SMITTEVERNPLAN FOR ULLENSAKER KOMMUNE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SMITTEVERNPLAN FOR ULLENSAKER KOMMUNE"

Transkript

1 SMITTEVERNPLAN FOR ULLENSAKER KOMMUNE

2 2 SMITTEVERNPLAN ULLENSAKER KOMMUNE VEDTAKS-/ENDRINGSPROTOKOLL: INNLEDNING FORORD MÅLSETTING RELEVANT LOVGIVNING Lov om vern mot smittsomme sykdommer (1994) Lov om helsetjenesten i kommunene (1982) Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven). (2004) Lov om helsemessig - og sosial beredskap (2001) Lov om vern mot forurensning og om avfall (1983) DEFINISJONER Smittsom sykdom Allmennfarlig smittsom sykdom Alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom Smittevernlege KOMMUNALE OPPGAVER KOMMUNEOVERLEGENS OPPGAVER LOKALE FORHOLD PERSONELL OG MATRIELL I SMITTEVERN-ARBEIDET KOMMUNALE INSTANSER Forebygging av smittsomme sykdommer PERSONELLRESSURSER I HELSETJENESTEN MATERIELL MATTILSYNET ROMERIKE RELEVANTE SYKEHUS HELSE SØR - ØST STATLIGE INSTANSER SMITTEVERNARBEIDET I DEN DAGLIGE KOMMUNALE DRIFT HELSEOPPLYSNING VAKSINASJON Barnevaksinasjonsprogrammet Tuberkulosekontroll Reisevaksiner Annen anbefalt vaksinasjon DIAGNOSTIKK OG BEHANDLING MELDESYSTEM FOR INFEKSJONSSYKDOMMER MATTILSYNET DRIKKEVANNSKONTROLL AVFALLS- OG AVLØPSKONTROLL Husholdningsavfall Spesialavfall Avløpsvann Slam SKADEDYRKONTROLL... 15

3 3 4.9 TILSYN MED ANDRE VIRKSOMHETER Skoler og barnehager Sykehjem og helsetjeneste utenfor institusjon Overnattingssteder og forsamlingslokaler Bassengbad Friluftsbad Frisørsalonger m. v SMITTEVERN I BEREDSKAPSSITUASJON GENERELLE PRINSIPPER Ansvars og arbeidsfordeling Kartlegging og vurdering Informasjon Vaksinasjon og andre forebyggende tiltak Diagnostikk og behandling SPESIELLE SYKDOMSUTBRUDD Vannbåren infeksjon Matbåren infeksjon Tuberkulose Paninfluensa Infeksjon med dråpesmitte Infeksjon med blodsmitte Seksuelt overførbar sykdom MRSA BEREDSKAPSTILTAK VED INNTRÅDT FARE OG ULYKKESSITUASJONER Varsling og mobilisering Massevaksinasjon Desinfeksjon Desinsektasjon Destruksjon av smittet materiale (risikoavfall) Isolering Initial behandling VEDLEGG... 23

4 4 Vedtaks-/endringsprotokoll: Vedtatt/endret av Dato/sak Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg sak 37/09 Herredstyret sak 37/09 Ansvarlig for rettelser i og kvalitetssikring av denne planen er Kommuneoverlegen. Planen skal oppdateres minst en gang pr. år, eller når det skjer betydelige endringer i organisasjonen eller lovverk som vil smittevernplanen. Varslingslister/lister over helsepersonell gjennomgås hvert kvartal, og ligger som vedlegg til planen. Ansvar for å gjennomgå og revidere varslingslister/lister over helsepersonell ligger hos rådmannens krisestab.

5 5 1. INNLEDNING 1.1 FORORD Selv om vi har mye kunnskap om årsaker til og behandling av smittsomme sykdommer, er dette fortsatt et svært aktuelt helseproblem. Det kommer til nye sykdommer som vi ikke har god behandling mot, som f. eks HIV, bakterier som blir motstandsdyktige mot antibiotika og nye varianter av virus. I 1995 fikk vi Lov om vern mot smittsomme sykdommer (Smittevernloven) som gav et samlet lovverk for å beskytte befolkningen mot smittsomme sykdommer. Smittevernloven har som virkemiddel at alle kommuner skal ha en smittevernplan basert på lokale forhold. Denne planen skal gi oversikt over ressurser i smittevernarbeidet, både i det daglige og i beredskapssituasjoner. Det henvises i noen grad til relevant lovverk, rundskriv fra helsetilsynet og rådgiving fra Folkehelsa i teksten i de ulike avsnitt. I tillegg er det noen litteraturreferanser. Det forutsettes at dette og annen relevant informasjon er tilgjengelig og kjent for sentrale aktører i smittevernarbeidet. 1.2 MÅLSETTING Smittevernarbeidet har som målsetting å sikre befolkningen et vern mot smittsomme sykdommer ved å forebygge dem og motvirke at de overføres i befolkningen når sykdom har oppstått. Planen skal beskrive de tiltak og tjenester kommunene har for å forebygge smittsomme sykdommer og motvirke at de blir overført, både i det daglige rutinearbeid og i beredskapssituasjoner. Planen skal sikre at lovens krav til kommunens smittevern oppfylles, og det blir en god samordning av tiltak og ressurser. 1.3 RELEVANT LOVGIVNING Lov om vern mot smittsomme sykdommer (1994) Er basis for smittevernarbeidet i kommunen. Loven gir klare oppgaver til helsepersonell, kommunelege med særskilt ansvar for smittevern, kommunestyre og andre offentlige etater. Det forutsettes at alle aktører i smittevernarbeidet har kjennskap til loven og aktuelle forskrifter Lov om helsetjenesten i kommunene (1982) Loven gir en del føringer til kommunens helsetjeneste. 4a vedrører det miljørettete helsevern, og inkluderer det rettslige grunnlag for forskrifter om bl.a. avløp, drikkevann og avfallsbehandling Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven). (2004)

6 6 Loven danner den rettslige basis for et omfattende regelverk om bl.a. smitteforebyggende tiltak knyttet til produksjon og frambud av næringsmidler. Under loven sorterer bl.a. Drikkevannsforskriften (også hjemlet i kommunehelsetjenesteloven og helseberedskapsloven). Loven forvaltes lokalt av herredsstyret og av Mattilsynet Lov om helsemessig - og sosial beredskap (2001) Hjemler nødvendige tiltak i forhold til befolkningshygiene og helsetjeneste i en beredskapssituasjon Lov om vern mot forurensning og om avfall (1983) 1.4 DEFINISJONER Smittsom sykdom er en sykdom eller smittebærertilstand som er forårsaket av en mikroorganisme (smittestoff), del av en slik mikroorganisme eller av en parasitt som kan overføres blant mennesker. Som smittsom sykdom regnes også sykdom som er forårsaket av gift (toksin) fra mikroorganismer Allmennfarlig smittsom sykdom er en sykdom som er særlig smittsom, opptrer hyppig, har høy dødelighet eller kan gi alvorlige eller varige skader, og som vanligvis fører til langvarig behandling, eventuelt sykehusinnleggelse, langvarig sykefravær, rekonvalesens, eller kan få så stor utbredelse at sykdommen blir en vesentlig belastning for folkehelsen, eller utgjør en særlig belastning fordi det ikke finnes effektive forebyggende tiltak eller helbredende behandling for den Alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom er et utbrudd eller fare for utbrudd som krever særlig omfattende tiltak. Statens helsetilsyn kan i tvilstilfelle avgjøre når det foreligger et alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom Smittevernlege brukes i planen som betegnelse på den legen med stedfortreder som er delegert ansvar av herredsstyret for smittevernarbeidet, jf 7-2, og som i loven omtales som kommunelegen.

7 7 1.5 KOMMUNALE OPPGAVER (JFR. SMITTEVERNLOVEN 7-1) En rekke ordinære kommunale arbeidsoppgaver er ledd i den generelle smittevernberedskap, som helseopplysning, vaksinasjon, diagnostikk og behandling av smittsomme sykdommer, organisering av drikkevannsforsyning og renovasjon og næringsmiddelkontroll. Kommunale organer er også tillagt særskilt myndighet etter smittevernloven ved utbrudd av smittsom sykdom. Dette er nærmere angitt senere i planen. 1.6 KOMMUNEOVERLEGENS OPPGAVER (JFR. SMITTEVERNLOVEN 7-2) Smittevernloven pålegger kommunestyret å utpeke en kommunelege som har ansvaret for de oppgaver innen smittevernet som pålegges av loven. Smittevernlegen skal: Utarbeide forslag til plan for helsetjenestens arbeid med vern mot smittsomme sykdommer, herunder beredskapsplaner og tiltak, og organisere og lede dette arbeidet Ha løpende oversikt over de infeksjonsepidemiologiske forholdene i kommunen Utarbeide forslag til forebyggende tiltak for kommunen Bistå kommunen, helsepersonell og andre i kommunen som har oppgaver i arbeidet med vern mot smittsomme sykdommer Gi informasjon, opplysninger og råd til befolkningen om vern mot smittsomme sykdommer Utføre alle andre oppgaver som følger av loven eller bestemmelser i medhold av loven, og medvirke til effektive tiltak for å forebygge smittsomme sykdommer og motvirke at de blir overført.

8 8 2. LOKALE FORHOLD Ullensaker kommune nærmer seg innbyggere. Tilflytting har vært betydelig de senere år. Kommunen er vertskap for Oslo lufthavn Gardermoen. Mange har sitt daglige virke med jobb/utdannelse utenfor kommunen, og ungdommer har også tilknytting til fritidsmiljøer i andre kommuner. Disse forhold kan gi i gitte situasjoner gi større mulighet for import av smittsomme sykdommer og spesielle utfordringer ved informasjon og oppfølging. Kommunen har et vannverk som forsyner meste parten av befolkningen. Vannverket får sitt råvann fra UNIVANN som eies av kommunen i felleskap med Nannestad kommune. Vannkildene er ligger på Romeriksåsen og består av Rotuvassdragets øvre deler, dvs Elsjø, Råsjøen og Bjertnessjøen. Renseanlegget for drikkevann er lokalisert til Sjunken, nedenfor Bjertnessjøen. Det er ikke innført ferdselrestriksjoner i vannverkets nedslagsfelt. Reserve- /utjevningsmagasiner i form av høydebassenger finnes 2 steder i kommunen, hhv. på Langeland og Hovinfjellet. 3. PERSONELL OG MATRIELL I SMITTEVERN- ARBEIDET 3.1 KOMMUNALE INSTANSER Instans Oppgaver Helseadministrasjonen / kommune- Medisinsk faglig rådgivning overlege / kommuneoverlegens Smittevern stedfortreder Meldesystem for infeksjonssykd. (jf 4-4) Avdeling Forebyggende helsearbeid Helsestasjon for foreldre og barn (veiledning, vaksinering og helsekontr. mor/barn) Veiledning og vaksinasjon av utenlandsreisende Influensavaksinasjon Skolehelsetjeneste (veiledning, vaksinering og helsekontroll). Helsestasjon for ungdom (veiledning) Fengselshelsetjenesten Diagnose, melding, behandling og oppfølging Miljørettet helsevern Alle de faktorer i miljøet som direkte / indirekte kan ha innvirkning på helse Allmennlegetjenesten og legevakten Diagnose, melding, behandling og oppfølging. Influensavaksinering

9 9 Sosial- og omsorgstjeneste VAR (Lokal forurensningsmyndighet) Mattilsynet,Distriktskontoret for Romerike (Lovfestet forvaltningsorgan som betjener 10 kommuner) Motvirker overføring av smitte i åpen og lukket omsorg Diagnose, melding, behandling og oppfølging. Influensavaksinering Driftsoppgaver innen drikkevannsforsyning, renovasjon og avløp Kommunens myndighet etter forurensingsloven Offentlig kjøttkontroll Næringsmiddelkontroll Drikkevannskontroll Laboratorietjenester Forebygging av smittsomme sykdommer Befolkningen Fagområdet helsevern og sosial omsorg, ved Kommuneoverlegen, fører register på nominativt meldte sykdommer og TBC-pasienter. Viktige informanter er legene, hjemmesykepleien, helsesøstrene og institusjonene (jf meldingsrutiner). Som vertskommune til hovedflyplassen på Gardermoen, i tillegg til en generell utbredt reisevirksomhet i befolkningen, må Ullensaker ha en høy bevissthet på muligheter for import av smittsomme sykdommer. Beredskap Smittevernplanen skal til en hver tid være ajourført. Årlig, gjennom rundskriv og møtevirksomhet, skal leger og annet helsepersonell holdes oppdatert. I samarbeid med Mattilsynet utføre tilsyn med virksomheter som kan være potensielle smittekilder. Drikkevannskilder Ullensaker kommune, inkludert Oslo lufthavn Gardermoen, har fullrenset vannforsyning fra Rotuvassdraget i Nannestad. Reservevannkilde er Transjøen. Beredskap I samarbeid med Mattilsynet overvåkes vannkildene med uttak av vannprøver. Disse uttakene gjøres både av råvannet og det rensede vannet. I samarbeid med tjenesteenhet for vann, avløp og renovasjon (VAR) og gjennom UNIVANN økes eventuell klorering av vannet ved påkommende situasjoner. Det er utarbeidet rundskriv om hvordan befolkningen skal forholde seg når vannet er helsefarlig (Se under punktet Informasjon til befolkningen ). Det er utarbeidet egen beredskapsplan, med rutiner for bl.a. varsling og håndtering av avvikssituasjoner. VAR-enheten har et vaktsystem koblet opp mot overvåking av driften utenfor normal arbeidstid (hjemmevakt). Næringsmidler

10 10 Mattilsynet har en kontinuerlig overvåking i forhold til næringsmidler. Avfallshåndtering VAR-enheten forestår innsamling av husholdningsavfall. Videre håndtering av avfallet skjer med utgangspunkt i Miljøstasjon Dal Skog. Avløp VAR-enheten har ansvar for kommunaltekniske anlegg for avløp, deriblant rensing av avløp fra husholdninger og næringsvirksomhet. Rensingen skjer i 2 renseanlegg, hhv. Kløfta og Gardermoen renseanlegg. Skadedyr Fagområdet helsevern og sosial omsorg i samarbeid med Mattilsynet skal overvåke skadedyrssituasjonen. Forsamlingslokaler Mattilsynet utfører kontroll. 3.2 PERSONELLRESSURSER I HELSETJENESTEN Det er i første rekke kommuneoverlegen, sammen med sin stedfortreder, og ansatte ved helsestasjonene (helseøstertjenesten, helsestasjonsleger, jordmødre) som jobber spesifikt med smittevern, vaskinering, smitteoppsporing og eventuell behandling av smittsomme sykdommer. I tillegg er fastlegene og vår Interkommunale legevakt sentrale aktører. Ellers har alle som jobber innenfor helse - og sosialtjenestene eget ansvar for å følge de rutiner som ivaretar området smittevern. Alle tall og telefonnummer og e-postadresser ligger oppdater på kommunens internett- /intranettsider. Se også: Vedlegg 1, Varslingsliste ved utbrudd av smittsomme sykdommer, Vedlegg 2, Nøkkelpersonell Vedlegg 3, Fastlegene 3.3 MATERIELL Folkehelsa leverer vaksiner til vaksinasjonsprogram, reisevaksiner og vaksiner til utsatte grupper. Apotek leverer medisiner og vaksiner som ikke leveres av Folkehelsa. Ved behov for ekstra smittevernberedskap må apotek raskt kobles inn for å sikre nødvendig legemiddelleveranser. Legekontorene har egne lager av laboratorieutstyr til prøvetaking.

11 MATTILSYNET ROMERIKE Det er mattilsynet, ved Distriktskontoret for Romerike, som fører tilsyn innen sitt fagområde i Ullensaker. 3.5 RELEVANTE SYKEHUS HELSE SØR - ØST Akershus Universitetssykehus er kommunes samarbeidspart i 2.linjetjenesten angående smittevern og smittsomme sykdommer.

12 STATLIGE INSTANSER I smittevernarbeidet er det flere statlige instanser som er viktige samarbeidspartnere. Det gjelder særlig Fylkeslegen, Folkehelseinstituttet, Mattilsynet og Politi. Se Vedlegg 4, Samarbeidsparter innen smittevern. 4. SMITTEVERNARBEIDET I DEN DAGLIGE KOMMUNALE DRIFT 4.1 HELSEOPPLYSNING Helseopplysning er en del av kommunehelsetjenestens arbeid. Helsestasjonene har dette ansvar overfor barn og skoleungdom, og er involvert i rådgivning til skoler og barnehager om f. eks barn bør holdes hjemme for å hindre smittespredning ved infeksjonssykdommer, og informasjon om tiltak ved de årlige luseepidemier. De bidrar med generell informasjon til skoleungdom omkring seksuelt overførbar sykdom og ved enkelttilfeller av andre infeksjonssykdommer der målrettet informasjon er nødvendig. Helsestasjon for ungdom gir spesifikk helseopplysning etter behov. Legekontorene driver helseopplysning i forhold til egne pasienter. Det informeres om smittefare og virkemidler for å forebygge smitte. 4.2 VAKSINASJON Barnevaksinasjonsprogrammet Helsestasjonen er ansvarlig for gjennomføring av det anbefalte vaksinasjonsprogram for barn. Målsetting i dette arbeidet er 100 % vaksinasjonsdekning, og i Ullensaker kommune ligger vi opp mot dette. En følger det anbefalte programmet fra Folkehelseinstituttet. Nyfødte/barn av foreldre fra land med høy forekomst av tuberkulose får BCG hvis denne ikke er satt på sykehuset etter fødselen Tuberkulosekontroll Helsesøstertjenesten gjør disse nødvendige undersøkelser, i samarbeid med kommuneoverlege, og henviser til røntgen ved diagnosestasjonen dersom det er påkrevd Reisevaksiner Reisevaksinekontoret tilbyr rådgiving og vaksinasjon. Rådgivning gis av helsesøster i samarbeid med kommuneoverlegen. Reseptbelagte medikamenter forskrives av fastlege. Rådgiving bygger på Folkehelsas råd i MSIS-meldinger og retningslinjer i «International Travel and Health» (WHO-publikasjon), og i spesielle tilfeller, i kontakt med Folkehelsa.

13 Annen anbefalt vaksinasjon Det tilbys årlig influensavaksinasjon til personer med kroniske hjerte/lunge sykdommer og alle personer over 65 år, etter Folkehelsas retningslinjer. Subsidiert vaksine til nevnte grupper kjøpes av helsetjenesten og fordeles til kommunens legekontor som organiserer vaksinasjon. Pleie- og omsorgstjenesten og reisevaksinekontoret tilbyr vaksine til sine brukere og til beboere i institusjoner. Pneumokokkvaksinasjon tilbys på legekontor til de samme gruppene, og i tillegg til personer som har fjernet milt og til HIV-positive. Hepatitt-B vaksinasjon tilbys på legekontorene til utsatte grupper. Barn følges opp på helsestasjonene. Tetanus (stivkrampe) kombinert med difterivaksine skal anbefales ved legekontakt ved forurensede sårskader når det er gått 10 år etter basisvaksinasjon, eventuelt også før etter klinisk vurdering. 4.3 DIAGNOSTIKK OG BEHANDLING Fastlegene skal diagnostisere og behandle smittsomme sykdommer. Smittevernloven gir den enkelte lege i oppgave å følge opp pasienter med smittsom sykdom, med særskilt vekt på de som har allmennfarlig smittsom sykdom. Det vil normalt være behandlende lege som følger opp pasienten og nærmeste familie med rådgivning og andre tiltak for å beskytte mot videre smitte. Ved alvorlig sykdom vil pasienten bli innlagt på sykehus, oftest AHUS. Lege der overtar da behandlende leges oppgaver etter smittevernloven. Behandlende lege kan søke hjelp hos smittevernlege i dette arbeidet. 4.4 MELDESYSTEM FOR INFEKSJONSSYKDOMMER Alt helsepersonell, men særlig leger er gitt varslingsplikt ved mistanke om tilfeller av allmennfarlig smittsom sykdom. Det er ulike rutiner for varsling avhengig av sykdomstype men prinsippet er at den lege som diagnostiserer meldepliktig sykdom, varsler Folkehelsa og kommuneoverlege i pasientens hjemstedskommune. Se Vedlegg 1 Varslingsliste ved utbrudd av smittsomme sykdommer 4.5 MATTILSYNET Mattilsynet fører tilsyn med all produksjon, lagring, transport, frambud og import av næringsmidler etter forskrifter i: Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven). 4.6 DRIKKEVANNSKONTROLL

14 14 Dårlig drikkevann er en potensiell smittespreder og det er årlig sykdomsutbrudd ulike steder i Norge som kan tilbakeføres til forurenset drikkevann. Der en drikkevannskilde forsyner mange personer kan sviktende hygieniske barrierer og spredning av smittestoffer i drikkevann få svært alvorlige konsekvenser. For å beskytte befolkningen mot smittespredning via drikkevannet er det satt strenge krav til drikkevannskilder og drikkevannskvalitet i egen forskrift. Drikkevannsforskriftene er gitt i medhold av: Lov om helsemessig og sosial beredskap. Lov om helsetjenesten i kommunene. Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven). Drikkevannsforskriftene setter krav til kvalitet på drikkevann til alle husholdninger. Det er krav om godkjenning etter forskriften hvis vannverket forsyner mer enn 100 personer, 20 hustander eller en næringsmiddelbedrift, et serveringssted eller en institusjon. Det er vannverkseier som har ansvaret for å levere hygienisk tilfredsstillende vann. VAR har oppgaven med tilsyn, herunder tilsyn med desinfeksjon og bakteriekontroll. De har også informasjonsplikt både til helsemyndigheter og publikum ved svikt og mulig fare for sykdom. Mattilsynet har det formelle godkjenningsansvaret for kommunale vannverk. Før godkjenning gis, skal det innhentes uttalelse fra kommunen om forhold som angår miljørettet helsevern og arealdisponering. Det lokale Mattilsynet fører tilsyn og fatter vedtak etter matloven for å gjennomføre bestemmelsene gitt i og i medhold av forskriften i samsvar med matloven 23 om tilsyn og vedtak og kan herunder treffe vedtak etter 24 om særskilt smittesanering, 25 om stenging og virksomhetskarantene og 26 om tvangsmulkt. Kommunen fører tilsyn og fatter vedtak etter kommunehelsetjenesteloven for å gjennomføre bestemmelsene gitt i og i medhold av denne forskriften i samsvar med kommunehelsetjenesteloven 4a-1, 4a-2, 4a-8, 4a-9 og 4a-10. Til kontrolloppgaven hører også ansvar for å påse at tiltak blir truffet når dette er nødvendig. I Ullensaker vil Mattilsynet, som utfører kontrollanalyser av drikkevann på oppdrag av vannverkseier, ta initiativ til å varsle om koking m. m ved funn av markørbakterier eller fare for mikrobiell forurensing av drikkevannsforsyningen. Det er VAR som har ansvaret for at befolkningen varsles i slike sitasjoner. Mattilsynet konfererer med kommuneoverlegen i slike tilfeller. Kommuneoverlegen har ansvar for å ha oversikt over hva som kan virke inn på befolkningens helse, og derved også medansvar for å påse at drikkevannet er helsemessig forsvarlig, og kan gi pålegg etter kommunehelseloven. 4.7 AVFALLS- OG AVLØPSKONTROLL Husholdningsavfall Ullensaker kommune har tvungen renovasjonsordning med kildesortering for papir, plast og våtorganisk avfall. Ordningen er interkommunal og drives av Øvre Romerike avfallsselskap (ØRAS).

15 Spesialavfall Risikoavfall fra legekontorer, sykehjem og hjemmesykepleie, herunder stikkende/skjærende avfall med biologisk o.a. smittefarlig avfall samles i spesialemballasje, sorteres og merkes i følge forskrift. Risikoavfallet fra legekontorer hentes av Ahus eller private medisinske laboratorier som det enkelte legekontor har avtale med. Matavfall som stammer fra utenlandske fly skal samles inn særskilt og destrueres ved godkjent forbrenningsanlegg Avløpsvann VAR har driftsansvar for avløpsnett og renseanlegg. Tilsyn med dette er i hovedsak en oppgave etter forurensningsloven, men lekkasjer i kloakknettet kan medføre alvorlig smitterisiko. Derfor er dette også regulert i forskrift etter helselovgivning Slam Ullensaker har renseanlegg for kloakk der VAR har driftsansvaret. Slammet blir prosessert slik at sluttproduktet skal være hygienisk sikkert. Slam kan nyttes som jordforbedring etter at tillatelse til dette er innhentet. Kommuneoverlegen skal gi sitt samtykke til slik bruk. 4.8 SKADEDYRKONTROLL Rottebekjempelse gjennomføres i områder der det oppleves problem med rotter, i form av rådgiving eller ved at det gis pålegg om rotteutrydding. I boligområder er det huseierne selv som har ansvar for å gjennomføre rotteutrydding. VAR har ansvar for rottebekjempelse i kloakkledningsnettet. Huseiere kan enten legge ut gift selv og gjennomføre pålagt merking/varsling eller benytte skadedyrsutryddingsfirma som er godkjent i Ullensaker kommune. Kommuneoverlegen kan fatte vedtak om rotteutrydding, men kommunen har en avtale med MT, slik at de gir praktiske råd ved enkelthenvendelser og ved pålagt utrydding. Det kan i noen tilfeller være nødvendig å fange herreløse dyr som duer, måker og katter, for omplassering eller avliving, etter samråd med dyrevernsnemnda og distriktsveterinær. Vi har ingen klare rutiner, og tiltak må vurderes i aktuelle situasjoner. Hjemmel for avliving kan være lov om Helsetjenesten i kommunen 4a, Smittevernloven eller dyrevernlovgivningen dersom dyr lider. 4.9 TILSYN MED ANDRE VIRKSOMHETER Skoler og barnehager Skoler- og barnehager skal drives slik at spredning av smittsomme sykdommer forebygges. De skal bruke helsesøster / kommunelege som rådgivere når utbrudd av smittsomme sykdommer oppstår. De vil vurdere tiltak og helsetjeneste vil da ha hovedansvar for oppfølging.

16 Sykehjem og helsetjeneste utenfor institusjon Det er en viktig oppgave å drive institusjoner slik at spredning av smittsomme sykdommer begrenses. Det er institusjonens ledelse som har ansvar for å følge opp dette arbeidet. Institusjonene skal ha eget Infeksjonskontrollprogram Overnattingssteder og forsamlingslokaler Mattilsynet utfører tilsyn i overnattingssteder og forsamlingslokaler i forhold til frambud av matvarer. Inspeksjon foretas med hensyn på hygieniske forhold ved oppstart av virksomheter og siden regelmessig, samt ved melding om mulig mangler på hygieniske forhold Bassengbad Kommunen ved tjenesteenhet for kommunale eiendommer (KOMEI) har ansvar for at de kommunale anlegg drives etter reglene om internkontroll. En viktig målsetting er så sikre desinfeksjon og renhold og å hindre smittespredning. Helsetjenesten skal utføre regelmessig tilsyn på vegne av kommunen Friluftsbad Grønt, idrett og veg (GIV) har ansvar for badeplassen ved Nordbytjernet, Ljøgottjernet, Aurtjern og Hersjøen. Kommunen bestiller vannprøver i badesesongen og kunngjør resultat ett behov Frisørsalonger m. v Helsetjenesten har tilsyn med disse virksomheter ved oppstart og siden regelmessig med tanke på hygieniske forhold som har betydning for overføring av smittsomme sykdommer.

17 17 5. SMITTEVERN I BEREDSKAPSSITUASJON 5.1 GENERELLE PRINSIPPER Ansvars og arbeidsfordeling Smittevernlegen er tillagt oppgaver i henhold til smittevernlov med forskrifter og leder smittevernarbeidet i kommunen. Hvis ikke smittevernlegen eller stedfortreder er tilgjengelig, må vakthavende lege ta ansvar for å starte smittevernarbeidet i henhold til smittevernplan og faglige retningslinjer. Smittevernarbeidet kan kreve drastiske tiltak, noe loven gir mulighet til, men dette er sjelden nødvendig. Smittevernlegen må da forberede sak til politisk organ eller fatte hastevedtak med hjemmel i smittevernloven om nødvendig. I særlig tilfeller der det kan bli aktuelt med tvangstiltak, må smittevernlege kontakte fylkeslegen Kartlegging og vurdering Starten på en beredskapssituasjon vil oftest at være at smittevernlege mottar telefonisk eller skriftlig melding om sykdomsutbrudd i kommunen. Smittevernlegen må kartlegge grad av utbrudd og lokale forhold som har betydning for fare for videre utbrudd av sykdom. Smittevernlegen må innhente opplysinger fra lege som har diagnostisert sykdom, annet helsepersonell, konsultere gjeldende retningslinjer eller rådgivende institusjoner som f eks Folkehelsa. På bakgrunn av denne informasjon må smittevernlegen vurdere om lokale smitteverntiltak skal settes i verk Informasjon Det er svært viktig med tidlig informasjon til ulike instanser. Smittevernlege har ansvar for informasjon utad etter å ha kartlagt og vurdert situasjonen. Omfang av informasjon avhenger av situasjon, men rask informasjon er erfaringsmessig viktig. Det er også viktig å ta dette opp med personer som er syke eller pårørende før informasjon gis offentlig, da selv anonymisert informasjon kan være i strid med taushetsplikten i en liten kommune. Smittevernlegen samarbeider med helsesøster, andre leger og mattilsyn for å gi rask og korrekt informasjon Vaksinasjon og andre forebyggende tiltak I mange tilfeller vil det være aktuelt å vurdere vaksinasjon ved sykdomsutbrudd. Dette kan være ved meningokokkinfeksjon og ved hepatitt A og B. I noen tilfeller er det aktuelt å tilby forebyggende antibiotika for de som er mest utsatt for smitte, eller tilby behandling med vaksine eller spesifikke antistoffer straks etter eksponering for smittestoff. Dette et tiltak som må vurderes av smittevernlege i samråd med behandlende leger, infeksjonsmedisinere og Folkehelsa. Behandlende lege og helsesøster utføre vaksinasjoner Diagnostikk og behandling Det er allmennlegenes og sykehusets oppgave å diagnostisere og behandle personer som har en infeksjonssykdom. Ved utbrudd eller fare for utbrudd av smittsom sykdom må smittevernlege varsle lokale leger og annet helsepersonell om behov for økt

18 18 oppmerksomhet mot den aktuelle sykdom. Spesielt utsatte grupper bør tilbys helseundersøkelse organisert av smittevernlege, med deltagelse av allmennleger og helsesøstre. 5.2 SPESIELLE SYKDOMSUTBRUDD Vi omtaler i det følgende noen sykdomskategorier som etter en risikovurdering oppfattes som moderat til svært sannsynlige i vår kommune, og samtidig alvorlige, enten fordi enkelttilfeller er svært alvorlig eller fordi utbrudd kan bli omfattende Vannbåren infeksjon Infeksjoner som smitter via drikkevann kan medføre store og alvorlige sykdomsutbrudd der svært mange blir syke over kort tid. Dette vil oftest være mage - tarm infeksjoner som salmonella, campylobakter, hepatitt A, giardia lambdia og ulike virusinfeksjoner som Norwalk. Derfor er forebyggende tiltak og rask reaksjon ved mistanke om svikt i de hygieniske barrierer som skal beskytte mot forurensning, særdeles viktig. Tiltak Avstenging av vannkilde til hygieniske forhold er under kontroll Rette opp svikt eller mangler i vannbehandlingsanlegg eller legge til reserveklorering Informasjon om koking av drikkevann via lokalradio / lokalavis Prøvetaking av vannkilde og syke for å identifisere smittestoff Diagnostikk og behandling, informasjon til de som er syke for å hindre videre smitte sykemelde fra arbeid i næringsmiddelbedrift eller helsetjeneste til smittefare er over Ansvarlig VAR, evt etter tilrådning/pålegg fra Mattilsynet eller kommunelege VAR VAR etter rådgiving fra smittevernlege / Mattilsynet Mattilsynet smittevernlege / allmennleger Allmennleger Matbåren infeksjon Dette vil oftest være mage - tarm infeksjoner. Hyppigst er antagelig toksinindusert matforgiftning, med bakterietoksiner der mange får en kortvarig sykdom etter fellesmåltider på hotell m. m. Dette er sykdomsutbrudd som sjelden blir diagnostisert og der det oftest er for seint å gjøre noe når utbruddet er identifisert. Hygiene ved næringsmiddelbedrifter må følges opp av Mattilsynet når slike utbrudd blir kjent Tuberkulose Ved utbrudd av tuberkulose vil det være spesialisthelsetjenesten som har ansvar for behandling og kommunehelsetjenesten som har hovedansvar for miljøundersøkelser. Sykehuset varsler smittevernlegen telefonisk straks det er påvist smittsom tuberkulose hvor det er nødvendig med miljøundersøkelser / oppfølging i kommunen

19 19 Meldingen sendes deretter skriftlig og skal inneholde tilstrekkelig informasjon til at smittevernarbeidet i kommunen kan settes i gang. Smittevernlegen i samarbeid med helseavd. må gjennomføre smitteoppsporing og miljøundersøkelser. Oppfølging av tuberkulose må gjøre i nært samarbeid med diagnosestasjon, Ullevål sykehus og statens helseundersøkelser. Metoder for dette er beskrevet i en fyldig veileder fra Helsetilsynet / Statens helseundersøkelser. Sykehuset har ansvar for å gjøre miljøundersøkelse av egne ansatte, evnt. med hjelp fra kommunehelsetjenesten. Kommunen har ansvaret for å miljøundersøke samtidig inneliggende pasienter som kan ha vært i kontakt med den syke Paninfluensa Pandemisk influensa (PI) er definert som en stor, verdensomspennende epidemi av influensalignende sykdom. Mest kjent av slike epidemier er spanskesyken ca 1930, Asiasyken og Hong Kong-epidemien i Det vises til egen Pandemiplan Infeksjon med dråpesmitte Dette gjelder de fleste luftveisinfeksjoner, som er vanlige infeksjonssykdommer av relativt uskyldig art og sjeldne enkeltstående tilfeller av mer alvorlig, men lite smittsom sykdom. Det har vært utbrudd av kikhoste over flere år, og årlige influensaepidemier som har være alvorlig for noen. Det forekommer også tidvis alvorligere utbrudd av RS-pneumoni hos små barn. Det tilrådes derfor vaksiner i noen grupper. Det er en reell fare for et mer alvorlig utbrudd av influensasykdom ved endringer i virusegenskaper. Dette vil da sannsynligvis være et utbrudd som dekker større områder, slik at vi kan være forberedt via internasjonal infeksjonsovervåking. Ved et slik utbrudd må vi raskt kunne vaksinere større grupper og ta hånd om flere syke og pleietrengende. I tillegg til helsesøstre og kommunale/allmennleger, må vi da bruke ressurser i pleie og omsorgstjenesten, med personell, sykehjem og eventuelt hoteller som sykestuer. Meningitt Menigokokksykdom (smittsom hjernehinnebetennelse) er en infeksjon som er alvorlig og opptrer relativt hyppig, oftest blant barn og ungdom. Det er som oftest enkeltstående tilfeller, og da er det kun antibiotika til nær familie under 15 år, og hvis type C, vaksinasjon i nærmiljø som er aktuelle tiltak. Ved flere enn ett tilfelle i område kan det bli aktuelt med mer omfattende tiltak med vaksinering, og forebyggende antibiotikabehandling og restriksjoner på aktiviteter. Dette bør drøftes med Folkehelsa. Rask og korrekt informasjon til nærmiljø er svært viktig ved menigokokksykdom. Varsling Ved innleggelse av sikker eller mistenkt meningitt/meningokokksykdom skal smittevernlegen i pasientens bostedskommune umiddelbart varsles. Hvis det er forsvarlig,

20 20 kan varsling skje om morgenen neste arbeidsdag. Dersom smittevernlegen, eller dennes stedfortreder, ikke kan nås, varsles legevakten i Ullensaker. Varsel til legevakten erstatter ikke sykehusets plikt til å varsle smittevernlegen så raskt som mulig. Legevakten skal ha varslet i anonym form, med angivelse av pasientens alder, kjønn, bosted, evt. type infeksjon. I utgangspunktet meldes alle meningitt / meningokokksykdommer. Smittevernlegen i den sykes bostedskommune varsler umiddelbart smittevernlegen i nabokommunene og den interkommunale Legevakten. Hver av smittevernlegene vurderer om allmenlegene i egen kommune skal varsles. Det er bare smittevernlegen i pasientens bostedskommune som eventuelt skal sende ut pressemelding, etter smittevernlegens vurdering hvert tilfelle. Smittevernlegene holder etter behov løpende kontakt med sykehuset. Profylakse / vaksinasjon Ahus skal vurdere antibiotikaprofylakse / vaksinasjon til pasientens nærmeste familie. Det gjelder også pårørende som oppholder seg nær pasienten på sykehuset over lengere tid. Smittevernlegene har ansvar for å gi informasjon i pasientens nærmiljø ( barnehage, skole, naboer, idrettslag osv. ) og igangsette profylakse / vaksinasjon etter vurdering. Psykososial ivaretaking Kommunen skal vurdere om det er behov for psykososial ivaretakelse / krisepsykiatri for pasientens pårørende. Dette skal meddeles smittevernlegen Infeksjon med blodsmitte I denne grupper er alvorlige sykdommer som Hepatitt B og Hepatitt C og HIV, og i noen grad også Hepatitt A infeksjoner. For tiden er det landsomfattende økning av Hepatitt av ulike typer blant injiserende stoffmisbrukere. En viktig smittekilde er bruk av urene sprøyter. Tiltak: Ansvarlig Diagnostikk og behandling, informasjon til de som er syke for å hindre videre smitte. Tilby vaksine til familie / nære kontakter ved Hepatitt A og B Kartlegge utbrudd, informere helsepersonell Smittevernlege Informasjon til publikum og spesielle målgrupper, for å hindre Smittevernlege videre smitte og kartlegge antall syke Gi råd om vaksine til større grupper, informasjon via media og kontakter i utsatt miljøer Allmennleger / sykehus, helsestasjon Smittvernelege ansvar for informasjon,

21 21 vaksinasjoner gjøres av helsesøstre/allmennleger Seksuelt overførbar sykdom Dette er i praksis chlamydia som er vanlig, gonore svært sjelden. Chlamydia meldes nå kun summarisk via laboratorium, slik at vi ikke får noen lokal oversikt over forekomst. Det viktigste ved chlamydiatilfeller er aktiv smitteoppsporing utført av den legen som diagnostiserer sykdom. Informasjons- og smitteoppspringsarbeidet må intensiveres med hjelp fra smittevernlege og helsesøstre om omfanget av chlamydia øker i perioder MRSA Meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA) har siden 1960-tallet vært et økende problem med antibiotikaresistente gule stafylokokker ved helseinstitusjoner. Det er utarbeidet egen MRSA - veileder. MRSA-infeksjon er i dag et lite infeksjonsproblem i Norge. I mesteparten av verden med unntak av Norden og Nederland er problemet av en helt annen størrelsesorden. I Norge ønsker man å unngå at MRSA spres i sykehus, i sykehjem, i hjemmetjenesten og hos personer som er i kontakt med sykehus. En rekke tiltak iverksettes for å hindre spredning. Et annet viktig element i arbeidet er å være restriktiv i bruk av antibiotika. Utenfor sykehus og sykehjem utgjør MRSA et svært lite helseproblem og vil sjelden forårsake større problemer enn andre stafylokokker. 5.3 BEREDSKAPSTILTAK VED INNTRÅDT FARE OG ULYKKESSITUASJONER Varsling og mobilisering Sentrale myndigheter varsles og mobiliseres (lokale og sentrale helsemyndigheter) kfr. meldingsrutiner gruppe A D, samt næringsmiddelbåren smittekilde Massevaksinasjon Vaksine bestilles via Folkehelsa. Vaksinasjonen utføres primært av helsesøstre evt. forsterket med leger og sykepleiere Desinfeksjon Ved desinfeksjon utover hva helseavdelingen selv klarer, kontaktes firmaer (se vedlegg meldingsrutiner)

22 Desinsektasjon Mattilsynet kontaktes. Ved nødvendig ekstern kompetanse kontaktes firmaer som under punkt desinfeksjon Destruksjon av smittet materiale (risikoavfall) VAR Isolering Viser til den generelle helseberedskapsplan Initial behandling Hovedregel er innleggelse i sykehus. Ved meningitter og spesielt tegn på sepsisutvikling, er det aktuelt å gi behandling før transport for å spare tid. Ved svære epidemier, se under punktet isolering.

23 23 6. VEDLEGG Vedlegg 1 Vedlegg 2 Vedlegg 3 Vedlegg 4 Vedlegg 5 Varslingsliste ved utbrudd av smittsomme sykdommer Nøkkelpersonell Fastlegene Samarbeidsparter innen smittevern Huskeliste for smitteverntiltak

Mal for kommunal smittevernplan

Mal for kommunal smittevernplan Mal for kommunal smittevernplan Forankring og gyldighet av planen Hensikt med planen, formelt grunnlag Kommunens oppgaver (plikter og ansvar) i smittevernet Andre formelle rammer rundt smittevernet Sammenheng

Detaljer

SMITTEVERNPLAN SØRUM KOMMUNE

SMITTEVERNPLAN SØRUM KOMMUNE SMITTEVERNPLAN SØRUM KOMMUNE 2 VIKTIGE KONTAKTER VED ALVORLIG SMITTEVERNHENDELSE Smittevernvakta Folkehelseinstituttet 21 07 63 48 Kommunelege I Harald Fonneløp 63 82 53 00 63 86 79 00 91 63 50 58 Kommunelege

Detaljer

SMITTEVERNPLAN FOR VEGÅRSHEI KOMMUNE. Vedtatt av Vegårshei kommunestyre: Kvalitetssystem og internkontroll (IK)

SMITTEVERNPLAN FOR VEGÅRSHEI KOMMUNE. Vedtatt av Vegårshei kommunestyre: Kvalitetssystem og internkontroll (IK) SMITTEVERNPLAN FOR VEGÅRSHEI KOMMUNE Vedtatt av Vegårshei kommunestyre: Kvalitetssystem og internkontroll (IK) TEMA: Smittevernplan Utarbeidet av: HSB utvalg / Anne-Grete Glemming Versjon: 1.1 Dato: 22.05.15

Detaljer

Smittevernplan Tromsø kommune.

Smittevernplan Tromsø kommune. Smittevernplan Tromsø kommune. November 2003.. av Glenn Severinsen, kommuneoverlege smittevern. (coronavirus-sars) Innholdsfortegnelse: 1 Innledning...4 1.1 Forord... 4 1.2 Målsetting... 5 1.3 Oversikt

Detaljer

SMITTEVERNPLAN Fosen 2013 2016

SMITTEVERNPLAN Fosen 2013 2016 SMITTEVERNPLAN Fosen 2013 2016 Innhold: Kap. 1 Innledning 1.1 Forord.. Side 4 1.2 Målsetting Side 4 1.3 Relevant lovverk. Side 4 1.4 Definisjoner. Side 5 1.5 Kommunale oppgaver.. Side 6 1.6 Økonomi. Side

Detaljer

3. OVERSIKT OVER PERSONELL OG MATERIELL I SMITTEVERNARBEIDET... 6 4 SMITTEVERNARBEID I DEN DAGLIGE KOMMUNAL DRIFT... 9

3. OVERSIKT OVER PERSONELL OG MATERIELL I SMITTEVERNARBEIDET... 6 4 SMITTEVERNARBEID I DEN DAGLIGE KOMMUNAL DRIFT... 9 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. INNLEDNING 4 1.1. FORORD... 4 1.2. MÅLSETTING... 4 1.3. OVERSIKT OVER RELEVANT LOVVERK... 4 1.4. DEFINISJONER... 5 1.5. KOMMUNALE OPPGAVER... 5 1.6. ØKONOMI... 6 2. LOKALE FORHOLD

Detaljer

SMITTEVERNPLAN MNR Flatanger, Namdalseid, Fosnes, Namsos og Overhalla kommune

SMITTEVERNPLAN MNR Flatanger, Namdalseid, Fosnes, Namsos og Overhalla kommune SMITTEVERNPLAN MNR Flatanger, Namdalseid, Fosnes, Namsos og Overhalla kommune April 2008 Innholdsfortegnelse: 1 Innledning...3 1.1 Forord... 3 1.2 Oversikt over relevant lovverk... 3 1.3 Definisjoner...

Detaljer

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Disposisjon Infeksjonskontrollprogram (IKP) o Bakgrunn

Detaljer

Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram

Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Helse- og omsorgsdepartementet Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Høringsfrist: 17. april 2015 Innhold 1. Innledning...

Detaljer

1.0 Innledning. 1.1 Forord

1.0 Innledning. 1.1 Forord 1.0 Innledning 1.1 Forord Kommunehelsetjenesten har lang tradisjon med forebygging og behandling av smittsomme sykdommer. Dette er en oppgave som fortsatt må prioriteres høyt. Selv om vi har mye kunnskap

Detaljer

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/11933-2 Dato: 20.01.2015

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/11933-2 Dato: 20.01.2015 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/11933-2 Dato: 20.01.2015 HØRING - INTERIMVERSJON NASJONAL BEREDSKAPSPLAN MOT EBOLA INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITÈ FOR HELSE,

Detaljer

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Venelina Kostova M.D. Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Yrkesvaksiner -formål Beskytte arbeidstakernes helse og sikkerhet Forebygge at arbeidstakerne

Detaljer

FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET

FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet (dato) med hjemmel i lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten

Detaljer

Smittevernplan 2012 2016.

Smittevernplan 2012 2016. Helsekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 20.02.2012 11509/2012 2010/15054 X20 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/5 Eldrerådet 05.03.2012 12/5 Ruspolitisk råd 06.03.2012 12/4 Råd for funksjonshemmede

Detaljer

Smittevernplan - MNR Flatanger, Namdalseid, Fosnes, Namsos og Overhalla kommune

Smittevernplan - MNR Flatanger, Namdalseid, Fosnes, Namsos og Overhalla kommune 1 INNLEDNING --------------------------------------------------------------------------------------------------------- 3 1.1 FORORD -----------------------------------------------------------------------------------------------------------

Detaljer

Innhold KOMMUNALT PLANVERK PROSEDYRE VED LEGIONELLAUTBRUDD

Innhold KOMMUNALT PLANVERK PROSEDYRE VED LEGIONELLAUTBRUDD Innhold KOMMUNALT PLANVERK KOMMUNALT PLANVERK PROSEDYRE VED LEGIONELLAUTBRUDD Bjørn Størsrud Kommuneoverlege Forberedt på det uventede Kommunens ansvar ved kriser Plan for helsemessig og sosial beredskap

Detaljer

HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAPSPLAN FOR ULLENSAKER KOMMUNE

HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAPSPLAN FOR ULLENSAKER KOMMUNE HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAPSPLAN FOR ULLENSAKER KOMMUNE Dette dokumentet er gjort tilgjengelig via kommunens intranettløsning. Dette omfatter IKKE vedleggene. Vedleggene er unntatt offentlighet etter

Detaljer

MØTEINNKALLING Utvalg for helse og omsorg

MØTEINNKALLING Utvalg for helse og omsorg Klæbu kommune MØTEINNKALLING Utvalg for helse og omsorg Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 11.06.2015 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post)

Detaljer

SMITTEVERNPLAN for Rindal kommune

SMITTEVERNPLAN for Rindal kommune SMITTEVERNPLAN for Rindal kommune Innholdsfortegnelse 1. Lovgrunnlag og formål... 2 1.1. Aktuelle lover... 2 1.2. Formål... 2 1.3. Noen definisjoner... 3 2. ROS-analyse... 3 3. Kommunen sitt ansvar og

Detaljer

SMITTEVERNPLAN for Tingvoll kommune

SMITTEVERNPLAN for Tingvoll kommune SMITTEVERNPLAN for Tingvoll kommune Oppdatert 16.4.2008 i forbindelse med Fylkesmannens gjennomgang av beredskapen i Tingvoll kommune. Oppdatert plan er ikke behandlet i Kommunestyret. Opprinnelig plan

Detaljer

Akutte hendelser innen smittevernet. Oppdage, varsle og oppklare. Systemer for å: Georg Kapperud

Akutte hendelser innen smittevernet. Oppdage, varsle og oppklare. Systemer for å: Georg Kapperud Akutte hendelser innen smittevernet Systemer for å: Oppdage, varsle og oppklare Georg Kapperud Hva er en akutt hendelse? Sykdomsutbrudd eller et enkelttilfeller av alvorlig, smittsom sykdom Utbrudd Flere

Detaljer

Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune

Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune Utarbeidet av smitteverngruppen i Arendal kommune Revidert av kommuneoverlegen 30. august 2011 Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune Innhold Mål... 2 Hovedmål... 2 Delmål... 2 Lover og forskrifter...

Detaljer

Møteinnkalling. Komitè for levekår. Dagsorden. Utvalg: Møtested:

Møteinnkalling. Komitè for levekår. Dagsorden. Utvalg: Møtested: Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Komitè for levekår Rådhuset, Formannskapssalen Dato: 08.03.2012 Tidspunkt: Kl. 09.30 Ekstraordinært bystyremøte i bystyresalen Kl. 10:00 Møtestart komitemøter med felles

Detaljer

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE 1 PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE Utarbeidet: Januar 2005 Neste oppdatering: Januar 2006 Av: Anne Kaja Knutsen Ansvarlig: Rådmannen 2 INNHOLD 1. ADMINISTRATIV DEL Innledning

Detaljer

Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 25. juni 2009

Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 25. juni 2009 Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 25. juni 2009 Rapport Tid Torsdag 25.6.2009 kl. 07.00 Innhold Oppdatering av vår rapport av 28.4.2009 med drøfting av om ny influensa

Detaljer

Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser

Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser Anne Dorte Halberg Mattilsynet, distriktskontoret for Aust-Agder Mattilsynet - organisering

Detaljer

Smittevernplan. Smittevernplan revidert 2015

Smittevernplan. Smittevernplan revidert 2015 Smittevernplan 2015 Smittevernplan revidert 2015 Innhold 1. Innledning... 4 2. Lovgrunnlag... 4 3. Ansvar/organisering... 4 4. Personressurser i smittevernarbeidet i kommunen... 4 4.1 Helseadministrasjon...

Detaljer

Smittevernplan august 2012 er tilgjengelig på: http://intranett/sider/default.aspx

Smittevernplan august 2012 er tilgjengelig på: http://intranett/sider/default.aspx Smittevernplan august 2012 er tilgjengelig på: http://intranett/sider/default.aspx August 2012 - s 2 av 43 Innholdsfortegnelse: 1 Innledning... 5 1.1 Forord... 5 1.2 Oversikt over relevant lovverk... 5

Detaljer

Pandemiberedskap. Siri Helene Hauge Overlege, spesialist i samfunnsmedisin Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern

Pandemiberedskap. Siri Helene Hauge Overlege, spesialist i samfunnsmedisin Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Pandemiberedskap Siri Helene Hauge Overlege, spesialist i samfunnsmedisin Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Smittevernkonferanse, Buskerud 2015 Innhold Tidligere pandemier Potensielle

Detaljer

Fagdag privat vann og avløp Private drikkevannskilder Mattilsynets rolle

Fagdag privat vann og avløp Private drikkevannskilder Mattilsynets rolle Fagdag privat vann og avløp Private drikkevannskilder Mattilsynets rolle Elisabeth Harrang, Mattilsynet Valdres- og Gjøvikregionen Hamar 24. februar 2012 Om meg Utdannet Næringsmiddelteknolog («matingeniør»)

Detaljer

SMITTEVERNPLAN FOR FAUSKE KOMMUNE

SMITTEVERNPLAN FOR FAUSKE KOMMUNE SMITTEVERNPLAN FOR FAUSKE KOMMUNE Smittevernplan for Fauske kommune - januar 2009 Side 1 Innhold 1. INNLEDNING...4 1.1 Hensikt med planen... 4 1.2 Målsetting... 4 1.3 Lovverk... 4 1.4 Definisjoner... 4

Detaljer

Meløy kommuneplan. Smittevernplan 2010-2013. Vedtatt av Meløy kommunestyre den 26.11.2009 i sak 87/09

Meløy kommuneplan. Smittevernplan 2010-2013. Vedtatt av Meløy kommunestyre den 26.11.2009 i sak 87/09 Meløy kommuneplan Smittevernplan 2010-2013 Vedtatt av Meløy kommunestyre den 26.11.2009 i sak 87/09 Innholdsfortegnelse: 1 Innledning...3 1.1 Forord...3 1.2 Målsetting...3 1.3 Regelverk...3 1.4 Definisjoner...4

Detaljer

Forskrift om smittevern i helsehelsetjenesten. Petter Elstrøm Rådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for infeksjonsovervåking

Forskrift om smittevern i helsehelsetjenesten. Petter Elstrøm Rådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for infeksjonsovervåking Forskrift om smittevern i helsehelsetjenesten Petter Elstrøm Rådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for infeksjonsovervåking Forskrift om smittevern i helseinstitusjoner - sykehusinfeksjoner 5.

Detaljer

Den midlertidige forskriften gjelder som et tillegg til de regler som allerede gjelder for denne type anlegg.

Den midlertidige forskriften gjelder som et tillegg til de regler som allerede gjelder for denne type anlegg. Tekniske bedrifters Landforening Ventilasjons- og rørentreprenørenes landsforening Kulde- og varmepumpeentreprenørnes landsforening Kjemikalieleverandørenes forening Næringslivets hovedorganisasjon Handels-

Detaljer

Plan for massevaksinasjon mot pandemisk influensa i Hadsel kommune 2009

Plan for massevaksinasjon mot pandemisk influensa i Hadsel kommune 2009 Plan for massevaksinasjon mot pandemisk influensa i Hadsel kommune 2009 1. Innledning Influensapandemier forekommer med noen tiårs mellomrom. Dette er epidemier som forårsakes av et influensa A-virus med

Detaljer

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Oversikt Hva er et utbrudd Utbruddshåndtering i helseinstitusjoner Utbruddsetterforskning:

Detaljer

Smittevern 2009. Kommunestyrets vedtak 8. september 2009

Smittevern 2009. Kommunestyrets vedtak 8. september 2009 Smittevern 2009 Kommunestyrets vedtak 8. september 2009 Side 1 av 14 INNHOLDSFORTEGNELSE 0. Smittevernloven, formål, virkeområde, ikrafttredelse 0.1 Smittevernloven 0.2 Formål 0.3 Virkeområde 1. Siljan

Detaljer

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Hvorfor er gjeldende retningslinjer forskjellig? IKP kap 8.1 Hva er MRSA? Gule stafylokokker

Detaljer

Rapport om melding av pandemisk influensa A(H1N1), 15. juli 2010

Rapport om melding av pandemisk influensa A(H1N1), 15. juli 2010 Rapport om melding av pandemisk influensa A(H1N1), 15. juli 2010 Rapport Tid Torsdag 15.7.2010 Innhold Drøfting av innføring av meldingsplikt til MSIS i gruppe A for pandemisk influensa A(H1N1) Sendt til

Detaljer

HMS internkontroll etter helselovgivningen

HMS internkontroll etter helselovgivningen HMS internkontroll etter helselovgivningen Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv Sonja M. Skotheim Avdelingsleder Miljørettet helsevern Etat for helsetjenester sonja.skotheim@bergen.kommune.no

Detaljer

Tuberkulose et tenkt drama med ROT i virkelighet. Arbeidsgruppe 4 - Smittevern

Tuberkulose et tenkt drama med ROT i virkelighet. Arbeidsgruppe 4 - Smittevern Tuberkulose et tenkt drama med ROT i virkelighet Arbeidsgruppe 4 - Smittevern Kasus Du er kommunelege og får telefon fra mikrobiologisk lab fredag kl 15:15: Mann, arbeidsinnvandrer, 37 år Henvist Igratest

Detaljer

Smittevernplan for Oppdal kommune

Smittevernplan for Oppdal kommune 2014 Smittevernplan for Oppdal kommune Smittevernplan for Oppdal kommune, sist revidert april 2015 Side 1 1. LOVHJEMLER...4 1.1 MÅLSETTING...4 2. HENSIKT MED PLANEN...4 2.1 SMITTEVERNPLANEN OG INTERNKONTROLLSYSTEMET...4

Detaljer

Retningslinjer for hygiene og smittevern i kriminalomsorgen

Retningslinjer for hygiene og smittevern i kriminalomsorgen Retningslinjer for hygiene og smittevern i kriminalomsorgen Forord På bakgrunn av signaler fra tjenestemenn, vernetjeneste, og fra organisasjonene, har Justisdepartementet funnet at det er behov for å

Detaljer

Lunner kommune SMITTEVERNPLAN ROA, NOVEMBER 2006.

Lunner kommune SMITTEVERNPLAN ROA, NOVEMBER 2006. Lunner kommune SMITTEVERNPLAN ROA, NOVEMBER 2006. INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Innledning 2. Lovhjemler/forskrifter - formål - definisjoner 3. Lovbestemte administrative tiltak i smittevernarbeidet 4. Aktuelle

Detaljer

SMITTEVERNPLAN HOBØL KOMMUNE

SMITTEVERNPLAN HOBØL KOMMUNE SMITTEVERNPLAN HOBØL KOMMUNE 1 INNLEDNING... 5 2 FORANKRING AV PLANEN... 6 2.1 FORMELT GRUNNLAG... 6 2.2 KOMMUNENS OPPGAVER... 6 2.3 SMITTEVERNANSVARLIGE LEGERS OPPGAVER... 6 2.4 SAMMENHENG MED ANNET PLANVERK...

Detaljer

OPPDAL KOMMUNE. Møteinnkalling. Driftsutvalg. Rådhuset, Kommunestyresalen 10:00 06.05.2015. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale

OPPDAL KOMMUNE. Møteinnkalling. Driftsutvalg. Rådhuset, Kommunestyresalen 10:00 06.05.2015. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale OPPDAL KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Driftsutvalg Møtested: Rådhuset, Kommunestyresalen Ved forfall Dato: 06.05.2015 Eventuelt forfall meldes til tlf 72 40 10 00 Tidspunkt: 10:00 Varamedlemmer: Varamedlemmer

Detaljer

Samfunnsmedisinsk beredskap

Samfunnsmedisinsk beredskap Samfunnsmedisinsk beredskap v/svein Hindal Norsk samfunnsmedisinsk forening Årsmøtekurs 24. aug. 2010 Disposisjon Begreper Flere nivåer Hvilke kriser og hendelser? Forebyggende og forberedende tiltak Kommunenes

Detaljer

Årsrapport vedr. smittevernbistand gitt fra Akershus universitetssykehus til kommuner med samarbeidsavtale innen smittevern i 2012.

Årsrapport vedr. smittevernbistand gitt fra Akershus universitetssykehus til kommuner med samarbeidsavtale innen smittevern i 2012. Smittevernseksjonen Årsrapport vedr. smittevernbistand gitt fra Akershus universitetssykehus til kommuner med samarbeidsavtale innen smittevern i 2012. Først av alt godt nytt år til dere alle. I 2012 har

Detaljer

Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1

Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1 Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1 Sentrale begreper og definisjoner Antibiotikaassosiert diaré colitt forårsaket av antibiotikabehandling, hvor bakterien Clostridium difficile produserer toksiner

Detaljer

1. Formål Formålet med denne forskrift er å forebygge, bekjempe og utrydde sykdommen [xx] hos akvakulturdyr.

1. Formål Formålet med denne forskrift er å forebygge, bekjempe og utrydde sykdommen [xx] hos akvakulturdyr. Vedlegg 1: Utkast 31. juli 2014 (Vedlegg til LES-plan) Utkast til MAL til: Forskrift om kontrollområde for å bekjempe listeført eksotisk sykdom hos akvakulturdyr, [xx] kommune, [xx]. Hjemmel: Fastsatt

Detaljer

Mat og medisiner i barnehager. Mandag 21.oktober Statens hus v/ Jorunn Lervik, seniorrådgiver Fylkesmannen i Sør- Trøndelag fmstjle@fylkesmannen.

Mat og medisiner i barnehager. Mandag 21.oktober Statens hus v/ Jorunn Lervik, seniorrådgiver Fylkesmannen i Sør- Trøndelag fmstjle@fylkesmannen. Mat og medisiner i barnehager Mandag 21.oktober Statens hus v/ Jorunn Lervik, seniorrådgiver Fylkesmannen i Sør- Trøndelag fmstjle@fylkesmannen.no Rutiner for legemiddelhåndtering i barnehager Rundskriv

Detaljer

Folkehelse. Oversikt over kommunens lovpålagte oppgaver innen folkehelse

Folkehelse. Oversikt over kommunens lovpålagte oppgaver innen folkehelse Folkehelse Oversikt over kommunens lovpålagte oppgaver innen folkehelse Denne oversikten omfatter eksempler på helsefremmende og forebyggende oppgaver og de tiltak som er rettet mot befolkningen generelt.

Detaljer

Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd

Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd Preben Aavitsland Kurs i samfunnsmedisin, Fevik, 4.9.2012 Twitter: @Epidemino E-post: preben@epidemi.no Matbårne sykdommer Sykdommer som kan overføres til menneske

Detaljer

MØTEINNKALLING Omsorgs- og oppvekstutvalget

MØTEINNKALLING Omsorgs- og oppvekstutvalget Møte nr. 3/2015 MØTEINNKALLING Omsorgs- og oppvekstutvalget Omsorgs- og oppvekstutvalget holder møte den 18.08.2015 klokka 12:00 på Rådhuset. Innkalte til møtet: Funksjon Leder Nestleder Medlem Medlem

Detaljer

HVALSMOEN TRANSITT MOTTAK

HVALSMOEN TRANSITT MOTTAK HVALSMOEN TRANSITT MOTTAK Smittevern - utfodringer Smitteverndagene Oslo 20.-21.mars 2014 Karin Møller, Kommuneoverelge Ringerike Asylsøkerens «mottaksreise» «forsvinner» «forsvinner» Avslag «forsvinner»

Detaljer

Mattilsynets rolle ved sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra næringsmidler (eller dyr) Jørn Weidemann DK Aust-Agder

Mattilsynets rolle ved sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra næringsmidler (eller dyr) Jørn Weidemann DK Aust-Agder Mattilsynets rolle ved sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra næringsmidler (eller dyr) Jørn Weidemann DK Aust-Agder Mattilsynet Hovedkontoret Mattilsynet skal gjennom tilsyn, veiledning, kartlegging og

Detaljer

Pandemi 2009. 9. juni 2009

Pandemi 2009. 9. juni 2009 Pandemi 2009 9. juni 2009 BAKGRUNN FOR PLANEN OG LOVVERK. Det er et krav fra helsemyndighetene at det foreligger en kommunal pandemiplan. Lokal pandemiplan knyttes til Smittevernlov, lov om helsemessig

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN DEL 8: SMITTEVERNPLAN Fusa kommune 1241

BEREDSKAPSPLAN DEL 8: SMITTEVERNPLAN Fusa kommune 1241 BEREDSKAPSPLAN DEL 8: SMITTEVERNPLAN Fusa kommune 1241 Revidert utgåve basert på smittevernplan av 2004/2009 Gyldig juli 2013-juli 2017 Vedteke i kommunestyret: 18.06.2013 Saksnummer: 037/13 FORORD Dette

Detaljer

RAPPORT INFLUENSAPANDEMI RYGGE KOMMUNE 2010/2011

RAPPORT INFLUENSAPANDEMI RYGGE KOMMUNE 2010/2011 RAPPORT INFLUENSAPANDEMI RYGGE KOMMUNE 2010/2011 Rygge kommune april 2010 Bakgrunn: Kommunens ansvar i forhold til smittsomme sykdommer er hjemlet i Smittevernloven (LOV 1994-08-05 nr. 55). I følge 7-1

Detaljer

Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune

Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune Utarbeidet av smitteverngruppen i Arendal kommune Godkjent av kommuneoverlegen/smittevernlegen 13. desember 2007 Mål Kap 1.1 Hovedmål Målet med dette infeksjonskontrollprogrammet

Detaljer

Erfaring fra utbrudd i kommunale helseinstitusjoner

Erfaring fra utbrudd i kommunale helseinstitusjoner Erfaring fra utbrudd i kommunale helseinstitusjoner MRSA/ESBL Karin Harris, Stavanger 11.sept. - 13 1 Hva er et utbrudd? Flere tilfelle enn forventet av en bestemt sykdom innenfor et bestemt område i et

Detaljer

Sarpsborg mot 2016. Kommuneplan for Sarpsborg. Smittevernplan Plan for pandemisk influensa 2008-2011

Sarpsborg mot 2016. Kommuneplan for Sarpsborg. Smittevernplan Plan for pandemisk influensa 2008-2011 Sarpsborg mot 2016 Kommuneplan for Sarpsborg Smittevernplan Plan for pandemisk influensa 2008-2011 Vedtatt av hovedutvalg helse og sosial 8. april 2008 ALLMENT OM PLANEN 4 KAP. 1 - FORANKRING OG ORGANISERING

Detaljer

Smittevernplan for Steinkjer kommune

Smittevernplan for Steinkjer kommune Smittevernplan for Steinkjer kommune Revidert mars 2010 Utarbeidet av Kommuneoverlegen Godkjent av Avdelingsleder Ingeborg Laugsand Side 1 Innhold 1 MELDERUTINER I STEINKJER KOMMUNE... 4 1.1 Andre instanser

Detaljer

Smittevernplan for Berg, Dyrøy, Lenvik, Sørreisa, Torsken og Tranøy

Smittevernplan for Berg, Dyrøy, Lenvik, Sørreisa, Torsken og Tranøy Smittevernplan for Berg, Dyrøy, Lenvik, Sørreisa, Torsken og Tranøy LENVIK KOMMUNE July 1, 2014 Skrevet av: Isabelle Filippi, smittevernlege Samfunnsmedisinsk Avdeling Senjalegen Innhold SMITTEVERNPLAN

Detaljer

PHS2. Smittevernplan. for. Flekkefjord kommune

PHS2. Smittevernplan. for. Flekkefjord kommune PHS2 Smittevernplan for Flekkefjord kommune 1 1.0 Innledning Smittsomme sykdommer har utgjort en trussel for mennesker gjennom hele historien. Gode antibiotika og nye og effektive vaksiner, ga grunnlag

Detaljer

TBC. Hva er tuberkulose? Tæring. Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25.

TBC. Hva er tuberkulose? Tæring. Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25. TBC Hva er tuberkulose? TB Tæring Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25. November 2010 Tuberkulose fortsatt aktuelt? Rundt 9 millioner nye tilfeller med

Detaljer

Kapittel I. Formål, virkeområde og definisjoner

Kapittel I. Formål, virkeområde og definisjoner Forskrift om kontrollområde for å forebygge, bekjempe og begrense infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Kristiansund, Averøy og Gjemnes kommuner, Møre og Romsdal Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet,

Detaljer

Med lov skal sykehuset bygges og ikke med ulov smittes

Med lov skal sykehuset bygges og ikke med ulov smittes Med lov skal sykehuset bygges og ikke med ulov smittes om sykehusinfeksjoner og lovverk Konferanse helsebygg og smittevern 4. juni 2008 Bjørn G. Iversen, overlege Folkehelseinstituttet Med lov skal landet

Detaljer

Pandemi 2013-16. 13. august 2013

Pandemi 2013-16. 13. august 2013 Pandemi 2013-16 13. august 2013 Pandemi 2013-17 1. Rullering... 2 2. Bakgrunn for planen og lovverket... 2 3. Epidemiologi... 2 4. Ansvar, rapportering og ledelsesforankring... 2 5. Informasjon og kommunikasjonstiltak...

Detaljer

Vaksinasjon av sjømenn. Hva skal sjømannslegen gjøre?

Vaksinasjon av sjømenn. Hva skal sjømannslegen gjøre? Vaksinasjon av sjømenn. Hva skal sjømannslegen gjøre? Eigil Gulliksen Lege spesialist arbeidsmedisin HMS direktør Forsvaret / Lege Stamina Bryggeklinikken AS Oppdrag: Bakgrunn hvorfor? Utstyr som trengs

Detaljer

Vesuv - Varsling og utbruddsovervåking

Vesuv - Varsling og utbruddsovervåking Vesuv - Varsling og utbruddsovervåking Smitteverndagene 7-8. juni 2012 Karin Nygård Seniorrådgiver Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt Bilde fra Outbreak (Wolfgang Petersen,

Detaljer

Tuberkulosescreening i praksis 06.05.14

Tuberkulosescreening i praksis 06.05.14 Tuberkulosescreening i praksis 06.05.14 Hilde Toresen, rådgiver smittevern Smittevernkontoret, Stavanger kommune Torgveien 15 C, 3.etg. Tlf 51508583 hilde.toresen@stavanger.kommune.no MÅL Tuberkulosekontrollen

Detaljer

Forskrift og veileder om tuberkulose. Tuberkuloseseminar i Tromsø 25.november Tuberkulosekoordinator UNN Harstad/Narvik Ann-Cissel Furø

Forskrift og veileder om tuberkulose. Tuberkuloseseminar i Tromsø 25.november Tuberkulosekoordinator UNN Harstad/Narvik Ann-Cissel Furø Forskrift og veileder om tuberkulose Tuberkuloseseminar i Tromsø 25.november Tuberkulosekoordinator UNN Harstad/Narvik Ann-Cissel Furø Forskrift om tuberkulosekontroll Norge et av de første land i verden

Detaljer

SMITTEVERNPLAN FOR HASVIK KOMMUNE

SMITTEVERNPLAN FOR HASVIK KOMMUNE SMITTEVERNPLAN FOR HASVIK KOMMUNE Vedtatt av Hasvik kommunestyre i møte 10.03.04 under sak 0002/04 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1 Innledning 1.1 Forord 3 1.2 Målsetting 3 1.3 Oversikt over relevant lovverk 3 1.4

Detaljer

FIRM konferanse 25. August 2013

FIRM konferanse 25. August 2013 FIRM konferanse 25. August 2013 VAKSINERING/ SMITTEVERN I BEDRIFTER HMS-rådgiver/ helsesøster Gerd Marie Furfjord BEDRIFTSHELSETJENESTENS GRUNNLAG Grunnlaget for vårt arbeid er Arbeidsmiljølovens 3-3,

Detaljer

År 2015-2020 Ny plan januar 2015.

År 2015-2020 Ny plan januar 2015. , Åsnes Grue Våler År 2015-2020 Ny plan januar 2015. Innhold 1. SAMMENDRAG 6 1.1 Hva er de største endringene i denne versjonen? Feil! Bokmerke er ikke definert. 2. KORTVERSJON SMITTEVERNPLAN FOR SOLØR

Detaljer

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013 Praktiske smittevernrutiner Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013 1 Mikroorganismer Levende organismer som ikke kan sees med det blotte øye Bakterier Virus Mikroorganismer har eksistert

Detaljer

Resultater fra brukerundersøkelse blant brukere av MSIS

Resultater fra brukerundersøkelse blant brukere av MSIS Resultater fra brukerundersøkelse blant brukere av MSIS Smitteverndagene 7.og 8. juni 2012 Hilde Kløvstad Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt Meldingssystem for smittsomme sykdommer

Detaljer

Logo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner

Logo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner Logo XX kommune Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner Revidert juli 2015 1. Parter Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset

Detaljer

Miljøenheten. Hygienekrav og smittevern i barnehager/sfo

Miljøenheten. Hygienekrav og smittevern i barnehager/sfo Miljøenheten Hygienekrav og smittevern i barnehager/sfo Foto: Carl-Erik Eriksson Rune Berg, rådgiver Miljøenheten Ansatt i Miljøenheten siden 15.aug. 2013 Bakgrunn fra Mattilsynet Jobbet som kvalitetskoordinator

Detaljer

Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune. Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune

Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune. Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune Disposisjon - Bakgrunn - Smitteoppsporing - Sanering - Utfordringer - Videre plan Bakgrunn - LA-MRSA hos smågrisprodusent

Detaljer

MRSA Utfordringer for norske helseinstitusjoner FIRM 24. august 2013. Børre Johnsen Leder Seksjon for smittvern NLSH HF

MRSA Utfordringer for norske helseinstitusjoner FIRM 24. august 2013. Børre Johnsen Leder Seksjon for smittvern NLSH HF MRSA Utfordringer for norske helseinstitusjoner FIRM 24. august 2013 Børre Johnsen Leder Seksjon for smittvern NLSH HF Staph. aureus = gule stafylokokker Vanlig hos mennesker 20 40 % av befolkningen kan

Detaljer

LOV-2003-12-19-124- 19, FOR-2003-12-19-1790, FOR-2008-06-17-819- 36

LOV-2003-12-19-124- 19, FOR-2003-12-19-1790, FOR-2008-06-17-819- 36 Forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Hadsel kommune, Nordland Dato FOR-2015-01-16-66 Publisert II 2015 hefte 1 Ikrafttredelse

Detaljer

Smittevern satt i system Infeksjonskontrollprogram

Smittevern satt i system Infeksjonskontrollprogram Smittevern satt i system Infeksjonskontrollprogram Smittevernkurs Sandefjord 05.11.13 Per Espen Akselsen Seksjon for pasientsikkerhet/ Regionalt kompetansesenter i sykehushygiene for Helse vest Haukeland

Detaljer

MSIS 40 år. Hans Blystad. Smitteverndagene FHI 2015

MSIS 40 år. Hans Blystad. Smitteverndagene FHI 2015 MSIS 40 år Hans Blystad Smitteverndagene FHI 2015 Før MSIS Aftenposten 3. desember 1969 Aftenposten 1. februar 1974 Arve Lystad f. 1932 Avdelingsoverlege 1970-2000 MSIS 1975 Nominativ melding sendes helserådsordføreren

Detaljer

Oppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom

Oppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom Oppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom Tone Bruun Avdeling for infeksjonsovervåking Fagseminar om ebolavirussykdom oktober 2014 Identifisere og

Detaljer

HØRINGSNOTAT. Innføring av rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag om endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram

HØRINGSNOTAT. Innføring av rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag om endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Helse- og omsorgsdepartementet HØRINGSNOTAT Innføring av rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Forslag om endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Høringsfrist: 20.06.2014 1 Innhold

Detaljer

Forhåndsundersøkelse av arbeidstakere innen helsevesenet - antibiotika resistente bakterier

Forhåndsundersøkelse av arbeidstakere innen helsevesenet - antibiotika resistente bakterier DET KONGELIGE SOSIAL- OG HELSEDEPARTEMENT Forskrift Forhåndsundersøkelse av arbeidstakere innen helsevesenet - antibiotika resistente bakterier * Forskrift om forhåndsundersøkelse av arbcidstakerc innen

Detaljer

Miljørettet helsevern i skole og barnehage Hvorfor bry seg?

Miljørettet helsevern i skole og barnehage Hvorfor bry seg? Miljørettet helsevern i skole og barnehage Hvorfor bry seg? Hygienesykepleier Pia Cathrin Kristiansen, Skedsmo kommune Seksjonsleder Runar Berget, Undervisningsbygg Oslo KF 27.10.2014 Skedsmo Kommune,

Detaljer

Forskrift om innførsel, transport og annen håndtering av materiale som er smittefarlig for mennesker

Forskrift om innførsel, transport og annen håndtering av materiale som er smittefarlig for mennesker Forskrift om innførsel, transport og annen håndtering av materiale som er smittefarlig for mennesker Rundskriv IK-30/96 fra Statens helsetilsyn Til: Landets sykehus Landets Fylkesleger Folkehelsa Sosial-

Detaljer

1-1 Formål Forskriften har som formål å forebygge og begrense forekomsten av infeksjoner i helsetjenesten.

1-1 Formål Forskriften har som formål å forebygge og begrense forekomsten av infeksjoner i helsetjenesten. Forskrift om smittevern i helsetjenesten Fastsatt ved kgl.res. 17. juni 2005 med hjemmel i lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer 4-7 og 7-11, lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten

Detaljer

Samfunnsmedisin og forebyggende helsearbeid i Nordre Land kommune

Samfunnsmedisin og forebyggende helsearbeid i Nordre Land kommune Samfunnsmedisin og forebyggende helsearbeid i Nordre Land kommune Stefan Løvsletten Kommuneoverlege Kommunestyremøte NLK 23.10.12 Lov om Folkehelse Tidligere Lov om kommunehelsetjenesten ble fra 1/1-12

Detaljer

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Venelina Kostova M.D. Overlege, Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Yrkesvaksiner formål og ansvar Beskytte arbeidstakernes

Detaljer

Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge. Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt

Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge. Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Dagsseminar om vaksinasjon av barn, Bristol 2013 Hva er forskjellen

Detaljer

Legevakten, en viktig aktør innen smittevernet Legevakt ved pandemi 43 bilder

Legevakten, en viktig aktør innen smittevernet Legevakt ved pandemi 43 bilder Legevakten, en viktig aktør innen smittevernet Legevakt ved pandemi 43 bilder Min bakgrunn Spesialist i allmennmedisin og samfunnsmedisin Veileder i samfunnsmedisin Fastlege i Kristiansand Smittevernoverlege

Detaljer

Oppfølging av meslingetilfeller

Oppfølging av meslingetilfeller Oppfølging av meslingetilfeller Siri Helene Hauge Overlege, spesialist i samfunnsmedisin Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Vaksinedagene 2015 Innhold Status på meslingetilfeller

Detaljer

SMITTEVERNPLAN FOR VÅGSØY KOMMUNE

SMITTEVERNPLAN FOR VÅGSØY KOMMUNE SMITTEVERNPLAN FOR VÅGSØY KOMMUNE 2011 1 SMITTEVERNPLAN FOR VÅGSØY KOMMUNE -revidert pr. 15.10.2011 med basis i plan fra 2003 A. GRAFISK KORTVERSJON s.4-7 B. PLAN. s. 8 1. INNLEDNING 1.1 Målsetning 1.2

Detaljer

SMITTEVERNPLAN for ØSTRE TOTEN KOMMUNE

SMITTEVERNPLAN for ØSTRE TOTEN KOMMUNE - SMITTEVERNPLAN for ØSTRE TOTEN KOMMUNE Siste endringer av enkeltdokument:13.02.15 Dokumentansvarlig: Kommuneoverlegen/smittevernlegen 01 0VERORDNET SMITTEVERNPLAN 01.01. INNLEDNING Navn: 01.01.01. INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

SØKNAD OM GODKJENNING

SØKNAD OM GODKJENNING SØKNADSSKJEMA FOR GODKJENNING AV SKOLER OG BARNEHAGER I RØYKEN KOMMUNE ETTER «FORSKRIFT OM MILJØRETTET HELSEVERN I BARNEHAGER OG SKOLER M.V.» SØKNAD OM GODKJENNING AV Underskrifter: Sted, dato Styrer Adresse

Detaljer