NORESUND JANUAR 2006 SMITTEVERNPLAN FOR KRØDSHERAD KOMMUNE

Transkript

1 NORESUND JANUAR 2006 SMITTEVERNPLAN FOR KRØDSHERAD KOMMUNE

2 FORORD. Smittevernplan for Krødsherad kommune er utarbeidet etter påbud fra sentrale myndigheter. Den er satt opp av smittevernlegen, kommunelege-i for Modum og Krødsherad, og oppbygging og innhold er i hovedsak lik tilsvarende plan for Modum kommune, med aktuelle tilpassninger for Krødsherad. Hva angår de enkelte smittsomme sykdommer bygger denne planen på Smittevernhåndboken for kommunehelsetjenesten som vil være tjenlig som vedlegg til planen. De enkelte sykdommer omtales i planen kun der aksjonsprosedyrer er satt opp. Denne planen er vedtatt administrativt i forståelse med kommunens politiske miljø. Anbefalte supplerende skrifter som kan gi verdifull og utfyllende informasjon: Smittevernhåndbok for kommunehelsetjenesten ISBN Statens institutt for folkehelse, Pb. 4404, Nydalen, 0403 OSLO. ISSN Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa. Revidert utgave fastsatt juli Helsedepartementet. Bestilles fra: Kopi og distribusjonsservice, Pb Dep., 0034 OSLO Publikasjonskode: I 1087 B. Telefax MRSA-veilederen. Folkehelseinstituttet og Sosial- og helsedirektoratet. Fra internett: Trykte eksemplarer fra: Folkehelseinstituttet, Avdeling for informasjon og kommunikasjon, Pb.4404 Nydalen, 0403 OSLO. Tlf.: Smittevern 7, Forebygging og kontroll av tuberkulose, en veileder. Folkehelseinstituttet, Geitmyrsveien 75, Postboks 4404, Nydalen, 0403 OSLO. Tlf.: Lokale adresse i Krødsherad kommune. Liste over potensielt aktuelle lokale ressurser med angivelse av navn og adresse er å finne i kommunens: Plan for kommunal kriseledelse (ajourført oktober 2005) Noresund Januar 2006 Marit Lesteberg Rådmann Fin Resch

3 1. INNHOLDSFORTEGNELSE ANSVARS OG ARBEIDSFORDELING... KARTLEGGING OG VURDERING... INFORMASJON... GENERELL AKSJONSPLAN... GRUNNLEGGENDE INFORMASJON... MÅLSETTING MED SMITTEVERNARBEIDET... OVERSIKT OVER RELEVANT LOVVERK... DEFINISJONER... KOMMUNALE OPPGAVER... KOMMUNELEGENS OPPGAVER... ØKONOMI... SAMMENHENG MED ANNET KOMMUNALT PLANVERK... ANSVAR FOR UTARBEIDING, OPPDATERING, REVISJON... DISTRIBUSJONSRUTINER OG TILGJENGELIGHET... TILGJENGELIGHET TILTAKSARK FOR SPESIELLE SITUASJONER... AKSJONSPLAN VED VANNBÅREN INFEKSJON MATBÅREN SYKDOM... INFEKSJONER VIA DRÅPESMITTE I LUFT... LEGIONELLOSE TUBERKULOSE MENINGITT/MENINGOKOKKSEPSIS MRSA... LOKALE, KOMMUNALE FORHOLD... OVERSIKT RESSURSER, NØKKELPERSONELL, VARSLINGSLISTER... DEMOGRAFISKE OG GEOGRAFISKE FORHOLD... HELSEUNDERSØKELSE/VAKSINASJON... KOMMUNELEGEN/SMITTEVERNLEGEN... ALLMENNLEGER... HELSESTASJONSVIRKSOMHET... PLEIE OG OMSORGSTJENESTEN... TEKNISK ETAT (FORURENSNINGSMYNDIGHET) GENERELLE FORHOLD... MATTILSYNET.... LABORATORIEFORHOLD VANN... MATERIELL, VAKSINER OG APOTEKVARER... HELSEFORETAK... STATLIGE INSTANSER...

4 SMITTEVERNARBEID I DEN DAGLIGE KOMMUNALE DRIFT... HELSEOPPLYSNING... BARNEVAKSINASJONSPROGRAMMET... REISEVAKSINER... ANNEN ANBEFALT VAKSINASJON... TUBERKULOSEKONTROLL... ALLMENNFARLIG SMITTSOM SYKDOM... MELDESYSTEM FOR INFEKSJONSSYKDOMMER... DRIKKEVANNSKONTROLL... NÆRINGSMIDLER, AVFALL, AVLØPSHÅNDTERING, SKADEDYRKONTROLL... HUSHOLDNINGSAVFALL... SPESIALAVFALL... KLOAKK... SLAM... SKADEDYRKONTROLL... KONTROLL MED ANDRE VIRKSOMHETER... SKOLER OG BARNEHAGER... SYKEHJEM OG HELSETJENESTE UTENFOR INSTITUSJON... BASSENGBAD... FRILUFTSBAD... FRISØRSALONGER M.V... VEDLEGG... LISTE OVER ALLMENNFARLIGE SMITTSOMME SYKDOMMER... BREVMAL VED UVENTET DØDSFALL MED UKJENT ÅRSAK, HOS SKOLEELEV... BREVMAL VED UVENTET DØDSFALL RELATERT TIL INFLUENSA, HOS SKOLEELEV.... BREVMAL, DØDSFALL, STREPTOKOKKINFEKSJON HOS EN BARNEHAGEASSISTENT... BREVMAL FOR SPESIELL STREPTOKOKKINFEKSJON HOS GUTT I 3. KLASSE... BREVMAL, RESULTAT AV MILJØUNDERSØKELSE ETTER SPESIELL STREPTOKOKKINFEKSJON HOS SKOLEELEV.... BREVMAL I FORBINDELSE MED TILFELLE AV HEPATITT A HOS TO SKOLEELEVER.... BREVMALER VED ALVORLIG MENINGOKOKKINFEKSJON (NR. 1, TIL PRESSEN)... BREVMALER VED ALVORLIG MENINGOKOKKINFEKSJON (NR. 2, TIL SKOLEN)... BREVMAL FOR Å FORKLARE AT DET IKKE ER NØDVENDIG MED SPESIELLE TILTAK:... BREVMAL, FALSK ALARM, SYKDOMSMISTANKE ER BLITT AVKREFTET:...

5 ANSVARS OG ARBEIDSFORDELING. I følge lov av , nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer (smittevernloven) med forskrifter, er smittevernlegen tillagt oppgaven å lede smittevernarbeidet i kommunen. Dersom smittevernlegen eller stedfortreder ikke er tilgjengelig, utpeker Rådmannen en lege til å ta ansvar for å starte smittevernarbeidet i henhold til smittevernplan og faglige retningslinjer. Smittevernarbeidet kan kreve drastiske tiltak, hjemlet i lov, skjønt dette sjelden er nødvendig. Ved behov forbereder Smittevernlegen sak for kommunestyret. I hastesaker kan kommunelegen utøve den myndighet som kommunestyret har. Ved landsomfattende alvorlige utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom kan Statens helsetilsyn treffe vedtak som gjøres gjeldende lokalt. Myndighet til å fatte vedtak om bruk av særlig virkemidler i smittevernarbeidet slik det er fordelt mellom kommunestyret og Smittevernlegen er listet opp med henvisninger til i smittevernloven: KOMMUNESTYRET 4-1 første ledd Vedta div. smitteverntiltak: møteforbud, stenging av virksomhet, isolering, desinfeksjon m.m. 4-1 femte ledd Bruke, og om nødvendig skade den ansvarliges eiendom, jfr. 1. ledd 4-6 første ledd Vedta forholdsregler ved gravferd 4-9 første ledd Pålegge helsepersonell å ta opplæring 4-9 andre ledd Pålegge deltakelse i smittevernarbeid 4-9 fjerde ledd Pålegge leger å delta i forebyggende arbeid, undersøkelse, behandling etc. 7-1 femte ledd Bruke og om nødvendig skade andres eiendom i sammenheng med tiltak etter 3-1 og 3-8 (undersøkelse og vaksinering) SMITTEVERNLEGEN 2-2 sjuende ledd Kreve taushetsbelagte opplysninger 3-8 tredje ledd Treffe forholdsregler for uvaksinerte 4-1 femte ledd Handle på kommunestyrets vegne i hastesaker om div. smitteverntiltak etter 4 (I forhold til næringsmiddelvirksomhet kan hastevedtak på samme måte iverksettes av Næringsmiddeltilsynet.) 4-2 andre ledd Nedlegge arbeidsforbud 4-5 første ledd Vedta obduksjon av avdød smittet person 5-8 første ledd Treffe hastevedtak om tvangsundersøkelse I særlig tilfeller der det kan bli aktuelt med tvangstiltak må smittevernlegen kontakte fylkeslege og fylkets smittevernlege. Kartlegging og vurdering Smittevernlegen kartlegger grad av sykdomsutbrudd og lokale forhold som har betydning for faren for videre spredning av sykdom. Smittevernlegen innhenter opplysinger fra lege eller annet helsepersonell som har diagnostisert/behandlet/pleiet syke, og konsulterer gjeldende retningslinjer eller rådgivende institusjoner som for eksempel Folkehelsa. På bakgrunn av denne informasjon vurderer smittevernlegen om lokale tiltak skal settes i verk. Informasjon Det er svært viktig med tidlig informasjon til ulike instanser. Smittevernlegen har ansvar for informasjon utad etter å ha kartlagt og vurdert situasjonen. Omfang av informasjon avhenger av situasjon, men rask informasjon er erfaringsmessig viktig. Det er viktig å vurdere om informasjon kan gis offentlig, da selv anonymisert informasjon kan være på kant med taushetsplikten. Det må raskt vurderes om kriseledelsen skal kalles sammen for å takle informasjonsbehovet. (Se plan for kommunal kriseledelse).

6 Smittevern i beredskapssituasjoner. Utbrudd av smittsom sykdom GENERELL AKSJONSPLAN 1. Skaff oversikt over situasjonen og få bekreftet de faktiske forhold. Opprett direkte kontakt med berørte samarbeidspartnere, og aktuelle kommunale eller statlige organ. 2. Lokaliser smittekilden. 3. Få oversikt over potensialet for ytterligere smittespredning, kartlegg familieforhold og nærmiljø med henblikk på mulige forebyggende tiltak. 4. Vurder smittesanering. 5. Gi rask skriftlig informasjon til skoler og/eller barnehager, evt. informasjonsmøter. Legevaktsordningen i kommunen bør spesielt informeres og rådgis. Kommunens rådmann informeres. 6. Ikke vent til media kontakter deg. Gjør klar skriftlig informasjon som kommuniseres til lokalavis, eventuelt lokalradio. Gi utvetydige råd og uttalelser. Vurder tidlig å opprette en pressekontakt. 7. Vurder massevaksinasjon, kontakt apotek eller Folkehelsa ved behov for større leveranser. 8. Sørg for at tilfellet er meldt MSIS. 9. Vurder vannforsyning, matvareberedskap og eventuelle nødvendige tiltak. 10. Vurder transport og forsvarlig destruksjon av smitteavfall. 11. Vurder skadedyrsutryddelse. 12. Vurder møteforbud, stengning av forsamlingslokaler, idrettsanlegg, skoler og barnehager.

7 GRUNNLEGGENDE INFORMASJON Målsetting med smittevernarbeidet Smittevernarbeidet har som målsetting å sikre befolkningen et vern mot smittsomme sykdommer, ved å forebygge dem og motvirke smitteoverføring i befolkningen når sykdom har oppstått. Planen skal beskrive de tiltak og tjenester kommunene har for å forebygge smittsomme sykdommer og motvirke at de blir overført, både i det daglige rutinearbeid og i beredskapssituasjoner. Planen skal sikre at smittevernlovens krav til kommunen oppfylles, og at man oppnår en god samordning av tiltak og ressurser. Oversikt over relevant lovverk Smittevernloven. Lov om vern mot smittsomme sykdommer, av , nr.55, er basis for smittevernarbeidet i kommunen. Loven gir klare oppgaver til helsepersonell, kommunelege med særskilt ansvar for smittevern, kommunestyre og andre offentlige etater. Det forutsettes at alle aktører i smittevernarbeidet har kjennskap til loven og aktuelle forskrifter, som er listet opp i vedlegg 1. Kommunehelsetjenesteloven. Lov om helsetjenesten i kommunene av 19. november 1982, nr. 66, gir en del generelle føringer til kommunens helsetjeneste. Lovens 4a vedrører det miljørettet helsevern og setter krav til kommunene om årvåkenhet for forhold som kan innvirke på helsen, deriblant forhold som kan øke risiko for smitteoverføring. En rekke forskrifter som har betydning for å forebygge overføring av smittsomme sykdommer som bl.a. drikkevann, kloakk og avfallsbehandling er hjemlet i kommunehelseloven. Matloven. Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. av 19.desember 2003, nr.124, danner den rettslige basis for et omfattende regelverk om bl.a. smitteforebyggende tiltak knyttet til produksjon og frambud av næringsmidler. Under loven sorterer bl.a. Drikkevannsforskriften FOR nr 1372, som også er hjemlet i kommunehelsetjenesteloven og lov om helsemessig og sosial beredskap. Loven forvaltes av Mattilsynet og lokalt av kommunestyret. Mattilsynet lokalkontor: Distriktskontoret for Hadeland og Ringerike på Hvalsmoen, postadresse 1138 Flattum, 3503 Hønefoss. Tlf Mattilsynets hovedkontor, Ullevålsveien 76, 0454 OSLO, tlf.: Felles postmottak, Postboks 383, N-2381 Brumunddal, tlf.: Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23.juni 2000, nr.56, hjemler nødvendige tiltak i forhold til befolkningshygiene og helsetjeneste i krisesituasjon. Forurensningsloven. Lov om vern mot forurensning og om avfall (1981). Teknisk sektor er delegert myndighet etter 35, siste ledd, og 37 i forhold til avfall i samband med utsalgssteder, turistanlegg, utfartssteder m.v., inkludert myndighet til å begjære påtale etter 79, siste ledd. Definisjoner Smittsom sykdom: en sykdom eller smittebærertilstand som er forårsaket av en mikroorganisme (smittestoff) eller del av en slik mikroorganisme eller av en parasitt som kan overføres blant mennesker. Som smittsom sykdom regnes også sykdom som er forårsaket av gift (toksin) fra mikroorganismer. Allmennfarlig smittsom sykdom: en sykdom av en viss alvorlighetsgrad som er særlig smittsom, eller som kan opptre hyppig, har høy dødelighet eller kan gi alvorlige eller varige skader, og som vanligvis fører til et langvarig sykdomsforløp, eventuelt sykehusinnleggelse, langvarig sykefravær eller rekonvalesens, eller kan få så stor utbredelse at sykdommen blir en vesentlig belastning for folkehelsen, eller utgjør en særlig belastning fordi det ikke finnes effektive forebyggende tiltak eller helbredende behandling for den. Alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom: et utbrudd, eller fare for utbrudd som krever særlig omfattende tiltak. Statens helsetilsyn kan i tvilstilfelle avgjøre når det foreligger et alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom.

8 Smittevernlege brukes i planen som betegnelse på kommunelege-i, eller dennes stedfortreder som i kommunen er tillagt ansvar for smittevernarbeidet, jfr 7-2, og som i loven omtales som kommunelegen nr. 100 Forskrift om allmennfarlige smittsomme sykdommer Kommunale oppgaver Kommunens oppgaver, ifølge Smittevernloven 7-1, sier: Kommunen skal sørge for at alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen, med hensyn til smittsom sykdom, er sikret nødvendige forebyggende tiltak, undersøkelsesmuligheter, behandling og pleie utenfor institusjon og pleie i sykehjem eller annen kommunal helseinstitusjon. Kommunen skal også utføre de oppgaver innen smittevernet som pålegges i loven her eller bestemmelser i medhold av loven, herunder: Skaffe seg oversikt over arten og omfanget av de smittsomme sykdommer som forekommer i kommunen. Drive opplysning om smittsomme sykdommer og gi råd og veiledning om hvordan de forebygges. Sørge for at individuelt forebyggende tiltak blir satt i verk. Sørge for at andre tiltak etter denne loven eller kommunehelsetjenesteloven blir satt i verk. Tiltak og tjenester for å forebygge smittsomme sykdommer eller motvirke at de blir overført skal utgjøre et eget område i planen for kommunenes helsetjeneste. Helsetjenesten i kommunen skal samarbeide med myndigheter som har oppgaver av betydning for tiltakene. Kommunen skal føre tilsyn og sørge for at reglene i loven blir overholdt og at vedtak i medhold av loven blir gjennomført. Ved iverksetting av tiltak etter paragrafene 3-1 og 3-8 kan kommunen mot vederlag bruke og om nødvendig skade andres eiendom. Kommunelegens oppgaver. Ifølge Smittevernlovens 7-2. annet og tredje avsnitt sies, Kommunelegen skal: A. Utarbeide forslag til plan for helsetjenestens arbeid med vern mot smittsomme sykdommer herunder beredskapsplaner og tiltak, og organisere og lede dette arbeidet. B. Ha løpende oversikt over de infeksjonsepidemiologiske forholdene i kommunen. C. Utarbeide forslag til forebyggende tiltak for kommunen. D. Bistå kommunen, helsepersonell og andre i kommunen som har oppgaver i arbeidet med vern mot smittsomme sykdommer. E. Gi informasjon, opplysning og råd til befolkningen om vern mot smittsomme sykdommer. F. Utføre alle andre oppgaver som følger av loven eller bestemmelser i medhold av loven, og medvirke til effektive tiltak for å forebygge smittsomme sykdommer og motvirke at de blir overført. Departementet kan i forskrift bestemme at kommunelegen også skal ha andre oppgaver og herunder angi det nærmere innholdet i de enkelte oppgaver. Økonomi Smittevernarbeidet dekkes normalt innen ordinær kommunal drift, og ved tilskudd fra rikstrygdeverket til leger med avtaler. Personer som har allmennfarlig smittsom sykdom skal ha nødvendig helsehjelp uten begrensinger av eventuell svak kommunal økonomi, og får gratis legehjelp og behandling jfr. forskrifter om legehjelp m.m nr 852 Forskrift om godtgjørelse av utgifter til legehjelp hos privatpraktiserende lege nr 2151 Forskrift om godtgjørelse av utgifter til viktigere legemidler nr. 67 Forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege og i private medisinske laboratorier og røntgeninstitutt. I-18/96 Rundskriv om forskrift vedrørende gratis legehjelp og legemidler ved allmennfarlig smittsom sykdom

9 Sammenheng med annet kommunalt planverk Smittevernplanen er en del av beredskapsplanene. Krødsherad kommune har valgt et hierarki hvor Plan for kriseledelse ved katastrofer er overordnet andre beredskapsplaner. I utgangspunktet følges samme maktstruktur i en beredskapssammenheng som ved vanlig drift i kommunen. Plan for kriseledelse beskriver hvilke situasjoner, hvordan og hvem som kan igangsette ekstraordinære tiltak i en katastrofe / beredskapssituasjon. Hierarkiet kan beskrives slik: Plan for kommunal kriseledelse Plan for helsemessig og sosial beredskap Kvalitetssystem for omsorgsavd. Perm 1. og 2. Smittevernplan Kvalitetssikring på helsestasjonen Miljørettet helsevern i barnehager/skoler Kvalitetssikring for skolehelsetjenesten Ansvar for utarbeiding, oppdatering, revisjon Ansvarlig for utarbeidelse av Smittevernplanen er tillagt Helse- og sosialkontoret ved kommunelege-i. Planarbeidet kan delegeres. Planen forutsettes revidert etter behov. Det skal framgå når den sist ble revidert og av hvem. Distribusjonsrutiner og tilgjengelighet Smittevernplanen skal i papirversjon distribueres til følgende steder: Innen Krødsherad kommune: Rådmannen (Planen skal være kjent og lett tilgjengelig for kriseledelsen) Helse- og sosialsjef Fylkesmannen v/ helseavdelingen Kryllingheimen, Hjemmebaserte tjenester, Interkommunal legevakt, Fastleger Andre instanser hvor distribusjon bør vurderes: Kommunelegen i nabokommuner; Sigdal, Modum, Ringerike, Øvre Eiker Lensmannen i Krødsherad Andre institusjoner. Tilgjengelighet Smittevernplanen skal kunne stilles til rådighet for alle som ønsker å se den. Den bør derfor legges ut på internett når dette er praktisk gjennomførbart. Den gjøres kjent for dem som kan omfattes av planen som følge av sin stilling/kompetanse.

10 TILTAKSARK FOR SPESIELLE SITUASJONER. Aksjonsplan ved vannbåren infeksjon Smittestoffer ved de vanligste vannbårne infeksjoner er: Virus: Hepatitt A, Noro, Bakterier: Salmonella, Shigella, Campylobakter. Aksjonsplan aktiveres ved større utbrudd. VANNBÅREN INFEKSJON TILTAK 1. Betenke sammenheng mellom infeksjonssykdom og vannbåren infeksjon. 2. Spørre pasient om flere kjente utbrudd i nærmiljøet. 3. Melde ifra til kommunelegen ved mistanke om utbrudd. 4. Ta imot henvendelse med mistanke om vannbåren infeksjon. 5. Vurdere melding, sjekke, ev. ta prøver, verifisere. Stoppe videre smittepress: a. Stenge vannkilde, kreve vannkoking, bringe tankvann b. Lokalisere kloakkbrudd. Stoppe videre utslipp. c. Skilte badevann med advarsler, ev. stenge. ANSVARLIG Fastlege Vann, avløp, renovasjon Mattilsynet, distriktsveterinær 6. Kontakt med Statens Folkehelseinstitutt (FHI) Kommunelegen 7. Informasjon til rådmann, og ordfører. a. Vurdere innkalling av kriseledelse m.fl. b. Opprettelse av en aksjonsledelse. c. Vurdere bruk av ressurser i samråd med rådmannen. 8. Informasjon til innbyggere. a. Vurdere opprettelse av pressekontakt, og egen informasjonstelefon. b. Legge fyldig informasjon i servicesenteret. c. Egne informasjonssider på Internett. d. Pressemelding, lokalradio, tv, avis. 9. Vurdere tiltak utover sanering av smittekilde og info: a. Vaksinasjon, forebyggende behandling, vurdere helsekontroll av risikogrupper. b. Etterkontroll av drikkevannskvaliteten. 10. Når aksjonen er avsluttet skal det gjennomføres en evaluering og skrives rapport som legges fram for kommunestyret. Rådmann Rådmann Fastlege Vann, avløp, renovasjon Mattilsynet.

11 Matbåren sykdom Sykdommene ter seg som mage-tarminfeksjoner, av betydelig vekslende alvorlighetsgrad, og smittestoffer kan være som ved vannbåren smitte: Alvorlige infeksjoner som Salmonella og Schigella, kan sees. I det senere har også spesielle colistammer gitt alvorlig sykdom. Her vokser bakteriene i tarmen og skaper sykdom etter en viss inkubasjonstid (dager). Stafylokokker som får vokse opp i dårlig oppbevart mat, kan gi matforgiftningssykdom (inkubasjonstid 4-5 timer). Dette skyldes enterotoxiner produsert av bakteriene før matinntaket. Symptomer er kvalme oppkast, diaré og sykdomsfølelse. Ellers friske personer kommer seg raskt etter et begrenset antall timer. MATBÅREN SYKDOM TILTAK ANSVARLIG 1. Være oppmerksom på sammenheng mellom infeksjonssykdom og matbåren infeksjon. 2. Spørre pasient om flere kjente utbrudd i nærmiljøet. 3. Gi beskjed om å ta vare på mat man evt. mistenker. Fastlegen 4. Sykemelde pasienter som arbeider i næringsmiddelindustri eller helsetjeneste. 5. Melde fra til kommunelege-i ved mistanke om utbrudd. 6. Ta imot henvendelse med mistanke om matbåren infeksjon. Mattilsynet 7. Kartlegging av utbrudd. Mattilsynet 8. Stoppe salg av mat som kan være smittet. Kontroll av bedrifter som kan være utgangspunkt for smitte. Evt Mattilsynet stenging. 11. Informasjon til innbyggere. a. Vurdere opprettelse av pressekontakt, og egen informasjonstelefon. b. Legge fyldig informasjon i servicesenteret. c. Egne informasjonssider på Internett. a. Pressemelding, lokalradio, tv, avis. 12. Kontakt med Statens næringsmiddeldirektorat gjennom Mattilsynet hvis saken viser seg å være stor. 13. Informasjon til rådmann, og ordfører. a. Vurdere innkalling av kriseledelse m.fl. b. Opprettelse av en aksjonsledelse. c. Vurdere bruk av ressurser i samråd med rådmannen 14. Vurdere vaksinasjon mot Hepatitt A hvis dette er årsak. (Immunglobulin til spesielt utsatte, mulig smittede.) OBS rusmisbrukermiljøet! Rådmann Mattilsynet

12 Infeksjoner via dråpesmitte i luft. De fleste luftveisinfeksjoner er forårsaket av luftbåren dråpesmitte, men er relativt uskyldige, når de råker ellers friske personer. Hvert år ses tilfelle av Influensa, forkjølelser, halsbetennelser, bronkitter og lungebetennelser. Disse regnes ikke inn i denne aksjonsplanen så lenge det ikke blir epidemiske utbrudd med påfølgende større konsekvenser. Med de siste par års utbrudd av SARS som er en influensaliknende sykdom med betydelig lungeaffeksjon, og med en dødelighet rundt 10-15%, er muligheten for epidemier som minner om Spanskesyken (Influensaepidemi i mellomkrigsårene med betydelig dødelighet) igjen blitt aktuelle. Helsedepartementet har derfor utarbeidet en: Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa, sist revidert juli For de konkrete sykdommer som smitter via dråpesmitte vises til Smittevernboka. smittevern/haandbok/ Følgende sykdommer regnes som Allmennfarlige smittsomme (se også punkt 9.1.): Difteri Kikhoste Legionellose (Se eget tiltaksark!) Meningokokksykdom Miltbrann (terror, spesielle situasjoner) Poliomyelitt (Nærdråpesmitte) Tuberkulose (Se eget kapittel, 4.5.) Sykdom forårsaket av meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA) Sykdom forårsaket av mulitiresistente pneumokokker. INFEKSJONER VIA DRÅPESMITTE For allmennfarlige sykdommer: TILTAK 1. Melde ifra til MSIS og kommunelegen. 2. Spørre pasient om flere lignende utbrudd i nærmiljøet. 3. Vurdere hvilke eksponeringer pasienten kan ha hatt. Hvor han/hun kan ha blitt smittet 4. Hvert tilfelle følges opp sammen, evt med miljøteknisk ekspertise, for å finne ut hvor smittet kan ha skjedd 5. Samarbeide med Norsk folkehelseinstitutt, evt Mattilsynet, 2.linjetjenestens smittevernlege, fylkeslegen og internt. 6. Kartlegging av utbrudd. Etablere sekretariat som kan følge opp. 7. Vurdere tiltak ut fra smittesituasjonen Bruk av rådgivere. (Sykehuset Buskerud, Folkehelseinstituttet, fylkeslegen) 8. Informasjon til rådmann/ordfører a. Vurdere innkalling av kriseledelsen. b. Opprettelse av en aksjonsledelse. (Kan være det samme som kriseledelsen) 9. Vurdere bruk av ressurser i samråd med rådmannen 10. Informasjon til innbyggere c. Vurdere opprettelse av pressekontakt, og egen informasjonstelefon. d. Legge fyldig informasjon i servicesenteret. e. Egne informasjonssider på Internett. 11. Pressemelding, lokalradio, tv, avis 12. Ved større situasjoner: opprettholde aksjons-/ Kriseledelse også i forhold til veiledning/rådgivning av innbyggere, ansatte og media, fram til normal organisasjon kan overta. ANSVARLIG Fastleger / sykehusleger Rådmann/beredskapsråd Rådmann

13 Legionellose. Legionellose er en alvorlig lungeinfeksjon med mortalitet, forårsaket av en nå vel kjent jordbakterie. Noe av årsaken til alvorlighetsgraden ligger i tilfellenes relativt sjeldne forekomst, med påfølgende vanskeliggjort diagnose. Smittemåten er via vannaerosoler i luft som inhaleres til lunger. Man regner at smitte skjer først ved relativt massiv eksponering. Adekvat antibiotikaterapi i tilstrekkelig tidlig fase av sykdomsforløpet vil oftest føre til restitusjon. Aerosoldannelse ved bruk av kjøletårn anses som hyppigste kilde til smitte. Men også dusjanlegg er i fokus. I årene ble det til folkehelsa, på landsbasis, meldt følgende antall tilfelle: Utbruddet i 2001 i Rogaland var på 22 tilfelle, og i Østfold registrertes 60 tilfelle i LEGIONELLA UTBRUDD TILTAK Legionellose skal samme dag meldes til kommunelegen der pasienten er antatt smittet, og i pas. hjemkommune. Vurdering av mulige eksponeringssteder for vannaerosoler de tyve siste dagene før symptomdebut er viktig, og overnattingssteder, utenlands og innenlands. Telefonisk til MSIS meldes følgende: navn på hotell og rom nummer (evt. cruiseskip) hvor pasienten bodde navn på evt. turoperatør tidspunkt for oppholdet og sykdomsdebut 1. Rådmannen varsles om mulig bruk av kriseledelsen i ved forventet stor pågang fra media og publikum. 2. Informasjon overfor presse og publikum bør betenkes. Hvem som svarer på spørsmål bør vurderes nøye. 3. Oppfølging på mulig mistenkt/kjent smittested. 4. Ta kontakt med legionellateamet på Statens Folkehelseinstitutt: Avdeling for infeksjonsovervåking, Folkehelseinstituttet, Postboks 4404 Nydalen, 0403 Oslo Telefon: Telefaks: E-post: msis@fhi.no Kunstig aerosolspredning fra vannsystemer spiller en viktig rolle i spredning av legionellabakterien. Undersøkelse må derfor kartlegge hvilke slike kilder pasienten har vært eksponert for i inkubasjonstiden (2-10 dager). Aktuell situasjoner kan være: opphold på hoteller, campingplasser o.l. (dusj, varmtvann på rom, boblebad og kjøletårn til evt. luftkondisjoneringsanlegg. bruk av offentlige bad (badeland, boblebad, dusjer) opphold i lokaler som har luftkondisjoneringsanlegg med kjøletårn (kontorer, butikker, restauranter o.l.) opphold på helseinstitusjon kontakt med andre vannsystemer som avgir aerosoler (f.eks. sprinkleranlegg, innendørs fontener og befuktningsanlegg for frukt og grønnsaker). varmtvannssystem i pasientens egen bolig 5. Første tilnærming til videre undersøkelser er å sjekke om temperaturen på varmtvannet i aktuelle lokaler er for lav. (Anbefalt temperatur er minst 60 C fra bereder/varmtvannsbeholder og minst 55 C på tappepunktet. ) 6. Deretter sjekkes vannprøver fra mulige smittekilder for innhold av kimtallsbakterier (ved 22 og 37 C). 7. En mer omfattende undersøkelse med hensyn på Legionella ANSVARLIG Fastleger/sykehusleger Rådmann/Ordfører Viktig å samarbeide med instanser med instanser med miljøteknisk ekspertise. Kommunelege Oppgavene må løses i samarbeid med miljøteknisk kompetent personell og Folkehelseinstituttet.

14 bør vurderes utført dersom de innledende analysene gir indikasjon på at Legionellabakterier foreligger. Det er imidlertid viktig å være klar over at det kan finnes "lommer" i et varmtvannssystem hvor Legionella kan formere seg selv om temperaturen på vannet er innenfor anbefalte verdier og kimtallsverdiene ikke er høye. 8. Dersom man mistenker at smittekilden er et overnattings-sted eller offentlig bad, bør det tas prøver fra dusj og varmt tappevann på hotellrom, evt. fra boblebad eller stedets kjøletårn. 9. Det bør åpnes for jevnlige pressekonferanser. Ordfører/rådmann evt 10. Fastlegene bør informeres fortløpende direkte fra kommunelegen. Fastlegen skal fortløpende trekkes inn og det skal avklares hvis en pasient på han/hennes liste er smittet, eller må følges opp. 11. Det skal gjennomføres en evaluering av aksjonen når situasjonen har roet seg. Rådmann Tuberkulose Tuberkulose er en langsomt utviklende, oftest kronisk sykdom som kan angripe alle organer. Symptomene kan derfor variere sterkt for hver forløpsform. Sykdomsårsaken er en (syrefast) stavbakterie, og det finnes stort sett effektive antibiotika mot de aller fleste bakteriestammer. På verdensbasis er resistensutvikling blitt et økende problem. Den viktigste smittevei for tuberkulose er luftsmitte til lunger fra bakterieproduserende lungesyk person. Dette kapittelet er bygget på veileder (smittevern 7) utgitt av Folkehelseinstituttet, Tlf.: Veilederen ligger på internett under følgende adresse: TUBERKULOSEPROGRAM (Kortversjon) TILTAK 1. Informasjon, opplysning til befolkning, barnehager, skoler, helsepersonell. 2. Tuberkulinprøve (Mantoux) og vaksinering (BCG) Vaksine tilbys elever i 9. klasse (ca. 14 års alder). a. Oppfølging av påviste, nye omslagere. b. Undersøkelse og oppfølging av personer fra land med høy forekomst av tbc. Tilbud om vaksine til barna uansett alder. c. Undersøkelse og oppfølging av helsepersonell og lærere som har oppholdt seg i høyendemisk land i mer enn 3mnd. d. Andre personer hvor det kan være mistanke om smitte. 3. Vurdering av alle pasienter med langvarig hoste med oppspytt i forhold til mulig smitte med tbc. Undersøke ved mistanke. a. Følge rutiner for nominativ melding til kommunelege, tuberkulosekoordinator, Nasjonalt folkehelseinstitutt. 4. Smitteoppsporing. Dvs. finne smittekontakter til en pasient med tbc.. ANSVARLIG Kommunelegen og Helsesøster Helsesøster (delegert fra kommunelege-i). Kommunelegen/fastlegen hvis funn. Tuberkulosekoordinator hvis funn. Fastlegene Helsesøster sammen med

15 TUBERKULOSEPROGRAM (Kortversjon) Utføres i henhold til Tuberkuloseveilederen Kommunelegen 5. Tbc.smitte i sykehjem/omsorgsboliger: Pasienter og beboere i sykehjem skal innlegges i sykehus ved mistanke om smitteførende tbc. Tilbakeføres når de er smittefrie. 6. Behandling av tuberkuløs smitte (omslager) før evt. sykdomsutbrudd, vurderes av spesialist 7. Behandling av smitteførende tbc.. a. Oppstart av behandling b. Lage behandlingsplan c. Direct Observed Treatment (DOT). (Daglig, direkte overvåket langtidsmedisinering.) 8. Tvangstiltak a. Tvungen undersøkelse evt. isolering b. Hastevedtak 9. I spesielle situasjoner kan det være viktig med god informasjon til nærmiljøet. Dette må gjøres på en måte og med i språk som forstås av de som skal motta informasjonen! Tilsynslege sammen med kommunelege Spesialist i samråd med tuberkulosekoordinator og kommunelegen a. Lungespesialist b. Tuberkulosekoordinator c. Hjemmesykepleien. Evt fastlegekontor. Evt sykehjem OBS Ikke pårørende! a. Kommunelegen lager forslag til fylkeslegen b. Kommunelegen, i samråd med tuberkulosekoordinator. Kommunelege Fastlege Helsesøster Flyktningekonsulent. 10. Evaluering av avsluttet situasjon. Kommunelege

16 Meningitt/Meningokokksepsis Meningokokker. Meningokokker finnes hyppig som del av vår naturlige flora i nese/svelg, uten at det av den grunn gir sykdom. Man regner med at spontane vekslinger i infeksjonsresistens hos personer med slike bakterier i miljøet ligger bak det enkelte sykdomsutbrudd. Slike bakterier overføres ved dråpesmitte, hoste, nysing, eller ved overføring av spytt, ved kyssing, drikking av samme flaske o.l. På grunn av forskjellige egenskaper ved bakterien, deles disse inn i grupper: A, B eller C. Type B er hyppigst. Sykdommen forekommer hyppigst hos små barn og i aldersgruppen år, men kan angripe alle aldersgrupper. Meningokokksykdom kan forekomme i to hovedformer, som hjernehinnebetennelse (meningitt) eller som en generell blodforgiftning (sepsis). Begge disse sykdomstilstander er, ubehandlet, dødelige innenfor et begrenset antall timer/døgn. Helbredende antibiotisk behandling finnes, men er avhengig av at den kan startes innenfor det terapeutiske vindu, dvs. før ødeleggelsen av organer er kommet for langt. Meningitt. Meningitt betyr hjernehinnebetennelse. Infeksjonsårsak vokser/formeres i hjernens kanalsystemer/hinner, og kan derved true/angripe selve hjernen. Årsaken er infeksiøs, enten forårsaket av virus, eller bakterier. Virusbetinget meningitt gir sykdom, oftest med relativt god prognose (full helbredelse), til tross for at spesifikk antibiotisk behandling ikke foreligger. Bakteriebetinget meningitt er en akutt livstruende infeksjonssykdom, oftest forårsaket av meningokokker, men også pneumokokker kan ses (alderen 0-2 år). Meningittsymptomer er: feber, hodepine, påvirket allmenntilstand og nakkestivhet. SMITTSOM HJERNEHINNEBETENNELSE TILTAK ANSVARLIG 1. Reagere på symptomer som kan gi mistanke om Fastlege / legevakt meningokokksykdom, med hurtig innleggelse på Men også helsesøster, sykehus. jordmor, andre leger. 2. Mistanke skal varsles nominativt umiddelbart til Fastlege, helsesøster, kommunelege-i. jordmor, sykepleier 3. Hvis ikke kommunelegen kan nås, skal det meldes Fastlege, helsesøster, direkte til Folkehelseinstituttet varsles gjennom jordmor, sykepleier døgnåpen Smittevernvakt tlf Ved utbrudd i institusjoner overveies tiltak for å redusere luftsmitte. /helsesøster 5. Ved alle utbrudd gis råd innen aktuelle miljøer, for reduksjon av unødig fysisk og psykisk stress som kan /helsesøster nedsette infeksjonsresistens. Sepsis. Sepsis betyr en alvorlig infeksjon hvor bakterier vokser/formeres i blodbanen. Sepsissymptomer er: feber, hodepine, påvirket allmenntilstand og petekkier. Petekkier er små blødninger i hudens ytre lag, og ses som et spredt utslett med rødlige flekker som ikke forsvinner ved trykk (kan fortsatt ses under glass når dette trykkes mot huden). Meningokokksepsis kan opptre spontant og krever umiddelbart adekvat behandling med innleggelse i sykehus. Hurtig og effektiv diagnostikk og behandling er avgjørende for et godt forløp. Vaksine. Vaksine mot bakterier av gruppe A og C er tilgjengelig og betraktet som virksom. Vaksine mot gruppe B ble for noen år siden utprøvd. Den ga imidlertid for dårlig beskyttelse til å kunne brukes i større vaksinasjonskampanjer. For denne gruppen er generelt beskyttende tiltak viktigst.

17 MRSA Gule stafylokokker (Staphylococcus aureus) er en vanlig forekommende bakterie i menneskers miljø. De kan ofte påvises i infiserte sår og absesser (verkebyller). Det er dertil ganske vanlig å se at disse bakterier kan dyrkes fra neseslimhinne hos helt friske personer. I begynnelsen var penicillin virksomt mot stafylokokker, men resistensutvikling førte til at bakteriene kunne produsere penicillinase som inaktiverte penicillinet. Penicillinaseresistent Meticillin overtok som virksomt antibioticum. Nå for tiden påvises Meticillinresistente Staphylococcus aureus (MRSA) i økende grad og er derfor et voksende problem innad i helsevesenet, og for de pasienter som rammes. Utviklingen av disse antibiotikaresistente stafylokokkstammene er kommet som en konsekvens av bruk, og misbruk av antibiotika. Resistensen er oftest ikke fullstendig, for absolutt alle tilgjengelige terapimidler, men for langt de fleste. I praksis utgjør disse infeksjonene en betydelig utfordring og man må derfor fra tid til annen ty til gamle hevdvunne terapimetoder i behandlingen. Forekomsten av resistente bakterier er betydelig større i utlandet enn innad i Norge. Særlig utsatt er pasienter som blir liggende på sykehus i utlandet, og særlig det sydlige Europa. Smittebærende arbeidstakere. For helsepersonell som skal starte i ny jobb, eller gjeninntre i stilling gjelder forskrift nr. 700 om forhåndsundersøkelse. Dette gjelder personer som kan mistenkes for å være smittet med MRSA for eksempel på bakgrunn av arbeid eller opphold de siste 6 måneder i helseinstitusjon i utlandet eller ved norske helseinstitusjoner hvor det forekommer MRSA. Undersøkelsen omfatter prøve med henblikk på MRSA fra nesebor og hudlesjon. Som hovedregel kan personen ikke tiltre arbeidet før resultatet av undersøkelsen foreligger. Sanering. Sanering hos bærere av MRSA. Nese: Mupirocin nesesalve (Bactroban Nasal), smøres i neseåpningen 2 ganger daglig, i fra 5 til 10 dager. Hud: Klorheksidin (Hibiscrub) helkroppsvask daglig, samt skifte av sengetøy og alle klær i 5 dager. Litteratur. Det vises til detaljert veiledning om hvordan man forholder seg overfor dette problem som kan leses i MRSA-veilederen fra folkehelseinstituttet og Sosial- og helsedirektoratet. Se forord i denne plan. LOKALE, KOMMUNALE FORHOLD Oversikt ressurser, nøkkelpersonell, varslingslister. For oversikt se Plan for kommunal kriseledelse, og vedlegg til denne plan. Demografiske og geografiske forhold Krødsherad kommune hadde innbyggere pr. 1.januar 2005 (SSB). Befolkningen er i hovedsak lokalisert til 2 tettsteder: Krøderen og Noresund. Kommunen er primært en landbruks og skogbrukskommune, med en god del industrivirksomhet. Med den økende turisme, med Norefjellsområdet som mest fremtredende, bygges hytteområder ut, og stor entreprenørvirksomhet følger. Kommunen kranser Hallingdalens søndre del med Krøderen og Snarumelven som markante drag i dalføret. En del villabebyggelse er leiret rundt tettstedene, og kommunesenteret ligger i Noresund med rådhus og sykehjemet Kryllingheimen.

18 Helseundersøkelse/Vaksinasjon Kommunehelse - nivå 2 Krøderen Gj.snitt Buskerud Landsgj.snitt utenom Oslo %-Andel fullførte helseundersøkelser av spedbarn innen utg. av 8. leveuke %-Andel barn som har fullført helseundersøkelse før 2 års alder %-Andel barn som har fullført helseundersøkelse ved skolestart %-Andel 16-åringer som ikke har fått MMR-vaksinasjon Kommunen har etter hvert fått atskillige innvandrere, men har politisk vedtak på ikke å ta inn flyktninger/asylsøkere. Det er ingen stor innflytting av mennesker fra land med høyere innsidens av smittsomme sykdommer enn i Norge. Spesielt med tanke på Tbc. Kommunelegen/smittevernlegen., også kalt smittevernlegen har ansvaret for kommunens smittevernarbeide. er tilsatt for å betjene Krødsherad og Modum kommuner i en ren administrativ deltidsstilling (4/10) og er rådgiver for alle kommunens etater og administrativt plassert ved Helse- og sosialkontoret, Rådhuset, Vikersund. Smittevernlegen kan ha stedfortreder. Kommunelegen har også delegert fullmakt i flg. lov om miljørettet helsevern. Smittevernlegen skal ha oversikt over infeksjonssykdommer i kommunen, og mottar gjenpart av alle nominative meldinger om alvorlige infeksjonssykdom. Smittevernarbeide foregår i alle deler av kommunens helsetjeneste. Det forutsettes fortløpende kontakt og samarbeid etter behov, mellom smittevernlegen og det personell som utfører smittevernarbeidet. Ved temporært behov for økte ressurser som krever omrokering av helsepersonell kan smittevernlegen forelegge dette for personellets ledelse på de aktuelle tjenestestedene. Behov for ekstra personell og eventuelt andre ressurser til smittevernarbeid kan om nødvendig forelegges Rådmannen. Allmennleger Krødsherad kommune har fastlegeavtale med 2 leger. De allmennpraktiserende legene har det daglige arbeid med diagnostikk og behandling av personer med infeksjonssykdommer. Legene er i smittevernloven tillagt ansvar for oppfølging av smittede personer og skal drive smitteoppsporing. Legene er pålagt å melde alvorlige infeksjonssykdommer. Leger med fastlegeavtale er å betrakte som selvstendig næringsdrivende, men har i følge fastlegeavtalen visse plikter overfor den kommunale helsetjeneste, deriblant deltakelse i den kommunale legevaktordningen. Helsestasjonsvirksomhet Helsestasjonsvirksomheten er organisert innen sektor for helse- og sosial omsorg. I Krødsherad kommune er det en helsestasjon, lokalisert i bygget som huser Kryllingheimen. Helsestasjonen har ansvar for vaksinasjon og forebyggende arbeid blant barn og ungdom. Tilbudet er gratis, og det er ikke timebestilling. Tilbudet er åpent og det blir gitt veiledning og behandling vedrørende smittsomme sykdommer, inklusiv seksuelt overførbar sykdommer. Pleie og omsorgstjenesten. I den daglige driften legges rutiner opp slik at det motvirker overføring av smittsomme sykdommer. Destruksjon av avfall med betydelig potensial for sykdoms/smittespredning kan ved behov, håndteres ved Sykehuset Buskerud HF, Drammen. Ved større utbrudd av smittsom sykdom vil personell i pleie og omsorgstjenesten være en viktig ressurs i prøvetaking, diagnostikk, vaksinasjon og behandling. Rutiner ved avfallshåndteringen skal vurderes opp mot aktuell situasjon. Det er innført krav om infeksjonskontrollsprogram i sykehjem og boliger med heldøgns omsorg og pleie. Sykehjemmene har i følge forskrift om smittevern i helseinstitusjoner sykehusinfeksjoner 2-1, plikt til å utarbeide slike. Teknisk etat (forurensningsmyndighet). Vann-, avløp-, og renovasjonsavdelingen (VAR) har driftsoppgaver innen drikkevannsforsyning og avløp. Avfallshåndtering er satt bort til Ketil Jegleim Renovasjon, tlf.: adresse: 3550 Gol. Det er av betydning for smittevernet at disse oppgavene ivaretas i henhold til lover og forskrifter. Teknisk etat er også tillagt myndighet etter forurensingsloven.

19 GENERELLE FORHOLD Mattilsynet. Frem til deltok Krødsherad i Næringsmiddeltilsynet for Ringeriksregionen, et interkommunalt samarbeide med de øvrige kommuner: Modum, Hole og Ringerike. Mattilsynet oppstod da Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn, Fiskeridirektoratets sjømattilsyn og de kommunale næringsmiddeltilsynene ble fusjonert 1.januar Mattilsynet fører tilsyn med, og gir faglige råd til, virksomheter som distribuerer drikkevann, eller frembyr næringsmidler, som matvarebutikker, kafeer og andre serveringssteder. Det skal dekke hele verdikjeden fra jord og fjord til bord, og samordne de tidligere separate tilsyn. Mattilsynets fulle navn er: Statens tilsyn for planter, fisk, dyr og næringsmidler. Det nye lokale Mattilsynet dekker kommunene: Gran, Lunner, Jevnaker, Ringerike, Hole, Krødsherad og Modum. Adresse: Mattilsynet, Hvalsmoen, Hønefoss. Tlf.: , Fax: Mattilsynets felles telefonnummer for hele landet: Postadresse: Mattilsynet Hvalsmoen, Felles Postmottak, P.b. 383, 2381 BRUMMUNDDAL Webside: E-post adresse: postmottak@mattilsynet.no (husk mottakers navn) Laboratorieforhold vann. Til det gamle næringsmiddeltilsynet for Ringeriksregionen, lå et laboratorium. Dette ble nedlagt 1.april Samtidig skjedde en virksomhetsoverdragelse til Buskerud vann- og avløpsselskaps laboratorium (BUVA) i Drammen. De tidligere samarbeidende kommuner har inngått en rammeavtale med BUVA hva angår driftsanalyser for sine vannverk. Materiell, vaksiner og apotekvarer. Statens Folkehelseinstitutt leverer vaksiner til vaksinasjonsprogram, og reisevaksiner. Krødsherad kommune har for inneværende periode, avtale med Alliance UniChem Norge AS om leveranse av apotekvarer til Pleie og omsorgstjenesten. Løven apotek i Hønefoss brukes i det daglige. Øvrige apotek er Bien i Hønefoss, samt Hokksund apotek. Øvrige apotek i nærliggendeområde er: Modum kommune, er Modum Apotek-1 i Åmotsenteret og Vikersund apotek på Vikersund. Ved behov for ekstra smittevernberedskap kan apotek raskt måtte kobles inn, for å sikre nødvendig legemiddelleveranser. Legekontoret har egne lager av laboratorieutstyr til prøvetaking. Helseforetak Institusjon/ avdeling: Ringerike sykehus HF, Arnold Dybjordsvei Hønefoss Tlf.: Sykehuset Buskerud HF (SB), Drammen, Infeksjonsmedisiner Tlf.: Institusjon/avdeling: Rikshospitalet, Sognsvannveien 20, 0027 Oslo. Tlf.: Ullevål universitetssykehus HF Kirkeveien 166, 0407 Oslo Oppgaver: Lokalsykehus med medisinsk, kirurgisk, psykiatrisk og pediatrisk avdeling og poliklinikk. Er primærsykehus ved innleggelse for diagnostikk og behandling av smittsom sykdom. Seksjon for infeksjonsmedisin med fylkeskommunal smittevernlege, jfr 7-3. Har tuberkulosekoordinator og diagnosestasjon. Oppgaver: Medisinsk avdeling Infeksjonsmedisinsk poliklinikk Tlf.: Statlige instanser Etat /organisasjon Oppgaver Nasjonalt folkehelseinstitutt Tlf.: Meldesystem for infeksjonssykdommer, med informasjon til kommunene. Råd og veiledning ved utbrudd av smittsom sykdom. Postadresse: P.b Nydalen, 0403 Oslo Fylkeslegen Tilsyn, klagesaksbehandling etter 4-2 og 5-8. Tlf.: Fylkesmannen Sekretariat for smittevernnemnda (jfr. 7-5 til 7-7). Tlf.:

20 Politi: Toll o.a. off. myndighet: Avgi melding til helsemyndighetene i henhold til fremmedlov/ tuberkuloseforskrifter. Tlf.: , Lokal tlf.: Bistå helsemyndigheter jfr smittevernlovens 4-10 (informasjonsplikt, bistandsplikt) SMITTEVERNARBEID I DEN DAGLIGE KOMMUNALE DRIFT. Helseopplysning Helseopplysning er en del av kommunehelsetjenestens arbeid. Smittevernlege og helsestasjonen har ansvar overfor barn og skoleungdom, og kan gi råd til skoler og barnehager om f.eks. barn bør holdes hjemme for å hindre smittespredning ved infeksjonssykdommer, informere om tiltak ved luseoppdagelser og lignende. De kan bidra med generell informasjon omkring seksuelt overførbar sykdom og ved andre infeksjonssykdommer hvor målrettet informasjon er ønskelig. Legekontorene driver helseopplysning overfor egne pasienter. Det informeres om smittefare og virkemidler for å forebygge smitte. En viktig oppgave i helseopplysningen fremover blir å motivere til fornuftig, restriktivt antibiotikabruk for å hindre videre utvikling av resistens. Ved utbrudd av alvorlig sykdom, som for eksempel hjernehinnebetennelse er det viktig med rask informasjon og helseopplysning til en rekke involverte parter. Smittevernlegen er ansvarlig for denne informasjonsvirksomheten. Etter veiledning fra smittevernlegen kan informasjon også formidles av annet helsepersonell. Barnevaksinasjonsprogrammet. Helsestasjonen er ansvarlig for gjennomføring av det anbefalte vaksinasjonsprogram for barn. Målsetting i dette arbeidet er 100% vaksinasjonsdekning. Anbefalt vaksinasjonsprogram nå er: Anbefalt alder Vaksinasjon mot: 3 måneder Difteri/stivkrampe/kikhoste (DTP) Hemophilus-influenzae-infeksjon (Hib), poliomyelitt (IPV) og pneumokokk (PKV-7) *) 5 måneder DTP IPV Hib og PKV måneder DTP IPV Hib og PKV-7 15 måneder Meslinger kusma - røde hunder (MMR) 2. klasse DTP IPV **) 7. klasse MMR 8. klasse tuberkulose (BCG) 10. klasse DT og IPV eller DTP - IPV 0 25 år Hepatitt B (tilbud for risikogrupper) *) Vaksinasjon med 7-valent pneumokokkvaksine til barn født etter starter **) Anbefaling: brev (05/809) av , fra Folkehelseinstituttet,- Kikhosteoppblussing Reisevaksiner Vaksiner som kan være aktuelle ved reiser utenfor Vest-Europa, Nord-Amerika, New Zealand og Japan og informasjon om forebyggende tiltak og nødvendige resepter tilbys av kommunehelsetjenesten, ved fastlegene. Økt reisevirksomhet hos befolkningen som helhet øker forekomsten av smittsomme sykdommer. Annen anbefalt vaksinasjon Influensavaksine. Influensavaksine anbefales til personer med kroniske hjerte/lunge sykdommer og/eller nedsatt immunrespons (HIV o.a.), samt personer over 65 år. Anbefaling av oppvaksinering av helsearbeidere er under vurdering, og ventes å komme år Risikogrupper prioriteres årlig når kommunen tilbys prissubsidiert vaksine fra folkehelseinstituttet. Kommunen bestiller opp og fordeler til fastleger og sykehjem. Revaksinasjon er aktuell årlig, eller ved spesifikk pandemi relatert anbefaling.

21 Pneumokokkvaksine. Pneumokokkvaksinasjon anbefales overfor de samme grupper som med influensavaksine, i tillegg til personer som har fjernet milten. Rutinevaksinasjon av barn under 2 år er under vurdering, kan bli innført året Revaksinasjon aktuelt først etter 5 år. Stivkrampevaksine (kombinasjonsvaksine). Fastlege/legevaktslege anbefales å gi kombinasjonsvaksinen: Tetanus-difteri, som supplement til behandling av forurensede sår, dersom det er gått mer enn 5 år siden forrige teanusvaksinasjon. Hepatitt. Hepatitt A+B vaksinasjon bør overveies gitt av fastlege til utsatte grupper. Rusmisbrukere kan tilbys gratis hepatitt A+B vaksinasjon. Ansatte i kommunen som er utsatt for smitterisiko i yrkessammenheng bør få vaksine mot hepatitt, poliomyelitt og difteri/stivkrampe. Tuberkulosekontroll Det er helsesøstertjenesten, som på vegne av kommunelegen, utfører tuberkulosekontroll av skoleelever og ansatte i barneomsorg og andre som trenger å dokumentere sin tuberkulinstatus. Anamnese og Mantoux test, eventuelt supplert med miljøundersøkelse danner grunnlag for risikovurdering. Videre oppfølging kan innbefatte lungerøntgen og/eller henvisning til medisinsk poliklinikk. Uvaksinerte kan eventuelt få vaksine. Miljøundersøkelse angår forhold i hjemmet, på arbeidsplassen, eller i øvrig omgangskrets. Forskrift om tuberkulosekontroll Kap. 3., (Sosial- og helsedepartementet 2001) 3-1. Plikt til å gjennomgå tuberkulosekontroll: Følgende personer har plikt til å gjennomgå tuberkulosekontroll med unntak av vaksinasjon: a. utlendinger som skal oppholde seg mer enn 3 måneder i riket og som ikke er unntatt fra krav om oppholdstillatelse, samt flyktninger og asylsøkere. b. personer som kommer fra, eller har oppholdt seg i, land med høy forekomst av tuberkulose i minst tre måneder, og som skal tiltre eller gjeninntre i stilling i helse- og sosialtjenesten, som lærere eller i andre stillinger knyttet til barneomsorg. Plikten gjelder også personer under opplæring eller hospitering. c. andre personer som det er medisinsk mistanke om er, eller her vært i risiko for å bli smittet med tuberkulose. Arbeidsinnvandrere som skal bli i landet i mer enn tre måneder (for EU-borgere i mer enn seks måneder eller fra det tidspunkt de søker om arbeidstillatelse) omfattes av denne plikten [1,2]. I følge forskriftens 4-5 skal Nasjonalt folkehelseinstitutt angi hvilke land som har høy forekomst av tuberkulose. Inntil nå har det vært alle land utenom Vest-Europa, USA, Canada, Ny Zealand, Australia og Japan. Av praktiske grunner har inndelingen av Europa vært grov, og fulgt Verdens helseorganisasjons inndeling av Europa i Øst-, Sentral- og Vest-Europa. Begrepet Vest-Europa har i de siste årene blitt vanskeligere å avgrense. Det har fremkommet behov for en klarere definering av hvilke land som bør utløse plikt til tuberkulose undersøkelse, basert på rapportert forekomst i de ulike landene. Folkehelseinstituttet har i samråd med ulike miljøer innen tuberkulosearbeidet i Norge vurdert at følgende land har en høy forekomst av tuberkulose og at personer fra disse landene som skal oppholde seg mer enn tre måneder i Norge skal gjennomgå tuberkuloseundersøkelse: Europa: Land i følge liste (se tabell 1) Andre verdensdeler: Alle land utenom USA, Canada, Australia, Japan og Ny-Zealand