Smittevernplan for Oppdal kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Smittevernplan for Oppdal kommune"

Transkript

1 2014 Smittevernplan for Oppdal kommune Smittevernplan for Oppdal kommune, sist revidert april 2015 Side 1

2 1. LOVHJEMLER MÅLSETTING HENSIKT MED PLANEN SMITTEVERNPLANEN OG INTERNKONTROLLSYSTEMET PLANANSVAR, REVIDERING OG DISTRIBUSJON SMITTEVERNPLANEN OG ANNET KOMMUNALT PLANVERK KOMMUNENS OPPGAVER KOMMUNEOVERLEGENS OPPGAVER ANSVAR / MYNDIGHET VED UTBRUDD AV SMITTSOMME SYKDOMMER: RESSURSER I SMITTEVERNARBEIDET PERSONELL OG SAMARBEIDSPARTNERE Leger Helsestasjon Miljørettet helsevern Bedriftshelsetjeneste Flyktningetjenesten Helsesenteret Hjemmetjenestene Rådgivningstjeneste og samarbeidspartnere utenom kommunen RUTINER FOR MELDING OG VARSLING AV ALVORLIGE SMITTSOMME SYKDOMMER ALLMENNFARLIG SMITTSOM SYKDOM Diagnostikk og behandling Varslingsrutiner Meldesystem for infeksjonssykdommer (MSIS) Oversikt over meldingspliktige sykdommer i MSIS og allmennfarlige smittsomme sykdommer Rutiner for melding av smittsomme sykdommer Rutiner for varsel ved utbrudd av smittsom sykdom RUTINER FOR OPPKLARING AV UTBRUDD MED NÆRINGSMIDDELBÅREN SYKDOM Retningslinjer ved utbrudd eller mistanke om næringsmiddelbåren sykdom i Oppdal kommune, hvor forurenset mat- og drikkevarer, inkludert drikkevann er den sannsynlige kilde KONTAKTLISTE VED UTBRUDD ELLER MISTANKE OM UTBRUDD AV NÆRINGSMIDDELBÅREN SYKDOM I OPPDAL KOMMUNE RISIKOVURDERING OG LOKALE FORHOLD SMITTEFOREBYGGENDE ARBEID I NORMALSITUASJON ANTIBIOTIKABEHANDLING VAKSINASJON Basisvaksinasjonsprogrammet (Barnevaksinasjonsprogrammet) Reisevaksine Annen anbefalt vaksinasjon Dokumentasjon Alvorlige og lite alvorlige uønskede hendelser etter vaksinasjon NÆRINGSMIDDELBÅRNE SYKDOMMER DRIKKEVANN TILSYN MED ANDRE VIRKSOMHETER AVFALLSHÅNDTERING KLOAKK SLAM /KOMPOST SKADEDYRSKONTROLL...23 SKADEDYRKONTROLL NÆRMERE OM SPESIELLE SYKDOMMER SMITTEMÅTER OG RISIKOGRUPPER BASALE SMITTEVERNRUTINER I HELSETJENESTEN...24 Smittevernplan for Oppdal kommune, sist revidert april 2015 Side 2

3 8.2 MAT OG VANNBÅREN SMITTE INFLUENSA PNEUMOKOKKSYKDOM EBOLA HEPATITT MRSA MENINGOKOKKSYKDOM LEGIONELLOSE KIKHOSTE ERYTHEMA INFECTIOSUM (DEN FEMTE BARNESYKDOM) HÅND-, FOT- OG MUNNSYKE BRENNKOPPER MYKOPLASMA INFEKSJONER RS - VIRUSINFEKSJON SEKSUELT OVERFØRTE SYKDOMMER (SOS) HIV/AIDS RETNINGSLINJER VED BLOD SØL OG STIKKUHELL TUBERKULOSEPROGRAM I OPPDAL KOMMUNE ANSVAR FOR GJENNOMFØRING AV TUBERKULOSEPROGRAMMET: RUTINER FOR TUBERKULOSEKONTROLL I OPPDAL KOMMUNE SAMARBEIDSPARTNERE UTENFOR KOMMUNEN DIAGNOSTIKK, HERUNDER TESTING I PRIMÆRHELSETJENESTEN MELDING I HENHOLD TIL GJELDENDE MELDINGSPLIKTFORSKRIFTER SMITTEOPPSPORING VAKSINASJON MOT TUBERKULOSE INFORMASJON OG OPPFØLGING AV PASIENTER SOM BEHANDLES UTENFOR SYKEHUS MED TUBERKULOSEMEDIKAMENTER, HERUNDER VED DIREKTE OBSERVERT BEHANDLING (DOT) OPPLÆRING AV PERSONELL OVERSENDELSE AV OPPLYSNINGER TIL KOMMUNELEGE I NY BOPELSKOMMUNE VED FLYTTING INFORMASJONSMATERIELL OM SMITTSOMME SYKDOMMER PROSEDYRER FOR HÅNDTERING AV SITUASJONER MED MULIG EKSPONERING FOR BIOLOGISK AGENS I BREV OG PAKKER RUTINER FOR INFORMASJON OG KRISEBEREDSKAP TAUSHETSPLIKT BEREDSKAPSPLANER FOR SMITTEVERNARBEID VARSLING, ORGANISERING, EPIDEMIOLOGISK KARTLEGGING OG TILTAK NØDVENDIG INFORMASJON TIL BEFOLKNINGEN BETALINGSORDNING VED ALLMENNFARLIGE SMITTSOMME SYKDOMMER VAKSINE PERSONELLOVERSIKT - VARSLINGSLISTE VEDLEGG OVERSIKT OVER VEDLEGG...62 Smittevernplan for Oppdal kommune, sist revidert april 2015 Side 3

4 Planen er linket inn mot aktuelle oppdaterte nettsider. Klikk på linken for å komme direkte til aktuell nettside. 1. Lovhjemler Lov om vern om smittsomme sykdommer av 24.juni 1994 trådte i kraft Lovens 7-1 pålegger kommunene å beskrive arbeidet med vern mot smittsomme sykdommer i et eget område i planen for kommunens helsetjeneste. Beskrivelsen(kommunal smittevernplan) skal omfatte de tiltak og tjenester kommunen har for å forebygge smittsomme sykdommer og motvirke at de blir overført, både i det daglige rutinearbeidet og i beredskapssituasjoner. 1.1 Målsetting Smittevernarbeidet har som målsetting å sikre befolkningen et vern mot smittsomme sykdommer. Hovedprinsippet ved smittevernarbeidet er å bryte smittekjeden: Aktuelle tiltak kan være informasjon, forebygging(vaksine), antibiotika, sanering og isolering. Disse kan etter behov settes inn mot: smittekilden smittestoffet smittemåten smittemottaker Plan om smittevern skal omfatte de tiltak og tjenester kommunen har for å forebygge smittsomme sykdommer og motvirke at de blir overført, både i det daglige rutinearbeid og i beredskapssituasjoner. Planen skal sikre at lovens krav til kommunens smittevern oppfylles, og er et nødvendig instrument for å få til en samordning av tiltak og ressurser. 2. Hensikt med planen Operativt smittevern er et kommunalt ansvar. Smittevernplanen har som hensikt å være et hjelpemiddel og et redskap i arbeidet for vern mot smittsomme sykdommer i Oppdal. Planen legger også grunnlag for lokalt smittevern i krigstid, eller ved terroranslag med biologiske virkemidler. Smittevernplanen skal beskrive generelle prinsipper for kommunalt smittevernarbeid, både i normalsituasjon og i beredskapssituasjoner. Planen skal oppfylle de formelle lovkrav som er satt til kommunen i vernet mot smittsomme sykdommer. Videre skal planen også legge føringer for kommunens virksomhet og prioriteringer i den grad smittevernfaglige hensyn berøres. 2.1 Smittevernplanen og internkontrollsystemet. Oppdal har et kvalitetssystem, KF som er sentralt i forbindelse med smittevernplanen. Forskrifter, styrende dokument, samt at den epidemiologiske situasjonen endrer seg og samfunnet får ny kunnskap om smittsomme sykdommer. Alle prosedyrer som omhandler smittevern ligger i kvalitetssystemet KF. Prosedyrene i kvalitetssystemet blir revidert hvert år eller oftere dersom det er behov for det. De viktigste prosedyrene som omhandler rutiner på samarbeid ligger som vedlegg til planen. Planen er linket inn mot aktuelle oppdaterte nettsider. Klikk på linken for å komme direkte til aktuell nettside. Planen er tenkt brukt i sin digitale utgave, men vil også bli distribuert som papirutgave. 2.2 Planansvar, revidering og distribusjon. Smittevernloven 7-2 pålegger kommuneoverlegen å utarbeide kommunal smittevernplan og å lede og organisere smittevernarbeidet, herunder sørge for at det blir gitt nødvendig opplæring og avholdt øvelser (varslingsøvelser, registreringsøvelser i forhold til massevaksinasjon, beredskapsøvelser etc.) Den årlige influensavaksinasjonen i kommunen inngår som øvelse i massevaksinering ved pandemi ) Kommuneoverlegen har ansvar for revisjon og vedlikehold av planen. Det er miljørettet helsevern som gjennomfører det praktiske arbeidet bl.a. å justere planen etter de erfaringer man gjør seg i utbruddssituasjoner og etter endringer av lovverk/forskrifter. Smittevernplanen revideres etter behov og minst hvert 4 år. Ved endringer utover det faglige må planen godkjennes politisk. Infeksjonskontrollprogrammet for sykehjemmet revideres hvert år. Det er enhetsleder ved helsesenteret som har ansvaret for revideringen. Smittevernplanen blir distribuert til følgende virksomheter: Rådmann Ordfører Smittevernplan for Oppdal kommune, sist revidert april 2015 Side 4

5 Alle enheter i kommunen Fastlegene i kommunen Legekontorene Legevakt Ambulansetjenesten Bedriftshelsetjenesten DRIVhms 2.3 Smittevernplanen og annet kommunalt planverk Infeksjonskontrollprogrammet for sykehjemmet samt beredskapsplanen for pandemisk influensa er to selvstendige planverk, men som begge ligger inn under Smittevernplanen. Pandemiplanen kan på mange områder benyttes i situasjoner/kriser som omhandler smittevern. Infeksjonskontrollprogrammet revideres årlig av enhetsleder ved helsesenteret. Disse ligger i kvalitetssystemet for kommunen. Tuberkulosekontrollprogrammet er et eget program for forebygging og behandling av tuberkulose som ligger under kap. 10 i smittevernplanen. Smittevernplanen, katastrofeplanen for helsetjenesten, overordnet beredskapsplan, samt plan for helsemessig -og sosial beredskap utgjør samlet beredskapsplanverket i kommunen og må ses i sammenheng. 3. Kommunens oppgaver 7-1 (Kommunens oppgaver) Kommunen skal sørge for at alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen med hensyn til smittsom sykdom er sikret nødvendige forebyggende tiltak, undersøkelsesmuligheter, behandling og pleie utenfor institusjon og pleie i sykehjem eller annen kommunal helseinstitusjon. 3.1 Kommuneoverlegens oppgaver 7-2 (Kommuneoverlegens oppgaver) Kommuneoverlegen skal utføre de oppgaver innenfor smittevernet som pålegges i loven. I Oppdal kommune er det Arne Opdahl som er kommuneoverlege og han er også smittevernlege. Kommuneoverlegen skal: A. Utarbeide forslag til plan for helsetjenestens arbeid med vern mot smittsomme sykdommer herunder beredskapsplan og tiltak og organisere og lede dette arbeidet. For Oppdal kommune er det Kommuneoverlegen/miljørettet helsevern som utfører revidering av Smittevernplanen, herunder Pandemiplanen, samt Katastrofeplanen. B. Ha løpende oversikt over de infeksjonsepidemiologiske forholdene i kommunen. C. Utarbeide forslag til forebyggende tiltak for kommunen. D. Bistå kommunen, helsepersonell og andre i kommunen som har oppgaver i arbeidet med vern mot smittsomme sykdommer. E. Gi informasjon, opplysning og råd til befolkningen om vern mot smittsomme sykdommer. F. Utføre alle andre oppgaver som vil følge av lov eller bestemmelser i medhold av loven og medvirke til effektive tiltak for å forebygge smittsomme sykdommer og motvirke at de blir overført. Departementet kan i forskrift bestemme at Kommuneoverlegen også skal ha andre oppgaver og herunder angi det nærmere innholdet i de enkelte oppgaver. 3.2 Ansvar / myndighet ved utbrudd av smittsomme sykdommer: KOMMUNESTYRET kan fatte vedtak om og evt.: 4-1 første ledd vedr. div. smitteverntiltak: møteforbud, stenging av virksomhet, isolering, desinfeksjon m.m. 4-1 femte ledd Bruke og skade andres eiendom, jfr. 1. ledd 4-6 første ledd KOMMUNEOVERLEGEN (Smittevernlegen)kan: 2-2 sjuende ledd Kreve taushetsbelagte opplysninger 3-8 tredje ledd Treffe forholdsregler for uvaksinerte 4-1 femte ledd Handle på kommunestyrets vegne i hastesaker om Smittevernplan for Oppdal kommune, sist revidert april 2015 Side 5

6 Forholdsregler ved gravferd 4-9 første ledd Pålegge helsepersonell å ta opplæring 4-9 andre ledd Pålegge deltakelse i smittevernarbeid 4-9 fjerde ledd Pålegge leger å delta i forebyggende arbeid, undersøkelse, behandling etc. 7-1 femte ledd Kommunen kan bruke (og skade) andres eiendom i sammenheng med tiltak etter denne lov 3-1 og 3-8 (undersøkelse og vaksinering) div. smitteverntiltak etter 4 (I forhold til næringsmiddelvirksomhet kan hastevedtak på samme måte iverksettes av Mattilsynet.) 4-2 andre ledd Nedlegge arbeidsforbud 4-5 første ledd Vedta obduksjon av avdød smittet person 5-8 første ledd Treffe hastevedtak om tvangsundersøkelse Smittevernloven hjemler tiltak rettet mot allmennfarlige, smittsomme sykdommer: 2-1 (informasjon og personlig smittevernveiledning) 2-2 (unntak fra taushetsplikt) 3-5 (undersøkelse av smittede personer) 3-6 (smitteoppsporing) 5 (plikter for smittede og tvangstiltak) 6-1 (andre ledd; utvidet rett til smittevernhjelp) Oversikt over de allmennfarlige sykdommer: se vedlegg Enhetsledere for sykehjem har ansvar for at smittevernarbeidet i sykehjemmet ivaretas, og at bestemmelsene i Infeksjonskontrollprogrammet følges opp. Helse og sosial beredskapsloven 4.1 pålegger helsepersonell møteplikt i en beredskapssituasjon og arbeidsmiljølovens 10-6 gir leder anledning til å beordre ansatte i en beredskapssituasjon. 4. Ressurser i smittevernarbeidet 4.1 Personell og samarbeidspartnere Leger Oppdal har 8 allmennleger. Disse er fordelt på 2 legesentre. Kommuneoverlegen har 20 % stilling med kommunale oppgaver, herunder miljørettet helsevern og smittevern. De andre kommunale oppgavene er fordelt med følgende stillingsprosent og oppgaver: 80 % tilsynslege ved sykehjemmet og 20 % som helsestasjonslege. Smittevern inngår som en naturlig og lovregulert del av allmennlegearbeidet. Legene melder smittsomme sykdommer slik som forskriftene fastsetter. Legenes meldinger er den viktigste kilden til oversikt over smittsomme sykdommer. De foretar diagnostisering, melding og behandling/oppfølging av smittsomme sykdommer. De foretar også en del vaksinering som feks. difteri/tetanus, influensa og utenlandsvaksinering m.m. Fastlege, Rolf Kristian Mathisen, gjennomfører alle førstegangskontrollene på flyktningene. Deretter får de oppfølging hos fastlegen. Det er fastlegene som har ansvar for vaksinering av voksne flyktninger/personer som har familiegjenforening. Utenom arbeidstid er legevakten første linje i smittevernet og må ta seg av alle akutte oppståtte tilfeller av smittsom sykdom Helsestasjon Det er 6 helsesøstre tilknyttet helsestasjon og skolehelsetjenesten i kommunen. Til sammen er det 570 % stillingsressurs, hvorav 36% omhandler forsterket helsestasjonstilbud til flyktningefamilier. Helsesøstrene har god kontakt med barnehager og skoler og er den viktigste samarbeidspartneren inn mot smittevernarbeidet for barn og unge. De har ansvar for gjennomføring av barnevaksinasjonsprogrammet og har lager av vaksiner som tilhører det. De har også oppgaver knyttet til tuberkuloseprogrammet som er beskrevet i tuberkuloseprogrammet under kap Miljørettet helsevern Miljørettet helsevern består av Kommuneoverlege i 20 % stilling, spesialsykepleier i 100 % stilling, samt merkantil medarbeider i 10 % stilling. Smittevernplan for Oppdal kommune, sist revidert april 2015 Side 6

7 Kommuneoverlegen har ansvaret for smittevernarbeidet i kommunen. Kommuneoverlegen har i samarbeid med spesialsykepleier i miljørettet helsevern det organisatoriske og praktiske arbeidet med smittevernarbeidet i kommunen. Miljørettet helsevern har hovedansvar for tuberkulosekontrollprogrammet for Oppdal og har lager av tuberkulin og BCG vaksine. Det er miljørettet helsevern som bestiller influensavaksine og som organiserer massevaksinering av influensavaksine til risikogruppa. Massevaksineringa foregår i samarbeid med hjemmetjenesten, medisinsk rehabilitering, tannhelsetjenesten, pensjonistforeninga, helselaga og frivilligsentralen. Dette organiseres som en «helsestasjonsdag for voksne». Miljørettet helsevern distribuerer influensavaksine til legekontorene, Helsesenteret, Boas og Hjemmetjenestene som vaksinerer sine pasienter. Miljørettet helsevern har gjennom tilsyn ansvar for oppfølging av alle virksomheter i kommunen også med tanke på smittesituasjoner, feks skoler, barnehager, hotell, kjøletårn, virksomheter med dusjanlegg, badeanlegg, frisør og hudpleiesalonger, solstudioer, helseinstitusjoner m.m Bedriftshelsetjeneste DRIV hms er en samarbeidspartner i smittevernarbeidet. DRIV hms tilbyr arbeidstakere bl.a. hepatitt -, D/T -, utenlands- og influensavaksinering. Ved behov for massevaksinasjon og smitteoppsporing ved større utbrudd kan samarbeid være aktuelt. Dette vurderes og avklares i hvert enkelt tilfelle. Bedriftshelsetjenesten har nå hovedansvaret for utenlands vaksineringen. Det er Marit Dørum Jære som har det medisinskfaglige ansvaret for utenlands vaksineringa Flyktningetjenesten Flyktningetjenesten har ansvar for å informere kommuneoverlegen om flyktninger som kommer til kommunen og som flytter til annen kommune. De kan også bidra inn mot smitteoppsporing og oppfølging av flyktninger som får behandling eller forebyggende behandling for tuberkulose. For å sikre god oppfølging av flyktninger også med tanke på smittevern er det opprettet et eget flyktningehelseteam som består av kommuneoverlege, fastlege, helsesøster, fagansvarlig psykiske helse, flyktningetjenesten, enhetsleder helse og familie samt spesialsykepleier miljørettet helsevern Helsesenteret Helsesenteret har ansvar for revidering og oppfølging av infeksjonskontrollprogrammet. De har også ansvar for å vaksinere pasienter for influensa -og pneumokokkinfeksjon. De gjennomfører prevalensundersøkelser to ganger i året. Dette er en nasjonal undersøkelse som gir oversikt over helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotika bruk. Undersøkelsen gir et grunnlag for å styre forebyggende innsats for å redusere infeksjoner i institusjonene Hjemmetjenestene Hjemmetjenestene bistår i forbindelse med den årlige massevaksineringa mot influensa. De er en viktig samarbeidspartner i forhold til å følge opp personer som får forebyggende behandling eller behandling mot tuberkulose, samt smitteoppsporing Rådgivningstjeneste og samarbeidspartnere utenom kommunen Folkehelseinstituttet (FHI) gir råd og veiledning i smittevernarbeidet og er et nasjonalt kompetansesenter for å bla. smittevern. FHI gir råd om generell smitteforebygging, herunder vaksinasjon. Infeksjonsavdelingen ved St. Olavs hospital i Trondheim gir råd innenfor infeksjonsmedisinske problemstillinger. St. Olavs hospital har tuberkulosekoordinator som dekker kommunene i Sør-Trøndelag. Fylkeslegen i Sør - Trøndelag har en viktig rolle som koordinerende instans for statlige helsemyndigheter. Dette er spesielt aktuelt i beredskapssituasjoner slik som ved utbrudd av alvorlige smittsomme sykdommer, som f.eks. ved pandemiutbruddet i Fylkeslegen er også tilsynsmyndighet for bla. det kommunale smittevernarbeidet. Smittevernplan for Oppdal kommune, sist revidert april 2015 Side 7

8 5. Rutiner for melding og varsling av alvorlige smittsomme sykdommer. 5.1 Allmennfarlig smittsom sykdom Allmennfarlig smittsom sykdom er i smittevernloven 1-3 definert slik: En sykdom som er særlig smittsom, eller som kan opptre hyppig, eller har høy dødelighet eller kan gi alvorlige eller varige skader, og som: a) vanligvis fører til langvarig behandling, eventuelt sykehusinnleggelse, langvarig sykefravær eller rekonvalesens, eller b) kan få så stor utbredelse at sykdommen blir en vesentlig belastning for folkehelsen, eller c) utgjør en særlig belastning fordi det ikke finnes effektive forebyggende tiltak eller helbredende behandling for den. I forskrift om allmennfarlige smittsomme sykdommer, finnes til enhver tid oversikt over hvilke sykdommer som defineres som allmennfarlige smittsomme sykdommer: dommer&gsc.page= Diagnostikk og behandling Ved allmennfarlige smittsomme sykdommer yter folketrygden full godtgjørelse av Utgifter til helsehjelp ved undersøkelse, behandling og kontroll. Dette gjelder også ved smitteoppsporing. Ved mistanke om at en person har en allmennfarlig smittsom sykdom har legen plikt til å foreta undersøkelse og smitteoppsporing på visse vilkår, jfr. smittevernlovens 3-5, 3-6. Legen har også plikt til å gi personlig smittevernveiledning til smittede personer, jfr smittevernlovens 2-1. Når det gjelder diagnostikk og behandling av de enkelte sykdommer vises til Smittevernbok for kommunehelsetjenesten( Smittevern 18-4.utgave. )2009). Smittevernboka finnes som e-bok på. Hvis det er behov for spesialistkompetanse finnes den ved St. Olavs Hospital infeksjonsavdelingen.(se vedlegg, varslingsliste) Varslingsrutiner Ved mistanke om allmennfarlig smittsom sykdom er det meldeplikt for leger og varslingsplikt for sykepleiere og jordmødre. (smittevernlovens 2-3, og forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i Meldingssystem for smittsomme sykdommer og i Tuberkuloseregisteret og om varsling om smittsomme sykdommer av 20. juni 2003) Nærmere rutiner for varsling av de ulike sykdommer finnes i neste avsnitt under meldesystem for infeksjonssykdommer (MSIS) Meldesystem for infeksjonssykdommer (MSIS) Et effektivt smittevern forutsetter løpende kjennskap til smittsomme sykdommers forekomst og utbredelse i befolkningen. For å få en slik oversikt er det nødvendig med melderutiner som sikrer at leger og annet helsepersonell varsler når de oppdager smittsomme sykdommer. Smittevernlovens 2-3 pålegger meldings- og varslingsplikt. Dette er nærmere regulert i forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i Meldingssystem for smittsomme sykdommer og i Tuberkuloseregisteret og om varsling om smittsomme sykdommer (MSIS- og Tuberkuloseforskriften) Det etablerte meldesystemet skal skaffe grunnlag for å ivareta følgende funksjoner (forskriftens 1-3): 1: å overvåke den epidemiologiske situasjon for å kunne: a) rapportere om smittsomme sykdommer b) legge forholdene til rette for smitteoppsporing c) gi råd om spesielle tiltak og legge til rette for at de kan settes i verk 2: å oppklare epidemier ved at enkelttilfeller kan sees i sammenheng 3: å kartlegge smittsomme sykdommers forekomst, utbredelse og smittemåter 4: å måle effekten av infeksjonsforebyggende tiltak 5: å drive forskning for å øke kunnskapen om smittsomme sykdommer og hvordan disse kan bekjempes. I forskriftens 1-2 er det angitt hvilke smittsomme sykdommer det er meldingsplikt for. Smittevernplan for Oppdal kommune, sist revidert april 2015 Side 8

9 Sykdommen er inndelt i gruppe A, B og C. Det er ulik meldingsplikt for de enkelte gruppene. Enhver lege har meldingsplikt for sykdommer i gruppe A og B. Enkelte enheter skal også melde sykdommer i gruppe C forskriftenes 2-1. Dette gjelder også leger som er ansatt ved helseinstitusjoner, poliklinikker, laboratorier og lignende Oversikt over meldingspliktige sykdommer i MSIS og allmennfarlige smittsomme sykdommer Situasjonen vedrørende smittsomme sykdommer kan endre seg raskt ved at nye sykdommer innenfor gruppene A, B og C kan dukke opp, mens andre sykdommer kan miste sin betydning. Det kan være nødvendig raskt å endre listen over meldingspliktige sykdommer, og forskriftens 1-2 gir departementet hjemmel til å bestemme hvilke smittsomme sykdommer som hører til de ulike grupper. Forskriften med merknader vil inneholde opplysninger om hvilke sykdommer som hører inn under de ulike gruppene Vedlegg med opplysninger om hvilke sykdommer som tilhører hvilken gruppe - Gruppe A: Smittsomme sykdommer i gruppe A er sykdommer som det er nødvendig å overvåke med detaljerte opplysninger om hvert tilfelle av hensyn til smittevernet og internasjonale forpliktelser. De skal meldes med full pasientidentitet. Det er sykdommer som forebygges gjennom Barnevaksinasjonsprogrammet, næringsmiddelbårne sykdommer, sykdommer som kan overføres fra dyr (zoonoser), virushepatitter, importsykdommer, alvorlige systemiske sykdommer, sykdommer forårsaket av visse resistente bakterier og alvorlige miljøsykdommer. Gruppe B Smittsomme sykdommer i gruppe B er de seksuelt overførbare sykdommene gonore, hiv-infeksjon og syfilis. Gruppe C Smittsomme sykdommer i gruppe C er sykdommer fra kategoriene i gruppe A eller B der det er nødvendig med oversikt over situasjonen, men der det ikke er nødvendig med registrering av detaljerte opplysninger om enkelttilfelle Rutiner for melding av smittsomme sykdommer Forskriftenes 2-1 har opplysninger om legers meldingsplikt. Enhver lege som oppdager eller får mistanke om smittsom sykdom i gruppe A eller B, skal uten hensyn til taushetsplikt skriftlig melde opplysninger som nevnt i forskriftenes 1-7 jf. 2-2 til Nasjonalt folkehelseinstitutt og til kommunelegen i den kommunen der den smittede bor. Dersom den smittede oppholder seg i en annen kommune enn der vedkommende bor, skal det også gis melding til kommunelegen i den kommunen der den smittede oppholder seg. For tuberkulose skal det i tillegg gis melding til tuberkulosekoordinator. Melding skal sendes samme dag som sykdommen er oppdaget eller mistenkt. Kopi av meldingen skal oppbevares i pasientens journal. Leger som er utpekt av Nasjonalt folkehelseinstitutt, og som oppdager en smittsom sykdom i gruppe C, skal uten hensyn til taushetsplikt skriftlig melde opplysninger som nevnt i 1-8 til Nasjonalt folkehelseinstitutt. Slike meldinger som anført ovenfor skal foretas på skjema eller annen måte fastsatt av departementet jfr. forskriftenes 2-2. Opplysninger som skal meldes finnes på de ulike skjema. Ellers vises til forskriftenes Rutiner for varsel ved utbrudd av smittsom sykdom Forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i meldingssystem for smittsomme sykdommer og i Tuberkuloseregisteret og om varsling om smittsomme sykdommer, gir i kapittel 3 pålegg om varsling av smittsomme sykdommer. Dette kommer i tillegg i meldinger i MSIS. Det skal varsles om enkelte sykdommer i gruppe A og B der varsling er nødvendig for at smitteverntiltak kan iverksettes for å forebygge flere tilfeller. Med varsling menes en umiddelbart formidlet beskjed om visse enkelttilfeller eller utbrudd av smittsom sykdom på en slik måte at varsleren umiddelbart kan forvisse seg om at mottageren har mottatt varslet. Ansvaret for å organisere og lede selve oppklaringsarbeidet og iverksettingen av nødvendige tiltak i kommunen er lagt til kommuneoverlegen. Nasjonalt folkehelseinstitutt vil ved mottak av varsler tilby assistanse til oppklaring og håndtering av hendelsen. Definisjon av utbrudd: flere tilfeller enn forventet av en bestemt sykdom innenfor et område i et gitt tidsrom Smittevernplan for Oppdal kommune, sist revidert april 2015 Side 9

10 to eller flere tilfeller av samme sykdom med antatt felles smittekilde (utstyr, hotell/feriested, næringsmidler, vann m.m.) Følgende varslingsrutiner finnes (For nærmere detaljer om rutinene vises til forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i Meldingssystem for smittsomme sykdommer og i Tuberkuloseregisteret og om varsling av smittsomme sykdommer kapittel 3): - Helsepersonellets varslingsplikt Varsling om utbrudd av smittsom sykdom Varsling om utbrudd i helseinstitusjon av smittsom sykdom Varsling om overlagt spredning av smittestoffer Varsling om smitte fra utstyr fra utstyr m.v Varsling om smitte fra blodgiver Varsling om smitte fra helseinstitusjon Varsling om smitte fra næringsmidler Varsling om smitte fra dyr Hva og hvem skal varsles? Følgende utbrudd skal varsles til kommuneoverlegen, som deretter skal varsle Fylkesmannen/fylkeslegen og Nasjonalt folkehelseinstitutt (MSIS- og Tuberkulose registerforskriften 3-3 og 3-4): - utbrudd av de sykdommer som er meldingspliktige i MSIS - utbrudd som mistenkes å være næringsmiddelbårne - utbrudd i helseinstitusjoner - utbrudd av særlig alvorlige sykdommer (andre enn dem som omfattes av MSIS), dvs. sykdommer med høg dødelighet eller høg komplikasjonsrate. - Særlig omfattende utbrudd De fire siste kategoriene gjelder også utbrudd av smittsomme sykdommer som ikke er meldingspliktige til MSIS. Varsling om utbrudd av smittsom sykdom (MSIS og tuberkuloseregisterforskriften 3-3) Leger er forpliktet til å varsle kommuneoverlegen dersom de påviser eller får mistanke om utbrudd av smittsomme sykdommer. Kommuneoverlegen skal dersom mistanken ikke raskt kan avkreftes varsle Fylkesmannen/fylkeslegen og Nasjonalt folkehelseinstitutt. I samme forskrift 3-9 og 3-10 pålegges kommuneoverlegen å varsle til Mattilsynet respektive Kommuneveterinær ved mistenkt eller påvist smittsom sykdom overført med næringsmidler eller som kan skyldes smitte fra dyr. I henhold til smittevernloven 4-10 skal Mattilsyn og veterinær straks varsle Kommuneoverlegen eller Fylkesmannen/fylkeslegen ved mistanke om smittsom sykdom som formidles til mennesker via næringsmidler eller dyr. Varsling om utbrudd av smittsom sykdom i helseinstitusjon (MSIS ogtuberkuloseregisterforskriften 3-4, jf. forskrift om smittevern i helseinstitusjoner-sykehusinfeksjoner 2-4) Mistenkte eller påviste utbrudd av smittsomme sykdommer i kommunal helseinstitusjon skal varsles Kommuneoverlegen og Fylkesmannen/fylkeslegen. Kommuneoverlegen skal, dersom mistanken raskt ikke avkreftes, varsle Nasjonalt folkehelseinstitutt Hvordan skal det varsles? Alle opplysninger om varsling finnes på: _6287=6493:0:25,6832&Content_6493=6441:82591::0:6446:5:::0:0 Varsler om mistenkte eller påviste utbrudd sendes samme dag til avdeling for infeksjonsovervåking ved Nasjonalt folkehelseinstitutt på eget varslingsskjema på følgende måter: Pr. tele fax: Pr e-post til: Pr telefon til: Via VESUV(vevbasert meldesystem): 3=6464:0:25,6929&List_6212=6218:0:25,6931:1:0:0:::0:0 Smittevernplan for Oppdal kommune, sist revidert april 2015 Side 10

11 Skjemaet skal kun gi varsel om utbrudd, og skal ikke inneholde personidentifiserende opplysninger. Etter at utbruddsvarling er gjennomført, skal legen sende MSIS-melding på vanlig måte for de meldepliktige sykdommene. Skjema for varsling: 3=6464:0:25,6929&List_6212=6218:0:25,6931:1:0:0:::0: Nærmere om ulik årsak til varsel om utbrudd av smittsom sykdom Varsling om utbrudd av smittsom sykdom utenfor helseinstitusjon (jf. MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften 3-3) Utbrudd av fire typer skal varsles til Smittevernoverlegen, jf. helsepersonellets varslingsplikt, se ovenfor: utbrudd av de sykdommer som er meldingspliktige i MSIS, jf. 1-2 utbrudd av særlige alvorlige sykdommer(andre enn dem som omfattes av MSIS), dvs. sykdommer med høy dødelighet, alvorlig sykdomsbilde eller høy komplikasjonsrate utbrudd som mistenkes å være næringsmiddelbårne særlig omfattende utbrudd De tre siste kategoriene gjelder også utbrudd av smittsomme sykdommer som ikke er meldingspliktige til MSIS. Kommuneoverlegen varsler Fylkesmannen/fylkeslegen og Folkehelseinstituttet. Varsling om utbrudd av smittsom sykdom i helseinstitusjon (jf. MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften 3-4) Mistenkte eller påviste utbrudd av smittsomme sykdommer i sykehus eller annen institusjon som er omfattet av lov om spesialisthelsetjenesten m.m. 1-2, skal omgående varsles til fylkesmannen og til Folkehelseinstituttet med kopi til det regionale helseforetakets kompetansesenter for sykehushygiene. Folkehelseinstituttet skal varsle Sosial- og helsedirektoratet om de samme utbrudd, dersom de er alvorlige. Mistenkte eller påviste utbrudd av smittsomme sykdommer i kommunal helseinstitusjon skal varsles til Smittevernoverlegen. Smittevernoverlegen skal, dersom mistanken ikke raskt kan avkreftes, varsle fylkesmannen og Folkehelseinstituttet. Folkehelseinstituttet skal varsle Helsedirektoratet om de samme utbrudd, dersom de er alvorlige. Varsling om overlagt spredning av smittestoffer (jf. MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften 3-5) Leger som mistenker eller påviser tilfeller av smittsomme sykdommer som kan være forårsaket av overlagt spredning av smittestoffer, skal varsle Smittevernoverlegen, Fylkesmannen/fylkeslegen og Folkehelseinstituttet. Folkehelseinstituttet skal varsle Helsedirektoratet om de samme sykdomstilfeller. Varsling om smitte fra utstyr (jf. MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften 3-6) Leger som mistenker eller påviser tilfelle av smittsomme sykdommer som kan være forårsaket av smitte fra medisinsk utstyr, kosmetika, legemidler, blod, blodprodukter, vev eller organer, skal varsle fylkesmannen og Folkehelseinstituttet. Folkehelseinstituttet skal varsle Statens legemiddelverk og Helsedirektoratet om de samme sykdomstilfeller. Varsling om mulig smitte fra blodgiver (jf. MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften 3-7) Laboratorier og leger som i sin yrkespraksis finner at en blodgiver er smittet av en sykdom som kan overføres med blod eller blodprodukter, skal varsle blodbanken den smittede har donert blod ved. Blodbanken skal varsle fylkesmannen, Statens legemiddelverk, Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet. Varsling om mulig smitte fra helseinstitusjon (jf. MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften 3-8) Behandlingsansvarlig lege i helseinstitusjon som finner at en pasient overført fra en annen helseinstitusjon har en smittsom sykdom skal varsle lege ved den andre institusjonen, dersom det er nødvendig av hensyn til smittevernet. Smittevernplan for Oppdal kommune, sist revidert april 2015 Side 11

12 Varsling om mulig smitte fra næringsmidler (jf. MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften 3-9) Smittevernoverlegen skal ved opplysninger om mistenkt eller påvist smittsom sykdom som kan være overført med næringsmidler, varsle Mattilsynet Distriktskontoret for Midtre Gauldal. Varslet skal inneholde opplysninger om den antatte sykdommen, det antatte smittetidspunktet, pasientens alder og bostedskommune, samt eventuelt hvilket næringsmiddel som er mistenkt og hvor det ble frambudt. Varsling om mulig smitte fra dyr (jf. MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften 3-10) Smittevernoverlegen skal ved opplysninger om mistenkt eller påvist smittsom sykdom som kan skyldes smitte fra dyr, varsle Mattilsynet Midtre Gauldal. Varslet skal inneholde opplysninger om den antatte sykdommen, det antatte smittetidspunktet, pasientens alder og bostedskommune, samt eventuelt hvilket dyr som er mistenkt og hvor det befinner seg. 5.2 Rutiner for oppklaring av utbrudd med næringsmiddelbåren sykdom Oppklaring av utbrudd med næringsmiddelbåren sykdom er et viktig bidrag til forebyggende helsearbeid. Hensikten er å stanse det aktuelle utbruddet og samtidig legge grunnlaget for å hindre fremtidige sykdomstilfeller ved å avsløre de årsaker som gjorde utbruddet mulig. Ifølge smittevernloven ( 7-2) er det smittevernoverlegens oppgave å organisere og lede arbeidet med å etterforske og oppklare utbrudd, samt utarbeide beredskapsplaner for dette arbeidet. Effektiv etterforskning av utbrudd krever imidlertid tett tverrfaglig samarbeid lokalt og sentralt mellom helsevesenet, mattilsynet og iblant også andre enheter/instanser. Både utbruddet selv og de tiltak som iverksettes som følge av etterforskningen, kan ha store helsemessige, økonomiske og handelspolitiske konsekvenser. Nasjonalt folkehelseinstitutt har i samarbeid med Mattilsynet gitt ut et veiledningshefte, "Utbruddshåndboka", som er en veiledning i oppklaring av sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra næringsmidler og dyr. _6246=6503:0:25,5510&Content_6503=6259:79735:25,5510:0:6250:13:::0:0 Formålet med denne "boka" er å beskrive de faglige fremgangsmåtene ved oppklaring av sykdomsutbrudd hvor næringsmidler (mat- og drikkevarer, inkludert drikkevann) er den mest sannsynlige kilden. Den vil også legge grunnlaget for å forebygge sykdom i fremtiden ved å avsløre og korrigere de forhold som forårsaket utbruddet. Velfungerende informasjonsveier er en vesentlig forutsetning for at det hurtig kan iverksettes en effektiv, koordinert innsats. Veiledningen beskriver derfor også hvilke myndigheter og institusjoner som skal varsles i tilfelle av utbrudd. Som et vedlegg til veilederen finnes en rekke skjema som kan benyttes i en utbruddssituasjon. Dette feks. ulike intervjuskjema som kan brukes til pilotintervjuer og informasjonsskriv til pasienter Retningslinjer ved utbrudd eller mistanke om næringsmiddelbåren sykdom i Oppdal kommune, hvor forurenset mat- og drikkevarer, inkludert drikkevann er den sannsynlige kilde. Med utbrudd menes: A. to eller flere sykdomstilfeller som mistenkes å ha felles kilde, eller B. et antall tilfeller som klart overskrider det en ville forvente (det endemiske nivå) innenfor et område i et begrenset tidsrom. Selv ett enkelt sykdomstilfelle kan være tilstrekkelig til å iverksette oppklaringsarbeid: Dersom sykdommen ikke er endemisk i Norge (eks. Kolera). Dersom det endemiske nivå er svært lavt (eks. EHEC-infeksjon eller botulisme). Dersom andre forhold av stor helsemessig, forvaltningsmessig, økonomisk, juridisk eller prinsipiell betydning taler for det. Varslingsrutiner: A. Varsling fra kommuneoverlege til Mattilsynet Enkeltstående tilfelle: Kommuneoverlege varsler Mattilsynet i Gauldalregionen via telefon, E-post eller telefaks (Se varslingsliste) Smittevernplan for Oppdal kommune, sist revidert april 2015 Side 12

13 Mistanke om utbrudd: Kommuneoverlege varsler Mattilsynet via telefon ( døgnåpen vakttelefon på ), folkehelseinstituttet via internettbasert varslingssystemet Vesuv på Og fylkesmannen.(se varslingsliste) Kommuneoverlege gir utbruddets ID - kode til Mattilsynet slik at begge kan oppdatere og få informasjon om utbruddet. Dersom kommuneoverlegen ikke oppnår kontakt med Mattilsynets distriktskontor skal regionskontor varsles. Varsling fra kommuneoverlege til Mattilsynet skal ikke skje med pasientens navn uten at vedkommende pasient har gitt samtykke om det. Varselet skal minimum inneholde opplysninger om den antatte sykdommen, det antatte smittetidspunktet, pasientens alder og bostedskommune, samt eventuelt hvilke næringsmidler som er mistenkt og hvor det befinner seg. B. Varsling fra Mattilsynet til kommuneoverlege Dersom mattilsynet ikke får kontakt med kommuneoverlege skal legevakt i Oppdal varsles. Varsling fra Mattilsynet skal skje med navn uten at personen samtykker om det dersom kommuneoverlegen ber om det. (smittevernloven 2-2) Varselet skal minimum inneholde opplysninger om den antatte sykdom, det antatte smittetidspunktet, personens alder og bostedskommune, samt eventuelt hvilke næringsmiddel som er mistenkt og hvor det ble omsatt. For antatt smitte fra dyr skal varselet inneholde opplysninger om hvilket dyr som er mistenkt og hvor det befinner seg. Varslingen skal skje på følgende måter: Enkeltstående sykdomstilfeller hos mennesker: Mattilsynet varsler kommuneoverlegen via telefon, e- post eller telefaks. Mattilsynet sender deretter kopi av utfylt vedlegg C i utbruddshåndboka, eventuelt sammen med en vurdering. ntent_6263=6464:0:25,6930&list_6212=6218:0:25,6939:1:0:0:::0:0 Mistanke om sykdomsutbrudd hos mennesker: Mattilsynet varsler straks kommuneoverlege via telefon. Mattilsynet varsler folkehelseinstituttet gjennom det internettbaserte varslingssystemet på Mattilsynet gir kommuneoverlege utbruddets ID - koden slik at begge parter kan holde seg oppdatert samt supplere informasjon om utbruddet. Dersom telefaks eller e- post er benyttet skal kommuneoverlege bekrefte at varselet er mottatt. 3. Innsamling og analyse av prøvemateriale Mattilsynet har ansvar for å samle inn prøvemateriale og rekvirere analyser av prøver fra næringsmidler, dyr, for, andre innsatsvarer, miljø og enhver annen kilde innen sitt forvaltningsområde. Analysene foretas av laboratoriet som utfører oppdrag for Mattilsynet. Kommuneoverlegen har ansvar for at det blir samlet inn prøvemateriale og rekvirert analyser av prøver fra mennesker, herunder pasienter, smittekontakter og mulige smittebærere. Analysene utføres ved St. Olavs hospital, Avdeling for medisinsk mikrobiologi (Se vedlegg, varslingsliste ) 4. Intervjuer Ved sykdomsutbrudd blant innbyggerne i kommunen har kommuneoverlegen ansvaret for at det blir foretatt intervjuer av pasienter og eventuelle kontrollpersoner, dersom slike intervjuer er nødvendige for oppklaringsarbeidet. For hvert enkelte utbrudd blir kommuneoverlegen og Mattilsynet enige om hvem som skal foreta intervjuene og analysere opplysningene. Kommuneoverlegen har ansvar for å innhente samtykke fra pasienter som skal intervjues, normalt ved hjelp av pasientens fastlege. Dersom det er nødvendig kan kommuneoverlege eller folkehelseinstituttet etablere direkte kontakt med pasienten og pasientens pårørende. 5. Ansvar, møter og samarbeidsgruppe Kommuneoverlegen har ansvar for å lede og organisere oppklaringsarbeidet innen befolkningen. Kommuneoverlegen har ansvar for å iverksette eventuelle tiltak rettet direkte inn mot befolkningen med medhold i smittevernlovens og folkehelseloven med forskrifter. Mattilsynets ansvar inntrer dersom det er mistanke om at utbruddet skyldes næringsmidler, dyr eller annen kilde under Mattilsynets forvaltningsområde. Mattilsynet har ansvar for å lede og organisere arbeidet i matkjeden. Mattilsynet har ansvar for å iverksette eventuelle tiltak rettet mot smittekilden og innenfor produksjons- og distribusjonskjeden med medhold i matloven med tilhørende forskrifter. Kommuneoverlegen har ansvar for å kalle inn Mattilsynet og andre berørte instanser til møter eventuelt etablere ei samarbeidsgruppe for å fordele oppgaver og koordinere oppklaringsarbeidet, dersom det er behov for det. ( vannverk, fastleger, veterinærer m.fl.) Smittevernplan for Oppdal kommune, sist revidert april 2015 Side 13

14 6. Informasjon Informasjon til massemedier og publikum gis helhetlig og pressemeldinger underskrives av både Mattilsynet og kommuneoverlege. Ved forurenset drikkevann samordnes informasjon fra vannverkseier, Mattilsyn og kommuneoverlege. 5.3 Kontaktliste ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbåren sykdom i Oppdal kommune Følgende kan varsles Kommuneoverlegen (forskriften 6-4) Telefon og telefaks nr Sykepleier i Miljørettet helsevern Mattilsynet i Midtre Gauldal Sentralbord: Distriktssjef: Telefaks: Mattilsynets regionskontor Vannverkseiere (ved forurenset drikkevann) Enhetsleder Tekniske tjenester, kommunalt drikkevann, Thorleif Jakobsen Kommunens leger: Auna Legesenter Oppdal Legesenter St Olavs hospital, mikrobiologisk lab. Telefon: Vakthavende lege ved laboratoriet: Telefaks ved laboratoriet: Publikum, risikogrupper Nasjonalt folkehelseinstitutt Fylkesmannen i Sør-Trøndelag I arbeidstiden: Smittevernvakta: Telefon: Telefaks: Distriktsveterinæren i Oppdal Mattilsynet, lokalt kontor på Oppdal Smittevernplan for Oppdal kommune, sist revidert april 2015 Side 14

15 6. Risikovurdering og lokale forhold Generelt gjelder for de industrialiserte land at smittsomme sykdommer er en av de tre viktigste helserisiko for befolkningen: livsstil smittsomme sykdommer giftstoffer i miljøet Globalisering medfører økt reisevirksomhet. Vi må forvente import av smittsomme sykdommer fra land hvor disse forekommer. I den seinere tid har også importsykdom og smittestoffenes utvikling av resistens blitt en stor utfordring for infeksjonsmedisinen og smittevernet. Følgende lokale situasjoner kan føre til utbrudd av epidemier og få alvorlige samfunnsmessige konsekvenser: Svikt i vannforsyningen / - rensingen flom: flomvann kryssforurensning drikkevann / kloakk matsmitte terrorisme: forurensning av vannforsyningen Det ble i 2011 gjennomført en revidering av kommunens overordnede risiko -og sårbarhetsanalyse hvor bl.a. de overnevnte situasjoner er beskrevet og analysert. Det er ikke gjennomført risiko- og sårbarhetsanalyse direkte rundt smittsomme sykdommer i Oppdal, men ut fra meldesystemet MSIS, kan vi til enhver tid overvåke antall og hvilke type smittsomme sykdommer som er meldt fra Oppdal kommune. Kommunen er ikke noe mer utsatt for smitte enn andre kommuner. Det som kan påvirke risikoen er: Økt reisevirksomhet For å redusere risikoen for at noen blir smittet i forbindelse med reise utenlands blir befolkningen oppfordret til å ta vaksiner før reise. Det er DRIV HMS og fastlegene som har ansvaret for utenlands vaksinering. Økt bosetting av flyktninger, asylsøkere, innvandrere og familiegjenforening. Asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente gjennomgår en helseundersøkelse hos lege, samt en tuberkuloseundersøkelse som skal sikre at smittsomme sykdommer blir diagnostisert og behandlet, slik at den enkeltes helse sikres, samt at de ikke utgjør en helsemessig risiko for befolkningen forøvrig. Avvik i drift ved vannverk Oppdal Sentrum Vannverk, med grunnvann fra Ørstadmoen som kilde, forsyner Oppdal sentrum, Driva, Vangslia og Stølen. Vannverket er godkjent etter drikkevannsforskriften og oppfyller kvalitets- og driftskrav i forskriften. Videre har Oppdal 17 andre private vannverk. Av disse er 15 godkjent fra Mattilsynet og tilfredsstiller drikkevannsforskriften. Det er Mattilsynet som har ansvar for tilsyn av vannverkene. Det er viktig at vannverkene varsler både abonnenter, mattilsynet og kommuneoverlege dersom det er avvik og funn av bakterier i drikkevann. Abonnentene skal ha varsel om funn og kokepåbud på sms/ telefon og det bør også opplyses til befolkningen. Matsmitte Oppdal har hatt ett tilfelle av alvorlig E.coli smitte i Det ble da gjennomført smitteoppsporing i samarbeid med både Mattilsynet og Folkehelseinstituttet. Smittsomme sykdommer Det har i Oppdal vært en økt forekomst av kikhoste vinteren Det er naturlig at det vil skje en oppblomstring av sykdommen med jevne mellomrom, da store deler av den voksne befolkningen ikke er vaksinert mot sykdommen. Folkehelseinstituttet oppfordrer alle voksne til å revaksinere seg og spesielt de som arbeider med småbarn. Pr. 1 april 2015 ble det meldt 20 tilfeller med kikhoste i Oppdal. Totalt i Sør Trøndelag er det meldt 28 tilfeller. Det er både barn, ungdom og voksne som er blitt syke. Kommuneoverlegen har hatt tett kontakt med fastlegene. Det er sendt ut brev til alle barnehager og skoler med informasjon om sykdommen, symptomer og oppfordring til å ta kontakt med fastlege ved symptom på kikhoste. Det er også gitt informasjon til befolkningen på lokalradio, samt lokalavisene. Alle barnehageansatte har fått tilbud om vaksinering mot sykdommen fra bedriftshelsetjenesten. Smittevernplan for Oppdal kommune, sist revidert april 2015 Side 15

16 7. Smitteforebyggende arbeid i normalsituasjon 7.1 Antibiotikabehandling Bakterienes motstandsdyktighet mot antibiotika er et alvorlig og økende problem. Primærhelsetjenesten kan påvirke denne utviklingen gjennom fornuftig bruk av antibiotika. Formålet med nasjonale faglige retningslinjer for antibiotika bruk, er å gi råd om god antibiotikabehandling av infeksjoner, samt å holde totalforbruket av antibiotika i Norge nede og andelen av smalspektrede antibiotika høyest mulig Vaksinasjon All informasjon om vaksiner finnes i vaksinasjonsboka, som ligger som e-bok fra Folkehelseinstituttet. Denne finner du her: Basisvaksinasjonsprogrammet (Barnevaksinasjonsprogrammet) Det er helsestasjonen som gjennomfører og har ansvar for barnevaksinasjonsprogrammet. Programmet ligger her: 3=6464:0:25,7072&List_6212=6218:0:25,7087:1:0:0:::0: Reisevaksine I Oppdal foretar DRIV HMS utenlands vaksinering. De tilbyr vaksinasjon og veiledning til alle som skal på utenlandstur. Telefonnummer : Det er lege Marit Dørum Jære som har medisinsk faglig ansvar i forhold til vaksinering. Fastlegene kan også tilby utenlandsvaksinering Annen anbefalt vaksinasjon Influensa - og pnuemokokkvaksinasjon Massevaksinering av risikogruppa foregår i Oppdalshallen, hvert år medio oktober. Massevaksineringa gjennomføres i forbindelse med en «helsestasjonsdag for voksne» i samarbeid med flere kommunale enheter, helselag, pensjonistforening, evnt. andre organisasjoner, samt næringslivet. Smittevernplan for Oppdal kommune, sist revidert april 2015 Side 16

17 Vaksinene kan også fås hos fastlegen. Helsesenteret, Boas og hjemmetjenestene sørger for at pasientene på de respektive institusjoner og hjemmeboende i risikogruppa blir vaksinert. Folkehelseinstituttet anbefaler følgende personer å ta influensa - og pneumokokkvaksine: Personer som er 65 år eller eldre Gravide i 2 og 3 trimester Voksne og barn med alvorlige luftveissykdommer, spesielt personer med nedsatt lungekapasitet Voksne og barn med kroniske hjerte/karsykdommer, spesielt personer med alvorlig hjertesvikt, lavt minuttvolum eller pulmonal hypertensjon Voksne og barn med nedsatt infeksjonsresistens Voksne og barn med diabetes mellitus (både type 1 og type 2) Voksne og barn med kronisk nyresvikt Voksne og barn med kronisk leversvikt Beboere i omsorgsbolig og sykehjem Voksne og barn med kronisk nevrologisk skade eller sykdom Voksne og barn med svært alvorlig fedme, BMI > 40 I tillegg til gruppene som er beskrevet ovenfor, anbefales det å vaksinere helsepersonell med pasientkontakt. Målgruppa for vaksinasjon mot pneumokokkinfeksjon er stort sett den samme som influensavaksine. For eldre anbefales en revaksinering av pneumokokk etter ca 10 år. For personer med miltmangel vurderes revaksinasjon etter 3-5 år på grunnlag av antistoffmålinger. Bestilling av influensavaksine til risikogruppa Bestilling av influensavaksine til risikogruppa skjer gjennom miljørettet helsevern og kommuneoverlegen. Personer som ikke er i risikogruppa men ønsker vaksine, får denne hos sin fastlege til vanlig pris. Pandemisk influensa Se egen "plan for beredskap ved pandemisk influensa" Hepatitt A vaksinasjon Hepatitt A-virus forårsaker akutt leverbetennelse. Sykdommen kalles også infeksiøs hepatitt eller epidemisk gulsott. Forekomsten av sykdommen er spesielt høy i Afrika, Mellom- og Sør Amerika, Midtøsten og store deler av Asia. Sykdommen hadde stor utbredelse i Norge før siste verdenskrig. De siste årene har det i Norge forekommet mindre utbrudd blant spesielt smitteutsatte personer. Hvem bør vaksinere seg? Personer som har spesiell nytte av Hepatitt A-vaksine er: Reisende til områder hvor hepatitt A er en vanlig sykdom. Menn som har sex med menn. Stoffmisbrukere. Personer med visse sykdommer eller tilstander som medfører økt risiko for hepatitt A eller komplikasjoner ved sykdommen (kronisk leversykdom og sykdommer som krever behandling med blod og blodprodukter). Særlig smitteutsatte personer ved større utbrudd i Norge. De tre siste gruppene får hepatitt A-vaksine gratis. Smittevernplan for Oppdal kommune, sist revidert april 2015 Side 17

18 Hepatitt B vaksinasjon Hepatitt B-virus forårsaker akutt leverbetennelse, men kan også føre til en vedvarende infeksjon hvor personen blir bærer av viruset. Hepatitt B smitter via blod, ved seksuell kontakt og fra mor til barn før, under og etter fødselen. Forekomsten av sykdommen varierer fra land til land. Hepatitt B er mest utbredt i visse land i Sørøst- Asia, Sør-Amerika, Midtøsten, Øst-Europa og tropisk Afrika. På verdensbasis dør ca 1 million mennesker hvert år av hepatitt B. I Norge er det høyere forekomst av bærertilstand blant innvandrere fra land med høy forekomst av hepatitt B, enn i den norske befolkningen. Gjennomgått hepatitt B-sykdom gir livsvarig beskyttelse. Hvem bør vaksinere seg? Personer som har spesiell nytte av hepatitt B-vaksine er: Barn som har foreldre som kommer fra land med mye hepatitt B (får tilbud om hepatitt B-vaksinen gjennom det norske barnevaksinasjonsprogrammet). Personer med langvarig omgang med kjente smittebærere. Menn som har sex med menn. Stoffmisbrukere. Prostituerte. Personer med utenlandsk bakgrunn som kommer fra områder med mye hepatitt B. Personer med sykdommer eller tilstander som gjør dem mer utsatt for hepatitt B, eller spesielt utsatt for konsekvenser av infeksjonen. Personer som utsettes for smittefare under utdanningen. Som et ledd i behandlingen etter å ha vært utsatt for smitte. Personer som utsettes for smittefare under utøvelsen av sitt yrke. Reisende til områder hvor hepatitt B er vanlig og som skal leve slik at de er spesielt utsatt for smitte. Reisende som skal ha et lengre opphold i områder hvor hepatitt B er vanlig. Personer i de første gruppene vil ofte få hepatitt B-vaksine betalt av Folketrygden, mens det er arbeidsgiver som må betale for vaksinasjon av ansatte som trenger hepatitt B-vaksine i forbindelse med sitt arbeid. Personer som skal ut å reise må betale for denne selv Stivkrampe (tetanus)vaksinasjon Stivkrampe skyldes en bakterie som finnes i jordsmonn både i Norge og i utlandet. Smitte kan skje når bakterien kommer i kontakt med sår. Bakterien danner et giftstoff som angriper nervesystemet og gir muskelstivhet og smertefulle kramper. Sykdommen har høy dødelighet. Hvem bør vaksineres? Alle barn i Norge tilbys stivkrampevaksinasjon gjennom barnevaksinasjonsprogrammet. Voksne som er grunnvaksinert bør ta én dose oppfriskningsvaksine mot stivkrampe ca. hvert 10. år. Det anbefales at vaksinen gis som kombinasjonsvaksine sammen med vaksine mot difteri, kikhoste og polio.(boostrix polio) Voksne som ikke er grunnvaksinert, bør få full grunnvaksinasjon med tre doser med høydose stivkrampevaksine. Personer som behandles for sår/bitt hvor det er risiko for stivkrampesmitte, skal i noen tilfeller ha ny stivkrampevaksine selv om det er mindre enn 10 år siden forrige vaksinering Kikhostevaksinasjon Alle barn i Norge tilbys grunnvaksinering mot kikhoste gjennom barnevaksinasjonsprogrammet. Grunnvaksineringen består av tre doser kikhostevaksine i løpet av første leveår. Gjennom barnevaksinasjonsprogrammet tilbys større barn også oppfriskningsvaksine mot kikhoste. Siden beskyttelsen mot Smittevernplan for Oppdal kommune, sist revidert april 2015 Side 18

19 kikhoste har begrenset varighet anbefales det også at alle voksne tar oppfriskningsvaksine mot kikhoste ca. hvert 10. år. Hvem bør vaksineres? Alle barn i Norge tilbys kikhostevaksinasjon gjennom barnevaksinasjonsprogrammet. Alle voksne, og spesielt de som arbeider med barn bør ta én dose oppfriskningsvaksine mot kikhoste ca. hvert 10. år. Voksne som ikke er grunnvaksinert, bør få full grunnvaksinasjon med tre doser med høydose kikhostevaksine Dokumentasjon Det er nå meldeplikt for all vaksinasjon til SYSVAK. Vaksinatøren skal opplyse om at det ikke er anledning til å reservere seg mot registrering av programvaksinene. Vaksinasjoner utenom barnevaksinasjonsprogrammet skal registreres i SYSVAK etter (muntlig) samtykke. Legekontor, helsesenteret, hjemmetjenestene og private aktører som driver med vaksinering må papir registrere om de ikke har mulighet for elektronisk overføring til SYSVAK. Prosedyre for registrering av vaksine til SYSVAK ligger i kvalitetssystemet, under miljørettet helsevern, smittevern. Skjema for registrering, samt forskrift finnes her: 498&MainContent_6246=6503:0:25,5511&Content_6503=6259:108058:25,5511:0:6250:6::: 0: Alvorlige og lite alvorlige uønskede hendelser etter vaksinasjon Både lokale og systemiske reaksjoner kan opptre etter vaksinasjon. De fleste kommer etter kort tid (innen 24 timer), og noen kommer senere. I vaksinesammenheng skiller vi mellom lite alvorlige uønskede hendelser og alvorlige uønskede hendelser. Lite alvorlige hendelser (f. eks. hevelse og ømhet på stikkstedet, moderat feber) er forholdsvis vanlige. De medfører ikke betydelig funksjonsnedsettelse og går over i løpet av rimelig tid (timer til dager) uten noen spesiell behandling. I sjeldne tilfeller oppstår alvorlige uønskede hendelser. Alvorlige uønskede hendelser er hendelser som fører til sykehusinnleggelse, død eller langvarig nedsatt funksjon eller varig mén. En alvorlig uønsket hendelse etter vaksinasjon skal meldes skriftlig uavhengig av om det er en tidligere kjent reaksjon til den aktuelle vaksinen eller ikke, så sant det er mistanke om at vaksinen/vaksinene er årsak. Mistanke om bivirkning (uønsket hendelse) etter vaksinasjon meldes til Folkehelseinstituttet. _7139=6510:0:25,9077&Content_6510=6259:112931:25,9077:0:6250:1:::0:0 Meldingsplikt for mistenkte vaksinebivirkninger reguleres gjennom SYSVAK-registerforskriften og Legemiddelforskriften [13, 14]. (Se prosedyre for melding av bivirkninger etter vaksinering, under miljørettet helsevern, smittevern i kvalitetssystemet) Alvorlig uønsket hendelse etter vaksinasjon skal meldes skriftlig med detaljert beskrivelse hvis vaksinasjon er eller mistenkes for å være årsak til hendelsen. 7.3 Næringsmiddelbårne sykdommer Smittsomme næringsmiddelbårne sykdommer kan skyldes konsum av mat- eller drikkevarer, også drikkevann, som inneholder: sykdomsfremkallende mikroorganismer(bakterier, virus eller protozoer) toksiner produsert av bakterier, muggsopp eller alger flercellede parasitter toksiner som forekommer naturlig i enkelte næringsmidler toksiner som ved uaktsomhet, overlegg eller ulykke er tilført næringsmidlet toksiner som produseres i næringsmidlet under produksjons- eller tilberedningsprosessen Mattilsynet har ansvar for forebyggende arbeid inn mot virksomheter som produserer og serverer mat. Smittevernplan for Oppdal kommune, sist revidert april 2015 Side 19

20 Alle vannverk har plikt til å varsle Mattilsynet, abonnenter og kommuneoverlegen om vannkvalitet som kan påvirke helsa. 7.4 Drikkevann Drikkevann er en potensiell smittespreder og det er årlig sykdomsutbrudd ulike steder som kan tilbakeføres til forurenset drikkevann. Der en drikkevannskilde forsyner mange personer kan sviktende hygieniske barrierer og spredning av smittestoffer i drikkevann få svært alvorlige konsekvenser Hjemmelsgrunnlag: Vannverk som nevnt ovenfor skal være godkjent av Mattilsynet. Før godkjenning gis skal medisinsk faglig rådgiver gi uttalelse. Helse- og sosialtjenesteloven og Matloven er hjemmelsgrunnlag for drikkevannforskriften, som gir bestemmelser for krav til vannverk og til vannkvalitet samt regler for godkjenning og tilsyn. Matloven er hjemmelsgrunnlag for Internkontrollforskrift på næringsmiddelområdet (IK-mat) som også gjelder for vannverk, her gis regler for vannverkets internkontroll Tilsyn/kontroll Vannverkene er (som en del av sin lovpålagte intern-kontroll) selv ansvarlig for å dokumentere vannkvalitet, herunder regelmessig ta ut og analysere vannprøver fra råvannskilde og faste punkt på ledningsnettet (i henhold til krav om dette i drikkevannsforskriften). Prøvene analyseres for bakteriologiske, fysikalske og kjemiske parametere i henhold til forskriften. Mattilsynet har ansvar for tilsyn og godkjenning av vannverk. Kommuneoverlegen/miljørettet helsevern skal etter 9 i drikkevannsforskriften uttale seg før godkjenning gis Umiddelbare tiltak ved dårlig vannkvalitet Vannverkene er selv ansvarlige for å gi informasjon til abonnentene ved vesentlig endring av vannkvalitet, eventuelt om nødvendig også anbefaling om å koke vann før drikking/matlaging, (dersom det kan være risiko for at vannet inneholder helsefarlige smittestoff). Mattilsynet kan eventuelt gi pålegg til vannverket om å gi slik informasjon. Mattilsynet kan videre gi pålegg om andre aktuelle strakstiltak som f.eks: Forsterket dosering av desinfeksjonsmiddel, (evt. også på deler av ledningsnettet) Rensing/spyling/mekanisk rengjøring av ledningsnett Ta i bruk annen eventuell reserve råvannskilde dersom dette er aktuelt Mattilsynet fører tilsyn med vannverkene på følgende måter: Løpende vurdering av resultat fra vannprøvene Befaring/inspeksjon av råvannskilde/vannbehandlingsanlegg og andre tekniske installasjoner ved behov Veiledning overfor vannverkets personale Tett kontakt med vannverkene ved spesielle problemsituasjoner Revisjon av vannverkenes internkontrollsystem Kommunalt drikkevann Oppdal Sentrum Vannverk, med grunnvann fra Ørstadmoen som kilde, forsyner Oppdal sentrum, Driva, Vangslia og Stølen. Vannverket er godkjent etter Drikkevannsforskriften og oppfyller kvalitets- og driftskrav i forskriften. Risiko- og sårbarhetsanalyse er gjennomført for Oppdal Sentrum Vannverk. Oppdal kommune har eget mobilt kloranlegg til desinfeksjon Private drikkevannskilder I Oppdal kommune er det i tillegg til det kommunale vannverket, 17 private drikkevannsforekomster som omfattes av drikkevannsforskriften. Det er Mattilsynet som har tilsyns og godkjenningsansvar for vannverkene. Alle vannverk skal ha de nødvendige barrierer for å sikre en stabil og god vannkvalitet. Vannkilden må sikres slik at forurensning fra omgivelsene blir minst mulig. Ved avvik og funn av bakterier i drikkevann, kan kommunens transportable klorvogn benyttes. Kommunen har også 3 transportable vanntanker som kan settes ut. Iflg. forskriften er det enkelte vannverk pålagt å ha internkontrollsystem. Smittevernplan for Oppdal kommune, sist revidert april 2015 Side 20

OPPDAL KOMMUNE. Møteinnkalling. Driftsutvalg. Rådhuset, Kommunestyresalen 10:00 06.05.2015. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale

OPPDAL KOMMUNE. Møteinnkalling. Driftsutvalg. Rådhuset, Kommunestyresalen 10:00 06.05.2015. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale OPPDAL KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Driftsutvalg Møtested: Rådhuset, Kommunestyresalen Ved forfall Dato: 06.05.2015 Eventuelt forfall meldes til tlf 72 40 10 00 Tidspunkt: 10:00 Varamedlemmer: Varamedlemmer

Detaljer

Retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets distriktskontor og kommunen på det medisinskfaglige området

Retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets distriktskontor og kommunen på det medisinskfaglige området Retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets distriktskontor og kommunen på det medisinskfaglige området Retningslinjene tar utgangspunkt i ansvarsfordelingen som følger av smittevernloven med forskrifter,

Detaljer

Mal for kommunal smittevernplan

Mal for kommunal smittevernplan Mal for kommunal smittevernplan Forankring og gyldighet av planen Hensikt med planen, formelt grunnlag Kommunens oppgaver (plikter og ansvar) i smittevernet Andre formelle rammer rundt smittevernet Sammenheng

Detaljer

Smittevernplan. Enhet for legetjenester og smittevernarbeid

Smittevernplan. Enhet for legetjenester og smittevernarbeid Enhet for legetjenester og smittevernarbeid Smittevernplan Utarbeidet av: Trondheim kommune, Enhet for legetjenester og smittevernarbeid Godkjent: 07.03.2000 Sist redigert: 21.06.2013 Innhold 1 Mål...

Detaljer

FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET

FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet (dato) med hjemmel i lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten

Detaljer

Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser

Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser Anne Dorte Halberg Mattilsynet, distriktskontoret for Aust-Agder Mattilsynet - organisering

Detaljer

Akutte hendelser innen smittevernet. Oppdage, varsle og oppklare. Systemer for å: Georg Kapperud

Akutte hendelser innen smittevernet. Oppdage, varsle og oppklare. Systemer for å: Georg Kapperud Akutte hendelser innen smittevernet Systemer for å: Oppdage, varsle og oppklare Georg Kapperud Hva er en akutt hendelse? Sykdomsutbrudd eller et enkelttilfeller av alvorlig, smittsom sykdom Utbrudd Flere

Detaljer

Forskrift xx.xx 2008 nr. xx om tuberkulosekontroll konsolidert med utkast til endringer

Forskrift xx.xx 2008 nr. xx om tuberkulosekontroll konsolidert med utkast til endringer Forskrift xx.xx 2008 nr. xx om tuberkulosekontroll konsolidert med utkast til endringer Fastsatt ved kgl.res. med hjemmel i lov av 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer 2-3, 3-1, 3-2,

Detaljer

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Oversikt Hva er et utbrudd Utbruddshåndtering i helseinstitusjoner Utbruddsetterforskning:

Detaljer

Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune

Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune Utarbeidet av smitteverngruppen i Arendal kommune Revidert av kommuneoverlegen 30. august 2011 Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune Innhold Mål... 2 Hovedmål... 2 Delmål... 2 Lover og forskrifter...

Detaljer

MØTEINNKALLING Utvalg for helse og omsorg

MØTEINNKALLING Utvalg for helse og omsorg Klæbu kommune MØTEINNKALLING Utvalg for helse og omsorg Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 11.06.2015 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post)

Detaljer

Brukerveiledning til retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets lokale avdeling og kommunen på det medisinskfaglige området

Brukerveiledning til retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets lokale avdeling og kommunen på det medisinskfaglige området Brukerveiledning til retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets lokale avdeling og kommunen på det medisinskfaglige området Referanser til avsnitt og kapitler viser til Utbruddsveilederen (nettversjonen

Detaljer

Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 25. juni 2009

Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 25. juni 2009 Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 25. juni 2009 Rapport Tid Torsdag 25.6.2009 kl. 07.00 Innhold Oppdatering av vår rapport av 28.4.2009 med drøfting av om ny influensa

Detaljer

Rapport om melding av pandemisk influensa A(H1N1), 15. juli 2010

Rapport om melding av pandemisk influensa A(H1N1), 15. juli 2010 Rapport om melding av pandemisk influensa A(H1N1), 15. juli 2010 Rapport Tid Torsdag 15.7.2010 Innhold Drøfting av innføring av meldingsplikt til MSIS i gruppe A for pandemisk influensa A(H1N1) Sendt til

Detaljer

SMITTEVERNPLAN for Tingvoll kommune

SMITTEVERNPLAN for Tingvoll kommune SMITTEVERNPLAN for Tingvoll kommune Oppdatert 16.4.2008 i forbindelse med Fylkesmannens gjennomgang av beredskapen i Tingvoll kommune. Oppdatert plan er ikke behandlet i Kommunestyret. Opprinnelig plan

Detaljer

SMITTEVERNPLAN for Rindal kommune

SMITTEVERNPLAN for Rindal kommune SMITTEVERNPLAN for Rindal kommune Innholdsfortegnelse 1. Lovgrunnlag og formål... 2 1.1. Aktuelle lover... 2 1.2. Formål... 2 1.3. Noen definisjoner... 3 2. ROS-analyse... 3 3. Kommunen sitt ansvar og

Detaljer

MSIS 40 år. Hans Blystad. Smitteverndagene FHI 2015

MSIS 40 år. Hans Blystad. Smitteverndagene FHI 2015 MSIS 40 år Hans Blystad Smitteverndagene FHI 2015 Før MSIS Aftenposten 3. desember 1969 Aftenposten 1. februar 1974 Arve Lystad f. 1932 Avdelingsoverlege 1970-2000 MSIS 1975 Nominativ melding sendes helserådsordføreren

Detaljer

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/11933-2 Dato: 20.01.2015

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/11933-2 Dato: 20.01.2015 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/11933-2 Dato: 20.01.2015 HØRING - INTERIMVERSJON NASJONAL BEREDSKAPSPLAN MOT EBOLA INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITÈ FOR HELSE,

Detaljer

Statusrapport om influensa, 13. januar 2011

Statusrapport om influensa, 13. januar 2011 Statusrapport om influensa, 13. januar 2011 Rapport Tid Torsdag 13.1.2011 kl. 11.00 Innhold Statusrapport om influensasituasjonen. Sendt til Helsedirektoratet med kopi til Helse- og omsorgsdepartementet,

Detaljer

Varsling om matbårne utbrudd, Internett database

Varsling om matbårne utbrudd, Internett database Varsling om matbårne utbrudd, Internett database Hanne Eriksen, seniorrådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI) MSIS og tuberkuloseregister forskriften Kapittel 3. Varsling om smittsomme sykdommer 3-1.

Detaljer

Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune. Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune

Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune. Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune Disposisjon - Bakgrunn - Smitteoppsporing - Sanering - Utfordringer - Videre plan Bakgrunn - LA-MRSA hos smågrisprodusent

Detaljer

Grimstad kommune SMITTEVERN regelverk, veiledere og smittevernplan

Grimstad kommune SMITTEVERN regelverk, veiledere og smittevernplan SMITTEVERN regelverk, veiledere og smittevernplan Samfunnsmedisin kurs B Strand hotell Fevik 8 sept 2015 Kommuneoverlege Vegard Vige Smittevern og regelverk l - regelverk i bøtter og spann! www.lovdata.no

Detaljer

Forskrift og veileder om tuberkulose. Tuberkuloseseminar i Tromsø 25.november Tuberkulosekoordinator UNN Harstad/Narvik Ann-Cissel Furø

Forskrift og veileder om tuberkulose. Tuberkuloseseminar i Tromsø 25.november Tuberkulosekoordinator UNN Harstad/Narvik Ann-Cissel Furø Forskrift og veileder om tuberkulose Tuberkuloseseminar i Tromsø 25.november Tuberkulosekoordinator UNN Harstad/Narvik Ann-Cissel Furø Forskrift om tuberkulosekontroll Norge et av de første land i verden

Detaljer

Mattilsynets rolle ved sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra næringsmidler (eller dyr) Jørn Weidemann DK Aust-Agder

Mattilsynets rolle ved sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra næringsmidler (eller dyr) Jørn Weidemann DK Aust-Agder Mattilsynets rolle ved sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra næringsmidler (eller dyr) Jørn Weidemann DK Aust-Agder Mattilsynet Hovedkontoret Mattilsynet skal gjennom tilsyn, veiledning, kartlegging og

Detaljer

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Disposisjon Infeksjonskontrollprogram (IKP) o Bakgrunn

Detaljer

SMITTEVERNPLAN HOBØL KOMMUNE

SMITTEVERNPLAN HOBØL KOMMUNE SMITTEVERNPLAN HOBØL KOMMUNE 1 INNLEDNING... 5 2 FORANKRING AV PLANEN... 6 2.1 FORMELT GRUNNLAG... 6 2.2 KOMMUNENS OPPGAVER... 6 2.3 SMITTEVERNANSVARLIGE LEGERS OPPGAVER... 6 2.4 SAMMENHENG MED ANNET PLANVERK...

Detaljer

Anbefalt helseundersøkelse av flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente. Avdelingsdirektør Bente Moe, avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Anbefalt helseundersøkelse av flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente. Avdelingsdirektør Bente Moe, avdeling minoritetshelse og rehabilitering Anbefalt helseundersøkelse av flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente Avdelingsdirektør Bente Moe, avdeling minoritetshelse og rehabilitering Rett til helse- og omsorgstjenester Asylsøkere, flyktninger

Detaljer

Resultater fra brukerundersøkelse blant brukere av MSIS

Resultater fra brukerundersøkelse blant brukere av MSIS Resultater fra brukerundersøkelse blant brukere av MSIS Smitteverndagene 7.og 8. juni 2012 Hilde Kløvstad Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt Meldingssystem for smittsomme sykdommer

Detaljer

EN SNAP-OUT BLANKETT FRA WITTUSEN & JENSEN - POSTBOKS 115 KALBAKKEN, 0902 OSLO - TELEFON 22 90 20 00. Fekal-oral. Antatt smittested Norge.

EN SNAP-OUT BLANKETT FRA WITTUSEN & JENSEN - POSTBOKS 115 KALBAKKEN, 0902 OSLO - TELEFON 22 90 20 00. Fekal-oral. Antatt smittested Norge. Mann Kvinne Botid i : Ikke relevant : Klinisk sepsis? Frisk Fortsatt syk Sendes MSIS, Mann Kvinne Botid i : Ikke relevant : Klinisk sepsis? Frisk Fortsatt syk Sendes kommunelegen der pasienten bor Fastsatt

Detaljer

1-1 Formål Forskriften har som formål å forebygge og begrense forekomsten av infeksjoner i helsetjenesten.

1-1 Formål Forskriften har som formål å forebygge og begrense forekomsten av infeksjoner i helsetjenesten. Forskrift om smittevern i helsetjenesten Fastsatt ved kgl.res. 17. juni 2005 med hjemmel i lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer 4-7 og 7-11, lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten

Detaljer

Asylsøkere, smitte og risikovurdering

Asylsøkere, smitte og risikovurdering Asylsøkere, smitte og risikovurdering Smitteverndag på Agder, 27.9.2016 Preben Aavitsland Preben Aavitsland 1 Utbredelse blant asylsøkere Avhenger av utbredelse i hjemlandet, smitte under flukten og eventuelt

Detaljer

Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram

Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Helse- og omsorgsdepartementet Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Høringsfrist: 17. april 2015 Innhold 1. Innledning...

Detaljer

Vaksinasjons-status Søndre Land kommune uke 46. - i henhold til anbefalt rekkefølge for vaksinering mot ny influensa A(H1N1)

Vaksinasjons-status Søndre Land kommune uke 46. - i henhold til anbefalt rekkefølge for vaksinering mot ny influensa A(H1N1) Vaksinasjons-status Søndre Land kommune uke 46. - i henhold til anbefalt rekkefølge for vaksinering mot ny influensa A(H1N1) Kommunen har pr 15.11.09 bare fått tildelt 1000 vaksinedoser. Her følger en

Detaljer

Smittevernplan for Steinkjer kommune

Smittevernplan for Steinkjer kommune Smittevernplan for Steinkjer kommune Utarbeidet av kommuneoverlege Sunniva J. N. Rognerud. Godkjent av rådmann Torunn Austheim. Smittevernplanen omfatter de tiltak og tjenester kommunen har for å forebygge

Detaljer

Tuberkulosescreening i praksis 06.05.14

Tuberkulosescreening i praksis 06.05.14 Tuberkulosescreening i praksis 06.05.14 Hilde Toresen, rådgiver smittevern Smittevernkontoret, Stavanger kommune Torgveien 15 C, 3.etg. Tlf 51508583 hilde.toresen@stavanger.kommune.no MÅL Tuberkulosekontrollen

Detaljer

Smittevern. Gruppe 3 Eirik, Olaf, Ida, Syed, Mette

Smittevern. Gruppe 3 Eirik, Olaf, Ida, Syed, Mette Smittevern Gruppe 3 Eirik, Olaf, Ida, Syed, Mette Mistanke om smittsom hjernehinnebetennelse på russ. Innlagt på sykehus fra legevakt «innleggende lege kontakter vakthavende på akuttmottaket grunnet spørsmål

Detaljer

MRSA-spredning i Norge en epidemiologisk kartlegging

MRSA-spredning i Norge en epidemiologisk kartlegging MRSA-spredning i Norge en epidemiologisk kartlegging MPH-oppgave, november 2014 NHV, Gøteborg Arnold Måsøval-Jensen, MPH Seniorrådgiver Helse Møre og Romsdal, Ålesund, Norge Veileder: Max Petzold, Professor

Detaljer

Smittevernplan for Berg, Dyrøy, Lenvik, Sørreisa, Torsken og Tranøy

Smittevernplan for Berg, Dyrøy, Lenvik, Sørreisa, Torsken og Tranøy Smittevernplan for Berg, Dyrøy, Lenvik, Sørreisa, Torsken og Tranøy LENVIK KOMMUNE July 1, 2014 Skrevet av: Isabelle Filippi, smittevernlege Samfunnsmedisinsk Avdeling Senjalegen Innhold SMITTEVERNPLAN

Detaljer

Pandemiplanen revisjon 2006

Pandemiplanen revisjon 2006 Pandemiplanen revisjon 2006 Bjørn-Inge Larsen, direktør 16. februar 2006 Fugleinfluensa en felles utfordring Pandemiplanen - revisjon 2006 2 Tre typer influensa Sesonginfluensa den vanlige influensaen

Detaljer

Fylkesmannen i Finnmark

Fylkesmannen i Finnmark Fylkesmannen i Finnmark Rapport fra tilsyn med Helsestasjonstjenester for barn 0 til 6 år i Vardø kommune Virksomhetens adresse: Kirkegata 4, 9951 Vardø Tidsrom for tilsynet: 16.10.2013 19.11.2013 Kontaktperson

Detaljer

Tuberkulosekontrollprogram. for. Sortland kommune

Tuberkulosekontrollprogram. for. Sortland kommune Tuberkulosekontrollprogram for Sortland kommune Innhold 1. Rutiner for å oppdage tuberkulosesykdom 2 1.1. Risikogrupper i kommunen 2 1.2. Tiltredelse i stillinger i helse- og omsorgsektoren, skoler og

Detaljer

Smittevern 2009. Kommunestyrets vedtak 8. september 2009

Smittevern 2009. Kommunestyrets vedtak 8. september 2009 Smittevern 2009 Kommunestyrets vedtak 8. september 2009 Side 1 av 14 INNHOLDSFORTEGNELSE 0. Smittevernloven, formål, virkeområde, ikrafttredelse 0.1 Smittevernloven 0.2 Formål 0.3 Virkeområde 1. Siljan

Detaljer

Nyankomne asylsøkere og flyktninger

Nyankomne asylsøkere og flyktninger Nyankomne asylsøkere og flyktninger Med fokus på helse og helseundersøkelser i ankomstfasen v/ragnhild Magelssen Sosialantropolog og sykepleier Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse Disposisjon

Detaljer

Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 18. august 2009

Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 18. august 2009 Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 18. august 2009 Rapport Tid Onsdag 18.6.2009 kl. 11.00 Innhold Oppdatering av våre rapporter av 28.4.2009 og 25.6.2009 med drøfting av

Detaljer

Kapittel 1. Generelle bestemmelser

Kapittel 1. Generelle bestemmelser Forslag til forskrift om endring av forskrift 20. juni 2003 nr. 740 om innsamling og behandling av helseopplysninger i Meldingssystem for smittsomme sykdommer og i Tuberkuloseregisteret og om varsling

Detaljer

År 2015-2020 Ny plan januar 2015.

År 2015-2020 Ny plan januar 2015. , Åsnes Grue Våler År 2015-2020 Ny plan januar 2015. Innhold 1. SAMMENDRAG 6 1.1 Hva er de største endringene i denne versjonen? Feil! Bokmerke er ikke definert. 2. KORTVERSJON SMITTEVERNPLAN FOR SOLØR

Detaljer

Den midlertidige forskriften gjelder som et tillegg til de regler som allerede gjelder for denne type anlegg.

Den midlertidige forskriften gjelder som et tillegg til de regler som allerede gjelder for denne type anlegg. Tekniske bedrifters Landforening Ventilasjons- og rørentreprenørenes landsforening Kulde- og varmepumpeentreprenørnes landsforening Kjemikalieleverandørenes forening Næringslivets hovedorganisasjon Handels-

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN DEL 8: SMITTEVERNPLAN Fusa kommune 1241

BEREDSKAPSPLAN DEL 8: SMITTEVERNPLAN Fusa kommune 1241 BEREDSKAPSPLAN DEL 8: SMITTEVERNPLAN Fusa kommune 1241 Revidert utgåve basert på smittevernplan av 2004/2009 Gyldig juli 2013-juli 2017 Vedteke i kommunestyret: 18.06.2013 Saksnummer: 037/13 FORORD Dette

Detaljer

Meldings- og varslingsrutiner. Hans Blystad Avdelig for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet

Meldings- og varslingsrutiner. Hans Blystad Avdelig for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet Meldings- og varslingsrutiner Hans Blystad Avdelig for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet Overvåkning smittsomme sykdommer Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) A, B og C sykdommer Varsling

Detaljer

MØTEINNKALLING Omsorgs- og oppvekstutvalget

MØTEINNKALLING Omsorgs- og oppvekstutvalget Møte nr. 3/2015 MØTEINNKALLING Omsorgs- og oppvekstutvalget Omsorgs- og oppvekstutvalget holder møte den 18.08.2015 klokka 12:00 på Rådhuset. Innkalte til møtet: Funksjon Leder Nestleder Medlem Medlem

Detaljer

Forskrift om smittevern i helsehelsetjenesten. Petter Elstrøm Rådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for infeksjonsovervåking

Forskrift om smittevern i helsehelsetjenesten. Petter Elstrøm Rådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for infeksjonsovervåking Forskrift om smittevern i helsehelsetjenesten Petter Elstrøm Rådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for infeksjonsovervåking Forskrift om smittevern i helseinstitusjoner - sykehusinfeksjoner 5.

Detaljer

Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune

Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune Utarbeidet av smitteverngruppen i Arendal kommune Godkjent av kommuneoverlegen/smittevernlegen 13. desember 2007 Mål Kap 1.1 Hovedmål Målet med dette infeksjonskontrollprogrammet

Detaljer

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Venelina Kostova M.D. Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Yrkesvaksiner -formål Beskytte arbeidstakernes helse og sikkerhet Forebygge at arbeidstakerne

Detaljer

Rapport om anbefalinger om bruk av antivirale legemidler, 28. april 2009

Rapport om anbefalinger om bruk av antivirale legemidler, 28. april 2009 Rapport om anbefalinger om bruk av antivirale legemidler, 28. april 2009 Rapport Tid Tirsdag 28.04.2009 kl. 17.30 Innhold Råd om bruk av antivirale legemidler Sendt til Helsedirektoratet (beredskap@helsedirektoratet.no)

Detaljer

Hepatitt A. Smittemåte og smitteførende periode. Inkubasjonstid. Symptomer og forløp. Diagnostikk. Smittsomme sykdommer fra a-å

Hepatitt A. Smittemåte og smitteførende periode. Inkubasjonstid. Symptomer og forløp. Diagnostikk. Smittsomme sykdommer fra a-å Hepatitt A Virusinfeksjon som gir leverbetennelse og som forårsakes av hepatitt A virus (HAV), et virus i picornavirus-familien. Infeksjon fører ikke til bærertilstand, og gjennomgått infeksjon gir varig

Detaljer

Om MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften

Om MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften Rundskriv I-11/2003 Om MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften Forskrift av 20. juni 2003 nr. 740 Rundskriv Landets kommuner Landets kommuneleger Landets fylkeskommuner Landets fylkesmenn Departementene

Detaljer

Kommunal samfunnsmedisin

Kommunal samfunnsmedisin Kommunal samfunnsmedisin Administrasjon/ledelse Administrasjon av allmennlegetjenesten Turnuskandidater i kommunehelsetjenesten Kvalitetssikring Forvaltning Informasjonshåndtering saksbehandling SMIL -

Detaljer

Smittevernplan for Rana kommune

Smittevernplan for Rana kommune RANA KOMMUNE Smittevernplan for Rana kommune Delplan i Rana kommunes beredskapsplanverk Revidert: 29.12.16 Innholdsfortegnelse 1. Om planen og styrende lovverk... 2 2. Definisjoner... 2 3. Ansvar og fullmakter...

Detaljer

Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd

Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd Preben Aavitsland Kurs i samfunnsmedisin, Fevik, 4.9.2012 Twitter: @Epidemino E-post: preben@epidemi.no Matbårne sykdommer Sykdommer som kan overføres til menneske

Detaljer

Innhold KOMMUNALT PLANVERK PROSEDYRE VED LEGIONELLAUTBRUDD

Innhold KOMMUNALT PLANVERK PROSEDYRE VED LEGIONELLAUTBRUDD Innhold KOMMUNALT PLANVERK KOMMUNALT PLANVERK PROSEDYRE VED LEGIONELLAUTBRUDD Bjørn Størsrud Kommuneoverlege Forberedt på det uventede Kommunens ansvar ved kriser Plan for helsemessig og sosial beredskap

Detaljer

Organisering av tuberkulosebehandlingen i Norge og TB koordinators funksjon. Anne Holm

Organisering av tuberkulosebehandlingen i Norge og TB koordinators funksjon. Anne Holm Organisering av tuberkulosebehandlingen i Norge og TB koordinators funksjon. Anne Holm 1 Tuberkulosekoordinator Styrke tuberkulosearbeidet Være bindeledd mellom spesialist og kommunehelsetjenesten Overvåke

Detaljer

Smittevernplan for Steinkjer kommune

Smittevernplan for Steinkjer kommune Smittevernplan for Steinkjer kommune Revidert mars 2010 Utarbeidet av Kommuneoverlegen Godkjent av Avdelingsleder Ingeborg Laugsand Side 1 Innhold 1 MELDERUTINER I STEINKJER KOMMUNE... 4 1.1 Andre instanser

Detaljer

Hvordan kan FHI bistå kommunene ved mistanke om ebola? Karin Nygård Avdeling for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet

Hvordan kan FHI bistå kommunene ved mistanke om ebola? Karin Nygård Avdeling for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet Hvordan kan FHI bistå kommunene ved mistanke om ebola? Karin Nygård Avdeling for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet Innhold Folkehelseinstituttets (FHI)s rolle Prinsipper for beredskap Smittevernloven

Detaljer

Samfunnsmedisinsk beredskap

Samfunnsmedisinsk beredskap Samfunnsmedisinsk beredskap v/svein Hindal Norsk samfunnsmedisinsk forening Årsmøtekurs 24. aug. 2010 Disposisjon Begreper Flere nivåer Hvilke kriser og hendelser? Forebyggende og forberedende tiltak Kommunenes

Detaljer

Vesuv - Varsling og utbruddsovervåking

Vesuv - Varsling og utbruddsovervåking Vesuv - Varsling og utbruddsovervåking Smitteverndagene 7-8. juni 2012 Karin Nygård Seniorrådgiver Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt Bilde fra Outbreak (Wolfgang Petersen,

Detaljer

Rett til helsetjenester for asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente likeverdige helsetjenester til innvandrerbefolkningen

Rett til helsetjenester for asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente likeverdige helsetjenester til innvandrerbefolkningen Rett til helsetjenester for asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente likeverdige helsetjenester til innvandrerbefolkningen Kirsten Mostad Pedersen, seniorrådgiver Helsedirektoratet avd. for minoritetshelse

Detaljer

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter 30.08.2012. Andreas Radtke Seksjon for smittevern St. Olavs Hospital Beskytte pasienter og personale mot sykehusinfeksjoner/smitte. Rådgivende instans

Detaljer

SMITTEVERNPLAN FOR VEGÅRSHEI KOMMUNE. Vedtatt av Vegårshei kommunestyre: Kvalitetssystem og internkontroll (IK)

SMITTEVERNPLAN FOR VEGÅRSHEI KOMMUNE. Vedtatt av Vegårshei kommunestyre: Kvalitetssystem og internkontroll (IK) SMITTEVERNPLAN FOR VEGÅRSHEI KOMMUNE Vedtatt av Vegårshei kommunestyre: Kvalitetssystem og internkontroll (IK) TEMA: Smittevernplan Utarbeidet av: HSB utvalg / Anne-Grete Glemming Versjon: 1.1 Dato: 22.05.15

Detaljer

Behov for informasjon fra registre

Behov for informasjon fra registre Behov for informasjon fra registre Møte i referansegruppa for Smittevern i kommunene, 2.3.2016 Preben Aavitsland Krav i lovverket «Kommunelegen skal ha løpende oversikt over de infeksjonsepidemiologiske

Detaljer

BCG - flytting av spedbarnsvaksinasjon - vaksinasjon av helsefagstudenter

BCG - flytting av spedbarnsvaksinasjon - vaksinasjon av helsefagstudenter BCG - flytting av spedbarnsvaksinasjon - vaksinasjon av helsefagstudenter Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Vaksinedagene 2014 2 Følger av at

Detaljer

Med lov skal sykehuset bygges og ikke med ulov smittes

Med lov skal sykehuset bygges og ikke med ulov smittes Med lov skal sykehuset bygges og ikke med ulov smittes om sykehusinfeksjoner og lovverk Konferanse helsebygg og smittevern 4. juni 2008 Bjørn G. Iversen, overlege Folkehelseinstituttet Med lov skal landet

Detaljer

HIV-epidemiologi i Norge

HIV-epidemiologi i Norge HIV-epidemiologi i Norge Som atisk e sykehus i H else N ord R H F H am m erfe st s y k ehus Kirkenes sykehus U N N T rom s ø U N N H arsta d NLS H Vesterålen UNN Narvik N LSH Lofo ten N LS H B odø H S

Detaljer

Utbrudd av influensa på sykehjem. Horst Bentele Rådgiver Nasjonalt Folkehelseinstitutt

Utbrudd av influensa på sykehjem. Horst Bentele Rådgiver Nasjonalt Folkehelseinstitutt Utbrudd av influensa på sykehjem Horst Bentele Rådgiver Nasjonalt Folkehelseinstitutt Disposisjon Sesonginfluensa epidemiologi Utbrudd i sykehjem Varsling av utbrudd på sykehjem Anbefalinger Sesonginfluensa

Detaljer

Pasientforløp kols - presentasjon

Pasientforløp kols - presentasjon Pasientforløp kols - presentasjon Lungemedisinsk avd. 2015 Elena Titova, overlege og forløpsansvarlig lege Synnøve Sunde, avdelingssjef sykepleie Solfrid J. Lunde, prosjektsykepleier Hva er samhandlingsreformen?

Detaljer

Oppfølging av meslingetilfeller

Oppfølging av meslingetilfeller Oppfølging av meslingetilfeller Siri Helene Hauge Overlege, spesialist i samfunnsmedisin Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Vaksinedagene 2015 Innhold Status på meslingetilfeller

Detaljer

Forhåndsundersøkelse av arbeidstakere innen helsevesenet - antibiotika resistente bakterier

Forhåndsundersøkelse av arbeidstakere innen helsevesenet - antibiotika resistente bakterier DET KONGELIGE SOSIAL- OG HELSEDEPARTEMENT Forskrift Forhåndsundersøkelse av arbeidstakere innen helsevesenet - antibiotika resistente bakterier * Forskrift om forhåndsundersøkelse av arbcidstakerc innen

Detaljer

Høringsnotat - forslag til endringer i blåreseptforskriften

Høringsnotat - forslag til endringer i blåreseptforskriften Høringsnotat - forslag til endringer i blåreseptforskriften Helse- og omsorgsdepartementet sender med dette forslag til endringer i Forskrift om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler mv.

Detaljer

Tuberkulose et tenkt drama med ROT i virkelighet. Arbeidsgruppe 4 - Smittevern

Tuberkulose et tenkt drama med ROT i virkelighet. Arbeidsgruppe 4 - Smittevern Tuberkulose et tenkt drama med ROT i virkelighet Arbeidsgruppe 4 - Smittevern Kasus Du er kommunelege og får telefon fra mikrobiologisk lab fredag kl 15:15: Mann, arbeidsinnvandrer, 37 år Henvist Igratest

Detaljer

SMITTEVERNPLAN FOR HASVIK KOMMUNE

SMITTEVERNPLAN FOR HASVIK KOMMUNE SMITTEVERNPLAN FOR HASVIK KOMMUNE Vedtatt av Hasvik kommunestyre i møte 10.03.04 under sak 0002/04 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1 Innledning 1.1 Forord 3 1.2 Målsetting 3 1.3 Oversikt over relevant lovverk 3 1.4

Detaljer

Smittevernplan. for. Tolga kommune

Smittevernplan. for. Tolga kommune Smittevernplan for Tolga kommune Revidert August 2005 Smittevernplan for Tolga kommune revidert august 2005 Side1 av 58 Innhold Revidert August 2005... 1 1. Lovhjemler... 5 1.1 Kommunens oppgaver... 5

Detaljer

Pandemi 2013-16. 13. august 2013

Pandemi 2013-16. 13. august 2013 Pandemi 2013-16 13. august 2013 Pandemi 2013-17 1. Rullering... 2 2. Bakgrunn for planen og lovverket... 2 3. Epidemiologi... 2 4. Ansvar, rapportering og ledelsesforankring... 2 5. Informasjon og kommunikasjonstiltak...

Detaljer

PHS2. Smittevernplan. for. Flekkefjord kommune

PHS2. Smittevernplan. for. Flekkefjord kommune PHS2 Smittevernplan for Flekkefjord kommune 1 1.0 Innledning Smittsomme sykdommer har utgjort en trussel for mennesker gjennom hele historien. Gode antibiotika og nye og effektive vaksiner, ga grunnlag

Detaljer

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Hvorfor er gjeldende retningslinjer forskjellig? IKP kap 8.1 Hva er MRSA? Gule stafylokokker

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF.

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF. Høringsutkast 10.12.2015 Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom..... kommune og St. Olavs Hospital HF. 1: PARTER Avtalen er inngått mellom

Detaljer

SMITTEVERNPLAN FOR. Smittevernplan for Gamvik og Lebesby kommune

SMITTEVERNPLAN FOR. Smittevernplan for Gamvik og Lebesby kommune 1 SMITTEVERNPLAN FOR 2008 1 INNHOLD 2 KAPITTEL TEMA SIDE 1 Innledning forankring av planen 4 1.1 Hensikt med planen 4 1.2 Formelt grunnlag og faglige referanser 4 1.3 Kommunens oppgaver (plikter og ansvar)

Detaljer

Får vi et vaksinasjonsprogram for voksne? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet

Får vi et vaksinasjonsprogram for voksne? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Får vi et vaksinasjonsprogram for voksne? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet: Utrede opprettelsen av et vaksinasjonsprogram for voksne tilsvarende barnevaksinasjonsprogrammet

Detaljer

K O M M U N E O V E R L E G E G U T T O R M N U S T A D E I L E R T S E N, M A L V I K K O M M U N E

K O M M U N E O V E R L E G E G U T T O R M N U S T A D E I L E R T S E N, M A L V I K K O M M U N E ERFARINGER MED AKUTTMOTTAK FOR ASYLSØKERE I MALVIK K O M M U N E O V E R L E G E G U T T O R M N U S T A D E I L E R T S E N, M A L V I K K O M M U N E Logg Fredag 30.10. UDI varsler om at de planlegger

Detaljer

Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1

Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1 Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1 Sentrale begreper og definisjoner Antibiotikaassosiert diaré colitt forårsaket av antibiotikabehandling, hvor bakterien Clostridium difficile produserer toksiner

Detaljer

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Venelina Kostova M.D. Overlege, Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Yrkesvaksiner formål og ansvar Beskytte arbeidstakernes

Detaljer

Helse- og sosialberedskap

Helse- og sosialberedskap Randaberg kommune HELSE og sosialberedskapsplan JULI 2009 beredskapsplan Helse- og sosialberedskap Randaberg kommune Skoleelever planter urter og blomster i sentrum (Foto: Ove Tennfjord) Helse- og sosialberedskapsplan

Detaljer

Sarpsborg mot 2016. Kommuneplan for Sarpsborg. Smittevernplan Plan for pandemisk influensa 2008-2011

Sarpsborg mot 2016. Kommuneplan for Sarpsborg. Smittevernplan Plan for pandemisk influensa 2008-2011 Sarpsborg mot 2016 Kommuneplan for Sarpsborg Smittevernplan Plan for pandemisk influensa 2008-2011 Vedtatt av hovedutvalg helse og sosial 8. april 2008 ALLMENT OM PLANEN 4 KAP. 1 - FORANKRING OG ORGANISERING

Detaljer

Gjelder til: 20.09.2014. Systemansvarlig: Hygienesykepleier Gro Bøhler

Gjelder til: 20.09.2014. Systemansvarlig: Hygienesykepleier Gro Bøhler Østfold Fylke Kommuner med avtale Vancomycinresistente enterokokker i sykehjem Gjelder fra: 20.09.2012 Gjelder til: 20.09.2014 Dokumentnr: SMV 0823 Utarbeidet av: Seksjon smittevern Systemansvarlig: Hygienesykepleier

Detaljer

Norsk og internasjonalt smittevern

Norsk og internasjonalt smittevern Norsk og internasjonalt smittevern Preben Aavitsland Kurs i samfunnsmedisin, Fevik, 4.9.2012 Twitter: @Epidemino E-post: preben@epidemi.no Forutsetningene for smittevern Kloakksystem Avfallshåndtering

Detaljer

SMITTEVERNPLAN FOR VÅGSØY KOMMUNE

SMITTEVERNPLAN FOR VÅGSØY KOMMUNE SMITTEVERNPLAN FOR VÅGSØY KOMMUNE 2011 1 SMITTEVERNPLAN FOR VÅGSØY KOMMUNE -revidert pr. 15.10.2011 med basis i plan fra 2003 A. GRAFISK KORTVERSJON s.4-7 B. PLAN. s. 8 1. INNLEDNING 1.1 Målsetning 1.2

Detaljer

Årsrapport vedr. smittevernbistand gitt fra Akershus universitetssykehus til kommuner med samarbeidsavtale innen smittevern i 2012.

Årsrapport vedr. smittevernbistand gitt fra Akershus universitetssykehus til kommuner med samarbeidsavtale innen smittevern i 2012. Smittevernseksjonen Årsrapport vedr. smittevernbistand gitt fra Akershus universitetssykehus til kommuner med samarbeidsavtale innen smittevern i 2012. Først av alt godt nytt år til dere alle. I 2012 har

Detaljer

Smittevernkonferansen 5. og «Samhandling Mattilsynet og kommunane i høve mat» Distriktssjef Magne Mo, Distriktskontoret for Romsdal

Smittevernkonferansen 5. og «Samhandling Mattilsynet og kommunane i høve mat» Distriktssjef Magne Mo, Distriktskontoret for Romsdal Smittevernkonferansen 5. og 6.2.13 «Samhandling Mattilsynet og kommunane i høve mat» Distriktssjef Magne Mo, Distriktskontoret for Romsdal Tema for foredraget Kort presentasjon av Mattilsynet Smittevern

Detaljer

EHEC-situasjonen i Norge smitteverntiltak ved enkelttilfeller og under utbrudd

EHEC-situasjonen i Norge smitteverntiltak ved enkelttilfeller og under utbrudd EHEC-situasjonen i Norge smitteverntiltak ved enkelttilfeller og under utbrudd Katrine Borgen Avdeling for infeksjonsovervåkning Nasjonalt folkehelseinstitutt November 2013 Overvåkning av EHEC og HUS EHEC:

Detaljer

Smittevern regelverk og veiledere

Smittevern regelverk og veiledere Grimstad kommune Smittevern regelverk og veiledere Samfunnsmedisin grunnkurs B 2014 Vegard Vige Kommuneoverlege i Grimstad Smittevern og regelverk Regelverk i bøtter og spann; Smittevernloven 35 forskrifter

Detaljer

SMITTEVERNPLAN for Narvik kommune

SMITTEVERNPLAN for Narvik kommune Foto: Gun Roaldset SMITTEVERNPLAN for Narvik kommune Utarbeidet av: Narvik kommune Enhet for legetjenester og nærmiljø ved kommuneoverlege Lene Stene Salberg Godkjent av Rådmannen 10.01.2009 Sist oppdatert

Detaljer

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013 Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013 Folkehelseinstituttet følger nøye hivsituasjonen i Norge ved anonymiserte meldinger fra legene til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). I 2013 ble

Detaljer