Sarpsborg mot Kommuneplan for Sarpsborg. Smittevernplan Plan for pandemisk influensa

Transkript

1 Sarpsborg mot 2016 Kommuneplan for Sarpsborg Smittevernplan Plan for pandemisk influensa Vedtatt av hovedutvalg helse og sosial 8. april 2008

2 ALLMENT OM PLANEN 4 KAP. 1 - FORANKRING OG ORGANISERING Formelt grunnlag Kommunens oppgaver i smittevernet Smittevernlegens ansvar Andre myndigheters ansvar Sammenheng med annet kommunalt planverk Kommunens og helsetjenestens organisering Revisjon Planens tilgjengelighet og distribusjonsrutiner 7 KAP. 2 - LOKALE FORHOLD Risikovurdering i henhold til dagens situasjon Risikovurdering - framtidige utfordringer Befolkningen Næringsmidler og avfallshåndtering Skadedyrkontroll Andre risikoforhold i kommunen med betydning for smittevernet Kommunale ressurser, interkommunale og andre samarbeidsinstanser Kommunehelsetjenesten Helsestasjon og skolehelsetjeneste Interkommunale / statlige etater som berører smittevernarbeidet 12 KAP. 3 - SMITTEVERN I NORMALSITUASJONEN Helseopplysning Meldings- og varslingsplikt Legers plikt Vaksinasjon Vaksinasjon mot hepatitt A og B til særlig smitteutsatte grupper Reisevaksinasjon Stivkrampevaksinasjon (tetanus) Influensavaksinasjon Pneumokokkvaksinasjon 15 Smittevernplan

3 3.4 Hiv- og aidsforebyggende arbeid Seksuelt overførbare infeksjoner (SOI) Innvandrere Smittevern og miljørettet helsevern Tiltak for å motvirke antibiotikaresistens 16 KAP. 4 SMITTEVERN I BEREDSKAPSSITUASJONER Helsesjefens ansvar Kartlegging og vurdering Tiltak og varsling Helsesjefens tilgjengelighet Departementets myndighet Møteforbud, stengning av virksomhet, begrensning i kommunikasjon, isolering og smittesanering - hastevedtak Forbud mot utførelse av arbeid m.m Obduksjon og gravferd Plikt for helsepersonell til å gjennomgå opplæring, følge faglige retningslinjer og gjennomføre tiltak Tvangstiltak ovenfor smittede personer Smittevernteam og opprettelse av beredskapsgruppe Ledelse og fullmakter Beredskapsgruppen aktiveres: Beredskapsgruppens oppgaver: Kommunal beredskap for Pandemisk influensa Kommunal beredskap for biologiske våpen 20 KAP. 5 - PROGRAM FOR VAKSINASJON Barnevaksinasjonsprogrammet Formål Bruksområde Ansvar Dokumentasjon Komplikasjoner og lette bivirkninger Vaksinasjonsdekning 24 Smittevernplan

4 KAP. 6 - PROGRAM FOR TUBERKULOSEKONTROLL Innledning bakgrunn Hovedinnholdet i forskrift om tuberkulosekontroll Definisjoner Ansvarsforhold Generelt kommunens oppgaver Rutiner for direkte observert behandling Ansvarsforhold for personer med fastlege utenfor hjemkommunen Plikt til å gjennomgå tuberkuloseundersøkelse Identifikasjon av risikoindivider / risikogrupper Diagnostikk av tuberkulose Tiltak ved tilfeller av tuberkulose Smittesporing Informasjon Vaksinasjon 30 HENVISNING OG LITTERATUR 31 Smittevernplan

5 ALLMENT OM PLANEN Opp gjennom historien har smittsomme sykdommer vært den viktigste årsak til sykdom og død hos sivilbefolkningen. Velkjente eksempler er Svartedauden, Spanskesyken og polio. Bedre sosioøkonomiske forhold og opplysningsvirksomhet har bidratt til å dempe spredningen av nye sykdommer som hiv i vår del av verden. Når det gjelder polio har også et rent medisinsk tiltak i form av vaksinering vært avgjørende. Epidemier med glemte sykdommer kan i dag spre seg raskt på globalt nivå. Spredningen av Anthrax i USA i 2001 viser at trusselbildet kan endre seg svært raskt og på måter som er vanskelig å forutse. SARS (alvorlig, akutt luftveissyndrom) og Ebola (blødningsfebersykdom) er andre eksempler. Resistens mot antibiotika er et voksende problem og gir nye utfordringer. I 2005 ble Sarpsborg rammet av et stort legionellautbrudd. 55 mennesker ble syke, hvorav 10 døde. Dette minnet oss på hvor viktig det er å være beredt, og at nødvendige planer og rutiner må være på plass. Vi var beredt, og derfor maktet vi å løse en slik stor utfordring på en god måte. Det er viktig at smittevernarbeidet til enhver tid prioriteres, og at en ikke forledes til å tro at vår velstand gir oss en automatisk beskyttelse mot slike trusler. Når slike hendelser oppstår er informasjon viktig, og vi har tatt med oss lærdommen fra legionellautbruddet i det videre planarbeidet i kommunen. Revideringen av smittevernplanen har ikke medført de helt store endringene, da mye er stabilt i dette arbeidet. Trusselen om en pandemisk influensa har imidlertid kommet nærmere. Det er kommet anbefalinger fra sentrale myndigheter om å lage lokale planer for dette. Lokal plan for pandemisk influensa er utarbeidet og vedlagt Smittevernplanen. Smittevernplanen er et verktøy i arbeidet med å være forberedt. Den er et hjelpemiddel og et redskap i arbeidet for vern mot smittsomme sykdommer i Sarpsborg kommune. Smittevernplanen er en del av kommunens samlede kriseplan. Den skal beskrive generelle prinsipper for smittevern, både i normalsituasjonen og i beredskapssituasjoner. Planen er også ment å legge føringer for kommunens virksomhet og prioriteringer i den grad smittevernfaglige hensyn berøres. Smittevernarbeidet i Sarpsborg er konsentrert rundt smittevernteamet som består av smittevernlege/helsesjef, kommuneoverlege og teamansvarlig ved smittevernkontoret. Dette teamet har den sentrale rollen i forhold til det løpende smittevernarbeid og overvåkning av smittesituasjonen i kommunen. I en beredskapssituasjon vil det samme teamet ha det samme ansvaret, og en har bevisst valgt å videreføre så mye som mulig av de eksisterende rutiner i en beredskapssituasjon. I en beredskapssituasjon vil også kommunens kriseledelse bli involvert. Smittevernplan

6 KAP. 1 - FORANKRING OG ORGANISERING 1.1 Formelt grunnlag Forløperen til denne planen er Smittevernplan for Sarpsborg kommune fra Alle kommuner er pålagt å ha en smittevernplan. Planen bygger på kravene i smittevernloven med forarbeider og forskrifter. Planen bygger også på faglige anbefalinger som ikke nødvendigvis er nedtegnet i lov eller forskrift. Plan for smittevern er det overordnede styringsdokument for smittevernarbeidet i kommunen. Internkontroll inkludert rutiner og prosedyrer utgjør det praktiske arbeidet i hverdagen. I tillegg finnes en rekke faglige veiledere/håndbøker til hjelp i arbeidet. Det vises til siste side med oversikt over henvisninger/referanser. Når man i denne smittevernplanen bruker begrepet allmennfarlige smittsomme sykdommer, refererer det til de sykdommer som er nevnt i Forskrift om allmennfarlige sykdommer. Liste over hvilke sykdommer dette innbefatter, er beskrevet i denne forskriften. Smittevernloven er videre i denne planen forkortet SML. 1.2 Kommunens oppgaver i smittevernet Som utgangspunkt har alle rett til smittevernhjelp overfor enhver smittsom sykdom. Den enkelte vil ha rett til relevante tjenester og tiltak fra for eksempel fastlege, helsesøstertjeneste, hjemmebaserte tjenester og sosialtjeneste. Andre kommunale etater kan også være aktuelle. Rett til hjelp betyr ikke at hjelpen nødvendigvis er gratis. Dog dekker folketrygden utgifter til undersøkelse og behandling ved allmennfarlige smittsomme sykdommer. Kommunen skal utføre de oppgaver innen smittevernet som pålegges i SML eller bestemmelser i medhold av loven, herunder skaffe seg oversikt over arten og omfanget av de smittsomme sykdommer som forekommer i kommunen drive opplysning om smittsomme sykdommer og gi råd og veiledning om hvordan de forebygges sørge for at individuelt forebyggende tiltak blir satt i verk sørge for at andre tiltak i SML eller Lov om helsetjenesten i kommunene blir satt i verk 1.3 Smittevernlegens ansvar Helsesjefen skal utføre de oppgaver innen smittevernet som pålegges i SML. Kommuneoverlegen er stedfortreder. Smittevernlegen skal utarbeide forslag til plan for helsetjenestens arbeid med vern mot smittsomme sykdommer, herunder beredskapsplaner og tiltak (dvs. smittevernplan). Videre heter det i loven at smittevernlegen skal lede og organisere dette arbeidet. Smittevernlegen har det administrative ansvaret for iverksetting av kommunens vedtak innen smittevern. Heretter i planen omtales smittevernlegen helsesjef. Smittevernplan

7 1.4 Andre myndigheters ansvar Det regionale helseforetaket skal sørge for at befolkningen i helseregionen er sikret nødvendig spesialistundersøkelse, laboratorietjeneste, poliklinisk behandling og sykehusbehandling, forsvarlig isolering i sykehus og annen spesialisthelsetjeneste. Helsetilsynet i fylket og fylkesmannen skal ha særlig oppmerksomhet rettet mot allmennfarlige smittsomme sykdommer og skal holde Statens helsetilsyn og Helsedirektoratet orientert om forholdene i fylket. Nasjonalt folkehelseinstitutt er statens smitteverninstitutt og skal overvåke den nasjonale epidemiologiske situasjonen og delta i overvåkingen internasjonalt. De skal drive forskning på smittevernområdet og sikre nødvendig vaksineforsyning og vaksineberedskap, herunder egen vaksineproduksjon. For øvrig skal de gi bistand, råd, veiledning og informasjon til kommunale, fylkeskommunale og statlige institusjoner, helsepersonell og befolkningen om smittsomme sykdommer, smittevern og valg av smitteverntiltak. Dette gjelder blant annet: oppklaring og kontroll av utbrudd av smittsom sykdom i og utenfor helseinstitusjon antimikrobiell resistensutvikling laboratorieundersøkelser skadedyrbekjempelse Helsedirektoratet skal gjennom råd, veiledning, opplysning og vedtak etter loven medvirke til at befolkningens behov for tjenester og tiltak blir dekket i forbindelse med smittsomme sykdommer. Når det er nødvendig for å sikre et effektivt og forsvarlig smittevern, kan de bestemme at kommuner, fylkeskommuner eller statlige institusjoner skal organisere eller utføre nærmere bestemte tjenester eller tiltak. Videre kan de pålegge samarbeid eller kreve at nærmere bestemte retningslinjer skal følges. Statens helsetilsyn skal ha det overordnede tilsynet med at den kommunale, fylkeskommunale og statlige virksomheten er i samsvar med loven og med forskrift eller enkeltvedtak med hjemmel i loven. 1.5 Sammenheng med annet kommunalt planverk Smittevernplanen må i beredskapssituasjoner ses i sammenheng med kommunens øvrige beredskapsplaner. Smittevernplanen er en del av kommunens generelle planverk. Smittevernplanen vil også berøre kommunens internkontrollsystem, spesielt i forhold til helsesøstertjenesten, seksjon pleie og omsorg og fastlegeordningen. For å unngå at faglige anbefalinger med tiden blir stående i planen selv om de er gått ut på dato, legges det vekt på at smittevernplanen er av generell karakter. Det er viktig at man skiller smittevernplanen fra faglige rutiner/prosedyrer som må endres fortløpende ved endring av trusselbildet og ved ny kunnskap om smittsomme sykdommer. Med unntak av tuberkulose vil spesifikke anbefalinger angående oppfølging og behandling av konkrete sykdommer derfor kun i liten grad ha berettiget plass i smittevernplanen. Smittevernplan

8 1.6 Kommunens og helsetjenestens organisering Det vises til kommunens organisasjonskart og øvrige planverk. 1.7 Revisjon Planen gjelder for 4 år, og helsesjefen har ansvar for å utarbeide forslag til endringer ved årlig revisjon av planen. Smittevernplanen revideres i januar mens internkontrollsystemet for smittevernet revideres årlig i november. 1.8 Planens tilgjengelighet og distribusjonsrutiner Smittevernplanen skal være et offentlig dokument. Smittevernplanen skal være kjent for og være lett tilgjengelig for alt helsepersonell i kommunen, samt alle kommunesjefer, seksjonsledere, virksomhetsledere og politikere. Smittevernplanen skal ligge på kommunens intra- og internett. Alle fagsjefer/virksomhetsledere i helse og sosial har ansvar for at personell under sin ledelse er kjent med de punkter ved smittevernplanen som angår den enkelte. Smittevernplan

9 KAP. 2 - LOKALE FORHOLD 2.1 Risikovurdering i henhold til dagens situasjon Helsesjefen har kontinuerlig oversikt over forekomsten av smittsomme sykdommer i Sarpsborg kommune, og de lokale tallene skiller seg ikke ut fra landsgjennomsnittet. Reiseaktiviteten i befolkningen er stadig økende, noe som gjenspeiles i en økt risiko for import av smittsomme sykdommer som ikke er vanlige i Norge. Smittevernkontoret besørger rådgivning og tiltak før utreise. Økende handel med næringsmidler over landegrensene gir nye utfordringer. I tillegg har vi opplevd alvorlig smitte også i norskproduserte matvarer. En stor del av misbrukermiljøet er vaksinert mot hepatitt gjennom den oppsøkende virksomheten som lege og helsesøster utøver. Helsetjenesten for innvandrere og flyktninger sørger for et fullstendig vaksinasjonstilbud til disse. Alle sykehjemmene har et Infeksjonskontrollprogram som er utarbeidet i samarbeid med Sykehuset Østfold. I den forbindelse blir det gitt løpende rådgivning fra sykehuset til sykehjemmene. Det er et nært samarbeid med helsesjefen i kommunen når situasjoner som krever spesielle tiltak oppstår. Smittevernarbeidet i skoler og barnehager ivaretas gjennom virksomhetenes egne planer og internkontrollsystemer. Helsesjefen er tilsynsmyndighet. Det samme gjelder offentlige bad, frisørsalonger og virksomheter som blant annet utfører tatovering og piercing. Industribedrifter, forretninger, private som yter helsetjenester og øvrige private institusjoner i kommunen, forutsettes selv å ta ansvar for å følge aktuelt lovverk innen sine ansvarsområder. Det faller utenfor kommunens oppgave å utarbeide konkrete planer som berører smittevern for slike virksomheter. Kommunehelsetjenesten og helsesjefen er rådgivere og samarbeidspartnere overfor private i smittevernfaglige spørsmål. Helsesjefen vil også ha tilsynsfunksjon, samt vedtaksmyndighet i visse situasjoner. Smittevernplan

10 2.2 Risikovurdering - framtidige utfordringer Befolkningen Sarpsborg kommune har en befolkningsvekst, og i likhet med landet for øvrig øker andelen av eldre i gruppen over 80 år. Innbyggere : Folkemengde og framskrevet Smittevernplan

11 2.2.2 Infeksjonsepidemiologi status og utfordringer Sarpsborg kommune skiller seg ikke vesentlig epidemiologisk fra andre kommuner hva angår forekomst av smittsomme sykdommer. Andelen og det absolutte antall innbyggere med utenlandsk bakgrunn har økt betydelig i Sarpsborg de siste årene. Mange av disse kommer fra områder i verden der sykdommer som tuberkulose, hepatitt og hiv er mye mer vanlig enn her. Dette representerer en betydelig utfordring for smittevernarbeidet i kommunen Næringsmidler og avfallshåndtering Mattilsynet har en sentral funksjon med henblikk på forebygging av næringsmiddelbåren infeksjon og ved oppklaring av utbrudd av slik infeksjon. De er ansvarlig for å kontrollere næringsmidler og drikkevann. Mattilsynet kan på selvstendig grunnlag fatte hastevedtak etter 6 i Lov om tilsyn med næringsmidler dersom det foregår distribusjon av næringsmidler som anses å være helseskadelige. Det er ikke usannsynlig at Østfold kan bli tidlig rammet den dagen fugleinfluensa kommer til Norge. Dette grunnet vår geografiske beliggenhet. Mattilsynet har ansvar for beredskap, risikohåndtering og bekjempelse av dyresykdommen fugleinfluensa. Veterinærinstituttet har ansvar for risikovurdering tilknyttet sykdommen. De analyserer prøver tatt i Norge og har ansvar for overvåkningsprogrammet på villfugl. Helsedirektoratet har ansvar for beredskap, håndtering og bekjempelse dersom fugleinfluensaviruset spres til mennesker. Direktoratet har myndighet på helselovgivningsområdet og kan iverksette forebyggende tiltak i samfunnet. Smittevernplan

12 Nasjonalt Folkehelseinstitutt har ansvar for overvåking av sykdom hos mennesker, rådgivning om smittevern for mennesker og vaksineberedskap. Instituttet deltar i internasjonale overvåkingsnettverk innen smittevern og gir råd og informasjon til helsemyndighetene, helsetjenesten og publikum om sykdom, smitte, smittevern og vaksinasjon. Alle virksomheter som håndterer smittefarlig avfall, f.eks. legekontor, sykehjem, tannleger osv, skal som en del av sine internkontrollsystemer ha rutiner for håndtering av slikt avfall Skadedyrkontroll Omtalt i rundskriv I-10/2002 til Forskrift om skadedyrbekjempelse av 21. desember Bekjempelse av skadedyr kan kun utføres av personer med godkjent kurs av Folkehelseinstituttet. Eier og bruker av innretning kan selv utføre skadedyrbekjempelse på egen eiendom. Som hovedregel skal naboer varsles. Kommunen kan pålegge eier eller bruker av bygning eller innretning å iverksette tiltak for å forebygge eller utrydde skadedyr når forekomst av skadedyr tilsier dette. Når det foreligger overhengende helsefare kan kommunen forby bruk av bygning eller innretning til forholdet er rettet. Helsesjefen kan fatte hastevedtak om umiddelbar skadedyrbekjempelse dersom det er nødvendig for å hindre overhengende helsefare. Skipsanløp kontrolleres av Seksjon helse, miljø og forebygging i henhold til forskrift Andre risikoforhold i kommunen med betydning for smittevernet Kommunehelsetjenesten har i dag ingen opplysninger om bedrifter, institusjoner eller befolkningsgrupper som bør overvåkes særskilt med tanke på smittevern. 2.3 Kommunale ressurser, interkommunale og andre samarbeidsinstanser Kommunehelsetjenesten Et godt smittevernarbeid forutsetter samhandling mellom en rekke aktører både innenfor og utenfor kommunen. Det er et fast og formalisert samarbeid i kommunens smittevernteam som består av helsesjef, teamansvarlig ved smittevernkontoret og kommuneoverlege. Andre interne og eksterne aktører trekkes inn ved behov. Det er et godt samarbeid med helsetjenesten for innvandrere og flyktninger, helsetjenesten for rusmisbrukere, teamansvarlige i ulike soner i hjemmetjenesten og fastleger Helsestasjon og skolehelsetjeneste Helsestasjons- og skolehelsetjenesten har lange tradisjoner i forebyggende arbeid. Målet er å forebygge medfødte og ervervede sykdommer. Helsestasjon for ungdom er et lavterskeltilbud for ungdom som vil drøfte ulike typer spørsmål knyttet til helse og livsstil. Tilbudet innebærer blant annet råd og veiledning knyttet til seksuelt overførbare infeksjoner samt smitteoppsporing der det påvises infeksjon. Smittevernplan

13 2.3.3 Interkommunale / statlige etater som berører smittevernarbeidet Legevakten for Sarpsborg og Rakkestad. Sykehuset Østfold har etter SML utpekt en smittevernansvarlig lege som sammen med helsesjefen i kommunen har vedtaksmyndighet ved tvangsbehandling. Helseavdelingen hos Fylkesmannen i Østfold. Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) Pandemikomiteen (PK) Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI) Helsedirektoratet Statens helsetilsyn (Htil) og Helsetilsynet i fylket (faglig underlagt Statens helsetilsyn) Statens legemiddelverk (SLV) Mattilsynet Fylkesmannen (FM) Regionale helseforetak (RHF) Helseforetak (HF) Smittevernplan

14 KAP. 3 - SMITTEVERN I NORMALSITUASJONEN 3.1 Helseopplysning Helseopplysning i denne sammenheng har som mål å forebygge og redusere omfanget av smittsomme sykdommer i befolkningen. Alt helsepersonell har et ansvar for å ha tilstrekkelig kunnskap om smittevern og å bruke denne kunnskapen aktivt i sin kontakt med helsevesenets brukere. Kommunens smittevernteam har et spesielt ansvar i forhold til å drive allment informasjonsarbeid overfor befolkningen og å viderebringe spesiell informasjon både til helsepersonell og befolkning når dette er nødvendig. Helseopplysning skjer systematisk gjennom helsestasjon og skolehelsetjeneste etter nasjonale føringer, individrettet gjennom helsestasjon for ungdom, smittevernkontor, helsetjeneste for innvandrere og flyktninger, og hos alle fastleger. 3.2 Meldings- og varslingsplikt Legers plikt En lege som påviser allmennfarlig, smittsom sykdom har varslingsplikt uavhengig av taushetsplikten. Varslingspliktige sykdommer inndeles i gruppene A, B og C. Det vises til Smittevernhåndbok for kommunehelsetjenesten, smittevern 12. Ved mistenkt eller bekreftet sykdom i gruppe A skal det gis umiddelbar muntlig melding til Folkehelseinstituttet og helsesjefen i kommunen. Skriftlig melding sendes samme dag. Ved sykdom i gruppe B (unntatt AIDS) skal skriftlig melding sendes Folkehelseinstituttet og helsesjefen i kommunen der pasienten bor. Ved sykdom i gruppe C skal det kun sendes skriftlig melding til Folkehelseinstituttet. En lege skal alltid underrette helsesjefen ved mistanke om allmennfarlig smittsom sykdom som skyldes miljøsmitte Sykepleier / jordmors plikt En sykepleier, helsesøster eller jordmor som i sin tjeneste oppdager en person med allmennfarlig smittsom sykdom har plikt til å varsle helsesjefen. Ved usikkerhet kan det konfereres med fastlege eller helsesjef. 3.3 Vaksinasjon Vaksinasjon har lenge vært et av de viktigste virkemidler i kampen mot infeksjonssykdommer. Kommunehelsetjenesten har plikt til å tilby vaksiner i henhold til det statlig anbefalte vaksinasjonsprogrammet, fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet Vaksinasjon mot hepatitt A og B til særlig smitteutsatte grupper Helsepersonellet i kommunen, spesielt leger og jordmødre, samt ansatte i sosialtjenesten bør være oppmerksomme på personer med spesiell risiko for å bli smittet av hepatitt A og B. Spesielt nevnes personer som har hatt langvarig omgang med kjente kroniske smittebærere, andre særlig utsatte personer som stoffmisbrukere, prostituerte, menn Smittevernplan

15 som har sex med menn, personer fra høyendemiske områder og/eller deres barn, samt innsatte i fengsler. En annen gruppe som har rett til hepatitt A og eller B vaksine er personer med sykdommer som gjør dem mer utsatt for nevnte sykdommer eller konsekvenser av disse. Nevnte grupper har rett til å få dekket vaksinasjonen fra Folketrygden. Vaksinen rekvireres fra Folkehelseinstituttet på statens regning. Dette ivaretas gjennom helsetjenesten for innvandrere og flyktninger, fastlegene, smittevernkontoret og gjennom lavterskel helsetilbud til rusmisbrukere. For personer som i sitt arbeidsforhold har økt risiko for hepatitt B-smitte skal arbeidsgiver dekke vaksinasjonskostnadene. Forskriftskrav om særlig vaksinering, for eksempel for arbeidstakere som jobber med kloakk og avløp, ivaretas gjennom kommunens bedriftshelsetjeneste. Ved usikkerhet vedrørende vurdering av risiko kan smittevernkontoret kontaktes Reisevaksinasjon Tilbudet om reisevaksiner i Sarpsborg kommune ivaretas enten gjennom fastlegeordningen eller ved kommunens smittevernkontor. Kontoret betjenes av helsesøstre som er delegert myndighet fra helsesjef til å foreta vurderinger om behovet for reisevaksiner samt vaksinering. Ved tvil om pasientens helsetilstand kontaktes pasientens fastlege, alternativt helsesjef/kommuneoverlege. Mange fastleger i Sarpsborg henviser sine pasienter til smittevernkontoret for denne typen helseoppfølging. Smittevernkontorets helsesøstre holder seg løpende informert om forandringer i anbefalingene om reisevaksinasjoner, reiseråd og veiledning Stivkrampevaksinasjon (tetanus) Tetanusvaksine inngår i barnevaksinasjonsprogrammet. Vaksinen gir ikke god nok livslang immunitet og må følges opp med påfyllingsdose etter 10 år til utsatte grupper. Ved eventuelle skader er legevakt og fastleger til enhver tid oppdatert på gjeldende anbefalinger fra Folkehelseinstituttet om påfyll av tetanusvaksine. Difterivaksinen følger tetanusvaksinen fra grunnvaksinasjonen av, og det anbefales derfor å fortsette med kombinasjonsvaksinen også ved sårskader Influensavaksinasjon Influensavaksine er anbefalt til personer med spesiell risiko for alvorlig influensa og dens ettersykdommer. Vaksinen må gies hvert år. Innen 2010 er WHOs mål at 75 prosent av de som er i risikogruppen skal vaksineres. Risikogruppene for influensavaksine fastsettes av Folkehelseinstituttet. Den største risikogruppen, personer over 65 år, får tilbud om vaksinering gjennom kommunens massevaksinasjon hver høst. Denne massevaksinasjonen startet i 2006 og er også en del av kommunens plan mot pandemisk influensa. Massevaksinasjonen administreres av helsesjefen og smittevernkontoret, og praktisk utføring foretas av kommunens helsesøstertjeneste. Personer på sykehjem og hjemmeboende i risikogruppene som mottar hjemmebaserte tjenester, skal få tilbud om influensavaksinen der de bor. Fastlegene og helsestasjonene ivaretar også vaksinering til øvrige risikogrupper. Smittevernplan

16 3.3.5 Pneumokokkvaksinasjon Pneumokokkvaksinen er anbefalt til personer i de samme risikogrupper som til influensavaksinen, men trenger ikke gies oftere enn hvert 10. år. Alle som får tilbud om influensavaksine får også en påminnelse om pneumokokkvaksinering. 3.4 Hiv- og aidsforebyggende arbeid Forekomsten av hiv/aids i Sarpsborg kommune avviker ikke fra det forventede ut fra kommunens størrelse. Den epidemiologiske situasjon må sies å være under kontroll, men de siste årene har vi igjen sett en økning av antall hiv-tilfeller i gruppen menn som har sex med menn. For personer smittet heteroseksuelt mens de var bosatt i Norge er situasjonen fortsatt stabil, og overvåkingen viser ingen klare tegn til økende heteroseksuell smittespredning i Norge. Blant heteroseksuell ungdom påvises hiv fortsatt svært sjelden. Antall hiv-positive sprøytemisbrukere holder seg fortsatt lavt. Informasjon til ungdomsgruppen formidles gjennom skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom. Smittevernkontoret har en viktig rolle i forhold til informasjon i forbindelse med reiser til områder med høyere forekomst enn i Norge. Fastlegene har foruten behandlingsansvar i forhold til smittede personer, også et ansvar for informasjon til alle sine pasienter. Alle gravide tilbys hiv-test og gis allmenn informasjon gjennom svangerskapsomsorgen. Alle innvandrere gis informasjon og tilbys testing ved Helseforum for innvandrere, smittevernkontor eller hos fastlegen. 3.5 Seksuelt overførbare infeksjoner (SOI) Skolehelsetjenesten, helsestasjon for ungdom og smittevernkontoret driver både generell og individrettet helseopplysning. Det rettes spesielt oppmerksomhet mot Klamydia og Kondylomer, da antall smittede stadig øker. Individrettet helseopplysning foregår også hos den enkelte fastlege. Det påligger behandlende lege å iverksette nødvendige smitteforebyggende tiltak, herunder å drive smittesporing. Helsesjefen skal varsles dersom behandlende lege ikke er i stand til å drive smittesporing eller den smittede personen ikke følger gitt smittevernveiledning (SML 3-6). Staten dekker i sin helhet utgifter til legebehandling og medisiner ved mistanke om eller bekreftet tilfelle av slike sykdommer. 3.6 Innvandrere Alle innvandrere har rett til helseundersøkelse og plikt til tuberkulosekontroll (kap.6). Ved ankomst til kommunen anbefales en kartlegging av helsebehov, helsestatus, vaksinasjonsstatus, vaksinasjonsbehov og eventuelle behov for smitteforebyggende tiltak. Det er tilknyttet helsesøster og lege i dette arbeidet. 3.7 Smittevern og miljørettet helsevern Forskrift om miljørettet helsevern trådte i kraft Smittevernet etter SML har en rekke grenseflater opp mot denne forskrift og annet lovverk. Det er også grenseflater mot lovverk som forvaltes av andre kommuneområder. I slike saker skal helsesjefen være høringsinstans. Som eksempler kan nevnes avfallshåndtering, avløp, skadedyrkontroll, kontroll med drikkevann og forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Smittevernplan

17 Når akutte saker med relasjon til smittevern oppstår, plikter de ulike kommunale fagområder å etablere nødvendig samarbeid for å avklare ansvarsforhold og koordinere innsatsen. Etter legionellautbruddet i Sarpsborg og Fredrikstad våren 2005, ble det vedtatt en ny forskrift om tiltak for å hindre overføring av Legionella via aerosol. Forskriften gjelder for virksomheter og eiendommer som har innretninger som direkte eller indirekte kan spre legionellaforurenset aerosol til omgivelsene, utendørs eller innendørs. Slike innretninger skal ettersees regelmessig og det skal fastsettes rutiner som sikrer at drift og vedlikehold gir tilfredsstillende vern mot overføring av Legionella. Drift og vedlikehold skal foretas etter anerkjente metoder. Rutinene skal justeres i tråd med en løpende risikovurdering. Videre skal slike innretninger rengjøres og desinfiseres etter nærmere retningslinjer fra Helsedirektoratet. For kjøleanlegg med kjøletårn, luftskrubbere, befuktningsanlegg og innendørs fontener, skal det hver måned utføres mikrobiologisk prøvetaking som minimum skal omfatte kimtallsanalyse eller tilsvarende. Ved mistanke om utbrudd og ved utbrudd av legionellose skal det tas mikrobiologiske prøver av alle aktuelle innretninger forut for rengjøring og desinfeksjon. 3.8 Tiltak for å motvirke antibiotikaresistens Innenfor kommunen er det fastlegene som forskriver antibiotika innenfor sin egen praksis og under utøvelse av offentlige legeoppgaver. Disse har et selvstendig faglig ansvar for å holde seg oppdatert i forhold til nasjonale retningslinjer når det gjelder bruk av antibiotika. Helsesjefen bidrar til at disse retningslinjer gjøres kjent for legene, og har løpende oversikt over den epidemiologiske situasjon i kommunen. Informasjon rettet mot befolkningen bidrar også til å gi befolkningen realistiske forestillinger om fordeler og ulemper ved antibiotikabehandling. Forkortelsen MRSA står for meticillinresistente Staphylococcus aureus. Det vil si gule stafylokokker som er blitt motstandsdyktige mot de typer antibiotika som oftest brukes mot stafylokokkinfeksjoner. Selv om forekomsten av MRSA øker, så har Norge sammen med Sverige og Island lavest registrert forekomst i verden. Gule stafylokokker kan gi alvorlige infeksjoner og det er viktig å følge med på om enkelte MRSA-stammer gir økt risiko for alvorlig sykdom, og om forekomsten av alvorlige MRSA-infeksjoner endrer seg. Hittil har MSIS-data ikke vist en endring i forekomst av alvorlig MRSA-infeksjoner selv om funn av MRSA øker. Smittevernplan

18 KAP. 4 SMITTEVERN I BEREDSKAPSSITUASJONER Dette kapittelet omfatter situasjoner der de normale tiltakene ikke lenger er tilstrekkelige. En slik situasjon kan oppstå på grunn av stort smittepress eller fordi en sykdom ikke lar seg bekjempe med ordinære tiltak. En slik situasjon kan også oppstå som følge av at en større ulykke, naturkatastrofe eller krigstilstand gjør at de ordinære tiltak ikke lenger er tilstrekkelig eller er satt ut av funksjon. Kommunens beredskapsplan vil i slike situasjoner kunne bli iverksatt, og delplan helse og sosial kapittel 4, beskriver de overordnede retningslinjer for smittevernarbeidet i en beredskapssituasjon. Legionellautbruddet i Sarpsborg kommune i 2005 viser viktigheten av oppdaterte beredskapsplaner. Pandemier er de store, verdensomspennende epidemier med et nytt virus som store deler av befolkningen helt mangler immunitet mot. De opptrer med varierende mellomrom og kan få omfattende skadevirkninger helsemessig og økonomisk. Den kanskje mest kjente pandemien i moderne tid var Spanskesyken (influensavirus) som rammet verden i perioden I Norge ble over halvparten av befolkningen syk, og flere tusen mennesker døde. Fortsatt er influensapandemi det mest aktuelle. Sentrale helsemyndigheter har utarbeidet en nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa. Lokal plan for pandemisk influensa er utarbeidet og vedlagt smittevernplanen. I forbindelse med en beredskapssituasjon, skal helsesjefen varsle ordfører og rådmann for en vurdering av om kommunens kriseledelse skal etableres. Hvis denne etableres, vil kriseledelsen kunne iverksette de nødvendige tiltak som referert i neste punkt. Etableres ikke kriseledelse har helsesjefen fullmakt til å iverksette de av tiltakene i neste punkt som er nødvendige ut fra generell delegasjon gitt fra rådmann. Det forutsettes en løpende dialog i forhold til å vurdere behovet for å etablere kriseledelse. 4.1 Helsesjefens ansvar Helsesjefen skal lede og organisere arbeidet med smittevern både i normalsituasjonen og i en beredskapssituasjon. Kommuneoverlegen er helsesjefens stedfortreder. Helsesjefen skal ha oversikt over forekomsten av smittsomme sykdommer i kommunen og nærområdene, samt forhold som påvirker mulighetene for spredning av disse sykdommene. Det skal videre holdes oversikt over de samlede ressurser i kommunen som kan benyttes i arbeidet med å behandle sykdom og hindre smittespredning. Helsesjefen samarbeider både i normalsituasjonen og i en beredskapssituasjon med smittevernoverlege ved sykehuset Østfold. Arbeidet styres av de råd som gis fra Folkehelseinstituttet og råd og pålegg fra Helsedirektoratet. De ordinære meldingsrutiner for smittsomme sykdommer forutsettes fulgt også i en beredskapssituasjon, men Helsedirektoratet kan endre disse tilpasset en gitt situasjon Kartlegging og vurdering Helsesjefen skal ved mottatt melding vurdere dens alvorlighetsgrad, troverdighet og hastegrad, samt behovet for akutte eller mer langsiktige smitteverntiltak. Smittevernplan

19 Helsesjefen skal initiere og lede det lokale kartleggingsarbeidet, og etter behov konsultere interne og/eller eksterne faglige ressurser Tiltak og varsling Helsesjefen skal ut fra en medisinskfaglig vurdering iverksette nødvendige tiltak innen sitt myndighetsområde, eller komme med anbefalinger om tiltak innen andres myndighetsområder. Helsesjefen skal rapportere til kommunesjef og rådmann. Helsesjefen rapporterer, i henhold til sentrale retningslinjer, lover eller forskrifter, tilfeller av sykdom videre til sentrale helsemyndigheter. Helsesjefen vurderer behovet for innkalling av personell (beredskapsgruppe), spesielle målgrupper for tiltak, eventuelt behov for hastevedtak etter SML, samt vurdere behovet for varsling gjennom media. 4.2 Helsesjefens tilgjengelighet Det eksisterer ingen formell vaktordning for helsesjefen. Dette er ikke vanlig i Norge, heller ikke i de store byene. I dagens situasjon vil det svært sjelden være behov for å kontakte helsesjef utenom ordinær arbeidstid. Selv i slike situasjoner vil helsesjefen eller dennes stedfortreder uansett ofte være å treffe per telefon/mobiltelefon. I ferier organiseres stedfortrederfunksjon. Dersom det i en normalsituasjon skulle oppstå et uventet behov for raske smittevernfaglige råd, og verken helsesjef eller dennes stedfortreder kan nås, kan legevakt kontaktes. Denne vil imidlertid kun ha rådgivende funksjon og har ikke myndighet som smittevernlege etter SML, som for eksempel å kunne treffe hastevedtak. 4.3 Departementets myndighet Når det er avgjørende for å motvirke et alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom, kan departementet i forskrift fastsette at befolkningen eller deler av den skal ha plikt til å la seg vaksinere. Ved et alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom kan departementet i forskrift bestemme at personer som ikke er vaksinert: må oppholde seg innenfor bestemte områder skal nektes deltaking i organisert samvær med andre, for eksempel i barnehage, skole, møter eller kommunikasjonsmidler må ta nødvendige forholdsregler etter helsesjefens nærmere bestemmelse 4.4 Møteforbud, stengning av virksomhet, begrensning i kommunikasjon, isolering og smittesanering - hastevedtak Når det er nødvendig for å forebygge en allmennfarlig smittsom sykdom eller for å motvirke at den blir overført, kan helsesjefen vedta: forbud mot møter og sammenkomster eller påbud om andre begrensninger i den sosiale omgangen overalt der mennesker er samlet. stenging av virksomheter som samler flere mennesker, som barnehager, skoler, svømmehaller, butikker eller andre bedrifter og arbeidsplasser eller begrensninger i aktiviteter der. stans eller begrensning i kommunikasjoner. isolering av personer i geografisk avgrensede områder eller andre begrensninger i deres bevegelsesfrihet i opptil 7 dager av gangen. Smittevernplan

20 pålegg til private eller offentlige om rengjøring, desinfeksjon eller destruksjon av gjenstander eller lokaler. Pålegget kan også gå ut på avliving av husdyr, utrydding av rotter og andre skadedyr, avlusning eller annen smittesanering. Statens helsetilsyn kan i visse situasjoner vedta tiltak som nevnt overfor i hele eller deler av landet. Ved tiltak som nevnt over, kan helsesjefen sørge for iverksetting dersom den ansvarlige ikke retter seg etter vedtaket. Tiltakene gjennomføres for den ansvarliges regning. Tiltak skal straks oppheves eller begrenses når det ikke lenger er nødvendig. 4.5 Forbud mot utførelse av arbeid m.m. En smittet person med allmennfarlig smittsom sykdom som gjennom sitt arbeid eller ved deltakelse i undervisning er en alvorlig fare for overføring av smitte til andre, kan forbys å utføre dette arbeid i opptil 3 uker. Slikt vedtak gjøres av helsesjefen sammen med den sykehuslegen som sykehuset Østfold har utpekt til slike vedtak. Fylkesmannen avgjør klage på vedtak. En klage har ikke utsettende virkning på iverksetting av vedtak. 4.6 Obduksjon og gravferd Helsesjefen kan i visse tilfeller vedta at en avdød med en allmennfarlig smittsom sykdom skal obduseres. Ved alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom kan helsesjefen vedta forholdsregler i forbindelse med gravferd, herunder at avdøde personer skal kremeres, eller at det skal settes i verk andre spesielle tiltak. 4.7 Plikt for helsepersonell til å gjennomgå opplæring, følge faglige retningslinjer og gjennomføre tiltak Helsesjefen kan pålegge helsepersonell i kommunehelsetjenesten å gjennomgå nødvendig opplæring for å kunne delta i smittevernarbeidet. Helsesjefen kan ved alvorlig utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom etter vedtak pålegge helsepersonell som har gjennomgått nødvendig opplæring, å delta og utføre nødvendige oppgaver i smittevernarbeidet. Dette inkluderer forebyggelse eller undersøkelse og behandling av person med smittsom sykdom. Helsepersonell har plikt til å følge pålegg fra Sosial- og helsedepartementet når det gjelder bestemte måter å undersøke og behandle allmennfarlig smittsom sykdom på. 4.8 Tvangstiltak ovenfor smittede personer Dersom en smittet person motsetter seg undersøkelse kan det i visse situasjoner gjøres vedtak om tvungen innleggelse i sykehus til legeundersøkelse, og eventuelt kortvarig isolering. Dette vil svært sjelden være aktuelt. Dette skal være siste utvei og alle forsvarlige frivillige tiltak skal være forsøkt først. Slike saker innledes ved at helsesjefen utarbeider forslag til tiltak. Forslaget skal forelegges Fylkeslegen, som omgående skal sende saken til smittevernnemnda. Smittevernnemnda settes sammen etter reglene i sosialtjenestelovens 9-2. Hastevedtak om tvangstiltak kan gjøres av kommunens helsesjef sammen med den sykehuslegen sykehuset Østfold har utpekt til slike oppgaver. SML inneholder detaljerte retningslinjer for framgangsmåten i slike saker. Smittevernplan

21 4.9 Smittevernteam og opprettelse av beredskapsgruppe Smittevernteamet utgjør kjernen i kommunens smittevernberedskap, og kan ved behov etablere en beredskapsgruppe. I saker der smittevernarbeidet grenser mot andre instanser, skal ansvarlig leder delta i beredskapsgruppen. Mattilsynet kan delta der det er aktuelt ved smitte gjennom næringsmidler. Ved behov kan andre innkalles, for eksempel representant for skoler ved sykdomsutbrudd i skole m.v. Smittevernteamet kan rådføre seg med Folkehelseinstituttet, helseavdelingen hos Fylkesmannen, smittevernoverlegen ved Sykehuset Østfold eller andre aktører det er nødvendig å trekke inn Ledelse og fullmakter Helsesjefen leder både smittevernteamet og beredskapsgruppen og har ansvar for å kalle inn til møte. Helsesjefen har delegert myndighet etter SML. Dersom situasjonen utløser etablering av kriseledelse i kommunen, har beredskapsgruppen en rådgivende funksjon overfor kriseledelsen Beredskapsgruppen aktiveres: etter en konkret vurdering av smittevernteamet ved utbrudd av sykdommer der 2 eller flere tilfeller kan antas å ha samme smittekilde. ved enkelttilfeller av allmennfarlig sykdom der særlig grad av årvåkenhet kreves, for eksempel meningokokksykdom hos barn/ungdom i skole/barnehage Beredskapsgruppens oppgaver: bistå helsesjefen med arbeidet etter Kap ha ansvar for å vurdere og iverksette vaksinering, medisinering og/eller andre smitteforebyggende tiltak. ha ansvar for nødvendig opplysningsarbeid til aktuelle personer eller befolkningsgrupper. vurdere når smitteverntiltak kan avsluttes. samarbeide med interne eller eksterne fagmiljø der dette er aktuelt. nødvendig informasjon til publikum i samarbeid med kommunens informasjonsansvarlige. på kort varsel iverksette lokal plan for pandemisk influensa Kommunal beredskap for Pandemisk influensa Som vedlegg til Smittevernplanen følger Plan for Pandemisk influensa Kommunal beredskap for biologiske våpen Risikoen for terroranslag mot Norge vurderes til en hver tid av Justisdepartementet. Spredning av biologiske agens kan gi sykdommer som miltbrann, botulisme, pest og kopper. Smittevernplan

22 Folkehelseinstituttet overvåker smittsomme sykdommer for å kunne oppdage tilfeller av overlagt spredning av smittestoffer. Folkehelseinstituttet gir råd om håndtering av slike hendelser og har utarbeidet prosedyrer som Sarpsborg kommune vil følge i en aktuell situasjon. Smittevernplan

23 KAP. 5 - PROGRAM FOR VAKSINASJON 5.1 Barnevaksinasjonsprogrammet Formål. Forebygge smittsomme sykdommer i kommunen gjennom et landsomfattende vaksinasjonsprogram som skal gi individuelt og generelt vern uten gjennomgått sykdom. Redusere sjansen for smittespredning til uvaksinerte. Redusere sykdom på landsbasis og eventuelt utrydde den. Tilstrebe en vaksinasjonsdekning i kommunen nær 100 % Bruksområde. Det vises til vaksinasjonsboka 2006, smittevern 14 samt kommunehelsetjenesteloven. Alle barn bosatt i Norge har rett til å bli vaksinert og få den beskyttelsen vaksinene kan gi, men all vaksinasjon er frivillig. Kommunen er lovpålagt å ha helsestasjons- og skolehelsetjeneste, hvor vaksiner tilbys i førskole- og skolealder, i henhold til barnevaksinasjonsprogrammet. Det anbefalte vaksinasjonsprogrammet inneholder i dag vaksiner mot ti forskjellige sykdommer. For sped- og småbarn gis tilbudet ved kommunens helsestasjoner. For skolebarn utføres vaksinasjonene på den enkelte skole etter det nevnte vaksinasjonsprogram. Foreldre/foresatte skal gis skriftlig informasjon om det statlig anbefalte vaksinasjonsprogram i skolealder, og de skal gi skriftlig samtykke tilbake til barnets journal. Dette gjøres i Sarpsborg kommune ved barnets førskoleundersøkelse før skolestart. Foreldrene skal i tillegg, før hver vaksinasjon, få utdelt skriftlig informasjon om vaksinasjonstidspunkt. Kommunens tilbud om vaksinasjon vil til enhver tid følge de nasjonale anbefalinger Ansvar Helsesøster er ansvarlig, etter delegasjon fra helsesjef, for praktisk gjennomføring og for tilfredsstillende dokumentasjon av gitte vaksiner. Virksomhetsleder i forebyggende tjenester har ansvar for at prosedyren er tilfredsstillende. Smittevernplan

24 Det anbefalte barnevaksinasjonsprogrammet for barn født til og med 1997: Alder Vaksinasjon mot 3 måneder Difteri-tetanus-kikhoste (DTP) Haemophilus influenzae type b (Hib) Poliomyelitt 5 måneder DTP, Hib, poliomyelitt måneder DTP, Hib, poliomyelitt 15 måneder Meslinger, kusma, røde hunder (MMR) 6-8 år Poliomyelitt år DT år MMR Ungdomsskolen Tuberkulose (BCG) og poliomyelitt 0-18 år Hepatitt B (til barn av foreldre fra land utenfor lavendemisk område) Det anbefalte barnevaksinasjonsprogrammet for barn født : Alder Vaksinasjon mot 3 måneder Difteri-tetanus-kikhoste (DTP) Haemophilus influenzae type b (Hib) Poliomyelitt 5 måneder DTP, Hib, poliomyelitt måneder DTP, Hib, poliomyelitt 15 måneder Meslinger, kusma, røde hunder (MMR) 7 år DTP, poliomyelitt år MMR Ungdomsskolen Tuberkulose (BCG), DT, poliomyelitt 0-18 år Hepatitt B (til barn av foreldre fra land utenfor lavendemisk område) Smittevernplan

25 Det anbefalte barnevaksinasjonsprogrammet for barn født fra og med 2006: Alder Vaksinasjon mot 3 måneder Difteri-tetanus-kikhoste (DTP), Haemophilus influenzae type b (Hib), Poliomyelitt, Pneumokokksykdom 5 måneder DTP, Hib, poliomyelitt, pneumokokksykdom 12 måneder DTP, Hib, poliomyelitt, pneumokokksykdom 15 måneder Meslinger, kusma, røde hunder (MMR) 7 år DTP, poliomyelitt år MMR Ungdomsskolen Tuberkulose (BCG), DT, poliomyelitt 0-18 år Hepatitt B (til barn av foreldre fra land utenfor lavendemisk område) Dokumentasjon Alle vaksiner blir registrert i SYSVAK (det sentrale vaksninasjonsregister). Dersom barnet av ulike årsaker ikke skal vaksineres, skal dette journalføres. Vaksiner som er gitt registreres i barnets timekort samt i journal Komplikasjoner og lette bivirkninger. I vaksinasjonssammenheng skilles det mellom komplikasjoner og lette bivirkninger. Vaksinasjonskomplikasjoner er etter SML, en nominativ meldingspliktig tilstand. Alle leger, sykepleiere, helsesøstre og jordmødre som i sin yrkespraksis får mistanke om vaksinekomplikasjon, har plikt til å melde dette til Folkehelseinstituttet og helsesjefen Vaksinasjonsdekning Vaksinasjonsdekningen i Sarpsborg er god og skiller seg ikke ut fra landsgjennomsnittet. Det er viktig å opprettholde en høy dekningsgrad for å hindre sykdomsutbrudd. Forståelsen for dette er dessverre ikke alltid like stor, og representerer en utfordring i smittevernarbeidet. Smittevernplan

26 KAP. 6 - PROGRAM FOR TUBERKULOSEKONTROLL 6.1 Innledning bakgrunn Forskrift om tuberkulosekontroll er gjeldende fra 1. januar Etter forskriftens 2-1 skal alle kommuner ha et tuberkulosekontrollprogram som skal utgjøre en del av kommunens smittevernplan. Tuberkuloseforskriften omfatter alle personer som oppholder seg i Norge. Tuberkulosesmitte forårsakes av luftbåren spredning fra en person med lungetuberkulose der det er tuberkelbakterier i oppspytt. Det er nesten bare nærkontakter som blir smittet, og bare et mindretall av dem som smittes vil utvikle tuberkulose. Forekomst av nye tilfeller av tuberkulose i Norge har de siste årene vært stabil med ca 300 nye årlige tilfeller. Forekomsten i Sarpsborg skiller seg ikke ut fra landsgjennomsnittet. Sykdommen er et økende problem på verdensbasis og ca. 8 millioner mennesker dør årlig av den. BCG-vaksinasjon gir en delvis beskyttelse mot sykdommen. Økende reisevirksomhet og migrasjon gjør det nødvendig med sterkere målretting av tuberkulosekontrollen mot bestemte grupper. Alle påviste tilfeller av tuberkulose i Norge blir registrert i det sentrale tuberkuloseregisteret. 6.2 Hovedinnholdet i forskrift om tuberkulosekontroll Visse personer har plikt til å gjennomgå tuberkulosekontroll, se pkt 6.7. Alle helseregioner er pålagt å ha tuberkulosekoordinatorer tilknyttet hver lungeavdeling. Kommunene i Østfold samarbeider med tuberkulosekoordinator ved Sykehuset Østfold Fredrikstad. Tuberkulosekoordinatoren skal sørge for at tuberkulosekontrollen fungerer i alle ledd. Kommunene og sykehusene er pålagt å ha oppdaterte tuberkuloseprogram. Direkte Observert Terapi (DOT) er innført, i henhold til WHOs globale strategiplan mot tuberkulose. 6.3 Definisjoner Tuberkulosekontroll: Virksomhet som omfatter tuberkuloseundersøkelser, behandling, oppfølgning, overvåkning av tuberkulose, samt informasjon med sikte på å forebygge forekomsten og motvirke utbredelsen av tuberkulose. Tuberkuloseundersøkelse: Medisinsk undersøkelse med faglig anerkjente metoder for å avgjøre om en person har tuberkulose, eller for å følge utviklingen av tuberkuløs sykdom hos denne. Direkte observert behandling: Behandlingsopplegg som går ut på at helsepersonell observerer pasientens inntak av alle doser av tuberkulosemedikamenter. 6.4 Ansvarsforhold Generelt kommunens oppgaver I praksis vil tuberkulosekontrollen kreve et likeverdig samarbeid mellom de ulike faggruppene. Kommunen er pliktig til å ha personell med kompetanse til å gjennomføre og overvåke tuberkulosekontrollen. Kommunen har ansvar for å påse at helsepersonell kan få nødvendig opplæring og anledning til å vedlikeholde sine Smittevernplan

27 kunnskaper. Videre har kommunen plikt til å dekke alle utgifter knyttet til gjennomføringen av tuberkuloseprogrammet som utføres av kommunehelsetjenestens ulike ledd. Dette gjelder også utgifter som personer påføres for å oppfylle plikt til å gjennomgå tuberkulinundersøkelse. Egenandeler kan ikke kreves. Folkehelseinstituttet har utgitt en veileder om kontroll av tuberkulose. Denne veilederen ligger til grunn for alt tuberkulosearbeid i Sarpsborg kommune. Helsesjefens ansvar: Ha det faglige overoppsyn med tuberkulosearbeidet i kommunen. Se tuberkulosekontrollen i sammenheng med smittevernarbeidet for øvrig. Utarbeide tuberkulosekontrollprogram og komme med forslag til revisjon/endringer. Gi råd til kommunens administrative og politiske ledelse om nødvendige tiltak. Vurdere behovet for kompetanseheving hos kommunens helsepersonell. Være et bindeledd mellom aktuell fastlege / legekontor og helsestasjon / pleieog omsorgstjeneste. Oversende resultat av tuberkuloseundersøkelsen og journal til kommunelegen i ny bostedskommune ved flytting av personer. Være bindeledd mellom sentrale/regionale helsemyndigheter og den lokale helsetjenesten. Ved behov delta på utskrivingsmøte på sykehus. Eventuelt kan annen fagperson oppnevnes til møtet dersom dette er mer hensiktsmessig. Bistå regional tuberkulosekoordinator med overvåkning av forekomsten av tuberkulose. Ha ansvar for nødvendig smitteoppsporing ved utbrudd eller enkelttilfeller. Motta melding fra politiet om nyankomne statsborgere som plikter å framstille seg for tuberkulosekontroll, og sørge for at helsesøster følger opp slik kontroll. Sammen med sykehuslege utpekt av Sykehuset Østfold Fredrikstad fatte vedtak etter SML om fritak for tuberkuloseundersøkelse. Holde seg faglig oppdatert, både medisinsk og juridisk, innen tuberkulosearbeidet. Bidra med nødvendig informasjon og opplæring. Utarbeide faglige prosedyrer. Smittevernkontorets ansvarsområde: Tuberkulintesting av risikogrupper og ved smittesporing. I samarbeid med helsesjef, utarbeide og revidere skriftlige prosedyrer for BCG- vaksinasjon og tuberkulosekontroll. Sikre tilstrekkelig lager med BCGvaksine og tuberkulin. Bistå smittevernlegen i tuberkulosearbeidet, herunder informasjon og smitteoppsporing. Holde seg tilstrekkelig faglig oppdatert. Smittevernplan