Naustdal Kommune. Seksjon Helse SMITTEVERNPLAN

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Naustdal Kommune. Seksjon Helse SMITTEVERNPLAN"

Transkript

1 Naustdal Kommune Seksjon Helse SMITTEVERNPLAN HSK sak 6/2009

2 Naustdal kommune - SMITTE VERNPLAN - 1 FORORD Dette er revisjon av gjeldande smittevernplan for Naustdal kommune. Etter smitteverneloven frå 1995 skal alle kommunar ha ein smittevernplan. Loven seier også at smittevernlegen i kommunen skal leie arbeidet med smittevernplanen. I planen ligg også eit framlegg til program for tuberkulosekontroll som alle kommunar er pålagt å ha frå 1. januar I planen er med dei punkta som er anbefalt frå Statens Helsetilsyn. I tuberkulosekontrollprogrammet er det med dei punkta som dei nye tuberkuloseforskriftene omhandlar. Planen er prøvd tilpassa situasjonen i Naustdal kommune. Reglar som kommunelege 1 ikkje finn relevant for Naustdal, er ikkje med i planen. Smittevernplanen er først og fremst eit fagleg arbeidsdokument og styringsdokument for kommunen sin administrasjon, kommunelege 1 og helsepersonell. Det er også viktig å informere politikarane om at vi tek smitteverneoppgåva på alvor. Mykje av innhaldet er ei vidareføring av innarbeidd praksis og rutinar, men ikkje alt har vore nedfelt i skriftlige former. Det er også viktig at planen ikkje blir for detaljert på fagnivå. Planen skal beskrive dei større linjene i smittevernarbeidet, mens konkrete faglige rutinar heile tida må verte evaluert og endra i takt med ny forsking og nye retningslinjer. I planen er det utarbeidd eit framlegg til smittevern i beredskapssituasjonar, bl.a. oppretting av beredskapsgruppe. Det er ikkje detaljerte lovkrav til på kva måte dette skal organiserast. Det er valt å foreslå ein modell for dette som kan vere praktisk og effektiv i Naustdal kommune, og ein tek utgangspunkt i ROS-analyse og tilhøyrande kriseleiing. Arne Bjørnetun kommunelege 1 / smittevernlege

3 Naustdal kommune - SMITTE VERNPLAN - 2 INNHALD KAPITTEL TEMA SIDE 1 Innleiing forankring av planen Målsetting med planen Formelt grunnlag og faglege referansar Kommunen sine oppgåver (plikter og ansvar) i smittevernet; SML 6, Smittevernlege og smittevernlegen sitt ansvar; Samanhang med anna kommunalt planverk Kommunen og helsetenesta si organisering Økonomiske rammer Ansvar for oppdatering, revisjon etc Kommuneoverlegen sine oppgåver Rådmannen sine fullmakter Kommunestyret si godkjenning av endringar Planen sin tilgjenge og distribusjonsrutinar Gyldigheit av smittevernplanen Kommunestorleik / demografi 8 2 Lokale forhold Risikovurdering ut ifrå situasjon i kommunen i dag Risikovurdering framtidige utfordringar i kommunen Befolkninga Infeksjonsepidemiologi status og utfordringar Næringsmidlar, avfall, avløpshandtering Skadedyrkontroll Andre risikoforhold i kommunen som har noko å seie for smittevernet Kommunale ressursar, interkommunale og andre samarbeidsinstansar Kommunehelsetenesta Helsestasjon for ungdom Interkommunale / statlige etatar som har relevans for smittevernet 11 3 Smittevern i normalsituasjonen Helseopplysning Meldingsplikt / varslingsplikt Legars plikt Sjukepleiar / jordmors plikt Vaksinasjon Vaksinering for hepatitt B til særlig smitteutsette grupper Reisevaksinar Vaksinasjon ved sårskadar HIV / AIDS førebyggjande arbeid Seksuelt overførte sjukdommar Vaksinasjonsprogram Mottak av flyktningar Smittevern versus miljøretta helsevern 15

4 Naustdal kommune - SMITTE VERNPLAN Faste vaksinasjonsprogram Barnevaksinasjonsprogrammet Formål Bruksområde Ansvar Definisjonar Dokumentasjon Komplikasjonar og lette biverknadar Vaksinasjonsdekning i Naustdal kommune Vaksinasjon i skolealder 17 5 Smittevern i beredskapssituasjonar Smittevernlegen si oppgåve ved melding om allmennfarleg smittsam 18 sjukdom Kartlegging og vurdering Tiltak og varsling Tilgjenge til smittevernlegen vaktordning Departementet sine rettar Møteforbod, stenging av verksemd, avgrensingar i kommunikasjon, Forbod mot utføring av arbeid Obduksjon og gravferd Plikt for helsepersonell til å gjennomgå opplæring, fylgje faglege 20 retningsliner 5.8 Tvangstiltak overfor smitta personar Beredskapsgruppe for smittevern i Naustdal kommune Beredskapsgruppa samansetting Beredskapsgruppe leiing / fullmakter Når beredskapsgruppa skal møtast utan opphald Beredskapsgruppa sine oppgåver Beredskapsgruppa evaluering og revisjon Kommunal beredskap for pandemisk influensa 22 6 Program for tuberkulosekontroll Innleiing bakgrunn Hovudinnhald i ny forskrift om tuberkulosekontroll Definisjonar Ansvarsforhold i kommunen sitt tuberkuloseprogram Generelt kommunens oppgåver Smittevernlegen sitt ansvar Helsesyster sitt ansvar Pleie-og omsorgstenesta sitt ansvar Anna helsepersonell sitt ansvar meldeplikt og behandlingsansvar Rutinar for direkte observert behandling Ansvarsforhold for personar tilmeldt fastlege utanfor heimkommunen Plikt til å gjennomgå tuberkuloseundersøking Identifikasjon av risikoindivid / risikogrupper Diagnostikk av tuberkulose Tiltak ved tilfeller av tuberkulose Smitteoppsporing Informasjon Vaksinasjon 28 VEDLEGG 30

5 Naustdal kommune - SMITTE VERNPLAN - 4 VEDLEGG: Vedlegg 1 Kortversjon av smitteverneplanen Vedlegg 2 Beredskapsgruppa for smittevern Vedlegg 3 Telefonliste sentrale personar / instansar i smittevernet Vedlegg 4 Oversikt over allmennfarlige smittsame sjukdommar meldesystem Vedlegg 5 Meldeskjema,-varsel om utbrott av smittsam sjukdom Vedlegg 6 Informasjon om årlig vaksinasjon mot influensa på Naustdal Vedlegg 7 Meldeskjema,-uynskt hending etter vaksinasjon Vedlegg 8 MSIS-Forskrift: VARSLING OM SMITTSAME SJUKDOMAR

6 Naustdal kommune - SMITTE VERNPLAN - 5 Kap. 1 -Innleiing forankring av planen 1.1 Målsetting med planen Smittevernplanen har som mål å vere eit hjelpemiddel og ein reiskap i arbeidet for vern mot smittsame sjukdommar i Naustdal kommune i fredstid. Smittevernplanen skal beskrive generelle prinsipp for smittevern, både i normalsituasjon og i beredskapssituasjonar. Planen skal også legge føringar for kommunen si verksemd og prioriteringar i den grad smittevernfaglige omsyn må takast. 1.2 Formelt grunnlag og faglige referansar Naustdal kommune har i fleire år hatt smittevernplan som eit oversyn over smittevernarbeidet, som ein politisk reiskap som fortel kva smitteverneoppgåva går ut på. Denne gongen vert det laga ein fagplan som meir seier kva fagfolka sjølv skal gjere i smittevernet. Alle kommunar er pålagt å ha ein smitteverneplan. Planen bygger på krava i Smittevernloven med forarbeid og forskrifter. Planen bygger også på faglige anbefalingar som ikkje nødvendigvis er nedfelt i lov eller forskrift. I planen ligg også tiltak og anbefalingar frå kommunehelsetenesta i Naustdal. I den grad det er relevant å skilje mellom lov-/forskriftskrav og faglige anbefalingar, er dette gjort så langt det mogleg. Mest aktuelle referansar: -Lov om vern mot smittsame sjukdommar (smitteverneloven) av , nr. 55, jf Ot. prp. nr. 91 ( ), Ot. prp. nr. 28 ( ) og Innst. 0. nr. 37 ( ). Loven trådde i kraft 1/ Forskrift om tuberkulosekontroll (forskrift av 21. Juni 2002 nr. 567). Forskrifta trådde i kraft 1/ Forskrift av 20. oktober 1996 nr 1043 om tuberkulosekontroll er oppheva frå same tidspunkt. -Lov om helsetenester i kommunane. -Forskrift om allmennfarlege smittsame sjukdomar. Gitt av Sosial-og helsedepartementet med heimel i 1-3 i Smitteverneloven. I denne forskrifta er lista opp dei sjukdommar som etter Smitteverneloven er å sjå på som allmennfarlege smittsamme sjukdommar. (sjå vedlegg 4) -Smittevernhandbok for kommunehelsetenesta Utgitt av Folkehelseinstituttet kvart anna år og gir faglege anbefalingar overfor helsepersonell kva vedkjem førebygging og kontroll av smittsamme sjukdommar. -Folkehelseinstituttet sine heimesider: Når ein i denne smitteverneplanen nyttar omgrepet allmennfarlige smittsamme sjukdommar, refererer det til dei sjukdommane som er lista opp i Forskrift om allmennfarlege sjukdommar. Liste over desse sjukdommane ligg som vedlegg til denne planen, s. 30. Smittevernloven er seinare i denne planen forkorta til SML.

7 Naustdal kommune - SMITTE VERNPLAN Kommunens oppgåver (plikter og ansvar) i smittevernet; SML 6, 7 -Som utgangspunkt har alle rett til smittevernhjelp overfor einkvar smittsam sjukdom. -Den enkelte vil frå kommunen si side ha rett til relevante tenester og tiltak frå for eksempel allmennlegeteneste, helsesysterteneste, heimesjukepleie, og også frå andre etatar der det er relevant, mest aktuelt frå sosialtenesta. Rett til hjelp betyr ikkje at hjelpa nødvendigvis er gratis. På den andre sida dekker folketrygda utgifter til undersøking og behandling ved allmennfarlige smittsame sjukdommar. -Kommunen skal utføre dei oppgåver innan smittevernet som vert pålagd i SML eller bestemmingar i medhald av loven, og det vil seie mellom anna: -skaffe seg oversikt over arten og omfanget av de smittsame sjukdommar som førekjem i kommunen, -drive opplysning om smittsame sjukdommar og gi råd og rettleiing om på kva måte dei kan førebyggjast, -syte for at individuelt førebyggjande tiltak blir sett i verk -syte for at andre tiltak i SML eller kommunehelsetenesteloven blir sett i verk. 1.4 Smittevernlege og smittevernlegen sitt ansvar; 7-2 -Etter SML skal kommunestyret peike ut ein kommunelege til å utføre oppgåvene innan smittevernet. Det bør også peikast ut ein avløysar. -Som smittevernlege i Naustdal er peika ut kommunelege 1 Arne Bjørnetun. -Som avløysar for smittevernlegen er peika ut fastlege Tor Vidar Myklebust.Utpeiking av ny smittevernlege eller avløysar krev nytt kommunestyrevedtak. Etter SML har smittevernlegen ei noe spesiell stilling i forhold til kommuneadministrasjonen: -Smittevernlegen skal utarbeide framlegg til plan for helsetenesta sitt arbeid med vern mot smittsame sjukdomar, under dette beredskapsplanar og tiltak (dvs smittevernplan). Vidare heiter det i loven at smittevernlegen skal leie og organisere dette arbeidet. -Smittevernlegen skal utføre de oppgåver som er gitt i SML. - Smittevernlegen har det administrative ansvaret for verksetting kommunens vedtak innan smittevern. -I saker der smittevernlegen er gitt direkte mynde i loven, vil han eller ho vere sjølvstendig i forhold til kommunen. 1.5 Samanhang med anna kommunalt planverk Smittevernplanen er ein del av kommunen sitt generelle planverk. - Smittevernplanen vil også røre ved internkontrollsystemet i helse-og sosialetaten, spesielt innan legetenesta og helsestasjonsverksemda. -For å unngå at faglige anbefalingar seinare blir ståande i planen sjølv om dei er gått ut på dato er det eit poeng at smittevernplanen er av generell karakter. Det er viktig at man skil smittevernplan frå faglige rutinar/prosedyrar som må endrast ettersom det epidemiologiske biletet endrast og samfunnet får ny kunnskap om smittsame sjukdommar. -Med unnatak av tuberkulose, vil spesifikke anbefalingar vedkommande oppfølging og behandling av konkrete sjukdommar derfor i liten grad ha rett til plass i smittevernplanen. -Det ligger til det aktuelle fagpersonell å utarbeide dei spesifikke faglige retningslinene. Det vert spesielt vist til prosedyresamlinga for helsestasjonen, samt prosedyrar ved Naustdal legekontor. -Smitteverneplanen bør koplast mot smittevernplan ved Naustdal sjukeheim.

8 Naustdal kommune - SMITTE VERNPLAN Kommunen og helsetenesta si organisering Det vert vist til kommunen sitt organisasjonskart, stillingsomtalar og planverk elles. 1.7 Økonomiske rammer Dei økonomiske rammene for arbeidet med smittevernet er integrert i kommunen sitt ordinære driftsbudsjett, hovudsakelig over helse-og sosialetaten sitt budsjett. Arbeidet vil gå på tvers av fagavdelingane i helse-og sosialetaten, men også til ein viss grad på tvers av fagetatane. Iverksetting av smittevernplanen får i seg sjølv ingen direkte økonomiske konsekvensar for Naustdal kommune. Det ordinære smittevernarbeidet, og smittevernberedskapen som vert skissert, føreset ein vert dekka innan eksisterande rammer og stillingsomtalar. Ein kan likevel sjå føre seg ekstrautgifter i ulike krisesituasjonar ( pandemi) og ved nødvendig faglig oppdatering. 1.8 Ansvar for oppdatering, revisjon etc Smittevernlegen sine oppgåver Kommunelege 1 Arne Bjørnetun (eller den han/ho oppnemnar) har ansvar for å utarbeide framlegg til endringar ved ordinær revisjon av planen. Kommunelege 1 skal normalt vere identisk med smittevernlegen, men kommunen kan velje annan organisering. Framlegg til endringar av planen bør føreliggje seinast 3 månader før planperioden sitt utløp. Ny revidert plan skal godkjennast av kommunestyret Rådmannen sine fullmakter Rådmannen har fullmakt til å gjere fylgjande endringar i planen: 1) Endringar i adresseliste, namneliste, varslingsplanar m.v. som fylgje av vedtekne organisatoriske endringar, nytilsettingar, nye adresser/telefonnummer m.v. 2) Korreksjon av mindre feil (skrivefeil, gal ordbruk m.v.) som ikkje har vesentlig å seie for innhaldet i planen. 3)Faglige endringar etter anbefaling frå kommunelege 1 eller Statens Helsetilsyn, når dette har sin bakgrunn i endra epidemiologiske tilhøve, endra trusselbilete, eller nye faglige anbefalingar. Endringa skal ikkje få vesentlige organisatoriske eller økonomiske konsekvensar for kommunen. 4) Mindre endringar nødvendig for tilpassing til nye lovar eller forskrifter som vedkjem planen sitt innhald. 5) Nødvendige endringar i tilvisingar / tilpassingar som fylgje av revisjon av anna kommunalt planverk, internkontrollsystem eller beredskapsplanar.

9 Naustdal kommune - SMITTE VERNPLAN Kommunestyret si godkjenning av endringar Endringar som ikkje er omtalt under pkt krev kommunestyret si godkjenning. 1.9 Tilgjenge til planen og distribusjonsrutinar -Smittevernplanen skal vere eit offentleg dokument. -Smittevernplanen skal vere kjent for og vere lett tilgjengelig for alt helsepersonell i kommunen, samt alle rådgiverere, seksjonsleiarar og politikarar. -Smittevernplanen kan med fordel liggje på kommunen si heimeside. -Alle fagsjefar i helse-og sosialetaten har ansvar for at personell under si leiing er kjent med dei punkta ved smittevernplanen som vedkjem den einskilde avdeling Gyldigheit av smittevernplanen -Smittevernplanen er gyldig frå og med dato :.(kommunestyrevedtak) -Smittevernplanen er ikkje gyldig utan godkjenning i kommunestyret. -I og med at alle kommunar er pålagt å ha ein smitteverneplan, kan kommunestyret ikkje oppheve smittevernplanen, utan å samstundes erstatte den med ein ny Kommunestorleik / demografi Kunnskap om busettingsmønster, alderssamansetting, lokalisering av barnehagar og skolar, bedrifter m.m. er viktig i smittevernarbeidet. Desse forhold er omtalt i kommuneplanen og anna planverk, og vert ikkje omtala nærare her.

10 Naustdal kommune - SMITTE VERNPLAN - 9 Kap. 2 -Lokale forhold 2.1 Risikovurdering ut ifrå situasjon i kommunen i dag -For Naustdal sjukeheim er det naudsynt å lage eigen smittevernplan -Industribedrifter, forretningar, private som yter helsetenester og andre private institusjonar i kommunen skal sjølv ta ansvar for å fylgje aktuelt lovverk innan sine ansvarsområde. Det fell utanfor kommunen si oppgåve å utarbeide konkrete planar som tek seg av smittevern for slike verksemder. Kommunehelsetenesta og smittevernlegen kan likevel vere rådgjevar og samarbeidspartnar overfor private i smittevernfaglige spørsmål. Smittevernlegen vil også ha tilsynsfunksjon, samt vedtaksmynde i visse situasjonar. 2.2 Risikovurdering -framtidige utfordringar i kommunen Befolkninga. Kommunen har lite tilflytting frå andre land, men det kjem nokre ved inngifte med lokal befolkninga og nokre naustedøler som har budd lang tid i andre land. Vi har og hatt nokre adopsjonar frå andre land. Dette stiller spesielle krav til kompetanse ved helsestasjon og skolehelseteneste, rettleiing om vaksinasjon, opplysningsarbeid, samt marknadsføring og synliggjering av kommunen sitt tilbod innan helseteneste og førebyggjande arbeid. Det er per i dag ingen planar om framtidig mottak for flyktningar på Naustdal. Nokre naustedøler har arbeid sitt i fjerne strok Infeksjonsepidemiologi status og utfordringar Naustdal kommune skil seg noko epidemiologisk frå andre kommunar med omsyn til smittsame sjukdomar. Det er ikkje spesielt høg import av sjukdomar frå utlandet. Det er svært få registrerte kjønnssjukdomar, men det har vore nokre tilfelle av klamydia og kjønnsvorter. Vi har dei siste åra ikkje registrert ymse former for hepatitt, HIV, AIDS, gonoré og syfilis. Vi har dei siste åra heller ikkje registrert tilfelle av dei sjukdommane vi vaksinerer mot (polio, stivkrampe, difteri, meslingar, raude hundar, kusma, tuberkulose, kikhoste, hemofilus influensa B,menigokokker,). Denne noko trygge situasjonen, kan skuldast godt førebyggjande arbeid og godt samarbeid med befolkninga, men gjennom 20års teneste har kommunelege 1 møtt: -Legionella -Fleire tilfelle av tuberkulose -Papaegøyesykja -Fleire tilfelle av blodforgifting (sepsis) med døden til følgje -Clamydia -Gonoré -Lungebetennelsar -Sårinfeksjonar med trong for amputasjon - Smittsam hjernehinnebetennelse -Salmonellainfeksjon og camphylobakter -Hepatitt A og B og C -Infeksjon i hjarteveggen -Alvorlig infeksjon med kjøttetande bakteriar (GAS) Kvardagen er elles prega av infeksjonar av oftast mindre alvorleg karakter (øyrebetennelsar,

11 Naustdal kommune - SMITTE VERNPLAN - 10 halsbetennelsar, bronkittar, hudinfeksjonar, augebetennelsar, biholeinfeksjonar, nagleinfeksjonar, urinvegsinfeksjonar, uskuldige virusinfeksjonar med hudutslett, forkjøling, omgangssjuke, skadeinfeksjonar, infeksjon etter operasjon, blindtarmbetennelse, galleblærebetennelse, store infeksjonssvullar rundt endetarm, eggstokkbetennelse, brystbetennelse etter fødsel, livmorbetennelse før og etter fødsel) Næringsmiddel, avfall, avløpshandtering. -Hovudansvar for kommunen si handtering av avfall, kloakk, drikkevassforsyning, skadedyrkontroll ligg hos teknisk seksjon ved leiar -Teknisk etat tek regelmessig prøver av drikkvatn. Svar på prøvene vert sendt til teknisk seksjon /smittevernlegen og mattilsynet., -Naustdal legekontor og Naustdal sjukeheim skal som ein del av sine internkontrollsystem ha rutinar for handtering av smittefarlig avfall. -Det er etablert skriftleg samarbeidsavtale mellom kommunelege 1 og Mattilsynet i Sunnfjord om varsling og handtering av sjukdom som kan skyldast inntak av mat som inneheld bakteriar og andre mikroorganismar Skadedyrkontroll Omtalt i rundskriv I-10/2002 til Forskrift om skadedyrhindring av 21. desember Kampen mot skadedyr kan berre gjerast av personar med godkjent kurs av Nasjonalt Folkehelseinstitutt. Eigar av bruk, innretning m.v. kan sjølv utføre skadedyrhindring på eigen eigedom. Som hovudregel skal naboar varslast. Kommunen kan pålegge eigar eller brukar av bygning, innretning m.v. å setje i verk tiltak for å førebyggje eller utrydde skadedyr når førekomst av skadedyr tyder på dette. Når det ligg føre overhengjande helsefare kan kommunen forby bruk av bygning, innretning m.v. til forholdet er retta. Kommunelege 1 kan fatte hastevedtak om umiddelbar skadedyrhindring dersom det er nødvendig for å hindre overhengjande helsefare Andre risikoforhold i kommunen som er viktig for smittevernet Naustdal kommune er eit lite og relativt oversiktlig samfunn. Kommunehelsetenesta har hausten 2008 ingen opplysningar om bedrifter, institusjonar eller befolkningsgrupper som bør overvakast særskilt med tanke på smittevern. 2.3 Kommunale ressursar, interkommunale og andre samarbeidsinstansar Kommunehelsetenesta -Kommunen har fastlegeavtale med 3legar. Kommunen har jordmor i 20 % stilling. Kommunen har helsesyster i 100 % stilling. -Helsestasjon for barn ; Lokalisert i helsesenteret i kommunen. Skolehelseteneste;. Lokalisert i helsestasjonen same stad.seksjon pleie og omsorg :. Omfattar heimesjukepleie, heimehjelp og Naustdal sjukeheim og Teneste for funksjonshemma. (avd Gardsbøen)

12 Naustdal kommune - SMITTE VERNPLAN Helsestasjon for ungdom Helsestasjonen for ungdom er lokalisert delvis på Naustdal Barne og Ungdomsskule og delvis på helsestasjonen på legesenteret, og skal vere eit laveterskeltilbod for ungdom som vil drøfte ulike spørsmål knytt til helse. Kommunehelsetenesta marknadsfører tilbodet hovudsaklig gjennom skolen. Helsesyster ved helsestasjon for ungdom har kurs for rett til å skrive resept på p-piller f. eks. Helsestasjonen deler ut gratis kondom til ungdom, og dette vert dekka av Folkehelseinstituttet. Det kommunale psykiatri teamet jobber også mot barn og ungdom mellom anna med oppsøkande virksomheit på Rampen ( lokale ungdomsklubben) og driv ulike aktivieteter retta mot m.a. uorganisert ungdom Interkommunale / statlige etatar som vedkjem smittevernarbeidet -Mattilsynet. -Sunnfjord Miljøverk IKS -Sunnfjord og Ytre Sogn Interkommunale legevakt (SYS IKL) som har ansvar for legevakta i Naustdal kommune etter kl 1530 på dag, natt, helg og høgtid. Helse Vest/Helse Førde skal etter SML ha utpeika ein smittevernansvarlig lege ved FSS ( Førde Sentralsjukehus) som saman med smittevernlegen i kommunen har vedtaksmynde ved tvangsbehandling.

13 Naustdal kommune - SMITTE VERNPLAN - 12 Kap. 3 -Smittevern i normalsituasjonen 3.1 Helseopplysning Helseopplysning har som hovudformål å førebyggje og å redusere omfanget av smittsame sjukdomar i befolkninga. Alt helsepersonell i kommunen bør innanfor sine arbeidsområde og på sine arbeidsstadar hjelpe til med informasjon og rådgiving når det er aktuelt. Alt helsepersonell som er involvert i individretta pasientbehandling har et særskilt ansvar for å ha tilstrekkelig kunnskap om smittevern. Spesielt viktig er meldeplikta om visse smittsame sjukdomar. Informasjon om smittevern kan skje gjennom ulike kanalar; eksempelvis som individretta informasjon/rettleiing, men også gjennom presse, skole, internundervisning og informasjon til spesielle grupper. 3.2 Meldingsplikt / varslingsplikt. SML 2-3 /MSIS-forskrift kap Legars plikt Ein lege som oppdagar ein person smitta med allmennfarlig smittsam sjukdom, har varslingsplikt uavhengig av teieplikta. Ved mistenkt eller sikkert tilfelle av sjukdom i gruppe A (sjå vedlegg 4)skal munnlig melding umiddelbart gis Folkehelsa og smittevernlegen. Skriftlig melding skal sendast same dag. Ved påvist tilfelle av sjukdom i gruppe B (sjå vedlegg 4)(unntatt AIDS) skal skriftlig melding sendast Folkehelsa og smittevernlegen i kommunen der den smitta bur. Ved påvist tilfelle av sjukdom i gruppe C (sjå vedlegg 4)skal ein berre sende skriftlig melding til Folkehelsa. Ny forskrift for varsling av smittsame sjukdomar kom , og gir ei nærare presisering av varslingsplikt (sjå vedlegg 9) Sjukepleiar / jordmors plikt Ein sjukepleiar, helsesyster eller jordmor som i si verksemd oppdagar ein smitta person, har varslingsplikt overfor smittevernlegen. Dersom vedkommande helsepersonell er usikker på om tilstanden er meldepliktig, skal vedkommande konferere med smittevernlegen eller pasienten sin fastlege som igjen kan melde tilfellet til smittevernlegen (sjå vedlegg 9) 3.3 Vaksinasjon Vaksinering for hepatitt B til særlig smitteutsette grupper Helsepersonellet i kommunen, spesielt legar og jordmødrer, samt tilsette i sosialtenesta bør vere merksam på personar med spesiell risiko for å bli smitta av hepatitt B. Spesielt skal nemnast: personar med langvarig omgang med kjente kroniske smitteberarar, andre særlig utsette personar (Folkehelseinstituttet nemner spesielt: stoffmisbrukarar, prostituerte, menn som har sex med menn), personar eller barn av personar frå

14 Naustdal kommune - SMITTE VERNPLAN - 13 høgendemiske område i verda, eller personar med visse sjukdomar som gjer dei meir utsett for hepatitt B eller konsekvensar av sjukdomen. Desse personane vil få dekka vaksinasjon frå Folketrygda. Vaksinen vert rekvirert av smittevernlegen frå Folkehelsa på staten si rekning. For personar som i sitt arbeidsforhold har auka risiko for hepatitt B-smitte skal arbeidsgivar dekke vaksinasjonskostnadane. Naustdal kommune som arbeidsgivar skal dekke slike kostnadar for dei av sine tilsette dette er aktuelt for. Smittevernlegen vil til ei kvar tid vurdere trongen for slik vaksinasjon av helsepersonell.elles skal kommunen sitt helsepersonell følgje dei til ei kvar tid gjeldande tilrådingar og rutinar som gjeld for hepatitt B vaksinasjon Reisevaksinar Naustdal legekontor har som praksis å hjelpe sine pasientar og kommunen sine innbyggjarar med rådgiving og vaksinasjon ved reiser. For vanlige reiser til vanlige reisemål har kommunen sitt helsepersonell kompetanse til å ta seg av nødvendig reisevaksinasjon. Slike kostnader vert ikkje dekka av Folketrygda eller kommunen, og den reisande må sjølv betale. For svært spesielle reisemål, eller for langvarige opphald under primitive forhold i andre verdsdelar, vil kommunehelsetenesta vise til spesialklinikkar(haukeland sjukehus) med kompetanse på feltet Vaksinasjon ved skadar -Legen ved Naustdal legekontor skal fylgje dei til ei kvar tid gjeldande anbefalingar frå Folkehelsa om vaksinasjon for tetanus (stivkrampe). I tillegg til det ordinære barnevaksinasjonsprogrammet er dette spesielt aktuelt ved skadar. -Vaksine mot rabies vert tilrådd etter bitt av flaggermus HIV/AIDS-førebyggjande arbeid -I Naustdal kommune pr des er det ingen kjent førekomst av HIV-positive el. AIDSsjuke personar. -Fastlegen skal syte for nødvendig medisinsk oppfylging av HIV-positive og AIDS-sjuke personar og hjelpe til med individuell rettleiing om smitteførebyggjande tiltak. -Fastlegen skal hjelpe til med generell informasjon gjennom sitt ordinære arbeid med familieplanlegging, prevensjon og abortsøkande kvinner. -Helsestasjonen har ansvar for informasjon om HIV/AIDS gjennom det ordinære informasjonsopplegget i skolen og gjennom helsestasjon for ungdom. Helsestasjonen deler ut gratis kondom til ungdommen. Dette vert dekka av Folkehelseinstituttet.

15 Naustdal kommune - SMITTE VERNPLAN Gjennom svangerskapomsorga vert det gjeve generell informasjon om HIV og førebyggjande tiltak. HIV-test er eit tilbod til alle gravide. -Staten dekker fullt ut utgiftene til kondom til personar med HIV-sjukdom. Legane kan i slike samanhengar rekvirere gratis kondom frå Folkehelseinstituttet Seksuelt overførte sjukdomar -Helsestasjonen har ansvar for å samarbeide med skolane om nødvendig informasjon om seksuelt overførte sjukdomar og smitteførebyggjande tiltak. -Ved tilfelle av seksuelt overført sjukdom(sos) har behandlande lege plikt til, saman med pasienten, å sette i verk nødvendige smitteverneførebyggjande tiltak og smitteoppsporing. Dersom behandlande lege ikkje er i stand til å foreta smitteoppsporing sjølv, eller smitta person ikkje fylgjer den personlige smittevernerettleiinga, skal legen, utan omsyn til lovbestemt teieplikt, gi underretning til smittevernlegen viss omsynet til smittevernet krev dette (SML 3-6). -Staten dekker i sin heilskap utgifter til legebehandling og medisinar ved mistanke om, eller sikkert tilfelle av seksuelt overført sjukdom Vaksinasjonsprogram Kommunehelsetenesta skal tilby befolkninga det til ei kvar tid gjeldande nasjonale barnevaksinasjonsprogrammet via helstasjonen. For faste vaksinasjonsprogram, sjå kap. 4.For vaksinasjon i beredskapssituasjonar, sjå kap : Vaksinasjon mot influensa og pneumokokklungebetennelse. (Sjå vedlegg 7). Vi har i fleire år gitt dei eldre og sjuke tilbod om vaksine mot influensa og pneumokokklungebetennelse. Det har vore god oppslutnad om tiltaket, og vi har godt oversyn over aktuelle personar. Vi har eit godt utgangspunkt for å kunne takla ein pandemi av alvorlig influensa. 3.4 Mottak av flyktningar Dette er pr dato eit lite aktuelt tema I Naustdal. Kommunelege1 skal varslast frå sentral administrasjonen i god tid ved mottak av flyktningar til Naustdal. Meldinga skal innehalde tal personar, alder, familieforhold, etniske tilhøve, fødestad og eventuelle transittland. Kommunelege 1 skal, i samarbeid med kommunehelsetesta elles, lage ein plan for å sikre at det hos nye flyktningar blir gjort kartlegging av helsebehov, helsestatus, vaksinasjonsstatus, vaksinasjonsbehov og eventuelle behov for smitteførebyggjande tiltak. Og ein må vurdere ev ekstra legeressurs.

16 Naustdal kommune - SMITTE VERNPLAN - 15 Meirkostnadane for dette arbeidet føreset ein vert dekka frå dei overføringane som sentrale styresmakter yter for mottak av flyktningar. For undersøking på tuberkulose gjeld eigne forskrifter, jfr kapittel Smittevern versus miljøretta helsevern Smittevernet etter SML vil i nokre tilfelle ha grenseflatar opp mot miljøretta helsevern og anna lovverk. Det vil også vere grenseflatar mot kommunen sin internkontroll og rutinar elles. Som eksempel kan nemnast avløp, skadedyrkontroll, kontroll med drikkevassforsyning/vassmagasin, forskrifter om miljøretta helsevern i barnehage og skole m.v. Når det oppstår situasjonar som har kontakt med fleire fagfelt, pliktar dei ulike kommunale fagavdelingar / seksjoner å etablere nødvendig samarbeid for å avklare ansvarsforhold og å koordinere innsatsen. Kommunen kan utarbeide retningsliner og prosedyrar for slikt samarbeid.

17 Naustdal kommune - SMITTE VERNPLAN - 16 Kap. 4 -Faste vaksinasjonsprogram 4.1 Barnevaksinasjonsprogrammet Formål. Å førebyggje smittsame sjukdomar i kommunen. Hovudmålet med eit vaksinasjonsprogram er aktiv immunisering og gje individuelt vern mot sjukdom for den enkelte vaksinerte utan gjennomgått sjukdom. Å redusere farane for smittespreiing til uvaksinerte. Fortrengje sjukdommen på landsbasis og eventuelt utrydde den. Å arbeide for ei vaksinasjonsdekning i kommunen nær 100% (statleg målsetjing for vaksinasjonsdekning POL03, DTP52 og HIB01: 95%. MMR: 98 %) Bruksområde. Sjølv om all vaksinasjon er frivillig, har norske born rett til vaksinasjon og få det vern vaksinane i programmet kan gje (jfr Smittevernloven). Alle born i kommunen vert tilbydd vaksinasjon etter det statlig anbefalte vaksinasjonsprogrammet som er utarbeidd for nyfødd og småbarnsalderen. Vaksinasjonane finn stad på helsestasjonen. Påfyllingsdosar av vaksinane vert gitt i skolealder av skolehelsetenesta Ansvar Helsesyster vert rekna som legen sin medhjelpar når ho utførar vaksinasjon for det nasjonale vaksinasjonsprogrammet. Helsestasjonslege / skolelege og helsesyster har ansvar for at prosedyren er faglig tilfredsstillande. Helsesyster som arbeider i kommunen har ansvar for praktisk utføring av prosedyren, og for tilfredsstillande dokumentasjon av vaksinane som er gitt. Mellom anna også SYSVAK rapportering /Folkehelsa Definisjonar DT51 difteri/ tetanus BCG01 tuberkulose DTP52 difteri/ tetanus/ pertussis (difteri/ stivkrampe/ kikhoste) HIB01 haemophilus influenzae type B POL03 poliomyelitt KOM06 dei tre over gitt i ein kombinasjonsvaksine. MMR52 measles/ mumps/ rubella (meslingar/ kusma/ raude hundar)

18 Naustdal kommune - SMITTE VERNPLAN Dokumentasjon Alle vaksinar vert registrert i SYSVAK (det sentrale vaksinasjonsregister), med tilhøyrande kodenummer. Batchnummer vert registrert på helsekortet Dersom barnet av ulike årsaker ikkje skal vaksinerast, skal dette journalførast. Vaksinar som er gitt, vert registrert i helsebok og journal Komplikasjonar og lette biverknadar. I vaksinasjonssamanheng skil ein mellom komplikasjonar og lette biverknadar. Vaksinasjonskomplikasjonar er etter Meldingsforskrifta til Smittevernlova ein nominativ meldingspliktig tilstand ( 2 2).Einkvar lege, sjukepleiar, helsesyster eller jordmor som i sin yrkespraksis får mistanke om vaksinekomplikasjon har plikt til å melde dette til MSIS, Folkehelsa og Kommunelegen Vaksinasjonsdekning i Naustdal kommune. Vaksinasjonsstatusen i Naustdal kommune er god. I periodar med grunnlause presseoppslag om komplikasjonar av vaksinar, ser ein ei viss engsting og reservasjon mot vaksine for ein periode. Ein må leggje ekstra vekt på informasjon om vaksinen, biverknadar som er reelle og forsking på dette opp mot det som har kome fram i media. Dersom det er eit ynske om å få dela opp kombinasjonsvaksine til enkeltvaksine, vil vi prøve å gi tilbod om dette, men det er vanskelig å få tak i slik vaksine. 4.2 Vaksinasjon i skolealder. Elevane får på ulike klassetrinn påfyllingsdose med fylgjande vaksinar: 2.klasse Polio 6.klasse Difteri / tetanus 7.klasse Meslingar / kusma /raude hundar 9.klasse Mantoux + BCG 10.klasse Polio Elevane med føresette skal på førehand ha skriftlig informasjon om vaksinen og når vaksinasjonen vert gjennomført. I samband med poliovaksinasjonen i 2.klasse får ein underskrift frå dei føresette om dei ynskjer at elevane skal fullføre vaksinane etter helsetilsynet sitt vaksinasjonsprogram. Ein arbeider for å ha ei vaksinasjonsdekning i grunnskolen tilsvarande målsetjinga i barnevaksinasjonsprogrammet. Målet må vera å oppretthalde vaksinasjonsdekninga på 98 99% i grunnskolen. Dei same prosedyrane for dokumentasjon og melding som gjeld for barnevaksinasjonsprogrammet, skal fylgjast. Det er laga eige skjema for melding av komplikasjoner som har si årsak i vaksine. (Sjå vedlegg 8). For å sikre tilliten kring vaksinasjon og vaksinasjonskomplikasjoner, er det viktig at dette skjema vert nytta.

19 Naustdal kommune - SMITTE VERNPLAN - 18 KAP. 5 -Smittevern i beredskapssituasjonar. 5.1 Smittevernlegen si oppgåve ved melding om allmennfarleg smittsam sjukdom Kartlegging og vurdering Smittevernlegen, eller avløysar, skal, i samsvar med kap. 3.2, søke å ha oversikt over den epidemiologiske tilstanden i kommunen når det gjeld allmennfarlige smittsame sjukdomar. Smittevernlegen skal ved mottatt melding vurdere meldinga, alvor, sannferdigskap og hastegrad, samt vurdere behovet for akutte eller meir langsiktige smitteverntiltak. Smittevernlegen skal initiere og leie det nødvendige lokale kartleggingsarbeid, og etter behov konsultere interne og/eller eksterne faglige ressursar Tiltak og varsling -Smittevernlegen skal ut frå ein medisinsk-faglig vurdering sette i verk nødvendige tiltak innan sitt myndeområde, eller komme med anbefalingar om tiltak innan andre sine myndeområde. -Smittevernlegen skal etter behov og situasjon rapportere til kommunen si administrative leiing. -Smittevernlegen rapporterer, i samsvar med sentrale retningsliner, lover eller forskrifter, tilfelle av sjukdom vidare til sentrale styresmakter. - Smittevernelegen vurderer om beredskapsgruppa og KKL (kommunal kriseleiing)skal innkallast. -Smittevernlegen vurderer behovet for innkalling av personell, spesielle målgrupper for tiltak, eventuelt behov for hastevedtak etter SML, samt vurdere behovet for varsling gjennom media. 5.2 Tilgjenge til smittevernlegen vaktordning. Det eksisterer inga formell vaktordning for smittevernlegane. Dersom det i ein normal situasjon skulle oppstå eit uventa behov for raske smittevernfaglige råd, og verken smittevernlegen eller avløysar kan nåast, kan legevakt eller sjukehus kontaktast. Desse vil berre ha rådgjevande funksjon og har ikkje mynde som smittevernlege etter SML, som for eksempel å kunne treffe hastevedtak (etter 4). Skulle eit slikt behov uventa oppstå, må kommunestyret tre saman for anten å sjølv fatte hastevedtak etter SML 4-1 (m.a. stenging av verksemd), eller peike ut ny smittevernlege som kan fatte vedtak om tvangsbehandling etter 4-2. Dersom situasjonen skulle tilseie det, for eksempel ved nasjonale eller regionale beredskapssituasjonar, har rådmannen fullmakt til på kort varsel å etablere ei formalisert vaktordning innan smittevernet. Ei slik ordning skal så snart som mogleg i etterkant godkjennast av kommunestyret.

20 Naustdal kommune - SMITTE VERNPLAN Departementet sine rettar (SML 3-8). Når det er avgjerande for å motvirke eit alvorlig utbrot av allmennfarlig smittsam sjukdom,kan departementet i forskrift fastsette at befolkninga eller deler av den skal ha plikt til å la seg vaksinere. Ved eit alvorlig utbrot av allmennfarlig smittsam sjukdom kan departementet i forskrift bestemme at personar som ikkje er vaksinert a) må opphalde seg innanfor bestemte områder. b) skal nektast deltaking i organisert samvær med andre, for eksempel i barnehage, skole,møte eller kommunikasjonsmidlar. c) må ta nødvendige forholdsreglar etter kommunelegen si (smittevernlegen) nærare bestemming. 5.4 Møteforbod, stenging av verksemd, avgrensing i kommunikasjon, isolering og smittesanering (SML 4-1) -hastevedtak Når det er nødvendig for å førebyggje ein allmennfarlig smittsam sjukdom eller for å motvirke at den blir overført, kan kommunestyret vedta a) forbod mot møte og samkome eller påbod om andre avgrensingar i den sosiale omgangen overalt der menneske er samla. b) Stenging av verksemder som samlar fleire menneske, som barnehagar, skolar, symjehallar, butikkar eller andre bedrifter og arbeidsplassar eller avgrensingar i aktivitetar på desse stadane. c) Stans eller avgrensing i kommunikasjonar. d) Isolering av personar i geografisk avgrensa område eller andre avgrensingar i deira fridom til å flytte på seg i opptil 7 dagar av gongen. e)pålegg til private eller offentlege om reingjering, desinfeksjon eller destruksjon av gjenstandar eller lokale. Pålegget kan også gå ut på avliving av dyr til selskap, utrydding av rotter og andre skadedyr, avlusing eller anna smittesanering. Statens helsetilsyn kan i visse situasjonar vedta tiltak som nemnt over for heile eller delar av landet. Ved tiltak som nemnt over, kan kommunestyret syte for iverksetting dersom den ansvarlige ikkje retter seg etter vedtaket. Tiltaka vert gjennomført for den ansvarlige si rekning, kommunen heftar for kravet om vederlag. Ved tiltak etter bokstav e, kan kommunestyret om nødvendig skade den ansvarlige sin eigedom. Ved tiltak etter bokstav d og e kan kommunestyret mot vederlag også bruke eller skade andre sin eigedom. Det er eit vilkår at vinninga er vesentlig større enn skaden eller ulempa ved inngrepet. Tiltak skal straks opphevast eller avgrensast når det ikkje lengre er nødvendig. I hastesaker kan smittevernlegen utøve den mynde som kommunestyret har etter dette punktet.

21 Naustdal kommune - SMITTE VERNPLAN Forbod mot utføring av arbeid m.m. (SML 4-2) Ein smitta person med allmennfarlig smittsam sjukdom som gjennom sitt arbeid eller ved deltaking i undervisning er ein alvorlig fare for overføring av smitte til andre, kan gjevast forbod mot å utføre dette arbeidet i opptil 3 veker. Slikt vedtak gjer smittevernlegen saman med den sjukehuslegen som Helse Vest har utpeika til slike vedtak. I januar 2003 har Helse Vest 2 leger ved Haukeland sjukehus med slikt mynde. Fylkeslegen avgjer klage på vedtak. Ein klage har ikkje utsettande verknad på iverksetting av vedtak. 5.6 Obduksjon og gravferd (SML 4-5, 4-6). Smittevernlegen kan i visse tilfelle vedta at ein avdød med ein allmennfarlig smittsam sjukdom skal obduserast. Ved alvorlig utbrot av allmennfarlig smittsam sjukdom kan kommunestyret vedta forholdsreglar i samband med gravferd, det vil også seie at kommunestyret kan vedta at avdøde personar skal kremerast, eller at det skal settast i verk andre spesielle tiltak. 5.7 Plikt for helsepersonell til å gjennomgå opplæring, fylgje faglige retningsliner og gjennomføre tiltak (SML 4-9). Kommunestyret kan pålegge helsepersonell i kommunehelsetenesta å gjennomgå nødvendig opplæring for å kunne delta i smittevernarbeidet. Kommunestyret kan ved alvorlig utbrot av ein allmennfarlig smittsam sjukdom etter vedtak pålegge helsepersonell som har gjennomgått nødvendig opplæring, å delta og å utføre nødvendige oppgåver i smittevernarbeidet. Dette inkluderer førebygging eller undersøking og behandling av person med smittsam sjukdom. Helsepersonell har plikt til å fylgje pålegg frå Statens helsetilsyn når det gjeld bestemte måtar å undersøke og behandle allmennfarlig smittsam sjukdom. 5.8 Tvangstiltak overfor smitta personar (SML 5) Dersom ein smitta person motset seg undersøking kan det i visse situasjonar gjerast vedtak om tvungen innlegging i sjukehus til legeundersøking og eventuelt kortvarig isolering. Dette vil svært sjeldan vere aktuelt. Dette skal vere siste utveg og alle forsvarlige frivillige tiltak skal vere prøvd først. Slike saker vert innleia ved at smittevernlegen utarbeider forslag til tiltak. Forslaget skal føreleggjast Fylkeslegen, som omgåande skal sende saka til smittevernnemnda. Smittevernnemnda vert sett saman etter reglane i sosialtenesteloven 9-2. Hastevedtak om tvangstiltak kan gjerast av kommunen sin smittevernlege saman med den sjukehuslegen Helse Vest har utpeika til slike oppgåver. Smittevernloven inneheld detaljerte retningsliner for framgangsmåten i slike saker. 5.9 Beredskapsgruppe for smittevern i Naustdal kommune Beredskapsgruppa samansetting ( sjå vedlegg 2): -Smittevernlegen. -Helsesyster. -Rådgiver for kultur, oppvekst og omsorg. -Rådgiver helse og pleie og omsorg -Eventuelt overståande sin avløysar og/eller nødvendige medhjelparar.

22 Naustdal kommune - SMITTE VERNPLAN - 21 I saker der smittevernarbeidet grenser mot, eller omfattar behov for tiltak innan miljøretta helsevern, drikkevassforsyning eller liknande, skal i tillegg seksjonsleiar for tekniske tenester delta i beredskapsgruppa. Representant for Mattilsynet kan delta der det er aktuelt (smitte gjennom næringsmiddel etc.) Ved behov kan andre personar innkallast, for eksempel representant for skoleadministrasjonen ved sjukdomsutbrot i skole m.v. Rådmannen eller avløysar, har møterett i beredskapsgruppa Beredskapsgruppa leiing / fullmakter - -Smittevernlegen leier beredskapsgruppa og har ansvar for å kalle inn til møte. -Beredskapsgruppa er ein rådgjevande instans overfor kommunen, samt vere ei arbeidsgruppe i dei aktuelle beredskapssituasjonar. Beredskapsgruppa har ikkje vedtaksmynde, med mindre dette er særskilt delegert. Smittevernlegen har likevel utøvande mynde innan rammene av SML eller annan delegasjon Når beredskapsgruppa skal møtast utan opphald: -Ved mistenkt, eller sikkert tilfelle, av gruppe A sjukdom (sjå vedlegg 4) -Ved tilfelle av sjukdom gruppe B (sjå vedlegg 4), der sjukdommen er av ein slik karakter at fleire må mistenkast å ha blitt, eller lett kan bli, smitta, for eksempel legionella, meningokokksjukdom, drikkevassmitta sjukdom eller næringsmiddelassosiert sjukdom som EHEC. -Ved utbrot (fleire tilfelle) av sjukdomar i gruppe B (sjå vedlegg 4), der 2 eller fleire tilfelle kan mistenkast å ha same smittekjelde. -Ved enkelttilfelle av allmennfarlig sjukdom der særlig grad av varsemd vert kravd, for eksempel meningokokksjukdom hos barn/ungdom i skole/barnehage Beredskapsgruppa sine oppgåver: -Hjelpe / assistere smittevernlegen med arbeidet etter kap Ha ansvar for å vurdere og sette i verk vaksinering / medisinsk behandling og/eller andre smitteførebyggjande tiltak. -Ha ansvar for nødvendig opplysningsarbeid til aktuelle personar eller befolkningsgrupper. -Vurdere når smitteverntiltak kan avsluttast. -Samarbeide med interne eller eksterne fagmiljø der dette er aktuelt. -Nødvendig informasjon til publikum i samarbeid med kommunen sin informasjonsansvarlige.

23 Naustdal kommune - SMITTE VERNPLAN Beredskapsgruppa evaluering og revisjon Beredskapsgruppa kan møtast minst ein gong pr år. Smittevernlegen har ansvar for innkalling. Det generelle smittevernarbeidet i kommunen skal da drøftast. Det skal også gjerast ei vurdering av behovet for revisjon av smittevernplanen Kommunal beredskap for pandemisk influensa Naustdal kommune har vedteke ein separat plan for handsaming av pandemiar Utarbeidd nov 2008 i samband med fylkeskommunal papirøving i Loen.

24 Naustdal kommune - SMITTE VERNPLAN - 23 Kap. 6 -Program for tuberkulosekontroll 6.1 Innleiing bakgrunn. -Nye forskrifter om tuberkulosekontroll er gjeldande frå 1. januar Forskrifta erstattar tuberkuloseforskrifta av 20. oktober Etter forskrifta 2-1 skal alle kommunar ha eit tuberkulosekontrollprogram som skal utgjere ein del av kommunen sin smittevernplan. Forskrifta stiller minimumskrav til innhaldet i eit slikt program. -Tuberkuloseforskrifta omfattar alle personar som oppheld seg i Noreg. Forskrifta gjeld på kontinentalsokkelen og norske skip/luftfartøy der dei er i verda. -Tuberkulose er ein svært smittsam sjukdom. Sjukdomen rammar oftast luftvegane, men kan ramme alle kroppen sine organ. Den smittar ikkje berre ved alminnelig kontakt, men også gjennom luftsmitte. For å bli smitta kan det vere nok å opphelde seg ein kort stund i same rom eller transportmiddel som ein smitta person. Tuberkelbasillen er svært hardfør; for eksempel overlever den koking. -Insidensen (førekomst av nye tilfeller) av tuberkulose i Noreg har dei siste åra vore stabil med ca 300 nye årlige tilfelle. Det var i 1996 i Bergen 30 påviste tilfelle med same bakteriestamme ( Landås-epidemien ). Sjukdomen er eit aukande problem på verdsbasis. Kombinert med HIV vert dette dei næraste åra ei katastrofe i India og Afrika. BCGvaksinasjon gir ein delvis motstand mot sjukdomen. Aukande geografisk mobilitet gjer det nødvendig med sterkare målretting av tuberkulosekontrollen mot bestemte grupper. Alle påviste tilfelle av tuberkulose i Noreg blir registrert i Det sentrale tuberkuloseregister. 6.2 Hovudinnhaldet i ny forskrift om tuberkulosekontroll: -Den rutineprega tuberkulosekontrollen av yrkesgrupper som lærarar, personar knytt til barneomsorg, helsepersonell, sjøfolk og militært personell vert oppheva. -Plikt for visse personar til å gjennomgå tuberkulosekontroll, jfr pkt Det regionale helseføretak skal utpeike ein tuberkulosekoordinator som skal syte for at tuberkulosekontrollen fungerer i alle ledd. -Alle kommunar og regionale helseføretak skal ha tuberkuloseprogram. -Det er spesifikke krav til kommunane om kva tuberkulosekontrollprogrammet skal innehalde. Tuberkuloseprogramma skal blant anna innehalde tilbod om vaksinasjon. -Direkte observert behandling vert innført som prinsipp for behandling av tuberkulose. 6.3 Definisjonar -Tuberkulosekontroll: Verksemd om omfattar tuberkuloseundersøkingar, behandling, oppfølging, overvaking av tuberkulose, samt informasjon med sikte på å førebyggje førekomsten og motvirke utbreiing av tuberkulose. -Tuberkuloseundersøking: Medisinsk undersøking med faglige godkjente metodar for å avgjere om ein person har tuberkulose eller for å følgje utviklinga av tuberkuløs sjukdom hos denne.

25 Naustdal kommune - SMITTE VERNPLAN Direkte observert behandling: Behandlingsopplegg som går ut på at helsepersonell observerer pasienten sitt inntak av alle doser av tuberkulosemedikament. Fleire studiar slår fast at slik behandling aukar sjansen for å fjerne sjukdomen hos pasienten, samt reduserer risikoen for resistensutvikling. 6.4 Ansvarsforhold i kommunen sitt tuberkulosekontrollprogram Generelt kommunens oppgåver I praksis vil tuberkulosekontrollen krevje eit likeverdig samarbeid mellom dei ulike faggruppene, spesielt smittevernelegen og helsesyster. Kommunen kan også vedta samarbeid om tuberkulosekontroll med andre kommunar. Kommunen er pliktig til å ha personell med kompetanse til å gjennomføre og overvake tuberkulosekontrollen. Kommunen har ansvar for å sjå til at helsepersonell kan få nødvendig opplæring og tid til å vedlikehalde sine kunnskapar (forskrifta kap. 4). Vidare (etter forskrifta kap. 4) har kommunen plikt til å dekke alle utgifter knytt til gjennomføring av tuberkuloseprogrammet som vert utført av kommunehelsetenesta sine ulike ledd. Dette gjeld også utgifter som personar vert påført for å oppfylle plikt til å gjennomgå tuberkulinundersøking. Eigendelar hos lege kan ikkje krevjast. I 2003 har Nasjonalt folkehelseinstitutt gitt ut ein oppdatert rettleiar om kontroll av tuberkulose. Denne rettleiaren skal ligge til grunn for fagpersonellet i Naustdal si verksemd i tuberkulosearbeidet Smittevernlegen sitt ansvar Smittevernlegen sitt ansvar i tuberkulosearbeidet: -Ha det faglige overoppsyn for tuberkulosearbeidet i kommunen. -Sjå tuberkulosekontrollen i samanheng med smittevernarbeidet elles. -Utarbeide tuberkulosekontrollprogram, og komme med forslag til revisjon/endringar. -Gi råd til kommunen si administrative og politiske leiing om nødvendige tiltak. -Vurdere behovet for kompetanseheving hos kommunen sitt helsepersonell. -Vere eit bindeledd mellom aktuell fastlege / legekontor og helsestasjon / pleie-og omsorgsteneste. -Oversende resultat av tuberkuloseundersøking og journal til kommunelegen i ny bustadkommune ved flytting av personar. -Vere bindeledd mellom sentrale/regionale helsestyresmakter og den lokale helsetenesta. - Ved behov delta på utskrivingsmøte på sjukehus. Eventuelt kan annen lege oppnemnast til møtet dersom dette er enklare og betre, for eksempel vedkommande sin fastlege. -Støtte regional tuberkulosekoordinator med overvaking av førekomsten av tuberkulose. -Leie organisering og etablering av nødvendige helsekontrollar etter behov, for eksempel ved utbrot av tuberkulose, mottak av flyktningar m.v. -Ha ansvar for nødvendig smitteoppsporing ved utbrot eller einskildtilfelle. -Ta imot melding frå politiet / lensmannsetaten om nyleg tilflytta statsborgarar som pliktar å framstille seg for tuberkulosekontroll, og syte for at helsesyster fylgjer opp slik kontroll. -Saman med sjukehuslege utpeika av Helse Vest etter SML fatte vedtak om fritak for tuberkuloseundersøking. -Halde seg faglig oppdatert, både medisinsk og juridisk, innan tuberkulosearbeidet, og gjennom dagleg samarbeid gje nødvendig informasjon og opplæring av tilsette der det er aktuelt. Om nødvendig halde eigne kurs / møte om generelt smittevern eller einskildpasientar. -Ved behov utarbeide faglige prosedyrar, eller godkjenne slike, etter behov eller etter bestemmingane i forskrift om tuberkulosekontroll.

26 Naustdal kommune - SMITTE VERNPLAN Helsesyster sitt ansvar Helsesyster sitt ansvar i tuberkulosearbeidet: -Det daglige ansvar for informasjon og vaksinasjon innanfor det ordinære vaksinasjonsprogrammet. -All gjennomføring av testing (dvs skoleelevar, risikogrupper, på oppdrag av lege / smittevernlege m.v.). -Utarbeide og revidere skriftlige prosedyrar for vaksinasjon og tuberkulosekontroll (når det måtte vere naudsynt i tillegg til denne smittevernplanen). -Sikre tilstrekkelig lager med vaksine og forsvarlig oppbevaring. -Oppfølging, saman med heimesjukepleie og lege, av person som vert behandla utanfor sjukehus med tuberkulosemedikament. -Arbeide saman med smittevernlegen i tuberkulosearbeidet (jfr pkt 6.4.2), om mellom anna informasjon og smitteoppsporing. -Halde seg tilstrekkelig faglig oppdatert Pleie-og omsorgstenesta sitt ansvar Pleie-og omsorgstenesta har delegert ansvar for den praktiske gjennomføring av direkte observert behandling. Pleie-og omsorgstenesta skal etter behov yte nødvendige tenester rundt tuberkulosesmitta Anna helsepersonell sitt ansvar meldeplikt og behandlingsansvar Ein lege, eller anna helsepersonell, som oppdagar eller får mistanke om tuberkulose, skal same dag gje melding om dette. Melding vert sendt utan omsyn til lovbestemt teieplikt. Det vert nytta skjema for nominativ melding om smittsam sjukdom. Pasienten skal ha informasjon om kven som får meldinga og kva den vert nytta til. Meldinga skal sendast smittevernlegen, regional tuberkulosekoordinator og Nasjonalt Folkehelseinstitutt. Fastlegane har plikt til, som for andre listepasientar, å hjelpe til med diagnostikk, behandling, smitteoppsporing og annan oppfølging av ein person med mistenkt eller påvist tuberkulose. 6.5 Rutinar for direkte observert behandling -Oppstart av slik behandling skal skje ved sjukehus eller i samråd med sjukehus. -Ved utskriving av pasient frå sjukehus til heimen / kommunal institusjon vil det frå sjukehuset si side av og til bli arrangert eit møte med den kommunale helsetenesta for å informere om behandlinga og avklare ansvarsforhold. Følgjande skal som hovudregel møte frå kommunen si side: smittevernlegen, helsesyster og representant for heimesjukepleia. Eventuelt kan også pasienten sin fastlege møte. -Pleie-og omsorgstenesta vil ha eit hovudansvar for den praktiske gjennomføringa av direkte observert behandling. Slikt ansvar krev delegering frå smittevernlegen i kvart einskild tilfelle. Der det er passande og faglig forsvarlig kan ein gjere avtale om andre måtar å gjennomføre direkte observert behandling på. -Direkte observert behandling kan ikkje delegerast til andre enn helsepersonell (etter definisjonane i Helsepersonelloven). -Når det føreligg smittefare, skal ein unngå at vedkommande person møter ved legekontor/helsestasjon for medikamentutdeling. Som hovudregel skal utlevering av medisin skje heime hjå pasienten. For personar utan fast bustad må det lagast individuelle løysingar. -Gjennomføring av direkte observert behandling krev at alle involverte tilsette har fått

27 Naustdal kommune - SMITTE VERNPLAN - 26 nødvendig informasjon og opplæring. Ansvaret for dette ligg hos aktuell avdelingsleiar i heimesjukepleia. -Det skal i kvart einskild tilfelle utarbeidast skriftlige prosedyrar og behandlingsskjema. Behandlinga skal gjennomførast i nært samarbeid med behandlande lege, smittevernlege og evt helsesyster. -Pleie-og omsorgstenesta skal, der det er nødvendig og på delegasjon frå smittevernlegen, ha ansvar for oppbevaring av tuberkulosemedisinar til den einskilde. Det vert her vist til Forskrift av 18. november 1987 nr 1153 om legemiddelforsyning mv. i den kommunale helseteneste. 6.6 Ansvarsforhold for personar tilmeldt fastlege utanfor heimkommunen Ein stad mellom personar busett (jfr.folkeregisteret) i Naustdal kommune har fastlege utanfor kommunen, hovudsakeleg i Førde el. Florø. Det er kommunehelsetenesta i pasienten sin bustadkommune som har hovudansvaret for oppfølging, behandling, smitteoppsporing og direkte observert behandling av ein person. I slike tilfelle vil det vere svært aktuelt å samarbeide med pasienten sin fastlege og/eller smittevernlegen i den aktuelle kommune. 6.7 Plikt til å gjennomgå tuberkuloseundersøking (frå forskrift 3) - Følgjande personar har plikt til å gjennomgå tuberkuloseundersøking: 1) Personar frå land med høg førekomst av tuberkulose og som skal opphalde seg i landet i meir enn 3 månadar. Undersøkinga omfattar tuberkulintesting og røntgenundersøking av personar fylt 15 år. Plikta gjeld også alle flyktningar som kjem til kommunen via FN s høykommisær for flyktningar, sjølv om landet dei kjem frå har lav førekomst av tuberkulose. Nasjonalt folkehelseinstitutt angir dei landa som ein reknar med har høg førekomst av tuberkulose. Pr 1. juli 2002 er dette alle land utanfor Vest-Europa, USA, Canada, Australia, New Zealand og Japan. 2) Personar som kjem frå eller har opphalde seg i minst 3 månadar i land med høg førekomst av tuberkulose, og som skal tiltre eller på ny ta til i stilling i helse-og sosialtenesta, i lærarstillingar eller i andre stillingar knytt til barneomsorg. Plikta gjeld også personar under opplæring eller hospitering i slike stillingar. 3) Andre personar som det er medisinsk mistanke om er eller har vore, i risiko for å bli smitta med tuberkulose. 4) Forsvaret gir retningsliner for militært personell. Andre bestemmingar: -Ein person med tuberkuløs sjukdom pliktar å ta imot den personlige smittevernrettleiing som legen gir. -Ein person som sjølv mistenker at han/ho kan vere smitta med tuberkulose, har plikt til å oppsøke lege for undersøking. Tuberkuloseundersøkinga skal vere utan utgifter for den som har plikt til å gjennomgå slik undersøking. Vedkommande skal få dekka reiseutgifter. -Undersøkingar som nemnt over skal gjennomførast så snart som mogleg. For flyktningar og asylsøkarar er det krav om undersøking innan fjorten dagar etter innreise.

28 Naustdal kommune - SMITTE VERNPLAN - 27 Arbeidsgjevar har ansvar for at personar som nemnt over, har gjennomført tuberkuloseundersøking før tiltreding. Naustdal kommune skal som arbeidsgjevar, ha prosedyrar og internkontrollsystem som sikrar at desse undersøkingane blir ivaretatt. 6.8 Identifikasjon av risikoindivid / risikogrupper Kommunehelsetenesta, spesielt lege, helsesyster, jordmor, og tilsette ved Naustdal sjukeheim, skal tenke på at følgjande personar eller grupper kan vere i risiko, og der vere spesielt merksam på symptom på tuberkulose. -Personar eller grupper som nemnt under pkt Personar som er eksponert for personar med mistenkt eller påvist smitteførande tuberkulose. -Personar med typiske symptom på tuberkulose (hoste held fram over 3 veker, oppspytt, feber og vekttap). Spesiell merksemd hos eldre sjukeheimspasientar som ofte er naturleg tuberkulinpositive. -Sprøytenarkomane, heimlause, Aidssjuke og personar med dårlig ernæringstilstand. Hos desse gruppene krev ein spesiell merksemd frå både helseteneste og sosialteneste. Ved utbrot i desse gruppene skal kommunen vurdere å opprette eit lågterskeltilbod, eventuelt etablere eit screeningprogram. -Hjelpearbeidarar ( NORAD, Norsk Folkehjelp osv) som kan ha vore utsett for smitte sjølv under korte utanlandsopphald. 6.9 Diagnostikk av tuberkulose -Ved mistenkt tuberkulose har den einskilde fastlege ansvar for at aktuell diagnostikk og at adekvat utredning vert sett i verk. Ved vanskar, for eksempel der pasienten ikkje har fastlege (utlendingar m.v.) eller har fastlege annan stad, skal smittevernlegen ta på seg dette arbeidet. -Diagnostikk og oppfølging skal følgje faglig godkjende normer (Folkehelseinstituttets rettleiar). -Dersom lege rekvirerer ekspektoratprøver (oppspyttprøve) pliktar helsesyster, heimesjukepleie eller sjukeheim å hjelpe til med taking, oppbevaring og innsending av slike prøver. -Ved påvist eller mistenkt tuberkulose skal personen visast til spesialisthelsetenesta. I dei fleste tilfelle vil det vere lungeavdelinga ved Haukeland sjukehus (for barn: barneklinikken) Tiltak ved tilfelle av tuberkulose Ved påvist tilfelle av sjukdom set ein i verk dei tiltaka som elles er nemnt i dette tuberkulosekontrollprogrammet, samt andre faglige prosedyrar og retningsliner. Sentralt står smitteoppsporing, informasjon og opplegg for direkte observert behandling. Spesialist i lungemedisin, infeksjonssjukdomar eller pediater har ansvar for igangsetting av behandling og val av behandlingsregime. Spesialisthelsetenesta har ansvar for å lage ein behandlingsplan i samarbeid med pasienten og smittevernlegen. Oppfølging, kontroll og direkte observert behandling skal skje i samarbeid

29 Naustdal kommune - SMITTE VERNPLAN - 28 med kommunehelsetenesta. Pasientar med multiresistent tuberkulose skal behandlast på det sjukehuset som er utpeika av Helse Vest Smitteoppsporing Einkvar person med tuberkulose har plikt til å samarbeide med helsetenesta om smittevern og smitteoppsporing. Helsesyster vil ha hovudansvaret for den praktiske gjennomføringa av smitteoppsporing. Smitteoppsporinga vil ha som hovudformål å få oversikt over kven som mest sannsynlig kan ha blitt utsett for smitte, for eksempel arbeidskollegaer, familiemedlemmar, husstandsmedlemmar m.v. Det vert teke kontakt med dei aktuelle personar, og desse skal få tilbod om nødvendige medisinske undersøkingar med tanke på smitte. Helsesyster samarbeider med smittevernlege, fastlegar og anna helseteneste etter behov Informasjon Personar med mistenkt eller påvist tuberkulose har krav på informasjon om sjukdomen, samt informasjon om rutinar for vidare utredning og behandling. Ved utbrot (fleire tilfelle) kan det vere aktuelt å informere befolkningsgrupper om sjukdomen, smitteførebyggjande tiltak, symptom på sjukdom, samt tilbod om vaksinasjon. Helsesyster og smittevernlege er ansvarleg for å vurdere behovet for, samt gjennomføre slik informasjon Vaksinasjon -Vaksinasjon for skolebarn er omtala under kapittel 4. Alle skolebarn får tilbod om BCGvaksine i 9. klasse. Pr i dag er vaksinasjonsdekninga svært bra. Det er no på trappene ein revurdering ;om å ta bort BCG vaksinen frå I tråd med Folkehelsa anbefalingar.(statsbudsjettet for 2009) Og innføre HPV vaksine mot livmorhalskreft i staden i det nasjonale barnevaksinasjonsprogrammet for jenter på 7. klassetrinn. Dette kan verte innført frå skuleåret (statsbudsjettet for 2009) -Tidligare tuberkuloseforskrift inneheldt bestemmingar om vaksinasjon for ei rekke yrkesgrupper. Det er nå lagt opp til at vaksinasjon skal baserast på faglige, individuelle råd. -Naustdal kommune skal ha tilbod om vaksinasjon til personar eller grupper der det er aktuelt etter ein medisinsk-fagleg vurdering. Spesielt vil ein nemne grupper omtala under kapittel 6.7 eller i samband med miljøundersøkingar. Tuberkuloserettleiaren frå Folkehelseinstituttet gir nærare retningsliner for vaksinasjon. - Personar som ynskjer vaksinasjon, eller der det vert tilrådd, skal som hovudregel få dette utført hos helsesyster med mindre det ligg føre medisinske kontraindikasjonar.

30 Naustdal kommune - SMITTE VERNPLAN - 29 VEDLEGG

31

32 Vedlegg 1 Kortversjon smittevernplan for Naustdal kommune Hovudoppgåver for kommunale aktørar innan smittevernet: Kommunale etatar / instansar _ Kommunestyre Normalsituasjon -Vedta smittevernplan. -Ansvarleg for forsvarlege rammer for smittevernet. - Utpeike smittevernlege og avløysar for denne. -Plikt til å dekke alle kostnader ved gjennomføring av kommunens tuberkulosekontrollprogram. Beredskapssituasjon -Vurdere ekstraordinært møte. -Vedta tiltak etter råd frå smittevernlege. - Hastevedtak om møteforbod, stenging av verksemder, avgrensing i kommunikasjonar m.v. -Løyve nødvendige ekstramidlar til gjennomføring av tiltak Rådmann -Legge praktiske forhold til rette for smittevernarbeidet, også den sektorovergripande del. -Fullmakt til mindre endringar i smittevernplanen. - Hjelpe smittevernlegen med gjennomføring av kommunens vedtak innan smittevern. -Ansvarleg for gjennomføring av hastevedtak fatta av kom.styret eller smittevernlegen. -Aktiv deltaking i smittevernarbeidet, samt koordinering av ressursar. -Delta etter behov i beredskapsgruppa. -Etter behov omdisponere personell og ressursar. Rådgiver for kultur, oppvekst og utdanning Rådgiver helse og Pleie omsorg Smittevernlege -Hjelpe kommunens helsepersonell i det smitteførebyggjande arbeidet. - Ansvar for at smittevernplanen er gjort kjent for aktuelt personell i kommunen, også i andre sektorar. -Utføre oppgåvene angjeve i smittevernlov og tub.-forskr. - Utarbeide forslag til smittevernplan, samt revisjon. -Epidemiologisk overvaking. -Gi råd til kommunens leiing, samt andre etatar og publikum etter behov eller på førespurnad. -Administrativt ansvarlig for iverksetting av kommunens vedtak innan smittevern. - Nødvendig samarbeid med kommunens helsepersonell. - Planlegging av helseteneste ved mottak av flyktningar. -Delta i beredskapsgruppa. -Handle på vegne av adm. -Omdisponere kommunens helsepersonell etter behov og etter råd frå smittevernlege. -Leie og kalle inn beredskapsgruppa. - Fatte hastevedtak på vegner av kommunestyret. -I visse situasjonar fatte tvangsvedtak overfor personar.

33 Avløysar for Smittevernlege -Overta smittevernlegens funksjoner i hans fråver. -Halde seg orientert om den epidemiologiske situasjonen. -Overta smittevernlegens funksjoner i hans fråver. -Arbeide saman med smittevernlegen når arbeidsmengda tilseier det. Fastlege -Varslingsplikt smittevernlege. - Meldeplikt MSIS. -Meldeplikt tuberkulose. -Ansvar for forsvarlig diagnostikk, behandling og smitteoppsporing i samarbeid med smittevernlegen. Sjukepleiar / jordmor Helsesyster Anna kommunalt helsepersonell Rektor skole Seksjonsleiar teknisk -Varslingsplikt til smittevernlegen (meldepliktige sjukdomar). -Halde seg alminnelig faglig oppdatert. -Ploms: direkte observert behandling -Faglig og administrativt ansvar for helsestasjonens arbeid innan smittevern. -Ansvarlig for gjennomføring av det praktiske arbeidet med tbc-kontroll. -Plikter som for helsesystrene elles. -Vaksinasjon jamfør det offentlige vaksinasjonsprogrammet. -I samarbeid med legetenesta tilby dei vanligaste reisevaksinar. -Informasjon til skoleelevar om seksuelt smittsame sjukdomar, HIV og andre aktuelle infeksjonar. -Kjenne til at kommunen har ein smittevernplan og hovudinnhald i denne -Kjenne til smittevernplanen og gjere den kjent for skolen. -Ansvar for tekniske tenester som vedkjem smittevernet (drikkevassforsyning, avløp, skadedyrkontroll m.v.) -Hjelpe smittevernlegen og helsetenesta elles etter behov. -Kunne bli omdisponert som ledd i handlingsplan. -Plikt til å gjennomgå opplæring for å delta i smittevernearbeidet (etter vedtak i kommunestyret). -Delta i beredskapsgruppa. -Praktisk gjennomføring av smitteoppsporing, spesielt tuberkulose. -Praktisk ansvar for bestilling og oppbevaring av vaksiner. -Hjelpe smittevernlege i arbeidet med diagnostikk, behandling, vaksinasjon og informasjon både til grupper og einskildpersonar. -Delta etter evne og kompetanse som legen sin medhjelpar ved behov for større innsats. -Ved behov delta i beredskapsgruppa. -Ved behov delta i beredskapsgruppa. Mattilsynet -Føre tilsyn med næringsmiddel,. -Ved behov delta i beredskapsgruppa. Sunnfjord og Ytre Sogn interkommunale Legevakt (SYS IKL) -Gjensidig varsling ved utbrot av allmennfarlig smittsam sjukdom. - -Vere ein del av regionens smittevern ved store utbrot

34 VEDLEGG 2 BEREDSKAPSGRUPPE (erstattar ikkje smittevernlegens ansvar etter smitteverneloven): Basissamansetting: Viktigaste oppgåver i normalsituasjon Viktigaste oppgåver i beredskapssituasjonar -Smittevernlege (leiar) -helsesyster rådgiver kultur oppvekst og omsorg (sekretær) Og / eller med avløysarar / medhjelparar for disse. -Møtast minst ein gong årlig. -Vurdere behov for revisjon av planen. -Evaluere det generelle smittevernarbeidet. -Samlast utan opphald ved tilfelle av gr. A sjukdom og visse gr. B sjukdomar., eller i visse einskildtilfelle -Rådgjevande organ for kommunen. -Hjelpe smittevernlegen. -Informasjonsansvar. -Samarbeid internt / eksternt. -Vurdere når smitteverntiltak kan avsluttast. Følgjande personar møter etter behov / situasjon i beredskapsgruppa: -Rådmannen (møterett). -Seksjonsleiar teknisk. Ved for eksempel drikkvass smitte m.v. -Rektor skole. Ved for eksempel utbrot i skole. -Representant frå Mattilsynet. Ved for eksempel vass-eller næringsmiddel smitte. -Andre interne / eksterne kompetansepersonar.

35 Vedlegg 3 TELEFONLISTE SENTRALE PERSONAR / INSTANSAR I SMITTEVERNET (Sist oppdatert 1.januar 2009) Smittevernlegen Tlf.arb Mob.: Avløysar for smittevernlege Tlf. arb Helsesyster Tlf. Arb Rådgiver helse /pleie omsorg/sosial Rådgiver kultur oppvekst utdanning Tlf Arb Mob: Tlf. arb Mob: Rådmannen Tlf. arb Mob: Seksjonsleiar teknisk Tlf. arb Mob: Rektor Naustdal skule Tlf. arb.: Mob: Fylkeslegen Tlf. arb: Mob: Haukeland sjukehus, seksjon for smittevern. Vedtakskompetanse e. smittevernlova: Overlege Per E. Akselsen Tlf. arb: Tlf. arb: Førde Sentral sjukehus Tlf: /47 Nasjonalt Tlf Folkehelseinstitutt Legevakt Tlf: Mattilsynet Tlf: Kommuneveterinær Tlf

36 VEDLEGG 4 Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) Disse sykdommene meldes fra medisinsk-mikrobiologiske laboratorier og leger til MSIS, Folkehelseinstituttet med full pasientidentitet. Legene benytter et eget skjema som de selv har tilgjengelig eller som de får tilsendt fra det medisinsk-mikrobiologiske laboratoriet sammen med prøvesvaret som indikerer en meldingspliktig sykdom. Meldingen fra legene går i kopi til kommunelegen i pasientens bostedskommune. I disse gruppene finnes over 50 ulike smittsomme sykdommer. Gruppe A Disse sykdommene meldes fra medisinsk-mikrobiologiske laboratorier og leger til MSIS, Folkehelseinstituttet med full pasientidentitet. Legene benytter et eget skjema som de selv har tilgjengelig eller som de får tilsendt fra det medisinsk-mikrobiologiske laboratoriet sammen med prøvesvaret som indikerer en meldingspliktig sykdom. Meldingen fra legene går i kopi til kommunelegen i pasientens bostedskommune. I disse gruppene finnes over 50 ulike smittsomme sykdommer. Aids Atypisk mykobakterie-infeksjon Botulisme Brucellose Campylobacteriose Difteri Ekinokokkose Encefalitt Enteropatogen E. coli-enteritt Flekktyfus (epidemisk) Giardiasis Gulfeber Haemophilus influenzae, systemisk sykdom Hemoragisk feber Hemolytisk uremisk syndrom, diaréassosiert Hepatitt A Hepatitt B (akutt og bærerskap) Hepatitt C Kikhoste Kolera Kopper Kusma Legionellose Lepra Listeriose Lyme borreliose Malaria Meningokokksykdom, systemisk Meslinger Methicillinresistente gule stafylokokker (MRSA), infeksjon eller smittebærertilstand Miltbrann Nephropathia epidemica Paratyfoidfeber Pneumokokker med nedsatt følsomhet for penicillin, infeksjon eller smittebærertilstand Pneumokokksykdom, systemisk Prionsykdommer Pest Poliomyelitt Rabies Røde hunder Tilbakefallsfeber Salmonellose Sars (alvorlig, akutt luftveissyndrom) Shigellose Streptokokk gruppe A-sykdom, systemisk Streptokokk gruppe B-sykdom, systemisk Tetanus

37 Trikinose Tuberkulose Tularemi Tyfoidfeber Yersiniose Vankomycinresistente enterokokker, infeksjon eller smittebærertilstand Meldingsskjema kan lastes ned her. Gruppe B Disse sykdommene meldes fra medisinsk-mikrobiologiske laboratorier og leger til MSIS, Folkehelseinstituttet uten pasientens navn og fødselsdato. I denne gruppa finnes sykdommene gonore, hiv-infeksjon og syfilis. Gruppe C I denne gruppa finnes bare to sykdommer, genital chlamydiainfeksjon og influensaliknende sykdom. Antallet påviste tilfeller av genital chlamydiainfeksjon meldes en gang i året fra alle de medisinsk-mikrobiologiske laboratoriene. Antall tilfeller av influensaliknende sykdom og deres kjønns-og aldersfordeling meldes hver uke i vitnerhalvåret fra om lag 200 utpekte legekontorer. Meldingskriterier for sykdommer i gruppe A, B og C Kriterier for melding av de enkelte sykdommene i gruppe A, B og C finner du her. Varsling av smittsomme sykdommer Med varsling menes en umiddelbart formidlet beskjed om visse enkelttilfeller eller utbrudd av smittsom sykdom på en slik måte at varsleren umiddelbart kan forsikre seg om at mottakeren har mottatt varslet. Varsling om smittsom sykdom kommer i tillegg til den skriftlige meldingen. Det er varslingsplikt for: Enkelttilfeller av enkelte smittsomme sykdommer. Lege, sykepleier, jordmor eller helsesøster som mistenker eller påviser et tilfelle av enkelte, utpekte gruppe A- sykdommer, skal umiddelbart varsle kommunelegen. Disse sykdommene er per : botulisme, difteri, diareassosiert hemolytisk uremisk syndrom, enterohemoragisk E. coli (EHEC) -infeksjon, flekktyfus, hemoragisk feber, kolera, kopper, legionellose, meningokokksykdom, meslinger, miltbrann, pest, poliomyelitt, rabies, røde hunder, sars og trikinose. Dersom kommunelegen ikke kan varsles, skal Folkehelseinstituttet umiddelbart varsles. Kommunelegen skal varsle fylkesmannen og Folkehelseinstituttet. Vi ber om at Folkehelseinstituttet varsles ved å ringe den døgnåpne Smittevernvakta, tlf Etter at slik varsling er gjort, skal legen sende MSIS-melding på vanlig måte. Utbrudd av smittsomme sykdommer. Ved påvisning av eller mistanke om utbrudd av smittsomme sykdommer utenfor sykehus, er leger forpliktet til å varsle kommunelegen. Kommunelegen skal dersom mistanken ikke raskt kan avkreftes, varsle fylkesmannen og Nasjonalt folkehelseinstitutt. Mistenkte eller påviste utbrudd av smittsomme sykdommer i sykehus eller annen institusjon som er omfattet av lov om spesialisthelsetjenesten m. m 1-2, skal omgående varsles til fylkesmannen og til Nasjonalt folkehelseinstitutt med kopi til det regionale helseforetakets kompetansesenter for sykehushygiene. Les mer under tema Utbrudd. Kommuneleger som får opplysninger om mistenkt eller påvist smittsom sykdom som kan være overført med næringsmidler (mat eller vann), skal varsle det lokale Mattilsynet. Andre varslingssituasjoner Kommuneleger som får opplysninger om mistenkt eller påvist smittsom sykdom som kan skyldes smitte fra dyr, skal varsle det lokale Mattilsynet Laboratorier og leger som i sin yrkespraksis finner at en blodgiver er smittet, skal varsle blodbanken den smittede har donert blod ved. Blodbanken skal varsle fylkesmannen, Statens legemiddelverk, Folkehelseinstituttet og Sosial-og helsedirektoratet. Ved mistenkt eller påvist tilfelle som kan være forårsaket av smitte fra medisinsk utstyr, kosmetika, legemidler, blod, blodprodukter, vev eller organer, skal legen varsle fylkesmannen og Folkehelseinstituttet.

38 Behandlingsansvarlig lege i helseinstitusjon som finner at en pasient overført fra en annen helseinstitusjon har en smittsom sykdom, for eksempel MRSA, skal varsle lege ved den andre institusjonen, dersom det er nødvendig av hensyn til smittevernet. Leger som mistenker eller påviser tilfeller av smittsomme sykdommer som kan være forårsaket av overlagt spredning av smittestoffer, skal varsle kommunelegen, fylkesmannen og Folkehelseinstituttet. MSIS-melding Nominativ melding om smittsom sykdom HOS ENKELTPASIENT Side 1: Sendes MSIS, Nasjonalt folkehelseinstitutt Postboks 4404 Nydalen, 0403 Oslo Side 2: Sendes kommunelegen der pasienten bor Side 3: Sendes evt. bydelsoverlege Side 4: Arkiveres i pasientens journal Ved tuberkulose, send en kopi til tuberkulosekoordinator Etternavn Fornavn Pasientens adresse Pasientens fastlege Mann Kvinne Ukjent Fødselsnr. (11 siffer) Bokommune/-bydel Fødeland Mors fødeland Fars fødeland Innsykningsdato Prøvetakingsdato Diagnose (meldingspliktig sykdom) Antatt smittetidspunkt Laboratorium Sykdomsbilde Annet Indikasjon for laboratorieundersøkelse Tid i Norge etter innvandring Yrke, evt. navn på barnehage, eller skole Ved smitte i utlandet, årsak til utenlandsopphold Antatt smittemåte Symptomer/tegn Smittet før innvandring til Norge Turistreise Forretningsreise Besøk i eget eller foreldres tidl. hjemland Arbeid/studie/ langtidsopphold Annet Ukjent Luft/dråpesmitte Matbåren Vannbåren Fekal-oral Sex Dyr Insekt Sprøyter/ brukerutstyr Stikkskade Mor til barn Ukjent Blod/blodprodukter Rutine Smitteoppsporing Smittet i yrket? Ja Nei Var pasienten vaksinert mot sykdommen? Ja Nei Ukjent Ukjent Har pasienten fått personlig smittevernveiledning? Ja Nei Ukjent Ukjent Ikke relevant Bærertilstand? Evt. hvilket sykehus? Innlagt sykehus? Ja Nei Ukjent Ja Nei Ukjent Evt. følgetilstand Utfall av sykdommen Frisk Fortsatt syk Ukjent Død Evt. dødsdato Evt. hvilke medikamenter Brukt evt. malariaprofylakse? Ja Nei Smittested Norge Kommune: Utlandet Land: Ukjent Dato for evt. hjemkomst: Evt. beskrivelse av smittesituasjonen

39 Hvilke smitteverntiltak er igangsatt? Utfyllende opplysninger Melders navn, adresse og telefonnummer Dato IN Fastsatt av Helsedepartementet, april 2004 NB! Husk gjennomskriften. Bruk kulepenn og skriv hardt Sendes MSIS, Postboks 4404 Nydalen, 0403 OSLO 33

Dette er ein revisjon av smittevernplan for Fedje kommune vedteke i kommunestyret september 2012.

Dette er ein revisjon av smittevernplan for Fedje kommune vedteke i kommunestyret september 2012. KOMMUNEOVERLEGEN I Fedje september 2014 1 FORORD Dette er ein revisjon av smittevernplan for Fedje kommune vedteke i kommunestyret september 2012. Etter smitteverneloven frå 1995 skal alle kommunar ha

Detaljer

Smittevernplan med tuberkulosekontrollprogram

Smittevernplan med tuberkulosekontrollprogram Smittevernplan med tuberkulosekontrollprogram FORORD Dette er ny smittevernplan for Hyllestad kommune og erstattar tidlegare smittevernplan frå 24.03.2004. Planen inneheld nytt tuberkulosekontrollprogram.

Detaljer

Mal for kommunal smittevernplan

Mal for kommunal smittevernplan Mal for kommunal smittevernplan Forankring og gyldighet av planen Hensikt med planen, formelt grunnlag Kommunens oppgaver (plikter og ansvar) i smittevernet Andre formelle rammer rundt smittevernet Sammenheng

Detaljer

SMITTEVERNPLAN 2012-2016

SMITTEVERNPLAN 2012-2016 SMITTEVERNPLAN 2012-2016 Vedteke av Øygarden kommunestyre 07.11.2012 INNHALD I. KAPITEL I -LOV OM VERN MOT SMITTSAME SJUKDOMAR... 5 1.BAKGRUNN... 5 1-1 formål med lova... 5 2.KOMMUNEN SINE OPPGÅVER...

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN DEL 8: SMITTEVERNPLAN Fusa kommune 1241

BEREDSKAPSPLAN DEL 8: SMITTEVERNPLAN Fusa kommune 1241 BEREDSKAPSPLAN DEL 8: SMITTEVERNPLAN Fusa kommune 1241 Revidert utgåve basert på smittevernplan av 2004/2009 Gyldig juli 2013-juli 2017 Vedteke i kommunestyret: 18.06.2013 Saksnummer: 037/13 FORORD Dette

Detaljer

FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET

FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet (dato) med hjemmel i lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten

Detaljer

SMITTEVERNPLAN FOR SAMNANGER KOMMUNE

SMITTEVERNPLAN FOR SAMNANGER KOMMUNE SMITTEVERNPLAN FOR SAMNANGER KOMMUNE Revidert november 2014 FORORD Smittevernlova frå 1995 set krav om at alle kommunar skal ha ein smittevernplan. Lova seier at smittevernlegen i kommunen skal leia arbeidet

Detaljer

SMITTEVERNPLAN FOR. Smittevernplan for Gamvik og Lebesby kommune

SMITTEVERNPLAN FOR. Smittevernplan for Gamvik og Lebesby kommune 1 SMITTEVERNPLAN FOR 2008 1 INNHOLD 2 KAPITTEL TEMA SIDE 1 Innledning forankring av planen 4 1.1 Hensikt med planen 4 1.2 Formelt grunnlag og faglige referanser 4 1.3 Kommunens oppgaver (plikter og ansvar)

Detaljer

OSTERØY KOMMUNE SMITTEVERNPLAN

OSTERØY KOMMUNE SMITTEVERNPLAN OSTERØY KOMMUNE SMITTEVERNPLAN 2013 FORORD Smittevernlova av 1995 pålegg alle kommunar å ha ein smittevernplan. Lova seier at smittevernlegen i kommunen skal leie arbeidet med smittevernplanen. Statens

Detaljer

Tema: Prosedyre for oppfylging av sjukefråvær. 1. 10.02.2011

Tema: Prosedyre for oppfylging av sjukefråvær. 1. 10.02.2011 Kristin Stray Jacobsen 1. FORMÅL Prosedyren skal sikre: - at den einskilte leiar følgjer opp sitt ansvar for eigenmelde/sjukmelde arbeidstakarar og arbeidstakarar under rehabilitering/attføring. - at arbeidstakarar

Detaljer

Styresak. Arkivsak 2011/595/ Styresak 032/12 B Styremøte 07.03. 2012

Styresak. Arkivsak 2011/595/ Styresak 032/12 B Styremøte 07.03. 2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 17.02.2012 Sakhandsamar: Hans K. Stenby Saka gjeld: Revidert fastlegeforskrift - høyring Arkivsak 2011/595/ Styresak 032/12 B Styremøte 07.03.

Detaljer

Tenesteavtale 5. mellom. Kvinnherad kommune. Helse Fonna HF

Tenesteavtale 5. mellom. Kvinnherad kommune. Helse Fonna HF Tenesteavtale 5 mellom Kvinnherad kommune og Helse Fonna HF ANSVARS- OG OPPGÅVEFORDELING VED OPPHALD I, OG UTSKRIVING AV PASIENTAR FRÅ SPESIALISTHELSETENESTA SOMATIKK 1 Partar Denne avtalen er inngått

Detaljer

Tenesteavtale 3. Mellom Ullensvang herad og Helse Fonna HF

Tenesteavtale 3. Mellom Ullensvang herad og Helse Fonna HF Tenesteavtale 3 Mellom Ullensvang herad og Helse Fonna HF Samarbeid om ansvar og oppgåvefordeling i tilknyting til innlegging av pasientar som treng tilbod om behandling og/eller vurdering i spesialisthelsetenesta

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Framlegg til endring av vedtekter for ungdommens kommunestyre (UKS)

SAKSDOKUMENT. Framlegg til endring av vedtekter for ungdommens kommunestyre (UKS) Fjell kommune Arkiv: Saksmappe: 2012/1597-12483/2013 Sakshandsamar: Unni Rygg Dato: 04.06.2013 SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato 30/13 Ungdommens kommunestyre 11.06.2013 72/13 Kommunestyret 20.06.2013

Detaljer

PLAN FOR SPESIALUNDERVISNING I FYRESDAL KOMMUNE

PLAN FOR SPESIALUNDERVISNING I FYRESDAL KOMMUNE Kultur og oppvekst PLAN FOR SPESIALUNDERVISNING I FYRESDAL KOMMUNE KAP. 1. SØKNADSRUTINER FOR SPESIALUNDERVISNING FOR SKULEN OG SPESIALPEDAGOGISK HJELP BARNEHAGEN. 1.0 INNLEIING Det er viktig å utvikle

Detaljer

Sarpsborg mot 2016. Kommuneplan for Sarpsborg. Smittevernplan Plan for pandemisk influensa 2008-2011

Sarpsborg mot 2016. Kommuneplan for Sarpsborg. Smittevernplan Plan for pandemisk influensa 2008-2011 Sarpsborg mot 2016 Kommuneplan for Sarpsborg Smittevernplan Plan for pandemisk influensa 2008-2011 Vedtatt av hovedutvalg helse og sosial 8. april 2008 ALLMENT OM PLANEN 4 KAP. 1 - FORANKRING OG ORGANISERING

Detaljer

Når foreldre ikkje bur saman. Retningsliner for å sikre samarbeid mellom barnehagane og foreldre som ikkje bur saman.

Når foreldre ikkje bur saman. Retningsliner for å sikre samarbeid mellom barnehagane og foreldre som ikkje bur saman. Når foreldre ikkje bur saman. Retningsliner for å sikre samarbeid mellom barnehagane og foreldre som ikkje bur saman. Administrativt vedtatt 5.5.2013. 1 Formålet til barnehagen er mellom anna å ta vare

Detaljer

Delavtale om drift av nettverk av ressurssjukepleiarar i kreftomsorg og lindrande behandling mellom. Helse Førde og kommunane i Sogn og Fjordane

Delavtale om drift av nettverk av ressurssjukepleiarar i kreftomsorg og lindrande behandling mellom. Helse Førde og kommunane i Sogn og Fjordane Delavtale om drift av nettverk av ressurssjukepleiarar i kreftomsorg og lindrande behandling mellom Helse Førde og kommunane i Sogn og Fjordane 1. Bakgrunn Hausten 2004 starta Kreftforeningen seksjon Vest,

Detaljer

Har vi et barnevaksinasjonsprogram som virker? Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Folkehelseinstituttet

Har vi et barnevaksinasjonsprogram som virker? Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Folkehelseinstituttet Har vi et barnevaksinasjonsprogram som virker? Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Folkehelseinstituttet Vaksiner redder liv Lørdagsseminar UiO 26. april 2014 Hva er

Detaljer

SMITTEVERNPLAN MELAND KOMMUNE, REVIDERT 2011 KOMMUNEOVERLEGEN I MELAND. Smittevernplan for Meland kommune, utgave 2011

SMITTEVERNPLAN MELAND KOMMUNE, REVIDERT 2011 KOMMUNEOVERLEGEN I MELAND. Smittevernplan for Meland kommune, utgave 2011 1 SMITTEVERNPLAN MELAND KOMMUNE, REVIDERT 2011 KOMMUNEOVERLEGEN I MELAND 1 Innhold 2 FORORD... 5 Kap. 1 - INNLEDNING - PLANFORANKRING... 6 Hensikt med planen... 6 2 Formelt grunnlag og faglige referanser...

Detaljer

TENESTESTANDARD FOR SAKSHANDSAMING PLEIE OG OMSORGSTENESTER

TENESTESTANDARD FOR SAKSHANDSAMING PLEIE OG OMSORGSTENESTER Naustdal kommune TENESTESTANDARD FOR SAKSHANDSAMING VED SØKNAD OM PLEIE OG OMSORGSTENESTER - 2 - INNHALD: SAKSHANDSAMING Side 3 1. Grunnlag for tildeling av tenester 2. Sakshandsaming / saksgang 3. Klage

Detaljer

Tenesteavtale 3. mellom. Kvinnherad kommune. Helse Fonna HF

Tenesteavtale 3. mellom. Kvinnherad kommune. Helse Fonna HF Tenesteavtale 3 mellom Kvinnherad kommune og Helse Fonna HF ANSVARS- OG OPPGÅVEFORDELING VED INNLEGGING AV PASIENTAR SOM TRENG SOMATISK TILBOD OM BEHANDLING OG/ELLER VURDERING I SPESIALISTHELSETENESTA

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer

Innsatsplan 4 Kriminell handling utført av elev/tilsett i teneste Versjon: 1.0 Dato: 15.02.2016

Innsatsplan 4 Kriminell handling utført av elev/tilsett i teneste Versjon: 1.0 Dato: 15.02.2016 4 Kriminell handling utført av elev/tilsett i teneste Innsatsplanendekker hendingar som: Beskriving Tilsett/elev utøver grov maktmisbruk over elev/tilsett. Tilsikta handling/sabotasje utført av elev/tilsett:

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Nynorsk 2012 kmål Vaksine for førebygging av livmorhalskreft tilbod til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Frå hausten 2009 får alle jenter

Detaljer

INFORMASJONSSKRIV OM LEGEMIDDELHANDTERING I PRAKSIS

INFORMASJONSSKRIV OM LEGEMIDDELHANDTERING I PRAKSIS INFORMASJONSSKRIV OM LEGEMIDDELHANDTERING I PRAKSIS Revidert 24.januar 2012 Anny Aasprang Agnes Fotland 1. INNLEIING Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp

Detaljer

SØKNAD OM HJELPETILTAK FOR BORN OG UNGE 0-18 ÅR.

SØKNAD OM HJELPETILTAK FOR BORN OG UNGE 0-18 ÅR. TIME KOMMUNE TENESTEOMRÅDE OPPVEKST Saksbehandlar Hanne Lene Grutle Haara Dato: Arkiv: Vår ref (saksnr.): Løpenr.: Dykkar ref.: 1 SØKNAD OM HJELPETILTAK FOR BORN OG UNGE 0-18 ÅR. SØKJAR Namn på brukar:

Detaljer

Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram

Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Helse- og omsorgsdepartementet Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Høringsfrist: 17. april 2015 Innhold 1. Innledning...

Detaljer

Forskrift xx.xx 2008 nr. xx om tuberkulosekontroll konsolidert med utkast til endringer

Forskrift xx.xx 2008 nr. xx om tuberkulosekontroll konsolidert med utkast til endringer Forskrift xx.xx 2008 nr. xx om tuberkulosekontroll konsolidert med utkast til endringer Fastsatt ved kgl.res. med hjemmel i lov av 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer 2-3, 3-1, 3-2,

Detaljer

Det vert med dette kalla inn til / gjort kjent med møte i Rådet for eldre og funksjonshemma. Varamedlemmar møter berre etter nærare innkalling.

Det vert med dette kalla inn til / gjort kjent med møte i Rådet for eldre og funksjonshemma. Varamedlemmar møter berre etter nærare innkalling. Tokke kommune Møteinnkalling Til medlemene i Rådet for eldre og funksjonshemma Det vert med dette kalla inn til / gjort kjent med møte i Rådet for eldre og funksjonshemma Møtestad: Møterom teknisk, Tokke

Detaljer

TENESTESTANDARD RUSVERNTENESTAR

TENESTESTANDARD RUSVERNTENESTAR Omsorg TENESTESTANDARD RUSVERNTENESTAR 1. FORMÅL Formålet med tenesta er å oppnå rusmeistring hos brukaren og fremja sjølvstende og evne til å meistra eige liv med utgangspunkt i brukaren sine ressursar,

Detaljer

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving Berre spør! Undersøking Få svar I behandling På sjukehuset Er du pasient eller pårørande? Det er viktig at du spør dersom noko er uklart. Slik kan du hjelpe til med å redusere risikoen for feil og misforståingar.

Detaljer

Lag riktige setningar

Lag riktige setningar Smittsomme sjukdommar Lag riktige setningar Set saman setningane slik at dei gir meining. Bakteriar og virus Når bakteriar og virus kjem inn i kroppen, Friske menneske har ein kroppstemperatur Når vi har

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet Høyringsnotat

Helse- og omsorgsdepartementet Høyringsnotat Helse- og omsorgsdepartementet Høyringsnotat Framlegg til endring i forskrifter til spesialisthelsetenestelova og folketrygdlova eigendel ved poliklinisk helsehjelp hjå fysioterapeut, ergoterapeut, og

Detaljer

RAMMEAVTALE mellom Allmennpraktiserande legar i fastlegeordninga i Vestnes

RAMMEAVTALE mellom Allmennpraktiserande legar i fastlegeordninga i Vestnes RAMMEAVTALE mellom Allmennpraktiserande legar i fastlegeordninga i Vestnes og Vestnes Kommune Om drift av legetenesta ved Vestnes Legesenter Gjeldande frå 1. juli 2011 til 30.06.2013. Tidsrom Denne avtalen

Detaljer

HPV. Gratis HPV-vaksine til deg som er ung kvinne fødd i 1991 og seinare. Det er no det skjer! Informasjon om HPV-infeksjon og vaksine NYNORSK

HPV. Gratis HPV-vaksine til deg som er ung kvinne fødd i 1991 og seinare. Det er no det skjer! Informasjon om HPV-infeksjon og vaksine NYNORSK HPV Informasjon om HPV-infeksjon og vaksine NYNORSK Gratis HPV-vaksine til deg som er ung kvinne fødd i 1991 og seinare. Det er no det skjer! Det er no det skjer! No får du som er ung kvinne tilbod om

Detaljer

SMITTEVERNPLAN 2012-2016

SMITTEVERNPLAN 2012-2016 SMITTEVERNPLAN 2012-2016 Revidert 21.09.2012 Innhald 1 Lovgrunnlag og formål... 4 1.1 Aktuelle lover... 4 1.2 Formål... 4 1.3 Nokre definisjonar... 5 2 ROS-analyse... 5 3 Kommunen sitt ansvar og oppgåver...

Detaljer

Samarbeid om førebyggjing

Samarbeid om førebyggjing Framlegg, 16.05.12 Delavtale mellom XX kommune og Helse Førde HF Samarbeid om førebyggjing 1 Avtale om samarbeid om førebyggjing 1. Partar Avtalen er inngått mellom XX kommune og Helse Førde HF. 2. Bakgrunn

Detaljer

SAL OG SKJENKELØYVE FOR ALKOHOLHALDIG DRIKK

SAL OG SKJENKELØYVE FOR ALKOHOLHALDIG DRIKK SAL OG SKJENKELØYVE FOR ALKOHOLHALDIG DRIKK Salsløyve Alkohollova 3: Med sal av alkoholhaldig drikk meinast overdraging av drikk med inntil 4.75 volumprosent alkohol til forbrukar mot vederlag for drikking

Detaljer

1. EIGAR Hemsedal kommune er eigar av barnehagane og ansvarleg for drifta.

1. EIGAR Hemsedal kommune er eigar av barnehagane og ansvarleg for drifta. 1. EIGAR Hemsedal kommune er eigar av barnehagane og ansvarleg for drifta. 2. FORVALTNING Barnehagane skal drivast i samsvar med Lov om barnehagar med forskrifter og retningslinjer departementet til ei

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2 Prosjekt Sogn lokalmedisinske senter, Lærdal. Rapport forstudie og vidareføring TILRÅDING: Leikanger kommunestyre gjer

Detaljer

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema. 1 Oppdatert 16.05.09 Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.) Velkommen til Hordaland fylkeskommune sin portal

Detaljer

MØTEINNKALLING. SAKLISTE Åpning av møtet og godkjenning av møteprotokoll frå møte 4.7.2007

MØTEINNKALLING. SAKLISTE Åpning av møtet og godkjenning av møteprotokoll frå møte 4.7.2007 MØTEINNKALLING Utval: KONTROLLUTVALET Møtestad: Balestrand rådhus Møtedato: 20.09.2007 Tid: 0930 Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling SAKLISTE Åpning av møtet og godkjenning av møteprotokoll

Detaljer

Retningsliner for å sikre heilskaplege og samanhengande helse- og omsorgstenester til pasientar med behov for koordinerte tenester

Retningsliner for å sikre heilskaplege og samanhengande helse- og omsorgstenester til pasientar med behov for koordinerte tenester Framlegg, 16.05.12 Delavtale mellom Balestrand kommune og Helse Førde HF Retningsliner for å sikre heilskaplege og samanhengande helse- og omsorgstenester til pasientar med behov for koordinerte tenester

Detaljer

10/60-14/N-211//AMS 22.05.2013

10/60-14/N-211//AMS 22.05.2013 INTERNT NOTAT MASFJORDEN KOMMUNE «SSE_NAVN» Til: Kommunestyret Frå: Alf Strand Dok. ref. Dato: 10/60-14/N-211//AMS 22.05.2013 Vedtekter for barnehagane i Masfjorden Vedlagt følgjer reviderte vedtekter

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Nynorsk 2016 Vaksine for å førebyggja livmorhalskreft tilbod til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Vaksine mot humant papillomvirus (HPV)

Detaljer

Alversund skule. Systematisk arbeid med eit godt skulemiljø etter 9a. Retningslinjer og Rutineskildring

Alversund skule. Systematisk arbeid med eit godt skulemiljø etter 9a. Retningslinjer og Rutineskildring Alversund skule Systematisk arbeid med eit godt skulemiljø etter 9a Retningslinjer og Rutineskildring Oktober 2015 INNHALD Innleiing... 2 Lovgrunnlag... 3 Opplæringslova... 3 Elevane sitt fysiske skulemiljø...

Detaljer

Tenesteavtale5. Mellom Tysvær kommune og Helse Fonna HF. Ansvars- og oppgåvefordeling ved opphald i, og utskriving av

Tenesteavtale5. Mellom Tysvær kommune og Helse Fonna HF. Ansvars- og oppgåvefordeling ved opphald i, og utskriving av Tenesteavtale5 Mellom Tysvær kommune og Helse Fonna HF Ansvars- og oppgåvefordeling ved opphald i, og utskriving av pasientar frå spesialisthelsetenesta Innhald i Partar 3 2 Bakgrunn og lovgrunnlag 3 2.1

Detaljer

1. Mål med samhandlingsreforma

1. Mål med samhandlingsreforma 1. Mål med samhandlingsreforma I april 2010 vedtok Stortinget Samhandlingsreforma, som var lagt fram som Stortingsmelding 47 i juni 2009. Meldinga hadde som undertittel Rett behandling på rett sted til

Detaljer

Utval Møtedato Utval Saksnr Oppvekst- og velferdsutvalet Kommunestyret

Utval Møtedato Utval Saksnr Oppvekst- og velferdsutvalet Kommunestyret Vinje kommune Vinje helse og omsorg Arkiv saknr: 2014/516 Løpenr.: 8125/2014 Arkivkode: G10 Utval Møtedato Utval Saksnr Oppvekst- og velferdsutvalet Kommunestyret Sakshandsamar: Kari Dalen Friskliv i Vinje

Detaljer

Skildring av kommunen sitt tilbod om døgnopphald for øyeblikkelig hjelp etter 3-5, 3.ledd (Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 6-2 nr.

Skildring av kommunen sitt tilbod om døgnopphald for øyeblikkelig hjelp etter 3-5, 3.ledd (Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 6-2 nr. Skildring av kommunen sitt tilbod om døgnopphald for øyeblikkelig hjelp etter 3-5, 3.ledd (Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 6-2 nr.4) 1. Partar Helse Bergen HF, Haraldsplass Diakonale Sykehus

Detaljer

Forvaltningsrevisjon «Pleie og omsorg - årsak til avvik mot budsjett og Kostra-tal»

Forvaltningsrevisjon «Pleie og omsorg - årsak til avvik mot budsjett og Kostra-tal» Notat Til: Kopi: Frå: Kommunestyret og kontrollutvalet Arkivkode Arkivsaknr. Løpenr. Dato 216 13/1449-13 10263/15 28.01.2015 Forvaltningsrevisjon «Pleie og omsorg - årsak til avvik mot budsjett og Kostra-tal»

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN. Jølster Kommune.

BEREDSKAPSPLAN. Jølster Kommune. BEREDSKAPSPLAN i Jølster Kommune. Vedlegg 3: Plan for psykososial støttegruppe. Vedteken i kommunestyret 01.03.05, K sak 09/05. Revidert juni 2006. 1 Innhald: 1.0 Generelt om støttegruppa:... 3 1.1 Innkalling

Detaljer

Tenesteavtale 3. Mellom XX kommune og Helse Fonna HF

Tenesteavtale 3. Mellom XX kommune og Helse Fonna HF Tenesteavtale 3 Mellom XX kommune og Helse Fonna HF Samarbeid om ansvar og oppgåvefordeling i tilknyting til innlegging av pasientar som treng tilbod om behandling og/eller vurdering i spesialisthelsetenesta

Detaljer

Styresak. Bakgrunn. Kommentarar. Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 31.05.2007

Styresak. Bakgrunn. Kommentarar. Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 31.05.2007 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 31.05.2007 Sakhandsamar: Kristine Enger Saka gjeld: Behandlingstilbodet til pasientar i legemiddelassistert rehabilitering i Rogaland Arkivsak

Detaljer

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva:

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva: Prosjektplan: Mål for skuleutvikling i Lærdal kommune 1. Bakgrunn og føringar Lærdal kommune har delteke i organisasjonsutviklingsprogramma SKUP 1 og 2, som Utdanningsdirektoratet inviterte kommunar med

Detaljer

BUDSJETT 2015 - OG SKULESTRUKTUR

BUDSJETT 2015 - OG SKULESTRUKTUR Meløy kommune ordførar rådmann 8150 Ørnes 03.12.2014 BUDSJETT 2015 - OG SKULESTRUKTUR Landslaget for nærmiljøskulen (LUFS) arbeider med denne saka på oppdrag frå Foreldrerådet (FAU) ved Neverdal skule

Detaljer

Nasjonalt Vaksinasjonsregister SYSVAK

Nasjonalt Vaksinasjonsregister SYSVAK Nasjonalt Vaksinasjonsregister SYSVAK Smittevernkonferanse 6. februar 2013 Molde Maria Hagerup-Jenssen Seniorrådgiver avdeling for vaksine, Nasjonalt Folkehelseinstitutt Nasjonalt vaksinasjonsregister,

Detaljer

JØLSTER KOMMUNE Formannskapet HOVUDUTSKRIFT

JØLSTER KOMMUNE Formannskapet HOVUDUTSKRIFT JØLSTER KOMMUNE Formannskapet HOVUDUTSKRIFT Møtedato: 02.12.2008 Møtetid: Kl. 13:00 16:07 Møtestad: Kommunehuset Saksnr.: 055/08-064/08 Forfall meldt frå følgjande medl. Parti Følgjande varamedl. møtte

Detaljer

Delavtale Smittevern

Delavtale Smittevern Delavtale Smittevern Innhold 1. Partar... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Føremål... 3 4. Omfang... 4 4.1 Dei vederlagsfrie tenestene... 4 4.1.1 Mikrobiologi:... 4 4.1.2 Tuberkulosekontroll:... 4 4.1.3 Betalingspliktige

Detaljer

VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGAR I SØR-FRON KOMMUNE

VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGAR I SØR-FRON KOMMUNE 1 VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGAR I SØR-FRON KOMMUNE 1 EIGAR Sør-Fron kommune eig dei kommunale barnehagane. 2 FORMÅL Dei kommunale barnehagane i Sør-Fron skal drivast i samsvar med lov om barnehagar

Detaljer

EIGEDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR EID KOMMUNE

EIGEDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR EID KOMMUNE EIGEDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR EID KOMMUNE KAP. I SAKKUNNIG NEMND 1-1 I medhald av eigedomsskattelova 8 A-3 (4) vel kommunestyret ei sakkunnig nemnd til å verdsetje eigedomar i Eid kommune på bakgrunn av

Detaljer

Partane sitt ansvar for helse- og omsorgsoppgåver og tiltak partane skal utføre

Partane sitt ansvar for helse- og omsorgsoppgåver og tiltak partane skal utføre Framlegg, 08.02.12 Delavtale mellom XX kommune og Helse Førde HF Partane sitt ansvar for helse- og omsorgsoppgåver og tiltak partane skal utføre 1 Avtale om partene sitt ansvar for helse- og omsorgsoppgåver

Detaljer

NYE VEDTEKTER FOR DRIFT AV SKULEFRITIDSORDNING I GOL KOMMUNE Gjeldande f.o.m. 15.02.10

NYE VEDTEKTER FOR DRIFT AV SKULEFRITIDSORDNING I GOL KOMMUNE Gjeldande f.o.m. 15.02.10 NYE VEDTEKTER FOR DRIFT AV SKULEFRITIDSORDNING I GOL KOMMUNE Gjeldande f.o.m. 15.02.10 1. FØREMÅL Det skal vere ein SFO i kommunen. Skulefritidsordninga skal leggja til rette for leik, kultur- og fritidsaktivitetar

Detaljer

Tertialrapport 2 tertial 2015

Tertialrapport 2 tertial 2015 Tertialrapport 2 tertial 2015 for Balestrand kommune Rådmannen TERTIALRAPPORT 2. tertial 2015, periode 8/2015 1. Innleiing Det skal leggast fram rapport om rekneskapen i høve til budsjett og den kommunale

Detaljer

Tenesteavtale 6. Mellom Fitjar kommune og Helse Fonna HF. Avtale om gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling

Tenesteavtale 6. Mellom Fitjar kommune og Helse Fonna HF. Avtale om gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling Tenesteavtale 6 Mellom Fitjar kommune og Helse Fonna HF Avtale om gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling Innhald 1 Partar 2 2 Bakgrunn og lovgrunnlag 2 2.1 Avtalen byggjer på 2 3 Formål

Detaljer

Disponering av avfall fra bygging, rehabilitering og riving

Disponering av avfall fra bygging, rehabilitering og riving Disponering av avfall fra bygging, rehabilitering og riving Kolbjørn Megård Fylkesmannen i Møre og Romsdal Høstkonferansen Geiranger 06.11.02 1 BA-avfall: Miljøproblem Dei viktigaste miljøproblema knytt

Detaljer

Reglement for kontrollutvalet i Selje kommune (Vedteke av Selje kommunestyret den 29. april 2009, sak 030/09)

Reglement for kontrollutvalet i Selje kommune (Vedteke av Selje kommunestyret den 29. april 2009, sak 030/09) Reglement for kontrollutvalet i Selje kommune (Vedteke av Selje kommunestyret den 29. april 2009, sak 030/09) 1. Val og samansetjing (kommunelova 77 nr. 1,2 og 3) Medlemane i kontrollutvalet i Selje kommune

Detaljer

Vedtekter for Bokn barnehage Vedteke av kommunestyret 21.03.2006 Endra av formannskapet 27.01.2009

Vedtekter for Bokn barnehage Vedteke av kommunestyret 21.03.2006 Endra av formannskapet 27.01.2009 Vedtekter for Bokn barnehage Vedteke av kommunestyret 21.03.2006 Endra av formannskapet 27.01.2009 Handboka 06.09 Kommunestyret har delegert ein del avgjerder til rådmannen, som har delegert vidare til

Detaljer

Vaksinasjon i barne- og ungdomsalder. Nasjonalt vaksinasjonsprogram. Nynorsk

Vaksinasjon i barne- og ungdomsalder. Nasjonalt vaksinasjonsprogram. Nynorsk Vaksinasjon i barne- og ungdomsalder Nasjonalt vaksinasjonsprogram Nynorsk Kvifor er det viktig å vaksinere? Kombinasjonsvaksinar Immunitet (motstandskraft mot smitte) er ein viktig del av det forsvaret

Detaljer

Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge. Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt

Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge. Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Dagsseminar om vaksinasjon av barn, Bristol 2013 Hva er forskjellen

Detaljer

Vaksinasjon i barne- og ungdomsalder

Vaksinasjon i barne- og ungdomsalder Vaksinasjon i barne- og ungdomsalder Nynorsk Om vaksinar Kvifor er det viktig å vaksinere? Immunitet (motstandskraft mot smitte) er ein viktig del av det forsvaret kroppen har mot infeksjonssjukdomar.

Detaljer

JØLSTER KOMMUNE TILSETJINGSREGLEMENT

JØLSTER KOMMUNE TILSETJINGSREGLEMENT Vedteke i k-sak 24/05 den 14.6.05 Ref: ARH 04/01451-004 Løpenr: 002499/05 Arkivnr: 410 JØLSTER KOMMUNE TILSETJINGSREGLEMENT I N N H A L D 1. OMFANG...1 1.1. Definisjon... 1 1.2. Tilhøve til lov, tariffavtale

Detaljer

PROTOKOLL FRÅ FØRETAKSMØTE I HELSE STAVANGER HF

PROTOKOLL FRÅ FØRETAKSMØTE I HELSE STAVANGER HF PROTOKOLL FRÅ FØRETAKSMØTE I HELSE STAVANGER HF Onsdag 15. mai 2013 kl. 15.10 blei det halde føretaksmøte per telefon i Helse Stavanger HF. Saksliste: 1. Føretaksmøtet blir konstituert 2. Godkjenning av

Detaljer

Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne

Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne Rettleie og behandle søknader Rettleie og vurdere rettar Rettleie om retten til grunnskoleopplæring Kommunen skal oppfylle retten til grunnskoleopplæring

Detaljer

KVALITETSSYSTEM for Helse Sunnmøre HF Volda sjukehus 0100.40.05.010 Vedtekter Nivå: 1. Side : 1 Av : 5 sjukehus Revisjon : 3 Erstatter : 2

KVALITETSSYSTEM for Helse Sunnmøre HF Volda sjukehus 0100.40.05.010 Vedtekter Nivå: 1. Side : 1 Av : 5 sjukehus Revisjon : 3 Erstatter : 2 KVALITETSSYSTEM for Helse Sunnmøre HF Volda 0100.40.05.010 Vedtekter Nivå: 1. Volda Side : 1 Revisjon : 3 Erstatter : 2 Utarbeida av: Styrar i Oppigarden og styrar i Åsemyra barnehage Godkjend av direktør

Detaljer

Styresak. Sakstittel: FORBETRINGSPROGRAMMET - STATUS PER MARS 2008

Styresak. Sakstittel: FORBETRINGSPROGRAMMET - STATUS PER MARS 2008 Styresak Går til: Styremedlemer Føretak: Helse Førde HF Styremøte: 26. mars 2008 Styresak: 024/08 O Arkivkode: Arkivsak: 2008/236 Dato skrive: 12.03.2008 Sakshandsamar: Tove Hovland Godkjent av: Jon Bolstad

Detaljer

Fylkesmannen i Oppland. Rapport frå tilsyn med rettstryggleiken ved bruk av tvang og makt overfor psykisk utviklingshemma.

Fylkesmannen i Oppland. Rapport frå tilsyn med rettstryggleiken ved bruk av tvang og makt overfor psykisk utviklingshemma. Fylkesmannen i Oppland Rapport frå tilsyn med rettstryggleiken ved bruk av tvang og makt overfor psykisk utviklingshemma i Skjåk kommune Samandrag Denne rapporten gjer greie for dei avvika og merknadene

Detaljer

Kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle?

Kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle? Barn som pårørande i Helse Fonna Kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle? Ved barneansvarleg Vigdis Espenes, koordinatorar Christense Eileraas Ek og Kari Vik Stuhaug Barne- og familieprogrammet

Detaljer

Kriseplan for Høgskolen i Hedmark. Naudnummeret til høgskolen: + 47 62 43 09 11

Kriseplan for Høgskolen i Hedmark. Naudnummeret til høgskolen: + 47 62 43 09 11 Kriseplan for Høgskolen i Hedmark Naudnummeret til høgskolen: + 47 62 43 09 11 Intensjon Ei krise er ein situasjon eller ei utvikling som er forskjellig frå det som kan sjåast på som normalt. Krisa oppstår

Detaljer

Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016

Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016 Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016 Hvorfor fokus på vaksinasjonsprogrammet? All vaksinasjon tar sikte på

Detaljer

Melding om sjukefråvær Den tilsette skal gje melding om sjukefråvær til arbeidsgjevar så tidleg som mogleg.

Melding om sjukefråvær Den tilsette skal gje melding om sjukefråvær til arbeidsgjevar så tidleg som mogleg. Interkontrollhandbok Side: 1 av 5 1. FORMÅL Føremålet med dette kapitlet er å kvalitetssikra oppfølginga av tilsette som vert sjukmelde. Kapitlet gjev derfor oversikt over kva rutinar som skal følgjast

Detaljer

Hensikten med et vaksinasjonsprogram

Hensikten med et vaksinasjonsprogram Hensikten med et vaksinasjonsprogram Individuell vaksinasjon versus samfunnsrettet vaksinasjonsprogram Hanne Nøkleby Nasjonalt folkehelseinstitutt Hva skiller vaksinasjonsprogram fra annen vaksinering?

Detaljer

Alvorlege hendingar i barnehagar og utdanningsinstitusjonar. Rettleiar i beredskapsplanlegging

Alvorlege hendingar i barnehagar og utdanningsinstitusjonar. Rettleiar i beredskapsplanlegging Alvorlege hendingar i barnehagar og utdanningsinstitusjonar Rettleiar i beredskapsplanlegging Rettleiar i beredskapsplanlegging for barnehagar og utdanningsinstitusjonar Rettleiaren er overordna, men

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 29. august 2017 kl. 14.10 PDF-versjon 6. september 2017 22.06.2017 nr. 1295 Forskrift

Detaljer

Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2019 høyringsdokument planprogram. Lærdal kommune PLANPROGRAM

Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2019 høyringsdokument planprogram. Lærdal kommune PLANPROGRAM Lærdal kommune PLANPROGRAM Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2019 Innhald Innhald... 1 1 Innleiing... 2 2 Overordna føringar og rammer for planarbeidet... 3 2.1 Nasjonale føringar... 3

Detaljer

Prosjektgruppa hadde sitt siste møte 14.04. Det er med bakgrunn i

Prosjektgruppa hadde sitt siste møte 14.04. Det er med bakgrunn i Policydokument/ felles strategi t status 09.05.1105 Status Prosjektgruppa hadde sitt siste møte 14.04. Det er med bakgrunn i det som det var semje om der utarbeidd ett utkast til policydokument både til

Detaljer

Smittevernplan VINJE KOMMUNE

Smittevernplan VINJE KOMMUNE Smittevernplan VINJE KOMMUNE Endringslogg Versjon Dato Plandel Endring Ansvar 2014 14.05.14 Alle Ny versjon Øystein Fjetland Øgaard 2015 01.12.15 Alle Endring Rune Aasbø Lystad 2016 11.02.16 Alle Endring

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

SMITTEVERNPLAN FOR HASVIK KOMMUNE

SMITTEVERNPLAN FOR HASVIK KOMMUNE SMITTEVERNPLAN FOR HASVIK KOMMUNE Vedtatt av Hasvik kommunestyre i møte 10.03.04 under sak 0002/04 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1 Innledning 1.1 Forord 3 1.2 Målsetting 3 1.3 Oversikt over relevant lovverk 3 1.4

Detaljer

SAMNANGER KOMMUNE MÅLBRUKSPLAN

SAMNANGER KOMMUNE MÅLBRUKSPLAN SAMNANGER KOMMUNE MÅLBRUKSPLAN vedteke av kommunestyret 29.01.1998 1. HISTORISK BAKGRUNN Dei første skulekrinsane i Samnanger gjekk over til nynorsk («landsmål») i 1909. Sidan 1938 har nynorsk vore einerådande

Detaljer

Reglar for kommunale tilskot til. næringslivet. i Åseral.

Reglar for kommunale tilskot til. næringslivet. i Åseral. Reglar for kommunale tilskot til næringslivet i Åseral. Reglane utfyller vedtektene for bruk av kraftfondet gjevne av kommunal- og regionaldepartementet Vedtatt i kommunestyret 27.08.2009 2 UTFYLLANDE

Detaljer

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås «VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering

Detaljer

Tenesteavtale 5 Mellom XX kommune og Helse Fonna HF Ansvars- og oppgåvefordeling ved opphald i, og utskriving av pasientar frå spesialisthelsetenesta

Tenesteavtale 5 Mellom XX kommune og Helse Fonna HF Ansvars- og oppgåvefordeling ved opphald i, og utskriving av pasientar frå spesialisthelsetenesta Tenesteavtale 5 Mellom XX kommune og Helse Fonna HF Ansvars- og oppgåvefordeling ved opphald i, og utskriving av pasientar frå spesialisthelsetenesta Innhald 1 Partar... 2 2 Bakgrunn og lovgrunnlag...

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Nissedal kommune Eining for helse og habilitering

Nissedal kommune Eining for helse og habilitering Nissedal kommune Eining for helse og habilitering SMITTEVERNPLAN NISSEDAL KOMMUNE 2017 SMITTEVERNPLAN FOR NISSEDAL KOMMUNE INNHALD 1. INNLEIING 3 2. LOVGRUNNLAG 3 3. RESSURSOVERSIKT 4 4. SAMARBEIDSINSTANSAR

Detaljer

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Venelina Kostova M.D. Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Yrkesvaksiner -formål Beskytte arbeidstakernes helse og sikkerhet Forebygge at arbeidstakerne

Detaljer

Kommunelegen I Alvdal. Smittevernplan for Alvdal kommune 1

Kommunelegen I Alvdal. Smittevernplan for Alvdal kommune 1 1 Kommunelegen I Alvdal Smittevernplan for Alvdal kommune 1 2 FORORD Etter Smittevernloven fra 1995 skal alle kommuner ha en smittevernplan. Loven sier også at smittevernlegen i kommunen skal lede arbeidet

Detaljer