Meløy kommuneplan. Smittevernplan Vedtatt av Meløy kommunestyre den i sak 87/09

Transkript

1 Meløy kommuneplan Smittevernplan Vedtatt av Meløy kommunestyre den i sak 87/09

2 Innholdsfortegnelse: 1 Innledning Forord Målsetting Regelverk Definisjoner Kommunale oppgaver Økonomi Revisjon av smittevernplan Lokale forhold Demografiske data Helse- og omsorgstjenester - organisering Oversikt over personell og materiell i smittevernarbeidet Smittevernlege Ressurser i kommunehelsetjenesten Pleie- og omsorgstjenesten Materiell Eksterne samarbeidspartnere Smittevernarbeid i den daglige kommunale drift Helseopplysning Vaksinasjon Diagnostikk og meldesystem for smittsomme sykdommer Stikkuhell på sprøyter Næringsmidler Drikkevann Avfall Avløp Dyr Zoonoser...12 Skadedyr Andre virksomheter Skoler og barnehager Helseinstitusjoner og hjemmetjeneste Overnattingssteder og forsamlingslokaler Bassengbad Solarier-, frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet Virksomheter med innretninger som kan spre legionella via aerosol Smittevernarbeid i en beredskapssituasjon Generelle prinsipper Ansvar og informasjon...15 Vaksinasjon og andre forebyggende tiltak Spesielle sykdomsutbrudd Vannbåren infeksjon Matbåren infeksjon Meningitt Tuberkulose Infeksjon med dråpesmitte Infeksjon med blodsmitte Seksuelt overførbar sykdom Beredskap mot biologiske våpen HIV/AIDS-infeksjon Melding om smittsom sykdom fra skip Tuberkulosekontrollprogram Ansvar

3 6.2 Risikogrupper Rutiner og tiltak Melding Beredskapsplan influensaepidemi og pandemisk influensa Målsetting Ansvar og oppfølging De forskjellige faser i en pandemisk epidemi Allmennfarlig smittsom sykdom; Melding og varsling Allmennfarlige smittsomme sykdommer Melderutiner for smittsomme sykdommer Tuberkulose Vedlegg Forskrifter Telefonliste Kommunens kriseledelse Fordelingsliste Henvisninger / nettadresser Meløy kommune, plan- og utviklingsavdelingen, Gammelveien 5, 8150 Ørnes Telefon: Telefaks: Epost: postmottak@meloy.kommune.no - Internett: Vedtatt av kommunestyret i sak 87/09 den Flere eksemplarer av planen kan fås ved henvendelse til Meløy kommune, Servicetorget, Gammelveien 5, 8150 Ørnes, tlf Planen kan også lastes ned som pdf-fil på Meløy kommunes internettsted. 2

4 1 Innledning 1.1 Forord Lov om vern mot smittsomme sykdommer (smittevernloven) trådte i kraft Loven gir et samlet lovverk for å beskytte befolkningen mot smittsomme sykdommer. Loven har som et virkemiddel at alle kommuner skal lage en smittevernplan basert på lokale forhold. Kommunelegen er tillagt ansvaret for smittevern og ansvar for å utarbeide utkast til smittevernplan. Kommunestyret godkjenner planen. For helsepersonell som lege og helsesøster forutsettes at de har kilder i tillegg til denne planen for mer detaljert og spesifikk kunnskap innen fagområdet. Det henvises til relevant lovverk, rundskriv fra Helsetilsynet og rådgiving fra Folkehelseinstituttet. Det forutsettes at dette og annen relevant informasjon er tilgjengelig og kjent for sentrale aktører i smittevernarbeidet. Planen beskriver de tiltak og tjenester kommunen har for å forebygge smittsomme sykdommer og motvirke at de blir overført, både i det daglige rutinearbeid og i beredskapssituasjoner. 1.2 Målsetting Smittevernarbeidet har som målsetting å sikre befolkningen et vern mot smittsomme sykdommer ved å forebygge utbrudd av smittsomme sykdommer motvirke smitteoverføring i befolkningen når sykdom har oppstått 1.3 Regelverk Lov om helsetjenesten i kommunene (1982) (Kommunehelsetjenesteloven) gir en del generelle føringer til kommunens helsetjeneste. Lovens 4a omhandler miljørettet helsevern og setter krav til kommunene om årvåkenhet for forhold som kan innvirke på helsen, deriblant forhold som kan øke risiko for smitteoverføring. En rekke forskrifter som har betydning for å forebygge overføring av smittsomme sykdommer er hjemlet i kommunehelseloven. Dette gjelder bl.a. forskrifter om drikkevann, avløp og avfallsbehandling. Lov om matproduksjon og mattrygghet (2003) (Matloven) - danner den rettslige basis for et omfattende regelverk om bl.a. smitteforebyggende tiltak knyttet til produksjon og frambud av næringsmidler. Under loven sorterer bl.a. drikkevannsforskriften (også hjemlet i kommunehelsetjenesteloven og helseberedskapsloven). Loven forvaltes av Mattilsynet. Lov om helsemessig og sosial beredskap (2000) - hjemler nødvendige tiltak i forhold til befolkningshygiene og helsetjeneste i en beredskapssituasjon. Lov om vern mot forurensning og om avfall (1981) (Forurensningsloven): Kommunen er delegert myndighet etter 35, siste ledd, og 37 i forhold til avfall i samband med utsalgssteder, turistanlegg, utfartssteder m.v., inkludert myndighet til å begjære påtale etter 79, siste ledd. Oversikt over relevante forskrifter finnes i vedlegg

5 1.4 Definisjoner Smittsom sykdom: En sykdom eller smittebærertilstand som er forårsaket av en mikroorganisme (smittestoff) eller del av en slik mikroorganisme, eller av en parasitt som kan overføres blant mennesker. Som smittsom sykdom regnes også sykdom som er forårsaket av gift (toksin) fra mikroorganismer. Allmennfarlig smittsom sykdom: En sykdom som er særlig smittsom, som kan opptre hyppig, har høy dødelighet og kan gi alvorlige eller varige skader som vanligvis fører til langvarig behandling, eventuelt sykehusinnleggelse, langvarig sykefravær eller rekonvalesens, eller kan få så stor utbredelse at sykdommen blir en vesentlig belastning for folkehelsen, eller utgjør en særlig belastning fordi det ikke finnes effektive forebyggende tiltak eller helbredende behandling for den. Alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom: Et utbrudd eller fare for utbrudd som krever særlig omfattende tiltak. Folkehelseinstituttet kan i tvilstilfelle avgjøre når det foreligger et alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom. Smittevernlege brukes i planen som betegnelse på den kommunelege med stedfortreder som i kommunen er tillagt ansvar for smittevernarbeidet, jfr. smittevernlovens 7-2. Omtales som kommunelege. 1.5 Kommunale oppgaver En rekke ordinære kommunale arbeidsoppgaver er ledd i den generelle smittevernberedskap. Dette er helseopplysning, vaksinasjon, diagnostikk og behandling av smittsomme sykdommer, organisering av drikkevannsforsyning og renovasjon. Kommunale organer er også tillagt særskilt myndighet etter smittevernloven ved utbrudd av smittsom sykdom. 1.6 Økonomi Smittevernarbeidet dekkes normalt innen ordinær kommunal drift og ved tilskudd fra Rikstrygdeverket til leger. Personer som har allmennfarlig smittsom sykdom skal ha nødvendig helsehjelp uten begrensinger av eventuell svak kommunal økonomi, og de får gratis legehjelp og behandling jfr. forskrifter om legehjelp m.m. 1.7 Revisjon av smittevernplan Kommunelegen er ansvarlig for å ta initiativ til og revidere smittevernplanen. Helse- og miljøtilsyn Salten bistår etter behov. Planen skal revideres hvert 4. år, eller oftere ved behov. Navnelistene gjennomgås en gang pr. år, senest Følgende instanser skal høres før revidert plan legges fram for politisk behandling: - Kommunale instanser: ordfører, rådmannen, plan- og utviklingssjef, kommunalsjef drift, undervisningsseksjonen, omsorgsseksjonen, legeenheten, inkludert fysio- og ergoterapitjenesten, helseenheten, inkludert psykisk helsetjeneste, kommunalteknisk driftsenhet, eiendomsseksjonen, barnevernenheten. - NAV, inkludert sosial- og flyktningtjenesten. - Mattilsynet - Helse- og miljøtilsyn Salten - Fylkesmannen i Nordland, helseavdelingen - Statens helsetilsyn - Nordlandssykehuset HF, (NLSH), smittevernlege og barneavdeling 4

6 - Universitetssykehuset Nord (UNN), ved Kirsten Gravingen - Sivilforsvarskretsen (FIG enhet i Meløy) - Polarsirkelen HMS (bedriftshelsetjeneste) 2 Lokale forhold 2.1 Demografiske data Innbyggertallet i Meløy kommune pr er Kommunen har 2 sykehjem, Ørnes omsorgssenter/sykehjem, 40 plasser, Vall omsorgssenter/sykehjem, 25 plasser. Ørneshaugen bofellesskap har 20 aldershjemsplasser. Kommunen har 95 omsorgsboliger/bofellesskapsenheter for eldre funksjonshemmede, utviklingshemmede, psykisk helse, avlastning, og 14 sosial-/trygdeboliger, fordelt på de fem største kretsene i kommunen. Nordtun HelseRehab, Engavågen er et privatdrevet rehabiliteringssenter med 55 behandlingsplasserer. Kommunen har til sammen 9 heldagsbarnehager i 8 av kommunens 10 kretser, samt en gårdsbarnehage. Meløy har 9 grunnskoler, hvorav 5 med ungdomstrinn. Meløy videregående skole har tre avdelinger: Glomfjord, Ørnes og Inndyr (Gildeskål kommune). Meløy har 37 flyktninger pr , hvorav de fleste er bosatt i Glomfjord. 2.2 Helse- og omsorgstjenester - organisering Helsetjenesten er delt inn i to enheter. Helseenheten ivaretar helsesøster-, jordmor- og psykisk helsetjeneste og legeenheten ivaretar legetjeneste, fysio- og ergoterapitjenesten. Kommunen har 4 helsesentra; Ørnes, Glomfjord, Halsa og Engavågen, samt to utekontor; Bolga og Meløy. De fire helsesentra har både lege- og helsestasjonstjenester og vaksinasjonskontor. Alle skoler har kontor for skolehelsetjeneste. Omsorgstjenesten har også en desentralisert organisasjonsstruktur, med seksjonsleder omsorg som administrativ leder og 5 soneledere for institusjons- og hjemmetjeneste som fagledere. 5

7 3 Oversikt over personell og materiell i smittevernarbeidet 3.1 Smittevernlege Ansvaret for smittevern og smittebekjempelse er tillagt kommunehelsetjenesten. Det faglige ansvar for denne tjenesten ivaretas av kommunelegen etter smittevernloven. Kommunelegen har også funksjon som smittevernlege. (Jfr. fastlegeavtalen/tilsettingsbrev) Ved kommunelegens fravær er fastlege ved Ørnes legekontor dennes stedfortreder. Meløy kommune har egen legevakt med kommunelegen som ansvarlig. Legevaktslegen er stedfortreder for smittevernlegen utenom ordinær arbeidstid (8-16). I hastesaker kan smittevernlegen utøve den myndighet kommunestyret har etter kommunehelsetjenesteloven 4-1. For øvrig kan smittevernlegen i samarbeid med helseforetakets smittevernlege fatte visse vedtak som innebærer forbud mot arbeid eller tvungen legeundersøkelse dersom ikke frivillige ordninger har ført fram. Smittevernarbeid foregår i alle deler av kommunens helsetjeneste. I det vanlige fortløpende smittevernarbeid er det samarbeid mellom smittevernlegen og det personell som utfører smittevernarbeidet. Ved behov som smittevernlegen har for helsepersonell til smittevernarbeid som krever større ressurser enn ordinær tjeneste skal smittevernlegen forelegge dette for helsepersonellets ledelse på de aktuelle tjenestestedene. Behov for ekstra personell og eventuelt andre ressurser til smittevernarbeid kan om nødvendig forelegges strategisk ledelse. 3.2 Ressurser i kommunehelsetjenesten Fortegnelse over kommunens fastleger finnes i vedlegg 9.2 (telefonliste). Pr har Meløy kommune 7,4 stilling fastleger, samt 1-2 turnuskandidater, fordelt på 4 helsesenter; Ørnes, Glomfjord, Halsa og Engavågen. Legevakten er organisert fra hovedkontoret ved Ørnes helsesenter, 7-9 delt vaktordning. Legevakt etter kl kan også organiseres fra vaktlegens distriktskontor. Meløy har 4,5 helsesøsterstillinger og 2 jordmorstillinger. Jordmortjenesten i Meløy betjener også Gildeskål kommune. Ressursoversikt for kommunehelsetjenesten 2009 Ørnes helsesenter Kommuneoverlege (100 %) 40 % stilling - ivaretar miljøretta helsevern, medisinsk faglig rådgivning og smittevern. 60 % stilling - kurativ virksomhet. Fastlege (100 %) - stedfortreder Fastlege (100 %) Turnuskandidat (100 %) Helsesøster (250 %) Jordmor (200 %) Glomfjord helsesenter Fastlege (100 %) Fastlege (40%) Tilsynslege omsorg (60%) Helsesøster (100 %) 6

8 Halsa helsesenter Engavågen helsesenter Fastlege (100 % privat praksis) Helsesøster (50 %) Fastlege (100 % privat praksis) Fastlege/tilsynslege (40 %) Tilsynslege Nordtun (60 %) (Turnuskandidat 100 %) Helsesøster (50 %) Helsesøstertjenesten har hovedansvar for vaksinasjon og forebyggende arbeid blant barn og ungdom. 3.3 Pleie- og omsorgstjenesten Omsorgstjenesten er egen administrativ seksjon med seksjonsleder omsorg og 5 soneledere. Kommunen har to sykehjem/omsorgssenter og et aldershjem: Ørnes omsorgssenter/sykehjem med 40 plasser Vallsjøen omsorgssenter/sykehjem med 25 plasser Ørneshaugen bofellesskap / aldershjem med 20 plasser I tillegg ligger rehabiliteringssenteret Nordtun HelseRehab i Engavågen. Rehabiliteringssenteret har 55 behandlingsplasser (Privatdrevet senter som har driftsavtale med HelseNord RHF) De to sykehjemmene har begge kjøkken og vaskeri. Sykehjemmene og aldershjemmet har tilrettelagt for etablering av isolat på et eller flere rom ved eventuelle smitteutbrudd. Hjemmebasert omsorg, som også omfatter tjenester til funksjonshemmede, er organisert i tre soner; Ørnes, Glomfjord og søndre Meløy. Den pleiefaglige ressursen med sykepleiere og hjelpepleiere/omsorgsarbeidere er viktig ved innsatssituasjoner i smittevernarbeidet. Gode rutiner på hygiene, dokumentert i kvalitetssystemet/internkontrollen, er et hovedvilkår for å hindre spredning. Helsepersonell plikter å gjennomgå nødvendig opplæring for å kunne delta i de særlige oppgaver som smittevernarbeidet krever. 3.4 Materiell Folkehelseinstituttet leverer vaksiner til vaksinasjonsprogram, reisevaksiner og vaksiner til utsatte grupper. Ved behov for ekstra smittevernberedskap må apotek raskt kobles inn for å sikre nødvendig legemiddelleveranser. Apotek i Bodø og Meløy leverer medisiner og vaksiner som ikke leveres av Folkehelseinstituttet (se oversikt i vedlegg 9.2). 3.5 Eksterne samarbeidspartnere Se også oversikt over tlf. i vedlegg 9.2. Nordlandssykehuset Bodø somatikk: Sykehuset er primærsykehus ved innleggelse for diagnostikk og behandling ved smittsom sykdom. Sykehuset har egen smittevernseksjon med smittevernlege. Medisinsk avd. har seksjon for infeksjonsmedisin. Lungepoliklinikken har ansvar for undersøkelse og behandling ved mistanke om tuberkulose. Tuberkulosekoordinator for Nordland har koordineringsansvar etter tuberkuloseforskriftens 4-4. Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN): Regionsykehus for pasienter med særlig alvorlige eller spesielle sykdommer. 7

9 Kompetansesenter i smittevern Helse Nord (KORSN): Regional smittevernlege har myndighet til å fatte vedtak etter smittevernlovens 7-3. Mattilsynet: Et statlig organ, og er tillagt ansvar etter drikkevann- og næringsmiddellovgivningen, med hovedmål å sikre sunn mat, samt forebygge næringsmiddelbårne infeksjoner, og smitte mellom mennesker og dyr. Helse- og Miljøtilsyn Salten IKS: Utfører oppdrag med befaringer, tilsyn og rådgivning innen miljørettet helsevern for kommunelegen. Folkehelseinstituttet: Meldesystem for infeksjonssykdommer (MSIS), med mottak av meldinger og informasjon til kommunene. Råd og veiledning ved utbrudd av smittsom sykdom. Helsetilsynet i Nordland: Tilsyn, klagesaksbehandling etter smittevernlovens 4-2 og 5-8. Fylkesmannen i Nordland: Sekretariat for smittevernnemda (jfr smittevernlovens 7-5 til 7-7) Politi: Avgi melding til helsemyndighetene i henhold til fremmedlov/ tuberkuloseforskrifter. Leder lokal redningssentral. Toll og annen offentlig myndighet: Bistå helsemyndigheter jfr. smittevernlovens 4-10 (informasjonsplikt, bistandsplikt). 8

10 4 Smittevernarbeid i den daglige kommunale drift 4.1 Helseopplysning Helseopplysning er en del av kommunehelsetjenestens arbeid og er en hovedforutsetning for å ha en tilfredsstillende normalsituasjon med hensyn til smitte og spredningsfare. Herunder ligger ansvar for å skaffe seg oversikt over arten og omfanget av de smittsomme sykdommer som forekommer i kommunen drive opplysning om smittsomme sykdommer og gi råd og veiledning om hvordan de forebygges sørge for at individuelt forebyggende tiltak blir satt i verk sørge for at andre tiltak etter smittevernloven eller kommunehelsetjenesteloven blir satt i verk Helsesøster har hovedansvar for vaksinasjon og forebyggende arbeid blant barn og ungdom og er involvert i rådgivning til skoler og barnehager om f.eks. barn bør holdes hjemme for å hindre smittespredning ved infeksjonssykdommer, informere om tiltak ved lusoppdagelser etc. Skolehelsetjenesten på alle skoler skal gi veiledning om smittsomme sykdommer, inklusive seksuelt overførbare sykdommer. Fastlegene har ansvar for helseopplysning i forhold til egne pasienter, samt smittefare og virkemidler for å forebygge smitte. Hver kommunal helseinstitusjon skal utarbeide et infeksjonskontrollprogram i følge forskrift om smittevern i helseinstitusjoner 2-1. Det vises til håndbok i hygiene og smittevern for sykehjem og langtidsinstitusjoner 2006 (Ullevål universitetssykehus) og håndbok i hygiene og smittevern utarbeidet ved Mikrobiologisk avdeling UNN Materiell. 4.2 Vaksinasjon Se også Folkehelseinstituttets vaksinasjonshåndbok, veiledning om vaksinasjon for helsepersonell (smittevern 14). Publikumsvaksinasjon foregår ved de 4 helsestasjonene og de 2 utekontorene. Helsesøster deltar i publikumsvaksineringen. Det gis veiledning og vaksine for reisende for å forebygge både at den enkelte blir syk, og at smittsomme sykdommer ikke blir brakt med tilbake ved hjemkomst. Rådgiving bygger på Folkehelseinstituttets råd i MSIS-meldinger og retningslinjer i International Travel and Health (WHO-publikasjon), og i særlige tilfeller kontakt med Folkehelseinstituttet. Avdelinger med ansvar for pleie og omsorg tilbyr vaksine til sine brukere og til beboere i institusjoner. Barnevaksinasjonsprogram: Helsestasjonene har ansvar for å tilby alle barn og unge vaksinasjon etter smittevern 14. Influensavaksine: Tilbys risikogrupper i henhold til folkehelseinstituttets anbefalinger. Utføres ved helsestasjonene og pleie- og omsorgsinstitusjonene. 9

11 Pneumokokkvaksine: Tilbys risikogrupper i henhold til folkehelseinstituttets anbefalinger og kan delvis samordnes med influensavaksineringen. Reisevaksine: Vaksinasjon og rådgivning tilbys ved helsestasjonene og legekontorene. Ved uklare problemstillinger blir Folkehelseinstituttets rådgivningstjeneste brukt. Hepatitt B-vaksine: Tilbys ved helsestasjonene, legekontorene og Polarcirkelen HMS. BCG-vaksinasjon: Utover barnevaksinasjonsprogram tilbys dette til uvaksinerte i henhold til veileder for tuberkulosekontroll. Se Smittevern 7: Forebygging og kontroll av tuberkulose. Tetanus (stivkrampe): Tilbys ved helsestasjonene og legekontorene etter gjeldende retningslinjer. 4.3 Diagnostikk og meldesystem for smittsomme sykdommer Primærlegene har blant annet som daglig gjøremål å diagnostisere og behandle smittsomme sykdommer. Smittevernloven gir den enkelte lege i oppgave å følge opp pasienten med smittsom sykdom, med særskilt vekt på de som har allmennfarlig smittsom sykdom som skal ha gratis legehjelp og medisiner. Det vil normalt være behandlende lege som følger opp pasienten og nærmeste familie med rådgivning og andre tiltak for å beskytte mot videre smitte. Ved alvorlig sykdom vil pasienten bli innlagt på Nordlandssykehuset, og lege der overtar da behandlende leges oppgaver etter smittevernloven. Behandlende lege kan søke hjelp hos smittevernlegen i dette arbeidet. I henhold til kommunehelsetjenesteloven har flyktninger og asylsøkere den samme rett til helsetjenester som alle andre som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen. Flyktninger fra risikoområder gjennomgår grundige undersøkelser med hensyn på løpende risikosykdommer og andre psykiske/fysiske lidelser. Dette inkluderer smittestatus. Alt helsepersonell, og særlig leger, er gitt varslingsplikt og meldeplikt ved mistanke om tilfeller av allmennfarlig smittsom sykdom. Det er ulike rutiner for varsling og melding avhengig av sykdommens art (se kap 8). Prinsippet er at den lege som diagnostiserer meldepliktig sykdom, melder og eventuelt varsler Folkehelseinstituttet og smittevernlege i pasientens hjemstedskommune. Oversikt over statistikk fra Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) ved Folkehelseinstituttet finnes på Stikkuhell på sprøyter Risikoen for smitteoverføring ved stikk på uren kanyle er % for hepatitt B, 3-5 % for hepatitt C og ca. 0,3 % for HIV-infeksjon. Når HIV- og hepatittstatus til personen som har brukt kanylen er ukjent: Så raskt som mulig og innen 48 timer etter stikkskaden, start hepatitt B-vaksinering og gi spesifikt immunglobulin (HBIG). Etter 48 timer er ikke HBIG effektivt, da gis bare vaksine. HBIG gis hos egen lege eller ved legevakta, evt. på akuttmottaket ved Nordlandssykehuset, Bodø. Vaksine gis ved 0, 1 og 2 måneder, og booster etter ett år. Ta nullprøve mhp. HIV, hepatitt B (HBsAg og anti-hbc) og hepatitt C. Prøve tas hos fastlegen eller legevakta. I institusjoner kan prøven eventuelt rekvireres av ansvarlig lege. Pasienten følges opp med nye blodprøver etter 6 uker, 3 måneder og 6 måneder. Negativ HIV-test etter 3 måneder gir meget høy sannsynlighet for at en ikke har blitt HIVsmittet, og ytterligere HIV-kontroller kan sløyfes. 10

12 Når HIV- og hepatittstatus er kjent: Hepatitt B: Følg prosedyrene over. HIV: Det kan være aktuelt å gi antiviral medikamentell posteksponeringsprofylakse. Rask henvisning til infeksjonsmedisiner anbefales. Graviditetstest bør utføres dersom man ikke kan utelukke at den som har stukket seg er gravid. Hepatitt C: Ingen spesifikke tiltak er mulig. Blodprøver tas som ovenfor beskrevet. Når det ikke er mulig å fastslå HIV- og hepatittstatus Det gjøres en risikovurdering om sannsynligheten for at den som kanylen har vært brukt på kan være HIV- eller hepatittsmittet. Dersom risikoen anses som neglisjerbar eller svært liten, trenger man ikke følge opp med tiltak eller blodprøver. Dersom man ikke kan utelukke en viss risiko for smitteoverføring, følges prosedyrer som ved kjent HIV/hepatitt status. Utgifter til vaksine og HBIG dekkes av Folketrygden og bestilles fra Folkehelseinstituttet, tlf Utenom åpningstid: Smittevernvakta, tlf Si at det gjelder øyeblikkelig hjelp og posteksponeringsprofylakse. Be om å få snakke med lege eller farmasøyt ved Avdeling for vaksine. 4.5 Næringsmidler Mattilsynet godkjenner og fører tilsyn med at virksomheter som produserer og/eller frembyr næringsmidler (næringsmiddelbedrifter, matvarebutikker, serveringssteder m.fl.), oppfyller de krav som matloven fastsetter. Tilsynet har ansvar for importkontroll av næringsmidler og for kjøttkontroll. Det er tillagt kommunelegen et særskilt ansvar for å lede oppklaringsarbeidet innenfor befolkningen. Mattilsynet har ansvar for å lede og organisere oppklaringsarbeidet innen matkjeden. 4.6 Drikkevann Mattilsynet godkjenner vannforsyningssystemer og er tilsynsmyndighet for disse. Kommunelege/Helse- og miljøtilsyn Salten uttaler seg til søknader og kan også føre tilsyn, spesielt innenfor områdehygiene. Vannverkseier har ansvar for daglig drift og kontroll og har informasjonsplikt til Mattilsyn, helsemyndigheter og forbruker ved svikt som kan medføre fare for smitte gjennom drikkevannet og andre kvalitetsavvik. For kommunale vannverk utøves eieransvaret av kommunalteknisk driftsenhet. Dersom drikkevannet fra vannverk blir forurenset er prosedyren følgende: 1. Vannverkseier varsler kommunens beredskapsleder og kommunelegen, Mattilsynet og abbonentene om kokevarsel (gjelder ved mikrobiologisk forurensning og annen hendelse som gjør drikkevannet helsemessig utrygt å bruke). 2. Vannverkseier skal snarest avdekke årsak til avvik og lukke avvik samt ta nye vannprøver av råvannskilde, ledningsnett og kran. 3. Dersom resultatet av prøve 2 er av en slik karakter at helsefare kan oppstå, varsles abonnentene snarest gjennom aviser og radio, slik at hver enkelt får nødvendig informasjon om hva de skal foreta seg. Ansvarlig: Vannverkseier. (Det er avhengig av alvorlighetsgrad om man kan vente på nytt analyseresultat før varsling iverksettes). 4. Vannverkseier påser at internkontrollsystemet fungerer som forutsatt etter drikkevannsforskriften. 11

13 4.7 Avfall I den daglige drift i institusjoner og hjemmetjenester legges rutiner opp slik at det motvirker overføring av smittsomme sykdommer. Noe smittefarlig avfall (humanbiologisk avfall inkludert stikkende/skjærende gjenstander brukt på beboere/pasienter) ivaretas av IRIS Salten for å sikre forsvarlig destruksjon, ellers som vanlig avfall. Ved større utbrudd av smittsom sykdom vil personell i pleie- og omsorgstjenesten være en viktig ressurs i prøvetaking, diagnostikk, vaksinasjon og behandling. Humanbiologisk avfall: Sekreter fra slimhinner, øyne, luftveier, munnhule, hud, urin, avføring, blod og vevsdeler. Smitteavfall/risikoavfall: Avfall som inneholder smittestoff/mikrober. Smitteavfallet kommer direkte fra pasienter, for eksempel puss, blod, urin, avføring, oppkast, ekspektorat eller indirekte via bandasje, forurenset engangsutstyr, tekstiler og annet som skal kastes. Stikkende/skjærende gjenstander: Sprøytespisser, veneflon, kniv, saks, hetteglass/glassampuller. Husholdningsavfall: Meløy kommune har en interkommunal renovasjonsordning (IRIS Salten). Det er innført kildesortering. Næringsavfall og spesialavfall: Smittefarlig avfall (avfall som inneholder levedyktige mikroorganismer eller deres toksiner som kan forårsake sykdom hos mennesker eller andre levende organismer) fra all helsepersonell/kontorer i kommunen skal leveres til godkjent behandlingsanlegg. Helsepersonellet må påse at dette avfallet til enhver tid under lagring og ved levering til transport er forsvarlig emballert og tydelig merket. Slam: Slam og matavfall komposteres av IRIS Salten på Vikan. Det er angitt grenseverdier for å begrense mulighet for smitteoverføring. Fylkesmannen har tilsynsansvar. De som vil starte hjemmekompostering av matavfall må søke IRIS Salten om tillatelse. Avfallskverner er ikke godkjent i kommunen. 4.8 Avløp Kommunens kommunalteknisk driftsenhet har driftsansvaret for avløpsnett og renseanlegg. Tilsyn med dette er i hovedsak en oppgave etter forurensningsloven. Lekkasjer i kloakknettet kan medføre smitterisiko, derfor er dette også regulert i forskrift etter helselovgivningen. 4.9 Dyr Zoonoser Zoonose er sykdom som kan smitte mellom mennnesker og dyr. Dette gjelder i forhold til både matproduserende dyr, kjæledyr, ville dyr og fugl. Dyrene trenger ikke vise symptomer på klinisk sykdom for å være smittefarlige for folk. Leger og annet helsepersonell er pliktig å varsle kommunelegen dersom de får mistanke om at mennesker er blitt syke av smitte fra dyr eller næringsmidler. Veterinærer og annet dyrehelsepersonell er pliktig å varsle Mattilsynet ved mistanke om smitte hos dyr som kan gi visse sykdommer hos dyr og mennesker. Mattilsynet og kommunelegen har gjensidig plikt til å varsle hverandre i slike tilfeller. 12

14 4.9.2 Skadedyr Kommunens kommunalteknisk driftsenhet har ansvar for rottebekjempelse på kommunal eiendom, som for eksempel avløpsnettet, og samarbeider med kommunelegen om dette arbeidet. Det kan i noen tilfeller være nødvendig å fange dyr som duer, måker og katter for omplassering eller avliving, etter samråd med dyrevernsnemnda og Mattilsynet. Hjemmel for avliving kan være kommunehelsetjenestelovens 4a, smittevernloven, eller dyrevernlovgivning om dyr som lider. Folkehelseinstituttet har oversikt over skadedyrbekjempere. Link hit: Andre virksomheter Skoler og barnehager Skoler og barnehager skal drives slik at spredning av smittsomme sykdommer motvirkes. Helsesøster/smittevernlege kan bidra med rådgivning dersom det oppstår smittsomme sykdommer. Alle skoler og barnehager i Meløy kommune har internkontrollsystemer for å påse at forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager etterleves. Kommuneoverlegen / Helse- og miljøtilsyn Salten fører tilsyn med og godkjenner anleggene Helseinstitusjoner og hjemmetjeneste Institusjoner og hjemmebaserte tjenester skal drives slik at spredning av smittsomme sykdommer begrenses mest mulig. Det er krav om tuberkulosekontroll og i noen tilfeller spesielle bakterieundersøkelser for de som skal arbeide i helsetjenesten og/eller med barn. Ansvaret for å påse dette påhviler arbeidsgiver. Kommunelegen / Helse- og miljøtilsyn Salten fører tilsyn med at generell hygiene ivaretas Overnattingssteder og forsamlingslokaler Mattilsynet i Salten utfører tilsyn i overnattingssteder med hensyn på næringsmiddel-hygieniske forhold. Noen slike har også meldeplikt. Forsamlingslokaler med matservering omfattes også av næringsmiddellovgivning. Kommunelegen / Helse- og miljøtilsyn Salten fører tilsyn med at generell hygiene ivaretas Bassengbad Bassengeier er ansvarlig for at bassenganleggene driftes etter forskriften. En viktig målsetting er å sikre desinfeksjon og renhold og hindre smittespredning. Kommunlegen / Helse- og miljøtilsyn Salten fører tilsyn med at forskriften etterleves. 13

15 Solarier-, frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet Virksomhetene skal ha internkontrollsystem og har meldeplikt ved oppstart/endring. Virksomheter som tatoverer og/eller tar hull skal godkjennes. Kommunelegen / Helse- og miljøtilsyn Salten fører tilsyn med disse virksomheter med tanke på hygieniske forhold som har betydning for overføring av smittsomme sykdommer Virksomheter med innretninger som kan spre legionella via aerosol Kommunelegen / Helse- og miljøtilsyn Salten fører tilsyn med slike (dusjanlegg, kjøletårn, m.m.). 14

16 5 Smittevernarbeid i en beredskapssituasjon 5.1 Generelle prinsipper Ansvar og informasjon Smittevernlegen er hovedansvarlig i en beredskapssituasjon og er tillagt oppgaver i henhold til smittevernlov med forskrifter. Smittevernlegen leder smittevernarbeidet i kommunen. Dersom ikke smittevernlegen eller stedfortreder er tilgjengelig, utpeker rådmannen en lege til å ta ansvar for å starte smittevernarbeidet i henhold til smittevernplan og faglige retningslinjer. Kommunestyrets og kriseledelsens ansvar i en beredskapssituasjon fremgår av smittevernloven og kommunens plan for kriseledelse. Det vises også til plan for helsemessig- og sosial beredskap i Meløy. Ved utbrudd eller fare for utbrudd skal smittevernlegen: Skaff oversikt over situasjonen. Varsle lokale leger og annet helsepersonell om behov for økt oppmerksomhet mot den aktuelle sykdom. Sammenkalle kommunens kriseledelse hvis det er hensiktsmessig Sikre eksakt diagnose eller informasjon om dette fra behandlende lege Tilby spesielt utsatte grupper helseundersøkelse Forebyggende tiltak; o nærmiljø og familieforhold o Isolering o Fjerne, destruere smittefarlig materiale o Tilby og gjennomføre vaksinasjon og eventuell behandling Sørge for sikring av drikkevannskilder, andre næringsmidler og avløp Behandlende lege har meldeplikt (se kap. 8). Det er svært viktig med tidlig informasjon til ulike instanser. Smittevernlegen må samarbeide med helsesøster, andre leger, bedriftshelsetjenester, Mattilsyn m.m. for å gi rask og korrekt informasjon. Det er viktig å vurdere om informasjon kan gis offentlig, da selv anonymisert informasjon kan være på kant med taushetsplikten. Informasjon til: Sørge for informasjon til helsepersonell; leger, legevakt, enhetsleder helse, seksjonsleder omsorg, smittevernlege ved Nordlandssykehuset Den/de som er syke og nære pårørende Om sykdomsforløp og tiltak for å hindre smittespredning Om behov for å gå ut med offentlig informasjon Institusjoner (skoler, barnehager, bedrifter) Skriftlig og muntlig informasjon bør gis fortløpende Rådmann / kommunalsjef drift Ansvarlig: Smittevernlege Fastlege/sykehuslege Smittevernlege Smittevernlege og helsesøster, evt. Polarsirkelen HMS Smittevernlege 15

17 Ordfører Lokalbefolkning via media (ev pressemelding) For å hindre smittespredning Øke årvåkenhet ved tidlig sykdom Begrense unødig bekymring Folkehelseinstituttet og fylkesmannens helseavdeling Rådmann Smittevernlege Smittevernlege For eksterne ressurser, se kap 3.5 for oversikt og vedlegg 9.2 for telefonliste. Smittevernarbeidet kan i særlige tilfeller kreve tvangstiltak, noe som loven gir mulighet til. Smittevernlegen må da forberede sak til politisk organ eller fatte hastevedtak med hjemmel i smittevernloven, samt kontakte fylkesmannen i Nordland ved Helseavdelingen og fylkets smittevernlege. I forhold til næringsmiddelvirksomhet kan hastevedtak iverksettes av Mattilsynet. Myndighetsdeling i kommunen ved vedtak om bruk av særlig virkemidler i smittevernarbeidet: KOMMUNESTYRET Smittevernloven Tiltak 4-1 første ledd Vedta div. smitteverntiltak: møteforbud, stenging av virksomhet, isolering, desinfeksjon m.m. 4-1 femte ledd Bruke og skade andres eiendom, jfr. 1. ledd 4-6 første ledd Forholdsregler ved gravferd 4-9 første ledd Pålegge helsepersonell å ta opplæring 4-9 andre ledd Pålegge deltakelse i smittevernarbeid 4-9 fjerde ledd Pålegge leger å delta i forebyggende arbeid, undersøkelse, behandling etc. 7-1 femte ledd Bruke og skade andres eiendom i sammenheng med tiltak etter 3-1 og 3-8 (undersøkelse og vaksinering) SMITTEVERNLEGEN Smittevernloven Tiltak 2-2 sjuende ledd Kreve taushetsbelagte opplysninger 3-8 tredje ledd Treffe forholdsregler for uvaksinerte 4-1 femte ledd Handle på kommunestyrets vegne i hastesaker om div. smitteverntiltak 4-2 andre ledd Nedlegge arbeidsforbud 4-5 første ledd Vedta obduksjon av avdød smittet person 5-8 første ledd Treffe hastevedtak om tvangsundersøkelse Vaksinasjon og andre forebyggende tiltak I mange tilfeller vil det være aktuelt å vurdere vaksinasjon ved utbrudd (for eksempel meningokokk type C og ved hepatitt A og B). I noen tilfeller er det aktuelt å tilby forebyggende antibiotika for de som er mest utsatt for smitte, eller tilby behandling straks etter eksponering for smittestoff. Dette er tiltak som må vurderes av behandlende leger i samråd med smittevernlegen, infeksjonsmedisinere, smittevernlege ved Nordlandssykehuset eller Folkehelseinstituttet. 5.2 Spesielle sykdomsutbrudd Vi omtaler i det følgende noen sykdomskategorier som etter en risikovurdering oppfattes som moderat til svært sannsynlig og samtidig alvorlige, enten fordi enkelttilfeller er svært alvorlig eller fordi utbrudd kan bli omfattende. Det vises forøvrig til Plan for helsemessig og sosial beredskap for Meløy kommune, (KST sak nr. 44/04). 16

18 5.2.1 Vannbåren infeksjon Infeksjoner som smitter via drikkevann kan medføre store og alvorlige sykdomsutbrudd der svært mange blir syke over kort tid. Dette vil oftest være mage/tarminfeksjoner som skyldes salmonella, campylobakter, hepatitt A, giardia lamblia og ulike virus, som Norovirus. Rask reaksjon ved mistanke om svikt i de hygieniske barrierer som skal beskytte mot forurensning er viktig. Vannbåren kjemisk forurensning kan dreie seg om radioaktivt utslipp, kjemikaliutslipp, olje eller annen gift. Tiltak Avstenging av vannkilde til hygieniske forhold er tilfredsstillende dersom det finnes reservevannkilde Ved kjemisk forurensning: Avklare om årsak er innsug på nettet og gjennomføre tiltak i forhold til dette. Skaffe alternativt drikkevann til forurensningen er fjernet/nøytralisert Rette opp svikt eller mangler i vannbehandlingsanlegg eller legge til reserveklorering Informasjon om koking av drikkevann via lokalradio/lokalavis/internett Prøvetaking av vannkilde og syke for å identifisere smittestoff Diagnostikk og behandling, informasjon til de som er syke for å hindre videre smitte, sykemelde fra næringsmiddelbedrift eller helsetjeneste til smittefare er over Ev. informasjon om restriksjoner på bruk Ansvarlig Vannverkseier, evt. etter pålegg fra Mattilsynet / kommunelege Vannverkseier i samråd med kommunen og Mattilsynet Vannverkseier Vannverkseier/smittevernlege Vannverkseier/smittevernlege Allmennleger/smittevernlege Vannverkseier/Mattilsynet Matbåren infeksjon Dette vil oftest være mage-/tarminfeksjoner og toksinindusert matforgiftning med bakterietoksiner der mange får en kortvarig sykdom etter fellesmåltider. Dersom slike utbrudd blir meldt raskt til Mattilsynet vil det være mulig å rette på evt. hygieniske mangler ved næringsmiddelbedrifter eller -utsalgssteder. Tiltak Ansvarlig Diagnostikk og behandling, informasjon til de som er syke for å hindre videre smitte, sykemeldte fra næringsmiddelbedrift eller helsetjeneste til sikker Allmennleger/sykehus/ smittevernlege symptomfrihet Kartlegge utbrudd Mattilsynet/smittevernlege Informasjon til publikum og evt. skoler, barnehager, bedrifter, for å hindre videre Smittevernlege/helsesøstre/ smitte og kartlegge antall syke bedriftshelsetjeneste/mattilsynet Intervju av syke for å identifisere smittekilde Mattilsynet / smittevernlege Kontroll av næringsmiddelbedrifter Mattilsynet Meningitt Meningokokksykdom (smittsom hjernehinnebetennelse) er en infeksjon som er alvorlig, men opptrer relativt sjelden, oftest blant barn og ungdom. Det er i de aller fleste tilfeller enkeltstående tilfeller, og da kan antibiotika til nær familie under 15 år og vaksinasjon i nærmiljø (ved meningokokk type C), være aktuelt. Ved flere enn ett tilfelle i samme område, kan det bli aktuelt at smittevernlegen vurderer mer omfattende tiltak, som vaksinering og forebyggende antibiotikabehandling, samt restriksjoner på aktiviteter. Dette bør drøftes med Folkehelseinstituttet. Rask og korrekt informasjon til nærmiljø er viktig ved meningokokksykdom. 17

19 Varsling: Ved innleggelse av sikker eller mistenkt meningitt/meningokokksykdom skal smittevernlegen i pasientens bostedskommune umiddelbart varsles. Dersom smittevernlegen, eller dennes stedfortreder, ikke kan nås, varsles legevakten (se også pkt 5.1.2). Varsel til legevakten erstatter ikke sykehusets plikt til å varsle smittevernlegen så raskt som mulig. Legevakten skal ha varslet i anonym form, med angivelse av pasientens alder, kjønn, bosted, evt. type infeksjon. I utgangspunktet meldes alle meningitter/meningokokk sykdommer. Smittevernlegen skal varsle smittevernleger i nabokommunene. Profylakse/vaksinasjon: Den legen som stiller diagnosen skal også vurdere antibiotikaprofylakse/vaksinasjon til pasientens nærmeste familie. Det gjelder også pårørende som oppholder seg nær pasienten på sykehuset over lengre tid. Smittevernlegen har ansvar for å gi informasjon i pasientens nærmiljø (barnehage, skole, naboer, idrettslag osv.), og skal vurdere eventuelt ytterligere profylakse/vaksinasjon Tuberkulose Se kap. 6. Tuberkulosekontrollprogram Infeksjon med dråpesmitte Dette gjelder de fleste luftveisinfeksjoner, som er blant de vanligste infeksjonssykdommer av relativt uskyldig art, sjeldnere enkeltstående tilfeller av mer alvorlig, men lite smittsom sykdom. Det har vært utbrudd av kikhoste over flere år, og årlige influensaepidemier som har vært alvorlig for noen. Det tilrådes derfor vaksiner i definerte risikogrupper. Influensa: Det er en reell fare for et mer alvorlig utbrudd av influensasykdom ved endringer i virusegenskaper. Dette vil da sannsynligvis være et utbrudd som dekker større områder slik at vi kan være forberedt via internasjonal infeksjonsovervåking. Ved et slikt utbrudd må vi raskt kunne vaksinere større grupper og ta hånd om flere syke og pleietrengende. I tillegg til enhetsleder helse og fastleger må vi da bruke personellressurser i helseenheten, legeenheten og omsorgsseksjonen, med sykehjem og eventuelt overnattingssteder som sykestuer. Det vises for øvrig til Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa og kap. 7 i planen her. Legionellose: Legionellabakterien overføres via luftsmitte, dvs. at bakterien pustes ned i lungene ved å puste inn aerosoler (bitte små vanndråper) som inneholder bakterien spredd via ulike anlegg eller ved aspirasjon av vann som inneholder legionellabakterier. Bakterien overføres ikke fra person til person. Sykdommen kan ha et alvorlig forløp med betydelig dødelighet hos eldre og immunsvekkede personer. Ved påvist legionellasmitte må det umiddelbart kartlegges hvor pasienten har oppholdt seg den siste tiden og tas prøver fra aktuelle dusjanlegg, m.m. Tiltak Diagnostikk og behandling, informasjon til de som er syke og familie for å hindre videre smitte Kartlegge utbrudd. Ved legionella: Kartlegge bevegelsesmønster, intervju av syke m/familie for å identifisere smittekilde. Prøvetaking av mulige kilder Informasjon til publikum og evt. skole, barnehager, bedrifter for å hindre videre smitte og kartlegge antall syke Ansvarlig Smittevernlege/allmennleger / sykehus Smittevernlege /ev sykehus / Helse- og miljøtilsyn Salten Smittevernlege 18

20 5.2.6 Infeksjon med blodsmitte I denne gruppen er alvorlige sykdommer som Hepatitt B og Hepatitt C og HIV, og i noen grad også Hepatitt A-infeksjoner. For tiden er det landsomfattende økning av hepatitt av alle typer blant injiserende stoffmisbrukere. En viktig smittekilde er bruk av urene sprøyter. Tiltak Diagnostikk og behandling, informasjon til de som er syke for å hindre videre smitte. Tilby vaksine til familie/nære kontakter ved Hepatitt A og B Kartlegge utbrudd, informere helsepersonell Informasjon til publikum og spesielle målgrupper, for å hindre videre smitte og kartlegge antall syke Gi råd om vaksine til større grupper, informasjon via media og kontakter i utsatte miljøer Ansvarlig Allmennleger/sykehus, Smittevernlege Smittevernlege/ helsesøster Smittevernlege, helsesøster/- allmennleger Hepatitt B posteksponeringsimmunisering: Den legen som kommer i kontakt med aktuelle personer skal vurdere tiltak i henhold til retningslinjer i MSIS. Det er inngått avtale med Nordlandssykehuset Bodø om at spesifikt immunglobulin (HBIG) til enhver tid oppbevares på sykehuset og kan tas i bruk etter rekvisisjon fra lege i kommunen Seksuelt overførbar sykdom Chlamydia meldes nå kun summarisk via laboratorium, slik at det ikke er mulig å ha noen lokal oversikt over forekomst. Det viktigste ved chlamydiatilfeller er aktiv smitteoppsporing utført av den legen som diagnostiserer sykdom, og helsesøster, i samarbeid med lege. Gonorrhoe og syfilis er nominativt meldbare sykdommer som fortsatt kan opptre som enkelttilfeller Beredskap mot biologiske våpen Fra høsten 2001 er beredskap mot angrep med biologiske våpen blitt en ny og reell trusselsituasjon som også norske myndigheter må forholde seg til. De agens som er beskrevet som aktuelle er pestbakterier, sporer av miltbrannbasiller, toksiner fra botulismebakterier og koppevirus. Mange av disse agens er påvirkelige av antibiotisk behandling dersom den startes tidlig. De ovennevnte agens representerer alle gruppe A-sykdommer som skal meldes umiddelbart til smittevernlegen, Folkehelseinstituttet, politiet og fylkesmannens helseavdeling HIV/AIDS-infeksjon HIV smitter gjennom seksuell kontakt, blodsøl, stikkskader og blodprodukter. Det er risiko for overføring fra smitteførende mor til barn under svangerskap, fødsel og amming. Spytt, tårevæske, avføring og urin kan inneholde virus, men spiller sannsynligvis liten eller ingen rolle i smitteoverføring. Folketrygden yter full godtgjøring av utgifter til legehjelp ved undersøkelse, kontroll og behandling. Tiltak: Ved nyoppdaget HIV-positivitet hos pasienten skal allmennlegene gjøre følgende: 1) Gi grundig informasjon om sykdommen. 2) Gi smittevernveiledning. 3) Tilby psykososial oppfølging 19

21 4) Henvise pasienten til infeksjonsmedisinsk poliklinikk ved Nordlandssykehuset for videre medisinsk antiviral behandling og rådgivning. Pasientens fastlege er ansvarlig for smitteoppsporing samt å melde bekreftet HIV-infeksjon til MSIS og Nasjonalt Folkehelseinstitutt. AIDS-sykdom er også meldepliktig. I særs vanskelige tilfeller kan smitteoppsporing overlates til smittevernlegen etter skriftlig melding Melding om smittsom sykdom fra skip Smittevernlegen kan etter ønske fra skipskaptein begjære medisinsk tilsyn ved sykdomsutbrudd på skipet. Smittevernlegen har ansvar eventuelt sammen med Mattilsynet for å føre tilsyn med skipet for å avklare alle forhold rundt en epidemi, samt vurdere medisinske tiltak i forhold til dette. 20

22 6 Tuberkulosekontrollprogram 6.1 Ansvar Meløy kommune er i henhold til forskrift om tuberkulosekontroll pålagt å ha et tuberkulosekontrollprogram som en del av smittevernplanen. Tuberkulosearbeidet er detaljert i Folkehelseinstituttets veileder: Forebygging og kontroll av tuberkulose (smittevern 7). Smittevernlegen er ansvarlig for organiseringen av tuberkulosearbeidet i kommunen. Helsestasjonen er i samarbeid med lege ansvarlig for kartlegging av tuberkulinstatus (Mantoux) iht. tuberkuloseforskriften, oppfølging av skoleelever og ansatte i barneomsorg, samt sikre at ansatte som kommer fra eller har oppholdt seg mer enn 3 måneder i land med høy forekomst av tuberkulose har gjennomgått pliktig tuberkulosekontroll før personell tiltrer eller gjeninntrer i jobben. 6.2 Risikogrupper Kommunen har ulike risikogrupper i forbindelse med mulig tuberkuløs sykdom. Dette er flyktninger, asylsøkere, innvandrere, familiegjenforenede og adoptivbarn fra land med høy forekomst av TBC, samt rusmisbrukere. 6.3 Rutiner og tiltak Familiegjenforening/ankomst av flyktninger og asylsøkere: - Asylsøkere/ved familiegjenforening skal førstegangsundersøkes hos lege. - Alle skal tuberkulintestes. - Alle over 15 år skal undersøkes i lungerøntgen. Adekvat undersøkelse av risikogrupper: All tuberkulintesting foregår ved helsestasjonene. I forbindelse med utredning skal legene henvise pasienter til tuberkulintesting som ledd i utredningen. Henvisning til spesialisthelsetjenesten: Uvaksinerte personer som ved Mantouxtest vurderes til å være omslagere eller superinfiserte, henvises umiddelbart til videre oppfølging ved spesialisthelsetjenesten ved Nordlandssykehuset. Smitteoppsporing: Kommunelege og enhetsleder helse har ansvaret for gjennomføring av miljøundersøkelse / smitteoppsporing etter gjeldende prinsipper. Tuberkulintesting og BCG- vaksinering: Kommunelege og enhetsleder helse har ansvaret for gjennomføring etter smittevern 7. Utskrivningsmøte med TBC- koordinator: - Nordlandssykehusets TBC- koordinator varsler kommunelege ved utskrivning. - Koordinator kaller inn til utskrivningsmøte. - Til stede på møtet er TBC- koordinator, legerepresentant fra sykehuset og kommunelege / helsesøster. - Det legges opp en plan for DOT- behandling og evt. andre tiltak (miljøundersøkelse), avhengig av behov i hvert enkelt tilfelle. Administrering av DOT (direkte observert terapi): DOT- behandling bygger på retningslinjer etter gjeldende prinsipper. Rett behandling og oppfølging av personer med aktiv tuberkulose: - Helsesøster henviser alle som vurderes som mulige omslagere/ superinfiserte til lege. 21

23 - Legen henviser vedkommende til Nordlandssykehuset. - Alle tuberkulosepasienter får direkte observert terapi fra hjemmesykepleien, for å sikre adekvat behandling og oppfølging i løpet av behandlingstiden. 6.4 Melding Melding i henhold til gjeldende meldepliktforskrifter. Formål: Å kunne evaluere i hvilken grad målene for tuberkulosekontrollen oppnås. Fastlegene: Ved nytt tilfelle av tuberkulose skal melding sendes samme dag. Meldingen sendes smittevernlegen, tuberkulosekoordinator og Folkehelseinstituttet. Personen det angår skal informeres om dette. Lungeseksjonen, Nordlandssykehuset: Sender melding om igangsetting av behandling for tuberkulose til smittevernlegen, tuberkulosekoordinator og Folkehelseinstituttet. Regelmessige meldinger om oppfølgingen skal også gis. Smittevernlegen sender rapport om resultatet av gjennomført miljøundersøkelse til TBC-koordinator og Folkehelseinstituttet. Nasjonalt Folkehelseinstitutt: Sender melding om igangsettelse av behandling for tuberkulose til legen som har meldt pasienten. Melding om kontroll av tuberkulosebehandling sendes til behandlende spesialist. Etter ni måneder sendes samme skjema igjen, da med spørsmål om behandlingsresultat. Fastlegen sender, på vegne av smittevernlegen, melding om personer som er henvist til lungepoliklinikk i forbindelse med smitteoppsporing. Også rapport om resultat av smitteoppsporing skal sendes. Skolehelsetjenesten: Helsesøster sender rapport om tuberkulinstatus og status for vaksinasjon mot tuberkulose for elever i 10. klasse. Sendes til smittevernlegen, tuberkulosekoordinator og Folkehelseinstituttet. Alle meldinger som smittevernlegen mottar journalføres ved Ørnes legekontor i behandlingsrettede helseregistre og oppbevares innelåst der. 22

24 7 Beredskapsplan influensaepidemi og pandemisk influensa 7.1 Målsetting 1. Redusere sykelighet og død. 2. Ta hånd om et stort antall syke og døende pasienter. 3. Opprettholde nødvendige samfunnstjenester i et samfunn med meget høyt sykefravær. 4. Gi fortløpende, nødvendig informasjon til helsevesenet og massemedia. 7.2 Ansvar og oppfølging - Smittevernlegen har ledelsesansvar for organiseringen av helsetjenesten i kommunen. - Samarbeid mellom smittevernlegen og annet helsepersonell for varsling, innkalling og møtested for ekstra personell / arbeidsfordeling og endring av vaktplaner. - Opprettelse av massemottak for undersøkelse og vaksinasjon skal avklares raskt ved en pandemi, eksempelvis skoler og overnattingssteder. - Eksisterende MSIS-registrering følges. - Vaksinasjon og evt. profylaktisk behandling av friske, inkludert eget personale vil bli foretatt ved legekontor / helsestasjon, subsidiært ved en skole / idrettshall. - Influensasyke med alvorlige komplikasjoner innlegges Nordlandssykehuset eller i hht sykehusets kriseberedskap. - Smittevernlegen skal ha fortløpende kommunikasjon med Nordlandssykehuset og AMK. - Informasjon til eget personale og befolkning gis i samarbeid med fylkesmannens helseavdeling og Folkehelseinstituttet. - Psykososial omsorg til pasienter og pårørende skal gis av helse-, sosial- og omsorgspersonell, organisert gjennom POSOM-gruppen. (Jfr. Beredskapsplan for psykososial omsorg). - Anbringelse av døde gjøres på kommunens kjølerom v/ Ørnes omsorgssenter/sykehjem og Vall omsorgssenter/sykehjem. - Sognepresten i Meløy har ansvar for de geistlige tjenester. - Ørnes omsorgssenter/sykehjem, Ørneshaugen bofellesskap og Vall omsorgssenter/sykehjem, samt eldresentra må frigjøre plasser til massemottak og isolasjon. - Direkte kontakt med Folkehelseinstituttet og Norsk Medisinaldepot for rask forsyning av legemidler (vaksiner med mer), samt organisering av apotekenes lager av legemidler (antipyretika/antibiotika/profylaktika). 7.3 De forskjellige faser i en pandemisk epidemi Se også den nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa (2006). Fase 0 Interpandemisk periode. Vaksinasjon mot influensa og pneumokokksykdom etter nasjonale retningslinjer. Ordinær beredskap. Revidere beredskapsplaner. 23