Lunner kommune SMITTEVERNPLAN ROA, NOVEMBER 2006.

Transkript

1 Lunner kommune SMITTEVERNPLAN ROA, NOVEMBER 2006.

2 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Innledning 2. Lovhjemler/forskrifter - formål - definisjoner 3. Lovbestemte administrative tiltak i smittevernarbeidet 4. Aktuelle smittevernoppgaver og -tiltak i normalsituasjon 5. Pasientenes rettigheter 6. Aktuelle smittevernoppgaver og -tiltak i beredskapssituasjon 7. Vedlegg. Jon Arne Ødegaard Mesrack Worku Anny S. Melaas Kommunelege I Lege Ledende helsesøster Smittevernlege Stedfortr. Sm.v.lege 1. INNLEDNING **************** Lov om vern mot smittsomme sykdommer (Smittevernloven) trådte i kraft Den pålegger kommunene å utarbeide en kommunal smittevernplan. Denne smittevernplanen skal omfatte de tiltak og tjenester kommunen har for å forebygge og hindre overføring av smittsomme sykdommer, både i det daglige arbeidet og i en beredskapssituasjonen. 2. LOVHJEMLER/FORSKRIFTER, FORMÅL OG DEFINISJONER ************************************************************ 2.1. LOVHJEMLER/FORSKRIFTER: Lov om vern mot smittsomme sykdommer, med virkning fra , erstattet åtte tidligere lover innen smittevern. Loven hjemler både personrettete og miljørettete tiltak mot smittsomme sykdommer. Den gjelder for alle som 2

3 oppholder seg i Norge og omfatter alle smittsomme sykdommer, uavhengig av smittemåte og forekomst. I tillegg til Smittevernloven vil andre lover også ha betydning for smittevernarbeidet i kommunene: Kommunehelsetjenesteloven, - spes. 3-4 (Medisinsk-faglig rådgivning) og Kap. 4a (Miljørettet helsevern) Næringsmiddellovgivningen Plan- og bygningsloven Forurensingsloven er av betydning for smittevernarbeidet I tillegg til dette en del ledsagende forskrifter: Forskrift om allmennfarlige sykdommer Forskrift om leger og annet helsepersonells melding og varsling av smittsomme sykdommer Forskrift til tuberkulosekontroll for Lunner Kommune (Vedlegg 1) 2.2. FORMÅLET MED SMITTEVERNLOVEN: Formålet er å verne befolkningen mot smittsomme sykdommer ved å forebygge dem og motvirke at de overføres i befolkningen. Smitte av sykdom er et internasjonalt alvorlig folkehelseproblem. I tillegg har vi en usikker epidemiologisk framtid ( Nye mikrober, motstandsdyktige mikrober, osv.). Økt reiseaktivitet, atferdsendringer og økende global befolkning bidrar også til betydelig økt smittespredning. Kommunene skal ved hjelp av Smittevernloven sikre at nødvendige smitteverntiltak blir iverksatt og ved det sikre rettssikkerheten til den enkelte BEGREP OG DEFINISJONER: Risiko og sårbarhetsanalyse: Framkommer gjennom erfaringer, kvalifiserte vurderinger og kjennskap til lokale forhold. 3

4 Den kommunale beredskapen skal i hovedsakelig knyttes opp mot hendelser som man forventer vil opptre relativt hyppig, ikke statistisk sjeldnere enn hvert tiende år. Smittsom sykdom: En sykdom eller smitte-bærertilstand som er forårsaket av en mikroorganisme (eller en del av denne). Allmennfarlig smittsom sykdom/meldepliktig sykdom (Defineres i egen forskrift. Vedlegg 3): En sykdom som er særlig smittsom, som kan opptre hyppig, har høy dødelighet eller kan gi alvorlige eller varige skader. I tillegg til å oppfylle minst ett av disse kriteriene må sykdommen i tillegg: Vanligvis føre til langvarig behandling, eller Få så stor utbredelse at sykdommen blir en vesentlig belastning for folkehelsen, eller Utgjøre en særlig belastning fordi det ikke finnes effektive forebyggende tiltak eller helbredende behandling. Etter kommunehelsetjenesteloven er primæransvaret ved alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom i en kommune, tillagt kommunehelsetjenesten, ved kommunelege 1. I de fleste kommuner er det kommunelege 1 som selv er ansvarlig smittevernlege og har ansvar for tiltak i slike situasjoner. Det vil da være nødvendig med henvisning til Smittevernloven, samt foreta nødvendig avgrensning i forhold til Næringsmiddellovgivningen, som forvaltes av Mattilsynet (Vedlegg 2). For Lunner kommune : Ansvarlig Smittevernlege Kommunelege I Jon Arne Ødegaard. Roa legesenter, 2740 Roa. Tlf.: , eller dir Mobil: Alarmnr.: Fax:

5 Adr. Privat : 2730 Lunner. Tlf.: Stedfortedende Smittevernlege Kommunelege II Mesrack Worku. Roa legesenter, 2740 Roa. Tlf.: , eller dir Mobil: Alarmnr.: Fax: Adr. Privat: 2730 Lunner. Tlf.: LOVBESTEMTE ADM. TILTAK I SMITTEVERNARBEIDET ********************************************************** 3.1. UTARBEIDE OG REVIDERE SMITTEVERNPLAN ( 7-1, 7-2). Kommunelege I er ansvarlig for å utarbeide og revidere kommunens smittevernplan. Denne skal revideres hvert annet år. Smittevernplanen, og evt. vesentlige revisjoner, forutsettes godkjent av Kommunestyret i Lunner Kommune UTPEKE SMITTEVERNLEGE MED STEDFORTREDER ( 7-2) OG DELEGERE FULLMAKTER ETTER KOMMUNEHELSETJ.LOVEN. Kommunestyret skal utpeke ansvarlig smittevernlege for kommunen. I de fleste kommuner er dette kommunelege I. 5

6 - Ansvarlig smittevernlege i Lunner kommune : Kommunelege I Jon Arne Ødegaard. - Stedfortredende smittevernlege: Kommunelege II Mesrack Worku. Statens Helsetilsyn skal være orientert om smittevernlege og dennes stedfortreder. Kommunelege I har ansvar for å organisere og lede kommunens smittevernarbeid. Kommunestyret er ansvarlig for at Kommunehelsetjenesteloven følges opp. Myndighet i følge Kommunehelsetjenesteloven 4a-3 er delegert til Rådmannen. I praksis er dette i de fleste tilfelle delegert videre til kommunelege I, etter samme lovhjemmel TILRETTELEGGE FOR GENERELLE SMITTEVERNTILTAK ( 7-1). Kommunen skal gjennom sin bemanning og organisering av helsetjenesten, legge forholdene til rette for at innbyggerne til enhver tid skal være sikret nødvendig helsehjelp. Dette inkluderer også smittevern. Dette gjelder forebyggende tiltak, undersøkelse og behandling, pleie og omsorg. Lunner kommune har tilnærmet 8400 innbyggere, og har blant annet følgende personellressurser tilgjengelig: Legetjeneste: Lunner kommune har fram til sommeren 2006 sju faste leger, samt turnuskandidat. Det tilsettes i tillegg en ny lege høsten 2006/vinter Til sammen dekker disse legestillingene tilnærmet åtte årsverk. Lunner kommune har i dag følgende leger: Roa Legesenter: 2740 Roa. Tlf Kommunelege I Jon Arne Ødegaard, 2730 Lunner. Tlf. priv.: Mobil: Dr. Kesete Negassi, 2730 Lunner. 6

7 Tlf. priv.: Mobil: Dr. Mesrack Worku, 2730 Lunner. Tlf. priv.: Mobil: Dr. Gary Kandela, Strandvn. 36A, 3530 Røise. Tlf. priv.: Mobil : Harestua medisinske senter: 2743 Harestua. Tlf Dr. Henning Bang-Larsen, 2730 Lunner. Tlf. privat: Mobil: Dr. Elisabeth Angell, Hoffsbakken 22, 3520 Jevnaker. Tlf. privat: Mobil: Privatpraktiserende, 2743 Harestua. Tlf.: Dr. Anne-Marie Dehli, 2743 Harestua. Tlf. privat: Mobil: Helsesøstertjenesten: (Inkludert jordmortilbud). Utgjør totalt 4,1 årsverk Denne tjenesten administreres fra helsestasjonen på Lunner rådhus, 2740 Roa. Tlf.: Ledende helsesøster Anny Stølen Melaas, 2740 Roa. Tlf. privat: Mobil: Helsesøster Ragnhild Kollstuen, Kvartsvn 21, 1487 Hakadal. Tlf. privat: Mobil: Helsesøster Mette Nilsen Hole, 2760 Brandbu. Tlf. privat: Mobil: Helsesøster Kristin Næss Berge, Bjøraltbakken 2, 2740 Roa. Tlf. privat: Mobil:

8 Jordmor Lise Jetlund, 2720 Grindvold. Tlf. privat: Mobil: SKAFFE OVERSIKT OVER ARTEN OG OMFANGET AV SMITTSOMME SYKDOMMER SOM FOREKOMMER I KOMMUNEN. Kommunelege I er kommunens kontaktperson for smittevernspørsmål. Kommunelege I har ansvar for å ha løpende oversikt over de infeksjonsepidemiologiske forholdene i kommunen. Bl.a. via: Nominative smittemeldinger fra kommunens leger, o.a. Vannkvalitetsrapporter fra laboratorium, som kontrollerer bygdas drikkevann MSIS-rapporter fra Folkehelsa Kommunelege I er ansvarlig for administrering av kommunens rapporteringssystem vedrørende smittsomme sykdommer, samt videreformidling av nødvendig informasjon til kommunens administrative og politiske ledelse UTARBEIDE ADMINISTRATIVE SAMARBEIDSRUTINER AV BETYDNING FOR SMITTEVERNARBEIDET ( 7-1). Kommunelege I har regelmessige møter med den adm. ledelse i Lunner kommune, koordinator for kommunens helse- og sosialtjeneste. Miljøhygienisk forum. Man ønsker å etablere et samarbeidsforum med Mattilsynet, teknisk avdeling i Lunner kommune (ansvarlig for kommunal vannforsyning), ledende helsesøster og kommunelege I. Representanter for landbruksmyndighet, miljøvernkonsulent, plankontor, etc., kan bli konsultert i spesielle tilfelle. Dette forum vil ta opp forhold av betydning for smittevern, - inkludert informasjon fra befaringer til serveringssteder, vurdering av drikkevann og inneklima (egne hygieneforskrifter for barnehager og skoler), drøfting av virksomhet og rapporter knyttet til frisør og hudpleie (Vedlegg 11), informasjonsbehov ved ulike hendelser med helsemessig konsekvenser, etc.. Strukturert interkommunalt samarbeid. 8

9 Man ser et stadig økende behov av at interkommunale problemstillinger drøftes i egnede fora. Eks. på dette vil kunne være i forhold til avfallshåndtering. Tenkt møtefrekvens tilnærmet 2 ganger årlig. Kommunelege I deltar på møter med Helsetilsyn/Fylkesmann/Fylkeslegen, der smittevernrelaterte problemstillinger drøftes INTERNKONTROLL. Kommunens smittevernplan skal revideres regelmessig, hvert annet år. Ansvarlig for dette: Kommunelege I, evt. delegert til andre. Kommunelege I skal føre tilsyn med lover, forskrifter og regelverk som vedrører smittsomme sykdommer. I Lov om Statlig tilsyn med helsetjenesten, 3.1, står det presisert at enhver som yter helsetjeneste skal etablere internkontrollsystem som sørger for at virksomheten planlegges og gjennomføres tilfredsstillende og i tråd med forskrifter og regelverk. Ansvarlig for gjennomføring av dette: Virksomhetens daglige leder. Det finnes egne retningslinjer for utarbeiding av internkontrollsystem for legekontor/-sentra, samt egen perm med samling av lovverk, forskrifter og rundskriv. 4. AKTUELLE SMITTEVERNOPPGAVER OG -TILTAK I NORMALSITUASJON. ******************************************************* Med normalsituasjon forstås her oppgaver og tiltak ved ordinær, daglig drift. I motsetning til en beredskapssituasjon INFORMASJON OG VEILEDNING. Informasjon til befolkningen: Kommunelege I er ansvarlig for at det fra helsetjenesten gis nødvendig generell informasjon til befolkningen via presse, lokalradio, skriv, e.l., i situasjoner der smittevernforhold tilsier det. Nettverksbasert informasjon er stadig viktigere i dette arbeidet, og kommunens egen nettside er utmerket til dette bruk. Informasjon til smittede personer og personer som er i fare for å bli smittet: 9

10 Ved nominativt meldeplitige sykdommer (Vedlegg 3). Kommunelege I er ansvarlig for at nødvendig informasjon og veiledning blir gitt til den enkelte berørte person, enten at dette gies av ham selv, eller via vedkommendes behandlende lege, helsesøster, eller annen relevant fagperson. Ved ikke-nominativt meldepliktige sykdommer. Den enkelte behandlende lege er ansvarlig for at nødvendig smitteforebyggende informasjon og veiledning gis. Informasjon til helsepersonell: Kommunelege I er ansvarlig for å videreformidle nødvendig lokal smitteverninformasjon og informasjon fra sentralt hold, som ikke går direkte til den enkelte lege, helsesøster eller andre aktuelle yrkesgrupper. Informasjonskilder: Tidligere var dette i hovedsak knyttet til skriftlig materiale, nå i større grad nettbasert. Kommunelege I og samarbeidende helsepersonell som helsesøster, etc., vil ha tilgjengelig materiell vedr. smittevern, bl.a. via: - MSIS-rapporter. Rapporter vedr. aktuelle infeksjoner og smittespredning fra Folkehelsa. - International Travel and Health. Råd vedrørende utenlandsreiser vaksinering. - Smittevernloven. Generell innføring, men også retningslinjer for melding og varsling av smittsomme sykdommer. - Smittevernhåndbok for kommunehelsetjenesten, 3. utgave, MELDINGER OG RAPPORTER VEDRØRENDE SMITTSOMME SYKDOMMER. A. Nominativ meldinger til Folkehelsa og kommunelege I (Vedlegg 3): Avhengig av hvilken type infeksjon det er snakk om, er den enkelte behandlende lege, i henhold til egen forskrift, forpliktet til å melde visse infeksjonssykdommer til Folkehelsa og komm.lege I: 10

11 Gruppe A: Enkeltvis, muntlig og skriftlig. Gruppe B: Enkeltvis og skriftlig. Gruppe C: Enkeltvis og skriftlig, anonymisert pasient. B. Varslingsplikt for visse enkeltsykdommer. Noen spesielle sykdommer skal man umiddelbart også melde til Fylkesmannen, og man er nødt til å få bekreftelse tilbake om at mottakeren har mottatt meldingen. Disse sykdommer presiseres spesielt i Vedlegg 3. C. Andre rapporter: Ledende helsesøster har ansvar for: Fortløpende vaksinasjonsrapporter til det sentrale Vaksinasjonsregisteret (SYSVAK). Utarbeide årsrapport, inkludert oversikt over alle gitte vaksinasjoner. Denne skal sendes til Fylkesmannen/Fylkeslegen i Oppland, med kopi til Oppvekst- og Omsorgsutvalget i Lunner kommune og kommunelege I. Meldeplikt til Folkehelsa for bivirkninger av vaksinasjoner FOREBYGGING, UNDERSØKELSER OG BEHANDLING. A. VEDRØRENDE NÆRINGSMIDLER: Statens Mattilsyn har ansvar for planlegging og gjennomføring av nødvendige inspeksjoner, prøvetaking og godkjenning av næringsmiddelbedrifter (Vedlegg 2). B. VEDRØRENDE VANNKONTROLL: Se eget vedlegg fra teknisk kontor i Lunner kommune (Vedlegg 4) vedrørende opplegg for kontroll, oppfølging av prøveresultater og evt. tiltak/sanksjoner ved vannrelaterte problem. 11

12 C. VEDRØRENDE VAKSINASJONER AV GRUPPER I BEFOLKNINGEN: Basisvaksinasjon av barn: (Vedlegg 5). Vaksinasjon ved utenlandsreiser: (Vedlegg 6). Meningokokk-vaksinasjon. Ved sykdomsutbrudd er det kommunelege 1 sitt ansvar å vurdere behovet for, og omfanget av, evt. vaksinasjon mot meningitt (hjernehinnebetennelse). Influensa-vaksinasjon. Det er viktig at vaksinasjonsdekningen i risikogruppene for den årlige sesonginfluensaen er så høy som mulig. Dette gjelder alle over 65 år, men spesielt alle personer, i alle aldersgrupper, med svekket immunforsvar, hjerte- og lungesykdommer, diabetes, og beboere på alders- og sykehjem. Ved hvert legekontor skal det utarbeides rutiner for influensavaksinering av risikogrupper. Vaksinasjonen vil ofte for barn gjennomføres på helsestasjon i regi av ledende helsesøster. Lunner Omsorgssenter tilbyr vaksine til sine beboere, og hjemmesykepleien gir tilbud til hjemmeboende som ikke kan komme til legekontor. Kommunelege I, eller den han delegerer til, har ansvar for å vurdere kommunenes behov og bestille vaksiner fra Folkehelsa. Pneumokokk-vaksinasjon. Det foreligger egen vaksinasjon for spebarn knyttet til i barnevaksinasjonsprogrammet fra juli For andre innbyggere har den enkelte behandlende lege ansvar for å vurdere behovet for, samt gjennomføring av, pneumokokkvaksinering for utsatte grupper. Beskyttelsen for voksne varer 5 år. Egne retningslinjer fra Folkehelsa. Tetanusvaksinasjon (Vedlegg 7). Dette er vaksinasjon som er aktuelt ved skader og bitt. Den enkelte behandlende lege har ansvar for nødvendig stivkrampevaksinering. Det er anbefalt og bruke dette kombinert med difterivaksine. Skadetyper som medfører anbefalt vaksinasjon, er i retningslinjer fra Folkehelsa. 12

13 Generelle tiltak ved Pandemier: (Vedlegg 8). D. VEDRØRENDE UNDERSØKELSER AV ASYLSØKERE OG FLYKTNINGER: Ved ankomst av nye flyktninger eller asylsøkere til kommunen, skal flyktningstjenesten sentralt, eller fra lokalt mottak, ha ansvar for: Snarest mulig å sende skriftlig melding til kommunelege I med de medisinsk opplysninger som forefinnes. Kommunelege I organiserer de nødvendige undersøkelser og eventuelt nødvendige vaksinasjoner via helsesøster. Videre oppfølging av den enkelte asylsøker eller flyktning er behandlende leges ansvar, evt. med bistand fra kommunelege I eller lokale helsesøster, der dette er ønskelig. Flyktningetjenesten i Lunner kommune er behjelpelig med å skaffe den enkelte flyktning/asylsøker en egen fastlege i kommunen. E: VAKSINASJON/IMMUNISERING AV RISIKOGRUPPER BLANT HELSEPERSONELL OG ANDRE ANSATTE. Helsepersonell anbefales på visse indikasjoner vaksinering og/eller immunisering mot difteri-tetanus, influensa, hepatitt A og B. Det er også egne retningslinjer vedrørende tuberkulose. Barnehageansatte eller annet personall i nærkontakt med smittete personer, kan bli anbefalt immunisering mot spesiell smitte, f. eks. hepatitt A. F: VEDRØRENDE HEPATITT B. Med tiden har det blitt mer oppmerksomhet på den økende forkomsten av hepatitt-b-smitte i befolkningen. Behandlende leger og helsesøstre i kommunen må være spesielt oppmerksomme på personer som kan være syke eller smittebærere. En del mennesker utgjør særlige målgrupper for hepatitt-bvaksinasjon. Utgiftene til vaksinasjon dekkes av Folketrygden. 13

14 Eksempel på utsatte grupper er barn og ungdom med utenlandsk bakgrunn, stoffmisbrukere, menn som har sex med menn, prostituerte, partner til kroniske smittebærere, nyfødt barn av kronisk smittebærer, samt helsepersonell med spesielt definerte arbeidsoppgaver UNDERSØKELSE VED MISTANKE OM ALLMENNFARLIG SMITTSOM SYKDOM. En behandlende lege som får mistanke til, eller informasjon om, at en pasient kan ha en alvorlig, smittsom sykdom (Allmennfarlig smittsom sykdom), skal etter samtykke fra pasienten få foretatt de undersøkelser som er nødvendig. Man skal bringe på det rene om det foreligger en slik sykdom, samt gjøre sitt til for at sykdommen ikke blir overført til andre, jfr I spesielle situasjoner har behandlende lege rett og plikt til å vurdere om en mulig smittet person må la seg undersøke. Det skal taes utredning, stilles diagnose og gjennomføres behandling, jfr Ved tvil om forekomst av allmennfarlig smittsom sykdom, eller usikkerhet om denne evt. skal følges opp, kan behandlende lege kontakte kommunelege I for bistand, jfr SMITTEOPPSPORING: Ved påvist eller mistanke om allmennfarlig smittsom sykdom, har den behandlende lege ansvar for å foreta smitteoppsporing, dersom dette er gjennomførbart og hensynet til smittevernet krever det, jfr Ved usikkerhet eller behov for hjelp til nødvendig smitteoppsporing, bør behandlende lege kontakte kommunelege I for avklaring av videre oppfølging og arbeidsfordeling. Kommunelege I kan overta den videre oppklaring og oppfølging av smitteoppsporingen om det viser seg at den behandlende lege ikke har de nødvendige forutsetninger for arbeidet, jfr Kommunelege I vil ofte også benytte den kompetanse man har ved infeksjonsmedisinske avdelinger ved sykehus (infeksjonsoverlege for regionen) eller ved Folkehelsa. 14

15 4.6. MØTEFORBUD, STENGNING AV VIRKSOMHET, ETC.. Når det er nødvendig for å forebygge en allmennfarlig smittsom sykdom eller for å motvirke at en slik sykdom blir overført, kan kommunestyret i flg. 4-1 i Smittevernloven vedta ulike former for sanksjoner: Forbud mot møter eller sammenkomster. Stengning av virksomheter som samler flere mennesker. Stans eller begrensninger i sosial omgang. Isolering av personer, i opp til 7 dager av gangen. Pålegg til private eller offentlige om rengjøring, desinfeksjon eller destruksjon av gjenstander eller lokaler. Evt. også avliving av selskapsdyr, utrydding av rotter og andre skadedyr, avlusing eller andre tiltak for å hindre smitteoverføring. I samråd med Statens Mattilsyn. I hastesaker kan kommunelege I utøve den myndighet kommunestyret har etter denne paragrafen ARBEIDSFORBUD: Kommunelege I kan etter nærmere spesifiserte bestemmelser i Smittevernlovens 4-2, forby en person med en allmennfarlig smittsom sykdom, som gjennom sitt arbeid er en alvorlig fare for overføring av smitte til andre, å utføre dette arbeidet, dvs. sykmelde personen TVANGSTILTAK. Smittevernlovens kap. 5 hjemler også ulike tvangstiltak overfor smittede personer, dersom det er nødvendig for å hindre videre smitteoverføring. Man bør da søke konsulentbistand hos fylkets egen smittevernoverlege, som gjerne er overlege ved en lokal infeksjonsmedisinsk avdeling. Det er i dag smittevernoverlege ved både Sykehuset Innlandet, avd. Lillehammer og Gjøvik. Vedtaksmyndigheten er her overlatt til en egen sentral 15

16 smittevernnemnd. For nærmere informasjon vises til Smittevernloven. 5. PASIENTENES RETTIGHETER. ******************************** Smittevernloven hjemler også ulike rettigheter for den enkelte pasient RETT TIL Å KLAGE, EVT. ERSTATNING: Den som mener at det har skjedd overgrep, påført skade eller sykdom i forbindelse med smitteverntiltak, kan klage dette inn for Fylkesmannen i det fylket han/hun mener feilen er begått i, jfr Staten plikter å erstatte en skade, som alene eller sammen med andre årsaker, kan være en følge av anbefalte eller påbudte vaksinasjoner, jfr VARSEL VED UNNTAK AV TAUSHETSPLIKT: 16

17 En behandlende lege har plikt til skriftlig å informere den smittede når legen med hjemmel i Smittevernlovens 2-2 unndrar seg den ordinære taushetsplikten og gir nødvendig medisinsk informasjon til annet helsepersonell. Dette må være helsepersonell som har ansvar for oppfølgingen, eller ansvar for forhindring, av videre smitte. Meldingspliktige leger skal ved nominative meldinger informere den smittede om hvem som skal få meldingene, samt hva de skal brukes til INFORMASJON VED MELDING: Den undersøkende eller behandlende lege har plikt til å informere en smittet person med en allmennfarlig smittsom sykdom om: Den sykdommen legen mener den smittede har. Dens smittsomhet og smittemåte. Hvilke lover og bestemmelser som gjelder. Hva den smittede kan gjøre for å motvirke at sykdommen blir overført til andre, jfr. Smittevernloven JOURNALINNSYN: I henhold til lov om pasientrettigheter, 5-1, har pasienten rett til innsyn i sin journal med bilag. Etter særlig forespørsel, også rett til kopi RETT TIL SMITTEVERNHJELP ( 2-1 ): Enhver har rett til nødvendig smittevernhjelp i form av vaksinasjon, informasjon eller annen hjelp, etter nærmere faglig vurdering. Smittede personer med en allmennfarlig smittsom sykdom har rett til medisinsk vurdering, utredning, behandling, pleie og annen nødvendig smittevernhjelp. 17

18 5.6. GRATIS BEHANDLING, PLEIE, ETC. PÅ VISSE VILKÅR: Det er under utarbeiding en egen forskrift som garanterer pasienter rett til gratis smittevernhjelp etter nærmere retningslinjer. Enkelte smittsomme sykdommer er allerede definert for gratis lege-undersøkelse og behandling 6. AKTUELLE SMITTEVERNOPPGAVER OG -TILTAK I BEREDSKAPSSITUASJON. ******************************************************** 6.1. DEFINISJONER: Beredskap: Alle praktisk/operasjonelle, tekniske og organisatoriske tiltak som hindrer at en inntrådt faresituasjon utvikler seg til en ulykkessituasjon, eller som hindrer eller reduserer skadevirkningene av inntrådte ulykkessituasjoner. Risiko: Den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker, miljø, økonomiske verdier og samfunnsviktige funksjoner. Med andre ord sannsynligheten for, og konsekvensene av, uønskede hendelser. 18

19 Sårbarhet: I hvilken grad et system klarer å fungere og oppnå sine mål når det utsettes for påkjenninger, f. eks. ved ulike typer ulykker, naturkatastrofer, eller lignende BEREDSKAPSRÅD/-ORGANISASJONER: I ulike beredskapssituasjoner vil smittemessige forhold i større eller mindre grad komme i fokus. Kommunens helsetjeneste vil i slike situasjoner måtte tilpasse seg ulike beredskapsorganisasjoner og -planer, inkludert faglige føringer fra sentralt og regionalt hold. Lunner kommunes beredskapsråd. Dette er kommunens samarbeidsorgan i beredskapsspørsmål. Kommunelege I inngår som en av de faste medlemmene i beredskapsrådet, jfr. kommunestyrets vedtak 41/95-2 fra Rådet innkalles av rådmannen ved større krisesituasjoner, som f. eks. naturkatastrofer. Her vil faren for epidemier være økt. AMK-sentralen (Sykehuset Innlandet, Gjøvik) vil, under ledelse av kirurgisk avdelingsoverlege, som oftest lede det lokale helsepersonellets innsats ved akuttmedisinske større ulykker og katastrofer, sammen med lokal politimyndighet. Smittevernforhold vil normalt være av mindre betydning ved denne typen hendelser. Sentrale og fylkeskommunale helsemyndigheter,- som Folkehelsa, Statens helsetilsyn og Fylkesmannen/fylkeslegen vil normalt komme tidlig «på banen» med faglige føringer og koordinerende tiltak ved større ulykker eller katastrofer. Det er f. eks. en egen beredskapsgruppe hos Fylkesmannen, som kan bistå ved f. eks. naturkatastrofer og større hendelser hvor smittefaren er økt BEREDSKAPSPLANER: A) Lunner kommunes beredskapsplan: Denne angir rutiner for varsling og mobilisering av personale i Lunner kommune ved større ulykker og katastrofer. Forhold ved denne planen: Er underordnet politiets beredskapsplan. 19

20 Skal brukes når større deler av kommunens resurser er påkrevd, som f. eks. større ulykker. Angir at politiet skal varsle eller rådføre seg med kommunelege I (evt. stedfortreder) ved antatt eller mulig helsefare. Ved en miljøskade skal det være en medisinsk-faglig vurdering som skal vurdere skaden i tillegg til en rent miljøfaglig vurdering. B) Helsekatastrofeplan for Lunner kommune: Denne er revidert og gjennomgått i Den beskriver helsepersonellets oppgaver ved varsling om større ulykker eller katastrofer, om organisering av skadested, gjennomføring av skadestedsledelse og oversikt over tilgjengelig personell og materiell i kommunen. C) Mental helseberedskapsplan (Vedlegg 12): Dette er en oversikt for hvordan den mentale førstehjelpen er organisert gjennom et kriseteam, samt hvordan dette team arbeider i forhold til kommunens øvrige beredskapstilbud. Det er også personelliste for hvilke personer som kan mobiliseres ved mindre eller større ulykker og katastrofer RISIKO- OG SÅRBARHETSVURDERINGER: Disse omtaler konkrete hendelser som kan berøre smittevernarbeidet. Sammen med alvorligheten av hendelsen, må frekvensen (hyppighet av hendelsene), tillegges vekt. A) LITE SANNSYNLIGE HENDELSER, - SJELDNERE ENN HVERT 50. ÅR: Eksempel på dette er radioaktivt nedfall. Dette kan forurense drikkevann, komme i næringskjeden og medføre radioaktivt kjøtt og melk, samt gi direkte stråling fra forurenset deponert materiale. 20

21 Denne typen hendelser er meget sjelden. Derfor utarbeides ikke lokale beredskapsplaner for slike situasjoner. Her er man avhengig av at sentrale helsemyndigheter gir raske regionale råd, og at evt. spesifikke lokale tiltak utarbeides. Vedr. atomberedskap har Fylkesmannens beredskapsavdeling regionalt ansvar for dette, og de koordinerer det lokale tilbud opp mot sentrale og regionale forskrifter. B) MINDRE SANNSYNLIGE HENDELSER, - EN GANG MELLOM HVERT 10. TIL 50. ÅR: Eksempel på dette er alvorlig forurensing av drikkevannet eller vesentlig svekkelse av vannleveransene. Årsaken kan f. eks. være: * Tørke med redusert vannmengde og vannkvalitet * Radioaktivt nedfall fra atomkraftverk eller kjernefysiske våpen * Sprengfrost med tette eller sprukne hovedvannrør * Bortfall av elektrisitetsforsyningen over noe tid, og påfølgende vannpumpesvikt * Alvorlig forurensing av drikkevann ved større ulykker * Svikt i vannbehandlingssystemet * Innsuging av kloakk i hovedrørsystemet I en slik situasjon er det svært viktig å ha oversikt over alternative drikkevannskilder. Det kan bli aktuelt å pålegge mennesker å koke drikkevann, endre renseprosedyrer, klorering, etc.. Brukbare eller ikke-forurensede drikkevannskilder må sikres forsvarlig. I Lunner er det alt vesentlige av vannforsyningen levert og kontrollert av Lunner kommune. Der er et godt utbygd og overvåket ledningsnett med regelmessige vannprøvekontroller. De private vannverk synes også godt kontrollert. Teknisk avdeling i Lunner kommune har spesifisert oversikt over dette. Kontaktperson : Avdelingsing. Ingvald Struksnes, Lunner kommune, 2740 Roa Tlf. Ktr. : Tlf. Privat:

22 C) SANNSYNLIGE HENDELSER, - EN GANG MELLOM HVERT ÅR OG HVERT 10. ÅR: Dette er gjerne sporadiske tilfeller av alvorlige smittsomme sykdommer. Disse kan oppstå av ulike grunner, og må takles på ulik måte. Den konkrete oppfølgingen er behandlende lege ansvarlig for i samarbeid med kommunelege I. Kontaktperson: Kommunelege I Jon Arne Ødegaard Roa legefellesskap, 2740 Roa. Tlf.: Eks. på dette er: Lokal epidemi med matforgiftning. Årsaken kan f. eks. være: * Servering av bedervet eller forurenset mat i private, større selskap, eller lignende * Med utgangspunkt i serveringsbedrifter * Ved kjøp av bedervete/mikrobielt forurensete matvarer fra kiosk, bensinstasjon eller forretning Mattilsynet er sentral i dette arbeidet (Vedlegg 2). Det er nødvendig med et godt og effektivt samarbeid mellom dem og kommunelege I. Mattilsyn har egne prosedyrer for hvordan slike forhold skal takles. I dette inngår smitteoppsporing, sikre ikke-infiserte næringsmidler, ha oversikt over alternative næringsmiddelkilder, etc.. Mattilsynet, Distriktskontoret for Hadeland og Ringerike. Distriktssjef Dag Lindheim. Tlf.: Eks. på dette er også: Lokal drikkevannsforurensing. Årsaken kan være knyttet til et i et kommunalt vannforsyningsområde, men også med utgangspunkt i mindre, private vannforsyningssystem, som kan være mer sårbare for ulike typer forurensing. Det finnes egne faglige rutiner for oppfølging. Drikkevannsprøver taes regelmessig og sendes til godkjent laboratorium for undersøkelser av vannkvaliteten. 22

23 Kontaktperson: Se pkt B) D) MEGET SANNSYNLIGE HENDELSER, - OFTERE ENN EN GANG I ÅRET: Eksempel på dette er: Mave-tarm-infeksjon: Kan være forårsaket av allmennfarlig smittsom sykdom. Dette er i grenseland for hva man vil kalle normalsituasjon. Det er egne retningslinjer for oppfølging av nominativ meldingspliktige sykdommer (Vedlegg 3). E) FOREBYGGING AV SMITTSOMME SYKDOMMER I BEREDSKAPSSITUASJON: I spesielle situasjoner med fare for spredning av smittsomme sykdommer, har kommunelege I ansvar for å: Organisere arbeidet med å prøve å finne smittekilde Vurdere om smitte har oppstått lokalt eller er importert Skaffe oversikt over faren for ytterligere spredning Skaffe oversikt over muligheter for smittesannering Vurdere behovet for evt. desinfeksjon og/eller skadedyrutryddelse Vurdere evt. forbud mot møter og sammenkomster Vurdere evt. masseisolasjon (eks. ved hotell) eller begrense sosial omgang Vurdere behovet for massevaksinasjon Vurdere evt. andre smitteforebyggende tiltak Kommunelege I har i samråd med teknisk sjef og ansvarshavende veterinær ved Mattilsynet ansvar for å: 23

24 Vurdere behovet for overgang til alternative drikkevannskilder. Evt. klorering, koking eller andre vanndesinfiserende tiltak Vurdere behovet for transport og forsvarlig destruksjon av smitteavfall F) DIAGNOSTIKK AV SMITTSOMME SYKDOMMER I EN BEREDSKAPSSITUASJON: For å finne en smittekilde, kreves stor innsats fra de enkelte behandlende leger, kommunelege I, annet helsepersonell og evt. Mattilsynet. Dette er nødvendig for å hindre videre smittespredning. Man forventer økt frekvens av prøvetaking og mikrobiologisk diagnostikk fra de behandlende leger ved relevante sykdomstilfeller. Det er også svært viktig at melderutinene Folkehelsa, Fylkesmann/Fylkesmann og Statens helsetilsyn følges opp. Evt. kan det være nødvendig å innhente ekstern hjelp. G) BEHANDLING AV SMITTSOMME SYKDOMMER I BEREDSKAPSSITUASJONER: I beredskapssituasjoner kan det være behov for andre behandlingsprinsipper enn de som gjelder i en normalsituasjon. For spesielle infeksjoner har kommunelege I ansvar for å: Videreformidle faglige råd fra Fokehelsa til behandlende leger. Informere lokale apotek om evt. forventede endringer i medikamentbehovet. I samråd med de enkelte leger eller helsesøstre kan driftsplanene ved legekontor eller helsestasjon måtte bli lagt om. 24

25 H) INFORMASJONSSTRATEGI: Avhengig av den aktuelle situasjon, vil informasjonsansvaret utad drøftes i kommunens beredskapsråd, når dette er aktivert. Informasjon må ut snarest mulig, og det må mobiliseres raskt og tilstrekkelig med hensyn til menneskelige ressurser for å tackle dette. Må bevisstgjøres i forhold til medias behov for rask og fortløpende informasjon, og spesielt bruk av kommunens hjemmeside/nettbasert info. presiseres. Kommunelege I er ansvarlig for helsetjenestens informasjon utad ved en beredskapssituasjon. Forespørsler fra media henvises i slike situasjoner til kommunelege I, eller til den han delegerer ansvar til i den enkelte situasjon. Innen de rammer som avklares i beredskapsrådet, er kommunelege I ansvarlig for aktivt å gi planlagt og forberedt varsling og informasjon til hele eller deler av kommunens befolkning via lokal- eller regional presse, nærradioer, eller egne pressmeldinger/notat. Spesielt vektlegges bruk av nettbasert info. via kommunens hjemmeside. Det skal legges vekt på å gi så mye faktiske opplysninger som mulig uten å dramatisere unødvendig. Det skal gis entydige råd om hvordan folk skal forholde seg for ikke å bli smittet og råd til de som tror de kan være smittet. Spesielt vektlegges praktisk rettete tiltak for hvordan den enkelte og dens pårørende skal forholde seg, mer enn overdreven faglig informasjon. I) SPESIELLE BEREDSKAPSTILTAK: Varsling og mobilisering skal skje på følgende måte: De enkelte behandlende leger har ved allmennfarlige smittsomme sykdommer ansvar for å gi nominativ melding skriftlig, og evt. muntlig, til Folkehelsa og kommunelege I. Helsesøstrene skal melde tilsvarende sykdommer via kommunelege I. Kommunelege I har ansvar for, etter nærmere retningslinjer, å rapportere/melde videre spesielle sykdommer til Mattilsynet Administrativt overordnete 25

26 Aktuelle samarbeidspartnere i kommunen, som teknisk personale, lensmann, etc. AMK/Legevaktsemtral, Sykehuset Innlandet, Gjøvik. Fylkets Smittevernansvarlige Overlege, ved Sykehuset Innlandet, Lillehammer. Folkehelsa/Statens Helstilsyn Fylkesmannen/Fylkeslegen J) NORMALISERING: Når en beredskapssituasjon er over/opphevet, har kommunelege I ansvar for at det fra helsetjenestens side: Gis nødvendig informasjon til spesielt berørte personer og evt. pårørende Gis nødvendige meldinger om opphør av ekstraordinære tiltak Gis nødvendig informasjon til berørt helsepersonell Foreta en evaluering av helsetjenestens medvirkning Gi en rapport til aktuelle samarbeidspartnere og instanser, inkludert media 26

27 7) VEDLEGG: ********************* VEDLEGG 1 : TUBERKULOSE-UNDERSØKELSER. VEDLEGG 2 : MATTILSYNETS OPPGAVER. VEDLEGG 3 : MELDEPLIKTIGE SYKDOMMER. VEDLEGG 4 : HANDLINGSPLAN VED VANNBÅRNE SYKDOMMER. VEDLEGG 5 : NASJONALT VAKSINASJONSPROGRAM. VEDLEGG 6 : UTENLANDSVAKSINERING. VEDLEGG 7 : TETANUS-VAKSINE. VEDLEGG 8 : PANDEMIPLAN. VEDLEGG 9 : STAFYLOKOKK /MRSA-UNDERSØKELSER. VEDLEGG 10 : AKUTT LUFTVEISSYNDROM /SARS- UNDERSØKELSER. VEDLEGG 11 : HYGIENEKRAV FOR FRISØR-, HUDPLEIE-, TATOVERINGS- OG HULLTAKINGSVIRKSOMHET, M.V.. VEDLEGG 12 : PLAN FOR MENTAL FØRSTEHJELP. 27