SMITTEVERNPLAN SØRUM KOMMUNE

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SMITTEVERNPLAN SØRUM KOMMUNE"

Transkript

1 SMITTEVERNPLAN SØRUM KOMMUNE

2 2 VIKTIGE KONTAKTER VED ALVORLIG SMITTEVERNHENDELSE Smittevernvakta Folkehelseinstituttet Kommunelege I Harald Fonneløp Kommunelege II Humayun Esam Almenpraktiker Anne Pedersen Smittevernoverlege AHUS Utarbeidet høsten 2004 Revidert april 2008

3 3 Erstatter alle tidligere utkast til smittevernplan. VEDTAKS-/ENDRINGSPROTOKOLL: Vedtatt/endret av: Dato/sak Vedtatt i SO/U sak. 05/00092 Kommunelege Harald Fonneløp Kommunelege Harald Fonneløp Ansvarlig for rettelser og kvalitetssikring av denne planen er rådmannen, eller den rådmannen gir dette ansvaret. Kommunelegen er delegert ansvar for kommunenes smittevern. Smittevernplanen skal ajourføres så ofte som nødvendig og minst en gang i året. Smittevernvernplanen fordeles etter egen fordelingsliste (se fordelingsliste nedenfor). Ved større endringer skal samtlige mottakere få oversendt revidert plan. Ved mindre endringer skal kun de som vil ha behov for det få oversendt revidert plan. Ajourholdt plan skal til enhver tid ligge under Vedtatte planer på kommunenes intranettsider og internettsider. FORDELINGSLISTE: Smittevernplanen er fordelt som følger: Ordfører Varaordfører Kommunens lederforum Alle fastleger Legevakten Alle virksomhetsledere i helseseksjonen, sosialseksjonen og pleie-, rehabiliterings og omsorgs seksjonen (PRO). Daglig beredskapsansvarlig/informasjonsleder Odd Hellum Daglig leder Sørum Kommunalteknikk KF Rådhusests sentralbord Alle helsesøstre Konsulent for miljørettet helsevern AHUS Helse-Øst Brannvesenet i Fet og Sørum Lensmannen i Sørum Romerrike politikammer Mattilsynet region Romerike Helsetilsynet i Oslo og Akershus Fylkesmannen i Oslo og Akershus

4 4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING FORORD MÅLSETTING RELEVANT LOVGIVNING Lov om vern mot smittsomme sykdommer (ikrafttreden ) Lov om helsetjenesten i kommunene (1982) Matloven (2003) Lov om helsemessig og sosial beredskap (2001) Lov om vern mot forurensning og om avfall (1983) DEFINISJONER Smittsom sykdom Allmennfarlig smittsom sykdom Alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom Smittevernlege KOMMUNALE OPPGAVER LOKALE FORHOLD PERSONELL OG OPPGAVER/ MATERIELL I SMITTEVERNARBEIDET KOMMUNALE INSTANSER Forebygging av smittsomme sykdommer kort oversikt (alfabetisk) PERSONELLRESSURSER I HELSETJENESTEN MATERIELL MATTILSYNET ØVRIGE STATLIGE / REGIONALE INSTANSER SMITTEVERNARBEIDET I DEN DAGLIGE KOMMUNALE DRIFT HELSEOPPLYSNING VAKSINASJON Barnevaksinasjonsprogrammet Tuberkulosekontroll Reisevaksiner Annen anbefalt vaksinasjon DIAGNOSTIKK OG BEHANDLING MELDESYSTEM FOR INFEKSJONSSYKDOMMER Gruppe A Gruppe B Gruppe C Gruppe D Alle mistenkte tilfeller skal meldes summarisk hver uke Meldingsrutiner Adresser ved varsling MATTILSYNET DRIKKEVANNSKONTROLL AVFALLS- OG AVLØPSKONTROLL Husholdningsavfall Spesialavfall... 21

5 Avløpsvann Slam SKADEDYRKONTROLL KONTROLL MED ANDRE VIRKSOMHETER Skoler og barnehager Sykehjem og helsetjeneste utenfor institusjon Overnattingssteder og forsamlingslokaler Bassengbad Friluftsbad Frisørsalonger, hudpleiesalonger, solarier og hulltaking m. v SMITTEVERN I BEREDSKAPSSITUASJON GENERELLE PRINSIPPER Ansvars og arbeidsfordeling Kartlegging og vurdering Informasjon Vaksinasjon og andre forebyggende tiltak Diagnostikk og behandling SPESIELLE SYKDOMSUTBRUDD Vannbåren infeksjon Matbåren infeksjon Tuberkulose Infeksjon med dråpesmitte Infeksjon med blodsmitte Seksuelt overførbar sykdom Andre infeksjoner BEREDSKAPSTILTAK VED INNTRÅDT FARLIG, ALVORLIG INFEKSJONSYKDOM Varsling og mobilisering Massevaksinasjon Desinfeksjon Desinsektasjon Destruksjon av smittet materiale (risikoavfall) Isolering Initial behandling Huskeliste for smitteverntiltak (figur 7)... 30

6 6 1. INNLEDNING 1.1 FORORD Kommunehelsetjenesten har lang tradisjon med forebygging og behandling av smittsomme sykdommer. Dette er en oppgave som fortsatt må prioriteres høyt. Selv om vi har mye kunnskap om årsaker til og behandling av smittsomme sykdommer, er dette fortsatt et svært aktuelt helseproblem. Det kommer til nye sykdommer som vi ikke har god behandling mot, som f. eks HIV, bakterier som blir motstandsdyktige mot antibiotika og nye varianter av virus. I 1995 fikk vi Lov om vern mot smittsomme sykdommer (Smittevernloven) som gir et samlet lovverk for å beskytte befolkningen mot smittesykdommer. Smittevernloven har som virkemiddel at alle kommuner skal ha en smittevernplan basert på lokale forhold. Denne planen skal gi oversikt over ressurser i smittevernarbeidet samt smittevernarbeid i det daglige og i beredskapssituasjoner. I denne planen henvises det til relevant lovverk, rundskriv fra helsetilsynet og rådgiving fra Folkehelseinstituttet i teksten i de ulike avsnitt. I tillegg er det noen litteraturreferanser. Det forutsettes at dette og annen relevant informasjon er tilgjengelig og kjent for sentrale aktører i smittevernarbeidet. 1.2 MÅLSETTING Smittevernarbeidet har som målsetting å sikre befolkningen et vern mot smittsomme sykdommer ved å forebygge dem og ved å motvirke at de overføres i befolkningen når sykdom har oppstått. Planen skal beskrive de tiltak og tjenester kommunen har for å forebygge smittsomme sykdommer og motvirke at de blir overført, både i det daglige rutinearbeid og i beredskapssituasjoner. Planen skal sikre at lovens krav til kommunens smittevern oppfylles, og det blir en god samordning av tiltak og ressurser. 1.3 RELEVANT LOVGIVNING Lov om vern mot smittsomme sykdommer (ikrafttreden ) Denne loven er basis for smittevernarbeidet i kommunen. Loven gir klare oppgaver til helsepersonell, kommunelege med særskilt ansvar for smittevern ovenfor kommunestyre og andre offentlige etater. Det forutsettes at alle aktører i smittevernarbeidet har kjennskap til loven og aktuelle forskrifter ( Helsedepartementet har utgitt en egen beredskapsplan for pandemisk influensa, sist revidert fastsatt ( Lov om helsetjenesten i kommunene (1982) Loven gir føringer til kommunens helsetjeneste. 4a vedrører det miljørettete helsevern, og inkluderer det rettslige grunnlag for forskrifter om bl.a. avløp, drikkevann og avfallsbehandling. ( Drikkevannsforskriften (hjemlet i kommunehelsetjenesteloven og helseberedskapsloven). Loven forvaltes lokalt av kommunestyret Matloven (2003) Loven danner den rettslige basis for et omfattende regelverk om bl.a. smitteforebyggende tiltak knyttet til produksjon og frambud av næringsmidler. Det statlige mattilsynet for tilsyn

7 7 i henhold til lovens krav. Mattilsynet region Oslo og Akershus, distrikt Romerike har kontor på Kløfta. ( Lov om helsemessig og sosial beredskap (2001) Hjemler nødvendige tiltak for å verne befolkningens helse og bidra til at nødvendig helsehjelp og sosiale tjenester kan tilbys befolkningen under krig og ved kriser og katastrofer i fredstid Lov om vern mot forurensning og om avfall (1983) Kommunelegen er delegert myndighet etter 35, siste ledd, og 37 i forhold til avfall i samband med utsalgssteder, turistanlegg, utfartssteder m.v., inkludert myndighet til å begjære påtale etter 79, siste ledd. 1.4 DEFINISJONER I smittevernloven gis følgende definisjoner: Smittsom sykdom er en sykdom eller smittebærertilstand som er forårsaket av en mikroorganisme (smittestoff), del av en slik mikroorganisme eller av en parasitt som kan overføres blant mennesker. Som smittsom sykdom regnes også sykdom som er forårsaket av gift (toksin) fra mikroorganismer Allmennfarlig smittsom sykdom er en sykdom som er særlig smittsom, opptrer hyppig, har høy dødelighet eller kan gi alvorlige eller varige skader, og som vanligvis fører til langvarig behandling, eventuelt sykehusinnleggelse, langvarig sykefravær, rekonvalesens, eller kan få så stor utbredelse at sykdommen blir en vesentlig belastning for folkehelsen, eller utgjør en særlig belastning fordi det ikke finnes effektive forebyggende tiltak eller helbredende behandling for den Alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom er et utbrudd eller fare for utbrudd som krever særlig omfattende tiltak. Statens helsetilsyn kan i tvilstilfelle avgjøre når det foreligger et alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom Smittevernlege brukes i planen som betegnelse på den legen med stedfortreder som er delegert ansvar av kommunestyret i smittevernarbeidet, jf 7-2, og som i loven omtales som kommunelegen.

8 8 1.5 KOMMUNALE OPPGAVER En rekke ordinære kommunale arbeidsoppgaver er ledd i den generelle smittevernberedskap, som helseopplysning, vaksinasjon, diagnostikk og behandling av smittsomme sykdommer, organisering av drikkevannsforsyning og renovasjon. Kommunale organer er også tillagt særskilt myndighet etter smittevernloven ved utbrudd av smittsom sykdom. Dette er nærmere angitt senere i planen. 2. LOKALE FORHOLD Sørum kommune har ca innbyggere. Det er stabil befolkning med jevn og gjennomsnittlig befolkningsøkning på ca. 3,5 % pr. år. Befolkningsøkningen er størst i tettstedene Sørumsand og Frogner. Det er togforbindelse til Oslo, Årnes og Kongsvinger samt til Eidsvoll fra Frogner stasjon. Oslo Lufthavn, Gardermoen, ligger i nabokommunen Ullensaker. Glomma renner gjennom kommunen, broforbindelse i Sørumsand og på Rånåsfoss. Hoveddelen av de yrkesaktive pendler ut av kommunen. Kommunen er største arbeidsgiver. Nest største arbeidsgiver er Rainpower, Sørumsand, mekanisk/verkstedbedrift med ca 120 ansatte. Vannforsyningen kommer i hovedsak fra Nedre Romerike Vannverk og Blaker Vannverk. Jevnlige kontroller og drikkevannsprøver viser tilfredsstillende resultater. Sørum kommune har vedtatt å ta imot 10 flyktninger pr. år i 3 år fra 2005, familiegjenforening kommer i tillegg. Det er ikke spesielt sårbare og utsatte grupper, bortsett fra eldre i institusjoner. Infeksjonsepidemiologisk er det ikke spesielle utfordringer, og det har heller ikke vært det. Det er ikke planer i vekst eller utviking i kommunen som endrer dette bildet. Det er ingen andre kjente risikoforhold i kommunen av betydning for smittevernet

9 9 3. PERSONELL OG OPPGAVER/ MATERIELL I SMITTEVERNARBEIDET 3.1 KOMMUNALE INSTANSER Instans Helseadministrasjonen / kommunelege I / kommunelege II Avdeling for helsefremmende arbeid Miljørettet helsevern Allmennlegetjenesten og legevakten Sosial- og pleie/rehabilitering/ omsorgstjeneste Sørum Kommunalteknikk KF Oppgaver Medisinsk faglig rådgivning Smittevern Meldesystem for infeksjonssykd. (jf 4-4) Influensavaksine Helsestasjon for foreldre og barn (veiledning, vaksinering og helsekontr. mor/barn) Veiledning og vaksinasjon av utenlandsreisende Skolehelsetjeneste (veiledning, vaksinering og helsekontroll). Helsestasjon for ungdom (veiledning) Tuberkulosekontroll Alle de faktorer i miljøet som direkte / indirekte kan ha innvirkning på helse Diagnose, melding, behandling og oppfølging. Influensavaksinering Motvirker overføring av smitte i hjemmebaserte tjenester og i institusjoner Diagnose, melding, behandling og oppfølging. Influensavaksinering Driftsoppgaver innen drikkevannsforsyning, renovasjon og avløp Kommunens myndighet etter forurensingsloven

10 Forebygging av smittsomme sykdommer kort oversikt (alfabetisk) Avfallshåndtering ROAF forestår innsamling av husholdningsavfall. AHUS henter risikoavfall. Beredskap: Det skal til enhver tid være utarbeidet rutiner som sikrer en forsvarlig avfallshåndtering. Avløp Sørum kommunalteknikk KF har ansvar for kommunaltekniske anlegg for avløp, innsamling og rensing av avløp fra husholdninger og næringsvirksomhet. Rensingen skjer i Sørumsand, Hogseth, Rånåsfoss og Knatten renseanlegg. Beredskap : Sørum Kommunalteknikk KF har utarbeidet egen beredskapsplan, med rutiner for bl.a.varsling og håndtering av avvikssituasjoner. Det er også innarbeidet døgnkontinuerlig beredskap innenfor alle ledd i avfallshåndteringen. Befolkningen: Helseseksjonen v. kommunelegen fører register på nominativt meldte sykdommer og TBCpasienter. Viktige informanter er legene, hjemmesykepleien, helsesøstrene og institusjonene (jfr meldingsrutiner). En generell høyere reiseaktivitet i befolkningen samt EØS regler og nye land tilknyttet EU gjør at bevisstheten rundt import av smittsomme sykdommer må være høy. Beredskap: Kommunelegen har ansvar for at smittevernplanen til en hver tid er ajourført. Årlig, gjennom rundskriv og møtevirksomhet, skal leger og annet helsepersonell holdes oppdatert. Mattilsynet vil rutinemessig og på oppfordring føre tilsyn med virksomhetr som kan være potensielle smittekilder. Drikkevannskilder: Sørum kommune får i hovedsak drikkevann gjennom Nedre Romerike Vannverk og Blaker vannverk samt noen få private. Beredskap: Det henvises til drikkevannsforskriften og de aktuelle vannverkens beredskapsplaner. Det tas regelmessig prøver av både råvann og renset vann. I samarbeid med Sørum kommunalteknikk KF og NRV økes klorerering av vannet i påkommende situasjoner. Det er utarbeidet egen beredskapsplan, med rutiner for bl.a. varsling og håndtering av avvikssituasjoner. Forsamlingslokaler: Hygienekrav for forsamlingslokaler reguleres av forskrift om miljørettet helsevern av Helsetjenesten ved kommunelegen håndhever forskriften i hht kommunens delegasjonsreglement vedr miljørettet helsevern. Beredskap: Tilsynsrutiner ihht veileder til forskrift om miljørettet helsevern.

11 11 Næringsmidler: Mattilsynet har en kontinuerlig overvåking i forhold til næringsmidler. Kopi av alle svarbrev vedr.inspeksjon- og laboratorieprøver blir oversendt helseavdelingen i kommunen Beredskap: Se under punktet Meldingsrutiner underpunkt næringsmiddelbåren sykdom. Skadedyr: Helseseksjonen v. helse- og miljøkonsulenten vil i samarbeid med mattilsynet undersøke klager eller henvendelser fra publikum og forta nødvendige tiltak. Dette er regulert i kommunehelseloven. Beredskap: Rask undersøkelse av innkommet klage/henvendelse. Se Meldingsrutiner Skadedyrforskriften. 3.2 PERSONELLRESSURSER I HELSETJENESTEN Alle tall og telefonnummer og e-postadresser ligger oppdatert på kommunens internett- /intranettsider Faggruppe Antall Antall Tlf Adresse E-post personer hjemler Kommunelege I Postboks Sørumsand Ledende Postboks 113 helsesøster 1921 Sørumsand Helsesøstre Postboks Sørumsand Jordmor Postboks Sørumsand Helsesekretærer Postboks Sørumsann Konsulent for miljøretta helsevern Postboks Sørumsand TELEFAKS HELSETJENESTEN

12 12 Legekontor Antall Tlf Adresse E-post leger Legesenteret AS Faks: Kuskerudvn Sørumsand Frogner Medisinske Frogner Institutt Alamdar Kursrhawi 1 Faks: Egil Andersson Sparebankgården 1920 Sørumsand Bernt Bruvoll Faks: Blaker Rune Stenslet Frogner Sørum Legevakt Sørum Kommune Postboks Sørumsand 3.3 MATERIELL Folkehelseinstituttet leverer vaksiner til vaksinasjonsprogram, reisevaksiner og vaksiner til utsatte grupper. Apotek leverer medisiner og vaksiner som ikke leveres av Folkehelsa. Ved behov for ekstra smittevernberedskap må apotek raskt kobles inn for å sikre nødvendig legemiddelleveranser. Legekontorene har egne lager av laboratorieutstyr til prøvetaking. Apotek Antall Tlf Adresse E-post Alliance Apoteket Sørumsand Sørumsand 3.4 MATTILSYNET www. mattilsynet.no Sted Tlf Adresse E-post Distrikt Trondhjemsveien 84 Romerrike 2040 Kløfta Region Oslo, Akreshus og Østfold Pb. 383, 2381 Brummundal Besøksadresse: Moerveien Ås

13 ØVRIGE STATLIGE / REGIONALE INSTANSER Institusjon / avdeling Akershus Universitetsykehus, Infeksjonsmedisinsk avdeling Akershus Universitetsykehus, Mikrobiologisk avdeling Diagnosestasjonen for Oslo og Akershus, Ullevål sykehus Tuberkulosekoordinator Akershus Universitetsykehus Folkehelseinstituttet (FHI) Politiet Statens dyrehelsetilsyn Oppgaver Diagnostikk, behandling, isolering Diagnostikk av smittsom sykdom Rådgivning og oppfølging ved mistanke om tuberkulose Diagnostikk og oppfølging Meldesystem for infeksjonssykdommer, med mottak av meldinger og informasjon til kommune Råd og veiledning ved utbrudd av smittsom sykdom Avgi melding til helsemyndighetene i henhold til fremmedlov / tuberkuloseforskrifter Samarbeid om zoonoser,etc Fylkesmannen Fylkeslegen som tilsynsmyndighet Sekretariat for smittevernnemnda, øvrige oppgaver i smittevernloven Tilsyn, klagesaksbehandling 3.6. ECDC (Eurpean Commnnicativ Desease Center) i Stockholm 4. SMITTEVERNARBEIDET I DEN DAGLIGE KOMMUNALE DRIFT 4.1 HELSEOPPLYSNING Helseopplysning er en del av kommunehelsetjenestens arbeid. Helsestasjonene har dette ansvar overfor barn og skoleungdom, og er involvert i rådgivning til skoler og barnehager om f. eks barn bør holdes hjemme for å hindre smittespredning ved infeksjonssykdommer. De bidrar med generell informasjon til skoleungdom omkring seksuelt overførbar sykdom og ved enkelttilfeller av andre infeksjonssykdommer der målrettet informasjon er nødvendig. Helsestasjon for ungdom gir spesifikk helseopplysning etter behov. Legekontorene driver helseopplysning i forhold til egne pasienter. Det informeres om smittefare og virkemidler for å forebygge smitte. I forbindelse med reisevaksiner gis det informasjon om forholdsregler som bør tas i tillegg til vaksine, avhengig av reisemål.

14 VAKSINASJON Barnevaksinasjonsprogrammet Helsestasjonen er ansvarlig for gjennomføring av det anbefalte vaksinasjonsprogram for barn. Målsetting i dette arbeidet er 100 % vaksinasjonsdekning. Anbefalt vaksinasjonsprogram per : Anbefalt alder Vaksinasjon mot 3 måneder Difteri, stivkrampe, kikhoste hemophilus influenzae, type b, poliomyelitt 5 måneder Difteri, stivkrampe, kikhoste hemophilus influenzae, type b, poliomyelitt måneder Difteri, stivkrampe, kikhoste hemophilus influenzae, type b, poliomyelitt 15 måneder Meslinger, kusma, røde hunder 2. klasse Difteri/stivkrampe/poliomyelitt ( fra og med årskullet født i 1998 ) 6. klasse Difteri, stivkrampe ( til og med årskullet født i 1997) 7. klasse Meslinger, kusma, røde hunder 9. klasse Tuberkulose (BCG) 10.klasse Poliomyelitt Tuberkulosekontroll Smittevernlege/ledende helsesøster følger opp tuberkuloseforskriftens bestemmelse med kontroll av skoleelever og ansatte i barneomsorg samt ansatte innen pleie, rehabilitering og omsorg. Uvaksinerte tilbys vaksine. Utlendinger som kommer til Norge fra områder der tuberkulose og andre infeksjonssykdommer er mer utbredt, skal også undersøkes for å klargjøre og kartlegge tuberkulosestatus. Arbeidsgivere innen barneomsorg og helsetjeneste skal sikre at ansatte har gjennomgått pliktig tuberkulosekontroll før personellet tiltrer i jobben. Akershus Universitetssykehus har ansatt egen tuberkulosekoordinator som arbeider med diagnostisering, oppfølging samt råd og veiledning. Ny forskrift om tuberkulosekontroll I K-2595 Smittevernloven Veileder - Førstegangs helseundersøkelse Reisevaksiner Reisevaksinekontoret tilbyr rådgiving og vaksinasjon. Rådgivning gis av helsesøster i samarbeid med kommunelegen. Reseptbelagte medikamenter forskrives av fastlege. Rådgiving bygger på Folkehelseinstituttets råd i MSIS-meldinger, retningslinjer i Vaksinasjonsguiden og i spesielle tilfeller, i kontakt med Folkehelsinstituttet.. MSIS 29/98 og 35B/98 Anbefaling for vaksinasjon mm ved utenlandsreise I K Godkjente gulfebervaksinatører 4 ganger årlige svenske Vaksinasjonsguiden

15 Annen anbefalt vaksinasjon Det tilbys årlig influensavaksinasjon til personer med kroniske hjerte/lunge sykdommer og alle personer over 65 år, etter Folkehelseinstituttets retningslinjer. Vaksine er gratis til nevnte grupper og kjøpes av helsetjenesten og fordeles til kommunens legekontor som organiserer vaksinasjon. Pleie- og omsorgstjenesten og reisevaksinekontoret tilbyr vaksine til sine brukere og til beboere i institusjoner. Pneumokokkvaksinasjon tilbys på legekontor til de samme gruppene, og i tillegg til personer som har fjernet milt og til HIV-positive Hepatitt-B vaksinasjon tilbys på legekontorene til utsatte grupper. MSIS 43b/97oq 52B/98 retningslinjer for immunisering mot hepatitt B Tetanus (stivkrampe) kombinert med difterivaksine skal anbefales ved legekontakt ved forurensede sårskader når det er gått 10 år etter basisvaksinasjon, eventuelt også før etter klinisk vurdering. MSIS 96/96 Anbefaling for tetanusvaksinasjon 4.3 DIAGNOSTIKK OG BEHANDLING Primærlegene skal diagnostisere og behandle smittsomme sykdommer. Smittevernloven gir den enkelte lege i oppgave å følge opp pasienter med smittsom sykdom, med særskilt vekt på de som har allmennfarlig smittsom sykdom. Det vil normalt være behandlende lege som følger opp pasienten og nærmeste familie med rådgivning og andre tiltak for å beskytte mot videre smitte. Ved alvorlig sykdom vil pasienten bli innlagt på sykehus, oftest AHUS. Lege der overtar da behandlende leges oppgaver etter smittevernloven. Behandlende lege kan søke hjelp hos smittevernlege i dette arbeidet. 4.4 MELDESYSTEM FOR INFEKSJONSSYKDOMMER Alt helsepersonell, men særlig leger er gitt varslingsplikt ved mistanke om tilfeller av allmennfarlig smittsom sykdom. Det er ulike rutiner for varsling avhengig av sykdomstype (se pkt 6.3), men prinsippet er at den lege som diagnostiserer meldepliktig sykdom, varsler Folkehelseinstituttet og kommunelege i pasientens hjemstedskommune nr Forskrift om leger og annet helsepersonells melding og varsling av smittsomme sykdommer IK Smittevernloven, veileder - melding og varsling av smittsomme sykdommer IK Endringsforskrift, melding og varsling av smittsomme sykdommer Gruppe A Muntlig melding gis umiddelbart, og skriftlig melding sendes samme dag. Botulisme Difteri Flekktyfus Gulfeber Hemoragisk feber Gruppe B Kolerea Pest Rabies Tilbakefallsfeber

16 16 Melding skal sendes skriftlig og enkeltvis samme dag. AIDS Alvorlige følgetilstander, eventuell død, grunnet smittsom sykdom Atypiske mykobakterier Brucellose Campylo bacteriose Encefalitt Entamøbiasis Enteropatogen E. colo-enteritt Giardiasis Haemophilus influenzae sykdom Hepatit A-E-virusinfeksjon HTLV I og II-infeksjon (HIV) Kikhoste Kusma Legionellose Lepra Listeriose Lyme borreliose Malaria Meningitt Meningokokk sykdom, systemisk Gruppe C Melding skal sendes skriftlig og enkeltvis hver uke. Annen alvorlig infeksjonssykdom Barn født av mor med HIVinfeksjon Bløte sjanker Gonorè Gruppe D Alle mistenkte tilfeller skal meldes summarisk hver uke. Chlamydiainfeksjon genital Influensaliknende sykdom Streptokokkinfeksjon gruppe A Meldingsrutiner Meslinger Metcillinresistente gule stafylokokker Nephropathia epidemica Paratyfoidfeber Pneumokokker med nedsatt følsomhet for penicillin Pneumokokksykdom systemisk Røde hunder Salmonellose - annen Shigellose Streptokokksykdom - grunnet B- systemisk Streptokokksykdom - grunnet A- systemisk Tetanus Trikinose Tuberkulose i andre organer Tuberkulose i lungene Tularemi Tyfoidfeber Vaksinekomplikasjoner Yersiniose Granuloma inguinale HIV-infeksjon Syfilis Venerisk lymfogranulom

17 17

18 18

19 19

20 Adresser ved varsling Adressat Postadresse Poststed Telefon Faks Kommunelegen i Sørum Postboks Sørumsand Folkehelseinstituttet Pb Nydalen 0403 Oslo Statens helsetilsyn Postboks 8128 Dep Oslo Statens helseundersøkelser Postboks 8155 Dep Oslo Mattilsynet Postboks Brummundal E-post Distrikt Romerrike MATTILSYNET Mattilsynet (MT) fører tilsyn med all produksjon, lagring, transport, frambud og import av næringsmidler etter forskrifter i: Matloven 4.6 DRIKKEVANNSKONTROLL Dårlig drikkevann er en potensiell smittespreder og det er årlig sykdomsutbrudd ulike steder i Norge som kan tilbakeføres til forurenset drikkevann. Der en drikkevannskilde forsyner mange personer kan sviktende hygieniske barrierer og spredning av smittestoffer i drikkevann få svært alvorlige konsekvenser. For å beskytte befolkningen mot smittespredning via drikkevannet er det satt strenge krav til drikkevannskilder og drikkevannskvalitet i egen forskrift. Drikkevannsforskriftene er gitt i medhold av: Lov (av ) om matproduksjon og mattrygghet (matloven) 4-1 i Lov (av ) om helsetjenesten i kommunene (KHL) og 2-2 i Lov (av ) om helsemessig- og sosial beredskap beredskap, Drikkevannsforskriftene setter krav til kvalitet på drikkevann til alle husholdninger. Det er krav om godkjenning etter forskriften hvis vannverket forsyner mer enn 100 personer, 20 hustander eller en næringsmiddelbedrift, et serveringssted eller en institusjon. Det er vannverkseier som har ansvaret for å levere hygienisk tilfredsstillende vann. Sørum Kommunalteknikk KF har oppgaven med tilsyn, herunder tilsyn med desinfeksjon og bakteriekontroll. De har også informasjonsplikt både til helsemyndigheter og publikum ved svikt og mulig fare for sykdom. ANØ miljøkompetanse foretar vannprøvene på vegne av Sørum Kommunalteknikk KF nr 68 Forskrift om vannforsyning og drikkevann m.m. IK Kommentar fil drikkevannsforskriften

21 AVFALLS- OG AVLØPSKONTROLL Husholdningsavfall Sørum kommune har tvungen renovasjonsordning med kildesortering for papir, glass, plast og restavfall. Ordningen er interkommunal og drives av ROAF Spesialavfall Risikoavfall fra legekontorer, sykehjem og hjemmesykepleie, herunder stikkende/skjærende avfall med biologisk o.a. smittefarlig avfall samles i spesialemballasje, sorteres og merkes i følge forskrift. Risikoavfallet hentes av AHUS. Øvrig spesialavfall hentes to ganger pr år Boksen går nr 362 Forskrift om spesialavfall Avløpsvann Sørum kommunalteknikk KF har driftsansvar for avløpsnett og renseanlegg. Tilsyn med dette er i hovedsak en oppgave etter forurensningsloven. Lekkasjer i kloakknettet kan medføre alvorlig smitterisiko, derfor er dette også regulert i forskrift etter helselovgivning. Helsetjenesten ved miljørettet helsevern gir helsefaglig uttalelse til søknader og meldinger om spredt avløp Slam nr 22 Forskrift om utslipp av avløpsvann. Sørum har fire renseanlegg for kloakk der Sørum kommunalteknikk KF har driftsansvaret. Slam kan nyttes som jordforbedring etter at tillatelse til dette er innhentet. Kommunelegen skal gi sitt samtykke til slik bruk. Før slammet kan brukes til jordforbedring tas prøver som viser evt bakterie innhold, godkjenning gis av fylkesmannen nr. 5 Forskrift om avløpsslam IK~2481 Behandling av saker om tillatelse til bruk av avløpsslam 4.8 SKADEDYRKONTROLL Rottebekjempelse gjennomføres i områder der det oppleves problem med rotter, i form av rådgiving eller ved at det gis pålegg om rotteutrydding. I boligområder er det huseierne selv som har ansvar for å gjennomføre rotteutrydding. Sørum Kommunalteknikk KF har ansvar for rottebekjempelse i kloakkledningsnettet. Huseiere kan enten legge ut gift selv og gjennomføre pålagt merking/varsling eller benytte skadedyrsutryddingsfirma som er godkjent i Sørum kommune. Kommunelegen kan fatte vedtak om rotteutrydding, Det kan i noen tilfeller være nødvendig å fange herreløse dyr som duer, måker og katter, for omplassering eller avliving, etter samråd med dyrevernsnemnda og distriktsveterinær. Vi har ingen klare rutiner, og tiltak må vurderes i aktuelle situasjoner. Hjemmel for avliving kan være lov om Helsetjenesten i kommunen 4a, Smittevernloven eller dyrevernlovgivningen dersom dyr lider Nr Forskrift om skadedyrbekjempelse

22 KONTROLL MED ANDRE VIRKSOMHETER Skoler og barnehager Skoler- og barnehager skal drives slik at spredning av smittsomme sykdommer forebygges. De skal bruke helsesøster / kommunelege som rådgivere når utbrudd av smittsomme sykdommer oppstår. De vil vurdere tiltak og helsetjeneste vil da ha hovedansvar for oppfølging nr.928 Forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager m.v IK-26/19 Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager mv MSIS 10/96 Råd om syke barn og barnehage Sykehjem og helsetjeneste utenfor institusjon Det er en viktig oppgave å drive institusjoner slik at spredning av smittsomme sykdommer begrenses. Det er institusjonens ledelse som har ansvar for å følge opp dette arbeidet. Det er krav om tuberkulosekontroll og i noen tilfeller spesielle bakterieundersøkelser (MSRA) for dem som skal jobbe i helsetjenesten nr. 700 Forskrift om forhåndsundersøkelse av arbeidstakere innen helsevesenet antibiotikaresistente bakterier nr. 699 Forskrift om smittevern i helseinstitusjoner - sykehusinfeksjoner. I K-2552 Smittevernloven Veileder Forebygging av blodsmitte i helsevesenet. Del 1+2 I K-2532 Smittevernloven Veileder smittevern i helseinstitusjoner sykehusinfeksjoner Overnattingssteder og forsamlingslokaler Sørum har ingen hoteller eller pensjonater, det er i løpet av 2004 etablert mulighet for overnatting i lokaler på Blaker Skanse. Tilsyn med forsamlingslokaler er i forhold til frambud av matvarer og fortas av mattilsynet. Inspeksjon foretas med hensyn på hygieniske forhold ved oppstart av virksomheter og siden ved melding om mulig mangler på hygieniske forhold Forskrift om miljørettet helsevern Bassengbad I Sørum er det bassengbad ved Bingsfoss og Melvold ungdomsskoler, Fjuk og Vesterskauen barneskoler og rehabiliteringsavdelingen ved Sørum sykehjem. Sørum kommune ved Eiendomsforetaket har ansvar for at de kommunale anlegg drives med internkontroll. Der en viktig målsetting er så sikre desinfeksjon og renhold og å hindre smittespredning. Helsetjenesten skal utføre regelmessig tilsyn på vegne av kommunen nr. 592 Forskrift for badeanlegg, bassengbad og badstu m.v. IK Rundskriv vedrørende forskrift om badeanlegg, bassengbad og badstu mv Friluftsbad

23 23 Eiendomsforetaket har ansvar for kontroll av badebassenget på Rånåsfoss, likeledes Kuskerudnebben fritidsbad er når det er åpent.(sistnevnte hasr vært stengt men åpnes etter utførte pålegg 2008/2009) Avdeling for miljørettet helsevern tar jevnlige prøver av badevannet i badesesongen og varsler Kommunelege I og publikum via media dersom normer for badevannskvalitet ikke er oppfylt. IK m/vedlegg Vannkvalitetsnormer for friluftsbad Frisørsalonger, hudpleiesalonger, solarier og hulltaking m. v Helsetjenesten har tilsyns- og godkjenningsmyndighet med slike virksomheter ved oppstart og har siden regelmessig tilsyn med tanke på hygieniske forhold som har betydning for overføring av smittsomme sykdommer. Hulltaking, piercing- og tatoveringslokaler skal ha godkjenning mens frisør- og hudpleiesalonger mv kun har meldeplikt ,98 nr.581 Forskrift om hygienekrav for frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltagningsvirksomhet, solarier m. v

24 24 5. SMITTEVERN I BEREDSKAPSSITUASJON 5.1 GENERELLE PRINSIPPER Ansvars og arbeidsfordeling Smittevernlegen er tillagt oppgaver i henhold til smittevernlov med forskrifter og leder smittevernarbeidet i kommunen. Hvis ikke smittevernlegen eller stedfortreder er tilgjengelig, må vakthavende lege ta ansvar for å starte smittevernarbeidet i henhold til smittevernplan og faglige retningslinjer. Smittevernarbeidet kan kreve drastiske tiltak, noe loven gir mulighet til, men dette er sjelden nødvendig. Smittevernlegen må da forberede sak til politisk organ eller fatte hastevedtak med hjemmel i smittevernloven om nødvendig. Myndighetsdeling i kommunen til å fatte vedtak om bruk av særlige virkemidler i smittevernarbeidet er listet opp med henvisninger til i smittevernloven: Kommunestyret 4-1 første ledd: Vedta div. smitteverntiltak: møteforbud, stenging av virksomhet, isolering, desinfeksjon m.m. 4-1 femte ledd: Bruke og skade andres eiendom, jfr. 1. ledd 4-6 første ledd: Vedta forholdsregler ved gravferd 4-9 første ledd: Pålegge helsepersonell å ta opplæring 4-9 andre ledd: Pålegge deltakelse i smittevernarbeid 4-9 fjerde ledd: Pålegge leger å delta i forebyggende arbeid, undersøkelse, behandling etc. 7-1 femte ledd: Bruke og skade andres eiendom i sammenheng med tiltak etter 3-1 og 3-8 (undersøkelse og vaksinering) Kommunelegen (smittevernlegen) 2-2 sjuende ledd: Kreve taushetsbelagte opplysninger 3-8 tredje ledd: Treffe forholdsregler for uvaksinerte 4-1 femte ledd: Handle på kommunestyres vegne i hastesaker om div. smitteverntiltak etter 4 (I forhold til næringsmiddelvirksomhet kan hastevedtak på samme måte iverksettes av mattilsynet.) 4-2 andre ledd: Nedlegge arbeidsforbud 4-5 første ledd: Vedta obduksjon av avdød smittet person 5-8 første ledd: Treffe hastevedtak om tvangsundersøkelse I særlig tilfeller der det kan bli aktuelt med tvangstiltak, må smittevernlege kontakte fylkeslegen Kartlegging og vurdering Starten på en beredskapssituasjon vil oftest at være at smittevernlege mottar telefonisk eller skriftlig melding om sykdomsutbrudd i kommunen. Smittevernlegen kartlegger grad av utbrudd og lokale forhold som har betydning for fare for videre utbrudd av sykdom. Smittevernlegen innhenter opplysinger fra lege som har diagnostisert sykdom, annet helsepersonell, konsultere gjeldende retningslinjer eller rådgivende institusjoner som f eks Folkehelseinstituttet. På bakgrunn av denne informasjon vurderer smittevernlegen om lokale smitteverntiltak skal settes i verk Informasjon

25 25 Det er svært viktig med tidlig informasjon til ulike instanser. Smittevernlege har ansvar for informasjon utad etter å ha kartlagt og vurdert situasjonen. Omfang av informasjon avhenger av situasjon, men rask informasjon er erfaringsmessig viktig. Det er også viktig å ta dette opp med personer som er syke eller pårørende før informasjon gis offentlig, da selv anonymisert informasjon kan være i strid med taushetsplikten i en liten kommune. Smittevernlegen samarbeider med helsesøster, andre leger og Mattilsynet for å gi rask og korrekt informasjon. Informasjon som må vurderes ved utbrudd av smittsom sykdom: Helsepersonell for å øke årvåkenhet og gi informasjon videre: Kommunens leger, legevaktsentral, helsestasjon, eventuelt kommuneleger i nabokommuner og Akershus Universitetsykehus Den/de som er syke og nære pårørende om sykdomsforløp og tiltak for å hindre smittespredning om behov for å gå ut med offentlig informasjon Institusjoner (skoler, barnehager, bedrifter) for å gi riktig bilde av alvorlighetsgrad og øke årvåkenhet: Skiftlig og muntlig informasjon bør gis fortløpende Lokalbefolkning via media for å hindre smittespredning øke årvåkenhet ved tidlige sykdom begrense bekymring. Aktuelle medier: Romerikes Blad, Indre Akershus Blad, NRK Østlandssendingen, TV-Romerike, kommunens internettsider. Folkehelseinstituttet og fylkeslege Ansvarlig: Smittevernlege Allmennlege / sykehuslege Smittevernlege Smittevernlege sammen med helsesøster, evt bedriftshelsetjeneste Smittevernlege - vurderer pressmelding for å sikre korrekt informasjon Smittevernlege Vaksinasjon og andre forebyggende tiltak I mange tilfeller vil det være aktuelt å vurdere vaksinasjon ved sykdomsutbrudd. Dette kan være ved meningokokkinfeksjon og ved hepatitt A og B. I noen tilfeller er det aktuelt å tilby forebyggende antibiotika for de som er mest utsatt for smitte, eller tilby behandling med vaksine eller spesifikke antistoffer straks etter eksponering for smittestoff. Dette et tiltak som må vurderes av smittevernlege i samråd med behandlende leger, infeksjonsmedisinere og Folkehelseinstituttet.. Behandlende lege og helsesøster utfører vaksinasjoner Diagnostikk og behandling

26 26 Det er allmennlegenes og sykehusets oppgave å diagnostisere og behandle personer som har en infeksjonssykdom. Ved utbrudd eller fare for utbrudd av smittsom sykdom må smittevernlege varsle lokale leger og annet helsepersonell om behov for økt oppmerksomhet mot den aktuelle sykdom. Spesielt utsatte grupper bør tilbys helseundersøkelse organisert av smittevernlege, med deltagelse av allmennleger og helsesøstre. 5.2 SPESIELLE SYKDOMSUTBRUDD Vi omtaler i det følgende noen sykdomskategorier som etter en risikovurdering oppfattes som moderat til svært sannsynlige i vår kommune, og samtidig alvorlige, enten fordi enkelttilfeller er svært alvorlig eller fordi utbrudd kan bli omfattende Vannbåren infeksjon Infeksjoner som smitter via drikkevann kan medføre store og alvorlige sykdomsutbrudd der svært mange blir syke over kort tid. Dette vil oftest være mage - tarm infeksjoner som salmonella, campylobakter, hepatitt A, giardia lambdia og ulike virusinfeksjoner som Norwalk. Derfor er forebyggende tiltak og rask reaksjon ved mistanke om svikt i de hygieniske barrierer som skal beskytte mot forurensning, særdeles viktig. Tiltak Avstenging av vannkilde til hygieniske forhold er under kontroll Rette opp svikt eller mangler i vannbehandlingsanlegg eller legge til reserveklorering Informasjon om koking av drikkevann via lokalradio / lokalavis Prøvetaking av vannkilde og syke for å identifisere smittestoff Diagnostikk og behandling, informasjon til de som er syke for å hindre videre smitte sykemelde fra arbeid i næringsmiddelbedrift eller helsetjeneste til smittefare er over Ansvarlig Sørum kommunalteknikk KF har egen beredskapslplan Sørum kommunalteknikk KF har egen beredskapslplan Sørum kommunalteknikk KF etter rådgiving fra smittevernlege / Mattilsynet Mattilsynet, smittevernlege / allmennleger Allmennleger Matbåren infeksjon Dette vil oftest være mage - tarm infeksjoner. Hyppigst er antagelig toksinindusert matforgiftning, med bakterietoksiner der mange får en kortvarig sykdom etter fellesmåltider på hotell m. m. Dette er sykdomsutbrudd som sjelden blir diagnostisert og der det oftest er for seint å gjøre noe når utbruddet er identifisert. Hygiene ved næringsmiddelbedrifter må følges opp av Mattilsynet når slike utbrudd blir kjent. Tiltak Diagnostikk og behandling, informasjon til de som er syke for å hindre videre smitte, sykemelde fra arbeide i næringsmiddelbedrift eller helsetjeneste til Ansvarlig Allmennleger / sykehus

27 27 sikker smittefrihet Kartlegge utbrudd Informasjon til publikum og evt skole, barnehager, bedrifter, for å hindre videre smitte og kartlegge antall syke Mattilsynet og smittevernlege, gjensidig varslingsplikt Smittevernlege Intervju av syke for å identifisere smittekilde Mattilsynet/ smittevernlege Kontroll av næringsmiddelbedrifter Mattilsynet Vaksinasjon ved Hepatitt A utbrudd, (pr mai 1999 anbefalt vaksinasjon av alle som hatt kontakt med stoffmisbrukermiljø) Generell informasjon fra smittevernlege, vaksinasjon ved allmennleger / helsesøstere Tuberkulose Ved utbrudd av tuberkulose vil det være spesialisthelsetjenesten som har ansvar for behandling og kommunehelsetjenesten som har hovedansvar for miljøundersøkelser. Sykehuset varsler smittevernlegen telefonisk straks det er påvist smittsom tuberkulose hvor det er nødvendig med miljøundersøkelser / oppfølging i kommunen Meldingen sendes deretter skriftlig og skal inneholde tilstrekkelig informasjon til at smittevernarbeidet i kommunen kan settes i gang. Smittevernlegen i samarbeid med helseavd. må gjennomføre smitteoppsporing og miljøundersøkelser. Oppfølging av tuberkulose må gjøre i nært samarbeid med tuberkulosekoordinator AHUS og diagnosestasjon, Ullevål sykehus og Folkehelseinstituttet. Metoder for dette er beskrevet i en fyldig veileder fra Folkehelseinstiuttet: Forbygging og kontoll av tuberkulose NB! nytt kapittel 7 i Sykehuset har ansvar for å gjøre miljøundersøkelse av egne ansatte, evnt. med hjelp fra kommunehelsetjenesten. Kommunen har ansvaret for å miljøundersøke samtidig inneliggende pasienter som kan ha vært i kontakt med den syke Infeksjon med dråpesmitte Dette gjelder de fleste luftveisinfeksjoner, som er vanlige infeksjonssykdommer av relativt uskyldig art og sjeldne enkeltstående tilfeller av mer alvorlig, men lite smittsom sykdom. Det har vært utbrudd av kikhoste over flere år, og årlige influensaepidemier som kan være alvorlig for noen. Det tilrådes derfor vaksiner i noen grupper. Det er en reell fare for et mer alvorlig utbrudd av influensasykdom ved endringer i virusegenskaper. Dette vil da sannsynligvis være et utbrudd som dekker større områder, slik at vi kan være forberedt via internasjonal infeksjonsovervåking. Ved et slik utbrudd må vi raskt kunne vaksinere større grupper og ta hånd om flere syke og pleietrengende. I tillegg til helsesøstre og kommunale/allmennleger, må vi da bruke ressurser i pleie og omsorgstjenesten, med personell, sykehjem og eventuelt hoteller som sykestuer Meningitt Menigokokksykdom (smittsom hjernehinnebetennelse) er en infeksjon som er alvorlig og opptrer relativt hyppig, oftest blant barn og ungdom. Det er som oftest enkeltstående tilfeller, og da er det kun antibiotika til nær familie under 15 år, og hvis type C, vaksinasjon i nærmiljø som er aktuelle tiltak. Ved flere enn ett tilfelle i område kan det bli aktuelt med

28 28 mer omfattende tiltak med vaksinering, og forebyggende antibiotikabehandling og restriksjoner på aktiviteter. Dette bør drøftes med Folkehelseinstituttet. Rask og korrekt informasjon til nærmiljø er svært viktig ved menigokokksykdom. Varsling: Ved innleggelse av sikker eller mistenkt meningitt/meningokokksykdom skal smittevernlegen i pasientens bostedskommune umiddelbart varsles. Hvis det er forsvarlig, kan varsling skje om morgenen neste arbeidsdag. Dersom smittevernlegen, eller dennes stedfortreder, ikke kan nås, varsles legevakten.. Varsel til legevakten erstatter ikke sykehusets plikt til å varsle smittevernlegen så raskt som mulig. Legevakten skal ha varslet i anonym form, med angivelse av pasientens alder, kjønn, bosted, evt. type infeksjon. I utgangspunktet meldes alle meningitt / meningokokksykdommer. Smittevernlegen i den sykes bostedskommune varsler umiddelbart smittevernlegen i nabokommunene. Hver av smittevernlegene vurderer om allmenlegene i egen kommune skal varsles. Det er bare smittevernlegen i pasientens bostedskommune som eventuelt skal sende ut pressemelding, etter smittevernlegens vurdering hvert tilfelle. Smittevernlegene holder etter behov løpende kontakt med sykehuset. Profylakse / vaksinasjon: Ahus skal vurdere antibiotikaprofylakse / vaksinasjon til pasientens nærmeste familie. Det gjelder også pårørende som oppholder seg nær pasienten på sykehuset over lengere tid. Smittevernlegene har ansvar for å gi informasjon i pasientens nærmiljø ( barnehage, skole, naboer, idrettslag osv. ) og igangsette profylakse / vaksinasjon etter vurdering. MSIS 6/95 Tiltak etter ett tilfelle av meningokokksykdom Pandemi ved influensa FHIs veiledning, Helsedepartementet versjon 3.0 fastsatt : Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa Sørum kommune: Kriseplan/plan for helsemessig og sosial beredskap for helse-, sosial- og pleie/rehabilitreings/omsorgs tjenestene Infeksjon med blodsmitte I denne grupper er alvorlige sykdommer som Hepatitt B og Hepatitt C og HIV, og i noen grad også Hepatitt A infeksjoner. For tiden er det landsomfattende økning av Hepatitt av ulike typer blant injiserende stoffmisbrukere. En viktig smittekilde er bruk av urene sprøyter.

29 29 Tiltak: Diagnostikk og behandling, informasjon til de som er syke for å hindre videre smitte. Tilby vaksine til familie / nære kontakter ved Hepatitt A og B Kartlegge utbrudd, informere helsepersonell Informasjon til publikum og spesielle målgrupper, for å hindre videre smitte og kartlegge antall syke Gi råd om vaksine til større grupper, informasjon via media og kontakter i utsatt miljøer Ansvarlig Allmennleger / sykehus, helsestasjon Smittevernlege Smittevernlege Smittvernelege ansvar for informasjon, vaksinasjoner gjøres av helsesøstre/allmennleger Seksuelt overførbar sykdom Det er i praksis chlamydia som er vanlig. Gonore, syfilis, venerisk lyfogranulom opptrer relativt sjelden. Chlamydia meldes nå kun summarisk via laboratorium, slik at vi ikke får noen lokal oversikt over forekomst. Det viktigste ved chlamydiatilfeller er aktiv smitteoppsporing utført av den legen som diagnostiserer sykdom. Informasjons- og smitteoppspringsarbeidet må intensiveres med hjelp fra smittevernlege og helsesøstre om omfanget av chlamydia øker i perioder. Ved helsesatsjon for ungdom er informasjon om seksuelt overførbar sykdom en fast del avkonsultasjonsvirksohetene. Samme informasjon gis som undervisning i ungdomsskolene (jfr. Plan for skolehelsetjenesten). En er oppmerksom på at det kan oppstå et økende problem i forhold til denne typen sykdommer forbundet med økende reiseaktivivtet til utlandet og økt andel arbeidstagere fra land med større utbredele av seksuelt overførbare sykdommer enn vanlig her i landet Andre infeksjoner SARS Melding eller mistanke om SARS vil få konsekvenser utenfor kommunes grenser. Likeledes må evt. meldte tilfeller utenfor kommunen hådteres i henhold til sentrale retningslinjer. Kontakt smittevernlege (kommunelege I) og smittevernvakt. Eget varslingssjema finnes hos folkehelseinstituttet ( Fugleinfluensa Jfr punkt og kontakt smittevernlege og smittevernvakt.

30 BEREDSKAPSTILTAK VED INNTRÅDT FARLIG, ALVORLIG INFEKSJONSYKDOM Varsling og mobilisering Sentrale myndigheter varsles og mobiliseres (lokale og sentrale helsemyndigheter) kfr. meldingsrutiner gruppe A D, samt næringsmiddelbåren smittekilde Massevaksinasjon Vaksine bestilles via Folkehelseinstituttet. Vaksinasjonen utføres primært av helsesøstre evt. forsterket med leger og sykepleiere Desinfeksjon Ved desinfeksjon utover hva helseavdelingen selv klarer, kontaktes firmaer (se vedlegg meldingsrutiner) Desinsektasjon Mattilsynet kontaktes. Ved nødvendig ekstern kompetanse kontaktes firmaer som under punkt desinfeksjon Destruksjon av smittet materiale (risikoavfall) AHUS Isolering Isolering av person med persom med alvorlig infeksjonssykdom foregår i sykehus. (Det vises for øvrig til plan for helsemessig og sosial beredskap.) Initial behandling Hovedregel er innleggelse i sykehus. Ved meningitter og spesielt tegn på sepsisutvikling, er det aktuelt å gi behandling før transport for å spare tid. Det vises til Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa, Huskeliste for smitteverntiltak (figur 7)

31 31

32 32 Figur 7. Huskeliste for smitteverntiltak Melding om infeksjonssykdom (nominativ melding) Smittevernlegen JA Smitteverntiltak Smittevernlegen må vurdere ulike tiltak I den aktuelle smittesituasjonen Innhente mer informasnon NEI JA Smitteverntiltak Arkiv Kalle inn personell Helsesøstre, sykepleiere, leger, mattilsyn, andre Informasjon rask og korrekt Mål: Øke årvåkenhet ved tidlig sykdom, gi råd for å hindre smittespredning, beroloige med saklig informasjon. Info til: Involverte I nærmiljø, barnehage, skole, bedrift mv. Publikum via media Info til: Helsepersonell I kommunen, nabokommuner, sykehus, andre helsemyndigheter Vaksinasjon? Forbyggende behandling Vurdere om aktuelt ved denne sykdom, vurdere omfang av tiltak, jfr, retningslinjer, bruke helsesøstre Tiltak rettet mot befolkningen for å hindre smittespredning Tvangstiltak, møteforbud, stenge skoler, barnehager, bedrifter, restiksjoner på drikkevann eller andre næringsmidler Intensivere diagnostikk for å gi rask behandling Organisere helsekontroll, kalle inn de som er utsatt, bruke allmennleger Vurdere tiltakene ovenfor på nytt Tid for å avslutte smitteverntiltak for aktuelt utbrudd Avsluttes med rapport som lagres I fysisk arkiv

33 SMITTEVERNPLAN SØRUM KOMMUNE

34 2 VIKTIGE KONTAKTER VED ALVORLIG SMITTEVERNHENDELSE Smittevernvakta Folkehelseinstituttet Kommunelege I Harald Fonneløp Kommunelege II Humayun Esam Almenpraktiker Anne Pedersen Smittevernoverlege AHUS Utarbeidet høsten 2004 Revidert april 2008

35 3 Erstatter alle tidligere utkast til smittevernplan. VEDTAKS-/ENDRINGSPROTOKOLL: Vedtatt/endret av: Dato/sak Vedtatt i SO/U sak. 05/00092 Kommunelege Harald Fonneløp Kommunelege Harald Fonneløp Ansvarlig for rettelser og kvalitetssikring av denne planen er rådmannen, eller den rådmannen gir dette ansvaret. Kommunelegen er delegert ansvar for kommunenes smittevern. Smittevernplanen skal ajourføres så ofte som nødvendig og minst en gang i året. Smittevernvernplanen fordeles etter egen fordelingsliste (se fordelingsliste nedenfor). Ved større endringer skal samtlige mottakere få oversendt revidert plan. Ved mindre endringer skal kun de som vil ha behov for det få oversendt revidert plan. Ajourholdt plan skal til enhver tid ligge under Vedtatte planer på kommunenes intranettsider og internettsider. FORDELINGSLISTE: Smittevernplanen er fordelt som følger: Ordfører Varaordfører Kommunens lederforum Alle fastleger Legevakten Alle virksomhetsledere i helseseksjonen, sosialseksjonen og pleie-, rehabiliterings og omsorgs seksjonen (PRO). Daglig beredskapsansvarlig/informasjonsleder Odd Hellum Daglig leder Sørum Kommunalteknikk KF Rådhusests sentralbord Alle helsesøstre Konsulent for miljørettet helsevern AHUS Helse-Øst Brannvesenet i Fet og Sørum Lensmannen i Sørum Romerrike politikammer Mattilsynet region Romerike Helsetilsynet i Oslo og Akershus Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Mal for kommunal smittevernplan

Mal for kommunal smittevernplan Mal for kommunal smittevernplan Forankring og gyldighet av planen Hensikt med planen, formelt grunnlag Kommunens oppgaver (plikter og ansvar) i smittevernet Andre formelle rammer rundt smittevernet Sammenheng

Detaljer

SMITTEVERNPLAN FOR ULLENSAKER KOMMUNE

SMITTEVERNPLAN FOR ULLENSAKER KOMMUNE SMITTEVERNPLAN FOR ULLENSAKER KOMMUNE 2 SMITTEVERNPLAN ULLENSAKER KOMMUNE VEDTAKS-/ENDRINGSPROTOKOLL:... 4 1. INNLEDNING... 5 1.1 FORORD... 5 1.2 MÅLSETTING... 5 1.3 RELEVANT LOVGIVNING... 5 1.3.1 Lov

Detaljer

EN SNAP-OUT BLANKETT FRA WITTUSEN & JENSEN - POSTBOKS 115 KALBAKKEN, 0902 OSLO - TELEFON 22 90 20 00. Fekal-oral. Antatt smittested Norge.

EN SNAP-OUT BLANKETT FRA WITTUSEN & JENSEN - POSTBOKS 115 KALBAKKEN, 0902 OSLO - TELEFON 22 90 20 00. Fekal-oral. Antatt smittested Norge. Mann Kvinne Botid i : Ikke relevant : Klinisk sepsis? Frisk Fortsatt syk Sendes MSIS, Mann Kvinne Botid i : Ikke relevant : Klinisk sepsis? Frisk Fortsatt syk Sendes kommunelegen der pasienten bor Fastsatt

Detaljer

3. OVERSIKT OVER PERSONELL OG MATERIELL I SMITTEVERNARBEIDET... 6 4 SMITTEVERNARBEID I DEN DAGLIGE KOMMUNAL DRIFT... 9

3. OVERSIKT OVER PERSONELL OG MATERIELL I SMITTEVERNARBEIDET... 6 4 SMITTEVERNARBEID I DEN DAGLIGE KOMMUNAL DRIFT... 9 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. INNLEDNING 4 1.1. FORORD... 4 1.2. MÅLSETTING... 4 1.3. OVERSIKT OVER RELEVANT LOVVERK... 4 1.4. DEFINISJONER... 5 1.5. KOMMUNALE OPPGAVER... 5 1.6. ØKONOMI... 6 2. LOKALE FORHOLD

Detaljer

SMITTEVERNPLAN MNR Flatanger, Namdalseid, Fosnes, Namsos og Overhalla kommune

SMITTEVERNPLAN MNR Flatanger, Namdalseid, Fosnes, Namsos og Overhalla kommune SMITTEVERNPLAN MNR Flatanger, Namdalseid, Fosnes, Namsos og Overhalla kommune April 2008 Innholdsfortegnelse: 1 Innledning...3 1.1 Forord... 3 1.2 Oversikt over relevant lovverk... 3 1.3 Definisjoner...

Detaljer

Smittevernplan Tromsø kommune.

Smittevernplan Tromsø kommune. Smittevernplan Tromsø kommune. November 2003.. av Glenn Severinsen, kommuneoverlege smittevern. (coronavirus-sars) Innholdsfortegnelse: 1 Innledning...4 1.1 Forord... 4 1.2 Målsetting... 5 1.3 Oversikt

Detaljer

1.0 Innledning. 1.1 Forord

1.0 Innledning. 1.1 Forord 1.0 Innledning 1.1 Forord Kommunehelsetjenesten har lang tradisjon med forebygging og behandling av smittsomme sykdommer. Dette er en oppgave som fortsatt må prioriteres høyt. Selv om vi har mye kunnskap

Detaljer

Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 25. juni 2009

Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 25. juni 2009 Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 25. juni 2009 Rapport Tid Torsdag 25.6.2009 kl. 07.00 Innhold Oppdatering av vår rapport av 28.4.2009 med drøfting av om ny influensa

Detaljer

Smittevernplan - MNR Flatanger, Namdalseid, Fosnes, Namsos og Overhalla kommune

Smittevernplan - MNR Flatanger, Namdalseid, Fosnes, Namsos og Overhalla kommune 1 INNLEDNING --------------------------------------------------------------------------------------------------------- 3 1.1 FORORD -----------------------------------------------------------------------------------------------------------

Detaljer

Smittevernplan. Smittevernplan revidert 2015

Smittevernplan. Smittevernplan revidert 2015 Smittevernplan 2015 Smittevernplan revidert 2015 Innhold 1. Innledning... 4 2. Lovgrunnlag... 4 3. Ansvar/organisering... 4 4. Personressurser i smittevernarbeidet i kommunen... 4 4.1 Helseadministrasjon...

Detaljer

Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram

Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Helse- og omsorgsdepartementet Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Høringsfrist: 17. april 2015 Innhold 1. Innledning...

Detaljer

SMITTEVERNPLAN FOR VEGÅRSHEI KOMMUNE. Vedtatt av Vegårshei kommunestyre: Kvalitetssystem og internkontroll (IK)

SMITTEVERNPLAN FOR VEGÅRSHEI KOMMUNE. Vedtatt av Vegårshei kommunestyre: Kvalitetssystem og internkontroll (IK) SMITTEVERNPLAN FOR VEGÅRSHEI KOMMUNE Vedtatt av Vegårshei kommunestyre: Kvalitetssystem og internkontroll (IK) TEMA: Smittevernplan Utarbeidet av: HSB utvalg / Anne-Grete Glemming Versjon: 1.1 Dato: 22.05.15

Detaljer

SMITTEVERNPLAN Fosen 2013 2016

SMITTEVERNPLAN Fosen 2013 2016 SMITTEVERNPLAN Fosen 2013 2016 Innhold: Kap. 1 Innledning 1.1 Forord.. Side 4 1.2 Målsetting Side 4 1.3 Relevant lovverk. Side 4 1.4 Definisjoner. Side 5 1.5 Kommunale oppgaver.. Side 6 1.6 Økonomi. Side

Detaljer

FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET

FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet (dato) med hjemmel i lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten

Detaljer

Retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets distriktskontor og kommunen på det medisinskfaglige området

Retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets distriktskontor og kommunen på det medisinskfaglige området Retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets distriktskontor og kommunen på det medisinskfaglige området Retningslinjene tar utgangspunkt i ansvarsfordelingen som følger av smittevernloven med forskrifter,

Detaljer

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Venelina Kostova M.D. Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Yrkesvaksiner -formål Beskytte arbeidstakernes helse og sikkerhet Forebygge at arbeidstakerne

Detaljer

Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 18. august 2009

Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 18. august 2009 Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 18. august 2009 Rapport Tid Onsdag 18.6.2009 kl. 11.00 Innhold Oppdatering av våre rapporter av 28.4.2009 og 25.6.2009 med drøfting av

Detaljer

SMITTEVERNPLAN for Tingvoll kommune

SMITTEVERNPLAN for Tingvoll kommune SMITTEVERNPLAN for Tingvoll kommune Oppdatert 16.4.2008 i forbindelse med Fylkesmannens gjennomgang av beredskapen i Tingvoll kommune. Oppdatert plan er ikke behandlet i Kommunestyret. Opprinnelig plan

Detaljer

Smittevern regelverk og veiledere

Smittevern regelverk og veiledere Grimstad kommune Smittevern regelverk og veiledere Samfunnsmedisin grunnkurs B 2014 Vegard Vige Kommuneoverlege i Grimstad Smittevern og regelverk Regelverk i bøtter og spann; Smittevernloven 35 forskrifter

Detaljer

SMITTEVERNPLAN FOR HASVIK KOMMUNE

SMITTEVERNPLAN FOR HASVIK KOMMUNE SMITTEVERNPLAN FOR HASVIK KOMMUNE Vedtatt av Hasvik kommunestyre i møte 10.03.04 under sak 0002/04 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1 Innledning 1.1 Forord 3 1.2 Målsetting 3 1.3 Oversikt over relevant lovverk 3 1.4

Detaljer

Smittevern. Gruppe 3 Eirik, Olaf, Ida, Syed, Mette

Smittevern. Gruppe 3 Eirik, Olaf, Ida, Syed, Mette Smittevern Gruppe 3 Eirik, Olaf, Ida, Syed, Mette Mistanke om smittsom hjernehinnebetennelse på russ. Innlagt på sykehus fra legevakt «innleggende lege kontakter vakthavende på akuttmottaket grunnet spørsmål

Detaljer

SMITTEVERNPLAN for Rindal kommune

SMITTEVERNPLAN for Rindal kommune SMITTEVERNPLAN for Rindal kommune Innholdsfortegnelse 1. Lovgrunnlag og formål... 2 1.1. Aktuelle lover... 2 1.2. Formål... 2 1.3. Noen definisjoner... 3 2. ROS-analyse... 3 3. Kommunen sitt ansvar og

Detaljer

Asylsøkere, smitte og risikovurdering

Asylsøkere, smitte og risikovurdering Asylsøkere, smitte og risikovurdering Smitteverndag på Agder, 27.9.2016 Preben Aavitsland Preben Aavitsland 1 Utbredelse blant asylsøkere Avhenger av utbredelse i hjemlandet, smitte under flukten og eventuelt

Detaljer

MØTEINNKALLING Utvalg for helse og omsorg

MØTEINNKALLING Utvalg for helse og omsorg Klæbu kommune MØTEINNKALLING Utvalg for helse og omsorg Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 11.06.2015 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post)

Detaljer

MSIS 40 år. Hans Blystad. Smitteverndagene FHI 2015

MSIS 40 år. Hans Blystad. Smitteverndagene FHI 2015 MSIS 40 år Hans Blystad Smitteverndagene FHI 2015 Før MSIS Aftenposten 3. desember 1969 Aftenposten 1. februar 1974 Arve Lystad f. 1932 Avdelingsoverlege 1970-2000 MSIS 1975 Nominativ melding sendes helserådsordføreren

Detaljer

Kommunal samfunnsmedisin

Kommunal samfunnsmedisin Kommunal samfunnsmedisin Administrasjon/ledelse Administrasjon av allmennlegetjenesten Turnuskandidater i kommunehelsetjenesten Kvalitetssikring Forvaltning Informasjonshåndtering saksbehandling SMIL -

Detaljer

Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser

Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser Anne Dorte Halberg Mattilsynet, distriktskontoret for Aust-Agder Mattilsynet - organisering

Detaljer

Den midlertidige forskriften gjelder som et tillegg til de regler som allerede gjelder for denne type anlegg.

Den midlertidige forskriften gjelder som et tillegg til de regler som allerede gjelder for denne type anlegg. Tekniske bedrifters Landforening Ventilasjons- og rørentreprenørenes landsforening Kulde- og varmepumpeentreprenørnes landsforening Kjemikalieleverandørenes forening Næringslivets hovedorganisasjon Handels-

Detaljer

Høringsuttalelse - Utkast til standard for tjenestebasert adressering del 3: Tjenestetyper (HIS :2017)

Høringsuttalelse - Utkast til standard for tjenestebasert adressering del 3: Tjenestetyper (HIS :2017) Direktoratet for e-helse Deres referanse: Vår referanse: 17/10672/ Brevdato: 12.05.2017 Høringsuttalelse - Utkast til standard for tjenestebasert adressering del 3: Tjenestetyper (HIS 1153-3:2017) Innledning

Detaljer

SMITTEVERNPLAN HOBØL KOMMUNE

SMITTEVERNPLAN HOBØL KOMMUNE SMITTEVERNPLAN HOBØL KOMMUNE 1 INNLEDNING... 5 2 FORANKRING AV PLANEN... 6 2.1 FORMELT GRUNNLAG... 6 2.2 KOMMUNENS OPPGAVER... 6 2.3 SMITTEVERNANSVARLIGE LEGERS OPPGAVER... 6 2.4 SAMMENHENG MED ANNET PLANVERK...

Detaljer

SMITTEVERNPLAN FOR VÅGSØY KOMMUNE

SMITTEVERNPLAN FOR VÅGSØY KOMMUNE SMITTEVERNPLAN FOR VÅGSØY KOMMUNE 2011 1 SMITTEVERNPLAN FOR VÅGSØY KOMMUNE -revidert pr. 15.10.2011 med basis i plan fra 2003 A. GRAFISK KORTVERSJON s.4-7 B. PLAN. s. 8 1. INNLEDNING 1.1 Målsetning 1.2

Detaljer

Smittevernplan 2012 2016.

Smittevernplan 2012 2016. Helsekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 20.02.2012 11509/2012 2010/15054 X20 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/5 Eldrerådet 05.03.2012 12/5 Ruspolitisk råd 06.03.2012 12/4 Råd for funksjonshemmede

Detaljer

Grimstad kommune SMITTEVERN regelverk, veiledere og smittevernplan

Grimstad kommune SMITTEVERN regelverk, veiledere og smittevernplan SMITTEVERN regelverk, veiledere og smittevernplan Samfunnsmedisin kurs B Strand hotell Fevik 8 sept 2015 Kommuneoverlege Vegard Vige Smittevern og regelverk l - regelverk i bøtter og spann! www.lovdata.no

Detaljer

Smittevernplan august 2012 er tilgjengelig på: http://intranett/sider/default.aspx

Smittevernplan august 2012 er tilgjengelig på: http://intranett/sider/default.aspx Smittevernplan august 2012 er tilgjengelig på: http://intranett/sider/default.aspx August 2012 - s 2 av 43 Innholdsfortegnelse: 1 Innledning... 5 1.1 Forord... 5 1.2 Oversikt over relevant lovverk... 5

Detaljer

Forskrift xx.xx 2008 nr. xx om tuberkulosekontroll konsolidert med utkast til endringer

Forskrift xx.xx 2008 nr. xx om tuberkulosekontroll konsolidert med utkast til endringer Forskrift xx.xx 2008 nr. xx om tuberkulosekontroll konsolidert med utkast til endringer Fastsatt ved kgl.res. med hjemmel i lov av 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer 2-3, 3-1, 3-2,

Detaljer

SMITTEVERNPLAN FOR KARLSØY KOMMUNE

SMITTEVERNPLAN FOR KARLSØY KOMMUNE SMITTEVERNPLAN FOR KARLSØY KOMMUNE 1.0 Innledning 1.1 Forord Kommunehelsetjenesten har lang tradisjon med forebygging og behandling av smittsomme sykdommer. Dette er en oppgave som fortsatt må prioriteres

Detaljer

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/11933-2 Dato: 20.01.2015

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/11933-2 Dato: 20.01.2015 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/11933-2 Dato: 20.01.2015 HØRING - INTERIMVERSJON NASJONAL BEREDSKAPSPLAN MOT EBOLA INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITÈ FOR HELSE,

Detaljer

SMITTEVERNPLAN FOR HELSEAVDELINGEN V/KOMMUNEOVERLEGE HATTFJELLDAL KOMMUNE

SMITTEVERNPLAN FOR HELSEAVDELINGEN V/KOMMUNEOVERLEGE HATTFJELLDAL KOMMUNE SMITTEVERNPLAN FOR HELSEAVDELINGEN V/KOMMUNEOVERLEGE HATTFJELLDAL KOMMUNE 2016-2019 Smittevernplan for Hattfjelldal kommune 1 5. utgave 2016 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 1.1. Forord 4 1.2. Målsetting

Detaljer

Akutte hendelser innen smittevernet. Oppdage, varsle og oppklare. Systemer for å: Georg Kapperud

Akutte hendelser innen smittevernet. Oppdage, varsle og oppklare. Systemer for å: Georg Kapperud Akutte hendelser innen smittevernet Systemer for å: Oppdage, varsle og oppklare Georg Kapperud Hva er en akutt hendelse? Sykdomsutbrudd eller et enkelttilfeller av alvorlig, smittsom sykdom Utbrudd Flere

Detaljer

Høringsnotat - forslag til endringer i blåreseptforskriften

Høringsnotat - forslag til endringer i blåreseptforskriften Høringsnotat - forslag til endringer i blåreseptforskriften Helse- og omsorgsdepartementet sender med dette forslag til endringer i Forskrift om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler mv.

Detaljer

Møteinnkalling. Komitè for levekår. Dagsorden. Utvalg: Møtested:

Møteinnkalling. Komitè for levekår. Dagsorden. Utvalg: Møtested: Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Komitè for levekår Rådhuset, Formannskapssalen Dato: 08.03.2012 Tidspunkt: Kl. 09.30 Ekstraordinært bystyremøte i bystyresalen Kl. 10:00 Møtestart komitemøter med felles

Detaljer

Smittevernloven, veileder

Smittevernloven, veileder Smittevernloven, veileder Melding og varsling av smittsomme sykdommer IK-09/1995 95/00561 Saksområdet som dette rundskrivet handler om forvaltes av Sosial- og helsedirektoratet. Spørsmål om innholdet rettes

Detaljer

Forhåndsundersøkelse av arbeidstakere innen helsevesenet - antibiotika resistente bakterier

Forhåndsundersøkelse av arbeidstakere innen helsevesenet - antibiotika resistente bakterier DET KONGELIGE SOSIAL- OG HELSEDEPARTEMENT Forskrift Forhåndsundersøkelse av arbeidstakere innen helsevesenet - antibiotika resistente bakterier * Forskrift om forhåndsundersøkelse av arbcidstakerc innen

Detaljer

Tuberkulose et tenkt drama med ROT i virkelighet. Arbeidsgruppe 4 - Smittevern

Tuberkulose et tenkt drama med ROT i virkelighet. Arbeidsgruppe 4 - Smittevern Tuberkulose et tenkt drama med ROT i virkelighet Arbeidsgruppe 4 - Smittevern Kasus Du er kommunelege og får telefon fra mikrobiologisk lab fredag kl 15:15: Mann, arbeidsinnvandrer, 37 år Henvist Igratest

Detaljer

Meløy kommuneplan. Smittevernplan 2010-2013. Vedtatt av Meløy kommunestyre den 26.11.2009 i sak 87/09

Meløy kommuneplan. Smittevernplan 2010-2013. Vedtatt av Meløy kommunestyre den 26.11.2009 i sak 87/09 Meløy kommuneplan Smittevernplan 2010-2013 Vedtatt av Meløy kommunestyre den 26.11.2009 i sak 87/09 Innholdsfortegnelse: 1 Innledning...3 1.1 Forord...3 1.2 Målsetting...3 1.3 Regelverk...3 1.4 Definisjoner...4

Detaljer

Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune

Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune Utarbeidet av smitteverngruppen i Arendal kommune Revidert av kommuneoverlegen 30. august 2011 Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune Innhold Mål... 2 Hovedmål... 2 Delmål... 2 Lover og forskrifter...

Detaljer

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE 1 PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE Utarbeidet: Januar 2005 Neste oppdatering: Januar 2006 Av: Anne Kaja Knutsen Ansvarlig: Rådmannen 2 INNHOLD 1. ADMINISTRATIV DEL Innledning

Detaljer

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Disposisjon Infeksjonskontrollprogram (IKP) o Bakgrunn

Detaljer

Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge. Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt

Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge. Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Dagsseminar om vaksinasjon av barn, Bristol 2013 Hva er forskjellen

Detaljer

Vaksinasjon av sjømenn. Hva skal sjømannslegen gjøre?

Vaksinasjon av sjømenn. Hva skal sjømannslegen gjøre? Vaksinasjon av sjømenn. Hva skal sjømannslegen gjøre? Eigil Gulliksen Lege spesialist arbeidsmedisin HMS direktør Forsvaret / Lege Stamina Bryggeklinikken AS Oppdrag: Bakgrunn hvorfor? Utstyr som trengs

Detaljer

HØRINGSNOTAT. Innføring av rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag om endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram

HØRINGSNOTAT. Innføring av rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag om endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Helse- og omsorgsdepartementet HØRINGSNOTAT Innføring av rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Forslag om endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Høringsfrist: 20.06.2014 1 Innhold

Detaljer

Varsling om matbårne utbrudd, Internett database

Varsling om matbårne utbrudd, Internett database Varsling om matbårne utbrudd, Internett database Hanne Eriksen, seniorrådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI) MSIS og tuberkuloseregister forskriften Kapittel 3. Varsling om smittsomme sykdommer 3-1.

Detaljer

Innhold KOMMUNALT PLANVERK PROSEDYRE VED LEGIONELLAUTBRUDD

Innhold KOMMUNALT PLANVERK PROSEDYRE VED LEGIONELLAUTBRUDD Innhold KOMMUNALT PLANVERK KOMMUNALT PLANVERK PROSEDYRE VED LEGIONELLAUTBRUDD Bjørn Størsrud Kommuneoverlege Forberedt på det uventede Kommunens ansvar ved kriser Plan for helsemessig og sosial beredskap

Detaljer

Forskrift og veileder om tuberkulose. Tuberkuloseseminar i Tromsø 25.november Tuberkulosekoordinator UNN Harstad/Narvik Ann-Cissel Furø

Forskrift og veileder om tuberkulose. Tuberkuloseseminar i Tromsø 25.november Tuberkulosekoordinator UNN Harstad/Narvik Ann-Cissel Furø Forskrift og veileder om tuberkulose Tuberkuloseseminar i Tromsø 25.november Tuberkulosekoordinator UNN Harstad/Narvik Ann-Cissel Furø Forskrift om tuberkulosekontroll Norge et av de første land i verden

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet. Høringsnotat. Forslag til endringer i MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften

Helse- og omsorgsdepartementet. Høringsnotat. Forslag til endringer i MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat Forslag til endringer i MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Gjeldende rett: MSIS- og tuberkuloseregisterforskriften...

Detaljer

Hensikten med et vaksinasjonsprogram

Hensikten med et vaksinasjonsprogram Hensikten med et vaksinasjonsprogram Individuell vaksinasjon versus samfunnsrettet vaksinasjonsprogram Hanne Nøkleby Nasjonalt folkehelseinstitutt Hva skiller vaksinasjonsprogram fra annen vaksinering?

Detaljer

SMITTEVERNPLAN RØDØY KOMMUNE

SMITTEVERNPLAN RØDØY KOMMUNE SMITTEVERNPLAN RØDØY KOMMUNE 2003 2006 Vedtatt av Rødøy kommunestyre 19. juni 2003, ksak 36/2003 1 1. INNLEDNING 4 1.1. FORORD... 4 1.2. MÅLSETTING... 4 1.3. OVERSIKT OVER RELEVANT LOVVERK... 4 1.4. DEFINISJONER...

Detaljer

Smittevernplan for Oppdal kommune

Smittevernplan for Oppdal kommune 2014 Smittevernplan for Oppdal kommune Smittevernplan for Oppdal kommune, sist revidert april 2015 Side 1 1. LOVHJEMLER...4 1.1 MÅLSETTING...4 2. HENSIKT MED PLANEN...4 2.1 SMITTEVERNPLANEN OG INTERNKONTROLLSYSTEMET...4

Detaljer

FIRM konferanse 25. August 2013

FIRM konferanse 25. August 2013 FIRM konferanse 25. August 2013 VAKSINERING/ SMITTEVERN I BEDRIFTER HMS-rådgiver/ helsesøster Gerd Marie Furfjord BEDRIFTSHELSETJENESTENS GRUNNLAG Grunnlaget for vårt arbeid er Arbeidsmiljølovens 3-3,

Detaljer

HMS internkontroll etter helselovgivningen

HMS internkontroll etter helselovgivningen HMS internkontroll etter helselovgivningen Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv Sonja M. Skotheim Avdelingsleder Miljørettet helsevern Etat for helsetjenester sonja.skotheim@bergen.kommune.no

Detaljer

Smittevernplan for Holtålen kommune

Smittevernplan for Holtålen kommune Smittevernplan for Holtålen kommune 1 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 1.1. Målsetning... 3 1.2. Kommunens oppgaver og ansvar... 3 1.3. De kommunale aktørene i smittevernarbeidet... 3 1.4. Planansvar... 4 2.

Detaljer

Folkehelse. Oversikt over kommunens lovpålagte oppgaver innen folkehelse

Folkehelse. Oversikt over kommunens lovpålagte oppgaver innen folkehelse Folkehelse Oversikt over kommunens lovpålagte oppgaver innen folkehelse Denne oversikten omfatter eksempler på helsefremmende og forebyggende oppgaver og de tiltak som er rettet mot befolkningen generelt.

Detaljer

Forskrift om smittevern i helsehelsetjenesten. Petter Elstrøm Rådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for infeksjonsovervåking

Forskrift om smittevern i helsehelsetjenesten. Petter Elstrøm Rådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for infeksjonsovervåking Forskrift om smittevern i helsehelsetjenesten Petter Elstrøm Rådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for infeksjonsovervåking Forskrift om smittevern i helseinstitusjoner - sykehusinfeksjoner 5.

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN MILJØRETTET HELSEVERN. for Svelvik kommune JULI 2016

BEREDSKAPSPLAN MILJØRETTET HELSEVERN. for Svelvik kommune JULI 2016 BEREDSKAPSPLAN MILJØRETTET HELSEVERN for Svelvik kommune JULI 2016 1 2 Innhold 1. Målsetting... 3 2. Styrende dokumenter... 3 3. Ansvar og organisering av miljørettet helsevern... 3 4. Skadeforebyggende

Detaljer

SMITTEVERNPLAN FOR FAUSKE KOMMUNE

SMITTEVERNPLAN FOR FAUSKE KOMMUNE SMITTEVERNPLAN FOR FAUSKE KOMMUNE Smittevernplan for Fauske kommune - januar 2009 Side 1 Innhold 1. INNLEDNING...4 1.1 Hensikt med planen... 4 1.2 Målsetting... 4 1.3 Lovverk... 4 1.4 Definisjoner... 4

Detaljer

Fagdag privat vann og avløp Private drikkevannskilder Mattilsynets rolle

Fagdag privat vann og avløp Private drikkevannskilder Mattilsynets rolle Fagdag privat vann og avløp Private drikkevannskilder Mattilsynets rolle Elisabeth Harrang, Mattilsynet Valdres- og Gjøvikregionen Hamar 24. februar 2012 Om meg Utdannet Næringsmiddelteknolog («matingeniør»)

Detaljer

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Oversikt Hva er et utbrudd Utbruddshåndtering i helseinstitusjoner Utbruddsetterforskning:

Detaljer

Norsk og internasjonalt smittevern

Norsk og internasjonalt smittevern Norsk og internasjonalt smittevern Preben Aavitsland Kurs i samfunnsmedisin, Fevik, 4.9.2012 Twitter: @Epidemino E-post: preben@epidemi.no Forutsetningene for smittevern Kloakksystem Avfallshåndtering

Detaljer

Kvalitets-og internkontrollsystem for miljørettet helsevern. Kristiansand kommune Presentasjon 3. sept. 2012

Kvalitets-og internkontrollsystem for miljørettet helsevern. Kristiansand kommune Presentasjon 3. sept. 2012 Kvalitets-og internkontrollsystem for miljørettet helsevern Kristiansand kommune Presentasjon 3. sept. 2012 Hva er miljørettet helsevern? Hvorfor behov for å systematisere arbeidsoppgavene? Stor

Detaljer

Smittevern 2009. Kommunestyrets vedtak 8. september 2009

Smittevern 2009. Kommunestyrets vedtak 8. september 2009 Smittevern 2009 Kommunestyrets vedtak 8. september 2009 Side 1 av 14 INNHOLDSFORTEGNELSE 0. Smittevernloven, formål, virkeområde, ikrafttredelse 0.1 Smittevernloven 0.2 Formål 0.3 Virkeområde 1. Siljan

Detaljer

Smittevernplan. Enhet for legetjenester og smittevernarbeid

Smittevernplan. Enhet for legetjenester og smittevernarbeid Enhet for legetjenester og smittevernarbeid Smittevernplan Utarbeidet av: Trondheim kommune, Enhet for legetjenester og smittevernarbeid Godkjent: 07.03.2000 Sist redigert: 21.06.2013 Innhold 1 Mål...

Detaljer

Plan for massevaksinasjon mot pandemisk influensa i Hadsel kommune 2009

Plan for massevaksinasjon mot pandemisk influensa i Hadsel kommune 2009 Plan for massevaksinasjon mot pandemisk influensa i Hadsel kommune 2009 1. Innledning Influensapandemier forekommer med noen tiårs mellomrom. Dette er epidemier som forårsakes av et influensa A-virus med

Detaljer

OPPDAL KOMMUNE. Møteinnkalling. Driftsutvalg. Rådhuset, Kommunestyresalen 10:00 06.05.2015. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale

OPPDAL KOMMUNE. Møteinnkalling. Driftsutvalg. Rådhuset, Kommunestyresalen 10:00 06.05.2015. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale OPPDAL KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Driftsutvalg Møtested: Rådhuset, Kommunestyresalen Ved forfall Dato: 06.05.2015 Eventuelt forfall meldes til tlf 72 40 10 00 Tidspunkt: 10:00 Varamedlemmer: Varamedlemmer

Detaljer

Tuberkulosescreening i praksis 06.05.14

Tuberkulosescreening i praksis 06.05.14 Tuberkulosescreening i praksis 06.05.14 Hilde Toresen, rådgiver smittevern Smittevernkontoret, Stavanger kommune Torgveien 15 C, 3.etg. Tlf 51508583 hilde.toresen@stavanger.kommune.no MÅL Tuberkulosekontrollen

Detaljer

Rapport om pandemisk influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 6. oktober 2009

Rapport om pandemisk influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 6. oktober 2009 Rapport om pandemisk influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 6. oktober 2009 Rapport Tid Mandag 6.10.2009 kl. 12.00 Innhold Oppdatering av våre rapporter av 28.4.2009, 25.6.2009 og 19.8.2009

Detaljer

Smittevernplan. Utarbeidet av: Kommuneoverlege Atle Kristensen Sist redigert

Smittevernplan. Utarbeidet av: Kommuneoverlege Atle Kristensen Sist redigert Smittevernplan Utarbeidet av: Kommuneoverlege Atle Kristensen Sist redigert 18.12.2017 1 Innhold 1. Mål 4 1.1 Målsetting 4 2. Definisjoner 4 2.1 Begrepsforklaring 4 2.1.1 Smittsom sykdom 4 2.1.2 Allmennfarlig

Detaljer

Retningslinjer for hygiene og smittevern i kriminalomsorgen

Retningslinjer for hygiene og smittevern i kriminalomsorgen Retningslinjer for hygiene og smittevern i kriminalomsorgen Forord På bakgrunn av signaler fra tjenestemenn, vernetjeneste, og fra organisasjonene, har Justisdepartementet funnet at det er behov for å

Detaljer

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Venelina Kostova M.D. Overlege, Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Yrkesvaksiner formål og ansvar Beskytte arbeidstakernes

Detaljer

Mattilsynets rolle ved sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra næringsmidler (eller dyr) Jørn Weidemann DK Aust-Agder

Mattilsynets rolle ved sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra næringsmidler (eller dyr) Jørn Weidemann DK Aust-Agder Mattilsynets rolle ved sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra næringsmidler (eller dyr) Jørn Weidemann DK Aust-Agder Mattilsynet Hovedkontoret Mattilsynet skal gjennom tilsyn, veiledning, kartlegging og

Detaljer

Brukerveiledning til retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets lokale avdeling og kommunen på det medisinskfaglige området

Brukerveiledning til retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets lokale avdeling og kommunen på det medisinskfaglige området Brukerveiledning til retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets lokale avdeling og kommunen på det medisinskfaglige området Referanser til avsnitt og kapitler viser til Utbruddsveilederen (nettversjonen

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Flatanger kommune og Midtre Namdal samkommune

Samarbeidsavtale mellom Flatanger kommune og Midtre Namdal samkommune Flatanger kommune Rådmann Flatanger Saksmappe: 2009/5931-1 Saksbehandler: Rune Strøm Saksframlegg Samarbeidsavtale mellom Flatanger kommune og Midtre Namdal samkommune Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger

Detaljer

DET KONGELIGE HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENT

DET KONGELIGE HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENT DET KONGELIGE HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENT Ragnhild 0. Kasbo Ledende helsesøster Skiptvet kommune Postboks 115 1806 SKIPTVET Deres ref Vår ref Dato 15/729-8.10.2015 Samtykke fra foreldre ved vaksinasjon

Detaljer

Smittevernplan for Steinkjer kommune

Smittevernplan for Steinkjer kommune Smittevernplan for Steinkjer kommune Revidert mars 2010 Utarbeidet av Kommuneoverlegen Godkjent av Avdelingsleder Ingeborg Laugsand Side 1 Innhold 1 MELDERUTINER I STEINKJER KOMMUNE... 4 1.1 Andre instanser

Detaljer

Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune. Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune

Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune. Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune Disposisjon - Bakgrunn - Smitteoppsporing - Sanering - Utfordringer - Videre plan Bakgrunn - LA-MRSA hos smågrisprodusent

Detaljer

Smittevern satt i system Infeksjonskontrollprogram

Smittevern satt i system Infeksjonskontrollprogram Smittevern satt i system Infeksjonskontrollprogram Smittevernkurs Sandefjord 05.11.13 Per Espen Akselsen Seksjon for pasientsikkerhet/ Regionalt kompetansesenter i sykehushygiene for Helse vest Haukeland

Detaljer

Kommune overlegen. Medisinsk faglig rådgiver. Smittevern Folkehelse. Miljørettet. Helsemessig beredskap. helsevern. Sosialmedisin.

Kommune overlegen. Medisinsk faglig rådgiver. Smittevern Folkehelse. Miljørettet. Helsemessig beredskap. helsevern. Sosialmedisin. 1 Kommune overlegen Smittevern Folkehelse Medisinsk faglig rådgiver Miljørettet helsevern Helsemessig beredskap Psykisk helsevern Helsestatistikk og epidemiologi Helserett Sosialmedisin 2 3 Rådgivning

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Fakta om hiv og aids. Bokmål Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person

Detaljer

Rapport om melding av pandemisk influensa A(H1N1), 15. juli 2010

Rapport om melding av pandemisk influensa A(H1N1), 15. juli 2010 Rapport om melding av pandemisk influensa A(H1N1), 15. juli 2010 Rapport Tid Torsdag 15.7.2010 Innhold Drøfting av innføring av meldingsplikt til MSIS i gruppe A for pandemisk influensa A(H1N1) Sendt til

Detaljer

Siljan kommune. Smittevernplan 2004. 20. januar 2004

Siljan kommune. Smittevernplan 2004. 20. januar 2004 Siljan kommune Smittevernplan 2004 20. januar 2004 Side 1 av 20 INNHOLDSFORTEGNELSE 0. Smittevernloven, formål, virkeområde, ikrafttredelse 0.1 Smittevernloven 0.2 Formål 0.3 Virkeområde 1. Siljan kommunes

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

Resultater fra brukerundersøkelse blant brukere av MSIS

Resultater fra brukerundersøkelse blant brukere av MSIS Resultater fra brukerundersøkelse blant brukere av MSIS Smitteverndagene 7.og 8. juni 2012 Hilde Kløvstad Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt Meldingssystem for smittsomme sykdommer

Detaljer

Smittevern og smitteoppsporing

Smittevern og smitteoppsporing Smittevern og smitteoppsporing Grunnkurs i allmennmedisin 2012 Kommuneoverlege i Klepp Rolf Bergseth MSIS 2009-2011 - Klepp Smittsom sykdom 2011 2010 2009 Campylobacteriose Chlamydia genital Gardiasis

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg Arkivsaksnr: 2014/4222 Klassering: 231/G16 Saksbehandler: Marianne Vollen KOSTNADSDEKNING VED VAKSINERINGSTJENESTER Rådmannens

Detaljer

MELDESKJEMA FOR FRISØR-, HUD- OG FOTPLEIEVIRKSOMHET MELDING AV LOKALER OG HYGIENISKE FORHOLD TYPE VIRKSOMHET. Virksomhetens navn:... Adresse:.

MELDESKJEMA FOR FRISØR-, HUD- OG FOTPLEIEVIRKSOMHET MELDING AV LOKALER OG HYGIENISKE FORHOLD TYPE VIRKSOMHET. Virksomhetens navn:... Adresse:. MELDESKJEMA FOR FRISØR-, HUD- OG FOTPLEIEVIRKSOMHET MELDING AV LOKALER OG HYGIENISKE FORHOLD TYPE VIRKSOMHET Virksomhetens navn:... Adresse:. Innehaver/kontaktperson:... Telefon nr.:. E-postadresse: Organisasjonsnummer:

Detaljer

Lunner kommune SMITTEVERNPLAN ROA, NOVEMBER 2006.

Lunner kommune SMITTEVERNPLAN ROA, NOVEMBER 2006. Lunner kommune SMITTEVERNPLAN ROA, NOVEMBER 2006. INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Innledning 2. Lovhjemler/forskrifter - formål - definisjoner 3. Lovbestemte administrative tiltak i smittevernarbeidet 4. Aktuelle

Detaljer

Sarpsborg mot 2016. Kommuneplan for Sarpsborg. Smittevernplan Plan for pandemisk influensa 2008-2011

Sarpsborg mot 2016. Kommuneplan for Sarpsborg. Smittevernplan Plan for pandemisk influensa 2008-2011 Sarpsborg mot 2016 Kommuneplan for Sarpsborg Smittevernplan Plan for pandemisk influensa 2008-2011 Vedtatt av hovedutvalg helse og sosial 8. april 2008 ALLMENT OM PLANEN 4 KAP. 1 - FORANKRING OG ORGANISERING

Detaljer

EHEC-situasjonen i Norge smitteverntiltak ved enkelttilfeller og under utbrudd

EHEC-situasjonen i Norge smitteverntiltak ved enkelttilfeller og under utbrudd EHEC-situasjonen i Norge smitteverntiltak ved enkelttilfeller og under utbrudd Katrine Borgen Avdeling for infeksjonsovervåkning Nasjonalt folkehelseinstitutt November 2013 Overvåkning av EHEC og HUS EHEC:

Detaljer

Årsrapport vedr. smittevernbistand gitt fra Akershus universitetssykehus til kommuner med samarbeidsavtale innen smittevern i 2012.

Årsrapport vedr. smittevernbistand gitt fra Akershus universitetssykehus til kommuner med samarbeidsavtale innen smittevern i 2012. Smittevernseksjonen Årsrapport vedr. smittevernbistand gitt fra Akershus universitetssykehus til kommuner med samarbeidsavtale innen smittevern i 2012. Først av alt godt nytt år til dere alle. I 2012 har

Detaljer

Meldings- og varslingsrutiner. Hans Blystad Avdelig for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet

Meldings- og varslingsrutiner. Hans Blystad Avdelig for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet Meldings- og varslingsrutiner Hans Blystad Avdelig for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet Overvåkning smittsomme sykdommer Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) A, B og C sykdommer Varsling

Detaljer