SMITTEVERNPLAN for Rindal kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SMITTEVERNPLAN for Rindal kommune"

Transkript

1 SMITTEVERNPLAN for Rindal kommune Innholdsfortegnelse 1. Lovgrunnlag og formål Aktuelle lover Formål Noen definisjoner ROS-analyse Kommunen sitt ansvar og oppgaver Samarbeid med andre Arbeidslivet Mattilsynet Helseforetaka Nasjonalt folkehelseinstitutt Helsetilsynet og Fylkesmannen Media Smittevern under normale forhold Helseopplysning Barnevaksinasjonsprogrammet Forebygging og kontroll av tuberkulose Reisevaksine/-rettleiing Influensavaksine Mottak av flyktninger Seksuelt overførte sykdommer (SOS) Hepatitt B Infeksjoner med meticillinresistente Staphylococcus aureus (MRSA) Forebygging og kontroll med legionellasmitte... 8 Oppklaring av utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer og zoonoser Meldesystem for smittsomme sykdommer (MSIS) Miljørettet helsevern (MHV)...10 Smittevernplan for Rindal kommune Side 1

2 5.13. Diagnostikk og behandling Smittevern i kommunal helse- og omsorgstjeneste Smittevern i beredskapssituasjon Meningokokksykdom Influensapandemi Vedlegg Aktuelt regelverk Aktuelle nettsteder og elektroniske vedlegg Varslingsliste Fastlegen/ legevaktslegen sitt ansvar og oppgaver Undersøkelse av den syke Gi den som er smittet informasjon om ( 2.1) Vurdere om det av hensyn til smittevernet er behov for å gi opplysninger til flere ( 2.2) Foreta smitteoppsporing ( 3.6) MSIS-melding Infoskriv til elever og foresatte om melding om smittsom hjernehinnebetennelse Kommunal beredskapsplan for influensapandemi Innhold i kommunal pandemi plan Samordning med anna planverk Lovgrunnlag og formål Lov om vern mot smittsomme sykdommer pålegger kommunen å ha en plan for arbeid med smittevern i en normalsituasjon og i en beredskapssituasjon. En plan for smittevern skal inngå som en del av kommunens Plan for helsemessig og sosial beredskap og kommunen sin Kriseplan. Dette gjelder særlig ved en influensapandemi eller en annen truende eksponering av alvorlig smittsomme sykdommer for hele eller deler av befolkningen Aktuelle lover Lov om vern mot smittsomme sykdommer - Lov om helsetjenesten i kommunene - wift/wiftldles?doc=/usr/www/lovdata/all/nl html&emne=lov+om+helsetjenesten+i+kommun*&& Lov om helsemessig og sosial beredskap - wift/wiftldles?doc=/usr/www/lovdata/all/nl html&emne=lov+om+helsemessig*&& Forskrifter og kunnskapskilder for arbeid med smittevern er tatt med i 7.1 og Formål Planen for smittevern har til formål å verne befolkningen mot smittsomme sykdommer ved forebygging og motvirke overføring i befolkningen, samt motvirke at slike sykdommer blir ført inn eller ut av kommunen. Smittevernplan for Rindal kommune Side 2

3 Planen skal omfatte et system for overvåking av infeksjoner og sikre at helsetjenesten i kommunen og andre myndigheter og tjenester setter i verk nødvendige tiltak og samordne virksomhet i arbeidet med smittsomme sykdommer både til daglig i normalsituasjonen og ved akutte alvorlige eller truende tilfeller. I alvorlige situasjoner bygger planen for smittevern på følgende prinsipp: Ansvar: Den som har ansvar i normalsituasjon har også ansvar ved ekstraordinære hendelser. Likhet: Den organisasjonen eller organiseringa man bruker under kriser, skal være mest mulig lik den en har i daglig drift. Nærhet: Krisen skal håndteres på lavest mulig nivå. Planen skal ivareta rettssikkerheten til den enkelte som blir omfattet av tiltak etter loven om smittevern Noen definisjoner Smittsom sykdom: en sykdom eller person som er smitteførende som skyldes en mikroorganisme (smittestoff) eller del av en slik mikroorganisme eller av en parasitt som kan bli overført blant mennesker. Som smittsom sykdom regnes også sykdom som kommer av gift (toksin) fra mikroorganisme. En smittet person: en person som har en smittsom sykdom. For kroniske infeksjonssykdommer gjelder at en person er regnet som en smittet person bare når vedkommende er smitteførende eller har tegn på aktiv sykdom. Som en smittet person regnes også en person som det etter en faglig vurdering er grunn til å tro er en smittet person Allmennfarlig smittsom sykdom: en sykdom som er særlig smittsom, eller som kan opptre hyppig eller har høy risiko for mange døde eller skadde, og som a. kan føre til langvarig behandling, eventuelt innleggelse i sykehus, langvarig sykefravær eller rekonvalesens, eller b. får så stor utbredelse at sykdommen blir en vesentlig belastning for folkehelsa, eller c. utgjør en særlig belastning fordi det ikke finnes effektive forebyggende tiltak eller effektiv behandling for den Departementet fastsetter i forskrift hvilke smittsomme sykdommer som skal regnes som allmennfarlige smittsomme sykdommer. Alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom: et utbrudd eller fare for utbrudd som krever særlig omfattende tiltak. Sosial- og helsedirektoratet kan i tvilstilfelle avgjøre når det foreligger et alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom. Kommuneoverlege og smittevernlege kan være forskjellige leger. I Rindal er dette samme lege. Pr er Mari Wold kommuneoverlege og Halina Irlina er fast stedfortreder. Fylkesmannen fylkeslegen. Fylkeslegen er en del av fylkesmannen og brukes synonymt i denne plana. 2. ROS-analyse Kommunen har et helsetun med omsorgsboliger, rehabilitering-, alderspsykiatri-, demensavdeling og sykehjem. Rindal kommune har et hovedvannverk, i tillegg til flere små vannverk. Det finnes også flere mindre private vannverk i kommunen. Kommunen er en landbrukskommune med produksjon av næringsmiddel og stort dyrehold. Forebygging og beredskap i forhold til smittefare på dette feltet blir ivaretatt av Mattilsynet med kontroll av: Produsenter av næringsmiddel Smittevernplan for Rindal kommune Side 3

4 Omsetning av næringsmiddel i butikker og restauranter Institusjonskjøkken Gardsbruk Smittevern i Rindal vil i hovedsak handle om forebygging og beredskap i forhold til vannbåren infeksjon, matbåren infeksjon og dråpesmitteinfeksjon og med risiko og sårbarhet som vist i tabell 1. Tabell 1 ROS-analyse for Rindal kommune Meget sannsynlig Noro-virus Øyekatarr Loppeinfestasjon Rotavirusenteritt RS-virus Chlamydia Streptokokk-infeksjoner Influensa Sannsynlig Brennkopper Lus Salmonellose Dyrebitt Stikkskader Kikhoste Meningokokk-sykdom Pneumokokkinfeksjon Mindre sannsynlig Skabb Ringorm Marksykdommer Campylobakteriose Pseudomonas-infeksjon Cytomegalovirus Lyme borreliose Hepatitt B-C Hepatitt A Gonoré Lite sannsynlig Trikomonas Shigelliose Yersiniose Syfilis Toxoplasmose Stafylokokk-infeksjon (MRSA) HIV-infeksjon Tuberkulose Haemophilus-influenzae (hib) E. coli enteritt Botulisme Listeriose Tetanus Legionellose Pandemisk influensa Ufarlig En viss fare Farlig/kritisk Katastrofalt 3. Kommunen sitt ansvar og oppgaver Smittevernlova gir kommuneledelsen både ansvar og myndighet i smittevernarbeidet. Kommunen plikter bl.a. å sørge for at alle som bor eller oppholder seg i kommunen er sikret hjelp ved smittsom sykdom, skaffe seg oversikt over arten og omfang av smittsomme sykdommer i kommunen, drive opplysning m.m. (Smittevernlova 7.1). Oppgavene er delvis delegert til kommuneoverlege/smittevernlege regulert etter Lov om helsetjenesten i kommunene. Kommuneoverlegen har i tillegg plikt til bl.a. å ha løpende oversikt over de infeksjonsepidemiologiske forholdene i kommunen, og understøtte kommunen, helsepersonell og andre i arbeidet med vern mot smittsomme sykdommer. Leger og sykepleiere, jordmødre og helsesøstre har også klart definert plikter, særlig gjelder dette varslingsplikt ved mistanke om bestemte sykdommer, for leger også plikt til oppsporing av smittekilde og til å iverksette undersøkelser ved mistanke om allmennfarlig smittsom sykdom. Hver enkelt som bor eller oppholder seg i landet har også i gitte situasjoner plikter etter Smittevernlova kap 5. Som eier av vannverk har kommunen et omfattende ansvar for levering av hygienisk tilfredsstillende drikkevann, i tilstrekkelige mengder, til befolkningen. Uavhengig av dette har Smittevernplan for Rindal kommune Side 4

5 kommunen også et tilsynsansvar for drikkevann etter Kommunehelsetjenestelova. Etter gjeldende forskrift skal Mattilsynet godkjenne system for vannforsyning etter at kommunen har uttalt seg om forhold som gjelder miljøretta helsevern og arealdisponering. Det er Mattilsynet som godkjenner, men kommunen har tilsyn med nedslagsfelt. Kommunen driver selv mange virksomheter der god hygiene og godt smittevernarbeid er nødvendig. Kommunen driver svømmebasseng og idrettsanlegg, kloakkrenseanlegg, barnehager og skoler, alders- og sykehjem, leier ut omsorgsboliger m.m. Kommunen er også en stor arbeidsgiver og har ansvar for at tilsette ikke blir påført smittsom sykdom i arbeidet. Kommunen har tilbud om og gjennomføre Barnevaksinasjonsprogrammet, vaksine og rådgiving ved reiser, samt helseundersøkelse av nye flyktninger og ved familieforening. 4. Samarbeid med andre 4.1. Arbeidslivet Lov om arbeidsmiljø og tilhørende forskrifter har flere krav som skal verne arbeidstakere mot smittsomme sykdommer. Arbeidsgiver har hovedansvaret i samarbeid med vernetjenesten. Bedriftshelsetjenesten blir nyttet av mange i dette arbeidet. Kommunen skal ha oversikt over tilbudet om bedriftshelsetjeneste Mattilsynet Det er utarbeid forpliktende lokale retningslinjer for et samarbeid mellom Mattilsynet sitt distriktskontor og kommunen på det medisinsk faglige området. Samarbeidet gjelder to ulike situasjoner: a. Mistenkt eller påvist smittsom sykdom fra dyr til menneske. b. Mistenkt eller påvist sykdom overført til menneske gjennom næringsmiddel (inklusiv drikkevann). Det er gjensidig varslingsplikt mellom kommunen og Mattilsynet. Ved utbrudd av smittsom sykdom skal kommuneoverlegen kalle inn Mattilsynet og andre aktuelle parter og danne en samarbeidsgruppe, fordele og koordinere arbeidsoppgaver i tråd med avtalen. Se også avsnitt om Oppklaring av næringsmiddelbårne sykdommer Helseforetaka har utarbeid en eget smittevernplan som også omfatte samarbeid med kommunehelsetjenesten: Handlingsplan for smittevern i Helse Midt Norge: Midt/Dokumenter/Beredskap/Smittevernplan%20for%20Helse%20Midt-Norge% pdf Spesialisthelsetjenesten har plikt til å gi faglig veiledning ved lokale utbrudd, spesielt i institusjoner, og samarbeide ved tvangstiltak etter smittevernlova 4-2 og Nasjonalt folkehelseinstitutt Har hovedansvaret for koordinering av det nasjonale smittevernarbeidet, spesielt i samband med større epidemier. Helsesøster, fastlege og legevaktslege som trenger råd i en akutt situasjon, og ikke får tak i kommunen sin smittevernlege kan kontakte smittevernvakta ved Nasjonalt folkehelseinstitutt, telefon Smittevernplan for Rindal kommune Side 5

6 Folkehelsa driver Meldesystemet for smittsomme infeksjonssykdommer (MSIS) som hver uke publisere forekomst av infeksjoner lokalt og nasjonalt (Se avsnitt 5.11). Sykdommer som skal meldes er hjemlet i egen forskrift. MSIS er kommunen sitt viktigste system for rutinemessig overvåking av infeksjoner lokalt Helsetilsynet og Fylkesmannen Fylkesmannen har et hovedansvar for beredskapen i fylket som også skal omfatte smittevern. Helsetilsynet skal se til at kommunene har et program for smittevern. Det gjelder spesielt i sykehjem (Se avsnitt 5.9 og 5.14). Smittevern skal være en del av internkontrollen Media I forhold til større utbrudd eller mistanke om alvorlig smittsom sykdom, er samarbeidet med media særs viktig både for å hindre utilsikta spredning av sykdom og sette folk i stand til å verne seg selv. Et godt samarbeid kan og forebygge frykt som ikke er rettmessig. Det er god erfaring med at smittevernlegen informerer media og gjerne på en proaktiv måte. Annet helsepersonell bør i slike forhold ikke uttale seg, men vise til smittevernlegen. 5. Smittevern under normale forhold Når smittevern er godt gjennomført, vellykket og det ikke skjer noe alvorlig, er det lett å glemme hvor viktig arbeidet er også under normale forhold. En ser det når det gjelder alminnelig personlig hygiene og når innstrammingstiltak blir foreslått. Smittevernarbeidet må gå kontinuerlig og trenger oppslutning fra hele befolkninga for å lykkes Helseopplysning Helseopplysning er en pliktig oppgave for kommunen. Opplysning om hygiene er lagt inn i tilbudet til gravide, i kontrollene av spe- og småbarn og i skolehelsetjenesten. Et samarbeid med lærere og barnehagene er også nødvendig for å fremme kunnskapen og påvirke folk sine holdninger. Undersøkelser viser at kommunen har en viktig rolle ved å gå foran gjennom godt vedlikehold og god hygiene i offentlige bygninger. Det vil også kunne smitte over på private og til hjemmene Barnevaksinasjonsprogrammet Dette blir fastlagt av statlige helsemyndigheter. Gjennomføringen er en av helsestasjonens viktigste oppgaver. Vaksinasjonsprogrammet blir også nyttet til å informere og veilede foreldre. Det er nær 100 % oppslutning på tross av at media iblant kommer med skremmende informasjon om bruk av vaksiner. Effektiviteten av vaksinasjonsprogrammet er sterkt avhengig av god oppslutning. Tabell 2 Det anbefalte barnevaksinasjonsprogrammet for barn født fra og med 2006: Alder Vaksinasjon mot 3 måneder Difteri-tetanus-kikhoste (DTP), Haemophilus influenzae type b (Hib), Poliomyelitt, Pneumokokksykdom 5 måneder DTP, Hib, poliomyelitt, pneumokokksykdom 12 måneder DTP, Hib, poliomyelitt, pneumokokksykdom 15 måneder Meslinger, kusma, røde hunder (MMR) 7 år DTP, poliomyelitt år MMR Ungdomsskolen DT, poliomyelitt, HPV-vaksine til jenter 0-18 år Hepatitt B, Tuberkulose BCG (til barn av foreldre fra land utenfor lavendemisk område) Smittevernplan for Rindal kommune Side 6

7 Meir informasjon om Barnevaksinasjonsprogrammet finn en ved Folkehelsa: Forebygging og kontroll av tuberkulose er regulert i eget forskrift og blir gjennomført av smittevernlegen i samarbeid med helsestasjon. Behovet for overvåking og behandling har de senere årene økt i takt med innvandring. Kommunen skal normalt få varsel fra politiet om personer som har fått opphold. Folkehelsa har utarbeidet en detaljert rettleder for forebygging og kontroll av tuberkulose: Reisevaksine/-rettleiing Dette er et frivillig tilbud for kommunene. Tilbudet blir gitt i et samarbeid mellom Legesenteret og Helsestasjonen. Behovet for vaksine og veiledning har økt kraftig med økende velstand og reiselyst. Folk dekker selv utgiftene til denne vaksineringen. Anbefalte vaksinasjoner i forhold til reisemål blir jevnlig oppdatert av Folkehelsa og i dataprogram som blir nyttet ved Legesenteret og Helsestasjon. Meir informasjon finn en her: 15,2386:1:0:0:::0: Influensavaksine Influensavaksine blir anbefalt spesielt til alle som har fylt 65 år, og til barn og voksne med: alvorlig luftveissykdom kronisk hjerte-/karsykdom kronisk nyresykdom nedsett infeksjonsforsvar diabetes De som lever tett innpå, eller arbeider med mennesker i risikogruppene, kan og vurdere å ta vaksinen for å unngå å smitte disse. Legesenteret tilbyr også pneumokokkvaksinen til risikogrupper. Man anbefaler å ta denne hvert 10. år. Legesenteret har også ansvart for vaksinering mot pandemisk influensa. Om lag 50 % av de i risikogruppene blir vaksinert. I Rindal arrangerer Legesenteret vaksinering hver høst etter først å ha annonsert tilbudet i media. Hjemmesykepleien og sykehjemmet registrerer de som ønsker vaksinering blant deres pasienter. Oppslutninga om denne vaksineringa har gått ned de siste årene. Mer informasjon om influensavaksine: Innvandrere, flyktninger, arbeidsinnvandring etc. Rindal har ikke eget asylmottak. Ved arbeidsinnvandring, familiegjenforening, etc skal Helsetjenesten få melding fra politiet jevnfør avsnittet om tuberkulosekontroll. Sosial- og helsedirektoratet har gitt ut en rettleder (IS-1022) som forteller hva som er kommunen sine plikter i forhold til helsetjenester til innvandrere: Smittevernplan for Rindal kommune Side 7

8 5.7. Seksuelt overførte sykdommer (SOS) Forebygging av SOS er lagt til skolehelsetjenesten og helsestasjon. I tillegg blir temaet tatt opp i svangerskapsomsorgen. Økt bruk av kondom, især blant ungdom er det viktigste virkemidlet. Diagnostikk, behandling og oppsporing av smittekilde skjer hos fastlegene. Klamydia er den vanligste seksuelt overførte sykdommen både i landet og i Rindal. Herpes infeksjon og condylomer (kjønnsvorter) har i perioder vært et problem. HIV-infeksjon har ikke vært problem i kommunen. Mer om forebygging av SOS er omtalt i en eget strategiplan fra Helse- og omsorgsdepartementet: Ansvar og omtanke. Strategiplan for forebygging av hiv og seksuelt overførbare sykdommer. I-1033B ansvar_og_omtanke.pdf 5.8. Hepatitt B Hepatitt B kan bli overført både seksuelt og på andre måter. Målrettet forebyggende arbeid gjelder primært stoffmisbrukere. Tiltaka er oppsøkende virksomhet, informasjon i miljøet, gratis sprøyter og annet utstyr og vaksinasjon. Innvandrere fra land med høy forekomst er også en risikogruppe. Vaksinasjon mot hepatitt B er ikke med i barnevaksinasjonsprogrammet, men det er laget en veiledning for hvem som bør bli vaksinert og som blir dekt av Folketrygden: 5,3429:1:0:0:::0:0&MainLeft_5631=5544:26817::1:5641:1:::0: Infeksjoner med meticillinresistente Staphylococcus aureus (MRSA) MRSA-infeksjoner er et økende problem ved helseinstitusjoner utenfor sykehus, særlig i sykehjem. Den tette kontakten med sykehus er trolig hovedårsak. Pasienter som er smittebærer eller har infeksjoner med MRSA, skal behandles for å eliminere smittebærertilstanden og infeksjonen. Ved uventa funn av MRSA hos en pasient i institusjon skal både pasienten og andre pasienter som har ligget på samme rom holdes isolert på enerom, helst med eget bad og toalett. Disse pasientene og helsepersonell som har hatt direkte kontakt med pasienten, må bli undersøkt med tanke på MRSA. I tillegg til sykehushygieniske standardtiltak skal alle som går inn på rommet til beboeren, bruke munnbind og i tillegg alltid smittefrakk og hansker når de kan komme til å ha direkte kontakt med beboeren eller utstyret. Myndighetene har gitt ut Rettleder for tiltak mot MRSA: Forebygging og kontroll med legionellasmitte Legionella er en bakterie som formerer seg i stillestående vann mellom 20 og 55 grader. Smitte skjer gjennom å puste inn ørsmå vanndråper fra anlegg som store luftkondisjoneringsanlegg eller kjøleanlegg. Det har vært noen alvorlige utbrudd av legionella i Norge de siste årene og myndighetene har iverksett flere tiltak. I Rindal har vi ikke registrert kjøletårn. Smittevernplan for Rindal kommune Side 8

9 Helsepersonell som mistenker eller påviser et tilfelle av legionellose skal straks varsle kommuneoverlegen i bostedskommunen til pasienten. Dersom kommuneoverlegen ikke kan bli varsla, skal Folkehelseinstituttet umiddelbart bli kontakta. Om en mistenker at smittekilden er et overnattingssted eller offentlig bad, bør det tas prøver fra dusj og varmt tappevatn, evt. fra boblebad og fra luftfuktere, eller kjøletårn om det finnes slike anlegg. Kartlegging, forebygging og overvåking av legionella blir grundig omtalt i en egen veileder fra Folkehelseinstituttet, oppdatert : 5,2867:1:0:0:::0:0&MainLeft_5565=5544:73661::1:5569:1:::0:0 Oppklaring av utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer og zoonoser Det er kommuneoverlegen som har ansvaret for å organisere og lede arbeidet med å oppklare utbrudd av smittsomme sykdommer i hver enkelt kommune. Oppklaring av utbrudd som kan skyldes smitte fra næringsmiddel eller dyr, krever et tett samarbeid mellom kommuneoverlegen og Mattilsynet sitt lokale distriktskontor. Figur 1 Oppklaring av utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer Regelverket forteller om hvem som skal bli varslet: Alle leger skal ved mistanke om utbrudd varsle kommuneoverlegen, som på sin side skal varsle Folkehelseinstituttet og Smittevernplan for Rindal kommune Side 9

10 fylkesmannen. Det er gjensidige varslingsplikt mellom kommuneoverlegen og Mattilsynets distriktskontor. Folkehelsa har utarbeid en detaljer veileder for oppklaring av næringsmiddelbåren smitte: Meldesystem for smittsomme sykdommer (MSIS) MSIS er et nasjonalt meldesystem for smittsomme sykdommer som blir administrert av Nasjonalt folkehelseinstitutt. Hvilke sykdommer som skal bli overvåket, blir avgjort av Helseog omsorgsdepartementet. Formålet med registeret er bl.a. å holde oversikt over forekomst av smittsomme sykdommer, oppdage og bidra til oppklaring av utbrudd av smittsomme sykdommer, gi råd til publikum og helsepersonell, evaluere effekt av smitteverntiltak og fremme forskning om smittsomme sykdommer. Alle leger som oppdager, eller får mistanke om smittsom sykdom, skal gi skriftlig melding på angitt skjema til Folkehelseinstituttet og kommuneoverlegen. Smittevernlegen mottar dermed fortløpende meldinger om forekomst av disse sykdommene i kommunen, og hvilke tiltak som er satt i verk. Lege, sykepleier, helsesøster eller jordmor som oppdager eller mistenker tilfeller av sykdommer på departementet si liste, skal også varsle kommuneoverlegen om dette, når det er nødvendig for å forebygge flere tilfeller. Mer om MSIS og overvåking av smittsomme sykdommer: 15,3787:1:0:0:::0: Miljørettet helsevern (MHV) Miljørettet helsevern er hjemlet i kommunehelselova. Deler av dette arbeidet overlapper med smittevernarbeidet. Det gjelder bl.a. tilsyn og rådgiving til skoler, barnehager, svømmehaller, omsorgstjenesten, kommunen sin eiendomsavdeling med mere. Det inkluderer også kommunens arbeid med internkontroll. Rindal kommune er med i et interkommunalt miljørettet helsevernsamarbeid med Surnadal, Sunndal, Halsa og Tingvoll kommune, og kommuneoverlegen møter til jevnlige felles samlinger Diagnostikk og behandling For å opprettholde den gunstige situasjonen i Norge med lav forekomst og lave dødstall av alvorlige infeksjonssykdommer, krever det årvåkenhet også når enkeltpersoner blir syke. Fastlegene i kommunen, tilsynsleger og legevaktsleger undersøker og behandler mange personer med alvorlig infeksjonssykdom. Smittevernlovens 3-5 pålegger legene å være svært oppmerksomme på allmennfarlig smittsom sykdom, og iverksette nødvendig undersøkelse. Legen skal se til at pasienten får nødvendig behandling for sykdommen. Legen skal også gjøre smitteoppsporing, og spørre pasienten hvem han/hun kan ha fått smitte fra, og evt. ha overført smitte til. Disse skal så bli kontaktet og undersøkt. Fastlegene kan få hjelp av smittevernlegen i dette arbeidet. Se vedlegg Smittevern i kommunal helse- og omsorgstjeneste Helse- og omsorgstjenesten i kommunen har stort omfang, og mange menneske får daglig hjelp av kommunalt helsepersonell. Ikke minst i den kommunale eldreomsorg er forebyggende smittevern viktig. Smittsomme sykdommer kan bre seg raskt der eldre og syke bor tett på hverandre, som i sykehjem og omsorgsboliger. Gode retningslinjer og gode kunnskaper hos ansatte er nødvendig for å hindre smitte. Når det gjelder sykehjemmet er kommunen pliktig til å ha et infeksjonskontrollprogram, Smittevernplan for Rindal kommune Side 10

11 Hvordan et slikt program skal være, er omtalt i Rettleder til forskrift om smittevern i helsetjenesten: Smittevernplan for Rindal kommune Side 11

12 6. Smittevern i beredskapssituasjon Spesielle situasjoner med stor fare for smittespredning kan oppstå brått og uventet og det er noen infeksjonssykdommer som i seg selv krever særlig beredskap. Beredskapssituasjon oppstår når det er fare for at smitteverntiltak i normalsituasjon ikke er tilstrekkelig. Smitten vert oppdaga og meldt: Allmennlege, legevakt, spesialisthelsetenesta, laboratorier, anna helsepersonell, politi og andre Melding til smittevernlegen Smitten blir vurdert til å være ufarleg/viss fare Smittevernlegen organisere nødvendige tiltak Smitten blir vurdert som farleg/kritisk/katastrofal: Smittevernlegen varsle kriseleiinga i kommunen Kriseleiing i kommunen Folkehelsa Fylkesmannen Mattilsynet Spesialisthelsetenesta Handling og aksjonsplan: Kartlegging, kurative tiltak, avgrensing, informasjon, evaluering Figur 2 Varslingsplan for smittevern Nærmere opplysninger om varsling, ansvar og organisering i krisesituasjoner er omtalt i kommunen sin kriseplan og plan for Sosial og helsemessig beredskap. En egen varslingsliste ved smittevern spesielt er vedlagt. ROS analysen (se avsnitt 2) gir en veiledning når beredskapssituasjoner bør bli vurdert. Noen av situasjonene er omtalt over (næringsmiddelbårne sykdommer, MRSA i institusjoner) 6.1. Meningokokksykdom Meningokokker kan gi alvorlig sykdom særlig hos barn og unge. Ved påvist eller mistenkt tilfelle av meningokokksykdom skal tiltak i nærmiljøet straks bli vurdert. Den syke og familien må straks bli informert om at dette vil bli gjort. Smittevernplan for Rindal kommune Side 12

13 Tiltak som straks bør bli vurdert, er godt omtalt i Smittevernhåndbok for Kommunehelsetjenesten (tilgjengelig hos smittevernlegen og kommuneoverlege) A. Varsle smittevernlegen eller kommuneoverlege. Om disse ikke kan treffast, ring smittevernvakta på Folkehelsa. B. Lete etter samtidige tilfelle i pasienten sitt nærmiljø. Alle med tekn til infeksjonssykdom i nærmiljøet må bli vurdert nøye med tanke på meningokokksykdom. Legevakt eller lege som behandlet pasienten bør starte dette arbeidet. C. Gi informasjon til pasientens nærmiljø om at et tilfelle er påvist, og hva symptom man skal være på vakt mot. Folkehelsa har utarbeida brosjyre om dette: Samt eget infoskriv til russen: Fastleger, legevakt og helsestasjon skal også varsles. Informasjon til lokale media bør bli vurdert tidlig. Se utkast til informasjonsskriv. D. Antibiotika til personer med nærkontakt under 15 år. Noe senere kan vaksinasjon bli vurdert om det er påvist meningokokker serogruppe C. Ved mer enn ett tilfelle vil også andre tiltak bli vurdert, slik som å redusere fysisk aktivitet, frarå forsamlinger m.m. Mal for informasjonsskriv til elever og foresatte om melding om smittsomme hjernehinnebetennelse finnes som vedlegg Influensapandemi Med mange års mellomrom kan det opptre større influensaepidemier, såkalte pandemier. Det vil være når virus har skifta karakter slik at færre enn vanlig har immunitet mot sykdommen. Slike pandemier vil medføre at helsetjenesten vil måtte omprioritere sine oppgaver og hele samfunnet vil for en periode på uker-måneder fungere annerledes. Det finnes en Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa (siste utgave 2006): beredskapsplan_pandemi.pdf Kommunene er pliktige til å ha en plan for en slik situasjon, og planen skal være vedtatt. En kommunal influensapandemiplan er utarbeidet og vedlagt smittevernplana se vedlegg Vedlegg 7.1. Aktuelt regelverk Lover Lov om vern mot smittsomme sykdommer. Lov om helsetjenesten i kommunene. Lov om helsemessig og sosial beredskap. Noen viktige forskrifter nr 0450: (HOD) Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten nr 0486: (HOD) Forskrift om miljørettet helsevern nr 0928: (HOD) Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Smittevernplan for Rindal kommune Side 13

14 nr 0592: (HOD) Forskrift for badeanlegg, bassengbad og badstu m.v nr 1372: (HOD) Forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften) nr 0100: (HOD) Forskrift om allmennfarlige smittsomme sykdommer nr 0567: (HOD) Forskrift om tuberkulosekontroll nr 0739: (HOD) Forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i System for vaksinasjonskontroll (SYSVAK-registerforskriften) nr 0740: (HOD) Forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i Meldingssystem for smittsomme sykdommer og i Tuberkuloseregisteret og om varsling om smittsomme sykdommer (MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften) nr 0700: (HOD) Forskrift om forhåndsundersøkelse av arbeidstakere innen helsevesenet - antibiotikaresistente bakterier nr 0581: (HOD) Forskrift om hygienekrav for frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet m.v nr 1406: (HOD) Forskrift om skadedyrbekommerpelse nr 0812: (HOD) Midlertidig forskrift om tiltak for å hindre overføring av Legionella via aerosol nr 1196: (MD) Forskrift om smittefarlig avfall fra helsetjeneste og dyrehelsetjeneste mv nr 0610: (HOD) Forskrift om smittevern i helsetjenesten Aktuelle nettsteder og elektroniske vedlegg Helse Nordmøre og Romsdal HF Mattilsynet Fylkesmannen i Møre og Romsdal Folkehelsenstituttet Sosial- og Helsedirektoratet Oppdaterte lover og forskrifter Diverse planer: Beredskapsplan Helse Midt-Norge no/templates/search aspx?quicksearchquery=beredskapsplan Plan for helsemessig og sosial beredskap Smittevernplan for Rindal kommune Side 14

15 7.3. Varslingsliste Rindal kommune Smittevernlege og kommuneoverlege Mari Wold, Rindal legekontor: E-post: Helse Midt-Norge Smittevernoverlege Mattilsynet Distriktskontoret for Nordmøre Dekker: Rindal, Tingvoll, Sunndal, Surnadal og Halsa Landbrukshuset, 6650 Surnadal Tlf Faks Distriktssjef Kristin Marie Sørheim Folkehelsenstituttet smittevernsvakta Telefon E-post: Fylkeslegen/fylkesmannen i Møre og Romsdal Tlf / Faks E-post: Legevakt Telefon: (interkommunal legevakt i Orkdal) 7.4. Fastlegen/ legevaktslegen sitt ansvar og oppgaver Smittevernlova gir leger spesielle oppgaver. Dette er gjort for å bidra til å verne befolkningen mot smittsomme sykdommer. Her blir disse oppgavene nevnt kortfattet. Ved tvil bør legevaktlege/fastlege snarest kontakte kommuneoverlege eller smittevernlege eller evt. Folkehelsa sin smittevernvakt: Undersøkelse av den syke. Legen skal være særlig oppmerksom når man mistenker at pasienten har en allmennfarlig smittsom sykdom. Legen skal derfor: Iverksette nødvendig undersøkelse og behandling. (Smittevernlova 3.5) Gjøre sitt til å hindre overføring til andre ( 3.5) Varsle bl.a. smittevernlegen ( 2.3 og Forskrift) Avhengig av sykdommen vurdere om flere kan være syke og se til at disse blir undersøkt Gi den som er smittet informasjon ( 2.1) om sykdommen, faren for å smitte andre og smittemåter, samt aktuelle lover. Hva den som er smittet kan gjøre for å motvirke at sykdommen overføres til andre Smittevernplan for Rindal kommune Side 15

16 Vurdere om det av hensyn til smittevernet er behov for å gi opplysninger til flere ( 2.2). Legen skal om mulig få pasientens samtykke. Helsepersonell som har ansvar for oppfølging av pasienten. Annen lege i sammenheng med smitteoppsporing Smittekontakter Mattilsynet skal bli varslet ved mistenkt næringsmiddelbåren sykdom Foreta smitteoppsporing ( 3.6). Den som er smittet plikter å gi opplysninger ( 5.1) Spørre den som er smittet og hvem smitten kom fra Når og hvordan overføring kan ha skjedd Hvem han eller hun kan ha overført smitte til. Legen skal så ta kontakt med de som kan være smittet eller kan ha vært smittekilde og undersøke disse. Om legen ikke ser seg i stand til dette skal han/ hun underrette kommuneoverlegen eller smittevernlegen MSIS-melding MSIS-melding fylles ut når labsvar foreligger om sykdommen er meldepliktig Infoskriv til elever og foresatte om melding om smittsom hjernehinnebetennelse (Dette er en mal for infoskriv. Fyll ut og endre skrivet så det passer til den aktuelle situasjonen. Skriv ut på papir med kommunevåpen. Stryk denne linja.) Til elever og foresatte ved. skole. Melding om et tilfelle av Smittsom hjernehinnebetennelse i Rindal. Det ble for få dager siden påvist meningokokksykdom (såkalt smittsom hjernehinnebetennelse) hos en elev ved skole. Den som har slik sykdom vil normalt ikke ha smittet andre, og i de fleste tilfelle blir ikke flere i nærmiljøet syke. En sjelden gang kan det oppstå flere tilfelle av sykdommen samtidig på samme sted. Det er derfor grunn til å være ekstra oppmerksom ved febersykdom den første tiden. Meningokokksykdom rammer oftest barn opp til 5 år og tenåringer, men kan opptre i alle aldersgrupper. Vær oppmerksom dersom et barn med feber er mer enn vanlig slapp og medtatt, kaster opp, eller ikke vil drikke. Utslett som små røde prikker, som ikke forsvinne når man trykker med et glass, skal føre til rask kontakt med lege. Når barn/ unge har feber med uklar årsak bør foresatte se til de minst hver 4. time også om natta. Dersom du synes at dette er mer enn vanlig feber eller du føler deg utrygg, skal du ta raskt kontakt med lege. Barn under 6 måneder kan være alvorlig syke uten feber. Legg merke til om de er slappe og mer medtatt enn vanlig og ikke vil drikke/amme. Ring barnets fastlege, tlf eller legevakta (døgnvakt) evt 113. Vi har til nå ikke funnet grunn til å stoppe noen aktiviteter. Vi anbefaler at barn møter i barnehage Smittevernplan for Rindal kommune Side 16

17 og på skolen som vanlig, og at alle vanlige fritidsaktiviteter fortsetter som før. Om du har flere spørsmål kan du kontakte fastlegen eller helsestasjonen Rindal, dato... Smittevernlege/kommuneoverlege Mari Wold 7.6. Kommunal beredskapsplan for influensapandemi Dette planvedlegget er ment som et supplement til Nasjonal beredskapsplan for pandemier, og erstatter ikke denne. Det er tatt utgangspunkt i faseinndelinga i Nasjonal plan (kapittel 4), og det som står om beredskapsplaner og tiltak i førstelinjetjenesten (kapittel 6.1.1). Dette er en delplan til kommunens smittevernplan og faller inn under Plan for sosial og helsemessig beredskap. I disse planene finner man hvordan man skal gå fram med forhold til: myndighet og ansvar for ledelsen varsling, innkalling og møtested for ekstra personell/arbeidsfordeling, endring av vaktplaner oppretting av enhet for massemottak/undersøkelse system for masseregistrering og melding (MSIS) retningslinjer for vaksinasjon og eventuelt profylaktisk behandling av friske, inkludert eget personale retningslinjer for behandling og innleggelse i sykehus informasjon til eget personale og innbyggerne i samarbeid med fylkeslegene, Sosialog helsedirektoratet og Nasjonalt folkehelseinstitutt. Kommunikasjon med spesialisthelsetjenesten (AMK-sentral i sykehus) psykososial omsorg overfor pasienter/pårørende bringing og identifisering av døde massemottak/frigjøring av plasser i sykehjem forsyning av legemiddel (antipyretika/antibiotika/profylaktika) og vaksiner Beredskapsplan for influensapandemi er laget for å kunne møte en situasjon som en influensapandemi kan skape. Det spesielle med en influensapandemi i forhold til andre beredskapssituasjoner er at alle deler av samfunnet vil kunne bli utsatt for farene. Ansvaret for planen ligg hos kommuneoverlegen med ansvar for smittevernet i kommunen Innhold i kommunal pandemi plan Fase 0 Interpandemisk periode Vaksinasjon mot influensa og pneumokokksykdom etter nasjonale retningslinjer. Fase 0, nivå 3 Ved smitte mellom mennesker verifisert som ny subtype influensavirus Smittevernlegen med ansvar for smittevern ber rådmannen innkalle til kommunalt beredskapsråd. Saksliste: Avklare sekretariat og pressekontaktfunksjon. Gjennomgang og oppdatering av beredskapsplanen. Smittevernplan for Rindal kommune Side 17

18 Fase 1 Utbrudd utenom Norge Vurdere møte i beredskapsrådet hvis Folkehelseinstituttet/fylkeslegen anbefaler dette. Planlegging for eventuelt utbrudd i Norge. Saksliste: - Informasjon om sykdommens profil ved kommuneoverlegen med ansvar for smittevern. Planlegge omdisponering av helsepersonell. Vurdere hva vedtak som må gjøres i kommunestyret. Få oversikt over og kontakte lokale frivillige organisasjoner, eventuelt offentlige (Sivilforsvaret) som kan hjelpe til med pleie og stell av syke. Diskutere legedekning og legevakt ved sykdom. Vurdere om det kan bli nødvendig med samarbeid med nabokommuner. Ta kontakt med lokalsykehus for å gjøre klart samarbeid om bruken av sykehus mht. innleggelse og utskriving. Diskutere lokal bruk av sykehjem og heimesykepleie. Vurdere omdisponering av senger i sykehjemmet ved utskriving eller fortetting. Utarbeide informasjonspolitikk i kommunen: Hvordan? (internett, lokalavis, radio) Hva? (lokal, fylke og nasjonal tilstand. Sykdommens ytringsformer, når søke lege, behandlingsalternativ). Gjøre klart organisering av registrering i kommunen. Fase 2 Utbrudd i Norge Holde møte i beredskapsrådet for at kommunen skal sikre forebygging, diagnostikk, behandling og pleie. Saksliste: Opprette lokal registrering for daglig oppdatering av lokal situasjon (antall syke, behov for tiltak). Enheten skal rapportere til lokal informasjonsansvarlig og til fylkesmannen/fylkeslegen Klargjøre omlegging av drift av sykehjem og oppretting av evt. alternative pleiesteder. Planlegge tiltak etter smittevernloven kap 4 og 5 ved allmennfarlig smittsom sykdom (møteforbud, stenging av virksomheter som barnehager, svømmehaller, avgrense kommunikasjon). Gjennomføring av massevaksinasjon etter nasjonal prioritet. Informasjonsansvarlig undersøker og registrerer hvordan informasjonen blir spredd og oppfattet. Justering av informasjonen etter behov. Fase 3 Første pandemibølge over Norge Sette i verk planlagte tiltak. Saksliste: Ta i bruk alternative pleiesteder med personell som er friske. - Innføre tiltak som nemnd i smittevernloven kap 4 og 5. Fase 4 Andre og påfølgende pandemibølger Tiltak som i fase to og tre med korreksjon for erfaringer fra fase 3. Fase 5 Postpandemisk periode Evaluere de tiltak som ble gjennomført og de rammene man hadde, gjennomføre eventuelle endringer i vilkåra og oppdatere planen. Smittevernplan for Rindal kommune Side 18

19 7.7. Samordning med anna planverk Beredskapsplanen for influensapandemi skal være samordnet med beredskapsdelen av smittevernplana (smittevernloven 7-2) og kan inngå som en del av, eller være et tillegg til denne. Den kan også være del av annet planverk i kommunen som gjelder beredskap. Planen må være forankra i Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa. Rindal, Mari Wold, kommuneoverlege/smittevernlege Smittevernplan for Rindal kommune Side 19

SMITTEVERNPLAN for Tingvoll kommune

SMITTEVERNPLAN for Tingvoll kommune SMITTEVERNPLAN for Tingvoll kommune Oppdatert 16.4.2008 i forbindelse med Fylkesmannens gjennomgang av beredskapen i Tingvoll kommune. Oppdatert plan er ikke behandlet i Kommunestyret. Opprinnelig plan

Detaljer

FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET

FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet (dato) med hjemmel i lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten

Detaljer

SMITTEVERNPLAN 2012-2016

SMITTEVERNPLAN 2012-2016 SMITTEVERNPLAN 2012-2016 Revidert 21.09.2012 Innhald 1 Lovgrunnlag og formål... 4 1.1 Aktuelle lover... 4 1.2 Formål... 4 1.3 Nokre definisjonar... 5 2 ROS-analyse... 5 3 Kommunen sitt ansvar og oppgåver...

Detaljer

Mal for kommunal smittevernplan

Mal for kommunal smittevernplan Mal for kommunal smittevernplan Forankring og gyldighet av planen Hensikt med planen, formelt grunnlag Kommunens oppgaver (plikter og ansvar) i smittevernet Andre formelle rammer rundt smittevernet Sammenheng

Detaljer

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Oversikt Hva er et utbrudd Utbruddshåndtering i helseinstitusjoner Utbruddsetterforskning:

Detaljer

Smittevern. Gruppe 3 Eirik, Olaf, Ida, Syed, Mette

Smittevern. Gruppe 3 Eirik, Olaf, Ida, Syed, Mette Smittevern Gruppe 3 Eirik, Olaf, Ida, Syed, Mette Mistanke om smittsom hjernehinnebetennelse på russ. Innlagt på sykehus fra legevakt «innleggende lege kontakter vakthavende på akuttmottaket grunnet spørsmål

Detaljer

Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune

Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune Utarbeidet av smitteverngruppen i Arendal kommune Revidert av kommuneoverlegen 30. august 2011 Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune Innhold Mål... 2 Hovedmål... 2 Delmål... 2 Lover og forskrifter...

Detaljer

Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser

Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser Anne Dorte Halberg Mattilsynet, distriktskontoret for Aust-Agder Mattilsynet - organisering

Detaljer

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/11933-2 Dato: 20.01.2015

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/11933-2 Dato: 20.01.2015 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/11933-2 Dato: 20.01.2015 HØRING - INTERIMVERSJON NASJONAL BEREDSKAPSPLAN MOT EBOLA INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITÈ FOR HELSE,

Detaljer

Rapport om melding av pandemisk influensa A(H1N1), 15. juli 2010

Rapport om melding av pandemisk influensa A(H1N1), 15. juli 2010 Rapport om melding av pandemisk influensa A(H1N1), 15. juli 2010 Rapport Tid Torsdag 15.7.2010 Innhold Drøfting av innføring av meldingsplikt til MSIS i gruppe A for pandemisk influensa A(H1N1) Sendt til

Detaljer

Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram

Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Helse- og omsorgsdepartementet Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Høringsfrist: 17. april 2015 Innhold 1. Innledning...

Detaljer

Har vi et barnevaksinasjonsprogram som virker? Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Folkehelseinstituttet

Har vi et barnevaksinasjonsprogram som virker? Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Folkehelseinstituttet Har vi et barnevaksinasjonsprogram som virker? Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Folkehelseinstituttet Vaksiner redder liv Lørdagsseminar UiO 26. april 2014 Hva er

Detaljer

EN SNAP-OUT BLANKETT FRA WITTUSEN & JENSEN - POSTBOKS 115 KALBAKKEN, 0902 OSLO - TELEFON 22 90 20 00. Fekal-oral. Antatt smittested Norge.

EN SNAP-OUT BLANKETT FRA WITTUSEN & JENSEN - POSTBOKS 115 KALBAKKEN, 0902 OSLO - TELEFON 22 90 20 00. Fekal-oral. Antatt smittested Norge. Mann Kvinne Botid i : Ikke relevant : Klinisk sepsis? Frisk Fortsatt syk Sendes MSIS, Mann Kvinne Botid i : Ikke relevant : Klinisk sepsis? Frisk Fortsatt syk Sendes kommunelegen der pasienten bor Fastsatt

Detaljer

MØTEINNKALLING Omsorgs- og oppvekstutvalget

MØTEINNKALLING Omsorgs- og oppvekstutvalget Møte nr. 3/2015 MØTEINNKALLING Omsorgs- og oppvekstutvalget Omsorgs- og oppvekstutvalget holder møte den 18.08.2015 klokka 12:00 på Rådhuset. Innkalte til møtet: Funksjon Leder Nestleder Medlem Medlem

Detaljer

Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 25. juni 2009

Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 25. juni 2009 Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 25. juni 2009 Rapport Tid Torsdag 25.6.2009 kl. 07.00 Innhold Oppdatering av vår rapport av 28.4.2009 med drøfting av om ny influensa

Detaljer

Kommunal samfunnsmedisin

Kommunal samfunnsmedisin Kommunal samfunnsmedisin Administrasjon/ledelse Administrasjon av allmennlegetjenesten Turnuskandidater i kommunehelsetjenesten Kvalitetssikring Forvaltning Informasjonshåndtering saksbehandling SMIL -

Detaljer

Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016

Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016 Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016 Hvorfor fokus på vaksinasjonsprogrammet? All vaksinasjon tar sikte på

Detaljer

Smittevernplan for Oppdal kommune

Smittevernplan for Oppdal kommune 2014 Smittevernplan for Oppdal kommune Smittevernplan for Oppdal kommune, sist revidert april 2015 Side 1 1. LOVHJEMLER...4 1.1 MÅLSETTING...4 2. HENSIKT MED PLANEN...4 2.1 SMITTEVERNPLANEN OG INTERNKONTROLLSYSTEMET...4

Detaljer

MSIS 40 år. Hans Blystad. Smitteverndagene FHI 2015

MSIS 40 år. Hans Blystad. Smitteverndagene FHI 2015 MSIS 40 år Hans Blystad Smitteverndagene FHI 2015 Før MSIS Aftenposten 3. desember 1969 Aftenposten 1. februar 1974 Arve Lystad f. 1932 Avdelingsoverlege 1970-2000 MSIS 1975 Nominativ melding sendes helserådsordføreren

Detaljer

OPPDAL KOMMUNE. Møteinnkalling. Driftsutvalg. Rådhuset, Kommunestyresalen 10:00 06.05.2015. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale

OPPDAL KOMMUNE. Møteinnkalling. Driftsutvalg. Rådhuset, Kommunestyresalen 10:00 06.05.2015. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale OPPDAL KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Driftsutvalg Møtested: Rådhuset, Kommunestyresalen Ved forfall Dato: 06.05.2015 Eventuelt forfall meldes til tlf 72 40 10 00 Tidspunkt: 10:00 Varamedlemmer: Varamedlemmer

Detaljer

Nyankomne asylsøkere og flyktninger

Nyankomne asylsøkere og flyktninger Nyankomne asylsøkere og flyktninger Med fokus på helse og helseundersøkelser i ankomstfasen v/ragnhild Magelssen Sosialantropolog og sykepleier Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse Disposisjon

Detaljer

PLAN FOR PANDEMISK INFLUENSA

PLAN FOR PANDEMISK INFLUENSA PLAN FOR PANDEMISK INFLUENSA Svelvik 2016 1 2 Innhold Definisjoner... 2 1. Målsetting - kontinuitetsplanlegging... 2 Lovkrav og regelverk... 3 2. Identifisering av kritiske funksjoner og brukere... 3 3.

Detaljer

Retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets distriktskontor og kommunen på det medisinskfaglige området

Retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets distriktskontor og kommunen på det medisinskfaglige området Retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets distriktskontor og kommunen på det medisinskfaglige området Retningslinjene tar utgangspunkt i ansvarsfordelingen som følger av smittevernloven med forskrifter,

Detaljer

Anbefalt helseundersøkelse av flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente. Avdelingsdirektør Bente Moe, avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Anbefalt helseundersøkelse av flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente. Avdelingsdirektør Bente Moe, avdeling minoritetshelse og rehabilitering Anbefalt helseundersøkelse av flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente Avdelingsdirektør Bente Moe, avdeling minoritetshelse og rehabilitering Rett til helse- og omsorgstjenester Asylsøkere, flyktninger

Detaljer

Hensikten med et vaksinasjonsprogram

Hensikten med et vaksinasjonsprogram Hensikten med et vaksinasjonsprogram Individuell vaksinasjon versus samfunnsrettet vaksinasjonsprogram Hanne Nøkleby Nasjonalt folkehelseinstitutt Hva skiller vaksinasjonsprogram fra annen vaksinering?

Detaljer

Med lov skal sykehuset bygges og ikke med ulov smittes

Med lov skal sykehuset bygges og ikke med ulov smittes Med lov skal sykehuset bygges og ikke med ulov smittes om sykehusinfeksjoner og lovverk Konferanse helsebygg og smittevern 4. juni 2008 Bjørn G. Iversen, overlege Folkehelseinstituttet Med lov skal landet

Detaljer

SMITTEVERNPLAN HOBØL KOMMUNE

SMITTEVERNPLAN HOBØL KOMMUNE SMITTEVERNPLAN HOBØL KOMMUNE 1 INNLEDNING... 5 2 FORANKRING AV PLANEN... 6 2.1 FORMELT GRUNNLAG... 6 2.2 KOMMUNENS OPPGAVER... 6 2.3 SMITTEVERNANSVARLIGE LEGERS OPPGAVER... 6 2.4 SAMMENHENG MED ANNET PLANVERK...

Detaljer

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Venelina Kostova M.D. Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Yrkesvaksiner -formål Beskytte arbeidstakernes helse og sikkerhet Forebygge at arbeidstakerne

Detaljer

Forskrift xx.xx 2008 nr. xx om tuberkulosekontroll konsolidert med utkast til endringer

Forskrift xx.xx 2008 nr. xx om tuberkulosekontroll konsolidert med utkast til endringer Forskrift xx.xx 2008 nr. xx om tuberkulosekontroll konsolidert med utkast til endringer Fastsatt ved kgl.res. med hjemmel i lov av 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer 2-3, 3-1, 3-2,

Detaljer

Til ansatte i Overhalla kommune

Til ansatte i Overhalla kommune Til ansatte i Overhalla kommune I den senere tid har det vært høyt fokus på Influensaviruset H1N1 (også kalt svineinfluensa) i media. Folkehelsa forventer at det vil komme et utbrudd over hele landet,

Detaljer

1-1 Formål Forskriften har som formål å forebygge og begrense forekomsten av infeksjoner i helsetjenesten.

1-1 Formål Forskriften har som formål å forebygge og begrense forekomsten av infeksjoner i helsetjenesten. Forskrift om smittevern i helsetjenesten Fastsatt ved kgl.res. 17. juni 2005 med hjemmel i lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer 4-7 og 7-11, lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten

Detaljer

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse»

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse» Meningokokksykdom «Smittsom hjernehinnebetennelse» Denne brosjyren er skrevet for å opplyse om meningokokksykdom og gi enkle praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge. Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt

Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge. Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Dagsseminar om vaksinasjon av barn, Bristol 2013 Hva er forskjellen

Detaljer

Pandemiplanen revisjon 2006

Pandemiplanen revisjon 2006 Pandemiplanen revisjon 2006 Bjørn-Inge Larsen, direktør 16. februar 2006 Fugleinfluensa en felles utfordring Pandemiplanen - revisjon 2006 2 Tre typer influensa Sesonginfluensa den vanlige influensaen

Detaljer

Plan for massevaksinasjon mot pandemisk influensa i Hadsel kommune 2009

Plan for massevaksinasjon mot pandemisk influensa i Hadsel kommune 2009 Plan for massevaksinasjon mot pandemisk influensa i Hadsel kommune 2009 1. Innledning Influensapandemier forekommer med noen tiårs mellomrom. Dette er epidemier som forårsakes av et influensa A-virus med

Detaljer

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Hvorfor er gjeldende retningslinjer forskjellig? IKP kap 8.1 Hva er MRSA? Gule stafylokokker

Detaljer

MØTEINNKALLING Utvalg for helse og omsorg

MØTEINNKALLING Utvalg for helse og omsorg Klæbu kommune MØTEINNKALLING Utvalg for helse og omsorg Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 11.06.2015 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post)

Detaljer

Akutte hendelser innen smittevernet. Oppdage, varsle og oppklare. Systemer for å: Georg Kapperud

Akutte hendelser innen smittevernet. Oppdage, varsle og oppklare. Systemer for å: Georg Kapperud Akutte hendelser innen smittevernet Systemer for å: Oppdage, varsle og oppklare Georg Kapperud Hva er en akutt hendelse? Sykdomsutbrudd eller et enkelttilfeller av alvorlig, smittsom sykdom Utbrudd Flere

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk Fakta om hiv og aids Thai/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte

Detaljer

Informasjon strategi Pandemi for Flekkefjord kommune

Informasjon strategi Pandemi for Flekkefjord kommune Informasjon strategi Pandemi for Flekkefjord kommune Generelt I en pandemisituasjon er behovet for informasjon til befolkningen og egne ansatte meget stort. Plan for informasjonsberedskap (P2) i Flekkefjord

Detaljer

PANDEMIPLAN FOR HOLE KOMMUNE

PANDEMIPLAN FOR HOLE KOMMUNE PANDEMIPLAN FOR HOLE KOMMUNE Side 1 av 14 Filnavn: Kommunens Pandemiplan Initialer Dato Skrevet av BIG 18.06.2016 Kontrollert av Godkjent av Revideres eller reutstedes innen Rev.... 2011 Hole kommune,

Detaljer

Oppfølging av meslingetilfeller

Oppfølging av meslingetilfeller Oppfølging av meslingetilfeller Siri Helene Hauge Overlege, spesialist i samfunnsmedisin Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Vaksinedagene 2015 Innhold Status på meslingetilfeller

Detaljer

HØRINGSNOTAT. Innføring av rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag om endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram

HØRINGSNOTAT. Innføring av rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag om endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Helse- og omsorgsdepartementet HØRINGSNOTAT Innføring av rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Forslag om endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Høringsfrist: 20.06.2014 1 Innhold

Detaljer

Plan for helsemessig og sosial beredskap

Plan for helsemessig og sosial beredskap Plan for helsemessig og sosial beredskap Namdalseid kommune Behandlet Namdalseid kommunestyre den 21.06.06 Side 1 av 7 Plan revidert: 01.06.06 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 3 1.1 Hensikt 3 1.2 Lover

Detaljer

Innhold KOMMUNALT PLANVERK PROSEDYRE VED LEGIONELLAUTBRUDD

Innhold KOMMUNALT PLANVERK PROSEDYRE VED LEGIONELLAUTBRUDD Innhold KOMMUNALT PLANVERK KOMMUNALT PLANVERK PROSEDYRE VED LEGIONELLAUTBRUDD Bjørn Størsrud Kommuneoverlege Forberedt på det uventede Kommunens ansvar ved kriser Plan for helsemessig og sosial beredskap

Detaljer

Samfunnsmedisinsk beredskap

Samfunnsmedisinsk beredskap Samfunnsmedisinsk beredskap v/svein Hindal Norsk samfunnsmedisinsk forening Årsmøtekurs 24. aug. 2010 Disposisjon Begreper Flere nivåer Hvilke kriser og hendelser? Forebyggende og forberedende tiltak Kommunenes

Detaljer

Asylsøkere, smitte og risikovurdering

Asylsøkere, smitte og risikovurdering Asylsøkere, smitte og risikovurdering Smitteverndag på Agder, 27.9.2016 Preben Aavitsland Preben Aavitsland 1 Utbredelse blant asylsøkere Avhenger av utbredelse i hjemlandet, smitte under flukten og eventuelt

Detaljer

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Disposisjon Infeksjonskontrollprogram (IKP) o Bakgrunn

Detaljer

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse Meningokokksykdom Smittsom hjernehinnebetennelse Denne brosjyren er skrevet for å informere om meningokokksykdom, og gi enkle, praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

Varsling om matbårne utbrudd, Internett database

Varsling om matbårne utbrudd, Internett database Varsling om matbårne utbrudd, Internett database Hanne Eriksen, seniorrådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI) MSIS og tuberkuloseregister forskriften Kapittel 3. Varsling om smittsomme sykdommer 3-1.

Detaljer

Smittevernplan. Enhet for legetjenester og smittevernarbeid

Smittevernplan. Enhet for legetjenester og smittevernarbeid Enhet for legetjenester og smittevernarbeid Smittevernplan Utarbeidet av: Trondheim kommune, Enhet for legetjenester og smittevernarbeid Godkjent: 07.03.2000 Sist redigert: 21.06.2013 Innhold 1 Mål...

Detaljer

Beredskapsplanen må sees i sammenheng med rutiner i eksisterende HMS system.

Beredskapsplanen må sees i sammenheng med rutiner i eksisterende HMS system. Beredskapsplan for utbrudd av svineinfluensa i Dronningåsen barnehage. Bakgrunn Det er stort fokus på forventet utbrudd av Svineinfluensa (H1N1-viruset) høsten 2009 og det forventes at alle virksomheter

Detaljer

Statusrapport om influensa, 13. januar 2011

Statusrapport om influensa, 13. januar 2011 Statusrapport om influensa, 13. januar 2011 Rapport Tid Torsdag 13.1.2011 kl. 11.00 Innhold Statusrapport om influensasituasjonen. Sendt til Helsedirektoratet med kopi til Helse- og omsorgsdepartementet,

Detaljer

Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 18. august 2009

Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 18. august 2009 Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 18. august 2009 Rapport Tid Onsdag 18.6.2009 kl. 11.00 Innhold Oppdatering av våre rapporter av 28.4.2009 og 25.6.2009 med drøfting av

Detaljer

Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune. Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune

Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune. Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune Disposisjon - Bakgrunn - Smitteoppsporing - Sanering - Utfordringer - Videre plan Bakgrunn - LA-MRSA hos smågrisprodusent

Detaljer

HØRINGSNOTAT. Opphentingsprogram for HPV-vaksinen. Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram og SYSVAK-registerforskriften

HØRINGSNOTAT. Opphentingsprogram for HPV-vaksinen. Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram og SYSVAK-registerforskriften Helse- og omsorgsdepartementet HØRINGSNOTAT Opphentingsprogram for HPV-vaksinen Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram og SYSVAK-registerforskriften 1 Høringsfrist: 6. mai 2016

Detaljer

Råd til forskjellige kategorier personell om beskyttelse ved kontakt med vill- og tamfugl i ulike risikosituasjoner

Råd til forskjellige kategorier personell om beskyttelse ved kontakt med vill- og tamfugl i ulike risikosituasjoner Råd til forskjellige kategorier personell om beskyttelse ved kontakt med vill- og tamfugl i ulike risikosituasjoner Generelt Etter spredning av fugleinfluensaviruset H5N1 til flere europeiske land er sannsynligheten

Detaljer

Pandemi 2013-16. 13. august 2013

Pandemi 2013-16. 13. august 2013 Pandemi 2013-16 13. august 2013 Pandemi 2013-17 1. Rullering... 2 2. Bakgrunn for planen og lovverket... 2 3. Epidemiologi... 2 4. Ansvar, rapportering og ledelsesforankring... 2 5. Informasjon og kommunikasjonstiltak...

Detaljer

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset I Vestfold helseforetak (SiV HF). Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23.

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset I Vestfold helseforetak (SiV HF). Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23. Logo XX kommune Delavtale mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) om omforente beredskapsplaner og planer om den akuttmedisinske kjede, jf. Overordnet samarbeidsavtale pkt 4.2.d)

Detaljer

Forskrift om smittevern i helsehelsetjenesten. Petter Elstrøm Rådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for infeksjonsovervåking

Forskrift om smittevern i helsehelsetjenesten. Petter Elstrøm Rådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for infeksjonsovervåking Forskrift om smittevern i helsehelsetjenesten Petter Elstrøm Rådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for infeksjonsovervåking Forskrift om smittevern i helseinstitusjoner - sykehusinfeksjoner 5.

Detaljer

Den midlertidige forskriften gjelder som et tillegg til de regler som allerede gjelder for denne type anlegg.

Den midlertidige forskriften gjelder som et tillegg til de regler som allerede gjelder for denne type anlegg. Tekniske bedrifters Landforening Ventilasjons- og rørentreprenørenes landsforening Kulde- og varmepumpeentreprenørnes landsforening Kjemikalieleverandørenes forening Næringslivets hovedorganisasjon Handels-

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN MILJØRETTET HELSEVERN. for Svelvik kommune JULI 2016

BEREDSKAPSPLAN MILJØRETTET HELSEVERN. for Svelvik kommune JULI 2016 BEREDSKAPSPLAN MILJØRETTET HELSEVERN for Svelvik kommune JULI 2016 1 2 Innhold 1. Målsetting... 3 2. Styrende dokumenter... 3 3. Ansvar og organisering av miljørettet helsevern... 3 4. Skadeforebyggende

Detaljer

Høringsnotat - forslag til endringer i blåreseptforskriften

Høringsnotat - forslag til endringer i blåreseptforskriften Høringsnotat - forslag til endringer i blåreseptforskriften Helse- og omsorgsdepartementet sender med dette forslag til endringer i Forskrift om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler mv.

Detaljer

Kan jeg gå i barnehagen i dag?

Kan jeg gå i barnehagen i dag? Kan jeg gå i barnehagen i dag? Råd om sykdommer hos barn Kan jeg gå i barnehagen i dag? Brosjyren er først og fremst ment å være en veileder for foreldre som har barn i barnehage, men kan også være et

Detaljer

Norsk og internasjonalt smittevern

Norsk og internasjonalt smittevern Norsk og internasjonalt smittevern Preben Aavitsland Kurs i samfunnsmedisin, Fevik, 4.9.2012 Twitter: @Epidemino E-post: preben@epidemi.no Forutsetningene for smittevern Kloakksystem Avfallshåndtering

Detaljer

2. PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP

2. PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP 2. PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP INNHOLD 2.1 MÅLSETTING...2 2.1.1 Hovedmål...2 2.1.2 Delmål...2 2.2 LOVGRUNNLAG...2 2.3 PROSEDYRER FOR RESSURSDISPONERING OG OMLEGGING AV DRIFT...3 2.3.1 Evakuering

Detaljer

Mattilsynets rolle ved sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra næringsmidler (eller dyr) Jørn Weidemann DK Aust-Agder

Mattilsynets rolle ved sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra næringsmidler (eller dyr) Jørn Weidemann DK Aust-Agder Mattilsynets rolle ved sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra næringsmidler (eller dyr) Jørn Weidemann DK Aust-Agder Mattilsynet Hovedkontoret Mattilsynet skal gjennom tilsyn, veiledning, kartlegging og

Detaljer

SMITTEVERNPLAN Fosen 2013 2016

SMITTEVERNPLAN Fosen 2013 2016 SMITTEVERNPLAN Fosen 2013 2016 Innhold: Kap. 1 Innledning 1.1 Forord.. Side 4 1.2 Målsetting Side 4 1.3 Relevant lovverk. Side 4 1.4 Definisjoner. Side 5 1.5 Kommunale oppgaver.. Side 6 1.6 Økonomi. Side

Detaljer

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose

Detaljer

Resultater fra brukerundersøkelse blant brukere av MSIS

Resultater fra brukerundersøkelse blant brukere av MSIS Resultater fra brukerundersøkelse blant brukere av MSIS Smitteverndagene 7.og 8. juni 2012 Hilde Kløvstad Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt Meldingssystem for smittsomme sykdommer

Detaljer

VAKSINASJON I KOMMUNEHELSETJENESTEN UTFORDRINGER OG MULIGHETER

VAKSINASJON I KOMMUNEHELSETJENESTEN UTFORDRINGER OG MULIGHETER VAKSINASJON I KOMMUNEHELSETJENESTEN UTFORDRINGER OG MULIGHETER BJØRG T. DYSTHE SMITTEVERNOVERLEGE, BÆRUM KOMMUNE DM ARENA 10 SEPT. 2015 1 SMITTEVERNLEGENE Nettverk for smittevernansvarlige kommuneleger

Detaljer

Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune

Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune Utarbeidet av smitteverngruppen i Arendal kommune Godkjent av kommuneoverlegen/smittevernlegen 13. desember 2007 Mål Kap 1.1 Hovedmål Målet med dette infeksjonskontrollprogrammet

Detaljer

Får vi et vaksinasjonsprogram for voksne? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet

Får vi et vaksinasjonsprogram for voksne? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Får vi et vaksinasjonsprogram for voksne? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet: Utrede opprettelsen av et vaksinasjonsprogram for voksne tilsvarende barnevaksinasjonsprogrammet

Detaljer

Seksuell helse forebygging av sykdom, uønskede svangerskap og kjønnslemlestelse

Seksuell helse forebygging av sykdom, uønskede svangerskap og kjønnslemlestelse Seksuell helse forebygging av sykdom, uønskede svangerskap og kjønnslemlestelse Aktuelle infeksjonssykdommer Chlamydia Humant papilloma virus Gonorè HIV Syfilis Aktuelle sykdommer Chlamydia Chlamydia den

Detaljer

Logo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner

Logo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner Logo XX kommune Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner Revidert juli 2015 1. Parter Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset

Detaljer

Influensapandemi utfordringer knyttet til vaksinering. Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt

Influensapandemi utfordringer knyttet til vaksinering. Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Influensapandemi utfordringer knyttet til vaksinering Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Sesongvaksinen Ny sammensetning hvert år Trivalent vaksine som inneholder tre inaktiverte

Detaljer

Flyktningsituasjonen 2015-2016

Flyktningsituasjonen 2015-2016 Flyktningsituasjonen 2015-2016 Regionalt Beredskapsseminar, 2016 Erfaringer fra lokalt Helseforetak Sykehuset Innlandet v/ Cecilia Tomter, Smittevern og Hygiene Grønn beredskap Grønn beredskap i SI Noen

Detaljer

Pandemiberedskap. Siri Helene Hauge Overlege, spesialist i samfunnsmedisin Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern

Pandemiberedskap. Siri Helene Hauge Overlege, spesialist i samfunnsmedisin Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Pandemiberedskap Siri Helene Hauge Overlege, spesialist i samfunnsmedisin Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Smittevernkonferanse, Buskerud 2015 Innhold Tidligere pandemier Potensielle

Detaljer

Smittevernplan for Rana kommune

Smittevernplan for Rana kommune RANA KOMMUNE Smittevernplan for Rana kommune Delplan i Rana kommunes beredskapsplanverk Revidert: 29.12.16 Innholdsfortegnelse 1. Om planen og styrende lovverk... 2 2. Definisjoner... 2 3. Ansvar og fullmakter...

Detaljer

BCG - flytting av spedbarnsvaksinasjon - vaksinasjon av helsefagstudenter

BCG - flytting av spedbarnsvaksinasjon - vaksinasjon av helsefagstudenter BCG - flytting av spedbarnsvaksinasjon - vaksinasjon av helsefagstudenter Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Vaksinedagene 2014 2 Følger av at

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? En veileder for foreldre og personal i Rødlandsmyrå barnehage Vedtatt i Samarbeidsutvalget: 14.03.11 Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille

Detaljer

Høringsuttalelse - Utkast til standard for tjenestebasert adressering del 3: Tjenestetyper (HIS :2017)

Høringsuttalelse - Utkast til standard for tjenestebasert adressering del 3: Tjenestetyper (HIS :2017) Direktoratet for e-helse Deres referanse: Vår referanse: 17/10672/ Brevdato: 12.05.2017 Høringsuttalelse - Utkast til standard for tjenestebasert adressering del 3: Tjenestetyper (HIS 1153-3:2017) Innledning

Detaljer

MRSA-spredning i Norge en epidemiologisk kartlegging

MRSA-spredning i Norge en epidemiologisk kartlegging MRSA-spredning i Norge en epidemiologisk kartlegging MPH-oppgave, november 2014 NHV, Gøteborg Arnold Måsøval-Jensen, MPH Seniorrådgiver Helse Møre og Romsdal, Ålesund, Norge Veileder: Max Petzold, Professor

Detaljer

Hepatitt B-vaksinasjon

Hepatitt B-vaksinasjon Hepatitt B-vaksinasjon Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Vaksinedagene 2007 Hepatitis B-virus infeksjon HBV infeksjon Asymptomatisk infeksjon

Detaljer

Pandemien rammer Norge - konsekvenser og utfordringer

Pandemien rammer Norge - konsekvenser og utfordringer Pandemien rammer Norge - konsekvenser og utfordringer Siri Helene Hauge Avdelingsdirektør Avdeling for influensa, Folkehelseinstituttet Beredskapsdagen 2017 11. mai 2017 Innhold Influensa Influensapandemier

Detaljer

Kan jeg gå i barnehagen i dag?

Kan jeg gå i barnehagen i dag? Kan jeg gå i barnehagen i dag? En brosjyre om barn, barnehage og sykdom Revidert 20.10.2014 INFORMASJON TIL FORELDRE OG FORESATTE SOM HAR BARN I LØKEBERGSTUA BARNEHAGE Du kommer sikkert mange ganger til

Detaljer

DET KONGELIGE HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENT

DET KONGELIGE HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENT DET KONGELIGE HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENT Ragnhild 0. Kasbo Ledende helsesøster Skiptvet kommune Postboks 115 1806 SKIPTVET Deres ref Vår ref Dato 15/729-8.10.2015 Samtykke fra foreldre ved vaksinasjon

Detaljer

ROS-analyse for Arendal Kommune Smittevern

ROS-analyse for Arendal Kommune Smittevern ROS-analyse for Arendal Kommune Smittevern Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) Arendal Kommune 2012 side 1 Innhold Innledning... 1 Avgrensninger og metodikk... 2 Smittevern... 3 Sammendrag og forslag til

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

Forhåndsundersøkelse av arbeidstakere innen helsevesenet - antibiotika resistente bakterier

Forhåndsundersøkelse av arbeidstakere innen helsevesenet - antibiotika resistente bakterier DET KONGELIGE SOSIAL- OG HELSEDEPARTEMENT Forskrift Forhåndsundersøkelse av arbeidstakere innen helsevesenet - antibiotika resistente bakterier * Forskrift om forhåndsundersøkelse av arbcidstakerc innen

Detaljer

INFORMASJONSBROSJYRE FOR FORELDRE OG BARNEHAGEPERSONELL OM BARNS SYKDOM OG HELSE

INFORMASJONSBROSJYRE FOR FORELDRE OG BARNEHAGEPERSONELL OM BARNS SYKDOM OG HELSE INFORMASJONSBROSJYRE FOR FORELDRE OG BARNEHAGEPERSONELL OM BARNS SYKDOM OG HELSE Brosjyren er utarbeidet av Ås kommune ved kommuneoverlegen. Den er basert på faglige retningslinjer fra Nasjonalt Folkehelseinstitutt.

Detaljer

Informasjon til foresatte med barn i barnehage.

Informasjon til foresatte med barn i barnehage. INNHOLD Informasjon til foresatte med barn i barnehage s 3 Feber s 4 Hoste s 4 Vondt i halsen s 4 Øreverk s 5 Puss i øyet s 5 Forkjølelse / snørr s 5 Omgangssyke s 6 Influensa s 6 Vannkopper s 7 Brennkopper

Detaljer

Håndtering av norovirusutbrudd på sykehjem. Spesialsykepleier Marit S Langli og Fagleder Guri Flønes

Håndtering av norovirusutbrudd på sykehjem. Spesialsykepleier Marit S Langli og Fagleder Guri Flønes Håndtering av norovirusutbrudd på sykehjem Spesialsykepleier Marit S Langli og Fagleder Guri Flønes Norovirus omgangssyke, farang, winter vomiting disease Ofte i vinterhalvåret en av de viktigste årsakene

Detaljer

Pandemiplan for Nord-Fron kommune 1 KOMMUNAL BEREDSKAP FOR PANDEMISK INFLUENSA 2 2 MÅLSETTING 5

Pandemiplan for Nord-Fron kommune 1 KOMMUNAL BEREDSKAP FOR PANDEMISK INFLUENSA 2 2 MÅLSETTING 5 Innhold 1 KOMMUNAL BEREDSKAP FOR PANDEMISK INFLUENSA 2 1.1 Definisjoner 2 Faseinndeling i forløpet av en pandemi. (Statens faser) 3 1.2 Scenarier 4 1.3 Sammenheng med kommunale beredskapsplaner 4 1.4 Kommunens

Detaljer

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE 1 PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE Utarbeidet: Januar 2005 Neste oppdatering: Januar 2006 Av: Anne Kaja Knutsen Ansvarlig: Rådmannen 2 INNHOLD 1. ADMINISTRATIV DEL Innledning

Detaljer

Meløy kommuneplan. Smittevernplan 2010-2013. Vedtatt av Meløy kommunestyre den 26.11.2009 i sak 87/09

Meløy kommuneplan. Smittevernplan 2010-2013. Vedtatt av Meløy kommunestyre den 26.11.2009 i sak 87/09 Meløy kommuneplan Smittevernplan 2010-2013 Vedtatt av Meløy kommunestyre den 26.11.2009 i sak 87/09 Innholdsfortegnelse: 1 Innledning...3 1.1 Forord...3 1.2 Målsetting...3 1.3 Regelverk...3 1.4 Definisjoner...4

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2016 Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Vaksine mot humant papillomavirus (HPV)

Detaljer

Smittevernplan for Tvedestrand kommune

Smittevernplan for Tvedestrand kommune Tvedestrand kommune Kommunelegen Fylkesmannen i Aust-Agder Serviceboks 606 4809 Arendal Vår ref Deres ref: Saksbehandler Dato 2008/57 3- G16 Trygve Aanjesen, 371 99 332 05.05.2008 Revidert smittevernplan

Detaljer

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Venelina Kostova M.D. Overlege, Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Yrkesvaksiner formål og ansvar Beskytte arbeidstakernes

Detaljer

Brukerveiledning til retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets lokale avdeling og kommunen på det medisinskfaglige området

Brukerveiledning til retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets lokale avdeling og kommunen på det medisinskfaglige området Brukerveiledning til retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets lokale avdeling og kommunen på det medisinskfaglige området Referanser til avsnitt og kapitler viser til Utbruddsveilederen (nettversjonen

Detaljer