SMITTEVERNPLAN Fosen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SMITTEVERNPLAN Fosen 2013 2016"

Transkript

1 SMITTEVERNPLAN Fosen

2 Innhold: Kap. 1 Innledning 1.1 Forord.. Side Målsetting Side Relevant lovverk. Side Definisjoner. Side Kommunale oppgaver.. Side Økonomi. Side 6 Kap. 2 Lokale forhold 2.1 Demografiske data... Side 6 Kap. 3 Oversikt over personell og materiell 3.1 Smittervernlege Side Fastleger... Side Helsestasjon. Side Pleie- og omsorgstjenesten.. Side Tekniske tjenester/forurensningsmyndighet... Side Mattilsyn.. Side Bedriftshelsetjeneste... Side Materiell.. Side Regionale instanser. Side Statlige instanser.. Side 8 Kap. 4 Smittevernarbeid i daglig drift 4.1 Helseopplysning.. Side Vaksinasjon.. Side Barnevaksinasjonsprogrammet Tuberulosekontroll Reisevaksiner Annen anbefalt vaksinasjon 4.3 Diagnostikk og behandling.. Side Meldesystem for infeksjonssykdommer MSIS... Side Mattilsyn.. Side Drikkevannskontroll Side Avfall/avløpskontroll... Side Husholdningsavfall Farlig avfall Kloakk Slam 4.8 Skadedyrkontroll. Side Kontroll med annen virksomhet.. Side Skoler og barnehager Sykehjem og helsetjenester utenfor institusjon Overnattingssteder og forsamlingslokaler Bassengabad Frisørsalonger m.v. Side 2 av28

3 Kap. 5 Smittevern og beredskap 5.1 Generelle prinsipper Side Ansvar og arbeidsfordeling Kartlegging og vurdering Informasjon Vaksinasjon og andre forebyggende tiltak Diagnostikk og behandling 5.2 Spesielle sykdomsutbrudd... Side Vannbåren infeksjon Matbåren infeksjon Tuberkulose Infeksjon med dråpesmite Infeksjon med blodsmitte Seksuelt overførbar sykdom Infeksjon med kontaktsmitte Influensa Andre infeksjoner Kap. 6 Vedlegg 6.1 Liste over sentrale forskrifter.. Side Allmennfarlig smittsom sykdom. Side Huskeliste for smittevernlegen. Side Henvisninger/ Litteraturliste Side Adresse- og telefonliste... Side Fordelingsliste. Side 27 Side 3 av28

4 1 Innledning 1.1 Forord Kommunehelsetjenesten har lang tradisjon med forbygging og behandling av smittsomme sykdommer. Dette er en oppgave som fortsatt må prioriteres høyt. Selv om vi har mye kunnskap om årsaker til og behandling av smittsomme sykdommer, er dette fortsatt et svært aktuelt helseproblem. Det kommer til nye sykdommer som vi ikke har god behandling mot, bakterier blir er motstandsdyktige mot antibiotika og det kommer nye varianter av influensavirus. I 1995 fikk vi Lov om vern mot smittsomme sykdommer som gav et samlet lovverk for å beskytte befolkningen mot smittesykdommer. Smittevernloven har som et virkemiddel at alle kommuner skal lage en smittevernplan basert på lokale forhold. Det er tillagt kommunelegen med ansvar for smittevern å lage utkast til en slik plan og kommunestyre skal godkjenne planen. I denne planen gir vi en oversikt over ulike emner og områder, for å illustrere at det er mange av daglige gjøremål i kommunen som har innflytelse på smittevern. For helsepersonell som leger og helsesøster, forutsetter vi at de har andre kilder til spesifikk kunnskap innen fagområdet. Vi henviser i noen grad til relevant lovverk, rundskriv fra helsetilsynet og rådgiving fra Folkehelsa i teksten i de ulike avsnitt 1. I tillegg er det noen litteraturreferanser. Vi forutsetter at dette og annen relevant informasjon er tilgjengelig og kjent for sentrale aktører i smittevernarbeidet. De må selv holde orden i eget bibliotek når endringer finner sted. Vi har valgt å legge navn/adresseliste som vedlegg, og de ulike aktører er nevnt med funksjonsbetegnelse og ikke navn i planen, for å lette arbeid med oppdateringer. Denne planen er basert på mal for smittevernplaner som Helsetilsynet har laget, samt ulike smittevernplaner fra andre kommuner. 1.2 Målsetting Smittevernarbeidet har som målsetting å sikre befolkningen et vern mot smittsomme sykdommer ved å forebygge dem, og motvirke smitteoverføring i befolkningen når sykdom har oppstått. Planen skal beskrive de tiltak og tjenester kommunene har for å forebygge smittsomme sykdommer og motvirke at de blir overført, både i det daglige rutinearbeid og i beredskapssituasjoner. Planen skal sikre at smittevernlovens krav til kommunen oppfylles, og vi får en god samordning av tiltak og ressurser. 1.3 Oversikt over relevant lovverk Lov om folkehelsearbeid (2011) (folkehelseloven). Kommunen har ansvar for folkehelsearbeid og skal holde oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen, fastsette mål og strategier og iverksette tiltak for å møte kommunens 1 Vedr henvisninger i tekst: Dato/nr (f.eks nr.581) henviser til Lover og forskrifter, IK-xx/xx / I-xx/xx henviser til rundskriv fra Helsetilsynet/ Helse og sosialdepartementet, MSIS henviser til ukemelding fra Folkehelsa, (n) henviser til litteraturliste i kap 6.4 Side 4 av28

5 folkehelseutfordringer. Som en del av folkehelsearbeidet er miljørettet helsevern inkludert som en viktig del Lov om vern mot smittsomme sykdommer (1994) (Smittevernloven) er basis for smittevernarbeidet i kommunen. Loven gir klare oppgaver til helsepersonell, kommunelege med særskilt ansvar for smittevern, kommunestyre og andre offentlige etater. Det forutsettes at alle aktører i smittevernarbeidet har kjennskap til loven og aktuelle forskrifter, som er listet opp i vedlegg 1. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (2011) (helse- og omsorgstjenesteloven). Loven innebærer blant annet plikt til samarbeid mellom kommuner og sykehus. Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (2003) (matloven)- Loven danner den rettslige basis for et omfattende regelverk om bl.a. smitteforebyggende tiltak knyttet til produksjon og framburd av næringsmidler. Under loven sorterer bl.a. Drikkevannsforskriften (også hjemlet i kommunehelsetjenesteloven og helseberedskapsloven). Loven forvaltes av Mattilsynet. Lov om helsemessig og sosial beredskap (2000) (helse- og sosialberedskapsloven) - Hjemler nødvendige tiltak i forhold til befolkningshygiene og helsetjeneste i en beredskapssituasjon. Lov om vern mot forurensning og om avfall (1981) (Forurensningsloven) - Teknisk sektor er delegert myndighet etter 35, siste ledd, og 37 i forhold til avfall i samband med utsalgssteder, turistanlegg, utfartssteder m.v., inkludert myndighet til å begjære påtale etter 79, siste ledd. 1.4 Definisjoner Smittsom sykdom: en sykdom eller smittebærertilstand som er forårsaket av en mikroorganisme (smittestoff) eller del av en slik mikroorganisme, eller av en parasitt som kan overføres blant mennesker. Som smittsom sykdom regnes også sykdom som er forårsaket av gift (toksin) fra mikroorganismer. En smittet person: en person som har en smittsom sykdom som nevnt over. For kroniske infeksjonssykdommer gjelder at en person anses som en smittet person bare når vedkommende er smitteførende eller frembyr slike tegn på aktiv sykdom som medfører at personen kan være smitteførende. Som en smittet person regnes også en person som det etter en faglig vurdering er grunn til å anta er en smittet person. Allmennfarlig smittsom sykdom: en sykdom som er særlig smittsom, eller som kan opptre hyppig, eller har høy dødelighet eller kan gi alvorlige eller varige skader, og som - Vanligvis fører langvarig behandling eventuelt sykehusinnleggelse, langvarig sykefravær eller rekonvalesens. - Kan få så så stor utbredelse at sykdommen blir en vesentlig belastning for folkehelsa. - Utgjør en særlig belastning fordi det ikke finnes effektive forebyggende tiltak eller helbredende behandling for den. Alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom: et utbrudd eller fare for utbrudd, som krever særlig omfattende tiltak. Helsedirektoratet kan i tvilstilfelle avgjøre når det foreligger et alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom. Utbrudd: Med utbrudd menes - to eller flere tilfeller av samme sykdom med antatt felles kilde (hotell/feriested, utstyr, næringsmidler, vann e.a), eller - flere tilfeller enn forventet av en bestemt sykdom innenfor et område i et gitt tidsrom Smittevernlege bruker vi i planen som betegnelse på Kommunelegen i kommunen er tillagt ansvar for smittevernarbeidet, jfr 7-2, og som i loven omtales som kommunelegen. Smittevernboka (Smittevern 18) Kap. 06 Utbrudd av smittsomme sykdommer Side 5 av28

6 nr. 100 Forskrift om allmennfarlige smittsomme sykdommer 1.5 Kommunale oppgaver En rekke ordinære kommunale arbeidsoppgaver er ledd i den generelle smittevernberedskap, som planlegging og organisering, oversikt over infeksjonsepidemiologiske forhold, helseopplysning, vaksinasjon, diagnostikk og behandling av smittsomme sykdommer, organisering av drikkevannsforsyning og renovasjon og næringsmiddelkontroll. Kommunelegen skal i gitte situasjoner drive smitteoppsporing, vedta hastevedtak med undersøkelse og isolering. Kommunale organer er også tillagt særskilt myndighet etter smittevernloven ved utbrudd av smittsom sykdom. Dette er nærmere angitt senere i planen. 1.6 Økonomi Jfr. Smittevernloven 6-1 Rett til smittevernhjelp m.m. Smittevernarbeidet dekkes normalt innen ordinær kommunal drift, og ved tilskudd fra NAV / Helfo til leger med avtaler. Dersom en person er smittet med en allmenfarlig smittsom sykdom har personen rett til nødvendig helsehjelp uten begrensninger av eventuell svak kommuneøkonomi. Personen skal få gratis legehjelp i form av undersøkelse, behandling og kontroll. En person som antas å stå i fare for å bli smittet med en allmennfarlig smittsom sykdom har rett til nødvendig smittevernhjelp i form av vaksinasjon, informasjon og annen forebyggende hjelp nr 0959: (HOD) Forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling i private medisinske laboratorie- og røntgenvirksomheter nr 0814: (HOD) Forskrift om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler mv. (blåreseptforskriften) nr 1761: (HOD) Forskrift om godtgjørelse av utgifter til helsehjelp som utføres poliklinisk ved statlige helseinstitusjoner og ved helseinstitusjoner som mottar driftstilskudd fra regionale helseforetak nr 1573: (HOD) Forskrift om varsling av og tiltak ved alvorlige hendelser av betydning for internasjonal folkehelse (IHR-forskriften) nr 0205: (HOD) Forskrift om tuberkulosekontroll nr 0675: (HOD) Forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege 2 Lokale forhold 2.1 Demografiske data Fosen har innbyggere. Det er grunnskoler og videregående skoler i flere kommuner. Det er dessuten flere store bedrifter hvor det foregår betydelig reisevirksomhet til og fra utlandet. Enkelte bedrifter har etablert produksjon i risikoområder som bl.a. Asia, andre får hovedsakelig arbeidskraft fra land med høyere forekomst av smitte. Dessuten bor det en del familier med røtter i land med høyere smittetrykk. Dette er viktig med tanke på import av smittsomme sykdommer fra utlandet. 3 Oversikt over personell og materiell i smittevernarbeidet 3.1 Smittevernlege Det skal oppnevnes en smittevernlege for hver kommune og det bør også utpekes en stedfortreder, jfr. Smittevernloven 7-2. I Fosen er det kommuneoverlegen eller en annen lege som er tillagt ansvar etter smittevernloven, i planen kalt smittevernlege. Smittevernlegen skal ha oversikt over infeksjonssykdommer i kommunen, og mottar gjenpart av alle nominative meldinger om alvorlige infeksjonssykdom. I Fosen benyttes PreBIO avdeling Fosen for prøvetaking av matvarer, drikkevann bassengvann, hygieneprøver, inneklima, miljøprøver og avløpsvann. Smittevernlegen har rådgiveroppgaver ved tilsyn. I dette Side 6 av28

7 tilsynsarbeidet er smittevern en hovedmålsetting. Smittevernlegen har også rådgiveroppgaver ved rotteutrydding og annen skadedyrbekjempelse. 3.2 Fastleger Allmennlegene har det daglige arbeid med diagnostikk og behandling av personer med infeksjonssykdommer. Fastlegene er, ihht. smittevernloven, tillagt ansvar for informasjon, smittevernveiledning, undersøkelse, drive smitteoppsporing meldingsplikt og evt. varsle Smittevernlegen. Helsepersonell, lege, sykepleier, jordmor eller helsesøster, har ved mistenkt eller påvist tilfelle av smittsom sykdom i gruppe A og B varslingsplikt til Smittevernlegen der varsling er nødvendig for forebygging. Smittevernlegen skal varsle fylkesmannen og Nasjonalt folkehelseinstitutt, jfr. MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften. Meldingskriterier for sykdommer i meldingssystemet for smittsomme sykdommer (MSIS), revidert januar 2008 FOR nr 740: Forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i Meldingssystem for smittsomme sykdommer og i Tuberkuloseregisteret og om varsling om smittsomme sykdommer (MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften) 3.3 Helsestasjon Helsestasjonen har hovedansvar for vaksinasjon og forebyggende arbeid blant barn og ungdom. Helsesøstrene er dessuten tillagt oppgaver i samband med turbukolesoppsporing for ulike grupper (innvadrere, yrkesgrupper). 3.4 Pleie og omsorgstjenesten I den daglige drift innen sykehjem og i åpen omsorg legges rutiner opp slik at det motvirker overføring av smittsomme sykdommer. Smittefarlig avfall tas hånd om særskilt, for å sikre forsvarlig destruksjon. Ved større utbrudd av smittsom sykdom vil personell i pleie og omsorgstjenesten være en viktig ressurs i prøvetaking, diagnostikk, vaksinasjon og behandling. 3.5 Tekniske tjenester/forurensningsmyndighet Avdeling for tekniske tjenester har ofte driftsoppgaver innen drikkevannsforsyning, renovasjon og avløp. Private vannverk har selv ansvar for internkontroll. Det er av stor betydning for smittevernet at disse oppgavene ivaretas i henhold til lover og forskrifter. 3.6 Mattilsyn Fosen er en del av kontrollområdet til Mattilsynet på Fosen, med kontorer i Sørfjorden i Rissa.. Ved pålegg om oppfølging benyttes hovdsakelig PreBio i Rissa. For øvrig er andre laboratorier tilgjengelige i nærområdet: LabNett (Stjørdal), Prebio (Namsos) 3.7 Bedriftshelsetjeneste For offentlige arbeidsplasser benyttes Coperio bedriftshelsetjeneste. Private arbeidsplasser har avtale med bedriftshelsetjenesten HMS-Senteret Indre Fosen i Vanvikan, eller Bedriftshelsetjenesten i Fosen i Brekstad. Disse har som del av sine arbeidsoppgaver å tilby relevante vaksiner til arbeidstakere som er spesielt utsatt for smittsomme sykdommer i sitt arbeid, som f. eks hepatittvaksine. Dette skjer i samarbeid med helsestasjonene. 3.8 Materiell Folkehelsa leverer vaksiner til vaksinasjonsprogram, reisevaksiner og vaksiner til utsatte grupper. Apotekene leverer medisiner og vaksiner som ikke leveres av Folkehelsa. Ved behov Side 7 av28

8 for ekstra smittevernberedskap må apotek raskt kobles inn for å sikre nødvendig legemiddelleveranser. Legekontorene har også egne lager av laboratorieutstyr til prøvetaking. 3.9 Regionale instanser Institusjon St. Olavs Hospital Sykehuset Levanger Sykehuset Namsos Tuberkulosekoordinator Sør-Trøndelag Tuberkulosekoordinator Nord-Trøndelag 3.10 Statlige instanser Etat /organisasjon Oppgaver Folkehelsa: Meldesystem for infeksjonssykdommer, med mottak av meldinger og informasjon til kommune. Råd og veiledning ved utbrudd av smittsom sykdom. Fylkesmann: Sekretariat for smittevernnemnda (jfr. 7-5 til 7-7) Tilsyn, klagesaksbehandling etter 4-2 og 5-8 Politi: Avgi melding til helsemyndighetene i henhold til fremmedlov/ tuberkuloseforskrifter Toll o.a. off. Bistå helsemyndigheter jfr smittevernlovens 4-10 (informasjonsplikt, myndighet: bistandsplikt) 4 Smittevernarbeid i den daglige kommunal drift 4.1 Helseopplysning Helseopplysning er en del av kommunehelsetjenestens arbeid. Helsestasjonen har dette ansvar overfor barn og skoleungdom. De er involvert i rådgivning til skoler og barnehager om f. eks barn bør holdes hjemme for å hindre smittespredning ved infeksjonssykdommer og informere om tiltak ved luseoppdagelser og ved brennkoppepidemier. De bidrar med generell informasjon til skoleungdom omkring seksuelt overførbar sykdom og ved enkelttilfeller av andre infeksjonssykdommer der målrettet informasjon er nødvendig. Legekontorene driver helseopplysning i forhold til egne pasienter. Det informeres om smittefare og virkemidler for å forebygge smitte. En viktig oppgave i helseopplysningen fremover blir å motivere til fornuftig antibiotikabruk for å hindre videre utvikling av resistens. 4.2 Vaksinasjon Fra januar 2011 ble det innført meldeplikt for alle vaksinasjoner (inkludert sesonginfluensavaksinasjon) til det nasjonale vaksinasjonsregisteret SYSVAK. Helsepersonell skal uten hensyn til taushetsplikt registrere informasjon om pasient, institusjon og vaksine, jfr 2-1 og 1-7 i SYSVAK-registerforskriften. Bivirkniger eller mistanke om bivirkninger skal også meldes til SYSVAK, i tillegg til Nasjonalt Folkehelseinstitutt. Melding sendes SYSVAK innen 1 uke.. FOR nr 739: Forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i Nasjonalt vaksinasjonsregister (SYSVAK-registerforskriften) Side 8 av28

9 4.2.1 Barnevaksinasjonsprogrammet Helsestasjonen er ansvarlig for gjennomføring av det anbefalte vaksinasjonsprogram for barn. Målsetting i dette arbeidet er 100% vaksinasjonsdekning, og i vår kommune ligger vi opp mot dette. Anbefalt vaksinasjonsprogram fra Folkehelseinstituttet (oktober 2011): Barnets alder Vaksinasjon mot 3 mnd Difteri, stivkrampe, kikhoste, poliomyelitt og Hib-infeksjon (DTP-IPV- Hib) Pneumokokksykdom 5 mnd Difteri, stivkrampe, kikhoste, poliomyelitt og Hib-infeksjon (DTP-IPV- Hib) Pneumokokksykdom 12 mnd Difteri, stivkrampe, kikhoste, poliomyelitt og Hib-infeksjon (DTP-IPV- Hib) Pneumokokksykdom 15 mnd Meslinger, kusma, røde hunder (MMR) 2. klasse (7-8 år) Difteri, stivkrampe, kikhoste og poliomyelitt (DTP-IPV) 6. klasse (11-12 år) Meslinger, kusma, røde hunder (MMR) 7. klasse, jenter, Humant papillomavirus (HPV), 3 doser (12 13 år) (Vaksine mot livmorhalskreft) 10.klasse (15-16 Poliomyelitt (til og med årskullet født 1997) år) Difteri, stivkrampe, poliomyelitt (fra årskullet født 1998) Tuberkulose (BCG) (For barn i definerte risikogrupper) Hepatitt B (For barn i definerte risikogrupper) FOR nr 1229: Forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram FOR nr 1229: Forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Vaksinasjonsboka (Smittevern 14) Kap. 1.5 Barnevaksinasjonsprogrammet Tuberkulosekontroll Den rutinemessige tuberkulosekontrollen av yrkesgrupper som lærere, personer knyttet til barneomsorg, helsepersonell, sjøfolk og militært personell ble opphevet fra etter ny forskrift. Asylsøkere, flyktninger og utlendinger som kommer til Norge fra områder der tuberkulose og andre infeksjonssykdommer er mer utbredt, og som skal være i landet i mer enn 3 måneder, skal undersøkes for å klargjøre tuberkulosestatus innen kort tid etter at de kommer til Norge. Samtidig må det vurderes å gi tilbud om undersøkelse for andre infeksjonssykdommer. Det er innført obligatorisk tuberkuloseundersøkelse av personer som kommer fra eller har oppholdt seg i land med høy forekomst av tuberkulose i minst 3 måneder siste 3 år og som skal tiltre eller gjeninntre i stilling i helse- og sosialtjenesten, i lærerstillinger eller andre stillinger knytte til barneomsorg. Plikten gjelder også personer under opplæring eller hospitering i slike stillinger. Det er innført obligatorisk undersøkelse av personer som det er medisinsk mistanke om er eller har vært i risiko for å bli smittet. Helsestasjonen gjennomfører nødvendig undersøkelser og Mantoux, evt i samarbeid med kommunelege, og henviser personer over 15 år til lungerøntgen ved Sykehusene. Direkte observert behandling innføres som prinsipp for behandlingen av tuberkulose. Tuberkulosekoordinator koordinerer individuell oppfølging og behandling i samarbeid med spesialist og kommunelege. FOR nr 205: Forskrift om tuberkulosekontroll IS-1022 Veileder: Helsetjenestetilbud til asylsøkere og flyktninger Side 9 av28

10 4.2.3 Reisevaksiner Helsestasjonen tilbyr rådgiving, vaksinasjon og forebyggende medisiner til personer som skal på utenlandsreiser. Rådgivning gis av helsesøster, som samarbeider med lege ved legesenter om reseptskriving der det er nødvendig. Smittevernlegen er godkjent gulfebervaksinatør. Rådgiving bygger på Folkehelsas råd i MSIS-meldinger og retningslinjer i International Travel and Health ( WHO-publikasjon), og i særlige tilfeller kontakter med Folkehelsa. Det er viktig med et godt samarbeid mellom helsestasjon, bedriftshelsetjenste og bedriftene i kommunen som driver mye reisevirksomhet, med tanke på vaksinering og helseopplysning. IK-12/2000 Godkjente gulfebervaksinatører Forebygging av malaria hos reisende (Smittevern 19) Vaksinasjonsboka (Smittevern 14) Kap.10 Reisevaksinasjon, rådgiving og malariaprofylakse Smittevernboka (Smittevern 18) - Kap. 11 Utenlandsreiser og smittevern Vaksinasjon ved utenlandsreiser, 2011 Folkehelseinstituttet, WHO International Travel and Health Annen anbefalt vaksinasjon Vi tilbyr årlig influensavaksinasjon til personer med (etter anbefaling fra FHI ); alle personer over 65 år, beboere i omsorgsbolig og sykehjem, kroniske hjerte/lunge sykdommer, sykdommer som gir nedsatt infeksjonsresistens, kronisk nyresvikt, kronisk leversvikt, diabetes mellitus (både type 1 og type 2),, kronisk nevrologisk sykdom eller skade, alvorlig fedme (BMI >40kg/m 2 ), gravide i 2. og 3. trimester (1. trimester med annen tilleggsrisiko vurderes), svinerøktere, samt helsepersonell med pasientkontakt. Subsidiert vaksine til nevnte grupper kjøpes av helsestasjon og fordeles til kommunens legekontor som organiserer vaksinasjon. Pleie og omsorgstjenesten tilbyr vaksine til sine bruker og til beboere i institusjoner. Pneumokokkvaksinasjon tilbys på legekontor til de samme grupper, og i tillegg til personer som har fjernet milt og til HIV-positive. Hepatittvaksinasjon tilbys på legekontorene til utsatte grupper. Smittevern 14 - Vaksinasjonsboka: Hepatitt B-vaksine og hepatitt B-immunglobulin I-2/2011: Endrede retningslinljer for immunisering mot hepatitt A og B som refunderes av Folketrygden Tetanus (stivkrampe) kombinert med difterivaksine skal vurderes ved legekontakt ved sårskade Se tabell i vaksinasjonsboka. Smittevern 14 Vaksinasjonsboka: Tetanusvaksine (stivkrampe) og tetanusimmunglobulin 4.3 Diagnostikk og behandling Allmennlegene har som daglige gjøremål å diagnostisere og behandle smittsomme sykdommer. Smittevernloven gir den enkelte lege i oppgave å følge opp pasienten med smittsom sykdom, med særskilt vekt på de som har allmennfarlig smittsom sykdom, som skal ha gratis legehjelp og medisiner. Det vil normalt være behandlende lege som følger opp pasienten og nærmeste familie med rådgivning og andre tiltak for å beskyte mot videre smitte. Ved alvorlig sykdom vil pasienten bli innlagt på sykehus, oftest Sykehuset Levanger, og lege der overtar da behandlende leges oppgaver etter smittevernloven. Behandlende lege kan søke hjelp hos smittevernlege i dette arbeidet. Side 10 av28

11 4.4 Meldesystem for infeksjonssykdommer Leger har meldeplikt til Kommunelege I. Annet helsepersoneller gitt varslingsplikt ved mistanke om eller oppdagelse av tilfeller med allmennfarlig smittsom sykdom. Det er ulike rutiner for varsling avhengig av sykdomstype (se pkt 6.3), men prinsippet er at den lege som diagnostiserer meldepliktig sykdom, varsler Nasjonalt Folkehelseinstitutt og Kommunelege I i pasientens hjemstedskommune. FOR nr 740: Forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i Meldingssystem for smittsomme sykdommer og i Tuberkuloseregisteret og om varsling om smittsomme sykdommer (MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften) Smittevernboka: Kap.05 Varsling om smittsomme sykdommer og andre smittevernsituasjoner 4.5 Mattilsyn Fosen er en del av kontrollområdet til Mattilsynet på Fosen, med kontorer i Sørfjorden i Rissa. Ved pålegg om oppfølging benyttes ulike laboratorier tilgjengelig i nærområdet: LabNett (Stjørdal), Prebio (Namsos og Rissa) 4.6 Drikkevannskontroll Drikkevann er en potensiell smittespreder og det er årlig sykdomsutbrudd ulike steder i Norge som kan tilbakeføres til forurenset drikkevann. Der en drikkevannskilde forsyner mange personer kan sviktende hygieniske barrierer og spredning av smittestoffer i drikkevann få svært alvorlige konsekvenser. For å beskytte befolkningen mot smittespredning via drikkevannet er det satt strenge krav til drikkevannskilder og drikkevannskvalitet i egen forskrift. Drikkevannsforskriftene er gitt i medhold av 5, 7, 14, 21, 33 og 36 i Lov ( ) om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven), kap.3 miljørettet helsevern i Lov ( ) om folkehelsearbeid (folkehelseloven) og 2-2 i Lov ( ) om helsemessig og sosial beredskap (helse- og sosialberedskapsloven) Det er krav om godkjenning av myndighet etter forskriften hvis vannverket forsyner minst 20 husstander herunder hytter eller minst 50 personer, helseinstitusjon eller skole/barnehage. Vannverkseier har det daglige driftsansvaret og skal drive internkontroll, herunder tilsyn med desinfeksjon og bakteriekontroll er viktig parameter. De har også opplysningsplikt både til helsemyndigheter og publikum ved svikt og mulig fare for sykdom. Kommunestyret har det formelle godkjenningsansvaret for kommunale vannverk. Mattilsynet har fått det faglige ansvaret for å vurdere søknader og skal være delaktige i godkjenningsordningen, og har tilsynsansvar videre. Til kontrolloppgaven hører også ansvar for å påse at tiltak blir truffet når dette er nødvendig. Laboratoriet som utfører kontrollanalyser av drikkevann på oppdrag av vannverkseier, skal ta initiativ til varsel om koking m.m ved funn av markørbakterier, eller fare for mikrobiell forurensing av drikkevannsforsyningen. Helsetjenesten ved Miljørettet helsevern/folkehelse Fosen (overlege) har ansvar for å ha oversikt over det som kan virke inn på befolkningens helse, og derved også medansvar for å påse at drikkevannet er helsemessig forsvarlig, og kan gi pålegg etter kommunehelseloven. FOR : Forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften) Veileder Sikkerhet og beredskap i vannforsyningen 4.7 Avfalls- og avløpskontroll Husholdningsavfall Side 11 av28

12 Fosen har flere ulike løsninger mht håndtering av husholdningsavfall. Det er kildesortering for papir/plast/restavfall/resirkulerbare materialer osv. Det er også returpunkt for mulige gjenbruksartikler som håndteres noe ulikt i den enkelte kommune Farlig avfall Risikoavfall fra legekontorer, sykehjem og hjemmesykepleie, herunder stikkende/skjærende avfall med biologisk o.a. smittefarlig avfall samles i spesialemballasje, sorteres og merkes. Risikoavfallet tas hånd om av Innherred Renovasjon som har avtale med forbrenningsanlegg hvor avfallet sendes for destruksjon Kloakk FOR nr 930: Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) nr 1196 Forskrift om smittefarlig avfall fra helsetjeneste og dyrehelsetjeneste mv. Avdeling for kultur, landbruk og tekninkk (KLT) har driftsansvar for kloakknett og renseanlegg. Tilsyn med dette er i hovedsak en oppgave etter forurensningsloven, men lekkasjer i kloakknettet kan medføre alvorlig smitterisiko, derfor er dette også regulert i forskrift etter helselovgivning. LOV nr 29: Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven), Kapittel 3. Miljørettet helsevern Slam Slam taes hånd om av Innherred renovasjon. Det er angitt grenseverdier for blant annet bakterieinnhold i slam, for å begrense mulighet for overføring av smittestoff. FOR nr 951: Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav. 4.8 Skadedyrkontroll Rottebekjempelse gjennomføres i områder der det oppleves problem med rotter, i form av rådgiving eller ved at det gis pålegg om rotteutrydding. I boligområder er det huseierne selv som har ansvar for å gjennomføre rotteutrydding. KLT har ansvar for rottebekjempelse i kloakkledningsnettet. Huseiere kan enten legge ut gift selv og gjennomføre pålagt merking/varsling eller benytte skadedyrsutryddingsfirma. Det kan i noen tilfeller være nødvendig å fange herreløse dyr som duer, måker og katter, for omplassering eller avliving, etter samråd med dyrevernsnemnda og distriktsveterinær. Vi har ingen klare rutiner, og tiltak må vurderes i aktuelle situasjoner. Hjemmel for avliving kan være lov om Helsetjenesten i kommunen 4a, smittevernloven, eller dyrevernlovgivning om dyr lider. FOR nr 1406: Forskrift om skadedyrbekjempelse 4.9 Kontroll med andre virksomheter Skoler og barnehager Skoler og barnehager skal drives slik at spredning av smittsomme sykdommer forebygges. De skal bruke helsesøster/kommunelege som rådgivere når det oppstår smittsomme sykdommer der tiltak vurderes og helsetjeneste vil da ha hovedansvar for oppfølging. FOR nr 928: Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. IK-2619: Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager m.v Smittevernboka: Kap. 10 Barnehager og smittevern Side 12 av28

13 4.9.2 Sykehjem og helsetjeneste utenfor institusjon Det er en viktig oppgave å drive institusjoner slik at spredning av smittsomme sykdommer begrenses. Det er ledelsen av institusjoner som har ansvar for å følge opp dette arbeidet. Helsepersonell som har oppholdt seg i land med høy forekomst av tuberkulose i minst tre måneder siste 3 år og som skal gjeninntre i sin stilling skal undersøkes for tuberkulose. Dette gjelder også for personer under opplæring eller hospitering. For forebygging av spredning av meticillinresistente Staphylococcus aureus i helseinstitusjoner, skal det vurderes screening ved innleggelse av pasient i institusjon og ved tiltredelse eller gjeninntredelse av helsepersonell (ansatte, ekstravakter, studenter og hospitanter) i arbeid som kan medføre pasientkontakt. Det finnes det en rekke indikasjoner for hvilke personer som skal testes, jfr. Smittevern 16 MRSA-veilederen. Smittevern 16: MRSA-veilederen FOR : Forskrift om forhåndsundersøkelse av arbeidstakere innen helsevesenet antibiotikaresistente bakterier. IS-11/2009: Retningslinjer til 4, 5 og 7 i forskrift om forhåndsundersøkelse av arbeidstakere innen helsevesenet antibiotikaresistente bakterier FOR nr 610: Forskrift om smittevern i helsetjenesten IK-2552 Smittevernloven Veileder Forebygging av blodsmitte i helsevesenet. Del 1+2 Smittevern 15 - Rettleiar til forskrift om smittevern i helsetenesta FOR nr 205: Forskrift om tuberkulosekontroll Overnattingssteder og forsamlingslokaler Kommunelegen er ansvarlig for tilsyn med overnattingssteder med hensyn på hygienisk forhold. Tilsynet utføres ved oppstart av virksomheter og siden årlig, samt ved melding om mulig mangler på hygieniske forhold. LOV nr 29: Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven), Kapittel 3. Miljørettet helsevern Bassengbad Det er basseng ved de fleste skolene. Skoleeier (kommune, fylkeskommune, private) har driftsansvar for anlegget som skal drives med internkontroll. En av de viktigste målsettingene er så sikre desinfeksjon og renhold og hindre smittespredning. fører tilsyn nr. 592 Forskrift for badeanlegg, bassengbad og badstue m.v. I-16/96 Rundskriv vedrørende forskrift om badeanlegg, bassengbad og badstue m.v Frisørsalonger m.v Kommunelegen har ansvar for tilsyn med disse virksomheter ved oppstart og siden regelmessig med tanke på hygienisk forhold som har betydning for overføring av smittsomme sykdommer nr.581 Forskrift om hygienekrav for frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet m.v 5 Smittevernarbeid i en beredskapssituasjon 5.1 Generelle prinsipper Ansvars og arbeidsfordeling Smittevernlegen er tillagt oppgaver i henhold til smittevernlov med forskrifter og leder smittevernarbeidet i kommunen. Hvis ikke smittevernlegen eller stedfortreder er tilgjengelig, Side 13 av28

14 må vakthavende lege ta ansvar for å starte smittevernarbeidet i henhold til smittevernplan og faglige retningslinjer. Melding om smittsom sykdom gis til smittevernlege. Smittevernarbeidet kan kreve drastiske tiltak, som loven gir mulighet til, men dette er sjelden nødvendig. Smittevernlegen må da forberede sak til politisk organ eller fatte hastevedtak med hjemmel i smittevernloven om nødvendig. Myndighetsdeling i kommunen til å fatte vedtak om bruk av særlig virkemidler i smittevernarbeidet er listet opp med henvisninger til i smittevernloven: KOMMUNESTYRET 4-1 første ledd Vedta div. smitteverntiltak: møteforbud, stenging av virksomhet, isolering, desinfeksjon m.m. 4-1 femte ledd Bruke og skade andres eiendom, jfr. 1. ledd 4-6 første ledd Vedta forholdsregler ved gravferd 4-9 første ledd Pålegge helsepersonell å ta opplæring 4-9 andre ledd Pålegge deltakelse i smittevernarbeid 4-9 fjerde ledd Pålegge leger å delta i forebyggende arbeid, undersøkelse, behandling etc. 7-1 femte ledd Bruke og skade andres eiendom i sammenheng med tiltak etter 3-1 og 3-8 (undersøkelse og vaksinering) KOMMUNELEGEN (Smittevernlegen) 2-2 sjuende ledd Kreve taushetsbelagte opplysninger 3-8 tredje ledd Treffe forholdsregler for uvaksinerte 4-1 femte ledd Handle på kommunestyrets vegne i hastesaker om div. smitteverntiltak etter andre ledd Nedlegge arbeidsforbud 4-5 første ledd Vedta obduksjon av avdød smittet person 5-8 første ledd Treffe hastevedtak om tvangsundersøkelse I særlig tilfeller der det kan bli aktuelt med tvangstiltak må smittevernlege kontakte fylkeslege og fylkets smittevernlege Kartlegging og vurdering Starten på en beredskapssituasjon vil oftest at være at smittevernlege mottar telefonisk eller skriftlig melding om sykdomsutbrudd i kommunen. Smittevernlegen må kartlegge grad av utbrudd og lokale forhold som har betydning for fare for videre utbrudd av sykdom. Smittevernlegen må innhente opplysinger fra lege som har diagnostisert sykdom, annet helsepersonell, konsultere gjeldende retningslinjer eller Side 14 av28

15 rådgivende institusjoner som Folkehelsa. På bakgrunn av denne informasjon må smittevernlegen vurdere om lokale smitteverntiltak skal settes i verk Informasjon Det er svært viktig med tidlig informasjon til ulike instanser. Smittevernlege har ansvar for informasjon utad etter å ha kartlagt og vurdert situasjonen. Omfang av informasjon avhenger av situasjon, men rask informasjon er erfaringsmessig viktig. Det er også viktig å ta dette opp med personer som er syke eller pårørende før informasjon gis offentlig, da selv anonymisert informasjon kan være på kant med taushetsplikten i en liten kommune. Smittevernlegen må samarbeide med helsesøster, andre leger, bedriftshelsetjeneste og næringsmiddeltilsyn for å gi rask og korrekt informasjon. Informasjon som må vurderes ved utbrudd av smittsom sykdom: Helsepersonell - for å øke årvåkenhet og gi informasjon videre: Kommunens leger, legevaktsentral, helsestasjon, Sykehuset Levanger, evt kommuneleger i nabokommuner. Den/de som er syke og nære pårørende - om sykdomsforløp og tiltak for å hindre smittespredning - om behov for å gå ut med offentlig informasjon Institusjoner ( skoler, barnehager, bedrifter) for å gi riktig bilde av alvorlighetsgrad og øke årvåkenhet: Skiftlig og muntlig informasjon bør gis fortløpende Lokalbefolkning via media - for å hindre smittespredning, - øke årvåkenhet ved tidlige sykdom - begrense bekymring. Aktuelle medier: Adresseavisa, FosnaFolket, Trønder-Avisa, Midt- Nytt, NRK Folkehelsa og fylkeslege Ansvarlig: Smittevernlege -Allmennlege / sykehuslege - Smittevernlege Smittevernlege sammen med helsesøster, evt bedriftshelsetjeneste Smittevernlege vurderer pressmelding for å sikre korrekt informasjon. Smittevernlege Vaksinasjon og andre forebyggende tiltak I mange tilfeller vil det være aktuelt å vurdere vaksinasjon ved utbrudd, dette kan være ved meningokokk type C og ved hepatitt A og B. I noen tilfeller er det aktuelt å tilby forebyggende antibiotika for de som er mest utsatt for smitte, eller tilby behandling straks etter eksponering for smittestoff med vaksine eller spesifikke antistoffer. Dette et tiltak som må vurderes av smittevernlege, i samråd med behandlende leger, infeksjonsmedisinere og Folkehelsa. Behandlende lege og helsesøster må utføre vaksinasjon. Side 15 av28

16 5.1.5 Diagnostikk og behandling Det er allmennlegenes og sykehusets oppgave å diagnostisere og behandle personer som er har en infeksjonssykdom. Ved utbrudd eller fare for utbrudd av smittsom sykdom må smittevernlege varsle lokale leger og annet helsepersonell om behov for økt oppmerksomhet mot den aktuelle sykdom. Spesielt utsatte grupper bør tilbys helseundersøkelse, organisert av smittevernlege, men her må allmennleger og helsesøstre i kommunen delta. 5.2 Spesielle sykdomsutbrudd Vi omtaler i det følgende noen sykdomskategorier som vi etter en risikovurdering oppfatter som moderat til svært sannsynlig i vår kommune. De oppfattes samtidig som alvorlige, enten fordi enkelttilfeller er svært alvorlig, eller fordi utbrudd kan bli omfattende Vannbåren infeksjon Infeksjoner som smitter via drikkevann kan medføre store og alvorlige sykdomsutbrudd der svært mange blir syke over kort tid. Dette vil oftest være mage-tarm infeksjoner som salmonella, campylobakter, hepatitt A, giardia lamblia og ulike virusinfeksjoner som Norwalk Derfor er det særdeles viktig med forebyggende tiltak, og rask reaksjon ved mistanke om svikt i de hygieniske barrierer som skal beskytte mot forurensning, Tiltak Ansvarlig Avstenging av vannkilde til hygienisk forhold er under kontroll Vannverkseier evt etter pålegg fra Kommunelege Rette opp svikt eller mangler i vannbehandlingsanlegg eller Vannverkseier legge til reserveklorering Informasjon om koking av drikkevann via lokalradio / lokalavis Vannverkseier/ Smittevernlege Prøvetaking av vannkilde og syke for å identifisere smittestoff Smittevernlege / allmennleger Diagnostikk og behandling, informasjon til de som er syke for å Allmennleger hindre videre smitte, sykemelde fra næringsmiddelbedrift eller helsetjeneste til smittefare er over LOV nr 29: Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven), Kapittel 3. Miljørettet helsevern Smittevernboka (Smittevern 18) Kap.08 Vannhygiene Matbåren infeksjon Dette vil oftest være mage-tarm infeksjoner, men også hepatitt A. Her er fare for smitte økende med landsomfattende utbrudd i stoffmisbrukermiljø, der fare for matbåren smitte ut av miljøet er stor. Hyppigst er antagelig toksinindusert matforgiftning, med bakterietoksiner der mange får en kortvarig sykdom etter fellesmåltider på hotell m.m. Dette er sykdomsutbrudd som sjelden blir diagnostisert og der det oftest er for seint å gjøre noe når utbruddet identifisert, men hygiene ved næringsmiddelbedrifter må følges opp av Mattilsynet når slike utbrudd blir kjent. Tiltak: Diagnostikk og behandling, informasjon til de som er syke for å hindre videre smitte, sykemelde fra i næringsmiddelbedrift eller helsetjeneste til sikker symptomfrihet Kartlegge utbrudd Side 16 av28 Ansvarlig Allmennleger / sykehus Smittevernlege

17 Informasjon til publikum og evt skole, barnehager, bedrifter, for å hindre videre smitte og kartlegge antall syke Intervju av syke for å identifisere smittekilde Kontroll av næringsmiddelbedrifter Vaksinasjon ved Hepatitt A utbrudd, (pr mai 1999 anbefalt vaksinasjon av alle som har kontakt med stoffmisbrukermiljø) Smittvernlege Smittvernlege Smittvernlege Generell informasjon fra smittevernlege, vaksinasjon ved allmennleger Utbruddshåndboka (Smittevern 17) Tuberkulose Ved utbrudd av tuberkulose vil det være spesialisthelsetjenesten som har ansvar for behandling og kommunehelsetjenesten som har hovedansvar for miljøundersøkelser. Smittevernlege i samarbeid med helsesøster må gjennomføre smitteoppsporing og miljøundersøkelser. Oppfølging av tuberkulose må gjøre i nært samarbeid med Sykehuset Levanger og statens helseundersøkelser. Metoder for dette er beskrevet i Tuberkuloseveilederen (Smittevern 20) fra Folkehelseinstituttet Infeksjon med dråpesmitte Dette gjelder de fleste luftveisinfeksjoner, som er blant de vanligste infeksjonssykdommer av relativt uskyldig art. Sjeldnere kan det være snakk om enkelttilfeller av mer alvorlig, men lite smittsom sykdom. Vi har årlige influensaepidemier som kan være alvorlig for noen og derfor tilrådes vaksiner i noen grupper som beskrevet før. Det er en reell fare for et mer alvorlig utbrudd av influensasykdom ved endringer i virusegenskaper. Dette vil da sannsynligvis være et utbrudd som dekker større områder, slik at vi vil være forberedt via internasjonal infeksjonsovervåking. Ved et slikt utbrudd må vi raskt kunne vaksinere større grupper og ta hånd om flere syke og pleietrengende. I tillegg til helsesøstre og allmennleger, må vi da bruke ressurser i pleie og omsorgstjenesten, med personell, sykehjem og eventuelt hoteller som sykestuer. Menigokokksykdom (smittsom hjernehinnebetennelse) er en infeksjon som er alvorlig og opptrer relativt hyppig, oftest blant barn og ungdom. Det er i de aller fleste tilfeller enkeltstående tilfeller. Ved ethvert mistenkt eller bekreftet tilfelle av systemisk meningokokksykdom skal tiltak i nærmiljøet vurderes, smitteoppsporing, informasjon og vurdere bærerskapsutryddelse og vaksinasjon. Dette er aktuelt i tillegg til indekspasient, hustandsmedlemmer, barnehage, skole og militærforlegning. Vaksinasjon rundt et tilfelle anbefales til personer rundt indekspasienten over 2 måneder ved serogruppe C og personer over 2 år ved serogruppe A, Y eller W. I tillegg bør alle som har fått bærerskapsutryddelse med antibiotika vaksineres.. Ved flere enn ett tilfelle i området kan det bli aktuelt med mer omfattende tiltak med vaksinering, antibiotikabehandling av bærere og restriksjoner på aktiviteter. Dette må drøftes med Folkehelsa i hvert enkelt tilfelle. Rask og korrekt informasjon til nærmiljø er svært viktig ved meningokokksykdom. Smittevernboka (Smittevern 18) - Meningokokksykdom Infeksjon med blodsmitte Til denne grupper hører alvorlige sykdommer som Hepatitt B, Hepatitt C, HIV og i noen grad også Hepatitt A infeksjoner. For tiden er det landsomfattende økning av Hepatitt av ulike typer blant injiserende stoffmisbrukere. Her vil ofte smitte være begrenset til mindre miljøer, men også helsepersonell er utsatt. En viktig smittekilde er bruk av ureine sprøyter. Side 17 av28

18 Tiltak: Diagnostikk og behandling, informasjon til de som er syke for å hindre videre smitte. Tilby vaksine til familie / nære kontakter ved Hepatitt A og B Kartlegge utbrudd, informere helsepersonell Informasjon til publikum og spesielle målgrupper, for å hindre videre smitte og kartlegge antall syke Gi råd om vaksine til større grupper, informasjon via media og kontakter i utsatt miljøer Ansvarlig Allmennleger / sykehus Smittevernlege Smittevernlege Smittvernelege ansvar for informasjon, vaksinasjoner gjøres av allmennleger Smittevernboka (Smittevern 18) Kap. 14 Injiserende stoffmisbrukere og smittevern Smittevernboka (Smittevern 18) Kap. 16 Stikkuhell på sprøyter posteksponeringsprofylakse Seksuelt overførbar sykdom Chlamydia er svært utbredt blant ungdom under 25 år. Det anbefales derfor at kvinner under 25 år skal screenes ved gynekologisk undersøkelse. Chlamydia meldes nå kun summarisk via laboratorium, slik at vi ikke får noen lokal oversikt over forekomst. Det viktigste ved chlamydiatilfeller er aktiv smitteoppsporing utført av den legen som diagnostiserer sykdom. Informasjons- og smitteoppspringsarbeidet må intensiveres med hjelp fra smittevernlege og helsesøstre om omfanget av chlamydia øker i perioder (4). Andre aktuelle sykdommer er kjønnsvorter og kjønnsherpes. Mindre utbredt er trichomonas-infeksjon, flatlus, skabb, hivinfeksjon og hepatitt B. Gonoré og syfilis er sjelden i Norge, med alikevel økende. Sykdommene er viktige å tenke på for personer som er av utenlandsk opprinnelse og personer som har hatt seksuell omgang med utlendinger. Skolehelsetjensten og helsestasjon har ansvar for informasjon til ungdom om seksuelt overførbare sykdommer og hvordan de skal beskytte seg. Smittevernboka (Smittevern 18) - Chlamydiainfeksjon, genital (klamydia) Smittevernboka (Smittevern 18) Kap.15 Smitteoppsporing ved seksuelt overførbare infeksjoner Infeksjon med kontaktsmitte Dette har vært et problem med f.eks. brennkoppepidemier. Nå og da opptrer utbrudd innen enkelthusholdninger, barnehager eller andre grupper med nær kontakt, men av og til også mer utbredt i samfunnet. God personlig hygiene med hudvask er viktig. Ved utbrudd i barnehager, skoler eller andre forsamlinger bør systematisk håndhygiene innskjerpes. Helsesøster og kommunelege skal komme med forslag om tiltak for smittebegrensning. Det er viktig at det blir gitt klare og entydige retningslinjer som er enkle å forholde seg til. Smittevernboka (Smittevern 18) - Brennkopper Influensavirussykdom Det skilles mellom 3 ulike typer influensa. (1) Sesonginfluensa kommer mot slutten av hvert år og skyldes en liten endring i virusets egenskaper og mange vil derfor være delvis immune og sykdommen blir derfor sjeldent alvorlig. Enkelte grupper i samfunnet har økt risiko for komplikasjoner. (2) Influensa hos dyr forårsaker sykdom hos et dyreslag, men vil i blant smitte fra dyr til mennesker, eks svin (svineinfluensa) og fugl (fugleinfluensa), men vil oftest ikke gå videre. (3) Pandemisk influensa er forårsaket av en helt ny type influensavirus som Side 18 av28

19 ingen er immune mot og vil derfor spres raskt gjennom hele verden og kanskje forårsake alvorlig sykdom. Et eventuelt utbrudd av pandemisk influensa kan skape stor frykt i lokalbefolkningen. Det regnes i vår del av verden som en av de mest sannsynlige årsaker til akutte krisetilstander og opptrer statistisk sett med noen tiårs mellomrom. Forebyggende tiltak går ut på vaksinasjon, unngå nærkontakt med syke personer, god håndhygiene. Personer med symptomer på smitte anbefales å holde seg hjemme, god hoste- og håndhygiene. Det vises ellers til Helse-og omsorgsdepartementets nasjonale beredskapsplan for pandemisk influensa, sist revidert i Smittevernboka (Smittevern 18) - Influensa Andre infeksjoner Andre infeksjoner må vurderes nå de dukker opp i forhold til smittefare og alvorlighet. Etter vurdering av faglige retningslinjer og kontakt med faginstanser, må tiltak som skissert over vurderes. Side 19 av28

20 6 Vedlegg 6.1 Samlet liste over sentrale forskrifter til smittevernloven ( pr ) nr 0002: (HOD) Forskrift for hygieniske forhold ombord i fartøyer nr 1573: (HOD) Forskrift om varsling av og tiltak ved alvorlige hendelser av betydning for internasjonal folkehelse (IHR-forskriften) nr 1229: (HOD) Forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram nr 0158: (AD) Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (rammeforskriften) nr 0611: (AD) Forskrift om styring og opplysningsplikt i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (styringsforskriften) nr 0613: (AD) Forskrift om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten (aktivitetsforskriften) nr 0634: (AD) Forskrift om utforming og utrustning av innretninger med mer i petroleumsvirksomheten (innretningsforskriften) nr 0100: (HOD) Forskrift om allmennfarlige smittsomme sykdommer nr 0739: (HOD) Forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i Nasjonalt vaksinasjonsregister (SYSVAK-registerforskriften) nr 0740: (HOD) Forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i Meldingssystem for smittsomme sykdommer og i Tuberkuloseregisteret og om varsling om smittsomme sykdommer (MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften) nr 1353: (HOD) Forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens hos mikrober (NORM-registerforskriften) nr 0080: (HOD) Forskrift om tapping, testing, prosessering, oppbevaring, distribusjon og utlevering av humant blod og blodkomponenter og behandling av helseopplysninger i blodgiverregistre (blodforskriften) nr 0611: (HOD) Forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i Norsk overvåkingssystem for infeksjoner i sykehustjenesten (NOIS-registerforskriften) nr 0222: (HOD) Forskrift om krav til kvalitet og sikkerhet ved håndtering av humane celler og vev nr 0205: (HOD) Forskrift om tuberkulosekontroll nr 0700: (HOD) Forskrift om forhåndsundersøkelse av arbeidstakere innen helsevesenet - antibiotikaresistente bakterier nr 1432: (HOD) Forskrift om gjennomføring m.m. av undersøkelser for smittsom sykdom av biologisk materiale for ikke-diagnostiske formål nr 0425: (HOD) Delegering av myndighet fra Helse- og omsorgsdepartementet til Helsedirektoratet nr 0450: (HOD) Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten nr 0903: (HOD) Forskrift om innførsel, transport og annen håndtering av materiale som er smittefarlig for mennesker nr 0581: (HOD) Forskrift om hygienekrav for frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet m.v nr 1406: (HOD) Forskrift om skadedyrbekjempelse nr 1196: (MD) Forskrift om smittefarlig avfall fra helsetjeneste og dyrehelsetjeneste mv nr 0327: (HOD) Forskrift om transport, håndtering og emballering av lik samt gravferd nr 0610: (HOD) Forskrift om smittevern i helsetjenesten. Side 20 av28

21 nr 0959: (HOD) Forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling i private medisinske laboratorie- og røntgenvirksomheter nr 0814: (HOD) Forskrift om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler mv. (blåreseptforskriften) nr 1761: (HOD) Forskrift om godtgjørelse av utgifter til helsehjelp som utføres poliklinisk ved statlige helseinstitusjoner og ved helseinstitusjoner som mottar driftstilskudd fra regionale helseforetak nr 0675: (HOD) Forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege nr 0612: (AD) Forskrift om tekniske og operasjonelle forhold på landanlegg i petroleumsvirksomheten med mer (teknisk og operasjonell forskrift) 6.2 Allmennfarlig smittsom sykdom For sykdommer definert av Helse- og Omsorgsdepartementet som allmennfarlig smittsom sykdom, jfr Forskrift om allmennfarlige smittsomme sykdommer, foreligger spesielle bestemmelser. Dette gjelder blant annet informasjonsplikt, unntak fra taushetsplikten, plikt til undersøkelse, plikt til smittevernoppsporing, samtlige tvangstiltak, rett til gratis smittevernhjelp behandling kontroll legemidler immunisering FOR nr 100: Forskrift om allmennfarlige smittsomme sykdommer Meldingsplikt Her følger oversikt over meldingspliktige sykdommer og melderutiner for sykdommer i gruppe A, B og C. Sykdommer i gruppe A: Enhver lege som oppdager eller får mistanke om smittsom sykdom i gruppe A, skal uten hensyn til taushetsplikt skriftlig melde opplysninger: Med full pasientidentitet (navn, fødselsnummer, bostedsadresse) Melding sendes umiddelbart (samme dag) til MSIS,ved Nasjonalt folkehelseinstitutt og til kommunelegen der pasienten bor med full pasientidentitet. Kopi av meldingen skal oppbevares i pasientens journal. Hvis pasienten oppholder seg i en annen kommune enn bostedskommunen, skal det også gis melding til kommunelegen der. For tuberkulose skal meldingen sendes på eget skjema og i tillegg sendes tuberkulosekoordinator. Kommunelegen skal varsle fylkesmannen og Nasjonalt folkehelseinstitutt. Kopi av meldingen skal legges i pasientens journal. Feil i en melding skal rettes. Oversikt over sykdommer i Gruppe A: Sykdommer som forebygges gjennom Barnevaksinasjonsprogrammet: Difteri Kikhoste Kusma Meslinger Poliomyelitt Røde hunder Systemisk Haemophilus influenzae-sykdom Tetanus (Stivkrampe) Tuberkulose. Denguefeber Vestnilfeber Side 21 av28

Mal for kommunal smittevernplan

Mal for kommunal smittevernplan Mal for kommunal smittevernplan Forankring og gyldighet av planen Hensikt med planen, formelt grunnlag Kommunens oppgaver (plikter og ansvar) i smittevernet Andre formelle rammer rundt smittevernet Sammenheng

Detaljer

Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram

Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Helse- og omsorgsdepartementet Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Høringsfrist: 17. april 2015 Innhold 1. Innledning...

Detaljer

FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET

FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet (dato) med hjemmel i lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten

Detaljer

SMITTEVERNPLAN FOR ULLENSAKER KOMMUNE

SMITTEVERNPLAN FOR ULLENSAKER KOMMUNE SMITTEVERNPLAN FOR ULLENSAKER KOMMUNE 2 SMITTEVERNPLAN ULLENSAKER KOMMUNE VEDTAKS-/ENDRINGSPROTOKOLL:... 4 1. INNLEDNING... 5 1.1 FORORD... 5 1.2 MÅLSETTING... 5 1.3 RELEVANT LOVGIVNING... 5 1.3.1 Lov

Detaljer

SMITTEVERNPLAN MNR Flatanger, Namdalseid, Fosnes, Namsos og Overhalla kommune

SMITTEVERNPLAN MNR Flatanger, Namdalseid, Fosnes, Namsos og Overhalla kommune SMITTEVERNPLAN MNR Flatanger, Namdalseid, Fosnes, Namsos og Overhalla kommune April 2008 Innholdsfortegnelse: 1 Innledning...3 1.1 Forord... 3 1.2 Oversikt over relevant lovverk... 3 1.3 Definisjoner...

Detaljer

MØTEINNKALLING Utvalg for helse og omsorg

MØTEINNKALLING Utvalg for helse og omsorg Klæbu kommune MØTEINNKALLING Utvalg for helse og omsorg Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 11.06.2015 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post)

Detaljer

3. OVERSIKT OVER PERSONELL OG MATERIELL I SMITTEVERNARBEIDET... 6 4 SMITTEVERNARBEID I DEN DAGLIGE KOMMUNAL DRIFT... 9

3. OVERSIKT OVER PERSONELL OG MATERIELL I SMITTEVERNARBEIDET... 6 4 SMITTEVERNARBEID I DEN DAGLIGE KOMMUNAL DRIFT... 9 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. INNLEDNING 4 1.1. FORORD... 4 1.2. MÅLSETTING... 4 1.3. OVERSIKT OVER RELEVANT LOVVERK... 4 1.4. DEFINISJONER... 5 1.5. KOMMUNALE OPPGAVER... 5 1.6. ØKONOMI... 6 2. LOKALE FORHOLD

Detaljer

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Venelina Kostova M.D. Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Yrkesvaksiner -formål Beskytte arbeidstakernes helse og sikkerhet Forebygge at arbeidstakerne

Detaljer

Smittevernplan - MNR Flatanger, Namdalseid, Fosnes, Namsos og Overhalla kommune

Smittevernplan - MNR Flatanger, Namdalseid, Fosnes, Namsos og Overhalla kommune 1 INNLEDNING --------------------------------------------------------------------------------------------------------- 3 1.1 FORORD -----------------------------------------------------------------------------------------------------------

Detaljer

SMITTEVERNPLAN FOR VEGÅRSHEI KOMMUNE. Vedtatt av Vegårshei kommunestyre: Kvalitetssystem og internkontroll (IK)

SMITTEVERNPLAN FOR VEGÅRSHEI KOMMUNE. Vedtatt av Vegårshei kommunestyre: Kvalitetssystem og internkontroll (IK) SMITTEVERNPLAN FOR VEGÅRSHEI KOMMUNE Vedtatt av Vegårshei kommunestyre: Kvalitetssystem og internkontroll (IK) TEMA: Smittevernplan Utarbeidet av: HSB utvalg / Anne-Grete Glemming Versjon: 1.1 Dato: 22.05.15

Detaljer

Smittevernplan august 2012 er tilgjengelig på: http://intranett/sider/default.aspx

Smittevernplan august 2012 er tilgjengelig på: http://intranett/sider/default.aspx Smittevernplan august 2012 er tilgjengelig på: http://intranett/sider/default.aspx August 2012 - s 2 av 43 Innholdsfortegnelse: 1 Innledning... 5 1.1 Forord... 5 1.2 Oversikt over relevant lovverk... 5

Detaljer

Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge. Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt

Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge. Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Dagsseminar om vaksinasjon av barn, Bristol 2013 Hva er forskjellen

Detaljer

Forskrift og veileder om tuberkulose. Tuberkuloseseminar i Tromsø 25.november Tuberkulosekoordinator UNN Harstad/Narvik Ann-Cissel Furø

Forskrift og veileder om tuberkulose. Tuberkuloseseminar i Tromsø 25.november Tuberkulosekoordinator UNN Harstad/Narvik Ann-Cissel Furø Forskrift og veileder om tuberkulose Tuberkuloseseminar i Tromsø 25.november Tuberkulosekoordinator UNN Harstad/Narvik Ann-Cissel Furø Forskrift om tuberkulosekontroll Norge et av de første land i verden

Detaljer

Smittevernplan Tromsø kommune.

Smittevernplan Tromsø kommune. Smittevernplan Tromsø kommune. November 2003.. av Glenn Severinsen, kommuneoverlege smittevern. (coronavirus-sars) Innholdsfortegnelse: 1 Innledning...4 1.1 Forord... 4 1.2 Målsetting... 5 1.3 Oversikt

Detaljer

Tuberkulosescreening i praksis 06.05.14

Tuberkulosescreening i praksis 06.05.14 Tuberkulosescreening i praksis 06.05.14 Hilde Toresen, rådgiver smittevern Smittevernkontoret, Stavanger kommune Torgveien 15 C, 3.etg. Tlf 51508583 hilde.toresen@stavanger.kommune.no MÅL Tuberkulosekontrollen

Detaljer

1.0 Innledning. 1.1 Forord

1.0 Innledning. 1.1 Forord 1.0 Innledning 1.1 Forord Kommunehelsetjenesten har lang tradisjon med forebygging og behandling av smittsomme sykdommer. Dette er en oppgave som fortsatt må prioriteres høyt. Selv om vi har mye kunnskap

Detaljer

SMITTEVERNPLAN SØRUM KOMMUNE

SMITTEVERNPLAN SØRUM KOMMUNE SMITTEVERNPLAN SØRUM KOMMUNE 2 VIKTIGE KONTAKTER VED ALVORLIG SMITTEVERNHENDELSE Smittevernvakta Folkehelseinstituttet 21 07 63 48 Kommunelege I Harald Fonneløp 63 82 53 00 63 86 79 00 91 63 50 58 Kommunelege

Detaljer

Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune

Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune Utarbeidet av smitteverngruppen i Arendal kommune Revidert av kommuneoverlegen 30. august 2011 Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune Innhold Mål... 2 Hovedmål... 2 Delmål... 2 Lover og forskrifter...

Detaljer

SMITTEVERNPLAN for Tingvoll kommune

SMITTEVERNPLAN for Tingvoll kommune SMITTEVERNPLAN for Tingvoll kommune Oppdatert 16.4.2008 i forbindelse med Fylkesmannens gjennomgang av beredskapen i Tingvoll kommune. Oppdatert plan er ikke behandlet i Kommunestyret. Opprinnelig plan

Detaljer

Vaksinasjon av sjømenn. Hva skal sjømannslegen gjøre?

Vaksinasjon av sjømenn. Hva skal sjømannslegen gjøre? Vaksinasjon av sjømenn. Hva skal sjømannslegen gjøre? Eigil Gulliksen Lege spesialist arbeidsmedisin HMS direktør Forsvaret / Lege Stamina Bryggeklinikken AS Oppdrag: Bakgrunn hvorfor? Utstyr som trengs

Detaljer

SMITTEVERNPLAN for Rindal kommune

SMITTEVERNPLAN for Rindal kommune SMITTEVERNPLAN for Rindal kommune Innholdsfortegnelse 1. Lovgrunnlag og formål... 2 1.1. Aktuelle lover... 2 1.2. Formål... 2 1.3. Noen definisjoner... 3 2. ROS-analyse... 3 3. Kommunen sitt ansvar og

Detaljer

Har vi et barnevaksinasjonsprogram som virker? Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Folkehelseinstituttet

Har vi et barnevaksinasjonsprogram som virker? Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Folkehelseinstituttet Har vi et barnevaksinasjonsprogram som virker? Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Folkehelseinstituttet Vaksiner redder liv Lørdagsseminar UiO 26. april 2014 Hva er

Detaljer

Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 25. juni 2009

Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 25. juni 2009 Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 25. juni 2009 Rapport Tid Torsdag 25.6.2009 kl. 07.00 Innhold Oppdatering av vår rapport av 28.4.2009 med drøfting av om ny influensa

Detaljer

EN SNAP-OUT BLANKETT FRA WITTUSEN & JENSEN - POSTBOKS 115 KALBAKKEN, 0902 OSLO - TELEFON 22 90 20 00. Fekal-oral. Antatt smittested Norge.

EN SNAP-OUT BLANKETT FRA WITTUSEN & JENSEN - POSTBOKS 115 KALBAKKEN, 0902 OSLO - TELEFON 22 90 20 00. Fekal-oral. Antatt smittested Norge. Mann Kvinne Botid i : Ikke relevant : Klinisk sepsis? Frisk Fortsatt syk Sendes MSIS, Mann Kvinne Botid i : Ikke relevant : Klinisk sepsis? Frisk Fortsatt syk Sendes kommunelegen der pasienten bor Fastsatt

Detaljer

Smittevernplan 2012 2016.

Smittevernplan 2012 2016. Helsekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 20.02.2012 11509/2012 2010/15054 X20 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/5 Eldrerådet 05.03.2012 12/5 Ruspolitisk råd 06.03.2012 12/4 Råd for funksjonshemmede

Detaljer

Akutte hendelser innen smittevernet. Oppdage, varsle og oppklare. Systemer for å: Georg Kapperud

Akutte hendelser innen smittevernet. Oppdage, varsle og oppklare. Systemer for å: Georg Kapperud Akutte hendelser innen smittevernet Systemer for å: Oppdage, varsle og oppklare Georg Kapperud Hva er en akutt hendelse? Sykdomsutbrudd eller et enkelttilfeller av alvorlig, smittsom sykdom Utbrudd Flere

Detaljer

Rapport om melding av pandemisk influensa A(H1N1), 15. juli 2010

Rapport om melding av pandemisk influensa A(H1N1), 15. juli 2010 Rapport om melding av pandemisk influensa A(H1N1), 15. juli 2010 Rapport Tid Torsdag 15.7.2010 Innhold Drøfting av innføring av meldingsplikt til MSIS i gruppe A for pandemisk influensa A(H1N1) Sendt til

Detaljer

HØRINGSNOTAT. Innføring av rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag om endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram

HØRINGSNOTAT. Innføring av rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag om endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Helse- og omsorgsdepartementet HØRINGSNOTAT Innføring av rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Forslag om endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Høringsfrist: 20.06.2014 1 Innhold

Detaljer

Møteinnkalling. Komitè for levekår. Dagsorden. Utvalg: Møtested:

Møteinnkalling. Komitè for levekår. Dagsorden. Utvalg: Møtested: Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Komitè for levekår Rådhuset, Formannskapssalen Dato: 08.03.2012 Tidspunkt: Kl. 09.30 Ekstraordinært bystyremøte i bystyresalen Kl. 10:00 Møtestart komitemøter med felles

Detaljer

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Oversikt Hva er et utbrudd Utbruddshåndtering i helseinstitusjoner Utbruddsetterforskning:

Detaljer

Nasjonalt Vaksinasjonsregister SYSVAK

Nasjonalt Vaksinasjonsregister SYSVAK Nasjonalt Vaksinasjonsregister SYSVAK Smittevernkonferanse 6. februar 2013 Molde Maria Hagerup-Jenssen Seniorrådgiver avdeling for vaksine, Nasjonalt Folkehelseinstitutt Nasjonalt vaksinasjonsregister,

Detaljer

Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune. Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune

Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune. Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune Disposisjon - Bakgrunn - Smitteoppsporing - Sanering - Utfordringer - Videre plan Bakgrunn - LA-MRSA hos smågrisprodusent

Detaljer

SMITTEVERNPLAN HOBØL KOMMUNE

SMITTEVERNPLAN HOBØL KOMMUNE SMITTEVERNPLAN HOBØL KOMMUNE 1 INNLEDNING... 5 2 FORANKRING AV PLANEN... 6 2.1 FORMELT GRUNNLAG... 6 2.2 KOMMUNENS OPPGAVER... 6 2.3 SMITTEVERNANSVARLIGE LEGERS OPPGAVER... 6 2.4 SAMMENHENG MED ANNET PLANVERK...

Detaljer

Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016

Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016 Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016 Hvorfor fokus på vaksinasjonsprogrammet? All vaksinasjon tar sikte på

Detaljer

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Disposisjon Infeksjonskontrollprogram (IKP) o Bakgrunn

Detaljer

Hensikten med et vaksinasjonsprogram

Hensikten med et vaksinasjonsprogram Hensikten med et vaksinasjonsprogram Individuell vaksinasjon versus samfunnsrettet vaksinasjonsprogram Hanne Nøkleby Nasjonalt folkehelseinstitutt Hva skiller vaksinasjonsprogram fra annen vaksinering?

Detaljer

Vaksinasjons-status Søndre Land kommune uke 46. - i henhold til anbefalt rekkefølge for vaksinering mot ny influensa A(H1N1)

Vaksinasjons-status Søndre Land kommune uke 46. - i henhold til anbefalt rekkefølge for vaksinering mot ny influensa A(H1N1) Vaksinasjons-status Søndre Land kommune uke 46. - i henhold til anbefalt rekkefølge for vaksinering mot ny influensa A(H1N1) Kommunen har pr 15.11.09 bare fått tildelt 1000 vaksinedoser. Her følger en

Detaljer

Innherred samkommune Flow chart TB-undersøkelse, rutiner ved familiegjenforening og smittevernlegens/kommunelegens ansvar.

Innherred samkommune Flow chart TB-undersøkelse, rutiner ved familiegjenforening og smittevernlegens/kommunelegens ansvar. Innherred samkommune Flow chart TB-undersøkelse, rutiner ved familiegjenforening og smittevernlegens/kommunelegens ansvar. Smitteverndagen 2013 Hell 28.11.13 Ragnhild H. Aunsmo 1 2 Lovverket Flytskjema

Detaljer

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/11933-2 Dato: 20.01.2015

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/11933-2 Dato: 20.01.2015 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/11933-2 Dato: 20.01.2015 HØRING - INTERIMVERSJON NASJONAL BEREDSKAPSPLAN MOT EBOLA INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITÈ FOR HELSE,

Detaljer

Folkehelse. Oversikt over kommunens lovpålagte oppgaver innen folkehelse

Folkehelse. Oversikt over kommunens lovpålagte oppgaver innen folkehelse Folkehelse Oversikt over kommunens lovpålagte oppgaver innen folkehelse Denne oversikten omfatter eksempler på helsefremmende og forebyggende oppgaver og de tiltak som er rettet mot befolkningen generelt.

Detaljer

Pandemiberedskap. Siri Helene Hauge Overlege, spesialist i samfunnsmedisin Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern

Pandemiberedskap. Siri Helene Hauge Overlege, spesialist i samfunnsmedisin Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Pandemiberedskap Siri Helene Hauge Overlege, spesialist i samfunnsmedisin Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Smittevernkonferanse, Buskerud 2015 Innhold Tidligere pandemier Potensielle

Detaljer

Kvalitets-og internkontrollsystem for miljørettet helsevern. Kristiansand kommune Presentasjon 3. sept. 2012

Kvalitets-og internkontrollsystem for miljørettet helsevern. Kristiansand kommune Presentasjon 3. sept. 2012 Kvalitets-og internkontrollsystem for miljørettet helsevern Kristiansand kommune Presentasjon 3. sept. 2012 Hva er miljørettet helsevern? Hvorfor behov for å systematisere arbeidsoppgavene? Stor

Detaljer

DET KONGELIGE HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENT

DET KONGELIGE HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENT DET KONGELIGE HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENT Ragnhild 0. Kasbo Ledende helsesøster Skiptvet kommune Postboks 115 1806 SKIPTVET Deres ref Vår ref Dato 15/729-8.10.2015 Samtykke fra foreldre ved vaksinasjon

Detaljer

Innhold. Kikhoste 05.11.2015. Barnevaksinasjonsprogrammet - går det mot amerikanske tilstander?

Innhold. Kikhoste 05.11.2015. Barnevaksinasjonsprogrammet - går det mot amerikanske tilstander? Barnevaksinasjonsprogrammet - går det mot amerikanske tilstander? Øystein Riise, barnelege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Innhold Hvorfor har vi et barnevaksinasjonsprogram? Utviklingen av programmet

Detaljer

MSIS 40 år. Hans Blystad. Smitteverndagene FHI 2015

MSIS 40 år. Hans Blystad. Smitteverndagene FHI 2015 MSIS 40 år Hans Blystad Smitteverndagene FHI 2015 Før MSIS Aftenposten 3. desember 1969 Aftenposten 1. februar 1974 Arve Lystad f. 1932 Avdelingsoverlege 1970-2000 MSIS 1975 Nominativ melding sendes helserådsordføreren

Detaljer

Organisering av tuberkulosebehandlingen i Norge og TB koordinators funksjon. Anne Holm

Organisering av tuberkulosebehandlingen i Norge og TB koordinators funksjon. Anne Holm Organisering av tuberkulosebehandlingen i Norge og TB koordinators funksjon. Anne Holm 1 Tuberkulosekoordinator Styrke tuberkulosearbeidet Være bindeledd mellom spesialist og kommunehelsetjenesten Overvåke

Detaljer

Smittevernplan for Oppdal kommune

Smittevernplan for Oppdal kommune 2014 Smittevernplan for Oppdal kommune Smittevernplan for Oppdal kommune, sist revidert april 2015 Side 1 1. LOVHJEMLER...4 1.1 MÅLSETTING...4 2. HENSIKT MED PLANEN...4 2.1 SMITTEVERNPLANEN OG INTERNKONTROLLSYSTEMET...4

Detaljer

Norsk og internasjonalt smittevern

Norsk og internasjonalt smittevern Norsk og internasjonalt smittevern Preben Aavitsland Kurs i samfunnsmedisin, Fevik, 4.9.2012 Twitter: @Epidemino E-post: preben@epidemi.no Forutsetningene for smittevern Kloakksystem Avfallshåndtering

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN DEL 8: SMITTEVERNPLAN Fusa kommune 1241

BEREDSKAPSPLAN DEL 8: SMITTEVERNPLAN Fusa kommune 1241 BEREDSKAPSPLAN DEL 8: SMITTEVERNPLAN Fusa kommune 1241 Revidert utgåve basert på smittevernplan av 2004/2009 Gyldig juli 2013-juli 2017 Vedteke i kommunestyret: 18.06.2013 Saksnummer: 037/13 FORORD Dette

Detaljer

Smittevernplan. Enhet for legetjenester og smittevernarbeid

Smittevernplan. Enhet for legetjenester og smittevernarbeid Enhet for legetjenester og smittevernarbeid Smittevernplan Utarbeidet av: Trondheim kommune, Enhet for legetjenester og smittevernarbeid Godkjent: 07.03.2000 Sist redigert: 21.06.2013 Innhold 1 Mål...

Detaljer

Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013

Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013 Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013 I 2013 ble det diagnostisert 22 946 av genitale klamydiainfeksjoner (klamydia) i Norge. Av disse var det 26 av LGV som skyldes smitte med en annen

Detaljer

Meløy kommuneplan. Smittevernplan 2010-2013. Vedtatt av Meløy kommunestyre den 26.11.2009 i sak 87/09

Meløy kommuneplan. Smittevernplan 2010-2013. Vedtatt av Meløy kommunestyre den 26.11.2009 i sak 87/09 Meløy kommuneplan Smittevernplan 2010-2013 Vedtatt av Meløy kommunestyre den 26.11.2009 i sak 87/09 Innholdsfortegnelse: 1 Innledning...3 1.1 Forord...3 1.2 Målsetting...3 1.3 Regelverk...3 1.4 Definisjoner...4

Detaljer

BCG - flytting av spedbarnsvaksinasjon - vaksinasjon av helsefagstudenter

BCG - flytting av spedbarnsvaksinasjon - vaksinasjon av helsefagstudenter BCG - flytting av spedbarnsvaksinasjon - vaksinasjon av helsefagstudenter Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Vaksinedagene 2014 2 Følger av at

Detaljer

Plan for massevaksinasjon mot pandemisk influensa i Hadsel kommune 2009

Plan for massevaksinasjon mot pandemisk influensa i Hadsel kommune 2009 Plan for massevaksinasjon mot pandemisk influensa i Hadsel kommune 2009 1. Innledning Influensapandemier forekommer med noen tiårs mellomrom. Dette er epidemier som forårsakes av et influensa A-virus med

Detaljer

Smittevern 2009. Kommunestyrets vedtak 8. september 2009

Smittevern 2009. Kommunestyrets vedtak 8. september 2009 Smittevern 2009 Kommunestyrets vedtak 8. september 2009 Side 1 av 14 INNHOLDSFORTEGNELSE 0. Smittevernloven, formål, virkeområde, ikrafttredelse 0.1 Smittevernloven 0.2 Formål 0.3 Virkeområde 1. Siljan

Detaljer

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon Nyttig informasjon til mor og datter Hvordan er det mulig at man kan vaksineres mot kreftsykdom, og hvem bør vaksineres? Innhold Livmorhalskreft fakta

Detaljer

HØRINGSNOTAT. Opphentingsprogram for HPV-vaksinen. Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram og SYSVAK-registerforskriften

HØRINGSNOTAT. Opphentingsprogram for HPV-vaksinen. Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram og SYSVAK-registerforskriften Helse- og omsorgsdepartementet HØRINGSNOTAT Opphentingsprogram for HPV-vaksinen Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram og SYSVAK-registerforskriften 1 Høringsfrist: 6. mai 2016

Detaljer

Den midlertidige forskriften gjelder som et tillegg til de regler som allerede gjelder for denne type anlegg.

Den midlertidige forskriften gjelder som et tillegg til de regler som allerede gjelder for denne type anlegg. Tekniske bedrifters Landforening Ventilasjons- og rørentreprenørenes landsforening Kulde- og varmepumpeentreprenørnes landsforening Kjemikalieleverandørenes forening Næringslivets hovedorganisasjon Handels-

Detaljer

SMITTEVERNPLAN FOR HASVIK KOMMUNE

SMITTEVERNPLAN FOR HASVIK KOMMUNE SMITTEVERNPLAN FOR HASVIK KOMMUNE Vedtatt av Hasvik kommunestyre i møte 10.03.04 under sak 0002/04 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1 Innledning 1.1 Forord 3 1.2 Målsetting 3 1.3 Oversikt over relevant lovverk 3 1.4

Detaljer

Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune

Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune Utarbeidet av smitteverngruppen i Arendal kommune Godkjent av kommuneoverlegen/smittevernlegen 13. desember 2007 Mål Kap 1.1 Hovedmål Målet med dette infeksjonskontrollprogrammet

Detaljer

Smittevernplan. Smittevernplan revidert 2015

Smittevernplan. Smittevernplan revidert 2015 Smittevernplan 2015 Smittevernplan revidert 2015 Innhold 1. Innledning... 4 2. Lovgrunnlag... 4 3. Ansvar/organisering... 4 4. Personressurser i smittevernarbeidet i kommunen... 4 4.1 Helseadministrasjon...

Detaljer

Forhåndsundersøkelse av arbeidstakere innen helsevesenet - antibiotika resistente bakterier

Forhåndsundersøkelse av arbeidstakere innen helsevesenet - antibiotika resistente bakterier DET KONGELIGE SOSIAL- OG HELSEDEPARTEMENT Forskrift Forhåndsundersøkelse av arbeidstakere innen helsevesenet - antibiotika resistente bakterier * Forskrift om forhåndsundersøkelse av arbcidstakerc innen

Detaljer

Med lov skal sykehuset bygges og ikke med ulov smittes

Med lov skal sykehuset bygges og ikke med ulov smittes Med lov skal sykehuset bygges og ikke med ulov smittes om sykehusinfeksjoner og lovverk Konferanse helsebygg og smittevern 4. juni 2008 Bjørn G. Iversen, overlege Folkehelseinstituttet Med lov skal landet

Detaljer

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Hvorfor er gjeldende retningslinjer forskjellig? IKP kap 8.1 Hva er MRSA? Gule stafylokokker

Detaljer

SMITTEVERNPLAN FOR FAUSKE KOMMUNE

SMITTEVERNPLAN FOR FAUSKE KOMMUNE SMITTEVERNPLAN FOR FAUSKE KOMMUNE Smittevernplan for Fauske kommune - januar 2009 Side 1 Innhold 1. INNLEDNING...4 1.1 Hensikt med planen... 4 1.2 Målsetting... 4 1.3 Lovverk... 4 1.4 Definisjoner... 4

Detaljer

SMITTEVERNPLAN FOR VÅGSØY KOMMUNE

SMITTEVERNPLAN FOR VÅGSØY KOMMUNE SMITTEVERNPLAN FOR VÅGSØY KOMMUNE 2011 1 SMITTEVERNPLAN FOR VÅGSØY KOMMUNE -revidert pr. 15.10.2011 med basis i plan fra 2003 A. GRAFISK KORTVERSJON s.4-7 B. PLAN. s. 8 1. INNLEDNING 1.1 Målsetning 1.2

Detaljer

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE 1 PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE Utarbeidet: Januar 2005 Neste oppdatering: Januar 2006 Av: Anne Kaja Knutsen Ansvarlig: Rådmannen 2 INNHOLD 1. ADMINISTRATIV DEL Innledning

Detaljer

OPPDAL KOMMUNE. Møteinnkalling. Driftsutvalg. Rådhuset, Kommunestyresalen 10:00 06.05.2015. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale

OPPDAL KOMMUNE. Møteinnkalling. Driftsutvalg. Rådhuset, Kommunestyresalen 10:00 06.05.2015. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale OPPDAL KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Driftsutvalg Møtested: Rådhuset, Kommunestyresalen Ved forfall Dato: 06.05.2015 Eventuelt forfall meldes til tlf 72 40 10 00 Tidspunkt: 10:00 Varamedlemmer: Varamedlemmer

Detaljer

TBC. Hva er tuberkulose? Tæring. Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25.

TBC. Hva er tuberkulose? Tæring. Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25. TBC Hva er tuberkulose? TB Tæring Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25. November 2010 Tuberkulose fortsatt aktuelt? Rundt 9 millioner nye tilfeller med

Detaljer

Retningslinjer for hygiene og smittevern i kriminalomsorgen

Retningslinjer for hygiene og smittevern i kriminalomsorgen Retningslinjer for hygiene og smittevern i kriminalomsorgen Forord På bakgrunn av signaler fra tjenestemenn, vernetjeneste, og fra organisasjonene, har Justisdepartementet funnet at det er behov for å

Detaljer

Oppfølging av meslingetilfeller

Oppfølging av meslingetilfeller Oppfølging av meslingetilfeller Siri Helene Hauge Overlege, spesialist i samfunnsmedisin Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Vaksinedagene 2015 Innhold Status på meslingetilfeller

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR RISIKOBASERT TILSYN INNEN MILJØRETTET HELSEVERN M.V.

RETNINGSLINJER FOR RISIKOBASERT TILSYN INNEN MILJØRETTET HELSEVERN M.V. RETNINGSLINJER FOR RISIKOBASERT TILSYN INNEN MILJØRETTET HELSEVERN M.V. Lathari- området sett fra en campingplass 23.05.14 / KRTO 1 Innholdsfortegnelse: Innhold 1. Innledning... 3 2. Lovverk og delegasjoner...

Detaljer

Forskrift om smittevern i helsehelsetjenesten. Petter Elstrøm Rådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for infeksjonsovervåking

Forskrift om smittevern i helsehelsetjenesten. Petter Elstrøm Rådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for infeksjonsovervåking Forskrift om smittevern i helsehelsetjenesten Petter Elstrøm Rådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for infeksjonsovervåking Forskrift om smittevern i helseinstitusjoner - sykehusinfeksjoner 5.

Detaljer

Hepatitt B-vaksinasjon

Hepatitt B-vaksinasjon Hepatitt B-vaksinasjon Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Vaksinedagene 2007 Hepatitis B-virus infeksjon HBV infeksjon Asymptomatisk infeksjon

Detaljer

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter 30.08.2012. Andreas Radtke Seksjon for smittevern St. Olavs Hospital Beskytte pasienter og personale mot sykehusinfeksjoner/smitte. Rådgivende instans

Detaljer

Varsling om matbårne utbrudd, Internett database

Varsling om matbårne utbrudd, Internett database Varsling om matbårne utbrudd, Internett database Hanne Eriksen, seniorrådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI) MSIS og tuberkuloseregister forskriften Kapittel 3. Varsling om smittsomme sykdommer 3-1.

Detaljer

År 2015-2020 Ny plan januar 2015.

År 2015-2020 Ny plan januar 2015. , Åsnes Grue Våler År 2015-2020 Ny plan januar 2015. Innhold 1. SAMMENDRAG 6 1.1 Hva er de største endringene i denne versjonen? Feil! Bokmerke er ikke definert. 2. KORTVERSJON SMITTEVERNPLAN FOR SOLØR

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Fakta om hiv og aids. Bokmål Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person

Detaljer

SMITTEVERNPLAN FOR. Smittevernplan for Gamvik og Lebesby kommune

SMITTEVERNPLAN FOR. Smittevernplan for Gamvik og Lebesby kommune 1 SMITTEVERNPLAN FOR 2008 1 INNHOLD 2 KAPITTEL TEMA SIDE 1 Innledning forankring av planen 4 1.1 Hensikt med planen 4 1.2 Formelt grunnlag og faglige referanser 4 1.3 Kommunens oppgaver (plikter og ansvar)

Detaljer

Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser

Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser Anne Dorte Halberg Mattilsynet, distriktskontoret for Aust-Agder Mattilsynet - organisering

Detaljer

Tuberkulose et tenkt drama med ROT i virkelighet. Arbeidsgruppe 4 - Smittevern

Tuberkulose et tenkt drama med ROT i virkelighet. Arbeidsgruppe 4 - Smittevern Tuberkulose et tenkt drama med ROT i virkelighet Arbeidsgruppe 4 - Smittevern Kasus Du er kommunelege og får telefon fra mikrobiologisk lab fredag kl 15:15: Mann, arbeidsinnvandrer, 37 år Henvist Igratest

Detaljer

Statusrapport om influensa, 13. januar 2011

Statusrapport om influensa, 13. januar 2011 Statusrapport om influensa, 13. januar 2011 Rapport Tid Torsdag 13.1.2011 kl. 11.00 Innhold Statusrapport om influensasituasjonen. Sendt til Helsedirektoratet med kopi til Helse- og omsorgsdepartementet,

Detaljer

Innhold KOMMUNALT PLANVERK PROSEDYRE VED LEGIONELLAUTBRUDD

Innhold KOMMUNALT PLANVERK PROSEDYRE VED LEGIONELLAUTBRUDD Innhold KOMMUNALT PLANVERK KOMMUNALT PLANVERK PROSEDYRE VED LEGIONELLAUTBRUDD Bjørn Størsrud Kommuneoverlege Forberedt på det uventede Kommunens ansvar ved kriser Plan for helsemessig og sosial beredskap

Detaljer

MELDESKJEMA FOR FRISØR-, HUD- OG FOTPLEIEVIRKSOMHET MELDING AV LOKALER OG HYGIENISKE FORHOLD TYPE VIRKSOMHET. Virksomhetens navn:... Adresse:.

MELDESKJEMA FOR FRISØR-, HUD- OG FOTPLEIEVIRKSOMHET MELDING AV LOKALER OG HYGIENISKE FORHOLD TYPE VIRKSOMHET. Virksomhetens navn:... Adresse:. MELDESKJEMA FOR FRISØR-, HUD- OG FOTPLEIEVIRKSOMHET MELDING AV LOKALER OG HYGIENISKE FORHOLD TYPE VIRKSOMHET Virksomhetens navn:... Adresse:. Innehaver/kontaktperson:... Telefon nr.:. E-postadresse: Organisasjonsnummer:

Detaljer

Undervisning om Hepatitt

Undervisning om Hepatitt Undervisning om Hepatitt Tanja Fredensborg Innhold: Bakgrunn for undervisning Hva er hepatitt? Hvordan smitter det? Forhåndsregler Vaksinasjon Stikkskader/smitte eksponering Bakgrunn for undervisning Ingen

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale nr. 10 Samarbeid om forebygging Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF

Detaljer

Sarpsborg mot 2016. Kommuneplan for Sarpsborg. Smittevernplan Plan for pandemisk influensa 2008-2011

Sarpsborg mot 2016. Kommuneplan for Sarpsborg. Smittevernplan Plan for pandemisk influensa 2008-2011 Sarpsborg mot 2016 Kommuneplan for Sarpsborg Smittevernplan Plan for pandemisk influensa 2008-2011 Vedtatt av hovedutvalg helse og sosial 8. april 2008 ALLMENT OM PLANEN 4 KAP. 1 - FORANKRING OG ORGANISERING

Detaljer

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Venelina Kostova M.D. Overlege, Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Yrkesvaksiner formål og ansvar Beskytte arbeidstakernes

Detaljer

Vesuv - Varsling og utbruddsovervåking

Vesuv - Varsling og utbruddsovervåking Vesuv - Varsling og utbruddsovervåking Smitteverndagene 7-8. juni 2012 Karin Nygård Seniorrådgiver Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt Bilde fra Outbreak (Wolfgang Petersen,

Detaljer

HIV-epidemiologi i Norge

HIV-epidemiologi i Norge HIV-epidemiologi i Norge Som atisk e sykehus i H else N ord R H F H am m erfe st s y k ehus Kirkenes sykehus U N N T rom s ø U N N H arsta d NLS H Vesterålen UNN Narvik N LSH Lofo ten N LS H B odø H S

Detaljer

PHS2. Smittevernplan. for. Flekkefjord kommune

PHS2. Smittevernplan. for. Flekkefjord kommune PHS2 Smittevernplan for Flekkefjord kommune 1 1.0 Innledning Smittsomme sykdommer har utgjort en trussel for mennesker gjennom hele historien. Gode antibiotika og nye og effektive vaksiner, ga grunnlag

Detaljer

Resultater fra brukerundersøkelse blant brukere av MSIS

Resultater fra brukerundersøkelse blant brukere av MSIS Resultater fra brukerundersøkelse blant brukere av MSIS Smitteverndagene 7.og 8. juni 2012 Hilde Kløvstad Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt Meldingssystem for smittsomme sykdommer

Detaljer

Oppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom

Oppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom Oppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom Tone Bruun Avdeling for infeksjonsovervåking Fagseminar om ebolavirussykdom oktober 2014 Identifisere og

Detaljer

Nyankomne asylsøkere og flyktninger

Nyankomne asylsøkere og flyktninger Nyankomne asylsøkere og flyktninger Med fokus på helse og helseundersøkelser i ankomstfasen v/ragnhild Magelssen Sosialantropolog og sykepleier Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse Disposisjon

Detaljer

Til ansatte i Overhalla kommune

Til ansatte i Overhalla kommune Til ansatte i Overhalla kommune I den senere tid har det vært høyt fokus på Influensaviruset H1N1 (også kalt svineinfluensa) i media. Folkehelsa forventer at det vil komme et utbrudd over hele landet,

Detaljer

Samfunnsmedisin og forebyggende helsearbeid i Nordre Land kommune

Samfunnsmedisin og forebyggende helsearbeid i Nordre Land kommune Samfunnsmedisin og forebyggende helsearbeid i Nordre Land kommune Stefan Løvsletten Kommuneoverlege Kommunestyremøte NLK 23.10.12 Lov om Folkehelse Tidligere Lov om kommunehelsetjenesten ble fra 1/1-12

Detaljer

FIRM konferanse 25. August 2013

FIRM konferanse 25. August 2013 FIRM konferanse 25. August 2013 VAKSINERING/ SMITTEVERN I BEDRIFTER HMS-rådgiver/ helsesøster Gerd Marie Furfjord BEDRIFTSHELSETJENESTENS GRUNNLAG Grunnlaget for vårt arbeid er Arbeidsmiljølovens 3-3,

Detaljer

HVALSMOEN TRANSITT MOTTAK

HVALSMOEN TRANSITT MOTTAK HVALSMOEN TRANSITT MOTTAK Smittevern - utfodringer Smitteverndagene Oslo 20.-21.mars 2014 Karin Møller, Kommuneoverelge Ringerike Asylsøkerens «mottaksreise» «forsvinner» «forsvinner» Avslag «forsvinner»

Detaljer