PHS2. Smittevernplan. for. Flekkefjord kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PHS2. Smittevernplan. for. Flekkefjord kommune"

Transkript

1 PHS2 Smittevernplan for Flekkefjord kommune 1

2 1.0 Innledning Smittsomme sykdommer har utgjort en trussel for mennesker gjennom hele historien. Gode antibiotika og nye og effektive vaksiner, ga grunnlag for optimisme på 1950 og -60 tallet. Men nye sykdommer som aids og Creutzfeldt-Jakobs sykdom, hepatitt A, B og C, samt sykdommer forårsaket av Salmonella og Campylobacter er i vekst, samtidig som velkjente sykdommer har endret karakter, og bakterier har utviklet resistens mot antibiotika. Risikoen for global smittespredning øker ved at verden blir mindre gjennom økt reisevirksomhet, internasjonal omsetning av næringsmidler, innvandring og tilstrømming av asylsøkere. Kommunehelsetjenesten har lang tradisjon med forebygging og behandling av smittsomme sykdommer. Dette er en oppgave som prioriteres høyt. Kommuneoverlegen i Flekkefjord kommune har et spesielt ansvar for smittevern (smittevernslege). Kommuneoverlegen legger med dette frem sitt forslag til revidert kommunal smittevernplan for Flekkefjord kommune til godkjenning. Planen skal revideres ved behov og minst en gang hvert fjerde år. Smittevernsansvarlig lege er ansvarlig for oppdateringer og revisjon av planen. Planen er en delplan til Plan for helsemessig- og sosialberedskapsplan (PHS1), og distribueres i tråd med distribusjonsliste for denne. Skjema for revisjon Utarbeidet/revidert dato godkjent Dato Kommuneoverlege Bystyret Tor Nilsen Flekkefjord 1.1 Målsetting Smittevernarbeidet har som målsetning å sikre befolkningen et vern mot smittsomme sykdommer ved å forebygge, behandle og motvirke smitteoverføring i befolkningen når sykdommer oppstår. Planen beskriver tiltak og tjenester som kommunen ivaretar for å nå dette målet, både gjennom det daglige arbeidet og i situasjoner med utbrudd. Smittevernplanen skal sikre en god samordning av tiltak og ressurser. Planen er et svar på de krav som stilles til Flekkefjord kommune i lov om smittevern. 2

3 2.0 Aktuelle lover og forskrifter Dagens smittevern er forankret i smittevernloven av 5. august Loven pålegger kommunene ansvaret både for forebyggende og kurative tiltak, samtidig som befolkningen får fastslått sine rettigheter. 1.2 Lover og forskrifter Denne planen er utarbeidet i samsvar med følgende lover og forskrifter: - Lov om helsetjenesten i kommunene - Lov om vern mot smittsomme sykdommer - Lov om tilsyn med næringsmidler - Lov om kjøttproduksjon - Lov om spesialisthelsetjenesten - Lov om helsemessig og sosialberedskap Forskrifter med hjemmel i smittevernloven og næringsmiddelloven: - Forskrift om varsling av smittsomme sykdommer - Forskrift om smittsomme sykdommer - Forskrift om smittevern i helsetjenesten - MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften - Forskrift om tuberkulosekontroll - Forskrift om skadedyrutryddelse - Forskrift om hygienekrav for frisørvirksomhet mv. - Generell forskrift for næringsmidler - Forskrift om drikkevann - Forskrift om hygiene - Forskrift om import 2.1 Kommunens oppgaver I følge Smittevernsloven 7.1 skal kommunen sørge for at alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen med hensyn til smittsom sykdom er sikret nødvendige forebyggende tiltak, undersøkelsesmuligheter, behandling og pleie både utenfor institusjon og pleie i sykehjem eller annen kommunal helseinstitusjon. Kommunen skal også utføre de oppgaver innen smittevernet som pålegges i loven her eller bestemmelser i medhold av loven, herunder skaffe seg oversikt over arten og omfanget av de smittsomme sykdommer som forekommer i kommunen drive opplysinger om smittsomme sykdommer og gi råd og veiledning om hvordan de forebygges sørge for at individuelt forebyggende tiltak blir satt i verk sørge for at andre tiltak etter denne loven eller kommunehelsetjenesteloven blir satt i verk Tiltak og tjenester for å forebygge smittsomme sykdommer eller motvirke at de blir overført skal utgjøre et eget område i planen for kommunens helsetjeneste. Helsetjenesten i kommunen skal samarbeide med myndigheter som har oppgaver av betydning for tiltakene. Kommunen skal føre tilsyn og sørge for at reglene i loven blir overholdt og at vedtak i medhold av loven blir gjennomført. Ved iverksetting av tiltak etter 3-1 (undersøkelse av befolkningen) og 3-8 (vaksinering og immunisering av 3

4 befolkningen) kan kommunen mot vederlag bruke og om nødvendig skade andres eiendom. Det politiske utvalg for helse og velferd har ansvar for smittevernloven. En rekke ordinære kommunale oppgaver inngår som del i den generelle smittevernberedskapen, herunder: helseopplysning vaksinasjon diagnostikk og behandling pleie og omsorgstjenester organisering og drift av vannforsyning organisering og drift av renovasjon næringsmiddeltilsyn m.v. 2.2 Kommunelegens oppgaver Smittevernlovens 7.2 omhandler kommunelegens oppgaver innen smittevern. I Flekkefjord er kommuneoverlegen også smittevernlege. I henhold til lov om vern mot smittsomme sykdommer og rundskriv IK-4/2001 fra Statens Helsetilsyn skal kommunelegen: utarbeide forslag til plan for helsetjenestens arbeid med vern mot smittsomme sykdommer, herunder beredskapsplaner og tiltak, og organisere og lede dette arbeidet ha løpende oversikt over de infeksjonsepidemiologiske forholdene i kommunen utarbeide forslag til forebyggende tiltak for kommunen bistå kommunen, helsepersonell og andre i kommunen som har oppgaver i vern mot smittsomme sykdommer gi informasjon, opplysninger og råd til befolkningen om vern mot smittsomme sykdommer utføre andre oppgaver som følger av loven eller bestemmelser i medhold av loven, og medvirke til effektive tiltak for å forebygge smittsomme sykdommer og motvirke at de blir overført Departementet kan i forskrift bestemme at kommunelegen også skal ha andre oppgaver, og herunder angi det nærmere innholdet i de enkelte oppgaver. Det er også gitt en rekke forskrifter som pålegger kommunehelsetjenesten oppgaver. Eksempler er forskrifter som omhandler helsepersonells melding og varsling, tuberkulosekontroll, skadedyrsbekjempelse, hygieniske krav for frisører, hudpleie og tatovering, Kommunehelsetjenesten har også sentrale oppgaver knyttet til asylmottak. 2.3 Infeksjonskontrollprogram Alle institusjoner som yter tjenester etter kommunehelsetjenesteloven 1-3 andre ledd nr.6. skal ha et infeksjonskontrollprogram som er tilpasset den enkelte 4

5 virksomhet og basert på risikovurdering og identifisering av kritiske punkter i organisasjonen. 3.0 Allmennfarlige smittsomme sykdommer 3.1 Definisjoner Smittsom sykdom: en sykdom eller smittebærertilstand som er forårsaket av en mikroorganisme eller av en parasitt som kan overføres blant mennesker. Som smittsom sykdom regnes også sykdom som er forårsaket av gift (toksin) fra mikroorganismer. Allmennfarlig smittsom sykdom: En sykdom som er særlig smittsom, eller som kan opptre hyppig eller har høy dødelighet eller kan gi alvorlige eller varige skader og som: vanligvis fører til langvarig behandling, eventuelt sykehusinnleggelse, langvarig sykefravær eller rekonvalesens eller kan få så stor utbredelse at sykdommen blir en vesentlig belastning for folkehelsen eller utgjør en særlig belastning fordi det ikke finnes effektive forebyggende tiltak eller helbredende behandling for den 3.2 Fortegnelse over allmennfarlige smittsomme sykdommer Forskrift om allmennfarlige smittsomme sykdommer ble gitt av Helse- og omsorgsdepartementet , med endringer I denne forskriften er i alt 34 sykdommer definert som allmennfarlige smittsomme sykdommer. Det vises til denne forskriften. forskrift allmennfarlige smittsomme sykdommer Smittevernplanen må sees under to ulike samfunnsforhold: normalsituasjon og beredskapssituasjon. 4.0 Normalsituasjonen forebygging av smittsomme sykdommer Denne delen av planarbeidet omfatter det daglige rutinearbeidet med smittevern i kommunen. Det omfatter en oversikt over de personellmessige ressurser kommunen rår over til vanlig, samarbeid med ulike yrkesgrupper og institusjoner, og beskrivelse av hvilke prosedyrer kommunen har for å forebygge, diagnostisere og behandle vanlige infeksjonssykdommer. Planen beskriver også tiltak som sikrer nødvendig oppdatering og vedlikehold av planen. 4.1 Personellressurser Flekkefjord kommune har 9007 innbyggere (1/1 2010). Andelen personer over 80 år er litt høyere enn landsgjennomsnittet. De mest utsatte gruppene i henhold til smittevern er epidemiologisk sett personer mellom 20 og 70 år. Unge mennesker har ikke utviklet nok motstandskraft mot infeksjoner, mens eldre vil stå i større fare både under selve infeksjonen og for å utvikle senfølger. 5

6 I den voksne befolkningen er det for øvrig visse grupper som er utsatt, herunder personer med hjerte- og karsykdommer, og personer med nedsatt immunforsvar. Ansvarlig smittevernlege: Kommuneoverlegen har overordnet ansvar for smittevernet i kommunen. Vedkommende har definerte kommunelege 2 som stedfortreder. Kommuneoverlegen har ansvar for formidling av generell informasjon til fastleger og hele eller deler av befolkningen ved behov, i forbindelse med utbrudd av smittsomme sykdommer. Miljørettet helsevern: Kommuneoverlegen er ansvarlig for det miljørettede helsevernet i kommunen, og skal drive med veiledning og informasjonsformidling. Det drives rådgivning til skoleog barnehagepersonell i forhold til forebygging av smittsomme sykdommer. Kommuneoverlegen er ansvarlig for mottak og vurdering av meldinger om skadedyr. Kommuneoverlegen bestiller og distribuerer årlig influensavaksine til fastlegene. Fastlegene Flekkefjord kommune har 7 fastleger, som er en viktig del av det smitteforebyggende arbeidet gjennom sin plikt til smitteoppsporing, forebygging, behandling og rapportering. Helsestasjonstjenesten Kommunen har en helsestasjon som er ansvarlig for oppfølging av nasjonalt vaksinasjonsprogram for barn i førskolealder. Helsesøstertjenesten er videre en viktig ressurs i plan for masevaksinasjon i forbindelse med pandemi. Skolehelsetjenesten: Kommunelege 2 er ansvarlig for legetjenesten i skolene. Helsesøstre på helsestasjonen har faste tider hvor de tilbyr skolehelsetjeneste både på barneungdoms- og videregående skoler. Helsesøstrene gjennomfører vaksinasjon etter oppsatt vaksinasjonsplan. Tjenesten har ansvar for informasjon om muligheten for smitte av meningokokksykdom i løpet av russetiden. Det drives forebygging, oppfølging og henvisning av elever i forhold til seksuelt overførbare sykdommer. Hjemmetjenesten: Flekkefjord kommune har en velutbygget hjemmetjeneste. Sammen med sykehjem har de fått utviklet et infeksjonskontrollprogram. Programmet blir hele tiden videreutviklet i samsvar med behov og endring i smittesituasjonen. Hjemmebaserte omsorgstjenester har ansvar for administrering av direkte observert terapi (DOT). Sykehjem: Flekkefjord kommune har et sykehjem, Tjørsvågheimen. Tilsynslegene ved sykehjemmet har medisinskfaglig ansvar. Ved en ekstraordinær smittesituasjon, for eksempel en pandemi (verdensomspennende influensaepidemi), kan ekstra ressurser innkalles ved behov. Representant for smittevernet i helseforetaket er i henhold til kontrakt veileder ved behov. 6

7 Tjørsvågheimens styrer er ansvarlig for oppfølging av sykehjemmets infeksjonskontrollprogram. Barnehager: Ved utbrudd av smittsom sykdom er styrer ansvarlig for å innhente medisinskfaglig bistand. Kommuneoverlegen er ansvarlig for å bistå ved behov. Styrer er ansvarlig for barnehagens internkontrollrutiner iht. Forskrift om miljørettet helsevern for barnehager og skoler m.v. Hver høst rettes det oppmerksomhet mot viktigheten av god håndhygiene som forebygging mot influensa og andre sykdommer. 4.2 Forebygging av smittsomme sykdommer Barnevaksinasjonsprogrammet Den viktigste innsatsen for å beskytte befolkningen mot infeksjoner er å holde et så høy vaksinasjonsdekning som mulig. Alle vaksinasjoner er frivillig, men det ønskes nasjonalt minimum 90 % vaksinasjonsdekning for polio og kikhoste og minimum 95 % for difteri og MMR (meslinger, kusma og røde hunder) ved 2 års alder. I Flekkefjord kommune ligger vaksinasjonsdekningen på nær 100 %. Reisevaksiner Vaksinering av den voksne befolkning, i hovedsak av reisende til fjerntliggende land, foregår ved de tre legekontorene i byen etter avtale. Annen anbefalt vaksinasjon Sentralt anbefalte grupper av helsepersonell i kommunen tilbys influensavaksine årlig. Vaksinasjon mot influensa og pneumokokksykdom blir foretatt av de allmennpraktiserende leger og hjemmesykepleien, men administreres av kommuneoverlegen. Stivkrampe/difterivaksine ved skader/sår gis vanligvis hos fastlegene/interkommunal legevakt i henhold til retningslinjer. Det blir fra kommuneoverlegen gitt informasjon om vaksinasjon og malariaprofylakse. Informasjon gis også av fastlegene i kommunen. Alle legesenterene i kommunen har tillatelse til å gi gulfebervaksine- Vaksinasjonen skjer på legekontorene Sykepleier for asylhelsetjenesten foretar nødvendig kartlegging, basisvaksinasjon og oppfølging av asylsøkere. 4.3 Smittsomme sykdommer fra mat Næringsmiddelbårne infeksjoner og forgiftninger er tross betydelige sanitærhygieniske tiltak fortsatt en hyppig årsak til sykdom, både: - Sykdom forårsaket av kjemiske forbindelser (tilsetningsstoffer, hormoner, sprøytemidler, medisinrester, radioaktivitet og liknende) - Mikrobielt betingede sykdommer (oppkast, diare, salmonellosene, MRSA) 7

8 Flekkefjord kommune er tilknyttet til Dalane, Sirdal og Flekkefjord mattilsyn. Mattilsynet har til enhver tid gående omfattende kontroll- og tilsynsoppgaver, og representerer i forhold til næringsmiddelrelaterte sykdommer og er en viktig ressurs og samarbeidspartner. Mattilsynet samarbeider med kommuneoverlegen, distriktsveterinæren, samt øvrige veterinærer Risikofaktorer Reell oppblomstring av sykdomsfremkallende mikrober i næringsmidler, husdyr og dyrefor anses som en konsekvens av forandringer i næringsmiddelproduksjon, husdyrhold, transport- og handelsmønster som favoriserer spredning, overlevelse og vekst av mikrober. Økt reisevirksomhet, endrede matvaner er også forhold som bidrar til å øke risikoen. 4.4 Drikkevannskilder Vannet i norske elver, bekker og vann er slett ikke så fritt for forurensninger som vi gjerne vil tro. Foruten forurensing fra naturen forekommer også forurensning fra private og kloakk. Ved slik forurensing kan det oppstå begrensede epidemier, noen av disse kan være ganske alvorlige. Det er derfor viktig å ha et godt og hygienisk tilfredsstillende drikkevann. Drikkevann er en potensiell smittespreder, og der en drikkevannskilde forsyner mange personer kan sviktende hygieniske barrierer med påfølgende spredning av smittestoffer i drikkevann få svært alvorlige konsekvenser. Flekkefjord kommune har 4 vannverk; Nygård, Sira, Hidra og Gyland. De siste årene har det blitt foretatt store investeringer for å oppgradere disse, bl.a. med bygging av behandlingsanlegg på Nygård, Sira og Hidra, og nye grunnvannsbrønner på Sira. Ca 8130 av kommunens 9007 innbyggere blir forsynt via kommunal vannforsyning. Det antas at ca 870 personer forsynes via privat vannforsyning, hvorav ca 610 personer/244 husstander har private bønner. Felles for kommunens vannbehandlingsanlegg er at vannet føres gjennom marmor for å øke ph verdien, og at UV lamper brukes til desinfisering. Vannet distribueres så ut til abonnentene gjennom et kommunalt ledningsnett på om lag 83 km. Det tas jevnlig prøver av vannet og resultatene viser at kommunen leverer vann av høy kvalitet. Det skal investeres i nye grunnvannsbrønner i tilknytning til Gyland vannverk slik at det også kan bli et godkjent vannverk. Det foreligger egen beredskapsplan for hvert av vannverkene og for vannforsyning generelt i kommunen. Kontroll av privatbrønnene er et krav i forbindelse med at det føres opp nye hus som har grunnvannsforsyning disse må dokumentere vannkvaliteten. Dette gjøres ved at de selv tar ut prøven og sender denne inn til et godkjent laboratorie. 8

9 4.5 Potensial for import av smittsomme sykdommer Personer som kommer fra kortere eller lengre opphold utenlands kan ta med seg alvorlige smittsomme sykdommer til Norge. I forbindelse med vaksinering av turister, nødhjelpsarbeidere, militære etc. som skal til utlandet, gis det også generelle hygieniske orienteringer. Det opplyses om spesielle sykdommer som krever ekstra forholdsregler som malaria, næringsmiddeloverførte sykdommer, seksuelt overførbare sykdommer som Hiv/Aids, hepatitt og lignende. Det gis råd om livsstil osv. Det gis også råd om forholdsregler dersom hjemvendt reisende har vært utsatt for spesiell sykdom under reisen eller blir syke kort tid etter hjemkomsten, om hvilke undersøkelser som bør foretas, og hvor det blir gjort. Ved mistanke om eller påvisning av alvorlig smittsom sykdom vil de nevnte lokale ressurser, helsesøstre, fastleger etc. ha plikt til å melde fra til smittevernlege, det samme gjelder for eksterne ressurser som politi, tollvesen, havnevesen mattilsynet mv. Behandling skal foretas av egen lege eller sykehus. Import av smittsomme sykdommer kan også skje via medbrakte matvarer, næringsmidler, planter, dyr etc. Dette omfattes av et omfattende regelverk og krever samhandling mellom myndigheter, herunder med Mattilsynet og distriktsveterinæren. Flekkefjord kommune har ingen regulær trafikkforbindelse med utlandet, men periodisk trafikk til havn/fiskerimottak fra utenlandske fartøy, samt omfattende turisttrafikk til og fra hele verden. Etter smittevernsloven 4-10 pålegges det tjenestemenn ved politiet, losvesenet, skipskontrollen, tollvesen og havnevesen, på flyplasser, i næringsmiddelkontrollen og veterinærvesenet å ha særlig oppmerksomhet rettet mot smittsomme sykdommer og om nødvendig melde fra til helsetjenesten. 4.6 Skadedyrkontroll Til skadedyr som kan ha betydning for utbredelse av smittsomme sykdommer regnes først og fremst rotter. Kommunen bestemmer når det skal foretas rotteutrydning. Villkatter og duer har liten epidemiologisk betydning. Noen sykdommer kan overføres med hunder og katter, slik som toxoplasmose og innvollsorm, men faren er størst hos huskatter pga den nære kontakt med mennesker Som skadedyr må vi også regne kroppslus og lopper, som tidligere har overført både pest og flekktyfus, men hygienen blant mennesker, dyr og i hus er nå så god, at vi ikke lenger regner med en slik mulighet. Skogsflått som er infisert med borreliabakterien har de siste årene blitt svært hyppig i vår region. Kommunens befolkning får løpende informasjon gjennom lokalavisen om forholdsregler for å unngå flåttbitt og ved flåttbitt. TBE vaksine tilbys særlig utsatte grupper, herunder orienteringsløpere. 9

10 Fra tid til annen forekommer det tilfeller av hodelus, særlig blant barn og unge i skoler og barnehager. Dette til tross for god hygiene. Smitten skjer trolig ved direkte overføring ved kroppsnærhet og indirekte via luer og skjerf. Det er vanligvis lett å utrydde hodelus, og skoler og barnehager har rutiner for informasjon og veiledning ved for å unngå utbrudd og ved utbrudd. 4.7 Avfallshåndtering Ukontrollert avfall kan forårsake epidemier ved at smittestoff kan spres av rotter og ville dyr. Det er derfor vesentlig at avfall blir behandlet på en tilfredsstilende måte. Flekkefjord kommune er del av interkommunalt renovasjonsselskap. Alt avfall inkludert risikoavfall leveres Erikstemmen. Kommunens renovasjonsordning er obligatorisk for alle husholdninger. Bedrifters produksjonsavfall faller utenfor ordningen (i hht. forurensningsloven 27). Kommunen fattet i 2005 en kommunal forskrift for innsamling av avfall. For fritidseiendommer har Flekkefjord ordning med hytterenovasjon, som reguleres av kommunal forskrift for hytterenovasjon. Det ventes ingen epidemiologiske problemer ved avfallshåndtering i Flekkefjord. 4.8 Offentlige lokaler Dårlig inneklima i forsamlingslokaler og andre steder der offentligheten har adgang, kan ha betydning for smittespredning. Sykdommer som spres med dråpesmitte eller nærkontakt har lettere for å overføres i lokaler med dårlig inneklima eller som er overbefolket av besøkende. Helsetjenesten i Flekkefjord er opptatt av godt inneklima. Det foreligger godkjenning av skoler og barnehager i henhold til forskrifter. 5.0 Beredskapssituasjonen Forebygging av og de fleste utbrudd av allmennfarlige smittsomme sykdommer vil håndteres med ressurser som er tilgjengelige som beskrevet og i normalsituasjonen, også forhold som krever økt oppmerksomhet, skjerpet årvåkenhet og intensivert oppfølging. Definisjonen av et utbrudd er: flere tilfeller enn forventet av en bestemt sykdom innenfor et område i et gitt tidsrom to eller flere tilfeller av samme sykdom med antatt felles kilde (utstyr, hotell/feriested, næringsmidler, vann e.a). Dersom situasjonene samlet, enten pga eksterne varsler, anmodning eller pålegg, alvorlighet av, eller av personellmessige, økonomiske, ressursmessige eller øvrige årsaker, vanskelig forventes mestret, oppstår en beredskapssituasjon. 5.1 Varsling og mobilisering Ved fare for eller utbrudd av allmennfarlige smittsomme sykdommer skal kommuneoverlege/smittevernlege i samråd med kommunalsjef for Helse og velferd 10

11 vurdere å be rådmannen innkalle kommunens kriseledelse, iht. varslingslister og varslingsplan. Kriterier for innkalling kommunens kriseledelse er utbrudd av alvorlig smittsom sykdom som kan representere en trussel for omgivelsene dersom det ikke iverksettes adekvate smitteverntiltak. Kommunens kriseledelse er ansvarlig for iverksetting av slike tiltak. Sammensetningen av kommunenes kriseledelse beror på situasjonen. Dersom kommuneoverlegen ikke har mulighet til å delta på møtene sender han/hun en stedfortreder, som regel kommunelege 2. En lege som avdekker en smittsom sykdom har meldeplikt etter forskrift uten hinder av taushetsplikten. Også den medisinskfaglige legen ved sykehuset og ved mikrobiologisk laboratorium skal ha rutiner som sikrer at meldeplikten opprettholdes. Sykdommer i gruppe A Meldingen skal sendes til MSIS, Folkehelseinstituttet og til kommunelegen i den kommunen der den smittede bor. Dersom den smittede oppholder seg i en annen kommune enn der vedkommende bor, skal melding også sendes til kommunelegen i den kommunen der den smittede oppholder seg. For tuberkulose skal meldingen i tillegg sendes den lokale tuberkulosekoordinator. Meldingen skal sendes samme dag som sykdommen er oppdaget eller mistenkt. Kopi av meldingen skal oppbevares i pasientens journal. Meldingsskjema tilsendes fra det mikrobiologiske laboratoriet som har analysert prøven. Meldingsskjema kan også lastes ned. Sykdommer i gruppe B Anonymisert meldingen skal sendes til MSIS, Folkehelseinstituttet og til kommunelegen i den kommunen der den smittede bor. Eget meldingsskjema tilsendes fra det mikrobiologiske laboratoriet som har analysert prøven. Meldingen skal sendes samme dag som sykdommen er oppdaget eller mistenkt. Sykdommer i gruppe C Skal meldes summarisk på eget skjema. Melderutinene nedtrappes gradvis etter sykdommens alvor og smittegrad. Den enkleste form for melding en summarisk melding som leger sender samlet hver uke til Folkehelseinstituttet. Annet helsepersonell, sykepleier, helsesøster eller jordmor har plikt til å varsle dersom de oppdager en smittsom sykdom. Varselet skal enten gå til en lege som kan overta ansvaret eller direkte til kommuneoverlegen Kommuneoverlegen skal varsle fylkesmannen og Nasjonalt folkehelseinstitutt. Varsling om utbrudd i helseinstitusjon av smittsom sykdom Mistenkt eller påvist utbrudd i sykehus eller annen helseinstitusjon som er omfattet av lov om spesialisthelsetjenesten m.m., skal omgående varsles til Fylkesmannen og Folkehelseinstituttet med kopi til det regionale helseforetakets kompetansesenter for sykehushygiene. Utbrudd i kommunale helseinstitusjoner skal varsles til 11

12 kommunelegen og fylkesmannen. Kommunelegen skal, dersom mistanken ikke raskt kan avkreftes, varsle Folkehelseinstituttet. Utbrudd kan varsles til Folkehelseinstituttet på flere måter: web-basert varsling over internett (www.utbrudd.no) per telefaks til (Meldingsskjema kan også lastes ned) per e-post til: per telefon til i arbeidstiden eller per telefon til Smittevernvakten utenom arbeidstid. Varsling om mulig smitte fra næringsmidler eller dyr Kommuneleger som får opplysninger om mistenkt eller påvist smittsom sykdom som kan være overført med næringsmidler (mat eller vann) eller fra dyr, skal varsle det lokale Mattilsynet for Dalane, Sirdal og Flekkefjord. Varsling om mulig smitte fra blodgiver Laboratorier og leger som i sin yrkespraksis finner at en blodgiver er smittet, skal varsle blodbanken den smittede har donert blod ved. Blodbanken skal (uten pasientens identitet) varsle fylkesmannen, Statens legemiddelverk, Folkehelseinstituttet og Sosial- og helsedirektoratet. Varsling om smitte fra utstyr mv. Ved mistenkt eller påvist tilfelle som kan være forårsaket av smitte fra medisinsk utstyr, kosmetika, legemidler, blod, blodprodukter, vev eller organer, skal legen varsle fylkesmannen og Folkehelseinstituttet. Varsling om mulig smitte fra helseinstitusjon Behandlingsansvarlig lege i helseinstitusjon som finner at en pasient overført fra en annen helseinstitusjon har en smittsom sykdom, for eksempel MRSA, skal varsle lege ved den andre institusjonen, dersom det er nødvendig av hensyn til smittevernet. Varsling om overlagt spredning av smittestoffer Leger som mistenker eller påviser tilfeller av smittsomme sykdommer som kan være forårsaket av overlagt spredning av smittestoffer, skal varsle kommunelegen, fylkesmannen og Folkehelseinstituttet. Forskrift om varsling av og tiltak ved alvorlige hendelser av betydning for internasjonal folkehelse (IHR-forskriften) trådte i kraft 1. januar Denne forskriften har til formål å forebygge og motvirke internasjonal spredning av smittsom sykdom, samt sikre en internasjonalt koordinert oppfølging. Lege, sykepleier, jordmor eller helsesøster som mistenker eller påviser et tilfelle av smittsom sykdom som kan ha betydning for internasjonal folkehelse og som ikke allerede er varslet etter varslingsbestemmelsene i MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften skal uten hinder av lovbestemt taushetsplikt umiddelbart varsle kommunelegen. Dersom det ikke er mulig å få varslet kommunelegen, skal Nasjonalt folkehelseinstitutt varsles direkte. Kommunelegen skal varsle fylkesmannen og Nasjonalt folkehelseinstitutt. 12

13 Nasjonalt folkehelseinstitutt vurderer om hendelsen skal utløse videre varsel til Verdens helseorganisasjon. Helsepersonell har plikt til å varsle om mistanke om en smittsom sykdom av betydning for internasjonal folkehelse. Helsepersonell og kommunelegen skal altså ikke selv vurdere om den aktuelle hendelsen er varslingspliktig til Verdens helseorganisasjon. 5.2 Bekjempelse av smitte Avhengig av hvilken allmennfarlig smittsom sykdom som skal bekjempes vil tiltakene variere. Det viktigste tiltak for å bekjempe smitte er å motvirke at smitten spres i befolkningen. Generelle tiltak Ved dråpesmitte kan innføring av hygienetiltak, som god håndhygiene og gode hoste/nyserutiner i skoler, barnehager, offentlige lokaler og på arbeidsplasser være aktuelt. Forsamlingskontroll Dersom dette ikke er tilstrekkelig kan kommunen gå ut med pålegg om restriksjoner for hele, eller deler av befolkningen. Dette kan være møteforbud, stenging av virksomhet, begrensing i kommunikasjon eller isolering av geografiske områder. Vedtak om slike pålegg/restriksjoner fattes av kommunestyret etter forslag fra kommuneoverlegen. Det forutsettes at begrensningene oppheves så snart det er hygienisk tilrådelig. Lignende vedtak kan fattes av nasjonale myndigheter for regioner eller for hele landet. Sanering Når det er nødvendig å forebygge en allmennfarlig smittsom sykdom eller motvirke at den blir overført, kan utvalg for helse- og velferd vedta å gi pålegg om rengjøring, desinfeksjon, eller destruksjon av gjenstander eller lokaler. Statens helsetilsyn kan vedta det samme for større områder. Isolering/evakuering Om nødvendig kan isolering av smittede personer være et tiltak for å begrense smitte. Dette tiltaket er aktuelt dersom det kun er et fåtall av mennesker som er smittet, og at disse utgjør en alvorlig helsefare for andre personer. Et slikt tiltak må ta hensyn til de smittede og det må unngås at de som er smittet bli stigmatisert. Dersom mange er smittet og disse utgjør en alvorlig helsefare for de friske kan det være aktuelt å evakuere de usmittede, men dette vil kun gjelde ved særlige tilfeller, og for usmittede personer som vil være særlig utsatt ved smitte. Sikre drikkevannskilder Visse sykdommer kan overføres via drikkevann som er forurenset med avføring fra mennesker og dyr. Dette gjelder eksempelvis hepatitt A (smittsom leverbetennelse), poliomyelitt, sykdommer i fordøyelsesorganene, og mer teoretisk kolera. I en situasjon med forurensing av drikkevann, er det avgjørende å oppspore kilden så raskt som mulig, behandle syke og gi informasjon til befolkningen så raskt som mulig. 13

14 I slike situasjoner vil kommunens kriseledelse etableres og det vil bli iverksatt tiltak i henhold til tiltakskort THS 5 Forsyningssvikt og eller forurensing av drikkevann. Smitteavfall I en beredskapssituasjon vil kontroll med avfallsbehandlingen være svært viktig. Det må skaffes oversikt over alle alternativer for oppsamling og deponering av smittemateriell, både ved diagnostikk, behandling og pleie. Avfall fra legekontor regnes vanligvis ikke som særlig smittsomt, bortsett fra sprøyter, kanyler og utstyr som er tilsmusset med blod eller puss. Sprøyter og kanyler fra legekontor, helsestasjon, sykehjem, tannlegekontor etc. blir lagt i spesielle beholdere og smittemulig materiale blir pakket inn særskilt før det blir fraktet til avfallsplass. I en beredskapssituasjon vil kommunens smittevernlege gå gjennom disse rutinene og vurdere om de fungerer hygienisk tilfredsstillende. Skadedyrutryddelse Det kan oppstå en beredskapssituasjon hvor smittestoff antas å bli overført via dyr, fugler og insekter. Det dreier seg da gjerne om dyr som ernærer seg av avfall som rotter, villkatter og annet. Lopper, lus, flått og andre innsekter kan også overføre smitte til mennesker gjennom bitt. Avhengig av sykdommens art må tiltak for utryddelse av skadedyr vurderes. Det kan bli nødvendig å intensivere innsatsen mot rotter, og det må vurderes å foreta avliving av villkatter Hodelus er et fenomen som oppstår jevnlig hos barn i barnehager og på skoler. Helsesøster gir råd om behandling og råd om forebygging av smitte. Registrering av skadedyrproblemer og pålegg om skadedyrbekjempelse i næringsmiddelbedrifter utføres av Mattilsynet. Mattilsynet og smittevernlegen vil samarbeide i situasjoner med fare for spredning av farlige smittestoffer fra dyr til mennesker. 6.0 Diagnostikk og behandling 6.1 Påvisning Det er viktig å påvise en allmennfarlig smittsom sykdom så tidlig som mulig. Det vil ha betydning for behandling av sykdommen, for å hindre videre smitte og for mulig å påvise smittekilden Det er vanligvis en allmennpraktiserende lege som påviser sykdommen, i det den syke vil henvende seg dit. Undertiden vil diagnosen bli stilt av en annen lege. Den som påviser sykdommen, er imidlertid ansvarlig for at tilstanden blir fulgt opp, enten av vedkommende selv, eller en annen lege. Behandlende lege gir pasienten opplysninger om sykdommen, hvordan den smitter og hvilke meldinger som må sendes og gir veiledning om personlige forholdsregler. Prøven sendes til Statens institutt for folkehelse, som kan foreta spesialundersøkelse av prøven. 6.2 Mikrobiologisk undersøkelse Den legen som får mistanke om at en pasient lider av en alvorlig smittsom sykdom, vil forsøke å få konstatert dette snarest ved å ta en prøve til mikrobiologisk 14

15 undersøkelse. Dette gjøres ved mikrobiologisk avdeling ved Sørlandet sykehus HF, eventuelt andre laboratorier med henblikk på spesialundersøkelser. Ved mistanke om næringsmiddelbåren sykdom, smittsom sykdom fra mat, næringsmiddelbårne infeksjoner og intoksikasjoner vil smittevernlegen samarbeide med Mattilsynet. Mattilsynet vil være behjelpelige med å ta ut nødvendige prøver for analyse av vann og matvarer, og gi råd om tolkning av funnene. Samhandling og samarbeid vil baseres på sentrale smittevernsdokumenter som oppklaring av utbrudd med næringsmiddelbåren sykdom, utgitt i serien smittevern av Folkehelseinstituttet 6.3 Masseundersøkelser For enkelte sykdommer kan det være behov for å ta mer omfattende undersøkelser av visse befolkningsgrupper. Det kan være større deler av befolkningen, eller bare en liten gruppe som vil bli nærmere presisert. Ved utbrudd av tuberkuløs sykdom kan det bli nødvendig å foreta tuberkulinundersøkelse etter Mantoux metoden. Ved sykdom som skyldes smittestoff overført fra luftveiene eller ved avføring, kan det bli aktuelt å ta bakteriologisk undersøkelse av visse befolkningsgrupper. 6.4 Massebehandling I visse tilfeller kan det skje at en stor del av befolkningen blir syke samtidig. Det kan skyldes smitte gjennom vann eller næringsmidler. Dersom dette medfører behov for innleggelse og behandling i institusjon/ sykehus, må kommunens kriseledelse etter råd fra kommuneoverlegen vurdere å opprette en eller flere avdelinger på institusjoner eller lage midlertidige sykestuer på skoler. Viktig med tilstrekkelig personell og materiell. 6.5 Primærlegebehandling Den lege som først mistenker, eller påviser at det foreligger en smittsom sykdom er også ansvarlig for å følge opp, enten selv eller ved å forsikre seg om at forsvarlig oppfølging skjer hos annen lege, oftest pasientens egen fastlege. Blir tilfellet oppdaget i interkommunal legevakt, vil legevakten ofte innlegge pasienten direkte i sykehus eller henvise til videre behandling hos spesialist/fastlege. Behandlende lege skal i den grad kompetanse foreligger, og evt. i samråd med kommuneoverlege/smittevernlege, forestå nødvendig diagnostisering, behandling, sykmelding, veiledning og orientering til pasient, evt. også pårørende osv. Legen er også forpliktet til å foreta smitteoppsporing, for å finne personer som kan ha forårsaket smitten eller kan være smittet av pasienten. Legen kan henvise pasienten videre til spesialist, eventuelt ved innleggelse i egnet sykehusavdeling. I spesielle tilfeller hvor pasient motsetter seg legens forordninger, eller ved helt spesielle sykdommer vil kommuneoverlege/smittevernlege kunne overta oppfølgingen. 15

16 6.6 Spesialist- og sykehusbehandling I noen tilfeller er det aktuelt med innleggelse i sykehus, akutt eller hyperakutt, som tilfelle ved meningkokkmeningitt. Behandlende lege tar avgjørelse om innleggelse, enten lokalt eller på sentralsykehus. Primærhelsetjenesten vil i enkelte tilfeller arbeide sammen med spesialisthelsetjenesten, i forhold til oppfølging, og i enkelte situasjoner kan det være aktuelt at særlig kyndig speisalist, oftest infeksjonsmedisiner, overtar rådgiving og samhandling i samarbeide med kommuneoverlegen- 6.7 Nære kontakter Nære kontakter, familie, venner, slektninger, omgangsvenner, eventuelt arbeidskolleger, klasseelever/barnehagebarn etc skal ha orientering om smittevern. For den nærmeste omgangskrets vil oftest fastlege/legevaktslege gi slik informasjon eventuelt i samråd med smittevernlege. På arbeidsplass, idrettslag, skole, barnehage etc er det naturlig at smittevernlegen, eventuelt ved hjelp av helsesøster gir informasjon. Forebyggende behandling kan være aktuelt, for eksempel i form av medikamenter, og forestås oftest allerede fra sykehus, og videre ved fastlege. Dersom det er aktuelt/nødvendig å igangsette vaksinasjon eller andre tiltak for grupper vil smittevernlege forestå dette. 6.8 Oppsporing av smittekilde Ansvaret for smitteoppsporing ligger hos smittevernlege, men også behandlende lege/fastlege har særskilte plikter. Smittevernlege vil vanligvis søke råd hos Nasjonalt Folkhelseinstitutt eller fylkeslegen og vil kunne samarbeide med kommunelege 2, helsesøstrene, sykehus og andre primærleger. Dersom smitten overføres via næringsmidler, inkl drikkevann vil Mattilsynet være særskilt aktivert, og smittevernlege vil måtte dra veksel på samarbeidsressurser lokalt, både i og utenfor helsetjeneste, søke råd og samarbeid ekstern med for eksempel fylkeslege Folkehelseinstituttet, helsetilsynet m fl. Ved enkelte sykdommer kan det være behov for å ta mer omfattende undersøkelse av visse befolkningsgrupper, alt fra mindre grupper til større deler av befolkningen (masseundersøkelser) 6.9 Taushetsplikt En person som er smittet av allmennfarlig smittsom sykdom har rett på taushet, som ved alle andre sykdomstilstander. En slik sykdom vil imidlertid ofte på mindre steder bli kjent i befolkningen, og naturlig nok kunne skape en viss frykt Nødvendig informasjon til befolkningen I en smittesituasjon vil det ofte bli fokus på nødvendig informasjon til befolkningen, både om sykdommen og om konsekvensene for omgivelsene Det skal så langt som mulig bare gis generelle saklige opplysninger, som minst mulig kan knyttes til pasientene selv. 16

17 For å få en balansert fremstilling bør dette gjøres av smittevernlege eller ansvarlig sykehuslege, eller andre som er delegert oppgaven. Informasjonsansvarlig i kommunen har i samråd med smittevernlegen ansvar for kontakt med massemedia. I Flekkefjord vil media primært være avisene AvisenAgder, Fædrelandsvennen, Radio Kvinesdal og NRK Sørlandet. Det opprettes en publikums/ media kontakttelefon for opplysning, rådgiving om tiltak i tråd med plan for informasjonsberedskap. For den ulike sykdommen utvikles en egen plan for informasjon. Kommuneoverlegen bistår med medisinskfaglige råd og kvalitetssikring av informasjon Ressurser Kommuneoverlegen disponerer ikke spesielt budsjetterte midler til smittevernformål. På bakgrunn av sjelden/episodisk forekomst av allmennfarlige smittsomme sykdommer er det hensiktsmessig at utgifter tas fra den ordinære driften, eventuelt at det søkes om ekstrabevilgninger enten fra utvalget for Helse og velferd eller fra formannskapet. I normalsituasjonene har helsetjenestene og andre vist at de over egen drift har klart å mobilisere personell ressurser til å utføre oppgavene innen smittevern. Flekkefjord kommune har både blant helsesøstre, institusjonssykepleiere og leger, samt annet personell som dekker de stillinger og den utdannelse og de kunnskaper som behøves for å opprettholde et godt smittevern. Dagens høye kompetansenivå må sikres videreføring og oppdatering på smittevernsområdet. Særlig gjelder dette personell innen flyktninghelsetjeneste, vaksinasjonskontor, legetjeneste, helsestasjon og skolehelsetjeneste. Også personell innen åpen omsorg og institusjoner bør ha god kunnskap innen smittevern, og det bør sikres kunnskapsoverføring til personell i barnehager, skoler og flyktningemottak. Smittvernlegen har et særskilt ansvar for å ha god kontakt med SSHF, apotek, Mattilsyn, veterinærer, bedriftshelsetjenesten, politi, m.v. Virksomheter som kan påvirke helsen bør ha smitteforebyggende formål i sin internkontroll. 7.0 Nærmere om spesielle sykdommer - Oversikt over mulige beredskapssituasjoner. Tiltak: 7.1 Hepatitt A/ B- epidemi: Hepatitt A (smittsom gulsott) er en virussykdom som vanligvis smitter via avføring. Ved dårlig håndhygiene kan smittestoffet bli tilført næringsmidler som fører smitten videre. Virus kan også overføres gjennom urenset vann som er tilblandet avføring. Det er også påvist smitteoverføring blant sprøytenarkomane ved bruk av urene sprøyter eller stoff som er forurenset. Ekstra risiko er det for turister som reiser utenfor Europa og er uforsiktig med vann, is og matvarer. 17

18 Det er ofte vanskelig å påvise hvor smitten stammer fra dersom det bare opptrer enkelte tilfeller av sykdommen. Dersom det opptrer flere tilfeller omtrent samtidig, vil vi forsøke å lokalisere smittekilden ved å undersøke om det kan være en felles smittekilde, for eksempel vann fra samme vannverk, samme matvarer og lignende. Spesiell oppmerksomhet må rettes mot felles mattilvirkning, i institusjoner, cateringvirksomhet og lignende. Hepatitt A helbredes vanligvis av seg selv i løpet av 6-8 uker uten spesifikk behandling. Hos enkelte, spesielt middelaldrende kvinner, kan den bli kronisk og etter hvert utvikle leversvikt. For å beskytte mot hepatitt A, tilbys reisende utenfor Europa gammaglobulin før reisen. Det er en sprøyte med passivt immunstoff som beskytter ca. 3mnd. Ved lengre opphold i land der smitterisikoen er stor, anbefales vaksinering. Hepatitt B forårsakes av et virus som bare smitter gjennom blod og ved seksuelt samvær. En vanlig smittemåte er at sprøytenarkomane bytter sprøyter som er brukt og inneholder rester av blod. Ved uhell kan blod fra passive pasienter overføres til andre ved blodsøl, stikk eller lignende. Seksuell overføring skjer mest ved hyppig partnerskifte og ved homofil praksis. Hos de fleste dannes det antistoffer i blodet, som reduserer smittefaren.. Enkelte kan imidlertid bli kroniske smittebærere, som må vise spesiell varsomhet for ikke å smitte andre. I praksis regnes blod som smittebærende hos alle som har hatt sykdommen, og de kan ikke bli blodgivere. Det er ingen spesifikk behandling av sykdommen. Vi tilbyr vaksinering for visse risikogrupper etter Helse- og omsorgsdepartementets Retningslinjer for immunisering mot hepatitt A og B som refunderes av folketrygden. av 19. mai Dette rundskriver inneholder en generell orientering om laboratorie diagnostikk av hepatitt A og B, hvilke grupper som bør undersøkes før eventuell vaksinasjon, og hvilke grupper som bør tilbys vaksine og post eksponeringstiltak. Rekvirering av vaksine og immunglobulin er nærmere omtalt - Tiltak: Korttidsimmunisering/ vaksinering av aktuelle miljøpersoner. Tilbud om vaksine til risikogrupper. - Ansvar: kommuneoverlege er ansvarlig for informasjon til fastleger/ evt. andre aktuelle nøkkelpersoner. Hepatitt C smitter trolig på samme måte som hepatitt B, men har en særlig tendens til å ende i skrumplever og død. Det er for tiden ikke utviklet vaksine mot hepatitt C. Råd til personer som er smittet av hepatitt C ligger vedlagt. 7.2 Salmonelloser. Andre smittsomme mage-tarminfeksjoner Sykdommer som tyfoid, dysenteri, salmonella, norwalk og norwalklignende virusinfeksjoner m.v. overføres via mat og drikke og gir symptomer hovedsakelig fra mage-tarmkanal. Tyfoid og dysenteri er sjeldne, men alvorlige sykdommer. Salmonellainfeksjon er relativt hyppig, men fører sjelden til sykehusinnleggelse. Salmonella er ofte årsak ril turistsjau under sydenreiser. Sykdommer er ikke regnet blant de allmennfarlige sykdommene. Den går vanligvis over av seg selv etter 1-3 uker. 18

19 I praksis er der salmonellainfiserte matvarer eller drikkevann som kan forårsake problemer. Det kan være årsak til større eller mindre epidemier, som kan forekomme spredt i deler av landet. Det kan være et nidtid dektektivarbeid som skal til for å påvise det mediet som overfører smittestoffet. Salmonella er normativt meldepliktig. Den syke blir pålagt streng håndhygiene. Etter sykdommens grad vil behandlende lege vurdere sykemelding. Dersom vedkommende arbeider med næringsmidler, vil det kreves at vedkommende holder seg unna, eventuelt sykemeldes til det er minst 3 negative avføringsprøver. Siden begynnelsen av 1990 årene er infeksjoner med campylobacter bakterien blitt mer vanlig. Risikofaktorer for smitte med campylobacter i Norge er: Konsum av ikke-desinfisert drikkevann Dårlig hygiene under grillmåltider Konsum av fjørfeprodukter kjøpt rått Akutt gastroenteritt forårsaket av norwalk-lignende virus, er ikke særlig alvorlig, men er meget hyppig. Det er viktig å tilstrebe rask etiologisk diagnostikk av de syke. Dette oppnås best ved at det tas ut rikelig prøvemateriale, både fra råvarer, ferdige produkter, ansatte i bedriften og smittede straks mistanken om denne infeksjonen foreligger. - Tiltak: Avføringsprøve av smittekilde og nærmeste familie, evt. andre i miljøet (Miljøundersøkelse). Informasjon til involverte om viktigheten av god hygiene, spesielt håndhygiene. Sykmelding dersom pasienten gjennom sin jobbsituasjon kan smitte andre (F. eks. mathåndtering). - Ansvar: Pasientens fastlege er ansvarlig for diagnostisering/ behandling. Skriftlig melding sendes til kommuneoverlegen, som er ansvarlig for evt. iverksetting av miljøtiltak. Matforgiftning (Næringsbåren smitte) - Tiltak: Smittekildeoppsporing. Prøvetaking ved Mattilsynet. Kostanamnese ved behandlende lege. - Ansvar: Kartleggingsansvaret er delt mellom kommuneoverlege og Mattilsynet (Ved matbårne epidemier). 8.4 Meningokokksykdom Er navnet på det vi vanligvis betegner som smittsom hjernehinnebetennelse. Sykdommen forekommer i to hovedformer, som hjernehinnebetennelse eller som en generell blodforgiftning. Den overføres ved dråpesmitte. På grunn av ulike egenskaper ved bakterien deles sykdommen inn i gruppe A, B eller C Smitten kan gå gjennommange ledd uten å medføre sykdom, men når en person blir syk, kan den være meget alvorlig. Ved blodforgiftning kan den angripe alle organer og bryte ned motstandskraften, slik at det undertiden bare går timer fra symptomene begynner til død inntrer. Det er derfor viktig å mistenke sykdommen tidlig, slik at behandling kan settes hurtig inn. Sykdommen er kjennetegnet av høy feber, hodepine, døsighet, ofte stiv nakke. Typisk er små flekker i huden som ikke 19

20 forsvinner ved trykk av glass mot flekkene. Sykdommen krever hurtig innleggelse i sykehus. Det finnes vaksine mot bakterier av gruppe A og C. For gruppe B er beskyttende tiltak det viktigste. Gruppe B er en som forekommer hyppigst i Norge. En vaksinasjon mot gruppe A og C vil derfor ikke gi beskyttelse mot gruppe B og kan gi falsk sikkerhetsfølelse. Sykdommen forekommer hyppigst hos små barn og i aldersgruppen år, men kan angripe alle aldersgrupper. Sykdommen spres lett i tette miljøer, store forsamlinger, militærleirer, idrettssamlinger. Tiltak: - Flekkefjord kommune ved kommuneoverlege og ledende helsesøskter gir helseveiledning til utsatte ungdomsgrupper, spesielt russ om våren - Ved tilfelle av sykdom vil barn i den nærmeste omgangskrets og familie bli tilbudt penicillinbehandling for å forsøke å forhindre sykdom - Kan være aktuelt å forhindre samlinger med mennesker som potensielt kan være smittet ved utbrudd - Informasjon gis i samråd med berørt tjeneste. Det etableres kontakt med smittevernoverlegen for vurdering av tiltak - Det etableres nær kontakt med Folkehelseinstituttet for veiledning- - Ansvar: kommuneoverlege 8.5 Spesielle infeksjoner Norge er et av de land i verden som har klart å ha kontroll med forebygge spredning av meticillinresistente staphyloccocus aureus (MRSA) i helseinstitusjoner. Flekkefjord kommune har aktivt brukt infeksjonskontrollprogrammet til å forebygge og behandle slik infeksjon. Opplæring av nyansatte og vedlikehold av kunnskaper er vesentlig for fortsatt å kunne holde institusjonene fri for slik smitte Meslinger, røde hunder, kusma, kikhoste, difteri, poliomyelitt er sykdommer som forekom hyppig tidligere, spesielt alvorlige epidemier oppstod under krigen På grunn av god vaksinasjonsdekning ved helsestasjonene < 95%, er sykdommene i dag nesten borte. Sykdommene er imidlertid fremdeles aktive i utviklingsland. Selv i høyt utviklede land ser vi begrensede epidemier i kretser som avviser vaksinasjon. For å motvirke at sykdommene igjen skal blusse opp, er det av størst betydning at god vaksinasjonsdekning av småbarn og skolebarn opprettholdes. Dessuten bør den voksne befolkning sikre seg med vaksinasjon med 5-10 års mellomrom, særlig viktig er dette for turister til land utenfor Europa og til østeuropeiske land. Særlig viktig for er difterivaksine til reisende til Russland - Vaksinasjon av reisende - Det vises til Folkehelseinstituttets MRSA-veileder juni. 2009) vedrørende forebygging, generelle prinsipper og tiltak. - Primærtiltak: Karantene. - Ansvar: Avdelingsleder ved det aktuelle tjenestested. 20

21 8.6 Rotteplager/ skadedyrbekjempelse - Tiltak: Rådgivning. Viderehenvisning til skadedyrfirma ved behov. Evt. pålegg til eier/ ansvarlig om å rette tilstanden. Ved rotteplage varsles Vann- og avløpsetaten for utplassering av gift i nærliggende kummer. - Mattilsynet varsles ved rotteplage i tilknytning til næringsmiddelomsetning. - Ansvar: Kommuneoverlege 8.7 Pandemi (verdensomspennende epidemi) Influensa regnes ikke til de allmennfarlige smittsomme sykdommene og er ikke normativt meldepliktig. Likevel er sykdommen så omfattende under epidemier at det vil være verdensomfattende systemer for å overvåke og bekjempe denne. Avhengig av influensapandemiens karakter vil den være alvorlig eller mindre alvorlig for mennesker, generelt gjelder det at mennesker med nedsatt immunforsvar, barn og eldre er mer utsatt for komplikasjoner og ettersykdommer, særlig lungebetennelse. Ut fra de influensastammer som er fremherskende under den siste epidemien fastsetter WHO hvilke stammer som skal inngå i den årlige influensavaksinasjonen. Flekkefjord tilbyr sesonginfluensavaksine til eldre, kronisk syke, risikogrupper og helsepersonell. Vaksinen gis av fastlegene og av sykepleiepersonell i hjemmesykepleien og på sykehjem. Befolkningen for øvrig kan få vaksinen av fastlegen sin. Kommunens kriseledelse vil lede og koordinere arbeidet ved en pandemi. Flekkefjord kommune har en egen plan for pandemiberedskap, kontinuitetsplan og tiltakskort for pandemiberedskap. Generelt vil følgende tiltak være sentrale ved en pandemi: - Stille sykehjemsplasser til disposisjon for avlastning av - Til helsepersonell: Ved særskilte pandemier sendes relevant informasjon til alle legene fra kommuneoverlegen. Det kan bli aktuelt med massedistribusjon av influensabehandling til befolkningen/ utsatte grupper. Dette avgjøres av sentrale helsemyndigheter. - Til befolkningen: Relevant informasjon legges ut på kommunens hjemmeside og lenkes til sentrale helsemyndigheters informasjonssider. - Mobiliseringsplan for helsepersonell trer i kraft. 8.8 HIV/ AIDS HIV (humant immunsvikt virus) er en sykdom som skyldes et virus som har evne til å bryte med de cellene i blodet som danner antistoffer. Dette fører med seg an stadig synkende beholdning av motstoffer mot andre smittsomme sykdommer. Etter hvert, i løpet av år, er immunsystemet så nedbrutt at visse sykdommer oppstår med fellesbetegnelsen AIDS. Det finnes i dag behandling som kan stanse utvikling av sykdommen men som ikke er helbredende. Det er viktig at videre smitte hindres. HIV overføres via blodsmitte og ved seksuelt samvær, og smittemåten er tilsvarende som for hepatitt B 21

Mal for kommunal smittevernplan

Mal for kommunal smittevernplan Mal for kommunal smittevernplan Forankring og gyldighet av planen Hensikt med planen, formelt grunnlag Kommunens oppgaver (plikter og ansvar) i smittevernet Andre formelle rammer rundt smittevernet Sammenheng

Detaljer

FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET

FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet (dato) med hjemmel i lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten

Detaljer

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Oversikt Hva er et utbrudd Utbruddshåndtering i helseinstitusjoner Utbruddsetterforskning:

Detaljer

Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune

Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune Utarbeidet av smitteverngruppen i Arendal kommune Revidert av kommuneoverlegen 30. august 2011 Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune Innhold Mål... 2 Hovedmål... 2 Delmål... 2 Lover og forskrifter...

Detaljer

Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser

Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser Anne Dorte Halberg Mattilsynet, distriktskontoret for Aust-Agder Mattilsynet - organisering

Detaljer

Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 25. juni 2009

Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 25. juni 2009 Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 25. juni 2009 Rapport Tid Torsdag 25.6.2009 kl. 07.00 Innhold Oppdatering av vår rapport av 28.4.2009 med drøfting av om ny influensa

Detaljer

Rapport om melding av pandemisk influensa A(H1N1), 15. juli 2010

Rapport om melding av pandemisk influensa A(H1N1), 15. juli 2010 Rapport om melding av pandemisk influensa A(H1N1), 15. juli 2010 Rapport Tid Torsdag 15.7.2010 Innhold Drøfting av innføring av meldingsplikt til MSIS i gruppe A for pandemisk influensa A(H1N1) Sendt til

Detaljer

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/11933-2 Dato: 20.01.2015

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/11933-2 Dato: 20.01.2015 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/11933-2 Dato: 20.01.2015 HØRING - INTERIMVERSJON NASJONAL BEREDSKAPSPLAN MOT EBOLA INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITÈ FOR HELSE,

Detaljer

Forhåndsundersøkelse av arbeidstakere innen helsevesenet - antibiotika resistente bakterier

Forhåndsundersøkelse av arbeidstakere innen helsevesenet - antibiotika resistente bakterier DET KONGELIGE SOSIAL- OG HELSEDEPARTEMENT Forskrift Forhåndsundersøkelse av arbeidstakere innen helsevesenet - antibiotika resistente bakterier * Forskrift om forhåndsundersøkelse av arbcidstakerc innen

Detaljer

Forskrift xx.xx 2008 nr. xx om tuberkulosekontroll konsolidert med utkast til endringer

Forskrift xx.xx 2008 nr. xx om tuberkulosekontroll konsolidert med utkast til endringer Forskrift xx.xx 2008 nr. xx om tuberkulosekontroll konsolidert med utkast til endringer Fastsatt ved kgl.res. med hjemmel i lov av 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer 2-3, 3-1, 3-2,

Detaljer

Smittevern. Gruppe 3 Eirik, Olaf, Ida, Syed, Mette

Smittevern. Gruppe 3 Eirik, Olaf, Ida, Syed, Mette Smittevern Gruppe 3 Eirik, Olaf, Ida, Syed, Mette Mistanke om smittsom hjernehinnebetennelse på russ. Innlagt på sykehus fra legevakt «innleggende lege kontakter vakthavende på akuttmottaket grunnet spørsmål

Detaljer

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Venelina Kostova M.D. Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Yrkesvaksiner -formål Beskytte arbeidstakernes helse og sikkerhet Forebygge at arbeidstakerne

Detaljer

SMITTEVERNPLAN for Tingvoll kommune

SMITTEVERNPLAN for Tingvoll kommune SMITTEVERNPLAN for Tingvoll kommune Oppdatert 16.4.2008 i forbindelse med Fylkesmannens gjennomgang av beredskapen i Tingvoll kommune. Oppdatert plan er ikke behandlet i Kommunestyret. Opprinnelig plan

Detaljer

Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram

Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Helse- og omsorgsdepartementet Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Høringsfrist: 17. april 2015 Innhold 1. Innledning...

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte

Detaljer

Akutte hendelser innen smittevernet. Oppdage, varsle og oppklare. Systemer for å: Georg Kapperud

Akutte hendelser innen smittevernet. Oppdage, varsle og oppklare. Systemer for å: Georg Kapperud Akutte hendelser innen smittevernet Systemer for å: Oppdage, varsle og oppklare Georg Kapperud Hva er en akutt hendelse? Sykdomsutbrudd eller et enkelttilfeller av alvorlig, smittsom sykdom Utbrudd Flere

Detaljer

Informasjon strategi Pandemi for Flekkefjord kommune

Informasjon strategi Pandemi for Flekkefjord kommune Informasjon strategi Pandemi for Flekkefjord kommune Generelt I en pandemisituasjon er behovet for informasjon til befolkningen og egne ansatte meget stort. Plan for informasjonsberedskap (P2) i Flekkefjord

Detaljer

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Hvorfor er gjeldende retningslinjer forskjellig? IKP kap 8.1 Hva er MRSA? Gule stafylokokker

Detaljer

Oppfølging av meslingetilfeller

Oppfølging av meslingetilfeller Oppfølging av meslingetilfeller Siri Helene Hauge Overlege, spesialist i samfunnsmedisin Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Vaksinedagene 2015 Innhold Status på meslingetilfeller

Detaljer

MSIS 40 år. Hans Blystad. Smitteverndagene FHI 2015

MSIS 40 år. Hans Blystad. Smitteverndagene FHI 2015 MSIS 40 år Hans Blystad Smitteverndagene FHI 2015 Før MSIS Aftenposten 3. desember 1969 Aftenposten 1. februar 1974 Arve Lystad f. 1932 Avdelingsoverlege 1970-2000 MSIS 1975 Nominativ melding sendes helserådsordføreren

Detaljer

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Disposisjon Infeksjonskontrollprogram (IKP) o Bakgrunn

Detaljer

SMITTEVERNPLAN for Rindal kommune

SMITTEVERNPLAN for Rindal kommune SMITTEVERNPLAN for Rindal kommune Innholdsfortegnelse 1. Lovgrunnlag og formål... 2 1.1. Aktuelle lover... 2 1.2. Formål... 2 1.3. Noen definisjoner... 3 2. ROS-analyse... 3 3. Kommunen sitt ansvar og

Detaljer

Varsling om matbårne utbrudd, Internett database

Varsling om matbårne utbrudd, Internett database Varsling om matbårne utbrudd, Internett database Hanne Eriksen, seniorrådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI) MSIS og tuberkuloseregister forskriften Kapittel 3. Varsling om smittsomme sykdommer 3-1.

Detaljer

Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune. Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune

Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune. Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune Disposisjon - Bakgrunn - Smitteoppsporing - Sanering - Utfordringer - Videre plan Bakgrunn - LA-MRSA hos smågrisprodusent

Detaljer

Forskrift om smittevern i helsehelsetjenesten. Petter Elstrøm Rådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for infeksjonsovervåking

Forskrift om smittevern i helsehelsetjenesten. Petter Elstrøm Rådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for infeksjonsovervåking Forskrift om smittevern i helsehelsetjenesten Petter Elstrøm Rådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for infeksjonsovervåking Forskrift om smittevern i helseinstitusjoner - sykehusinfeksjoner 5.

Detaljer

Asylsøkere, smitte og risikovurdering

Asylsøkere, smitte og risikovurdering Asylsøkere, smitte og risikovurdering Smitteverndag på Agder, 27.9.2016 Preben Aavitsland Preben Aavitsland 1 Utbredelse blant asylsøkere Avhenger av utbredelse i hjemlandet, smitte under flukten og eventuelt

Detaljer

Oppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom

Oppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom Oppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom Tone Bruun Avdeling for infeksjonsovervåking Fagseminar om ebolavirussykdom oktober 2014 Identifisere og

Detaljer

Nyankomne asylsøkere og flyktninger

Nyankomne asylsøkere og flyktninger Nyankomne asylsøkere og flyktninger Med fokus på helse og helseundersøkelser i ankomstfasen v/ragnhild Magelssen Sosialantropolog og sykepleier Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse Disposisjon

Detaljer

Retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets distriktskontor og kommunen på det medisinskfaglige området

Retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets distriktskontor og kommunen på det medisinskfaglige området Retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets distriktskontor og kommunen på det medisinskfaglige området Retningslinjene tar utgangspunkt i ansvarsfordelingen som følger av smittevernloven med forskrifter,

Detaljer

Kan jeg gå i barnehagen i dag?

Kan jeg gå i barnehagen i dag? Kan jeg gå i barnehagen i dag? En brosjyre om barn, barnehage og sykdom Revidert 20.10.2014 INFORMASJON TIL FORELDRE OG FORESATTE SOM HAR BARN I LØKEBERGSTUA BARNEHAGE Du kommer sikkert mange ganger til

Detaljer

SMITTEVERNPLAN HOBØL KOMMUNE

SMITTEVERNPLAN HOBØL KOMMUNE SMITTEVERNPLAN HOBØL KOMMUNE 1 INNLEDNING... 5 2 FORANKRING AV PLANEN... 6 2.1 FORMELT GRUNNLAG... 6 2.2 KOMMUNENS OPPGAVER... 6 2.3 SMITTEVERNANSVARLIGE LEGERS OPPGAVER... 6 2.4 SAMMENHENG MED ANNET PLANVERK...

Detaljer

Retningslinjer for hygiene og smittevern i kriminalomsorgen

Retningslinjer for hygiene og smittevern i kriminalomsorgen Retningslinjer for hygiene og smittevern i kriminalomsorgen Forord På bakgrunn av signaler fra tjenestemenn, vernetjeneste, og fra organisasjonene, har Justisdepartementet funnet at det er behov for å

Detaljer

OPPDAL KOMMUNE. Møteinnkalling. Driftsutvalg. Rådhuset, Kommunestyresalen 10:00 06.05.2015. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale

OPPDAL KOMMUNE. Møteinnkalling. Driftsutvalg. Rådhuset, Kommunestyresalen 10:00 06.05.2015. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale OPPDAL KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Driftsutvalg Møtested: Rådhuset, Kommunestyresalen Ved forfall Dato: 06.05.2015 Eventuelt forfall meldes til tlf 72 40 10 00 Tidspunkt: 10:00 Varamedlemmer: Varamedlemmer

Detaljer

Smittevernplan for Oppdal kommune

Smittevernplan for Oppdal kommune 2014 Smittevernplan for Oppdal kommune Smittevernplan for Oppdal kommune, sist revidert april 2015 Side 1 1. LOVHJEMLER...4 1.1 MÅLSETTING...4 2. HENSIKT MED PLANEN...4 2.1 SMITTEVERNPLANEN OG INTERNKONTROLLSYSTEMET...4

Detaljer

Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016

Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016 Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016 Hvorfor fokus på vaksinasjonsprogrammet? All vaksinasjon tar sikte på

Detaljer

Smittevernplan. for. Sirdal kommune B10

Smittevernplan. for. Sirdal kommune B10 Smittevernplan for Sirdal kommune B10 Skrevet av: Kommuneoverlege Ivan Jovovic Sist oppdatert: Desember 2016 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. KAPITELL 1 1.0 Innledning..4 1.1 Målsetting..4 1.2 Aktuelle lover og

Detaljer

Smittevernplan. Enhet for legetjenester og smittevernarbeid

Smittevernplan. Enhet for legetjenester og smittevernarbeid Enhet for legetjenester og smittevernarbeid Smittevernplan Utarbeidet av: Trondheim kommune, Enhet for legetjenester og smittevernarbeid Godkjent: 07.03.2000 Sist redigert: 21.06.2013 Innhold 1 Mål...

Detaljer

Handlingsplan for å opprettholde Norge fritt for poliovirus

Handlingsplan for å opprettholde Norge fritt for poliovirus Handlingsplan for å opprettholde Norge fritt for poliovirus Dokumentet er utarbeidet ved Nasjonalt folkehelseinstitutt høsten 2002, basert på THE NORWEGIAN PLAN OF ACTION TO SUSTAIN A POLIOMYELITIS-FREE

Detaljer

HØRINGSNOTAT. Innføring av rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag om endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram

HØRINGSNOTAT. Innføring av rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag om endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Helse- og omsorgsdepartementet HØRINGSNOTAT Innføring av rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Forslag om endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Høringsfrist: 20.06.2014 1 Innhold

Detaljer

Innhold KOMMUNALT PLANVERK PROSEDYRE VED LEGIONELLAUTBRUDD

Innhold KOMMUNALT PLANVERK PROSEDYRE VED LEGIONELLAUTBRUDD Innhold KOMMUNALT PLANVERK KOMMUNALT PLANVERK PROSEDYRE VED LEGIONELLAUTBRUDD Bjørn Størsrud Kommuneoverlege Forberedt på det uventede Kommunens ansvar ved kriser Plan for helsemessig og sosial beredskap

Detaljer

EN SNAP-OUT BLANKETT FRA WITTUSEN & JENSEN - POSTBOKS 115 KALBAKKEN, 0902 OSLO - TELEFON 22 90 20 00. Fekal-oral. Antatt smittested Norge.

EN SNAP-OUT BLANKETT FRA WITTUSEN & JENSEN - POSTBOKS 115 KALBAKKEN, 0902 OSLO - TELEFON 22 90 20 00. Fekal-oral. Antatt smittested Norge. Mann Kvinne Botid i : Ikke relevant : Klinisk sepsis? Frisk Fortsatt syk Sendes MSIS, Mann Kvinne Botid i : Ikke relevant : Klinisk sepsis? Frisk Fortsatt syk Sendes kommunelegen der pasienten bor Fastsatt

Detaljer

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/5293-4 Dato: 30.07.2014

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/5293-4 Dato: 30.07.2014 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/5293-4 Dato: 30.07.2014 HØRING - FORSLAG TIL ENDRINGER I NASJONALT VAKSINASJONSPROGRAM - INNFØRING AV VAKSINE MOT ROTAVIRUS

Detaljer

Har vi et barnevaksinasjonsprogram som virker? Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Folkehelseinstituttet

Har vi et barnevaksinasjonsprogram som virker? Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Folkehelseinstituttet Har vi et barnevaksinasjonsprogram som virker? Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Folkehelseinstituttet Vaksiner redder liv Lørdagsseminar UiO 26. april 2014 Hva er

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk Fakta om hiv og aids Thai/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte

Detaljer

1-1 Formål Forskriften har som formål å forebygge og begrense forekomsten av infeksjoner i helsetjenesten.

1-1 Formål Forskriften har som formål å forebygge og begrense forekomsten av infeksjoner i helsetjenesten. Forskrift om smittevern i helsetjenesten Fastsatt ved kgl.res. 17. juni 2005 med hjemmel i lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer 4-7 og 7-11, lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten

Detaljer

Vaksinasjon av sjømenn. Hva skal sjømannslegen gjøre?

Vaksinasjon av sjømenn. Hva skal sjømannslegen gjøre? Vaksinasjon av sjømenn. Hva skal sjømannslegen gjøre? Eigil Gulliksen Lege spesialist arbeidsmedisin HMS direktør Forsvaret / Lege Stamina Bryggeklinikken AS Oppdrag: Bakgrunn hvorfor? Utstyr som trengs

Detaljer

Fylkesmannen i Finnmark

Fylkesmannen i Finnmark Fylkesmannen i Finnmark Rapport fra tilsyn med Helsestasjonstjenester for barn 0 til 6 år i Vardø kommune Virksomhetens adresse: Kirkegata 4, 9951 Vardø Tidsrom for tilsynet: 16.10.2013 19.11.2013 Kontaktperson

Detaljer

Høringsnotat - forslag til endringer i blåreseptforskriften

Høringsnotat - forslag til endringer i blåreseptforskriften Høringsnotat - forslag til endringer i blåreseptforskriften Helse- og omsorgsdepartementet sender med dette forslag til endringer i Forskrift om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler mv.

Detaljer

MRSA-spredning i Norge en epidemiologisk kartlegging

MRSA-spredning i Norge en epidemiologisk kartlegging MRSA-spredning i Norge en epidemiologisk kartlegging MPH-oppgave, november 2014 NHV, Gøteborg Arnold Måsøval-Jensen, MPH Seniorrådgiver Helse Møre og Romsdal, Ålesund, Norge Veileder: Max Petzold, Professor

Detaljer

MØTEINNKALLING Omsorgs- og oppvekstutvalget

MØTEINNKALLING Omsorgs- og oppvekstutvalget Møte nr. 3/2015 MØTEINNKALLING Omsorgs- og oppvekstutvalget Omsorgs- og oppvekstutvalget holder møte den 18.08.2015 klokka 12:00 på Rådhuset. Innkalte til møtet: Funksjon Leder Nestleder Medlem Medlem

Detaljer

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 3/13 Tjenesteutvalget 23.01.2013

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 3/13 Tjenesteutvalget 23.01.2013 Søgne kommune Arkiv: 144 Saksmappe: 2005/3958-37157/ Saksbehandler: Finn Georg Birkeland Dato: 27.11. Saksframlegg Smittevernplan for Søgne kommune - oppdatering Utv.saksnr Utvalg Møtedato 3/13 Tjenesteutvalget

Detaljer

Anbefalt helseundersøkelse av flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente. Avdelingsdirektør Bente Moe, avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Anbefalt helseundersøkelse av flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente. Avdelingsdirektør Bente Moe, avdeling minoritetshelse og rehabilitering Anbefalt helseundersøkelse av flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente Avdelingsdirektør Bente Moe, avdeling minoritetshelse og rehabilitering Rett til helse- og omsorgstjenester Asylsøkere, flyktninger

Detaljer

TBC. Hva er tuberkulose? Tæring. Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25.

TBC. Hva er tuberkulose? Tæring. Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25. TBC Hva er tuberkulose? TB Tæring Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25. November 2010 Tuberkulose fortsatt aktuelt? Rundt 9 millioner nye tilfeller med

Detaljer

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter 30.08.2012. Andreas Radtke Seksjon for smittevern St. Olavs Hospital Beskytte pasienter og personale mot sykehusinfeksjoner/smitte. Rådgivende instans

Detaljer

Kan jeg gå i barnehagen i dag?

Kan jeg gå i barnehagen i dag? Kan jeg gå i barnehagen i dag? Råd om sykdommer hos barn Kan jeg gå i barnehagen i dag? Brosjyren er først og fremst ment å være en veileder for foreldre som har barn i barnehage, men kan også være et

Detaljer

Risikovurdering -initiellhåndtering og oppfølging ved mistanke om EVD. Jørgen Bjørnholt, Overlege Avdeling for infeksjonsovervåking

Risikovurdering -initiellhåndtering og oppfølging ved mistanke om EVD. Jørgen Bjørnholt, Overlege Avdeling for infeksjonsovervåking Risikovurdering -initiellhåndtering og oppfølging ved mistanke om EVD Jørgen Bjørnholt, Overlege Avdeling for infeksjonsovervåking Innhold Når tenke på EVD Eksponering og risiko for smitte Oppfølging med/uten

Detaljer

Statusrapport om influensa, 13. januar 2011

Statusrapport om influensa, 13. januar 2011 Statusrapport om influensa, 13. januar 2011 Rapport Tid Torsdag 13.1.2011 kl. 11.00 Innhold Statusrapport om influensasituasjonen. Sendt til Helsedirektoratet med kopi til Helse- og omsorgsdepartementet,

Detaljer

Vesuv - Varsling og utbruddsovervåking

Vesuv - Varsling og utbruddsovervåking Vesuv - Varsling og utbruddsovervåking Smitteverndagene 7-8. juni 2012 Karin Nygård Seniorrådgiver Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt Bilde fra Outbreak (Wolfgang Petersen,

Detaljer

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse»

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse» Meningokokksykdom «Smittsom hjernehinnebetennelse» Denne brosjyren er skrevet for å opplyse om meningokokksykdom og gi enkle praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

HØRINGSNOTAT. Opphentingsprogram for HPV-vaksinen. Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram og SYSVAK-registerforskriften

HØRINGSNOTAT. Opphentingsprogram for HPV-vaksinen. Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram og SYSVAK-registerforskriften Helse- og omsorgsdepartementet HØRINGSNOTAT Opphentingsprogram for HPV-vaksinen Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram og SYSVAK-registerforskriften 1 Høringsfrist: 6. mai 2016

Detaljer

Flyktningsituasjonen 2015-2016

Flyktningsituasjonen 2015-2016 Flyktningsituasjonen 2015-2016 Regionalt Beredskapsseminar, 2016 Erfaringer fra lokalt Helseforetak Sykehuset Innlandet v/ Cecilia Tomter, Smittevern og Hygiene Grønn beredskap Grønn beredskap i SI Noen

Detaljer

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013 Praktiske smittevernrutiner Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013 1 Mikroorganismer Levende organismer som ikke kan sees med det blotte øye Bakterier Virus Mikroorganismer har eksistert

Detaljer

Beredskapsplanen må sees i sammenheng med rutiner i eksisterende HMS system.

Beredskapsplanen må sees i sammenheng med rutiner i eksisterende HMS system. Beredskapsplan for utbrudd av svineinfluensa i Dronningåsen barnehage. Bakgrunn Det er stort fokus på forventet utbrudd av Svineinfluensa (H1N1-viruset) høsten 2009 og det forventes at alle virksomheter

Detaljer

Den midlertidige forskriften gjelder som et tillegg til de regler som allerede gjelder for denne type anlegg.

Den midlertidige forskriften gjelder som et tillegg til de regler som allerede gjelder for denne type anlegg. Tekniske bedrifters Landforening Ventilasjons- og rørentreprenørenes landsforening Kulde- og varmepumpeentreprenørnes landsforening Kjemikalieleverandørenes forening Næringslivets hovedorganisasjon Handels-

Detaljer

Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 18. august 2009

Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 18. august 2009 Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 18. august 2009 Rapport Tid Onsdag 18.6.2009 kl. 11.00 Innhold Oppdatering av våre rapporter av 28.4.2009 og 25.6.2009 med drøfting av

Detaljer

Lovvedtak 64. (2010 2011) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 423 L (2010 2011), jf. Prop. 90 L (2010 2011)

Lovvedtak 64. (2010 2011) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 423 L (2010 2011), jf. Prop. 90 L (2010 2011) Lovvedtak 64 (2010 2011) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 423 L (2010 2011), jf. Prop. 90 L (2010 2011) I Stortingets møte 14. juni 2011 ble det gjort slikt vedtak til lov om folkehelsearbeid

Detaljer

INFORMASJONSBROSJYRE FOR FORELDRE OG BARNEHAGEPERSONELL OM BARNS SYKDOM OG HELSE

INFORMASJONSBROSJYRE FOR FORELDRE OG BARNEHAGEPERSONELL OM BARNS SYKDOM OG HELSE INFORMASJONSBROSJYRE FOR FORELDRE OG BARNEHAGEPERSONELL OM BARNS SYKDOM OG HELSE Brosjyren er utarbeidet av Ås kommune ved kommuneoverlegen. Den er basert på faglige retningslinjer fra Nasjonalt Folkehelseinstitutt.

Detaljer

Samfunnsmedisinsk beredskap

Samfunnsmedisinsk beredskap Samfunnsmedisinsk beredskap v/svein Hindal Norsk samfunnsmedisinsk forening Årsmøtekurs 24. aug. 2010 Disposisjon Begreper Flere nivåer Hvilke kriser og hendelser? Forebyggende og forberedende tiltak Kommunenes

Detaljer

Resultater fra brukerundersøkelse blant brukere av MSIS

Resultater fra brukerundersøkelse blant brukere av MSIS Resultater fra brukerundersøkelse blant brukere av MSIS Smitteverndagene 7.og 8. juni 2012 Hilde Kløvstad Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt Meldingssystem for smittsomme sykdommer

Detaljer

Brukerveiledning til retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets lokale avdeling og kommunen på det medisinskfaglige området

Brukerveiledning til retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets lokale avdeling og kommunen på det medisinskfaglige området Brukerveiledning til retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets lokale avdeling og kommunen på det medisinskfaglige området Referanser til avsnitt og kapitler viser til Utbruddsveilederen (nettversjonen

Detaljer

MØTEINNKALLING Utvalg for helse og omsorg

MØTEINNKALLING Utvalg for helse og omsorg Klæbu kommune MØTEINNKALLING Utvalg for helse og omsorg Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 11.06.2015 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post)

Detaljer

Til ansatte i Overhalla kommune

Til ansatte i Overhalla kommune Til ansatte i Overhalla kommune I den senere tid har det vært høyt fokus på Influensaviruset H1N1 (også kalt svineinfluensa) i media. Folkehelsa forventer at det vil komme et utbrudd over hele landet,

Detaljer

Informasjon til foresatte med barn i barnehage.

Informasjon til foresatte med barn i barnehage. INNHOLD Informasjon til foresatte med barn i barnehage s 3 Feber s 4 Hoste s 4 Vondt i halsen s 4 Øreverk s 5 Puss i øyet s 5 Forkjølelse / snørr s 5 Omgangssyke s 6 Influensa s 6 Vannkopper s 7 Brennkopper

Detaljer

Tuberkulosescreening i praksis 06.05.14

Tuberkulosescreening i praksis 06.05.14 Tuberkulosescreening i praksis 06.05.14 Hilde Toresen, rådgiver smittevern Smittevernkontoret, Stavanger kommune Torgveien 15 C, 3.etg. Tlf 51508583 hilde.toresen@stavanger.kommune.no MÅL Tuberkulosekontrollen

Detaljer

Kommunal samfunnsmedisin

Kommunal samfunnsmedisin Kommunal samfunnsmedisin Administrasjon/ledelse Administrasjon av allmennlegetjenesten Turnuskandidater i kommunehelsetjenesten Kvalitetssikring Forvaltning Informasjonshåndtering saksbehandling SMIL -

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE

RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE Korrigert av kommuneoverlege Anne-Line Sommerfeldt april 2012 Smittsomme sykdommer opptrer hyppig blant barn, og barnehagen er en arena for å føre sykdommer videre.

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN MILJØRETTET HELSEVERN. for Svelvik kommune JULI 2016

BEREDSKAPSPLAN MILJØRETTET HELSEVERN. for Svelvik kommune JULI 2016 BEREDSKAPSPLAN MILJØRETTET HELSEVERN for Svelvik kommune JULI 2016 1 2 Innhold 1. Målsetting... 3 2. Styrende dokumenter... 3 3. Ansvar og organisering av miljørettet helsevern... 3 4. Skadeforebyggende

Detaljer

Hensikten med et vaksinasjonsprogram

Hensikten med et vaksinasjonsprogram Hensikten med et vaksinasjonsprogram Individuell vaksinasjon versus samfunnsrettet vaksinasjonsprogram Hanne Nøkleby Nasjonalt folkehelseinstitutt Hva skiller vaksinasjonsprogram fra annen vaksinering?

Detaljer

Med lov skal sykehuset bygges og ikke med ulov smittes

Med lov skal sykehuset bygges og ikke med ulov smittes Med lov skal sykehuset bygges og ikke med ulov smittes om sykehusinfeksjoner og lovverk Konferanse helsebygg og smittevern 4. juni 2008 Bjørn G. Iversen, overlege Folkehelseinstituttet Med lov skal landet

Detaljer

Høringsuttalelse - Utkast til standard for tjenestebasert adressering del 3: Tjenestetyper (HIS :2017)

Høringsuttalelse - Utkast til standard for tjenestebasert adressering del 3: Tjenestetyper (HIS :2017) Direktoratet for e-helse Deres referanse: Vår referanse: 17/10672/ Brevdato: 12.05.2017 Høringsuttalelse - Utkast til standard for tjenestebasert adressering del 3: Tjenestetyper (HIS 1153-3:2017) Innledning

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune. fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune. fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er

Detaljer

Influensapandemi utfordringer knyttet til vaksinering. Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt

Influensapandemi utfordringer knyttet til vaksinering. Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Influensapandemi utfordringer knyttet til vaksinering Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Sesongvaksinen Ny sammensetning hvert år Trivalent vaksine som inneholder tre inaktiverte

Detaljer

Vaksinasjons-status Søndre Land kommune uke 46. - i henhold til anbefalt rekkefølge for vaksinering mot ny influensa A(H1N1)

Vaksinasjons-status Søndre Land kommune uke 46. - i henhold til anbefalt rekkefølge for vaksinering mot ny influensa A(H1N1) Vaksinasjons-status Søndre Land kommune uke 46. - i henhold til anbefalt rekkefølge for vaksinering mot ny influensa A(H1N1) Kommunen har pr 15.11.09 bare fått tildelt 1000 vaksinedoser. Her følger en

Detaljer

Gjelder til: 20.09.2014. Systemansvarlig: Hygienesykepleier Gro Bøhler

Gjelder til: 20.09.2014. Systemansvarlig: Hygienesykepleier Gro Bøhler Østfold Fylke Kommuner med avtale Vancomycinresistente enterokokker i sykehjem Gjelder fra: 20.09.2012 Gjelder til: 20.09.2014 Dokumentnr: SMV 0823 Utarbeidet av: Seksjon smittevern Systemansvarlig: Hygienesykepleier

Detaljer

1 Formål Fonnålet med fastlegeordningen er å sikre at alle innbyggere får nødvendige allmennlegetjenester av god kvalitet til rett tid,

1 Formål Fonnålet med fastlegeordningen er å sikre at alle innbyggere får nødvendige allmennlegetjenester av god kvalitet til rett tid, ø 1.1 Forskrift om fastlegeordning i kommunene Kapittel 1. Formål og definisjoner 1 Formål Fonnålet med fastlegeordningen er å sikre at alle innbyggere får nødvendige allmennlegetjenester av god kvalitet

Detaljer

HIV-epidemiologi i Norge

HIV-epidemiologi i Norge HIV-epidemiologi i Norge Som atisk e sykehus i H else N ord R H F H am m erfe st s y k ehus Kirkenes sykehus U N N T rom s ø U N N H arsta d NLS H Vesterålen UNN Narvik N LSH Lofo ten N LS H B odø H S

Detaljer

Mattilsynets rolle ved sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra næringsmidler (eller dyr) Jørn Weidemann DK Aust-Agder

Mattilsynets rolle ved sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra næringsmidler (eller dyr) Jørn Weidemann DK Aust-Agder Mattilsynets rolle ved sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra næringsmidler (eller dyr) Jørn Weidemann DK Aust-Agder Mattilsynet Hovedkontoret Mattilsynet skal gjennom tilsyn, veiledning, kartlegging og

Detaljer

Plan for massevaksinasjon mot pandemisk influensa i Hadsel kommune 2009

Plan for massevaksinasjon mot pandemisk influensa i Hadsel kommune 2009 Plan for massevaksinasjon mot pandemisk influensa i Hadsel kommune 2009 1. Innledning Influensapandemier forekommer med noen tiårs mellomrom. Dette er epidemier som forårsakes av et influensa A-virus med

Detaljer

Introduksjon til dekontaminering

Introduksjon til dekontaminering Grunnkurs i dekontaminering 5.11.2015 Introduksjon til dekontaminering Linda Ashurst Nasjonal kompetanstjeneste for dekontaminering Avd for smittevern Formål med dekontaminering av medisinsk utstyr Pasienter

Detaljer

Pandemiplanen revisjon 2006

Pandemiplanen revisjon 2006 Pandemiplanen revisjon 2006 Bjørn-Inge Larsen, direktør 16. februar 2006 Fugleinfluensa en felles utfordring Pandemiplanen - revisjon 2006 2 Tre typer influensa Sesonginfluensa den vanlige influensaen

Detaljer

Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune

Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune Utarbeidet av smitteverngruppen i Arendal kommune Godkjent av kommuneoverlegen/smittevernlegen 13. desember 2007 Mål Kap 1.1 Hovedmål Målet med dette infeksjonskontrollprogrammet

Detaljer

Organisering av tuberkulosebehandlingen i Norge og TB koordinators funksjon. Anne Holm

Organisering av tuberkulosebehandlingen i Norge og TB koordinators funksjon. Anne Holm Organisering av tuberkulosebehandlingen i Norge og TB koordinators funksjon. Anne Holm 1 Tuberkulosekoordinator Styrke tuberkulosearbeidet Være bindeledd mellom spesialist og kommunehelsetjenesten Overvåke

Detaljer

NRRs KARANTENEBESTEMMELSER

NRRs KARANTENEBESTEMMELSER NRRs Karantenebestemmelser 2007Gyldig fra 19.05.07 Side 1 av 5 LDK/rw NRRs KARANTENEBESTEMMELSER Ved mistanke om, eller dersom det er konstatert smittsom sykdom i en bestand, skal hele bestanden holdes

Detaljer

Pandemi 2013-16. 13. august 2013

Pandemi 2013-16. 13. august 2013 Pandemi 2013-16 13. august 2013 Pandemi 2013-17 1. Rullering... 2 2. Bakgrunn for planen og lovverket... 2 3. Epidemiologi... 2 4. Ansvar, rapportering og ledelsesforankring... 2 5. Informasjon og kommunikasjonstiltak...

Detaljer

Smittevernplan for Tvedestrand kommune

Smittevernplan for Tvedestrand kommune Tvedestrand kommune Kommunelegen Fylkesmannen i Aust-Agder Serviceboks 606 4809 Arendal Vår ref Deres ref: Saksbehandler Dato 2008/57 3- G16 Trygve Aanjesen, 371 99 332 05.05.2008 Revidert smittevernplan

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Lyme Artritt Versjon av 2016 1. HVA ER LYME ARTRITT? 1.1 Hva er det? Lyme artritt er en av sykdommene som skyldes bakterien Borrelia burgdorferi (Lyme borreliose).

Detaljer

År 2015-2020 Ny plan januar 2015.

År 2015-2020 Ny plan januar 2015. , Åsnes Grue Våler År 2015-2020 Ny plan januar 2015. Innhold 1. SAMMENDRAG 6 1.1 Hva er de største endringene i denne versjonen? Feil! Bokmerke er ikke definert. 2. KORTVERSJON SMITTEVERNPLAN FOR SOLØR

Detaljer

Innhold. Kikhoste 05.11.2015. Barnevaksinasjonsprogrammet - går det mot amerikanske tilstander?

Innhold. Kikhoste 05.11.2015. Barnevaksinasjonsprogrammet - går det mot amerikanske tilstander? Barnevaksinasjonsprogrammet - går det mot amerikanske tilstander? Øystein Riise, barnelege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Innhold Hvorfor har vi et barnevaksinasjonsprogram? Utviklingen av programmet

Detaljer

Forskrift og veileder om tuberkulose. Tuberkuloseseminar i Tromsø 25.november Tuberkulosekoordinator UNN Harstad/Narvik Ann-Cissel Furø

Forskrift og veileder om tuberkulose. Tuberkuloseseminar i Tromsø 25.november Tuberkulosekoordinator UNN Harstad/Narvik Ann-Cissel Furø Forskrift og veileder om tuberkulose Tuberkuloseseminar i Tromsø 25.november Tuberkulosekoordinator UNN Harstad/Narvik Ann-Cissel Furø Forskrift om tuberkulosekontroll Norge et av de første land i verden

Detaljer

VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN

VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN En kort oversikt over de vanligste barnesykdommene, hvordan de arter seg og tiltak. I tillegg råd i forhold til skole/barnehage. Rådene er i tråd med anbefalingene fra Folkehelseinstituttet.

Detaljer