Smittevern og smitteoppsporing

Transkript

1 Smittevern og smitteoppsporing Grunnkurs i allmennmedisin 2012 Kommuneoverlege i Klepp Rolf Bergseth

2 MSIS Klepp Smittsom sykdom Campylobacteriose Chlamydia genital Gardiasis Gonoré Hepatitt C Influenza (H1N1) Kikhoste MRSA MRSA Bærerskap Listeriose Legionellose Salmonellose Syst pneumokokksykdom SYst streptokokksykdom Systemisk h.influenzae sykdom E-coli enteritt Hepatitt B kronisk VRE - infeksjon

3 Behov for smittevern Influensaepidemien Norge 32 personer døde av influensa En av de døde var gravide 16 kvinner og 16 menn 6 personer <20 år og 1 over 70 år Kun en vaksinert blant de døde Nye tall på verdens basis av lunge og lufteveisinf av komplikasjoner Vesentlig yngre personer enn ved sesonginf.

4 Nytt fra FHI Hantavirus i USA Vestnilfeber i Hellas Ebolavirus i Uganda Miltbrann blant stoffmisbrukere i Europa Mer kunnskap om TBE - virus Kan abbonere på oppdateringer som kommer på e-post

5 Smittevern 1. Bruk engangslommetørkle 2. Host eller nys i albuekroken 3. Vask hendene grundig og ofte 4. Desinfiser hendene hvis håndvask ikke er mulig

6

7

8 HIV i Norge 2011 Menn smittet homoseksuelt er den gruppen som dominerer innenlands hivsmitte. Totalt 1549 til 2011 I nye tilfelle (litt færre enn HIVpos. innvandrere)

9 Hovedutfordringer i HIV forebygging Homoseksuelle menn. Den desidert mest HIV utsatte gruppen i Norge Høy forekomst av andre SOI ( økning i Gonoré) Innvandrere. Stor økning i antall HIV- pos som har kommet de senere år sikre oppfølgingen av disse kan være en utfordring Heteroseksuelle stabilt lite HIV Tidligere mest nordmenn, nå flere innvandrer også blant de bosatt i Norge. Halvparten fra Øst Afrika. Økning i jenter fra Thailand Stoffmisbrukere stabilt lite HIV Fra mor til barn var 4 personer i 2011 Konklusjon: Flere homoseksuelt smittet ellers preges Norge av den globale epidemien 3 av 4 nordmenn som smittes av HIV er menn som smittes av andre menn eller thailands kvinne.

10 Tuberkulose Ca 1/3 av verdens befolkning i dag er smittet med tuberkulose. 95% av disse er i lav- og mellomkostnadsland På verdensbasis den vanligste dødsårsak forårsaket av smittsom sykdom med ca. 1,7 millioner dødsfall årlig. 15 mill som lever med aktiv, kronisk sykdom Forekomsten av resistent tuberkulose i Øst-Europa og Sentral-Asia er antatt å være en av de høyeste i verden (ca.10-15%), og er den regionen med høyest behandlingssvikt beregnet til ca 7%.

11 TB globalt Ikke plikt til TB undersøkelse: Personer fra Vest Europa, USA, Canada, Australia, New Zealand og Japan. Personer fra Polen, Tsjekkia, Ungarn, Slovakia og Slovenia Europeiske land med høy forekomst : Russland, baltiske land, land på Balkan, Tyrkia og flere østeuropeiske land.

12 Tuberkulose i Norge 2/3 er lungetuberkulose Kvinner og menn samme antall Norskfødte er reaktivering

13 Forskriftsendring 1. mars 09 TB Immunologisk blodtest (interferon-gamma release assay, IGRA) - undersøkelsen for grupper som utredes for latent infeksjon. Blodtesten - en bekreftende test hos personer med positiv tuberkulinreaksjon. Ansvaret for IGRA-test, inkludert betalingsansvaret, ligger i spesialisthelsetjenesten. Kommunen skal sørge for at resultatet av testen skal foreligge som en del av grunnlaget før henvisning til spesialist.

14 Forskriftsendring 1.mars 09 TB Arbeidsinnvandrere og studenter fra land med høy forekomst av tuberkulose skal ikke lenger undersøkes for latent infeksjon. Formålet med undersøkelsen er å identifisere eventuell smittsom tuberkulose. Dette betyr at plikten til tuberkuloseundersøkelse for disse kun omfatter lungerøntgen.

15 BCG vaksinen Nye anbefalinger: A: Barn og yngre voksne som har en eller begge foreldre fra land med høy forekomst av TB Nyfødte (helst på barsel eller ved første kontroll) Eldre barn når det oppdages at de ikke er vaksinerte tidligere Personer under 36 år som kommer fra land med høy forekomst av TB og som skal oppholde seg i Norge lengre enn 3 månder kan vurderes B: Personer som skal oppholde seg i land med høy forekomst av TB og som skal ha tett kontakt med befolkningen Barn <18 år Personer < 36 år kan vurderes Personer til område med resistent TB tilbys BCG på mindre streng indikasjon C: Personer med risiko for smitte i yrkessammenheng

16 Scenario 1 Morgenmøte 2/ sykehjem for eldre Mange syke med oppkast og diaré blant de ansatte vanskelig å få nok folk på jobb Mange syke blant beboerne med de sammesymptomene -Hva gjør man videre? Utbrudd? Skal noen varsles? Skal man gjøre noen tiltak?

17 MSIS Folkehelseinstituttet har etter smittevernloven ansvar for å overvåke smittsomme sykdommer i Norge og bidra til den internasjonale overvåkingen. Folkehelseinstituttet driver Meldingssystem for smittsomme sykdommer og Det sentrale tuberkuloseregister Koordinerer overvåkingen i helseinstitusjoner Deltar i Europaunionens og Verdens helseorganisasjons overvåking.

18 Melding og varsling Melding om smittsomme sykdommer Skriftlig på skjema fra mikrobiologen Meldingspliktige sykdommer fastsettes av Helsedepartementet Varsling om smittsomme sykdommer Med varsling menes en umiddelbart formidlet beskjed om visse enkelttilfeller eller utbrudd av smittsom sykdom på en slik måte at varsleren umiddelbart kan forvisse seg om at mottakeren har mottatt varslet. Kommer før og i tillegg til melding.

19 Varsling av utbrudd utenfor sykehus Varsling er rask beskjed om situasjon som kan kreve strakstiltak for at epidemi skal unngås Utbrudd def. flere tilfeller enn forventet eller 2 eller flere tilfeller fra en felles smittekilde Lege -meldepliktige gr. A -smitte fra dyr/andre -smitte fra mat/vann - Andre alvorlige KOMMUNELEGEN Varsling: Smittevernvakta: Fylkesmannen Alltid ved institusjon Hvis flere tilfeller eller for hjelp Alltid ved dyr Alltid ved mat/vann Epidemivakta på Folkehelseinstituttet Mattilsynet Mattilsynet

20 Alarmsykdommer Umiddelbar varsling og melding av enkelt sykdommer ( ) Lege Gruppe A (alarm) Botulisme Difteri Flekktyfus Hemoragisk feber Kolera Kopper Legionellose Meningokokksykdom Meslinger Miltbrann Pest Poliomyelitt KOMMUNELEGE Fylkesmann Epidemivakta på Folkehelseinstituttet Rabies Røde hunder SARS Trikinose HUS EHEC Sykepleier, jordmor, helsesøster

21 Gruppe A Sykdommer 2011 AIDS Atypisk mykobakterie-infeksjon Botulisme Brucellose Campylobacteriose Difteri Ekinokokkose Encefalitt Enteropatogen E. coli-enteritt Flekktyfus (epidemisk) Giardiasis Gulfeber Haemophilus influenzae, systemisk sykdom Hemoragisk feber Hemolytisk uremisk syndrom, diaréassosiert Hepatitt A Hepatitt B (akutt og bærerskap) Hepatitt C Influensa A(H1 N1) Kikhoste Kolera Kopper Kusma Legionellose lepra Listeriose Lyme borreliose Malaria Meningokokksykdom, systemisk Meslinger Methicillinresistente gule stafylokokker (MRSA), infeksjon eller smittebærertilstand Miltbrann Nephropathia epidemica Paratyfoidfeber Pneumokokker med nedsatt følsomhet for penicillin, infeksjon eller smittebærertilstand Pneumokokksykdom, systemisk Prionsykdommer Pest Poliomyelitt Rabies Røde hunder Tilbakefallsfeber Salmonellose Sars (alvorlig, akutt luftveissyndrom) Shigellose Streptokokk gruppe A-sykdom, systemisk Streptokokk gruppe B-sykdom, systemisk Tetanus Trikinose Tuberkulose Tularemi Tyfoidfeber Yersiniose Vankomycinresistente enterokokker, infeksjon eller smittebærertilstand

22 Melderutiner Sykdommer gruppe A (også allmennfarlige smittsomme sykdommer) Skriftlig Kommunelegen Sykdommer gruppe B GC. HIV infeksjon og syfilis anonymt Summarisk FHI Sykdommer i gruppe C Influensa vakttårn Chlamydia laboratorium Clostridium difficile Lab. Resultat meldes som regel, men også kliniske tilfeller med klinisk tilknytning

23 Utbruddsvarslingsystem www. utbrudd.no

24 Hvorfor varsle? Se sammenhenger tidlig og sett inn tidlige tiltak Varsler får bistand til håndtering Kommunelege, FHI Myndigheter med ansvar bringes inn Kommunelege, direktorat Omfang av utbrudd kartlegges Utenlandske myndigheter orienteres

25 Scenario 1 forts Hva gjør sykehjemsstyrer 3-3 i MSIS forskrift av Utenfor helseinstitusjon Leger som mistenker eller påviser et utbrudd utenfor helseinstitusjon av smittsomme sykdommer som skal meldes til helseregistrene, utbrudd av andre særlig alvorlige sykdommer, utbrudd som mistenkes å ha sammenheng med næringsmidler eller særlig omfattende utbrudd, skal varsle kommunelege. Kommunelegen skal, dersom mistanken ikke raskt kan avkreftes varsle fylkesmannen og Nasjonalt Folkehelseinstitutt. Nasjonalt Folkehelseinstitutt skal varsle SHD om det samme utbrudd, dersom de er alvorlige.

26 Scenario 1 forts Hva gjør sykehjemsbestyrer MSIS og TB forskriften I helseinstitusjon Mistenkte eller påviste utbrudd av smittsomme sykdommer i kommunal helseinstitusjon skal varsles til kommuneoverlegen og fylkesmannen. Kommuneoverlegen skal, dersom mistanken ikke raskt kan avkreftes, varsle fylkesmannen og FHI

27 Scenario 1 forts Kommuneoverlegen ble varslet og umiddelbare tiltak var Varsla FHI og Fylkesmannen Isolering av ansatte og beboere som var syke Midlertidig inntaksstopp i 2 etg. Bedt om avføringsprøver Startet kartlegging

28 Scenario 1 forts Håndtering av utbruddet Tentativ diagnose: Norovirus infeksjon Varslet ikke mattilsynet Kartla utbruddet 1. beboer syk fra /11 2. beboer syk samme dag (24.11) noe senere 3. beboer 28/11 4. beboer 30/11 Natt til 2. des. ytterligere 2 syke Avføringsprøver sendt 7. des ytterligere 3 tilfeller.

29 Scenario 4 Isolering og god behandling av de syke Munnbind og smittefrakk Inntaksstopp i den avdelingen, også for vekselsopphold Besøkende fikk info om smitte Svar på avføringsprøve viste Sapovirus ( caliciviridae familie som noroviruset) Oppretthold smitteregime til 48 timer etter siste beboer hadde normal tømning Det ble laget en rapport etterpå.

30 Norovirus 1 Calicivirusinfeksjon, som antatt å være den viktigste årsak til ikke-bakterielle gastroenteritter i industrialiserte land Opptrer ofte med utbrudd i sykehusinst. Helst på vinteren Inkub. Tid timer Vehikkelsmitte gjennom kontaminert vann og matvarer, indirekte kontakt smitte via hender til mat, direkte kontaktsmitte via aerosoler

31 Norovirus 2 Kort sykdomdomsforløp Uvel, kvalme, brekninger, diare, feber Sekundær tilfeller Raske tiltak nødvendig for kontroll av utbruddet Ansatte hjemme i 2 dager etter symptomfrihet

32 Smittevernloven (1995) Formål Sikre at nødvendig smittevernhjelp iverksettes Ivareta rettsikkerheten til den enkelte Virkeområder Alle som oppholder seg i Norge Rett til smittevernhjelp Enhver osv. som ordlyden i kommunehelsetjenesteloven og spesialisthelsetjenesten

33 Smittevernloven Kommunens oppgave Sikre at alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen er sikret nødvendig forebyggende tiltak, undersøkelsesmuligheter, behandling og pleie

34 Kommunens oppgaver Ansvar for nødvendige tjenester Oversikt, folk i kommunen Oversikt smittsomme sykdommer Smittevern opplysning/råd Forebyggende tiltak Smittevernplan/beredskap smittevern Egenkontroll

35 Kommunelegens oppgaver Kommunelegen er smittevernlege. Oppgaven kan delegeres. Det skal være en stedfortreder. Kommunelegens oppgaver Pålagte smittevernoppgaver Smitteoppsporing Forslag til smittevernplan Epidemiologi Bistå i smittevernarbeid Informasjon/råd til befolkningen Overta smitteoppsporing

36 Legens plikter Oppmerksomhetsplikt Informasjonsplikt Selve sykdommen Lover/bestemmelser Plikt til smitteoppsporing Personlig smittevernveiledning Varsling og melding Undersøkelsesplikt

37 Pasienters plikter Gi beskjed til lege Oppsøke lege Gi nødvendig opplysninger til smitteoppsporing Ta imot smittevernveiledning Evt. La seg isolere Føye seg etter arbeidsforbud

38 Pasientens rettigheter Rett til klage/erstatning Varsel ved unntak om taushetsplikt Informasjon ved melding Utvidet journalinnsyn Nødvendig smittevernhjelp Gratis behandling, pleie og annen nødvendig helsehjelp allmennfarlige sykdommer Kunnskap om lagret data Kontakt med pårørende

39 Allmennfarlige smittsomme sykdommer Følgende gjelder kun for disse sykdommen som defineres av Helsedepartementet Informasjonsplikt Unntak fra taushetsplikten Plikt til undersøkelse Plikt til smitteoppsporing Samtlige tvangstiltak Rett til gratis smittevernhjelp, behandling m.m.

40 Hastevedtak Gjelder kun allmennfarlige smittsomme sykdommer ( 5.2 i smittevernloven) Tvungen legeundersøkelse innleggelse i sykehus for undersøkelse og kortvarig (inntil 7 dager) isolering. Kommuneoverlegen og regional smittevernlege som vedtar dette sammen Kan gjennomføres bare når det er de som vedtaket skal ivareta blir vesentlig skadelidende. Selvstendig vedtak Meddeles Smittevernnemnda skriftlig

41 Tvangstiltak 2 typer tvangstiltak Tvungen undersøkelse evt. med kortvarig isolering Tvungen isolering og behandling om smittetiden ved behandling vesentlig kan bli redusert (Smittevernnemnda har vedtaksmyndighet) Hovedregel: Frivillighet prøves først Ankemulighet ved alle tvangstiltak

42 Tvangsprosedyre Fastslått allm. farlig smittsom sykdom Overveiende sannsynlighet for smitteoverføring Frivillighet prøvd Helhetsvurdering Kommunelegen kommer med forslag til tvangsvedtak Påsyn av fylkeslegen Vedtak i smittevernnemnd med 3 medlemmer, ledet av dommer, en lek og en fagperson.

43 Epidemiologi - klimaendring Skogflått Lyme borreliose Ca 300 tilfeller pr. år 10% får alvorlige mén Encefalitten 3% får permanente lammelser 1% dør 1-5 tilfeller pr. år Etablert seg på Sørlandet

44 Meningitt Vaktlegen Tidlig diagnose Alarm sykdom VARSLES Kommuneoverlegens oppgave Informasjon Koprimær tilfeller Bærerskap utrydding (tetthet med indeks pasienten som i en husstand) Vaksinering

45 MRSA Person vært på ferie i USA kommer på kontoret med abscesser i lysken. Tar bactus. som viser MRSA Varsles? Meldes? Meldes! Tiltak smitteoppsporing? Testing av familie? - NEI Behandling systemisk -lokal Hygienetiltak eget kontor Testing av helsepersonell som har hatt kontakt

46 Legionella Utbrudd i 2005 Alarm sykdom Finnes i naturen, vann og biofilmer. Mange typer. Dråpesmitte via aerosoler Inkub. tid på 2-10 dager, oftest 5-6 Diagnose: antigen i urinen og dyrkning Makrolid behandling Forebygging nye forskrifter. Nevnt særlig kjøletårn, luftskrubbere, dusjanlegg, vaskeanlegg etc. Omfattende vedlikeholdsprogram OPPMERKSOMHET FRA HELSEPERSONELL

47 Barnevaksinasjonsprogrammet Barnets alder Vaksinasjon mot 3 mnd Difteri, stivkrampe, kikhoste, poliomyelitt og Hib-infeksjon (DTP-IPV-Hib) Pneumokokksykdom Antall stikk 5 mnd Difteri, stivkrampe, kikhoste, poliomyelitt og Hib-infeksjon (DTP-IPV-Hib) Pneumokokksykdom 12 mnd Difteri, stivkrampe, kikhoste, poliomyelitt og 2 Hib-infeksjon (DTP-IPV-Hib) Pneumokokksykdom 15 mnd Meslinger, kusma, røde hunder (MMR) 1 2. klasse (7-8 år) 6. klasse (11-12 år) 7. klasse, jenter (12 13 år) 10.klasse (15-16 år) Difteri, stivkrampe, kikhoste og poliomyelitt (DTP-IPV) Meslinger, kusma, røde hunder (MMR) 1 Humant papillomavirus (HPV), 3 doser (Vaksine mot livmorhalskreft) Poliomyelitt (til og med årskullet født 1997) Difteri, stivkrampe, poliomyelitt (fra årskullet født 1998) Tuberkulose (BCG), 1 dose* Hepatitt B, 3 eller 4 doser*

48 Vaksinasjonsprogrammet Hepatitt B Spebarn av foreldre fra ikke lavendemisk område Nyfødte av kronisk smittebærere og medlemmer av samme husstand Barn i familiedaghjem eller barnehageavd. som kronisk smittebærere Barn med Downs syndrom

49 Pneumokokkvaksine 23-valent pneumokokkpolysakkaridvaksine: anatomisk eller funksjonell miltmangel. Vaksinen gis om mulig to uker før planlagt splenektomi. Det er vist god immunrespons ved vaksinasjon rett etter operasjon, men responsen kommer ikke fort nok til å gi noen beskyttelse mot postoperativ sepsis. Etter akutt splenektomi bør vaksinen av praktiske grunner gis før pasienten forlater sykehuset. HIV-infeksjon nedsatt infeksjonsforsvar som følge av Hodgkins sykdom, leukemi, myelomatose. Vaksinen bør om mulig gis minst ti dager før cytostatika- og/eller strålebehandling. kroniske hjerte- og karsykdommer og kroniske lungesykdommer tidligere gjennomgått pneumokokkpneumoni eller annen alvorlig pneumokokkinfeksjon cerebrospinalvæskelekkasje alder over 65 år

50 Influensavaksine Influensavaksine anbefales til personer i de tradisjonelle risikogruppene som omfatter: Personer som er 65 år eller eldre Voksne og barn med alvorlige luftveissykdommer, spesielt personer med nedsatt lungekapasitet Voksne og barn med kroniske hjerte/karsykdommer, spesielt personer med alvorlig hjertesvikt, lavt minuttvolum eller pulmonal hypertensjon Voksne og barn med nedsatt infeksjonsresistens Voksne og barn med diabetes mellitus (både type 1 og type 2) Voksne og barn med kronisk nyresvikt Beboere på alders- og sykehjem

51 Utvidede anbefalinger for risikogrupper Siden det kan forventes sykdom forårsaket av 2009 A(H1N1)-virus i Norge i sesongen 2010/2011, Gravide i 2. og 3. trimester. Gravide i 1. trimester med annen tilleggsrisiko kan vurderes for vaksinasjon Voksne og barn med kronisk leversvikt Voksne og barn med kronisk nevrologisk sykdom eller skade Voksne og barn med svært alvorlig fedme, dvs kroppsmasseindeks (BMI) over 40 kg/m2

52 Innvandrere utenom lav endemisk område 1 Obs sykdommer hos de som kommer utenfra lav endemisk område epidemiologisk situasjon i hjemlandet Aktuelle sykdommer nå yrke, kjønn, sykdommer i familien Vaksinasjonsstatus. Basisvaksiner gratis opp til 18 år og gratis Hepatitt B vaksine

53 Innvandrere utenom lavendemisk område 2 TB oftest tatt i transitmottak. Obs! kvoteflykninger og familiegjenforening Frivillig us. Etter risikovurdering på HIV, syfilis, hepatitt B, tarmparasitter, shistosomiasis, MRSA Malaria profylakse når de drar på hjemmebesøk Egne leger til dette??

54 Malaria Ny malaria veileder i 2009 ligger på nettet Mindre medisiner og mer nett og myggprofylakse

55 E coli enteritt Varsles? Meldes? Varsles ved EHEC/HUS Meldes Gr. A EHEC mulig indirekte smitte. SMITTSOM!! Obs. barnehager Obs. Helsepersonell og matvareindustrien.

56 Slutt