Årsrapport 2006 og utviklingstrekk for Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) og infeksjoner i helseinstitusjoner

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsrapport 2006 og utviklingstrekk for Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) og infeksjoner i helseinstitusjoner"

Transkript

1 Divisjon for smittevern Avdeling for infeksjonsovervåking Årsrapport 2006 og utviklingstrekk for Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) og infeksjoner i helseinstitusjoner Juni

2 I denne rapporten presenters Årsrapport for meldingssystemet for smittsomme sykdommer (MSIS) og infeksjoner i helsetjenesten (NOIS og prevalensundersøkelser). I tillegg til data for alle sykdommer som er meldingspliktig til MSIS og resultat av prevalens- og insidensundersøkelser i helseinstitusjoner, inneholder rapporten også utviklingstrekk de senere år for de ulike sykdommene. For mer utførlig beskrivelse av de enkelte sykdommers epidemiologi henvises til Folkehelseinstituttets MSIS-rapport som jevnlig analyserer overvåkingsdata. Folkehelseinstituttet vil takke laboratorier, leger og andre helsearbeidere som deltar i de ulike overvåkingssystemene for smittsomme sykdommer. Vi mottar gjerne kommentarer og forslag til forbedringer til neste års rapport. Oslo, 3. juli 2007 Preben Aavitsland Avdelingsdirektør Avdeling for infeksjonsovervåking INNHOLD side 1. Demografiske forhold Norge Meldings- og varslingsplikt i MSIS 5 3. Oversikt MSIS Beskrivelse enkelte sykdommer 4.1 Mat - og vannbårne sykdommer Virushepatitter Seksuelt overførbare infeksjoner Sykdommer som forebygges i barnevaksinasjonsprogrammet Sykdommer forårsaket av visse resistente bakterier Andre bakterielle infeksjoner Andre virusinfeksjoner Andre sykdommer Prevalensovervåking av sykehusinfeksjoner Metode Resultater fra prevalensovervåking i sykehus Resultater fra prevalensovervåking i helseinstitsjoner for eldre Insidensovervåking av postoperative sårinfeksjoner Metode Resultater

3 1. Demografiske forhold Norge 2006 Per 1 januar 2006 var det i Norge bosatt innbyggere (tab 1).Av disse var førsteeller annengenerasjons innvandrere, dvs. personer som har to utenlandsfødte innvandrere. Dette utgjør 8,3 % av den totale befolkingen i Norge. Person med bakgrunn fra Pakistan og Sverige er de to største innvandrergruppene Personer med pakistansk bakgrunn utgjør 7,2 % av innvandrerbefolkningen. Tabell 1 Befolkning i Norge per 1. januar 2006 etter aldersgruppe. Kilde: Statistisk sentralbyrå. Aldersgrupper (år) > Totalt Tabell 2. Innvandrerbefolkning i Norge per 1. januar 2006 etter de vanligste opprinnelsesland. Kilde: Statistisk sentralbyrå. Opprinnelsesland Pakistan Sverige Irak Danmark Vietnam Somalia Bosnia-Herzegovina Iran Tyrkia Tidligere Jugoslavia Totalt asylsøkere ankom Norge i De fleste av disse kom fra Irak, Somalia og Russland. I tillegg ankom 1000 personer som kvoteflyktninger og persons som en del av familiegjennforening. Arbeidstillatelse ble i 2006 gitt til utlendinger. 94 % av disse kom fra andre europeiske land, hovedsaklig Polen. (Kilde: Utlendingsdirektoratet) Tabell 4. Befolkning i Norge per 1. januar 2006 etter bostedsfylke. Kilde: Statistisk sentralbyrå. Fylke Østfold Rogaland Akershus Hordaland Oslo Sogn og Fjordane Hedmark Møre og Romsdal Oppland Sør-Trøndelag Buskerud Nord-Trøndelag Vestfold Nordland Telemark Troms Aust-Agder Finnmark Vest-Agder Totalt

4 Figur 1. Fylker og regionale helseforetak i Norge 2006 Tabell 5. Befolkning, antall helseforetak og pasientdøgn i de fem regionale helseforetakene Befolkning (% av total) Helseforetak Pasientdøgn Helse Øst (36) Helse Sør (19) Helse Vest (21) Helse Midt (14) Helse Nord (10) Private sykehus med avtale med et regionalt helseforetak Total De fleste sykehus i Norge er statlig finansiert. Det finnes noen få private sykehus og enkelte av de har avtale med et regionalt helseforetak. Det er ca. 65 sykehus i Norge. Private sykehus må følge det samme lovverk om infeksjonskontroll som statlige helseinstitusjoner. Det er 19 fylkeskommuner og 431 kommuner i Norge. Kommunene er ansvarlig for primærhelsetjenesten, inkludert helseinstitusjoner for eldre

5 2. Meldings- og varslingsplikt i MSIS Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) ble opprettet på landsbasis i Hvilke sykdommer som har vært meldingspliktig har variert noe i løpet av disse årene. Etter siste revisjon i 2003 er nå 58 sykdommer meldingspliktig til MSIS. Etter at MSIS- og Tuberkuloseforskriften kom i 2003, ble det i tillegg til meldingsplikt innført en ny varslingsplikt ved en rekke smittevernsituasjoner. 2.1 Meldingsplikt i MSIS Sykdommer i gruppe A Meldingen skal sendes til MSIS, Folkehelseinstituttet og til kommunelegen i den kommunen der den smittede bor. Dersom den smittede oppholder seg i en annen kommune enn der vedkommende bor, skal melding også sendes til kommunelegen i den kommunen der den smittede oppholder seg. For tuberkulose skal meldingen i tillegg sendes den lokale tuberkulosekoordinator. Meldingen skal sendes samme dag som sykdommen er oppdaget eller mistenkt. Kopi av meldingen skal oppbevares i pasientens journal. Meldingsskjema tilsendes fra det mikrobiologiske laboratoriet som har analysert prøven. Meldingsskjema kan også lastes ned fra Folkehelseinstituttets hjemmeside (www.fhi.no) Aids Atypisk mykobakterie-infeksjon Botulisme Brucellose Campylobacteriose Diaréassosiert hemolytisk uremisk syndrom (fra ) Difteri Ekinokokkose Encefalitt Enteropatogen E. coli-enteritt Flekktyfus (epidemisk) Giardiasis Gulfeber Haemophilus influenzae, systemisk sykdom Hemoragisk feber Hepatitt A Hepatitt B (akutt og bærerskap) Hepatitt C Kikhoste Kolera Kopper Kusma Legionellose Lepra Listeriose Lyme borreliose Malaria Meningokokksykdom, systemisk Meslinger Methicillinresistente gule stafylokokker (MRSA), infeksjon eller smittebærertilstand Miltbrann Nephropathia epidemica Paratyfoidfeber Pneumokokker med nedsatt følsomhet for penicillin, infeksjon eller smittebærertilstand Pneumokokksykdom, systemisk Prionsykdommer Pest Poliomyelitt Rabies Røde hunder Tilbakefallsfeber Salmonellose Sars (alvorlig, akutt luftveissyndrom) Shigellose Streptokokk gruppe A-sykdom, systemisk Streptokokk gruppe B-sykdom, systemisk Tetanus Trikinose Tuberkulose Tularemi Tyfoidfeber Yersiniose Vankomycinresistente enterokokker, infeksjon eller smittebærertilstand Sykdommer i gruppe B Anonymisert meldingen skal sendes til MSIS, Folkehelseinstituttet og til kommunelegen i den kommunen der den smittede bor. Eget meldingsskjema tilsendes fra det mikrobiologiske laboratoriet som har analysert prøven. Meldingen skal sendes samme dag som sykdommen er oppdaget eller mistenkt. Gonoré Syfilis Hiv-infeksjon - 5 -

6 Sykdommer i gruppe C Skal meldes summarisk på eget skjema. Influensaliknende sykdom (kun utpekte vaktårn -meldingsenheter skal melde) Chlamydiainfeksjon, genital (kun laboratorier skal melde) 2.2 Varslingsplikt i MSIS MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften trådte i kraft 1. juli i Den nye forskriften innebar en del endringer i forhold til den gamle, spesielt med hensyn til varslingsplikter. I den nye forskriften er varslingspliktene betydelig utvidet og omfatter varsling til flere myndigheter, bl.a. fylkesmannen. Med varsling menes en umiddelbart formidlet beskjed på en slik måte at varsleren kan forvisse seg om at mottakeren har mottatt varslet. De ulike smittevernsituasjoner som omfattes av forskriften er: Varsling av enkeltsykdommer Lege, sykepleier, jordmor eller helsesøster som mistenker eller påviser et tilfelle av enkelte, utpekte smittsomme sykdommer i gruppe A, skal umiddelbart varsle kommunelegen. Disse sykdommene er per : botulisme diaréassosiert hemolytisk uremisk syndrom (fra ) difteri Enterohemorrhagisk E. coli (EHEC) infeksjon (fra ) flekktyfus hemoragisk feber kolera kopper legionellose meningokokksykdom meslinger miltbrann pest poliomyelitt rabies røde hunder sars trikinose Dersom kommunelegen ikke kan varsles, skal Folkehelseinstituttet umiddelbart varsles. Kommunelegen skal varsle fylkesmannen og Folkehelseinstituttet. Folkehelseinstituttet varsles ved å ringe den døgnåpne Smittevernvakta, tlf Etter at slik varsling er gjort, skal legen sende MSIS-melding på vanlig måte. Varsling om utbrudd av smittsom sykdom utenfor helseinstitusjon Leger som mistenker eller påviser et utbrudd utenfor helseinstitusjon av smittsomme sykdommer skal varsle kommunelegen. Kommunelegen skal varsle Fylkesmannen og Folkehelseinstituttet. Utbrudd kan varsles til Folkehelseinstituttet på flere måter: web-basert varsling over internett (se eller ) per telefaks til per e-post til per telefon til i arbeidstiden eller per telefon til Smittevernvakten utenom arbeidstid. Definisjonen av et utbrudd er: flere tilfeller enn forventet av en bestemt sykdom innenfor et område i et gitt tidsrom to eller flere tilfeller av samme sykdom med antatt felles kilde (utstyr, hotell/feriested, næringsmidler, vann e.a). Varsling om utbrudd i helseinstitusjon av smittsom sykdom Mistenkt eller påvist utbrudd i sykehus eller annen helseinstitusjon som er omfattet av lov om spesialisthelsetjenesten m.m., skal omgående varsles til Fylkesmannen og Folkehelseinstituttet med kopi til det regionale helseforetakets kompetansesenter for sykehushygiene. Utbrudd i kommunale helseinstitusjoner skal varsles til kommunelegen og fylkesmannen. Kommunelegen skal, dersom

7 mistanken ikke raskt kan avkreftes, varsle Folkehelseinstituttet. Utbrudd kan varsles til Folkehelseinstituttet på flere måter: web-basert varsling over internett (se eller ) per telefaks til (varslingsskjema finnes på per e-post til per telefon til i arbeidstiden eller per telefon til Smittevernvakten utenom arbeidstid. Varsling om mulig smitte fra næringsmidler eller dyr Kommuneleger som får opplysninger om mistenkt eller påvist smittsom sykdom som kan være overført med næringsmidler (mat eller vann) eller fra dyr, skal varsle det lokale Mattilsynet. Varsling om mulig smitte fra blodgiver Laboratorier og leger som i sin yrkespraksis finner at en blodgiver er smittet, skal varsle blodbanken den smittede har donert blod ved. Blodbanken skal (uten pasientens identitet) varsle fylkesmannen, Statens legemiddelverk, Folkehelseinstituttet og Sosial- og helsedirektoratet. Varsling om smitte fra utstyr mv. Ved mistenkt eller påvist tilfelle som kan være forårsaket av smitte fra medisinsk utstyr, kosmetika, legemidler, blod, blodprodukter, vev eller organer, skal legen varsle fylkesmannen og Folkehelseinstituttet. Varsling om mulig smitte fra helseinstitusjon Behandlingsansvarlig lege i helseinstitusjon som finner at en pasient overført fra en annen helseinstitusjon har en smittsom sykdom, for eksempel MRSA, skal varsle lege ved den andre institusjonen, dersom det er nødvendig av hensyn til smittevernet. Varsling om overlagt spredning av smittestoffer Leger som mistenker eller påviser tilfeller av smittsomme sykdommer som kan være forårsaket av overlagt spredning av smittestoffer, skal varsle kommunelegen, fylkesmannen og Folkehelseinstituttet

8 3. Oversikt MSIS 2006 Folkehelseinstituttet mottok i 2006 til sammen meldinger om tilfeller av smittsomme sykdommer som er meldingspliktig i MSIS (genital chlamydiainfeksjon og influensa ikke inkludert). Kikhostemeldinger utgjorde hele 41 % av alle meldte tilfeller i 2006, mens campylobacteriose (16 %) og salmonellose (11 %) var de andre mest vanlige meldte sykdommer. 50 % av tilfellene i 2006 var hos menn. I 2006 mottok Folkehelseinstituttet meldinger fra landets laboratorier (tilfeller av kikhoste < 10 år er ikke inkludert). I 8914 (86 %) av tilfellene ble det også mottatt MSIS-melding fra meldende lege (fig 2) I tillegg ble 395 tilfeller rapport kun far meldende lege. Dette er sykdommer hvor det i mange tilfeller ikke foreligger et laboratorieresultat (for eksempel malaria, stivkrampe, botulisme, epidemiologisk tilknyttete tilfeller) Smittested Av de totalt tilfellene rapport i 2006 var tilfeller (68 %) oppgitt smittet i Norge, tilfeller (27 %) oppgitt smittet i utlandet mens i 800 tilfeller (5 %) var smittested. Dersom man ser bort fra det store antall meldte tilfelle av kikhoste som i all hovedsak var smittet i Norge, var 46 % av pasientene smittet i Norge og 46 % smittet i utlandet. Dette viser at for mange smittsomme sykdommer spiller den globale epidemiologiske situasjonen en stor rolle for sykdomspanoramet i Norge. Sykdommer smittet i utlandet Av de 4414 rapporterte tilfellene i 2006 hvor pasienten var smittet i utlandet var 2124 personer (48 %) smittet in andre europeiske land enn Norge (25 %) var smittet i Asia og 844 (19 %) var smittet i Afrika. Meldende lege skal på MSIS-skjemaet opplyse om årsaken til utenlandsoppholdet. Turisme er den vanligste oppgitte årsak og utgjør 54 % av tilfellene hvor pasienten er smittet utenlands. Innvandrere som er smittet i tidligere hjemland før ankomst til Norge utgjør en viktig gruppe utenlandssmittede. I 2006 utgjorde denne gruppen 24 % av alle utenlandssmittede (tab 6). Innvandrere som ble smittet ved reise fra til tidligere hjemland utgjorde 4 % av alle utenlandssmittede. Sykdommer smittet ved utenlandsreiser De vanligste land utenom Norge som er oppgitt som smittested i 2006 etter utreise fra Norge er Spania (544 tilfeller), Thailand (322 tilfeller), Bulgaria (198 tilfeller), Tyrkia (191 tilfeller) og Hellas (173 tilfeller). Mens næringsmiddelbårne infeksjoner dominerer blant de syke som har hatt opphold i Spania og Bulgaria, er seksuelt overførbare infeksjoner betydelig vanligere etter opphold i Thailand enn i andre land. Av de totalt 136 tilfellene av seksuelt overførbare infeksjoner smittet ved utenlandsreiser i 2006, var Thailand oppgitt som smittested i hele 33 % av tilfellene. Reiseundersøkelser har vist at i 2006 reiste nordmenn på i alt 6 millioner ferieturer med varighet på minst fire overnattinger. Om lag 3,2 millioner av disse turene gikk til utlandet, mens 2,8 millioner var ferier i Norge. Ca. 1 million av de som reiste til utlandet i 2006 dro på pakketurer. Sett på bakgrunn av denne høye reiseaktiviteten smittes nordmenn forholdsvis sjeldent med en alvorlig smittsom sykdom på utenlandsreise. Tabell 6. Tilfeller meldt MSIS 2006 med smittested utlandet etter bakgrunn for utenlandsoppholdet. Ant. % Turisme * % Innvandrere smittet før ankomst til Norge % Innvandrere smittet på besøk til tidligere hjemland * % Forretningsreise / Arbeidsopphold * % Annet 55 1 % Ukjent 52 1 % Opplysninger mangler * % Totalt % * Antatt å være smittet etter utresie fra Norge (totalt 3242 tilfeller)

9 Figur 2. Meldinger mottatt MSIS etter meldingsenhet (kikhostetilfeller >10 år ikke inkludert) Meldt fra lege og laboratorium Meldt bare fra laboratorium Meldt bare fra lege Varslete sykdommer og utbrudd i 2006 Folkehelseinstituttet mottok i 2006 ca. 40 varsler om enkeltsykdommer. I samme tidsperiode ble det meldt 67 tilfeller av de enkeltsykdommer som også er meldingspliktige. Dette betyr at meldingsdekning for varsling av enkeltsykdommer i 2006 var ca 60 %. De vanligst varslete sykdommene var meningokokksykdom og legionellose. I 2006 mottok Folkehelseinstituttet 161 varsler om mistenkte utbrudd, mot 110 i 2005 og 116 i 2004, en økning på 48 % fra Dette omfatter utbrudd av smittsomme sykdommer og næringsmiddelbårne infeksjoner og intoksikasjoner der minst to personer ble syke. Antall rapportert syke ved utbruddene varierte fra to til 211 personer. Totalt ble 3308 rapportert syke i 2006, mens det tilsvarende tallet for 2005 var 1489, en økning på 122 %. Folkehelseinstituttet antar at økningen i antall utbrudd og antall syke heller skyldes økt varslingsfrekvens enn økt forekomst av utbrudd av smittsomme sykdommer og næringsmiddelbårne infeksjoner og intoksikasjoner. 74 av utbruddene fant sted i helseinstitusjon, og 65 var mistenkt næringsmiddelbårne (tab 1, neste side). Ingen utbrudd ble meldt som næringsmiddelbårne i helseinstitusjon. I 22 tilfeller var omstendighetene rundt utbruddene annen/ukjent. Norovirus var mistenkt årsak ved flest av utbruddene (71), etterfulgt av MRSA (14) og Salmonella spp (9). Tradisjonelle matforgiftningsbakterier og intoksikasjoner (Bacillus cereus, S. aureus, histamin og sopp) var antatt årsak til åtte utbrudd. Ved to utbrudd var Cryptosporidium spp. mistenkt agens. Norovirus var det vanligste smittestoffet ved utbrudd i helseinstitusjoner og var mistenkt årsak ved 69 % (51) av utbruddene her. Gastroenteritt uten nærmere angivelse av mistenkt agens utgjorde 30 utbrudd. Agens ble laboratorieverifisert ved halvparten av utbruddene. Det ble i 2006 varslet ni utbrudd hvor nordmenn var smittet i utlandet; ett utbrudd av shigellose i Afghanistan, gastroenteritt uten nærmere angitt agens i Armenia, shigellose i Russland, to utbrudd av MRSA og ett utbrudd av legionellose i Spania og chlamydia, norovirus og salmonellose med smittested Tyskland. Viktigste utbrudd Det alvorligste utbruddet i 2006 var et utbrudd med enterohemorragisk E. coli O103. Totalt 17 personer ble diagnostisert i forbindelse med utbruddet, hvorav 10 barn utviklet hemolytisk-uremisk syndrom og ett barn døde. Smittekilden ble sporet til morrpølser. Ett annet omfattende utbrudd var forårsaket av en relativt sjelden salmonella: Salmonella Kedougou. Til sammen ble bakterien påvist hos 60 pasienter med bosted over store deler av Sør-Norge. Alle aldersgrupper og begge kjønn var affisert, og flertallet av pasientene ble syke i mai. Både den epidemiologiske etterforskningen og påvisning av bakterien i matprøver viste at salami var smittekilden. Det ble varslet tre utbrudd av gastroenteritt blant deltakere på ulike klasseturer til Polen-Tsjekkia- Tyskland. Gruppene reiste med samme reiseselskap i tidsrommet september til november. To av disse utbruddene var forårsaket av Salmonella Enteritidis og ett utbrudd av norovirus. Smittekildene ble ikke identifisert. En bedriftstur til Russland i september endte med at 14 av 22 deltakere fikk shigellose, og tre ble innlagt på sykehus. Gjennom godt samarbeid med bedriften og de lokale helsemyndighetene ble utbruddet utredet og flere tiltak iverksatt. Selv om kilden ikke ble sikkert identifisert, ble spekemat servert under et fellesmåltid, regnet som sannsynlig smittekilde - 9 -

10 4.1 Mat - og vannbårne sykdommer Botulisme 2 / <0,1 per To tilfeller av botulisme ble meldt i Begge tilfellene var sårbotulisme hos injiserende misbrukere. Ingen dødsfall er rapportert. Meldte tilfeller I perioden er det til MSIS totalt meldt 47 tilfeller av botulisme. 35 av disse er næringsmiddelbårne, åtte er sårbotulisme hos injiserende misbrukere og fire er tilfeller av spedbarnsbotulisme. Det er til MSIS i perioden rapportert ett dødsfall forårsaket av botulisme (næringsmiddelbåren) Campylobacteriose 2593 / 55,4 per I 2006 ble det til MSIS meldt 2593 tilfeller av campylobacteriose. Totalt antall tilfeller er noe lavere enn i 2005, men fortsatt betydelig høyere enn nivået i årene Totalt var 43 % (1106) oppgitt å være smittet i Norge og 49 % (1261) i utlandet. I 226 tilfeller av smittested ukjent (tab 7 og fig 3). De høyeste insidensratene ble som tidligere år registrert i Rogaland og Hordaland på hhv 42 og 35 per innbyggere. Lavest insidensrate ble observert i Østfold som også hadde den største nedgangen i antall tilfeller. Det er ikke kjent hva som er årsaken til de observerte forskjellene. Den høyeste insidensraten blant innenlandssmittede var blant barn 1-4 år (47/ ) etterfulgt av voksne i alderen år (40/ ). For utenlandssmittede var den høyeste insidensraten i aldersgruppen år (49/ ). I 2006 ble det rapportert at 500 av pasientene (19%) ble innlagt i sykehus. Det ble ikke meldt om dødsfall forårsaket av campylobacteriose i Som tidligere år ble de fleste pasientene syke i sommermånedene juni-august.. Sommertoppen er noe mer markert for innenlandssmittede. Dette skyldes sannsynligvis i stor grad typiske sommeraktiviteter som har vist seg å være viktige risikofaktorer, som bl.a. grilling og bruk av vann av dårlig kvalitet i utmark og på hytter. Det har også vært en del diskusjon om hvilken betydning fluer har i smittespredning fra miljø til mat, og om dette kan bidra til å forklare noe av sesongvariasjonen. Campylobacter formerer seg intracellulært i vannlevende amøber, en egenskap som kan bidra til forekomst og overlevelse i drikkevannskilder, og dermed også til årstidsvariasjoner. Blant utenlandssmittede var de fleste smittet i Spania, noe som i hovedsak gjenspeiler antall reisende til dette landet. Totalt 275 tilfeller (22 % av alle utenlandssmittede) hadde oppgitt Spania som smittested. Fra følgende andre land ble det meldt over 50 tilfeller: Tyrkia 91, Bulgaria 89, Thailand 79 og Frankrike 73. Det ble ikke varslet utbrudd av campylobacteriose i Tabell 7. Campylobacteriose meldt MSIS etter diagnoseår og smittested. Smittested Norge Utlandet totalt Europa Asia Afrika Latin Amerika Nord Amerika Andre/ukjent Ukjent Totalt

11 Siden begynnelsen av 1990-tallet har forekomsten av campylobacteriose hos mennesker økt i mange land, og sykdommen har siden 1997 vært mer vanlig enn salmonellainfeksjoner. Antallet innenlandssmittede har vært noenlunde stabilt med rundt tilfeller de siste seks årene, med unntak av en topp i 2001 og Sverige, Danmark og Finland hadde også en topp i 2001, men registrerte ikke den samme toppen i Det ble ikke sett tilsvarende økning i forekomsten av campylobacter i slaktekyllingflokker i 2005, men det var derimot en økning i Det er vanskelig å si hva som kan være årsaken til den registrerte økningen av innenlandssmittede, og Folkehelseinstituttet vil derfor undersøke dette nærmere ved å gjennomføre epidemiologiske studier og bruke geografiske informasjonssystemer (GIS). Campylobacter er de senere år den vanligste registrerte årsak til bakterielle vannbårne utbrudd i Norge. Risikofaktorer for smitte med campylobacter i Norge er: konsum av ikke-desinfisert drikkevann dårlig hygiene under grillmåltider og ved tilberedning av fjørfeprodukter konsum av fjørfeprodukter kjøpt rått uhygienisk kontakt med husdyr, inkludert kjæledyr konsum av upasteurisert melk Største reservoar for bakterien i Norge er ville fugler. Figur 3. Tilfeller av campylobacteriose i Norge meldt MSIS etter smittested Ukjent Utlandet Norge E. coli enteritt 154 / 3,4 per Av de 154 tilfellene av E. coli-enteritt som ble meldt i 2006 var 50 tilfeller forårsaket av enterohemorragisk Escherichia coli (EHEC), 13 av enteroinvasive (EIEC), 38 av enteropatogene (EPEC) og 44 av enterotoksigene E. coli (ETEC). Tabell 8. E. coli-enteritt meldt MSIS 2006 etter grupper og smittested. Norge Utlandet Ukjent Totalt EHEC EIEC EPEC ETEC ina Antall meldte tilfeller av EHEC viste en betydelig økning i Mye av økningen var knyttet til utbruddet av E. coli O103-infeksjon og påfølgende økt oppmerksomhet og prøvetaking med hensyn på EHEC. Det landsomfattende utbruddet i 2006 var forårsaket av E. coli O103. Totalt 18 personer ble diagnostisert, hvorav 10 barn utviklet hemolytisk-uremisk syndrom og ett barn døde. Smittekilden ble sporet til morrpølse. Førtito av tilfellene var smittet innenlands. Blant de seks utenlandssmittede var to

12 smittet i Tyrkia, og de øvrige var smittet i Brasil, Hellas, Spania og Skottland. For tre pasienter var smittested ikke oppgitt. EHEC og HUS ble gjort meldings- og varslingspliktige i desember Fram til 2006 var antall meldte tilfeller av EHEC-infeksjoner lav og pasientene var vanligvis smittet i utlandet i ca. halvparten av tilfellene. Etter utbruddet i 2006, har flere tilfeller blitt rapport og dette skyldes antagelig økt oppmerksomhet på og testing for EHEC. Av de 163 rapporterte tilfellene i perioden var 99 smittet i Norge (fig 4). Syv av disse tilfellene var forårsaket av O157. Utbruddet i 2006 er det første større rapporterte utbruddet i Norge. Ethvert påvist tilfelle av EHEC eller diareassosiert HUS følges opp med undersøkelser blant familie og andre nære kontakter, og kilden vil bli forsøkt påvist. Figur 4. Tilfeller av enterohaemoragisk E. coli (EHEC) meldt MSIS etter diagnoseår og smittested Ukjent Utlandet Norge Giardiasis 293 / 6,3 per Av de 293 tilfellene diagnostisert i 2006 ble 46 % påvist hos innvandrere. Disse var hovedsaklig asylssøkere og flyktninger som var smittet før ankomst til Norge. 72 personer av norsk opprinnelse ble smittet med giardia i utlandet, hovedsakelig i Afrika og Asia. 62 pasienter (21 %) var antatt smittet i Norge. Disse var sporadiske tilfeller og noen av disse var antagelig sekundærtilfeller etter utenlandssmitte. De aller fleste rapporterte tilfellen av giardiasis tilfeller er smittet i utlandet og sekundærtilfeller i Norge forekommer forholdsvis sjeldent. De siste 20 årene har man i Norge sett en gradvis økende insidens av giardiasis. Dette skyldes trolig økt innvandring og økt reiseaktivitet til endemiske områder. Mindre utbrudd i barnehager er også rapportert i Norge. Første dokumenterte vannbårne utbrudd i Norge var i Bergen 2004 med over 1000 diagnostiserte tilfeller. Listeriose 28 / 0,6 per I løpet av 2006 ble det til MSIS meldt 28 tilfeller av listeriose. Dette er en økning fra tidligere, da det stort sett har blitt meldt tilfeller i året. Det var 16 kvinner og 12 menn blant pasientene, og 19 var over 60 år (tab 1). Pasientene var spredt over hele landet og økningen var ikke knyttet til noen bestemt DNA-profil eller serotype. De fleste av tilfellene var smittet innenlands. Én pasient var rapportert smittet i Russland, én i Spania og én i Tyrkia. Tre av pasientene hadde listeriose i tilknytning til svangerskap eller fødsel. Det ble rapportert to dødsfall i

13 Listeriose opptrer i Norge vanligvis som sporadiske tilfeller. Det er registrert to utbrudd. Det første var i Trondheim i 1992 med åtte syke, hvor smittekilden var varmebehandlet kjøttpålegg. Det andre registrerte utbruddet var i februar 2005 da det ble meldt om tre tilfeller av listeriose ved Ålesund sykehus. Stammene ble typet til samme DNA-profil ved hjelp av MLVA-metode, og profilen ble også funnet på påleggskutteren på sykehusets kjøkken. Profilen er påvist både i pasienter og matvarer også i andre sammenhenger enn dette utbruddet, og ser ut til å være relativt vanlig forekommende i Norge. Figur 5. Listeriose meldt MSIS etter diagnoseår Salmonellose 1813 / 39,1 per Til sammen 1813 tilfeller av salmonellose (S. Typhi og S. Paratyphi ikke medregnet) ble meldt MSIS i 2006, mot 1487 tilfeller i Antall utenlandssmittede økte fra 1171 i 2005 til 1340 i 2006, og antall smittede i Norge økte fra 262 til 384 i Av de med kjent smittested var 21 % smittet i Norge. Smittested var ukjent hos 89 (5 %) av tilfellene (tab 11 og fig 6). Det var i fjor en økning i antall innenlandssmittede i alle fylker, med unntak av Vest-Agder, Sogn og Fjordane og Nord-Trøndelag. Salmonellose viser en årstidsvariasjon med flest syke i sommerhalvåret, og en topp i august måned både for både innen- og utenlandssmittede. Det ble i 2006 varslet om ni utbrudd av salmonellose, hvorav fem skyldtes innenlandssmitte. Det største var utbrudd med S. Kedougo der over 70 tilfeller ble laboratorieverifisert. Smittekilden var norskprodusert salami. Smittekilden ved et utbrudd med S. Typhimurium DT193 som rammet seks personer ble sporet til en restaurant. De siste tre var mindre familieutbrudd. Det ble registrert et utbrudd blant deltagere på en bedriftstur til Tsjekkia, et utbrudd blant deltagere på en busstur til Tyskland/Polen og to utbrudd knyttet til ferjer; et der smittekilden var ukjent, og et forårsaket av spansk spekepølse solgt ombord. Forekomsten er størst i aldersgruppene 0-5 år for innenlandssmitte (21 % av de meldte er i denne aldersgruppen) og år for utenlandssmitte (19 %). S. Typhimurium var den mest vanlig forekommende serovar (tab 9). Det ble meldt om flere enn 50 tilfeller hvor pasientene var ansatt smittet i utlandet fra følgende land: Spania (228, hvorav Kanariøyene 116), Thailand (187), Hellas (111, hvorav Kreta 52), Bulgaria (96) og Tyrkia (72)

14 Tabell 9. Salmonellose meldt MSIS 2006 etter serovar og smittested. Norge Utlandet Ukjent S Enteritidis % % 31 S.Typhimurium % % 15 - DT S Stanley 13 3 % 81 6 % 3 S Kedougou % 3 0 % 14 S Virchow 2 1 % 29 2 % 1 S Agona 9 2 % 21 2 % S Java 6 2 % 15 1 % 1 S Heidelberg 6 2 % 15 1 % S Newport 3 1 % 16 1 % 1 S Saintpaul 3 1 % 11 1 % 2 Other % % 21 Totalt % % 89 Antall meldte tilfeller av salmonellose har i Norge økt gradvis de siste tiårene. De siste årene har forholdene stabilisert seg med ca 1500 meldte tilfeller årlig. I motsetning til de fleste andre europeiske land smittes de fleste ved utenlandsreiser (ca 80 % av tilfellene). De siste ti årene har man likevel sett en økning av antall innenlandssmitte. Tre distinkte kloner av S.Typhimurium har etablert seg i Norge; to blant pinnsvin og én blant ville fugler. Tabell 10. Salmonellose meldt MSIS etter diagnoseår og serovar Serovar S. Enteritidis S. Typhimurium Other serotypes Totalt Tabell 11. Salmonellose meldt MSIS etter diagnoseår og smittested. Smittested Norge Utlandet totalt Europa Asia Afrika Latin Amerika Nord Amerika Andre/ukjent Ukjent Totalt

15 Figur 6. Tilfeller av salmonellose i Norge meldt MSIS etter diagnoseår og smittested Ukjent Utlandet Norge Shigellose 138 / 3,0 per Av de 138 tilfellene meldt i 2006, var 111 av pasientene (80 %) smittet i utlandet (hovedsaklig Asia og Nord-Afrika), og i 26 tilfeller (19 %) var pasientene antatt smittet innenlands (tab 13). Shigella sonnei ble diagnostisert hos 65 personer, S. flexneri hos 50 personer, S. boydii hos 13 personer og S. dysenteriae hos 4 personer (tab 12). Egypt var det vanligste oppgitte smitteland i 2006 (19 tilfeller). Shigellose opptrer i dag i Norge nesten utelukkende som importtilfeller, spesielt fra Egypt og Asia. Innenlandssmitte kan forekomme enten som sekundærtilfeller til pasienter som er smittet i utlandet eller i forbindelse med importerte, forurensede næringsmidler. Utbrudd i Norge har forekommet i 1974 blant psykisk utviklingshemmede i institusjon etter reise til Spania og i 1994 forårsaket av importert issalat fra Spania. Begge utbrudd var forårsaket av S. sonnei. Tabell 12. Shigellose meldt MSIS etter diagnoseår og species Species S. sonnei S. flexneri S. boydii S. dysenteriae S. ina 4 6 Totalt Tabell 13. Shigellose meldt MSIS etter diagnoseår og smittested. Smittested Norge Utlandet totalt Europa Asia Afrika Latin Amerika Nord Amerika Andre/ukjent Ukjent Totalt

16 Figur 7. Tilfeller av shigellose i Norge meldt MSIS etter diagnoseår og antatt smittested Ukjent Utlandet Norge Tyfoid- og paratyfoidfeber Tyfoidfeber: 20 / 0,4 per Paratyfoidfeber: 16 / 0,3 per I 16 av de 20 tilfellene av tyfoidfeber rapportert i 2006 var pasienten smittet i utlandet. Vanligste smittested var Pakistan og India (7 tilfeller hver). Seksten av pasientene hadde innvandrerbakgrunn, hovedsakelig innvandrere fra det indiske subkontinent som reiste på besøk til tidligere hjemland. Kun fire pasienter diagnostisert i 2006 var av norsk opprinnelse og alle var smittet ved utenlandsopphold. I 15 av de 16 tilfellene av paratyfoidfeber rapportert i 2006 var pasienten smittet i utlandet. I 16 av de 20 tilfellene av tyfoidfeber rapportert i 2006 var pasienten smittet i utlandet. Det vanligste smittested var Pakistan (5 tilfeller). Ni av pasientene hadde innvandrerbakgrunn, hovedsaklig fra det indiske subkontinent. Syv av pasientene var av norsk opprinnelse, seks av disse var smittet ved utenlandsopphold. Åtte tilfeller diagnostisert i 2006 var forårsaket av paratyfoid A og åtte var forårsaket av paratyfoid B. Insidensen av tyfoid- og paratyfoidfeber i Norge økte gradvis i perioden , men har siden vist en betydelig reduksjon (fig 8). Tilfeller diagnostiseres hovedsakelig blant personer (og særlig barn) av pakistansk opprinnelse som reiser på besøk til det tidligere hjemland. Sekundærtilfeller i Norge har forårsaket mindre familieutbrudd. Personer av norsk opprinnelse smittes hovedsalig i asiatiske land. Figur 8. Tilfeller av tyfoidfeber meldt MSIS etter diagnoseår

17 Yersiniose 83 / 1,8 per Alle de 83 tilfellene av yersiniose som ble påvist ved dyrkning var Y.enterocolitica-infeksjoner. 53 tilfeller (64 %) var meldt smittet i Norge og 22 tilfeller i utlandet. For de resterende 8 tilfellene var smittested ikke oppgitt. De fleste tilfellene ble meldt på sensommeren og høsten, og de fleste tilfellene ble diagnostisert i aldersgruppen 0-9 år. I tillegg ble det meldt 77 tilfeller diagnostisert ved serologiske undersøkelser. De fleste av disse ble undersøkt pga leddsmerter eller revmatiske symptomer. Disse tilfellene er ikke inkludert i årsstatistikken fra MSIS da smitten mest sannsynlig har skjedd for flere år siden. Det ble varslet to utbrudd av yersiniose i Det ble påvist Yersinia enterocolitica serogr O:9 hos 3 personer bosatt i Østfold og 8 i Vestfold. En kasus-kontrollstudie og mikrobiologisk undersøkelse av næringsmidler viste at den sannsynlige smittekilden var julesylte. Det andre var et utbrudd med fire familiemedlemmer i Oppland som fikk påvist Yersinia enterocolitica serogr O:3. Den sannsynlige smittekilden var også i dette utbruddet julesylte. Yersiniose er derfor fremdeles, i motsetning til f. eks salmonellose, en infeksjon som hovedsakelig erverves innenlands. Antallet meldte tilfeller av yersiniose har vært mellom 100 og 150 årlig siden midten på 1990-tallet (fig 9). Nedgangen i insidens av denne sykdommen utover på 1990-tallet faller sammen i tid med introduksjon av nye slakteteknikker for svin. Tabell 14. Yersiniose meldt MSIS etter diagnoseår og smittested (kun dyrkningsbekreftede tilfeller). Smittested Norge Utlandet totalt Europa Asia Afrika Latin Amerika Nord Amerika 1 - Andre/ukjent 3 1 Ukjent Totalt Figur 9. Tilfeller av yersiniose i Norge meldt MSIS etter diagnoseår og smittested. Kun dyrkningsbekreftede tilfeller. 300 Ukjent Utlandet Norge

18 4.2 Virushepatitter Hepatitt A 41 / 0,9 per I 2006 ble det meldt 41 tilfeller av hepatitt A; 27 menn og 14 kvinner. Tretten av de pasientene var smittet i Norge og 24 var smittet i utlandet. I fire av tilfellene var smittested ukjent. De 13 innenlandssmittede tilfellene var hovedsakelig sporadiske tilfeller og noen av disse er antatt å være sekundærtilfeller til importerte tilfeller. Av de 24 personene som var smittet i utlandet, var seks av norsk opprinnelse, 14 var personer med innvandrerbakgrunn og i fem tilfeller var opprinnelse ukjent. Blant de smittede med innvandrerbakgrunn var de fleste smittet ved besøk til eget eller foreldres tidligere hjemland, særlig Pakistan. Insidensen av hepatitt A er vanligvis svært lav i Norge og de fleste tilfellene skyldes utenlandssmitte. Sykdommen regnes vanligvis ikke som endemisk forekommende i Norge. Større utbrudd har likevel forekommet siden slutten av 1990-tallet i risikoutsatte grupper. landsomfattende utbrudd i stoffmisbrukermiljøer er registrert i , 1988 og , og i homofile miljøer i og Barn av innvandrerforeldre med bakgrunn fra det indiske subkontinent utgjør en betydelig del av pasienter som diagnostiseres med hepatitt A. Smitten skjer ofte ved at foreldre tar med seg barna i en tidlig alder på besøk til det tidligere hjemlandet. Personer med norsk opprinnelse blir vanligvis smittet ved reise til andre europeiske land (tab 15). Dette skyldes antagelig høy vaksinasjonsdekning hos reisende til andre deler av verden. Tabell 15. Hepatitt A meldt MSIS etter diagnoseår og smittested. Smittested Norge Utlandet totalt Europa Asia Afrika Latin Amerika Nord Amerika 1 - Andre/ukjent 2 1 Ukjent Totalt Figur 10. Tilfeller av hepatitt A per meldt MSIS etter diagnoseår Ant. per

19 Akutt hepatitt B 149 / 3,2 per Av de 149 personene som ble diagnostisert med akutt hepatitt B in 2006 var 74 intravenøse stoffmisbrukere. Dette reflekterer et utbrudd i denne gruppen som har forekommet siden 1997 (tab 16). Femtiseks av disse misbrukerne var menn, 18 var kvinner. Median alder var 29 år. Femtiåtte personer ble meldt seksuelt smittet. Medianalder for disse var 41 år og de fleste ble smittet heteroseksuelt. En helsearbeider ble i 2006 smittet med hepatitt B etter stikkskade. Etter at vaksine til risikoutsatte grupper ble tilgjenglig i 1984, falt insidens av sykdommen fram til 1995 da det ble observert større landsomfattende utbrudd blant injiserende misbrukere. Utbruddet har også ført til økt seksuell smitte i misbrukermiljøene. Overføring av hepatitt B ved andre smittemåter enn sprøytemisbruk og sex er uvanlig i Norge (tab16). Siden 1992 har det blitt påvist fire mor-til-barn overføring. Mødrene i disse tilfelle var alle i en risikoutsatt gruppe, men var ikke blitt testet under svangerskapet. Stikkskader hos helsearbeider er ikke uvanlig og hvert år meldes det om 0 til 4 tilfeller hos helsearbeidere. Hepatitt B smitte ved stikkskader etter kontakt med henslengte sprøyter skjer svært sjeldent i Norge. Tabell 16. Akutt hepatitt B meldt MSIS etter diagnoseår og antatt smittemåte Smittemåte Sprøytemisbruk Heteroseksuell Homoseksuell Seksuell, uspesifisert Blodeksponering i yrket 4 1 Annen blodeksponering * Hustandskontakt Mor-til-barn * 2 Ukjent smittemåte Totalt * Hovedsakelig smittet i utlandet. Figur 11. Tilfeller av akutt hepatitt B per innbyggere i Norge meldt MSIS Tilfeller per innbyggere

20 Kronisk hepatitt B Antall nydiagnostiserte hepatitt B bærere 2006: % av de som i 2006 ble diagnostisert med kronisk hepatitt B hadde innvandrerbakgrunn. Disse hadde i all hovedsak blitt smittet tidlig i livet i sitt tidligere hjemland og blitt testet etter ankomst til Norge. De vanligste smitteland i 2006 var Somalia, Vietnam, Myanmar, Thailand, Afghanistan og Kina. De fleste diagnostiserte med norsk bakgrunn var injiserende misbrukere. Antall diagnostiserte tilfeller av kronisk hepatitt B reflekterer antall innvandrer fra mellom- og høyendemiske områder som årlig ankommer Norge (tab 17). Tabell 17. Hepatitt B-bærertilstand meldt MSIS etter diagnoseår og herkomst Norsk Utenlandsk Adoptivbarn Andre / Ukjent Totalt Hepatitt C Insidensen av hepatitt C i Norge er ukjent. Siden de fleste tilfellene er asymptomatiske, er det svært vanskelig å få fram gode insidenstall. Kun akutt hepatitt C er meldingspliktig til MSIS. Hvert år meldes det ca. 20 tilfeller av akutt hepatitt C, og dette er en betydelig underrapportering. Basert på rapportering fra landets medisinsk-mikrobiologiske laboratorier til Folkehelseinstituttets frivillige rapporteringssystem, er det antatt at personer årlig diagnostiseres med hepatitt C. Flere studier har vist en anti-hcv positivitet prevalens på % blant injiserende misbrukere. 4.3 Seksuelt overførbare infeksjoner Hiv-infeksjon / Aids Antall meldte hiv-tilfeller diagnostisert 2006: 276 Insidensrate: 5,9 per I 2006 ble det diagnostisert 276 nye hiv-smittede i Norge, 179 (65 %) menn og 97 kvinner. Dette er det høyeste antallet diagnostisert noe år i Norge og skyldes i hovedsak ny økning blant homoseksuelt smittede menn og et fortsatt høyt antall hiv-smittede innvandrere (tab 18). Smitte blant menn som har sex med menn Det ble i 2006 registrert en ny kraftig økning i den utbruddslignende situasjonen som man siden 2003 har hatt blant menn som har sex med menn i Oslo. Bildet preges av at mange er smittet på arenaer for tilfeldig eller anonym sex, og Oslos to saunaer oppgis hyppig som smittested både for hiv-infeksjon og andre seksuelt overførbare infeksjoner. Av de 90 tilfellene påvist i 2006 oppga 57 at de ble smittet i Oslo, ni ble smittet andre steder i Norge (hvorav tre i Trondheim), 19 i utlandet og for fem var smittestedet ukjent. Median alder for 2006-tilfellene var 37 år (20 62), men det er særlig innenfor aldersgruppene og det er registrert økning i antall diagnostiserte de siste årene. MSIS kan ved hjelp av opplysninger om tidligere negative hiv-tester og kliniske forhold anslå smittetidspunkt for meldte hiv-smittede. Av de 273 hiv-tilfellene blant MSM som er rapportert til MSIS de fire siste årene kan vi anslå smittetidspunkt for 224 tilfeller (82 %). Av disse er nærmere halvparten antatt smittet i det samme året som de ble diagnostisert og om lag 80 % er smittet innenfor de siste tre år. Heteroseksuelt smittede Flertallet av de som påvises heteroseksuelt smittet er innvandrere smittet i opprinnelig hjemland før ankomst til Norge. Det ble diagnostisert 122 tilfeller i denne gruppen i 2006; 76 kvinner og 46 menn

21 Median alder var 32 år (18-53) for menn og 29 år (13-55) for kvinner. De fleste av disse innvandrerne kommer fra konfliktområdene i det sentrale og østlige Afrika. De fleste fra Asia er thailandske kvinner som kommer til Norge for å bo sammen med sin nye, norske ektemann. I 2006 ble 42 personer (27 menn og 15 kvinner) diagnostisert etter heteroseksuell smitte mens de var bosatt i Norge. Av disse var 23 menn og fire kvinner født i Norge, mens de øvrige 15 var personer med innvandrerbakgrunn. Disse er i hovedsak smittet internt i innvandrermiljøet i Norge. Smittemønsteret for de heteroseksuelt smittede mennene er som tidligere at de fleste smittes i utlandet, ofte ved prostitusjonskontakt, mens flertallet av kvinnene smittes i Norge, som regel av sin faste partner. Thailand er fortsatt det hyppigste smittestedet for norske menn i utlandet med 11 nye tilfeller påvist i Injiserende stoffmisbrukere De sju hiv-positive misbrukere påvist i 2006 representerer det laveste antallet på flere år. Dette indikerer at det skjer lite nysmitte i dette miljøet. Dette bekreftes også i en undersøkelse av misbrukere i Oslo høsten 2006 i regi av Helse- og velferdsetaten i Oslo og Avdeling for virologi ved Folkehelseinstituttet der man blant 231 undersøkte misbrukere fant bare tre hiv-positive, og alle var kjent hivpositive fra før. Alle de sju tilfellene meldt i 2006 er menn, og alle antas smittet i Norge, hvorav fem i Oslo. Median alder for de smittede misbrukerne i 2006 var 36 år (23-53). Seks barn ble meldt perinatalt smittet i 2006, alle født i utlandet (tab 18). Tabell 18. Hiv-infeksjon meldt MSIS etter diagnoseår og smittemåte Smittemåte < Totalt Heteroseksuell smittet mens bosatt i Norge smittet før ankomst til Norge Homoseksuell Sprøytemisbruk Mottatt blodprodukt Fra mor til barn * Annet / ukjent Totalt * vanligvis smittet i utlandet før ankomst Norge Etter å ha vært svært stabil under 1990-tallet har antall rapportert hiv-tilfeller økt på 2000-tallet. Dette skyldes i all hovedsak flere smittet innvandrere som har ankommet landet samt en betydelig økning av smitte blant menn som har sex med menn. Mange av disse mennene er nylig smittet, og man antar at den kraftige økningen skyldes at mange nysmittede praktiserer risikosex mens virusmengden er høy og smitterisikoen dermed er spesielt stor. Heteroseksuell smitespredning blant personer som er bosatt i Norge er fortsatt forholdsvis sjeldent. Mange menn smittes i utlandet og særlig i Thailand. Thailands betydning for den norske hivsituasjonen understrekes ved at det de siste fire årene til sammen er påvist 37 norske menn og 65 thailandske kvinner med hiv-infeksjon ervervet i Thailand. Totalt er det nå diagnostisert hiv-positive i Norge (2 400 menn og kvinner). Det er beregnet at det per 2006 er ca 2600 personer som levre med hiv-infeksjon i Norge. Genital chlamydiainfeksjon : / 455 per I 2006 ble det diagnostisert tilfeller av genital chlamydia-infeksjon i Norge. Dette er en økning på 6,1 % fra Denne økningen er noe lavere enn den som er har observert de siste årene. Trenden har vært stigende de siste åtte år, og årets tall er det høyeste antall tilfeller diagnostisert noe år i Norge. Andelen positive prøver var 7,7 % ( av ). Dette er den høyeste andelen positive prøver siden slutten av 1980-tallet. Antall utførte tester per år har vært stabilt de to siste årene, men har steget med 13 % siden år

22 Overvåkingen av genital chlamydiainfeksjoner skjer ved årlige innmeldinger fra landets medisinsk mikrobiologiske avdelinger til Folkehelseinstituttet over antall utførte tester og positive funn for genital chlamydiainfeksjon for det foregående år. Fra 2005 rapporteres i tillegg kjønn, fødselsår, bostedskommune og dato for prøvesvar/mottak av prøve for hvert diagnostiserte tilfelle. Av tilfellene meldt i 2006 var 61 % kvinner og 38 % menn. Blant tilfellene under 25 år var 68 % kvinner. Tilsvarende kjønnsfordeling ble også observert i I aldersgruppene over 30 år ble det diagnostisert noen flere menn enn kvinner (55 %). Aldersgruppene under 25 år utgjorde 66 % av tilfellene, 39 % i aldersgruppen år og 27 % i aldersgruppen år. Finnmark og Troms hadde som i 2005 den høyeste insidensraten, nær dobbelt så høy som landsgjennomsnittet. Sogn og fjordane hadde den laveste insidensraten. Antall diagnostiserte tilfeller av genital chlamydiainfeksjoner har vist en jevn økning de siste åtte år (fig 12). En liknende utvikling er også observert i andre nordiske land. Den observerte økningen i antall diagnostiserte tilfeller antas først og fremst å være er et resultat av en reelt økt hyppighet. Et økende antall personer som tester seg har også bidratt til denne økningen, men man finner også flere genitale chlamydiainfeksjoner blant de som tester seg. Figur 12. Genitale chlamydiaprøver per innbyggere meldt MSIS etter diagnoseår. Antall per innbyggere Gonoré : 236 / 5,1 per Det ble til MSIS meldt 236 tilfeller av gonoré i 2006 mot 278 tilfeller i Det var nedgang både i heteroseksuell og homoseksuell smitte av gonoré i forhold til Det ble i 2006 ikke meldt om lokale utbrudd av gonoré i Norge. Av de 236 tilfellene var 157 personer heteroseksuelt smittet og 68 tilfeller skyldtes smitte mellom menn. For 11 menn var seksuell praksis ukjent. 195 (83 %) av pasientene var født i Norge og 44 % var bosatt i Oslo. Heteroseksuelt smittede Blant de 157 heteroseksuelt smittede var det 126 menn og 31 kvinner. Av mennene var 56 % smittet i utlandet, mens 74 % av kvinnene var smittet i Norge. For menn var Thailand som tidligere år det klart vanligste smittested i utlandet. Hele 29 av de 71 utenlandssmittede mennene (41 %) var smittet i Thailand. Av de 71 mennene smittet utenlands oppgir 22 (31 %) at de ble smittet av en prostituert. Medianalder for de 126 heteroseksuelt smittede mennene var 34 år (17-67 år) og for de 31 kvinnene 28 år (11 56 år). Smitte blant menn som har sex med menn I 2006 ble det meldt 68 tilfeller blant menn smittet av andre menn mot 80 tilfeller i Av disse var 51 (75 %) smittet i Oslo og sju var smittet andre steder i Norge, mens 10 var smittet i utlandet, de fleste i ulike europeiske land. Median alder for de 68 pasientene var 30 år (15-54)

23 Antibiotikaresistens Andelen av gonorétilfeller med antibiotikaresistente gonokokker har økt kraftig de senere årene. I 2006 hadde 104 (44 %) av pasientene infeksjon med resistente gonokokker mot f. eks 24 % i Av de 104 hadde 13 betalaktamaseproduserende gonokokker, 41 hadde kinolonresistente gonokokker og 50 hadde gonokokker med begge resistensformer. Av de 104 pasientene var 46 smittet i Norge, mens hyppigste smittested i utlandet var Thailand med 24 tilfeller. Gonoréinsidensen i Norge har falt dramatisk de siste 30 år, og sykdommen må i dag sies å være sjeldent forekommende (fig13). Siden 1997 er det observert en betydelig økning i forekomsten blant menn som har sex med menn. Tabell 19. Gonoré meldt MSIS etter diagnoseår og smittested. Smittested Norge Utlandet totalt Europa Asia Afrika Latin Amerika Nord Amerika Andre/ukjent Ukjent Totalt Figur 13. Tilfeller av gonoré per innbyggere i Norge Kilde: Statistisk sentralbyrå ( ) og MSIS ( ). Tilfeller per innbyggere Syfilis : 65 / 1,4 per Folkehelseinstituttet fikk i 2006 meldt 65 tilfeller av primær, sekundær eller tidlig latent syfilis, mot 24 tilfeller i Den kraftige økningen skyldes en ny oppblussing av utbruddet blant menn som har sex med menn i Oslo. Utbruddet startet i av de 65 pasientene var bosatt i Oslo. Av de 55 tilfellene med homoseksuell smitte i 2006 var 43 personer smittet i Oslo og tre smittet i andre steder i Norge. Medianalderen for de homoseksuelt smittede var 37 år (17-64). Syfilis- og hiv-utbruddet blant menn som har sex med menn i Oslo har nær sammenheng, og smitten skjer i stor grad på de samme arenaer for tilfeldig sex. Siden 1999 er det påvist 259 tilfeller av syfilis blant homoseksuelle menn, og 52 (20 %) av disse hadde samtidig hiv-infeksjon. De aller fleste av disse var kjent med sin hiv-infeksjon fra tidligere. Dette bekrefter at mange hiv-positive praktiserer ubeskyttet sex i dette miljøet

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2014

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2014 Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2014 Folkehelseinstituttet følger nøye hivsituasjonen i Norge ved anonymiserte meldinger fra legene til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). I 2014 ble

Detaljer

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2012

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2012 Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2012 I 2012 ble det diagnostisert 242 nye hivsmittede i Norge, 166 (69 %) menn og 76 kvinner. Etter et rekordhøyt antall nye hivpositive blant menn som har sex med

Detaljer

10. april 2014 Folkehelseinstituttet 1 GONORÉ OG SYFILIS I NORGE I 2013

10. april 2014 Folkehelseinstituttet 1 GONORÉ OG SYFILIS I NORGE I 2013 GONORÉ OG SYFILIS I NORGE I 2013 Folkehelseinstituttet overvåker gonoré- og syfilissituasjonen i Norge ved anonymiserte meldinger fra leger til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). Både antall

Detaljer

EN SNAP-OUT BLANKETT FRA WITTUSEN & JENSEN - POSTBOKS 115 KALBAKKEN, 0902 OSLO - TELEFON 22 90 20 00. Fekal-oral. Antatt smittested Norge.

EN SNAP-OUT BLANKETT FRA WITTUSEN & JENSEN - POSTBOKS 115 KALBAKKEN, 0902 OSLO - TELEFON 22 90 20 00. Fekal-oral. Antatt smittested Norge. Mann Kvinne Botid i : Ikke relevant : Klinisk sepsis? Frisk Fortsatt syk Sendes MSIS, Mann Kvinne Botid i : Ikke relevant : Klinisk sepsis? Frisk Fortsatt syk Sendes kommunelegen der pasienten bor Fastsatt

Detaljer

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013 Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013 Folkehelseinstituttet følger nøye hivsituasjonen i Norge ved anonymiserte meldinger fra legene til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). I 2013 ble

Detaljer

GONORÉ OG SYFILIS I NORGE 2014

GONORÉ OG SYFILIS I NORGE 2014 GONORÉ OG SYFILIS I NORGE 2014 Folkehelseinstituttet overvåker gonoré- og syfilissituasjonen i Norge ved anonymiserte meldinger fra leger til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). Antall meldte

Detaljer

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2015

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2015 1 Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2015 Folkehelseinstituttet følger hivsituasjonen i Norge gjennom anonymiserte meldinger fra leger og laboratorier til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS).

Detaljer

Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013

Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013 Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013 I 2013 ble det diagnostisert 22 946 av genitale klamydiainfeksjoner (klamydia) i Norge. Av disse var det 26 av LGV som skyldes smitte med en annen

Detaljer

HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2014

HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2014 HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2014 Den epidemiologiske situasjonen for hepatitt B og C overvåkes gjennom nominative meldinger fra leger og laboratorier til Meldingssystem for smittsomme sykdommer

Detaljer

HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2013

HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2013 HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2013 Den epidemiologiske situasjonen for hepatitt B og C overvåkes gjennom nominative meldinger fra leger og laboratorier til Meldingssystem for smittsomme sykdommer

Detaljer

Klamydia i Norge 2012

Klamydia i Norge 2012 Klamydia i Norge 2012 I 2012 ble det diagnostisert 21 489 tilfeller av genitale klamydiainfeksjoner i Norge. Dette er en nedgang på 4.5 % fra fjoråret. Siden toppåret i 2008 har antall diagnostierte tilfeller

Detaljer

MSIS 40 år. Hans Blystad. Smitteverndagene FHI 2015

MSIS 40 år. Hans Blystad. Smitteverndagene FHI 2015 MSIS 40 år Hans Blystad Smitteverndagene FHI 2015 Før MSIS Aftenposten 3. desember 1969 Aftenposten 1. februar 1974 Arve Lystad f. 1932 Avdelingsoverlege 1970-2000 MSIS 1975 Nominativ melding sendes helserådsordføreren

Detaljer

Gonoré - gammel kjenning på

Gonoré - gammel kjenning på Gonoré - gammel kjenning på vei tilbake Smitteverndagene 20. og 21. april 2015 Øivind Nilsen Avd. for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Folkehelseinstituttet Antall tilfeller av gonoré i Norge

Detaljer

Varsling om matbårne utbrudd, Internett database

Varsling om matbårne utbrudd, Internett database Varsling om matbårne utbrudd, Internett database Hanne Eriksen, seniorrådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI) MSIS og tuberkuloseregister forskriften Kapittel 3. Varsling om smittsomme sykdommer 3-1.

Detaljer

EHEC-situasjonen i Norge smitteverntiltak ved enkelttilfeller og under utbrudd

EHEC-situasjonen i Norge smitteverntiltak ved enkelttilfeller og under utbrudd EHEC-situasjonen i Norge smitteverntiltak ved enkelttilfeller og under utbrudd Katrine Borgen Avdeling for infeksjonsovervåkning Nasjonalt folkehelseinstitutt November 2013 Overvåkning av EHEC og HUS EHEC:

Detaljer

Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 25. juni 2009

Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 25. juni 2009 Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 25. juni 2009 Rapport Tid Torsdag 25.6.2009 kl. 07.00 Innhold Oppdatering av vår rapport av 28.4.2009 med drøfting av om ny influensa

Detaljer

Næringsmiddelbårne infeksjoner og utbrudd i 2011

Næringsmiddelbårne infeksjoner og utbrudd i 2011 2012 Årsrapport Næringsmiddelbårne infeksjoner og utbrudd i 2011 Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) og Vevbasert system for utbruddsvarsling (Vesuv) Heidi Lange Berit Tafjord Heier Karin Nygård

Detaljer

Forekomst av tuberkulose globalt og nasjonalt. Einar Heldal og Trude Margrete Arnesen 23 april 2013

Forekomst av tuberkulose globalt og nasjonalt. Einar Heldal og Trude Margrete Arnesen 23 april 2013 Forekomst av tuberkulose globalt og nasjonalt Einar Heldal og Trude Margrete Arnesen 23 april 2013 Tuberkulose-statistikk: Kilder - MSIS-og tuberkuloseregisteret, foreløpige tall fra 2012. www.fhi.no.

Detaljer

Matbårne infeksjoner og utbrudd i 2010

Matbårne infeksjoner og utbrudd i 2010 2011 Årsrapport Matbårne infeksjoner og utbrudd i 2010 Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) og Vevbasert system for utbruddsvarsling (Vesuv) Line Vold Berit Tafjord Heier Heidi Comelli Karin

Detaljer

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Oversikt Hva er et utbrudd Utbruddshåndtering i helseinstitusjoner Utbruddsetterforskning:

Detaljer

Matbårne infeksjoner og utbrudd i 2009

Matbårne infeksjoner og utbrudd i 2009 2010 Årsrapport Matbårne infeksjoner og utbrudd i 2009 Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) og Vevbasert system for utbruddsvarsling (Vesuv) Karin Nygård Line Vold Berit Tafjord Heier Tone Bruun

Detaljer

Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge. Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt

Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge. Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Dagsseminar om vaksinasjon av barn, Bristol 2013 Hva er forskjellen

Detaljer

Mat- og vannbårne infeksjoner 2014

Mat- og vannbårne infeksjoner 2014 2015 Årsrapport Mat- og vannbårne infeksjoner 2014 Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) Solveig Jore Heidi Lange Karin Nygård Bernardo Guzman-Herrador Kathrine Stene-Johansen Phuong Dao Lin Thorstensen

Detaljer

Smittevern og smitteoppsporing

Smittevern og smitteoppsporing Smittevern og smitteoppsporing Grunnkurs i allmennmedisin 2012 Kommuneoverlege i Klepp Rolf Bergseth MSIS 2009-2011 - Klepp Smittsom sykdom 2011 2010 2009 Campylobacteriose Chlamydia genital Gardiasis

Detaljer

Akutte hendelser innen smittevernet. Oppdage, varsle og oppklare. Systemer for å: Georg Kapperud

Akutte hendelser innen smittevernet. Oppdage, varsle og oppklare. Systemer for å: Georg Kapperud Akutte hendelser innen smittevernet Systemer for å: Oppdage, varsle og oppklare Georg Kapperud Hva er en akutt hendelse? Sykdomsutbrudd eller et enkelttilfeller av alvorlig, smittsom sykdom Utbrudd Flere

Detaljer

Mat- og vannbårne infeksjoner 2013

Mat- og vannbårne infeksjoner 2013 2014 Årsrapport Mat- og vannbårne infeksjoner 2013 Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) Heidi Lange Karin Nygård Bernardo Guzman Kathrine Stene-Johansen Phuong Dao Ulf Dahle Georg Kapperud Line

Detaljer

Smittsomme sykdommer hos utenlandsreisende 2014

Smittsomme sykdommer hos utenlandsreisende 2014 2015 Årsrapport Smittsomme sykdommer hos utenlandsreisende 2014 og utviklingstrekk i perioden 2010-2014 Bernardo Guzman Herrador Heidi Lange Susanne G Dudman Berit Sofie Wiklund Jeanette Stålcrantz Synne

Detaljer

Smittevernloven, veileder

Smittevernloven, veileder Smittevernloven, veileder Melding og varsling av smittsomme sykdommer IK-09/1995 95/00561 Saksområdet som dette rundskrivet handler om forvaltes av Sosial- og helsedirektoratet. Spørsmål om innholdet rettes

Detaljer

Seksuell helse forebygging av sykdom, uønskede svangerskap og kjønnslemlestelse

Seksuell helse forebygging av sykdom, uønskede svangerskap og kjønnslemlestelse Seksuell helse forebygging av sykdom, uønskede svangerskap og kjønnslemlestelse Aktuelle infeksjonssykdommer Chlamydia Humant papilloma virus Gonorè HIV Syfilis Aktuelle sykdommer Chlamydia Chlamydia den

Detaljer

Blod- og seksueltoverførbare

Blod- og seksueltoverførbare 2014 Blod- og seksueltoverførbare sykdommer Årsrapport 2013 for sykdomsprogrammet Hans Blystad Margrethe Greve-Isdahl Hilde Kløvstad Astrid Løvlie Øivind Nilsen Synne Sandbu Kathrine Stene-Johansen Inger

Detaljer

Vesuv - Varsling og utbruddsovervåking

Vesuv - Varsling og utbruddsovervåking Vesuv - Varsling og utbruddsovervåking Smitteverndagene 7-8. juni 2012 Karin Nygård Seniorrådgiver Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt Bilde fra Outbreak (Wolfgang Petersen,

Detaljer

Kapittel 1. Generelle bestemmelser

Kapittel 1. Generelle bestemmelser Forslag til forskrift om endring av forskrift 20. juni 2003 nr. 740 om innsamling og behandling av helseopplysninger i Meldingssystem for smittsomme sykdommer og i Tuberkuloseregisteret og om varsling

Detaljer

Risikofaktorer for salmonellose i Norge

Risikofaktorer for salmonellose i Norge Risikofaktorer for salmonellose i Norge Danica Grahek-Ogden Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Salmonellose Klinisk infeksjon forårsaket av alle salmonellavarianter bortsett fra

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet. Høringsnotat. Forslag til endringer i MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften

Helse- og omsorgsdepartementet. Høringsnotat. Forslag til endringer i MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat Forslag til endringer i MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Gjeldende rett: MSIS- og tuberkuloseregisterforskriften...

Detaljer

Én helse. Helse og mattrygghet for dyr og mennesker. VKMs jubileumskonferanse Oslo 17.06.2014. Merete Hofshagen

Én helse. Helse og mattrygghet for dyr og mennesker. VKMs jubileumskonferanse Oslo 17.06.2014. Merete Hofshagen Én helse Helse og mattrygghet for dyr og mennesker VKMs jubileumskonferanse Oslo 17.06.2014 Merete Hofshagen Én helse One Health «Alt henger sammen med alt» miljø dyr - mennesker mange vitenskapsdisipliner

Detaljer

bokmål fakta om hepatitt A, B og C

bokmål fakta om hepatitt A, B og C bokmål fakta om hepatitt A, B og C Hva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A-viruset, hepatitt B-viruset og hepatitt C-viruset.

Detaljer

Utbrudd av alvorlig E.coli infeksjon erfaringer fra oppklaringen

Utbrudd av alvorlig E.coli infeksjon erfaringer fra oppklaringen Utbrudd av alvorlig E.coli infeksjon erfaringer fra oppklaringen Øistein Løvoll Avdeling for infeksjonsovervåking Nordisk helseberedskapskonferanse 2006 Seks barn rammet av akutt nyre-svikt Folkehelsa

Detaljer

Utvelgelseskriterier for blodgivere

Utvelgelseskriterier for blodgivere Utvelgelseskriterier for blodgivere Hvorfor reglene er som de er Noen typer adferd som statistisk sett øker risikoen for å erverve infeksjonssykdommer som kan smitte ved blodoverføring fører til permanent

Detaljer

Smittsomme sykdommer hos utenlandsreisende

Smittsomme sykdommer hos utenlandsreisende 2012 Årsrapport 2011 Smittsomme sykdommer hos utenlandsreisende Bernardo Guzmán-Herrador Trude M. Arnesen Tone Bruun Susanne Dudman Petter Elstrøm Heidi Lange Karin Nygård Preben Ottesen Synne Sandbu Arnulf

Detaljer

Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram

Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Helse- og omsorgsdepartementet Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Høringsfrist: 17. april 2015 Innhold 1. Innledning...

Detaljer

Undervisning om Hepatitt

Undervisning om Hepatitt Undervisning om Hepatitt Tanja Fredensborg Innhold: Bakgrunn for undervisning Hva er hepatitt? Hvordan smitter det? Forhåndsregler Vaksinasjon Stikkskader/smitte eksponering Bakgrunn for undervisning Ingen

Detaljer

2015 Årsrapport Utbrudd av smittsomme sykdommer i Norge i 2014

2015 Årsrapport Utbrudd av smittsomme sykdommer i Norge i 2014 2015 Årsrapport Utbrudd av smittsomme sykdommer i Norge i 2014 Bernardo Guzmán-Herrador Thale C. Berg Jørgen V. Bjørnholt Petter Elstrøm Oliver Kacelnik Georg Kapperud Heidi Lange Emily MacDonald Ragnhild

Detaljer

Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden. Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet

Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden. Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet ECDC European Centre for Disease Prevention and Control Mange tenkelige

Detaljer

Gonoré og syfilis i Norge 2015

Gonoré og syfilis i Norge 2015 Gonoré og syfilis i Norge 2015 Folkehelseinstituttet overvåker gonoré- og syfilissituasjonen i Norge ved anonymiserte meldinger fra leger og laboratorier til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS).

Detaljer

Fagdag 16.april 2015. Marit Skrudland. Mattilsynet

Fagdag 16.april 2015. Marit Skrudland. Mattilsynet Fagdag 16.april 2015 Marit Skrudland Mattilsynet Campylobacter - Vanlig i tarm hos pattedyr og fugler. - Kjente årsaker til sykdom/ utbrudd - Bruk av udesinfisert drikkevann - Konsum / tilberedning av

Detaljer

www.fhi.no Årsrapport Utbrudd av smittsomme sykdommer i Norge i 2012 Vevbasert system for utbruddsvarsling (Vesuv)

www.fhi.no Årsrapport Utbrudd av smittsomme sykdommer i Norge i 2012 Vevbasert system for utbruddsvarsling (Vesuv) www.fhi.no 2013 Årsrapport Utbrudd av smittsomme sykdommer i Norge i 2012 Vevbasert system for utbruddsvarsling (Vesuv) Bernardo Guzman Herrador Horst Bentele Thale C. Berg Jørgen V. Bjørnholt Tone Bruun

Detaljer

HIV-epidemiologi i Norge

HIV-epidemiologi i Norge HIV-epidemiologi i Norge Som atisk e sykehus i H else N ord R H F H am m erfe st s y k ehus Kirkenes sykehus U N N T rom s ø U N N H arsta d NLS H Vesterålen UNN Narvik N LSH Lofo ten N LS H B odø H S

Detaljer

Håndtering av enkelttilfeller eller utbrudd av gastroenteritt og hepatitt A i ankomstsentre og asylmottak

Håndtering av enkelttilfeller eller utbrudd av gastroenteritt og hepatitt A i ankomstsentre og asylmottak Håndtering av enkelttilfeller eller utbrudd av gastroenteritt og hepatitt A i ankomstsentre og asylmottak Utbrudd av gastroenteritt har større spredningspotensiale enn ellers i samfunnet på steder der

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv

Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv 1 Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv KRDs arbeidsseminar Mangfold gir muligheter Gardermoen 3-4 juni 2013 Lars Østby Seniorforsker v/koordinatorgruppen for innvandrerrelatert

Detaljer

Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd

Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd Preben Aavitsland Kurs i samfunnsmedisin, Fevik, 4.9.2012 Twitter: @Epidemino E-post: preben@epidemi.no Matbårne sykdommer Sykdommer som kan overføres til menneske

Detaljer

Hepatitt B-vaksinasjon

Hepatitt B-vaksinasjon Hepatitt B-vaksinasjon Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Vaksinedagene 2007 Hepatitis B-virus infeksjon HBV infeksjon Asymptomatisk infeksjon

Detaljer

Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser

Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser Anne Dorte Halberg Mattilsynet, distriktskontoret for Aust-Agder Mattilsynet - organisering

Detaljer

MRSA-spredning i Norge en epidemiologisk kartlegging

MRSA-spredning i Norge en epidemiologisk kartlegging MRSA-spredning i Norge en epidemiologisk kartlegging MPH-oppgave, november 2014 NHV, Gøteborg Arnold Måsøval-Jensen, MPH Seniorrådgiver Helse Møre og Romsdal, Ålesund, Norge Veileder: Max Petzold, Professor

Detaljer

BOSETTING OG FLYTTING BLANT PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN

BOSETTING OG FLYTTING BLANT PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN 1 BOSETTING OG FLYTTING BLANT PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN Av Lasse Sigbjørn Stambøl Basert på: SSB-rapport 46/2013 Bosettings- og flyttemønster blant innvandrere og deres norskfødte barn Presentasjon

Detaljer

Hepatitt B Forebygging av perinatal smitte

Hepatitt B Forebygging av perinatal smitte Hepatitt B Forebygging av perinatal smitte Perinatalkurs Bodø, April 2014 Claus Klingenberg Barneavdelingen UNN Hepatitt B Ledende årsak til kronisk hepatitt, cirrhose, leversvikt og kreft i leveren i

Detaljer

PIAHnett: «Implementering av NOIS-forskriften og presentasjon av prevalensundersøkelsen om helestjenesteassosierte infeksjoner»

PIAHnett: «Implementering av NOIS-forskriften og presentasjon av prevalensundersøkelsen om helestjenesteassosierte infeksjoner» PIAHnett: «Implementering av NOIS-forskriften og presentasjon av prevalensundersøkelsen om helestjenesteassosierte infeksjoner» Høstkonferanse i Vestfold, november 2015 Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet

Detaljer

Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd

Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd Preben Aavitsland Kurs i samfunnsmedisin Fevik, 14.9.2010 Matbårne sykdommer Sykdommer som kan overføres til menneske fra mat og drikke Infeksjoner: Forårsaket

Detaljer

Tuberkulosescreening i praksis 06.05.14

Tuberkulosescreening i praksis 06.05.14 Tuberkulosescreening i praksis 06.05.14 Hilde Toresen, rådgiver smittevern Smittevernkontoret, Stavanger kommune Torgveien 15 C, 3.etg. Tlf 51508583 hilde.toresen@stavanger.kommune.no MÅL Tuberkulosekontrollen

Detaljer

Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016

Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016 Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016 Hvorfor fokus på vaksinasjonsprogrammet? All vaksinasjon tar sikte på

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

Smittevernplan. Enhet for legetjenester og smittevernarbeid

Smittevernplan. Enhet for legetjenester og smittevernarbeid Enhet for legetjenester og smittevernarbeid Smittevernplan Utarbeidet av: Trondheim kommune, Enhet for legetjenester og smittevernarbeid Godkjent: 07.03.2000 Sist redigert: 21.06.2013 Innhold 1 Mål...

Detaljer

Vi ferierer oftest i Norden

Vi ferierer oftest i Norden Nordmenns ferier om sommeren Vi ferierer oftest i Norden Om lag halvparten av oss er på ferie i løpet av sommermånedene juli og august, og turen går nesten like ofte til Sverige og Danmark som til mål

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for

5Norsk og samfunnskunnskap for VOX-SPEILET 2014 NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE 1 kap 5 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Det var registrert over 42 500 deltakere i norskopplæringen andre halvår 2013,

Detaljer

Oppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom

Oppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom Oppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom Tone Bruun Avdeling for infeksjonsovervåking Fagseminar om ebolavirussykdom oktober 2014 Identifisere og

Detaljer

Brukerundersøkelse blant brukere av Meldingssystemet for smittsomme sykdommer (MSIS) 2011

Brukerundersøkelse blant brukere av Meldingssystemet for smittsomme sykdommer (MSIS) 2011 Brukerundersøkelse blant brukere av Meldingssystemet for smittsomme sykdommer (MSIS) 2011 Hilde Kløvstad Hans Blystad Tone Bruun 10.01.2012 Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Bakgrunn

Detaljer

Oppfølging av pasienter med EHEC. Emily MacDonald 21. april 2015

Oppfølging av pasienter med EHEC. Emily MacDonald 21. april 2015 Oppfølging av pasienter med EHEC Emily MacDonald 21. april 2015 Litt bakgrunn om sykdommen og epidemiologi Insidens i Norge Overvåkning og risikovurdering Kontroll og oppfølging Videre arbeid STEC/VTEC

Detaljer

Influensaliknende sykdom/influenza-like illness 2004-05 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13. Uke/Week

Influensaliknende sykdom/influenza-like illness 2004-05 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13. Uke/Week 40 42 44 46 48 50 52 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 % pasienter med ILS % of patients with ILI Influensaovervåking 2012-13, uke 8 Influensaovervåkingen viser at forekomsten av influensaliknende sykdom i uke

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Fakta om hiv og aids. Bokmål Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person

Detaljer

E. coli-enteritt (inkludert EHEC-infeksjon og HUS)

E. coli-enteritt (inkludert EHEC-infeksjon og HUS) E. coli-enteritt (inkludert EHEC-infeksjon og HUS) Escherichia coli finnes i tarmens normalflora hos alle mennesker og varmblodige dyr. Disse bakteriene er vanligvis ufarlige så lenge de oppholder seg

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

Hepatitt A. Smittemåte og smitteførende periode. Inkubasjonstid. Symptomer og forløp. Diagnostikk. Smittsomme sykdommer fra a-å

Hepatitt A. Smittemåte og smitteførende periode. Inkubasjonstid. Symptomer og forløp. Diagnostikk. Smittsomme sykdommer fra a-å Hepatitt A Virusinfeksjon som gir leverbetennelse og som forårsakes av hepatitt A virus (HAV), et virus i picornavirus-familien. Infeksjon fører ikke til bærertilstand, og gjennomgått infeksjon gir varig

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2015 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Mer enn 10 000 voksne deltok i grunnskoleopplæring i 2014/15. 64 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 36

Detaljer

Resultater fra brukerundersøkelse blant brukere av MSIS

Resultater fra brukerundersøkelse blant brukere av MSIS Resultater fra brukerundersøkelse blant brukere av MSIS Smitteverndagene 7.og 8. juni 2012 Hilde Kløvstad Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt Meldingssystem for smittsomme sykdommer

Detaljer

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Norges befolkning har vokst kraftig de siste 30 årene. Befolkningen passerte 4 millioner i 1975 og i dag bor det vel 4,6 millioner i Norge. De siste 10 årene har

Detaljer

SMITTEVERNPLAN HOBØL KOMMUNE

SMITTEVERNPLAN HOBØL KOMMUNE SMITTEVERNPLAN HOBØL KOMMUNE 1 INNLEDNING... 5 2 FORANKRING AV PLANEN... 6 2.1 FORMELT GRUNNLAG... 6 2.2 KOMMUNENS OPPGAVER... 6 2.3 SMITTEVERNANSVARLIGE LEGERS OPPGAVER... 6 2.4 SAMMENHENG MED ANNET PLANVERK...

Detaljer

Risikovurdering -initiellhåndtering og oppfølging ved mistanke om EVD. Jørgen Bjørnholt, Overlege Avdeling for infeksjonsovervåking

Risikovurdering -initiellhåndtering og oppfølging ved mistanke om EVD. Jørgen Bjørnholt, Overlege Avdeling for infeksjonsovervåking Risikovurdering -initiellhåndtering og oppfølging ved mistanke om EVD Jørgen Bjørnholt, Overlege Avdeling for infeksjonsovervåking Innhold Når tenke på EVD Eksponering og risiko for smitte Oppfølging med/uten

Detaljer

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere 4Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Per 1. januar 211 var det 455 591 innvandrere over 16 år i Norge. 1 Dette utgjør tolv prosent av den totale befolkningen over 16 år. Som innvandrer regnes

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

Innvandrere i bygd og by

Innvandrere i bygd og by Innvandrere i bygd og by Det bor innvandrere i alle landets. Flest i Oslo, som hadde nesten 140 000 innvandrere 1. januar 2012. Færrest i Modalen, der det bodde 15. De fleste innvandrere foretrekker å

Detaljer

MRSA. Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015

MRSA. Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015 MRSA Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015 Carl Andreas Grøntvedt, Dipl. ECPHM Svinehelseansvarlig Veterinærinstituttet Postboks 750 Sentrum 0106 Oslo Tel: 23 21 63 87 Mob: 91

Detaljer

MSIS og Tuberkuloseregisteret

MSIS og Tuberkuloseregisteret 2013 MSIS og Tuberkuloseregisteret Årsstatistikk for 2012 og beskrivelse og evaluering av registrene Tone Bruun Trude Arnesen Petter Elstrøm Kirsten Konsmo Øivind Nilsen Hans Blystad MSIS og Tuberkuloseregisteret

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

HIV/AIDS-strategi i Oslo

HIV/AIDS-strategi i Oslo Oslo kommune HIV/AIDS-strategi i Oslo Tone Tellevik Dahl Leder helse og sosialkomiteen Innhold Statistikk dagens Oslo Hovedutfordringer Strategi Antall AIDS-dødsfall i Oslo etter år og kjønn 80 70 60 50

Detaljer

Utbrudd av infeksjoner med Salmonella Kedougou: sluttrapport for etterforskningen

Utbrudd av infeksjoner med Salmonella Kedougou: sluttrapport for etterforskningen Utbrudd av infeksjoner med Salmonella Kedougou: sluttrapport for etterforskningen Rapport til Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet. SMAO 21.06.06. Bakgrunn Den 18. mai ble Folkehelseinstituttet

Detaljer

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Innvandrere fra Pakistan og Vietnam gifter seg nesten utelukkende med personer med samme landbakgrunn. I andre grupper er de fleste gift med

Detaljer

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2013 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 13. desember 2013. Alle tall og beregninger

Detaljer

Rapport om melding av pandemisk influensa A(H1N1), 15. juli 2010

Rapport om melding av pandemisk influensa A(H1N1), 15. juli 2010 Rapport om melding av pandemisk influensa A(H1N1), 15. juli 2010 Rapport Tid Torsdag 15.7.2010 Innhold Drøfting av innføring av meldingsplikt til MSIS i gruppe A for pandemisk influensa A(H1N1) Sendt til

Detaljer

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram 2Voksne i videregående opplæring Drøyt 20 000 voksne deltakere på 25 år eller mer var registrert som deltakere i videregående opplæring i 2012. To tredeler av disse var nye deltakere, det vil si personer

Detaljer

Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C

Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte Hva er Hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A- viruset, hepatitt

Detaljer

Meldingspliktige resistente bakterier og C. difficile

Meldingspliktige resistente bakterier og C. difficile Rapport kvartal 2/2013 Meldingspliktige resistente bakterier og C. difficile Folkehelseinstituttet vil fremover publisere kvartalsvise rapporter om forekomst av infeksjon og bæreskap forårsaket av utvalgte

Detaljer

Nordland 243179 239109 238320 261879. Norge 3866468 4348410 4920305 6079638. Nordlands andel av Norge 6,3% 5,5% 4,8% 4,3%

Nordland 243179 239109 238320 261879. Norge 3866468 4348410 4920305 6079638. Nordlands andel av Norge 6,3% 5,5% 4,8% 4,3% Demografi Antall innbyggere i Nordland er på samme nivå som på 60-tallet, samtidig som innbyggertallet i landet for øvrig har økt. Dermed reduseres Nordlands andel av Norge. Dette får betydning for kommuneøkonomi,

Detaljer

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000 og menn i Norge 2 4. Kapittel 1 viser at nordmenn lever lenger nå enn før. Både kvinner og menn har hatt en positiv utvikling i forventet levealder. I de siste årene gjelder det mest for menn. Likevel

Detaljer

Epidemiologi og overvåking av ESBL. Temadag om ESBL, 26. november 2008 Bjørn G. Iversen, Overlege, Folkehelseinstituttet

Epidemiologi og overvåking av ESBL. Temadag om ESBL, 26. november 2008 Bjørn G. Iversen, Overlege, Folkehelseinstituttet Epidemiologi og overvåking av ESBL Temadag om ESBL, 26. november 2008 Bjørn G. Iversen, Overlege, Folkehelseinstituttet Bakgrunn 1980-tallet: Første rapporterte tilfeller av pasienter med ESBL-dannende

Detaljer

Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2009

Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2009 Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2009 Rapport 25. november 2009 Statens legemiddelverk Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2009 Innhold Oppsummering... 3 Innledning... 3 Apotekdekning for hele landet...

Detaljer

Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling

Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling Rapport 4 2008 National Veterinary Institute`s Report Series Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling Resultater fra overvåking av slaktekyllingflokker 2007 Merete Hofshagen Veterinærinstituttets

Detaljer

Gruppe g. Den øvrige voksne befolkningen 6 6 6 6 7 7 7 6 6 6 6 0-5 % Gruppe h. Hele befolkningen 30 30 30 30 30 30 30 29 29 29 30 0 1 %

Gruppe g. Den øvrige voksne befolkningen 6 6 6 6 7 7 7 6 6 6 6 0-5 % Gruppe h. Hele befolkningen 30 30 30 30 30 30 30 29 29 29 30 0 1 % Oppsummeringstabell 1 Omfang av Den offentlige tannhelsetjenesten for de prioriterte gruppene og den øvrige voksne Andel personer under tilsyn og andel personer undersøkt/behandlet (prosent) Landsgjennomsnitt

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer