C:\users\esaadmin\appdata\local\temp\pandemiplan.doc Omarbeidet og oppdatert av kommuneoverlege Gunnar Hjorth Sist redigert

Transkript

1 SMITTEVERNPLAN (INKLUDERT PANDEMIPLAN) FOR MODUM KOMMUNE C:\users\esaadmin\appdata\local\temp\pandemiplan.doc Omarbeidet og oppdatert av kommuneoverlege Gunnar Hjorth Sist redigert :44:00 VIKERSUND FEBRUAR 2016

2 2 1 Forord Første utgave av Smittevernplan for Modum kommune ble utarbeidet av kommunelege-ii Ulla Roivainen i 1997 og oppdatert av kommunelege Fin Resch og vedtatt i Samhandlingsreformen vedtatt og kommet i gang på en del områder, mens andre områder skal innføres i løpet av perioden frem til I 2009 hadde man også et pandemisk utbrudd av svineinfluenza (porcin influenza, A1H1) hvor det i tilknytning til dette ble laget en egen pandemiplan, som inkorporeres i denne smittevernplanen, og det innarbeides også et kapittel om sesonginfluenza. Utover dette har det de siste ca 10 år oppstått en ny sykdom SARS (akutt, alvorlig luftveissyndrom) forårsaket av et nytt virus, coronavirus, og enda nyligere et stort utbrudd av Ebola og for tiden, februar 2016 frykter man et utbrudd av Zika. Disse er også er tatt med i smittevernplanen, og nye virus som kan forårsake sykdom hos mennesker vil ventelig dukke opp i fremtiden. Det har i tillegg skjedd en løpende utvikling på ulike felter. Hva angår de enkelte smittsomme sykdommer bygger denne planen på Smittevernhåndboken for kommunehelsetjenesten som vil være tjenlig som vedlegg til planen. De enkelte sykdommer omtales i planen kun i forhold til aksjonsprosedyrer. I tillegg er det hentet informasjon også fra Folkehelseinstituttets hjemmesider som oppdateres regelmessig. I tillegg er også pandemiplanen for kommunen lagt inn i denne smittevernplanen. Anbefalte supplementer til planen, kan gi verdifull, utfyllende informasjon: Smittevernboka: Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa. Revidert utgave fastsatt Helsedepartementet. MRSA-veilederen. Folkehelseinstituttet og Sosial- og helsedirektoratet. Fra internett: Trykte eksemplarer fra: Folkehelseinstituttet, Avdeling for informasjon og kommunikasjon, Pb.4404 Nydalen, 0403 OSLO. Tlf.: Smittevern 7, Forebygging og kontroll av tuberkulose, en veileder. Folkehelseinstituttet, Geitmyrsveien 75, Postboks 4404, Nydalen, 0403 OSLO. Tlf.: Vikersund Februar 2016 Gunnar Hjorth 2

3 3 Innhold 1 FORORD ANSVARS OG ARBEIDSFORDELING KARTLEGGING OG VURDERING INFORMASJON GENERELL AKSJONSPLAN TILTAKSARK FOR SPESIELLE SITUASJONER AKSJONSPLAN VED VANNBÅREN INFEKSJON MATBÅREN SYKDOM LUFTBÅREN SMITTE, DRÅPESMITTE LEGIONELLA UTBRUDD TUBERKULOSE MENINGITT/MENINGOKOKKSEPSIS MRSA SESONGINFLUENSA SARS OG MERS PANDEMIPLAN OG SVINEINFLUENZA EBOLA OG ANDRE HEMORRHAGISKE FEBERSYKDOMMER ESBL ZIKA CHIKUNGUNYA DENGUE FEBER SPESIELLE OG NYERE OPPSTÅTTE SMITTSOMME SYKDOMMER GRUNNLEGGENDE INFORMASJON MÅLSETTING MED SMITTEVERNARBEIDET OVERSIKT OVER RELEVANT LOVVERK DEFINISJONER KOMMUNALE OPPGAVER Kommunens oppgaver, ifølge Smittevernloven ns oppgaver, ifølge SMittevernlovens ØKONOMI SAMMENHENG MED ANNET KOMMUNALT PLANVERK ANSVAR FOR UTARBEIDING, OPPDATERING, REVISJON DISTRIBUSJONSRUTINER OG TILGJENGELIGHET Distribusjon Tilgjengelighet LOKALE FORHOLD DEMOGRAFISKE FORHOLD HELSEUNDERSØKELSE/VAKSINASJON OVERSIKT OVER PERSONELL OG MATERIELL I SMITTEVERNARBEIDET Ressurser, nøkkelpersoner, varslingslister FOR OVERSIKT SE: PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP KOMMUNELEGEN/SMITTEVERNLEGEN ALLMENNLEGER HELSESTASJONSVIRKSOMHET

4 Publikumsvaksinasjon Helsestasjon for ungdom Tuberkulosekontroll PLEIE OG OMSORGSTJENESTEN TEKNISK ETAT (FORURENSNINGSMYNDIGHET) MATTILSYNET (TIDLIGERE: NÆRINGSMIDDELTILSYNET) LABORATORIEFORHOLD VANN MATERIELL, VAKSINER OG APOTEKVARER HELSEFORETAK STATLIGE INSTANSER SMITTEVERNARBEID I DEN DAGLIGE KOMMUNALE DRIFT HELSEOPPLYSNING VAKSINASJON Barnevaksinasjonsprogrammet Tuberkulosekontroll Reisevaksiner Annen anbefalt vaksinasjon DIAGNOSTIKK OG BEHANDLING MELDESYSTEM FOR INFEKSJONSSYKDOMMER (MSIS) MATTILSYNET DRIKKEVANNSKONTROLL NÆRINGSMIDLER, AVFALL, AVLØPSHÅNDTERING, SKADEDYRKONTROLL Husholdningsavfall Spesialavfall Kloakk Slam Skadedyrkontroll KONTROLL MED ANDRE VIRKSOMHETER Skoler og barnehager Sykehjem og helsetjeneste utenfor institusjon Bassengbad Friluftsbad Frisørsalonger, M.V SOLARIER NÆRINGSMIDDELVIRKSOMHET og MATSERVERING PÅ MESSER, FESTIVALER OG LIGNENDE VEDLEGG LISTE OVER MELDEPLIKTIGE ALLMENNFARLIGE SMITTSOMME SYKDOMMER

5 2 Ansvars og arbeidsfordeling I følge lov av , nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer (Smittevernloven) med forskrifter, er smittevernlegen tillagt oppgaven å lede smittevernarbeidet i kommunen. Dersom Ved landsomfattende alvorlige utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom kan Statens helsetilsyn på grunnlag av informasjon fra Folkehelseinstituttet, treffe vedtak som gjøres gjeldende lokalt. smittevernlegen eller stedfortreder ikke er tilgjengelig, utpeker Rådmannen en lege til å ta ansvar for å starte smittevernarbeidet i henhold til smittevernplan og faglige retningslinjer. Smittevernarbeidet kan kreve drastiske tiltak, hjemlet i loven, skjønt dette sjelden er nødvendig. Ved behov forbereder Smittevernlegen sak for kommunestyret. I hastesaker kan kommunelegen utøve den myndighet som kommunestyret har. Myndighet til å fatte vedtak om bruk av særlig virkemidler i smittevernarbeidet slik det er fordelt mellom kommunestyret og Smittevernlegen er listet opp med henvisninger til i smittevernloven: KOMMUNESTYRET 4-1 første ledd Vedta div. smitteverntiltak: møteforbud, stenging av virksomhet, isolering, desinfeksjon m.m. 4-1 femte ledd Bruke, og om nødvendig skade den ansvarliges eiendom, jfr. 1. ledd 4-6 første ledd Vedta forholdsregler ved gravferd 4-9 første ledd Pålegge helsepersonell å ta opplæring 4-9 andre ledd Pålegge deltakelse i smittevernarbeid 4-9 fjerde ledd Pålegge leger å delta i forebyggende arbeid, undersøkelse, behandling etc. 7-1 femte ledd Bruke og om nødvendig skade andres eiendom i sammenheng med tiltak etter 3-1 og 3-8 (undersøkelse og vaksinering) SMITTEVERNLEGEN 2-2 sjuende ledd Kreve taushetsbelagte opplysninger 3-8 tredje ledd Treffe forholdsregler for uvaksinerte 4-1 femte ledd Handle på kommunestyrets vegne i hastesaker om div. smitteverntiltak etter 4 (I forhold til næringsmiddelvirksomhet kan hastevedtak på samme måte iverksettes av Næringsmiddeltilsynet.) 4-2 andre ledd Nedlegge arbeidsforbud 4-5 første ledd Vedta obduksjon av avdød smittet person 5-8 første ledd Treffe hastevedtak om tvangsundersøkelse I særlig tilfeller der det kan bli aktuelt med tvangstiltak må smittevernlegen kontakte fylkeslege og fylkets smittevernlege. 2.1Kartlegging og vurdering Smittevernlegen kartlegger grad av utbrudd og lokale forhold som har betydning for faren for videre utbrudd av sykdom. Smittevernlegen innhenter opplysninger fra lege eller annet helsepersonell som har diagnostisert/behandlet/pleiet syke, og konsulterer gjeldende retningslinjer eller rådgivende institusjoner som for eksempel Folkehelsa. I tillegg kan smittevernlegen få informasjon fra andre kilder, så som presse, skoler, barnehager eller enkeltpersoner. På bakgrunn av denne informasjon vurderer smittevernlegen om lokale tiltak skal settes i verk. Smittevernboka: 5 5

6 6 2.2Informasjon Det er svært viktig med tidlig informasjon til ulike instanser. Smittevernlegen har ansvar for informasjon utad etter å ha kartlagt og vurdert situasjonen. Omfang av informasjon avhenger av situasjon, men rask informasjon er erfaringsmessig viktig. Det er viktig å vurdere om informasjon kan gis offentlig, da selv anonymisert informasjon kan være på kant med taushetsplikten. Det må raskt vurderes om Kriseledelsen skal kalles sammen for å takle informasjonsbehovet. (Se Plan for kriseledelse i Modum kommune). ROS diagram for helsespørsmål Meget sannsynlig Sannsynlig Mindre sannsynlig Lite sannsynlig Ufarlig En viss fare Farlig Kritisk Katastrofalt Vannbåren smitte (Noro) Vannbåren smitte (Campylobacter) Influensa (sesong) Matbåren smitte (Salmonella, Shigella, Campylobacter, Stafylokokker) Vannbåren smitte (Hepatitt A, Salmonella, Shigella) Influensa pandemi (H1N1) Tuberkulose MRSA Meningitt Legionellose SARS, MERS 6

7 7 3 Generell aksjonsplan 1. Skaff oversikt over situasjonen og få bekreftet de faktiske forhold. Opprett direkte kontakt med berørte samarbeidspartnere, og aktuelle kommunale eller statlige organer. 2. Lokaliser smittekilden. 3. Få oversikt over potensialet for ytterligere smittespredning, kartlegg familieforhold og nærmiljø med henblikk på mulige forebyggende tiltak. Varsle Folkehelseinstituttet 4. Vurder smittesanering. 5. Gi rask skriftlig informasjon til skoler og/eller barnehager, evt. informasjonsmøter. Legevaktsordningen i kommunen bør spesielt informeres og rådgis. Kommunens rådmann informeres. 6. Ikke vent til media kontakter deg. Gjør klar skriftlig informasjon som fakses til lokalavisene. Gi utvetydige råd og uttalelser. Vurder tidlig å opprette en pressekontakt. 7. Vurder massevaksinasjon, kontakt apotek eller Folkehelsa ved behov for større leveranser. 8. Sørg for at tilfellet er meldt Folkehelseinstituttet med individuelle MSIS meldinger. 9. Vurder vannforsyning, matvareberedskap og eventuelle nødvendige tiltak. 10. Vurder transport og forsvarlig destruksjon av smitteavfall. 11. Vurder skadedyrsutryddelse. 12. Vurder møteforbud, stenging av forsamlingslokaler, idrettsanlegg, skoler og barnehager 7

8 8 Melding om infeksjonssykdom (Nominativ melding) Sekretær gir telefonisk melding til lege umiddelbart, skriftlig melding legges til lege, slik at den blir vurdert snarest samme dag SMITTEVERN- LEGEN Ja SMITTEVERNLEGE MÅ VURDERE ULIKE TILTAK I DEN AKTUELLE SMITTESITUASJON SMITTEVERN- TILTAK?? INHENTE MER INFORMASJON fra lege, litteratur og spesialister NEI Ja SMITTEVERN- TILTAK? Nei KALLE INN PERSONELL? INFORMASJON - RASK OG KORREKT Helsesøstre, leger, næringsmiddeltilsyn, andre? Mål: Øke årvåkenhet ved tidlige sykdom, gi råd for å hindre smittespredning, berolige med saklig info Info til: Involverte i nærmiljø i skole, barnehage, bedrift m.v? Publikum via media (aviser / radio) Vurdere info til: Helsepersonell i kommune, - nabokommune - Sykehus?, andre helsemyndigheter (Folkehelsa - Fylkeslege?) ARKIV VAKSINASJON? FORBYGGENDE BEHANDLING? TILTAK RETTET MOT BEFOLKNINGEN FOR I HINDRE SMITTESPREDNING? Vurdere om aktuelt ved denne sykdom, vurdere omfang av tiltak jfr retningslinjer, bruke helsesøstre Tvangstiltak? Møteforbud? Stenge bedrifter? Skoler? Restriksjoner på drikkevann eller andre næringsmidler? INTENSIVERE DIAGNOSTIKK FOR Å GI RASK BEHANDLING? Organisere helsekontroll, kalle inn de som er utsatt, bruke allmennleger VURDERE TILTAK OVER PÅ NYTT TID FOR Å AVSLUTTE SMITTEVERNTILTAK FOR AKTUELT UTBRUDD? AVSLUTTES MED RAPPORT SOM LAGRES I ARKIV 8

9 4 Tiltaksark for spesielle situasjoner Aksjonsplan ved vannbåren infeksjon Smittestoffer ved de vanligste vannbårne infeksjoner er: Virus: Hepatitt A og Noro, og for bakterier: Salmonella, Shigella, Campylobacter. Aksjonsplan aktiveres ved større utbrudd. VANNBÅREN INFEKSJON TILTAK 1. Betenke sammenheng mellom infeksjonssykdom og vannbåren infeksjon. 2. Spørre pasient om flere kjente utbrudd i nærmiljøet. 3. Melde ifra til kommunelegen ved mistanke om utbrudd. ANSVARLIG Fastlege 4. Ta imot henvendelse med mistanke om vannbåren infeksjon. 5. Vurdere melding, sjekke, ta eventuelt prøver, verifisere. Stoppe videre smittepress: a. Stenge vannkilde, kreve vannkoking, bringe tankvann b. Lokalisere kloakkbrudd. Stoppe videre utslipp. c. Skilte badevann med advarsler, ev. stenge. Vann, avløp, renovasjon Mattilsynet, distriktsveterinær 6. Kontakt med Statens Folkehelseinstitutt (FHI) 7. Informasjon til rådmann, og ordfører. a. Vurdere innkalling av kriseledelse m.fl. b. Opprettelse av en aksjonsledelse. c. Vurdere bruk av ressurser i samråd med rådmannen. Rådmann 8. Informasjon til innbyggere. a. Vurdere opprettelse av pressekontakt, og egen informasjonstelefon. b. Legge fyldig informasjon i servicesenteret. c. Egne informasjonssider på Internett. d. Pressemelding, lokalradio, tv, avis. 9. Vurdere tiltak utover sanering av smittekilde og info: a. Vaksinasjon, forebyggende behandling, vurdere helsekontroll av risikogrupper. b. Etterkontroll av drikkevannskvaliteten. 10. Når aksjonen er avsluttet skal det gjennomføres en evaluering og skrives rapport som legges fram for kommunestyret. Rådmann Fastlege Vann, avløp, renovasjon Mattilsynet. 9

10 Matbåren sykdom Sykdommene ter seg som mage-tarminfeksjoner, av betydelig vekslende alvorlighetsgrad, og smittestoffer kan være som ved vannbåren smitte: Alvorlige infeksjoner som Salmonella og Shigella, kan sees. I det senere har også spesielle colistammer gitt alvorlig sykdom. Her vokser bakteriene i tarmen og skaper sykdom etter en viss inkubasjonstid (dager). Stafylokokker som får vokse opp i dårlig oppbevart mat eller finnes i mat ved uhygieniske produksjonsforhold kan gi matforgiftningssykdom (inkubasjonstid 4-5 timer). Dette skyldes enterotoxiner produsert av bakteriene før matinntaket. Symptomer er kvalme oppkast, diaré og sykdomsfølelse. Ellers friske personer kommer seg raskt etter et begrenset antall timer. MATBÅREN SYKDOM TILTAK 1. Være oppmerksom på sammenheng mellom infeksjonssykdom og matbåren infeksjon. 2. Spørre pasient om flere kjente utbrudd i nærmiljøet. 3. Gi beskjed om å ta vare på mat man evt. mistenker. 4. Sykemelde pasienter som arbeider i næringsmiddelindustri eller helsetjeneste. 5. Melde fra til kommuneoverlegen ved mistanke om utbrudd. 6. Ta imot henvendelse med mistanke om matbåren infeksjon. skal alltid varsles. ANSVARLIG Fastlegen Mattilsynet 7. Kartlegging av utbrudd. Mattilsynet 8. Stoppe salg av mat som kan være smittet. Kontroll av bedrifter som kan være utgangspunkt for smitte. Evt stenging. 11. Informasjon til innbyggere. a. Vurdere opprettelse av pressekontakt, og egen informasjonstelefon. b. Legge fyldig informasjon i servicesenteret. c. Egne informasjonssider på Internett. a. Pressemelding, lokalradio, tv, avis. 12. Kontakt med Statens næringsmiddeldirektorat gjennom Mattilsynet hvis saken viser seg å være stor. 13. Informasjon til rådmann, og ordfører. a. Vurdere innkalling av kriseledelse m.fl. b. Opprettelse av en aksjonsledelse. c. Vurdere bruk av ressurser i samråd med rådmannen 14. Vurdere vaksinasjon mot Hepatitt A hvis dette er årsak. (Immunglobulin til spesielt utsatte, mulig smittede.) OBS rusmisbrukermiljøet! Mattilsynet Rådmann Mattilsynet 10

11 Luftbåren smitte, dråpesmitte. De fleste luftveisinfeksjoner er forårsaket av luftbåren dråpesmitte, men er relativt uskyldige, når de ellers rammer friske personer. Hvert år ses tilfelle av influensa, forkjølelser, halsbetennelser og øvre luftveisinfeksjoner, bronkitter og lungebetennelser. Disse regnes inn i denne aksjonsplanen når det foreligger alvorlige epidemiske eller pandemiske utbrudd med påfølgende større konsekvenser. Spesielt nevnes situasjoner hvor mye nøkkelpersonell blir indisponerte pga sykdom, med derav reduserte samfunnsmessige funksjoner. Med de siste par års utbrudd av SARS som er en influensaliknende sykdom med betydelig lungeaffeksjon, og med en dødelighet rundt %, er muligheten for epidemier som minner om Spanskesyken (Influensaepidemi i mellomkrigsårene med betydelig dødelighet) igjen blitt aktuelle. Helsedepartementet har derfor utarbeidet en: Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa, sist revidert juli For de konkrete sykdommer som smitter via dråpesmitte vises til Smittevernboka. Følgende sykdommer regnes som Allmennfarlige smittsomme (se også punkt 9.1.): Difteri Kikhoste Legionellose (Se eget tiltaksark!) Meningokokksykdom Miltbrann (terror, spesielle situasjoner) Poliomyelitt (Nærdråpesmitte) Tuberkulose (Se eget kapittel, 4.5.) Sykdom forårsaket av meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA) Sykdom forårsaket av mulitiresistente pneumokokker. ALVORLIGE INFEKSJONER PGA DRÅPESMITTE For allmennfarlige sykdommer: TILTAK 1. Melde ifra til MSIS og kommunelegen. 2. Spørre pasient om flere lignende utbrudd i nærmiljøet. 3. Vurdere hvilke eksponeringer pasienten kan ha hatt. Hvor han/hun kan ha blitt smittet 4. Hvert tilfelle følges opp sammen, evt med miljøteknisk ekspertise, for å finne ut hvor smittet kan ha skjedd 5. Samarbeide med Norsk folkehelseinstitutt, evt Mattilsynet, 2.linjetjenestens smittevernlege, fylkeslegen og internt. 6. Kartlegging av utbrudd. Etablere sekretariat som kan følge opp. 7. Vurdere tiltak ut fra smittesituasjonen Bruk av rådgivere. (Sykehuset Buskerud, Folkehelseinstituttet, fylkeslegen) ANSVARLIG Fastleger / sykehusleger 8. Informasjon til rådmann/ordfører a. Vurdere innkalling av kriseledelsen. b. Opprettelse av en aksjonsledelse. (Kan være det samme som kriseledelsen) 9. Vurdere bruk av ressurser i samråd med rådmannen 10. Informasjon til innbyggere c. Vurdere opprettelse av pressekontakt, og egen informasjonstelefon. d. Legge fyldig informasjon i servicesenteret. e. Egne informasjonssider på Internett. 11. Pressemelding, lokalradio, tv, avis 12. Ved større situasjoner: opprettholde aksjons-/ Kriseledelse Rådmann Rådmann/beredskapsråd 11

12 også i forhold til veiledning/rådgivning av innbyggere, ansatte og media, fram til normal organisasjon kan overta Legionella utbrudd LEGIONELLA UTBRUDD TILTAK Behandlende lege som diagnostiserer et tilfelle av legionellose skal samme dag melde tilfellet til kommunelegen der pasienten er antatt smittet, samt evt. til kommunelegen på pasientens hjemsted. Meldingen bør inneholde en vurdering av hvilke eksponeringer pasienten kan ha hatt de ti siste dagene før symptomdebut. Om pasienten har vært på overnattingssted - enten utenlands og innenlands - i løpet av disse ti dagene, bør dette straks meldes telefonisk til MSIS med følgende opplysninger: navn på hotell og rom nummer (evt. cruiseskip) hvor pasienten bodde Navn på evt. turoperatør tidspunkt for oppholdet og sykdomsdebut ANSVARLIG Fastleger/sykehusleger 1. Varsle rådmannen om mulig bruk av kriseledelsen i forhold til stor pågang fra media og publikum. 2. Det bør overveies opprettet eget pressesenter og kontaktsenter for publikum. Vurder hvem som svarer på spørsmål: Ordfører, rådmann eller kommunelege. Den/de bør brukes som kan gi fyllestgjørende svar både av faglig art og om eventuelle tiltak. 3. Følge opp tilfelle hvor smitten sannsynligvis har skjedd i kommunen. Rådmann/Ordfører Ta kontakt med legionellateamet på Statens Folkehelseinstitutt: Avdeling for infeksjonsovervåking, Folkehelseinstituttet, Postboks 4404 Nydalen, 0403 Oslo Telefon: Telefaks: E-post: msis@fhi.no Kunstig aerosolspredning fra vannsystemer spiller en viktig rolle i spredning av legionellabakterien. Undersøkelse må derfor kartlegge hvilke slike kilder pasienten har vært eksponert for i inkubasjonstiden (2-10 dager). Aktuell situasjoner kan være: opphold på hoteller, campingplasser o.l. (dusj, varmtvann på rom, boblebad og kjøletårn til evt. Luftkondisjoneringsanlegg). bruk av offentlige bad (badeland, boblebad, dusjer) opphold i lokaler som har luftkondisjoneringsanlegg med kjøletårn (kontorer, butikker, restauranter o.l.) opphold på helseinstitusjon kontakt med andre vannsystemer som avgir aerosoler (f.eks. Viktig å samarbeide med instanser med instanser med miljøteknisk ekspertise. 12

13 sprinkleranlegg, innendørs fontener og befuktningsanlegg for frukt og grønnsaker). varmtvannssystem i pasientens egen bolig Første tilnærming til videre undersøkelser er å sjekke om temperaturen på varmtvannet i aktuelle lokaler er for lav. (Anbefalt temperatur er minst 60 C fra bereder/varmtvannsbeholder og minst 55 C på tappepunktet. ) 5. Deretter sjekkes vannprøver fra mulige smittekilder for høyt innhold av kimtallsbakterier (ved 22 og 37 C). 6. En mer omfattende undersøkelse med hensyn på Legionella bør vurderes utført dersom de innledende analysene gir indikasjon på at Legionella-bakterier kan forekomme. Det er imidlertid viktig å være klar over at det kan finnes "lommer" i et varmtvannssystem hvor Legionella kan formere seg selv om temperaturen på vannet er innenfor anbefalte verdier og kimtallsverdiene ikke er høye. Oppgavene må løses i samarbeid med miljøteknisk kompetent personell og Folkehelseinstituttet. 7. Dersom man mistenker at smittekilden er et overnattingssted eller offentlig bad, bør det tas prøver fra dusj og varmt tappevann på hotellrommet, evt. fra boblebad og fra kjøletårnet dersom hotellet har slike anlegg. 8. Det bør holdes jevnlige pressekonferanser. 9. Vurdere om en av legene som arbeider i saken kan være pressekontakt for media? Evt om ordfører kan frigjøres til dette? 10. Fastlegene skal informeres fortløpende direkte fra kommuneoverlegen. Fastlegen skal trekkes inn og det skal avklares hvis en pasient på han/hennes liste er smittet, eller må følges opp. 11. Det skal gjennomføres en evaluering av aksjonen når situasjonen har roet seg. Ordfører/rådmann evt Rådmann 4.5 Tuberkulose Tuberkulose er en langsomt utviklende, ofte kronisk sykdom som kan angripe alle organer, men lungene er vanligst. I Norge er den vanligste kilden til smitte, personer som kommer fra steder med tuberkulose belastning. Symptomene kan variere sterkt for hver forløpsform. Sykdomsårsaken er en (syrefast) stavbakterie, og det finnes stort sett effektive antibiotika mot de aller fleste bakteriestammer. På verdensbasis er resistensutvikling blitt et økende problem. Den viktigste smittevei for tuberkulose er luftsmitte fra bakterieproduserende lungetuberkulose hos syk person. Det foreligger et eget sett med dataark hvor det fremgår hvordan man skal forholde seg i ulike situasjoner, såkalte flytskjemaer, Flytskjema 1 til 9. Det er spesielle opplegg for personer som skal oppholde seg i Norge i mer enn 3 måneder. Kommunelegen får i prinsipp varsel om utenlandske statsborgere som får oppholds- og/eller arbeidstillatelse i Norge. Slik melding sendes fra Nordre 13

14 14 eller Søndre Buskerud politidistrikt til kommuneoverlegen, som iverksetter videre undersøkelser etter flytskjema delegert til helsestasjonen hvor den aktuelle person hører til. Dette kapittelet er bygget på Smittevernboka 4. utgave (Smittevern 18) utgitt i 2009 av Folkehelseinstituttet, og med senere korreksjoner i rundskriv fra Folkehelseinstituttet, FHI (Tlf.: ). Veilederen ligger på internett under følgende adresse: TUBERKULOSEPROGRAM (Kortversjon) TILTAK 1. Informasjon, opplysning til befolkning, barnehager, skoler, helsepersonell. 2. Tuberkulinprøve (Mantoux) og vaksinering (BCG) Vaksine tilbys elever i 9. klasse (ca. 14 års alder). a. Oppfølging av påviste, nye omslagere. b. Undersøkelse og oppfølging av personer fra land med høy forekomst av tbc. Tilbud om vaksine til barna uansett alder. c. Undersøkelse og oppfølging av helsepersonell og lærere som har oppholdt seg i høyendemisk land i mer enn 3mnd. d. Andre personer hvor det kan være mistanke om smitte. 3. Vurdering av alle pasienter med langvarig hoste med oppspytt i forhold til mulig smitte med tbc. Undersøke ved mistanke. a. Følge rutiner for nominativ melding til kommunelege, tuberkulosekoordinator, Nasjonalt folkehelseinstitutt. 4. Smitteoppsporing. Innebærer å finne smittekontakter til en pasient med tbc.. Utføres i henhold til Tuberkuloseveilederen 5. Tbc. smitte i sykehjem/omsorgsboliger: Pasienter og beboere i sykehjem skal innlegges i sykehus ved mistanke om smitteførende tbc. Tilbakeføres når de er smittefrie. ANSVARLIG og Helsesøster Helsesøster (delegert fra kommuneoverlege). /fastlege hvis funn. Tuberkulosekoordinator hvis funn. Fastlegene Helsesøster sammen med Tilsynslege eller fastlege sammen med kommuneoverlege 6. Behandling av tuberkuløs smitte (omslager) før evt. sykdomsutbrudd, vurderes av spesialist 7. Behandling av smitteførende tbc.. a. Oppstart av behandling b. Lage behandlingsplan c. Direct Observed Treatment (DOT). (Daglig, direkte overvåket langtidsmedisinering.) Spesialist i samråd med tuberkulosekoordinator og kommuneoverlegen a. Lungespesialist b. Tuberkulosekoordinator c. Hjemmesykepleien. Evt fastlegekontor. Evt sykehjem OBS Ikke pårørende! 8. Tvangstiltak a. n 14

15 TUBERKULOSEPROGRAM (Kortversjon) a. Tvungen undersøkelse evt. isolering b. Hastevedtak 9. I spesielle situasjoner kan det være viktig med god informasjon til nærmiljøet. Dette må gjøres på en måte og med i språk som forstås av de som skal motta informasjonen! lager forslag til fylkeslegen b. n, i samråd med tuberkulosekoordinator. Fastlege Helsesøster Flyktningkonsulent. 10. Evaluering av avsluttet situasjon Meningitt/Meningokokksepsis Meningitt betyr hjernehinnebetennelse. Årsaken er infeksiøs, enten ved virus, eller bakterier. Virusbetinget meningitt gir sykdom, oftest med relativt god prognose (full helbredelse), til tross for at spesifikk antibiotisk behandling ikke foreligger. Bakteriebetinget meningitt er en akutt livstruende infeksjonssykdom, forårsaket av meningokokker. Meningokokksykdom kan forekomme i to hovedformer, som hjernehinnebetennelse (meningitt) eller som en generell blodforgiftning (sepsis). Begge disse sykdomstilstander er, ubehandlet, dødelige innenfor et begrenset antall timer/døgn. Helbredende antibiotisk behandling finnes, men er avhengig av at den kan startes innenfor det terapeutiske vindu, dvs. før ødeleggelsen av organer er kommet for langt. Meningokokker finnes hyppig som del av vår naturlige flora i nese/svelg, uten at det av den grunn gir sykdom. Man regner med at spontane vekslinger i infeksjonsresistens hos personer med slike bakterier i miljøet ligger bak det enkelte sykdomsutbrudd. Slike bakterier overføres ved dråpesmitte, hoste, nysing, eller ved overføring av spytt, ved kyssing, drikking av samme flaske o.l. På grunn av forskjellige egenskaper ved bakterien, deles disse inn i grupper: A, B eller C. Type B er hyppigst. Sykdommen forekommer hyppigst hos små barn og i aldersgruppen år, men kan angripe alle aldersgrupper. Hurtig og effektiv diagnostikk og behandling er avgjørende for et godt forløp. Meningittsymptomer er: feber, hodepine, nakkestivhet og påvirket allmenntilstand. Sepsissymptomer er feber, påvirket allmenntilstand og petekkier (blødninger i huden, som små rødlige flekker som ikke forsvinner ved trykk (av glass)). Sykdommen krever umiddelbar innleggelse i sykehus. Vaksine mot bakterier av gruppe A og C er tilgjengelig og betraktet som virksom. Vaksine mot gruppe B ble for noen år siden utprøvd. Den ga imidlertid for dårlig beskyttelse til å kunne brukes i større vaksinasjonskampanjer. For denne gruppen er generelt beskyttende tiltak viktigst. SMITTSOM HJERNEHINNEBETENNELSE TILTAK ANSVARLIG 1. Reagere på symptomer som kan gi mistanke om Fastlege / legevakt meningokokksykdom, hurtig innleggelse. Men også helsesøster, jordmor, andre leger. 2. Mistanke skal varsles nominativt umiddelbart til Fastlege, helsesøster, 15

16 SMITTSOM HJERNEHINNEBETENNELSE kommuneoverlege. jordmor, sykepleier 3. Hvis ikke kommuneoverlegen kan nås, skal helseog sosialsjef varsles og også melde direkte til Fastlege, helsesøster, Folkehelseinstituttet varsles gjennom døgnåpen jordmor, sykepleier Smittevernvakt tlf Ved utbrudd i institusjoner overveies tiltak for å redusere luftsmitte. /helsesøster 5. Ved alle utbrudd gis råd innen aktuelle miljøer, for reduksjon av unødig fysisk og psykisk stress som /helsesøster kan nedsette infeksjonsresistens MRSA Meticillinresistente Staphylococcus aureus (MRSA) er for tiden et voksende problem innad i helsevesenet og både i og utenfor sykehus. Utviklingen av disse antibiotikaresistente stafylokokkstammene er kommet som en konsekvens av bruk, og misbruk av antibiotika. Resistensen er oftest ikke fullstendig for absolutt alle tilgjengelige terapimidler, men for langt de fleste. I praksis utgjør disse infeksjonene en betydelig utfordring og man må derfor fra tid til annen ty til gamle hevdvunne terapimetoder i behandlingen. Forekomsten av resistente bakterier er betydelig større i utlandet enn innad i Norge. Særlig utsatt er pasienter som blir liggende på sykehus i utlandet, og særlig det sydlige Europa. Stafylokokker er bakterier som iblant, som normalt funn, kan dyrkes fra neseslimhinne hos helt friske personer. Det betyr at friske personer kan være bærere og smittespredere av disse bakterier. Smittebærende arbeidstakere. For helsepersonell som skal starte eller gjeninntre i stilling gjelder forskrift nr 700 om forhåndsundersøkelse. Dette gjelder personer som kan mistenkes for å være smittet med MRSA for eksempel på bakgrunn av arbeid eller opphold de siste 6 måneder i helseinstitusjon i utlandet eller ved norske helseinstitusjoner hvor det forekommer MRSA. Undersøkelsen omfatter prøve med henblikk på MRSA fra nesebor og hudlesjon. Som hovedregel kan personen ikke tiltre arbeidet før resultatet av undersøkelsen foreligger. Sanering. MRSA-bærere behandles vanligvis med mupirocin intranasalt, klorheksidin helkroppsvask eller tilsvarende og daglig skifte av sengetøy og eget tøy. Litteratur. Det vises til detaljert veiledning for hvordan man forholder seg overfor dette problem som kan lese i MRSA-veilederen fra folkehelseinstituttet og Sosial- og helsedirektoratet. Se forord i denne plan. 4.8 Sesonginfluensa Dette er den årlige tilbakevendende influensaen som oftest opptrer som epidemier om høsten eller vinteren. I utgangspunktet er det en sykdom som ikke er livstruende, men som kan være det for utsatte grupper, særlig de med nedsatt immunforsvar. Det er definert spesielle risikogrupper som kan få vaksinen billigere gjennom kommunen som fordeler vaksine til legekontorene. Influensa skyldes smitte med et influensavirus, som det finnes flere forskjellige av, og som bærer egne navn med bokstavene H og N med et tall, for eksempel H3N2. I tillegg har en del av de geografiske navn etter hvor de er påvist først, så som for eksempel Hong Kong syken, Asia syken og spanske syken. Man har vaksiner mot denne influensaen. Vaksinen settes sammen etter kartlegging som gjøres i den fjerne Østen av Verdens helseorganisasjon (WHO) og inneholder de tre komponentene som det 16

17 17 er mest sannsynlig vil ramme befolkningene. Noen ganger opptrer imidlertid også andre influensaviruser, slik det skjedde med svineinfluensapandemien i Da er det aktuelt med ettervaksinering. De beste forebyggende tiltak er vaksinering, og personlig hygiene, særlig omhyggelig håndvask med sprit, og ved hoste å gjøre dette inn i albuebøyen for å unngå spredning av virus i luften. 4.9 SARS og MERS Dette er også kalt alvorlig, akutt luftveissyndrom, og smitten er et såkalt coronavirus. Man hadde en større global epidemi i som startet i Sør-Kina. Viruset har trolig eksistert lenge hos dyr, men ikke hos mennesker, slik at dette er eksempel på virus som har passert artsbarrieren. Smitten skjer trolig gjennom dråpesmitte fra person til person. På verdensbasis døde nesten 800 mennesker i 37 land. Ingen tilfeller påvist i Norge. MERS (Middle East Respiratory Syndrom) er også en coronavirus. Påvist første gang i Europa i Nederland på avdød pasient fra Saudi-Arabia i Pandemiplan og svineinfluenza Pandemi. I moderne tid er det slutt på de farlige, raskt spredende epidemier basert på farlige bakterier slik som svartedauden (pestbasiller). Det som gjenstår er epidemier forårsaket av luftbårne smittsomme virussykdommer med influensapreg. Når sykdommen er betydningsfull og blir verdensomspennende, kalles det pandemi. Begrepet er strengt tatt ikke nyttet til grad av farlighet. Eksempler på slike pandemier, forårsaket av influensavirus, som også rammet Norge er: Spanskesyken: Virksom i årene: Dødsfall: ca Asiasyken: Virksom i årene: Dødsfall: ca Hong-kong syken: Virksom i årene: Dødsfall: ca Forventninger. På bakgrunn av liknende pandemiske sykdommer blant dyr, og de nylig registrerte utbrudd av SARS og svineinfluensa (Influensa A(H1N1)), kan vi i fremtiden forvente utbrudd av pandemisk influensa med stor smittsomhet (luftsmitte) og høyere dødelighet enn vanlig. Influensavirus kan mutere og endre egenskaper. Dette gjør at vi kan stå overfor sykdommer verden tidligere ikke har sett. I den verst tenkelige situasjon er viruset nytt i historisk sammenheng, har stor smittsomhet, relativt høy mortalitet (dødelighet), befolkningen mangler immunitet mot sykdommen og legemiddelindustrien mangler virksomme medikamenter. Produksjon av vaksine vil i slike situasjoner ventelig kreve en tid på ca. 4-6 måneder. I den første fase kan sykdom for angrepne personer, spesifikt bare bekjempes ved menneskets naturlige evne til å nedkjempe slike sykdomsangrep, ved å gjennomgå en sykdomsperiode med etterfølgende rekonvalesens, hjulpet av de mer uspesifikke tiltak som moderne medisin har å by på. Ved pandemier med økt dødelighet hvor man ikke kan gjøre seg håp om å stanse epidemien, vil det være samfunnsmessig viktig å kunne reagere slik at utbredelsen av sykdommen forsinkes. Først når effektive vaksiner, og medikamentsom dreper de aktuelle virusene kan tilbys, vil man kunne beherske situasjonen bedre. Målet med pandemiplanen. Den lokale pandemiplan søker å forberede kommunens innbyggere og de kommunale funksjoner best mulig på de vansker og utfordringer som kan oppstå i forbindelse med utbrudd av en betydningsfull, pandemisk influensa. Dette betyr: Redusere sykelighet og død. Behandle og pleie. Opprettholde nødvendige samfunnstjenester. Gi informasjon. 17

18 18 Faser i utvikling mot en pandemi. Verdens helseorganisasjon (WHO) deler utviklingen frem mot en pandemi i 6 faser. Perioden mellom pandemier (Grønn fase.) Fase 1: Ingen nye subtyper av influensavirus er oppdaget blant mennesker. En influensavirus subtype som har forårsaket infeksjon hos mennesker, kan være tilstede i dyr. Risikoen for infeksjon eller sykdom av dette viruset hos mennesker regnes som liten. Fase 2: Ingen nye subtyper av influensaviruset er oppdaget blant mennesker. Men et influensavirus som sirkulerer blant dyr utgjør en stor risiko for sykdom hos mennesker. Perioden med økt årvåkenhet for pandemi (Gul fase.) Fase 3: Infeksjoner i mennesker med en subtype av influensaviruset, men ingen smitte mellom mennesker, eventuelt sjeldne tilfeller av smitte til en nærkontakt. Fase 4: En eller flere små klynger med begrenset menneske til menneske smitte, men spredning er veldig lokal, fordi viruset ikke er tilpasset mennesker. Fase 5: En eller flere større, men fremdeles lokale, klynger med menneske til menneske smitte, som tegn på at viruset er i ferd med å bli stadig bedre tilpasset mennesker, men fremdeles ikke fullt smittsomt mellom mennesker (betydelig fare for pandemisk influensa) Pandemiperiode (Rød fase.) Fase 6: Pandemi. Økt og vedvarende smitte i den allmenne befolkningen. Forberedende tiltak på nasjonalt nivå. Vaksine: Norge har forhåndsbestilling på vaksineproduksjon fra aktuelle firma, for slike situasjoner og vil derfor ventelig være begunstiget i køen av land som venter på vaksineforsyninger. Antiviralia: Norge har pr. våren 2009 på lager 1,4 millioner pakninger av midlet Tamiflu. Distribusjon av disse legemidler blir styrt sentralt fra, ut fra de rådende forhold. Generelle prinsipper for smittebegrensning. Pandemisk influensa smitter ved dråpeoverføring i luft og ved kontaktsmitte. God personlig hygiene, spesielt håndhygiene, og høvelige hostevaner, vil være gunstig. Siden sykdommen smitter fra person til person også noen få dager før sykdomsutbrudd, vil enhver forsamling hvor smittebærere befinner seg være potensielt smittespredende. Opphold på kurser, kongresser, i kinosaler, på fly og i busskabiner, og forretninger eller andre forsamlingssteder bør i perioder begrenses til et minimum. Skolestengning kan bli aktuelt. Kommunens kriseledelse Kommunens kriseledelse som består av rådmann med sin ledergruppe aktiveres i gul fase, eller rød fase, alt etter sykdommens alvorlighetsgrad. /smittevernlege vurderer tiltak, og har i samråd med rådmann, ansvar for informasjon til kommunens innbyggere. Ivaretakelse av samfunnskritiske tjenester Dersom beredskapsplanen for pandemisk influensa må aktiviseres, må nødvendige samfunnskritiske tjenester som strømforsyning, vannforsyning, renovasjon, offentlig transport, brann/redning, politi, sivilforsvar, mattilsyn o.s.v. være inntakt i den grad det er mulig. vurderer om og når skoler og barnehager må stenge. Ansatte i kommunen kan benyttes som ressurspersoner til å bistå kriseledelsen ved nødvendighet. 18

19 19 Mottak / lagring av legemidler Det kan i gul fase bli aktuelt med oppbygning av egne lagre av smittevernutstyr eventuelt medikamenter. Her vil signaler fra sentrale myndigheter være ledende for lokal aksjon. Kjølerommet ved Modumheimen kan lagre store mengder medikamenter og vaksiner. Apoteket kobles aktivt inn i denne fasen i tilknytning til utlevering av legemidler. Tilgjengelig kommunale kjøretøy kan tas i bruk ved behov. Rutiner for mottak, diagnostisering, behandling og pleie. Ved håndtering av et utbrudd av meget smittsom og allmennfarlig sykdom vil det være ønskelig å redusere effektivt sammenkomster av personer. Dette gjelder også syke og antatt syke på legers legevakters eller sykehus venterom. Det vil være naturlig at personer med antatt pandemisk influensa søkes samlet i egne ventearealer, eventuelt isoleres på sykehus eller i eget hjem, så langt dette lar seg gjøre effektivt. I en begynnelsesfase vil eksakt diagnostikk kreve adekvat prøvetakning i tillegg til en klinisk tentativ diagnose. Etter hvert vil kravet til objektiv eksakt diagnose avta, og kanskje kun bli reservert for spesielt utsatte grupper hvor diagnostikk kan være avgjørende. Behandlingen vil ved store antall smittede og syke måtte basere seg på at pasientene står stormen av i eget hjem. Sykehusenes virksomhet kan måtte omstilles til øyeblikkelig hjelp for de fleste andre aktiviteter enn pleie/behandling av pandemisyke. Dersom medikamenter som allerede finnes på markedet finnes effektive i bekjempelsen av sykdommen, vil det fort kunne bli mangel på slike dersom ikke forhåndslagring er foretatt. Norge har pr. sommeren 2009 store lagre av Tamiflu som viste seg ineffektivt overfor en vanlig høstinfluensa, men effektivt overfor svineinfluensa, ny influensa A(H1N1). I ventetiden før en eventuell vaksine har rukket å bli produsert i store kvanta, og dersom medikamenter ikke finnes virksomme, vil individenes egen evne til å bekjempe sykdommen støttet av generelle profesjonelle hjelpemidler fra helsevesenets side avgjøre det individuelle utkomme. Helsepersonellets plikter. Helsepersonell har en generell plikt til å fungere profesjonelt i sine oppgaver overfor syke mennesker. I tidligere tider, da for eksempel smittsom tuberkulose var en del av et naturlig risikobilde var dette forstått av de aller fleste. Etter hvert som verden har knekket utfordringen ved de fleste infeksjonssykdommer, og slike trusler sakte og sikkert har forsvunnet fra dagliglivet, er vi uvante med dette aspektet, og det blir viktig å hente frem motet til å vedstå seg sine basale funksjonsplikter. Økningen av problemene knyttet til MRSA har aktualisert dette, likeså tanken om å stå overfor en aggressiv pandemisk influensa. Vårt viktigste hjelpemiddel for beskyttelse er vår kunnskap. Den må brukes i alle detaljer, for at vi skal kunne redusere sjansen for smitte fra pasient til terapeut til et minimum. Diagnose. I første fase av en pandemi vil eksakt, laboratoriebasert diagnostikk av enkelttilfelle være viktig. Lokale mikrobiologiske laboratorier, først og fremst på Drammen sykehus VVHF må kontaktes for utsendelse av egnet prøvetakingsmateriell. Alternativt kan Folkehelsa kontaktes. I første fase vil svelgprøve og serumtest være aktuelt. For å dempe smittespredning bør pasienter som mistenkes for å være blitt syke av den nye influensa, kontakte sin lege pr. telefon, og holde seg hjemme, og få kvalifisert personell hjem for prøvetakning. Dette for å unngå at andre pasienter på venterom skal bli smittet, alternativt at det brukes egen inngang på legekontoret. Etter noen tid blir slik prøvetaking uaktuell (jfr. veileder Pandemiplanlegging i kommunehelsetjenesten, kap. 5). 19

20 20 Behandling og pleie. Legene i kommunen vil søke et samarbeid med spesialisthelsetjenesten, spesielt infeksjonsmedisinske avdelinger. Legene lokalt bør holde kontakt med influensasyke personer særlig dersom primærkonsultasjonen har vært pr. telefon, for å kunne gripe inn dersom sykdomsutviklingen skulle kreve ytterligere tiltak eller sykehusinnleggelse. Man vil forvente at sykehusenes virksomhet vil påvirkes også p.g.a. eget sykefravær, med redusert elektiv virksomhet og vekt på behandling av særlig syke influensatilfeller. Det er ventelig at influensasykdommen vil være farligst med høyest dødelighet, for aldrende og allerede syke personer, gravide, og spedbarn. Faser av sykdommen hvor individene kan være livstruende syker, må fanges opp lokalt slik at annenlinjetjenesten kan overta de tyngre behandlingsoppgaver. Ansvar, rapporteringslinjer og ledelsesforankring. Viser til Plan for kommunal kriseledelse for Modum kommune o Kap Fullmakter og ansvar o Kap Rapportering Informasjons og kommunikasjonstiltak. Viser til Plan for kriseledelse i Modum kommune o Kap. 1.1 Etablering av kriseledelse o Kap. 1.2 Kriseledelsens informasjonsopplegg o Kap. 7.1 Varslingsliste for kriseledelsen i kommunen Viser til Smittevernplan for Krødsherad kommune o Kap. 2. Ansvars og arbeidsfordeling o Kap. 5. Grunnleggende informasjon Mobilisering og organisering av helsepersonell. Viser til Plan for kriseledelse i Modum kommune o Kap Nøkkelpersonell, etablering og organisering o Kap. 2. Varsling Viser til Smittevernplan for Modum kommune o Kap. 6.4 Kommunelege/smittevernlegen o Kap. 6.6 Helsestasjonsvirksomhet o Kap. 6.7 Pleie- og omsorgstjenesten Ivaretakelse av samfunnskritiske tjenester. Viser til Plan for kriseledelse i Modum kommune. o Kap. 4. Handlingsplaner for uønska hendelser. o Kap Fullmakter og ansvar Mottak lagring, utdeling av legemidler og nødvendig medisinsk utstyr, herunder: Viser til Plan for massevaksinasjon i kommunen utgitt av Folkehelseinstituttet, kapittel Kommunehelsetjenesten er ansvarlig for å: o Ledende helsesøster / helsestasjonen utpekes som koordinator for mottak, lagring og distribusjon av vaksineforsendelsen i kommunen o Ledende helsesøster / helsestasjonen har i samarbeid med Kommunelege og legekontor ansvar for at alle punkter blir ivaretatt. o Effektuering av nasjonale retningslinjer for bruk av antiviralia o Strategi for økt dekning av sesonginfluensavaksine o Mottak, lagring og vaksinering av nøkkelpersonell med pandemisk influensavaksine, o Massevaksinasjon etter prioritert liste. Vaksinering av nøkkelpersonell etter prioritert liste, jfr. Nasjonale plan: 1. Smitteeksponert personell i helsetjenesten. 20

21 21 2. Personer med økt risiko for komplikasjoner 3. Barn i alderen 6-24 mnd 4. Gravide 5. Nøkkelpersonell i ledelse, jfr. Plan for kommunal kriseledelse for Krødsherad kommune. 6. Nøkkelpersonell i utvalgte samfunnskritiske tjenester etter en nærmere vurdering av situasjonen, jfr. Plan for kommunal kriseledelse for Krødsherad kommune. 7. Annet helse- og omsorgspersonell. 8. Frivillige leiere innen pleie- og omsorgstjenesten og andre med pasientkontakt 9. Barn i barnehage og barnehagepersonell 10. Barn i grunnskole og skolens personale, inkl. SFO 11. Sjåfører og andre med kundekontakt i kollektivtransport. 12. Personell i servicenæring med stor publikumskontakt. 13. Alle andre Vaksinasjonsprosedyrer. Selve vaksinasjonsprosedyrene planlegges utført i det vesentlige av kommunens helsesøstre og lokaler for dette blir kommunens tre Helsestasjoner, i hhv Åmot, Geithus og Vikersund. Men i tillegg vil fastlegene spille en viktig rolle. Vaksinasjon av enkeltindivider skal dokumenteres og rapporteres fortløpende, og registreres i SYSVAK systemet. Ved mangel på helsepersonell til vaksinasjon vil man også ha behov for også involvere sykepleierne i hjemmetjenesten. De vil også få i oppgave å vaksinere sine kjente pasienter som formodes å være lite mobile. Modumheimens personell forutsettes å kunne vaksinere opp innlagte pasienter der. Smitteverntiltak inklusive bruk av beskyttelsesutstyr. Det henvises til internettsiden Helsepersonell som undersøker, behandler eller pleier pasienter med mulig pandemisk influensa, følger basale smittevernrutiner og bruker personlig beskyttelsesutstyr som er: Hansker ved kontakt med kroppsvæsker, slimhinner, ikke-intakt hud og forurensede gjenstander, utstyr og overflater Beskyttelsesfrakk ved fare for sprut av kroppsvæsker Kirurgisk munnbind ved kontakt og opphold nærmere pasienten enn 1 meter Åndedrettsvern (klasse FFP3) ved prosedyrer som kan danne aerosoler, som intubasjon, bronkoskopering, suging og liknende Øyebeskyttelse i form av visir eller beskyttelsesbriller ved fare for sprut av kroppsvæsker God etterlevelse av rutinene for håndhygiene er essensielt og håndhygiene skal bl.a. alltid utføres straks beskyttelsesutstyr er tatt av. Tannbehandling og andre prosedyrer som kan produsere aerosoler, utsettes til pasienten er frisk igjen dersom det er medisinsk forsvarlig. Pasienter med mistenkt for pandemisk influensa skal så langt det er mulig holdes adskilt fra andre pasienter. Pasientene skal bruke munnbind dersom de skal ha kortvarig nærkontakt med andre, eksempelvis ved transport i sykehus. Opplæring, gjennomføring av øvelser. Viser til Plan for kriseledelse i Modum kommune o Kap. 5 Kvalitetssikring kontroll og oppfølging Oppfølging og oppdatering av planen i henhold til nasjonale råd og myndighetskrav. Viser til veileder fra Helsedirektoratet Pandemiplanlegging i kommunehelsetjenesten. 21

22 Viser til Plan for kriseledelse i Modum kommune o Kap Årlig kontroll og oppfølgning 22 Samarbeid og håndtering av en situasjon med pandemisk influensa i kommunen. Eksempel fra erfaringsgrunnlaget. Situasjon Lokale tiltak/ saksliste Ansvar for respons Grønn fase Fase 2a: Fugle- / Svineinfluensa påvist i Norge eller nærområder. Fase 2b Fugle-/ Svineinfluensa påvist i Modum eller i kommunens nærområder Gul fase Fase 3: Smitte fra dyr/ menneske til menneske har skjedd lokalt. WHO: 1: Overvåking. 2: Råd til publikum fra Folkehelseinstituttet(FHI) 3: Beredskap for personer som kan komme i kontakt med smittede (se råd fra FHI). 1: Oversikt og håndtering av smittet / evt. død fugl. 2: Beskyttelse av personer som kan komme i kontakt med viruset. 3: Tiltak rundt funnsted etter råd fra nasjonale myndigheter. 1: Pasient legges inn på sykehus / behandles lokalt med rett medikament. 2: Ivaretakelse av nærkontakter. 3: Tiltak for å hindre ytterligere smitte til mennesker. 1: Mattilsynet, veterinærinstituttet. 2: Mattilsynet, smittevernlege 3: Mattilsynet, (arbeidsgiver), kommuneoverlege, smittevernlege. 1: Mattilsynet, kommuneveterinær. 2: Mattilsynet og smittevernlege. 3: Mattilsynet, Folkehelseinstituttet, kommuneoverlege, politi, kommunestyre. 1: Innleggende / behandlende lege 2: Kommunehelsetjenesten, evt. sykehus. 3: Mattilsynet, Folkehelseinstituttet, kommuneoverlegen, smittevernlege. MODUM KOMMUNE: Faser i en influensapandemi Definerte faser fra FHI Pandemi beredskap Grønn fase Perioden mellom pandemier: Ikke nye virus hos mennesket. Nye virus finnes hos dyr. Gul fase 1: Virustyper hos dyr anses som harmløse for mennesker Dyreinfluensavirustype sirkulerer, og det er risiko for sykdom hos mennesket. 1: Vaksinasjon mot vanlig influensa og pneumokokksykdom. 2: Vedlikeholde og revidere pandemiberedskap. 22

23 Pandemisk årvåkenhetsperiode: Nye influensavirus kan skape sykdom hos mennesker. 3: Smitte til mennesker, men ikke / svært liten smitte mellom mennesker. 4: Små klynger med smitte mellom mennesker. Virus ikke godt tilpasset mennesker. 5: Større klynger med smitte mellom mennesker, men fortsatt geografisk avgrenset. 3: Kriseledelsen i kommunen gjennomgår planen for pandemi, oppdaterer og klargjør den for bruk. Det lages smitteverntiltak og info materiell. 4: Kriseledelse: aktiviseres. Planlegging for utbrudd i Norge. Hvis lokalt utbrudd i Norge: Forhøyet beredskap tilnærmet nivå 6. 5: Kriseledelse: Videre forberedelser for et evt. utbrudd i Norge. Hvis geografisk avgrenset utbrudd i Norge: forhøyet beredskap tilnærmet nivå 6 som er pandemifase EBOLA og andre hemorrhagiske febersykdommer. Dette er en virussykdom, meget smittsom og som smittes gjennom kontakt med blod og kroppsvæsker. Inkubasjonstiden er 2 dager til 3 uker. Man har de siste 40 årene hatt flere utbrudd i Vest-Afrika, med opp mot 500 dødsfall. Fra sommer 2014 og godt ut i 2015 har man hatt det største utbruddet man noen gang har hatt. Dette har særlig rammet tre Vestafrikanske land, Sierra Leone, Guinea og Liberia, med opp mot smittede og døde. Det har vært en håndfull sporadiske tilfeller i andre deler av verden, som alle er påvist å ha vært smitte fra Vest-Afrika. De fleste har vært helsearbeidere. I Norge har vi hatt ett tilfelle, en lege som arbeidet i området, og som ble helbredet frisk. Sannsynligheten for at vi skal få utbrudd i Norge er i praksis svært liten da vi har god infrastruktur.. Men helsearbeidere og eventuelt turister kan få sykdommen og bringe smitte med seg. FHI har utarbeidet eget flytskjema for håndtering ved mistanke om smitte. Hvis personer som har oppholdt seg i Vest-Afrika, eller har hatt nær kontakt med smittet person, får symptomer, med feber, muskelsmerter, sterk hodepine, slapphet og sykdomsfølelse, og etter hvert diare, magesmerter og blødninger, skal man ringe AMK på 113, og IKKE oppsøke legekontor eller sykehus på egenhånd pga smittefare. På AMK er de grundig instruert i hvordan takle dette. Pasienten må isoleres, og transporteres til spesialavdeling med spesialambulanse. Hvis man på et allmennlegekontor har pasient med mistenkt ebola skal spesialisthelsetjenesten varsles, og også kommuneoverlegen. n varsler smittevakta på FHI på døgnåpen vakttelefon Hvis kommuneoverlegen er utilgjengelig varsles direkte til smittevakta. Det finnes ingen spesifikk behandling, bare støtte behandling. Personell som arbeider med mulig eller reell ebolasmitte må beskytte seg så godt som mulig, ved å unngå kontakt med kroppsvæsker og å holde seg minst 1 meter unna pasienten. Er dette ikke mulig må personlig, heldekkende beskyttelsesutstyr brukes. Man arbeider med stor innsats for å finne en vaksine, og man har allerede to vaksiner (april 2015) som er underutprøving med lovende resultater.. Det finnes andre sykdommer som kan være en trussel på linje med Ebola, og som man til nå aldri har hatt større utbrudd av. Men i et perspektiv på år kan man ikke utelukke at man får utbrudd av Marburg feber, Krim feber/krim-congo fever, Rift Valley fever, Lassa feber, de fleste av disse forkommer hyppigst i Vest-Afrika, mens Krim-Congo fever finnes både i Øst- og Vest-Afrika, sentral Asia, og tidligere Sovjetunionen, men også noen områder utenfor dette. Felles er at man får 23