Møteinnkalling. Komitè for levekår. Dagsorden. Utvalg: Møtested:

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Møteinnkalling. Komitè for levekår. Dagsorden. Utvalg: Møtested:"

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Komitè for levekår Rådhuset, Formannskapssalen Dato: Tidspunkt: Kl Ekstraordinært bystyremøte i bystyresalen Kl. 10:00 Møtestart komitemøter med felles orientering i bystyresalen Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt politisk sekretariat, telefon , e-post: så tidlig at vararepresentant kan innkalles med rimelig varsel. Varamedlemmer møter kun etter særskilt innkalling. Dagsorden Kl Felles orientering om Team Bodø KF-foretaksplan Møtestart kl Godkjenning av innkalling og saksliste. Orienteringer fra tildelingskontoret og helse- og sosialavdelingen. Orienteringer fra oppvekst- og kulturavdelingen. Side 1

2 Saksliste Saksnr PS 12/8 PS 12/9 PS 12/10 PS 12/11 Innhold Revisjon av smittevernplan. Plan for Kriseteamet PPT - status Utleiereglement for gymnastikksaler tilhørende skoler i Bodø kommune PS 12/12 Høring av forskrift om oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer - folkehelseforskriften. PS 12/13 PS 12/14 PS 12/15 PS 12/16 PS 12/17 PS 12/18 Prosjekt Ungdom i Sentrum - videreføring NAV Bodø - organisering av sosialhjelpsordningen i Bodø kommune Samarbeidsavtaler med kulturorganisasjoner. Oppvekstsatsingen - statusrapport Høringssvar på forslag til revidert fastlegeforskrift Referatsaker RS 12/4 Referatsak Team Bodø KF - foretaksplan 2012 RS 12/5 Arbeidsplan 2012 for ivaretakelse av Partnerskapsavtalen mellom Bodø Kommune og Husbanken RS 12/6 Samarbeidsavtale mellom Bodø kommun og Nasjonalt senter for kunst og kultur RS 12/7 SFO - innhold og organisering RS 12/8 Elevfravær i skolen RS 12/9 Kulturhuset Gimle - status og framdrift RS 12/10 Nordisk kulturfestival for barn og unge RS 12/11 Bodø studentråd - årsmelding 2011 RS 12/12 Bodø kommune - vertskommune for "Støttgruppe 22.juli - Norland" Bodø, 28. februar 2012 Else Marie Torp (KRF) Komiteleder Vibeke Nikolaisen sekretær Side 2

3 Helsekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /15054 X20 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/5 Eldrerådet Ruspolitisk råd Råd for funksjonshemmede /8 Komitè for levekår Bystyret Smittevernplan Sammendrag Lov om vern mot smittsomme sykdommer i 1994 ga et samlet lovverk for å beskytte befolkningen mot smittsomme sykdommer. Smittevernloven har som et virkemiddel at alle kommuner skal lage en smittevernplan basert på lokale forhold, jfr Dette arbeidet er tillagt kommuneoverlegen med ansvar for smittevern. Helsemessig- og sosial beredskapsplan er en delplan av Bodø kommunes krise- og katastrofeplan. I helsemessig- og sosial beredskapsplan er det egne delplaner for: psykososial oppfølging - kriseteamet, smittevern og pandemi. Andre relevante planer for smittevernarbeidet er risiko og sårbarhets analyser (ROS-analyse) for Bodø kommune og Sikkerhets- og beredskapsplan for vannforsyning. Målet er at smittevernarbeidet skal sikre befolkningen et vern mot smittsomme sykdommer ved å 1. Forebygge utbrudd av smittsomme sykdommer. 2. Motvirke smitteoverføring i befolkningen når sykdom har oppstått. Planen beskriver de tiltak og tjenester kommunen har for å forebygge smittsomme sykdommer og motvirke at de blir overført, både i det daglige rutinearbeid og i beredskapssituasjoner. Planen skal sikre at smittevernlovens krav oppfylles, og at tiltak og ressurser samordnes. Fra 1. januar 2012 er den nye Folkehelseloven trått i kraft. Forebyggende og helsefremmende tiltak er etter denne loven et ansvar for alle sektorer og nivåer, ikke bare helsesektoren alene. Saksopplysninger Lov om vern mot smittsomme sykdommer (1994) (Smittevernloven) er basis for smittevernarbeidet i kommunen. Loven gir klare oppgaver til helsepersonell, kommunelege med særskilt ansvar for smittevern, kommunestyret og andre offentlige etater. Vern mot smittsomme sykdommer er et viktig offentlig ansvarsområde på alle forvaltningsnivå slik det fremgår av den nye Folkehelseloven. Side 3

4 Svineinfluensapandemien er et illustrerende eksempel på rollefordeling mellom sentrale statlige helsemyndigheter (Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet, Helsetilsynet), fagressurser (Folkehelseinstituttet), regionale myndigheter (Helsetilsynet i Nordland), Regionale helseforetak (Helse Nord RHF), Helseforetak (Nordlandssykehuset HF) og kommunene. I tillegg kommer en rekke samarbeidslinjer, både i Norge og til internasjonale organer, eksempelvis Verdens helseorganisasjon (WHO) og European Centers for Disease control (ECDC). Det er en stor samhandlingsstruktur med komplisert logistikk. Oppdaterte og samstemte planer på alle sektorer og alle nivå er viktig for forebygging, behandling og epidemibekjempelse. Regelverk og planer kan ikke skreddersys for enhver tenkbar framtidig situasjon, men kan bidra til å redusere behovet for improvisasjon. Oppdatert og operativ fagkunnskap kombinert med mulighet for rask og fleksibel nettverksorganisering har vist seg å være effektivt. Ingen deler av samfunnet er uberørt av smitteproblematikk. Det blir tydeligere i en pandemi, men gjelder på mange måter ellers også. Forslaget til revidert smittevernplan for Bodø kommune viser de mange arbeidsområdene som er berørt. Både mikrober og samfunnsforhold endrer seg i høyt tempo, dermed også behovet for å revidere planen. Men revisjonsarbeidet bør samordnes med revisjon av kommuneplanene for øvrig slik at det til enhver tid er samsvar. God velferdspolitikk er god helsepolitikk. Bedring av levestandard var et viktigere bidrag til bekjempelse av tuberkulose enn oppfinnelsen av medikamenter mot sykdommen. Tilrettelegging for gode levekår og helsefremmende livsstil har stor betydning for vern mot smittsomme sykdommer. Smittevernplanen er i dette perspektivet bare en liten del av en større sammenheng, jf den nye loven om folkehelsearbeid. Det vises for øvrig til oversikt over aktuelt regelverk i planvedlegg. Vurderinger Foreliggende plan møter kravene i smittevernloven. Det er satt av relativt små ressurser til smittevernarbeidet i Bodø kommune. Det vil være nødvendig å hente ressurser fra andre avdelinger i organisasjonen i spesielle situasjoner, jfr. svineinfluensa pandemien. Det vil være en stor kommunal oppgave å implementere den nye Folkehelseloven, også i forhold til smittevern. Dette vil også kunne ha effekt på smittesituasjonen i befolkningen. Konklusjon og anbefaling Smittevernplanen som en del av kommunens øvrige planverk må revideres i takt med dette. Mindre endringer foretas av administrasjon fortløpende. Forslag til innstilling Vedlaget forslag til Smittevernplan for perioden vedtas. Side 4

5 Rolf Kåre Jensen Rådmann Saksbehandlere: Stian Wik Rasmussen og Kai Brynjar Hagen Ingunn Lie Mosti Kommunaldirektør. Trykte vedlegg: Vedlegg 1 Smittevernplan inkl pandemiplan Utrykte vedlegg: Side 5

6 Smittevernplan inkl. pandemiplan Side 6

7 Dato Løpenr. Arkivsaksnr. Arkiv / /15054 Helse- og sosialavdelingen Innholdsfortegnelse: 1 Innledning Forord Målsetting Regelverk Definisjoner Kommunale oppgaver Økonomi Revisjon av smittevernplanen Lokale forhold Demografiske data Organisering av helse- og omsorgstjenester Personell og materiell Smittevernlege Allmennleger Helsestasjoner og skolehelsetjeneste Helsetjenesten for flyktninger Vaksinasjon- og smittevernkontoret Vaksineklinikken Bedriftshelsetjeneste Den kommunale omsorgstjenesten Materiell Eksterne samarbeidspartnere Smittevernarbeid i den daglige kommunale drift Helseopplysning Vaksinasjon Diagnostikk og behandling Meldesystem for smittsomme sykdommer Stikkuhell på sprøyter Næringsmidler Drikkevann Avfall Avløp Skadedyr Andre virksomheter Skoler og barnehager Helseinstitusjoner og hjemmetjeneste Overnattingssteder og forsamlingslokaler Bassengbad Friluftsbad Frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet Virksomheter med innretninger som kan spre legionella via aerosol Smittevernarbeid i en beredskapssituasjon Generelle prinsipper Ansvars- og arbeidsfordeling...18 Smittevernplan inkl pandemiplan 2 av 58 Side 7

8 5.1.2 Informasjon Vaksinasjon og andre forebyggende tiltak Spesielle sykdomsutbrudd Vannbåren infeksjon Matbåren infeksjon Meningitt Tuberkulose Infeksjon med dråpesmitte Infeksjon med blodsmitte Seksuelt overførbar sykdom Beredskap mot biologiske våpen Vannbåren kjemisk forurensning HIV/ AIDS-infeksjon Melding om smittsom sykdom fra skip Tuberkulosekontrollprogram Risikogrupper og tiltak Melding i henhold til gjeldende meldepliktforskrifter Beredskapsplan influensaepidemi og pandemisk influensa Overordnet fagmyndighet Organisering i kommunen: pandemigruppe Kommunikasjon med befolkningen Medisinskfaglig forankring Vurdering av risiko Virustype som smitter lett og har et mindre alvorlig sykdomsforløp Virustype som ikke smitter lett, men gir mer alvorlig sykdomsforløp Fortløpende informasjonsinnhenting og evaluering Allmennfarlig smittsom sykdom, melding og varsling Allmennfarlige smittsomme sykdommer Melderutiner for smittsomme sykdommer Tuberkulose Vedlegg Forskrifter Huskeliste for smittevernlegen Varslingsliste Telefonliste Leger Apotek Kommunens krise- og katastrofeledelse Helsestasjoner/familiesenter Virksomheter i Helse- og sosialavdelingen Skoler Barnehager Organisasjonskart HS-avdelingen Henvisningsskjema tuberkulose Henvisningsskjema miljøundersøkelse Medisinskfaglige samarbeidet mellom Mattilsynets og kommunen Fordelingsliste Henvisninger/Litteraturliste...58 Smittevernplan inkl pandemiplan 3 av 58 Side 8

9 1 Innledning 1.1 Forord Lov om vern mot smittsomme sykdommer i 1994 ga et samlet lovverk for å beskytte befolkningen mot smittsomme sykdommer. Smittevernloven har som et virkemiddel at alle kommuner skal lage en smittevernplan basert på lokale forhold, jfr Dette arbeidet er tillagt kommuneoverlegen med ansvar for smittevern. Helsemessig- og sosial beredskapsplan er en delplan av Bodø kommunes krise- og katastrofeplan. I helsemessig- og sosial beredskapsplan er det egne delplaner for: psykososial oppfølging - kriseteamet, smittevern og pandemi. Andre relevante planer for smittevernarbeidet er ROS-analyse for Bodø kommune og Sikkerhets- og beredskapsplan for vannforsyning. Helsepersonell i smittevernarbeidet må selv ajourføre eget bibliotek når endringer finner sted. Se også Smittevern 18 - Smittevernhåndbok for kommunehelsetjenesten. 1.2 Målsetting Smittevernarbeidet skal sikre befolkningen et vern mot smittsomme sykdommer ved å 1. forebygge utbrudd av smittsomme sykdommer. 2. motvirke smitteoverføring i befolkningen når sykdom har oppstått. Planen beskriver de tiltak og tjenester kommunen har for å forebygge smittsomme sykdommer og motvirke at de blir overført, både i det daglige rutinearbeid og i beredskapssituasjoner. Planen skal sikre at smittevernlovens krav oppfylles, og at tiltak og ressurser samordnes. 1.3 Regelverk Lov om vern mot smittsomme sykdommer (1994) (Smittevernloven) er basis for smittevernarbeidet i kommunen. Loven gir klare oppgaver til helsepersonell, kommunelege med særskilt ansvar for smittevern, kommunestyre og andre offentlige etater. Det forutsettes at alle aktører i smittevernarbeidet har kjennskap til loven og aktuelle forskrifter. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (2011) (helse- og omsorgstjenesteloven) Lovens formål er å: - forebygge, behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom, skade, lidelse og nedsatt funksjonsevne, - fremme sosial trygghet, bedre levevilkårene for vanskeligstilte, bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer, - sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre, - sikre tjenestetilbudets kvalitet og et likeverdig tjenestetilbud, - sikre samhandling og at tjenestetilbudet blir tilgjengelig for pasient og bruker, samt sikre at tilbudet er tilpasset den enkeltes behov, sikre at tjenestetilbudet tilrettelegges med respekt for den enkeltes integritet og verdighet og Smittevernplan inkl pandemiplan 4 av 58 Side 9

10 - bidra til at ressursene utnyttes best mulig Lov om folkehelsearbeid (2011) (folkehelseloven) Formålet med denne loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse Lov om matproduksjon og mattrygghet (2003) (Matloven) - Loven danner den rettslige basis for et omfattende regelverk om bl.a. smitteforebyggende tiltak knyttet til produksjon og frambud av næringsmidler. Under loven sorterer bl.a. Drikkevannsforskriften (også hjemlet i kommunehelsetjenesteloven og helseberedskapsloven). Loven forvaltes lokalt av Mattilsynet. Lov om helsemessig og sosial beredskap (2000) - Hjemler nødvendige tiltak i forhold til befolkningshygiene og helsetjeneste i en beredskapssituasjon. Lov om vern mot forurensning og om avfall (1981) (Forurensningsloven) - Teknisk sektor er delegert myndighet etter 35, siste ledd, og 37 i forhold til avfall i samband med utsalgssteder, turistanlegg, utfartssteder m.v., inkludert myndighet til å begjære påtale etter 79, siste ledd. Se Oversikt over relevante forskrifter finnes i vedlegg Definisjoner Smittsom sykdom: en sykdom eller smittebærertilstand som er forårsaket av en mikroorganisme (smittestoff) eller del av en slik mikroorganisme eller av en parasitt som kan overføres blant mennesker. Som smittsom sykdom regnes også sykdom som er forårsaket av gift (toksin) fra mikroorganismer. Allmennfarlig smittsom sykdom: en sykdom som er særlig smittsom, eller som kan opptre hyppig, eller har høy dødelighet eller kan gi alvorlige eller varige skader, og som vanligvis fører til langvarig behandling, eventuelt sykehusinnleggelse, langvarig sykefravær eller rekonvalesens, eller kan få så stor utbredelse at sykdommen blir en vesentlig belastning for folkehelsen, eller utgjør en særlig belastning fordi det ikke fins effektive forebyggende tiltak eller helbredende behandling for den. Alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom: et utbrudd eller fare for utbrudd som krever særlig omfattende tiltak. Statens helsetilsyn kan i tvilstilfelle avgjøre når det foreligger et alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom. LOV Lov om vern mot smittsomme sykdommer(smittevernloven). Smittevernlege bruker vi i planen som betegnelse på den kommuneoverlege med stedfortreder som i kommunen er tillagt ansvar for smittevernarbeidet, jfr. smittevernlovens 7-2, og som i loven omtales som kommunelegen. Smittevernplan inkl pandemiplan 5 av 58 Side 10

11 1.5 Kommunale oppgaver En rekke ordinære kommunale arbeidsoppgaver er ledd i den generelle smittevernberedskap, som helseopplysning, vaksinasjon, diagnostikk og behandling av smittsomme sykdommer, organisering av drikkevannsforsyning og renovasjon og næringsmiddelkontroll. Kommunale organer er også tillagt særskilt myndighet etter smittevernloven ved utbrudd av smittsom sykdom. 1.6 Økonomi Smittevernarbeidet dekkes normalt innen ordinær kommunal drift, og ved tilskudd fra rikstrygdeverket til leger. Personer som har allmennfarlig smittsom sykdom skal ha nødvendig helsehjelp uten begrensinger av eventuell svak kommunal økonomi, og får gratis legehjelp og behandling jfr. forskrifter om legehjelp m.m. FOR Forskrift om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler mv. (blåreseptforskriften) FOR Forskrift om varsling av og tiltak ved alvorlige hendelser av betydning for internasjonal folkehelse (IHR-forskriften) FOR Forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling i private medisinske laboratorie- og røntgenvirksomheter 1.7 Revisjon av smittevernplanen Smittevernlegen er ansvarlig for å ta initiativ til og revidere smittevernplanen. Helse- og miljøtilsyn Salten bistår etter behov. Planen skal revideres hvert 4. år, eller oftere ved behov. Navnelistene gjennomgås en gang per år, senest Følgende instanser er hørt før revidert plan legges fram for politisk behandling, og evt. merknader er innarbeidet i planen: - Kommunale enheter: rådmannen, Helse- og sosialavdelingen, Avdeling for oppvekst og kultur, Teknisk avdeling og alle kommuneoverlegene - Mattilsynet - Helse- og miljøtilsyn Salten - Fylkesmannen i Nordland, helseavdelingen - Kompetansesenter i smittevern Helse Nord (KORSN) Smittevernplan inkl pandemiplan 6 av 58 Side 11

12 2 Lokale forhold 2.1 Demografiske data Per er innbyggertallet i Bodø kommune: Kommunen deles inn i 11 bydeler/distrikt: Sentrum innbyggere Rønvik/Saltvern innbyggere Alstad innbyggere Hunstad innbyggere Mørkved/Bertnes innbyggere Nordsia innbyggere Saltstraumen innbyggere Tverlandet innbyggere Skjerstad 942 innbyggere Kjerringøy 343 innbyggere Værran 168 innbyggere Kommunen har 10 sykehjem, se organisasjonskart HS 15 bokollektiv/ bofelleskap/ døgnavlastning, se organisasjonskart HS 70 barnehager 25 grunnskoler 2 videregående skoler I tillegg er det følgende store virksomheter i Bodø: Nordlandssykehuset, Bodø Lufthavn, Forsvaret, Politihøgskolen og Universitetet i Nordland. 2.2 Organisering av helse- og omsorgstjenester Helse- og sosialavdelingen: Kommunaldirektør med ansvar for: Helsekontoret med blant annet kommuneoverlegene, smittevernlege, vaksinasjons- og smittevernkontor og legevakt. Øvrige omsorgstjeneste med blant annet sykehjem og hjemmetjenester, se organisasjonskart. Se organisasjonskart for avdelingen i vedlegg Oppvekst- og kulturavdelingen: Kommunaldirektør med ansvar for: Helsesøstertjenesten Flyktninghelsetjenesten Helsetjenesten for asylsøkere Skoler og barnehager Smittevernplan inkl pandemiplan 7 av 58 Side 12

13 3 Personell og materiell 3.1 Smittevernlege Kommuneoverlegen for smittevern og internasjonal helse i Bodø har ansvar etter smitte-vernloven, i planen kalt smittevernlege. En av de andre kommuneoverlegene vil være stedfortreder for smittevernlegen ved behov. Smittevernlegen skal ha oversikt over infeksjonssykdommer i kommunen, og mottar gjenpart av alle nominative meldinger om alvorlige infeksjonssykdom. LOV Lov om vern mot smittsomme sykdommer( Smittevernloven), Allmennleger Fastleger Fastlegene er i smittevernloven tillagt ansvar for oppfølging og veiledning av smittede personer. Legene er pålagt å melde alvorlige infeksjonssykdommer, som beskrevet i kap 8.2. Fortegnelse over fastleger finnes i vedlegg 9.5. Pr har Bodø kommune 40 fastleger på 14 legekontor/- sentre. Legevakt Bodø legevakt er åpen fra kl 15:30 til kl 08:00 alle hverdager og hele døgnet på i helger, hellig- og høytidsdager. Det er til enhver tid lege og sykepleiere på vakt. Legevakten betjenes av kommunens fastleger samt kommunalt ansatte sykepleiere. Det er innført en dagberedskapsordning mellom 08:00 og 15:30 på hverdager. Sykepleier som besvarer denne telefonen henviser til den av kommunens fastleger som til enhver tid har dagberedskap. Legen ved Misvær legekontor har vaktsamarbeid med legene i Beiarn kommune. Det interkommunale overgrepsmottaket er lokalisert på legevakta. Her er det egne prosedyrer for smitteverntiltak. 3.3 Helsestasjoner og skolehelsetjeneste Helsestasjoner for barn I kommunen er det til sammen 10 helsestasjoner. Virksomheten er organisert under Oppvekst- og kultur avdelingen. Helsestasjonene har hovedansvar for forebyggende arbeid og vaksinasjon blant barn, og har jordmor som står for svangerskapskontroll. Helsestasjon for ungdom Ved Sentrum helsestasjon er det helsestasjon for ungdom én gang i uka. Dette er tverrfaglig tilbud. Her blir det gitt veiledning og behandling vedrørende smittsomme sykdommer, inklusiv seksuelt overførbare sykdommer samt gratis prevensjonsveiledning. Skolehelsetjenesten Alle grunnskoler og videregående skoler har skolehelsetjeneste med helsesøster Smittevernplan inkl pandemiplan 8 av 58 Side 13

14 Fortegnelse over helsestasjonene finnes i vedlegg 9.8. Fortegnelse over skoler og barnehager finnes hhv. vedlegg 9.10 og 9.11 Helsestasjon for rusavhengige Prinsen helsestasjon er et lavterskel helsetiltak for rusavhengige, og er organisert under Helsekontoret. Helsestasjonen har åpent 3 ganger i uken og bemannes av psykiatriske sykepleiere. De gir hepatittvaksiner og smittevernveiledning, samt kartlegger smittestatus (blodprøver). Ved helsestasjonen er det også utdeling av rene sprøyter og kanyler, samt mottak av brukt brukerutstyr. Helsestasjonen bistår med urin-prøvetaking av personer som er i legemiddelassistert rehabilitering. Smittevernhåndbok for kommunehelsetjenesten smittevern 18 Helsestasjon for eldre Helsestasjon for eldre er lokalisert til Sentrum helsestasjon. De driver forebyggende arbeid blant pensjonister og har åpent to dager i uka ved hver helsestasjon. Det er 2 årsverk helsesøster/psykiatrisk sykepleier knyttet til denne tjenesten. Helsestasjon for eldre gir tilbud om helsestasjonstjenester, hjemmebesøk og helse- og trivselskurs. Helsestasjonen deltar også i planlegging og gjennomføring av den årlige influensavaksinering av byens befolkning. 3.4 Helsetjenesten for flyktninger Helsetjenesten for flyktninger er lokalisert til Flyktningkontoret. Helsetjenesten har åpent 2 dager i uka. De bemannes av helsesøster og lege, som foretar førstegangs helseundersøkelse av flyktninger, inkludert tuberkuloseundersøkelse på personer med flyktningstatus, som ikke har vært innom transittmottak i Norge. Smittevern 7 Forebygging og kontroll av tuberkulose 3.5 Vaksinasjon- og smittevernkontoret Vaksinasjon- og smittevernkontoret er samlokalisert med Sentrum helsestasjon, hvor en utfører rådgivning og vaksinering. Det gis veiledning og vaksine til utenlandsreisende for å forebygge at reisende blir syke og at smittsomme sykdommer blir innført til landet. Det årlige vaksinasjonsprogrammet mot influensa koordineres herfra. Tuberkulosekontroll av voksne og barn, som ikke omfattes av helsestasjonene, utføres her, se kap. 6. Havna Legesenter har det medisinskfaglige beredskapsansvaret for kontoret. 3.6 Vaksineklinikken Vaksineklinikken er en privat virksomhet som tilbyr vaksinering og veiledning. 3.7 Bedriftshelsetjeneste Kommunens bedriftshelsetjeneste ivaretar kommunens ansatte, og er organisert under Sentraladministrasjonen. Smittevernplan inkl pandemiplan 9 av 58 Side 14

15 3.8 Den kommunale omsorgstjenesten Tjenesten driver forebyggende arbeid i henhold til infeksjonsforebyggende plan. Ved smittsom sykdom, som bla. pandemi (kap og kap. 7) vil personellet være en viktig ressurs i prøvetaking, diagnostikk, behandling og vaksinasjon. Oversikt over sykehjem og Organisering av hjemmetjenesten se vedlegg 9.9. Det gjennomføres årlige møter med smittevernlegen. FOR Forskrift om smittevern i helsetjenesten 3.9 Materiell Folkehelseinstituttet leverer vaksiner til vaksinasjonsprogram, reisevaksiner og vaksiner til utsatte grupper. Ved behov for ekstra smittevernberedskap kan apotek raskt kobles inn for å sikre nødvendige legemiddelleveranser. Liste over apotek finnes i vedlegg 9.6. Legekontorene har egne mindre lager av laboratorieutstyr til prøvetaking Eksterne samarbeidspartnere Helseforetakene Nordlandssykehuset Bodø somatikk: Sykehuset er primærsykehus ved innleggelse for diagnostikk og behandling ved smittsom sykdom. Sykehuset har egen smittevernseksjon som ledes av egen smittevernlege. Medisinsk avd. har seksjon for infeksjonsmedisin. Lungepoliklinikken har ansvar for undersøkelse og behandling ved mistanke om tuberkulose Tuberkulosekoordinator for Nordland har koordineringsansvar etter tuberkuloseforskriftens 4-4. Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN): Regionsykehus for pasienter med særlig alvorlige eller spesielle sykdommer. Kompetansesenter i smittevern Helse Nord (KORSN): Regional smittevernlege har myndighet til å fatte vedtak etter smittevernlovens 7-3. Mattilsynet: Mattilsynet er et statlig organ som er tillagt ansvar innenfor hele mat- og drikkevannsområdet inklusive levende dyr, dyrevern, fôr og kosmetikk. Mattilsynet fører også tilsyn med dyrehelsepersonell. Det er inngått avtale om retningslinjer for samarbeid mellom Mattilsynets distriktskontor for Salten og Bodø kommune ved kommuneoverlegen for folkehelse/smittevernlegen om samarbeid på det medisinskfaglige området. Helse- og Miljøtilsyn Salten IKS: Helse- og miljøtilsyn Salten (HMTS) utfører oppdrag med befaringer, tilsyn og rådgivning innen miljørettet helsevern for kommuneoverlegen for folkehelsearbeid. Folkehelseinstituttet: Meldesystem for infeksjonssykdommer (MSIS), med mottak av meldinger og informasjon til kommunene. Råd og veiledning ved utbrudd av smittsom sykdom. Helsetilsynet i Nordland: Tilsyn, klagesaksbehandling etter Smittevernlovens 4-2 og 5-8. Fylkesmannen i Nordland: Sekretariat for smittevernnemda (jfr. Smittevernlovens 7-5 til 7-7). Smittevernplan inkl pandemiplan 10 av 58 Side 15

16 Politi: Avgi melding til helsemyndighetene i henhold til fremmedlov/ tuberkuloseforskrifter. Leder lokal redningssentral. Toll og annen offentlig myndighet: Bistå helsemyndigheter jfr smittevernlovens 4-10 (informasjonsplikt, bistandsplikt). Offentlige og private arbeidsgivere: Informere ansatte som har plikt til å la seg undersøke etter tuberkuloseforskriftens 3-1. Smittevernplan inkl pandemiplan 11 av 58 Side 16

17 4 Smittevernarbeid i den daglige kommunale drift 4.1 Helseopplysning Helseopplysning er en naturlig del av kommunehelsetjenestens daglige arbeid. Helsestasjonene, skolehelsetjenesten og smittevernlegen har dette ansvar overfor barn og skoleungdom, og er involvert i rådgivning til skoler og barnehager om f.eks. barn bør holdes hjemme for å hindre smittespredning ved infeksjonssykdommer. Helsesøstertjenesten: Bidrar med generell informasjon til skoleungdom omkring forebygging av seksuelt overførbar sykdom og ved enkelttilfeller av andre infeksjonssykdommer der målrettet informasjon er nødvendig. 4.2 Vaksinasjon Barnevaksinasjonsprogram Helsestasjon og skolehelsetjenesten har ansvar for å tilby alle barn og unge vaksinasjon etter vaksinasjonshåndbokas kap 1.5 (smittevern 14), det nasjonale barnevaksinasjonsprogrammet (kap 1.5). Målet i dette arbeidet er 100 % dekning, vår kommune har en dekning på %. Influensavaksine Personer med kroniske hjerte/lunge sykdommer og alle personer over 65 år blir årlig tilbudt influensavaksinasjon, etter Folkehelseinstituttets retningslinjer. Som et ledd i kommunens pandemiplan, har vaksinasjon mot årlig sesonginfluensa blitt arrangert som en øvelse i massevaksinasjon siden Bodø Kulturhus og Sentrum helsestasjon er blant de lokaliteter som brukes til dette. Det tilbys også influensavaksine ved byens legekontorer. Pleie- og omsorgstjenesten tilbyr vaksine til sine brukere og til beboere i institusjoner, samt at ansatte med pasientkontakt i kommunen får tilbud om vaksine. Bodø bedriftshelsetjeneste tilbyr vaksine til kommunens ansatte med pasientkontakt. Pneumokokkvaksine Tilbys til de samme grupper som ovenfor, og i tillegg til personer som har fjernet milt og til HIV-positive. Reisevaksine Vaksinasjonskontoret tilbyr rådgiving, vaksinasjon og forebyggende medisiner til personer som skal på utenlandsreiser. Rådgivning gis av helsesøster/ sykepleier, i samarbeid med ansvarlig lege. Helsetjenesten er godkjent gulfeber-vaksinatør. Rådgiving bygger på Folkehelseinstituttets råd i MSIS-meldinger og retningslinjer i «International Travel and Health» (WHO-publikasjon), og i særlige tilfeller kontakter med Folkehelseinstituttet. Vaksinetilbud finnes også ved den private Vaksineklinikken. Hepatitt B-vaksine Hepatittvaksinasjon til utsatte grupper tilbys på Vaksinasjon- og smittevernkontoret. Kommunens ansatte får slik vaksine ved Bodø bedriftshelse-tjeneste. Hepatitt B vaksine tilbys til nyfødte der minst en av foreldrene kommer fra høyendemisk område. Første dose settes samtidig med BCG-vaksine på fødeavdelingen, mens de øvrige doser settes på helsestasjonene. BCG-vaksinasjon Utover barnevaksinasjonsprogram tilbys dette til uvaksinerte i henhold til veileder for tuberkulosekontroll; se Smittevern 7: Forebygging og kontroll av tuberkulose. Tetanus (stivkrampe)/difteri Skal oftest anbefales ved legekontakt ved sårskader når det er gått 10 år etter basisvaksinasjon. Smittevernplan inkl pandemiplan 12 av 58 Side 17

18 Ansatte i bedrifter som er utsatt for smitterisiko i yrkessammenheng kan få vaksine mot hepatitt, poliomyelitt og difteri/stivkrampe etter nasjonale retningslinjer. Utføres ved Vaksinasjon- og smittevernkontoret. Vaksinasjonsboka 4.3 Diagnostikk og behandling Smittevernloven gir den enkelte lege i oppgave å følge opp pasienter med smittsom sykdom, med særskilt vekt på de som har allmennfarlig smittsom sykdom, som skal ha gratis legehjelp og medisiner. Behandlende lege kan søke råd og hjelp hos smittevernlege i dette arbeidet. 4.4 Meldesystem for smittsomme sykdommer Alt helsepersonell, og særlig leger, er gitt varslingsplikt og meldeplikt ved mistanke om tilfeller av allmennfarlig smittsom sykdom. Det er ulike rutiner for varsling og melding avhengig av sykdommens art (se kap 8.2), men prinsippet er at den lege som diagnostiserer meldepliktig sykdom, melder og eventuelt varsler Folkehelseinstituttet og smittevernlege i pasientens hjemstedskommune. Se telefonliste i vedlegg 9.4. Oversikt over statistikk fra Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) ved Folkehelseinstituttet finnes på LOV Lov om vern mot smittsomme sykdommer( Smittevernloven), 7-2. I-11/2003 Om MSIS og Tuberkuloseregisterforskriften 4.5 Stikkuhell på sprøyter Risikoen for smitteoverføring ved stikk på uren kanyle er % for hepatitt B, 3-5 % for hepatitt C og ca. 0,3 % for HIV-infeksjon. Førstehjelp Hvis det blør, la det blø litt. Vask med såpe og vann. Desinfiser med jodsprit 2% eller desinfeksjonssprit. Forsøk og finne ut hepatitt/hiv-status til den som har brukt kanylen. Når HIV- og hepatittstatus til personen som har brukt kanylen er ukjent Så raskt som mulig og innen 48 timer etter stikkskaden, start hepatitt B-vaksinering og gi spesifikt immunglobulin (HBIG). HBIG skal kun gis der smittekilden er sikker HBsAgpositiv.Etter 48 timer er ikke HBIG effektivt, da gis bare vaksine. HBIG gis hos egen lege eller ved legevakten. HBIG oppbevares på Sykehusapotek NORD, Bodø. Legevakten kan gi råd og veiledning ved stikkskader. Vaksine gis ved 0, 1 og 2 måneder, og booster etter ett år. Ta kontakt med Vaksinasjon- og smittevernkontoret for dette. Tlf /50. Ta nullprøve mhp. HIV, hepatitt B (HBsAg og anti-hbc) og hepatitt C. Prøve tas hos fastlegen eller legevakta. I institusjoner kan prøven eventuelt rekvireres av ansvarlige lege. Pasienten følges opp med nye blodprøver etter 6 uker, 3 måneder og 6 måneder. Negativ HIV-test etter 3 måneder gir meget høy sannsynlighet for at en ikke har blitt HIVsmittet, og ytterligere HIV-kontroller kan sløyfes. Smittevernplan inkl pandemiplan 13 av 58 Side 18

19 Når HIV- og hepatittstatus er kjent Hepatitt B: Følg prosedyrene over.hiv: Det kan være aktuelt å gi antiviral medikamentell posteksponeringsprofylakse. Rask henvisning til infeksjonsmedisiner anbefales. Graviditetstest bør utføres dersom man ikke kan utelukke at den som har stukket seg er gravid. Hepatitt C: Ingen spesifikke tiltak er mulig. Blodprøver tas som ovenfor beskrevet. Når det ikke er mulig å fastslå HIV- og hepatittstatus Det gjøres en risikovurdering om sannsynligheten for at den som kanylen har vært brukt på kan være HIV- eller hepatittsmittet. Dersom risikoen anses som neglisjerbar eller svært liten, trenger man ikke følge opp med tiltak eller blodprøver. Dersom man ikke kan utelukke en viss risiko for smitteoverføring, følges prosedyrer som ved kjent HIV/ hepatitt status. Utgifter til vaksine og HBIG dekkes av Folketrygden og bestilles fra Folkehelseinstituttet, tlf Utenom åpningstid: Smittevernvakta, tlf Si at det gjelder øyeblikkelig hjelp og posteksponeringsprofylakse. Be om å få snakke med lege eller farmasøyt ved Avdeling for vaksine. 4.6 Næringsmidler Mattilsynet godkjenner og fører tilsyn med at virksomheter som produserer og/eller frembyr næringsmidler (næringsmiddelbedrifter, matvarebutikker, serveringssteder m.fl.), oppfyller de krav som matloven fastsetter. Tilsynet har ansvar for importkontroll av næringsmidler og for kjøttkontroll. Dersom det er mistanke om at mat eller dyr har vært årsak til sykdom (matforgiftning) deltar Mattilsynet i oppklaringsarbeidet i samarbeid med kommuneoverlegen for folkehelse. Det er tillagt kommunelegen for folkehelse/smittevernlegen et særskilt ansvar for å lede oppklaringsarbeidet innenfor befolkningen. Mattilsynet har ansvaret for å lede og organisere oppklaringsarbeidet innen matkjeden. Forbrukeren kan henvende seg til tilsynet med klager som gjelder næringsmidler/næringsmiddelbedrifter og veiledningsbehov. 4.7 Drikkevann Mattilsynet godkjenner vannforsyningssystemer og er tilsynsmyndighet for disse. Kommuneoverlegen for folkehelse/helse- og miljøtilsyn Salten uttaler seg til søknader og kan i spesiell tilfeller også føre tilsyn, spesielt i forhold til områdehygiene. Vannverkseier har ansvar for daglig drift og kontroll og har informasjonsplikt til Mattilsyn, helsemyndigheter og forbruker ved svikt som kan medføre fare for smitte gjennom drikkevannet og andre kvalitetsavvik. Vannverkseier har det daglige driftsansvaret og skal drive internkontroll, herunder tilsyn med desinfeksjon og bakteriekontroll. For de kommunale vannverkene utøves eieransvaret av teknisk avdeling, kommunalteknisk seksjon. Dersom drikkevannet fra vannverk blir forurenset er prosedyren følgende: 1. Mattilsynet/Labora AS varsler vannverkseier, kommunens miljøvernleder og kommuneoverlegen for folkehelse om kokevarsel (gjelder kun ved mikrobiologisk forurensning) 2. Vannverkseier tar nye vannprøver av råvannsvannkilde, ledningsnett og kran. 3. Dersom resultatet av prøve 2 er av en slik karakter at helsefare kan oppstå, varsles abonnentene snarest gjennom aviser og radio, slik at hver enkelt får nødvendig informasjon om hva de skal foreta seg. Ansvarlig: Vannverkseier. Smittevernplan inkl pandemiplan 14 av 58 Side 19

20 4. Vannverkseier påser at internkontrollsystemet fungerer som forutsatt etter drikkevannsforskriften nr Forskrift om vannforsyning og drikkevann Sikkerhets- og beredskapsplan for vannforsyningen i Bodø kommune 4.8 Avfall I den daglige drift legges rutiner opp slik at det motvirker overføring av smittsomme sykdommer. Noe smittefarlig avfall (humanbiologisk avfall inkludert stikkende/skjærende gjenstander brukt på beboere/pasienter) ivaretas av Salten Forvaltning IRIS for å sikre forsvarlig destruksjon, ellers som vanlig avfall. Ved større utbrudd av smittsom sykdom vil personell i pleie- og omsorgstjenesten være en viktig ressurs i prøvetaking, diagnostikk, vaksinasjon og behandling. Humanbiologisk avfall: Sekreter fra slimhinne- øye, luftveier, munnhule, hud; urin, avføring, blod og vevsdeler. Smitteavfall/risikoavfall: Avfall som inneholder smittestoff/mikrober. Smitteavfallet kommer direkte fra pasienter som for eksempel puss, blod, urin, avføring, oppkast, ekspektorat eller indirekte via bandasje, forurenset engangsutstyr, tekstiler og annet som skal kastes. Stikkende/skjærende gjenstander: Sprøytespisser, veneflon, kniv, saks, hetteglass/glassampuller. Husholdningsavfall Bodø kommune har en interkommunal renovasjonsordning (Salten Forvaltning - IRIS). Det er innført kildesortering. Næringsavfall og spesialavfall Smittefarlig avfall (avfall som inneholder levedyktige mikroorganismer eller deres toksiner som kan forårsake sykdom hos mennesker eller andre levende organismer) fra all helsepersonell/kontorer i kommunen skal leveres til godkjent behandlingsanlegg. Helsepersonellet må påse at dette avfallet til enhver tid under lagring og ved levering til transport er forsvarlig emballert og tydelig merket. Slam Slam og matavfall komposteres av Salten Forvaltning IRIS på Vikan. Det er angitt grenseverdier for å begrense mulighet for smitteoverføring. Fylkesmannen og Mattilsynet har tilsynsansvar. De som vil starte hjemmekompostering av matavfall må søke IRIS om tillatelse Forurensningsloven 4.9 Avløp Kommunens teknisk avdeling har driftsansvaret for avløpsnett og renseanlegg. Tilsyn med dette er i hovedsak en oppgave etter forurensningsloven. Lekkasjer i kloakknettet kan med-føre smitterisiko, derfor er dette også regulert i forskrift etter helselovgivning. LOV Forurensningsloven LOV Kommunehelsetjenesteloven Smittevernplan inkl pandemiplan 15 av 58 Side 20

21 4.10 Skadedyr Teknisk avdeling har ansvar for rottebekjempelse på kommunal eiendom, som for eksempel avløpsnettet, og samarbeider med kommuneoverlegen for folkehelse om dette arbeidet. Det kan i noen tilfeller være nødvendig å fange dyr som duer, måker og katter, for omplassering eller avliving, etter samråd med dyrevernsnemnda og Mattilsynet. Hjemmel for avliving kan være kommunehelsetjenestelovens 4a, smittevernloven, eller dyrevernlovgivning om dyr som lider. Folkehelseinstituttet har oversikt over skadedyrbekjempere, og link hit finnes på FOR Forskrift om skadedyrbekjempelse 4.11 Andre virksomheter Skoler og barnehager Skoler og barnehager skal drives slik at spredning av smittsomme sykdommer motvirkes. De kan bruke helsesøster/smittevernlege som rådgivere når det oppstår smittsomme sykdommer. Alle skoler og barnehager i Bodø kommune har internkontrollsystemer for å påse at forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager etterleves. Kommuneoverlegen for folkehelse/helse- og miljøtilsyn Salten fører tilsyn med og godkjenner anleggene nr.928 Forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager m.v. MSIS 10/96 Råd om syke barn og barnehage (3) Se vedlegg 9.10 og 9.11 for oversikt over skoler og barnehager Helseinstitusjoner og hjemmetjeneste Institusjoner og hjemmebaserte tjenester skal drives slik at spredning av smittsomme sykdommer begrenses mest mulig. Se vedlegg 9.9 for oversikt over sykehjem og hjemmetjeneste. I noen tilfeller er det krav om tuberkulosekontroll og spesielle bakterieundersøkelser for dem som skal arbeide i helsetjenesten og/eller med barn. Ansvaret for å påse dette påhviler arbeidsgiver. Kommuneoverlegen for folkehelse/helse- og miljøtilsyn Salten fører tilsyn med at generell hygiene ivaretas nr. 486 Forskrift om miljørettet helsevern nr. 700 Forskrift om antibiotikaresistente bakterier. Forskrift om forhåndsundersøkelse av arbeidstakere innen helsevesenet - antibiotikaresistente bakterier FOR Forskrift om smittevern i helsetjenesten Smittevern 7 Forebygging og kontroll av tuberkulose Overnattingssteder og forsamlingslokaler Mattilsynet i Salten utfører tilsyn i overnattingssteder med hensyn på næringsmiddelhygieniske forhold. Noen slike har også meldeplikt. Forsamlingslokaler med matservering omfattes også av næringsmiddellovgivning. Kommuneoverlegen for folkehelse/helse- og miljøtilsyn Salten fører tilsyn med at generell hygiene ivaretas. Smittevernplan inkl pandemiplan 16 av 58 Side 21

22 nr. 486 Forskrift om miljørettet helsevern Matloven Bassengbad Bassengeier er ansvarlig for at bassenganleggene driftes etter forskriften. En viktig målsetting er å sikre desinfeksjon og renhold og hindre smittespredning. Kommuneoverlegen for folkehelse/helseog miljøtilsyn Salten fører tilsyn med at forskriften etterleves nr. 592 Forskrift for badeanlegg, bassengbad og badstu m.v Friluftsbad Ved lengre varmeperioder tas vannprøver fra badeplasser i kommunen. Prøvene tas av kommuneoverlegen for folkehelse/helse- og miljøtilsyn Salten, som igjen varsler publikum hvis normer for badevannskvaliteten ikke er oppfylt Frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet Virksomhetene skal ha internkontrollsystem og har meldeplikt ved oppstart/endring. Virksomheter som tatoverer og/eller tar hull skal godkjennes. Kommuneoverlegen for folkehelse/helse- og miljøtilsyn Salten fører tilsyn med disse virksomheter med tanke på hygieniske forhold som har betydning for overføring av smittsomme sykdommer nr.581 Forskrift om hygienekrav for frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet m.v Virksomheter med innretninger som kan spre legionella via aerosol Kommuneoverlegen for folkehelse/helse- og miljøtilsyn Salten fører tilsyn med slike (dusjanlegg, kjøletårn, m.m.) nr. 486 Forskrift om miljørettet helsevern Smittevernplan inkl pandemiplan 17 av 58 Side 22

23 5 Smittevernarbeid i en beredskapssituasjon 5.1 Generelle prinsipper Ansvars- og arbeidsfordeling Smittevernlegen er ansvarlig i en beredskapssituasjon og er tillagt oppgaver i henhold til smittevernlov med forskrifter. Smittevernlegen leder smittevernarbeidet i kommunen. Hvis ikke smittevernlegen eller stedfortreder er tilgjengelig, utpeker kommunaldirektøren i Helse- og sosialavdelingen en lege til å ta ansvar for å starte smittevernarbeidet i henhold til smittevernplan og faglige retningslinjer. Se også kommunens Helse- og sosial beredskapsplan. Ved utbrudd eller fare for utbrudd av smittsom sykdom skal smittevernlegen varsle lokale leger og annet helsepersonell om behov for økt oppmerksomhet mot den aktuelle sykdom. Spesielt utsatte grupper bør tilbys helseundersøkelse, organisert av smittevernlegen. Dersom det er påkrevd med strakstiltak utenom vanlig arbeidstid, kan lege ved Bodø legevakt starte nødvendige smitteverntiltak. Smittevernarbeidet kan i bestemte tilfelle kreve tvangstiltak, som loven gir mulighet til. Smittevernlegen må i så fall forberede sak til politisk organ eller fatte hastevedtak med hjemmel i smittevernloven og kontakte fylkesmannen i Nordland ved Helseavdelingen og fylkets smittevernlege. I forhold til næringsmiddelvirksomhet kan hastevedtak iverksettes av Mattilsynet. Myndighetsdeling i kommunen til å fatte vedtak om bruk av særlig virkemidler i smittevernarbeidet er listet opp: Bystyret Smittevernloven Tiltak 4-1 første ledd Vedta div. smitteverntiltak: møteforbud, stenging av virksomhet, isolering, desinfeksjon m.m. 4-1 femte ledd Bruke og skade andres eiendom, jfr. 1. ledd 4-6 første ledd Vedta forholdsregler ved gravferd 4-9 første ledd Pålegge helsepersonell å ta opplæring 4-9 andre ledd Pålegge deltakelse i smittevernarbeid 4-9 fjerde ledd Pålegge leger å delta i forebyggende arbeid, undersøkelse, behandling etc. 7-1 femte ledd Bruke og skade andres eiendom i sammenheng med tiltak etter 3-1 og 3-8 (undersøkelse og vaksinering) Smittevernlegen Smittevernloven Tiltak 2-2 sjuende ledd Kreve taushetsbelagte opplysninger 3-8 tredje ledd Treffe forholdsregler for uvaksinerte 4-1 femte ledd Handle på kommunestyrets vegne i hastesaker om div. smitteverntiltak 4-2 andre ledd Nedlegge arbeidsforbud 4-5 første ledd Vedta obduksjon av avdød smittet person 5-8 første ledd Treffe hastevedtak om tvangsundersøkelse Smittevernplan inkl pandemiplan 18 av 58 Side 23

24 5.1.2 Informasjon Det er svært viktig med tidlig informasjon til ulike instanser. Smittevernlegen har ansvar for informasjon utad etter å ha kartlagt og vurdert situasjonen. Dette skal skje i samråd med kommunaldirektør i Helse- og sosialavdelingen og / eller krise- og katastrofeledelsen. Det er viktig å vurdere om informasjon kan gis offentlig, da selv anonymisert informasjon kan komme i konflikt med taushetsplikten. Smittevernlegen kan samarbeide med helsesøster, andre leger, bedriftshelsetjeneste og mattilsyn for å gi rask og korrekt informasjon. Se også kommunens Kriseog katastrofeplan. Informasjon til: Helsepersonell; leger, legevakten, helseleder, smittevernlege ved Nordlandssykehuset, legevaktsjef i Bodø kommune og komm.dir. HS. Den/de som er syke og nære pårørende Om sykdomsforløp og tiltak for å hindre smittespredning Om behov for å gå ut med offentlig informasjon Institusjoner (skoler, barnehager, bedrifter) Skriftlig og muntlig informasjon bør gis fortløpende Rådmann Ordfører Lokalbefolkning via media (ev pressemelding) For å hindre smittespredning Øke årvåkenhet ved tidlig sykdom Begrense unødig bekymring Folkehelseinstituttet og fylkesmannens helseavdeling Ansvarlig: Smittevernlege Fastlege/sykehuslege Smittevernlege Smittevernlege og helsesøster, evt. bedriftshelsetjeneste Smittevernlege, komm.dir. HS. Rådmann, komm.dir. HS. Ordfører/ rådmann/ komm.dir. HS./ Smittevernlege Smittevernlege Vaksinasjon og andre forebyggende tiltak I mange tilfeller vil det være aktuelt å vurdere vaksinasjon ved utbrudd av smittsom sykdom (f.eks. meningokokk type C og ved hepatitt A og B). I noen tilfeller er det aktuelt å tilby forebyggende antibiotika for de som er mest utsatt for smitte, eller tilby behandling straks etter eksponering for smittestoff. Dette et tiltak som skal vurderes og evt. iverksettes av behandlende leger, evt. i samråd med smittevernlege, infeksjonsmedisinere, smittevern-legen ved Nordlandssykehuset eller Folkehelseinstituttet. 5.2 Spesielle sykdomsutbrudd Vi omtaler i det følgende noen sykdomskategorier som etter en risikovurdering oppfattes som moderat til svært sannsynlig, og samtidig alvorlige, enten fordi enkelttilfeller er svært alvorlig eller fordi utbrudd kan bli omfattende Vannbåren infeksjon Infeksjoner som smitter via drikkevann kan medføre store og alvorlige sykdomsutbrudd der svært mange blir syke over kort tid. Dette vil oftest være mage/tarminfeksjoner som skyldes salmonella, campylobakter, hepatitt A, giardia lamblia og ulike virus, som Norovirus. Rask reaksjon ved mistanke om svikt i de hygieniske barrierer som skal beskytte mot forurensning er viktig. Se også Sikkerhets- og beredskapsplan for vannforsyningen i Bodø kommune. Smittevernplan inkl pandemiplan 19 av 58 Side 24

25 Tiltak Avstenging av vannkilde til hygienisk forhold er tilfredsstillende dersom det finnes reservevannkilde Ved kjemisk forurensning: Avklare om årsak er innsug på nettet og gjennomføre tiltak i forhold til dette Rette opp svikt eller mangler i vannbehandlingsanlegg eller legge til reserveklorering Informasjon om koking av drikkevann via lokalradio/lokalavis/internett Prøvetaking av vannkilde og syke for å identifisere smittestoff Diagnostikk og behandling, informasjon til de som er syke for å hindre videre smitte, sykemelde fra næringsmiddelbedrift eller helsetjeneste til smittefare er over Ansvarlig Vannverkseier, evt. etter pålegg fra Mattilsynet eller kommuneoverlegen Vannverkseier Vannverkseier Vannverkseier/smittevernlege/ordfører/rådmann/komm.dir. tekn.avd. Vannverkseier/smittevernlege/ordfører/rådmann/komm.dir. tekn.avd. Allmennleger/smittevernlege/ ordfører/rådmann/komm.dir. HS Matbåren infeksjon Dette vil oftest være mage/tarminfeksjoner og toksinindusert matforgiftning med bakterietoksiner der mange får en kortvarig sykdom etter fellesmåltider. Dersom slike utbrudd blir meldt raskt til Mattilsynet vil det være mulig å rette på evt. hygieniske mangler ved næringsmiddelbedrifter eller - utsalgssteder. Viser til Medisinskfaglige samarbeidet mellom Mattilsynets og kommunen vedlegg Tiltak Diagnostikk og behandling, informasjon til de som er syke for å hindre videre smitte, sykemelde fra næringsmiddelbedrift eller helsetjeneste til sikker symptomfrihet Kartlegge utbrudd Informasjon til publikum og evt. skole, barnehager, bedrifter, for å hindre videre smitte og kartlegge antall syke Intervju av syke for å identifisere smittekilde Kontroll av næringsmiddelbedrifter Ansvarlig Allmennleger/sykehus/ Smittevernlege Mattilsynet/smittevernlege Smittevernlege/helsesøstre/ Bedriftshelsetjenesten/Mattilsynet Smittevernlegen Mattilsynet Meningitt Meningokokksykdom (smittsom hjernehinnebetennelse) er en infeksjon som er alvorlig, men opptrer relativt sjelden, oftest blant barn og ungdom. Det er i de aller fleste tilfeller enkeltstående tilfeller, og da kan antibiotika til nær familie under 15 år og vaksinasjon i nærmiljø (ved meningokokk type C), være aktuelt. Ved flere enn ett tilfelle i samme område, kan det bli aktuelt at smittevernlegen, eventuelt i samarbeid med helsesøster, vurderer mer omfattende tiltak, som vaksinering og forebyggende antibiotikabehandling, samt restriksjoner på aktiviteter. Dette bør drøftes med Folkehelseinstituttet. Rask og korrekt informasjon til nærmiljø er viktig ved meningokokksykdom. Varsling: Ved innleggelse av sikker eller mistenkt meningitt/ meningokokksykdom skal smittevernlegen i pasientens bostedskommune umiddelbart varsles. Dersom smittevernlegen, eller dennes stedfortreder, ikke kan nås, varsles legevakten (se også pkt 5.1.2). Varsel til legevakten erstatter ikke sykehusets plikt til å varsle smittevernlegen så raskt som mulig. Legevakten skal ha varslet i anonym form, med angivelse av pasientens alder, kjønn, bosted, evt. type infeksjon. I utgangspunktet meldes alle meningitter/ meningokokksykdommer. Smittevernlegen skal varsle smittevernleger i nabokommunene. Smittevernplan inkl pandemiplan 20 av 58 Side 25

26 Profylakse/vaksinasjon: Den legen som stiller diagnosen skal også vurdere antibiotikaprofylakse/ vaksinasjon til pasientens nærmeste familie. Det gjelder også pårørende som oppholder seg nær pasienten på sykehuset over lengre tid. Smittevernlegen har ansvar for å gi informasjon i pasientens nærmiljø (barnehage, skole, naboer, idrettslag osv.), og skal vurdere eventuelt ytterligere profylakse/vaksinasjon. Tiltak etter ett tilfelle av meningokokksykdom Tuberkulose Se kap. 6.0: Tuberkulosekontrollprogram Infeksjon med dråpesmitte Dette gjelder de fleste luftveisinfeksjoner, som er blant de vanligste infeksjonssykdommer av relativt uskyldig art, sjeldnere enkeltstående tilfeller av mer alvorlig, men lite smittsom sykdom. Det har vært utbrudd av kikhoste over flere år, og årlige influensaepidemier som har vært alvorlig for noen. Det tilrådes derfor vaksiner i definerte risikogrupper. Influensa: Det er en reell fare for et mer alvorlig utbrudd av influensasykdom ved endringer i virusegenskaper. Dette vil da sannsynligvis være et utbrudd som dekker større områder slik at vi kan være forberedt via internasjonal infeksjonsovervåking. Ved et slikt utbrudd må vi raskt kunne vaksinere større grupper og ta hånd om flere syke og pleietrengende. I tillegg til helsesøster og allmennleger må vi da bruke ressurser i helse- og omsorgsavdelinger med personell, sykehjem og eventuelt overnattingssteder som sykestuer. Det vises for øvrig til Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa. Se kap. 7 i planen; beredskapsplan influensaepidemi og pandemisk influensa. Legionellose: Legionellabakterien overføres via luftsmitte, dvs at bakterien pustes ned i lungene ved å puste inn aerosoler (bitte små vanndråper) som inneholder bakterien spredd via ulike anlegg eller ved aspirasjon av vann som inneholder legionellabakterier. Bakterien overføres ikke fra person til person. Sykdommen kan ha et alvorlig forløp med betydelig dødelighet hos eldre og immunsvekkede personer. Ved påvist legionellasmitte må det umiddelbart kartlegges hvor pasienten har oppholdt seg den siste tiden og tas prøver fra aktuelle dusjanlegg, m.m. Tiltak Diagnostikk og behandling, informasjon til de som er syke og familie for å hindre videre smitte Kartlegge utbrudd. Ved legionella: Kartlegge bevegelsesmønster, intervju av syke m/familie for å identifisere smittekilde. Prøvetaking av mulige kilder Informasjon til publikum og evt. skole, barnehager, bedrifter for å hindre videre smitte og kartlegge antall syke Ansvarlig Smittevernlege/allmennleger/sykehus Smittevernlege/evt. sykehus./helse- og miljøtilsyn Salten Smittevernlege/ ordfører/rådmann, komm.dir. HS. Smittevernplan inkl pandemiplan 21 av 58 Side 26

27 5.2.6 Infeksjon med blodsmitte I denne gruppen er alvorlige sykdommer som Hepatitt B og Hepatitt C og HIV, og i noen grad også Hepatitt A-infeksjoner. For tiden er det landsomfattende økning av hepatitt av alle typer blant injiserende stoffmisbrukere. En viktig smittekilde er bruk av urene sprøyter. Tiltak Diagnostikk og behandling, informasjon til de som er syke for å hindre videre smitte. Tilby vaksine til familie/nære kontakter ved Hepatitt A og B Kartlegge utbrudd, informere helsepersonell Informasjon til publikum og spesielle målgrupper, for å hindre videre smitte og kartlegge antall syke Gi råd om vaksine til større grupper, informasjon via media og kontakter i utsatt miljøer Ansvarlig Allmennleger/sykehus, helsestasjon for ungdom, Prinsen helsestasjon Smittevernlege Smittevernlege/ ordfører/ rådmann/ komm.dir. HS. Smittevernlege/ordfører/rådmann/komm.dir. HS/ helsesøstre/allmennleger. Hepatitt B posteksponeringsimmunisering: Den legen som kommer i kontakt med aktuelle personer skal vurdere tiltak i henhold til retningslinjer i MSIS. Det er inngått avtale med Nordlandssykehuset Bodø om at spesifikt immunglobulin (HBIG) til enhver tid oppbevares på sykehuset og kan tas i bruk etter rekvisisjon fra lege i kommunen. Vaksinasjonsboka Smittevernhåndbok for kommunehelsetjenesten smittevern Seksuelt overførbar sykdom Chlamydia meldes nå kun summarisk via laboratorium, slik at det ikke er mulig å ha noen lokal oversikt over forekomst. Det viktigste ved chlamydiatilfeller er aktiv smitteoppsporing utført av den legen som diagnostiserer sykdom. Helsestasjon for ungdom er aktiv i prøvetaking, smitteoppsporing og behandling av chlamydia. Gonorrhoe og syfilis er nominativt meldbare sykdommer som fortsatt kan opptre som enkelttilfeller Beredskap mot biologiske våpen Fra høsten 2001 er beredskap mot angrep med biologiske våpen blitt en ny og reell trusselsituasjon som også norske myndigheter må forholde seg til. De agens som er beskrevet som aktuelle er pestbakterier, sporer av miltbrannbasiller, toksiner fra botulismebakterier og koppevirus. Mange av disse agens er påvirkelige av antibiotisk behandling dersom den startes tidlig. De ovennevnte agens representerer alle gruppe A-sykdommer som skal meldes umiddelbart til smittevernlegen, Folkehelseinstituttet, politiet og Fylkesmannen. Dersom biologisk agens er spredt via mat eller dyr, skal Mattilsynet straks varsles. Smittevernplan inkl pandemiplan 22 av 58 Side 27

28 5.2.9 Vannbåren kjemisk forurensning Dette kan dreie seg om radioaktivt utslipp, kjemikaliutslipp, olje eller annen gift. Se også Sikkerhets- og beredskapsplan for vannforsyningen i Bodø kommune. Tiltak Avstengning av vannkilde til hygieniske forhold er under kontroll (hvis det finnes reservevannforsyning) Ved kjemisk forurensning: Avklare om årsak er innsug på nettet og gjennomføre tiltak i forhold til dette Skaffe alternativt drikkevann til forurensningen er fjernet/nøytralisert Prøvetaking av vannforsyningssystemet. Prøver av den syke for identifikasjon smittestoff Diagnostikk og behandling, informasjon til de syke for å hindre videre smitte, sykemeldte personer fra nærings-middelbedrift eller helsetjeneste til smittefare er over Informasjon om restriksjoner på bruk Ansvarlig Virksomhet for plan og utvikling etter pålegg fra Mattilsynet eller kommuneoverlegen Vannverkseier Vannverkseier i samråd med kommunen og mattilsynet Vannverkseier Smittevernlegen Allmennleger/smittevernlegen Vannverkseier/Mattilsynet HIV/ AIDS-infeksjon HIV smitter gjennom seksuell kontakt, blodsøl, stikkskader og blodprodukter. Det er risiko for overføring fra smitteførende mor til barn under svangerskap, fødsel og amming. Spytt, tårevæske, avføring og urin kan inneholde virus, men spiller sannsynligvis liten eller ingen rolle i smitteoverføring. Folketrygden yter full godtgjøring av utgifter til legehjelp ved undersøkelse, kontroll og behandling. Tiltak: Ved nyoppdaget HIV-positivitet hos pasienten skal allmennlegene gjøre følgende: 1) Gi grundig informasjon om sykdommen. 2) Gi smittevernveiledning. 3) Tilby psykososial oppfølging 4) Henvise pasienten til infeksjonsmedisinsk poliklinikk ved Nordlandssykehuset for videre medisinsk antiviral behandling og rådgivning. Pasientens fastlege er ansvarlig for smitteoppsporing samt å melde bekreftet HIV-infeksjon til MSIS og Nasjonalt Folkehelseinstitutt. AIDS-sykdom er også meldepliktig. I særs vanskelige tilfeller kan smitteoppsporing overlates til smittevernlegen etter skriftlig melding. Folkehelseinstituttet HIV-infeksjon/Aids Melding om smittsom sykdom fra skip Smittevernlegen kan etter ønske fra skipskaptein begjære medisinsk tilsyn ved sykdomsutbrudd på skipet. Smittevernlegen har ansvar sammen med eventuelt Mattilsynet for å føre tilsyn med skipet for å avklare alle forhold rundt en epidemi, samt vurdere medisinske tiltak i forhold til dette. Smittevernplan inkl pandemiplan 23 av 58 Side 28

29 6 Tuberkulosekontrollprogram Bodø kommune er i henhold til Forskrift om tuberkulosekontroll av 21. juni 2002 pålagt å ha et tuberkulosekontrollprogram som en del av smittevernplanen. Tuberkulosearbeidet finnes detaljert i Smittevern 7: Forebygging og kontroll av tuberkulose. Smittevernlegen er ansvarlig for organiseringen av tuberkulosearbeidet i kommunen. Vaksinasjon-/smittevernkontoret og skolehelsetjenesten er ansvarlig for kartlegging av tuberkulinstatus (Mantoux) iht. tuberkuloseforskriften. 6.1 Risikogrupper og tiltak Kommunen har ulike risikogrupper i forbindelse med mulig tuberkuløs sykdom. Dette er flyktninger, asylsøkere, innvandrere, familiegjenforente og adoptivbarn fra land med høy forekomst av tuberkulose, samt rusmisbrukere. Personer fra land med høy forekomst av tuberkulose, som skal oppholde seg i landet i mer enn 3 måneder, meldes fra politiet og blir innkalt av Vaksinasjon- og smittevernkontoret til Mantoux (alle) og henvisning til røntgen av lungene (personer som har fylt 15 år). Arbeidsinnvandrere og utenlandske studenter skal kun til røntgen av lungene. Bosatte og gjenforente flyktninger gis samme tilbud av helsesøster ved Flyktningkontoret. Personer som kommer fra eller har oppholdt seg minst 3 måneder i land med høy forekomst av tuberkulose, og som skal arbeide i helse- og sosialtjenesten eller med barn, innkalles til de samme undersøkelser av Bodø bedriftshelsetjeneste (kommunalt ansatte) eller Vaksinasjon- og smittevernkontoret (ansatte i andre bedrifter). Tuberkulintesting og BCG-vaksinering Utføres av skolehelsesøstre, Flyktningehelsetjenesten, helsetjenesten for asylsøkere og Vaksinasjon- og smittevernkontoret. Nyfødte barn av foreldre fra land med høy forekomst av tuberkulose vaksineres før de utskrives fra fødeavdelingen eller på helsestasjonen. Ved vaksinering av større barn skal tuberkulintest gjennomføres før BCG-vaksine gis. Henvisning til lungepoliklinikk Skjer etter retningslinjer gitt av Folkehelseinstituttet. I tillegg til legene, kan også helsesøster/sykepleier henvise. Personer som ved Mantouxtest vurderes til å være omslagere eller superinfiserte, henvises til røntgen av lungene, samt til undersøkelse hos lungespesialist ved Nordlandssykehuset. Påvist smittsom tuberkulose/smitteoppsporing Det er spesialisthelsetjenesten som påviser smittsom tuberkulose. Denne varsler smittevernlegen i kommunen og gir anbefalinger om smitteoppsporing. Smittevernlegen og Vaksinasjon- og smittevernkontoret har ansvaret for gjennomføring av smitteoppsporing etter gjeldende prinsipper. Dette skjer i nært samarbeid med lungepoliklinikken ved Nordlandssykehuset, tuberkulosekoordinator og Folkehelseinstituttet. Behandlingsmøte Nordlandssykehusets tuberkulosekoordinator varsler smittevernlegen, og kaller inn til møte. Tuberkulosekoordinator, legerepresentant fra sykehuset og smittevernlegen/helsesøster er til stede Smittevernplan inkl pandemiplan 24 av 58 Side 29

30 sammen med pasienten og eventuelt pårørende. Det legges opp en plan for DOT-behandling (direkte observert terapi) og andre tiltak (miljøundersøkelse), avhengig av behov i hvert enkelt tilfelle. Behandling og oppfølging Lungelege ved Nordlandssykehuset er ansvarlig for DOT-behandlingen, mens hjemmetjenesten administrerer medikamentene. Tuberkulosekoordinator påser at behandlingen gjennomføres etter planen. Pasienten skal til regelmessige kontroller hos lungelege i løpet av behandlingstiden. Flytting til annen kommune Når en person med tuberkulose flytter til en annen kommune, oversender smittevernlegen nødvendige opplysninger til smittevernlegen i den nye kommunen. Flyktninghelsetjenesten oversender dokumenter angående bosatte flyktninger eller gjenforente familier. Tuberkulosekoordinator ser til at igangsatt behandling blir videreført på det nye bostedet. 6.2 Melding i henhold til gjeldende meldepliktforskrifter Formål Å kunne evaluere i hvilken grad målene for tuberkulosekontrollen oppnås. Fastlegene Ved nytt tilfelle av tuberkulose skal melding sendes samme dag. Meldingen sendes smittevernlegen, tuberkulosekoordinator og Folkehelseinstituttet. Personen det angår skal informeres om dette. Lungeseksjonen, Nordlandssykehuset Sender melding om igangsetting av behandling for tuberkulose til smittevernlegen, tuberkulosekoordinator og Folkehelseinstituttet. Regelmessige meldinger om oppfølgingen skal også gis. Nasjonalt Folkehelseinstitutt Sender melding om igangsettelse av behandling for tuberkulose til legen som har meldt pasienten. Melding om kontroll av tuberkulosebehandling sendes til behandlende spesialist. Etter ni måneder sendes samme skjema igjen, da med spørsmål om behandlingsresultat. Vaksinasjon- og smittevernkontoret Sender, på vegne av smittevernlegen, melding om personer som er henvist til lungepoliklinikk i forbindelse med smitteoppsporing. Også rapport om resultat av smitteoppsporing skal sendes. Alle meldinger som smittevernlegen mottar journalføres på Helsekontoret og oppbevares innelåst der. FOR Forskrift om tuberkulosekontroll. Smittevernplan inkl pandemiplan 25 av 58 Side 30

31 7 Beredskapsplan influensaepidemi og pandemisk influensa Pandemiplanen er en del av smittevernplanen, deretter følger hierarkisk helse- og sosial beredskapsplan og kommunens overordnede plan for kriser og beredskap. 7.1 Overordnet fagmyndighet Helsedirektoratet er nasjonal helsemyndighet og forvalter Nasjonal pandemiplan. Dersom det blir erklært pandemi gis melding om iverksetting av lokale planer til Fylkesmannen og videre til den enkelte kommune. Hjemmeside Folkehelseinstituttet vil gi helsefaglig informasjon som oppdateres på Kommunikasjonskanaler mellom kommunen og Fylkesmannen i Nordland: E-post: Telefon: Mobiltelefon: Faks: Kommunikasjonskanaler mellom kommunen og Folkehelseinstituttet: E-post: Telefon: 7.2 Organisering i kommunen: pandemigruppe Kommunen må kunne respondere raskt på viktige utfordringer, være fleksibel og disponere begrensede ressurser riktig. Smittevernlegen oppretter en nettverksorganisasjon pandemigruppe - med en følgende faste medlemmer: - smittevernlegen (leder av pandemigruppen) - kommuneoverlege med hovedarbeidsområde legevakt og helse-/sosial beredskap (nestleder av pandemigruppen, stedfortreder for smittevernlegen) - helseleder - leder smittevern- og vaksinasjonskontoret - rådmannens representant på helse- og sosial beredskapsplan - leder kommunens informasjonstjeneste - personalsjef - representant oppvekst- og kulturavdelingen (organiserer helsestasjoner og skolehelsetjeneste) Andre tiltrer gruppens møter ved behov. Smittevernlegen sørger for at kommunaldirektøren for helse- og sosialavdelingen, rådmann og ordfører holdes løpende orientert. Smittevernlegen og/eller gruppen samlet møter eksterne samarbeidspartnere, spesielt Nordlandssykehuset HF, Avinor, Universitetet i Nordland og frivillige organisasjoner. Se for øvrig helse- og sosial beredskapsplan. Smittevernplan inkl pandemiplan 26 av 58 Side 31

32 7.3 Kommunikasjon med befolkningen Informasjonkilder lokalt: - kommunens hjemmeside Lenker til sentrale informasjonskilder - pandemitelefon (nr blir annonsert) - annonser - pressemeldinger til Avisa Nordland og NRK, ev intervju/reportasjer 7.4 Medisinskfaglig forankring Smittevernlegen holder seg fortløpende oppdatert om helsefaglige spørsmål vedrørende pandemien og holder nødvendig kontakt med Folkehelsa, Nordlandssykehuset HF og andre eksterne ressurser. Viktige kunnskapskilder er Folkehelsa ( og European Centre for Disease Prevention and Control ( ). Smittevernlegen arrangerer ved behov dialogmøter med helsepersonell i kommunen, spesielt fastlegene, legevakta, helsesøstre og ansatte innen pleie- og omsorg. Hensikten er å sørge for at hver enkelt er tilstrekkelig informert og kvalifisert for nye arbeidsoppgaver som krever omstilling. 7.5 Vurdering av risiko Det er to viktige forutsetninger for risikovurdering - oppdaterte demografiske data om de som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen (sitat kommunehelseloven) - kunnskap om aktuelt pandemivirus (smittemåter, smittsomhet, sykdomsforløp mv) Under pandemien 2009 Influensa A(H1N1) ble det publisert en artikkel med beskrivelse av hvor stor andel av befolkningen i de enkelte aldersgrupper som ble ansett å ha økt risiko for alvorlig sykdomsforløp. Ref: Dette kan gi grunnlag for planlegging av vaksinasjon og/eller kapasitet for behandling. Eventuelt kan det utarbeides en egen Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) vedr viktige samfunnsfunksjoner. 7.6 Virustype som smitter lett og har et mindre alvorlig sykdomsforløp 2009 influensa A(H1N1) pandemien er et eksempel på dette. Aktuelle tiltak kan være: opprette prøvetakingssted hvor pasienter kan møte fram forberede sykestuefunksjoner for pasienter som ikke kan klare seg hjemme, men som ikke trenger sykehusinnleggelse forberede etablering av influensalegevakt opprette pandemitelefon planlegge for massevaksinasjon og individuell vaksinasjon Smittevernplan inkl pandemiplan 27 av 58 Side 32

33 7.7 Virustype som ikke smitter lett, men gir mer alvorlig sykdomsforløp Slike virus krever spesiell tilnærming da den individuelle sykdomsrisiko/dødsrisiko er høy. Aktuelle tiltak: - Feberpatrulje som kan oppsøke pasienter i hjemmet for helsehjelp og prøvetaking - Opprette sykestuefunksjon med behandlingsplasser med forsterket smitteverntiltak - Opprette egen influensalegevakt med forsterket smitteverntiltak - Opprette pandemitelefon - Vaksinasjonsplanlegging 7.8 Fortløpende informasjonsinnhenting og evaluering Smittevernlegen og pandemigruppen må sørge for å innhente viktig informasjon fra befolkningen, helsetjenestene og andre for å ha best mulig oversikt over situasjonen og kunne planlegge videre tiltak. Smittevernplan inkl pandemiplan 28 av 58 Side 33

34 8 Allmennfarlig smittsom sykdom, melding og varsling 8.1 Allmennfarlige smittsomme sykdommer Botulisme Hepatitt C virusinfeksjon Meningokokksykdom Caphylobakter Hivinfeksjon Poliomyelitt Chlamydiainfeksjon genital Kikhoste Rabies Difteri Kolera Sars Flekktyfus Kopper Shigellose Gonore Legionellose Syfilis Gulfeber Lepra Tilbakefallsfeber Influensa Meningokokksykdom Tuberkulose Hemoragisk feber Miltbrann Tyfoidfeber Hepatitt A virusinfeksjon Paratyfoidfeber Yersinia pestis Hepatitt B virusinfeksjon I tillegg kommer sykdom forårsaket av meticillinresistente gule stafylokokker, av multiresistente pneumokokker, av vancomycinresistente enterokokker og av enteropatogen E. Coli. 8.2 Melderutiner for smittsomme sykdommer Her følger oversikt over melderutiner for sykdommer i gruppe A, B og C. For gruppe C er det kun laboratorier som skal melde chlamydia, og utvalgte legekontor som skal melde influensaen. Gruppe A: Varslingsrutiner: Gjelder enhver lege, sykepleier, jordmor eller helsesøster som får befatning med et tilfelle: Ved alle mistenkte og bekreftede tilfeller skal det gis muntlig melding umiddelbart til smittevernlegen der pasienten bor. Hvis pasienten oppholder seg i en annen kommune enn bostedskommunen, skal det også gis melding dit. Smittevernlegen skal varsle i henhold til regelverk og situasjonen krever. (Smittevernvakta tlf ). Dernest skal legen sende MSIS-melding på vanlig måte. Skriftlig melding sendes samme dag til de samme instansene (gult trykk til smittevernlegen). Kopi av meldingen (grønt trykk) skal legges i pasientens journal. Feil i en melding skal rettes. For tuberkulose skal MSIS-meldingen i tillegg sendes tuberkulosekoordinator ved Nordlandssykehuset. Gruppe A-sykdommer: Difteri, kikhoste, kusma, meslinger, poliomyelitt, røde hunder, systemisk haemophilus influenzae-sykdom, tetanus, tuberkulose, hepatitt A-C, botulisme, campylobacteriose, E.coli-enteritt, giardiasis, lisreiose, salmonellose, yersiniose, brucellose, ekinokokkose, lyme borreliose, miltbrann, nephropathia epidemica, rabies, trikinose, tularemi, flekktyfus, gulfeber, hemorrhagisk feber, kolera, lepra, malaria, pest, shigellose, tilbakefallsfeber, atypisk mykobakterieinfeksjon, legionellose, aids, sars, encefalitt, kopper, paratyfoidfeber, prionsykdommer, systemisk meningokokksykdom/systemisk pneumokokksykdom, systemisk Smittevernplan inkl pandemiplan 29 av 58 Side 34

35 gruppe A streptokokksykdom, systemisk gruppe B streptokokksykdom, tyfoidfeber, MRSA, infeksjoner med penicillinresistente pneumokokker, infeksjoner med vancomycinresistente enterokokker. Gruppe B: Varslingsrutiner: Gjelder leger som i sin yrkespraksis får befatning med et tilfelle: Mistenkte og bekreftede tilfeller skal meldes enkeltvis og med fødselsnummer skriftlig til smittevernlegen og til MSIS, Folkehelseinstituttet. Stilles diagnosen ved hjelp av laboratorieprøve, benyttes skjema som følger det positive prøvesvaret fra laboratoriet, og kopi sendes til smittevernlegen. Kopi av meldingen skal legges i pasientens journal. Feil i en melding skal rettes og meldes. Gruppe B-sykdommer: Gonoré, HIV-infeksjon og syfilis. Gruppe C: Varslingsrutiner: Gjelder alle yrkesaktive leger: Mistenkte og bekreftede tilfeller skal m eldes enkeltvis uten personidentifikasjon. Meldingen skal bare sendes til MSIS, Folkehelseinstituttet. Meldingskjemaet blir sendt ut fra laboratoriet sammen med prøvesvaret. Kopi av meldingen skal legges i pasientens journal. Feil i en melding skal rettes og meldes. Gruppe C-sykdommer: Genital chlamydiainfeksjon og influensaliknende sykdom. Annen alvorlig infeksjonssykdom: Sjeldne eller nye alvorlige smittsomme sykdommer som ikke står på lista over meldingspliktige sykdommer kan også meldes til MSlS, Folkehelseinstituttet. Formålet er å oppdage nye infeksjonstrusler. Skjemaet for nominativ melding benyttes, men navn og fødselsdag oppgis ikke. MSIS, Folkehelseinstituttet vil gi beskjed gjennom MSIS-rapporten dersom bestemte sykdommer ønskes meldt på denne måten. Varsling om utbrudd av meldingspliktig smittsom sykdom, utbrudd av andre særlig alvorlige sykdommer, utbrudd med mistenkt sammenheng med næringsmidler eller særlig omfattende utbrudd utenfor institusjon: Leger varsler smittevernlegen. Smittevernlegen skal videre varsle i henhold til regelverk og det situasjonen krever. Eget skjema for utbruddsvarsling bør benyttes (MSIS 30/2003). Smittevernplan inkl pandemiplan 30 av 58 Side 35

36 Varsling om utbrudd i kommunal helseinstitusjon av smittsom sykdom: Utbrudd skal varsles til smittevernlegen. Øvrige varslingsrutiner: Ved mulig smittsom sykdom overført via næringsmidler skal smittevernlegen varsle Mattilsynet. Ved mulighet for smitte via dyr eller til dyr skal smittevernlegen varsle Mattilsynet. Ved mulighet for smitte fra medisinsk utstyr m.v. skal legen varsle fylkesmannen og Folkehelseinstituttet. Behandlingsansvarlig lege i helseinstitusjon som finner at en pasient overført fra en annen helseinstitusjon har en smittsom sykdom, eksempelvis MRSA, skal varsle lege ved den andre institusjonen dersom det er nødvendig av hensyn til smittevernet. Mistenkt eller påvist tilfelle av smittsomme sykdommer som kan være forårsaket av overlagt spredning av smittestoffer skal varsles smittevernlegen, fylkesmannen og Folkehelseinstituttet. Den meldende lege har plikt til å informere den meldingen angår om hvem som får meldingen og hva den skal brukes til (jfr. Helseregisterloven). Se vedlegg 9.2: Huskeliste for smittevernlegen. 8.3 Tuberkulose Se kap 6: Tuberkulosekontrollprogram Smittevernplan inkl pandemiplan 31 av 58 Side 36

37 9 Vedlegg 9.1 Forskrifter nr 0100: Forskrift om allmennfarlige smittsomme sykdommer nr 205: Forskrift om tuberkulosekontroll nr 0740: Forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i Meldingssystem for smittsomme sykdommer og i Tuberkuloseregisteret og om varsling om smittsomme sykdommer (MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften) nr 0581: Forskrift om hygienekrav for frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet m.v nr 1406: Forskrift om skadedyrbekjempelse nr 1196: Forskrift om smittefarlig avfall fra helsetjeneste og dyrehelsetjeneste mv nr 0327: Forskrift om transport, håndtering og emballering av lik samt gravferd nr 0610: Forskrift om smittevern i helsetjenesten nr 814: Forskrift om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler mv. (blåreseptforskriften) nr 675: Forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege nr 1779: Forskrift om lovbestemt sykepleietjeneste i kommunens helsetjeneste nr 320: Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp nr 0328: Forskrift om fastlegeordning i kommunene nr 1556: Forskrift om tekniske funksjonskrav til kommunikasjonsteknisk utstyr som inngår i helsetjenestens kommunikasjonsberedskap nr 0450: Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten nr 0486: Forskrift om miljørettet helsevern nr 0252: Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus nr 0610: Forskrift om smittevern i helsetjenesten nr 0928: Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v nr 0592: Forskrift for badeanlegg, bassengbad og badstu m.v nr 0581: Forskrift om hygienekrav for frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet m.v nr 1406: Forskrift om skadedyrbekjempelse nr 1372: Forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften) nr 1196: Forskrift om smittefarlig avfall fra helsetjeneste og dyrehelsetjeneste mv nr 0836: Forskrift om fastsettelse av tvangsmulkt i medhold av lov om helsetjenesten i kommunen nr 1728: Forskrift om dekning av utgifter til transport av helsepersonell m.m. i forbindelse med reise for å foreta undersøkelse eller behandling nr 1573: Forskrift om varsling av og tiltak ved alvorlige hendelser av betydning for internasjonal folkehelse (IHR-forskriften) Smittevernplan inkl pandemiplan 32 av 58 Side 37

38 9.2 Huskeliste for smittevernlegen Melding om infeksjonssykdom (Nominativ melding) Sekretær gir telefonisk melding til lege umiddelbart, skriftlig melding legges til lege, slik at den blir vurdert snarest samme dag SMITTEVERN- LEGEN Ja SMITTEVERNLEGE MÅ VURDERE ULIKE TILTAK I DEN AKTUELLE SMITTESITUASJON SMITTEVERN- TILTAK?? INHENTE MER INFORMASJON fra FHI, litteratur og spesialister NEI Ja SMITTEVERN- TILTAK? Nei KALLE INN PERSONELL? INFORMASJON - RASK OG KORREKT Vaksinasjon-og smittevernkontoret, helsesøstre, leger, mattilsyn, andre? Mål: Øke årvåkenhet ved tidlige sykdom, gi råd for å hindre smittespredning, berolige med saklig info IInfo til: Involverte i nærmiljø i skole, barnehage, bedrift m.v? Publikum via media (aviser/radio) Vurdere info til: Helsepersonell i kommune, Nabokommune, sykehus? Andre helsemyndigheter. (Folkehelseinstituttet, Fylkeslege?) ARKIV VAKSINASJON? FORBYGGENDE BEHANDLING? TILTAK RETTET MOT BEFOLKNINGEN FOR I HINDRE SMITTESPREDNING? Vurdere om aktuelt ved denne sykdom, vurdere omfang av tiltak jfr retningslinjer, bruke helsesøstre/sykepleiere. Tvangstiltak? Møteforbud? Stenge bedrifter? Skoler? Restriksjoner på drikkevann eller andre næringsmidler? INTENSIVERE DIAGNOSTIKK FOR Å GI RASK BEHANDLING? Organisere helsekontroll, kalle inn de som er utsatt, bruke allmennleger VURDERE TILTAK OVER PÅ NYTT TID FOR Å AVSLUTTE SMITTEVERNTILTAK FOR AKTUELT UTBRUDD? AVSLUTTES MED RAPPORT SOM LAGRES I ARKIV Smittevernplan inkl pandemiplan 33 av 58 Side 38

39 9.3 Varslingsliste Oppdatert Instans / navn Telefon Telefaks Merknader Kommunaldirektør Helse- og sosialavd. Ingunn Lie Mosti Privat: Mobil: Leder for Helsekontoret Stian Wik Rasmussen Privat: Mobil: Kommuneoverlege/smittevernlege Kai Brynjar Hagen Privat: Mobil: Bodø legevakt Kommuneoverlege helseberedskap Legevaktsjef Raymond Dokmo (ø.hj) Mobil: Ledende helsesøster/koordinator Inger Øvereng Vaksinasjon- og smittevernkontoret / Mobil: Karin Snøve Wiik Mobil: Kommuneoverlege/folkehelsearbeid Privat: Trond Mikkelsen, Misvær Mobil: Kommuneoverlege geriatri og Mobil: allmennlegetjeneste Stefan Kjelling Miljøvernsjef Privat: Jan Wasmuth Mobil: Vann problemer etter kl 15 v/salten Brann Se også varslingsliste i kommunens Krise- og katastrofeplan. Smittevernplan inkl pandemiplan 34 av 58 Side 39

40 9.4 Telefonliste Oppdatert Instans / navn Telefon Telefaks Merknader Ambulanse/AMK 113 Barnehagesjef, OK-avd., Heidi Larsen Mobil: Bodø bedriftshelsetjeneste, Ragnhild Skålbones Privat: Mobil: Bodø hovedflystasjon, sykestua Mobil: Kjetil Lunde, stasjonslege Bodø legevakt Nasjonalt Folkehelseinstitutt Seksjon for forebyggende infeksjonsmedisin Fylkeslegen i Nordland, Jan-Petter Lea Mobil: Ledende helsesøster, Inger Øvereng Mobil: Kommunaldirektør H/S-avd., Privat: Ingunn Lie Mosti Mobil: Kommuneoverlege, Trond A. Mikkelsen Mobil: Miljørettet helsevern Legevakt: Kommuneoverlege med ansvar for akutt Medisin og beredskap, Raymond Dokmo Sentrumslegene Mobil: Helse og miljøtilsyn Salten IKS Kommunaldirektør Teknisk avd Privat: Henrik Brækkan Mobil: Kommunaldirektør OK-avd Mobil: Arne Øvsthus Undervisningssjef OK-avd Mobil: Ulrik Bollerud Thomsen Kriseteamet Bodø kommune Privat: Stian Wik Rasmussen, leder Mobil: Mattilsynet Salten Mobil: Nordlandssykehuset Bodø: Avd.overlege mikrobiologisk avd.: Liisa Mortensen. Hygienesykepleier: Børre Johnsen Hygienesykepleier: Åse M. Bøckmann Mikrobiolog/sm.vernlege: Sandra Åsheim Smittevernlege: Johan Nøjd/Ulf Carlsson Smittevernlege: Torunn Nygård (calling) (administrasjonen) Smittevernlege/kommuneoverlege Kai Brynjar Hagen, Helsekontoret Ring mobil først: Privat: Mobil: Statens helsetilsyn Smittevernplan inkl pandemiplan 35 av 58 Side 40

41 9.5 Leger Oppdatert Legekontor Kontakt Leger Tlf privat Karin Breckan Alstad legesenter Tlf: Egil Eliassen Trålveien 56 Fax: Bodø Ø.hj: Laila Herstad Thor Steinsvik Torfinn Endresen Bodin legekontor Østensenveien Bodø Tlf: Fax: Ø.hj.: Bjørn F. Arntsen Karin Nilsen Stian Holmvik Lisa Bøckmann Fredensborgklinikken Fredensborgvn. 118 Boks Bodø Havna legesenter Moloveien Bodø Innstranda legekontor Mørkvedsentret Bodø Misvær legekontor 8100 Misvær Mørkved legesenter Sambogården Mørkved 8028 Bodø Tlf: Fax: Ø.hj.: Tlf: Fax: Ø.hj.: Tlf: Fax: Ø.hj: Tlf: Tlf: Fax: Ø.hj/vakt mobil: Tlf: Fax: Ø.hj.: Stein Pedersen Leif Erik Traasdahl Kai Brynjar Hagen Guro Føre Mari Kristin Johansen Gro Thomassen Turnuslege Salwan Al Ani Gro Merete Reppen Kristin Alise Jakobsen Jannicke Fosdahl Trond A. Mikkelsen Magne Edvardsen Marius Johnsen Carl Knutssøn Smittevernplan inkl pandemiplan 36 av 58 Side 41

42 Legekontor Kontakt Leger Tlf privat NMS Tlf: Jonne Karlstad Tollbugt. 10 Fax: Michael Haugen Bodø Ø.hj.: Kine Holmvik Dr. Odinakas Clinic Dronningensgt 42 Pb Bodø Rønvik legesenter Fjellveien Bodø Saltstraumen legekontor Knaplund 8056 Saltstraumen Tlf: Fax: Ø.hj.: Tlf: Fax: Ø.hj.: Tlf: Fax: Ø.hj.: Odinaka Ijeabounwu Tore Michaelsen Nils A. Fikke Natalia Danielsen Randi Sjøvoll Turnuslege Betjenes av leger fra Tverlandet legesenter på onsdager kl Bernt Inge Embrå Synne Berild Sentrumslegene Sjøgata Bodø Tore Tveraabak Aspmyra Stadion 8003 Bodø Tverlandet legesenter AS Pb Tverlandet Tlf: Fax: Ø.hj.: Tlf: Fax: Ø.hj.: Tlf: Fax: Ø.hj.: Stefan Kjelling Raymond Dokmo Geir Haugen Gerd Teigland/ Cecilie Krane Strand Tore Tveraabak Per Allan Stenberg Antje Stockamp Håvard Solbakken VivaKlinikken Dronningensgt 28 Tlf: Fax: Ø.hj.: Johnson Atepo Smittevernplan inkl pandemiplan 37 av 58 Side 42

43 9.6 Apotek Oppdatert Apotek Adresse Telefon Telefax Apotek 1 City Nord* Stormyra, 8008 Bodø Apotek 1 Mørkved* Tiurveien 5, 8028 Bodø Apotek 1 Tordenskjold* Storgt 32, 8006 Bodø Boots apotek Sentrumsgården Sjøgata 6, 8006 Bodø Sykehusapotek Nord HF, Bodø Nordlandssykehuset Trekanten apotek Trekanten kjøpesenter Vitusapotek Hunstadsenteret Hunstadsenteret Vitusapotek Svanen, Bodø Glasshuset, Storgt * Apokjeden har innkjøpsavtale med Bodø kommune. 9.7 Kommunens krise- og katastrofeledelse Se oversikt i kommunens Krise- og katastrofeplan: Ordfører Varaordfører Rådmann Vara Kommunaldirektør HS avd Vara Kommunaldirektør Tekn. avd Vara Kommunaldirektør OK avd Eiendomssjef Informasjonsansvarlig Ole J. Hjartøy Tom Cato Karlsen Rolf Kåre Jensen Ingunn Lie Mosti Lillian Fritzon Henrik Brækkan Arne Øvsthus Thor Arne Tobiassen Jan Wasmuth/Geir Mortensen Smittevernplan inkl pandemiplan 38 av 58 Side 43

44 9.8 Helsestasjoner/familiesenter Oppdatert: Helsestasjoner Adresse Telefon Rønvik familiesenter Skillbakken 3, 8012 Bodø (koordinator) Mørkved familiesenter Bjørndalsveien 14, 8028 Bodø (koordinator) Tverlandet familiesenter (inkl. tidligere Saltstraumen helsestasjon) Tunet (Ica-bygget), 8050 Tverlandet (koordinator) Sentrum helsestasjon Moloveien Bodø (fax) Alsgård helsestasjon Notveien 17, 8013 Bodø (fax) Misvær helsestasjon Furumoen helsesenter, 8100 Misvær Helligvær, Givær og Landegode Kjerringøy helsestasjon Henvendelse Sentrum helsestasjon Henvendelse Rønvik familiesenter (Bogodtveien 20, 8093 Kjerringøy) Prinsen helsestasjon (lavterskel helsetilbud til rusmiddelavhengige) Sjøgata 22, 8006 Bodø / Bodø mottak, Storgata 44, 8006 Bodø Tlf: (123 beboere) Tverlandet mottak, 8050 Tverlandet Tlf: Fax: (187 beboere) Smittevernplan inkl pandemiplan 39 av 58 Side 44

45 9.9 Virksomheter i Helse- og sosialavdelingen Sist oppdatert Felles postadr for alle virksomhetene: Navn virksomhet, Postboks 319, 8001 Bodø Telefon Bodø kommune: Helse- og sosialavdelingen Telefon: Besøksadr: Rådhuset, Kongensgate 23, 8006 Bodø Kommunaldirektør: Ingunn Lie Mosti Stabsleder: Nils-Are Johnsplass Leder hjemmetjenesten: Bente Jane Østhaug Kleven Leder sykehjem: Kirsten Willumsen Tildelingskontoret Telefon: Besøksadr: Postgården, Havnegata 9, 8006 Bodø Leder: Lillian Fritzon Sykehjem Mørkved sykehjem Telefon: Besøksadr: Greisdalsveien 2, 8028 Bodø Virksomhetsleder Elsa Kommedahl Stadiontunet sykehjem Telefon: Besøksadr: Gamle Riksvei 20, 8008 Bodø Virksomhetsleder Gina W. Fiveltun Korttidsavdelingen Telefon: Besøksadr: Gamle Riksvei 18, 3.etg, 8008 Bodø Virksomhetsleder Ingrid Moland Rehabiliteringsavdelingen Telefon: Besøksadr: Gamle Riksvei 18, 2.etg, 8008 Bodø Virksomhetsleder Sverre Rasch Sentrum sykehjem Telefon: Besøksadr: Rensåsgata 4, 8006 Bodø Virksomhetsleder Ida Hansen Vollen sykehjem Telefon: Besøksadr: Vollveien 30, 8011 Bodø Virksomhetsleder Marte Bugge Smittevernplan inkl pandemiplan 40 av 58 Side 45

46 Virksomheter som består av både sykehjemsdrift og hjemmetjeneste Vollsletta / Lillevollen / Vollveien Telefon: Besøksadr: Vollveien 28b, 8011 Bodø Virksomhetsleder Randi Huus Hjemmetjenesten Hovdejordet/Øvre Rønvik Telefon: Besøksadr: Vebjørn Tandbergsvei 7, 8076 Bodø Virksomhetsleder Ann-Kristin Pettersen Hjemmetjenesten Tverlandet Telefon: Besøksadr: Møllnbakken 40-48, 8050 Tverlandet Virksomhetsleder Åse Nygård Hjemmetjenesten Skjerstad / Furumoen sykehjem Telefon: Besøksadr: Furumoen helsesenter, 8100 Misvær Virksomhetsleder Unny N. Sivertsen Ren hjemmetjenestedrift Hjemmetjenesten Nordsia/Nedre Rønvik Telefon: Besøksadr: Vollveien 30, 8011 Bodø Virksomhetsleder Mary-Ann Alstad Hjemmetjenesten Sentrum Telefon: Besøksadr: Gidsken Jakobsensvei 14, 8008 Bodø Virksomhetsleder Tove Rasch Hjemmetjenesten Kjerringøy / Værran Telefon: Besøksadr: Bo-Godt, 8093 Kjerringøy Virksomhetsleder Anne Nohr Hjemmetjenesten Mørkved / Alstad Telefon: Besøksadr: Greisdalsveien 2, 8028 Bodø Virksomhetsleder Randi Sandness Hjemmetjenesten Saltstraumen Telefon: Besøksadr: Straumbo, 8056 Saltstraumen Virksomhetsleder Marit Valstad Miljøtjenesten Sentrum Telefon: Besøksadr: Kongensgate 14, 8006 Bodø Virksomhetsleder Ann Kristin Johnsen Oppfølgingstjenesten psykisk helse og rus Telefon: Besøksadr: Vollveien 30, 8011 Bodø Virksomhetsleder: Lena Breivik Smittevernplan inkl pandemiplan 41 av 58 Side 46

47 Andre helse- og sosialtjenester Avlastning/dagtilbud Telefon: Besøksadr: Rensåsgata 4, 8005 Bodø Virksomhetsleder: Trude L. Ottesen ReHabiliteringssenteret Telefon: Besøksadr: Gamle Riksvei 18, 8008 Bodø Virksomhetsleder: Grete Willumsen Kjøkkenvirksomhet Telefon: Besøksadr: Rensåsgata 4, 8005 Bodø Virksomhetsleder: Laila Solaas Helsekontoret Telefon: Besøksadr: Postgården, 8006 Bodø Virksomhetsleder: Stian Wik Rasmussen Boligkontoret Telefon: Besøksadresse: Postgården, 8006 Bodø Virksomhetsleder: Hege Eivik Rasmussen Krisesenteret i Bodø Telefon: Virksomhetsleder: Wanja Sæther NAV Bodø Telefon: Virksomhetsleder: Ivar Karlsen Smittevernplan inkl pandemiplan 42 av 58 Side 47

48 9.10 Skoler Barne- og ungdomsskoler Elevtall skoleåret 2011/2012pr SONE SKOLE ANTALL ELEVER Sentrum Aspåsen skole 306 Bankgata skole 307 Østbyen 309 Rønvik/Saltvern Rønvik skole 404 Saltvern skole 707 Alstad/Grønnåsen/Bodøsjøen Alberthaugen skole 13 Alstad barneskole 337 Alstad ungdomsskole 350 Grønnåsen 358 Bodøsjøen 305 Hunstad/Mørkved/Bertnes Hunstad barneskole 305 Hunstad ungdomsskole 401 Mørkvedmarka skole 418 Støver skole 156 Løpsmark/Nordsia Løpsmark skole 353 Skaug skole 71 Kjerringøy Kjerringøy skole 24 Væran/Landegode Skolen i Væran 16 Tverlandet/Saltstraumen Løding skole 242 Saltstraumen skole 148 Tverlandet skole 387 Skjerstad Misvær 54 Skjerstad 40 Private skoler Skoleåret 2011/12 pr SONE SKOLE ANTALL ELEVER St. Eystein 74 Videregående skoler Elevtall skoleåret 2011/12 pr SONE SKOLE ANTALL ELEVER Sentrum Bodø v.g. skole 1404 Mørkved Bodin v.g. skole 1033 Høgskoler Studenttall skoleåret 2011/12 pr SONE SKOLE ANTALL ELEVER Mørkved Universitetet i Nordland Ca Politihøgskolen 288 (+144 ute i praksis) Smittevernplan inkl pandemiplan 43 av 58 Side 48

49 9.11 Barnehager Oppdaterte tall pr SONE BARNEHAGE ANTALL BARN (ca. antall) Sentrum Asphaugen 93 Barnas Hus 35 Parkveien 39 Vestbyen 45 Breivika 82 Speiderhuset 34 Stadionparken 75 Labbetuss 26 Rensåsen 112 Rønvik/Saltvern Leif Aunes vei 35 Årnesveien 35 Bjerkenga miljøb.h. 45 Hestehoven 27 Jentoftsletta 85 Kirkhaugen 55 Lillevollen 71 Nerenga 26 Neståsen 32 Vollen 98 Vågønes 38 Knert'n 35 Rønvik menighetsbarnehage 28 Stordalen 44 Maskinisten 25 Lille Frøbel Bodinvn. 47 Holstveien fam.barnehage 4 Alstad/Grønnåsen/Bodøsjøen Bodøsjøen 46 Stokkvika 59 Jensvoll 28 Grønnåsen 32 Nissebo 55 Steinerbhg (Blomsterenga) 30 Paradiset 41 Skeidhaugen 22 Lille Frøbel Bodøsjøen 100 Lille Frøbel Notv. 94 Musikanten fam 8 Lille Parallellen 4 Bjerkhaug 17 Aurora 19 Bamsebo 19 Helligvær Helligvær 8 Smittevernplan inkl pandemiplan 44 av 58 Side 49

50 SONE BARNEHAGE ANTALL BARN (ca. antall) Hunstad/Mørkved/Bertnes Hunstad Øst 54 Trollhula 13 Regnbuen 18 Messiosen 36 Studentongan 74 Mørkvedmarka 60 Mellommyra 75 Kjeldmyrlia 33 Trollmyra 39 Bjørneborgen 104 Innstranden sanitetsfor. Bhg 19 Mørkvedlia 27 Abrakadabra 19 Osphaugen 26 Bjørnehiet fam 8 Løpsmark/Nordsia Skivik 72 Skau 31 Kjerringøy Kjerringøy 18 Tverlandet/Saltstraumen Løding 35 Engmark 132 Maurtua 29 Tverlandet kirkes bhg 12 Saltstraumen 31 Diket fam 5 Bakkegård fam 3 Skjerstad Skjerstad bhg. 12 Misvær bhg. 25 Smittevernplan inkl pandemiplan 45 av 58 Side 50

51 9.12 Organisasjonskart HS-avdelingen Oppdatert Kommunaldirektør Hjemmetjenester Helsekontoret Sykehjem Tildelingskontoret stab NAV Hjemmetjenesten Kjerringøy / Værran Hjemmetjeneste Hjemmetjenesten Mørkved/Alstad Hjemmetjenesten Saltstraumen Hjemmetjeneste Straumbo Hjemmetjenesten Nordsia/Nedre Rønvik Legetjenesten, kommuneoverleger Vaksinasjons- og smittevernkontor Eldrehelsetjenesten Fengselshelsetjenesten Havna legesenter Rønvik legesenter Bodø legevakt Prinsen helsestasjon helsestasjon rusmisbrukere Vollen sykehjem Mørkved sykehjem Sentrum sykehjem Stadiontunet sykehjem Stab Avlastning / dagtilbud Boligkontoret Kjøkken Hjemmetjeneste Trollmyra bofellesskap Garnveien bofellesskap Mørkved dagsenter Hjemmetj. Skjerstad/ Furumoen sykehjem Hjemmetjeneste Furumoen sykehjem Lysthushaugen Skjerstad dagsenter Hjemmetjenesten Tverlandet Hjemmetjeneste Ramnflogveien 1-3 Ramnflogveien 5-7 Ramnflogveien 9-11 Hjemmetjenesten Sentrum Hjemmetjeneste (Bodøsjøen, Vestbyen, Østbyen) Bokollektiv Gamle Riksvei 18, 4.etg Stadiontunet dagsenter Sentrum dagsenter Miljøtjenesten Sentrum Korttidsavdelingen Rehabiliteringsavdelingen Hjemmetj Hovdejordet/ Øvre Rønvik Vollsletta/Lillevollen/ Vollveien Vollsletta sykehjem Lillevollen 26 Vollveien 26 Symra dagsenter Tiurveien avlastning Stadion avlastning Krisesenteret i Salten Produksjonskjøkken Mørkved sykehjem Produksjonskjøkken Stadiontunet sykehjem Produksjonskjøkken Furumoen sykehjem Mottakskjøkken Sentrum sykehjem Kantina Rådhuset Kantina Herredshuset Vaktmestertjenester HSavd Hjemmetjeneste Løding sykehjem Sørgjerdet bokollektiv Tverlandet bo- og servicesenter Miljøtjeneste Bokollektiv bofellesskap Kongensgt 14 Oppfølgingstjenesten psykisk helse og rus ReHabiliteringssenteret Hjemmetjeneste Villa Vekst Vebjørn Tandbergsvei 14 Fysioterapitjeneste Ergoterapitjeneste Bodø dagsenter Linjeenhet Stabsenhet Stabsfunksjon Strategisk ledergruppe Side 51

52 9.13 Henvisningsskjema tuberkulose Tilleggsopplysninger ved henvisning til spesialisthelsetjeneste Gjelder for henvisning til spesialist etter tuberkuloseundersøkelse av personer fra land med høy forekomst av tuberkulose, jf. tuberkulosekontrollforskriften. 3-1 nr. 1. Navn: Fødselsdato: (Personnr./Id-nr): Kjønn: Adresse: Telefon: Opprinnelsesland: Ankomst Norge (måned/år) Behov for tolk? Ja Nei Årsak til opphold i Norge (asylsøker, flyktning arbeidsinnvandrer, etc.) Hvis ja, hvilket språk? Arr etter BCG vaksine Ja Nei Usikkert År for vaksinering.. Kommentarer. Planlagt varighet av oppholdet?. Resultat av tuberkulinprøve i mm: (settedato, metode (PPD2TU), batchnumer, dato og signatur avleser) Nå Tidligere resultat (angi dato) Røntgen thorax (skjermbilde) Utført? Ja Nei Hvis ja, dato. Sted:. Tidligere røntgen thorax, tidspunkt Hvor er bildet:. Symptomer på tuberkulose? Hvis ja, beskriv: (hvilke symptomer og varighet) Tidligere behandlet for tuberkulose?: Ja Nei Hvis ja, hvor, når og hvordan.. Funn ved røntgen thorax: Kjent tidspunkt for smitte (dvs nærkontakt med smitteførende syk de siste 2 år) Andre relevante sykdommer eller risiko (NB kjent HIV-.smitte, andre immunsvikt sykdommer, maligne lidelser, silikose, diabetes mellitus, etc)? Henvisende lege/instans, telefonnummer: Side 52

53 9.14 Henvisningsskjema miljøundersøkelse Til enhver tid oppdatert skjema finnes på folkehelseinstituttest hjemmesider under diverse maler for helsetjenesten. Henvisning til spesialisthelsetjenesten etter tuberkulose-undersøkelse i kommunen Etternavn: Fornavn: Fødselsnummer/ DUF/ D nr: Mann Kvinne Gateadresse: Poststed: Pårørende/ kontaktperson: Opprinnelsesland Behov for tolk Ja Nei Hvis ja, hvilket språk? Arr etter BCG vaksine Ja Nei usikkert Tlf/ mobil Tlf/ mobil Ankomst Norge (måned/år): Årsak til opphold i Norge (asylsøker, flyktning arbeidsinnvandrer, familigjenforening, student, au pair): Planlagt varighet av oppholdet: Tuberkulinprøve i mm: dato/ batch: År Kommentarer Tidligere prøve dato: Resultat: Røntgen thorax Ja Nei Dato: Hvor: Funn: Tidligere røntgen thorax Dato: Hvor: Funn: IGRA test (QFT) Dato: Pos Neg Inkonklusiv Evt. titer: Symptomer på tuberkulose Hoste Vekttap Red. allmenntilstand Annet: Tidligere behandlet for tuberkulose?: Ja Nei Evt. hvor, når og hvilken behandling Kjent tidspunkt for smitte (nærkontakt med smitteførende syk de siste 2år, opphold i flyktningleir el): Smittevernplan inkl pandemiplan 48 av 58 Side 53

54 Fylles ut hvis henvisning skyldes funn ved smitteoppsporing: Opplysninger om indekskasus (grunnlag for smitteoppsporingen) Diagnose: Resistensforhold: Grad av smittsomhet: Tuberkulosebakterier påvist Dir. mikroskopi Dir. PCR el lign. Dyrking Periode indekskasus antas å ha vært smittsom: Relasjon til indekskasus Relasjon: Husstand Arbeidssted Skole Fam./omg.krets Andre Kommentarer: Andre relevante helseforhold eller risiko hos den henviste: (Kjent HIV-smitte, andre immunsvikt sykdommer, maligne lidelser, silikose, diabetes mellitus,etc) Henvisende lege Navn Tittel Arbeidssted/ adresse (evt. stempel) Telefon/ mobil Annen kontaktperson i kommunehelsetjenesten Navn Arbeidssted Telefon/ mobil Smittevernplan inkl pandemiplan 49 av 58 Side 54

55 9.15 Medisinskfaglige samarbeidet mellom Mattilsynets og kommunen Retningslinjene tar utgangspunkt i ansvarsfordelingen som følger av smittevernloven med forskrifter, kommunehelsetjenesteloven med forskrifter og matloven med forskrifter. Referanser i parentes viser til avsnitt og kapitler i Smittevern 13, Håndbok i oppklaring av utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer og zoonoser. 1. Formål Formålet med retningslinjene er å etablere klare og forpliktende rutiner som sikrer effektiv varsling, informasjonsflyt og samarbeid mellom Bodø kommune ved kommunelegen (medisinskfaglig ansvarlig rådgiver) og Mattilsynet, Distriktskontoret for Salten om smittsomme sykdommer hos mennesker som kan skyldes næringsmidler, dyr eller andre kilder under Mattilsynets forvaltningsområde. Drikkevann er inkludert i begrepet næringsmidler. Formålet er også å etablere rutiner som sikrer at varslingsplikten til nasjonale myndigheter og at plikten til å sende inn smittestoffer, blir ivaretatt. 2. Varsling fra Mattilsynet til kommunelegen Dersom Mattilsynet får mistanke om eller kjennskap til smittsom sykdom eller smittebærertilstand hos mennesker som kan skyldes næringsmidler, dyr eller en annen kilde under Mattilsynets forvaltningsområde, skal tilsynet umiddelbart varsle kommunelegen. Dette gjelder både ved enkeltstående sykdomstilfeller og ved sykdomsutbrudd. Dersom Mattilsynet får mistanke om eller påviser smittsom sykdom eller smittebærertilstand hos dyr som kan medføre smittefare for mennesker, skal Mattilsynet umiddelbart varsle kommunelegen. Dersom Mattilsynet har kjennskap til eller påviser smittestoffer, mikrobielle toksiner, kjemiske fremmedstoffer eller andre forhold i næringsmidler som indikerer fare for sykdom hos mennesker, skal Mattilsynet umiddelbart varsle kommunelegen. Dette gjelder også dersom Mattilsynet påviser slike forhold i andre kilder under sitt forvaltningsområde enn næringsmidler, dersom disse forholdene utgjør en risiko for sykdom hos mennesker. Dersom Mattilsynet ikke oppnår kontakt med kommunelegen, skal kommunen ved rådmannen, eventuelt fylkesmannen varsles. I mindre kommuner der kommunelegen ikke har beredskapsvakt, kan varsling via legevakten vurderes. Varsling fra Mattilsynet til helsetjenesten kan skje med personnavn, uten at vedkommende person har gitt sitt samtykke, dersom kommunelegen ber om det, (jf. smittevernloven 2-2). Varslet skal som et minimum inneholde opplysninger om den antatte sykdommen, det antatte smittetidspunktet, personens alder og bostedskommune, samt eventuelt hvilket næringsmiddel som er mistenkt og hvor det ble frambudt. For antatt smitte fra dyr skal varslet inneholde opplysninger om hvilket dyr som mistenkes og hvor det befinner seg (jf. avsnitt 5.1 i Smittevern 13). Smittevernplan inkl pandemiplan 50 av 58 Side 55

56 Varslingen skal skje på følgende måte: Enkeltstående sykdomstilfeller hos mennesker Mattilsynet varsler kommunelegen via telefon, e-post eller telefaks. Mattilsynet sender deretter kopi av utfylt vedlegg C i Smittevern 13, eventuelt sammen med en vurdering. Mistanke om sykdomsutbrudd hos mennesker Mattilsynet varsler straks kommunelegen via telefon. Mattilsynet varsler Folkehelseinstituttet gjennom det internettbasert varslingssystemet på Mattilsynet gir utbruddets ID-kode til kommunelegen, slik at begge etater kan lese, oppdatere og supplere informasjonen om utbruddet (jf. avsnitt 5.1 i Smittevern 13). Andre varsler Mattilsynet varsler straks kommunelegen. Dersom e-post eller telefaks benyttes, skal mottakeren bekrefte at varslet er mottatt. 3. Varsling fra kommunelegen til Mattilsynet Dersom kommunelegen får mistanke om eller kjennskap til smittsom sykdom eller smittebærertilstand hos mennesker som kan skyldes næringsmidler, dyr eller en annen kilde under Mattilsynets forvaltningsområde, skal kommunelegen umiddelbart varsle Mattilsynets distriktskontor. Dette gjelder både ved enkeltstående sykdomstilfeller og ved utbrudd. Dersom kommunelegen ikke oppnår kontakt med Mattilsynets distriktskontor, skal regionkontoret varsles. Varsling fra kommunelegen til Mattilsynet skal ikke skje med pasientnavn uten at vedkommende pasient har gitt samtykke til det. Varslet skal som et minimum inneholde opplysninger om den antatte sykdommen, det antatte smittetidspunktet, pasientens alder og bostedskommune, samt eventuelt hvilket næringsmiddel som er mistenkt og hvor det ble frambudt. For antatt smitte fra dyr skal varslet inneholde opplysninger om hvilket dyr som mistenkes og hvor det befinner seg. Varslingen skal skje på følgende måte: Enkeltstående tilfeller Kommunelegen varsler Mattilsynet via telefon, e-post eller telefaks. Mistanke om utbrudd Kommunelegen varsler straks Mattilsynet via telefon. Kommunelegen varsler Folkehelseinstituttet gjennom det internettbasert varslingssystemet på Kommunelegen gir utbruddets ID-kode til Mattilsynet, slik at begge etater kan lese, oppdatere og supplere informasjonen om utbruddet (jf. avsnitt 5.1). Hvis varslet formidles via telefon, kan den døgnåpne vakttelefonen benyttes. Dersom e-post eller telefaks blir brukt, skal mottakeren bekrefte at varslet er mottatt. Smittevernplan inkl pandemiplan 51 av 58 Side 56

57 4. Varsling fra kommunelegen til Folkehelseinstituttet og fylkesmannen Kommunelegen har ansvaret for å påse at varslings- og meldingsplikten til Nasjonalt folkehelseinstitutt og fylkesmannen blir overholdt: Mistanke om utbrudd Dersom det foreligger mistanke om eller påvist utbrudd av smittsom sykdom hos mennesker, skal kommunelegen umiddelbart varsle Folkehelseinstituttet og fylkesmannen (jf. kapittel 5). Utbruddsvarslingen skal fortrinnsvis skje gjennom det internettbaserte systemet på Varslingspliktige sykdommer Dersom det foreligger enkelttilfeller av visse alvorlige smittsomme sykdommer som omfattes av varslingsplikten i MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften, skal kommunelegen umiddelbart varsle Folkehelseinstituttet og fylkesmannen (jf. kapittel 5). Folkehelseinstituttet skal varsles ved å ringe den døgnåpne Smittevernvakta på telefon Etter at varslet er formidlet, skal kommunelegen i tillegg sende MSIS-melding på vanlig måte. 5. Varsling og informasjon til andre instanser Ved mistenkt eller påvist sykdomsutbrudd i befolkningen har kommunelegen ansvaret for å varsle eller informere legene i kommunen, legevakta, lokale medisinsk mikrobiologiske laboratorier og eventuelt også andre sykehusavdelinger, samt kommuneleger i nabokommuner, dersom det er nødvendig. Mattilsynets distriktskontor har ansvaret for å varsle Mattilsynets regionkontor og hovedkontor, i henhold til interne bestemmelser innen Mattilsynet. Mattilsynet har også ansvaret for å varsle lokale forurensningsmyndigheter samt teknisk etat og andre kommunale etater, dersom det er nødvendig. 6. Innhenting av opplysninger, råd og bistand fra Folkehelseinstituttet Ved mistenkt eller påvist sykdomsutbrudd kan kommunelegen kontakte Nasjonalt folkehelseinstitutt for å be om opplysninger og råd, eller anmode om bistand fra Nasjonal feltepidemiologisk gruppe (jf. kapittel 2). Folkehelseinstituttet kan kontaktes ved å ringe den døgnåpne Smittevernvakta på telefon Ansvar, møter og samarbeidsgruppe Ved utbrudd av smittsom sykdom blant innbyggerne i kommunen, har kommunelegen ansvaret for å lede og organisere oppklaringsarbeidet innen befolkningen. Kommunelegen har ansvaret for å iverksette eventuelle tiltak rettet direkte mot befolkningen med medhold i blant annet smittevernloven eller kommunehelsetjenesteloven med forskrifter. Mattilsynets ansvar inntrer dersom det er mistanke om at utbruddet kan skyldes næringsmidler, dyr eller en annen kilde under Mattilsynets forvaltningsområde. Mattilsynet har ansvaret for å lede og organisere oppklaringsarbeidet innen matkjeden. Mattilsynet har ansvaret for å iversette eventuelle Smittevernplan inkl pandemiplan 52 av 58 Side 57

58 tiltak rettet mot smittekilden og innenfor produksjons- og distribusjonskjeden med medhold i matloven med tilhørende forskrifter. Mattilsynet og kommunelegen gir hverandre opplysninger, råd og bistand slik at de kan utføre oppklaringsarbeidet innen hvert sitt ansvarsområde. Ved utbrudd av smittsom sykdom blant innbyggerne i kommunen har kommunelegen ansvaret for å innkalle Mattilsynet og andre berørte instanser til møter, eventuelt etablere en samarbeidsgruppe for å fordele oppgaver og koordinere oppklaringsarbeidet, dersom det er behov for det. Oppgavene til samarbeidsgruppen kan blant annet være å: Klargjøre hvem som har ansvar for hva, fordele oppgaver, og koordinere oppklaringsarbeidet. Avtale rutiner for rapportering av fremdrift og resultater, i form av møter, telefonkontakt, e- post o.l Bli enige om relevante tiltak og hvordan disse skal iverksettes (kapittel 12). Beslutte hvilke prøver som skal samles inn og hvilke laboratorieundersøkelser som skal rekvireres. Ta beslutninger om å inspisere mistenkte virksomheter. Planlegge og gjennomføre intervjuundersøkelser. Planlegge informasjon til befolkningen gjennom massemedia (avsnitt 5.4). Avtale hva informasjonen skal bestå av og hvordan den skal utformes, og hvem som skal ivareta kontakt med massemedier og svare på henvendelser fra publikum, (avsnitt 5.4). Kontakte Folkehelseinstituttet for å be om opplysninger og råd, eller anmode om bistand fra Nasjonal feltepidemiologisk gruppe (kapittel 2). Informere andre relevante samarbeidspartnere. Utarbeide rapporter. Utbrudd der pasientene er bosatt i flere kommuner, for eksempel to eller flere nabokommuner, kan også håndteres av lokale myndigheter, dersom det er overveiende sannsynlig at smittekilden er lokal. I slike tilfeller utpeker de berørte kommunelegene i samråd en leder som får ansvaret for å koordinere oppklaringsarbeidet innen helsetjenestens ansvarsområde. 8. Innsamling og analyse av prøvemateriale Mattilsynet har ansvaret for å samle inn prøvemateriale og rekvirere analyser av prøver fra næringsmidler, dyr, fôr, andre innsatsvarer, miljø og enhver annen kilde innen sitt forvaltningsområde. Analysene foretas av laboratoriet som utfører oppdrag for Mattilsynet. Kommunelegen har ansvaret for at det blir samlet inn prøvemateriale og rekvirert analyser av prøver fra mennesker, herunder pasienter, smittekontakter og mulige smittebærere. Analysene utføres ved det lokale medisinsk-mikrobiologiske laboratoriet, med unntak av undersøkelse for botulinumtoksin som utføres ved Norges veterinærhøgskole, Seksjon for mattrygghet (jf. avsnitt 7.2). Ved mistanke om virus- eller parasittetiologi kan det lokale laboratoriet gi opplysning om hvor prøvematerialet skal sendes. På vegne av og etter nærmere avtale med kommunelegen kan Mattilsynet dele ut prøvetakingsutstyr og emballasje til faecesprøver samt foreta innsamling og innsending av slike prøver fra mennesker. Kommunelegen sørger for at det blir fremskaffet nødvendige prøveglass og annet utstyr, samt emballasje og rekvisisjoner. Kommunelegen må på forhånd informere virksomheter eller pasienter Smittevernplan inkl pandemiplan 53 av 58 Side 58

59 om begrunnelsen og hjemmelsgrunnlaget for prøvetakingen, og gi beskjed om at Mattilsynet kommer til å dele ut og samle inn prøveglassene på kommunelegens vegne. 9. Innsending av smittestoffer Mattilsynet har ansvaret for å påse at laboratorier som utfører analyser på oppdrag fra tilsynet, ivaretar plikten til å sende inn smittestoffer til nasjonale referanselaboratorier. Samtidig skal et isolat sendes til Folkehelseinstituttet, sammen med nødvendige opplysninger, slik at Folkehelseinstituttet straks kan sammenligne smittestoff isolert fra mistenkte kilder med tilsvarende smittestoff fra pasientene i et utbrudd. Innsending til referanselaboratorier og Folkehelseinstituttet skal skje fortløpende og rutinemessig, uansett om det foreligger et sykdomsutbrudd eller ikke. 10. Inspeksjoner Mattilsynet har ansvaret for inspeksjoner av: lokaler der mistenkte næringsmidler, fôr, innsatsvarer eller andre kilder under Mattilsynets forvaltning er produsert, videreforedlet, tilberedt, oppbevart eller frembudt, husdyrrom, beiteområder o.l. for husdyr, systemer for drikkevannsforsyning, inkludert vannverk og nedbørsfelt, og andre lokaler eller fasiliteter på ulike trinn i produksjons- og distribusjonskjeden. 11. Intervjuer Ved sykdomsutbrudd blant innbyggerne i kommunen har kommunelegen ansvaret for at det blir foretatt intervjuer av pasienter og eventuelle kontrollpersoner, dersom slike intervjuer er nødvendige for oppklaringsarbeidet. Dette gjelder både ved hypotesedannende pilotintervjuer (se avsnitt 9.2 og spørreskjemaet i vedlegg F) og ved epidemiologiske undersøkelser for å etterprøve hypoteser (avsnitt 10.2). For hvert enkelt utbrudd blir Mattilsynet og kommunelegen enige om hvilken etat som skal foreta intervjuene og analysere opplysningene som intervjuene frembringer. Kommunelegen har ansvaret for å innhente informert samtykke fra pasienter som skal intervjues, normalt ved hjelp av pasientenes primærleger (jf. avsnitt 9.2.5). Dersom det er nødvendig for rask oppklaring av et utbrudd av smittsom sykdom, kan kommunelegen eller Folkehelseinstituttet etablere direkte kontakt med pasienten, pasientens foreldre eller andre pårørende, uten først å kontakte primærlegen. Mattilsynet har ansvaret for å foreta primærintervjuer av personer som selv kontakter tilsynet med mistanke om sykdom som kan skyldes næringsmidler, dyr eller andre kilder under Mattilsynets forvaltningsområde (jf. avsnitt 4.7 og spørreskjemaet i vedlegg C). Mattilsynet skal varsle kommunelegen om slike henvendelser, som beskrevet i punkt 2 i disse retningslinjene. Mattilsynet har ansvaret for å innhente informasjon fra virksomheter og fra enkeltpersoner ansatt i virksomheter som produserer, videreforedler, tilbereder, serverer eller distribuerer næringsmidler eller som holder husdyr, samt fra enhver annen virksomhet som er under Mattilsynets forvaltningsområde. Smittevernplan inkl pandemiplan 54 av 58 Side 59

60 12. Lister over instanser som skal varsles eller informeres Kommunelegen og Mattilsynets distriktskontor har på sine respektive områder ansvar for at det blir laget og vedlikeholdt lister over personer og instanser som det er aktuelt å varsle eller informere ved mistenkt eller påvist sykdomsutbrudd i befolkningen. Listene skal inneholde informasjon om hvordan kontakt kan etableres på kort varsel, også utenfor arbeidstiden. 13. Oppbevaring og bruk av fortrolige opplysninger Opplysninger om personer og om virksomheter er fortrolige. Kommunelegen og Mattilsynet har begge et selvstendig ansvar for at slike opplysninger blir registrert, oppbevart, distribuert og brukt i henhold til gjeldende bestemmelser. 14. Vedlikehold og evaluering av retningslinjene Retningslinjene skal evalueres årlig og revideres ved behov i forbindelse med kontaktmøter mellom Mattilsynets distriktskontor og kommunen på det medisinskfaglige området. Retningslinjene kan også revideres i forbindelse med den evaluering som foretas etter at oppklaringen av et sykdomsutbrudd er avsluttet (jf. kapittel 13). Smittevernplan inkl pandemiplan 55 av 58 Side 60

61 Liste over instanser det er aktuelt å varsle eller informere Aktuelle instanser: Adresse Telefon, faks og e-post Kommunelegen * Kommunelegens stedfortreder Rådmannen i kommunen Mattilsynet distriktskontor * Mattilsynets regionkontor Nasjonalt folkehelseinstitutt * Folkehelseinstituttets referanselaboratorium Post: Felles postmottak, pb 383, 2381 Brumunddal Besøk: Notveien 17, 8013 Bodø Post: Felles postmottak, pb 383, 2381 Brumunddal Besøk: Strandgt 1, 8400 Sortland Postboks 4404 Nydalen 0403 Oslo Postboks 4404 Nydalen 0403 Oslo Tlf Faks Tlf Faks I arbeidstiden: Smittevernvakta: Fylkesmannen (fylkeslegen) * Molovn 10, 8002 Bodø Tlf Faks Medisinsk mikrobiologisk laboratorium Nordlandssykehuset, Mikrobiologisk lab, pb 3509, 8092 Bodø Tlf Faks Oppdragslaboratorier for Mattilsynet Labora AS, Notv. 17, 8013 Bodø Tlf Faks Lokal forurensningsmyndighet Kommunens tekniske etat Andre relevante kommunale etater Legevakta Legekontorene i kommunen Praktiserende veterinærer i kommunen: Bodø Dyreklinikk, Notveien 3 Dyrlegene Bodø, Per Helgesens vei Kommuneleger i nabokommuner Norges veterinærhøgskole (botulinumtoksin) Seksjon for mattrygghet Hygienelaboratoriet Pb 8146 Dep, 0033 Oslo Tlf Veterinærinstituttet Pb 8156 Dep, 0033 Oslo Tlf Faks * Disse instansene omfattes av regelverkets bestemmelser om pliktig varsling (jf. kapittel 5). Smittevernplan inkl pandemiplan 56 av 58 Side 61

62 9.16 Fordelingsliste Følgende personer / instanser skal ha en kopi av planen nå og ved oppdateringer: Apotekene Barnehagekontoret Bodø bedriftshelsetjeneste v/ragnhild Skålbones Beredskapsansvarlig til fordeling i h.h.t. Krise- og katastrofeplan for Bodø kommune Bodø legevakt Bodø hovedflystasjon v/stasjonslege Lunde Helse Nord Helse- og miljøtilsyn Salten IKS Helsekontoret Kommunaldirektøren, Helse- og sosialavdelingen Kommuneoverlegene Ledende helsesøster Legekontor i kommunen (alle) Mattilsynet i Salten Nordlandssykehuset psykiatri Nordlandssykehuset ved seksjon for smittevern Politimesteren i Bodø Undervisningskontoret Skolekontoret Smittevernlegen Stedfortredende smittevernlege Teknisk avdeling v/ byingeniøren Vaksinasjon- og smittevernkontoret, Sentrum helsestasjon Vannverkseiere Smittevernplan inkl pandemiplan 57 av 58 Side 62

63 9.17 Henvisninger/Litteraturliste Benenson AS, red. Control of communicable disease manual, Washington: American Public Health Assosiation, 1995 Folkehelseinstituttet: Granum PE, red. Smittsomme sykdommer fra mat. Oslo : Høyskoleforlaget, 1996 Kommunehelsetjenesteloven og smittevernloven med forskrifter er å finne på: Matloven Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa: Høringsutkast SHD Smittevern 2 Oppklaring av utbrudd med næringsmiddelbåren sykdom, Folkehelseinstituttet Smittevern 5 - Smittevernhåndbok for kommunehelsetjenesten 2001, Folkehelsa Smittevern 7 Forebygging og kontroll av tuberkulose Smittevernloven - en veileder, Helsetilsynet, IK-8/95 Statens Helsetilsyn: Veiledning om vaksinasjon 1998, Oslo. Statens institutt for folkehelse Aavitsland P, red. Metodebok, Oslo: Klinikk for seksuell opplysning Smittevernplan inkl pandemiplan 58 av 58 Side 63

64 Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /15054 X20 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/9 Komitè for levekår Bystyret Beredskapsplan for Kriseteamet Sammendrag Beredskapsplan for Kriseteamet er en delplan av kommunens beredskapsplaner. Planen gir en beskrivelse av Kriseteamets arbeid og utfordringer. Da Kriseteamet ble etablert i Bodø kommune var utgangspunktet for Kriseteamets arbeid at kriser, ulykker og katastrofer som rammet få personer skulle håndteres i det ordinære hjelpeapparatet. I de siste årene er det skapt forventninger fra publikum og presse til at Kriseteamet skal aksjonere både ved små og store kriser, ulykker og katastrofer med få involverte. De fleste henvendelser gjelder få berørte personer og har et begrenset omfang mht oppfølgning fra Kriseteamet før oppfølgningen kan videreformidles til det ordinære hjelpeapparatet. Den største enkelthendelsen kommunens Kriseteam har håndtert er tragedien etter 22. juli. i Saksopplysninger Aktuelle lover Arbeidet med psykososial oppfølgning er forankret i bl.a. Lov av nr 30 Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. hvor det bl.a. heter; 3-1. Kommunens overordnede ansvar for helse- og omsorgstjenester. Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendig helse- og omsorgstjenester. Kommunens ansvar omfatter alle pasient- og brukergrupper, herunder personer med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problem eller nedsatt funksjonsevne. 5-2 Beredskapsarbeid. Kommunen plikter å utarbeide en beredskapsplan for sin helse- og omsorgstjeneste i samsvar med helseberedskapsloven. Planen skal samordnes med kommunens øvrige planverk. I lov av nr 56: Lov om helsemessig og sosialberedskap heter det bl.a.; 1-1. Lovens formål og virkemidler. Formålet med loven er å verne befolkningens liv og helse og bidra til at nødvendig helse- og omsorgstjenester kan tilbys befolkningen under krig og ved kriser og katastrofer i fredstid. Kriseteamets medlemmer - organisatorisk forankring og godtgjøring Kriseteamet er organisatorisk underlangt kommunaldirektøren helse- og sosialavdelingen. Kommunens kriseteam har bestått av medlemmer fra Bodø kommune ved følgende avdelinger: Helsekontoret, stab kommunaldirektøren helse- og sosialavdelingen, oppfølgingstjenesten psykisk helse og rus, helsesøstertjenesten/utekontakt, barneverntjenesten og ytterdistriktene ved virksomhetsledere i helse- og sosialavdelingen fra Kjerringøy, Saltstraumen og Skjerstad. Alle medlemmer av Kriseteamet utfører kriseteamarbeid i tillegg til ordinært arbeid. Medlemmene av Side 64

65 Kriseteamet har ikke beredskapsplikt, men har inngått en avtalte med arbeidsgiver om å bistå ved hendelser (kriser, ulykker og katastrofer) dersom det er behov for psykososial oppfølging. For dette arbeidet gis følgende godtgjørelse; Leder, nestleder og leder av oppfølgingstjenesten psykisk helse og rus, helsesøstertjenesten og barneverntjenesten har en fast godtgjøring på kr ,- pr år og de andre medlemmene 100% overtidsbetaling fra første time ved utkalling. Videre har virksomhetsledere ved Kjerringøy, Saltstraumen og Skjerstad kr 5.000,- pr år i godtgjøring. Aktivitet 2011 Kriseteamet har i 2011 fått forespørsel om bistand ved 11 hendelser og har rykket ut i 7 av tilfellene og 4 henvendelser er håndtert i det ordinære hjelpeapparatet f.eks. legevakten eller blitt henvist til fastlege og tildelingskontoret som har fattet vedtak på tjenester. De fleste ganger kommer henvendelsene fra politi, legevakt og AMK-sentral. I tillegg kommer den største enkelte hendelsen som Kriseteamet har vært involvert i oppfølgning etter 22. juli. Flere personer får fortsatt oppfølgning i det ordinære hjelpeapparatet etter denne tragedien. I tillegg til at helsesøstertjenesten og utekontakten fortsatt har mye kontakt med ungdom som sliter etter Økonomi I budsjett for 2011 var det bevilget kr ,- til Kriseteamets arbeid, direkte oppfølgning av berørte personer hadde en kostnad på kr ,-. I tillegg utgjorde kostnader for oppfølgning etter utover ordinære tjenester kr ,- som kommunen har fått dekket av staten. Budsjett for kriseteamarbeid 2012 er på kr ,-. Plandokumentet Beredskapsplan for Kriseteamet er utarbeidet av helseleder, representanter fra oppfølgingstjenesten psykisk helse og rus, helsesøstertjenesten og stab kommunaldirektøren Helse- og sosialavdelingen. Planen har vært ute på høring til Kriseteamets samarbeidspartnere ved ulykker, kriser og katastrofer som er Den norske kirke, Nordlandssykehuset, Politi, Røde Kors og interne kommunale innstanser. Til planforslaget er kommet inn 4 høringsuttalelser. I tillegg er deler av evalueringen etter 22. juli vedr samarbeid mellom Bodø kommune og Spesialisthelsetjenesten lagt til grunn ved utarbeidelse av planforslaget. (Evalueringen av samarbeid mellom Bodø kommune og Spesialisthelsetjenesten etter 22. juli 2011 er unntatt offentligheten). Spesielt kan her likevel nevnes fra evalueringen at ved slik store hendelser vil et felles oppstartsmøte være viktig før arbeidet begynner. Rett tjenestevei til spesialisthelsetjenesten er at kommunen henvender seg til klinikksjefen i ordinær arbeidstid, og bakvakt utenom ordinær tjenestetid. Debrifing skal ikke ledes av noen som selv er involvert i hendelsen. Beredskapsplan for kriseteamet er utarbeidet for perioden I plandokumentets ressurslister, oversikt over ledere og samarbeidspartnere m.m. er navn, adresser og telefonnummer tatt ut i vedlagte utgave. Det lages oppdaterte lister i kommunens fagsystemer. Oppdatert liste over medlemmer i Kriseteamet sendes ut 2 ganger i året til Bodø kommunes ledelse, samarbeidspartnere m.fl. Høringsuttalser Høringsuttalelsene kan oppsummeres slik: 1. Den norske Kirke. Den norske Kirke uttaler at bare ansatte fra Bodø kommune er medlemmer i Kriseteamet - er for snevert. Både kirken og politiet bør være representert i kriseteamet. Ansatte i kirken ikke minst prester og diakoner har stor kompetanse på å møte mennesker i sorg og kriser og kan bidra med åpne kirkehus. Kirkens representanter kan også bistå med å knytte kontakt til ledere for andre trossamfunn. Side 65

66 2. Politiet Politiet presiserer nødvendigheten av at de impliserte får den nødvendige kontakt med det ordinære hjelpeapparatet. Videre at helsedirektoratets betegnelse er mer helhetlig og bruker kriser, ulykker og katastrofer som et samlebegrep. Begrepsavklaringer som er benyttet under noen av punktene er noe upresist beskrevet. Videre påpekes behovet for mer formalisert samarbeid mellom politiet og Kriseteamet. 3. Nordlandssykehuset v/salten DPS Det er gitt innspill på bedre bruk av ordet hendelse og forståelse av at det i den første tiden etter en ulykke ikke er bearbeiding som er i fokus, men informasjon, stabilisering, praktisk hjelp og støtte. Videre ønsker Salten DPS at flere i sykehussystemet kan anmode om bistand. De etterlyser retningslinjer for dokumentasjon i forbindelse med kriseteamarbeidet. De stiller spørsmål med hvordan opplæringen er tenkt gjennomført. De foreslår en medisinskfaglig ansvarlig kommunelege 1- og evt. psykolog tilknyttes kriseteamet. Dette vil også være av betydning i forhold til vurdering av hvilke personer som skal henvises videre til spesialisthelsetjenesten. 4. Bodø kommune v/oppvekst- og kulturavdelingen. Oppvekst og kulturavdelingen ønsker refleksjon over navnet til Kriseteamet og hvilke saker kriseteamet skal engasjere seg i. Klargjøring av roller mht varsling, og hva slags oppgave- og ansvarsfordeling det skal være mellom Kriseteamet, kommunen beredskapsleder og kriseledelsen i ulike typer kriser. Videre avklaring mellom hhv 1. og 2. linjetjenesten innen psykiatri, og evt. vaktording for døgnkontinuerlig tilgjengelighet, instruksjonsmyndighet, kriseteamets leder eller medlemmets linjeleder. Videre påpekes at følgende områder bør vurderes nærmere; dokumentasjonskrav, kriseteamets sammensetning og kompetansebehov, kriseomsorg over tid, oversikter oppdateringer, organisasjonskart og økonomi. Uttalelsene etter høringsrunden følger i sin helhet den politiske behandlingen. Etter høringsutkastet/ -runden er det kommet en veileder fra Helsedirektoratet for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer, datert august Momenter fra denne veilederen er innarbeidet i forslaget til Beredskapsplan for Kriseteamarbeid. Vurderinger Høringsuttalelsene er vurdert og følgende forslag er innarbeidet i planen; har medført følgende endringer i planen: Henvendelse til politi og Den norske Kirke om å være medlemmer i Kriseteamet. Kommunen ser klare fordeler med dette og avklarer konsekvenser med politiet og kirken og for å få oppnevnt ansatte som kan være med i Kriseteamet. Begrepsavklaringer som er benyttet under noen av punktene er noe upresist beskrevet. Dette er rettet opp i planen. Helsedirektoratets betegnelse er mer helhetlig og bruker kriser, ulykker og katastrofer som et samlebegrep. Dette er rettet opp i planen. Innspill på bedre bruk av ordet hendelse og forståelse av at i den første tiden etter en ulykke er det ikke bearbeiding som er i fokus, men informasjon, stablisering, praktisk hjelp og støtte. Detter er rettet opp i planen. Behovet for mer formalisert samarbeid mellom politiet og Kriseteamet. Tatt til etterretning og innarbeidet i planen. Side 66

67 Uttalelser som er vurdert og utredes nærmere: Døgnkontinuerlig (ettermiddag- og nattevakt) eller helgevaktordning. Dersom dette skal innføres må Kriseteamet ha flere personalressurser og økonomiske ressurser for å utvide tjenesten. Dette må utredes nærmere. Uttalelser som er vurdert og ikke endres i planen eller er gitt en mer presis beskrivelse: Politiet presiserer nødvendigheten om at de impliserte får den nødvendige kontakt med det ordinære hjelpeapparatet. Dette er beskrevet i planen under pkt 2.1. Kriseteamet oppgaver og mål, kulepunkt 5 henvises videre i den ordinære tjenesteapparat Informasjon om hjelp, vedlegg 8 i planen beskriver videre oppfølgning og informasjon til berørte. Videre ønsker Salten DPS at flere i sykehussystemet kan anmode om bistand. Kriseteamet skal bistå ved ulykker, kriser og katastrofer i akutt -situasjonen og der vil politi, legevakt og AMK- være sentrale samarbeidspartnere. Det etterlyses retningslinjer for dokumentasjon i forbindelse med kriseteamarbeidet. Arbeidet med dokumentasjon er blitt nærmere beskrevet i planen og følger kommunes retningslinjer for dette arbeidet. Det foreslås en medisinskfaglig ansvarlig kommunelege 1- og evt psykolog tilknyttes kriseteamet. Dette vil også være av betydning i forhold til vurdering av hvilke personer som skal henvises videre til spesialisthelsetjenesten. Kriseteamet innhenter fagkompetanse i de hendelsene som det er behov for det. Det stilles spørsmål med hvordan opplæringen er tenkt gjennomført. I tillegg til at medlemmene har ansvar for selv å holde seg à jour med ny kunnskap, skal dette være tema på den ene samlingen som skal holdes i året for medlemmer av Kriseteamet. Det ønskes refleksjon over navnet til Kriseteamet og hvilke saker kriseteamet skal engasjere seg i. Navnet Kriseteam brukes i media og i annen omtale så det vil være vanskelig å endre navnet uten at det blir et internt kommunalt navn og et Kriseteam som brukes av folk flest. Klargjøring av roller mht varsling, og hva slags oppgave- og ansvarsfordeling det skal være mellom Kriseteamet, kommunens beredskapsleder og kriseledelsen i ulike typer kriser. Planen er oppdatert med mer presis beskrivelse av hvilke oppgaver som kan være Kriseteamets ansvarsområde, etter beskrivelse fra Veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer. IS Eventuelle endringer i ansvarsfordelingen mellom Kriseteam, kommunens beredskapsleder og kriseledelsen må vurderes i arbeid med overordnede plan for Krise- og katastrofeledelse. Avklaring mellom hhv 1. og 2. linjetjenesten innen psykiatri. I forbindelse med Kriseteamarbeidet følges de vanlige retningslinjer mellom 1. og 2. linjetjenesten innen psykiatri. I spesielt store saker som Kriseteamet skal bistå med hjelp i en akuttfase vil 2. linjetjeneste kontaktes for drøfting om bistand slik det gjøres med annet fagpersonell som ikke er fast tilknyttet Kriseteamet. Forslag til innstilling 1. Den oppdaterte Beredskapsplan for Kriseteamet vedtas for perioden Det utredes nærmere utvidet vaktording for Kriseteamet. 3. Det tas kontakt med politiet og Den norske Kirke for å få oppnevnt representanter til et utvidet kriseteam og få klarlagt konsekvenser for oppnevningen. Side 67

68 Rolf Kåre Jensen rådmann Saksbehandler: Stian Wik Rasmussen/Randi Høiem Ingunn Lie Mosti kommunaldirektør Trykte vedlegg: Beredskapsplan for Kriseteamet for perioden Høringssvar fra Politiet, datert Høringssvar fra Nordlandssykehuset v/salten DPS, datert 14. september 2011 Høringssvar fra Den norske Kirke, datert Høringssvar fra Bodø kommune v/oppvekst- og kulturavdelingen, datert 8. september 2011 Utrykte vedlegg: Høringsbrev med adresseliste, datert Lov av nr 30 Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. Lov av nr 56: Lov om helsemessig og sosialberedskap Veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer, IS-1810 utgitt av Helsedirektoratet Side 68

69 Beredskapsplan for kriseteamet Side 69

70 Dato Løpenr. Arkivsaksnr. Arkiv / /15054 X20 Helse- og sosialavdelingen Innholdsfortegnelse 1. Innledning Forord Hva er en krise? Grunnlag for utrykning av kriseteamet Ansvarlig myndighet med fullmakt til å etablere kriseteamet Oppnevnelse av medlemmer til kriseteamet Kriseteamet: Vurdering av ulykker, kriser og katastrofer Ansvarsforhold og organisasjon Ansvar ved krisesituasjon Lokal redningssentral (LRS) Kommunens krise- og katastrofeledelse Kriseteamets oppgaver og mål Varsling og etablering av kriseteamet Varslingsrekkefølge Prosedyrebeskrivelse for kriseteamet Møteplass for kriseteamet Beredskapsbag Dokumentasjon av hendelser, forespørsel og sekretariat Kommunikasjon og mediekontakt Intern kommunikasjon Ekstern kommunikasjon / mediekontakt Opplæring/oppfølgning av kriseteamet Opplæring Nye medlemmer Defusing/Debrifing Begrepsavklaringer Vedlegg Vedlegg 1: Bodø kommunes krise og katastrofeledelse: Vedlegg 2: Ansvarlig myndighet med fullmakt til å etablere kriseteamet Vedlegg 3: Organisasjonskart for Kriseteamet Vedlegg 4: Medlemmer kriseteamet med varslingsplan Vedlegg 5: Liste over ressurspersoner og samarbeidspartnere Vedlegg 6: Ressursgrupper/personer/tjenester Vedlegg 7: Lokaler for mottak med kjøkken/kantine som kan benyttes til fellessamlinger etter ulykker - etablering av kriseteam Vedlegg 8: Bodø kommunes Kriseteam informasjon om hjelp Vedlegg 9: Prosedyrebeskrivelse for kriseteamet Vedlegg 10: Sjekkliste ved henvendelser: Vedlegg 11: Registreringsskjema ved mottakssenter av involverte og deres pårørende Vedlegg 12: Rapportering etter uttrykning og/eller forespørsel om uttrykning av Kriseteamet Vedlegg 13: Defusing, gjennomføring og formål Vedlegg 14: Debrifing Psykologisk utlufting Aktuell lover og forskrifter av 28 Plan for kriseteamet Side 70

71 1. Innledning 1.1. Forord Som en del av kommunens akuttberedskap er det behov for å organisere psykososial omsorg og kriseberedskap for å gi omsorg og støtte i akuttfasen ved kriser, ulykker og katastrofer. Kriseteamet skal i den første tiden av akuttberedskapen ha fokus på informasjon, stabilisering, praktisk hjelp og støtte. Ved kriser, ulykker og katastrofer av ekstraordinær karakter hvor psykososiale påkjenninger er store, bør reaksjoner bearbeides med hjelp av personell med kompetanse. Kommunen skal i følge lov om helsetjenester i kommunen sørge for nødvendig helsetjeneste for alle som bor, eller midlertidig oppholder seg i kommunen. Både ved større kriser, ulykker og katastrofer, og i ulike ulykkessituasjoner av ekstraordinær karakter, kan det være behov for psykososial bistand. Behovet for psykiske og sosiale støttetiltak vil for en stor del være de samme ved kriser som rammer enkeltmennesker og/eller familier som ved større katastrofer. Hovedregelen er at krisesituasjoner skal håndteres i det ordinære hjelpeapparatet. Dette innebærer at kommunens ordinære hjelpeapparat forventes å kunne håndtere situasjoner av begrenset alvorlighetsgrad og/eller med få involverte/rammede. Dersom ulykken har stort omfang kan politiet og sykehuset m.fl. be om bistand fra kommunens kriseteam for å håndtere akuttsituasjonen i tillegg til at kommunens kriseteam kan bli tilkalt av kommunens ledelse. Kriseteamet er en del av kommunens akuttberedskap og skal ikke gi tilbud som omsorgsberedskap over lengre tid til den/de enkelte, men vurdere behov for oppfølgningstiltak ved å henvise/kontakte rette instans. Ved prinsipiell endring av Kriseteamets funksjon til også å drive utøvende kriseomsorg over tid må mandat, personell og ressurser for dette utredes og innarbeides i kommunens planer og budsjetter Hva er en krise? En hendelse eller en situasjon som er slik at individets normale evne til å mestre ikke er tilstrekkelig. En krise er en situasjon som truer eller kan true en virksomhets kjernevirksomhet og/eller troverdighet. (ref. Rune Stuveland, kurs psykososial krisehjelp) 1.3. Grunnlag for utrykning av kriseteamet Det presiseres at hovedregelen er at krisesituasjoner skal håndteres i det ordinære tjenesteapparatet. Dette innebærer at kommunens ordinære tjenesteapparat forventes å kunne håndtere situasjoner av begrenset alvorlighetsgrad og med få involverte/rammede. Kriseteamet er ikke et tiltak som utløses i forhold til ordinære sorg/tapsreaksjoner f.eks. som ved uventede dødsfall med normal årsak. Den faginstans som først blir involvert i hendelsen har forpliktelse til å vurdere behov for oppfølgningstiltak ved å henvise/kontakte rette instans. Plan for kriseteamet av 28 Side 71

72 1.4. Ansvarlig myndighet med fullmakt til å etablere kriseteamet Planen for psykososial omsorg iverksettes og kriseteamet trer i funksjon: Etter beslutning av Bodø kommunes krise- og katastrofeledelse (hele eller enkeltmedlemmer, se vedlegg 2) Etter beslutning av kriseteamets leder Og/eller etter anmodning fra politiet, AMK-sentral, kommuneoverlegen, legevaktsjef og vakthavende lege v/ Bodø legevakt. Se vedlegg 2: Ansvarlig myndighet med fullmakt til å etablere kriseteamet, med stilling/navn Oppnevnelse av medlemmer til kriseteamet Lederen av kriseteamet har ansvar for å oppnevne medlemmer til kriseteamet. De mest sentrale personellgrupper som kriseteamet oppnevnes fra: lege/kommuneoverlege politi/lensmann prest/diakon psykiatrisk sykepleier/hjemmesykepleier psykolog/psykiater helsesøster sosionom barnevern/ppt representant fra skoleverket (Veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer, IS-1810) Medlemmer kriseteamet med varslingsplan. Se vedlegg 4 3 av 28 Plan for kriseteamet Side 72

73 1.6. Kriseteamet: Vurdering av ulykker, kriser og katastrofer Saker til kriseteamet Ikke saker til kriseteamet Saker til vurdering Naturkatastrofer (flom, ras, ect) Store ulykker Transportulykker Storbranner Massedrap Vurdering av suicidale Plutselig spedbarnsdød Alvorlige sykdommer/ diagnoser Aktuell psykiatrisk sykdom Berusede personer Rusmisbruk Pårørende av psykisk syke eller rusmisbrukere dersom familiære belastninger i forbindelse med psykisk sykdom og/eller rus er årsaken til oppfølgningsbehovet Alvorlige og uventede hendelser, i sær de som rammer eller involverer barn og unge Selvpåført død eller død som kunne vært unngått, især blant barn og unge Persongrupper som har vært eksponert for traumatiserende sanseinntrykk eller opplevd å være truet på livet (drap, ulykker og gisseldrama, og lignende) Savnede eller pårørende til savnede (Veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer, IS-1810) (Listen er ikke uttømmende) Plan for kriseteamet av 28 Side 73

74 2. Ansvarsforhold og organisasjon 2.1. Ansvar ved krisesituasjon Følgende instanser har kriseteam beredskap/pårørende mottak i forbindelse med ulykker/hendelser: 1. Politiet har ansvaret for å underrette eller besørge underretning/varslig av pårørende, samt gi impliserte informasjon om politiets arbeid. Politiet skal sikre at involverte og deres pårørende blir godt ivaretatt enten via eget personell, eller andre. 2. Sykehuset har hovedansvaret når de som er rammet av en ulykke er innlagt på sykehuset/pasienter og de pårørende har behov for bistand for psykososial oppfølgning f. eks ved sykehusets pårørendesenter. 3. Bodø kommunes kriseteam Ved kriser, ulykker og katastrofer av ekstraordinær karakter og katastrofer hvor psykososiale påkjenninger er store kan kommunens kriseteam gi bistand i akuttsituasjonen. Varsling og iverksetting av Kriseteamet etter beslutning av: Bodø kommunens krise- og katastrofeledelse (hele eller enkelt medlemmer ved: ordfører, rådmann, kommunaldirektørene for helse- og sosial-, teknisk- og oppvekst- og kulturavdelingen). eller etter anmodning fra: politiet (LRS), Nordlandssykehuset (AMK-sentral), kommuneoverlegene, legevaktsjefen, vakthavende lege v/bodø legevakt Lokal redningssentral (LRS) Lokal redningssentral (LRS) er det ledelses- og koordineringsapparat som iverksettes i politidistriktet under en redningsaksjon. Operasjonssentralen ivaretar daglig funksjon som lokal redningssentral (og er således i funksjons til enhver tid). Politimesteren kan ved større/kompliserte hendelser beslutte at det settes større stab og man kan kalle inn redningsledelsen som består av representanter for aktuelle myndigheter, etater og frivillige organisasjoner Kommunens krise- og katastrofeledelse. Ved større kriser, ulykker og katastrofer vil kommuneledelsen vurdere å etablere krisekatastrofeledelsen for å organisere nødvendig tiltak som kommunen har ansvar for (Jfr. Kommunens Krise- og katastrofeplan). 5 av 28 Plan for kriseteamet Side 74

75 3. Kriseteamets oppgaver og mål Kriseteamet skal gi kvalifisert omsorg og støtte til personer som er rammet av katastrofe, ulykke eller krise av ekstraordinær karakter. Slike oppgaver kan være: vurdere om psykososial hjelp skal ytes vurdere type hjelp registrere hvilke personer som trenger hjelp (vedlegg 11) vurdere og iverksette umiddelbare tiltak skjerme ofre og pårørende fra media defusing (bearbeiding av traumer umiddelbart/kort tid etter traumatisering - vedlegg 13) henvise videre i det ordinære tjenesteapparatet informasjon om hjelp (vedlegg 8) rapportering og evaluering (vedlegg 12) debrifing Mål for arbeidet: Kriseteamet skal tre raskt i funksjon. Hendelsen kan kreve utløsning av ressurser på meget kort tid, gjerne i løpet av en time. To personer fra teamet skal være sammen ved utrykning. Kriseteamet skal sørge for at de rammede opplever å bli ivaretatt ut fra et prinsipp om nærhet, omsorg og kontakt. Kriseteamet skal etablere kontakt med aktuelle samarbeidspartnere, herunder politiet. Kontakt mellom kriseteamet og politiet foregår mellom særskilte utpekte personer. Det bør så tidlig som mulig avtales hvordan kontakten mellom politiet og kriseteamet skal være under håndtering av aktuelle krise. Helse- og sosialavdelingen skal sørge for at ledelsen i Bodø kommune og berørte samarbeidspartnere (for eksempel AMK-sentral og politiet) til enhver tid har oppdaterte lister over medlemmer i kriseteamet. Beredskap: I ordinær arbeidstid kan medlemmer av kriseteamet bli pålagt å utføre arbeidsoppgaver for kriseteamet. Medlemmer av kriseteamet har ikke beredskapsvakt, noe som medfører at de ikke plikter å være tilgjengelige. Men så sant de er å treffe på fritiden, må de kunne bistå i en krisesituasjon. Plan for kriseteamet av 28 Side 75

76 4. Varsling og etablering av kriseteamet Alle medlemmer i kriseteamet må være forberedt på å bli kontaktet av myndighet med fullmakt til å iverksette eller anmode om psykososial krisehjelp. Vanligvis er det likevel leder av kriseteamet som tar ansvar for å sammenkalle teamet. Alle medlemmer i kriseteamets skal oppbevare en varslingsplan med navn og kontaktinformasjon til kriseteamets medlemmer, samt en sjekkliste som skal brukes ved alle henvendelser (vedlegg 10) 4.1. Varslingsrekkefølge Kommunens krise- og katastrofeledelse kan beordre iverksettelse av kriseteamet. Politiet, AMK-sentralen, legevaktsjefen, vakthavende leder ved Bodø legevakt og kommuneoverlegene kan anmode om utkalling av kriseteamet. De instanser som kaller ut kriseteamet, skal først varsle kriseteamets leder. Dersom vedkommende ikke er å treffe, skal varsling skje i prioritert rekkefølge etter oppsett av medlemslista (vedlegg 4). Ved fravær/manglende kontakt ringes den neste på lista. Den første som varsles (utenom leder av kriseteamet), sjekker om leder er varslet og om vedkommende eventuelt er tilgjengelig. Dersom det ikke oppnås kontakt med leder av kriseteamet, fungerer den som først varsles som leder av kriseteamet. Leder av kriseteamet vurderer hvilke medlemmer av kriseteamet som skal kobles inn i den aktuelle saken. Leder av kriseteamet varsler kommunaldirektøren i helse- og sosialavdelingen så snart som mulig ved utrykning av kriseteamet. Kommunaldirektør helse- og sosialavdelingen har ansvar for å varsle rådmannen og ordfører. Ordfører evt rådmannen vurderer deretter hvilke andre som skal varsles og hvilke tiltak som evt. skal iverksettes Prosedyrebeskrivelse for kriseteamet Prosedyrebeskrivelsen beskriver hvordan kriseteamet jobber fra teamet aktiveres til saken er avsluttet som kriseteamsak. (vedlegg 9) 7 av 28 Plan for kriseteamet Side 76

77 4.3. Møteplass for kriseteamet Villa Vekst kan brukes dersom kriseteamet har behov for lokaler (for eksempel til møter, pårørendesenter og så videre). Adressen er Torvgata 16. Bruk av andre lokaler vurderes ut fra hver enkelt situasjon. Lokaler i distriktene (vedlegg 7) 4.4. Beredskapsbag Beredskapsbag oppbevares ved: Bodø legevakt, Plassmyrveien 13, 8008 Bodø, telefon: Dokumentasjon av hendelser, forespørsel og sekretariat Alle aktiviteter som utføres av kriseteamet skal dokumenteres. Oppfølgning av berørte personer dokumenteres i Bodø kommunes journalsystem. Hver enkelt medlem av kriseteamet har ansvar for dette arbeidet. Annen dokumentasjon (enn personopplysninger/registreringer) dokumenteres i saksbehandlersystemet av hver enkelt medlem i kriseteamet, men i de fleste tilfellene vil det her være leder og nestleder av kriseteamet som utfører dette arbeidet. Dersom krisen er av et slikt omfang at dette ikke er mulig, skal det kalles inn en egen sekretær som skal jobbe med dette. Sekretæren vil for eksempel ha ansvaret for praktisk tilrettelegging i et mottakslokale, skaffe transport, registrere fremmøtte og så videre. Kommunaldirektør ved helse- og sosialavdelingen har ansvaret for å utpeke en i staben som har ansvaret for dette. Plan for kriseteamet av 28 Side 77

78 5. Kommunikasjon og mediekontakt 5.1. Intern kommunikasjon Leder varsles først. Leder avgjør og kontakter eventuelt informasjonsavdelingen. Representant for informasjonsavdelingen har ansvar for oppdatering av Servicekontoret, herunder sentralbordet Ekstern kommunikasjon / mediekontakt Dersom en krise er av en slik art at politiet oppretter lokal redningssentral (LRS), vil LRS ha primæransvaret for informasjonsformidling innen eget ansvarsområde. Kommunikasjonstjenesten har taushetsplikt på lik linje med andre kommunale ansatte som deltar. Kommunens informasjonsansvarlig er ansvarlig for den samlede informasjonstjeneste lokalt ved beredskapssituasjoner og kriser, ulykker og katastrofer som angår Bodø kommunes ansvarsområde. I den grad det under et pågående arbeid i kriseteamet er behov for direkte kontakt med media (informasjonsbehov til befolkningen eller henvendelser/spørsmål fra media om innsats og så videre) er leder av kriseteamet ansvarlig for dette. Leder av kriseteamet kan delegere dette ansvaret. I den grad det er nødvendig skal informasjonsavdelingen bistå leder med råd og veiledning. Tjenestepersonell har ikke anledning til å snakke med media under pågående aksjon. 9 av 28 Plan for kriseteamet Side 78

79 6. Opplæring/oppfølgning av kriseteamet 6.1. Opplæring Lederen av kriseteamet har ansvar for opplæring av medlemmer i kriseteamet. Alle som er medlemmer i kriseteamet bør ha opplæring tilsvarende Sivilforsvarets POSOM-kurs. Videre har det enkelte medlem i kriseteamet ansvar for å holde seg a jour med ny utvikling innen området. Kriseteamet skal ha minimum to samlinger i året, hvorav den ene skal være en øvelse. Øvelsen søkes gjennomført med samarbeidspartnere, for eksempel lokal redningssentral (LRS), Sivilforsvaret og så videre. Tema i en av samlingene vil være videreformidling av kunnskap ift kriseteamarbeid. Lederen av kriseteamet har ansvar for at opplæring og øvelser blir gjennomført Nye medlemmer Lederen av kriseteamet godkjenner nye medlemmer. Før oppstart skal vedkommende inn til samtale med leder av kriseteamet, og evt. virksomhetsleder. Alle nye medlemmer skal ha gjennomgang av beredskapsplan for kriseteamet for psykososial omsorg og kjennskap til aktuelle samarbeidspartnere Defusing/Debrifing Lederen av kriseteamet skal sørge for at kriseteamet og eventuelt ressurspersoner får nødvendig defusing umiddelbart etter aktiv innsats. Det bør i tillegg gjennomføres debrifing (rekonstruksjonssamtale) ved hjelp av ekstern spesialkompetanse ved behov. Debrifingen bør skje innen en til tre dager. Avtale med psykolog om debrifing, se vedlegg 14. Plan for kriseteamet av 28 Side 79

80 7. Begrepsavklaringer Hovedredningssentralen (HRS) Hovedredningssentralen for Nord-Norge, som ligger i Bodø, har det operative ansvaret for søk og redningsaksjoner nord for 65 grader. Politimesteren i Salten har det overordnet ansvar for Hovedredningssentralen Nord-Norge. Normalt koordinerer og leder HRS alle sjøog flyredningsaksjoner direkte, men landredning normalt koordineres av lokal redningstjeneste. Lokal redningssentral (LRS) Lokal redningssentral opprettes ved Salten politidistrikt og har ledelsen av redningstjenesten ved ulykker i politidistriktet. Innsatsleder (IL) Ved hendelser som krever koordinering skal politiet peke ut en innsatsleder som leder, koordinerer og kvalitetssikrer arbeidet i innsatsområdet. AMK-sentral Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral, lokalisert ved Nordlandssykehuset i Bodø, avdeling somatikk. Beredskapsrådet Kommunens beredskapsråd har ordføreren som leder og oppnevnte medlemmer er rådmannen og kommunaldirektørene, kommuneoverlegen, politimesteren, havnedirektøren i Bodø, Bodø lokallag sivilforsvar og Bodø Røde Kors. Krise- og katastrofeledelse i Bodø kommune Kommunens krise- og katastrofeledelse har ordføreren som øverste leder. Navn og adresseliste, se vedlegg 2 Administrativt og organisatorisk ansvar Helse- og sosialavdelingen har det administrative og organisatoriske ansvaret for kriseteamet i kommunen. Mottakssenter Et mottakssenter er et sted hvor man mottar større antall evakuerte fra en hendelse på sjøen eller i utlandet. Mottaket skal sikre at politiet får oversikt over hvor mange som er involvert i hendelsen og deres identitet. Evakuertsenter Et evakuertsenter er et oppholdssted for fysisk uskadde personer som har vært involvert i en hendelse, og som har behov for hjelp, som gjenforening med pårørende, samtaletjeneste og omsorg. Pårørendesenter Et pårørendesenter et oppholdssted for pårørende som har behov for informasjon, hjelp, omsorg og samtaletjenester. 11 av 28 Plan for kriseteamet Side 80

81 Ressurspersonell innhentes ved behov etter vurdering av kriseteamet og/eller krise- katastrofeledelsen i Bodø kommune. Kriseteamet Kriseteamet har det daglige ansvaret for at den psykososiale støtteberedskapen fungerer. Det er krisens størrelse og art som bestemmer om alle, eller hvem av kriseteamets medlemmer som trer i funksjon. Defusing Defusing innebærer formalisert og/eller uformell bearbeiding av traumer umiddelbart/kort tid etter traumatisering. Dette står som motsats til «confusing» eller forvirring. God informasjon vil motvirke forvirring og minske grunnlaget for senskader. Direkte kontakt med redningspersonell med erfaring fra skadestedet er absolutt nødvendig, se vedlegg 13. Debrifing Psykologisk debrifing er ofte et gruppemøte som organiseres for detaljert å kunne gjennomgå de inntrykk og reaksjoner som oppleves av overlevende, etterlatte eller hjelpere under- og etter kritiske hendelser, ulykker og katastrofer. Metoden er utviklet primært for innsatspersoner. Det er hensiktsmessig å ha homogene grupper. Psykologisk debrifing kan også benyttes ovenfor enkeltpersoner. Plan for kriseteamet av 28 Side 81

82 8. Vedlegg 8.1. Vedlegg 1: Bodø kommunes krise og katastrofeledelse: Ordfører Beredskapsrådgiver Informasjon Miljø IKT / Samband Rådmann Krise Web Servicetorg Arkiv Ekspedisjon Eiendomskontoret HS avdeling OK avdeling TK avdeling Kriseteam Barnhager Bodø Bydrift Smittevern Grunnskole Helseberedskap Barnevern Krise og katastrofeledelse Støttefunksjoner 13 av 28 Plan for kriseteamet Side 82

83 8.2. Vedlegg 2: Ansvarlig myndighet med fullmakt til å etablere kriseteamet (se også organisasjonskart krise og katastrofeledelse): Funksjon Telefon arbeid - Ordfører Varaordfører Rådmann Kommunaldirektør Helse- og sosialavdelingen Kommunaldirektør Teknisk avdeling Kommunaldirektør Avdeling for oppvekst og kultur Etter anmoding fra følgende: - Kommuneoverlege smittevern Kommuneoverlege akuttmedisin og beredskap / Legevaktsjef Kommuneoverlege folkehelse Bodø legevakt vakthavende lege HRS Hovedredningssentralen LRS Politiet 112 / AMK-sentralen Nordlandssykehuset 113 / Leder av kriseteamet / Plan for kriseteamet av 28 Side 83

84 8.3. Vedlegg 3: Organisasjonskart for Kriseteamet Ordfører Rådmann Helse- og sosialavdelingen v/ kommunaldirektør Kriseteamet v/ leder Nestleder Stab k.dir Sosialkontor / NAV Tildelingskontor Flyktningekontor Boligkontor Oppfølgingstjenesten psykisk helse og rus Leder 4 medlemmer Helsesøstertjenesten Leder 4 medlemmer Barneverntjenesten Leder 2 medlemmer Distriktskontakter Virksomhetsledere Skjerstad, Saltstraumen og Kjerringøy 15 av 28 Plan for kriseteamet Side 84

85 8.4. Vedlegg 4: Medlemmer kriseteamet med varslingsplan Funksjon Tlf arb - direkte/ekspedisjon Leder kriseteamet / Nestleder kriseteamet / Leder Oppfølgingstjenesten psykisk helse og rus / Leder helsesøstertjenesten/utekontakten / Leder barneverntjenesten Psykiatrisk sykepleier Psykiatrisk sykepleier Psykiatrisk sykepleier Avdelingsleder Villa Vekst Helsesøster Helsesøster Barnevern Barnevern Kjerringøy: Virksomhetsleder / Saltstraumen: Virksomhetsleder / Skjerstad: Virksomhetsleder / Varslingsrekkefølge: Varsling av kriseteamet skjer i prioritert rekkefølge etter oppsett over, ved fravær/manglende kontakt ringes neste på lista. Den første som varsles (utenom leder av kriseteamet), sjekker om leder er varslet og ev. er tilgjengelig. Er ulykken lokalisert på/eller i nærområde av Kjerringøy, Saltstraumen og Skjerstad varsles medlem/er av kriseteamet på aktuelle sted før en går videre på lista. Dette gjøres med klar avtale. Varsling og iverksetting av kriseteamet etter beslutning av Bodø kommunes krise- og katastrofeledelse: Rådmann, eller annen representant for kommunens krisestab varsler kriseteamet, se pkt 1.4. Varsling av hendinger/(ulykker) fra andre enn kommunal kriseledelse: Politiet (LRS), AMK-sentral, kommuneoverlegen, legevakta m.fl., se pkt 1.4, varsler Kriseteamet om hendinger som nødvendiggjør innsats eller vurdering av slik innsats. Handling: Kommunaldirektør HS-avd eller annen overordnet underrettes så snart som mulig, dersom Kriseteamet rykker ut og ledelsen ikke er underrettet. Når det er besluttet at kriseteamet rykker ut følges: PROSEDYREBESKRIVELSE FOR KRISETEAMET, se vedlegg nr 9 Plan for kriseteamet av 28 Side 85

86 8.5. Vedlegg 5: Liste over ressurspersoner og samarbeidspartnere. Funksjon Tlf. arbeid/ ekspedisjon Avlastning/Dagtilbud / Barnehagesjef Barneverntj Bodø legevakt / Dag- Oppsøkende Rehabilitering / Døgnrehabilitering / Flyktningkontoret: Tolketjeneste Havna legesenter / Helsekontoret Helsesøstertjenesten, ledende Hovdejordet sykehjem /hjemmetjeneste / Hjemmetjenesten Kjerringøy/ Værran / Hjemmetjenesten Mørkved/Alstad / Hjemmetjenesten Nordsia/ Nedre Rønvik / Hjemmetjenesten Saltstraumen / Hjemmetjenesten Skjerstad / Hjemmetjenesten Tverlandet / Hjemmetjenesten Vestbyen / Hjemmetjenesten Østbyen / Korttidsavdelingen / Kjøkkentjenesten / Mørkved sykehjem / Oppfølgingstjenesten psykisk helse og rus / PPT Rønvik legesenter / Sentrum Sykehjem / Stadiontunet sykehjem, Gamle Riksvei / Tildelingskontoret / Undervisningssjef Villa Vekst / Vollen sykehjem, Vollveien / Vollsletta Sykehjem / av 28 Plan for kriseteamet Side 86

87 8.6. Vedlegg 6: Ressursgrupper/personer/tjenester Organisasjon Kontaktperson Navn: Tlf: arbeid/ privat/ mobil BUP / / Adresse: Arbeid/ privat Kløveråsveien 1 Ressurser Spesialisthelsetjenester, psykososiale Debriefing: Helge Njøs Norstrandveien Psykolog. Skal brukes til debriefing av kriseteamets medlemmer Kirken, Den norske (Prestenes beredskapstjeneste) (Vakttelefon) Røde Kors Adresse: Nordland Røde Kors Postboks Bodø Sivilforsvaret (Vakttelefon) Salten DPS Besøksadresse: Storgata 34, 2.etg. Nordland sivilforsvarsdistrikt Bodøterminalen, 8006 Bodø Plan for kriseteamet av 28 Side 87

88 8.7. Vedlegg 7: Lokaler for mottak med kjøkken/kantine som kan benyttes til fellessamlinger etter ulykker - etablering av kriseteam. Distrikt/lokaler Lokaler Kontaktperson Telefon Hovedmottak, Bodø: Villa Vekst, Torvgata Elin Nordby , 8005 Bodø Kjerringøy: Ungdomshuset Lillian Johansen Øyvind Søderbom Nohr Givær: Givær bedehus Sølvi Sivertsen Helligvær: Helsehuset Skyssbåten, v/ Tor Inge Olaussen Landegode/ Fenes Skolen på Fenes Margrethe Rånes Linda Wenberg Skjerstad: Kommunehuset i Unny Nome Sivertsen Misvær Saltstraumen: Bygg 2 Saltstraumen skole. Gymsal og kantine. Nøkkel oppbevares på Straumbo Marit Valstad av 28 Plan for kriseteamet Side 88

89 8.8. Vedlegg 8: Bodø kommunes Kriseteam informasjon om hjelp 1. Kriseteamets oppgaver. Kriseteamet er en del av kommunens akuttberedskap. Ved ulykker av ekstraordinær karakter og katastrofer hvor psykososiale påkjenninger er store, skal kriseteamet gi omsorg og støtte til personer som er berørt og ønsker det. Kriseteamet skal sørg for at de rammede opplever å bli ivaretatt ut fra prinsipp om nærhet, omsorg og kontakt. 2. Oppfølgnings behov etter akuttfasen. Kriseteamet er en del av kommunens akuttberedskap og skal gi omsorgstilbud i akuttfasen (til nærmeste virkedag) til den/ de enkelte, men vurdere behov for oppfølgningstiltak av psykososial karakter og henvise/ kontakte rette instans. Kriseteamet skal så snart som mulig hjelpe personer som har behov for videre oppfølgning til det ordinære hjelpeapparatet, f.eks fastlege, kommunale instanser (helsesøstertjenesten, barnevern, tildelingskontoret m.fl.) og spesialisthelsetjenesten. o Er det behov for øyeblikkelig hjelp utenfor ordinær arbeidstid kan legevakta kontaktes, tlf Videre oppfølgning er avtalt: Dato:, kl... Dato:, kl... Instans: Instans: Ved behov kan Kriseteamet kontaktes:. navn/ adresse arbeid/ telefonnummer (til kontaktperson) eller: Tildelingskontoret, Havnegt 9, tlf / (åpent hverdager fra til 15.30) Bodø, den... Kriseteamet (underskrift) Plan for kriseteamet av 28 Side 89

90 8.9. Vedlegg 9: Prosedyrebeskrivelse for kriseteamet Trinn Handling Ansvarlig Henvisning 1. a) Kriseteamet blir utkalt av ledelsen og/eller andre samarbeidspartnere Se vedlegg 2 med fullmakt til å iverksette psykososial hjelp. b) Kriseteamet vurderer om psykososial hjelp/-støtte skal ytes, eventuelt i samarbeid med andre. 2. Vurder hvilken type hjelp som skal sette inn, samt omfang av hjelpen: Sammenkalle hele eller deler av teamet? Fullt etablert støtte- og informasjonsapparat? Skal informasjonstjenesten/servicetorget kontaktes? Varsle medlem(ene), eventuelt lokale ressurspersoner? Bistand fra krise- katastrofeledelse, informasjonsansvarlig eller annet hjelpeapparat? 3. Hvilke personer har behov for hjelp og støtte? Fordeling av ansvar. Bruk registreringsskjema ved mottak av involverte og deres pårørende 4. Sett i verk og gjennomfør tiltak Eventuell utrykking til ulykkesstedet. Det skal alltid rykke ut minst to personer. (ev. ved hjelp av ressurspersoner fra nærområdet der hendelsen har skjedd) Defusing av involverte. Behov for møtelokale for samtale, opplysning, bevertning. Vakt ved døra som hjelper pårørende og andre til rette. Ev. transport til lokaler (Nordlandsbuss, taxi, Røde Kors) Opprettelse av støttetelefon. Avtales med prest, politi/lrs, og HRS evt. opplyses i NRK. Organisere støttesamtaler (se også trinn 3) Holde informasjonstjenesten løpende oppdatert Samordne innsats Kontakt med politi/lrs, legevakt, PPT, skole Debrifing holdes innen tre dager. 5 Vurdere behov for fellesmarkering: i kirken, skolen, andre steder? 6 Fra kriseteam til videre oppfølging: Dette skal gjøres så snart som mulig Fastlege Helsestasjon Utekontakten NAV Barnevern PPT Prest Oppfølgingstjenesten psykisk helse og rus Flyktningkontoret Spesialisthelsetjenesten Tildelingskontoret Andre 7. Veilede til bruk av sosialt nettverk: Familie / venner / naboer / arbeidskamerater / skole / lag / organisasjoner / menighet Selvhjelpsgrupper / Frivillighetssentralen / kirken 8. Sørge for informasjon ut til publikum Informasjonen må samkjøres sammen med andre involverte, for eksempel politi og/eller sykehus Sørge for at servicetorget og sentralbord er informert Oppdatere hjemmeside Vurderer medietiltak for eksempel pressemelding, intervju eller pressekonferanse. 9. Evaluering av innsats og rapportering / tilbakemelding til administrasjonen. Ta med berørte samarbeidspartnere Leder ev. andre i Kriseteamet Leder ev. andre i kriseteamet Leder ev. andre i kriseteamet. Vedlegg 11 Leder fordeler arbeidet. Vedlegg 13 Vedlegg 7 Avtale med Krise-/katastrofe-ledelsen. Informasjonsansvarlig. Leder Leder i samarbeid med andre i kriseteamet Leder i samarbeid med andre i kriseteamet Leder kriseteamet, og/eller krise-katastrofeledelsen i samarbeid med informasjonstjenesten. Leder kriseteamet 21 av 28 Plan for kriseteamet Side 90

91 8.10. Vedlegg 10: Sjekkliste ved henvendelser: 1)Hvem ringte: tlf kl 2) a) Hvem er involvert navn (evt. antall), alder, bosted. b) Hva har hendt (konkret) c) Når skjedde det? d) Hvor åsted Adresse, navn på arbeidsplass etc. e) Hva skal kriseteamet ta ansvar for (ønske) f) Hvilke andre hjelpe innstanser er involvert allerede? 3) Oppgi et telefonnummer der du kan treffes (mobil, sentralbord el. l) a) Er andre i kriseteamet kontaktet:... Ja Nei Hvem: b) Be om at ditt telefonnummer blir gitt til andre som er koblet inn i saken. 4) Prøv å få kontakt med andre i teamet. Konsultasjon mellom to av teamets medlemmer kan være tilstrekkelig for å vurdere intervensjonsnivå. 5) Vurder og prioriter tiltak: a) Sammenkalle teamet? Telefonmøte? b) Innhente ytterligere informasjon? c) Utrykning til ulykkesstedet? d) Samlingssted for pårørende? Plan for kriseteamet av 28 Side 91

92 8.11. Vedlegg 11: Registreringsskjema ved mottakssenter av involverte og deres pårørende Når det opprettes mottak for involverte og deres pårørende, skal alle som møter registreres med navn og adresse. Navn på involvert: Adresse: Telefon: Ankomst dato kl. Andre opplysninger ved ankomst: Pårørende navn : Adresse: Beskjed gitt: Dato kl. Andre opplysninger: Telefon: Pårørende navn : Adresse: Beskjed gitt: Dato kl. Andre opplysninger: Telefon: Annet: Forlot mottak, dato kl Andre opplysninger: Dato.. Underskrift.. 23 av 28 Plan for kriseteamet Side 92

93 8.12. Vedlegg 12: Rapportering etter uttrykning og/eller forespørsel om uttrykning av Kriseteamet (utfylles av den som mottok henvendelsen) Sendes til leder kriseteamet m/kopi til kommunaldirektøren H/S-avd påfølgende arbeidsdag. (Leder kriseteamet har ansvar for journalføring av rapportering i ephorte). Dato Forespørsel om bistand/uttrykning Klokkeslett Merknader/notater fra Kriseteamet Hvem ba om bistand? Hvem besluttet av Kriseteamet skulle rykke ut/ikke rykke ut? (Evt. hvem konfererte og tok beslutningen) Hvem rykket ut fra Kriseteamet og når? Ble det etablert mottak? I tilfelle hvor og når?(evt. hjemme hos berørte, pårørende, politi, legevakta eller lign.) Hvem og hvor mange var involvert? (Eget registreringsskjema ved mottak vedlegg) Beskriv hendelsen/ulykken kort evt på eget ark: Er andre overordnede orientert? I tilfelle hvem? (Komm.dir H/S skal ha beskjed så snart som mulig.) Komm.dir mobilnr: (Ingunn Lie Mosti ) Samarbeid med andre offentlige, frivillige instanser hvilke: Var det Kriseteamet som ba om bistand? Når ble bistanden avsluttet? Påfølgende arbeidsdag. Hvilke andre offentlige instanser ble kontaktet for videre oppfølgning av berørte: Plan for kriseteamet av 28 Side 93

94 8.13. Vedlegg 13: Defusing, gjennomføring og formål 1. Gjennomføring av defusing Max 30 personer, 1-3 ganger min Moderat til mild faktor på stress (stressor) Forsøk å overflødiggjøre debrifing Innledning til debrifing Kan gjennomføres fra dag 0 Formål: forebygge psykiske etterreaksjoner: Spørsmål: Hva hendte? Hva gjorde du? Hvilke tanker gjorde du deg? Gjerne intern leder 2. Formål med defusing Det vi kan oppnå ved defusing er: Å redusere stressplagene for den enkelte både på kort og lang sikt Å øke muligheten for fortsatt arbeid, innsats og mestring Å øke muligheten for avreagering og emosjonell læring Å øke gruppesamhold og solidaritet Å klargjøre og gjennomgå mulige årsaksforhold og redusere behovet for en uhensiktsmessig jakt på syndebukker Å hindre unødige sammenbrudd. 25 av 28 Plan for kriseteamet Side 94

95 8.14. Vedlegg 14: Debrifing Psykologisk utlufting Definisjon Psykologisk debrifing er ofte et gruppemøte som organiseres for detaljert å kunne gjennomgå de inntrykk og reaksjoner som oppleves av overlevende, etterlatte eller hjelpere under- og etter kritiske hendelser, ulykker og katastrofer. Metoden er utviklet primært for innsatspersoner. Det er hensiktsmessig å ha homogene grupper. Psykologisk debrifing kan også benyttes ovenfor enkeltpersoner. Hensikten med psykologisk debrifing: Klargjøre hendelsen og åpne opp for bearbeiding Forsterke og utdype læring av hendelsen Gjenkjenne og akseptere følelser og stressreaksjoner, evt. i forhold til tidligere opplevelser (normalisering) Klargjøre ulike oppfatninger om hendelsen Øke deltakernes evne til å hjelpe seg selv og ta vare på hverandre Gjennom åpen dialog i gruppen redusere risikoen for tilbaketrekning og symptomatologi som kan gi opphav til langvarig stressymptomer og utbrenthet. Oppmuntre og informere gruppen med tanke på at den aktuelle situasjon gir økt erfaring mht. ny innsats Ledelse ved debrifing En briefing kan ledes av en eller to ledere avhengig av gruppens størrelse. Særlig ved grupper som er større enn 8-10 personer bør det være to ledere. Større antall personer kan med fordel deles opp i flere grupper. Teamlederen har ledelsen. Generelt gjelder at involverte personer får fortelle om hva de har sett og hørt, og om hvor de var når ulykken skjedde. Gi anledning til å sette ord på følelser og tanker omkring det som har skjedd. Si litt om vanlige sorg og krisereaksjoner, og oppfordre kollegaer til å samtale med hverandre om egne reaksjoner. Ledelsesforhold Gruppen ledes av 1-2 personer med erfaring i gruppeterapi/grunnpsykologi. Teamlederen har ledelsen. Han/hun presenterer formål og gjennomgår regler. Fakta 1. Hva hendte (konkretisering av hendelsen) 2. Hva ble gjort 3. Sanseinntrykk (syn, hørsel, lukt, berøring) Tanker/følelser/reaksjoner 4. Hva tenkte du da? 5. Hva følte du da? 6. Hvordan reagerte du da? 7. Tidsopplevelsen 8. Hvordan har du hatt det etter ulykken? 9. Hva tenker og føler du nå? Plan for kriseteamet av 28 Side 95

96 Oppsummering 1. Oppsummering av fellesopplevelser 2. Normalt å ha reaksjoner 3. Informasjon om stressreaksjonene 4. Identifisere risikopersoner 5. Tilbud om individuell oppfølging Generell === > Fakta- ===> Tanke- ===> Reaksjons- === > Oppsummering informasjon del del del Debrifing av kriseteamet og ressurspersoner Leder av kriseteamet er her ansvarlig for: Alle samles etter avsluttet innsats Nødvendig informasjon av hendelsen At alle får snakket At alle får informasjon om de vanligste stressreaksjonene Råd om hvordan en skal forholde seg de første dagene (ikke overlates til seg selv, advare om bruk av beroligende midler/alkohol) Den første gjennomgang følges av en systematisk gjennomgang etter få dager Aktuelle kilder Psykisk førstehjelp, undervisningssett for Psykiatrisk Opplysningsfond Psykisk første hjelp, et undervisningssett fra Psykiatrisk opplysningsfond og Atle Dyregrov: Katastrofepsykologi. 27 av 28 Plan for kriseteamet Side 96

97 8.15. Aktuell lover og forskrifter Lov av nr 30 Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Lov av nr 56 Lov om helsemessig og sosialberedskap Forskrift 22. jun 2001 nr 700 om overgangsbestemmelser til Lov om helsemessig og sosial beredskap Forskrift av 23. juli 2001 nr 881 om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv etter lov om helsemessig og sosial beredskap Veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer. IS Utgiver: Helsedirektoratet Plan for kriseteamet av 28 Side 97

98 lo ///,73 POLITIET ib/ g / Bodo Kommune Helse -og sosialavdelingen Deres referanse 2010/15054 Vår rejeranse Dato 23.august2011 Høringsinnspill til Beredskapsplan for kriseteamet Bodø kommune Det vises til Bodo kommunes horingsutkast 2011 vedrorende beredskapsplan for Krisetemaet. Det er nodvendig og bra at det foreligger en beredskapsplan for kriseteamet. Politiet har et godt samarbeid med kriseteamet og har mange erfaringer som tilsier at dette er et nodvendig og viktig apparat i krisesituasjoner. Senest samarbeidet vi godt ved håndtering av terroranslaget 22.juli. Vi har fått opplyst at Helsedirektoratet i løpet av 2011 skal utgi en veileder for psykososiale støttetjenester ved kriser, ulykker og katastrofer. Denne bør antagelig tas hensyn til ved sluttføring av planen. Ad 1.1. Forord Vi er inneforstått med at kriseteamet vter akuttberedskap og ikke oppfolgning over lang tid. Vi har ikke detaljkunnskap om hvordan "overgangen" håndteres, men vi tror det er særdeles viktig at det gis tydelig underretning til de impliserte om når kriseteamet avslutter sitt arbeid og at kriseteamet da har forvisset seg om at de impliserte har den nødvendige kontakt med det ordinære hjelpeapparat. Muligens kan dette presiseres i beredskapsplanen. Man bruker oftest begrepet "ulykke" i planen. Det bemerkes at krisen like gjerne kan skyldes alvorlig kriminalitet, naturkatastrofer mv. Vi anbefaler en mer enhetlig betegnelsen av det som ligger i begrepet krise. Helsedirektoratet bruker "kriser, ulykker og katastrofer" som et samlebegrep. Begrepet LRS lokal redningssentral benyttet under pkt 1,4, pkt 1.6.1, 6.2 er noe upresist beskrevet Lokal redningssentral (LRS) er det ledelses- og koordineringsapparat som iverksettes i politidistriktet under en redningsaksjon. Operasjonssentralen ivaretar daglig funksjonen som lokal redningssentral (og er således i funksjon til enhver tid). Politimesteren kan ved storre/kompliserte hendelser beslutte at det settes stab og man kan kalle inn redningsledelsen som består av representanter fra aktuelle myndigheter, etater og frivillige organisasjoner. Side 98

99 2 Ad Vi foreslår folgende formulering "Politiet har ansvaret for å underrette eller besørge underretning/varsling av pårorende, samt gi impliserte informasjon om politiets arbeid. Politiet skal sikre at involverte og deres pårørende blir godt ivaretatt enten via eget personell, eller andre." Ad 1.4 fullmakt til å etablere temaet Det fremstår som litt uklart om hvorvidt man mener Hovedredningssentralen, uten å gå via politiet/lrs skal kunne anmode om etablering av kriseteamet. Det er kanskje ikke så praktisk at det skjer, men det er heller ingenting i veien for at HRS skal kunne ha denne adgangen. Hovedredningssentralen vil under den fase de leder og koordinerer en hendelse påse at helhetlig omsorg ivaretas og vil kunne ha direkte kontakt med parorende/impliserte for å informere om redningsaksjonen, men det er politiet som har ansvaret for identifisering av omkomne og kontakt med pårørende i fbm varsling og informasjon. Ad pkt 2 - Oppgaver Vi tillater oss å foreslå at det under en hendelse skal være en av kriseteamets klart definerte oppgaver å etablere kontakt med aktuelle samarbeidspartnere, herunder politiet. Vi mener det er særdeles viktig at kontakten mellom kriseteamet og politiet foregår mellom særskilt utpekte personer (evt alltid kriseteamets leder). Det bor så tidlig som mulig avtales hvordan kontakten mellom kriseteamet og politiet skal være under håndtering av aktuell krise. Vår erfaring er at vi har stor nytte av å delta i moter sammen under håndteringen av krisen, videre kan det være aktuelt med felles evalueringsmoter i etterkant. Ad. Pkt 5 - Opplæring Vi tillater oss å foreslå at nye medlemmer i kriseteamet skal ha et besøk hos politiet der man orienteres om hvordan politiet organiserer seg og arbeider i en krisesituasjon. Vi kan gjerne ha en samarbeidsavtale om dette. For å teste den nye kriseplanen, og for å kontrollere at den er koordinert med politiets planverk, foreslår vi også en papirovelse med politi og Bodo kommune. Ad 6 Begrepsavklaringer I kapittel 6 står det opplistet en del begrepsavklaringer. I politiets beredskapssystem del 1 er det i kapittel 11 listet opp noen begreper hvor det også er forutsatt at kommunen bidrar med psykososial omsorg og samtaletjenester. Vi mener at folgende begrepet også bor tas med: Mottakssenter Side 99

100 3 Et mottakssenter er et sted hvor man mottar storre antall evakuerte fra en hendelse på sjoen eller i utlandet. Mottaket skal sikre at politiet får oversikt over hvor mange som er involvert i hendelsen og deres identitet. (Kommunen har hovedansvar for etablering og drift av mottakssenter) Evakuertesenter Et evakuertsenter er et oppholdssted for fysisk uskadde personer som har vært involvert i en hendelse, og som har behov for hjelp, som gjenforening med pårorende, samtaletjeneste og omsorg. (Kommunen har hovedansvaret for etablering og drift av evakuertesenter) Pårørendesenter Et pårørendesenter er et oppholdssted for pårorende som har behov for informasjon, hjelp, omsorg og samtaletjenester. Ad 6.1 Begrepet Hovedredningssentralen (HRS) er noe upresist beskrevet. Foreslår folgende tekst "Hovedredningssentalen Nord Norge, som ligger i Bodo, har det operative ansvaret for sok og redningsaksjoner nord for 65 grader. Politimesteren i Salten har overordnet ansvar for Hovedredningssentralen Nord-Norge. Normalt koordinerer og leder HRS alle sjø og flyredningsaksjoner direkte, mens landredning normalt koordineres av lokale redningssentraler." Ad 6.3 Skadestedsleder I politiets beredskapssystem er man gått bort fra begrepet skadestedsleder til innsatsleder Foreslår følgende tekst: "Innsatsleder (IL)" Ved hendelser som krever koordinering skal politiet peke ut en innsatsleder som leder, koordinerer og kvalitetssikrer arbeidet i innsatsområdet". Dog nevnes at kriseteamet aldri vil forholde seg direkte til innsatsleder, men vil kunne ha direkte kontakt enten med politiets operasjonssentral, personell i politimesterens stab (dersom det er nedsatt) eller tjenesteperson som politiet har utpekt som pårorendekontakt. Med hilsen fl '\) Tone Vangen politimester Saksbehandler: Arne Hammer, Kopi til: Vedlegg: Side 100

101 NORDLANDSSYKEHUSET NORDLANDA SKIHPPIJVIESSO Voksenpsykiatrisk poliklinikk ytre Salten Bodø HELSE 4 NORD -261 Til: Stian Wik Rasmussen Bodø kommune Sted/Dato: Bodø, 14. september 2011 Hørin ssvar til Bredska s lan for kriseteamet i Bodø kommune fra Salten DPS. Hovedinntrykket er at planen er godt gjennomarbeidet i forhold til en nyoppstått krise/katastrofe situasjon, og det er gjort fornuftige avgrensninger opp imot det vanlige oppfølgingsarbeidet. Vi har enkelte merknader til følgende punkt: 1.1 Forord: "bør hendelser bearbeides av personell med kompetanse" Kommentar: Det er vel reaksjoner og ikke hendelser som bearbeides. I den første tiden etter en ulykke er det ikke bearbeiding som er i fokus, men informasjon, stabilisering, praktisk hjelp og støtte. Bearbeiding kommer noe senere i forlopet. (Det vises for øvrig til helsedirektoratets råd for oppfølging av rammede etter hendelsene på Utøya, datert Anne referanse: Atle Dyregrov: Katastrofepsykologi, 2. utgave Fagbokforlaget, kapittel 3).) 1.6: Ansvar ved krisesituasjon: Eller etter anmodning fra Nordlandssykehuset (AMK-sentral) Sporsmål: kan ikke andre avdelinger enn AMK anmode om bistand? Det synes tungvint ut i fra at flere avdelinger kan ha situasjoner der både pasienter og pårørende er i stor krise og det er naturlig at kommunen bistår. 3.2 Varslingsrekkefølge: Spørsmål(se over): Hvorfor kan ikke andre avdelinger ved N1sh enn AMK sentralen anmode om bistand fra teamet? Postadresse: Telefon: * Avd: Voksenpsykiatrisk poliklinikk Saksbehandler Anne Marit Rosenlund ytre Sallen Nordlandssykehuset HF Teksttlf: Avd tlf: ingen data Dir tlf: Voksenpsykiatrisk Org nr: MVA : Avd faks: ingen data poliklinikk ytre Salten NO 8092 Bodø Side 101

102 3.6 Sekretariat: Her savnes nærmere retningslinjer for dokumentasjon hvem har gjort vurderinger hva er vurdert på individuelt nivå? Dette er viktig for evt. situasjoner som kan oppstå i etterkant. Etter Utøya har direktoratet bedt alle kommuner om å gjøre standardisert kartlegging av reaksjoner etter 5-6 uker, 3 måneder og 12 måneder. Dette vil være aktuelt også etter andre alvorlige traumer, men må dokumenteres sammen med en klinisk vurdering. Det sies at hver enkelt har ansvar for dokumentasjon, men ikke hvordan og av hvem dette kvalitetssikres. 5.1 Opplæring: "Videre har det enkelte kriseteamet ansvar for å holde seg å jour med ny utvikling innen området" Kommentar: dette er et felt i stadig utvikling og der oppdatering er en nokså omfattende oppgave. Det kan være vanskelig å velge ut relevant litteratur, og det bør være et overordnet ansvar å formidle hva medlemmene skal sette seg inn i." Andre kommentarer: Det savnes en medisinskfaglig ansvarlig for kriseteamet, og foreslås at kommunelege I er tilknyttet teamet. Vår vurdering er at også kommunepsykolog bør tilknyttes teamet. Bodø er en stor kommune som bør kunne disponere lege- og psykologressurser i et kriseteam. Dette vil også være av betydning i forhold til vurdering av hvilke personer som skal henvises videre til spesialisthelsetjenesten. Generelt i planen savnes noe mer referanser og dokumentasjon for de foreslåtte Vedlegg 6: Det foreslås at Salten DPS legges til under ressursgrupper på lik linje med BUP. Erfaringsmessig er vi samarbeidspartnere i forbindelse med katastrofer der voksne er involvert. Telefon: eller Vennlig hilsen Anne Marit Rosenlund Seksjonsleder/overlege Salten DPS Side 102

103 DEN NORSKE ERKE Bodø domprosti Helse og sosialavdelingen Bodø Kommune Postboks BODØ svar på høring - Beredskapsplan for Kriseteamet, Bodø Kommune Bodø kommune gjennomgår sin kriseberedskap, og har sendt på høring et utkast til beredskapsplan for kriseteamet i kommunen. Dette var nok planlagt før 22.juli, men de skakende hendelsene denne dagen har selvsagt aktualisert saken svært. Fra Den norske kirkes side har er krisehåndtering, i liten skala og i større skala, vært en viktig side av vår virksomhet. I tillegg til at det finnes prester og diakoner med utdanning og erfaring innenfor sorg, krise og samtale, forvalter vi kirkerom og andre rom som mange bruker og som er planlagt som åpne rom. Den norske kirke har innenfor Bodø kommunes grenser 13 prestestillinger i virksomhet, det er 4 diakoner tilsatt. I tillegg er det en organisert tjeneste med en vakttelefon, betjent av prest hele døgnet. Der beregner vi en utrykningstid på ca 1 time, ofte mindre. Både utfra planforslaget og erfaring med kontakt og samarbeid med Bodø kommunes medarbeidere rundt en rekke mindre og større krisesituasjoner, er det grunn til å gi generelt godt skussmål til kommunens innsats. Fra Den norske kirke i Bodø, ved domprost (leder av prestetjenesten) i forståelse med Bodø kirkelige fellesråd (arbeidsgiver for øvrig kirkelige tilsatte), vil vi gi følgende innspill: 1. Høringsutkastet tar utgangspunkt i Bodø kommune som en organisasjon. Det blir for snevert. Vi må tenke Bodø kommune som en geografisk størrelse. Vi må tenke hvilke ressurser som fins her, og da må vi tenke på tvers av etater og organisasjoner. Da blir det naturlig at både kirken og politiet er representert i kriseteamet. Dette er også vanlig i andre kommunale kriseteam. 2. Når det skjer en større ulykke, vil kirken som regel bli koblet inn uansett. Da er det en fordel å være med i samtalen helt fra starten. Det samme gjelder politiet. Hvis de som er rammet, tilhører et annet trossamfunn, kan kirkens representant bistå med å knytte kontakt til ledere for det aktuelle trossamfunn. 3. Kirken disponerer mange verdifulle ressurser. Det har vi sett tydelig etter 22.juli. Åpne kirkehus har for eksempel vært viktige i sorgbearbeidelsen. Det er også et stort apparat av ansatte og frivillige som er tilknyttet kirken. Ikke minst har de ansatte i kirken særlig prester og diakoner, stor kompetanse på å møte mennesker i sorg og kriser. Denne kompetansen er verdifull for kriseteamet i Bodø kommune. ilsen, E in Vangen, dom rost KOPI: Bodø kirkelige fellesråd, Sør-Hlogaland biskop Besøksadresse: Postadresse: Telefon: Bankkonto: Storgata 29 Organisasjonsnr.: 8006 Bodø Telefaks: Internett: E-post: Side 103

104 Notat til oppfølging Fellesadministrasjonen, avdeling for oppvekst og kultur Stian Wik Rasmussen Helsekontoret Dato: Saksbehandler:...Harald Thinn Telefon direkte: Deres ref.:... Løpenr.: /2011 Saksnr./vår ref.: /15054 Arkivkode:... X20 Beredskapsplan for Kriseteamet - høringsuttalelse fra Avd. for oppvekst og kultur Vedlagt er OK-avdelingens høringsuttalelse på Beredskapsplan for Kriseteamet. Med hilsen Arne Øvsthus kommunaldirektør Harald Thinn rådgiver Side 104

105 Beredskapsplan for Kriseteamet (KT) - høringsuttalelse fra OK-avdelingen Referanse Nr. Side Punkt Tema 1 Generelt Betegnelsen "Kriseteam" Kommentarer Vi har gjort oss noen refleksjoner over navnet på teamet. Det er for så vidt dekkende, men samtidig skaper det noen assosiasjoner og kanskje også forventninger hos "publikum". Dette handler om definisjonen av hva som er en krise og hvordan den skal bearbeides. Vi har eksempler på at enkelte ikke ønsker bistand av andre tjenester fordi det bare er Kriseteamet som er godt nok. Vi må unngå å bidra til en gradering av hendelsene utfra "status". Forslag til endring/løsning Vanskelig å finne gode erstatninger. Risikoteam kan kanskje bidra til å gi andre assosisasjoner. Det kan bety at teamet går inn i situasjoner der det er risiko for uønskede/langsiktige ettervirkninger eller som kan medføre krise, og ikke at situasjonen nødvendigvis defineres som krise. En annen betegnelse som kan vurderes er Beredskapsteam, ev. Psykososialt beredskapsteam. 2 Generelt Hva er KT's oppgaver? Avgrensninger Sannsynligvis vil det være et ønske/behov for å bruke KT i stadig økende grad i tiden som kommer. Det er derfor behov for en klargjøring av hva slags saker KT skal engasjere seg i, og hvilke saker det ikke skal gå inn i. Det er viktig at ikke KT blir ansett som en "elitetropp" av publikum, mens de ordinære tjenestene blir "sekunda vare", slik det finnes eksempler på. Hvor langvarig innsatsen skal være før overføring til det ordinære hjelpeapparatet er også et relevant spørsmål. Det er ikke nødvendigvis hendelsens faktiske utfall som er avgjørende for om KT skal inn, men forventede ringvirkninger i ulike miljøer. Ta inn et avsnitt, f.eks. under pkt. 2, hvor ansvar og rolle tydeliggjøres bedre mellom KT og de ordinære tjenestene. 3 Generelt Psykiatri 4 Generelt Tilgjengelighet 5 Generelt Økonomi Det er behov for avklaringer om innsatsen til hhv. 1.- Forholdet mellom 1.- og 2.linjetjenesten avstemmes. og 2.linjetjenesten innen psykiatri Dersom KT skal kunne nås umiddelbart til en hver Tilgjengelighetsgraden avklares. tid, må vaktordningen være gjennomorganisert. Vi finner ingen steder i planen som omhandler Vi foreslår å ta inn et eget punkt, ev. et vedlegg, som økonomi; hvordan kostnader som oppstår skal omhandler økonomiske konsekvenser og prinsipper for dekkes, budsjettmessige forhold etc. Dette bør være hvordan de skal håndteres. (Løpenr / avklart på forhånd. "Kompensasjons kriseteamet" kan antakelig brukes. Side 105

106 Instruksjonsmyndigheten over KT's medlemmer er litt Instruksjonsmyndigheten klargjøres. 6 Generelt Ledelse/kommandolinjer utydelig. Er det KT's leder eller medlemmets linjeleder som har den myndigheten? Vi tror det er behov for en klargjøring av roller, for Avklaring. 7 Generelt Forholdet mellom KT og kommunens øvrige beredskapsapparat eksempel mht. varsling. Hva slags oppgave- og ansvarsfordeling skal det være mellom KT, kommunens beredskapsleder og Kriseledelsen i ulike typer kriser? 8 Generelt Dokumenteringskrav Det bør drøftes hva som er "godt nok". Behovet bør ikke overbetones - nytteverdien i ettertid/ev. rettslige krav er det som bør være avgjørende. Det må tas hensyn til hva som er mulig å få til i en presset situasjon Emosjonell førstehjelp Relativt ukjent begrep Kan med fordel defineres nærmere Teamets sammensetning/ Vedlegg 4 kompetansebehov Kriseomsorg over tid I vedlegget står oppført hvem som er medlemmer av teamet. Vi savner imidlertid et avsnitt i selve planen der det står noe om hvilke tjenester og fagkompetanser teamet bør bestå av. Skal f.eks. kirken være representert? Er det andre fagkompetanser det kan være hensiktsmessig å ha med, osv. I forordet står det at Kriseteamet "skal ikke gi tilbud om "omsorgsberedskap" over "lengre" tid " I neste avsnitt sies det at mandat etc. må utredes ved ev. prinsipiell endring av KT's funksjon til også å drive kriseomsorg over tid. For det første gir dette litt forvirrende signaler. For det andre mener vi det ikke er KT som skal utøve denne omsorgen over tid. Det bør gjøres av relevant 1.- eller 2.linjetjeneste. Vi foreslår å ta inn en oversikt, f.eks. under pkt. 2, der det står en navnløs oversikt over tjenester/faggrupper som skal inngå i teamet. Folk fra andre kulturer kan i mange tilfeller reagere annerledes på kriser og traumer enn de fleste fra vår kultur. Det kan derfor være hensiktsmessig at teamet har tilgang på slik kompetanse. Vi foreslår at flyktninghelse-søster Borghild Rydland inkluderes i Kriseteamet. Det er ønske om å ha noen flere helsesøstre i teamet, da denne gruppen ofte blir benyttet. Avsnitt nr. 5 tas ut Varslingsrutiner Varslingskjeden ender opp med at rådmannen vurderer hvem andre som skal varsles. Erfaring tilsier at det politiske miljøet, representert ved ordfører, blir koblet raskt inn i krisesituasjoner. Ordfører nevnes spesifikt på et hensiktsmessg sted i varslingskjeden. Side 106

107 Det står: "Leder varsles først". Selv om det er en Setningen endres til "Kriseteamets leder varsles først." Presisering av begrep selvfølge for de fleste at det dreier seg om leder av KT, bør det presiseres. Vi har flere typer og nivå blant ledere; kriseledelse, adm. leder etc. 14 Det er feil eller unøyaktigheter i oversiktene. Ansvaret for å oppdatere slike oversikter bør legges ett Vedlegg 1,2,4 og 5 Oversikter sted/til en person Vedlegg 3 Organisasjonskart Det er litt vanskelig å forstå hva boksen til høyre på nivå 3 betyr. Linjene er stiplet, og Flyktningkontoret er plassert i denne boksen, mens f.eks. barneverntjenesten og helsesøstertjenesten er plassert i egne bokser i 4.nivå. Tydeliggjøres. Side 107

108 Pedagogisk-Psykologisk Tjeneste Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /1329 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/10 Komitè for levekår Bystyret PPT - status Sammendrag Saksframlegget inneholder en kort presentasjon av PP-tjenesten i Bodø kommune når det gjelder organisering, arbeidsoppgaver, samt noe statistikk. PP-tjenesten i Bodø yter bistand til ca barn og unge i Bodø kommune. Dette innebærer utredning av barnets ferdigheter, samt veiledning i forhold til foreldre, barnehage og skole. Antallet aktive saker har vært ganske stabilt de siste årene. De hyppigste henvisningsgrunnene er språkvansker, lese- og skrivevansker, matematikkvansker og vansker med oppmerksomhet og konsentrasjon. Vi jobber også systemrettet bl.a. i forhold til klassemiljø, skolevegring, språk- og leseveiledning og tilrettelegging i matematikk. PPT deltar også fast i basisteam og tverrfaglige team i skoler, barnehager og familiesenter. Målet vårt er løpende inntak på alle saker, dvs. oppstart av saker innen seks uker. Vi prøver så langt vi kan å drøfte saker i forkant av henvisning til PPT, for om mulig å finne løsninger for barna innenfor de ordinære rammene i barnehage og skole. Saksopplysninger Organisering Bystyret vedtok i sak PS 05/75 opprettelse av en kommunal PP-tjeneste for Bodø kommune fra , noe som innbar at daværende interkommunale løsning opphørte. I PS 07/3 fattet Bystyret vedtak om at PP-tjenesten i Bodø skulle organiseres som en desentralisert, nettverksbasert tjeneste, med flg. organisering: Inndelt i 6 nettverk: 1 på førskolesiden, 5 geografiske nettverk på skolesiden Hvert nettverk har en koordinator PPT er administrativt ansatt ved skolene, barnehagekontorets fagteam og grunnskolekontoret, noe som medfører at arbeidsgiveransvaret også er desentralisert (ca 25 årsverk fordelt på 34 medarbeidere) De fleste ansatte i PPT har utdanning på mastergradsnivå. PPT har kontorsted ved de fleste skolene PPT 0-6 har kontorsted i Speiderveien 4 Leder for PPT er faglig leder for PPT-medarbeidernes nettverk PP-lederen har en fri og uavhengig rolle i systemet, direkte underlagt kommunaldirektøren. Oppgaven er todelt: - Koordinere, utvikle og opprettholde kompetansen i tjenesten - Kvalitetssikre sakkyndighetsarbeidet Side 108

109 Det er etablert faste møterutiner i nettverkene og på tvers av nettverkene,- for kompetanseheving, samarbeid og bidra til at vi får en mest mulig enhetlig tjeneste i Bodø kommune. PPT Bodø kommune selger også tjenester til kommunene Værøy og Røst,- med faste besøks- og arbeidsdager der. Mandat Kommunen er lovpålagt å ha en PP-tjeneste, jfr. Opplæringslova 5-6. PP-tjenesten har som mandat å veilede skolene og barnehagene i tilrettelegging av opplæringa for barn og unge med særlige behov, og er sakkyndig instans i forhold til vurdering av rett til spesialpedagogisk hjelp i barnehagen/spesialundervisning i skolen. Tjenesten skal også hjelpe skolen og barnehagen med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling, for å legge opplæringa bedre til rette for elever med særlige behov. PPT skal ikke bare arbeide med enkeltsaker, men også med pedagogisk utviklingsarbeid og kompetanseutvikling. Statistikk Aktive saker Jenter Gutter Totalt 2007/ / / / Aktive saker har over år vært stigende. De siste årenes statistikk viser imidlertid synkende antall aktive saker. Det er for tidlig å si noe om det totale antallet inneværende skoleår. Tallene viser at antallet gutter i vårt system er betydelig høyere enn antallet jenter. Dette er i tråd med det andre PPT-kontor erfarer. Nye henvendelser Jenter Gutter Totalt 2007/ / / / Antall nye henvendelser økte fra 2010 til 2011, samtidig som at aktive saker var færre i 2011 i forhold til Dette betyr at vi fikk avslutta flere saker i denne perioden. Det er alltid et mål for PPT at saker skal avsluttes, når bestillinga er gjennomført. Vi vil unngå at barn skal stå på våre lister i mange år, dersom det ikke er behov for våre tjenester,- altså at barnehagen og skolen ivaretar dem på enn god måte. Henvisningsgrunner til PPT er i hovedsak,- i tilfeldig rekkefølge: - Prematurvurdering - Utredning lese-/skrivevansker - Utredning matematikkvansker - Utredning læreforutsetninger - Utredning språkvansker - Utredning og veiledning ift. oppmerksomhet-/konsentrasjonsvansker - Skolevegring Vi får også henvisning på ønske om bistand i forhold til klassemiljø og mobbeproblematikk. Side 109

110 I tillegg blir PP-tjenesten konsultert i en rekke saker uten tilmelding etter samtykke om dette fra brukerne. Disse sakene kan i neste omgang bli tilmeldt PP-tjenesten om det viser seg å være behov for det. Gjennomsnittlig ventetid Dager på venteliste Ei viktig målsetting for PP-tjenesten har vært redusert ventetid. Vi ser av tabellen at i 2007 var det nesten ett års gjennomsnittlig ventetid. Antall ventedager har gått ned for hvert år. I 2010 var det gjennomsnittlig 103 ventedager pr. sak. I 2011 har ventetiden gått ytterligere noe ned, men dette tallet er ikke klart nå. PPT har ei målsetting om løpende inntak, dvs. at alle tilmeldte saker skal påbegynnes innen seks uker. På de fleste sakene klarer vi nå å overholde denne fristen. For enkelte områder og i enkelte perioder har ventetiden vært noe lengre. Dette skyldes bl.a. sykemeldinger og vakante stillinger. Det har også vært ei utfordring å få søkere med relevant kompetanse til ledige stillinger. Der PPT har klart å fjerne ventelister er det gode muligheter for fleksibilitet i samarbeidet, noe som gir større muligheter for systemrettet arbeid. Gjennom tidlig innsats og faglig veiledning skal tjenesten sikre at flere elever får utbytte av den ordinære opplæringa og bidra i utviklingen av gode læringsmiljø, som støtter både den faglige og den sosiale utviklingen. Fokusområder i 2012 Tidlig innsats: Bidra til at barn og unge med særskilte behov for rask, treffsikker og helhetlig hjelp. Videreutvikle kompetanse innenfor bl.a. språk, lesing og matematikk, samspillsvansker og klasseledelse Bedre kompetansen ift. utredning og veiledning når det gjelder flerspråklige barn og unge Videreutvikle kompetanse innenfor områder hvor psykisk helse er en del av vanskebildet, f.eks. skolevegringsproblematikk Aktør i kommunens oppvekstarbeid,- bl.a. delta i tverrfaglig team/basisteam, samarbeidspartner innenfor ulike prosjekter og arbeidsgrupper Samarbeid med våre mest sentrale samarbeidspartnere internt og eksternt (Bl.a. Innsatsteam, helsesøstertjenesten, barnevernet, BUP, SSN) God saksbehandling med bl.a. god kontroll på ventetid og utarbeide sakkyndig vurdering der loven krever det Vurderinger I PS 09/108 presenteres evaluering av PP-tjenesten i Bodø kommune. Evalueringsrapporten konkluderer med at den desentraliserte omorganiseringa av PP-tjenesten er godt egnet til å møte brukerne på et tidlig stadium og sikre tiltak så tidlig som mulig. Det meldes videre at PP-tjenesten har fått større nærhet og bedre kjennskap til skolen, barnehagen, lærerne og brukerne. Ventetiden for utredning er også betraktelig redusert. Man ser allikevel utfordringer når det gjelder å ivareta og videreutvikle den faglige kompetansen i tjenesten. En desentralisert modell må utvikles videre for å ivareta det faglige miljøet.. Det er også en vei å gå i forhold til fleksibel bruk av de faglige ressurser på tvers av nettverk og skoler. PPT i Bodø skal framstå som en enhetlig tjeneste uavhengig av hvilken bydel du bor i. Side 110

111 Forslag til innstilling: 1. Saken tas til orientering. 2. Den desentraliserte modellen for PP-tjenesten utvikles videre med sikte på å redusere ventetiden og forbedre det faglige tilbudet. Saksbehandler: Evy Anne Jeremiassen Rolf Kåre Jensen rådmann Arne Øvsthus kommunaldirektør Side 111

112 Avdeling for oppvekst og kultur Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /1445 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/11 Komitè for levekår Bystyret Utleiereglement for gymnastikksaler tilhørende skoler i Bodø kommune Sammendrag I denne saken behandles nytt felles utleiereglement for kommunale gymsaler i Bodø kommune. Utleiereglementet klargjører ulike forhold og ansvar mellom skole, kulturkontor og brukere. Utleiereglement for gymnastikksaler tilhørende skoler i Bodø kommune legges til grunn for all bruk av de kommunale gymnastikksalene sammen med de til en hver tid gjeldende ordensreglement for skolene. Ved ikrafttredelse av dette reglementet delegeres tildelingsansvaret for bruk av de kommunale gymnastikksalene ettermiddagstid på hverdagene, fra Støver skole i øst til Løpsmarka skole i vest, til Kulturkontoret. Administrasjon anbefaler komite for levekår å slutte seg til at Utleiereglement for gymnastikksaler tilhørende skoler i Bodø kommune legges til grunn for all utleie av gymnastikksaler på hverdager i skoleåret utenom fastsatt tid til undervisning. Saksopplysninger Bakgrunnen for denne saken er at Bystyret ba om en politisk sak der utleiereglementet for ettermiddagsbruken av de kommunale gymnastikksalene skulle gjennomgås. Et tidligere utkast til utleiereglement ble sendt til skolene til høring i De innspill som da kom inn er blitt vurdert og tatt med i utkastet som ble sendt ut til skolene til høring 9. februar Foreslåtte utleiereglement omhandler åpningstider og prioriteringer ved utleie, administrasjon av utleie, adgang til anleggene, bruk herunder egenansvar, brudd ved reglement og utleiepriser. Hovedtrekkene i utleiereglementet følger: Skolene disponerer gymnastikksalene fram til kl. 16:00 på hverdagene til undervisning og helgene til utleie. Kulturkontoret tildeler timer i gymnastikksalene i tidsrommet fra kl. 16:00 til kl. 22:00 på hverdagene etter søknad. Utleien følger skoleruta. Side 112

113 Gymnastikksalene skal på hverdager etter kl. 16:00 primært brukes til aktiviteter som kan ivareta og utvikle trivsel, tilhørighet og et generelt bedre miljø for nærområdets beboere. Fysiske aktiviteter rettet mot barn og unge har prioritet ved tildeling av timer. All annen utleie, og utleie på skoler utenfor ovennevnte sentrumsområde, foretas av enhetsleder på skolene. Den praktiske gjennomføringen av utleie av gymnastikksalene som kommer inn under dette reglementet administreres av enhetsleder på skolene. Bystyret bestemmer årlig utleieprisene i kommunale gymsaler. Leieinntektene tilfaller den enhet rådmannen til en hver tid bestemmer. Utleiereglementet får ingen økonomiske konsekvenser for Bodø kommune. Konklusjon og anbefaling Utleiereglementet vedtas og legges til grunn for utleie av gymnastikksaler på hverdager i skoleåret utenom fastsatt tid til undervisning. Kulturkontoret foreslår etter innspill fra Saltvern skole at Skolekontoret i samarbeid med Kulturkontoret utarbeider felles rutiner for skolene ved utleie av skolens lokaler i helgene. Når disse rutinene er utarbeidet legges de til i utleiereglement for gymnastikksaler tilhørende skoler i Bodø kommune. Forslag til innstilling 1. Utleiereglement for gymnastikksaler tilhørende skoler i Bodø kommune legges til grunn for all bruk av de kommunale gymnastikksalene utover fastsatt tid til undervisning på hverdager i skoleåret, sammen med de til en hver tid gjeldende ordensreglement for skolene. 2. Det utarbeides felles rutiner for alle skolene for utleie av skolenes lokaler i helgene og skolens ferier. Rolf Kåre Jensen Rådmann Saksbehandler: Lars Bang/Rune Lund Sommerseth Arne Øvsthus Kommunaldirektør Trykte vedlegg: Utleiereglement for gymnastikksaler tilhørende skoler i Bodø kommune Side 113

114 Kommentarer til Utleiereglement for gymnastikksaler tilhørende skoler i Bodø kommune. 1) Trine Dreiås, driftsleder ved Saltvern skole. Datert 10. februar 2012 Reglementet så bra ut. Hvis jeg skal ønske meg noe (og det gjør jeg jo alltid) så kunne det være at det ble medtatt regler og priser for leie av lokalene i helger. Vi har ulik praksis på skolene i forhold til priser og regler. Noen tar priser pr. hode som overnatter, noen tar fast pris, noen har som fast prinsipp at leietaker må betale for vask i etterkant, mens andre igjen gir leietaker lov til å ta renholdet sjøl. Kommentar fra kulturkontoret Det foreslås at skolekontoret i samarbeid med enhetslederne utarbeider et felles reglement for skolene vedrørende rutiner for utleie av skolenes lokaler i helgene. Herunder priser, vasking, utkvittering av nøkler etc. 2) Gunnar Barosen, undervisningsinspektør ved Saltstraumen skole. Datert 13. februar Har lest gjennom og har ingen kommentarer. Vi driver utleie selv og det fungerer greit. Vi tar ikke leie for voksne heller, det har vi aldri gjort. Det gjelder noen få timer i uka, og jeg kan/bør ikke endre denne praksisen. Kommentar fra kulturkontoret På Saltstraumen skole disponerer ikke kulturkontoret gymsalen på ettermiddagstid. Viser til utleiereglementet punkt 3.1: All annen utleie, og utleie på skoler utenfor ovennevnte sentrumsområde, foretas av enhetsleder på skolene. 3) Irene Winnem Pedersen, sekretær ved Østbyen skole. Datert 15. februar Rektor ved Østbyen skole har lest gjennom utkastet av nye regler for leietakere, å synes det var et godt oppsett. 4) Geir L. Næstby, rektor ved Bankgata skole. Datert 16. februar 2012 Synes det var et gjennomtenkt og godt dokument. Bare en liten presisering vi som har 2 gymsaler, gjelder dette per gymsal? Og vi som er 2 organisasjoner i samme bygg kan vi melde inn hver vårt behov?? Kommentar fra kulturkontoret Viser til punkt 2.3. i utleiereglementet. Skolene kan reservere en gymsal inntil fire valgfrie timer pr uke til skolens egne aktiviteter. Skolene kan melde inn behov for fire timer per gymsal. Organisasjonene koordinerer seg imellom og melder inn behov for, i Bankgatas tilfelle, åtte timer totalt, fire per gymsal. Side 114

115 UTLEIEREGLEMENT FOR GYMNASTIKKSALER TILHØRENDE SKOLER I BODØ KOMMUNE Utkast pr Vedtatt av den xx/yy Side 115

116 INNHOLD 1. INNLEDENDE BESTEMMELSER Virkeområde Ikrafttreden ÅPNINGSTID/PRIORITERINGER VED UTLEIE Åpningstid Prioriterte aktiviteter Skolens bruk av lokalene Ansattes bruk av lokalene ADMINISTRASJON Rådmannen Enhetsleder på skolene Vaktordning UTLEIE Søknader om leie Søknadsfrist ved fastleie Søknadsfrist ved tilfeldig leie Fremleie Leietid som ikke blir benyttet Manglende oppmøte ADGANG TIL ANLEGGENE Adgang til anleggene Informasjon Nøkler Utlån av skolens utstyr og lagerlokaler BRUK/DISPONERING Tilsyn Bruk av gymsaler EGENANSVAR SKADEMELDING Egenansvar Erstatningsansvar Melding om skade BRUDD PÅ REGLEMENT Sanksjoner AVLYSNING ANNULLERING Vedlikehold/uforutsette hendelser Annullering av utleie KLAGER Klager angående anleggenes tilstand, tilrettelegging m.v UTLEIEPRISER Side 116

117 1. INNLEDENDE BESTEMMELSER 1.1 Virkeområde. Dette reglementet gjelder for utleie av kommunale gymsaler knyttet til skoler, utenfor ordinær undervisningstid. All bruk av anleggene skal skje i samsvar med dette reglementet og de til en hver tid gjeldende ordensreglement for anleggene. Anleggene stilles til disposisjon i den stand de er, med det fastmonterte utstyret som er til stede. 1.2 Ikrafttreden Dette reglementet trer i kraft fra ÅPNINGSTID/PRIORITERINGER VED UTLEIE 2.1 Åpningstid Anleggets drift følger skoleruta. Det vil si at gymsalene er tilgjengelig for eksterne brukere f.o.m. uke 36 t.o.m. uke 22 (ca. 1. september til ca. 1. juni) på hverdager (mandag til fredag) fra kl. 16:00 kl. 22:00. I alle skolens ferier, planleggingsdager, helger med mer er anlegget stengt, unntatt dersom særskilte avtaler er inngått. 2.2 Prioriterte aktiviteter Gymnastikksalene skal på hverdager mellom kl. 16:00 kl. 22:00 primært brukes til: Aktiviteter som kan ivareta og utvikle trivsel, tilhørighet og et generelt bedre miljø for nærområdets beboere. Fysiske aktiviteter rettet mot barn og unge Allmenne kulturorganisasjoner Tildeling skjer i hovedsak etter følgende prioritering: a. Den enkelte skole (inntil fire timer pr. uke til egne aktiviteter ansatte etter kl. 21:00) b. Allsidige barneidrettsskoler og barnegrupper 7-12 år (før kl. 20:00) c. Barn og ungdomsgrupper år (før kl. 21:00) d. Idrettslag og lignende med aktører over 18 år (etter kl. 20:00/ kl. 21:00) e. Bedriftsidrettslag, private mosjonsgrupper mv. for voksne (etter kl. 21:00) Aktivitetstid i gymsaler tildeles primært til de idretter/aktiviteter som avvikler sine ordinære konkurranser/kamper innendørs i saler og haller. 2.3 Skolens bruk av lokalene Skolene kan reservere en gymsal inntil fire valgfrie timer pr uke til skolens egne aktiviteter. Trengs imidlertid ikke de fire timene til egen aktivitet, meldes dette snarest til tildelingsansvarlig som omfordeler den frigjorte tiden. Resterende tid fordeles til lag og foreninger etter søknad. Skolens egne arrangement/opplegg gis prioritet foran ordinær ettermiddagsaktivitet. 3 Side 117

118 For skolens arrangement på hverdager utover de fastlagte fire timene skal det to uker i forveien gis beskjed til de faste brukerne og til kulturkontorets tildelingsansvarlig om at ordinær aktivitet utgår. 2.4 Ansattes bruk av lokalene Ansattes bruk av lokalene begrenses til to timer pr uke innenfor skolens reserverte tid. Primært fra kl. 21:00- kl. 22: ADMINISTRASJON 3.1 Rådmannen Utleie av gymnastikksaler på ettermiddagstid på hverdager tildeles av den som rådmannen til enhver tid bestemmer. Ved ikrafttredelse av dette reglementet delegeres tildelingsansvaret for alle sentrumsskolene, fra Støver skole i øst til Løpsmarka skole i vest, til kulturkontoret. All annen utleie, og utleie på skoler utenfor ovennevnte sentrumsområde, foretas av enhetsleder på skolene. 3.2 Enhetsleder på skolene Den praktiske gjennomføringen ved utleie av gymsalene som kommer inn under dette reglementet administreres av enhetsleder på skolene. Som eksempel nevnes underskrift av leieavtale, utlevering/utkvittering av nøkler, administrasjon av vakthold, orientering om lokalene og særskilte forhold, omvisning i lokalene, renhold, teknisk drift, med mer. Enhetsleder delegerer praktiske gjøremål til andre ansatte på skolen. 3.3 Vaktordning Hva som er tilfredsstillende vakt- eller tilsynsordning vurderes av den enkelte skole. 4. UTLEIE 4.1 Søknader om leie Søknader om bruk av gymsalene i utleietiden sendes til den som rådmannen til enhver tid bestemmer etter punkt 3.1 i dette reglementet. Søknader om utleie utenfor utleietiden sendes enhetsleder ved aktuell skole. 4.2 Søknadsfrist ved fastleie Søknadsfrist 1. mai. 4.3 Søknadsfrist ved tilfeldig leie For tilfeldig leie ved arrangement bør tildelingsansvarlig ha mottatt søknaden minst en måned før bruk skal finne sted. 4.4 Fremleie Tildelt leietid kan ikke overlates til andre. 4 Side 118

119 4.5 Leietid som ikke blir benyttet Leietakere som ikke kan nytte tildelt tid, skal uten opphold, og senest 1-en uke før avtalt tidspunkt for leie, melde til tildelingsansvarlig. Se punkt Manglende oppmøte Alle som blir oppmerksom på at timer står ubrukt mer enn to ganger på rad, bes melde fra til tildelingsansvarlig. Dersom et lag uteblir mer enn to ganger på rad uten å melde fra, kan laget fratas tildelt leietid. 5. ADGANG TIL ANLEGGENE 5.1 Adgang til anleggene For å få adgang til gymnastikksalene i henhold til inngåtte avtaler, må leietaker ta kontakt med enhetsleder i de aktuelle anleggene. 5.2 Informasjon Enhetsleder skal informere leietaker om de regler og rutiner som gjelder for bruk av anlegget. Leietaker skal også gjøres kjent med anleggets branninstruks og alarm. Leietaker skal kvittere på at de er gjort kjent med reglene og at disse vil bli fulgt. 5.3 Nøkler Utlevering av nøkler skal alltid skje mot kvittering på fastsatt kontraktskjema. Det kan kreves et depositum før utlevering av nøkler. Utleverte nøkler skal leveres tilbake til skolen umiddelbart etter endt leieperiode. Ved tap av utlevert nøkkel stilles leietaker økonomisk ansvarlig for eventuell skifting av lås i anlegget eller deler av dette. 5.4 Utlån av skolens utstyr og lagerlokaler Skolens inventar og læremidler kan ikke disponeres i forbindelse med utleie uten at det foreligger avtale om dette. Når enhetsleder finner det forsvarlig, kan han/hun låne ut skolens læremidler til bruk i skolens egne lokaler, dersom det blir betjent av kyndig person. Inventar og læremidler kan ikke lånes ut til bruk utenfor skolen uten at det foreligger spesiell tillatelse fra enhetsleder. Hvorvidt leietaker kan få disponere deler av skolens lagerlokaler til oppbevaring av utstyr besluttes av enhetsleder. 6. BRUK/DISPONERING 6.1 Tilsyn Leietaker skal i søknaden oppgi kontaktperson for laget. Endringer skal meldes til Rådmannens kontaktperson senest 7 dager før skifte. Det skal oppgis navn, (e-post)adresse og telefonnr. Leietaker er ansvarlig for nødvendig tilsyn og vakthold. Dette innebærer bl.a. ansvar for å påse at ingen utover de som skal delta i aktivitet oppholder seg i skolens lokaler. 6.2 Bruk av gymsaler I tillegg til andre punkter i utleiereglementet, gjelder følgende; 5 Side 119

120 Laget/gruppen kan ikke trene uten at ansvarlig lagleder/trener er tilstede. Lagleder/trener skal være den siste som forlater lokalene. Ansvarlig person skal være fylt 18 år. Tildelte tider skal følges. Lagleder/trener er ansvarlig for at laget/gruppen er gjort kjent med ordensreglene, branninstruks og alarm i anlegget og at laget/gruppen forholder seg til tildelt areal. Alt treningstøy, sko, klær, redskaper, (baller m.v) skal være grundig rengjort før det brukes innendørs. Sko med knotter eller såler som setter merker på gulvet tillates ikke brukt innendørs. Bruk av kvae/klister er forbudt. Kun filtball er tillatt ved fotballsparking. Unødvendig tilgrising av anlegget (eks. mye sand i ganger, rot og søl i garderober med mer) skal ryddes opp etter endt trening. 7. EGENANSVAR SKADEMELDING 7.1 Egenansvar Bodø kommune har ikke ansvar for skade eller tap som leietaker eller andre måtte bli påført ved bruk av anleggene i leieperioden. Kommunen er uten ansvar for tapte eiendeler i utleieperioden. 7.2 Erstatningsansvar Leietaker er erstatningsansvarlig for skader leietakeren selv eller andre påfører anleggene i leieperioden. Ved utløsning av alarm er laget/leietaker som utløser alarmen ansvarlig for å dekke utrykkingskostnadene. 7.3 Melding om skade Leietaker er forpliktet til straks å melde fra om en påført skade på person eller anlegget. Skaden meldes til enhetsleder på skolen. 8. BRUDD PÅ REGLEMENT 8.1 Sanksjoner Brudd på dette reglement og på bruks- og ordensreglement, kan medføre bortvisning. Likeledes kan avtalt leietid inndras og adgang kan utelukkes for kortere eller lengre tid. 9. AVLYSNING ANNULLERING 9.1 Vedlikehold/uforutsette hendelser Ved stenging av anlegget på kort varsel pga uforutsette hendelser melder enhetsleder fra til brukerne og til tildelingsansvarlig. Nødvendig vedlikehold/rehabilitering, som medfører stenging av anlegget over en uke, forsøkes gjort i skolens ferier. Enhetsleder på skolen gir beskjed om stenging til brukerne og tildelingsansvarlig minst 14 dager før planlagt rehabilitering. 6 Side 120

121 9.2 Annullering av utleie Ved uforutsette hendelser som medfører at utleie må annulleres, har leietaker ingen krav overfor kommunen. Avgjørelse om annullering tas av enhetsleder i samråd med tildelingsansvarlig. 10. KLAGER 10.1 Klager angående anleggenes tilstand, tilrettelegging m.v. Eventuelle klager i forbindelse med anleggenes tilstand eller tilrettelegging sendes skriftlig til tildelingsansvarlig, se punkt UTLEIEPRISER Bystyret bestemmer årlig utleieprisene i kommunale gymnastikksaler. I 2012 har frivillige lag og foreninger for barn og ungdom til og med 19 år gratis lokaler i kommunens gymsaler til sine faste aktiviteter/treninger/undervisning. I 2012 er leieprisen for voksne brukere fra 20 år og eldre kr 180,- pr time. Der brukere er både voksne og barn/unge, bestemmes utleiepris etter prosentvis antall voksne og barn/unge. Voksenopplæringslovens 21 gir fritak for leie av undervisningslokaler for lokale arrangører som er godkjent etter denne loven. Dette gjelder kun for undervisningstiden. Arrangement i regi av Bodø kommune fritas for leie i egne bygg og anlegg. Kommersielle arrangement skal ha egen avtale. Leieinntektene tilfaller den enhet rådmannen til en hver tid bestemmer. Ved ikrafttreden av dette reglement gjelder følgende: Kulturkontorets tildelingsansvarlig krever inn vedtatt leiebeløp for den ordinære ettermiddagsaktiviteten på hverdager på sentrumsskolene, fra Støver i øst til Løpsmarka i vest. På skoler utenfor sentrumsområdet krever enhetsleder inn leie for den ordinære ettermiddagsaktiviteten. Enhetsleder på alle skolene krever inn leie til arrangement, helge- og ferieaktivitet I særskilte tilfeller kan leie reduseres eller fravikes. Dette avgjøres av rådmannen. 7 Side 121

122 Folkehelsekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /15886 G00 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/12 Komitè for levekår Bystyret Høring av forskrift om oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer - folkehelseforskriften. Sammendrag Bodø kommune synes det er positivt at helse- og omsorgsdepartementet er raskt ute med å fremme folkehelseforskriften med hjemmel i ny folkehelselov. Imidlertid krever forskriften økte ressurser til plan og analyse delen i Bodø kommune. Departementet bør bli mer konkret i forhold til å standardisere det tematiske innholdet slik at kommunene kan sammenligne og samarbeide om utarbeidelse oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Det er også behov for å videreutvikle Kommunehelsa ( da innholdet er mangelfullt i forhold til noen sentrale folkehelsetema. Saksopplysninger Helse- og omsorgsdepartementet inviterer i brev av 21.desember 2011 til høring av forskrift om oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Høringsfrist er 21. mars Forskriften ble varslet i folkehelseloven 5, og har som formål å regulere nærmere arbeidet med å ha en oversikt over befolkningens helse og påvirkningsfaktorer. Forskriften skal legge til rette for et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid, og å samordne og standardisere arbeidet med helseoversikter. Hovedtrekk i forslaget: Departementet foreslår at forskriften gir kommunen og fylkeskommunen plikt til å utarbeide en skriftlig oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer hvert 4. år. Hovedarbeidet med kunnskapsinnhenting skal gjøres i tilknytning til dette arbeidet Forslag til forskrift angir oversiktens innhold på et overordnet nivå. Dette begrunnes med at en konkret innholds angivelse i mindre grad gir anledning til lokale og regionale tilpasninger Det er i forskriften ikke satt krav til at kommunen skal gjennomføre befolkningsundersøkelser, men at man skal basere seg på opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjøres tilgjengelig. Man skal også innhente kunnskap fra de kommunale helse og omsorgstjenestene, samt kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse. Plan og bygningsloven er en sentral lov i folkehelsearbeidet. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer skal inngå som en del av kommunens planstrategi, jfr plan bygningslovens Kommunen skal i sitt arbeid med kommuneplaner etter plan og bygningsloven kap. 11 fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet. Mål og strategier bør ta utgangspunkt i oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 122

123 Vurderinger Hovedformålet med oversiktene etter folkehelseloven er å ha kunnskap om helsetilstand og påvirkningsfaktorer for helse på populasjonsnivå som grunnlag for mål, strategier og tiltak i et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid. Departementet foreslår at forskriftens formål skal være å legge til rette for et kunnskapsbasert folkehelsearbeid, og å samordne og standardisere arbeidet med, og innhold i oversikter. Denne forskriftreguleringen skal bidra til å sikre at oversiktarbeidet blir mer målrettet og effektivt. Både kommuner og fylkeskommuner skal basere sitt oversiktsarbeid på opplysninger som kommer fra Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI). Disse opplysningene er basert på statistikk fra sentrale helseregistre, samt annen relevant statistikk. FHI skal utarbeide folkehelseprofil for hver kommune 1. kvartal hvert år, samt etablere og oppdatere statistikkbank. Folkehelseprofilen for Bodø kommune ble mottatt i Bodø kommune i januar 2012 der temaene er valgt ut fra et forebyggingspotensial. Departementet skiller i forslaget til forskrift mellom 2 funksjoner oversikten vil ha: En løpende vurdering som skal dokumenteres på en hensiktsmessig måte. Å gi grunnlag for det langsiktige folkehelsearbeidet. Det formelle skriftlighetskravet rettes mot den oversikten kommunen skal ha for å ivareta det systematiske og langsiktige arbeidet forankret i planstrategi og kommuneplan. Forslag til forskrift er for lite konkret i forhold til å standardisere det tematiske innholdet i oversiktene, noe som får konsekvenser for muligheten for sammenlikning mellom kommuner og fylker. Utfordringene med manglende datagrunnlag gjenspeiles også i folkehelseprofilene fra FHI der mange interessante data foreløpig ikke finnes på kommunenivå. I tillegg er det en rekke sentrale tema som dekkes dårlig blant annet livsstil, egenopplevd helse, og ikke minst faktorer som styrker helsen. Det bør også være mulig å gjøre tilgjengelig for kommunen på en systematisk måte all den data som nå rapporteres inn fra spesialisthelsetjenesten til staten pga kravene om betalingsplikt for medisinske diagnoser og ferdigbehandlede pasienter, og som er relevant for å beskrive helsetilstanden for befolkningen i kommunen. Selv om folkehelsearbeidet fra tidligere har vært lovfestet for kommunen er det økte kravet til systematikk og kunnskapsbasert arbeid noe som krever økte ressurser til innsamling og analyse av data. KS sier i en uttalelse følgende: KS ser behovet for at det utarbeides bedre oversikt over helsetilstand i befolkningen til bruk i det lokale arbeidet. Analyser, strategier og systematisk tiltak vil imidlertid kreve en styrking av plan og analyse delen i kommunene. KS mener at målene i folkehelseloven ikke kan nås uten betydelig økning i økonomiske og administrative ressurser til kommunene. Konklusjon og anbefaling Bodø kommune synes det er positivt at helse og omsorgsdepartementet nå presenterer forslag til forskrift om helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Forslaget er imidlertid for lite konkret i forhold til å standardisere det tematiske innholdet, noe som får konsekvenser for sammenlikning og samordning av oversiktarbeidet. En ber også departementet vurdere om det er data som rapporteres inn til staten fra spesialisthelsetjenesten i forbindelse med betalingsplikt for sykehustjenester fra som kan brukes også i denne sammenheng, dvs som er relevante for å beskrive befolkningen helsetilstand. Side 123

124 Bodø kommune mener forskriften vil kreve en styrking av plan og analysedelen i kommunen og ber om økte ressurser til dette arbeidet. Forslag til innstilling: 1. Bodø kommune synes det er positivt at helse og omsorgsdepartementet fremmer forslag til forskrift om oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Forslaget er imidlertid for lite konkret i forhold til å standardisere det tematiske innholdet og vil gjøre det vanskelig for kommunene å sammenligne sin virksomhet innenfor dette området. Det er behov for en tydeligere avklaring av ansvar mellom stat, fylkeskommune og kommune i forhold til kunnskapsinnhenting. 2. Det er behov for å videreutvikle Kommunehelsa ( da innholdet er mangelfullt i forhold til en rekke sentrale folkehelsetema så som livsstil, egenopplevd helse, og ikke minst faktorer som styrker helsen. 3. Det må være et statlig ansvar og skaffe til veie et nødvendig statistikkgrunnlag for det langsiktige folkehelsearbeidet i Norge. Det bør vurderes om innrapporterte data fra spesialisthelsetjenesten til staten i forbindelse med betalingsplikt fra også kan brukes i denne sammenheng. I forhold til sosioøkonomiske forhold er det også slik staten sitter på viktige virkemidler der data kan rapporteres på kommunenivå. 4. Analyser, strategier og systematiske tiltak vil kreve en styrking av plan og analyse delen i kommunen. En økning i ressurser til kommunen må til hvis dette arbeidet skal kvalitetssikres. Rolf Kåre Jensen rådmann Saksbehandler: Tom Solli Trykte vedlegg: Utrykte vedlegg: Høringsnotat: Forskrift om oversikt over helsetilstand og påvikrningsfaktorer (folkehelseforskriften). Side 124

125 Utekontakten Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /1430 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/13 Komitè for levekår Bystyret Prosjekt Ungdom i Sentrum - videreføring Sammendrag Tiltaket Ungdom i sentrum ble etablert etter en bekymringssak fra Utekontakten i SLT- nettverket 9. desember Bekymringen dreide seg om at risikoutsatt ungdom samles i sentrum og trekkes mot negative aktiviteter. SLT-nettverket var omforent i bekymringen, og mandager ble identifisert som en spesielt urolig dag i sentrum. Derav arbeidstittelen aktivitetsmandag. Utekontakten og Kulturkontoret etablerte et prøveprosjekt rettet mot en spesifikk gruppe på ca. 40 ungdommer. Tiltaket viste seg å være så populært at det ble innlemmet som del av daglig drift. Det ble søkt og innvilget fattigdomsmidler fra BLD. Tiltaket er forankret i Ruspolitisk handlingsplan 5.2 e og i Levekårs-arbeidet, fokusområde frafallsproblematikk. Saksopplysninger Mål med tiltaket har vært å 1) synliggjøre de eksisterende aktivitetstilbud som finnes i kommunen og 2) fange opp og hjelpe unge som har udekkede hjelpebehov, samt 3) ta målgruppa bort fra gatemiljøet. Målgruppen består av ungdom som i stor grad er risikoutsatt på områder som psykisk helse, rus, økonomi, bolig, mv. Mange har brutt kontakten med sine primære oppvekstmiljø og mangler den sosiale kompetanse for å etablere gode vennerelasjoner. Deltakerne kommer fra alle bydeler, men søker opphold i sentrum på fritiden. Mange av deltakerne har, pga. omstendigheter i familien, ikke hatt anledning til å delta i mange av de aktivitetene som tilbys. Tiltaket kan dermed bidra til å utvide ungdommens sosiale/ kulturelle kapital. Innholdet i kontakten med de voksne er i stor grad konsentrert rundt det å se ressurser og utfordringer hos deltakerne, og stimulere til at de tar gode handlingsvalg for seg selv. BLDs tildelingskriterier er et viktig premiss for avgrensning av målgruppe. Ungdommene kommer på deltakerlista ved at Utekontakten rekrutterer gjennom oppsøkende arbeid. Tilbudet gis ikke ungdom som har sporadiske besøk i sentrumsmiljøet. Aktivitetene har derfor ikke vært annonsert gjennom de ordinære kanaler som ungdomma.no. Informasjon om hver aktivitet går via sms til ungdommene på lista, foreldre blir informert om deltakelse gjennom brev. Se vedlegg. Behov for tilbud overfor ungdommer som samles i sentrum, er også tatt opp fra næringsaktører i Glasshuset, i møte med kommunens ledelse. Noen nøkkeltall: Fra oppstart i mars 2010 til d.d. har 264 ungdom deltatt. I snitt deltar 14 ungdommer hver mandag. Side 125

126 23 ungdommer har vært med 1 ½ år eller flere. 55 av deltakerne har fått langsiktig oppfølging gjennom Utekontakten I 2011 hadde 57 ungdom beveget seg over i andre miljø/faset seg ut Gjennom inneværende 3-årsperiode vil det bli holdt til sammen ca.100 aktiviteter Av gjennomførte og planlagte aktiviteter nevner vi: Reball, tennis, golf, økonomikurs, temakveld, teatersport, ridning, båtturer, kino, temakveld rusmidler, yoga/ avspenning, juleverksted, klatring, selvforsvar, Halloween-fest, aking, besøk Nordlandsbadet, åpen gymsal, musikkvelder, spillkvelder med mer. Aktivitetene er skreddersydd for nettopp denne målgruppa, og legger vekt på en blanding av dannelse og opplevelse. Det brukes ca. ett årsverk på planlegging, koordinering og gjennomføring av tiltaket, fordelt på Kulturkontoret og Utekontakten. Etterarbeid i form av individuell oppfølging av ungdom kommer i tillegg. Ved de fleste arrangementer det nødvendig med samarbeid med lag/ foreninger, kommersielle aktører eller fagfolk, og det knyttes mange gode kontakter i dette samarbeidet. Suksess i tiltaket viser seg å være knyttet til flere forhold. For det første en stabil, tilgjengelig og profesjonell voksengruppe som kan tilby hjelp ved behov. For det andre er rammene for hver aktivitet viktig, som faste dager for informasjon via sms, transport til og fra aktivitetene og få, men tydelige regler. Tiltaket har en egen referansegruppe bestående av deltakere, som bidrar med innspill til aktiviteter og forsterker tiltakets status i målgruppa. En av tiltakets mest påfallende erfaringer, er fravær av involvering fra foreldre til tross for skriftlig informasjon. Utekontakten har imidlertid en sterk økning i antall oppfølgings-ungdommer, og inngår i tverrfaglig samarbeid rundt disse ungdommene. Utfyllende rapport blir skrevet sommeren Vurderinger Ungdom i sentrum har vist seg å være vellykket ut fra målsettingene, og har fått stor anerkjennelse både lokalt og nasjonalt. Dette gjenspeiler seg bl.a. i Bodø Ungdomsråds anmodning om å søke videreføring av tilskudd. Som følge av driftsreduksjon ved Kulturkontoret har tiltaket måttet justere målsettinger om bruk av fritidssentre og egen buss. En større andel av midlene brukes dermed til kjøp av transport og til kjøp av aktiviteter annensteds. Konklusjon Fattigdomsforebygging og sosial inkludering er en prioritert satsning både lokalt og nasjonalt. Ungdom i sentrum treffer behovet for opplevelser, samvær og voksenkontakt for en spesifikk målgruppe. Ungdom i sentrum bør derfor videreføres. Forslag til innstilling 1) Bodø kommune vil søke nye tilskuddsmidler for Ungdom i sentrum når disse gjøres kjent. 2) Prosjektet vurderes som eventuelt permanent tiltak innenfor eget budsjett i forbindelse med økonomiplan Saksbehandler: Randi Helen Albertsen Rolf Kåre Jensen Rådmann Arne Øvsthus Kommunaldirektør Trykte vedlegg: Foreldrebrev Side 126

127 Side 127

128 Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /1442 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/4 Eldrerådet Ruspolitisk råd Råd for funksjonshemmede /14 Komitè for levekår Bystyret NAV Bodø - organisering av sosialhjelpsordningen i Bodø kommune Sammendrag Bystyret har rettet fokus mot sosialhjelpsordningen i Bodø kommune. NAV Bodø redegjører her for status, og foreslår at NAV Bodø utreder og kommer tilbake til bystyret med aktuelle tiltak som kan representere en ytterligere forsterking og målretting av tilbudet til spesielt gruppen av stønadsmottakere som har gått mer enn 31 måneder på økonomisk sosialhjelp. Saksopplysninger Bakgrunn Under sak RS 11/5 NAV Bodø sosialhjelpssatser gjorde komite for levekår i møte den følgende vedtak: Levekårskomiteen ønsker å be om en egen sak om hele organiseringen av sosialhjelpsordningen. Herunder særlig fokus den intenderte midlertidighet. Bruk av individuell oppfølgingsplan og ulike Borgerlønnsmodeller ønskes problematisert. I Bystyrets møte PS 11/156 er så dette fulgt opp hvor: «Bystyret ber Rådmannen utarbeide en sak om status i sosialhjelpordningen slik den fungerer i dag. Videre ønsker Bystyret at ulike modeller for organisering av ordningen utredes med særlig siktemål på mer individuell oppfølging og kvalifisering for å korte ned stønadstiden og sikre mer verdighet i ordningen.» Organsiering Med NAV-reformen fulgte det nasjonalt krav om at alle kommuner i landet som minimum skulle organisere arbeidet med økonomisk sosialhjelp etter sosialtjenesteloven i NAV-kontoret. Ordfører den gang ledet styringsgruppen for etablering av NAV Bodø og kontoret ble etablert Sosialhjelpsordningen må sees som del av helheten i NAV s innsats for å få flest mulig brukere ut i arbeid og aktivitet. NAV Bodø er således under en ledelse hvor NAV-leder har resultatansvar for hele kontorets virksomhet og slik rapporterer i to styringslinjer til NAV stat og til Side 128

129 kommunaldirektør/ rådmann avhengig av hvilke tjenester det er snakk om. Kontoret har i dag om lag 90 ansatte hvorav rundt 1/3-del av disse er kommunalt ansatte i tidligere Bodø sosialkontor. NAV Bodø er organisert i 5 avdelinger med egen avdelingsleder for hver avdeling: Mottak og jobbsenter Oppfølging 1 Oppfølging 2 Marked og samfunn Stab I NAV Bodø er det en integrert kommunal og statlig tjenestemeny det skal gis en tverrfaglig oppfølging av bruker hvor denne opplever seg ivaretatt innenfor «en-dør». Dette er en visjon men NAV Bodø arbeider ut fra den målsetting at bruker skal oppleve seg litt større når denne går ut av NAV Bodø enn hva vedkommende var da han/ hun kom til oss. Kontorets engasjement overfor bruker er tuftet på målsettingen om «arbeid først». Dette har også som praktisk konsekvens at alle ansatte i kontoret er gitt tilgang til en samlet verktøykiste, enten den er statlig eller kommunal. Det viktigste er at kontoret tidligst mulig kan finne en aktiv løsning for bruker under «overskriften» best for bruker billigst for samfunnet! Helt kort kan det listes opp de store brukergruppene NAV Bodø har oppfølging av: 581 helt ledige arbeidssøkere brukere med Arbeidsavklaringspenger sykmeldte i oppfølging fra NAV 417 brukere siste måned som mottar økonomisk sosialhjelp Oppfølgingsmodell NAV Bodø er som NAV-kontor innlemmet i en nasjonal fastlagt standard for oppfølgingsmetodikk hvor kontoret i oppfølging av brukere over tid følger en fastsatt rutine inneholdende blant annet: Arbeidsevnevurdering Aktivitetsplan Oppfølgingsvedtak For NAV står det også sentralt å uttrykke vilkårssetting overfor alle brukere; NAV skal yte service og bistand på klart definerte områder samtidig som det skal settes vilkår til bruker om at denne må jobbe aktivt for å nå sine mål om arbeid. Det gjøres også klart at til sist har man selv hovedansvar for eget liv og egen livssituasjon. Dette kan hverken NAV eller andre instanser ta over. For øvrig kan nevnes at NAV Bodø deltar i Styrk-prosjektet mht utvikling av individuell plan for flere brukere med behov for dette. Bruk av statlige tiltak NAV Bodø har i dag et stort antall ulike arbeidsmarkedstiltak fra praksisplass for ungdom som det enkleste til mer omfattende skjermede tiltak i vekst-/ arbeidsmarkedsbedrifter for brukere med nedsatt arbeidsevne. Som allerede påpekt er dette en «verktøykiste» også kontorets kommunale veiledere på sosialområdet har til disposisjon. NAV Bodø har pr i alt 815 deltakere i ulike statlige arbeidsmarkedstiltak både i ordinær og skjermet sektor, hvorav de største tiltakene her er «praksisplass i ordinær virksomhet» med 181 deltakere og «utdanning» med 195 deltakere. Side 129

130 Kvalifiseringsprogrammet Bodø kommune ved NAV Bodø er også tilført særskilte midler til forsterket innsats gjennom et eget Kvalifiseringsprogram for langtids sosialhjelpsbrukere. For 2012 utgjør dette om lag 11,7 mill. kroner øremerket formålet, og hvor det gis stor grad av frihet til å tilpasse programmet den enkelte deltakers situasjon og utfordringer. For tiden har kontoret deltakere i programmet og det er rom for å øke dette antallet til 90. Kvalifiseringsprogrammet representerer på mange måter den ekstra forsterkingen i kontorets innsats overfor de vanskeligst stilte sosialhjelpsbrukerne og som her gir deltakerne en viss lønnsinntekt. Kartlegging av sosialhjelpsordningen - grunnlagsmateriale NAV Bodø har i uke 1-3 i år foretatt kartlegging av samtlige sosialhjelpsbrukere i Bodø siste 3 år med vekt på blant annet følgende: Antall stønadsmottakere fordelt på antall stønadsmåneder siste 3 år Stønadslengde og omsorg for barn Stønadslengde og andel uføretrygdede Stønadslengde og andel som mottar Arbeidsavklaringspenger (AAP) Stønadslengde og andel som har sosialhjelp som eneste inntekt Husstandens sammensetting og gjennomsnittlig husleie Oversikt over kontorets funn følger dette saksframlegget som vedlegg. Funn i kontorets kartlegging av sosialhjelpsmottakerne Foruten en generelt god oversikt over brukere på sosialhjelpsordningen står kontoret med noen funn som ønskes fremhevet fra kartleggingen: I løpet av siste 3 år har kontoret hatt 1155 stønadsmottakere hvor over 709 av disse eller 61 % - har under 10 stønadsmåneder, og av disse har 43% under 5 stønadsmåneder. Det vil heldigvis si at de aller fleste av sosialhjelpsmottakere er kun kort tid i økonomisk sosialhjelp. I andre «enden» har kontoret 85 brukere (7,4%) som har mer enn 31 stønadsmåneder i løpet av siste 3 år. Selv om andelen er lav, er 1 langtids stønadsmottaker 1 for mye. Gjennomsnittlig tid hvor bruker mottar økonomisk sosialhjelp i Bodø er i dag om lag 4 ½ måned. «Innelåsingsutfordringer» er alltid et sentralt tema for NAV. Med det menes brukere som av ulike årsaker blir stående fast med sine utfordringer og ikke kommer seg ut av passive ytelser. Det er viktig at kontoret får til gode tiltak som virker for langtids sosialhjelpsbrukere. På samme tid ser kontoret det som overordentlig viktig at ikke yngre, nye brukere blir stående i passive ytelser fra NAV. Det blir derfor alltid et «både og» for NAV når prioriteringer gjøres og tiltak iverksettes. Kontoret ser det likevel som særlig nødvendig at en kan få mer kjennskap til - og gå mer i dybden i forhold til de 85 stønadsmottakere med over 31 stønadsmåneder. Her vil den avklaring som gjøres i forhold til eventuell deltakelse i Kvalifiseringsprogrammet være et sentralt element. Det kontoret allerede vet i dag er at en andel av disse har så vidt store rus- og psykiatriutfordringer at dette vanskeliggjør tiltak etter arbeidslinjen. Her vil behovet for koordinerte tjenester fra flere enn NAV gjøre seg gjeldende. Mer inngående kjennskap om den enkelte bruker vil likevel gjøre sjansen for mer treffsikre tiltak større. Side 130

131 Vurderinger NAV Bodø vurderer det slik at den nasjonale oppfølgingsmetodikken man i dag arbeider etter i NAV, på en god måte ivaretar bruker og tydeliggjør ens rettigheter og plikter ved bistand fra NAV. NAV Bodø følger således de ordninger og det rammeverk som er forankret i nasjonalt lovverk. Dette sikrer etter kontorets skjønn en tett og god individuell oppfølging av den enkelte bruker. På samme tid samhandler kontoret aktivt med andre tjenester og virksomheter for de brukere der hvor det er behov for samordning av tjenestetilbudet og behov for koordinerte tjenester. NAV Bodø ønsker slik å bidra til at bruken av individuell plan utvikles. Kontorets kartlegging av samtlige brukere som har mottatt økonomisk sosialhjelp siste 3 år har gitt god informasjon om brukere og brukergrupper som vil bli benyttet i det videre arbeid. Både i forhold til å sikre en midlertidighet i stønadstid og at brukerne får adekvate og gode tilbud om tiltak er dette en nyttig kunnskap å ha med seg. NAV Bodø vurderer det derfor slik at mer enn behovet for nye tiltaksordninger eller nye modeller for organisering av arbeidet vurderes det som viktigst at kontoret fortsatt kan gis mulighet til å gi våre brukere en tett og god oppfølging innenfor dagens NAV- plattform. Forslag til innstilling 1. Bystyret tar saken til orientering. 2. Gjennom en helhetlig og god oppfølging av NAV s brukere søkes målet om arbeid og aktivitet for den enkelte oppnådd. 3. NAV Bodø bes om å utrede aktuelle tiltak som kan representere en ytterligere forsterking og målretting av tilbudet til spesielt gruppen av stønadsmottakere som har gått mer enn 31 måneder på økonomisk sosialhjelp. Administrasjonen bes komme tilbake med egen politisk sak om dette. Saksbehandler: Ivar Karlsen Rolf Kåre Jensen rådmann Ingunn Lie Mosti kommunaldirektør Trykt vedlegg: NAV Bodø mottakere av sosialhjelp i 2011 Side 131

132 STØNADSMOTTAKERE ALDERSSAMMENSETNING Aldersgrupper Stønads- %-vis mottakere fordeling 67 år og over 11 1, , , ,5 Under 18 år 0 0,0 Ugyldig f.nr. 7 0,6 Totalt N= år og over Under 18 år Ugyldig f.nr. Side 132

133 STØNADSMOTTAKERE ANTALL STØNADSMÅNEDER SISTE ÅR (2011) Stønadsmåneder Stønads- %-vis 2011 mottakere fordeling , , , , , ,9 Uoppgitt ,8 Totalt N= Uoppgitt Side 133

134 STØNADSMOTTAKERE ANTALL STØNADSMÅNEDER SISTE 3 ÅR ( ) Stønadsmåneder Stønads- %-vis mottakere fordeling , , , , , , , ,9 Totalt N= Side 134

135 STØNADSMOTTAKERE OMSORG FOR BARN SISTE 3 ÅR ( ) Stønadsmåneder Omsorg for barn Antall barn antall barn pr. stønadsmottaker , , , , , , , ,38 Totalt 577 0,49 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 0, Side 135

136 STØNADSMOTTAKERE ANDEL PERSONER SOM MOTTAR UFØRETRYGD Stønadsmåneder Supplering til % som mottar Uføretrygd uføretrygd , , , , , , , ,06 Totalt 86 7,45 N= ,00 14,00 12,00 10,00 8,00 6,00 4,00 2,00 0, Side 136

137 STØNADSMOTTAKERE ANDEL PERSONER SOM MOTTAR ARBEIDSAVKLARINGSPENGER Stønadsmåneder Supplering til % som mottar AAP arbeidsavklaringspenger , , , , , , , ,73 Totalt ,47 N= ,00 30,00 25,00 20,00 15,00 10,00 5,00 0, Side 137

138 STØNADSMOTTAKERE SOSIALHJELP SOM ENESTE INNTEKTSKILDE SISTE 3 ÅR ( ) Stønadsmåneder Kun % som kun Sosialhjelp mottar sosialhjelp , , , , , , , ,06 Totalt ,08 N= ,00 40,00 35,00 30,00 25,00 20,00 15,00 10,00 5,00 0, Side 138

139 STØNADSMOTTAKERE HUSSTANDER OG GJ.SNITTLIG HUSLEIE Husstandens sammensetning Enslig Par uten barn Enslig/par med 1 barn Enslig/par med 2 barn Enslig/par med 3 barn Enslig/par med 4 barn Enslig/par med 5 barn Enslig/par med 6 barn Enslig/par med 7 barn Antall Gjennomsnittlig Bodø kommunes husstander husleie veil. boutgiftsgrense Side 139

140 STØNADSMOTTAKERE DIVERSE Stønads- %-vis mottakere fordeling Bostedsløse 83 7,2 Hj.boende barn o ,3 Kun engangsytelse 108 9,4 Suppl. Annen innt ,0 N=1155 Side 140

141 Kulturkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 12/15 Komitè for levekår Bystyret Samarbeidsavtaler med kulturorganisasjoner. Sammendrag Forslag til avtaler mellom Bodø kommune og kulturorganisasjoner med fast økonomisk støtte. Dette er avtaleforhold der Bodø kommunen har gitt fast økonomisk støtte over flere år. For noen av avtalepartnerne har samarbeidsavtalen gått ut på dato for andre er den ikke blitt skriftliggjort tidligere. Gjennom disse avtalene vil en kunne gi en forutsigbarhet i forhold til virksomhetene og Bodø kommune vil kunne stille de samme krav til de ulike organisasjonene. Det foreslås at avtalene skal gjelde for to år (2) og gjeldende fra t.o.m For Nordland Musikkfestuke og Bodø Domkirkes Musikkråd foreslås tre (3) år og gjeldende fra til Dette på bakgrunn av langsiktige avtaler med andre og store forpliktelser som fordrer forutsigbarhet. Kulturorganisasjonene er: 1. Stiftelsen Nordland Musikkfestuke 2. Stiftelsen Bodø Internasjonale Orgelfestival 3. Stiftelsen Ragnhilds Drøm 4. VocalART 5. Bodø Big Band 6. Bodø Orkesterforening 7. Bodø Domkirkes Musikkråd Saksopplysninger Bodø kommune har flere kulturaktører som mottar fast årlig støtte. Flere av disse har Bodø kommune ikke oppdaterte avtaler med. Det er regulert gjennom faste årlige tilskudd som ligger i budsjettet. Det har kommet ønske om å få skriftlige avtaler på plass fra flere av kulturorganisasjonene. Den kommunale støtten er viktig i seg selv og som grunnlag for å utløse ekstern finansiering av virksomhetenes totale driftsbudsjett. Det som for kulturaktørene veier tungt er forutsigbarheten og det handlingsrommet det gir. For flere av disse handler det om å ha mulighet til å jobbe langsiktig Side 141

142 med klare ambisjoner om å skape aktivitet av høy kvalitet. Forutsigbarhet også som grunnlag for å knytte til seg kompetanse som er med på å heve kvaliteten i virksomheten. Organisasjonene signaliserer at de er avhengig av kommunal støtte, som et nødvendig grunnlag for sin eksistens og for å utløse eksterne midler. Bodø kommune har hatt skriftlige avtaler med Nordland Musikkfestuke, Bodø Internasjonale Orgelfestival, Stiftelsen Ragnhilds drøm og VocalART. De som har fått fast årlig støtte over flere år uten at avtalen er blitt f aormalisert er Bodø Big Band, Bodø Orkesterforening og Bodø Domkirkes Musikkråd. Det er behov for presiseringer og nye punkter om kommunikasjon og rapportering i de nye samarbeidsavtalene. Derfor foreligger det nye avtaleutkast for alle. Det er i dialog mellom de ulike kulturorganisasjonene og Bodø kommune, kommet fram at det er viktig med fast kommunikasjon og dialogmøte. Dette er noe som derfor legges inn i avtalene og som følges opp av administrasjonen. Det er et ønske fra kulturorganisasjonene om politisk representasjon på disse møtene. Det er møter som vil bli gjennomført i 3.( tredje) kvartal hvert år. AVTALEPARTER: 1. Stiftelsen Nordland Musikkfestuke (NMFu): NMFu skal gjennom sine årlige arrangement stimulere til utvikling av produksjoner på høyt kunstnerisk nivå som er med på å forsterke og synliggjøre Bodø som kulturby i avtaleperioden. NMFu skal gjennomføre produksjoner innenfor ulike musikkgenrer som utfordrer den lokale kompetansen gjennom møter med nasjonale og internasjonale kapasiteter Nordland Musikkfestuke fortsetter sin virksomhet med egne- og innkjøpte produksjoner i en blanding mellom lokale og internasjonale topputøvere. Av det totale støttebeløpet utgjør husleie kr Nordland Musikkfestuke mottar for 2012 et kommunalt tilskudd på kr ,-. 2. Stiftelsen Bodø Internasjonale Orgelfestival: Bodø Internasjonale Orgelfestival har som formål å fremme interessen og forståelsen for orgel og kirkemusikk gjennom en årlig festival i Bodø. Festivalen har som formål å skape en arena for samarbeid og samspill mellom kirkelige musikkmiljøer og utdanningsinstitusjoner på Nordkalotten. Festivalen har som formål å bidra til rekruttering av unge til organist/kantortjeneste, samt bidra til etterutdanning og faglig utvikling for kantorer og organister. Bodø Internasjonale Orgelfestival mottar for 2012 et kommunalt tilskudd på kr ,-. 3. Stiftelsen Ragnhilds drøm : Stiftelsen ble etablert i 2003, med formål å arrangere sagaspillet Ragnhilds drøm, samt ta initiativ til andre kulturarrangementer. I egne kommunestyrevedtak i tidligere Skjerstad kommune har stiftelsen også fått ansvar for forvaltningen av Tusenårsstedet i Skjerstad, Graddholmen Amfi og formidling av den arkeologiske kulturarven i Skjerstad. Side 142

143 Sagaspillet Ragnhilds Drøm blir framført hvert tredje år. Stiftelsen produserer forestillinger om Raud den Rame. Stiftelsen Ragnhilds Drøm mottar for 2012 et kommunalt tilskudd på kr ,-. 4. VocalART: Visjon: Nord Norsk vokalkunst i verdensklasse Idegrunnlag: VA skal leverer vokalkunst på høyt nivå til publikum, konsertarrangører og institusjoner, nasjonalt og internasjonalt med særlig vekt på Nordområdene. VA skal også være et kompetanse- og ressurssenter for undervisning, rekruttering og FOU Overordnede mål: Høy kvalitet i sangensemblet Markedsmessig vekst Øke antallet produksjoner Utvikle organisasjonen Ambisjoner: VocalArt jobber med FoU, undervisning og rekruttering lokalt og regionalt VocalArt skal være en aktiv aktør mht å forme og utvikle kulturpolitikken i Nord Norge, spesielt fokusert på sang VocalArt skal være en samarbeidspartner til det lokale, frivillige musikkliv Det skal være en glede å få samarbeide med VocalArt Det skal være inspirerende og gi status å være med i VocalArt Det har over tid blitt jobbet med at VocalART skal bli knyttet opp mot den nasjonale satsingen på vokalkunst. VocalART mottar for 2012 et kommunalt tilskudd på kr ,-. 5. Bodø Big Band: 1 VISJON Bodø Big Band har som formål å fremføre musikk for storbandensemble samt å utvikle musikalske ferdigheter og skape et godt miljø til beste for sine medlemmer. Bodø Big Band skal som en del av virksomheten gjøre nyskapende prosjekter der originalskrevet musikk og gjestekomponister/instruktører/solister har en naturlig plass. Bodø Big Band skal fremstå som en sentral og synlig aktør i Bodøs musikkmiljø, samt være et springbrett for unge og lovende musikere. Bodø Big Band skal ha en fleksibel besetningsstruktur som kan endres fra prosjekt til prosjekt av styret og musikalsk leder. Bodø Big Band er først og fremst et konsertstorband som samarbeider med nasjonale og internasjonale størrelser. BBB er en viktig musikk institusjon i Bodø og deltar jevnlig på NMFU og Bodø Jazz Open. Side 143

144 Bodø Big Band mottar for 2012 et kommunalt tilskudd på kr ,-. 6. Bodø Orkesterforening: Opprettholde og utvikle orkestertradisjonen i Nordland Gi amatørstrykere og -blåsere et godt samspilltilbud Gi Bodøbefolkningen et konserttilbud med klassisk og moderne orkestermusikk Utvikle orkestermiljøet i regionen I samarbeid med Bodø Kulturskole og Bodø Unge Strykere gi ungdom som spiller stryke- eller blåseinstrumenter i Bodø muligheter for å utvikle ferdighetene sine Orkesteret er en viktig del av Bodøs kulturliv og et amatørorkester som lever i forlengelsen av kulturskolen og musikklinjen på Bodø vgs. Bodø Orkesterforening mottar for 2012 et kommunalt tilskudd på kr ,-. 7. Bodø Domkirkes Musikkråd: organiserer musikkarbeidet i Bodø domkirke skal arbeide for å opprettholde og videreutvikle Bodø domkirke som en åpen og nyskapende kulturkirke med musikkproduksjon på høyt nasjonalt nivå skal tilby barn og unge sangopplæring av høy kvalitet gjennom korarbeid i Bodø domkirkes sangskole. skal være en pådriver for at det skrives ny kirkemusikk i vår region, og ta medansvar for å gjøre ny og eldre nordnorsk kirkemusikk kjent skal gjennom konserter, kirkelige handlinger og gudstjenester formidle kirkemusikk med stor bredde og høy kvalitet til publikum. vil arbeide tett sammen med Bodøs øvrige kulturliv og bidra til å opprettholde domkirkens posisjon som et knutepunkt for musikalsk samarbeid i Nordland. arbeider tett sammen med Bodø internasjonale orgelfestival og Regionalt senter for kirkemusikk i nord for å styrke rekrutteringen til kirkemusikeryrket. Bodø Domkirkes Musikkråd står bak den tradisjonelle Luciakonserten. Bodø domkirkes sangskole med sin sangundervisning til barn og unge. Musikkvirksomheten har et stort spekter som strekker seg fra kirkemusikk til populærmusikk, i samspill med byens rytmiske musikkmiljø. Samarbeid med Bodø Internasjonale Orgelfestival og Nordland Musikkfestuke. Bodø Domkirkes Musikkråd mottar for 2012 et kommunalt tilskudd på kr ,-. Vurderinger Alle disse kulturorganisasjonene er viktige pilarer i Bodøs kulturliv. Den faste årlige støtten gir forutsigbarhet som opprettholder aktiviteten og gir mulighet for planlegging. De årlige støttebeløpene er de som ligger inne i budsjettet for 2012, slik at dette er ikke snakk om noen økning i årets budsjett. Det er snakk om å binde seg opp til en avtaleperiode som gir disse organisasjonene det handlerommet og forutsigbarheten de ber om. Dette er et forsøk på å rydde opp i en del skriftlige /ikke skriftlige avtaler, der en i tillegg får stilt de samme kravene ovenfor de ulike støttemottakerne. Dette vil ikke omdisponere midler eller føre til Side 144

145 noen endringer i forhold til budsjett. Det er en formalisering av den fordelingen mann har i budsjettet, som skaper ryddighet og definerte krav til begge parter. Det foreslås at de vedlagte avtaleutkastene blir vedtatt slik de foreligger og i tråd med budsjett for Det vil bli foretatt indeksregulering i avtaleperioden. Konklusjon og anbefaling Dette er avtaleforhold der kommunen har gitt fast økonomisk støtte over flere år. For noen av avtalepartnerne har samarbeidsavtalen gått ut på dato for andre er den ikke blitt skriftliggjort tidligere. Det er et behov for Bodø kommune og de nevnte kulturorganisasjonene, å få formalisert disse samarbeidsavtalene. Avtaleutkastene anbefales vedtatt slik de foreligger. Forslag til innstilling 1. Bodø kommune viderefører avtale med Nordland Musikkfestuke, Bodø Internasjonale Orgelfestival, Stiftelsen Ragnhilds drøm og Vocal ART i henhold til de vedlagte avtaleutkast. 2. Bodø kommune oppretter samarbeidsavtale med Bodø Big Band, Bodø Orkesterforening og Bodø Domkirkes Musikkråd i henhold til de vedlagte avtaleutkast. 3. Kommunaldirektøren gis fullmakt til å underskrive avtalene på vegne av Bodø kommune. Rolf Kåre Jensen Rådmann Arne Øvsthus Kommunaldirektør Saksbehandler: Per Grøtterud Trykte vedlegg: 1. Stiftelsen Nordland Musikkfestuke Samarbeidsavtale + Notat 2. Stiftelsen Bodø Internasjonale Orgelfestival Samarbeidsavtale + Notat 3. Stiftelsen Ragnhilds Drøm - Samarbeidsavtale + Notat 4. VokalART Samarbeidsavtale + Notat 5. Bodø Big Band Samarbeidsavtale + Notat 6. Bodø Orkesterforening - Samarbeidsavtale + Notat 7. Bodø Domkirkes Musikkråd - Samarbeidsavtale + Notat Side 145

146 Side 146

147 Side 147

148 Side 148

149 Side 149

150 Side 150

151 Side 151

152 Side 152

153 Side 153

154 Side 154

155 Side 155

156 Side 156

157 Side 157

158 Side 158

159 Side 159

160 Side 160

161 Side 161

162 Side 162

163 Side 163

164 Fellesadministrasjonen, avdeling for oppvekst og kultur Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /1518 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/16 Komitè for levekår Oppvekstsatsingen statusrapport Sammendrag Bodø kommune har drevet en aktiv oppvekstsatsing gjennom et treårig oppvekstprosjekt som ble politisk initiert i Ved prosjektets slutt så fortsatte utviklingen med å skape en god oppvekst i Bodø kommune som en naturlig del av de ulike sektorenes samhandling til brukernes beste. I 2011 ble levekår for barn og unge satt på dagsorden, og oppvekstarbeidet har i stor grad vært konsentrert om dette arbeidet i tillegg til de naturlige tverrfaglige prosessene som igangsettes ved behov. FN`s barnekonvensjon, som er lovpålagt for kommunen å følge opp, kom med forsterket tyngde på dagsorden høsten Disse to satsingene innen oppvekst sees nå i sammenheng og arbeidet samordnes. I det videre arbeidet er det også viktig å ha fokus på kvaliteten på tilbudet til alle barn og unge (primærforebyggende tiltak), og dette vil bli synliggjort i revidering av oppvekstplanen Saksopplysninger Bodø kommune startet i 2004 et større treårig oppvekstprosjekt Sammen for en god oppvekst. Prosjektet fikk midler av Fylkesmannen i Nordland, og deler av prosjektet ble evaluert av Nordlandsforskning. En tverrsektoriell oppvekstplan ble laget, og det ble lagt politiske føringer for arbeidet i form av 14 målsettinger som det ble rapportert på, jevnfør sak 08/1. I slutten av saken oppsummeres det at gjennom dette prosjektet så har kommunen utviklet: nye tilbud til brukerne og deres familier, bedre tverrfaglige fora, bedre informasjonsflyt til brukerne, blant annet til ungdom gjennom ungdomma.no, nye måter å jobbe på internt, mange nye overgangsrutiner innført fra svangerskap opp til videregående skole, og vi har blitt flinkere til å bruke nyere forskning og delta på nasjonale utviklingsprosjekter for å bli en mer lærende organisasjon. Oppvekstkartet ble et felles symbol på hvordan vi i praksis kunne holde fokus på barn, unge og deres familier. Våre tilbud og tiltak ble sortert etter tilbud for alle (primærforebyggende tiltak), tiltak for de i risiko (sekundærforebyggende tiltak) og tiltak for de med særlige behov (tertiærforebyggende tiltak) Fra oppvekstprosjekt til oppvekstarbeid. I Ok-avdelingen har det i praksis etter 2008 blitt slik at de tverrsektorielle utviklingsprosjektene har blitt synliggjort gjennom avdelingens virksomhetsplan, og gjennom enkeltprosjekter som er blitt løftet til politisk behandling. Side 164

165 Fra oppvekstarbeid til levekår for barn og unge. I 2011 ble levekår for barn og unge i Bodø satt på den politiske dagsorden. Arbeidet fikk et bredere fokus, og engasjerte både politikere, administrasjonen og eksterne samhandlingsaktører. Det ble konkludert i sak 11/37 med to hovedføringer: 1. I Bodø kommune skal hensyn til barn og unges levekår ivaretas på tvers av alle programområder. 2. Det kommunale tjenestetilbudet overfor barn og unge skal fra brukernes side oppleves som helhetlig. Ulik organisasjonsmessig tilhørighet og ansvarsområder skal ikke bidra til at opplevd kvalitet på tjenestetilbudet reduseres. 3. Følgende fokusområder velges for perioden Oppfølging av forebyggende tiltak i ruspolitisk handlingsplan Forebygge frafallsproblematikk i grunn og videregående skole med spesiell fokus på å styrke/videreutvikle samarbeidet mellom hjem og skole Videreutvikle familiesentrene, herunder styrke foreldreveildningstilbudet samt forebygge psykiske lidelser Ta i bruk forskningsresultatene fra forskningsprosjektet Det nye barnevernet Fremme universell utforming Påse at helsepersonell loven gjennomføres med hensyn til å ivareta barn som pårørende. Etter at vedtaket ble gjort har blant annet følgende skjedd: 1. Det er lagt fram et dokument med status for de ulike fokusområdene. (Vedlegg 1) 2. Det ble lagt fram en sak i HS komiteen den som skisserer videre saksgang. 3. Det ble også søkt om midler til å arbeide videre med levekår for barn og unge, og Fylkesmannen i Nordland har innvilget 1 million til dette gjennom skjønnsmidlene. 4. En styringsgruppe skal etableres med blant annet deltagelse fra Fylkesmannen i Nordland FN s barnekonvensjon FN S barnekonvensjon ble satt på dagsorden i form av prosjektet Vårres unga vårres framtid. Samordning mellom levekårssaken og dette prosjektet ble politisk godkjent i sak 12/2. Det er svært viktig i dette arbeidet ikke å legge opp til urealistiske, parallelle prosesser. I tråd med det politiske vedtaket i saken, med vektlegging av samhandling og medvirkning, så vil det også bli søkt skjønnsmidler spesielt i forhold til dette. Utviklingsprosjekt utviklingsområder. Etter gjennomføring av oppvekstprosjektet så ble kommunen bedre til å benytte de tilskuddsordningene som ligger i ulike departement og andre eksterne instanser/finansieringskilder. Midlene blir stort sett brukt til utvikling av tjenestene, og skal i hovedsak ikke medføre forventninger om økt drift. Det gjør at vi i kortere tidsrom kan kjøpe fri dyktige personer i kommunen med ideer og lyst til å bidra til å heve kvaliteten på tjenestene. I 2011 utgjorde denne eksterne finansieringen ca 3,8 millioner til direkte tiltak for barn og unge, samt utviklingsprosjekter innad i kommunen. Kommunens egenandel som må stilles til disposisjon er i hovedsak tid, i hovedsak oppvekstkoordinators tid. Denne funksjonen har ansvar for de fleste av disse i form av regnskap og rapportering. Vurderinger Det er et ønske i avdelingen å justere oppvekstplanen vår i henhold til de utfordringer vi nå står overfor. Levekårskartet vil også her være et godt veikart for å holde fokus på brukerne og deres behov. Vi ønsker å ha mer fokus på kvaliteten i tiltakene for alle, for derigjennom å kunne Side 165

166 redusere kompenserende tiltak. I tillegg arbeides det med å gjøre beslutningsprosessene mere effektive og koordinert i forhold til barn med særlige behov. Mangfoldsperspektivet vil også få en sterkere fokus ved revidering av planen. Levekårsarbeidet samt FN`s barnekonvensjon må være en naturlig del av arbeidet i tråd med de føringer som er lagt. Når det gjelder de ulike utviklingsprosjektene som går på tvers av sektorer/avdelinger så er disse meldt som politiske saker i 2012, og vil fortløpende bli lagt fram til politisk behandling/orientering. En foreløpig oversikt finnes i den utdelte virksomhetsplanen for Forslag til vedtak. 1. Saken tas til orientering 2. Enkeltprosjektene legges fram til politisk behandling slik det er planlagt 3. En ny samlet sak for oppvekstarbeidet legges fram våren 2013 Saksbehandler: Henny Aune Rolf Kåre Jensen Rådmann Arne Øvsthus Kommunaldirektør Trykte vedlegg: Status fokusområder levekår Side 166

167 Fokusområder levekår Status og koblinger pr. 8. juni 2011 Rusmiddelpolitisk handlingsplan, forebyggende tiltak. o Koordineres av Henny Aune (OK) og Sissel Hoseth (HS) o HS har utarbeidet egen oppfølgingsplan, denne skal kobles mot OK o Mange av punktene i vedtaket er i arbeid, flere står for tur, bl.a. kompetanseutvikling, konferanse, og en gjennomgang mht. organiseringa av rusomsorgen Forebygge frafallsproblematikk i grunn og videregående skole. o Henny Aune koordinerer o Flere prosjekter på gang: Ny Giv, samarbeid med Nordland fylkeskommune, prosjektleder i kommunen er Jørn Ellingsen Bra Ungdom, samarbeid med NAV, videregående skoler i Bodø og Bratten Aktivitetspark Ungdom i sentrum, samarbeid mellom Kulturkontoret og Utekontakten om å aktivisere sentrumsungdommen hver mandag Helsestasjon for ungdom (Helsesøstertjenesten) er involvert Nye fraværsrutiner i skolen er iverksatt Videreutvikle familiesentrene. o Henny Aune koordinerer o Aldersgrensa i flere familiesentre økes o Utekontakten samlokaliseres med Sentrum familiesenter o Innholdet i åpen barnehage spisses mht. målsettingen for tilbudet o Tverrfaglig evaluering av familiesenter gjennomført o Samarbeidsprosjekt mellom familiesenter og NAV på gang Utvikle Det nye barnevernet. o Lite aktivitet i prosjektet lokalt, stor aktivitet i Barneverntjenesten o Henny Aune deltar i nasjonal referansegruppe o Kommunen skal delta også i andre fase av prosjektet, hvor større fokus settes på de mest utsatte barna o Videre koblinger viktig, spesielt med tanke på Tildelingskontoret internt, og NAV eksternt Side 167

168 Universell utforming. o Lite koordinert aktivitet p.t. o Begrepsavklaringer kan være nødvendige o Kan dette kobles mot mangfoldsprosjektet i regi av IMDI? o 1-1 Lovens formål i ny Plan og bygningslov sier at prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstsvilkår. o Byplankontoret har en viktig rolle her, men ser også at flere andre bør være med (Dagfinn, Grete, Tom m.m.) o Rett tjeneste til rett tid. o Rett tjeneste til rett tid - status. Referatsak i bystyret i februar (RS 11/4). o Prosjekt Nye Vollsletta ; Eiendomskontoret arbeider opp mot boligstiftelsen vedr. arealer. Det skal innhentes takster. Sak til formannskapet i august og bystyret i september om kjøp og kostnader. o Avlastning/ dagtilbud; Nye lokaliteter til arbeids/ aktivitetstilbud stilles til disposisjon for virksomhet avlastning/ dagtilbud sommer o Bodø kommune har inngått en partnerskapsavtale med Husbanken. Boligkontoret vil være sentral i den videre oppfølging av avtalen. Mindreårige barn som pårørende. o Solveig Wilhelmsen er koordinator for arbeidet o Modellkommuneforsøket ses i sammenheng med dette, hvor Liv Kristin Olsen er prosjektleder + Barnefattigdom i Bodø/ sosialhjelpssatser/ SIFO-norm? -> Bestilling på oppfølging av vedtak er sendt til leder av NAV Bodø i mai 2011 (løpenummer 30669/2011). Side 168

169 Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /10602 G21 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/1 Eldrerådet Ruspolitisk råd Råd for funksjonshemmede /17 Komitè for levekår Bystyret Høringssvar på forslag til revidert fastlegeforskrift Revidering av fastlegeforskriften er varslet i Prop. L 91 til ny helse- og omsorgslov. Forslag til revidert forskrift ble sendt på høring 22 desember 2011 med svarfrist 22 mars Denne saken redegjør for hovedmomentene i til kommunens høringsuttalelse og foreslår at uttalelsen oversendes Helse- og omsorgsdepartementet. Saksopplysninger Samhandlingsreformen trådte i kraft med blant annet nye lover og forskrifter. Reformen er en retningsreform og det er flere områder som skal justeres og endres. Det pågår omfattende arbeid innenfor flere områder, noe som er varslet i behandlingen av for eksempel ny helse- og omsorgslov og ny folkehelselov og Meld.St.16 ( ) Nasjonal helse- og omsorgsplan. Fastlegene og allmennlegetjenesten er beskrevet som sentrale i samhandlingsreformen. Endring i forskriften er av sentrale myndigheter vurdert som nødvendig for å nå reformens mål. Revidering av forskrift for fastlegeordningen ble signalisert i lovproposisjonen Prop.91L til Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. 22 desember 2011 sendte Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) ut forslag til revidert fastlegeforskrift på høring med høringsfrist 22 mars HOD sier i sitt høringsdokument at endringene i forskriften skal bidra til en bedre legetjeneste i kommunene ved at rammevilkårene for allmennlegetjenesten utvikles i en retning som sikrer stat og kommune gode styringsmuligheter, og som fremmer: Styrket kvalitet trygge, sikre, virkningsfulle, tilgjengelige, koordinerte og rettferdig fordelte tjenester der ressursene utnyttes på en god måte Mer innsats på å begrense og forebygge sykdom der dette er effektivt herunder aktiv oppfølging av kronikere og andre pasienter med særskilt risiko for sykdom og behandlingsbehov i spesialisthelsetjenesten, samt tilstrekkelig oppfølging av sårbare grupper som ofte ikke selv oppsøker lege Tettere samhandling med øvrige kommunale helse- og omsorgstjenester Side 169

170 God geografisk legefordeling og god rekruttering til allmennlegetjenesten, bl.a. med fokus på å sikre større stabilitet i legedekningen i distriktskommuner. (s.3 i høringsdok) Fastlegeoppgavene i Bodø kommune ivaretas av 8 (7 årsverk) kommunalt ansatte leger og 34 privatpraktiserende leger med avtale med kommunen. Kommunen er ansvarlig for helsetilbudet i kommunen gjennom Helse- og omsorgsloven og de forskrifter som følger av denne. Fastlegeordningen reguleres i dag av Fastlegeforskriften, sentrale avtaler (Statsavtalen, Rammeavtale, Særavtale, Kollektivavtalen) hvor HOD, Helsedirektoratet, KS og legeforeningen er aktører, og individuelle avtaler mellom aktuell kommune og fastlege. Vurderinger Det kan være hensiktsmessig å se på lov og avtaleverk som regulerer fastlegeordningen, 11 år etter innføringen av fastlegeordningen, i den hensikt å gjøre tjenesten enda bedre for innbyggerne. Fastlegeordningen er en sentral del av kommunens helse- og omsorgstjeneste. Samtidig henger den sammen med flere andre deler av helsetjenesten. Bodø kommune kunne ønsket at ny fastlegeforskrift hadde vært sett i sammenheng med Forslag til nasjonal handlingsplan for legevakt og revisjon av forskrift om prehospital akuttmedisin. Forslaget som er på høring er ikke tatt godt imot blant fastlegene. Det ene skyldes prosessen som har ført fram til forskriftsforslaget. Her har verken legenes representanter eller KS deltatt. Dernest er det mange krav til fastlegen som forventes løst innen den ramme fastlegen har i dag. Det er nasjonalt stor skepsis i fagmiljøene til hele forskriften. I Bodø kommune har fastlegene, gjennom allmennlegeutvalget, sagt opp sine avtaler med Bodø kommune dersom forskriften vedtas. Fra kommunalt ståsted er det viktig å få en forskrift som: - bidrar til tydelig oppgave- og ansvarsdeling, - støtter opp under ønske om tilgjengelighet av legeressurs til de brukergruppene som trenger tettere oppfølging fra lege, - bedrer samhandlingen mellom lege og andre faggrupper i kommunens helse- og omsorgstjeneste - bidrar til rekruttering av fastleger til kommunen - sikrer kvalitet på tjenesten. De viktigste innspillene fra Bodø kommune er: - Kapasiteten blant fastlegene bør styrkes. Et legeårsverk bør justeres ned til 1200 tilsvarende full kurativ uke, implisitt må det legges til rette for flere fastlegehjemler. Dette bør kommunene kompenseres for økonomisk. - Tilgjengelighet hos fastlegen er viktig, også for svakere grupper og der det er tegn på alvorlig sykdom. Legen må ha mulighet til å prioritere hvem som får time raskt - noe som må fremkomme i forskriften dersom det skal sies noe om responstid. - Dialog og samhandling mellom kommunen og fastlegene er viktig. Lokalt samarbeidsutvalg (LSU) er en viktig arena for å ivareta dette og bør videreføres. I tillegg ønskes årlige allmøter nevnt som pliktig deltakelse på for fastlegene. - Økning av kommunal finansiering av fastlegeordningen slik det er drøftet i lovproposisjonen støttes ikke. - Sanksjonsmuligheter ønskes, men ikke i den formen som foreslås med mulighet for tilbakehold av per capita tilskudd. Side 170

171 Konklusjon og anbefaling Forskriften, slik vi leser den, vil kreve en økt byråkratisering fra kommunens side. For å kunne drive utstrakt kontroll av fastlegene vil kreve ressurser for å kunne gjøres på en god måte. Dette vil gjelde blant annet saksbehandling av innhentede data for styring og kvalitetsformål fra fastlegene, vurdering av tjenestekvaliteten til hver enkelt fastlege, vurderinger om forskriften blir brutt, samt praktisk og juridisk arbeid rundt eventuelle sanksjoner. Bodø kommune ønsker en noe mer generell ramme i forskriften og at konkretisering, detaljer og lokale tilpasninger legges til avtaler mellom kommunen og fastlegene i den enkelt kommune. Dette vil sikre bedre lokal forankring og delaktighet, for så vel kommunens som fastlegenes vedkommende. Vedlagt følger forslag til høringssvar fra Bodø kommune hvor overnevnte punkter er belyst. Det anbefales at høringssvaret oversendes Helse- og omsorgsdepartementet. Forslag til innstilling Vedlagt høringssvar til forslag om revidert fastlegeforskrift oversendes Helse- og omsorgsdepartementet. Saksbehandler: Stian Wik Rasmussen, helseleder Mona Karlsen, rådgiver Rolf Kåre Jensen Rådmann Ingunn Lie Mosti Kommunaldirektør Trykte vedlegg: Vedlegg 1 Høringssvar om revidert fastlegeforskrift Utrykte vedlegg: ingen Side 171

172 Helsekontoret Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep Oslo Dato: Saksbehandler:... Stian Wik Rasmussen Telefon direkte: Deres ref.:... Løpenr.: /2012 Saksnr./vår ref.: /10602 Arkivkode:...G21 Høringssvar om revidert fastlegeforskrift Bodø kommune mener det kan være hensiktsmessig å se på lov og avtaleverk som regulerer fastlegeordningen, 11 år etter innføringen av fastlegeordningen, i den hensikt å gjøre tjenesten enda bedre for innbyggerne. Bidrag til bedre samhandling i kommunen og mellom primærhelsetjeneste og spesiallisthelsetjenesten er positivt. Generelt om forslag til ny fastlegeforskrift. En ny fastlegeforskrift må gi retning og prinsipper. En fastlegeforskrift bør bygge på målsettingen om økt kvalitet for pasientene og økt tilgjengelighet for de innbyggerne som trenger det mest. En klargjøring av listeansvaret er fornuftig. Det bør også legges til rette for at legetjenestene i større grad blir en integrert del av kommunehelsetjenesten for øvrig. Et viktig formål med ny revidering av forskrift og avtaler må være å oppnå mer likhet angående kvalitet på fastlegenes tjenester. Forslaget til ny forskrift har et detaljnivå som vi stiller oss undrende til om det skal forskriftfestes. Vi tenker spesielt på responstid på telefon og rett til time innen gitt antall dager. Detaljnivå kan gi urealistiske forventinger i befolkningen. Dette er uheldig, da tillit i befolkningen er en av fastlegenes mange styrker. Bodø kommune kunne ønsket at ny fastlegeforskrift hadde vært sett i sammenheng med Forslag til nasjonal handlingsplan for legevakt og revisjon av forskrift om prehospital akuttmedisin. Vi kunne også ønsket at tidligere arbeid fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, senter for allmennmedisinsk kvalitet og lignende hadde vært tatt med i forarbeidet til ny forskrift. Prosess uten medvirkning har nok bidratt til unødvendig mye støy og noen uhensiktsmessige forslag. Det hadde vært ønskelig med en mer åpen prosess rundt en så sentral og viktig del av kommunehelsetjenesten. Ansvarsfordeling. Ansvarsfordelingen mellom kommunene, fastlegene og tilsynsmyndighet fremstår som uklar. Vi mener at det bør tydeliggjøres at kommunen har et sørge for-ansvar og et systemansvar mens legen har det faglige ansvaret. Helsetilsynets rolle som tilsynsmyndighet bør fremkomme. Helsekontoret Postadresse: Telefoner: Elektroniske adresser: Orgnr.: Postboks 319, 8001 Bodø Sentralbord: Besøksadresse: Ekspedisjon: Bankkonto: Kongensgate (Postgården), 8006 Bodø Telefax: Side 172

173 IKT løsninger og rapportering. IKT løsningen må forbedres. De nasjonale løftene som nå gjøres er steg i riktig retning. Kommunene har vel så store utfordringer på IKT som fastlegene. Sentrale myndigheter må ta styring og finne tiltak som stimulerer til bruk av nye og forbedrede IKT løsninger. Krav til rapportering, elektronisk pasientjournal og meldingsutveksling bør koples opp mot utvikling av nasjonale systemer for elektronisk samhandling. Krav om rapportering fra den enkelte fastlege må utformes slik at de gjøres gjeldende når man har systemer/verktøy på plass nasjonalt Sanksjoner. Sanksjoner, slik det er skissert i forslaget, står i motsetning til å skape en god ramme for dialog og samarbeid. Det å true med å inndra deler av per capita-tilskuddet berører forutsigbarheten i driften. I tillegg vil det for kommunen være vanskelig å iverksette sanksjoner slik det er skissert, og det vil forutsette et betydelig merarbeid til undersøkelser og saksbehandling. Kommunen ønsker mulighet til sanksjoner, da gjennom oppsigelse av avtaler med fastleger som åpenbart og tross dialog, gjentatte ganger bryter avtaler og forskrift. Dette må reguleres av en prosedyre som også ivaretar legens juridiske rettigheter. Skepsis i fagmiljøet. Det er nasjonalt stor skepsis i fagmiljøene til hele forskriften. Fastlegene i Bodø kommune har i allmennlegeutvalget vedtatt at de vil si opp sine avtaler dersom forskriften vedtas. Fastlegene i Bodø har vært invitert til å komme med innspill til denne høringsuttalelsen, men det har de ikke ønsket. Grunnen til dette er at de mener at forskriftsforslaget er av så dårlig kvalitet at det må forkastes i sin helhet. De mener at nytt forskriftsforslag må utarbeides på nytt i samarbeid med fagmiljøet. Kapasitet hos fastlegene, styrking av legetjenesten i kommunen. Høringsutkastet har mange forslag som til sammen vil berøre de fleste sider av fastlegenes daglige virke. Det er vanskelig å si hvor mye økt tidsbruk hvert enkelt forslag vil innebære. Ser en alle forslag som helhet, mener vi at fastlegene vil måtte bruke mer tid på arbeidet. I tillegg har utviklingen etter innføringen av fastlegeordningen i 2001 gått i retning at fastlegene har fått overført nye oppgaver fra spesialisthelsetjenesten. Denne er ønsket og utviklingen vil fortsette med samhandlingsreformen. Avtaleverket fra 2001 har et normtall på listene på 1500 personer for full kurativ praksis, med fradrag for tid i kommunal bistilling (inntil 1 dag). Høringsforslaget viderefører samme normtall og åpner for at legene kan tilpliktes dette tallet. Vi mener bestemt at dette normtallet er for høyt, fordi kravene i ny forskrift vil kreve mer tid og fordi fastlegenes arbeidsoppgaver har økt de siste 10 årene. Et legeårsverk bør justeres ned til 1200 tilsvarende full kurativ uke, implisitt må det legges til rette for flere fastlegehjemler. Dette bør kommunene kompenseres for økonomisk. Prioritering av pasienter og tilgjengelighet. Vi stiller spørsmålstegn ved om forskriften legger opp til god service for befolkningen eller om det legges faglige argumenter til grunn for at alle skal ha time innen 2 eller 5 dager? Legene har en viktig rolle i å veilede befolkningen til egen omsorg, mestring og hjelp til selvhjelp. Fastlegen må Høringssvar om revidert fastlegeforskrift 2 av 4 Side 173

174 ha muligheter til å prioritere hvem som skal få time raskt slik at de som trenger det mest får time først. Slik forskriften er utformet har legen en plikt til å gi time innen en tidsramme (2-5 dager). Vi mener at legen må ha mulighet til å prioritere hvem som får time raskt - og at dette må fremkomme i forskriften dersom det skal sies noe om responstid. Dersom det blir utviklet plikter for responstid og påfølgende kontrollsystemer med mulighet for sanksjoner - kan det medføre at fastlegene tilpasser sin praksis, slik at de unngår å bli straffet økonomisk. Frykt for sanksjoner gir økt tidsklemme og kan medvirke til kortere konsultasjonstid. Dette kan igjen føre til økt antall henvisninger til spesialisthelsetjenesten. Vi frykter nedprioritering av svake grupper dersom krav om at alle skal ha time innen 2 eller 5 dager består. Pasienter med psykiatriske vansker trenger gjerne mer tid og kan bli rammet her. Det er heller ikke urealistisk med for eksempel innføring av kølappsystemer med økt tid på venterommet for å tilfredsstille krav om time innen definert antall dager. Samarbeid lokalt. Lokalt samarbeidsutvalg (LSU) er ikke nevnt i forslag til ny forskrift. I Bodø kommune er LSU en viktig møtearena mellom kommunen og fastlegene. LSU er en viktig bidragsyter for å opprettholde en god kommunikasjon med fastlegene og kommunen. Det er en viktig arena for å skape gjensidig tillit og god dialog. LSU er også en viktig arena hvor kommunen og legene gjensidig utfordrer hverandre faglig. Dersom LSU som ordning faller bort kan dette redusere kommunalt medvirkning. Vi ønsker en videreføring av ordning med LSU. I tillegg kunne det vært ønskelig med sentrale føringer som legger til rette for allmøter mellom kommunen og legene. Dette kan ha positive virkninger for lokal utvikling i samme retning. I Bodø kommune har vi de siste år hatt allmøter som har vært positive for samhandlingen mellom legene og kommunen, men der er utfordringer med at enkelte aldri møter opp og kommunen ikke har sanksjonsmuligheter ovenfor disse. De samarbeidsmøter som forslagets 15 omtaler oppfattes som møter vedrørende den enkelte leges praksis. Årlige allmøter bør tilføyes denne paragraf. Økonomiske konsekvenser. Forskriften, slik vi leser den, vil kreve en økt byråkratisering fra kommunens side. Utstrakt kontroll av fastlegene vil kreve ressurser for å kunne gjøres på en god måte. Dette vil gjelde blant annet saksbehandling av innhentede data for styring og kvalitetsformål fra fastlegene, vurdering av tjenestekvaliteten til hver enkelt fastlege, vurderinger om forskriften blir brutt, samt praktisk og juridisk arbeid rundt eventuelle sanksjoner. Bodø kommune er også enige i KS sin vurdering av fordelingen mellom basistilskuddet og takster fra 30/70 til 50/50. En slik endring i finansieringen vil ha konsekvenser som går på tvers av samhandlingsformens målsettinger. Høyt basistilskudd vil gjøre det attraktivt å ha mange på listen, pasienter som ikke krever så mye. Bodø kommune støtter heller ikke en gradering av basistilskuddet ut fra sammensetning av pasientpopulasjon, antall innbyggere på lista eller andre kriterier, da dette vil kunne føre til utilsiktede vridninger og konsekvensene ikke er godt nok utredet. Rekruttering av fastleger. Dersom det knyttes økonomi til sanksjonene frykter vi at det kan ha rekrutteringsmessige utfordringer. I dag har vi relativt få søkere på stillinger som privatpraktiserende leger. Dersom det knyttes usikkerhet til om basistilskuddet vil bli utbetalt fra kommunen kan en konsekvens bli at færre ønsker å søke seg til stilling som fastlege. Høringssvar om revidert fastlegeforskrift 3 av 4 Side 174

175 Bodø kommune er enig med KS som mener at en forsterket legetjeneste i kommunene ikke alene kan oppnås gjennom presisering i lov og avtaleverk, men primært må skje gjennom andre konkrete tiltak. Det bør derfor utvikles tiltak for rekruttering av flere allmennleger/fastleger og oppretting av rekrutteringsstillinger på fast lønn. Samfunnsmedisin. Vi er også enige med KS som ser at det vil være behov for å styrke den samfunnsmedisinske og medisinskfaglige kompetansen, som er en viktig faglig ressurs inn i plan og beslutningsprosesser i kommunen. Bedre integrering av fastlegetjenesten, økt faglig kompetanse til å vurdere utvikling og utbygging av kommunale helsetjenester og økte krav til samarbeid med spesiallisthelsetjenesten vil gjøre det viktig for kommunene å ha tilgang på nødvendig medisinskfaglig kompetanse. Retning for ny fastlegeforskrift. Bodø kommune ønsker en noe mer generell ramme i forskriften og at konkretisering, detaljer og lokale tilpasninger legges til avtaler mellom kommunen og fastlegene i den enkelt kommune. Dette vil sikre bedre lokal forankring og delaktighet, for så vel kommunens som fastlegenes vedkommende. Med hilsen Ingunn Lie Mosti Kommunaldirektør Stian Wik Rasmussen Helseleder Kopi til: Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon Postboks 1378 Vika 0114 Oslo Kommunenes Sentralforbund Nordland Moloveien Bodø Høringssvar om revidert fastlegeforskrift 4 av 4 Side 175

176 PS 12/18 Referatsaker Side 176

177 Team Bodø KF Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /1357 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/2 Formannskapet Komite for plan, næring og miljø /4 Komitè for levekår Referatsak Team Bodø KF - Foretaksplan 2012 Saksopplysninger Foretaksplan for Team Bodø KF for 2012 oversendes PNM-komiteen, Levekårskomiteen og Formannskapet til orientering. Foretaksplanen er et arbeidsredskap for styret, og beskriver Team Bodøs rolle, arbeidsmåter, ressurser og prioritering for inneværende år. Planen legges også fram for formannskapet og bystyrekomiteene. Struktur og innhold er utviklet også for at eksterne kan få innsyn i Team Bodøs virksomhet. Oppsummert vil viktige fokusområder i 2012 være: - Team Bodøs videre organisering og rolle i forhold til resten av kommunen - Avklaring og eventuelt videre modell for større satsinger som Bodø i vinden og Ruteutviklingsfondet. - Avklaring av den videre strategien knyttet til Nord-Norges Europakontor - Rullering av nordområdestrategi og internasjonal strategi herunder ansvarsavklaring. - Posisjoneringsarbeid med mulige avklaringer innenfor nordområde, petroleum, kampflysaken og luftfart for øvrig. - Deltakelse i gjennomføring av større arrangementer som Internasjonal sikkerhetskonferanse og Bodø Air Show. - Fortsatt stor innsats i arbeidet med nyskaping og entreprenørskap gjennom i2016 og de øvrige tilbudene til bedriftsetablerere. - Bidrag til flere viktige kommunale utviklingsoppgaver knyttet til næringsareal, infrastruktur og rammebetingelser for næringslivet. - Nye prosjekter som har ligget på vent/hold: - Bodø som møtested sentrumsutviklingsprosjekt - Kompetansenæringer forstudie - Bodø international ansvarsavklaring og oppstart - Logistikknutepunkt Bodø ansvarsavklaring og oppstart - Bodø som fylkeshovedstad ansvarsavklaring og oppstart Styret i Team Bodø behandlet foretaksplanen i møte 23. januar, med følgende vedtak: Styret godkjenner foretaksplan for Planen vil kunne bli endret i lys av en nærmere gjennomgang i styreseminar samt den pågående evalueringen. Styret ønsker et sterkere fokus på måling av resultater. Side 177

178 Forslag til vedtak: Team Bodø KFs Foretaksplan for 2012 tas til orientering. Rolf Kåre Jensen rådmann Per-Gaute Pettersen daglig leder Team Bodø KF Trykte vedlegg: Team Bodø KFs Foretaksplan for 2012 Utrykte vedlegg: Ingen <Vennligst ikke slett noe etter denne linjen> Side 178

179 Foretaksplan 2012 Foretaksplan Innhold 1. Innhold Innledning Foretaket; organisasjon, arbeidsområder og roller Arbeidsmåter / -redskap i Team Bodø Budsjett Aktivitetsplan Innledning Team Bodø KF ble etablert som kommunal foretak fra I vedtektenes formålsparagraf heter det: Team Bodø KFs formål er å bidra til en positiv nærings- og stedsutvikling i regionen gjennom samhandling med andre aktører. Team Bodø KF skal bl.a. koordinere og gjennomføre prioriterte tiltak i kommunens strategiske næringsplan, yte bedrifts- og etablererservice i første linje og fungere som kommunens fagetat i næringsspørsmål. Team Bodø KF skal også bidra til å fornye kommunens næringspolitikk og strategiske plangrunnlag i takt med samfunnsutviklingen. Foretaksplanen er et arbeidsredskap for styret. Planen legges også fram for formannskapet og bystyrekomiteene. Struktur og innhold er utviklet også for at næringslivet / omgivelsene skal få innsyn i TBs rolle, prioritering, arbeidsmåter m.v. og dermed kunne påvirke / gi tilbakemeldinger til forbedringer. Foretaksplan for 2012 ble vedtatt i Team Bodø s styre 23. januar Ellen Belsom styreleder Per-Gaute Pettersen daglig leder Team Bodø KF * Foretaksplan Side 179

180 3. Foretaket; organisasjon, arbeidsområder og roller Et kommunalt foretak har en selvstendig stilling i kommuneorganisasjonen. Foretaket ledes av styret og daglig leder. Styret rapporterer direkte til bystyret. Kommunen har en tilretteleggerrolle for næringsutvikling. Derfor skal foretaket ha et nært samarbeid med kommunens etater og også fungere som kommunens fagetat i næringsspørsmål. Team Bodø KFs organisasjonsmodell og plass i det kommunale systemet kan illustreres slik: Team Bodø KF forutsettes å gi tertialrapporter / - informasjon til bystyret gjennom formannskap og bystyrekomiteene. I Team Bodø KFs funksjon som kommunens fagetat i næringsspørsmål rapporterer daglig leder til rådmannen. Styret består fra av følgende personer: Styremedlemmer Ellen Belsom Terje Cruickshank Adelheid Kristiansen Morten Jakhelln Arne Kjell Nyheim Linda Dokmo Personlige vararepresentanter Grethe M. Fjærvoll Knut Hernes Morten Melå Tove Pettersen Silje Brandvoll Liv Gulla Bollvåg De tre førstnevnte er folkevalgte, de to neste er rekruttert fra brukerne/næringsliv, mens sistnevnte er ansattes representant. Styret er valgt for 2 år, med virkningstid fra Foretaket har ved inngangen til 2012 totalt 7 fast ansatte. Per-Gaute Pettersen er daglig leder i foretaket. Team Bodø KF * Foretaksplan Side 180

181 Arbeidsområder og roller (iht. formålsparagraf) Resultatområder TB s oppgaver / roller Strategisk Næringsplan (SNP): Gjennomføre utviklingsoppgavene i SNP for å styrke Bodøs næringsgrunnlag og nasjonale og regionale rolle Akkvisisjon*) for å tilføre Bodø nye private eller offentlige virksomheter Bedrifts- og etablererservice: Bidra til en positiv utvikling av arbeidsplasser ved å sikre de man har, videreutvikle eksisterende bedrifter, stimulere til knoppskyting og hjelpe fram grundere Være en førstekontakt og veileder for etablerere og eksisterende Kommunens fagetat i næringsspørsmål: Fornye kommunens næringspolitikk og strategiske plangrunnlag næringsliv og virksomheter. Bidra til at Bodø skal være en næringsvennlig kommune i navnet og gavnet Gi råd i og løpende behandle næringsrelaterte saker Medvirke i næringsrelatert og tverrfaglig plan- og prosjektutvikling, kontaktmøter med næringslivet, budsjett-, økonomiplan- og rapporteringsprosesser m.v. Daglig drift og bistå med styrefunksjoner i selskaper som kommunen eier eller er medeier Løpende evaluere utviklingstrekk og eventuelt justere kurs og innsatsfaktorer *) Akkvisisjon = hente inn: 1) arbeid (bestrebelser, tiltak) i den hensikt å kunne notere nye kjøpere, klienter, medlemmer eller lignende eller 2) fordelaktige ervervelser, vinning Strategisk næringsplan for ble vedtatt i bystyret 19. mai 2011, med en handlingsplan for Rollen innenfor bedrifts- og etablererservice er dels definert gjennom avtale med rådmann, og i tillegg regulert gjennom avtale mellom Bodø kommune og Innovasjon Norge datert 7. desember 2012 (basert på Formannskapsbehandling 23. november 2011). Rollen som kommunens fagetat i næringsspørsmål er regulert i egen avtale mellom Team Bodø KF og Bodø kommune ved rådmann, datert 1. mai Resultatindikatorer for arbeidet i Team Bodø KF: Utvikling i sysselsetting og antall nyetableringer Prosjekt gjennomføres med vellykket resultat, tilfredse kunder og nyttige / effektive bransjenettverk. Gjennom Strategisk næringsplan er det definert måleindikatorer som følger: Økt netto sysselsetting med 1750 i perioden, eller 350 pr år, til totalt pr utgangen av 2015 o pr 2009 var sysselsettingen på , med en årlig vekst på 256 i perioden Økt andel sysselsetting i privat sektor til over 60 % o fra 59 % målt i 2009 Netto tilflytting fra resten av landet, spesielt i aldersgruppen år o Bodø hadde i 2010 en netto innenlands utflytting på 32 personer Bodø skal være blant de 15 kommunene med størst andel av befolkning med høyere utdanning o pr 2009 er Bodø nr 21 i landet med 29,4 % Forbedre posisjon med fem plasser slik at vi rangeres som nr 40 i NHOs Nærings-NM og Attraktivitetsbarometer i o i er Bodø nr 45. Team Bodø KF * Foretaksplan Side 181

182 4. Arbeidsmåter / -redskap i Team Bodø Styringsdokumentene Strategisk Næringsplan Foretaksplanen med budsjett Resultatvurderinger med regnskap (tertiær- og årsrapporter) Foretaksutvikling og -drift Informasjon og kommunikasjon - Internett Utvikle lagånd og lagspill og god arbeidsdeling innad i kommuneorganisasjonen og med eksterne samarbeidspartnere Oversiktlig og presis regnskapsoppfølging Balansert målstyring og en mer systematisk evaluering av arbeidet / prosjekt Prosjektutvikling etter PLP-metoden (steg for steg) PLP beskriver en administrativ organisering som gjør at roller, myndighet og ansvar blir klart definert og beskrevet. Denne arbeidsmetoden innebærer at prosjektutviklingen skjer i flere trinn gjennom - en forstudie (mulighetsanalyse), - et forprosjekt (utredning/forberedelse/planlegging), og - et hovedprosjekt (gjennomføring av et tiltak). Gjennom en slik fasedeling blir det mulig å legge inn reelle beslutningspunkter. Det kan vurderes om prosjektet utvikler seg slik vi ønsker, eller om det skal justeres / endres / stoppes. I dette ligger også en systematisk evaluering / læring av prosjektarbeidet. Team Bodø bør ikke beholde eierskap over prosjekt lengre enn nødvendig. En suksessindikator for Team Bodø vil være at et prosjekt er gjennomført / avsluttet slik at målet er oppnådd og at andre har overtatt ansvaret for videreføring eller drift. Dialog med næringsliv og andre virksomheter* (*Terminologien virksomheter benyttes fordi en god del av de aktører vi samarbeider med og bidrar til utvikling i eller sammen med, også er offentlige virksomheter som ikke inngår i kategorien næringsliv ) Dialogen med brukerne/næringslivet/øvrige virksomheter skje i form av: - Den løpende kontakten med involverte parter i pågående prosjekter og programsatsinger, herunder større åpne informasjonsmøter ved behov (for eksempel ved oppstart, viktige milepæler og/eller ved avslutning/rapportering). - Den jevnlige kontakten som skjer i form av ulike bransjeforum og øvrige nettverk hvor Team Bodø er engasjert - Møter hvor Team Bodø inviteres særskilt for å holde foredrag eller orientere virksomheter, grupper av virksomheter eller andre nettverk (for eksempel BNF s Næringskafé, Rotary eller lignende) - Særskilte dialogmøter med næringslivet. Den siste kategorien, Dialogmøter med næringslivet er spesielt myntet på å sikre en god informasjonsflyt og relasjon mellom kommunens etater og næringslivet generelt. Disse møtene er ment som en toveis kommunikasjon hvor kommunale etater kan redegjøre for viktige utviklingsprosjekter, regelverk og rutiner, og der næringslivet kan få presentere sine forventninger til og erfaringer med Bodø kommune. Team Bodø KF * Foretaksplan Side 182

183 5. Budsjett 2012 Styret i Team Bodø vedtok i møte 19. september 2009 forslag til budsjett for 2012, basert på en omsetning på 12,368 mill kr, et kommunalt tilskudd på 5,607 mill kr og et samlet netto driftsresultat (underskudd) på kr. Bystyret vedtok i desember 2011 et tilskudd på 5,472 mill kr. Forskjellen mellom forslag til budsjett og bystyrets vedtak, er kompensert for ved å øke posten eksterne prosjektinntekter. Nytt budsjett er dermed som følger: (Alle tall i 1000 kr) Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett 2012 fordelt på Avd.10 Avd 60 Avd. 70 TB BIV SUL Tilskudd Bodø kommune Eksterne prosjektinntekter Andre inntekter Sum inntekter Personalkostnader Andre driftskostnader Prosjektkostnader Sum kostnader Netto driftsresultat Avsetninger/finansiering Mindre (-) /merforbruk (+) Team Bodø KF * Foretaksplan Side 183

184 6. Aktivitetsplan 2012 Aktiviteten for 2012 defineres av Strategisk næringsplan med handlingsplan for I tillegg kommer foretakets løpende oppgaver innenfor bedrifts- og etablererservice og rollen som fagetat næring. De viktigste planlagte aktivitetene for 2012 oppsummeres nedenfor: Strategisk næringsplan Satsingsområde 1 Næringsvennlig by og region Mål: God infrastruktur og kommunale tjenester som gjør byen og regionen til et naturlig førstevalg Aktiviteter: - Ruteutviklingsfond: Få avklart videre bruk/eventuelt avvikling av ruteutviklingsfondet innen første halvår Ny rullebane Bodø lufthavn: Følge opp initiativet for ny rullebane, både i forhold til Nasjonal transportplan og ny langtidsmelding for Forsvaret. - Logistikknutepunkt Bodø: Initiere en forstudie og avklare ansvar i samarbeid med Bodø havn, Byplankontoret, Salten Regionråd og eventuelt Bodø næringsforum. - Næringsarealer: Delta i å utvikle strategi for etablering og bruk av næringsarealer og strategi for senterstruktur (i regi av Byplankontoret). - Lille Hjartøy: Delta i prosjektgruppa for utvikling av Lille Hjartøy, med spesielt fokus på å utrede/tilrettelegge for en partnerskapsmodell med næringslivet (Offentlig Privat Partnerskap). - Skjerstadfjorden: Bidra til å få avklaring mht testing av fjordstandarden for å utvide kunnskapsgrunnlaget og samarbeid med omkringliggende kommuner. - Ta tak i operasjonalisering av kommunens næringspolitikk, i samarbeid med tomtegruppa. - Følge opp Partnerskap Salten. Ny struktur basert på regionale næringsfond? Strategisk næringsplan Satsingsområde 2 Bodø som møtested Mål: Et attraktivt og velfungerende sentrum Aktiviteter: - Etablere et 2-3-årig program for sentrumsutvikling, basert på DA-finansiering og en egen prosjektleder. Nært samarbeid med Byplankontoret og Bodø næringsforum. - Arbeide videre med Bodø som destinasjon for nasjonale/internasjonale arrangement innen kultur, idrett og næringsliv, herunder: o Deltakelse i prosjektet nasjonalt ressurssenter for arrangementsturisme o Søke etter nasjonalt arrangement som gir Bodø nasjonal status. o Deltakelse i Arctic Race of Norway o Bodøs arrangements satsing frem mot byjubileet 2016 rolle avklaring og oppstart Strategisk næringsplan Satsingsområde 3 Kompetanse og nyskaping Mål: Forsterket posisjon som kunnskapsby med høy grad av innovasjon Aktivitet: Nyskapingsprogrammet i2016: - Partnerskapsgruppemøte 1. kvartal. Status i på nyskaping i Bodø presentasjon av ekstern analyse. Brukes i videreutvikling av programmet frem mot Faggruppemøte om Entreprenørskap i høyere utdanning Team Bodø KF * Foretaksplan Side 184

185 - Faggruppemøte om OFU-kontrakter (Offentlige forsknings- og utviklingskontrakter). - Distribusjon av nytt markedsøfringsmateriell og fokus på intern kompetansebygging blant aktørene i partnerskapsgruppa. - Løpende koordinering - OFU: starte dialog med Innovasjon Norge og kartlegge muligheter for OFU kontrakter mellom offentlige virksomheter og næringslivet i Bodø. - Ka du trur etablerere egen bedrift? Gjennomføring av minimum 5 kurs. Planlagt samarbeid med Mediegården om kurs i Storkontoret. Utvikling av tjenestetilbudet til etablerere i Bodø med Inkubator Salten/KPB, Nav, Skatteetaten, Spir og Team Bodø. - Kulturnæring: Arbeid med kompetansesenter for kulturnæring samt utviklingsprosess i Mediegården i Bodø. - Unge bedrifter i Salten: Vurdere ny gjennomføring basert på pilot 2010/2011 (utsjekk av finansiering, prosjektledelse med mer). - Delta i øvrige prosjekter i regi av andre aktører i partnerskapet (satsing i grunnskolene, kobling studenter-næringsliv UiN, pedagogisk entreprenørskap UiN med mer) Kompetansenæringer: - Forstudie 1. halvår 2012 o Potensial innenfor ulike sektorer i Bodø o Mulige virkemidler for å tilrettelegge for vekst i kompetansenæringene. Bodø som internasjonal by: - Avklaring av ansvar mellom Team Bodø og Bodø kommune - Det bør utarbeides ny strategi for Bodø kommunes internasjonale arbeid. Gjeldende strategi ble vedtatt i bystyret 27. oktober 2005; sak 05/ I ny strategi bør prosjektet Bodø internasjonal inngå. - Evaluere og vurdere videreføring av partneravtale med Nord-Norges Europakontor i Brussel 1. halvår Nåværende avtale løper til 30. juni Oppfølging av Bodøs avtale med Nord-Norges Europakontor og deltakelse i styringsgruppen for Næringslivets Europakontor. - Eurocities avklare oppfølging og deltakelse med Bodø kommune - Vurdere deltakelse i fellesprosjekt med internasjonalt perspektiv. Strategisk næringsplan Satsingsområde 4 Posisjonering og påvirkning Mål: Bevare og utvikle flere nasjonale og landsdelsfunksjoner i Bodø og fylket Bodø i vinden: - Gjennomføre og evaluere nasjonal kampanje II og III - Etablere Partnerskap for BIV med næringslivet og offentlig sektor med på laget. - Oppnå langsiktig økonomisk forankring av BIV inn mot kommunen (politisk og administrativt) - Oppnå forankring om videre organisering av BIV i Team Bodø. - Gjennomføre Partnerskapstreff - Kåre I vinden -prisen 2012 i samarbeid med AN - Drifte bodo.no og Facebook. - Sluttrapportere til DA for fase I og fase II. Bodø som fylkeshovedstad: Team Bodø KF * Foretaksplan Side 185

186 - Aktiv oppfølging overfor store byer og regioner i fylket. Starte med besøksrunde i Mo i Rana, Svolvær og Narvik 1. halvår Samarbeid mellom Team Bodø og Bodø kommune ved ordfører og rådmann. Avklare ansvar ift. politisk ledelse. - Tiltak for posisjonering av Bodø. Samarbeid med Nordland fylkeskommune. Nasjonal posisjonering / premissgiver ifm. omstrukturering av offentlig sektor: - Aktiv oppfølging av arbeide med EUs nye regionpolitikk for med spesiell fokus på statstøtteregelverket. Relevant for videreføring av differensiert arbeidsgiveravgift. - Videreføre beredskap ifm omstrukturering nasjonalt og regionalt. - Vurdere etablering av apparat for å arbeide med posisjoneringsstrategi. Avklaring med Bodø kommune Nordområdesatsing: - Planlegge deltakelse i høring 7. februar i Utenriks- og forsvarskomiteen. - Utarbeide hårete mål/satsinger for Bodø kommune. - Det er behov for rolleavklaring mellom Team Bodø KF og Bodø kommune. - Det bør utarbeides ny nordområdestrategi. Gjeldende strategi ble vedtatt i bystyret ; PS-sak 08/ Oppfølging av gjeldende strategi. - Etablere Bodø som Hovedstad for sikkerhet og beredskap. Bodø skal etablere seg som nasjonalt senter for sikkerhet, beredskap og overvåking både sivilt og militært. - Sammen med UDs sikkerhetspolitiske utvalg arrangere internasjonal sikkerhetspolitisk konferanse i Bodø i september. - Medarrangør av møteserien Sikkerhet i nord. Lokalisering av kampfly - Oppfølging av den politiske prosessen fram mot vedtak i hhv. regjering og storting. - Bistå politisk ledelse i å sikre beslutninger, eventuelt utarbeide alternative strategier (også eventuelt kompensasjonsløsninger ). - Bistå i tilrettelegging for gjennomføring av vedtak. Strategisk utviklingsprogram luftfart - Gjennomføring iht. oppsatt plan ut første halvår (avslutning juni) - Hovedfokus for arbeidet: o Virksomhetsutvikling/clusterbygging i luftfartsrelatert næringsliv o Nettsider/presentasjon av Norges flyhovedstad o Arbeid med flygelederutdanning o Delta i planlegging og gjennomføring av Bodø Air Show juni 2012 inkl. konferanse o Arbeide for å beholde Avinor kontrollsentral i Bodø Petrostrategi for Bodø og Salten - Oppfølging av Petro handlingsprogram Handlingsprogrammet har følgende delprosjekt: o Delprosjekt 1: Kompetanseklynger o Delprosjekt 2:Bodø og Saltens fortrinn skal synliggjøres og markedsføres o Delprosjekt 3:Bodø skal være driftsorganisasjon for funn på Nordlandssokkelen o Delprosjekt 4:Ilandføring og anvendelse av gass i Meløy o Delprosjekt 5:Langsiktig tilrettelegging av areal og transport o Delprosjekt 6:Etablering av et bredt leverandørmiljø o Delprosjekt 7:Kunnskap om petroleum i utdanningsinstitusjoner o Delprosjekt 8:Ledende rolle innen oljevern, beredskap, overvåking og redning Team Bodø KF * Foretaksplan Side 186

187 o Delprosjekt 9:Kunnskapsinnhenting Nordland VI, VII og Troms II Bedrifts- og etablererservice - Løpende veiledning av bedriftsetablerere - Oppfølging av rugekassebedrifter - Startstipend behandling - Følge opp (veilede) Start Opp Salten etablerere - Oppfølging av prosjektet 1. linje Salten - Bidra i Ungt Entreprenørskaps satsing på programmet Økonomi og karrierevalg (aktivitet ute i skolene som ekstern veileder). - Gjennomføre Kvinner i sentrum 2012 i samarbeid med Kunnskapsparken/Spir Idelab - Mulig studietur til Babson College i april i regi av Ung Gründer (UiN/Innovasjon Norge). - (se også i2016-programmet) - Utdeling av Bodø kommunes nyskapingspris for næringslivet - Øvrig kontakt med og veiledning til enkeltbedrifter. Rollen som fagetat næring - Avklare den videre organisering av Team Bodø og eventuelt arbeidsdeling mellom Bodø kommune og Team Bodø. - Delta i tverrfaglige plan- og prosjektutvikling, herunder ny planstrategi, strategi for næringsarealer og utvikling Lille Hjartøy. - Uttalelser til plansaker (kommunedelplan, detaljplaner og andre næringsrelevante høringssaker) - Deltakelse i den tverrfaglige tomtegruppa og i konkrete tomtesøknader - Søknader og henvendelser ifm. oppdrettslokaliteter - Ivareta det næringsmessige perspektivet knyttet til kadmium i krabbe - Ivareta Marint Forum - Administrasjon av kommunale selskap. - Deltakelse PNM-komiteen Team Bodø KF * Foretaksplan Side 187

188 Boligkontoret Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato Eldrerådet Råd for funksjonshemmede /2 Eldrerådet Råd for funksjonshemmede /5 Komitè for levekår Komite for plan, næring og miljø Ruspolitisk råd Boligpolitisk arbeidsplan 2012 for ivaretakelse av Partnerskapsavtalen mellom Bodø Kommune og Husbanken Saksopplysninger Bystyret i Bodø kommune vedtok i PS 11/2 av at kommunen skulle inngå partnerskapsavtale med Husbanken region Bodø for perioden Partnerskapsavtalen ble signert , og legger føringer for samarbeid for å oppnå økt boligpolitisk kompetanse samt økt boligpolitisk aktivitet. Avtalen innebærer at Bodø Kommune skal utarbeide årlige boligpolitiske arbeidsplaner for partnerskapsavtalen med konkrete tiltak for å nå formålet med avtalen. Videre står det i avtalen at kommunens årlige arbeidsplan skal gi grunnlag for å prioritere kommunen i forhold til kompetansetilskuddet, søknader om startlån, tilskuddsmidler og grunnlån. I forbindelse med inngått partnerskapsavtale har rådmann nedsatt Nettverksgruppe for boligpolitiske spørsmål og det er ansatt prosjektleder for ivaretakelse av avtalen. Nettverksgruppen består av representant fra kommunens tre avdelinger, representant fra Husbanken og prosjektleder. Gruppen skal bidra til økt samordning av boligpolitiske spørsmål i Bodø Kommune og sikre gjennomføring av partnerskapsavtalen med Husbanken. Strategier og aktiviteter i arbeidsplanen samordnes gjennom nettverksgruppen. Den boligpolitiske arbeidsplanen lister opp pågående og planlagte strategier, tiltak og aktiviteter som bidrar til å ivareta Partnerskapsavtalen. Der det er gitt tilsagn til tilskudd fra Husbanken er dette påført, samt annen finansiering internt eller fra andre aktører. Utarbeidelse av Boligpolitisk handlingsplan er en omfattende prosess og det vil være hensiktsmessig å dra veksel på andre aktiviteter og prosjekter. I planens kommentarfelt er det anmerket når samarbeid mellom tiltak i planen er aktuelt, eksempelvis planlagt samarbeid mellom Booppfølgingsprosjekt DUE og prosjekt Boligpolitisk handlingsplan. Arbeidsplanen omfatter strategier, tiltak og aktiviteter av følgende karakter: - Strategier, tiltak og aktiviteter hvor det er gitt tilsagn på kompetansetilskudd fra Husbanken til prosjekt, kompetanseheving, utredninger etc, eller hvor det planlegges å søke kompetansetilskudd. Side 188

189 - Strategier, tiltak og aktiviteter som innebærer utviklingsarbeid på boligområdet som inngår i daglig drift, men hvor det ikke er aktuelt å søke tilskudd fra Husbanken. - Strategier, tiltak og aktiviteter som kan påvirke ramme for bruk av Husbankens boligsosiale virkemidler, eksempelvis økning av ramme for startlån. - Utbyggingsprosjekter hvor det er gitt tilsagn på investeringstilskudd, eller hvor det er planlagt å søke tilskudd fra Husbanken. - Utredninger/forprosjekter som på sikt kan medføre søknad om tilskudd. Arbeidsplanen er utarbeidet av Nettverksgruppe for boligpolitiske spørsmål i dialog med Husbanken og aktuelle avdelinger og enheter i Bodø Kommune. Arbeidsplanen er ment å fungere som oversikt til Husbanken for deres planlegging av ressursbruk og internt i Bodø Kommune for samlet oversikt over aktivitetene som pågår og er planlagt på boligområdet i Bodø. Vurderinger Den boligpolitiske arbeidsplanen vurderes som et viktig dokument i arbeidet med partnerskapsavtalen. Planen gir en samlet oversikt over aktivitetene og bidrar slik til å lettere se de ulike aktivitetene som pågår i kommunen i sammenheng. Utarbeidelse av planen medfører bred involvering, noe som vurderes å bidra til økt innsikt og forståelse for helheten i det boligpolitiske arbeidet. Videre er planen viktig for Husbankens planlegging av sine ressurser at kommunen så tidlig som mulig i budsjettåret signaliserer hvilke aktiviteter det vil søkes tilskudd til. Bodø startet arbeidet med partnerskapsavtalen høsten 2011 og aktivitetene i arbeidsplan for 2012 handler derfor mye om kartlegging og utredning. Det vurderes sannsynlig at kommende arbeidsplaner i partnerskapsperioden fram til 2015 i enda større grad vil omhandle konkrete aktiviteter basert på løsningsforslag til utfordringene vi i tiden framover avdekker på boligområdet. Konklusjon Den vedlagt boligpolitiske arbeidsplanen for 2012 vurderes som en god oversikt og et godt grunnlag for det videre arbeidet på det boligpolitiske området. Saksbehandler: Daniel Wie Sandbakk Rolf Kåre Jensen Rådmann Ingunn Lie Mosti kommunaldirektør Trykte vedlegg: Vedlegg 1 Boligpolitisk arbeidsplan 2012 Side 189

190 Boligpolitisk arbeidsplan 2012 for ivaretakelse av partnerskapsavtale mellom Bodø Kommune og Husbanken Regionkontor Bodø Pågående prosjekter/ utredninger Strategi/tiltak/ aktivitet 1. Prosjektleder for ivaretakelse av partnerskapsavtalen. 2. Nettverksgruppe for boligpolitiske spørsmål 3. Utarbeide boligpolitisk handlingsplan (BPHP) Faser i arbeidet med Boligpolitisk handlingsplan 3a. Kick off Oppstartkonferanse 3b. Fase 1 Kartlegging Definere og prioritere brukergrupper. Avklare status, behov virkemidler og utfordringer på boligområdet. 3c. Fase 2 Idefase Fokus på hva kommunen kan gjøre for å løse utfordringene Finansiering Kommentar Oppfølgning Evaluering Kommunen Husbanken Andre Ansvar Samarbeid Husbanken * * Kompetansetilskudd innvilget for perioden okt 2011 nov * Gruppen skal bidra til økt samordning av boligpolitiske spørsmål i Bodø kommune og sikre gjennomføring av partnerskapsavtalen med Husbanken. * Skal inneholde mål, strategier og tiltak knyttet til: - Boligsosialt arbeid - Boligforvaltning - Utbyggingspolitikk - Tomtepolitikk - Universell utforming - Bygging med lavt energibruk. - Distriktsmessige utfordringer. * Det vurderes å gjennomføres oppstartkonferanse. * Det kan bli aktuelt å søke kompeta nsetilskudd til ekstern bistand i kartleggi ngsfasen. Utveksle informasjon med prosjekt kommunal planstrategi og andre utredninger/ prosjekt hvor det foregår kartlegging på boligområdet. * Det vurderes å arrangere idèdugnad med deltakelse fra interne og eksterne interessenter. Prosjektleder partnerskapsavtalen Prosjektleder partnerskapsavtalen Prosjektleder partnerskapsavtalen. Prosjektleder partnerskapsavtalen. Prosjektleder partnerskapsavtalen. Prosjektleder partnerskapsavtalen. Husbanken Husbanken Husbanken Bred invitasjon Husbanken Husbanken Bred invitasjon til idédugnad. Side 190

191 Strategi/tiltak/ aktivitet 3d. Fase 3 Bearbeide/ ferdigstille Boligpolitisk handlingsplan. Finansiering Kommentar Oppfølgning Evaluering Kommunen Husbanken Andre Ansvar Samarbeid Husbanken * Skal inkludere mål, strategier og tiltak som skisserer hvordan utfordringer på boligområdet prioriteres løst. Prosjektleder partnerskapsavtalen. 4. Prosjektleder Skaffe vanskeligstilte egnet bolig 5. Utarbeide nye kriterier for tildeling av kommunale utleieboliger Ses i sammenheng med planstrategi ,- 0,23M Sluttføres april Erfaringer fra dette prosjekt brukes som grunnlag for arbeidet med boligpolitisk handlingsplan. Kriterier vedtatt i bystyret februar Erfaringer fra dette arbeidet brukes som grunnlag for arbeidet med boligpolitisk handlingsplan. Prosjektet sluttføres vår 2012 og i den forbindelse vil det bli gjennomført evalueringsmøte. Prosjektet er delfinansiert med tilskudd fra Husbanken til 7. Prosjekt Kommunal planstrategi - Statusmelding - Utfordringsdokumentet BBL Utfordringsdokumentet planlagt ferdig sommer 2012 vil legge føringer for fokus og innhold i kommunens planverk, inkludert Boligpolitisk handlingsplan. Utveksle informasjon med prosjekt Boligpolitisk handlingsplan. Prosjektleder Boligkontoret Leder Boligkontoret BBL Rådgiver ved Byplankontoret. Husbanken UiN NAV HS Stab NAV Tildelingskontoret Flyktningekontoret 6. Gjennomføre evalueringsmøte med BBL ifm avslutning av prosjektet Flere rimelige utleie- og gjennomgangsboliger. Boligkontoret Husbanken Kommune ns øvrige avdelinger og enheter.. Side 191

192 Nye prosjekter / utredninger Strategi/tiltak/ aktivitet 8. Booppfølgingsprosjektet DUE Bodø Prosjektet er tilknyttet barnevernet og tiltaket DUE (Der Ungdom Er), som er et bo- og nærmiljøtiltak for ungdom med ulike utfordringer. Finansiering Kommentar Oppfølgning Evaluering Kommunen Husbanken Andre Ansvar Samarbeid ,- Kompetansetilskudd innvilget til prosjektstilling. Formål: Prøve ut, dokumentere og formidle kunnskap om virksomme tilnærmingsmåter, metoder og samarbeidsformer slik at ungdom får mulighet til å utvikle en god bokarriere. Prosjektmedarebider Booppfølging sprosjektet DUE Boligpolitisk nettverksgruppe Flyktningekontoret Tildelingskontoret Boligkontoret NAV Husbanken 9. Utviklingsprosjekt ungdom Utsatt ungdom og bolig 10. Utredning vedrørende fremskaffelse av bolig for 1.gangs bosetting av flyktninger. Egen drift Kompeta nsetilsku dd administr eres via Narvik Kommun e Det kan bli aktuelt å søke kompeta nsetilsku dd til ekstern bistand for deler av utrednin gen. Samarbeid med Nettverksgruppe for boligpolitiske spørsmål. Prosjekt i regi av Husbanken Formål: Metodeutvikling og erfaringsutveksling mellom deltakende kommuner. Det skal igangsettes intern utredning med mål om en overordnet strategi for langsiktig fremskaffelse av nødvendig antall egnede boliger for 1.gangs besetting av flyktninger. Prosjektmedarbeider Booppfølgings prosjektet DUE Leder Flyktningekontoret Boligpolitisk nettverksgruppe Husbanken Lenvik, Narvik og Hamarøy kommune. Boligkontoret og andre berørte instanser. Prosjektled er partnerskapsavtalen Ses i sammenheng med fase 1 i utarbeiding av boligpolitisk handlingsplan Kompetanseheving/samhan dling/dialog 11. Deltakelse boligsosiale nettverksmøter for kommuner i Husbankens region Nord. 12. Forankringssamling i Tromsø for partnerskapsavtalen. Dekker reise 2-3 møter pr. år. Rådgiver HS Stab * * 19. og 20.mars. Prosjektleder partnerskapsavtalen Husbanken FM Andre nettverkskommuner Husbanken Andre partnerskap skommune r region Nord. Side 192

193 Strategi/tiltak/ aktivitet 13. Landsmøte 2012 Kommunale Boligadministrasjoners Landsforbund (KBL) 14. Konferanse «Boliger for framtiden» - kommunal boligforvaltning Finansiering Kommentar Oppfølgning Evaluering Kommunen Husbanken Andre Ansvar Samarbeid KBL Dekker reise Dekker reise Lillehammer 23.mai. Oslo 14. og 15.feb Rådgiver HS Stab Boligpolitisk nettverksgruppe. Boligkontoret Husbanken 15a. Pilot for anvendelse av velferdsteknologi ved etableringen av Sølvsuper helse- og velferdssenter 15b. Optimalisere driften av Sølvsuper helseog velferdssenter med drift samt tjenester i eksisterende sykehjem og hjemmetjenester./ samhandlingsrefo rm 15c. Pilotprosjekt lengst mulig i eget liv i eget hjem Forprosjekt 7MILL ** *** En trygg og stimulerende hverdag for Bodø kommunes pleietrengende - Pilot for anvendelse av velferdsteknologi ved etablering av Sølvsuper helse- og velferdssenter ** Målsetting: Prosjektet skal legge til rette for og planlegge oppstart av alle senterets funksjoner, samt ivareta Bodø kommunes målsetting for helseog sosialavdelingen. ** Det vurderes å søke kompeta nsetilskudd til prosjektleder. Det er aktuelt med studietur til Trondheim ila Inkluderer innhenting av kunnskap om muligheter for endringer innen omsorgstjenestene fra pleie til styrking av evne til egenomsorg, Fredricia - modellen. HS avdeling IKT HS avdeling HS avdeling Fylkesman nen i Nordland Husbanken Husbanken 15d Utvikling av nye Vollsletta (med bl.a. boliger for funksjonshemmede) 15e Brukermedvirknig /innbyggerdialog og interne fagdager Egen drift Utvikling av nye Vollsletta HS avdeling ** HS avdeling Side 193

194 Prosjektleder partnerskapsavtalen Utbyggingsprosjekter Pågående, søkt tilskudd Husbanken Strategi/tiltak/ aktivitet 16. Utviklingsprosjekt metode/drift Årnesveien 4 Sonebase og utleieleiligheter 17. Gjennomføre dialogmøter med bransjen. 18. Gjennomføre møter med aktuelle instanser i kommunen. 19. Universell Utforming Kompetanseprogrammet. Finansiering Kommentar Oppfølgning Evaluering Kommunen Husbanken Andre Ansvar Samarbeid HS-avdeling Husbanken Det vurderes å søkes kompeta nsetilskudd til prosjektleder. Årnesveien 4 er planlagt som Sonebase og utleieleiligheter for personer med utfordringer knyttet til rus og psykiatri. Det vurderes søknad om tilskudd til prosjektleder fra * Byggebransjen Utleiere Utviklere * Hensikt: - Informere om pågående arbeid på boligområdet. - Avdekke behov og virkemidler. - Invitere til innspill og deltakelse. - Skape engasjement. Universell Utforming Kompetanseprogrammet o/ er et opplæringsprogram for politikere og ansatte i kommuner og fylkeskommuner. I dialog med Husbanken og kommunens avdelinger vil behov for gjennomføring av opplæringsprogrammet vurderes ila Årnesveien 4 57,4 mill 22,4 mill Investeringstilskudd fra Husbanken innvilget. 21. Sølvsuper helse- og velferdssenter 305 mill 65mill Investeringstilskudd fra Husbanken innvilget. Boligpolitisk nettverksgruppe Boligpolitisk nettverksgruppe HS-avdeling Eiendomskontoret HS-avdeling Eiendomskontoret Aktuelle enheter i Bodø Kommune Husbanken Bransjen Aktuelle enheter i Bodø Kommune Husbanken Husbanken Husbanken Side 194

195 Mulige framtidige utbyggingsprosjekter Strategi/tiltak/ aktivitet 22. Utredning av behov sykehjemsplasser, i henhold til bystyrevedtak av desember Utredning ses opp mot blant annet behov for bokollektiv og bofellesskap med døgnbemanning. Aktuelle aktiviteter i henhold til partnerskapsavtalen i perioden a Arbeid for å bygge og finansiere kommunalt disponible utleieboliger, 23b. Arbeide for aktivt å øke antall universelt utformede boliger. 23c. Samarbeide med Husbanken om å utvikle nye boligområder. 24. Bodøs distriktsområder. Finansiering Kommentar Oppfølgning Evaluering Kommunen Husbanken Andre Ansvar Samarbeid Utredning kan HS-avdeling Aktuelle medføre enheter i framtidige Bodø utbyggingsprosjekter, Kommune og må ses i sammenheng med punkt 23a. Kommunalt disponible utleieboliger innbefatter også boliger til pleieog omsorgsformål, bokollektiv og bofellesskap for personer og husholdninger som ikke kan eller ønsker å eie egen bolig. * Partnerskapsavtalen skisserer ulike områder Bodø Kommune og Husbanken * * skal samarbeide om. Dette innbefatter samarbeid som også kan medføre utbyggingsprosjekter. Nettverksgruppe for boligpolitiske spørsmål Kommunalt disponible utleieboliger innbefatter også boliger til pleieog omsorgsformål, bokollektiv og bofellesskap for personer og husholdninger som ikke kan eller ønsker å eie egen bolig.. Bodøs distriktsområder har andre utfordringer en bysenteret. På sikt kan fokus på dette området medføre utbyggingsprosjekter eller andre tiltak rettet mot distriktsområdene. Nettverksgruppe for boligpolitiske spørsmål Aktuelle enheter i Bodø Kommune Husbanken Husbanken Private aktører Side 195

196 Husbankens virkemidler Strategi/tiltak/ aktivitet 25a. Økning ramme for startlån 25b. Utredning av brukere av startlån i Bodø, i henhold til bystyrevedtak av desember Finansiering Kommentar Oppfølgning Evaluering Kommunen Husbanken Andre Ansvar Samarbeid Boligkontoret Husbanken Øke fra 50mill til 100mill I henhold til bystyrevedtak av desember 2011 er det søkt Husbanken om økning av ramme for startlån fra 50mill til 100mill Utredning av hvem som er brukere av startlån i Bodø, inkludert sammenligning med andre kommuner. Boligkontoret Husbanken Annet 26. Evalueringsmøter partnerskapsavtalen 27. Permisjon for prosjektleder partnerskapsavtalen Ses i sammenheng med fase 1 i utarbeiding av boligpolitisk handlingsplan Husbankens regionale ledelse og representanter for kommunen møtes minst to ganger i året for å gjennomgå halvårlig rapport om planlagte aktiviteter, ressursbruk og finansielle rammer. * Prosjektleder 80% permisjon Det er behov for plan som ivaretar fremdrift i det boligpolitiske arbeidet også i prosjektleders permisjon. Prosjektleder partnerskapsavtalen. Prosjektleder partnerskapsavtalen. Husbanken Husbanken * Husbanken innvilget kompetansetilskudd inntil kr ,- til lønn samt utgifter knyttet til kompetansehevende tiltak og nettverksbygging for prosjektleder for perioden okt 2011 nov Kommunens egenandel er kr ,-. ** Husbanken gitt tilsagn på kompetansetilskudd inntil kr ,- for videreføring av kompetansehevende tiltak og utviklingsarbeid i *** Det er søkt Fylkesmannen om skjønnsmidler - 1MILL til prosjektleder Definisjoner: Kompetansetilskudd - Bidra til å heve kompetansen innen boligsosialt arbeid og boligsosial politikk. Kompetansetilskuddet skal også bidra til å formidle kunnskap om boligmarkedet og offentlig boligpolitikk generelt. Investeringstilskuddet - Skal stimulere kommunene til å fornye og øke tilbudet av plasser i sykehjem og omsorgsboliger. Tilskuddet tildeles kommunene gjennom Husbanken. Tilskudd til utleieboliger - Skal bidra til flere egnede utleieboliger for vanskeligstilte på boligmarkedet. Side 196

197 Grunnskolekontoret Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /1463 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/6 Komitè for levekår Samarbeidsavtale mellom Bodø kommune og Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen i opplæringen Sammendrag Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen er plassert ved Universitetet i Bodø. På initiativ fra Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen (KKS) er det inngått en samarbeidsavtale mellom Bodø kommune, Universitet i Nordland, Nordlands Fylkeskommune og senteret frem til utgangen av Saksopplysninger Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen skal bidra til økt kvalitet i kunst- og kulturfagene i barnehagen og grunnopplæringen. Senteret skal gjennom sin virksomhet som nasjonalt ressurssenter bidra til engasjement for fagene og for økt interesse for opplæring innen kunst- og kulturfag. Nasjonalt senter for kunst og kultur ønsker derfor å etablere et forpliktende samarbeid mellom Bodø kommune, Nordland fylkeskommune og Universitetet i Nordland i en samarbeidsavtale. Avtalen viser, hvordan vi sammen skal nå målet med å øke kvaliteten i kunst- og kulturfagene i opplæringsløpet i Bodø kommune. Intensjonen er å utvikle en nasjonal modell i Bodø, som kan spres til hele landet etter prosjektperiodens utløp desember Et mål er at skolene og barnehagene i Bodø kommune blir styrket i å gi barn og elever et allsidig læringsmiljø kjennetegnet av kreative prosesser. Partene vil derfor sammen styrke kvaliteten på kunst- og kulturfagene i opplæringen. Dette tenkes å skje gjennom: - å øke kompetansen - å stimulere til bruk av kunst og kultur som metode i opplæringen i andre fag - å samarbeide om å bidra til at Bodø kommune utvikler nye modeller for bruk av kompetanse innenfor kunst- og kulturfagene på tvers av universitet, skoler og barnehager - å spre gode erfaringer lokalt, regionalt og nasjonalt. Kulturskolen vil være en sentral part fra Bodø kommune i samarbeidet med det nasjonale senter. Organisering av prosjektet skjer gjennom en styringsgruppe og en arbeidsgruppe: Side 197

198 Styringsgruppa er på 3 representanter (Bodø kommune, Universitetet i Nordland, Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen) Arbeidsutvalget består av 5 representanter (2 fra Bodø kommune, 1 fra Fylkeskommunen, UIN og KKS) Økonomien holdes innenfor ordinært budsjett. I samarbeidet undersøkes løpende mulighetene for å få inn ekstern finansiering. Vurdering og konklusjon Gjennom den geografiske plassering av det nasjonale senter får Bodø kommune mulighet for dra inn ekstern kompetanse til at skolene og barnehagene i Bodø kommune blir styrket i å gi barn og elever et allsidig læringsmiljø kjennetegnet av kreative prosesser. Kulturskolen i Bodø vil være en sentral aktør i dette arbeidet. Prosjektet varer frem til desember Rolf Kåre Jensen rådmann Arne Øvsthus kommunaldirektør Saksbehandler: Ulrik Bollerup Thomsen Trykte vedlegg: 1 Samarbeidsavtale mellom Bodø kommune og Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen Side 198

199 Side 199

200 Side 200

201 Side 201

202 Side 202

203 Grunnskolekontoret Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /1214 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/7 Komitè for levekår Bystyret SFO - innhold og organisering Sammendrag Vedtektene og rammeplanen for skolefritidsordningen i Bodø kommune ble gjennomgått og oppdatert av ei intern arbeidsgruppe skoleåret Formannskapet vedtok de redigerte vedtektene i møte Både vedtektene og rammeplanen peker på at SFO er del av skolens virksomhet. Resultatet av arbeidsgruppens arbeid er tilgjengelig i 2 dokumenter. 1) «Håndbok for SFO». Et internt arbeidsdokument som inneholder rammeplan, vedtekter og kommunale føringer og rutiner for ansatte i skolefritidsordningen. 2) «Skolefritidsordningen i Bodø kommune». Et dokument som brukerne er målgruppe for. Heftet inneholder rammeplan og vedtekter for SFO i Bodø kommune, og er tilgjengelig på nettet. (Ikke vedlagt) Arbeide følges opp gjennom møter Grunnskolekontoret har med sfolederne og rektorene. Det er i gang et arbeid med å utvikle et felles evalueringsskjema til brukerne. Det skal tas i bruk av alle skolene våren Saksopplysninger Bodø kommune har et SFO-tilbud til alle sine elever fra torsdag i uke 32 til skoleslutt i juni, med unntak av 5 dager som personalet har til intern planlegging og kompetansebygging. Dagene SFO er stengt er samordnet med de kommunale barnehagene. Elevene blir meldt inn ved begynnelsen av 1.klasse eller når behovet er der og har sin plass til de går ut 4.klasse, dersom ikke plassen sies opp før. De fleste skolene har også tilbud om SFO om sommeren, fra skoleslutt i juni til ut uke 32 i august. Betalingssatsene for SFO var i kr pr måned. En uke om sommeren kostet 570 kr. Høsten 2009 ble det satt i gang et arbeid med å samordne Bodø kommunes organisering og drift av SFO-tilbudet. Side 203

204 Bakgrunnen for dette var store forskjeller mellom skolene i hvordan SFO ble organisert, innholdet i tilbudet og hvordan den var integrert i skolens øvrige virksomhet. Gjennom bedre samordning av skole og SFO var det også et ønske om å kunne redusere antall deltidsstillinger i kommunen. Resultatet av arbeidet ble justering av vedtektene, ny rammeplan og beskrivelser av felles praksis og prosedyrer på sentrale områder. Dette er nedfelt i 2 hefter: 1) «Skolefritidsordning i Bodø kommune» som inneholder: Lovgrunnlaget Kommunale vedtekter Rammeplan Felles praksis «slik gjør vi det» Årshjul Diverse skjema 2) «Håndbok for SFO» som i tillegg har tema som: Prosedyrer ved ansettelser Arbeidstid Stillingsbeskrivelser De nye vedtektene ble vedtatt av Formannskapet Vurderinger Bodø kommune har et SFO-tilbud til alle sine elever gjennom skoleåret. SFO-tilbudet om sommeren har egne priser og egne søknadsprosedyrer og varierer fra skole til skole. Det gjør at tilbudet ikke benyttes i samme grad som når skolen er i gang. Bemanningsmessig er det kapasitet til å kunne ta imot flere. For å fange opp flere av de som har behov for et tilbud også om sommeren, vurderes det å innføre et helårstilbud i SFO. Det betyr samme ordning som barnehagene har. Du har plass hele året, men betaler for 11 måneder. En helårsløsning vil kunne være forebyggende for mange barn og ha stor betydning spesielt for familier med barn med særlige behov. For de minste skolene kan et samarbeid med barnehagen være løsningen. Betalingssatsene for SFO var i kr pr måned. En uke om sommeren 2011 kostet 570 kr. Saksbehandler: Signhild Meløy Johannessen Rolf Kåre Jensen rådmann Arne Øvsthus kommunaldirektør Trykte vedlegg: Håndbok for SFO Side 204

205 Skolefritidsordningen i Bodø kommune Rammeplan, vedtekter og kommunale føringer Det er viktigt at børnene altiid beholder deres munterhed og at skolen ikke falder dem til last. fra I. L. Reventows Brahetroolerbords bok Skolevesens Instruks av 1784 i Danmark Side 205 1

Smittevernplan 2012 2016.

Smittevernplan 2012 2016. Helsekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 20.02.2012 11509/2012 2010/15054 X20 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/5 Eldrerådet 05.03.2012 12/5 Ruspolitisk råd 06.03.2012 12/4 Råd for funksjonshemmede

Detaljer

Mal for kommunal smittevernplan

Mal for kommunal smittevernplan Mal for kommunal smittevernplan Forankring og gyldighet av planen Hensikt med planen, formelt grunnlag Kommunens oppgaver (plikter og ansvar) i smittevernet Andre formelle rammer rundt smittevernet Sammenheng

Detaljer

Meløy kommuneplan. Smittevernplan 2010-2013. Vedtatt av Meløy kommunestyre den 26.11.2009 i sak 87/09

Meløy kommuneplan. Smittevernplan 2010-2013. Vedtatt av Meløy kommunestyre den 26.11.2009 i sak 87/09 Meløy kommuneplan Smittevernplan 2010-2013 Vedtatt av Meløy kommunestyre den 26.11.2009 i sak 87/09 Innholdsfortegnelse: 1 Innledning...3 1.1 Forord...3 1.2 Målsetting...3 1.3 Regelverk...3 1.4 Definisjoner...4

Detaljer

SMITTEVERNPLAN FOR ULLENSAKER KOMMUNE

SMITTEVERNPLAN FOR ULLENSAKER KOMMUNE SMITTEVERNPLAN FOR ULLENSAKER KOMMUNE 2 SMITTEVERNPLAN ULLENSAKER KOMMUNE VEDTAKS-/ENDRINGSPROTOKOLL:... 4 1. INNLEDNING... 5 1.1 FORORD... 5 1.2 MÅLSETTING... 5 1.3 RELEVANT LOVGIVNING... 5 1.3.1 Lov

Detaljer

FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET

FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet (dato) med hjemmel i lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten

Detaljer

Møteinnkalling. Eldrerådet. Dagsorden. Utvalg: Møtested: Rådhuset, blåsalen Dato: Tidspunkt: Kl. 13:00

Møteinnkalling. Eldrerådet. Dagsorden. Utvalg: Møtested: Rådhuset, blåsalen Dato: Tidspunkt: Kl. 13:00 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Eldrerådet Rådhuset, blåsalen Dato: 05.03.2012 Tidspunkt: Kl. 13:00 Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt sekretær for Eldrerådet, Vibeke Nikolaisen telefon

Detaljer

Kommunal samfunnsmedisin

Kommunal samfunnsmedisin Kommunal samfunnsmedisin Administrasjon/ledelse Administrasjon av allmennlegetjenesten Turnuskandidater i kommunehelsetjenesten Kvalitetssikring Forvaltning Informasjonshåndtering saksbehandling SMIL -

Detaljer

Smittevernplan Tromsø kommune.

Smittevernplan Tromsø kommune. Smittevernplan Tromsø kommune. November 2003.. av Glenn Severinsen, kommuneoverlege smittevern. (coronavirus-sars) Innholdsfortegnelse: 1 Innledning...4 1.1 Forord... 4 1.2 Målsetting... 5 1.3 Oversikt

Detaljer

Forskrift xx.xx 2008 nr. xx om tuberkulosekontroll konsolidert med utkast til endringer

Forskrift xx.xx 2008 nr. xx om tuberkulosekontroll konsolidert med utkast til endringer Forskrift xx.xx 2008 nr. xx om tuberkulosekontroll konsolidert med utkast til endringer Fastsatt ved kgl.res. med hjemmel i lov av 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer 2-3, 3-1, 3-2,

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Nordlandssykehuset HF, Bodø fengsel og Bodø kommune

Samarbeidsavtale mellom Nordlandssykehuset HF, Bodø fengsel og Bodø kommune Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 02.07.2013 46786/2013 2011/8262 025 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/8 Ruspolitisk råd 27.08.2013 13/30 Komitè for levekår 29.08.2013

Detaljer

Retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets distriktskontor og kommunen på det medisinskfaglige området

Retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets distriktskontor og kommunen på det medisinskfaglige området Retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets distriktskontor og kommunen på det medisinskfaglige området Retningslinjene tar utgangspunkt i ansvarsfordelingen som følger av smittevernloven med forskrifter,

Detaljer

Stikkskader, hepatitt B og C / HIV i Arendal kommune

Stikkskader, hepatitt B og C / HIV i Arendal kommune Stikkskader, hepatitt B og C / HIV i Arendal kommune (Utarbeidet av kommuneoverlegen/smittevernlegen. Pr. 14. mai 2013) Innholdfortegnelse: Prosedyrebeskrivelse... 2 Tiltak... 3 Anbefalinger for bruk av

Detaljer

Stikkskader, hepatitt B og C / HIV i Arendal kommune

Stikkskader, hepatitt B og C / HIV i Arendal kommune Stikkskader, hepatitt B og C / HIV i Arendal kommune (Utarbeidet av kommuneoverlegen/smittevernlegen. Pr. 10. februar 2009) Innholdfortegnelse: Prosedyrebeskrivelse...2 Tiltak...3 Anbefalinger for bruk

Detaljer

Komite for Helse, omsorg og sosial

Komite for Helse, omsorg og sosial Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Komite for Helse, omsorg og sosial Moloveien 16, 6. etg. Dato: 25.01.2017 Tidspunkt: 10:00 Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt politisk sekretariat, telefon

Detaljer

Innhold KOMMUNALT PLANVERK PROSEDYRE VED LEGIONELLAUTBRUDD

Innhold KOMMUNALT PLANVERK PROSEDYRE VED LEGIONELLAUTBRUDD Innhold KOMMUNALT PLANVERK KOMMUNALT PLANVERK PROSEDYRE VED LEGIONELLAUTBRUDD Bjørn Størsrud Kommuneoverlege Forberedt på det uventede Kommunens ansvar ved kriser Plan for helsemessig og sosial beredskap

Detaljer

SMITTEVERNPLAN FOR FAUSKE KOMMUNE

SMITTEVERNPLAN FOR FAUSKE KOMMUNE SMITTEVERNPLAN FOR FAUSKE KOMMUNE Smittevernplan for Fauske kommune - januar 2009 Side 1 Innhold 1. INNLEDNING...4 1.1 Hensikt med planen... 4 1.2 Målsetting... 4 1.3 Lovverk... 4 1.4 Definisjoner... 4

Detaljer

Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser

Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser Anne Dorte Halberg Mattilsynet, distriktskontoret for Aust-Agder Mattilsynet - organisering

Detaljer

MØTEINNKALLING Utvalg for helse og omsorg

MØTEINNKALLING Utvalg for helse og omsorg Klæbu kommune MØTEINNKALLING Utvalg for helse og omsorg Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 11.06.2015 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post)

Detaljer

Akutte hendelser innen smittevernet. Oppdage, varsle og oppklare. Systemer for å: Georg Kapperud

Akutte hendelser innen smittevernet. Oppdage, varsle og oppklare. Systemer for å: Georg Kapperud Akutte hendelser innen smittevernet Systemer for å: Oppdage, varsle og oppklare Georg Kapperud Hva er en akutt hendelse? Sykdomsutbrudd eller et enkelttilfeller av alvorlig, smittsom sykdom Utbrudd Flere

Detaljer

Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune

Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune Utarbeidet av smitteverngruppen i Arendal kommune Revidert av kommuneoverlegen 30. august 2011 Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune Innhold Mål... 2 Hovedmål... 2 Delmål... 2 Lover og forskrifter...

Detaljer

Pandemiplanen revisjon 2006

Pandemiplanen revisjon 2006 Pandemiplanen revisjon 2006 Bjørn-Inge Larsen, direktør 16. februar 2006 Fugleinfluensa en felles utfordring Pandemiplanen - revisjon 2006 2 Tre typer influensa Sesonginfluensa den vanlige influensaen

Detaljer

Lover og forskrifter om smittevern. Overlege Ragnhild Raastad Avdeling for smittevern

Lover og forskrifter om smittevern. Overlege Ragnhild Raastad Avdeling for smittevern Lover og forskrifter om smittevern Overlege Ragnhild Raastad Avdeling for smittevern 2 3 4 Arbeidsgivers plikter, arbeidstakers rettigheter De fleste lovfestede krav er rettet mot arbeidsgiver Arbeidstaker

Detaljer

SMITTEVERNPLAN FOR VEGÅRSHEI KOMMUNE. Vedtatt av Vegårshei kommunestyre: Kvalitetssystem og internkontroll (IK)

SMITTEVERNPLAN FOR VEGÅRSHEI KOMMUNE. Vedtatt av Vegårshei kommunestyre: Kvalitetssystem og internkontroll (IK) SMITTEVERNPLAN FOR VEGÅRSHEI KOMMUNE Vedtatt av Vegårshei kommunestyre: Kvalitetssystem og internkontroll (IK) TEMA: Smittevernplan Utarbeidet av: HSB utvalg / Anne-Grete Glemming Versjon: 1.1 Dato: 22.05.15

Detaljer

1.0 Innledning. 1.1 Forord

1.0 Innledning. 1.1 Forord 1.0 Innledning 1.1 Forord Kommunehelsetjenesten har lang tradisjon med forebygging og behandling av smittsomme sykdommer. Dette er en oppgave som fortsatt må prioriteres høyt. Selv om vi har mye kunnskap

Detaljer

Samfunnsmedisin og forebyggende helsearbeid i Nordre Land kommune

Samfunnsmedisin og forebyggende helsearbeid i Nordre Land kommune Samfunnsmedisin og forebyggende helsearbeid i Nordre Land kommune Stefan Løvsletten Kommuneoverlege Kommunestyremøte NLK 23.10.12 Lov om Folkehelse Tidligere Lov om kommunehelsetjenesten ble fra 1/1-12

Detaljer

Møteinnkalling. Verran kommune. Komite Helse og Omsorg MALM Tlf.: Utvalg: Verran Helsetun, møterom: Sliperiet

Møteinnkalling. Verran kommune. Komite Helse og Omsorg MALM Tlf.: Utvalg: Verran Helsetun, møterom: Sliperiet Verran kommune 7790 MALM Tlf.: 93017240 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: 02.09.2014 Tidspunkt: 18:00 Komite Helse og Omsorg Verran Helsetun, møterom: Sliperiet Eventuelt forfall må meldes snarest

Detaljer

SMITTEVERNPLAN Fosen 2013 2016

SMITTEVERNPLAN Fosen 2013 2016 SMITTEVERNPLAN Fosen 2013 2016 Innhold: Kap. 1 Innledning 1.1 Forord.. Side 4 1.2 Målsetting Side 4 1.3 Relevant lovverk. Side 4 1.4 Definisjoner. Side 5 1.5 Kommunale oppgaver.. Side 6 1.6 Økonomi. Side

Detaljer

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Venelina Kostova M.D. Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Yrkesvaksiner -formål Beskytte arbeidstakernes helse og sikkerhet Forebygge at arbeidstakerne

Detaljer

Plan for massevaksinasjon mot pandemisk influensa i Hadsel kommune 2009

Plan for massevaksinasjon mot pandemisk influensa i Hadsel kommune 2009 Plan for massevaksinasjon mot pandemisk influensa i Hadsel kommune 2009 1. Innledning Influensapandemier forekommer med noen tiårs mellomrom. Dette er epidemier som forårsakes av et influensa A-virus med

Detaljer

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Oversikt Hva er et utbrudd Utbruddshåndtering i helseinstitusjoner Utbruddsetterforskning:

Detaljer

MØTEINNKALLING Omsorgs- og oppvekstutvalget

MØTEINNKALLING Omsorgs- og oppvekstutvalget Møte nr. 3/2015 MØTEINNKALLING Omsorgs- og oppvekstutvalget Omsorgs- og oppvekstutvalget holder møte den 18.08.2015 klokka 12:00 på Rådhuset. Innkalte til møtet: Funksjon Leder Nestleder Medlem Medlem

Detaljer

Anbefalt helseundersøkelse av flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente. Avdelingsdirektør Bente Moe, avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Anbefalt helseundersøkelse av flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente. Avdelingsdirektør Bente Moe, avdeling minoritetshelse og rehabilitering Anbefalt helseundersøkelse av flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente Avdelingsdirektør Bente Moe, avdeling minoritetshelse og rehabilitering Rett til helse- og omsorgstjenester Asylsøkere, flyktninger

Detaljer

Grimstad kommune SMITTEVERN regelverk, veiledere og smittevernplan

Grimstad kommune SMITTEVERN regelverk, veiledere og smittevernplan SMITTEVERN regelverk, veiledere og smittevernplan Samfunnsmedisin kurs B Strand hotell Fevik 8 sept 2015 Kommuneoverlege Vegard Vige Smittevern og regelverk l - regelverk i bøtter og spann! www.lovdata.no

Detaljer

Beredskapsplanen må sees i sammenheng med rutiner i eksisterende HMS system.

Beredskapsplanen må sees i sammenheng med rutiner i eksisterende HMS system. Beredskapsplan for utbrudd av svineinfluensa i Dronningåsen barnehage. Bakgrunn Det er stort fokus på forventet utbrudd av Svineinfluensa (H1N1-viruset) høsten 2009 og det forventes at alle virksomheter

Detaljer

Fagdag privat vann og avløp Private drikkevannskilder Mattilsynets rolle

Fagdag privat vann og avløp Private drikkevannskilder Mattilsynets rolle Fagdag privat vann og avløp Private drikkevannskilder Mattilsynets rolle Elisabeth Harrang, Mattilsynet Valdres- og Gjøvikregionen Hamar 24. februar 2012 Om meg Utdannet Næringsmiddelteknolog («matingeniør»)

Detaljer

Stikkskade og blodsøl Side 1 av 5 Godkjent dato: 14.08.2014

Stikkskade og blodsøl Side 1 av 5 Godkjent dato: 14.08.2014 F o r e t a k s n i v å Retningslinje Dokument ID: Side 1 av 5 Gyldig til: 14.08.2016 1. Hensikt Forebygge smitte via blod og kroppsvæsker. 2. Omfang Gjelder personer som blir utsatt for stikkskade blodsøl/sprut

Detaljer

Folkehelse. Oversikt over kommunens lovpålagte oppgaver innen folkehelse

Folkehelse. Oversikt over kommunens lovpålagte oppgaver innen folkehelse Folkehelse Oversikt over kommunens lovpålagte oppgaver innen folkehelse Denne oversikten omfatter eksempler på helsefremmende og forebyggende oppgaver og de tiltak som er rettet mot befolkningen generelt.

Detaljer

3. OVERSIKT OVER PERSONELL OG MATERIELL I SMITTEVERNARBEIDET... 6 4 SMITTEVERNARBEID I DEN DAGLIGE KOMMUNAL DRIFT... 9

3. OVERSIKT OVER PERSONELL OG MATERIELL I SMITTEVERNARBEIDET... 6 4 SMITTEVERNARBEID I DEN DAGLIGE KOMMUNAL DRIFT... 9 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. INNLEDNING 4 1.1. FORORD... 4 1.2. MÅLSETTING... 4 1.3. OVERSIKT OVER RELEVANT LOVVERK... 4 1.4. DEFINISJONER... 5 1.5. KOMMUNALE OPPGAVER... 5 1.6. ØKONOMI... 6 2. LOKALE FORHOLD

Detaljer

SMITTEVERNPLAN SØRUM KOMMUNE

SMITTEVERNPLAN SØRUM KOMMUNE SMITTEVERNPLAN SØRUM KOMMUNE 2 VIKTIGE KONTAKTER VED ALVORLIG SMITTEVERNHENDELSE Smittevernvakta Folkehelseinstituttet 21 07 63 48 Kommunelege I Harald Fonneløp 63 82 53 00 63 86 79 00 91 63 50 58 Kommunelege

Detaljer

Evaluering av samarbeidsavtalen med Nordlandssykehuset HF

Evaluering av samarbeidsavtalen med Nordlandssykehuset HF Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 16.07.2013 49990/2013 2011/8262 025 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/13 Eldrerådet 26.08.2013 13/9 Ruspolitisk råd 27.08.2013 13/15 Råd

Detaljer

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Byglandsfjord 15. september 2011 Disposisjon 1. Bakgrunn for folkehelseloven 2. Forholdet mellom folkehelse

Detaljer

SMITTEVERNPLAN for Tingvoll kommune

SMITTEVERNPLAN for Tingvoll kommune SMITTEVERNPLAN for Tingvoll kommune Oppdatert 16.4.2008 i forbindelse med Fylkesmannens gjennomgang av beredskapen i Tingvoll kommune. Oppdatert plan er ikke behandlet i Kommunestyret. Opprinnelig plan

Detaljer

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012 Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden Rehabiliteringskonferansen 2012 Haugesund 8. august Anders Smith, seniorrådgiver/lege Forgjengerne. 1860-1994 1982-2011 Haugesund 8. august 2012 2 Folkehelseloven

Detaljer

Den midlertidige forskriften gjelder som et tillegg til de regler som allerede gjelder for denne type anlegg.

Den midlertidige forskriften gjelder som et tillegg til de regler som allerede gjelder for denne type anlegg. Tekniske bedrifters Landforening Ventilasjons- og rørentreprenørenes landsforening Kulde- og varmepumpeentreprenørnes landsforening Kjemikalieleverandørenes forening Næringslivets hovedorganisasjon Handels-

Detaljer

HMS internkontroll etter helselovgivningen

HMS internkontroll etter helselovgivningen HMS internkontroll etter helselovgivningen Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv Sonja M. Skotheim Avdelingsleder Miljørettet helsevern Etat for helsetjenester sonja.skotheim@bergen.kommune.no

Detaljer

Brukerveiledning til retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets lokale avdeling og kommunen på det medisinskfaglige området

Brukerveiledning til retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets lokale avdeling og kommunen på det medisinskfaglige området Brukerveiledning til retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets lokale avdeling og kommunen på det medisinskfaglige området Referanser til avsnitt og kapitler viser til Utbruddsveilederen (nettversjonen

Detaljer

SMITTEVERNPLAN for Rindal kommune

SMITTEVERNPLAN for Rindal kommune SMITTEVERNPLAN for Rindal kommune Innholdsfortegnelse 1. Lovgrunnlag og formål... 2 1.1. Aktuelle lover... 2 1.2. Formål... 2 1.3. Noen definisjoner... 3 2. ROS-analyse... 3 3. Kommunen sitt ansvar og

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN MILJØRETTET HELSEVERN. for Svelvik kommune JULI 2016

BEREDSKAPSPLAN MILJØRETTET HELSEVERN. for Svelvik kommune JULI 2016 BEREDSKAPSPLAN MILJØRETTET HELSEVERN for Svelvik kommune JULI 2016 1 2 Innhold 1. Målsetting... 3 2. Styrende dokumenter... 3 3. Ansvar og organisering av miljørettet helsevern... 3 4. Skadeforebyggende

Detaljer

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/11933-2 Dato: 20.01.2015

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/11933-2 Dato: 20.01.2015 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/11933-2 Dato: 20.01.2015 HØRING - INTERIMVERSJON NASJONAL BEREDSKAPSPLAN MOT EBOLA INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITÈ FOR HELSE,

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale nr. 10 Samarbeid om forebygging Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF

Detaljer

Kvalitets-og internkontrollsystem for miljørettet helsevern. Kristiansand kommune Presentasjon 3. sept. 2012

Kvalitets-og internkontrollsystem for miljørettet helsevern. Kristiansand kommune Presentasjon 3. sept. 2012 Kvalitets-og internkontrollsystem for miljørettet helsevern Kristiansand kommune Presentasjon 3. sept. 2012 Hva er miljørettet helsevern? Hvorfor behov for å systematisere arbeidsoppgavene? Stor

Detaljer

Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram

Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Helse- og omsorgsdepartementet Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Høringsfrist: 17. april 2015 Innhold 1. Innledning...

Detaljer

Smittevern. Gruppe 3 Eirik, Olaf, Ida, Syed, Mette

Smittevern. Gruppe 3 Eirik, Olaf, Ida, Syed, Mette Smittevern Gruppe 3 Eirik, Olaf, Ida, Syed, Mette Mistanke om smittsom hjernehinnebetennelse på russ. Innlagt på sykehus fra legevakt «innleggende lege kontakter vakthavende på akuttmottaket grunnet spørsmål

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Flatanger kommune og Midtre Namdal samkommune

Samarbeidsavtale mellom Flatanger kommune og Midtre Namdal samkommune Flatanger kommune Rådmann Flatanger Saksmappe: 2009/5931-1 Saksbehandler: Rune Strøm Saksframlegg Samarbeidsavtale mellom Flatanger kommune og Midtre Namdal samkommune Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger

Detaljer

Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune

Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune Utarbeidet av smitteverngruppen i Arendal kommune Godkjent av kommuneoverlegen/smittevernlegen 13. desember 2007 Mål Kap 1.1 Hovedmål Målet med dette infeksjonskontrollprogrammet

Detaljer

Smittevernplan for Oppdal kommune

Smittevernplan for Oppdal kommune 2014 Smittevernplan for Oppdal kommune Smittevernplan for Oppdal kommune, sist revidert april 2015 Side 1 1. LOVHJEMLER...4 1.1 MÅLSETTING...4 2. HENSIKT MED PLANEN...4 2.1 SMITTEVERNPLANEN OG INTERNKONTROLLSYSTEMET...4

Detaljer

Asylsøkere, smitte og risikovurdering

Asylsøkere, smitte og risikovurdering Asylsøkere, smitte og risikovurdering Smitteverndag på Agder, 27.9.2016 Preben Aavitsland Preben Aavitsland 1 Utbredelse blant asylsøkere Avhenger av utbredelse i hjemlandet, smitte under flukten og eventuelt

Detaljer

Bodø legevakt - evaluering

Bodø legevakt - evaluering Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 29.12.2011 76479/2011 2010/6113 G21 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/1 Eldrerådet 23.01.2012 12/1 Ruspolitisk råd 24.01.2012 12/1 Råd

Detaljer

Møteprotokoll. Formannskapssalen, Rådhuset Stjørdal

Møteprotokoll. Formannskapssalen, Rådhuset Stjørdal Utvalg: Møtested: Møtedato: 25.01.2017 Møteprotokoll Politisk nemnd for helse og samfunn Værnesregionen Formannskapssalen, Rådhuset Tidspunkt: 09:00-10:00 Fra sak: PS 1/17 Til sak: PS 5/17 Følgende faste

Detaljer

Tjenesteavtale nr. 10

Tjenesteavtale nr. 10 Tjenesteavtale nr. 10 Enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre mellom NORDLANDSSYKEHUSET

Detaljer

SMITTEVERNPLAN MNR Flatanger, Namdalseid, Fosnes, Namsos og Overhalla kommune

SMITTEVERNPLAN MNR Flatanger, Namdalseid, Fosnes, Namsos og Overhalla kommune SMITTEVERNPLAN MNR Flatanger, Namdalseid, Fosnes, Namsos og Overhalla kommune April 2008 Innholdsfortegnelse: 1 Innledning...3 1.1 Forord... 3 1.2 Oversikt over relevant lovverk... 3 1.3 Definisjoner...

Detaljer

Samarbeid med helsestasjonen

Samarbeid med helsestasjonen Samarbeid med helsestasjonen Kommunelege Fastlege Fysioterapeut andre Kommuneoverlege Rolf Bergseth, Klepp Kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid Helsestasjon og skolehelsetjenesten, 0-20 år Helsefremmende

Detaljer

Tjenesteavtale nr 1. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord Norge HF

Tjenesteavtale nr 1. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord Norge HF UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVV1 NONGCA UN:VERSI1F H TABUOHCCE VIFSSU "IMÅLSELV KOMMUNE Tjenesteavtale nr 1 mellom Målselv kommune og Universitetssykehuset Nord Norge HF Om Enighet mellom kommunen

Detaljer

OPPDAL KOMMUNE. Møteinnkalling. Driftsutvalg. Rådhuset, Kommunestyresalen 10:00 06.05.2015. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale

OPPDAL KOMMUNE. Møteinnkalling. Driftsutvalg. Rådhuset, Kommunestyresalen 10:00 06.05.2015. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale OPPDAL KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Driftsutvalg Møtested: Rådhuset, Kommunestyresalen Ved forfall Dato: 06.05.2015 Eventuelt forfall meldes til tlf 72 40 10 00 Tidspunkt: 10:00 Varamedlemmer: Varamedlemmer

Detaljer

til S. Land kommunestyre

til S. Land kommunestyre Informasjon til S. Land kommunestyre 13.02.17 Interkommunalt selskap for: Gjøvik kommune Østre Toten kommune Vestre Toten kommune Søndre Land kommune Nordre Land kommune Gran kommune fra 01.01.13 - overgangsordning

Detaljer

Tuberkulose et tenkt drama med ROT i virkelighet. Arbeidsgruppe 4 - Smittevern

Tuberkulose et tenkt drama med ROT i virkelighet. Arbeidsgruppe 4 - Smittevern Tuberkulose et tenkt drama med ROT i virkelighet Arbeidsgruppe 4 - Smittevern Kasus Du er kommunelege og får telefon fra mikrobiologisk lab fredag kl 15:15: Mann, arbeidsinnvandrer, 37 år Henvist Igratest

Detaljer

Nytt fra Helse- og omsorgsdepartementet

Nytt fra Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Nytt fra Helse- og omsorgsdepartementet NEMFOs årskonferanse 2. mai 2017 Helse- og omsorgsdepartementet Aktuelt arbeid og regelverksendringer Barnas arbeidsmiljø Program

Detaljer

Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 25. juni 2009

Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 25. juni 2009 Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 25. juni 2009 Rapport Tid Torsdag 25.6.2009 kl. 07.00 Innhold Oppdatering av vår rapport av 28.4.2009 med drøfting av om ny influensa

Detaljer

Høringsnotat - forslag til endringer i blåreseptforskriften

Høringsnotat - forslag til endringer i blåreseptforskriften Høringsnotat - forslag til endringer i blåreseptforskriften Helse- og omsorgsdepartementet sender med dette forslag til endringer i Forskrift om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler mv.

Detaljer

Møteinnkalling. Komitè for levekår. Dagsorden. Utvalg: Møtested: Rådhuset Dato: 27.03.2014 Tidspunkt: I forbindelse med bystyremøte samme dag

Møteinnkalling. Komitè for levekår. Dagsorden. Utvalg: Møtested: Rådhuset Dato: 27.03.2014 Tidspunkt: I forbindelse med bystyremøte samme dag Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Komitè for levekår Rådhuset Dato: 27.03.2014 Tidspunkt: I forbindelse med bystyremøte samme dag Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt politisk sekretariat,

Detaljer

Sunndal kommune ved oppvekst- og omsorgsutvalget avgir slik høringsuttale til høringsdokumentet "Forslag til ny folkehelselov":

Sunndal kommune ved oppvekst- og omsorgsutvalget avgir slik høringsuttale til høringsdokumentet Forslag til ny folkehelselov: Sunndal kommune Arkiv: 113 Arkivsaksnr: 2009/988-13 Saksbehandler: Kari Thesen Korsnes Saksframlegg Utval Oppvekst- og omsorgsutvalget Utval ssak Møtedato Forslag til ny folkehelselov - høringsuttale Rådmannens

Detaljer

Seminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet

Seminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet Seminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet torsdag 17. januar 2013 Innledning ved fylkeslege Elisabeth Lilleborge Markhus Helse- og omsorgstjenesteloven: Seminar 17.01.13 kommunene har

Detaljer

HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAPSPLAN FOR ULLENSAKER KOMMUNE

HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAPSPLAN FOR ULLENSAKER KOMMUNE HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAPSPLAN FOR ULLENSAKER KOMMUNE Dette dokumentet er gjort tilgjengelig via kommunens intranettløsning. Dette omfatter IKKE vedleggene. Vedleggene er unntatt offentlighet etter

Detaljer

Møteinnkalling. Innstranda Bydelsutvalg. Dagsorden Godkjenning av innkalling, saksliste, protokoll fra 27.04.2009. Saksliste

Møteinnkalling. Innstranda Bydelsutvalg. Dagsorden Godkjenning av innkalling, saksliste, protokoll fra 27.04.2009. Saksliste Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: 15.06.2009 Tidspunkt: Kl. 18:30 Innstranda Bydelsutvalg Hunstad kultursenter, Lillesalen Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt sekretær for Innstranda

Detaljer

Smittevernplan - MNR Flatanger, Namdalseid, Fosnes, Namsos og Overhalla kommune

Smittevernplan - MNR Flatanger, Namdalseid, Fosnes, Namsos og Overhalla kommune 1 INNLEDNING --------------------------------------------------------------------------------------------------------- 3 1.1 FORORD -----------------------------------------------------------------------------------------------------------

Detaljer

Skaderegistrering og bruk av skadedata

Skaderegistrering og bruk av skadedata Skaderegistrering og bruk av skadedata Seminar i 15. nov. 2012 Anders Smith, Helsedirektoratet Hjemmelsgrunnlag? Hva er hjemmelsgrunnlaget i helselovgivningen for å drive skadeforebyggende arbeid? Hva

Detaljer

så sant du ikke kan dokumentere at vekst og spredning av legionellabakterier ikke vil forekomme.

så sant du ikke kan dokumentere at vekst og spredning av legionellabakterier ikke vil forekomme. Legionella Generelt Fagområde Helse HelseMiljø og helse Beskrivelse Eier du en virksomhet som kan spre legionellabakterier, skal du sende melding til kommunen ved oppstart og ved utvidelser eller endringer,

Detaljer

Plan for helsemessig og sosial beredskap

Plan for helsemessig og sosial beredskap Plan for helsemessig og sosial beredskap Namdalseid kommune Behandlet Namdalseid kommunestyre den 21.06.06 Side 1 av 7 Plan revidert: 01.06.06 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 3 1.1 Hensikt 3 1.2 Lover

Detaljer

Kommune overlegen. Medisinsk faglig rådgiver. Smittevern Folkehelse. Miljørettet. Helsemessig beredskap. helsevern. Sosialmedisin.

Kommune overlegen. Medisinsk faglig rådgiver. Smittevern Folkehelse. Miljørettet. Helsemessig beredskap. helsevern. Sosialmedisin. 1 Kommune overlegen Smittevern Folkehelse Medisinsk faglig rådgiver Miljørettet helsevern Helsemessig beredskap Psykisk helsevern Helsestatistikk og epidemiologi Helserett Sosialmedisin 2 3 Rådgivning

Detaljer

Smittemåter og smittespredning

Smittemåter og smittespredning Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus Smittemåter og smittespredning Hygienesykepleier Ursula Hryszkiewicz 24. mars 2014 Smittekjeden Smittestoff Smittekilde Smittemåte/smitteoverføring Utgangsport/Inngangsport

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 12/448-2 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: HØRING AV FOLKEHELSEFORSKRIFTEN - SVAR FRA ALTA KOMMUNE

Saksfremlegg. Saksnr.: 12/448-2 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: HØRING AV FOLKEHELSEFORSKRIFTEN - SVAR FRA ALTA KOMMUNE Saksfremlegg Saksnr.: 12/448-2 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: HØRING AV FOLKEHELSEFORSKRIFTEN - SVAR FRA ALTA KOMMUNE Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial Hovedutvalg for

Detaljer

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE 1 PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE Utarbeidet: Januar 2005 Neste oppdatering: Januar 2006 Av: Anne Kaja Knutsen Ansvarlig: Rådmannen 2 INNHOLD 1. ADMINISTRATIV DEL Innledning

Detaljer

Kunngjort 16. juni 2017 kl PDF-versjon 19. juni 2017

Kunngjort 16. juni 2017 kl PDF-versjon 19. juni 2017 NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 16. juni 2017 kl. 16.15 PDF-versjon 19. juni 2017 16.06.2017 nr. 55 Lov om endringer i

Detaljer

Møteinnkalling. Komite for helse og sosial. Dagsorden. Utvalg: Møtested: Bodø fengsel Merk møtested! Dato: Tidspunkt: Kl. 10.

Møteinnkalling. Komite for helse og sosial. Dagsorden. Utvalg: Møtested: Bodø fengsel Merk møtested! Dato: Tidspunkt: Kl. 10. Møteinnkalling Utvalg: Komite for helse og sosial Møtested: Bodø fengsel Merk møtested! Dato: 26.08.2010 Tidspunkt: Kl. 10.00 Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt sekretær for Komite for

Detaljer

Smittevern 2009. Kommunestyrets vedtak 8. september 2009

Smittevern 2009. Kommunestyrets vedtak 8. september 2009 Smittevern 2009 Kommunestyrets vedtak 8. september 2009 Side 1 av 14 INNHOLDSFORTEGNELSE 0. Smittevernloven, formål, virkeområde, ikrafttredelse 0.1 Smittevernloven 0.2 Formål 0.3 Virkeområde 1. Siljan

Detaljer

Smittevernplan for Rana kommune

Smittevernplan for Rana kommune RANA KOMMUNE Smittevernplan for Rana kommune Delplan i Rana kommunes beredskapsplanverk Revidert: 29.12.16 Innholdsfortegnelse 1. Om planen og styrende lovverk... 2 2. Definisjoner... 2 3. Ansvar og fullmakter...

Detaljer

Lovvedtak 64. (2010 2011) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 423 L (2010 2011), jf. Prop. 90 L (2010 2011)

Lovvedtak 64. (2010 2011) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 423 L (2010 2011), jf. Prop. 90 L (2010 2011) Lovvedtak 64 (2010 2011) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 423 L (2010 2011), jf. Prop. 90 L (2010 2011) I Stortingets møte 14. juni 2011 ble det gjort slikt vedtak til lov om folkehelsearbeid

Detaljer

Rapport om melding av pandemisk influensa A(H1N1), 15. juli 2010

Rapport om melding av pandemisk influensa A(H1N1), 15. juli 2010 Rapport om melding av pandemisk influensa A(H1N1), 15. juli 2010 Rapport Tid Torsdag 15.7.2010 Innhold Drøfting av innføring av meldingsplikt til MSIS i gruppe A for pandemisk influensa A(H1N1) Sendt til

Detaljer

Rett til helsetjenester for asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente likeverdige helsetjenester til innvandrerbefolkningen

Rett til helsetjenester for asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente likeverdige helsetjenester til innvandrerbefolkningen Rett til helsetjenester for asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente likeverdige helsetjenester til innvandrerbefolkningen Kirsten Mostad Pedersen, seniorrådgiver Helsedirektoratet avd. for minoritetshelse

Detaljer

HIV-epidemiologi i Norge

HIV-epidemiologi i Norge HIV-epidemiologi i Norge Som atisk e sykehus i H else N ord R H F H am m erfe st s y k ehus Kirkenes sykehus U N N T rom s ø U N N H arsta d NLS H Vesterålen UNN Narvik N LSH Lofo ten N LS H B odø H S

Detaljer

Lover, organisering og planer. Komite for helse og sosial

Lover, organisering og planer. Komite for helse og sosial Lover, organisering og planer Komite for helse og sosial 11.01.12 Lov om kommunale helse og omsorgstjenester Ny lov fra 1.1.2012 Sammenslåing av Kommunehelseloven og Sosialtjenesteloven Rettigheter i

Detaljer

Tjenesteavtale nr 1. mellom. XX kommune. Universitetssykehuset Nord Norge HF

Tjenesteavtale nr 1. mellom. XX kommune. Universitetssykehuset Nord Norge HF xx KOMMUNE Tjenesteavtale nr 1 mellom XX kommune og Universitetssykehuset Nord Norge HF om Enighet mellom kommunen og UNN om helse- og omsorgsoppgaver partene har ansvar for og tiltak partene skal utføre

Detaljer

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse

Detaljer

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter 30.08.2012. Andreas Radtke Seksjon for smittevern St. Olavs Hospital Beskytte pasienter og personale mot sykehusinfeksjoner/smitte. Rådgivende instans

Detaljer

Pandemi 2013-16. 13. august 2013

Pandemi 2013-16. 13. august 2013 Pandemi 2013-16 13. august 2013 Pandemi 2013-17 1. Rullering... 2 2. Bakgrunn for planen og lovverket... 2 3. Epidemiologi... 2 4. Ansvar, rapportering og ledelsesforankring... 2 5. Informasjon og kommunikasjonstiltak...

Detaljer

Helseforvaltningen v/ass. fylkeslege Rolf B. Winther. Kurs for turnusleger april 2014

Helseforvaltningen v/ass. fylkeslege Rolf B. Winther. Kurs for turnusleger april 2014 Helseforvaltningen v/ass. fylkeslege Rolf B. Winther Kurs for turnusleger 9.-10. april 2014 Helsetjenesten i Norge Helseforvaltning (myndighetsutøvelse) Statlig Kommunal Helsetjenester (tjenesteproduksjon)

Detaljer

Overordnet samarbeidsavtale mellom Bodø kommune og Nordlandssykehuset HF. - Revidert avtaletekst og revidert mandat for OSO

Overordnet samarbeidsavtale mellom Bodø kommune og Nordlandssykehuset HF. - Revidert avtaletekst og revidert mandat for OSO Helse- og omsorgsavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 25.03.2015 23203/2015 2011/8262 025 Saksnummer Utvalg Møtedato 15/29 Bystyret 07.05.2015 15/9 Komitè for levekår 14.04.2015 15/5 Eldrerådet

Detaljer

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Disposisjon Infeksjonskontrollprogram (IKP) o Bakgrunn

Detaljer

Pandemien rammer Norge - konsekvenser og utfordringer

Pandemien rammer Norge - konsekvenser og utfordringer Pandemien rammer Norge - konsekvenser og utfordringer Siri Helene Hauge Avdelingsdirektør Avdeling for influensa, Folkehelseinstituttet Beredskapsdagen 2017 11. mai 2017 Innhold Influensa Influensapandemier

Detaljer

Miljørettet helsevern tilsyn med skadedyrbekjempelse.

Miljørettet helsevern tilsyn med skadedyrbekjempelse. Miljørettet helsevern tilsyn med skadedyrbekjempelse. Om miljørettet helsevern og tilsyn med skadedyrsbransjen. Spesialkonsulent i miljørettet helsevern, Kristian Juel Røysland Bydel Søndre Nordstrand,

Detaljer