SMITTEVERNPLAN HOBØL KOMMUNE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SMITTEVERNPLAN HOBØL KOMMUNE"

Transkript

1 SMITTEVERNPLAN HOBØL KOMMUNE

2 1 INNLEDNING FORANKRING AV PLANEN FORMELT GRUNNLAG KOMMUNENS OPPGAVER SMITTEVERNANSVARLIGE LEGERS OPPGAVER SAMMENHENG MED ANNET PLANVERK AKTUELLE LOVER, FORSKRIFTER, RUNDSKRIV MED MER DEFINISJONER Smittsom sykdom Smittet person Allmennfarlig smittsom sykdom LOKALE FORHOLD SMITTEVERNBEHOV, RISIKOVURDERINGER OG UTFORDRINGER Folketall Spesielle forhold for kommunen ANSVAR OG MYNDIGHET KOMMUNALE/INTERKOMMUNALE RESSURSER OG SAMARBEIDSINSTANSER Helsestasjon Skolehelsetjeneste Helsestasjon for ungdom Fastlegeordningen Legevakten Miljørettet helsevern Pleie og omsorg Samarbeidende instanser utenfor kommunen Helsetjeneste for flyktninger og helsetjeneste ved asylmottaket SMITTEVERN I NORMALSITUASJONEN HELSEOPPLYSNING VAKSINASJON Barnevaksinasjonsprogrammet Vaksinasjonsdekning Influensavaksinering Pneumokokkvaksine Utenlandsvaksinering Hepatitt Tetanus (stivkrampe) BCG vaksinasjon Vaksinasjon av arbeidstakere FOREBYGGING AV HIV-INFEKSJON /AIDS OG ANDRE SEKSUELT OVERFØRBARE SYKDOMMER DIAGNOSTIKK OG BEHANDLING AV ALLMENNFARLIG SMITTSOM SYKDOM MELDING OG VARSLING OM SMITTSOMME SYKDOMMER Legers meldingsplikt Varsling om smittsomme sykdommer Helsepersonells varslingsplikt Varsling om utbrudd av smittsom sykdom Varsling om utbrudd i helseinstitusjon av smittsom sykdom Varsling om overlagt spredning av smittestoffer Varsling om smitte fra utstyr mv Varsling om smitte fra helseinstitusjon Varsling om smitte fra næringsmidler Varsling om smitte fra dyr... 20

3 Meldepliktige sykdommer TILTAK FOR Å MOTVIRKE ANTIBIOTIKARESISTENS MILJØRETTET HELSEVERN Drikkevann Avløpsvann Avfallshåndtering Insekter og skadedyr som smittebærere Næringsmiddelhygiene Svømmebasseng Lokaler der allmennheten har adgang Kjøletårn TUBERKULOSEKONTROLLPROGRAM ANSVAR OG ORGANISERING I TUBERKULOSEARBEIDET GRUPPER MED PLIKT TIL Å GJENNOMGÅ TUBERKULOSEUNDERSØKELSE ENDRINGER I TB KONTROLL PROGRAM TILTAK SOM SIKRER AT PERSONER MED AKTIV TUBERKULOSE KOMMER UNDER KYNDIG BEHANDLING OG OPPFØLGING SMITTEOPPSPORING TILTAK FOR Å BESKYTTE USMITTEDE I KJENTE RISIKOGRUPPER MOT TUBERKULØS SMITTE TILBUD OM VAKSINASJON MOT TUBERKULOSE FOR Å MOTVIRKE UTVIKLING AV SYKDOM HOS USMITTEDE TILBUD OM FOREBYGGENDE BEHANDLING FOR Å HINDRE UTVIKLING AV SYKDOM HOS ENKELTE GRUPPER SMITTEDE PERSONER KOMMUNEOVERLEGENS PLIKTOVERFØRING AV JOURNAL MELDINGER SMITTEVERN I BEREDSKAPSSITUASJONER ANSVARS- OG ARBEIDSFORDELING INFORMASJON/OPPLYSNING Informasjon til pasient med smittsom sykdom Legens plikter Informasjon Vaksinasjon Andre smitteverntiltak TILGANG PÅ LEGEMIDLER, APOTEK SPESIELLE SYKDOMSUTBRUDD MAT- OG VANNBÅRNE INFEKSJONER INFEKSJONER MED DRÅPESMITTE MV DIFTERI, POLIO, KIKHOSTE, MESLINGER, RØDE HUNDER OG KUSMA LEGIONELLOSE SEKSUELT OVERFØRBARE INFEKSJONER HEPATITT B HEPATITT C BIOTERRORISME KOMMUNAL BEREDSKAP FOR PANDEMISK INFLUENSA INNLEDNING DEFINISJONER FASEINNDELING UNDER PANDEMI SAMMENHENG MED KOMMUNALE BEREDSKAPSPLANER MYNDIGHET OG LEDELSESANSVAR ANBEFALINGER OM GENERELLE SMITTEVERNTILTAK RETNINGSLINJER FOR VAKSINASJON KOMMUNENS TILTAK VED INFLUENSAPANDEMI OPPRETTELSE AV MASSEMOTTAK RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING OG INNLEGGELSE I SYKEHUS INFORMASJON. KOMMUNIKASJON MED SPESIALISTHELSETJENESTEN... 78

4 8.12 PSYKOSOSIAL OMSORG OVERFOR PASIENTER OG PÅRØRENDE OBDUKSJON ANBRINGELSE OG IDENTIFISERING AV DØDE GEISTLIGE TJENESTER MASSEMOTTAK FRIGJØRING AV PLASSER I SYKEHJEM LEGEMIDDELFORSYNING REVISJON FORDELING AV PLANEN... 80

5 1 Innledning Lov om vern mot smittsomme sykdommer trådte i kraft Smittevernloven har til formål å verne befolkningen mot smittsomme sykdommer. Dette kan gjøres ved å forebygge sykdommer, samt motvirke at alvorlige smittsomme sykdommer overføres og videreføres blant befolkningen i kommunen. Hobøl kommune vedtok sin nåværende smittevernplan i Denne er nå skrevet om. Skal planen være nyttig, må den være i stadig endring. Fagkunnskap, lovverk, organisering og sykdomsbildet i befolkningen er i utvikling. Et nytt trusselbilde kan dukke opp når som helst. Rådmann har ansvar for å holde varslingslister og lenker i dokumentet a jour. Det tilstrebes å holde fagstoff, informasjon om organisatoriske forhold mv oppdatert til enhver tid. Denne planen er vedtatt i kommunestyret den

6 2 Forankring av planen 2.1 Formelt grunnlag Lov om vern mot smittsomme sykdommer pålegger alle kommuner å ha en smittevernplan. Hobøl kommunes første smittevernplan ble vedtatt av kommunestyret i 2004 Den foreliggende planen er tilpasset ny lovgivning, ny organisering av Hobøl kommune og ny organisering av den statlige helseforvaltning. Planen inngår i kommunens plan for helsemessig og sosial beredskap. 2.2 Kommunens oppgaver Etter Smittevernloven 7-1 skal kommunen sørge for at alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen, med hensyn til smittsom sykdom er sikret nødvendige forebyggende tiltak, undersøkelsesmuligheter, behandling og pleie utenfor institusjon og pleie i sykehjem eller annen kommunal helseinstitusjon. Kommunen skal utføre de oppgaver innen smittevern som pålegges i loven: Ha oversikt over arten og omfanget av de smittsomme sykdommer som er i kommunen. Drive opplysning om smittsomme sykdommer, og gi råd og veiledning hvordan disse kan forebygges. Sørge for at individuelle tiltak blir satt i verk. Sørge for at andre tiltak etter denne loven blir satt i verk. Kommunen skal føre tilsyn og sørge for at reglene i loven blir overholdt og at vedtak i medhold av lov blir gjennomført. Ifølge vedtak i Kommunestyret i Hobøl kommune den , er myndighet innen smittevern som i smittevernloven er lagt til kommunestyret, delegert til Miljørettet Helsevern i Indre Østfold IKS (se vedlegg). 2.3 Smittevernansvarlige legers oppgaver I smittevernloven 7-2 pålegges kommunelegen bestemte oppgaver innen smittevernet. I Hobøl kommune er dette delegert til lege ved MHVIØ jf. 7-1, med begrensninger som omtalt i vedlegg Smitteansvarlig lege skal: Utarbeide forslag til plan for helsetjenestens arbeid med vern mot smittsomme sykdommer, herunder beredskapsplaner og tiltak, organisere og lede dette arbeidet.

7 Ha løpende oversikt over de infeksjonsepidemiologiske forhold i kommunen. Utarbeide forslag til forebyggende tiltak for kommunen. Bistå kommunen, helsepersonell og andre i kommunen som har oppgaver i smittevernarbeidet. Gi informasjon, opplysninger og råd til befolkningen om vern mot smittsomme sykdommer. Utføre andre oppgaver som følger av lov, forskrifter i medhold av lov og medvirke til effektive tiltak for å forebygge smittsomme sykdommer og motvirke til at smittsomme sykdommer blir overført. 2.4 Sammenheng med annet planverk Smittevernplanen inngår i kommunens plan for helsemessig og sosial beredskap og kommunens beredskapsplaner for øvrig. 2.5 Aktuelle lover, forskrifter, rundskriv med mer Lover: Lov om helsetjenesten i kommunene Lov om vern mot smittsomme sykdommer Lov om helsemessig og sosial beredskap Lov om helsepersonell Lov om spesialisthelsetjenesten Forskrifter: Forskrift om tuberkulosekontroll Forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i Meldingssystem for smittsomme sykdommer og om varsling av smittsomme sykdommer (MSIS og Tuberkuloseregisterforskriften) Forskrift om miljørettet helsevern Nytt kap 3a: Krav om å hindre spredning av Legionella via aerosol Forskrift om vern mot overføring av smittsom sykdom fra utlandet mv Forskrift om kjemiske desinfeksjonsmidler til teknisk bruk i helse og sykepleie Forskrift om registrering og kontroll av medisinsk engangsutstyr

8 Forskrift om leger og annet helsepersonells melding og varsling av smittsomme sykdommer Forskrift om allmennfarlig smittsomme sykdommer Forskrift om vannforsyning og drikkevann Forskrift vedrørende gratis legehjelp og legemidler ved allmennfarlig smittsom sykdom I 18/ Forskrift om smittevern i helseinstitusjoner Forskrift om forhåndsundersøkelse av arbeidstagere innen helsevesenet Forskrift om innførsel, transport og annen håndtering av materiale som er smittefarlig for mennesker Forskrift om transport, håndtering og emballering av lik Forskrift om skadedyrbekjempelse Forskrift om smittevern i helsetjenesten (nr. 610) Ny Forskrift om tuberkulosekontroll- ferdig 2009 Veiledere/Smittevernloven: Folkehelseinstituttet Smittevern 7 Forebygging og kontroll av tuberkulose nov 2002 Statens Helsetilsyn IK 8/95 Smittevernloven generell innføring Statens Helsetilsyn IK 9/95 Melding og varsling av smittsomme sykdommer Statens Helsetilsyn IK 2532 Smittevern i helseinstitusjoner sykehusinfeksjoner Statens Helsetilsyn IK 2552 Forebygging av blodsmitte i helsevesenet Statens Helsetilsyn IK 2551 Kontroll av tuberkulose. Håndbok for kommunehelsetjenesten 1996 Statens Helsetilsyn IK 2556 Definisjon og klassifikasjon av sykehusinfeksjoner Statens Helsetilsyn IK 2709 Merknader til forskriften om håndtering av lik Statens Helsetilsyn IK 2595 Førstegangs helseundersøkelse Statens Helsetilsyn IK 2693 Antibiotika i allmennpraksis Folkehelsa: Veiledning om vaksinasjon 1998 Folkehelseinstituttet: MRSA-veilederen oktober 2008

9 Rundskriv: Det Kongelige Helsedepartement: IK I-11/2003 Om MSIS og Tuberkuloseregisterforskriften Det Kongelige Helsedepartement: IK I-3/2003 Om miljørettet helsevern Statens Helsetilsyn IK 40/96 Anbefalinger i forhold til posteksposisjonell profylakse Statens Helsetilsyn IK 08/96 HIV tester ved reiser og opphold i utlandet Statens Helsetilsyn IK 4/2001 Smittevern i kommunene, kommunenes oppgaver og plikter Statens Helsetilsyn IK 25/2000 Gratis kondomer til HIV positive og deres partnere Det Kongelige Sosial og Helsedepartementet rundskriv I 27/2000 Rundskriv om endring i blåreseptforskriften og retningslinjer for immunisering mot hepatitt A og B som refunderes av folketrygden Statens Helsetilsyn rundskriv IK 36/96 Retningslinjer til 5 og 7 i forskrift om forhåndsundersøkelse av arbeidstagere innen helsevesenet antibiotikaresistente bakterier Det Kongelige Helsedepartement rundskriv I-10/2002 Rundskriv om krav til godkjenning av skadedyrbekjempere Annet: FOLKEHELSA: Smittevernhåndbok for kommunehelsetjenesten 2008 FOLKEHELSA: Smittevern 13, Håndbok i oppklaring av utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer og zoonoser Sosial og helsedepartementet: Beredskapsplan: Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa: Plan for massevaksinasjon mot pandemisk influensa i kommune: aug Sosial og helsedepartementet: Tiltaksplan for å motvirke antibiotikaresistens Infeksjon kontrollprogram Smittevernhåndbok sykehjem 2.6 Definisjoner Smittsom sykdom En sykdom eller smittebærertilstand som er forårsaket av en mikroorganisme eller del av en slik mikroorganisme eller av en parasitt som kan overføres blant mennesker. Som smittsom sykdom regnes også sykdom som er forårsaket av gift (toksin) fra mikroorganismer.

10 2.6.2 Smittet person En person som har smittsom sykdom som nevnt i For kroniske infeksjonssykdommer gjelder at en person anses som en smittet person bare når vedkommende er smitteførende eller frembyr slike tegn på aktiv sykdom som medfører at personen kan være smitteførende. Som en smittet person regnes også en person som det etter faglig vurdering er grunn til å anta er en smittet person Allmennfarlig smittsom sykdom En sykdom som er særlig smittsom, eller som kan opptre hyppig, eller har høy dødelighet eller kan gi alvorlige eller varige skader, og som vanligvis fører til langvarig behandling, eventuelt sykehusinnleggelse, langvarig sykefravær eller rekonvalesens, eller kan få så stor utbredelse at sykdommen blir en vesentlig belastning for folkehelsen, eller utgjør en særlig belastning fordi det ikke finnes effektive forebyggende tiltak eller helbredende behandling for den Fortegnelse over allmennfarlige smittsomme sykdommer finnes i Forskrift om allmennfarlige smittsomme sykdommer gitt av Sosial- og helsedepartementet I denne forskriften er i alt 34 sykdommer definert som allmennfarlige smittsomme sykdommer.

11 3 Lokale forhold 3.1 Smittevernbehov, risikovurderinger og utfordringer Folketall Tabellen angir folkemengden i Hobøl etter alder pr alder Alder I alt De seneste 10 årene har folketallet i kommunen økt med 47 personer i året i gjennomsnitt Spesielle forhold for kommunen Risiko for import av smittsomme sykdommer er spesielt stor med Hobøl statlige asylmottak plassert i kommunen. E18 går igjennom Hobøl kommune og mange mennesker passerer kommunen og dette utgjør også en risiko for import av smittsomme sykdommer til kommunen. Smittevernplanen må derfor ta sikte på å hindre import og eksport av smittestoff. Import av sykdom skjer først og fremst via personer som kommer hit fra utlandet. Ellers er det mulighet for import via medbrakte varer, som næringsmidler, planter, dyr osv. I forbindelse med vaksinering av turister, nødhjelpsarbeidere, militære osv. som skal til utlandet, gis det reisemedisinske råd. Det opplyses om sykdommer som krever ekstra forholdsregler, som malaria, næringsmiddeloverførte sykdommer, seksuelt overførbare sykdommer som Hiv/Aids, hepatitt mv. Det gis også råd om forholdsregler dersom hjemvendte reisende har vært utsatt for spesiell sykdom under reisen eller blir syke kort etter hjemkomsten, om hvilke undersøkelser som bør foretas, og hvor det kan bli gjort. Ved påvisning av alvorlig smittsom sykdom skal melding sendes til smittevernlegen som skal føre kontroll. Behandling foretas av egen lege eller ved sykehus. For sjøfolk gjelder de samme regler ved ankomst til landet. Etter smittevernloven pålegges det tjenestemenn ved politiet og tollvesenet å være spesielt oppmerksom på mulige smittsomme sykdommer og om nødvendig melde videre til helsevesenet.

12 Personer som har arbeidet i helsevesenet i utlandet eller som har vært innlagt i helseinstitusjon i utlandet plikter å gjennomgå undersøkelse for antibiotikaresistente sykdomsfremkallende bakterier før tiltredelse eller gjeninntredelse i stilling i helseinstitusjon. (Forskrift om forhåndsundersøkelse av arbeidstakere innen helsevesenet antibiotikaresistente bakterier. FOR nr 700.) Personer som kommer fra eller har oppholdt seg i land med høy forekomst av tuberkulose i minst 3 måneder, og skal tiltre eller gjeninntre i stilling i helse- og sosialtjenesten, som lærer eller i andre stillinger knyttet til barneomsorg, har plikt til å gjenomgå tuberkulose undersøkelse. Arbeidsgiveren skal sørge for at alle nyansatte, og personer som gjeninntrer sin stilling, fyller ut et skjema om de har oppholdt seg i land med høy forekomst av tuberkulose, i over 3 mnd. (jfr. Forkrift om tuberkulosekontroll) Andre lokale utfordringer Med noe hyttebebyggelse har kommunen en større befolkning å yte helsetjenester til om sommeren. Dette dekkes opp av kommunens daglige beredskap. 3.2 Ansvar og myndighet Smittevernansvarlig lege Kommunestyret i Hobøl har delegert myndighet innenfor smittevern til lege ved MHVIØ, med den lokale kommunelegen som stedfortreder og med de begrensninger som er beskrevet i vedlegg. (se videre kapittel 1.2) 3.3 Kommunale/interkommunale ressurser og samarbeidsinstanser Helsestasjon Kommunen har 1 helsestasjon Skolehelsetjeneste Kommunen har helsetjeneste (helsesøster og lege i deltidsstillinger) ved samtlige grunnskoler Helsestasjon for ungdom Helsestasjon for ungdom er foreløpig ikke aktiv men det jobbes med planer om igangsetting Fastlegeordningen Kommunen har 5fastleger. En av disse er kommunelege med ansvar for smittevern Legevakten Kommunen er tilknyttet Indre Østfold interkommunale Legevakt IKS som er lokalisert i Askim, og som dekker behovet for øyeblikkelig hjelp utenom arbeidstiden.

13 Legevaktens viktigste oppgave innen smittevernfeltet er å diagnostisere og starte, evt. henvise videre til, behandling av smittsomme sykdommer. Legevaktlege sender melding om nominativt meldepliktige sykdommer til kommunelegen og til legen ved Miljørettet helsevern (MHVIØ) og til Folkehelseinstituttet (MSIS). Legen gir også telefonisk melding der dette er pålagt etter forskriften. For legevakten er det også viktig å informere fastlegen, idet fastlegen er den som får ansvaret med å følge opp pasienten. Avhengig av hva slags sykdom det dreier seg om, må legevakten også vurdere om man skal kontakte smittevernlege ved MHVIØ allerede på diagnosetidspunktet slik at informasjon/tiltak i nærmiljøet kan startes. Ved mistanke om næringsmiddelbårne sykdommer utleverer legevakten utstyr for avføringsprøver med rekvisisjon påført fastlegens navn. Pasienten følges opp av fastlegen. Legevakten skal ha prosedyrer som verner personalet og andre pasienter mot smittsomme sykdommer Miljørettet helsevern Kommunen har delegert myndighet innen miljørettet helsevern (i hht. Kommunehelsetjenesteloven Kap 4a) til det interkommunale selskapet Miljørettet helsevern i Indre Østfold IKS. Selskapet er bemannet med ingeniør, miljøhygieniker, ernæringsfysiolog og lege, og samarbeider nært med kommunens helseetat Pleie og omsorg Kommunen har 1 sykehjem. Sykehjemmet har eget infeksjonskontrollprogram. I beredskapssammenheng kan korttidsplassene raskest tømmes for å gi rom for massemottak. Kapasiteten er 21plasser. Telefonnummer finnes i kommunens varslingsplan. Åpen omsorg består av 1 virksomhet som dekker hver sine geografiske områder. Telefonnummer finnes i kommunens varslingsplan Samarbeidende instanser utenfor kommunen Avdeling for smittevern ved Sykehuset Østfold HF (en av hygienesykepleierne her lønnes av kommunene i Østfold) Smittevernlegen ved Sykehuset Østfold HF Tuberkulosekoordinator i Helse Øst RHF Nasjonalt folkehelseinstitutt Sosial- og helsedirektoratet Statens helsetilsyn Østfold politidistrikt

14 Follo Politidistrikt Psykiatrisk team Tilrettelagte boliger Helsetjeneste for flyktninger og helsetjeneste ved asylmottaket Kommunen har etablert et helsetilbud ved asylmottaket på Elvestad som drives av Ostrakonsult Det finnes lege i 20% stilling, psykiatrisk sykepleier,helsesøster,jordmor. Asylmottaket har 170 plasser. De aller fleste som kommer til mottaket har gjenomgått tuberkulose kontroll, men bare få har fått tilbud om førstegangshelseundersøkelse. Beboeren ved mottaket har varierende forståelse for behovet for helsekontroll og uteblir ofte fra avtaler om konsultasjon eller prøvetaking. Kommunen har derfor begrenset oversikt over helsetilstanden til beboerne. Sykdom kan oppdages hos fastlege og legevakt uten at helsetjenesten ved mottaket får beskjed. Risikoen for smittespredning ved mottaket er relativt stor. Folk bor tett, toalett, bad og kjøkken deles ofte av flere personer. Ved utbrudd av smittsomme sykdommer kan språkvansker (kompetansen til tolken være avgjørende), manglende forståelse av hygienetiltak og oversikt over hvor beboerne befinner seg (mange reiser en del eller arbeider uregistrert, går på skole osv.) by på store utfordringer.

15 4 Smittevern i normalsituasjonen Denne delen av planarbeidet omhandler det daglige rutinearbeidet med smittevern i kommunen. Det omfatter en oversikt over de materielle og personellmessige ressurser kommunen rår over til vanlig, samarbeid med ulike yrkesgrupper og institusjoner, og beskrivelse av hvilke prosedyrer kommunen har for å forebygge, diagnostisere og behandle vanlige infeksjonssykdommer. Planen beskriver også systematiske tiltak som sikrer nødvendig oppdatering og vedlikehold av planen. De mest utsatte aldersgruppene, epidemiologisk sett, er gruppene under 20 år og over 70 år. De unge er i vekst og har ikke utviklet nok motstandskraft mot infeksjoner. De eldre vil stå i større fare for å bukke under både for selve infeksjonen, og spesielt for mulige ettersykdommer. I den voksne befolkningen er visse grupper utsatt, som personer med hjerte- og lungesykdommer, visse kroniske sykdommer, og personer med nedsatt motstandskraft mot infeksjoner på grunn av svekket immunsystem. Den voksne gruppen har også større reisevirksomhet til andre land og kan pådra seg infeksjonssykdommer som vanligvis ikke finnes i vårt land. 4.1 Helseopplysning Helseopplysning i forhold til smittevern skjer gjennom helsepersonell ved alle de kommunale instansene som er nevnt i kapittel Vaksinasjon Barnevaksinasjonsprogrammet Alder Vaksinasjon mot 3 måneder DTP-Hib-IPV Difteri-tetanus-kikhoste Haemophilus influenzae type b Poliomyelitt Pneumokokksykdom (PKV-7) 5 måneder DTP, Hib, IPV og PKV måneder DTP, Hib, IPV og PKV-7 15 måneder Meslinger, kusma, røde hunder (MMR) 2. klasse DTP-IPV 6. og 7. klasse DT 7. klasse MMR/HPV (Humanpappilovirus - livmorhalskreft) 10. klasse 10. klasse DTP, poliomyelitt. Tilbud om frivillig BCG vaksinering faller bort høst Tuberkulintesting av skolebarn, samt resultat av melding faller også bort.

16 I tillegg vaksineres barn i definerte risiko grupper mot HepB. Lenke til Folkehelseinstituttets nettsted: Barnevaksinasjonsprogrammet Vaksinasjonsdekning Den viktigste innsatsen for å beskytte mot infeksjoner, er å holde en så god vaksinasjonsdekning som mulig. For å oppnå en samfunnsmessig beskyttelse mot den vanlige barnesykdommene, ønsker helsemyndighetene en minimums vaksinasjonsdekning, som ved 2 års alder bør være 90 % for vaksine mot polio og kikhoste, og 95% for difteri og MMR (meslinger, kusma og røde hunder). I Hobøl kommune ligger vaksinedekningen for alle sammen på 93% Influensavaksinering Kommunelegen bestiller hvert år nødvendig antall influensavaksiner til risikogruppene, som utgjør følgende: voksne og barn med alvorlige luftveissykdom voksne og barn med kronisk hjerte/karsykdom voksne og barn med sykdommer som gir nedsatt infeksjonsmotstand voksne og barn med diabetes, både type I og type II voksne og barn med kronisk nyresvikt beboere på sykehjem personer over 65 år Vaksinasjon av helsepersonell I tillegg til risikogruppene som er beskrevet ovenfor, er det anbefalt å vaksinere helsepersonell med pasientkontakt. Helsepersonell er utsatt for smitte i betydelig grad og kan, dersom de selv blir smittet, være en betydelig smittekilde for pasienter. Det anbefales at arbeidsgiver dekker kostnadene for vaksinasjon av helsepersonell Pneumokokkvaksine Målgruppen for pneumokokk- og influensavaksinasjon er stort sett de samme. Mange velger derfor å tilby disse vaksinene samtidig. Det er anbefalt revaksinering av alle eldre etter ca. 10 år - også de med fungerende milt Utenlandsvaksinering Økt reisevirksomhet har medført økt smitterisiko. Mange velger derfor å la seg vaksinere før de skal ut å reise. Vaksinasjonspoliklinikken på Skihelsestasjon gir tilbud om utenlandsvaksinering, og mange fra Hobøl benytter seg av dette tilbudet. vaksiner gis etter behov avhengig av reisemål vaksinene er ikke gratis - kostnadene er relatert til innkjøpspris med mer.

17 4.2.6 Hepatitt Henv. til punkt Tetanus (stivkrampe) Henv. til barnevaksinasjonsprogrammet det tetanus inngår som en komponent i DTP vaksine. Etter boosterdose ved skolealder varer beskyttelsen i ca. 10 år. Når boosterdose er indisert pga sårskade, anbefales det som rutine å gi difteritetanus vaksine (DT). Anbefalt vaksinasjon ved sårskader: Til større barn og voksne brukes DT-vaksine hvis ikke difterikomponenten er kontraindisert. Anbefalt tetanusimmunisering ved sårskader Vaksinasjonsstatus Tid siden siste vaksinedose Immunisering Rent sår Basisvaksinert (3 eller 4 doser med korrekt intervall) < 10 år Ingen > 10 år Vaksine, èn dose Delvis basisvaksinert (2 doser med < 12 mnd Ingen korrekt intervall) > 12 mnd Vaksine, èn dose Fått èn vaksinedose - Vaksine, 2 doser med minst 6 mnd. intervall Ikke vaksinert eller ukjent vaksinasjonsstatus - Full vaksinering Urent sår Basisvaksinert (3 eller 4 doser med korrekt intervall) Delvis basisvaksinert (2 doser med korrekt intervall) Fått èn vaksinedose - Ikke vaksinert eller ukjent vaksinasjonsstatus HTIg = humant tetanus immunglobulin Andre målgrupper for vaksinasjon < 5 år Ingen > 5 år Vaksine, èn dose < 12 mnd Ingen < 5 år Vaksine, èn dose > 5 år HTIg + vaksine, èn dose HTIg + vaksine, 2 doser med minst 6 mnd. intervall - HTIg + full vaksinering Boosterdose anbefales til alle utenlandsreisende, spesielt utenom Vest-Europa og Nord- Amerika dersom det er gått mer enn 10 år siden siste dose. Det anbefales også at personer som i sitt arbeid eller fritidsaktiviteter er mye i kontakt med jordsmonn, kloakk osv. er vaksinert mot stivkrampe BCG vaksinasjon Forslag til målgrupper for BCG vaksinasjon:

18 barn med økt risiko for å smittes av TB, dvs som kommer fra, eller har foreldre fra land med høy forekomst av TN personer som skal oppholde seg i land med høy forekomst av TB i mer enn 3 mnd og ha tett kontakt med lokalbefolkningen helsepersonell og helsefagstudenter som skal ha direkte pasientkontakt eller arbeide i laboratorier som driver TB diagnostikk andre arbeidstakere med særskilt risiko for TB smitte (bistandsarbeid, helsetjeneste, fengselsomsorg etc i land med høy forekomst av TB) Vaksinasjon av arbeidstakere 1. Hepatitt A ansatte som er i kontakt med kloakk, f.eks. teknisk etat 2. Hepatitt B ansatte på legekontor/helsestasjon og tannlegekontor - ambulansepersonell - ansatte i brannvesenet - personer som utsettes for smittefare under utdanning (studenter i medisiner, sykepleie) 3. Tetanus se pkt BCG - se pkt Forebygging av HIV-infeksjon /AIDS og andre seksuelt overførbare sykdommer Fastlegene er sentrale når det gjelder individrettet forebyggende og behandlende virksomhet. I tillegg er Helsestasjon for ungdom aktive med både rådgivning og testing i forbindelse med HIV-infeksjon/Aids og andre seksuelt overførbare sykdommer. 4.4 Diagnostikk og behandling av allmennfarlig smittsom sykdom Det er viktig å diagnostisere, påvise, en allmennfarlig smittsom sykdom så tidlig som mulig. Det vil ha betydning både for behandling av sykdommen, for å hindre videre smitte og for om mulig å påvise smittekilden. Det er vanligvis en fastlege som påviser sykdommen, idet den syke vil henvende seg dit. Av og til vil diagnosen bli stilt av en annen lege. Den som påviser sykdommen er imidlertid ansvarlig for at tilstanden blir fulgt opp, enten av vedkommende selv eller en annen lege. Behandlende lege gir pasienten opplysning om sykdommen, hvordan den smitter og hvilke meldinger som må sendes og gir veiledning om personlige forholdsregler. Den legen som får mistanke om at en pasient lider av en alvorlig smittsom sykdom, vil forsøke å få konstatert dette snarest ved å ta en prøve til mikrobiologisk undersøkelse. Dette gjøres blant annet ved mikrobiologisk avdeling ved Sykehuset Østfold. I noen

19 tilfeller vil prøven bli videresendt til Nasjonalt folkehelseinstitutt for spesialundersøkelser. Ansvaret for behandlingen av smittede personer ligger hos pasientens behandlende lege. Legen vil kunne ha behov for råd fra smittevernansvarlig lege enten ved MHVIØ eller i kommunen om hygieniske forhold og smittevern. Primærlegen gir nødvendige sykemeldinger, forordner medisiner, gir råd til øvrig familie og omgangskrets om smittevern og gir sammen med kommunelegen råd om frivillige tiltak. Legen er også forpliktet til å foreta smitteoppsporing, for å finne personer som kan ha forårsaket smitten eller kan være smittet av pasienten. Den legen som får pasienten til behandling, vil kunne henvise pasienten til videre behandling av spesialist, eventuelt ved innleggelse i egnet sykehusavdeling. 4.5 Melding og varsling om smittsomme sykdommer MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften av 20. juni 2003 regulerer melding og varsling om smittsomme sykdommer og håndtering av dataene. Forskriftens fulle navn er Forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i Meldesystem for smittsomme sykdommer og i Tuberkuloseregisteret og om varsling av smittsomme sykdommer Legers meldingsplikt Enhver lege som oppdager eller får mistanke om smittsom sykdom i gruppe A eller B, skal uten hensyn til taushetsplikt skriftlig melde opplysninger som nevnt i 1-7 jf. 2-2 til Nasjonalt folkehelseinstitutt og til kommunelegen i den kommunen der den smittede bor, samt lege ved MHVIØ. Dersom den smittede oppholder seg i en annen kommune enn der vedkommende bor, skal det også gis melding til kommunelegen i den kommunen der den smittede oppholder seg. For tuberkulose skal meldingen i tillegg sendes tuberkulosekoordinator. Meldingen skal sendes samme dag som sykdommen er oppdaget eller mistenkt. Kopi av meldingen skal oppbevares i pasientens journal Varsling om smittsomme sykdommer Varslingsplikten kommer i tillegg til den skriftlige meldingen. Det skal varsles om smittsomme sykdommer i gruppe A og B der varsling er nødvendig for at smitteverntiltak umiddelbart kan iverksettes for å forebygge flere tilfeller. (Fra 3-1) Helsepersonells varslingsplikt Lege, sykepleier, jordmor eller helsesøster som mistenker eller påviser et tilfelle av smittsom sykdom jf. 3-1 annet ledd, skal varsle kommunelegen og lege ved MHVIØ. Dersom det ikke er mulig å få varslet kommunelegen, skal de varsle Nasjonalt folkehelseinstitutt. Kommunelegen skal varsle fylkesmann, Nasjonalt folkehelseinstitutt og lege ved MHVIØ.

20 4.5.4 Varsling om utbrudd av smittsom sykdom Lege som mistenker eller påviser et utbrudd utenfor helseinstitusjon av smittsomme sykdommer som skal meldes registrene, utbrudd av andre særlig alvorlige sykdommer, utbrudd som mistenkes å ha sammenheng med næringsmidler eller særlig omfattende utbrudd, skal varsle kommunelegen og lege ved MHVIØ. Kommunelegen skal, dersom mistanken ikke raskt kan avkreftes, varsle fylkesmannen og Nasjonalt folkehelseinstitutt. (Fra 3-3) Varsling om utbrudd i helseinstitusjon av smittsom sykdom Mistenkte eller påviste utbrudd av smittsomme sykdommer i kommunal helseinstitusjon skal varsles kommunelegen, lege ved MHVIØ og fylkesmannen. Kommunelegen skal, dersom mistanken ikke raskt kan avkreftes, varsle Nasjonalt folkehelseinstitutt. (Fra 3-4) Varsling om overlagt spredning av smittestoffer Lege som mistenker eller påviser tilfeller av smittsomme sykdommer som kan være forårsaket av overlagt spredning av smittestoffer, skal varsle kommunelegen, lege ved MHVIØ, fylkesmannen og Nasjonalt folkehelseinstitutt. (Fra 3-5) Varsling om smitte fra utstyr mv Lege som mistenker eller påviser tilfeller av smittsomme sykdommer som kan være forårsaket av smitte fra medisinsk utstyr, kosmetika, legemidler, blod, blodprodukter, vev eller organer, skal varsle fylkesmannen, lege ved MHVIØ og Nasjonalt folkehelseinstitutt Varsling om smitte fra helseinstitusjon Behandlingsansvarlig lege i helseinstitusjon som finner at en pasient overført fra en annen helseinstitusjon har en smittsom sykdom, skal varsle lege ved den andre institusjonen, dersom det er nødvendig av hensyn til smittevernet. (Fra 3-8) Varsling om smitte fra næringsmidler Kommuneleger som får opplysninger om mistenkt eller påvist smittsom sykdom som kan være overført med næringsmidler, skal varsle det lokale Mattilsynet. Varslet skal inneholde opplysninger om den antatte sykdommen, det antatte smittetidspunktet, pasientens alder og bostedskommune, samt eventuelt hvilket næringsmiddel som er mistenkt og hvor det ble frambudt. ( 3-9) Varsling om smitte fra dyr Kommuneleger som får opplysninger om mistenkt eller påvist smittsom sykdom som kan skyldes smitte fra dyr, skal varsle Mattilsynet. Varslet skal inneholde opplysninger om den antatte sykdommen, det antatte smittetidspunktet, pasientens alder og bostedskommune, samt eventuelt hvilket dyr som er mistenkt og hvor det befinner seg. ( 3-10).

21 Meldepliktige sykdommer Følgende sykdommer skal meldes pr. 1. juli 2003: Sykdommer i gruppe A Sykdommer som forebygges gjennom Barnevaksinasjonsprogrammet: Difteri Kikhoste Kusma Meslinger Poliomyelitt Røde hunder Systemisk Haemophilus influenzae-sykdom Tetanus (stivkrampe) Tuberkulose Andre sykdommer Virushepatitter: Hepatitt A Hepatitt B Hepatitt C Mat- og vannbårne sykdommer: Botulisme Zoonoser: Campylobacteriose E. Coli-enteritt Giardiasis Listeriose Salmonellose Yersiniose Brucellose Ekinokokkose Lyme borreliose Miltbrann Nephropathia epidemica Rabies Trikinose

22 Tularemi Alvorlige, importsykdommer: Flekktyfus Gulfeber Hemoragisk feber Kolera Lepra Malaria Pest Shigellose Tilbakefallsfeber Alvorlige miljøsykdommer Atypisk mykobakterieinfeksjon Legionellose Alvorlige, systemiske sykdommer Aids Alvorlig, akutt luftveissyndrom SARS Encefalitt Kopper Paratyfoidfeber Prionsykdommer Systemisk meningokokksykdom Systemisk pneumokokksykdom Systemisk gruppe A streptokokksykdom Systemisk gruppe B streptokokksykdom Tyfoidfeber Sykdommer forårsaket av visse resistente bakterier: Infeksjoner med meticillinresistente gule stafylokokker Infeksjoner med penicillinresistente pneumokokker Infeksjoner med vankomycinresistente enerokokker Sykdommer i gruppe B Sykdommene fremgår av forskriften 1-2 fjerde ledd og er: Gonore Hiv-infeksjon

23 Syfilis Sykdommer i gruppe C Genital chlamydiainfeksjon Influensaliknende sykdom 4.6 Tiltak for å motvirke antibiotikaresistens Økende forekomst av resistente mikrober skyldes økt forbruk av antibiotika og økt spredning av resistente mikrober, for eksempel på grunn av dårlig sykehushygiene. Konsekvensene kan være: Det blir vanskeligere å velge et virksomt antibiotikum ved start av behandlingen, for eksempel hos kritisk syke pasienter der man ikke har tid til å vente på laboratorieundersøkelsene. Liggetiden i sykehus, antibiotikaforbruket, kostnadene og dødeligheten vil øke. I verste fall kan noen infeksjonssykdommer bli uhelbredelige; ingen antibiotika virker lenger. Helsedepartementet har utarbeidet en Tiltaksplan for å motvirke antibiotikaresistens. De fleste tiltakene ligger utenfor kommunens ansvarsområde, men noe kan kommunen bidra med: Sikre at gode infeksjonskontrollprogram ved sykehjemmene finnes og etterleves Ha retningslinjer for bruk av antibiotika i kommunens institusjoner Gi god smittevernveiledning til reisende Personer som har arbeidet i helsevesenet i utlandet eller som har vært innlagt i helseinstitusjon i utlandet plikter å gjennomgå undersøkelse for antibiotikaresistente sykdomsfremkallende bakterier før tiltredelse eller gjeninntredelse i stilling i helseinstitusjon. (Forskrift om forhåndsundersøkelse av arbeidstakere innen helsevesenet - antibiotikaresistente bakterier. FOR nr 700). For kommunen er dette aktuelt for sykehjemsansatte. Det er utarbeidet Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikaforbruk i primærhelsetjenesten. Formålet er å gi råd om god antibiotikabehandling av infeksjoner der agens ikke er kjent. Dette vil holde totalforbruket av antibiotika i Norge nede og andelen av smalspektret antibiotika høyest mulig. Dermed opprettholder man den relativt gunstige situasjonen i Norge mht antibiotikaresistens.

24 4.7 Miljørettet helsevern Miljørettet helsevern omfatter alle de faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Disse omfatter blant annet biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale miljøfaktorer. Smittestoffer tilhører gruppen biologiske miljøfaktorer. Blant de 17 virksomhetsområdene som er definert under miljørettet helsevern i Norge har disse betydning for smittevernet: Vannforsyning Rensing av avløpsvann og kontroll med vannforurensning Søppelbehandling Kontroll med insekter og skadedyr som smittebærere Næringsmiddelhygiene Offentlig rekreasjon og turisme spesielt omgivelseshygieniske forhold ved offentlige badestrender, svømmebasseng, campingplasser og lignende Sanitære tiltak i forbindelse med epidemier, katastrofetilstander mv. Forebyggende tiltak som er nødvendige for å sikre at omgivelsene i sin alminnelighet er frie for helserisiko Drikkevann Sykdommer kan overføres via drikkevann. Det er kommunens oppgave å sikre befolkningen tilfredsstillende drikkevann. Hobøl kommune har Hobøl Vannverket dekker vel 65 % av befolkningen. Vannverket har god dokumentasjon på kvalitet, og både kvalitet og drift tilfredsstiller kravene i drikkevannsforskriftene. Godkjenningsmyndighet er kommunen og Mattilsynet Avløpsvann De fleste innbyggerne i kommunen er tilknyttet offentlig avløpsanlegg. Forskrift om begrensning av forurensning (Forurensningsforskriften) nr. 931 regulerer de som ikke er det. MHVIØ er rådgivende myndighet i slike saker Avfallshåndtering Ukontrollert avfall kan gi årsak til epidemier, ved at smittestoff kan bli spredt av rotter og ville dyr. Det er derfor vesentlig at alt avfall blir behandlet på en hygienisk tilfredsstillende måte. Hobøl kommune har tvungen renovasjon og alt avfall blir fraktet til regulert avfallsplass Insekter og skadedyr som smittebærere Til skadedyr som kan ha betydning for utbredelse av smittsomme sykdommer, regner vi først og fremst rotter. Villkatter og duer har liten betydning. Forskrift om skadedyrbekjempelse ( nr. 1406) gir eiere og brukere av bygninger,

25 innretninger mv. plikt til forebygging og utrydding av skadedyr. MHVIØ har en koordinerende rolle ved aktuelle henvendelser Næringsmiddelhygiene Smittsomme sykdommer som spres gjennom matvarer, drikkevarer og vann, er blant de vanligste årsakene til sykdom og død i verden. Andre årsaker er knyttet til endringer i forbrukernes vaner, krav og kunnskaper, som for eksempel: Økt reisetrafikk og migrasjon Forandringer i folks spisevaner Mangelfulle kunnskaper om kjøkkenhygiene Myndigheten innen næringsmiddelhygiene ligger i det statlige Mattilsynet som ble opprettet Mattilsynet har distriktskontor i Askim Svømmebasseng Hobøl kommune har et offentlig svømmebasseng. Tilsynet med de hygieniske forholdene (etter kommunehelsetjenesteloven med forskrifter) føres av MHVIØ Lokaler der allmennheten har adgang Dårlig inneklima i forsamlingslokaler og andre steder der offentligheten har adgang, kan ha betydning for smittespredning. Sykdommer som spres ved dråpesmitte eller nærkontakt har lettere for å overføres i lokaler med dårlig inneklima eller som er overbefolket av besøkende. MHVIØ er tilsynsmyndighet Kjøletårn Etter at legionærsykdom ble anerkjent i 1976, ble det diagnostisert spredte tilfeller av sykdommen i Norge hos pasienter som var smittet i utlandet i forbindelse med opphold på hoteller og andre overnattingssteder. Det første tilfellet hvor pasienten ble smittet i Norge ble diagnostisert i Sykdommen har vært meldingspliktig til MSIS siden Første registrerte utbrudd av sykdommen i Norge var i Stavanger i 2001, men det største utbruddet var i Østfold sommeren 2005, med 55 smittede, hvorav 10 døde. Henv. forøvrig til pkt 7.4. Hobøl kommune har ingen kjøletårn.

26 5 Tuberkulosekontrollprogram 5.1 Ansvar og organisering i tuberkulosearbeidet Det fremgår av Forskrift om tuberkulosekontroll 2-1 at alle kommuner skal ha et tuberkulosekontrollprogram som skal utgjøre en del av smittevernplanen, tilpasses forholdene i kommunen og angi hvem som har det faglige og organisatoriske ansvar for de tiltak programmet omfatter. Forskrift om tuberkulosekontroll 4-1 sier: Kommunen har ansvaret for etablering, tilrettelegging og oppfølging av sitt tuberkulosekontrollprogram jf , og skal påse at: Tjenestene etableres Forholdene legges til rette for en hensiktsmessig fordeling av personell med kompetanse på tuberkulose Helsepersonell kan få nødvendig opplæring og anledning til å vedlikeholde sine kunnskaper Forskrift om tuberkulosekontroll 4-2 sier: Kommunelegen har ansvaret for Å utarbeide forslag til tuberkulosekontrollprogrammet Gjennomføring av programmet Oversende resultat av tuberkuloseundersøkelsen og journal til kommunelegen i ny bopelskommune ved flytting av personer jf 3-1 nr. 1 Bistå tuberkulosekoordinatoren med å overvåke forekomsten av tuberkulose i kommunen Delegere tuberkulintesting, vaksinasjon mot tuberkulose, observasjon av inntak av tuberkulosemedikamenter mv. til annet helsepersonell når dette finnes faglig forsvarlig og i henhold til gjeldende bestemmelser I Hobøl kommune har kommunelegen delegert tuberkulintesting og vaksinasjon mot tuberkulose til helsesøstrene. Observasjon av inntak av tuberkulosemedikamenter er delegert til fastlegekontorene. 5.2 Grupper med plikt til å gjennomgå tuberkuloseundersøkelse (henv. til Forskrift om tuberkulosekontroll)

27 3-1 nr. 1 Utlendinger personer fra land med høy forekomst av tuberkulose som skal oppholde seg i landet i mer enn tre måneder. Oppdatert liste finnes på 3-1 nr. 2 Arbeidstakere som kommer fra eller har oppholdt seg i land med høy forekomst av tuberkulose og som skal inntre eller gjeninntre i stillinger i helse- og sosialsektoren 3-1 nr. 3 Andre risikogrupper personer som det er mistanke om er eller har vært i risiko for å bli smittet med tuberkulose 5.3 Endringer i TB kontroll program Screening av arbeidsinnvandrere bare for å utelukke tb sykdom - slutte med tuberkulintest av disse Blodtest (IGRA) hvis tuberkulinreaksjon 6 med mer (all screening) - reduserer antall som må henvises gr funn ca. 40 % Screening av visse yrkesgrupper - ved opphold > 3 mnd i høyendemisk land siste 3 år - kan begynne i jobb når sykdom er utelukket (neg rtg) - bare helse- og omsorgspersonell, ikke sosialpersonell 5.4 Tiltak som sikrer at personer med aktiv tuberkulose kommer under kyndig behandling og oppfølging Tuberkulosediagnosen stilles av lege ved Sykehuset Østfold (eller annet sykehus). Det regionale helseforetakets tuberkulosekoordinator innkaller smittevernansvarlig kommunelege til møte for å avtale behandlingsopplegg. Kommuneoverlegen organiserer DOT. 5.5 Smitteoppsporing Når kommunelegen får melding om et nytt tilfelle av tuberkulose skal hun/han snarest vurdere om det er aktuelt å gjennomføre smitteoppsporing. Kommunelegen tar så kontakt med helsesøster for å gjennomføre tiltaket. 5.6 Tiltak for å beskytte usmittede i kjente risikogrupper mot tuberkuløs smitte Rask diagnostikk og behandling av smittede er viktigste tiltak. Personer i risikogruppene anmodes om å ta kontakt med lege raskt dersom de får symptomer som kan skyldes tuberkulose: langvarig hoste, feber, vekttap.

28 5.7 Tilbud om vaksinasjon mot tuberkulose for å motvirke utvikling av sykdom hos usmittede Uvaksinerte med negativ tuberkulinprøve tilbys BCG-vaksine av vaksinasjonskontoret. I tillegg tilbyr skolehelsetjenesten BCG-vaksine av tuberkulin negative i ungdomsskolen. 5.8 Tilbud om forebyggende behandling for å hindre utvikling av sykdom hos enkelte grupper smittede personer Spesialist i lungesykdommer eller infeksjonssykdommer skal ta stilling til om forebyggende behandling med medikamenter skal tilbys. Tilbudet gis i samråd med tuberkulosekoordinator, kommuneoverlege og pasient. 5.9 Kommuneoverlegens pliktoverføring av journal Ved flytting fra kommunen: Tb opplysninger/journal oversendes - ved behov for videre oppfølging - dersom undersøkelsen ikke er utført - for nyankomne asylsøkere i transitt 5.10 Meldinger Kommunelegen er ansvarlig for at de pålagte meldingsrutiner følges.

29 6 Smittevern i beredskapssituasjoner En beredskapssituasjon foreligger når det er påvist et tilfelle av allmennfarlig smittsom sykdom på stedet eller i nærliggende kommuner, eller helsemyndighetene gir varsel om at en slik sykdom kan komme, f.eks. de årlige varslene om en influensaepidemi. En beredskapssituasjon er oppstått når det er inntrådt en faresituasjon som kan utvikle seg til en ulykkessituasjon. Beredskap omfatter tiltak beregnet på å hindre slik utvikling, og også å hindre eller redusere skadevirkninger av inntrådte ulykkessituasjoner. Beredskapstiltak: 6.1 Ansvars- og arbeidsfordeling Lege ved MHVIØ, sammen med smittevernansvarlig kommunelege skal samarbeide om å lede og administrere smittevernet. Lege ved MHVIØ kan nås på tlf.nr (se adresseliste) Smittevernansvarlig kommunelege Heidi Ø. Solvang nås på mobilnr Ved behov kontaktes smittevernlege Sykehuset Østfold tlf Informasjon/opplysning Informasjon til pasient med smittsom sykdom Pasientens primærlege har behandlingsansvar for pasienten. Primærlegen plikter å opplyse en pasient med en allmennfarlig smittsom sykdom: Informasjon om den sykdommen legen mener pasienten har Hvordan sykdommen smitter og smitterisiko Gi opplysning slik at man forhindrer at sykdommen overføres til andre Hvilke lover og regler som gjelder Hvilke plikter pasienten har i henhold til lover og regler for å forhindre videre smitte

30 6.2.2 Legens plikter En lege som oppdager smittsom sykdom skal: Gi pasienten nødvendig smitteinformasjon (se over) Delta i smitteoppsporing Melde sykdommen i henhold til meldeplikten Delta i gjennomføring av tiltak Informere smittevernlege MHVIØ ved stor smittefare eller hvor tiltak må iverksettes Informasjon Informasjon skal hindre unødvendig angst i befolkningen og unngå ryktespredning på ufaglig grunnlag. Informasjonen skal også motivere til vaksinasjon, god hygiene og sunne forholdsregler mot smitte så vel innenlands som utenlands. Informasjon skal gis av: - Smittevernlege MHVIØ/kommunelege - Helsesøster Kontakt med medier skal skje via smittevernlege eller dennes stedfortreder Smittevernlegen gir også interkollegial informasjon om aktuelle forhold Vaksinasjon En av de viktigste forebyggende tiltak er å igangsette eller vedlikeholde vaksinasjon. Det er rutinemessig vaksinasjon som gjøres på helsestasjon/skoler og før utenlandsreiser (se kap. 4). I tillegg til dette kan det ved enkelte epidemier bli nødvendig å igangsette massevaksinasjon. Alt tilgjengelig personell vil da bli innkalt Andre smitteverntiltak Smittevernloven 4. Når det er nødvendig for å forebygge en allmennfarlig smittsom sykdom eller motvirke at den blir overført kan kommunestyre vedta: Forbud mot møter og sammenkomster eller begrensninger i sosial omgang overalt der mennesker er samlet Stengning av virksomheter som samler flere mennesker f.eks. barnehager, skoler, svømmehaller osv eller begrense aktivitetene der Isolering av geografiske områder eller begrensning i bevegelsesfrihet 6.3 Tilgang på legemidler, apotek Etter apoteklovens 5 skal ethvert apotek forhandle alle legemidler som er tillatt solgt her i landet og vanlig medisinsk utstyr som benyttes av forbrukere. 6 sier at

31 apoteket skal ha rutiner for tilførsel av varer som sikrer rask levering til lager av varer som omfattes av forhandlingsplikten. Den alminnelige lagerbeholdningen skal stå i forhold til arten og omfanget av apotekets omsetning. Apoteket skal alltid ha beholdning av forhandlingspliktige varer som jevnlig rekvireres eller etterspørres av leger, tannleger, veterinærer og annet helsepersonell på stedet. Apoteket skal registrere etterspørsel og utlevering av legemidler ved apoteket, slik at leveringsgraden går fram. Rekvirering, innkjøp, transport, oppbevaring, tilvirkning og utdeling av legemidler i kommunehelsetjenesten skal skje etter bestemmelsene i Forskrift om legemiddelforsyningen m.v. i den kommunale helsetjeneste (FOR nr 1153). Nærmeste apotek for Hobøl er Spydeberg apotek/ Vitus telefon :

32 7 Spesielle sykdomsutbrudd Dette kapitlet er beregnet på helsepersonell. Her beskrives enkelte sykdommer relativt inngående (kilde: Folkehelseinstituttets smittevernhåndbok for kommunehelsetjenesten) fordi de er særlig aktuelle i kommunal smittevernsammenheng. Andre sykdommer er nevnt mer summarisk, men med henvisning eller lenke til annen litteratur. 7.1 Mat- og vannbårne infeksjoner Folkehelsesinstituttets smittevernhåndbok beskriver blant annet symptomer, smittekilder og behandling for en rekke næringsmiddelbårne infeksjoner som salmonellose, campylobacteriose, listeriose, versiniose og toksoplasmose. Oppklaring av utbrudd med næringsmiddelbåren sykdom er et viktig bidrag til forebyggende helsearbeid. Hensikten er å stanse det aktuelle utbruddet og samtidig legge grunnlaget for å hindre fremtidige sykdomstilfeller ved å avsløre de årsaker som gjorde utbruddet mulig. Ifølge Smittevernloven ( 7-2) er det kommunelegens oppgave å organisere og lede arbeidet med å etterforske og oppklare utbrudd, samt utarbeide beredskapsplaner for dette arbeidet. Effektiv etterforskning av utbrudd krever imidlertid tett tverrfaglig samarbeid lokalt og sentralt mellom helsevesenet, mattilsynet og iblant andre etater. Både utbruddet selv og de tiltak som iverksettes som følge av etterforskningen, kan ha store helsemessige, økonomiske og handelspolitiske konsekvenser. Lokalt, er det utarbeidet Retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets distriktskontor og MHVIØ på det medisinskfaglig området (se vedlegg). Fomålet med retningslinjene er å etablere klare og forpliktende rutiner som sikrer effektiv varsling, informasjonsflyt og samarbeid mellom kommunene i indre Østfold, smittevernlegen MHVIØ og Mattilsynet, om smittsomme sykdommer hos mennesker som kan skyldes næringsmidler, dyr eller andre kilder under Mattilsynets forvaltningsområde. Varlsingsplikten til nasjonale myndigheter, og plikten til sende inn smittestoffer blir også ivaretatt med denne avtalen. Folkehelseinstituttet og Mattilsynet har utarbeidet Smittevern 13, Håndbok i oppklaring av utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer og zoonoser. Formålet med dette veiledningsheftet er å beskrive fremgangsmåten ved etterforskning og oppklaring av sykdomsutbrudd hvor næringsmidler (mat- og drikkevarer, inkludert drikkevann) er den mest sannsynlige kilden. Velfungerende informasjonsveier er en vesentlig forutsetning for at det hurtig kan iverksettes en effektiv, koordinert innsats. Veiledningen beskriver derfor også hvilke myndigheter og institusjoner som skal varsles i tilfelle av utbrudd. Av og til er det nødvendig med intervju av pasienter om matvarer de har spist og evt. andre risikofaktorer de har vært utsatt for i tiden før de ble syke. Hvis man ikke har noen mistanke om smittekilden, brukes ofte et relativt omfattende skjema for å kunne identifisere evt. fellesfaktorer pasientene har vært eksponert for.

EN SNAP-OUT BLANKETT FRA WITTUSEN & JENSEN - POSTBOKS 115 KALBAKKEN, 0902 OSLO - TELEFON 22 90 20 00. Fekal-oral. Antatt smittested Norge.

EN SNAP-OUT BLANKETT FRA WITTUSEN & JENSEN - POSTBOKS 115 KALBAKKEN, 0902 OSLO - TELEFON 22 90 20 00. Fekal-oral. Antatt smittested Norge. Mann Kvinne Botid i : Ikke relevant : Klinisk sepsis? Frisk Fortsatt syk Sendes MSIS, Mann Kvinne Botid i : Ikke relevant : Klinisk sepsis? Frisk Fortsatt syk Sendes kommunelegen der pasienten bor Fastsatt

Detaljer

Mal for kommunal smittevernplan

Mal for kommunal smittevernplan Mal for kommunal smittevernplan Forankring og gyldighet av planen Hensikt med planen, formelt grunnlag Kommunens oppgaver (plikter og ansvar) i smittevernet Andre formelle rammer rundt smittevernet Sammenheng

Detaljer

FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET

FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet (dato) med hjemmel i lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten

Detaljer

Forskrift xx.xx 2008 nr. xx om tuberkulosekontroll konsolidert med utkast til endringer

Forskrift xx.xx 2008 nr. xx om tuberkulosekontroll konsolidert med utkast til endringer Forskrift xx.xx 2008 nr. xx om tuberkulosekontroll konsolidert med utkast til endringer Fastsatt ved kgl.res. med hjemmel i lov av 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer 2-3, 3-1, 3-2,

Detaljer

Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 25. juni 2009

Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 25. juni 2009 Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 25. juni 2009 Rapport Tid Torsdag 25.6.2009 kl. 07.00 Innhold Oppdatering av vår rapport av 28.4.2009 med drøfting av om ny influensa

Detaljer

MARKER KOMMUNE SMITTEVERNPLAN

MARKER KOMMUNE SMITTEVERNPLAN MARKER KOMMUNE SMITTEVERNPLAN 1 INNLEDNING... 4 2 FORANKRING AV PLANEN... 5 2.1 FORMELT GRUNNLAG... 5 2.2 KOMMUNENS OPPGAVER... 5 2.3 SMITTEVERNANSVARLIGE LEGERS OPPGAVER... 5 2.4 SAMMENHENG MED ANNET

Detaljer

Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune

Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune Utarbeidet av smitteverngruppen i Arendal kommune Revidert av kommuneoverlegen 30. august 2011 Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune Innhold Mål... 2 Hovedmål... 2 Delmål... 2 Lover og forskrifter...

Detaljer

Tuberkulosescreening i praksis 06.05.14

Tuberkulosescreening i praksis 06.05.14 Tuberkulosescreening i praksis 06.05.14 Hilde Toresen, rådgiver smittevern Smittevernkontoret, Stavanger kommune Torgveien 15 C, 3.etg. Tlf 51508583 hilde.toresen@stavanger.kommune.no MÅL Tuberkulosekontrollen

Detaljer

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Venelina Kostova M.D. Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Yrkesvaksiner -formål Beskytte arbeidstakernes helse og sikkerhet Forebygge at arbeidstakerne

Detaljer

SMITTEVERNPLAN for Tingvoll kommune

SMITTEVERNPLAN for Tingvoll kommune SMITTEVERNPLAN for Tingvoll kommune Oppdatert 16.4.2008 i forbindelse med Fylkesmannens gjennomgang av beredskapen i Tingvoll kommune. Oppdatert plan er ikke behandlet i Kommunestyret. Opprinnelig plan

Detaljer

Har vi et barnevaksinasjonsprogram som virker? Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Folkehelseinstituttet

Har vi et barnevaksinasjonsprogram som virker? Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Folkehelseinstituttet Har vi et barnevaksinasjonsprogram som virker? Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Folkehelseinstituttet Vaksiner redder liv Lørdagsseminar UiO 26. april 2014 Hva er

Detaljer

Smittevern regelverk og veiledere

Smittevern regelverk og veiledere Grimstad kommune Smittevern regelverk og veiledere Samfunnsmedisin grunnkurs B 2014 Vegard Vige Kommuneoverlege i Grimstad Smittevern og regelverk Regelverk i bøtter og spann; Smittevernloven 35 forskrifter

Detaljer

Forhåndsundersøkelse av arbeidstakere innen helsevesenet - antibiotika resistente bakterier

Forhåndsundersøkelse av arbeidstakere innen helsevesenet - antibiotika resistente bakterier DET KONGELIGE SOSIAL- OG HELSEDEPARTEMENT Forskrift Forhåndsundersøkelse av arbeidstakere innen helsevesenet - antibiotika resistente bakterier * Forskrift om forhåndsundersøkelse av arbcidstakerc innen

Detaljer

Smittevernplan for Oppdal kommune

Smittevernplan for Oppdal kommune 2014 Smittevernplan for Oppdal kommune Smittevernplan for Oppdal kommune, sist revidert april 2015 Side 1 1. LOVHJEMLER...4 1.1 MÅLSETTING...4 2. HENSIKT MED PLANEN...4 2.1 SMITTEVERNPLANEN OG INTERNKONTROLLSYSTEMET...4

Detaljer

MSIS 40 år. Hans Blystad. Smitteverndagene FHI 2015

MSIS 40 år. Hans Blystad. Smitteverndagene FHI 2015 MSIS 40 år Hans Blystad Smitteverndagene FHI 2015 Før MSIS Aftenposten 3. desember 1969 Aftenposten 1. februar 1974 Arve Lystad f. 1932 Avdelingsoverlege 1970-2000 MSIS 1975 Nominativ melding sendes helserådsordføreren

Detaljer

SMITTEVERNPLAN for Rindal kommune

SMITTEVERNPLAN for Rindal kommune SMITTEVERNPLAN for Rindal kommune Innholdsfortegnelse 1. Lovgrunnlag og formål... 2 1.1. Aktuelle lover... 2 1.2. Formål... 2 1.3. Noen definisjoner... 3 2. ROS-analyse... 3 3. Kommunen sitt ansvar og

Detaljer

Vaksinasjon av sjømenn. Hva skal sjømannslegen gjøre?

Vaksinasjon av sjømenn. Hva skal sjømannslegen gjøre? Vaksinasjon av sjømenn. Hva skal sjømannslegen gjøre? Eigil Gulliksen Lege spesialist arbeidsmedisin HMS direktør Forsvaret / Lege Stamina Bryggeklinikken AS Oppdrag: Bakgrunn hvorfor? Utstyr som trengs

Detaljer

Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 18. august 2009

Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 18. august 2009 Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 18. august 2009 Rapport Tid Onsdag 18.6.2009 kl. 11.00 Innhold Oppdatering av våre rapporter av 28.4.2009 og 25.6.2009 med drøfting av

Detaljer

OPPDAL KOMMUNE. Møteinnkalling. Driftsutvalg. Rådhuset, Kommunestyresalen 10:00 06.05.2015. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale

OPPDAL KOMMUNE. Møteinnkalling. Driftsutvalg. Rådhuset, Kommunestyresalen 10:00 06.05.2015. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale OPPDAL KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Driftsutvalg Møtested: Rådhuset, Kommunestyresalen Ved forfall Dato: 06.05.2015 Eventuelt forfall meldes til tlf 72 40 10 00 Tidspunkt: 10:00 Varamedlemmer: Varamedlemmer

Detaljer

Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram

Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Helse- og omsorgsdepartementet Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Høringsfrist: 17. april 2015 Innhold 1. Innledning...

Detaljer

Smittevernplan. Enhet for legetjenester og smittevernarbeid

Smittevernplan. Enhet for legetjenester og smittevernarbeid Enhet for legetjenester og smittevernarbeid Smittevernplan Utarbeidet av: Trondheim kommune, Enhet for legetjenester og smittevernarbeid Godkjent: 07.03.2000 Sist redigert: 21.06.2013 Innhold 1 Mål...

Detaljer

Nyankomne asylsøkere og flyktninger

Nyankomne asylsøkere og flyktninger Nyankomne asylsøkere og flyktninger Med fokus på helse og helseundersøkelser i ankomstfasen v/ragnhild Magelssen Sosialantropolog og sykepleier Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse Disposisjon

Detaljer

Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser

Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser Anne Dorte Halberg Mattilsynet, distriktskontoret for Aust-Agder Mattilsynet - organisering

Detaljer

Hepatitt B-vaksinasjon

Hepatitt B-vaksinasjon Hepatitt B-vaksinasjon Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Vaksinedagene 2007 Hepatitis B-virus infeksjon HBV infeksjon Asymptomatisk infeksjon

Detaljer

Asylsøkere, smitte og risikovurdering

Asylsøkere, smitte og risikovurdering Asylsøkere, smitte og risikovurdering Smitteverndag på Agder, 27.9.2016 Preben Aavitsland Preben Aavitsland 1 Utbredelse blant asylsøkere Avhenger av utbredelse i hjemlandet, smitte under flukten og eventuelt

Detaljer

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Oversikt Hva er et utbrudd Utbruddshåndtering i helseinstitusjoner Utbruddsetterforskning:

Detaljer

Akutte hendelser innen smittevernet. Oppdage, varsle og oppklare. Systemer for å: Georg Kapperud

Akutte hendelser innen smittevernet. Oppdage, varsle og oppklare. Systemer for å: Georg Kapperud Akutte hendelser innen smittevernet Systemer for å: Oppdage, varsle og oppklare Georg Kapperud Hva er en akutt hendelse? Sykdomsutbrudd eller et enkelttilfeller av alvorlig, smittsom sykdom Utbrudd Flere

Detaljer

Tuberkulosekontrollprogram. for. Sortland kommune

Tuberkulosekontrollprogram. for. Sortland kommune Tuberkulosekontrollprogram for Sortland kommune Innhold 1. Rutiner for å oppdage tuberkulosesykdom 2 1.1. Risikogrupper i kommunen 2 1.2. Tiltredelse i stillinger i helse- og omsorgsektoren, skoler og

Detaljer

Om MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften

Om MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften Rundskriv I-11/2003 Om MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften Forskrift av 20. juni 2003 nr. 740 Rundskriv Landets kommuner Landets kommuneleger Landets fylkeskommuner Landets fylkesmenn Departementene

Detaljer

Innhold KOMMUNALT PLANVERK PROSEDYRE VED LEGIONELLAUTBRUDD

Innhold KOMMUNALT PLANVERK PROSEDYRE VED LEGIONELLAUTBRUDD Innhold KOMMUNALT PLANVERK KOMMUNALT PLANVERK PROSEDYRE VED LEGIONELLAUTBRUDD Bjørn Størsrud Kommuneoverlege Forberedt på det uventede Kommunens ansvar ved kriser Plan for helsemessig og sosial beredskap

Detaljer

Retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets distriktskontor og kommunen på det medisinskfaglige området

Retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets distriktskontor og kommunen på det medisinskfaglige området Retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets distriktskontor og kommunen på det medisinskfaglige området Retningslinjene tar utgangspunkt i ansvarsfordelingen som følger av smittevernloven med forskrifter,

Detaljer

BCG - flytting av spedbarnsvaksinasjon - vaksinasjon av helsefagstudenter

BCG - flytting av spedbarnsvaksinasjon - vaksinasjon av helsefagstudenter BCG - flytting av spedbarnsvaksinasjon - vaksinasjon av helsefagstudenter Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Vaksinedagene 2014 2 Følger av at

Detaljer

Forskrift og veileder om tuberkulose. Tuberkuloseseminar i Tromsø 25.november Tuberkulosekoordinator UNN Harstad/Narvik Ann-Cissel Furø

Forskrift og veileder om tuberkulose. Tuberkuloseseminar i Tromsø 25.november Tuberkulosekoordinator UNN Harstad/Narvik Ann-Cissel Furø Forskrift og veileder om tuberkulose Tuberkuloseseminar i Tromsø 25.november Tuberkulosekoordinator UNN Harstad/Narvik Ann-Cissel Furø Forskrift om tuberkulosekontroll Norge et av de første land i verden

Detaljer

Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016

Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016 Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016 Hvorfor fokus på vaksinasjonsprogrammet? All vaksinasjon tar sikte på

Detaljer

Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge. Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt

Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge. Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Dagsseminar om vaksinasjon av barn, Bristol 2013 Hva er forskjellen

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet. Høringsnotat. Forslag til endringer i MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften

Helse- og omsorgsdepartementet. Høringsnotat. Forslag til endringer i MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat Forslag til endringer i MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Gjeldende rett: MSIS- og tuberkuloseregisterforskriften...

Detaljer

Rapport om melding av pandemisk influensa A(H1N1), 15. juli 2010

Rapport om melding av pandemisk influensa A(H1N1), 15. juli 2010 Rapport om melding av pandemisk influensa A(H1N1), 15. juli 2010 Rapport Tid Torsdag 15.7.2010 Innhold Drøfting av innføring av meldingsplikt til MSIS i gruppe A for pandemisk influensa A(H1N1) Sendt til

Detaljer

Kapittel 1. Generelle bestemmelser

Kapittel 1. Generelle bestemmelser Forslag til forskrift om endring av forskrift 20. juni 2003 nr. 740 om innsamling og behandling av helseopplysninger i Meldingssystem for smittsomme sykdommer og i Tuberkuloseregisteret og om varsling

Detaljer

Norsk og internasjonalt smittevern

Norsk og internasjonalt smittevern Norsk og internasjonalt smittevern Preben Aavitsland Kurs i samfunnsmedisin, Fevik, 4.9.2012 Twitter: @Epidemino E-post: preben@epidemi.no Forutsetningene for smittevern Kloakksystem Avfallshåndtering

Detaljer

Oppfølging av meslingetilfeller

Oppfølging av meslingetilfeller Oppfølging av meslingetilfeller Siri Helene Hauge Overlege, spesialist i samfunnsmedisin Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Vaksinedagene 2015 Innhold Status på meslingetilfeller

Detaljer

Varsling om matbårne utbrudd, Internett database

Varsling om matbårne utbrudd, Internett database Varsling om matbårne utbrudd, Internett database Hanne Eriksen, seniorrådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI) MSIS og tuberkuloseregister forskriften Kapittel 3. Varsling om smittsomme sykdommer 3-1.

Detaljer

Organisering av tuberkulosebehandlingen i Norge og TB koordinators funksjon. Anne Holm

Organisering av tuberkulosebehandlingen i Norge og TB koordinators funksjon. Anne Holm Organisering av tuberkulosebehandlingen i Norge og TB koordinators funksjon. Anne Holm 1 Tuberkulosekoordinator Styrke tuberkulosearbeidet Være bindeledd mellom spesialist og kommunehelsetjenesten Overvåke

Detaljer

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/11933-2 Dato: 20.01.2015

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/11933-2 Dato: 20.01.2015 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/11933-2 Dato: 20.01.2015 HØRING - INTERIMVERSJON NASJONAL BEREDSKAPSPLAN MOT EBOLA INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITÈ FOR HELSE,

Detaljer

Anbefalt helseundersøkelse av flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente. Avdelingsdirektør Bente Moe, avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Anbefalt helseundersøkelse av flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente. Avdelingsdirektør Bente Moe, avdeling minoritetshelse og rehabilitering Anbefalt helseundersøkelse av flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente Avdelingsdirektør Bente Moe, avdeling minoritetshelse og rehabilitering Rett til helse- og omsorgstjenester Asylsøkere, flyktninger

Detaljer

SMITTEVERNPLAN FOR HASVIK KOMMUNE

SMITTEVERNPLAN FOR HASVIK KOMMUNE SMITTEVERNPLAN FOR HASVIK KOMMUNE Vedtatt av Hasvik kommunestyre i møte 10.03.04 under sak 0002/04 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1 Innledning 1.1 Forord 3 1.2 Målsetting 3 1.3 Oversikt over relevant lovverk 3 1.4

Detaljer

Smittevernplan. for. Tolga kommune

Smittevernplan. for. Tolga kommune Smittevernplan for Tolga kommune Revidert August 2005 Smittevernplan for Tolga kommune revidert august 2005 Side1 av 58 Innhold Revidert August 2005... 1 1. Lovhjemler... 5 1.1 Kommunens oppgaver... 5

Detaljer

Med lov skal sykehuset bygges og ikke med ulov smittes

Med lov skal sykehuset bygges og ikke med ulov smittes Med lov skal sykehuset bygges og ikke med ulov smittes om sykehusinfeksjoner og lovverk Konferanse helsebygg og smittevern 4. juni 2008 Bjørn G. Iversen, overlege Folkehelseinstituttet Med lov skal landet

Detaljer

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Venelina Kostova M.D. Overlege, Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Yrkesvaksiner formål og ansvar Beskytte arbeidstakernes

Detaljer

Brukerveiledning til retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets lokale avdeling og kommunen på det medisinskfaglige området

Brukerveiledning til retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets lokale avdeling og kommunen på det medisinskfaglige området Brukerveiledning til retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets lokale avdeling og kommunen på det medisinskfaglige området Referanser til avsnitt og kapitler viser til Utbruddsveilederen (nettversjonen

Detaljer

Smittevern og smitteoppsporing

Smittevern og smitteoppsporing Smittevern og smitteoppsporing Grunnkurs i allmennmedisin 2012 Kommuneoverlege i Klepp Rolf Bergseth MSIS 2009-2011 - Klepp Smittsom sykdom 2011 2010 2009 Campylobacteriose Chlamydia genital Gardiasis

Detaljer

MØTEINNKALLING Utvalg for helse og omsorg

MØTEINNKALLING Utvalg for helse og omsorg Klæbu kommune MØTEINNKALLING Utvalg for helse og omsorg Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 11.06.2015 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post)

Detaljer

Handlingsplan for å opprettholde Norge fritt for poliovirus

Handlingsplan for å opprettholde Norge fritt for poliovirus Handlingsplan for å opprettholde Norge fritt for poliovirus Dokumentet er utarbeidet ved Nasjonalt folkehelseinstitutt høsten 2002, basert på THE NORWEGIAN PLAN OF ACTION TO SUSTAIN A POLIOMYELITIS-FREE

Detaljer

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Disposisjon Infeksjonskontrollprogram (IKP) o Bakgrunn

Detaljer

Høringsnotat - forslag til endringer i blåreseptforskriften

Høringsnotat - forslag til endringer i blåreseptforskriften Høringsnotat - forslag til endringer i blåreseptforskriften Helse- og omsorgsdepartementet sender med dette forslag til endringer i Forskrift om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler mv.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg Arkivsaksnr: 2014/4222 Klassering: 231/G16 Saksbehandler: Marianne Vollen KOSTNADSDEKNING VED VAKSINERINGSTJENESTER Rådmannens

Detaljer

BCG-vaksinasjon 2014 utfordringer og muligheter. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt

BCG-vaksinasjon 2014 utfordringer og muligheter. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt BCG-vaksinasjon 2014 utfordringer og muligheter Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Smitteverndagene 2014 Tuberkulose og BCG-vaksinasjon 600 500

Detaljer

Forskrift om smittevern i helsehelsetjenesten. Petter Elstrøm Rådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for infeksjonsovervåking

Forskrift om smittevern i helsehelsetjenesten. Petter Elstrøm Rådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for infeksjonsovervåking Forskrift om smittevern i helsehelsetjenesten Petter Elstrøm Rådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for infeksjonsovervåking Forskrift om smittevern i helseinstitusjoner - sykehusinfeksjoner 5.

Detaljer

Smittevern. Gruppe 3 Eirik, Olaf, Ida, Syed, Mette

Smittevern. Gruppe 3 Eirik, Olaf, Ida, Syed, Mette Smittevern Gruppe 3 Eirik, Olaf, Ida, Syed, Mette Mistanke om smittsom hjernehinnebetennelse på russ. Innlagt på sykehus fra legevakt «innleggende lege kontakter vakthavende på akuttmottaket grunnet spørsmål

Detaljer

TBC. Hva er tuberkulose? Tæring. Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25.

TBC. Hva er tuberkulose? Tæring. Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25. TBC Hva er tuberkulose? TB Tæring Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25. November 2010 Tuberkulose fortsatt aktuelt? Rundt 9 millioner nye tilfeller med

Detaljer

MØTEINNKALLING Omsorgs- og oppvekstutvalget

MØTEINNKALLING Omsorgs- og oppvekstutvalget Møte nr. 3/2015 MØTEINNKALLING Omsorgs- og oppvekstutvalget Omsorgs- og oppvekstutvalget holder møte den 18.08.2015 klokka 12:00 på Rådhuset. Innkalte til møtet: Funksjon Leder Nestleder Medlem Medlem

Detaljer

Hensikten med et vaksinasjonsprogram

Hensikten med et vaksinasjonsprogram Hensikten med et vaksinasjonsprogram Individuell vaksinasjon versus samfunnsrettet vaksinasjonsprogram Hanne Nøkleby Nasjonalt folkehelseinstitutt Hva skiller vaksinasjonsprogram fra annen vaksinering?

Detaljer

Kommunal samfunnsmedisin

Kommunal samfunnsmedisin Kommunal samfunnsmedisin Administrasjon/ledelse Administrasjon av allmennlegetjenesten Turnuskandidater i kommunehelsetjenesten Kvalitetssikring Forvaltning Informasjonshåndtering saksbehandling SMIL -

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN DEL 8: SMITTEVERNPLAN Fusa kommune 1241

BEREDSKAPSPLAN DEL 8: SMITTEVERNPLAN Fusa kommune 1241 BEREDSKAPSPLAN DEL 8: SMITTEVERNPLAN Fusa kommune 1241 Revidert utgåve basert på smittevernplan av 2004/2009 Gyldig juli 2013-juli 2017 Vedteke i kommunestyret: 18.06.2013 Saksnummer: 037/13 FORORD Dette

Detaljer

Innherred samkommune Flow chart TB-undersøkelse, rutiner ved familiegjenforening og smittevernlegens/kommunelegens ansvar.

Innherred samkommune Flow chart TB-undersøkelse, rutiner ved familiegjenforening og smittevernlegens/kommunelegens ansvar. Innherred samkommune Flow chart TB-undersøkelse, rutiner ved familiegjenforening og smittevernlegens/kommunelegens ansvar. Smitteverndagen 2013 Hell 28.11.13 Ragnhild H. Aunsmo 1 2 Lovverket Flytskjema

Detaljer

Grimstad kommune SMITTEVERN regelverk, veiledere og smittevernplan

Grimstad kommune SMITTEVERN regelverk, veiledere og smittevernplan SMITTEVERN regelverk, veiledere og smittevernplan Samfunnsmedisin kurs B Strand hotell Fevik 8 sept 2015 Kommuneoverlege Vegard Vige Smittevern og regelverk l - regelverk i bøtter og spann! www.lovdata.no

Detaljer

Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune

Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune Utarbeidet av smitteverngruppen i Arendal kommune Godkjent av kommuneoverlegen/smittevernlegen 13. desember 2007 Mål Kap 1.1 Hovedmål Målet med dette infeksjonskontrollprogrammet

Detaljer

SMITTEVERNPLAN FOR NORD-FRON KOMMUNE. Utgjeve 16.02.2006 Revidert 27.05.14

SMITTEVERNPLAN FOR NORD-FRON KOMMUNE. Utgjeve 16.02.2006 Revidert 27.05.14 SMITTEVERNPLAN FOR NORD-FRON KOMMUNE Utgjeve 16.02.2006 Revidert 27.05.14 Vedteke av Nord-Fron kommunestyre i sak 2 / 06-16.02.2006 1 Registrering av fortløpende endringer i smittevernplanen Dato Beskrivelse

Detaljer

Vaksinasjons-status Søndre Land kommune uke 46. - i henhold til anbefalt rekkefølge for vaksinering mot ny influensa A(H1N1)

Vaksinasjons-status Søndre Land kommune uke 46. - i henhold til anbefalt rekkefølge for vaksinering mot ny influensa A(H1N1) Vaksinasjons-status Søndre Land kommune uke 46. - i henhold til anbefalt rekkefølge for vaksinering mot ny influensa A(H1N1) Kommunen har pr 15.11.09 bare fått tildelt 1000 vaksinedoser. Her følger en

Detaljer

Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune. Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune

Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune. Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune Disposisjon - Bakgrunn - Smitteoppsporing - Sanering - Utfordringer - Videre plan Bakgrunn - LA-MRSA hos smågrisprodusent

Detaljer

Får vi et vaksinasjonsprogram for voksne? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet

Får vi et vaksinasjonsprogram for voksne? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Får vi et vaksinasjonsprogram for voksne? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet: Utrede opprettelsen av et vaksinasjonsprogram for voksne tilsvarende barnevaksinasjonsprogrammet

Detaljer

Alle undersøkelser og kostnader i forbindelse med oppsporing og eventuell behandling av tuberkulose, er gratis for den det gjelder.

Alle undersøkelser og kostnader i forbindelse med oppsporing og eventuell behandling av tuberkulose, er gratis for den det gjelder. 1 Utarbeidet av Smittevernlegen/Vaksinasjonskontoret (pr. 24.09.13) Tuberkulosekontrollprogram for Arendal kommune Innhold Tuberkulosesituasjonen internasjonalt... 1 Tuberkulosesituasjonen i Norge... 1

Detaljer

Oppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom

Oppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom Oppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom Tone Bruun Avdeling for infeksjonsovervåking Fagseminar om ebolavirussykdom oktober 2014 Identifisere og

Detaljer

Siljan kommune. Smittevernplan 2004. 20. januar 2004

Siljan kommune. Smittevernplan 2004. 20. januar 2004 Siljan kommune Smittevernplan 2004 20. januar 2004 Side 1 av 20 INNHOLDSFORTEGNELSE 0. Smittevernloven, formål, virkeområde, ikrafttredelse 0.1 Smittevernloven 0.2 Formål 0.3 Virkeområde 1. Siljan kommunes

Detaljer

PHS2. Smittevernplan. for. Flekkefjord kommune

PHS2. Smittevernplan. for. Flekkefjord kommune PHS2 Smittevernplan for Flekkefjord kommune 1 1.0 Innledning Smittsomme sykdommer har utgjort en trussel for mennesker gjennom hele historien. Gode antibiotika og nye og effektive vaksiner, ga grunnlag

Detaljer

Nytt om hepatitt B og vaksine. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet

Nytt om hepatitt B og vaksine. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Nytt om hepatitt B og vaksine Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksine mot hepatitt B i barnevaksinasjonsprogrammet Hepatitt B-undersøkelse i svangerskapet Antistoffmåling etter vaksinering anbefalinger

Detaljer

Oppfølging av asylsøkere med tuberkulose. Overlege PhD Ingunn Harstad

Oppfølging av asylsøkere med tuberkulose. Overlege PhD Ingunn Harstad Oppfølging av asylsøkere med tuberkulose Overlege PhD Ingunn Harstad Innhold Hva er tuberkulose? Forekomst Smitte Klinikk og behandling Bakgrunn for studien Metode Resultater Oppfølging av screeningfunn

Detaljer

Mattilsynets rolle ved sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra næringsmidler (eller dyr) Jørn Weidemann DK Aust-Agder

Mattilsynets rolle ved sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra næringsmidler (eller dyr) Jørn Weidemann DK Aust-Agder Mattilsynets rolle ved sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra næringsmidler (eller dyr) Jørn Weidemann DK Aust-Agder Mattilsynet Hovedkontoret Mattilsynet skal gjennom tilsyn, veiledning, kartlegging og

Detaljer

Sarpsborg mot 2016. Kommuneplan for Sarpsborg. Smittevernplan Plan for pandemisk influensa 2008-2011

Sarpsborg mot 2016. Kommuneplan for Sarpsborg. Smittevernplan Plan for pandemisk influensa 2008-2011 Sarpsborg mot 2016 Kommuneplan for Sarpsborg Smittevernplan Plan for pandemisk influensa 2008-2011 Vedtatt av hovedutvalg helse og sosial 8. april 2008 ALLMENT OM PLANEN 4 KAP. 1 - FORANKRING OG ORGANISERING

Detaljer

BCG Vaksine. Sara V. Watle

BCG Vaksine. Sara V. Watle BCG Vaksine Sara V. Watle Kari er 19 år, født og oppvokst i Norge og skal begynne helsefagsstudier til høsten. Hun er frisk og bruker ingen medisiner. Hun har ikke vært ute og reist siste året. Studiestedet

Detaljer

1-1 Formål Forskriften har som formål å forebygge og begrense forekomsten av infeksjoner i helsetjenesten.

1-1 Formål Forskriften har som formål å forebygge og begrense forekomsten av infeksjoner i helsetjenesten. Forskrift om smittevern i helsetjenesten Fastsatt ved kgl.res. 17. juni 2005 med hjemmel i lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer 4-7 og 7-11, lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten

Detaljer

HIV-epidemiologi i Norge

HIV-epidemiologi i Norge HIV-epidemiologi i Norge Som atisk e sykehus i H else N ord R H F H am m erfe st s y k ehus Kirkenes sykehus U N N T rom s ø U N N H arsta d NLS H Vesterålen UNN Narvik N LSH Lofo ten N LS H B odø H S

Detaljer

SMITTEVERNPLAN FOR. Smittevernplan for Gamvik og Lebesby kommune

SMITTEVERNPLAN FOR. Smittevernplan for Gamvik og Lebesby kommune 1 SMITTEVERNPLAN FOR 2008 1 INNHOLD 2 KAPITTEL TEMA SIDE 1 Innledning forankring av planen 4 1.1 Hensikt med planen 4 1.2 Formelt grunnlag og faglige referanser 4 1.3 Kommunens oppgaver (plikter og ansvar)

Detaljer

SMITTEVERNPLAN for Narvik kommune

SMITTEVERNPLAN for Narvik kommune Foto: Gun Roaldset SMITTEVERNPLAN for Narvik kommune Utarbeidet av: Narvik kommune Enhet for legetjenester og nærmiljø ved kommuneoverlege Lene Stene Salberg Godkjent av Rådmannen 10.01.2009 Sist oppdatert

Detaljer

Vaksinasjon av utsatte grupper: - Flyktninger og asylsøkere - Personer med (medfødt) immunsvikt. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet

Vaksinasjon av utsatte grupper: - Flyktninger og asylsøkere - Personer med (medfødt) immunsvikt. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinasjon av utsatte grupper: - Flyktninger og asylsøkere - Personer med (medfødt) immunsvikt Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Hensikt med å vaksinere flyktninger og asylsøkere Hindre utbrudd i mottak

Detaljer

SMITTEVERNPLAN FOR VÅGSØY KOMMUNE

SMITTEVERNPLAN FOR VÅGSØY KOMMUNE SMITTEVERNPLAN FOR VÅGSØY KOMMUNE 2011 1 SMITTEVERNPLAN FOR VÅGSØY KOMMUNE -revidert pr. 15.10.2011 med basis i plan fra 2003 A. GRAFISK KORTVERSJON s.4-7 B. PLAN. s. 8 1. INNLEDNING 1.1 Målsetning 1.2

Detaljer

Smittevernplan august 2012 er tilgjengelig på: http://intranett/sider/default.aspx

Smittevernplan august 2012 er tilgjengelig på: http://intranett/sider/default.aspx Smittevernplan august 2012 er tilgjengelig på: http://intranett/sider/default.aspx August 2012 - s 2 av 43 Innholdsfortegnelse: 1 Innledning... 5 1.1 Forord... 5 1.2 Oversikt over relevant lovverk... 5

Detaljer

Smittevernplan - MNR Flatanger, Namdalseid, Fosnes, Namsos og Overhalla kommune

Smittevernplan - MNR Flatanger, Namdalseid, Fosnes, Namsos og Overhalla kommune 1 INNLEDNING --------------------------------------------------------------------------------------------------------- 3 1.1 FORORD -----------------------------------------------------------------------------------------------------------

Detaljer

Vaksinering av immunsupprimerte. Hanne Nøkleby Nasjonalt folkehelseinstitutt

Vaksinering av immunsupprimerte. Hanne Nøkleby Nasjonalt folkehelseinstitutt Vaksinering av immunsupprimerte Hanne Nøkleby Nasjonalt folkehelseinstitutt Tre spørsmål før vaksinering av immunsupprimerte pasienter: Kan det være farlig å vaksinere? Har vaksinen effekt? Er det behov

Detaljer

Den midlertidige forskriften gjelder som et tillegg til de regler som allerede gjelder for denne type anlegg.

Den midlertidige forskriften gjelder som et tillegg til de regler som allerede gjelder for denne type anlegg. Tekniske bedrifters Landforening Ventilasjons- og rørentreprenørenes landsforening Kulde- og varmepumpeentreprenørnes landsforening Kjemikalieleverandørenes forening Næringslivets hovedorganisasjon Handels-

Detaljer

DET KONGELIGE HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENT

DET KONGELIGE HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENT DET KONGELIGE HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENT Ragnhild 0. Kasbo Ledende helsesøster Skiptvet kommune Postboks 115 1806 SKIPTVET Deres ref Vår ref Dato 15/729-8.10.2015 Samtykke fra foreldre ved vaksinasjon

Detaljer

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter 30.08.2012. Andreas Radtke Seksjon for smittevern St. Olavs Hospital Beskytte pasienter og personale mot sykehusinfeksjoner/smitte. Rådgivende instans

Detaljer

HØRINGSNOTAT. Innføring av rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag om endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram

HØRINGSNOTAT. Innføring av rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag om endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Helse- og omsorgsdepartementet HØRINGSNOTAT Innføring av rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Forslag om endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Høringsfrist: 20.06.2014 1 Innhold

Detaljer

Merknader til de enkelte kapitler og paragrafer i tubekulosekontrollforskriften

Merknader til de enkelte kapitler og paragrafer i tubekulosekontrollforskriften Merknader til de enkelte kapitler og paragrafer i tubekulosekontrollforskriften Merknadene er en veiledning som utdyper innholdet i de enkelte bestemmelsene i forskriften. Merknadene er i seg selv ikke

Detaljer

Høringsuttalelse - Utkast til standard for tjenestebasert adressering del 3: Tjenestetyper (HIS :2017)

Høringsuttalelse - Utkast til standard for tjenestebasert adressering del 3: Tjenestetyper (HIS :2017) Direktoratet for e-helse Deres referanse: Vår referanse: 17/10672/ Brevdato: 12.05.2017 Høringsuttalelse - Utkast til standard for tjenestebasert adressering del 3: Tjenestetyper (HIS 1153-3:2017) Innledning

Detaljer

Retningslinjer for hygiene og smittevern i kriminalomsorgen

Retningslinjer for hygiene og smittevern i kriminalomsorgen Retningslinjer for hygiene og smittevern i kriminalomsorgen Forord På bakgrunn av signaler fra tjenestemenn, vernetjeneste, og fra organisasjonene, har Justisdepartementet funnet at det er behov for å

Detaljer

Risikovurdering -initiellhåndtering og oppfølging ved mistanke om EVD. Jørgen Bjørnholt, Overlege Avdeling for infeksjonsovervåking

Risikovurdering -initiellhåndtering og oppfølging ved mistanke om EVD. Jørgen Bjørnholt, Overlege Avdeling for infeksjonsovervåking Risikovurdering -initiellhåndtering og oppfølging ved mistanke om EVD Jørgen Bjørnholt, Overlege Avdeling for infeksjonsovervåking Innhold Når tenke på EVD Eksponering og risiko for smitte Oppfølging med/uten

Detaljer

Utbrudd av influensa på sykehjem. Horst Bentele Rådgiver Nasjonalt Folkehelseinstitutt

Utbrudd av influensa på sykehjem. Horst Bentele Rådgiver Nasjonalt Folkehelseinstitutt Utbrudd av influensa på sykehjem Horst Bentele Rådgiver Nasjonalt Folkehelseinstitutt Disposisjon Sesonginfluensa epidemiologi Utbrudd i sykehjem Varsling av utbrudd på sykehjem Anbefalinger Sesonginfluensa

Detaljer

Smittevernloven, veileder

Smittevernloven, veileder Smittevernloven, veileder Melding og varsling av smittsomme sykdommer IK-09/1995 95/00561 Saksområdet som dette rundskrivet handler om forvaltes av Sosial- og helsedirektoratet. Spørsmål om innholdet rettes

Detaljer

SMITTEVERNPLAN MNR Flatanger, Namdalseid, Fosnes, Namsos og Overhalla kommune

SMITTEVERNPLAN MNR Flatanger, Namdalseid, Fosnes, Namsos og Overhalla kommune SMITTEVERNPLAN MNR Flatanger, Namdalseid, Fosnes, Namsos og Overhalla kommune April 2008 Innholdsfortegnelse: 1 Innledning...3 1.1 Forord... 3 1.2 Oversikt over relevant lovverk... 3 1.3 Definisjoner...

Detaljer

Innvandrere på besøk i sine hjemland - hva må de tenke på før reisen? Ragnhild Raastad Lege Reiseklinikken

Innvandrere på besøk i sine hjemland - hva må de tenke på før reisen? Ragnhild Raastad Lege Reiseklinikken Innvandrere på besøk i sine hjemland - hva må de tenke på før reisen? Ragnhild Raastad Lege Reiseklinikken Innvandrere på besøk i tidligere hjemland Står for en uforholdsmessig stor del av reiserelaterte

Detaljer