Sarpsborg mot Kommuneplan for Sarpsborg. Smittevernplan Plan for pandemisk influensa
|
|
- Jonatan Carlsson
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Sarpsborg mot 2016 Kommuneplan for Sarpsborg Smittevernplan Plan for pandemisk influensa Vedtatt av hovedutvalg helse og sosial 8. april 2008
2 ALLMENT OM PLANEN 4 KAP. 1 - FORANKRING OG ORGANISERING Formelt grunnlag Kommunens oppgaver i smittevernet Smittevernlegens ansvar Andre myndigheters ansvar Sammenheng med annet kommunalt planverk Kommunens og helsetjenestens organisering Revisjon Planens tilgjengelighet og distribusjonsrutiner 7 KAP. 2 - LOKALE FORHOLD Risikovurdering i henhold til dagens situasjon Risikovurdering - framtidige utfordringer Befolkningen Næringsmidler og avfallshåndtering Skadedyrkontroll Andre risikoforhold i kommunen med betydning for smittevernet Kommunale ressurser, interkommunale og andre samarbeidsinstanser Kommunehelsetjenesten Helsestasjon og skolehelsetjeneste Interkommunale / statlige etater som berører smittevernarbeidet 12 KAP. 3 - SMITTEVERN I NORMALSITUASJONEN Helseopplysning Meldings- og varslingsplikt Legers plikt Vaksinasjon Vaksinasjon mot hepatitt A og B til særlig smitteutsatte grupper Reisevaksinasjon Stivkrampevaksinasjon (tetanus) Influensavaksinasjon Pneumokokkvaksinasjon 15 Smittevernplan
3 3.4 Hiv- og aidsforebyggende arbeid Seksuelt overførbare infeksjoner (SOI) Innvandrere Smittevern og miljørettet helsevern Tiltak for å motvirke antibiotikaresistens 16 KAP. 4 SMITTEVERN I BEREDSKAPSSITUASJONER Helsesjefens ansvar Kartlegging og vurdering Tiltak og varsling Helsesjefens tilgjengelighet Departementets myndighet Møteforbud, stengning av virksomhet, begrensning i kommunikasjon, isolering og smittesanering - hastevedtak Forbud mot utførelse av arbeid m.m Obduksjon og gravferd Plikt for helsepersonell til å gjennomgå opplæring, følge faglige retningslinjer og gjennomføre tiltak Tvangstiltak ovenfor smittede personer Smittevernteam og opprettelse av beredskapsgruppe Ledelse og fullmakter Beredskapsgruppen aktiveres: Beredskapsgruppens oppgaver: Kommunal beredskap for Pandemisk influensa Kommunal beredskap for biologiske våpen 20 KAP. 5 - PROGRAM FOR VAKSINASJON Barnevaksinasjonsprogrammet Formål Bruksområde Ansvar Dokumentasjon Komplikasjoner og lette bivirkninger Vaksinasjonsdekning 24 Smittevernplan
4 KAP. 6 - PROGRAM FOR TUBERKULOSEKONTROLL Innledning bakgrunn Hovedinnholdet i forskrift om tuberkulosekontroll Definisjoner Ansvarsforhold Generelt kommunens oppgaver Rutiner for direkte observert behandling Ansvarsforhold for personer med fastlege utenfor hjemkommunen Plikt til å gjennomgå tuberkuloseundersøkelse Identifikasjon av risikoindivider / risikogrupper Diagnostikk av tuberkulose Tiltak ved tilfeller av tuberkulose Smittesporing Informasjon Vaksinasjon 30 HENVISNING OG LITTERATUR 31 Smittevernplan
5 ALLMENT OM PLANEN Opp gjennom historien har smittsomme sykdommer vært den viktigste årsak til sykdom og død hos sivilbefolkningen. Velkjente eksempler er Svartedauden, Spanskesyken og polio. Bedre sosioøkonomiske forhold og opplysningsvirksomhet har bidratt til å dempe spredningen av nye sykdommer som hiv i vår del av verden. Når det gjelder polio har også et rent medisinsk tiltak i form av vaksinering vært avgjørende. Epidemier med glemte sykdommer kan i dag spre seg raskt på globalt nivå. Spredningen av Anthrax i USA i 2001 viser at trusselbildet kan endre seg svært raskt og på måter som er vanskelig å forutse. SARS (alvorlig, akutt luftveissyndrom) og Ebola (blødningsfebersykdom) er andre eksempler. Resistens mot antibiotika er et voksende problem og gir nye utfordringer. I 2005 ble Sarpsborg rammet av et stort legionellautbrudd. 55 mennesker ble syke, hvorav 10 døde. Dette minnet oss på hvor viktig det er å være beredt, og at nødvendige planer og rutiner må være på plass. Vi var beredt, og derfor maktet vi å løse en slik stor utfordring på en god måte. Det er viktig at smittevernarbeidet til enhver tid prioriteres, og at en ikke forledes til å tro at vår velstand gir oss en automatisk beskyttelse mot slike trusler. Når slike hendelser oppstår er informasjon viktig, og vi har tatt med oss lærdommen fra legionellautbruddet i det videre planarbeidet i kommunen. Revideringen av smittevernplanen har ikke medført de helt store endringene, da mye er stabilt i dette arbeidet. Trusselen om en pandemisk influensa har imidlertid kommet nærmere. Det er kommet anbefalinger fra sentrale myndigheter om å lage lokale planer for dette. Lokal plan for pandemisk influensa er utarbeidet og vedlagt Smittevernplanen. Smittevernplanen er et verktøy i arbeidet med å være forberedt. Den er et hjelpemiddel og et redskap i arbeidet for vern mot smittsomme sykdommer i Sarpsborg kommune. Smittevernplanen er en del av kommunens samlede kriseplan. Den skal beskrive generelle prinsipper for smittevern, både i normalsituasjonen og i beredskapssituasjoner. Planen er også ment å legge føringer for kommunens virksomhet og prioriteringer i den grad smittevernfaglige hensyn berøres. Smittevernarbeidet i Sarpsborg er konsentrert rundt smittevernteamet som består av smittevernlege/helsesjef, kommuneoverlege og teamansvarlig ved smittevernkontoret. Dette teamet har den sentrale rollen i forhold til det løpende smittevernarbeid og overvåkning av smittesituasjonen i kommunen. I en beredskapssituasjon vil det samme teamet ha det samme ansvaret, og en har bevisst valgt å videreføre så mye som mulig av de eksisterende rutiner i en beredskapssituasjon. I en beredskapssituasjon vil også kommunens kriseledelse bli involvert. Smittevernplan
6 KAP. 1 - FORANKRING OG ORGANISERING 1.1 Formelt grunnlag Forløperen til denne planen er Smittevernplan for Sarpsborg kommune fra Alle kommuner er pålagt å ha en smittevernplan. Planen bygger på kravene i smittevernloven med forarbeider og forskrifter. Planen bygger også på faglige anbefalinger som ikke nødvendigvis er nedtegnet i lov eller forskrift. Plan for smittevern er det overordnede styringsdokument for smittevernarbeidet i kommunen. Internkontroll inkludert rutiner og prosedyrer utgjør det praktiske arbeidet i hverdagen. I tillegg finnes en rekke faglige veiledere/håndbøker til hjelp i arbeidet. Det vises til siste side med oversikt over henvisninger/referanser. Når man i denne smittevernplanen bruker begrepet allmennfarlige smittsomme sykdommer, refererer det til de sykdommer som er nevnt i Forskrift om allmennfarlige sykdommer. Liste over hvilke sykdommer dette innbefatter, er beskrevet i denne forskriften. Smittevernloven er videre i denne planen forkortet SML. 1.2 Kommunens oppgaver i smittevernet Som utgangspunkt har alle rett til smittevernhjelp overfor enhver smittsom sykdom. Den enkelte vil ha rett til relevante tjenester og tiltak fra for eksempel fastlege, helsesøstertjeneste, hjemmebaserte tjenester og sosialtjeneste. Andre kommunale etater kan også være aktuelle. Rett til hjelp betyr ikke at hjelpen nødvendigvis er gratis. Dog dekker folketrygden utgifter til undersøkelse og behandling ved allmennfarlige smittsomme sykdommer. Kommunen skal utføre de oppgaver innen smittevernet som pålegges i SML eller bestemmelser i medhold av loven, herunder skaffe seg oversikt over arten og omfanget av de smittsomme sykdommer som forekommer i kommunen drive opplysning om smittsomme sykdommer og gi råd og veiledning om hvordan de forebygges sørge for at individuelt forebyggende tiltak blir satt i verk sørge for at andre tiltak i SML eller Lov om helsetjenesten i kommunene blir satt i verk 1.3 Smittevernlegens ansvar Helsesjefen skal utføre de oppgaver innen smittevernet som pålegges i SML. Kommuneoverlegen er stedfortreder. Smittevernlegen skal utarbeide forslag til plan for helsetjenestens arbeid med vern mot smittsomme sykdommer, herunder beredskapsplaner og tiltak (dvs. smittevernplan). Videre heter det i loven at smittevernlegen skal lede og organisere dette arbeidet. Smittevernlegen har det administrative ansvaret for iverksetting av kommunens vedtak innen smittevern. Heretter i planen omtales smittevernlegen helsesjef. Smittevernplan
7 1.4 Andre myndigheters ansvar Det regionale helseforetaket skal sørge for at befolkningen i helseregionen er sikret nødvendig spesialistundersøkelse, laboratorietjeneste, poliklinisk behandling og sykehusbehandling, forsvarlig isolering i sykehus og annen spesialisthelsetjeneste. Helsetilsynet i fylket og fylkesmannen skal ha særlig oppmerksomhet rettet mot allmennfarlige smittsomme sykdommer og skal holde Statens helsetilsyn og Helsedirektoratet orientert om forholdene i fylket. Nasjonalt folkehelseinstitutt er statens smitteverninstitutt og skal overvåke den nasjonale epidemiologiske situasjonen og delta i overvåkingen internasjonalt. De skal drive forskning på smittevernområdet og sikre nødvendig vaksineforsyning og vaksineberedskap, herunder egen vaksineproduksjon. For øvrig skal de gi bistand, råd, veiledning og informasjon til kommunale, fylkeskommunale og statlige institusjoner, helsepersonell og befolkningen om smittsomme sykdommer, smittevern og valg av smitteverntiltak. Dette gjelder blant annet: oppklaring og kontroll av utbrudd av smittsom sykdom i og utenfor helseinstitusjon antimikrobiell resistensutvikling laboratorieundersøkelser skadedyrbekjempelse Helsedirektoratet skal gjennom råd, veiledning, opplysning og vedtak etter loven medvirke til at befolkningens behov for tjenester og tiltak blir dekket i forbindelse med smittsomme sykdommer. Når det er nødvendig for å sikre et effektivt og forsvarlig smittevern, kan de bestemme at kommuner, fylkeskommuner eller statlige institusjoner skal organisere eller utføre nærmere bestemte tjenester eller tiltak. Videre kan de pålegge samarbeid eller kreve at nærmere bestemte retningslinjer skal følges. Statens helsetilsyn skal ha det overordnede tilsynet med at den kommunale, fylkeskommunale og statlige virksomheten er i samsvar med loven og med forskrift eller enkeltvedtak med hjemmel i loven. 1.5 Sammenheng med annet kommunalt planverk Smittevernplanen må i beredskapssituasjoner ses i sammenheng med kommunens øvrige beredskapsplaner. Smittevernplanen er en del av kommunens generelle planverk. Smittevernplanen vil også berøre kommunens internkontrollsystem, spesielt i forhold til helsesøstertjenesten, seksjon pleie og omsorg og fastlegeordningen. For å unngå at faglige anbefalinger med tiden blir stående i planen selv om de er gått ut på dato, legges det vekt på at smittevernplanen er av generell karakter. Det er viktig at man skiller smittevernplanen fra faglige rutiner/prosedyrer som må endres fortløpende ved endring av trusselbildet og ved ny kunnskap om smittsomme sykdommer. Med unntak av tuberkulose vil spesifikke anbefalinger angående oppfølging og behandling av konkrete sykdommer derfor kun i liten grad ha berettiget plass i smittevernplanen. Smittevernplan
8 1.6 Kommunens og helsetjenestens organisering Det vises til kommunens organisasjonskart og øvrige planverk. 1.7 Revisjon Planen gjelder for 4 år, og helsesjefen har ansvar for å utarbeide forslag til endringer ved årlig revisjon av planen. Smittevernplanen revideres i januar mens internkontrollsystemet for smittevernet revideres årlig i november. 1.8 Planens tilgjengelighet og distribusjonsrutiner Smittevernplanen skal være et offentlig dokument. Smittevernplanen skal være kjent for og være lett tilgjengelig for alt helsepersonell i kommunen, samt alle kommunesjefer, seksjonsledere, virksomhetsledere og politikere. Smittevernplanen skal ligge på kommunens intra- og internett. Alle fagsjefer/virksomhetsledere i helse og sosial har ansvar for at personell under sin ledelse er kjent med de punkter ved smittevernplanen som angår den enkelte. Smittevernplan
9 KAP. 2 - LOKALE FORHOLD 2.1 Risikovurdering i henhold til dagens situasjon Helsesjefen har kontinuerlig oversikt over forekomsten av smittsomme sykdommer i Sarpsborg kommune, og de lokale tallene skiller seg ikke ut fra landsgjennomsnittet. Reiseaktiviteten i befolkningen er stadig økende, noe som gjenspeiles i en økt risiko for import av smittsomme sykdommer som ikke er vanlige i Norge. Smittevernkontoret besørger rådgivning og tiltak før utreise. Økende handel med næringsmidler over landegrensene gir nye utfordringer. I tillegg har vi opplevd alvorlig smitte også i norskproduserte matvarer. En stor del av misbrukermiljøet er vaksinert mot hepatitt gjennom den oppsøkende virksomheten som lege og helsesøster utøver. Helsetjenesten for innvandrere og flyktninger sørger for et fullstendig vaksinasjonstilbud til disse. Alle sykehjemmene har et Infeksjonskontrollprogram som er utarbeidet i samarbeid med Sykehuset Østfold. I den forbindelse blir det gitt løpende rådgivning fra sykehuset til sykehjemmene. Det er et nært samarbeid med helsesjefen i kommunen når situasjoner som krever spesielle tiltak oppstår. Smittevernarbeidet i skoler og barnehager ivaretas gjennom virksomhetenes egne planer og internkontrollsystemer. Helsesjefen er tilsynsmyndighet. Det samme gjelder offentlige bad, frisørsalonger og virksomheter som blant annet utfører tatovering og piercing. Industribedrifter, forretninger, private som yter helsetjenester og øvrige private institusjoner i kommunen, forutsettes selv å ta ansvar for å følge aktuelt lovverk innen sine ansvarsområder. Det faller utenfor kommunens oppgave å utarbeide konkrete planer som berører smittevern for slike virksomheter. Kommunehelsetjenesten og helsesjefen er rådgivere og samarbeidspartnere overfor private i smittevernfaglige spørsmål. Helsesjefen vil også ha tilsynsfunksjon, samt vedtaksmyndighet i visse situasjoner. Smittevernplan
10 2.2 Risikovurdering - framtidige utfordringer Befolkningen Sarpsborg kommune har en befolkningsvekst, og i likhet med landet for øvrig øker andelen av eldre i gruppen over 80 år. Innbyggere : Folkemengde og framskrevet Smittevernplan
11 2.2.2 Infeksjonsepidemiologi status og utfordringer Sarpsborg kommune skiller seg ikke vesentlig epidemiologisk fra andre kommuner hva angår forekomst av smittsomme sykdommer. Andelen og det absolutte antall innbyggere med utenlandsk bakgrunn har økt betydelig i Sarpsborg de siste årene. Mange av disse kommer fra områder i verden der sykdommer som tuberkulose, hepatitt og hiv er mye mer vanlig enn her. Dette representerer en betydelig utfordring for smittevernarbeidet i kommunen Næringsmidler og avfallshåndtering Mattilsynet har en sentral funksjon med henblikk på forebygging av næringsmiddelbåren infeksjon og ved oppklaring av utbrudd av slik infeksjon. De er ansvarlig for å kontrollere næringsmidler og drikkevann. Mattilsynet kan på selvstendig grunnlag fatte hastevedtak etter 6 i Lov om tilsyn med næringsmidler dersom det foregår distribusjon av næringsmidler som anses å være helseskadelige. Det er ikke usannsynlig at Østfold kan bli tidlig rammet den dagen fugleinfluensa kommer til Norge. Dette grunnet vår geografiske beliggenhet. Mattilsynet har ansvar for beredskap, risikohåndtering og bekjempelse av dyresykdommen fugleinfluensa. Veterinærinstituttet har ansvar for risikovurdering tilknyttet sykdommen. De analyserer prøver tatt i Norge og har ansvar for overvåkningsprogrammet på villfugl. Helsedirektoratet har ansvar for beredskap, håndtering og bekjempelse dersom fugleinfluensaviruset spres til mennesker. Direktoratet har myndighet på helselovgivningsområdet og kan iverksette forebyggende tiltak i samfunnet. Smittevernplan
12 Nasjonalt Folkehelseinstitutt har ansvar for overvåking av sykdom hos mennesker, rådgivning om smittevern for mennesker og vaksineberedskap. Instituttet deltar i internasjonale overvåkingsnettverk innen smittevern og gir råd og informasjon til helsemyndighetene, helsetjenesten og publikum om sykdom, smitte, smittevern og vaksinasjon. Alle virksomheter som håndterer smittefarlig avfall, f.eks. legekontor, sykehjem, tannleger osv, skal som en del av sine internkontrollsystemer ha rutiner for håndtering av slikt avfall Skadedyrkontroll Omtalt i rundskriv I-10/2002 til Forskrift om skadedyrbekjempelse av 21. desember Bekjempelse av skadedyr kan kun utføres av personer med godkjent kurs av Folkehelseinstituttet. Eier og bruker av innretning kan selv utføre skadedyrbekjempelse på egen eiendom. Som hovedregel skal naboer varsles. Kommunen kan pålegge eier eller bruker av bygning eller innretning å iverksette tiltak for å forebygge eller utrydde skadedyr når forekomst av skadedyr tilsier dette. Når det foreligger overhengende helsefare kan kommunen forby bruk av bygning eller innretning til forholdet er rettet. Helsesjefen kan fatte hastevedtak om umiddelbar skadedyrbekjempelse dersom det er nødvendig for å hindre overhengende helsefare. Skipsanløp kontrolleres av Seksjon helse, miljø og forebygging i henhold til forskrift Andre risikoforhold i kommunen med betydning for smittevernet Kommunehelsetjenesten har i dag ingen opplysninger om bedrifter, institusjoner eller befolkningsgrupper som bør overvåkes særskilt med tanke på smittevern. 2.3 Kommunale ressurser, interkommunale og andre samarbeidsinstanser Kommunehelsetjenesten Et godt smittevernarbeid forutsetter samhandling mellom en rekke aktører både innenfor og utenfor kommunen. Det er et fast og formalisert samarbeid i kommunens smittevernteam som består av helsesjef, teamansvarlig ved smittevernkontoret og kommuneoverlege. Andre interne og eksterne aktører trekkes inn ved behov. Det er et godt samarbeid med helsetjenesten for innvandrere og flyktninger, helsetjenesten for rusmisbrukere, teamansvarlige i ulike soner i hjemmetjenesten og fastleger Helsestasjon og skolehelsetjeneste Helsestasjons- og skolehelsetjenesten har lange tradisjoner i forebyggende arbeid. Målet er å forebygge medfødte og ervervede sykdommer. Helsestasjon for ungdom er et lavterskeltilbud for ungdom som vil drøfte ulike typer spørsmål knyttet til helse og livsstil. Tilbudet innebærer blant annet råd og veiledning knyttet til seksuelt overførbare infeksjoner samt smitteoppsporing der det påvises infeksjon. Smittevernplan
13 2.3.3 Interkommunale / statlige etater som berører smittevernarbeidet Legevakten for Sarpsborg og Rakkestad. Sykehuset Østfold har etter SML utpekt en smittevernansvarlig lege som sammen med helsesjefen i kommunen har vedtaksmyndighet ved tvangsbehandling. Helseavdelingen hos Fylkesmannen i Østfold. Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) Pandemikomiteen (PK) Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI) Helsedirektoratet Statens helsetilsyn (Htil) og Helsetilsynet i fylket (faglig underlagt Statens helsetilsyn) Statens legemiddelverk (SLV) Mattilsynet Fylkesmannen (FM) Regionale helseforetak (RHF) Helseforetak (HF) Smittevernplan
14 KAP. 3 - SMITTEVERN I NORMALSITUASJONEN 3.1 Helseopplysning Helseopplysning i denne sammenheng har som mål å forebygge og redusere omfanget av smittsomme sykdommer i befolkningen. Alt helsepersonell har et ansvar for å ha tilstrekkelig kunnskap om smittevern og å bruke denne kunnskapen aktivt i sin kontakt med helsevesenets brukere. Kommunens smittevernteam har et spesielt ansvar i forhold til å drive allment informasjonsarbeid overfor befolkningen og å viderebringe spesiell informasjon både til helsepersonell og befolkning når dette er nødvendig. Helseopplysning skjer systematisk gjennom helsestasjon og skolehelsetjeneste etter nasjonale føringer, individrettet gjennom helsestasjon for ungdom, smittevernkontor, helsetjeneste for innvandrere og flyktninger, og hos alle fastleger. 3.2 Meldings- og varslingsplikt Legers plikt En lege som påviser allmennfarlig, smittsom sykdom har varslingsplikt uavhengig av taushetsplikten. Varslingspliktige sykdommer inndeles i gruppene A, B og C. Det vises til Smittevernhåndbok for kommunehelsetjenesten, smittevern 12. Ved mistenkt eller bekreftet sykdom i gruppe A skal det gis umiddelbar muntlig melding til Folkehelseinstituttet og helsesjefen i kommunen. Skriftlig melding sendes samme dag. Ved sykdom i gruppe B (unntatt AIDS) skal skriftlig melding sendes Folkehelseinstituttet og helsesjefen i kommunen der pasienten bor. Ved sykdom i gruppe C skal det kun sendes skriftlig melding til Folkehelseinstituttet. En lege skal alltid underrette helsesjefen ved mistanke om allmennfarlig smittsom sykdom som skyldes miljøsmitte Sykepleier / jordmors plikt En sykepleier, helsesøster eller jordmor som i sin tjeneste oppdager en person med allmennfarlig smittsom sykdom har plikt til å varsle helsesjefen. Ved usikkerhet kan det konfereres med fastlege eller helsesjef. 3.3 Vaksinasjon Vaksinasjon har lenge vært et av de viktigste virkemidler i kampen mot infeksjonssykdommer. Kommunehelsetjenesten har plikt til å tilby vaksiner i henhold til det statlig anbefalte vaksinasjonsprogrammet, fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet Vaksinasjon mot hepatitt A og B til særlig smitteutsatte grupper Helsepersonellet i kommunen, spesielt leger og jordmødre, samt ansatte i sosialtjenesten bør være oppmerksomme på personer med spesiell risiko for å bli smittet av hepatitt A og B. Spesielt nevnes personer som har hatt langvarig omgang med kjente kroniske smittebærere, andre særlig utsatte personer som stoffmisbrukere, prostituerte, menn Smittevernplan
15 som har sex med menn, personer fra høyendemiske områder og/eller deres barn, samt innsatte i fengsler. En annen gruppe som har rett til hepatitt A og eller B vaksine er personer med sykdommer som gjør dem mer utsatt for nevnte sykdommer eller konsekvenser av disse. Nevnte grupper har rett til å få dekket vaksinasjonen fra Folketrygden. Vaksinen rekvireres fra Folkehelseinstituttet på statens regning. Dette ivaretas gjennom helsetjenesten for innvandrere og flyktninger, fastlegene, smittevernkontoret og gjennom lavterskel helsetilbud til rusmisbrukere. For personer som i sitt arbeidsforhold har økt risiko for hepatitt B-smitte skal arbeidsgiver dekke vaksinasjonskostnadene. Forskriftskrav om særlig vaksinering, for eksempel for arbeidstakere som jobber med kloakk og avløp, ivaretas gjennom kommunens bedriftshelsetjeneste. Ved usikkerhet vedrørende vurdering av risiko kan smittevernkontoret kontaktes Reisevaksinasjon Tilbudet om reisevaksiner i Sarpsborg kommune ivaretas enten gjennom fastlegeordningen eller ved kommunens smittevernkontor. Kontoret betjenes av helsesøstre som er delegert myndighet fra helsesjef til å foreta vurderinger om behovet for reisevaksiner samt vaksinering. Ved tvil om pasientens helsetilstand kontaktes pasientens fastlege, alternativt helsesjef/kommuneoverlege. Mange fastleger i Sarpsborg henviser sine pasienter til smittevernkontoret for denne typen helseoppfølging. Smittevernkontorets helsesøstre holder seg løpende informert om forandringer i anbefalingene om reisevaksinasjoner, reiseråd og veiledning Stivkrampevaksinasjon (tetanus) Tetanusvaksine inngår i barnevaksinasjonsprogrammet. Vaksinen gir ikke god nok livslang immunitet og må følges opp med påfyllingsdose etter 10 år til utsatte grupper. Ved eventuelle skader er legevakt og fastleger til enhver tid oppdatert på gjeldende anbefalinger fra Folkehelseinstituttet om påfyll av tetanusvaksine. Difterivaksinen følger tetanusvaksinen fra grunnvaksinasjonen av, og det anbefales derfor å fortsette med kombinasjonsvaksinen også ved sårskader Influensavaksinasjon Influensavaksine er anbefalt til personer med spesiell risiko for alvorlig influensa og dens ettersykdommer. Vaksinen må gies hvert år. Innen 2010 er WHOs mål at 75 prosent av de som er i risikogruppen skal vaksineres. Risikogruppene for influensavaksine fastsettes av Folkehelseinstituttet. Den største risikogruppen, personer over 65 år, får tilbud om vaksinering gjennom kommunens massevaksinasjon hver høst. Denne massevaksinasjonen startet i 2006 og er også en del av kommunens plan mot pandemisk influensa. Massevaksinasjonen administreres av helsesjefen og smittevernkontoret, og praktisk utføring foretas av kommunens helsesøstertjeneste. Personer på sykehjem og hjemmeboende i risikogruppene som mottar hjemmebaserte tjenester, skal få tilbud om influensavaksinen der de bor. Fastlegene og helsestasjonene ivaretar også vaksinering til øvrige risikogrupper. Smittevernplan
16 3.3.5 Pneumokokkvaksinasjon Pneumokokkvaksinen er anbefalt til personer i de samme risikogrupper som til influensavaksinen, men trenger ikke gies oftere enn hvert 10. år. Alle som får tilbud om influensavaksine får også en påminnelse om pneumokokkvaksinering. 3.4 Hiv- og aidsforebyggende arbeid Forekomsten av hiv/aids i Sarpsborg kommune avviker ikke fra det forventede ut fra kommunens størrelse. Den epidemiologiske situasjon må sies å være under kontroll, men de siste årene har vi igjen sett en økning av antall hiv-tilfeller i gruppen menn som har sex med menn. For personer smittet heteroseksuelt mens de var bosatt i Norge er situasjonen fortsatt stabil, og overvåkingen viser ingen klare tegn til økende heteroseksuell smittespredning i Norge. Blant heteroseksuell ungdom påvises hiv fortsatt svært sjelden. Antall hiv-positive sprøytemisbrukere holder seg fortsatt lavt. Informasjon til ungdomsgruppen formidles gjennom skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom. Smittevernkontoret har en viktig rolle i forhold til informasjon i forbindelse med reiser til områder med høyere forekomst enn i Norge. Fastlegene har foruten behandlingsansvar i forhold til smittede personer, også et ansvar for informasjon til alle sine pasienter. Alle gravide tilbys hiv-test og gis allmenn informasjon gjennom svangerskapsomsorgen. Alle innvandrere gis informasjon og tilbys testing ved Helseforum for innvandrere, smittevernkontor eller hos fastlegen. 3.5 Seksuelt overførbare infeksjoner (SOI) Skolehelsetjenesten, helsestasjon for ungdom og smittevernkontoret driver både generell og individrettet helseopplysning. Det rettes spesielt oppmerksomhet mot Klamydia og Kondylomer, da antall smittede stadig øker. Individrettet helseopplysning foregår også hos den enkelte fastlege. Det påligger behandlende lege å iverksette nødvendige smitteforebyggende tiltak, herunder å drive smittesporing. Helsesjefen skal varsles dersom behandlende lege ikke er i stand til å drive smittesporing eller den smittede personen ikke følger gitt smittevernveiledning (SML 3-6). Staten dekker i sin helhet utgifter til legebehandling og medisiner ved mistanke om eller bekreftet tilfelle av slike sykdommer. 3.6 Innvandrere Alle innvandrere har rett til helseundersøkelse og plikt til tuberkulosekontroll (kap.6). Ved ankomst til kommunen anbefales en kartlegging av helsebehov, helsestatus, vaksinasjonsstatus, vaksinasjonsbehov og eventuelle behov for smitteforebyggende tiltak. Det er tilknyttet helsesøster og lege i dette arbeidet. 3.7 Smittevern og miljørettet helsevern Forskrift om miljørettet helsevern trådte i kraft Smittevernet etter SML har en rekke grenseflater opp mot denne forskrift og annet lovverk. Det er også grenseflater mot lovverk som forvaltes av andre kommuneområder. I slike saker skal helsesjefen være høringsinstans. Som eksempler kan nevnes avfallshåndtering, avløp, skadedyrkontroll, kontroll med drikkevann og forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Smittevernplan
17 Når akutte saker med relasjon til smittevern oppstår, plikter de ulike kommunale fagområder å etablere nødvendig samarbeid for å avklare ansvarsforhold og koordinere innsatsen. Etter legionellautbruddet i Sarpsborg og Fredrikstad våren 2005, ble det vedtatt en ny forskrift om tiltak for å hindre overføring av Legionella via aerosol. Forskriften gjelder for virksomheter og eiendommer som har innretninger som direkte eller indirekte kan spre legionellaforurenset aerosol til omgivelsene, utendørs eller innendørs. Slike innretninger skal ettersees regelmessig og det skal fastsettes rutiner som sikrer at drift og vedlikehold gir tilfredsstillende vern mot overføring av Legionella. Drift og vedlikehold skal foretas etter anerkjente metoder. Rutinene skal justeres i tråd med en løpende risikovurdering. Videre skal slike innretninger rengjøres og desinfiseres etter nærmere retningslinjer fra Helsedirektoratet. For kjøleanlegg med kjøletårn, luftskrubbere, befuktningsanlegg og innendørs fontener, skal det hver måned utføres mikrobiologisk prøvetaking som minimum skal omfatte kimtallsanalyse eller tilsvarende. Ved mistanke om utbrudd og ved utbrudd av legionellose skal det tas mikrobiologiske prøver av alle aktuelle innretninger forut for rengjøring og desinfeksjon. 3.8 Tiltak for å motvirke antibiotikaresistens Innenfor kommunen er det fastlegene som forskriver antibiotika innenfor sin egen praksis og under utøvelse av offentlige legeoppgaver. Disse har et selvstendig faglig ansvar for å holde seg oppdatert i forhold til nasjonale retningslinjer når det gjelder bruk av antibiotika. Helsesjefen bidrar til at disse retningslinjer gjøres kjent for legene, og har løpende oversikt over den epidemiologiske situasjon i kommunen. Informasjon rettet mot befolkningen bidrar også til å gi befolkningen realistiske forestillinger om fordeler og ulemper ved antibiotikabehandling. Forkortelsen MRSA står for meticillinresistente Staphylococcus aureus. Det vil si gule stafylokokker som er blitt motstandsdyktige mot de typer antibiotika som oftest brukes mot stafylokokkinfeksjoner. Selv om forekomsten av MRSA øker, så har Norge sammen med Sverige og Island lavest registrert forekomst i verden. Gule stafylokokker kan gi alvorlige infeksjoner og det er viktig å følge med på om enkelte MRSA-stammer gir økt risiko for alvorlig sykdom, og om forekomsten av alvorlige MRSA-infeksjoner endrer seg. Hittil har MSIS-data ikke vist en endring i forekomst av alvorlig MRSA-infeksjoner selv om funn av MRSA øker. Smittevernplan
18 KAP. 4 SMITTEVERN I BEREDSKAPSSITUASJONER Dette kapittelet omfatter situasjoner der de normale tiltakene ikke lenger er tilstrekkelige. En slik situasjon kan oppstå på grunn av stort smittepress eller fordi en sykdom ikke lar seg bekjempe med ordinære tiltak. En slik situasjon kan også oppstå som følge av at en større ulykke, naturkatastrofe eller krigstilstand gjør at de ordinære tiltak ikke lenger er tilstrekkelig eller er satt ut av funksjon. Kommunens beredskapsplan vil i slike situasjoner kunne bli iverksatt, og delplan helse og sosial kapittel 4, beskriver de overordnede retningslinjer for smittevernarbeidet i en beredskapssituasjon. Legionellautbruddet i Sarpsborg kommune i 2005 viser viktigheten av oppdaterte beredskapsplaner. Pandemier er de store, verdensomspennende epidemier med et nytt virus som store deler av befolkningen helt mangler immunitet mot. De opptrer med varierende mellomrom og kan få omfattende skadevirkninger helsemessig og økonomisk. Den kanskje mest kjente pandemien i moderne tid var Spanskesyken (influensavirus) som rammet verden i perioden I Norge ble over halvparten av befolkningen syk, og flere tusen mennesker døde. Fortsatt er influensapandemi det mest aktuelle. Sentrale helsemyndigheter har utarbeidet en nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa. Lokal plan for pandemisk influensa er utarbeidet og vedlagt smittevernplanen. I forbindelse med en beredskapssituasjon, skal helsesjefen varsle ordfører og rådmann for en vurdering av om kommunens kriseledelse skal etableres. Hvis denne etableres, vil kriseledelsen kunne iverksette de nødvendige tiltak som referert i neste punkt. Etableres ikke kriseledelse har helsesjefen fullmakt til å iverksette de av tiltakene i neste punkt som er nødvendige ut fra generell delegasjon gitt fra rådmann. Det forutsettes en løpende dialog i forhold til å vurdere behovet for å etablere kriseledelse. 4.1 Helsesjefens ansvar Helsesjefen skal lede og organisere arbeidet med smittevern både i normalsituasjonen og i en beredskapssituasjon. Kommuneoverlegen er helsesjefens stedfortreder. Helsesjefen skal ha oversikt over forekomsten av smittsomme sykdommer i kommunen og nærområdene, samt forhold som påvirker mulighetene for spredning av disse sykdommene. Det skal videre holdes oversikt over de samlede ressurser i kommunen som kan benyttes i arbeidet med å behandle sykdom og hindre smittespredning. Helsesjefen samarbeider både i normalsituasjonen og i en beredskapssituasjon med smittevernoverlege ved sykehuset Østfold. Arbeidet styres av de råd som gis fra Folkehelseinstituttet og råd og pålegg fra Helsedirektoratet. De ordinære meldingsrutiner for smittsomme sykdommer forutsettes fulgt også i en beredskapssituasjon, men Helsedirektoratet kan endre disse tilpasset en gitt situasjon Kartlegging og vurdering Helsesjefen skal ved mottatt melding vurdere dens alvorlighetsgrad, troverdighet og hastegrad, samt behovet for akutte eller mer langsiktige smitteverntiltak. Smittevernplan
19 Helsesjefen skal initiere og lede det lokale kartleggingsarbeidet, og etter behov konsultere interne og/eller eksterne faglige ressurser Tiltak og varsling Helsesjefen skal ut fra en medisinskfaglig vurdering iverksette nødvendige tiltak innen sitt myndighetsområde, eller komme med anbefalinger om tiltak innen andres myndighetsområder. Helsesjefen skal rapportere til kommunesjef og rådmann. Helsesjefen rapporterer, i henhold til sentrale retningslinjer, lover eller forskrifter, tilfeller av sykdom videre til sentrale helsemyndigheter. Helsesjefen vurderer behovet for innkalling av personell (beredskapsgruppe), spesielle målgrupper for tiltak, eventuelt behov for hastevedtak etter SML, samt vurdere behovet for varsling gjennom media. 4.2 Helsesjefens tilgjengelighet Det eksisterer ingen formell vaktordning for helsesjefen. Dette er ikke vanlig i Norge, heller ikke i de store byene. I dagens situasjon vil det svært sjelden være behov for å kontakte helsesjef utenom ordinær arbeidstid. Selv i slike situasjoner vil helsesjefen eller dennes stedfortreder uansett ofte være å treffe per telefon/mobiltelefon. I ferier organiseres stedfortrederfunksjon. Dersom det i en normalsituasjon skulle oppstå et uventet behov for raske smittevernfaglige råd, og verken helsesjef eller dennes stedfortreder kan nås, kan legevakt kontaktes. Denne vil imidlertid kun ha rådgivende funksjon og har ikke myndighet som smittevernlege etter SML, som for eksempel å kunne treffe hastevedtak. 4.3 Departementets myndighet Når det er avgjørende for å motvirke et alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom, kan departementet i forskrift fastsette at befolkningen eller deler av den skal ha plikt til å la seg vaksinere. Ved et alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom kan departementet i forskrift bestemme at personer som ikke er vaksinert: må oppholde seg innenfor bestemte områder skal nektes deltaking i organisert samvær med andre, for eksempel i barnehage, skole, møter eller kommunikasjonsmidler må ta nødvendige forholdsregler etter helsesjefens nærmere bestemmelse 4.4 Møteforbud, stengning av virksomhet, begrensning i kommunikasjon, isolering og smittesanering - hastevedtak Når det er nødvendig for å forebygge en allmennfarlig smittsom sykdom eller for å motvirke at den blir overført, kan helsesjefen vedta: forbud mot møter og sammenkomster eller påbud om andre begrensninger i den sosiale omgangen overalt der mennesker er samlet. stenging av virksomheter som samler flere mennesker, som barnehager, skoler, svømmehaller, butikker eller andre bedrifter og arbeidsplasser eller begrensninger i aktiviteter der. stans eller begrensning i kommunikasjoner. isolering av personer i geografisk avgrensede områder eller andre begrensninger i deres bevegelsesfrihet i opptil 7 dager av gangen. Smittevernplan
20 pålegg til private eller offentlige om rengjøring, desinfeksjon eller destruksjon av gjenstander eller lokaler. Pålegget kan også gå ut på avliving av husdyr, utrydding av rotter og andre skadedyr, avlusning eller annen smittesanering. Statens helsetilsyn kan i visse situasjoner vedta tiltak som nevnt overfor i hele eller deler av landet. Ved tiltak som nevnt over, kan helsesjefen sørge for iverksetting dersom den ansvarlige ikke retter seg etter vedtaket. Tiltakene gjennomføres for den ansvarliges regning. Tiltak skal straks oppheves eller begrenses når det ikke lenger er nødvendig. 4.5 Forbud mot utførelse av arbeid m.m. En smittet person med allmennfarlig smittsom sykdom som gjennom sitt arbeid eller ved deltakelse i undervisning er en alvorlig fare for overføring av smitte til andre, kan forbys å utføre dette arbeid i opptil 3 uker. Slikt vedtak gjøres av helsesjefen sammen med den sykehuslegen som sykehuset Østfold har utpekt til slike vedtak. Fylkesmannen avgjør klage på vedtak. En klage har ikke utsettende virkning på iverksetting av vedtak. 4.6 Obduksjon og gravferd Helsesjefen kan i visse tilfeller vedta at en avdød med en allmennfarlig smittsom sykdom skal obduseres. Ved alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom kan helsesjefen vedta forholdsregler i forbindelse med gravferd, herunder at avdøde personer skal kremeres, eller at det skal settes i verk andre spesielle tiltak. 4.7 Plikt for helsepersonell til å gjennomgå opplæring, følge faglige retningslinjer og gjennomføre tiltak Helsesjefen kan pålegge helsepersonell i kommunehelsetjenesten å gjennomgå nødvendig opplæring for å kunne delta i smittevernarbeidet. Helsesjefen kan ved alvorlig utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom etter vedtak pålegge helsepersonell som har gjennomgått nødvendig opplæring, å delta og utføre nødvendige oppgaver i smittevernarbeidet. Dette inkluderer forebyggelse eller undersøkelse og behandling av person med smittsom sykdom. Helsepersonell har plikt til å følge pålegg fra Sosial- og helsedepartementet når det gjelder bestemte måter å undersøke og behandle allmennfarlig smittsom sykdom på. 4.8 Tvangstiltak ovenfor smittede personer Dersom en smittet person motsetter seg undersøkelse kan det i visse situasjoner gjøres vedtak om tvungen innleggelse i sykehus til legeundersøkelse, og eventuelt kortvarig isolering. Dette vil svært sjelden være aktuelt. Dette skal være siste utvei og alle forsvarlige frivillige tiltak skal være forsøkt først. Slike saker innledes ved at helsesjefen utarbeider forslag til tiltak. Forslaget skal forelegges Fylkeslegen, som omgående skal sende saken til smittevernnemnda. Smittevernnemnda settes sammen etter reglene i sosialtjenestelovens 9-2. Hastevedtak om tvangstiltak kan gjøres av kommunens helsesjef sammen med den sykehuslegen sykehuset Østfold har utpekt til slike oppgaver. SML inneholder detaljerte retningslinjer for framgangsmåten i slike saker. Smittevernplan
21 4.9 Smittevernteam og opprettelse av beredskapsgruppe Smittevernteamet utgjør kjernen i kommunens smittevernberedskap, og kan ved behov etablere en beredskapsgruppe. I saker der smittevernarbeidet grenser mot andre instanser, skal ansvarlig leder delta i beredskapsgruppen. Mattilsynet kan delta der det er aktuelt ved smitte gjennom næringsmidler. Ved behov kan andre innkalles, for eksempel representant for skoler ved sykdomsutbrudd i skole m.v. Smittevernteamet kan rådføre seg med Folkehelseinstituttet, helseavdelingen hos Fylkesmannen, smittevernoverlegen ved Sykehuset Østfold eller andre aktører det er nødvendig å trekke inn Ledelse og fullmakter Helsesjefen leder både smittevernteamet og beredskapsgruppen og har ansvar for å kalle inn til møte. Helsesjefen har delegert myndighet etter SML. Dersom situasjonen utløser etablering av kriseledelse i kommunen, har beredskapsgruppen en rådgivende funksjon overfor kriseledelsen Beredskapsgruppen aktiveres: etter en konkret vurdering av smittevernteamet ved utbrudd av sykdommer der 2 eller flere tilfeller kan antas å ha samme smittekilde. ved enkelttilfeller av allmennfarlig sykdom der særlig grad av årvåkenhet kreves, for eksempel meningokokksykdom hos barn/ungdom i skole/barnehage Beredskapsgruppens oppgaver: bistå helsesjefen med arbeidet etter Kap ha ansvar for å vurdere og iverksette vaksinering, medisinering og/eller andre smitteforebyggende tiltak. ha ansvar for nødvendig opplysningsarbeid til aktuelle personer eller befolkningsgrupper. vurdere når smitteverntiltak kan avsluttes. samarbeide med interne eller eksterne fagmiljø der dette er aktuelt. nødvendig informasjon til publikum i samarbeid med kommunens informasjonsansvarlige. på kort varsel iverksette lokal plan for pandemisk influensa Kommunal beredskap for Pandemisk influensa Som vedlegg til Smittevernplanen følger Plan for Pandemisk influensa Kommunal beredskap for biologiske våpen Risikoen for terroranslag mot Norge vurderes til en hver tid av Justisdepartementet. Spredning av biologiske agens kan gi sykdommer som miltbrann, botulisme, pest og kopper. Smittevernplan
22 Folkehelseinstituttet overvåker smittsomme sykdommer for å kunne oppdage tilfeller av overlagt spredning av smittestoffer. Folkehelseinstituttet gir råd om håndtering av slike hendelser og har utarbeidet prosedyrer som Sarpsborg kommune vil følge i en aktuell situasjon. Smittevernplan
23 KAP. 5 - PROGRAM FOR VAKSINASJON 5.1 Barnevaksinasjonsprogrammet Formål. Forebygge smittsomme sykdommer i kommunen gjennom et landsomfattende vaksinasjonsprogram som skal gi individuelt og generelt vern uten gjennomgått sykdom. Redusere sjansen for smittespredning til uvaksinerte. Redusere sykdom på landsbasis og eventuelt utrydde den. Tilstrebe en vaksinasjonsdekning i kommunen nær 100 % Bruksområde. Det vises til vaksinasjonsboka 2006, smittevern 14 samt kommunehelsetjenesteloven. Alle barn bosatt i Norge har rett til å bli vaksinert og få den beskyttelsen vaksinene kan gi, men all vaksinasjon er frivillig. Kommunen er lovpålagt å ha helsestasjons- og skolehelsetjeneste, hvor vaksiner tilbys i førskole- og skolealder, i henhold til barnevaksinasjonsprogrammet. Det anbefalte vaksinasjonsprogrammet inneholder i dag vaksiner mot ti forskjellige sykdommer. For sped- og småbarn gis tilbudet ved kommunens helsestasjoner. For skolebarn utføres vaksinasjonene på den enkelte skole etter det nevnte vaksinasjonsprogram. Foreldre/foresatte skal gis skriftlig informasjon om det statlig anbefalte vaksinasjonsprogram i skolealder, og de skal gi skriftlig samtykke tilbake til barnets journal. Dette gjøres i Sarpsborg kommune ved barnets førskoleundersøkelse før skolestart. Foreldrene skal i tillegg, før hver vaksinasjon, få utdelt skriftlig informasjon om vaksinasjonstidspunkt. Kommunens tilbud om vaksinasjon vil til enhver tid følge de nasjonale anbefalinger Ansvar Helsesøster er ansvarlig, etter delegasjon fra helsesjef, for praktisk gjennomføring og for tilfredsstillende dokumentasjon av gitte vaksiner. Virksomhetsleder i forebyggende tjenester har ansvar for at prosedyren er tilfredsstillende. Smittevernplan
24 Det anbefalte barnevaksinasjonsprogrammet for barn født til og med 1997: Alder Vaksinasjon mot 3 måneder Difteri-tetanus-kikhoste (DTP) Haemophilus influenzae type b (Hib) Poliomyelitt 5 måneder DTP, Hib, poliomyelitt måneder DTP, Hib, poliomyelitt 15 måneder Meslinger, kusma, røde hunder (MMR) 6-8 år Poliomyelitt år DT år MMR Ungdomsskolen Tuberkulose (BCG) og poliomyelitt 0-18 år Hepatitt B (til barn av foreldre fra land utenfor lavendemisk område) Det anbefalte barnevaksinasjonsprogrammet for barn født : Alder Vaksinasjon mot 3 måneder Difteri-tetanus-kikhoste (DTP) Haemophilus influenzae type b (Hib) Poliomyelitt 5 måneder DTP, Hib, poliomyelitt måneder DTP, Hib, poliomyelitt 15 måneder Meslinger, kusma, røde hunder (MMR) 7 år DTP, poliomyelitt år MMR Ungdomsskolen Tuberkulose (BCG), DT, poliomyelitt 0-18 år Hepatitt B (til barn av foreldre fra land utenfor lavendemisk område) Smittevernplan
25 Det anbefalte barnevaksinasjonsprogrammet for barn født fra og med 2006: Alder Vaksinasjon mot 3 måneder Difteri-tetanus-kikhoste (DTP), Haemophilus influenzae type b (Hib), Poliomyelitt, Pneumokokksykdom 5 måneder DTP, Hib, poliomyelitt, pneumokokksykdom 12 måneder DTP, Hib, poliomyelitt, pneumokokksykdom 15 måneder Meslinger, kusma, røde hunder (MMR) 7 år DTP, poliomyelitt år MMR Ungdomsskolen Tuberkulose (BCG), DT, poliomyelitt 0-18 år Hepatitt B (til barn av foreldre fra land utenfor lavendemisk område) Dokumentasjon Alle vaksiner blir registrert i SYSVAK (det sentrale vaksninasjonsregister). Dersom barnet av ulike årsaker ikke skal vaksineres, skal dette journalføres. Vaksiner som er gitt registreres i barnets timekort samt i journal Komplikasjoner og lette bivirkninger. I vaksinasjonssammenheng skilles det mellom komplikasjoner og lette bivirkninger. Vaksinasjonskomplikasjoner er etter SML, en nominativ meldingspliktig tilstand. Alle leger, sykepleiere, helsesøstre og jordmødre som i sin yrkespraksis får mistanke om vaksinekomplikasjon, har plikt til å melde dette til Folkehelseinstituttet og helsesjefen Vaksinasjonsdekning Vaksinasjonsdekningen i Sarpsborg er god og skiller seg ikke ut fra landsgjennomsnittet. Det er viktig å opprettholde en høy dekningsgrad for å hindre sykdomsutbrudd. Forståelsen for dette er dessverre ikke alltid like stor, og representerer en utfordring i smittevernarbeidet. Smittevernplan
26 KAP. 6 - PROGRAM FOR TUBERKULOSEKONTROLL 6.1 Innledning bakgrunn Forskrift om tuberkulosekontroll er gjeldende fra 1. januar Etter forskriftens 2-1 skal alle kommuner ha et tuberkulosekontrollprogram som skal utgjøre en del av kommunens smittevernplan. Tuberkuloseforskriften omfatter alle personer som oppholder seg i Norge. Tuberkulosesmitte forårsakes av luftbåren spredning fra en person med lungetuberkulose der det er tuberkelbakterier i oppspytt. Det er nesten bare nærkontakter som blir smittet, og bare et mindretall av dem som smittes vil utvikle tuberkulose. Forekomst av nye tilfeller av tuberkulose i Norge har de siste årene vært stabil med ca 300 nye årlige tilfeller. Forekomsten i Sarpsborg skiller seg ikke ut fra landsgjennomsnittet. Sykdommen er et økende problem på verdensbasis og ca. 8 millioner mennesker dør årlig av den. BCG-vaksinasjon gir en delvis beskyttelse mot sykdommen. Økende reisevirksomhet og migrasjon gjør det nødvendig med sterkere målretting av tuberkulosekontrollen mot bestemte grupper. Alle påviste tilfeller av tuberkulose i Norge blir registrert i det sentrale tuberkuloseregisteret. 6.2 Hovedinnholdet i forskrift om tuberkulosekontroll Visse personer har plikt til å gjennomgå tuberkulosekontroll, se pkt 6.7. Alle helseregioner er pålagt å ha tuberkulosekoordinatorer tilknyttet hver lungeavdeling. Kommunene i Østfold samarbeider med tuberkulosekoordinator ved Sykehuset Østfold Fredrikstad. Tuberkulosekoordinatoren skal sørge for at tuberkulosekontrollen fungerer i alle ledd. Kommunene og sykehusene er pålagt å ha oppdaterte tuberkuloseprogram. Direkte Observert Terapi (DOT) er innført, i henhold til WHOs globale strategiplan mot tuberkulose. 6.3 Definisjoner Tuberkulosekontroll: Virksomhet som omfatter tuberkuloseundersøkelser, behandling, oppfølgning, overvåkning av tuberkulose, samt informasjon med sikte på å forebygge forekomsten og motvirke utbredelsen av tuberkulose. Tuberkuloseundersøkelse: Medisinsk undersøkelse med faglig anerkjente metoder for å avgjøre om en person har tuberkulose, eller for å følge utviklingen av tuberkuløs sykdom hos denne. Direkte observert behandling: Behandlingsopplegg som går ut på at helsepersonell observerer pasientens inntak av alle doser av tuberkulosemedikamenter. 6.4 Ansvarsforhold Generelt kommunens oppgaver I praksis vil tuberkulosekontrollen kreve et likeverdig samarbeid mellom de ulike faggruppene. Kommunen er pliktig til å ha personell med kompetanse til å gjennomføre og overvåke tuberkulosekontrollen. Kommunen har ansvar for å påse at helsepersonell kan få nødvendig opplæring og anledning til å vedlikeholde sine Smittevernplan
27 kunnskaper. Videre har kommunen plikt til å dekke alle utgifter knyttet til gjennomføringen av tuberkuloseprogrammet som utføres av kommunehelsetjenestens ulike ledd. Dette gjelder også utgifter som personer påføres for å oppfylle plikt til å gjennomgå tuberkulinundersøkelse. Egenandeler kan ikke kreves. Folkehelseinstituttet har utgitt en veileder om kontroll av tuberkulose. Denne veilederen ligger til grunn for alt tuberkulosearbeid i Sarpsborg kommune. Helsesjefens ansvar: Ha det faglige overoppsyn med tuberkulosearbeidet i kommunen. Se tuberkulosekontrollen i sammenheng med smittevernarbeidet for øvrig. Utarbeide tuberkulosekontrollprogram og komme med forslag til revisjon/endringer. Gi råd til kommunens administrative og politiske ledelse om nødvendige tiltak. Vurdere behovet for kompetanseheving hos kommunens helsepersonell. Være et bindeledd mellom aktuell fastlege / legekontor og helsestasjon / pleieog omsorgstjeneste. Oversende resultat av tuberkuloseundersøkelsen og journal til kommunelegen i ny bostedskommune ved flytting av personer. Være bindeledd mellom sentrale/regionale helsemyndigheter og den lokale helsetjenesten. Ved behov delta på utskrivingsmøte på sykehus. Eventuelt kan annen fagperson oppnevnes til møtet dersom dette er mer hensiktsmessig. Bistå regional tuberkulosekoordinator med overvåkning av forekomsten av tuberkulose. Ha ansvar for nødvendig smitteoppsporing ved utbrudd eller enkelttilfeller. Motta melding fra politiet om nyankomne statsborgere som plikter å framstille seg for tuberkulosekontroll, og sørge for at helsesøster følger opp slik kontroll. Sammen med sykehuslege utpekt av Sykehuset Østfold Fredrikstad fatte vedtak etter SML om fritak for tuberkuloseundersøkelse. Holde seg faglig oppdatert, både medisinsk og juridisk, innen tuberkulosearbeidet. Bidra med nødvendig informasjon og opplæring. Utarbeide faglige prosedyrer. Smittevernkontorets ansvarsområde: Tuberkulintesting av risikogrupper og ved smittesporing. I samarbeid med helsesjef, utarbeide og revidere skriftlige prosedyrer for BCG- vaksinasjon og tuberkulosekontroll. Sikre tilstrekkelig lager med BCGvaksine og tuberkulin. Bistå smittevernlegen i tuberkulosearbeidet, herunder informasjon og smitteoppsporing. Holde seg tilstrekkelig faglig oppdatert. Smittevernplan
Mal for kommunal smittevernplan
Mal for kommunal smittevernplan Forankring og gyldighet av planen Hensikt med planen, formelt grunnlag Kommunens oppgaver (plikter og ansvar) i smittevernet Andre formelle rammer rundt smittevernet Sammenheng
DetaljerFORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET
FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet (dato) med hjemmel i lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten
DetaljerForskrift xx.xx 2008 nr. xx om tuberkulosekontroll konsolidert med utkast til endringer
Forskrift xx.xx 2008 nr. xx om tuberkulosekontroll konsolidert med utkast til endringer Fastsatt ved kgl.res. med hjemmel i lov av 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer 2-3, 3-1, 3-2,
DetaljerNORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 21. juni 2019 kl. 17.35 PDF-versjon 21. juni 2019 21.06.2019 nr. 46 Lov om endringer i
DetaljerSMITTEVERNPLAN FOR. Smittevernplan for Gamvik og Lebesby kommune
1 SMITTEVERNPLAN FOR 2008 1 INNHOLD 2 KAPITTEL TEMA SIDE 1 Innledning forankring av planen 4 1.1 Hensikt med planen 4 1.2 Formelt grunnlag og faglige referanser 4 1.3 Kommunens oppgaver (plikter og ansvar)
DetaljerBEREDSKAPSPLAN DEL 8: SMITTEVERNPLAN Fusa kommune 1241
BEREDSKAPSPLAN DEL 8: SMITTEVERNPLAN Fusa kommune 1241 Revidert utgåve basert på smittevernplan av 2004/2009 Gyldig juli 2013-juli 2017 Vedteke i kommunestyret: 18.06.2013 Saksnummer: 037/13 FORORD Dette
DetaljerTUBERKULOSE OG FORHÅNDSREGLER FOREBYGGING VED VAKSINASJON. Marianne Breunig Fornes Smitteverndag 2019, Haugesund Kommune
TUBERKULOSE OG FORHÅNDSREGLER FOREBYGGING VED VAKSINASJON Marianne Breunig Fornes Smitteverndag 2019, Haugesund Kommune Gyiiiiiii AGENDA Tuberkulose - Forekomst og kontroll VAKSINASJON - Generelt - Yrkesvaksinasjon
DetaljerVirus & Paragrafer. Jus i smittevernet. Janne Dahle-Melhus Fylkeslege
Virus & Paragrafer Jus i smittevernet Janne Dahle-Melhus Fylkeslege 05.09.2019 Historisk tilbakeblikk Smittevernloven trådte i kraft i 1995 Den avløste Sunnhetsloven av 1860, som var i kraft helt fram
DetaljerSmittevern og infeksjonskontroll
Smittevern og infeksjonskontroll Eidsvoll kommune Godkjent av: Kommuneoverlege Farhat Anjum, 27.02.2019 Her legges versjonskontroll etter kvalitetskontroll inn: Innhold Om infeksjonskontrollprogrammet...
DetaljerJuridiske rammer for Vaksinasjonsprogram i Norge
Juridiske rammer for Vaksinasjonsprogram i Norge Møte i Faglig referansegruppe for nasjonale vaksinasjonsprogram 21.05.2019 Ellen Furuseth, overlege ved avdeling for vaksineforebyggbare sykdommer, FHI
DetaljerInnføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram
Helse- og omsorgsdepartementet Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Høringsfrist: 17. april 2015 Innhold 1. Innledning...
DetaljerInnhold KOMMUNALT PLANVERK PROSEDYRE VED LEGIONELLAUTBRUDD
Innhold KOMMUNALT PLANVERK KOMMUNALT PLANVERK PROSEDYRE VED LEGIONELLAUTBRUDD Bjørn Størsrud Kommuneoverlege Forberedt på det uventede Kommunens ansvar ved kriser Plan for helsemessig og sosial beredskap
DetaljerDen midlertidige forskriften gjelder som et tillegg til de regler som allerede gjelder for denne type anlegg.
Tekniske bedrifters Landforening Ventilasjons- og rørentreprenørenes landsforening Kulde- og varmepumpeentreprenørnes landsforening Kjemikalieleverandørenes forening Næringslivets hovedorganisasjon Handels-
DetaljerHALSA KOMMUNE SMITTEVERNPLAN
HALSA KOMMUNE SMITTEVERNPLAN Revidert: 05.2018 Vedtatt kommunestyret xx.2018 1 INNLEDNING... 3 2 ANSVARLIG BEREDSKAPSGRUPPE OG ORGANISERING... 3 2.1 Leder og stedfortreder... 3 2.2 Ansvars og arbeids-
DetaljerOrganisering, lovverk, veiledere og faglig bistand i smittevernet
Organisering, lovverk, veiledere og faglig bistand i smittevernet Tone Bruun 3. mai 2018 Kurs B i samfunnsmedisin miljørettet helsevern, smittevern, beredskap og planarbeid Organisering av smittevernet
DetaljerHar vi et barnevaksinasjonsprogram som virker? Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Folkehelseinstituttet
Har vi et barnevaksinasjonsprogram som virker? Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Folkehelseinstituttet Vaksiner redder liv Lørdagsseminar UiO 26. april 2014 Hva er
DetaljerAnbefalt helseundersøkelse av flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente. Avdelingsdirektør Bente Moe, avdeling minoritetshelse og rehabilitering
Anbefalt helseundersøkelse av flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente Avdelingsdirektør Bente Moe, avdeling minoritetshelse og rehabilitering Rett til helse- og omsorgstjenester Asylsøkere, flyktninger
DetaljerBarnevaksinasjonsprogrammet i Norge. Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt
Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Dagsseminar om vaksinasjon av barn, Bristol 2013 Hva er forskjellen
DetaljerTuberkulose et tenkt drama med ROT i virkelighet. Arbeidsgruppe 4 - Smittevern
Tuberkulose et tenkt drama med ROT i virkelighet Arbeidsgruppe 4 - Smittevern Kasus Du er kommunelege og får telefon fra mikrobiologisk lab fredag kl 15:15: Mann, arbeidsinnvandrer, 37 år Henvist Igratest
DetaljerUtbrudd av LA-MRSA Drammen kommune. Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune
Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune Disposisjon - Bakgrunn - Smitteoppsporing - Sanering - Utfordringer - Videre plan Bakgrunn - LA-MRSA hos smågrisprodusent
DetaljerVaksinering og vaksineskepsis i Nesodden Kommune. Liv Bertheussen Tangløkken Hagen kommuneoverlege og fastlege i Nesodden kommune
Vaksinering og vaksineskepsis i Nesodden Kommune Liv Bertheussen Tangløkken Hagen kommuneoverlege og fastlege i Nesodden kommune Barnevaksinasjonsprogrammet *Barnevaksinasjonsprogrammet startet i 1952
DetaljerVaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper
Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Venelina Kostova M.D. Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Yrkesvaksiner -formål Beskytte arbeidstakernes helse og sikkerhet Forebygge at arbeidstakerne
DetaljerSaksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/11933-2 Dato: 20.01.2015
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/11933-2 Dato: 20.01.2015 HØRING - INTERIMVERSJON NASJONAL BEREDSKAPSPLAN MOT EBOLA INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITÈ FOR HELSE,
DetaljerHensikten med et vaksinasjonsprogram
Hensikten med et vaksinasjonsprogram Individuell vaksinasjon versus samfunnsrettet vaksinasjonsprogram Hanne Nøkleby Nasjonalt folkehelseinstitutt Hva skiller vaksinasjonsprogram fra annen vaksinering?
DetaljerVaksinasjon av helsepersonell i sykehjem Hva og hvorfor?
Vaksinasjon av helsepersonell i sykehjem Hva og hvorfor? Overlege Ragnhild Raastad Avd. for smittevern, OUS Vaksiner en forbannet velsignelse Fram til 1940 var det ikke våpen, men infeksjoner som tok
DetaljerForskrift og veileder om tuberkulose. Tuberkuloseseminar i Tromsø 25.november Tuberkulosekoordinator UNN Harstad/Narvik Ann-Cissel Furø
Forskrift og veileder om tuberkulose Tuberkuloseseminar i Tromsø 25.november Tuberkulosekoordinator UNN Harstad/Narvik Ann-Cissel Furø Forskrift om tuberkulosekontroll Norge et av de første land i verden
DetaljerAkutte hendelser innen smittevernet. Oppdage, varsle og oppklare. Systemer for å: Georg Kapperud
Akutte hendelser innen smittevernet Systemer for å: Oppdage, varsle og oppklare Georg Kapperud Hva er en akutt hendelse? Sykdomsutbrudd eller et enkelttilfeller av alvorlig, smittsom sykdom Utbrudd Flere
DetaljerInfeksjonskontrollprogram for Arendal kommune
Utarbeidet av smitteverngruppen i Arendal kommune Revidert av kommuneoverlegen 30. august 2011 Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune Innhold Mål... 2 Hovedmål... 2 Delmål... 2 Lover og forskrifter...
DetaljerSMITTEVERNPLAN for Rindal kommune
SMITTEVERNPLAN for Rindal kommune Innholdsfortegnelse 1. Lovgrunnlag og formål... 2 1.1. Aktuelle lover... 2 1.2. Formål... 2 1.3. Noen definisjoner... 3 2. ROS-analyse... 3 3. Kommunen sitt ansvar og
DetaljerAKTUELLE VAKSINER FOR HELSEARBEIDERE OG HVILKET TILBUD FINNES?
AKTUELLE VAKSINER FOR HELSEARBEIDERE OG HVILKET TILBUD FINNES? Regionmøte i smittevern Solstrand 30. mai 2018 Trude Duelien Skorge Bedriftslege Bedriftshelsetjenesten i Helse Bergen Agenda 1. Bakgrunn
DetaljerGrimstad kommune SMITTEVERN regelverk, veiledere og smittevernplan
SMITTEVERN regelverk, veiledere og smittevernplan Samfunnsmedisin kurs B Strand hotell Fevik 8 sept 2015 Kommuneoverlege Vegard Vige Smittevern og regelverk l - regelverk i bøtter og spann! www.lovdata.no
DetaljerArbeidsgruppe for TB kontrollprogrammet
Arbeidsgruppe for TB kontrollprogrammet Tuberkulosekontrollprogram HSØ 2017 2020 (Ligger pr.d.d til godkjenning hos fagdirektør ) Helse Sør Øst RHF er pålagt å ha et overordnet planverk for tuberkulosekontroll.
DetaljerDET KONGELIGE HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENT
DET KONGELIGE HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENT Ragnhild 0. Kasbo Ledende helsesøster Skiptvet kommune Postboks 115 1806 SKIPTVET Deres ref Vår ref Dato 15/729-8.10.2015 Samtykke fra foreldre ved vaksinasjon
DetaljerPandemiplanen revisjon 2006
Pandemiplanen revisjon 2006 Bjørn-Inge Larsen, direktør 16. februar 2006 Fugleinfluensa en felles utfordring Pandemiplanen - revisjon 2006 2 Tre typer influensa Sesonginfluensa den vanlige influensaen
DetaljerSMITTEVERNPLAN for Tingvoll kommune
SMITTEVERNPLAN for Tingvoll kommune Oppdatert 16.4.2008 i forbindelse med Fylkesmannens gjennomgang av beredskapen i Tingvoll kommune. Oppdatert plan er ikke behandlet i Kommunestyret. Opprinnelig plan
DetaljerTuberkulosescreening i praksis 06.05.14
Tuberkulosescreening i praksis 06.05.14 Hilde Toresen, rådgiver smittevern Smittevernkontoret, Stavanger kommune Torgveien 15 C, 3.etg. Tlf 51508583 hilde.toresen@stavanger.kommune.no MÅL Tuberkulosekontrollen
DetaljerSMITTEVERNPLAN MELAND KOMMUNE, REVIDERT 2011 KOMMUNEOVERLEGEN I MELAND. Smittevernplan for Meland kommune, utgave 2011
1 SMITTEVERNPLAN MELAND KOMMUNE, REVIDERT 2011 KOMMUNEOVERLEGEN I MELAND 1 Innhold 2 FORORD... 5 Kap. 1 - INNLEDNING - PLANFORANKRING... 6 Hensikt med planen... 6 2 Formelt grunnlag og faglige referanser...
DetaljerSMITTEVERNPLAN FOR HASVIK KOMMUNE
SMITTEVERNPLAN FOR HASVIK KOMMUNE Vedtatt av Hasvik kommunestyre i møte 10.03.04 under sak 0002/04 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1 Innledning 1.1 Forord 3 1.2 Målsetting 3 1.3 Oversikt over relevant lovverk 3 1.4
DetaljerAsylsøkere, smitte og risikovurdering
Asylsøkere, smitte og risikovurdering Smitteverndag på Agder, 27.9.2016 Preben Aavitsland Preben Aavitsland 1 Utbredelse blant asylsøkere Avhenger av utbredelse i hjemlandet, smitte under flukten og eventuelt
DetaljerUtbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet
Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Oversikt Hva er et utbrudd Utbruddshåndtering i helseinstitusjoner Utbruddsetterforskning:
DetaljerTuberkulosekontrollprogram. for. Sortland kommune
Tuberkulosekontrollprogram for Sortland kommune Innhold 1. Rutiner for å oppdage tuberkulosesykdom 2 1.1. Risikogrupper i kommunen 2 1.2. Tiltredelse i stillinger i helse- og omsorgsektoren, skoler og
DetaljerHvordan kan FHI bistå kommunene ved mistanke om ebola? Karin Nygård Avdeling for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet
Hvordan kan FHI bistå kommunene ved mistanke om ebola? Karin Nygård Avdeling for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet Innhold Folkehelseinstituttets (FHI)s rolle Prinsipper for beredskap Smittevernloven
DetaljerVaksinering av helsepersonell - råd og tiltak
Vaksinering av helsepersonell - råd og tiltak Ellen Furuseth, Avdeling for vaksineforebyggbare sykdommer, FHI Fagkonferanse Smittevern Sola, oktober 2019 Yrkesvaksinasjon - generelt Vaksinasjon av arbeidstakere
DetaljerSMITTEVERNPLAN HOBØL KOMMUNE
SMITTEVERNPLAN HOBØL KOMMUNE 1 INNLEDNING... 5 2 FORANKRING AV PLANEN... 6 2.1 FORMELT GRUNNLAG... 6 2.2 KOMMUNENS OPPGAVER... 6 2.3 SMITTEVERNANSVARLIGE LEGERS OPPGAVER... 6 2.4 SAMMENHENG MED ANNET PLANVERK...
DetaljerNaustdal Kommune. Seksjon Helse SMITTEVERNPLAN
Naustdal Kommune Seksjon Helse SMITTEVERNPLAN HSK sak 6/2009 Naustdal kommune - SMITTE VERNPLAN - 1 FORORD Dette er revisjon av gjeldande smittevernplan for Naustdal kommune. Etter smitteverneloven frå
DetaljerPlan for massevaksinasjon mot pandemisk influensa i Hadsel kommune 2009
Plan for massevaksinasjon mot pandemisk influensa i Hadsel kommune 2009 1. Innledning Influensapandemier forekommer med noen tiårs mellomrom. Dette er epidemier som forårsakes av et influensa A-virus med
DetaljerNasjonalt Vaksinasjonsregister SYSVAK
Nasjonalt Vaksinasjonsregister SYSVAK Smittevernkonferanse 6. februar 2013 Molde Maria Hagerup-Jenssen Seniorrådgiver avdeling for vaksine, Nasjonalt Folkehelseinstitutt Nasjonalt vaksinasjonsregister,
DetaljerKommunale smittevernplaner, ikke så kjedelig som det kanskje kan høres ut (jo, litt)
Kommunale smittevernplaner, ikke så kjedelig som det kanskje kan høres ut (jo, litt) eller Dr. Strangelove or: How I Learned to Stop Worrying and Love the Bomb Dagfinn Haarr 03.05.18 Historikk Slitesterk:
DetaljerNytt regelverk for forebygging av legionellautbrudd
Nytt regelverk for forebygging av legionellautbrudd Norsk Vannforening 5. mai 2008 1 Dato Erfaringer og tiltak etter utbrudd - 1 Kjøletårn fikk meldeplikt etter forskrift om miljørettet helsevern i 2003
Detaljer«Hvorfor er tuberkulose fortsatt viktig?»
1 Tale fra Camilla Stoltenberg på Tuberkulosedagen, Oslo kongressenter 25. mars 2019 «Hvorfor er tuberkulose fortsatt viktig?» Globalt hvis vi vender blikket ut i verden - er dette lett å svare på dette
DetaljerRapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 25. juni 2009
Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 25. juni 2009 Rapport Tid Torsdag 25.6.2009 kl. 07.00 Innhold Oppdatering av vår rapport av 28.4.2009 med drøfting av om ny influensa
DetaljerHelsesøster. - mer enn et sprøytestikk. En informasjonsbrosjyre om helsesøstertjenesten
Helsesøster - mer enn et sprøytestikk En informasjonsbrosjyre om helsesøstertjenesten Hva gjør helsesøster? Helsesøstertjenesten er del av kommunenes lovbestemte helsetjeneste som dekker behovet for sykepleietjenester
DetaljerSmittevern. Gruppe 3 Eirik, Olaf, Ida, Syed, Mette
Smittevern Gruppe 3 Eirik, Olaf, Ida, Syed, Mette Mistanke om smittsom hjernehinnebetennelse på russ. Innlagt på sykehus fra legevakt «innleggende lege kontakter vakthavende på akuttmottaket grunnet spørsmål
DetaljerVaksinasjon av sjømenn. Hva skal sjømannslegen gjøre?
Vaksinasjon av sjømenn. Hva skal sjømannslegen gjøre? Eigil Gulliksen Lege spesialist arbeidsmedisin HMS direktør Forsvaret / Lege Stamina Bryggeklinikken AS Oppdrag: Bakgrunn hvorfor? Utstyr som trengs
DetaljerHepatitt B-vaksinasjon
Hepatitt B-vaksinasjon Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Vaksinedagene 2007 Hepatitis B-virus infeksjon HBV infeksjon Asymptomatisk infeksjon
DetaljerSmittevernplan for Oppdal kommune
2014 Smittevernplan for Oppdal kommune Smittevernplan for Oppdal kommune, sist revidert april 2015 Side 1 1. LOVHJEMLER...4 1.1 MÅLSETTING...4 2. HENSIKT MED PLANEN...4 2.1 SMITTEVERNPLANEN OG INTERNKONTROLLSYSTEMET...4
DetaljerSmittevernloven i. ny drakt. Bakgrunn
Smittevernloven i ny drakt Smittevernforum Sola 15. oktober 2019 Andreas Skulberg Bakgrunn Smittevernloven skal beskytte både enkeltindividet og samfunnet Loven trådte i kraft i 1995 og har i all hovedsak
DetaljerPandemiberedskap. Siri Helene Hauge Overlege, spesialist i samfunnsmedisin Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern
Pandemiberedskap Siri Helene Hauge Overlege, spesialist i samfunnsmedisin Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Smittevernkonferanse, Buskerud 2015 Innhold Tidligere pandemier Potensielle
DetaljerBERG, DYRØY, LENVIK, SØRREISA, TORSKEN OG TRANØY KOMMUNE. Pandemiplan
BERG, DYRØY, LENVIK, SØRREISA, TORSKEN OG TRANØY KOMMUNE Pandemiplan En delplan til felles smittevernplan for kommunene Berg, Dyrøy, Lenvik, Torsken, Tranøy og Sørreisa Samfunnsmedisinsk avdeling i Senjalegen,
DetaljerRapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 18. august 2009
Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 18. august 2009 Rapport Tid Onsdag 18.6.2009 kl. 11.00 Innhold Oppdatering av våre rapporter av 28.4.2009 og 25.6.2009 med drøfting av
DetaljerMSIS 40 år. Hans Blystad. Smitteverndagene FHI 2015
MSIS 40 år Hans Blystad Smitteverndagene FHI 2015 Før MSIS Aftenposten 3. desember 1969 Aftenposten 1. februar 1974 Arve Lystad f. 1932 Avdelingsoverlege 1970-2000 MSIS 1975 Nominativ melding sendes helserådsordføreren
DetaljerPlan for å eliminere meslinger og rubella i Norge
Plan for å eliminere meslinger og rubella i Norge Vaksinedagene 2012 Avdelingsdirektør Karin Rønning, Folkehelseinstituttet avdeling for infeksjonsovervåking Hvorfor overvåke? Hvorfor lage plan for eliminasjon
DetaljerInnhold. Kikhoste 05.11.2015. Barnevaksinasjonsprogrammet - går det mot amerikanske tilstander?
Barnevaksinasjonsprogrammet - går det mot amerikanske tilstander? Øystein Riise, barnelege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Innhold Hvorfor har vi et barnevaksinasjonsprogram? Utviklingen av programmet
DetaljerBCG-vaksinasjon 2014 utfordringer og muligheter. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt
BCG-vaksinasjon 2014 utfordringer og muligheter Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Smitteverndagene 2014 Tuberkulose og BCG-vaksinasjon 600 500
DetaljerKommunal samfunnsmedisin
Kommunal samfunnsmedisin Administrasjon/ledelse Administrasjon av allmennlegetjenesten Turnuskandidater i kommunehelsetjenesten Kvalitetssikring Forvaltning Informasjonshåndtering saksbehandling SMIL -
DetaljerVaksinasjonsprogram for voksne og risikogrupper Utredning - oppdrag fra HOD
Vaksinasjonsprogram for voksne og risikogrupper Utredning - oppdrag fra HOD Ingeborg S. Aaberge Smittevern, miljø og helse, Folkehelseinstituttet DM Arena 15.11.2018 Ingen interessekonflikter Konkretisering
DetaljerForhåndsundersøkelse av arbeidstakere innen helsevesenet - antibiotika resistente bakterier
DET KONGELIGE SOSIAL- OG HELSEDEPARTEMENT Forskrift Forhåndsundersøkelse av arbeidstakere innen helsevesenet - antibiotika resistente bakterier * Forskrift om forhåndsundersøkelse av arbcidstakerc innen
DetaljerRapport om melding av pandemisk influensa A(H1N1), 15. juli 2010
Rapport om melding av pandemisk influensa A(H1N1), 15. juli 2010 Rapport Tid Torsdag 15.7.2010 Innhold Drøfting av innføring av meldingsplikt til MSIS i gruppe A for pandemisk influensa A(H1N1) Sendt til
DetaljerForskrift om helsestasjons- og skolehelsetj.
Forskrift om helsestasjons- og skolehelsetj. Utskriftsdato: 21.12.2017 07:01:06 Status: Gjeldende Dato: 4.3.2003 Nummer: FOR-2003-04-03-450 Utgiver: Helse- og omsorgsdepartementet Dokumenttype: Forskrift
DetaljerUtbrudd Varsling og Vesuv. Thale Cathrine Berg Kurs utbruddsetterforskning i sykehus 29. mai 2018
Utbrudd Varsling og Vesuv Thale Cathrine Berg Kurs utbruddsetterforskning i sykehus 29. mai 2018 Folkehelseinstituttets rolle i smittevern Smittevernloven 7-9 Overvåking Nasjonalt og internasjonalt Vaksine
DetaljerInfeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen
Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Disposisjon Infeksjonskontrollprogram (IKP) o Bakgrunn
DetaljerTil ansatte i Overhalla kommune
Til ansatte i Overhalla kommune I den senere tid har det vært høyt fokus på Influensaviruset H1N1 (også kalt svineinfluensa) i media. Folkehelsa forventer at det vil komme et utbrudd over hele landet,
Detaljerså sant du ikke kan dokumentere at vekst og spredning av legionellabakterier ikke vil forekomme.
Legionella Generelt Fagområde Helse HelseMiljø og helse Beskrivelse Eier du en virksomhet som kan spre legionellabakterier, skal du sende melding til kommunen ved oppstart og ved utvidelser eller endringer,
DetaljerHva vet vi om effekt og gjennomføring av BCG-vaksinering i Norge? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet
Hva vet vi om effekt og gjennomføring av BCG-vaksinering i Norge? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet 19. mars 2018 Problemstilling: Hva har skjedd etter at BCG ble tatt ut av barnevaksinasjonsprogrammet
DetaljerNyankomne asylsøkere og flyktninger
Nyankomne asylsøkere og flyktninger Med fokus på helse og helseundersøkelser i ankomstfasen v/ragnhild Magelssen Sosialantropolog og sykepleier Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse Disposisjon
DetaljerInfluensavaksinasjonsprogrammet Vaksinasjonsdekning, utfordringer og muligheter
Influensavaksinasjonsprogrammet Vaksinasjonsdekning, utfordringer og muligheter Dagens Medisin Arena, 15. november 2018 Siri Helene Hauge, Influensaavdelingen, Folkehelseinstituttet Interessekonflikter:
DetaljerSmittevern 2009. Kommunestyrets vedtak 8. september 2009
Smittevern 2009 Kommunestyrets vedtak 8. september 2009 Side 1 av 14 INNHOLDSFORTEGNELSE 0. Smittevernloven, formål, virkeområde, ikrafttredelse 0.1 Smittevernloven 0.2 Formål 0.3 Virkeområde 1. Siljan
DetaljerHøringsnotat - forslag til endringer i blåreseptforskriften
Høringsnotat - forslag til endringer i blåreseptforskriften Helse- og omsorgsdepartementet sender med dette forslag til endringer i Forskrift om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler mv.
DetaljerCopyright@AnnaPanna. Skolehelsetjenesten. Trivselskommunen med nærhet til Østmarka og Øyeren
Copyright@AnnaPanna Skolehelsetjenesten Trivselskommunen med nærhet til Østmarka og Øyeren 1 2 Skolehelsetjenestens tilbud Drive helsefremmende og forebyggende arbeid i form av undervisning og opplysningsarbeid,
DetaljerRetningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets distriktskontor og kommunen på det medisinskfaglige området
Retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets distriktskontor og kommunen på det medisinskfaglige området Retningslinjene tar utgangspunkt i ansvarsfordelingen som følger av smittevernloven med forskrifter,
DetaljerHØRINGSNOTAT. Innføring av rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag om endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram
Helse- og omsorgsdepartementet HØRINGSNOTAT Innføring av rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Forslag om endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Høringsfrist: 20.06.2014 1 Innhold
DetaljerBrukerveiledning til retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets lokale avdeling og kommunen på det medisinskfaglige området
Brukerveiledning til retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets lokale avdeling og kommunen på det medisinskfaglige området Referanser til avsnitt og kapitler viser til Utbruddsveilederen (nettversjonen
DetaljerInfeksjonskontrollprogram grunnsteinlegging for gode rutiner og oppgaver i helseinstitusjoner
Infeksjonskontrollprogram grunnsteinlegging for gode rutiner og oppgaver i helseinstitusjoner Fagdag Folkehelseinstituttet 20.september 2018 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Innhold Infeksjonskontrollprogram
DetaljerInfeksjonskontrollprogram for Arendal kommune
Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune Utarbeidet av smitteverngruppen i Arendal kommune Godkjent av kommuneoverlegen/smittevernlegen 13. desember 2007 Mål Kap 1.1 Hovedmål Målet med dette infeksjonskontrollprogrammet
DetaljerOPPDAL KOMMUNE. Møteinnkalling. Driftsutvalg. Rådhuset, Kommunestyresalen 10:00 06.05.2015. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale
OPPDAL KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Driftsutvalg Møtested: Rådhuset, Kommunestyresalen Ved forfall Dato: 06.05.2015 Eventuelt forfall meldes til tlf 72 40 10 00 Tidspunkt: 10:00 Varamedlemmer: Varamedlemmer
DetaljerForekomst og forebygging av kikhoste hos barn under 1 år
Forekomst og forebygging av kikhoste hos barn under 1 år Margrethe Greve-Isdahl Overlege, Avdeling for Vaksine Divisjon for Smittevern Nasjonalt Folkehelseinstitutt Bakgrunn Flere industrialiserte land
DetaljerNorsk og internasjonalt smittevern
Norsk og internasjonalt smittevern Preben Aavitsland Kurs i samfunnsmedisin, Fevik, 4.9.2012 Twitter: @Epidemino E-post: preben@epidemi.no Forutsetningene for smittevern Kloakksystem Avfallshåndtering
DetaljerFaglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin,
Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin, 7.5.2019 Grunnlag og prinsipper Smittevern er samfunnsmedisin Klinisk medisin Samfunnsmedisin
DetaljerEN SNAP-OUT BLANKETT FRA WITTUSEN & JENSEN - POSTBOKS 115 KALBAKKEN, 0902 OSLO - TELEFON 22 90 20 00. Fekal-oral. Antatt smittested Norge.
Mann Kvinne Botid i : Ikke relevant : Klinisk sepsis? Frisk Fortsatt syk Sendes MSIS, Mann Kvinne Botid i : Ikke relevant : Klinisk sepsis? Frisk Fortsatt syk Sendes kommunelegen der pasienten bor Fastsatt
DetaljerSmittevernloven tanker rundt revisjonen
Smittevernloven tanker rundt revisjonen Preben Aavitsland* ved Smitteverndagene 2018, 11.6.2018 *Leder for, kommuneoverlege i Arendal og Froland, bistillinger ved FHI og UiO [Det er] simpelthen et Magtspørsmaal,
DetaljerHøringsuttalelse til Planveileder for massevaksinasjon mot pandemisk influensa i kommuner og helseforetak
1 Folkehelseinstituttet folkehelseinstituttet@fhi.no kjersti.margrethe.rydland@fhi.no Kristiansand og Lørenskog, 13.11.2015 Deres saksnummer 14/906 Høringsuttalelse til Planveileder for massevaksinasjon
DetaljerNyankomne asylsøkere og flyktninger
Nyankomne asylsøkere og flyktninger Med fokus på helse og helseundersøkelser i ankomstfasen v/ragnhild Magelssen Sosialantropolog og sykepleier NAKMI Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse Disposisjon
DetaljerPLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE
1 PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE Utarbeidet: Januar 2005 Neste oppdatering: Januar 2006 Av: Anne Kaja Knutsen Ansvarlig: Rådmannen 2 INNHOLD 1. ADMINISTRATIV DEL Innledning
DetaljerDelavtale. mellom. Sørlandets sykehushf og Søgne kommune
4 Sørlandet sykehus HF Delavtale mellom Sørlandets sykehushf og Søgne kommune Delavtale 4 beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter 3-5 tredje ledd Forhandlet 30.05.2012 Side
DetaljerBehov for informasjon fra registre
Behov for informasjon fra registre Møte i referansegruppa for Smittevern i kommunene, 2.3.2016 Preben Aavitsland Krav i lovverket «Kommunelegen skal ha løpende oversikt over de infeksjonsepidemiologiske
DetaljerDette er ein revisjon av smittevernplan for Fedje kommune vedteke i kommunestyret september 2012.
KOMMUNEOVERLEGEN I Fedje september 2014 1 FORORD Dette er ein revisjon av smittevernplan for Fedje kommune vedteke i kommunestyret september 2012. Etter smitteverneloven frå 1995 skal alle kommunar ha
DetaljerMØTEINNKALLING Utvalg for helse og omsorg
Klæbu kommune MØTEINNKALLING Utvalg for helse og omsorg Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 11.06.2015 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post)
DetaljerTuberkulosekontroll- programmet for Helse Vest
1 Tuberkulosekontroll- programmet for Helse Vest En innstilling utarbeidet av en arbeidsgruppe oppnevnt av helseforetakenes ledelse i Helse Stavanger, Helse Fonna, Helse Bergen og Helse Førde Juni 2003
DetaljerHvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016
Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016 Hvorfor fokus på vaksinasjonsprogrammet? All vaksinasjon tar sikte på
DetaljerVaksineforebyggbare sykdommer Are S. Berg Overlege avdeling for vaksineforebyggbare sykdommer, Folkehelseinstituttet
Vaksineforebyggbare sykdommer Are S. Berg Overlege avdeling for vaksineforebyggbare sykdommer, Folkehelseinstituttet Fagdag smittevern og hygiene, Honne konferansesenter 13. september 2018 Disposisjon
Detaljer