Smittevernplan for Steinkjer kommune

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Smittevernplan for Steinkjer kommune"

Transkript

1 Smittevernplan for Steinkjer kommune Revidert mars 2010 Utarbeidet av Kommuneoverlegen Godkjent av Avdelingsleder Ingeborg Laugsand Side 1

2 Innhold 1 MELDERUTINER I STEINKJER KOMMUNE Andre instanser Varsling om smittsomme sykdommer 5 2 GODKJENNING AV SMITTEVERNPLANEN HVORDAN BRUKE SMITTEVERNPLANEN Plassering av smittevernplanen Oppdatering av planen 8 4 HANDLINGSPLAN Planlegging Organisering av arbeidet Utføring Evaluering/forbedring 9 5 MÅLSETTING OG DEFINISJONER Målsetting Definisjoner 10 6 SMITTEVERNLOVEN OG ANNEN LOVGIVNING LITT OM SMITTSOMME SYKDOMMER OG SMITTEVERN Lokale forhold Legionella 15 8 HYGIENISKE FORHOLD Drikkevann Næringsmiddelhygiene Skadedyrskontroll 17 9 AKTØRER I SMITTEVERNARBEIDET Kommunale instanser Oversikt over materielle ressurser Oversikt over kommunale personellmessige ressurser Statlige Andre instanser BEREDSKAPSORGANISERING Ansvar 20 Side 2

3 10.2 Varsling Organisering Kommunikasjon Aksjonsplan Informasjon Varslingsplan: FOREBYGGELSE FOR INFEKSJONSSYKDOMMER Vaksinasjonsprogram for barn og ungdom Vaksinasjon av reisende MELDERUTINER Sentralt meldesystem BEHANDLING AV INFEKSJONSSYKDOMMER Behandlende lege Sykehus SAMARBEID OG INFORMASJON Samarbeidsrutiner Informasjon PROSEDYRE I EN BEREDSKAPSSITUASJON Sjekkliste til bruk i utbruddssituasjoner: REGISTRERINGER, ÅRSMELDINGER OG STATISTIKK Registreringer Årsmelding Statistikk Framtidig kvalitetssystem BEREDSKAPSPLAN FOR PANDEMISK INFLUENSA FOREBYGGING, KONTROLL OG BEHANDLING AV MELDINGSPLIKTIGE SYKDOMMER I MSIS OG MERKNADER TIL KAPITTEL 3 VARSLING OM SMITTSOMME SYKDOMMER Side 3

4 1 MELDERUTINER I STEINKJER KOMMUNE Nominative meldinger meldes til: Steinkjer kommune Kommuneoverlege Håvard Avelsgaard Postboks Steinkjer / Ved dennes fravær meldes det til: Fastlege Eivind Steen, Dampsaga Legesenter. Sagmesterveien Steinkjer Smittevernvakta kan også kontaktes, tlf Kommunelege 1 kan veilede, gi råd, undersøke og følge opp saker innen smittevern for leger i Steinkjer. Kommunelege 1 er også Medisinsk faglig rådgivende lege (MFRL) for Steinkjer kommune og vil kunne svare på medisinsk faglige og hygienisk faglige spørsmål for publikum og faginstanser. 1.1 Andre instanser Mattilsynet skal melde mistanke om smittsomme, næringsmiddelbårne sykdommer til smittevernlegen. ANDRE AKTØRER Smittsom sykdom blir enkelte ganger også meldt av f. eks: * Barnehager * Skoler * Helsesøstre * PO-tjenesten, institusjons- og hjemmebasert omsorg * Publikum * Bedrift/bedriftshelsetjeneste * Annen kommune/fylke Smittevernlegen skal kontaktes i disse sammenhenger. Side 4

5 1.2 Varsling om smittsomme sykdommer 3-1 (Varsling om smittsomme sykdommer) Varsling om smittsom sykdom kommer i tillegg til den skriftlige meldingen, jf. kapittel 2. Det skal varsles om smittsomme sykdommer i gruppe A og B jf. 1-2, der varsling er nødvendig for at smitte- verntiltak umiddelbart kan iverksettes for å forebygge flere tilfeller. Varselet kan inneholde de opplysninger som går fram av 1-7. Departementet gir nærn1ere bestemmelser om hvilke smittsomme sykdommer i gruppe A og B som det skal varsles om. 3-2 (Helsepersonellets varslingsplikt) Lege, sykepleier, jordmor eller helsesøster som mistenker eller påviser et tilfelle av smittsom sykdom jf. 3-1 annet ledd, skal varsle kommunelegen. Dersom det ikke er mulig å fa varslet kommunelegen, skal de varsle Nasjonalt folkehelseinstitutt. Kommunelegen skal varsle fylkesmannen og Nasjonalt folkehelseinstitutt. Nasjonalt folkehelseinstitutt skal, dersom mistanken ikke raskt kan avkreftes, varsle Sosialog helsedirektoratet om de samme sykdomstilfeller. 3-3 (Varsling om utbrudd av smittsom sykdom) Leger som mistenker eller påviser et utbrudd utenfor helseinstitusjon av smittsomme sykdommer som skal meldes til registrene, utbrudd av andre særlig alvorlige sykdommer, utbrudd som mistenkes å ha sammenheng med næringsmidler eller særlig omfattende utbrudd, skal varsle kommunelegen. Kommunelegen, skal, dersom mistanken ikke raskt kan avkreftes, varsle fylkesmannen og Nasjonalt folkehelseinstitutt. Nasjonalt folkehelseinstitutt skal varsle Sosial- og helsedirektoratet om de samme utbrudd, dersom de er alvorlige. 3-4 (Varsling om utbrudd i helseinstitusjon av smittsom sykdom) Mistenkte eller påviste utbrudd av smittsomme sykdommer i sykehus eller annen institusjon som er omfattet av lov om Spesialisthelsetjenesten m.m. 1-2, skal omgående varsles til fylkesmannen og til Nasjonalt folkehelseinstitutt med kopi til det regionale helseforetakets kompetansesenter for sykehushygiene. Nasjonalt folkehelseinstitutt skal varsle Sosial- og helsedirektoratet om de samme utbrudd, dersom de er alvorlige. Mistenkte eller påviste utbrudd av smittsomme sykdommer i kommunal helseinstitusjon skal varsles til kommunelegen og fylkesmannen. Kommunelegen skal, dersom mistanken ikke raskt kan avkreftes, varsle Nasjonalt folkehelseinstitutt. Nasjonalt folkehelseinstitutt skal varsle Sosial- og helsedirektoratet om de samme utbrudd, dersom de er alvorlige. 3-5 (Varsling om overlagt spredning av smittestoffer) Leger som mistenker eller påviser tilfeller av smittsomme sykdommer som kan være forårsaket av overlagt spredning av smittestoffer, skal varsle kommunelegen, fylkesmannen og Nasjonalt folkehelseinstitutt. Nasjonalt folkehelseinstitutt skal varsle Sosial- og helsedirektoratet om de samme sykdomstilfeller. Side 5

6 3-6 (Varsling om smitte fra utstyr m.v.) Leger som mistenker eller påviser tilfeller av smittsomme sykdommer som kan være forårsaket av smitte fra medisinsk utstyr, kosmetika, legemidler, blod, blodprodukter, vev eller organer, skal varsle fylkesmannen og Nasjonalt folkehelseinstitutt. Nasjonalt folkehelseinstitutt skal varsle Statens legermiddelverk og Sosial- og helsedirektoratet om de samme sykdomstilfeller 3-7 (Varsling om smitte fra blodgiver) Laboratorier og leger som i sin yrkespraksis finner at en blodgiver er smittet av en sykdom som kan overføres med blod eller blod- produkter, skal varsle blodbanken den smittede har donert blod ved. Varslet skal inneholde blodgiverens navn, fødselsnummer, adresse og hvilken sykdom som er påvist, Blodbanken skal varsle fylkesmannen, Statens legemiddelverk, Nasjonalt folkehelseinstitutt og Sosial- og helsedirektoratet, men uten personidentifiserende opplysninger. 3-8 (Varsling om smitte fra helseinstitusjon) Behandlingsansvarlig lege i helseinstitusjon som finner at en pasient overført fra en annen helseinstitusjon har en smittsom sykdom, skal varsle lege ved den andre institusjonen, dersom det er nødvendig av hensyn til smittevernet 3-9 (Varsling om smitte fra næringsmidler) Kommuneleger som får opplysninger om mistenkt eller påvist smittsom sykdom som kan være overført med næringsmidler, skal varsle det lokale næringsmiddeltilsynet. Varslet skal inneholde opplysninger om den antatte sykdommen, det antatte smittetidspunktet pasientens alder og bostedskommune, samt eventuelt hvilket næringsmiddel som er mistenkt og hvor det ble frambudt (Varsling om smitte fra dyr) Kommuneleger som får opplysninger om mistenkt eller påvist smittsom sykdom som kan skyldes smitte fra dyr, skal varsle distriktsveterinæren. Varslet skal inneholde opplysninger om den antatte sykdommen, det antatte smittetidspunktet, pasientens alder og bostedskommune, samt eventuelt hvilket dyr som er mistenkt og hvor det befinner seg. Side 6

7 2 GODKJENNING AV SMITTEVERNPLANEN GODKJENNING AV SMITTEVERNPLAN FOR STEINKJER KOMMUNE Smittevernplanen er gjennomgått og godkjent av hovedutvalget for helsevern og sosial omsorg den Smittevernplanen er revidert april Side 7

8 3 HVORDAN BRUKE SMITTEVERNPLANEN 3.1 Plassering av smittevernplanen Planen skal oppbevares på følgende steder Kommunelege I Avdeling for helse og rehabilitering. Legevakta Legekontorene i Steinkjer. Avdelingsleder for helse og rehabilitering Mattilsynet Helsetilsynet 3.2 Oppdatering av planen Planen skal gjennomgås en gang i året. All oppdatering skal signeres av kommunelegen. Folkehelsa har utgitt en håndbok i smittevern for kommunehelsetjenesten. Denne gir nyttig informasjon om sykdommer, behandling og forebygging av smittsomme sykdommer. Side 8

9 4 HANDLINGSPLAN Smittevernplan 4.1 Planlegging Kommunelegen har laget et utkast til smittevernplan på grunnlag av planer utarbeidet i Fredrikstad, Stjørdal og Levanger. Forslaget til smittevernplan i Stjørdal har vært brukt som malt for planen. Den endelige smittevernplan skal godkjennes av Hovedutvalget for helsevern og sosial omsorg. Planen er nå gjennomgått og revidert våren Organisering av arbeidet Det er nødvendig å se på smittevernarbeidet under 1. NORMALSITUASJONEN. Det vanlige, daglige arbeidet 2. BEREDSKAPSSITUASJONER. Spesielle, til dels krisepregede situasjoner Planen må dekke begge disse to situasjonene og de sentrale elementene som er beskrevet i loven: Forebyggende tiltak (tilsvarer forebyggende tiltak i målsetting i smittevernlovens 7-1, I ledd) Diagnostikk og behandling (tilsvarer undersøkelsesmuligheter og behandling/pleie i samme) Informasjon 4.3 Utføring Smittevernplanen skal beskrive smittevernarbeidet både i en normal situasjon og i beredskapssituasjon/krise. Planen bør derfor få en utforming som kan dekke begge formål. Framstillingen blir derfor laget som andre beredskapsplaner med vektlegging av å være lett å finne fram i og være lett å korrigere/revidere. Sentrale smitteverntiltak vil bli beskrevet i egne prosedyrer. Disse prosedyrer må fordeles til aktuelt helsepersonell og kommunale instanser. Minst en gang hvert halvår vil smittevernlege, helseleder og miljøteamet i Steinkjer ha møte om smittevernarbeidet. Smittevernlege vil lage rapport om forekomst av smittsomme sykdommer hvert år. 4.4 Evaluering/forbedring Etter en beredskapssituasjon skal det lages rapport med evaluering. Side 9

10 5 MÅLSETTING OG DEFINISJONER 5.1 Målsetting * Smittevernarbeidet har som målsetting å sikre befolkningen et vern mot smittsomme sykdommer ved å forebygge dem og motvirke at de overføres i befolkningen, samt motvirke at slike sykdommer føres inn i eller ut av kommunen. * Planen skal omfatte de tiltak og tjenester kommunen har for å forebygge smittsomme sykdommer og motvirke at de blir overført, både i det daglige rutinearbeid og i beredskapssituasjoner. Planen skal sikre at lovens krav til kommunens smittevern oppfylles («kvalitetssikring»), og er et nødvendig instrument for å få til en samordning av tiltak og ressurser. * Planen skal bli et brukerorientert dokument som kan brukes i aktuelle situasjoner. 5.2 Definisjoner Loven og denne planen bruker en del begrep som det er nødvendig å presisere: Smittsom sykdom (smittevernlovens l- 3, punkt l): En sykdom eller smittebærertilstand som er forårsaket av en mikroorganisme (smittestoff) eller del av en slik mikroorganisme eller av en parasitt som kan overføres blant mennesker. Som smittsom sykdom regnes også sykdom som er forårsaket av gift (toksin) fra mikroorganismer. Smittet person (smittevernlovens l- 3, punkt 2): En person som har en smittsom sykdom, herunder en person som har en smittebærertilstand, en person som er påført sykdom som er forårsaket av gift (toksin) fra mikroorganismer og en person som antas å være smittet Allmennfarlig smittsom sykdom (smittevernlovens l- 3, punkt 3): En sykdom som er særlig smittsom eller som kan opptre hyppig eller har høy dødelighet eller kan gi alvorlige eller varige skader. Disse sykdommene er opplistet i Forskrift om allmennfarlige smittsomme sykdommer (Vedlegg 4). Alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom (smittevernlovens l- 3, punkt 4): Opptreden av tilfeller som klart overstiger det forventede antall og der det er viktig med omfattende tiltak. Beredskap: Alle praktiske / operasjonelle, tekniske og organisatoriske tiltak som hindrer at en inntrådt faresituasjon utvikler seg til en ulykkessituasjon, eller som hindrer eller reduserer skadevirkningene av inntrådte ulykkessituasjoner Risiko: Sannsynligheten for og konsekvensene av en uønsket hendelse Sårbarhet: Et systems evne til å fungere og oppnå sine mål når det utsettes for påkjenninger Side 10

11 Beredskapsanalyse: Systematisk fremgangsmåte som har til hensikt å tilpasse kommunens beredskap til definerte fare- og ulykkessituasjoner i henhold til kommunens spesifikke krav til beredskap. Side 11

12 6 SMITTEVERNLOVEN OG ANNEN LOVGIVNING Lov om vern mot smittsomme sykdommer trådte i kraft fra 1. januar Den avløste bl.a. gjenværende deler av Sunnhetsloven, tuberkuloselovgivningen, Lov om kjønnssykdommer, Lov om rottebekjempelse, Lov om vaksinasjon og Lov om smittsomme sykdommer fra utlandet. Lovens 7-1 pålegger kommunene å beskrive arbeidet med vern mot smittsomme sykdommer i en egen «Smittevernplan», som skal være en delplan i kommunens samlede helsetjenesteplanlegging. «Smittevernloven» er vedlegg I til planen. Følgende paragrafer har spesielle føringer for organiseringen av det kommunale smittevernarbeidet: 7-1 Kommunen har ansvar for smittevernet 7-2 Kommunestyret utpeker en kommunelege, «smittevernlegen», som - skal utarbeide forslag til smittevernplan - ha oversikt over de smittsomme sykdommer - forestå forebyggende tiltak - bistå i smittevernarbeidet - gi informasjon og råd til befolkningen - utføre alle andre oppgaver som følger av loven 7-3 Fylkeskommunen har ansvaret for smittevernspesialisthelsetjenesten, samt utpeke en sykehuslege med særlig ansvar for smittevernets spesialisthelsetjeneste, bl. a i samarbeid med kommunal smittevernlege og ved pålegg om yrkesforbud og tvungen innleggelse i hastesaker ( 4-2 og 5-8) 7-4 Fylkeslegen skal føre et særlig oppmerksomt tilsyn. 7-5 Sosial- og helsedepartementet utpeker Smittevernnemnder med ansvar for tiltak med tvang, innleggelse og isolering. I forhold til utbrudd av smittsomme sykdommer er ansvar / myndighet på lokalt nivå fordelt som følger: Kommunestyret 4-1 første ledd Vedta div. smitteverntiltak: møteforbud, stenging av virksomhet, isolering, desinfeksjon m.m 4-1 femte ledd Bruke og om nødvendig skade andres eiendom, jfr. 1. ledd 4-6 første ledd Vedta forholdsregler ved gravferd. 4-9 første ledd Pålegge helsepersonell å ta opplæring 4-9 andre ledd Pålegge deltakelse i smittevernarbeid 4-9 fjerde ledd Pålegge leger å delta i forebyggende arbeid, undersøkelse, behandling etc. 7-1 femte ledd Bruke og skade andres eiendom i sammenheng med tiltak etter 3-1 og 3-8 (undersøkelse og vaksinering Side 12

13 Kommuneoverlegen 2-2 sjuende ledd Kreve taushetsbelagte opplysninger 3-8 tredje ledd Treffe forholdsregler for uvaksinerte 4-1 femte ledd Handle på kommunestyrets vegne i hastesaker om div. smitteverntiltak etter 4 (I forhold til næringsmiddelvirksomhet kan hastevedtak på samme måte iverksettes av Mattilsynet.) 4-2 andre ledd Nedlegge arbeidsforbud 4-5 første ledd Vedta obduksjon av avdød smittet person 5-8 første ledd Treffe hastevedtak om tvangsundersøkelse Smittevernloven skiller ut fra alvorlighetsgrad ut en gruppe sykdommer som allmennfarlige, og en rekke tiltak beskrevet i loven får kun tillempning i forhold til disse: 2-1 (informasjon og personlig smittevernveiledning) 2-2 (unntak fra taushetsplikt) 3-5 (undersøkelse av smittede personer) 3-6 (smitteoppsporing) 5 (plikter for smittede og tvangstiltak) 6-1 (andre ledd; utvidet rett til smittevernhjelp) Annen relevant lovgivning Lov om helsetjenesten i kommunene 4a vedrører det miljørettete helsevern, og inkluderer det rettslige grunnlag for forskrifter om bl.a. kloakk og avfallbehandling. Lov om tilsyn med næringsmidler Loven danner den rettslige basis for et omfattende regleverk, bl.a. smitteforebyggende tiltak knyttet til produksjon og frambud av næringsmidler. Under loven sorterer bl.a. Drikkevannsforskriften (også hjemlet i kommunehelsetjenesteloven og helseberedskapsloven). Loven forvaltes lokalt av kommunestyret og av Mattilsynet. Lov om kjøttproduksjon Loven hjemler smitteforebyggende tiltak i forhold til syke slaktedyr, i forhold til uhygienisk slakteprosess, uhygienisk kjøttforedling m.m. Loven forvaltes av Mattilsynet Lov om helsemessig beredskap Hjemler nødvendige tiltak i forhold til befolkningshygiene og helsetjeneste i en beredskapssituasjon. Lov om vern mot forurensning og om avfall (Forurensningsloven) Kommunelege 1 er delegert myndighet etter 35, siste ledd, og 37 i forhold til avfall i samband med utsalgssteder, turistanlegg, utfartssteder m.v., inkludert myndighet til å begjære påtale etter 79, siste ledd. Side 13

14 7 LITT OM SMITTSOMME SYKDOMMER OG SMITTEVERN I de industrialiserte land er smittsomme sykdommer en av de tre viktigste helserisikoer for befolkningen: livsstil smittsomme sykdommer giftstoffer i miljøet Spesielt i en tid hvor reisevirksomheten stadig øker, vil man måtte påregne import av smittsomme sykdommer fra land hvor disse forekommer. I den seinere tid har også smittestoffenes utvikling av resistens blitt en stor utfordring for infeksjonsmedisinen og smittevernet. Følgende situasjoner kan føre til utbrudd av epidemier og få alvorlige samfunnsmessige konsekvenser: strømbrudd: svikt i vannforsyningen / - rensingen flom: flomvann forurenser vannreservoarene terrorisme: forurensning av vannforsyningen 7.1 Lokale forhold Innvandrere: Innvandrerne kan komme fra hjemland med forekomst av smittsomme sykdommer som importeres. Reisevirksomhet. Utstrakt reisevirksomhet er vanlig og dette medfører økt sjanse for import av smittsomme sykdommer. Skole- utdanningsby. Steinkjer er også en skoleby med mange unge mennesker som bor hjemmefra for første gang. Mange mennesker samlet tett sammen er alltid en smitterisiko. Narkotikamisbruk. I større byer forekommer det miljøer hvor det finne stoffmisbruk. Dette gjelder også for Steinkjer, og innen denne gruppen eksisterer en større fare for smitteoverføring både ved seksuell aktivitet og ved deling av sprøyter. Vannforsyning. Vannverket i Steinkjer ligger utsatt til for forurensning fordi både vei og jernbane går langs vannkilden. Dette krever særlig oppmerksomhet. Side 14

15 Hovedprinsippet ved smittevernarbeidet er å bryte smittekjeden : Aktuelle tiltak kan være informasjon, forebygging, antibiotikabehandling, sanering og isolering og kan etter behov settes inn mot * smittekilden * smittestoffet * smittemåten * smittemottaker 7.2 Legionella De siste år har man blitt bekymret over denne situasjonen. Det har vært smitte av denne bakterien som har hatt store konsekvenser. I vår kommunen er det derfor laget rutiner for kontroll av dusjanlegg ved eldressentra, skoler og andre virksomheter som kan være i faresonen for spredning av denne bakterien. Det har her vært samarbeid med firmaet BreBio, og en har fulgt de retningslinjer som er utarbeidet fra sentrale myndigheter. Side 15

16 8 HYGIENISKE FORHOLD I dette avsnittet beskrives hygieniske forhold i kommunen som skal forhindre utbrudd av næringsmiddelbåren sykdom og smitte fra skadedyr. 8.1 Drikkevann På landsbasis regner en med at ca mennesker årlig får mage- tarminfeksjon p.g.a. forurenset drikkevann. Å beskytte drikkevannskildene og sørge for god drikkevannsbehandling er derfor en viktig oppgave. Steinkjer har sin vannforsyning hovedsakelig fra Reinsvatnet med moderne renseanlegg Hjemmelsgrunnlag/ansvar: Den ble nye drikkevannsforskrifter gjort gjeldende. Forskriftene gis i medhold av 1, 3, 4 og 7 i Lov (av ) om tilsyn med næringsmidler m.v. (NML), 4a-1 i Lov (av ) om helsetjenesten i kommunene (KHL) og 14 i Lov (av ) om helsemessig beredskap. Pr 1.januar 1998 gjelder plikt til internkontrollsystem. Kommunestyret har det formelle godkjenningsansvaret for kommunale vannverk. Helsetjenesten og Mattilsynet har fått det faglige ansvaret for premissleggingen og godkjenningsordningen (internkontroll). Vannverkseier (avdeling for kommunaltekniske tjenester) har det operative, daglige driftsansvaret, herunder også informasjonsplikt. Følgende instanser har medansvar i forbindelse med vannforsyningen til Steinkjer: Steinkjer kommune har det daglige driftsansvaret for ledningsnett og vannforsyning for kommunale vannverk. Herunder ligger også ansvaret for at vannet til enhver tid er i samsvar med gjeldende krav til drikkevannskvalitet. Mattilsynet har det overordnede ansvar for kontroll med den helsemessige sikkerhet og den bruksmessige kvalitet ved drikkevannet som næringsmiddel. ( Hjemlet i Næringsmiddelloven 4) Til kontrolloppgaven hører også ansvar for å påse at tiltak blir truffet når dette er nødvendig. Kommuneoverlegen er medisinsk faglig rådgiver for kommunen. Kommuneoverlegen er pålagt oppgaver i forhold til drikkevannskilden, nedbørsfeltet og en del hygieniske forhold for øvrig slik at drikkevannet er helsemessig forsvarlig. Myndighet til å gi pålegg er ikke delegert fra hovedutvalget for helsevern og sosial omsorg. Det gis imidlertid mulighet for pålegg med hjemmel i smittevernloven, kommunehelseloven og drikkevannsforskriften ved betydelig helsefare. Helsetjenesten og næringsmiddeltilsynet utøver i praksis den offentlige kontroll. Ut over den foreskrevne egenkontroll kan disse bestemme at mer omfattende undersøkelser kan gjøres, enten regelmessig eller når det av spesielle grunner anses nødvendig. Beredskapsplaner for vannforsyningen. Beredskapsplaner for vannforsyningen er nedfelt i KS-systemet for driftsavdelingen, som omfattes en FVD bok med slike planer. Side 16

17 8.2 Næringsmiddelhygiene Mattilsynet er et statlig organ. Mattilsynet tilsyn med hygienen i næringsmiddelsammenheng. Arbeidet omfatter så vel kontroll av produktene som godkjenning og tilsyn med bedrifter som produserer og selger/serverer mat. Til oppgavene hører også kjøttkontroll på slakteriet og drikkevannskontroll. Et av mattilsynets viktigste oppgaver er å forhindre utbrudd av næringsmiddelbåren sykdom. Tilsynet er således en viktig samarbeidspartner i smittevernarbeidet. Avfallshåndtering Avdeling for kommunaltekniske tjenester ved tjenesteenhet vann, avløp og renovasjon (VARenheten) er ansvarlig for forvaltning, drift og vedlikehold av alle kommunaltekniske vann-, avløps-, renovasjons- og slamanlegg. I hht. endring i forurensningslovens 33 a skal kommunen ha en avfallsplan. Det er lagt opp til innføring av kildesortering fra høsten 98. Steinkjer kommune skal kjøpe tjenestene fra Innherred renovasjon som betjener flere kommuner i Nord-Trøndelag. 8.3 Skadedyrskontroll Aktuelle hygieniske ulemper: Rotter kan overføre pest Duer kan overføre psittakose, camphylobacter, salmonelloser, duemidd Måker kan overføre campylobacter, salmonelloser Katter kan overføre toxoplasmose Insekter eks. lopper, lus, flue, veggdyr, kakerlakker - kan overføre smitte bl.a. i forbindelse med mathåndtering Ferskvannsikter kan overføre svømmekløe Kommunehelsetjenesten kan formidle kontakt for bistand til bekjempelse av slike smittespredere. Side 17

18 9 AKTØRER I SMITTEVERNARBEIDET 9.1 Kommunale instanser Følgende kommunale instanser utfører oppgaver i forhold til vern mot smittsomme sykdommer: Instans/bemanning Smittevernlegen/kommuneoverlegen Helsesøstertjenesten og Vaksinasjonskontoret Oppgaver Skal motta meldinger fra leger muntlig umiddelbart og skriftlig senest samme dag ved sykdommer i gruppe A og forsikre seg om at muntlig melding er gitt til Folkehelsa. Ved mistanke om næringsmiddelbåren sykdom skal næringsmiddeltilsynet varsles. Ved mistanke om smitte av flere tilfeller skal Folkehelsa varsles samme dag. Helsestasjonen (vaksinering og helsekontroller av barn). Skolehelsetjenesten (vaksinering) Vaksinasjon og rådgiving til utenlandsreisende. Meldesystem for infeksjonssykdommer Jordmortjenesten Undersøkelse av gravide jfr. 3-4, varslingsplikt for leger jfr 2-3 og varslingsplikt for sykepleiere og jordmødre. Miljørettet helsevern Allmennlegetjenesten. Legevakta Mattilsynet Klagebehandling. Støy/luftforurensning/stråling. Miljørettet helsevern i barnehager og i skoler. Basseng, bad. Diagnose. Melding, behandling og oppfølging. Vaksinering (influensa og pneumokokk) Offentlig kjøttkontroll. Tilsyn med næringsmiddelvirksomhet og drikkevann. 9.2 Oversikt over materielle ressurser * Hvert legekontor har utstyr for blodprøvetaking, men ellers ubetydelig laboratorieutstyr til oppfølging av smittsomme sykdommer. Prøver tas og sendes til Sykehuset Levanger eller St. Olavs Hospital i Trondheim. Svaret mottas av avsender som avgjør videre tiltak. Mattilsynet har prøvetakingsutstyr i forbindelse med mistanke om næringsmiddelbåren sykdom. Side 18

19 * Det finner ikke utstyr til personvern mot smitte i luft, gass eller aerosol. Det finnes ikke eget utstyr eller lokaler for isolering av personer. Sykehuset vil måtte brukes. * Sivilforsvaret i nærområdet har noe bekledning og ånderettssystemer for å beskytte mot gass/stråling. * Brann og redningstjenesten har røykdykkerutstyr og kjemikalieverndrakter. 9.3 Oversikt over kommunale personellmessige ressurser Helsetjenesten har i vanlig drift følgende yrkesgrupper og personer i ansettelse: Leger Helsesøstre Ansatte ved legekontorene Legevaktsentral 18 allmennpraktikere med driftstilskudd 9 årsverk helsesøstre 12 sykepleiere, 3 legesekretærer 18,2 årsverk sykepleiere 9.4 Statlige Sykehuset Levanger: Medisinsk avdeling: behandling, isolering Diagnosestasjon: tuberkulosediagnostikk / -oppfølging. Mikrobiologisk avd. dyrkningsmessig, serologisk og annen mikrobiologisk diagnostisering St. Olavs Hospital i Trondheim: Infeksjonsavdeling Diagnosestasjon Mikrobiologisk avdeling 9.5 Andre instanser Helsetilsynet i N-T: Tilsyn, klagesaksbehandling etter 4-2 og 5-8 Fylkesmann i N-T: Sekretariat for smittevernnemnda (jfr. 7-5 til 7-7) Politiet: Avgi melding til helsemyndigheten i henhold til fremmedlov/tuberkuloseforskrifter Toll o.a. off. myndighet: Bistå helsemyndigheten, jfr (informasjonsplikt, bistandsplikt). Side 19

20 10 BEREDSKAPSORGANISERING 10.1 Ansvar Kommunehelsetjenestelovens vektlegging av kommunestyret som ansvarlig instans avløses i Smittevernloven av at det i lovteksten legges et klart ansvar på og myndighet til kommuneoverlegen / «smittevernlegen», som kommunen i henhold til 7-2 er pålagt å utpeke. Vedkommende lege har i kraft av sin profesjon og en rekke paragrafer i loven flere selvstendige oppgaver som ikke er delegert fra overordnet kommunal instans, som planansvar for smittevernarbeidet, ansvar for personrettete tiltak som tvangsundersøkelse, innkreving av taushetsbelagte opplysninger, nedlegging av arbeidsforbud og å handle på kommunestyrets vegne i hastesaker. Smittevernlegen pålegges ikke noen form for beredskap. Stedfortreder skal imidlertid oppnevnes, videre må varslingsrutinene gjøres kjent og være tilgjengelige på den døgnbemannede legevakten. Dersom smittevernlege og dennes stedfortreder ikke er tilgjengelige tillegges ansvaret for første fase av smittevernarbeidet / -tiltakene vakthavende lege på Steinkjer kommunale legevakt. Kommunen plikter å påse at alle ansvarlige er kjent med og i stand til å utføre sine plikter i henhold til Smittevernloven Varsling All varsling skjer til smittevernlege Organisering Smittevernlegen innkaller beredskapsrådet som vurderer sin faglige sammensetning etter behov. Smittevernlegen er rådets leder og innkaller fylkesutnevnte infeksjonsleger, infoleder ved behov, og har sekretariatsfunksjon. Sekretariatet skal føre logg og skrive referater, arkivere dokumentasjon og sørge for kommunikasjon Kommunikasjon Må sikres internt i forhold til beredskapsgruppas medlemmer, eksternt i forhold til andre samarbeidspartnere. Fylkeslegen skal informeres om større situasjoner. Side 20

21 10.5 Aksjonsplan Det bør i forhold til det enkelte utbrudd utarbeides en systematisk plan: * kartlegging * kurative tiltak * avgrensning * forebygging * evaluering Klar dokumentasjon på ansvar og tidsfrister er et krav både i forhold til informasjon, koordinering og evaluering. Disponering av personell må avklares, samt betalingsansvar i forhold til igangsatt tjenester og tiltak Informasjon En person - SMITTEVERNLEGEN eller den han bemyndiger, tillegges hovedansvar for mediekontakten. De øvrige kan gi informasjon i henhold til pressemeldinger og utarbeidet metodebok. Det er viktig at det gis entydige og likelydende råd om hvordan folk skal forholde seg for ikke å bli smittet, samt råd til de som tror seg smittet. Aksjonsplanen kan legge informasjonsansvar til andre etter behov. Bruk av pressemeldinger gir grei dokumentasjon på hvilken informasjon som er gitt. Kommunens informasjonsleder, leder for avdeling for informasjon og IKT, tiltrer etter behov, spesielt i situasjoner hvor det kan bli aktuelt å varsle hele / deler av befolkningen via nærradio, lokal-tv, lokalpresse og / eller NRK. Generelt anbefales så åpen informasjon som mulig i forhold til personvernet. Rådmann og avdelingsleder for helse og rehabilitering informeres løpende. Side 21

22 10.7 Varslingsplan: SMITTE OPPDAGES AV: Allmennleger, offentlig lege, legespesialist, legevaktslege, politi, toll- eller annen offentlig myndighet. MELDING TIL SMITTEVERNLEGE Smitten vurderes som mindre i smitteomfang og takles direkte av smittevernlegen Smitten vurderes som alvorlig BEREDSKAPSRÅDET innkalles BEREDSKAPSRÅDET Ordføreren Rådmann Beredskapsleder Karsten Saugestad Beredskapskoordinator Birger Asphaug Avdelingsledere Trøbakk, Laugsand og Jonassen Kommuneoverlege Avelsgaard Politistasjonssjef Sivilforsvarsinspektør HV- områdesjef Kvinners Frivillige Beredskap HANDLING Det lages en aksjonsplan som skal inneholde: Kartlegging Kurative tiltak Avgrensing / forebygging Info til publikum / massemedia Evaluering Side 22

23 11 FOREBYGGELSE FOR INFEKSJONSSYKDOMMER Prosedyrer for forebyggelse av infeksjonssykdommer følger først og fremst de nasjonale retningslinjer. Det finnes egne prosedyrer for de tiltak som er merket med kursiv skrift Vaksinasjonsprogram for barn og ungdom Lov om smittevern, kap 3-8 vaksinering og immunisering av befolkningen. Forskrifter 11.2 Vaksinasjon av reisende I arbeidet med utenlandsvaksinasjon er det laget en egen perm for MSIS meldinger og oppdatering av vaksinasjonsprogrammer. Folkehelsa anbefalinger følges. MSIS rapportering fra Steinkjer legevakt - kommunens vakttårn Helsestasjonen rapporterer gjennom helsestasjonslegen. Tilsynet varsler smittevernlegen ved mistanke om smittebærende næringsmidler. Legene i kommunen skal varsle Næringsmiddeltilsynet hvis det er mistanke om næringsmiddelbåren smitte Mattilsynet fører tilsyn med drikkevannsforsyningen med regelmessige prøver av nettet. Influensavaksinering gjennomføres hver høst - vaksinasjonsoppgaven er delt mellom helsestasjonene, legekontorene og pleie- og omsorgstjenesten. Hovedansvaret er lagt til legekontorene. Tuberkulosearbeidet er lagt opp etter «Forskrift om tuberkulosekontroll» Tuberkulose følges opp av helsesøstertjenesten. Det gjennomføres miljøundersøkelser ved avdekking av smitteførende personer. Side 23

24 12 MELDERUTINER Smittevernplan 12.1 Sentralt meldesystem Varsling om smittsomme sykdommer. Med varsling menes en umiddelbar formidlet beskjed om visse enkelttilfeller eller utbrudd av smittsom sykdom på en slik måte av varsleren umiddelbart kan forvisse seg om at mottakeren har mottatt varsel. Forskriften innfører varslingsplikt for: - enkelttilfeller av visse sykdommer, der varsling kommer i tillegg til den skriftlige meldingen - visse typer utbrudd av smittsomme sykdommer Avhengig av alvorlighetsgrad og smittsomhet skal infeksjonssykdommene meldes Folkehelsa: Gruppe A: Nominativ melding Gruppe B: Anonymisert melding. Gruppe C: Summarisk melding, bare fra utpekte leger og laboratorier. Meldingsrutinene. Side 24

25 13 BEHANDLING AV INFEKSJONSSYKDOMMER Det foreligger ikke noen beskrevet prosedyre, kun innarbeidede rutiner fra flere år tilbake, samt avtaler mellom kommune og allmennpraktiserende leger (Driftsavtaler): 13.1 Behandlende lege * Pasient med helseproblem oppsøker legekontor pr. telefon eller oppmøte * Det gjøres en vurdering av kontorpersonalet i forhold til akuttgrad av sykdommen. Pasienten settes på time etter denne vurderingen. Enkelte ganger henvender pasienten seg til legevakten og blir vurdert av sykepleier, evt lege der. * Legen gjør en klinisk vurdering. Det vurderes prøvetaking, evt tas relevant prøve av mulig smittestoff. Nominativ melding etter liste satt opp i MSIS/smittevernloven * Prøver sendes inn og undersøkes. * Melding sendt som beskrevet i MSIS/melderutiner. * Pasienten behandles. Denne behandling settes ofte igang ved konsultasjon, før prøvematerialet er analysert. Smittevernlegen * Nominative meldinger vurderes av smittevernlegen for evt. videre undersøkelse både av pasient og miljø rundt denne. Oftest skjer det via samtale med legen. * Mattilsynet kontaktes hvis mistanke om næringsmiddelbåren sykdom, eller fare for at smitte kan skje videre via næringsmiddel. * Smittevernlegen vurderer om teknisk etat skal kobles inn for undersøkelser og tiltak * Pressemelding til lokalavisen samt sykehus vurderes av smittevernlegen Sykehus Det er spesielle forhold rundt smittsomme sykdommer som oppstår i sykehuset. I dag blir smittevernlegen som regel kontaktet av avdelingsoverlegen hvis det er situasjoner som krever tiltak utover sykehusets vegger. Tuberkulosekontroller og behandling av tbc smittede utføres av diagnosestasjon/ lunge poliklinikk, Innherred sykehus. Det finnes lungeleger ved sykehuset. Prøver gjøres på mikrobiologisk avdeling, Sykehuset Levanger. Side 25

26 14 SAMARBEID OG INFORMASJON 14.1 Samarbeidsrutiner Ved utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom kan det som ledd i smitteoppsporing, kartlegging og sanering bli aktuelt å informere aktuelle aktører i smittevernarbeidet på et tidlig tidspunkt. Smittevernlegen bør snarest mulig etter å ha skaffet den nødvendige oversikt ta kontakt med aktuelle samarbeidsinstanser Informasjon Informasjon, med sikte på (holdnings- og) atferdsendring, må ut til befolkningen i forhold til temaer som: alminnelig hygiene vaksinasjoner reisehygiene og -vaksinasjoner seksuelt overførbare sykdommer Videre må helsetjenesten drive opplysningsvirksomhet i forhold til etater eller bedrifter hvor hygieniske forhold er viktige: helseinstitusjoner vannverk skoler og barnehager svømmebasseng frisørsalonger og tilsvarende Generelt drar helsetjenesten nytte av det utstrakte informasjonsarbeidet som drives av NMT for styrking av hygienebarrierene i alle typer næringsmiddelvirksomhet og i vannverksvirksomhet. Ansvar: Utøvende: Kanaler: Smittevernlege (pådriverfunksjon) Helsesøstertjenesten, næringsmiddeltilsyn og allmennlegetjenesten Presse, lokal-tv/-radio, brosjyrer o.a. infomateriell, plakater/oppslag, kino, kampanjer, skoleundervisning Side 26

27 15 PROSEDYRE I EN BEREDSKAPSSITUASJON 15.1 Sjekkliste til bruk i utbruddssituasjoner: ORGANISERING, EPIDEMIOLOGISK KARTLEGGING OG TILTAK - Opprett direkte kontakt med berørte samarbeidspartnere - Lokaliser smittekilden - Finn ytterligere smittespredning - Vurder smittesanering - Vurder massevaksinering i samarbeid med Folkehelsa. - Kontakt apotek eller Folkehelsa ved behov for større leveranser. - Vannforsyning, matvareberedskap, - Skaff forsikring om at adekvate tiltak er truffet av kompetent organ, (f.eks. at NMT har bekjentgjort kokepåbud, har stengt bedrift m.m., at det er etablert alternative forsyningslinjer ete). - Transport og destruksjon av smitteavfall - Skadedyrsutryddelse - Møteforbud, stenging av forsamlingslokaler idrettsanlegg, skoler og barnehager. DIAGNOSTIKK AV SMITTSOMME SYKDOMMER - Aktuelt med massediagnostikk? - Analyser behov for ekstern hjelp - Obduksjon BEHANDLING AV SMITTSOMME SYKDOMMER Planlegg masseterapi, kontakt apotekene og Folkehelsa Innkalling av helsepersonell Bruk av helseberedskapsplan og personelloversikt Omlegging av vanlig drift, omdisponering av ressurser Planlegg evt. masseisolasjon Side 27

28 16 REGISTRERINGER, ÅRSMELDINGER OG STATISTIKK 16.1 Registreringer Alle tiltak som gjennomføres innen smittevern skal registreres/dokumenteres. Slik dokumentasjon brukes i utarbeidelse av årsmelding. Tiltak i en normalsituasjon skal registreres av den kommunale instans som har ansvar for tiltaket. Helsesøstertjenesten melder all vaksinering av barn til det nasjonale registreringssystemet SYSVAK. Tiltak knyttet til en beredskapssituasjon skal samles i egen rapport Årsmelding Hver virksomhet har ansvar å skrive en egen årsmelding. Kommuneoverlegen skal i sin årsrapport lage et eget avsnitt om smittevernsarbeidet Statistikk Smittevernlegen skal hvert år lage en oversikt over meldte smittsomme sykdommer i Steinkjer kommune. Denne oversikten bygger på meldinger om smittsomme sykdommer og MSISrapporter Framtidig kvalitetssystem Ved innføring av et kvalitetssystem for smittevernarbeid må det utarbeides detaljerte mål og kvalitetsindikatorer som kan brukes i et systematisk forbedringsarbeid. All registrering skal inngå i nødvendig kartlegging i kvalitetsforbedring. Side 28

29 17 BEREDSKAPSPLAN FOR PANDEMISK INFLUENSA. Ved tidligere pandemier av influensavirus varierte insidensen av sykdom. Tabellen nedenfor er tatt ut av Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa og angir fremskrivning av tall for sykelighet og dødelighet fra tidligere epidemier til en ny pandemi i Norge i dag. Scenario Antall angrepet Antall syke Døde pr Antatt døde Spanskesyken 45% 2.0 mill 6, Asiasyken 30-80% 1,3-3,5 mill 0, Hong Kong-syke 15-40% ,8 mill 0, Russerinfluensa 9% ,00 0 Antall innbyggere i Steinkjer er omkring Gjør man om disse tallene til Steinkjer, innebærer det at i man ved en sykdom lik Spanskesyken vil ha omkring 9000 som er angrepet. Antall døde vil være omkring 100. En epidemi lik Asiasyken vil ha en sykelighet lik på mellom %, og de innebærer for en kommune som Steinkjer mellom 6000 og blir syke. Her er imidlertid dødeligheten mye mindre. Smittemåten for influensa er dråpesmitte. Inkubasjonstiden er kort, mellom 1 til 3 dager og en person er smittsom i 3-5 dager fra sykdomsstart. Varigheten ev en epidemi kan vare fra 6 til 8 uker Fase 0. Interpandemisk periode. Vaksinering av den del av befolkningen etter nasjonale retningslinjer. I Steinkjer innebærer det over 3000 innbyggere som er 65 år eller eldre og i tillegg andre som er utsatt på grunn av sykdom. Vaksinasjon av risikopasienter hos fastlegene. Vaksinasjon av beboere i sykehjem og bofellesskap gjennomføres av institusjonen Vaksine bestilles av kommuneoverlege, som fordeler vaksinen til de som vaksinerer. Vaksinasjonsdekningen i denne gruppen er nok for lav, mellom 30 og 40 %. Vaksinasjonen skal markedsføres mer for å øke vaksinasjonsdekningen. Fase 0 Nivå 3. Ved smitte mellom mennesker bekreftet av ny subtype influensavirus. Rådmannen innkaller det kommunale beredskapsrådet. Sekretariatet opprettes i Rådhuset, 1 etg. Pressekontaktfunksjoner: ifølge Kommunens Kriseplan. Informasjonskontoret opprettes ifølge kriseplan for Steinkjer Man gjennomgår og oppdaterer kommunens beredskapsplan. Fase 1. Utbrudd utenom Norge Side 29

30 Beredskapsrådet innkalles - Smittevernlegen informerer om sykdommen - Omdisponering av helsepersonell drøftes. - Skaffe seg oversikt over frivillige organisasjoner og offentlige instanser som kan være behjelpelig med stell og pleie av syke. Viser til kriseplan i kommunen - Drøfte legedekning og hvordan legevakt skal organiseres. Avhjelpe legevakta ved å ta i bruk legekontorene. - Tar kontakt med sykehuset Namsos og Levanger angående bruken av sykehuset - Drøfte lokalt bruk av sykehjem og hjemmesykepleien. Omdisponering av senger ved utskriving eller fortetning - Forberede informasjonspolitikken i kommunen. Viser til kommunal kriseplan. Informasjonsansvarlig er avdelingsleder for informasjon og IKT. Kommuneoverlege er sentral når det gjelder fakta og informasjon om faglige spørsmål. - Forberede organisering av registreringsenhet i kommunen. Registreringsenhet skal bestå av kommunelege, avdelingsleder Ingeborg Laugsand og enhetsleder Laila Steinmo. Fase 2. Utbrudd i Norge Hold møte i Beredskapsrådet. Sakliste: - Opprett lokal registreringsenhet som skal sikre daglig oppdatering av lokal situasjon (antall syke, behandling, behov for tiltak.) Enheten skal rapportere til lokal informasjonsansvarlig og til fylkesmannen. - Første fase er behandling og isolasjon i heimen. Neste fase er hoteller og pensjonater Videre forberede omlegging av sykehjem og opprettelse av alternative behandlingssteder ved fortetning, senger ved lokale sykehjem, eldresentra og boformer med bemanning. - Vurdere forhold omkring møteforbud, stengning av virksomheter. Bruk av verneutstyr. - Gjennomføring av massevaksinasjoner etter nasjonal prioritet. Dette gjennomføres av legene og helsesøstrene ved kommunens helsestasjoner. Distriktsinndeling - Informasjonsansvarlig undersøker og registrerer hvordan informasjonen spres og oppfattes. Justering av informasjonen etter behov. Fase 3. Første pandemibølge over Norge Iverksette de planlagte tiltak: - Ta i bruk alternative pleiesteder med personell som er frisk - Innfør tiltak som nevnt i smittevernloven Kap 4 og 5. (Møteforbud, stenging osv.) Fase 4. Andre og følgende pandemibølger Tiltak som i fase 2 og 3 med korreksjon for erfaringer av fase 3. Fase 5. Postpandemisk periode. Evaluering av de tiltak som har vært iverksatt, foreta endringer og oppdater planen. Side 30

31 18 FOREBYGGING, KONTROLL OG BEHANDLING AV TUBERKULOSE. Et nytt tilfelle av tuberkulose, eventuelt tilbakefall etter behandling, skal meldes på samme måte som annen nominativ meldingspliktig sykdom. Meldingen skal sendes til Kommunelege 1 Tuberkulosekoordinator, Medisinsk klinikk, Sykehuset Levanger Nasjonalt folkehelseinstitutt. Forebygging. Viktigste tiltaket er vaksinering. Ungdom i 14 års alder og ikke vaksinerte elever i senere klassetrinn vaksineres Vaksinering av barn og ungdom med tuberkulose i miljøet Barn og ungdom som skal reise til land med høy forekomst av tuberkulose Barn hvor mor og far kommer fra et land med høy forekomst av tuberkulose. Personer fra land med høy forekomst av tuberkulose som skal oppholde seg mer enn i tre mndr. i Norge Helsepersonell ved manglende dokumentasjon fro BCG Helsesøstertjenesten er ansvarlig for vaksineringen. Den gis som et ledd i arbeidet i skolehelsetjenesten eller ved vaksinasjonskontoret. Kontrollprogram Alle som kommer fra et land med høy forekomst av tuberkulose og skal tiltre stillinger i helseog sosialtjenesten, i lærerstillinger eller i andre stillinger knyttet til barneomsorg skal, undersøkes skal gjennomgå kontroll. Informasjon gis også til skolene og barnehagene i kommunen. Utlendinger som kommer fra land med høy forekomst av tuberkulose undersøkes. Politiet gir informasjon til kommunen om innflyttere. Adoptivbarn som kommer fra land med høy forekomst av tuberkulose Helsesøster er ansvarlig for gjennomføringen. Kontrollprogrammet omfatter følgende: Matouxprøve foretas og avleses av helsesøster Alle henvises til rtg av lungene ved Sykehuset Levanger Side 31

32 Smitteoppsporing. Smitteoppsporing er en del ar tuberkulosekontrollen, og foretas av helsesøster etter retningslinjer gitt fra sentralt hold. Det samarbeides her med Sykehuset Levanger Behandling. Behandlingen iverksettes ved Sykehuset Levanger, og behandlingen kan videreføres etter at pasienten er utskrevet til hjemmet. Behandlingsprinsippet er DOT (Direkte observert terapi) Man skal være sikker på at pasienten tar medikamentet, og dette skal observeres direkte. Behandlingen gis av hjemmesykepleier eller betjeningen på sykehjem eller i boform. Kommuneoverlege har ansvaret for å gi informasjon til behandlere og gi nødvendig opplæring samt se til at behandlingen blir gitt i henhold til anbefalinger. Side 32

33 19 MELDINGSPLIKTIGE SYKDOMMER I MSIS OG TUBERKULOSEREGISTERET PER 1. JULI Gruppe A (nominativ melding) Sykdommer som forebygges gjennom Barnevaksinasjonsprogrammet Difteri Røde hunder Kikhoste Systemisk Haemophilus Kusma influensa-sykdom Meslinger Tetanus (stivkrampe) Poliomyelitt Tuberkulose Virushepatitter Hepatitt A Hepatitt C Hepatitt B Mat- og vannbårne sykdommer Botulisme Listeriose Campylobakteriose Salmonellose E.coli-enteritt Yersinose Giardiasis Zoonoser Brucellose Nephtopathia epidemica Ekinokokkose Rabies Lymfe borreliose Trichinose Miltbrann Tularemi Alvorlige, importsykdommer Flekktyfus Malaria Gulfeber Pest Hemoragisk feber Shigellose Kolera Tilbakefallsfeber Lepra Alvorlige miljøsykdommer Atypisk mykobakterieinfeksjon Legionellose Alvorlige, systemiske sykdommer Aids Systemisk meningokokksykdok Alvorlig, akutt luftveissyndrom- Systemisk pneumokokksykdom sara Systemisk gruppe A Encefalitt streptokokksykdom Kopper Systemisk gruppe B Paratyoidfeber streptokokksykdom Prionsykdommer Tyfoidfeber Sykdommer forårsaket av visse resistente bakterier Infeksjoner med Infeksjoner med meticillinresistente gule vankomycinresistente stafylokokker enterokokker Infeksjoner med Penicillilnresistente Pneumokokker Side 33

34 Gruppe B (anomynisert melding) Gonore Hiv-infeksjon Syfilis Gruppe C (summarisk melding, bare fra utpekte leger og laboratorier) Genital chlamydiainfeksjon Influensalignende sykdom Side 34

35 20 MERKNADER TIL KAPITTEL 3 VARSLING OM SMITTSOMME SYKDOMMER Med varsling menes en umiddelbart formidlet beskjed om visse enkelttilfeller eller utbrudd av smittsom sykdom på en slik måte at varsleren umiddelbart kan forvisse seg om at mottakeren har mottatt varslet. Det er varslingsplikt for enkelttilfeller av visse sykdommer og for visse typer utbrudd av smittsomme sykdommer. Med utbrudd menes enten flere tilfeller enn forventet av en bestemt sykdom innenfor et område i et gitt tidsrom eller to eller flere tilfeller med antatt felles kilde. Det følger av dette at enkelttilfeller av sykdommer som normalt ikke forventes å fore- komme i Norge, er utbrudd som skal varsles. Varsling skal bidra til - at enkelttilfeller eller utbrudd raskt kan sees i sammenheng slik at større utbrudd oppdages tidlig og smitteverntiltak kan iverksettes, - varsleren får bistand til håndtering av situasjonen, om nødvendig på stedet, - myndigheter som har ansvar for håndteringen, blir brakt inn i saken, - omfanget av utbrudd.landet kartlegges, og - utenlandske myndigheter blir orientert gjennom Norges deltakelse i internasjonale varslingssystemer. Det er etablert en døgnåpen sentral for mottak a\ varsler på Nasjonalt folkehelseinstitutt (Smittevernvakta tlf: ) Personidentifiserende opplysninger skal ikke Sendes på telefaks eller e-post. Nasjonalt folkehelseinstitutt vil utarbeide et skjema til hjelp for dem som skal varsle utbrudd av smittsom sykdom. Nasjonalt folkehelseinstitutt vil ved mottak av varsler til byassistanse til oppklaring og håndtering av hendelsen, jf. smittevernloven 7-9. Instituttet vil også ivareta eventuell varsling til Sosial- og helsedirektoratet og eventuelle internasjonale varslingssystemer i regi av Verdens helseorganisasjon eller EU-kommisjonen. 3-1 Varsling om smittsomme sykdommer Varsling av enkelttilfeller eller utbrudd kommer i tillegg til meldingen til MSIS- og Tuberkuloseregisteret, jf. kapittel l og 2, men varslingen inngår ikke i registrene. Varsler om enkelttilfeller av smittsom sykdom eller om utbrudd av sykdommer som er meldingspliktige til registrene, jf. 1-2, kan inneholde de opplysninger som går fram av 1-2. Varsler om andre utbrudd til kommuneoverlegen kan inneholde personidentifiserende opplysninger, men disse kan ikke bringes videre ved varsling til Nasjonalt folkehelseinstitutt. Varsler til instituttet kan inneholde opplysninger som ved gruppe B-sykdommer, dvs. ikkepersonidentifiserbare opplysninger. Det er departementet som i henhold til annet ledd nærmere bestemmer hvilke sykdommer innen gruppene A og B jf 1-2 der skal varsles om Følgende sykdommer skal det pr. juli 2003 varsles om: Alvorlig, akutt luftveissyndrom -SARS, Botulisme, Difteri, Flekktyfus, Hemoragisk feber, Kolera. Kopper, Side 35

36 Legionellose, Meningokokksykdom. Meslinger. Miltbrann, Pest, Poliomyelitt, Rabies, Røde hunder, Trikinose. Diareassosisert hemolytisk uremisk sykdom. Enterohemorrhagisk E. coli-infeksjon Til 3-2 Helsepersonellets varslingsplikt Som tidligere har sykepleiere, jordmødre eller helsesøstre varslingsplikt ved mistenkt eller påvist tilfelle av smittsom sykdom Bestemmelsen slår også fast at leger skal varsle, og dette erstatter den plikten kommunelegen tidligere hadde til muntlig å melde om mistenkte eller påviste tilfeller av nærmere bestemte si1iittsomnle sykdommer. Til 3-3 Varsling om utbrudd av smittsom sykdom Utbrudd av fire typer skal varsles til kommuneoverlegen og deretter til fylkesmannen og Nasjonalt folkehelseinstitutt: -utbrudd av de sykdommer som er meldingspliktige i MSIS, jf. 1-2, - utbrudd av særlig alvorlige sykdommer (andre enn dem som omfattes av MSIS), dvs. sykdommer med høy dødelighet, alvorlig sykdon1sbilde eller høy komplikasjonsrate, -utbrudd som mistenkes å være næringsmiddelbårne, -særlig omfattende utbrudd, De tre siste kategoriene gjelder også utbrudd av smittsomme sykdommer som ikke er meldingspliktige til MSIS. Folkehelseinstituttet skal i samarbeid med kommuneoverlegen gjøre en bedømmelse av utbruddets alvorlighetsgrad blant annet i forhold til dødelighet, sykelighet og spredningsfare. Folkehelseinstituttet skal varsle Sosial- og helsedirektoratet om alvorlige utbrudd. Til 3-4 Varsling om utbrudd i helseinstitusjon av smittsom sykdom Bestemmelsen omhandler utbrudd av smittsom sykdom i helseinstitusjoner og refererer seg til bestemmelsen om dette i forskrift av s. Juli 1996 nr. 699 om smittevern i helseinstitusjoner sykehusinfeksjoner. Forskriften 3-4, annet ledd utvider imidlertid virkeområdet for varslingsplikten, da den inkluderer alle kommunale helseinstitusjoner i varslingsplikten, og ikke bare sykehjem eller annen boform for heldøgns omsorg og pleie. Med utbrudd i helseinstitusjon merles enten opptreden av klart flere tilfeller av en smittsom sykdom enn forventet i institusjonen eller deler av den innenfor et gitt tidsrom, eller to eller flere tilfeller av smittsom sykdom med mistenkt felles kilde. Mistenkte utbrudd skal varsles så tidlig som mulig. Formålet med slik varsling er blant annet at utbrudd som omfatter flere institusjoner, kan avdekkes, at helseinstitusjonen kan få råd og bistand, at det kan lages en nasjonal oversikt over omfanget av utbrudd i helseinstitusjoner og at det samles erfaring om hvilke forhold som disponerer for utbrudd i helseinstitusjoner. Helseinstitusjoner må etablere rutiner som sikrer at varslingsplikten overholdes. 1 spesialisthelsetjenesten kan varslingen ivareta,; av for eksempel den lege som har ansvaret for å koordinere smittevernet i institusjonen, jf. forskrift om smittevern i helseinstitusjoner - sykehus- infeksjoner 2-3, eller annet sykehushygienisk personell. Side 36

EN SNAP-OUT BLANKETT FRA WITTUSEN & JENSEN - POSTBOKS 115 KALBAKKEN, 0902 OSLO - TELEFON 22 90 20 00. Fekal-oral. Antatt smittested Norge.

EN SNAP-OUT BLANKETT FRA WITTUSEN & JENSEN - POSTBOKS 115 KALBAKKEN, 0902 OSLO - TELEFON 22 90 20 00. Fekal-oral. Antatt smittested Norge. Mann Kvinne Botid i : Ikke relevant : Klinisk sepsis? Frisk Fortsatt syk Sendes MSIS, Mann Kvinne Botid i : Ikke relevant : Klinisk sepsis? Frisk Fortsatt syk Sendes kommunelegen der pasienten bor Fastsatt

Detaljer

Mal for kommunal smittevernplan

Mal for kommunal smittevernplan Mal for kommunal smittevernplan Forankring og gyldighet av planen Hensikt med planen, formelt grunnlag Kommunens oppgaver (plikter og ansvar) i smittevernet Andre formelle rammer rundt smittevernet Sammenheng

Detaljer

Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 25. juni 2009

Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 25. juni 2009 Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 25. juni 2009 Rapport Tid Torsdag 25.6.2009 kl. 07.00 Innhold Oppdatering av vår rapport av 28.4.2009 med drøfting av om ny influensa

Detaljer

Smittevern regelverk og veiledere

Smittevern regelverk og veiledere Grimstad kommune Smittevern regelverk og veiledere Samfunnsmedisin grunnkurs B 2014 Vegard Vige Kommuneoverlege i Grimstad Smittevern og regelverk Regelverk i bøtter og spann; Smittevernloven 35 forskrifter

Detaljer

Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 18. august 2009

Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 18. august 2009 Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 18. august 2009 Rapport Tid Onsdag 18.6.2009 kl. 11.00 Innhold Oppdatering av våre rapporter av 28.4.2009 og 25.6.2009 med drøfting av

Detaljer

Retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets distriktskontor og kommunen på det medisinskfaglige området

Retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets distriktskontor og kommunen på det medisinskfaglige området Retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets distriktskontor og kommunen på det medisinskfaglige området Retningslinjene tar utgangspunkt i ansvarsfordelingen som følger av smittevernloven med forskrifter,

Detaljer

FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET

FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet (dato) med hjemmel i lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten

Detaljer

OPPDAL KOMMUNE. Møteinnkalling. Driftsutvalg. Rådhuset, Kommunestyresalen 10:00 06.05.2015. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale

OPPDAL KOMMUNE. Møteinnkalling. Driftsutvalg. Rådhuset, Kommunestyresalen 10:00 06.05.2015. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale OPPDAL KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Driftsutvalg Møtested: Rådhuset, Kommunestyresalen Ved forfall Dato: 06.05.2015 Eventuelt forfall meldes til tlf 72 40 10 00 Tidspunkt: 10:00 Varamedlemmer: Varamedlemmer

Detaljer

Smittevernplan. Enhet for legetjenester og smittevernarbeid

Smittevernplan. Enhet for legetjenester og smittevernarbeid Enhet for legetjenester og smittevernarbeid Smittevernplan Utarbeidet av: Trondheim kommune, Enhet for legetjenester og smittevernarbeid Godkjent: 07.03.2000 Sist redigert: 21.06.2013 Innhold 1 Mål...

Detaljer

Smittevernplan for Oppdal kommune

Smittevernplan for Oppdal kommune 2014 Smittevernplan for Oppdal kommune Smittevernplan for Oppdal kommune, sist revidert april 2015 Side 1 1. LOVHJEMLER...4 1.1 MÅLSETTING...4 2. HENSIKT MED PLANEN...4 2.1 SMITTEVERNPLANEN OG INTERNKONTROLLSYSTEMET...4

Detaljer

Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram

Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Helse- og omsorgsdepartementet Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Høringsfrist: 17. april 2015 Innhold 1. Innledning...

Detaljer

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Oversikt Hva er et utbrudd Utbruddshåndtering i helseinstitusjoner Utbruddsetterforskning:

Detaljer

SMITTEVERNPLAN FOR VÅGSØY KOMMUNE

SMITTEVERNPLAN FOR VÅGSØY KOMMUNE SMITTEVERNPLAN FOR VÅGSØY KOMMUNE 2011 1 SMITTEVERNPLAN FOR VÅGSØY KOMMUNE -revidert pr. 15.10.2011 med basis i plan fra 2003 A. GRAFISK KORTVERSJON s.4-7 B. PLAN. s. 8 1. INNLEDNING 1.1 Målsetning 1.2

Detaljer

MSIS 40 år. Hans Blystad. Smitteverndagene FHI 2015

MSIS 40 år. Hans Blystad. Smitteverndagene FHI 2015 MSIS 40 år Hans Blystad Smitteverndagene FHI 2015 Før MSIS Aftenposten 3. desember 1969 Aftenposten 1. februar 1974 Arve Lystad f. 1932 Avdelingsoverlege 1970-2000 MSIS 1975 Nominativ melding sendes helserådsordføreren

Detaljer

Forskrift xx.xx 2008 nr. xx om tuberkulosekontroll konsolidert med utkast til endringer

Forskrift xx.xx 2008 nr. xx om tuberkulosekontroll konsolidert med utkast til endringer Forskrift xx.xx 2008 nr. xx om tuberkulosekontroll konsolidert med utkast til endringer Fastsatt ved kgl.res. med hjemmel i lov av 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer 2-3, 3-1, 3-2,

Detaljer

SMITTEVERNPLAN for Tingvoll kommune

SMITTEVERNPLAN for Tingvoll kommune SMITTEVERNPLAN for Tingvoll kommune Oppdatert 16.4.2008 i forbindelse med Fylkesmannens gjennomgang av beredskapen i Tingvoll kommune. Oppdatert plan er ikke behandlet i Kommunestyret. Opprinnelig plan

Detaljer

Grimstad kommune SMITTEVERN regelverk, veiledere og smittevernplan

Grimstad kommune SMITTEVERN regelverk, veiledere og smittevernplan SMITTEVERN regelverk, veiledere og smittevernplan Samfunnsmedisin kurs B Strand hotell Fevik 8 sept 2015 Kommuneoverlege Vegard Vige Smittevern og regelverk l - regelverk i bøtter og spann! www.lovdata.no

Detaljer

SMITTEVERNPLAN HOBØL KOMMUNE

SMITTEVERNPLAN HOBØL KOMMUNE SMITTEVERNPLAN HOBØL KOMMUNE 1 INNLEDNING... 5 2 FORANKRING AV PLANEN... 6 2.1 FORMELT GRUNNLAG... 6 2.2 KOMMUNENS OPPGAVER... 6 2.3 SMITTEVERNANSVARLIGE LEGERS OPPGAVER... 6 2.4 SAMMENHENG MED ANNET PLANVERK...

Detaljer

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Venelina Kostova M.D. Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Yrkesvaksiner -formål Beskytte arbeidstakernes helse og sikkerhet Forebygge at arbeidstakerne

Detaljer

SMITTEVERNPLAN for Rindal kommune

SMITTEVERNPLAN for Rindal kommune SMITTEVERNPLAN for Rindal kommune Innholdsfortegnelse 1. Lovgrunnlag og formål... 2 1.1. Aktuelle lover... 2 1.2. Formål... 2 1.3. Noen definisjoner... 3 2. ROS-analyse... 3 3. Kommunen sitt ansvar og

Detaljer

Akutte hendelser innen smittevernet. Oppdage, varsle og oppklare. Systemer for å: Georg Kapperud

Akutte hendelser innen smittevernet. Oppdage, varsle og oppklare. Systemer for å: Georg Kapperud Akutte hendelser innen smittevernet Systemer for å: Oppdage, varsle og oppklare Georg Kapperud Hva er en akutt hendelse? Sykdomsutbrudd eller et enkelttilfeller av alvorlig, smittsom sykdom Utbrudd Flere

Detaljer

Den midlertidige forskriften gjelder som et tillegg til de regler som allerede gjelder for denne type anlegg.

Den midlertidige forskriften gjelder som et tillegg til de regler som allerede gjelder for denne type anlegg. Tekniske bedrifters Landforening Ventilasjons- og rørentreprenørenes landsforening Kulde- og varmepumpeentreprenørnes landsforening Kjemikalieleverandørenes forening Næringslivets hovedorganisasjon Handels-

Detaljer

Varsling om matbårne utbrudd, Internett database

Varsling om matbårne utbrudd, Internett database Varsling om matbårne utbrudd, Internett database Hanne Eriksen, seniorrådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI) MSIS og tuberkuloseregister forskriften Kapittel 3. Varsling om smittsomme sykdommer 3-1.

Detaljer

Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune

Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune Utarbeidet av smitteverngruppen i Arendal kommune Revidert av kommuneoverlegen 30. august 2011 Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune Innhold Mål... 2 Hovedmål... 2 Delmål... 2 Lover og forskrifter...

Detaljer

SMITTEVERNPLAN ETNE KOMMUNE

SMITTEVERNPLAN ETNE KOMMUNE SMITTEVERNPLAN FOR ETNE KOMMUNE 2006 Redaksjonsgruppen :Hans Lisken Bengt Kallevik Marion Kallevik Smittevernplanen er godkjent : Etne den 2706 2006 Komunestyresak 31/06 Innhold 1 Hvordan bruke smittevernplanen

Detaljer

Kapittel 1. Generelle bestemmelser

Kapittel 1. Generelle bestemmelser Forslag til forskrift om endring av forskrift 20. juni 2003 nr. 740 om innsamling og behandling av helseopplysninger i Meldingssystem for smittsomme sykdommer og i Tuberkuloseregisteret og om varsling

Detaljer

Brukerveiledning til retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets lokale avdeling og kommunen på det medisinskfaglige området

Brukerveiledning til retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets lokale avdeling og kommunen på det medisinskfaglige området Brukerveiledning til retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets lokale avdeling og kommunen på det medisinskfaglige området Referanser til avsnitt og kapitler viser til Utbruddsveilederen (nettversjonen

Detaljer

Smittevern. Gruppe 3 Eirik, Olaf, Ida, Syed, Mette

Smittevern. Gruppe 3 Eirik, Olaf, Ida, Syed, Mette Smittevern Gruppe 3 Eirik, Olaf, Ida, Syed, Mette Mistanke om smittsom hjernehinnebetennelse på russ. Innlagt på sykehus fra legevakt «innleggende lege kontakter vakthavende på akuttmottaket grunnet spørsmål

Detaljer

MØTEINNKALLING Utvalg for helse og omsorg

MØTEINNKALLING Utvalg for helse og omsorg Klæbu kommune MØTEINNKALLING Utvalg for helse og omsorg Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 11.06.2015 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post)

Detaljer

Om MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften

Om MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften Rundskriv I-11/2003 Om MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften Forskrift av 20. juni 2003 nr. 740 Rundskriv Landets kommuner Landets kommuneleger Landets fylkeskommuner Landets fylkesmenn Departementene

Detaljer

Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser

Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser Anne Dorte Halberg Mattilsynet, distriktskontoret for Aust-Agder Mattilsynet - organisering

Detaljer

Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune. Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune

Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune. Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune Disposisjon - Bakgrunn - Smitteoppsporing - Sanering - Utfordringer - Videre plan Bakgrunn - LA-MRSA hos smågrisprodusent

Detaljer

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/11933-2 Dato: 20.01.2015

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/11933-2 Dato: 20.01.2015 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/11933-2 Dato: 20.01.2015 HØRING - INTERIMVERSJON NASJONAL BEREDSKAPSPLAN MOT EBOLA INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITÈ FOR HELSE,

Detaljer

Tuberkulosescreening i praksis 06.05.14

Tuberkulosescreening i praksis 06.05.14 Tuberkulosescreening i praksis 06.05.14 Hilde Toresen, rådgiver smittevern Smittevernkontoret, Stavanger kommune Torgveien 15 C, 3.etg. Tlf 51508583 hilde.toresen@stavanger.kommune.no MÅL Tuberkulosekontrollen

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN MILJØRETTET HELSEVERN. for Svelvik kommune JULI 2016

BEREDSKAPSPLAN MILJØRETTET HELSEVERN. for Svelvik kommune JULI 2016 BEREDSKAPSPLAN MILJØRETTET HELSEVERN for Svelvik kommune JULI 2016 1 2 Innhold 1. Målsetting... 3 2. Styrende dokumenter... 3 3. Ansvar og organisering av miljørettet helsevern... 3 4. Skadeforebyggende

Detaljer

SMITTEVERNPLAN FOR HASVIK KOMMUNE

SMITTEVERNPLAN FOR HASVIK KOMMUNE SMITTEVERNPLAN FOR HASVIK KOMMUNE Vedtatt av Hasvik kommunestyre i møte 10.03.04 under sak 0002/04 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1 Innledning 1.1 Forord 3 1.2 Målsetting 3 1.3 Oversikt over relevant lovverk 3 1.4

Detaljer

Plan for helsemessig og sosial beredskap

Plan for helsemessig og sosial beredskap Plan for helsemessig og sosial beredskap Namdalseid kommune Behandlet Namdalseid kommunestyre den 21.06.06 Side 1 av 7 Plan revidert: 01.06.06 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 3 1.1 Hensikt 3 1.2 Lover

Detaljer

Tuberkulose et tenkt drama med ROT i virkelighet. Arbeidsgruppe 4 - Smittevern

Tuberkulose et tenkt drama med ROT i virkelighet. Arbeidsgruppe 4 - Smittevern Tuberkulose et tenkt drama med ROT i virkelighet Arbeidsgruppe 4 - Smittevern Kasus Du er kommunelege og får telefon fra mikrobiologisk lab fredag kl 15:15: Mann, arbeidsinnvandrer, 37 år Henvist Igratest

Detaljer

Smittevernplan for Steinkjer kommune

Smittevernplan for Steinkjer kommune Smittevernplan for Steinkjer kommune Utarbeidet av kommuneoverlege Sunniva J. N. Rognerud. Godkjent av rådmann Torunn Austheim. Smittevernplanen omfatter de tiltak og tjenester kommunen har for å forebygge

Detaljer

SMITTEVERNPLAN FOR ULLENSAKER KOMMUNE

SMITTEVERNPLAN FOR ULLENSAKER KOMMUNE SMITTEVERNPLAN FOR ULLENSAKER KOMMUNE 2 SMITTEVERNPLAN ULLENSAKER KOMMUNE VEDTAKS-/ENDRINGSPROTOKOLL:... 4 1. INNLEDNING... 5 1.1 FORORD... 5 1.2 MÅLSETTING... 5 1.3 RELEVANT LOVGIVNING... 5 1.3.1 Lov

Detaljer

Høringsuttalelse - Utkast til standard for tjenestebasert adressering del 3: Tjenestetyper (HIS :2017)

Høringsuttalelse - Utkast til standard for tjenestebasert adressering del 3: Tjenestetyper (HIS :2017) Direktoratet for e-helse Deres referanse: Vår referanse: 17/10672/ Brevdato: 12.05.2017 Høringsuttalelse - Utkast til standard for tjenestebasert adressering del 3: Tjenestetyper (HIS 1153-3:2017) Innledning

Detaljer

Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge. Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt

Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge. Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Dagsseminar om vaksinasjon av barn, Bristol 2013 Hva er forskjellen

Detaljer

Innhold KOMMUNALT PLANVERK PROSEDYRE VED LEGIONELLAUTBRUDD

Innhold KOMMUNALT PLANVERK PROSEDYRE VED LEGIONELLAUTBRUDD Innhold KOMMUNALT PLANVERK KOMMUNALT PLANVERK PROSEDYRE VED LEGIONELLAUTBRUDD Bjørn Størsrud Kommuneoverlege Forberedt på det uventede Kommunens ansvar ved kriser Plan for helsemessig og sosial beredskap

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet. Høringsnotat. Forslag til endringer i MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften

Helse- og omsorgsdepartementet. Høringsnotat. Forslag til endringer i MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat Forslag til endringer i MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Gjeldende rett: MSIS- og tuberkuloseregisterforskriften...

Detaljer

Kommunal samfunnsmedisin

Kommunal samfunnsmedisin Kommunal samfunnsmedisin Administrasjon/ledelse Administrasjon av allmennlegetjenesten Turnuskandidater i kommunehelsetjenesten Kvalitetssikring Forvaltning Informasjonshåndtering saksbehandling SMIL -

Detaljer

PLAN FOR PANDEMISK INFLUENSA

PLAN FOR PANDEMISK INFLUENSA PLAN FOR PANDEMISK INFLUENSA Svelvik 2016 1 2 Innhold Definisjoner... 2 1. Målsetting - kontinuitetsplanlegging... 2 Lovkrav og regelverk... 3 2. Identifisering av kritiske funksjoner og brukere... 3 3.

Detaljer

Samfunnsmedisinsk beredskap

Samfunnsmedisinsk beredskap Samfunnsmedisinsk beredskap v/svein Hindal Norsk samfunnsmedisinsk forening Årsmøtekurs 24. aug. 2010 Disposisjon Begreper Flere nivåer Hvilke kriser og hendelser? Forebyggende og forberedende tiltak Kommunenes

Detaljer

3. OVERSIKT OVER PERSONELL OG MATERIELL I SMITTEVERNARBEIDET... 6 4 SMITTEVERNARBEID I DEN DAGLIGE KOMMUNAL DRIFT... 9

3. OVERSIKT OVER PERSONELL OG MATERIELL I SMITTEVERNARBEIDET... 6 4 SMITTEVERNARBEID I DEN DAGLIGE KOMMUNAL DRIFT... 9 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. INNLEDNING 4 1.1. FORORD... 4 1.2. MÅLSETTING... 4 1.3. OVERSIKT OVER RELEVANT LOVVERK... 4 1.4. DEFINISJONER... 5 1.5. KOMMUNALE OPPGAVER... 5 1.6. ØKONOMI... 6 2. LOKALE FORHOLD

Detaljer

Smittevernplan - MNR Flatanger, Namdalseid, Fosnes, Namsos og Overhalla kommune

Smittevernplan - MNR Flatanger, Namdalseid, Fosnes, Namsos og Overhalla kommune 1 INNLEDNING --------------------------------------------------------------------------------------------------------- 3 1.1 FORORD -----------------------------------------------------------------------------------------------------------

Detaljer

1.0 Innledning. 1.1 Forord

1.0 Innledning. 1.1 Forord 1.0 Innledning 1.1 Forord Kommunehelsetjenesten har lang tradisjon med forebygging og behandling av smittsomme sykdommer. Dette er en oppgave som fortsatt må prioriteres høyt. Selv om vi har mye kunnskap

Detaljer

Verdal Kommune GODKJENNING AV VERDAL KOMMUNES SMITTEVERNPLAN

Verdal Kommune GODKJENNING AV VERDAL KOMMUNES SMITTEVERNPLAN Verdal Kommune SMITTEVERNPLAN GODKJENNING AV VERDAL KOMMUNES SMITTEVERNPLAN Denne Smittevernplanen er gjennomgått og godkjent første gang av Plan og utviklingskomiteen 270105 Smittevernplanen er revidert

Detaljer

Rapport om melding av pandemisk influensa A(H1N1), 15. juli 2010

Rapport om melding av pandemisk influensa A(H1N1), 15. juli 2010 Rapport om melding av pandemisk influensa A(H1N1), 15. juli 2010 Rapport Tid Torsdag 15.7.2010 Innhold Drøfting av innføring av meldingsplikt til MSIS i gruppe A for pandemisk influensa A(H1N1) Sendt til

Detaljer

Smittevernplan. for. Tolga kommune

Smittevernplan. for. Tolga kommune Smittevernplan for Tolga kommune Revidert August 2005 Smittevernplan for Tolga kommune revidert august 2005 Side1 av 58 Innhold Revidert August 2005... 1 1. Lovhjemler... 5 1.1 Kommunens oppgaver... 5

Detaljer

Forskrift og veileder om tuberkulose. Tuberkuloseseminar i Tromsø 25.november Tuberkulosekoordinator UNN Harstad/Narvik Ann-Cissel Furø

Forskrift og veileder om tuberkulose. Tuberkuloseseminar i Tromsø 25.november Tuberkulosekoordinator UNN Harstad/Narvik Ann-Cissel Furø Forskrift og veileder om tuberkulose Tuberkuloseseminar i Tromsø 25.november Tuberkulosekoordinator UNN Harstad/Narvik Ann-Cissel Furø Forskrift om tuberkulosekontroll Norge et av de første land i verden

Detaljer

Siljan kommune. Smittevernplan 2004. 20. januar 2004

Siljan kommune. Smittevernplan 2004. 20. januar 2004 Siljan kommune Smittevernplan 2004 20. januar 2004 Side 1 av 20 INNHOLDSFORTEGNELSE 0. Smittevernloven, formål, virkeområde, ikrafttredelse 0.1 Smittevernloven 0.2 Formål 0.3 Virkeområde 1. Siljan kommunes

Detaljer

SMITTEVERNPLAN GODKJENNING AV LEVANGER KOMMUNES SMITTEVERNPLAN

SMITTEVERNPLAN GODKJENNING AV LEVANGER KOMMUNES SMITTEVERNPLAN Levanger Kommune SMITTEVERNPLAN GODKJENNING AV LEVANGER KOMMUNES SMITTEVERNPLAN Denne Smittevernplanen er gjennomgått og godkjent første gang av hovedutvalget for helse og sosialsaker i Levanger den 20.01.1998.

Detaljer

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE 1 PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE Utarbeidet: Januar 2005 Neste oppdatering: Januar 2006 Av: Anne Kaja Knutsen Ansvarlig: Rådmannen 2 INNHOLD 1. ADMINISTRATIV DEL Innledning

Detaljer

Smittevernloven, veileder

Smittevernloven, veileder Smittevernloven, veileder Melding og varsling av smittsomme sykdommer IK-09/1995 95/00561 Saksområdet som dette rundskrivet handler om forvaltes av Sosial- og helsedirektoratet. Spørsmål om innholdet rettes

Detaljer

HMS internkontroll etter helselovgivningen

HMS internkontroll etter helselovgivningen HMS internkontroll etter helselovgivningen Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv Sonja M. Skotheim Avdelingsleder Miljørettet helsevern Etat for helsetjenester sonja.skotheim@bergen.kommune.no

Detaljer

SMITTEVERNPLAN FOR VERDAL KOMMUNE (Plan for helsetjenestens arbeid med vern mot smittsomme sykdommer)

SMITTEVERNPLAN FOR VERDAL KOMMUNE (Plan for helsetjenestens arbeid med vern mot smittsomme sykdommer) 05/00025 SMITTEVERNPLAN FOR VERDAL KOMMUNE (Plan for helsetjenestens arbeid med vern mot smittsomme sykdommer) Smittevernplan for Verdal kommune er godkjent Driftskomiteen: Verdal kommunestyre:... VERSJON

Detaljer

Smittevern og smitteoppsporing

Smittevern og smitteoppsporing Smittevern og smitteoppsporing Grunnkurs i allmennmedisin 2012 Kommuneoverlege i Klepp Rolf Bergseth MSIS 2009-2011 - Klepp Smittsom sykdom 2011 2010 2009 Campylobacteriose Chlamydia genital Gardiasis

Detaljer

SMITTEVERNPLAN MNR Flatanger, Namdalseid, Fosnes, Namsos og Overhalla kommune

SMITTEVERNPLAN MNR Flatanger, Namdalseid, Fosnes, Namsos og Overhalla kommune SMITTEVERNPLAN MNR Flatanger, Namdalseid, Fosnes, Namsos og Overhalla kommune April 2008 Innholdsfortegnelse: 1 Innledning...3 1.1 Forord... 3 1.2 Oversikt over relevant lovverk... 3 1.3 Definisjoner...

Detaljer

Smittevern 2009. Kommunestyrets vedtak 8. september 2009

Smittevern 2009. Kommunestyrets vedtak 8. september 2009 Smittevern 2009 Kommunestyrets vedtak 8. september 2009 Side 1 av 14 INNHOLDSFORTEGNELSE 0. Smittevernloven, formål, virkeområde, ikrafttredelse 0.1 Smittevernloven 0.2 Formål 0.3 Virkeområde 1. Siljan

Detaljer

Pandemiplanen revisjon 2006

Pandemiplanen revisjon 2006 Pandemiplanen revisjon 2006 Bjørn-Inge Larsen, direktør 16. februar 2006 Fugleinfluensa en felles utfordring Pandemiplanen - revisjon 2006 2 Tre typer influensa Sesonginfluensa den vanlige influensaen

Detaljer

SMITTEVERNPLAN SØRUM KOMMUNE

SMITTEVERNPLAN SØRUM KOMMUNE SMITTEVERNPLAN SØRUM KOMMUNE 2 VIKTIGE KONTAKTER VED ALVORLIG SMITTEVERNHENDELSE Smittevernvakta Folkehelseinstituttet 21 07 63 48 Kommunelege I Harald Fonneløp 63 82 53 00 63 86 79 00 91 63 50 58 Kommunelege

Detaljer

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Disposisjon Infeksjonskontrollprogram (IKP) o Bakgrunn

Detaljer

Høringsnotat - forslag til endringer i blåreseptforskriften

Høringsnotat - forslag til endringer i blåreseptforskriften Høringsnotat - forslag til endringer i blåreseptforskriften Helse- og omsorgsdepartementet sender med dette forslag til endringer i Forskrift om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler mv.

Detaljer

Vesuv - Varsling og utbruddsovervåking

Vesuv - Varsling og utbruddsovervåking Vesuv - Varsling og utbruddsovervåking Smitteverndagene 7-8. juni 2012 Karin Nygård Seniorrådgiver Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt Bilde fra Outbreak (Wolfgang Petersen,

Detaljer

Norsk og internasjonalt smittevern

Norsk og internasjonalt smittevern Norsk og internasjonalt smittevern Preben Aavitsland Kurs i samfunnsmedisin, Fevik, 4.9.2012 Twitter: @Epidemino E-post: preben@epidemi.no Forutsetningene for smittevern Kloakksystem Avfallshåndtering

Detaljer

Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd

Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd Preben Aavitsland Kurs i samfunnsmedisin, Fevik, 4.9.2012 Twitter: @Epidemino E-post: preben@epidemi.no Matbårne sykdommer Sykdommer som kan overføres til menneske

Detaljer

Risikovurdering -initiellhåndtering og oppfølging ved mistanke om EVD. Jørgen Bjørnholt, Overlege Avdeling for infeksjonsovervåking

Risikovurdering -initiellhåndtering og oppfølging ved mistanke om EVD. Jørgen Bjørnholt, Overlege Avdeling for infeksjonsovervåking Risikovurdering -initiellhåndtering og oppfølging ved mistanke om EVD Jørgen Bjørnholt, Overlege Avdeling for infeksjonsovervåking Innhold Når tenke på EVD Eksponering og risiko for smitte Oppfølging med/uten

Detaljer

Plan for massevaksinasjon mot pandemisk influensa i Hadsel kommune 2009

Plan for massevaksinasjon mot pandemisk influensa i Hadsel kommune 2009 Plan for massevaksinasjon mot pandemisk influensa i Hadsel kommune 2009 1. Innledning Influensapandemier forekommer med noen tiårs mellomrom. Dette er epidemier som forårsakes av et influensa A-virus med

Detaljer

Meldings- og varslingsrutiner. Hans Blystad Avdelig for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet

Meldings- og varslingsrutiner. Hans Blystad Avdelig for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet Meldings- og varslingsrutiner Hans Blystad Avdelig for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet Overvåkning smittsomme sykdommer Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) A, B og C sykdommer Varsling

Detaljer

HØRINGSNOTAT. Innføring av rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag om endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram

HØRINGSNOTAT. Innføring av rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag om endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Helse- og omsorgsdepartementet HØRINGSNOTAT Innføring av rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Forslag om endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Høringsfrist: 20.06.2014 1 Innhold

Detaljer

Tuberkulosekontrollprogram. for. Sortland kommune

Tuberkulosekontrollprogram. for. Sortland kommune Tuberkulosekontrollprogram for Sortland kommune Innhold 1. Rutiner for å oppdage tuberkulosesykdom 2 1.1. Risikogrupper i kommunen 2 1.2. Tiltredelse i stillinger i helse- og omsorgsektoren, skoler og

Detaljer

Møteinnkalling. Verran kommune. Komite Helse og Omsorg MALM Tlf.: Utvalg: Verran Helsetun, møterom: Sliperiet

Møteinnkalling. Verran kommune. Komite Helse og Omsorg MALM Tlf.: Utvalg: Verran Helsetun, møterom: Sliperiet Verran kommune 7790 MALM Tlf.: 93017240 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: 02.09.2014 Tidspunkt: 18:00 Komite Helse og Omsorg Verran Helsetun, møterom: Sliperiet Eventuelt forfall må meldes snarest

Detaljer

Pandemi 2013-16. 13. august 2013

Pandemi 2013-16. 13. august 2013 Pandemi 2013-16 13. august 2013 Pandemi 2013-17 1. Rullering... 2 2. Bakgrunn for planen og lovverket... 2 3. Epidemiologi... 2 4. Ansvar, rapportering og ledelsesforankring... 2 5. Informasjon og kommunikasjonstiltak...

Detaljer

Asylsøkere, smitte og risikovurdering

Asylsøkere, smitte og risikovurdering Asylsøkere, smitte og risikovurdering Smitteverndag på Agder, 27.9.2016 Preben Aavitsland Preben Aavitsland 1 Utbredelse blant asylsøkere Avhenger av utbredelse i hjemlandet, smitte under flukten og eventuelt

Detaljer

1-1 Formål Forskriften har som formål å forebygge og begrense forekomsten av infeksjoner i helsetjenesten.

1-1 Formål Forskriften har som formål å forebygge og begrense forekomsten av infeksjoner i helsetjenesten. Forskrift om smittevern i helsetjenesten Fastsatt ved kgl.res. 17. juni 2005 med hjemmel i lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer 4-7 og 7-11, lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten

Detaljer

Rapport om pandemisk influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 6. oktober 2009

Rapport om pandemisk influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 6. oktober 2009 Rapport om pandemisk influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 6. oktober 2009 Rapport Tid Mandag 6.10.2009 kl. 12.00 Innhold Oppdatering av våre rapporter av 28.4.2009, 25.6.2009 og 19.8.2009

Detaljer

Retningslinjer for hygiene og smittevern i kriminalomsorgen

Retningslinjer for hygiene og smittevern i kriminalomsorgen Retningslinjer for hygiene og smittevern i kriminalomsorgen Forord På bakgrunn av signaler fra tjenestemenn, vernetjeneste, og fra organisasjonene, har Justisdepartementet funnet at det er behov for å

Detaljer

SMITTEVERNPLAN FOR. Smittevernplan for Gamvik og Lebesby kommune

SMITTEVERNPLAN FOR. Smittevernplan for Gamvik og Lebesby kommune 1 SMITTEVERNPLAN FOR 2008 1 INNHOLD 2 KAPITTEL TEMA SIDE 1 Innledning forankring av planen 4 1.1 Hensikt med planen 4 1.2 Formelt grunnlag og faglige referanser 4 1.3 Kommunens oppgaver (plikter og ansvar)

Detaljer

Pandemi Rådmannens innstilling 15. august 2017

Pandemi Rådmannens innstilling 15. august 2017 Pandemi 2017 Rådmannens innstilling 15. august 2017 1. Bakgrunn for planen og lovverk... 2 2. Ansvar, rapportering og ledelsesforankring... 2 3. Informasjon og kommunikasjonstiltak... 3 4. Mobilisering

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg Arkivsaksnr: 2014/4222 Klassering: 231/G16 Saksbehandler: Marianne Vollen KOSTNADSDEKNING VED VAKSINERINGSTJENESTER Rådmannens

Detaljer

Logo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner

Logo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner Logo XX kommune Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner Revidert juli 2015 1. Parter Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset

Detaljer

Organisering av tuberkulosebehandlingen i Norge og TB koordinators funksjon. Anne Holm

Organisering av tuberkulosebehandlingen i Norge og TB koordinators funksjon. Anne Holm Organisering av tuberkulosebehandlingen i Norge og TB koordinators funksjon. Anne Holm 1 Tuberkulosekoordinator Styrke tuberkulosearbeidet Være bindeledd mellom spesialist og kommunehelsetjenesten Overvåke

Detaljer

omsor sde artementet Høringsnotat Forslag til endringer i MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften

omsor sde artementet Høringsnotat Forslag til endringer i MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften Helse- o omsor sde artementet Høringsnotat Forslag til endringer i MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften i Innholdsfortegnelse 1 Innledning 3 2 Gjeldende rett: MSIS- og tuberkuloseregisterforskriften

Detaljer

SKJEMA: Melding og tilsyn campingplasser

SKJEMA: Melding og tilsyn campingplasser Skjemaet kan brukes ved kommunalt tilsyn etter «Forskrift om miljørettet helsevern» som hjelpemiddel ved melding til kommunen før oppstart, ved vesentlige utvidelser eller endringer ( 14 forskrift om miljørettet

Detaljer

Forhåndsundersøkelse av arbeidstakere innen helsevesenet - antibiotika resistente bakterier

Forhåndsundersøkelse av arbeidstakere innen helsevesenet - antibiotika resistente bakterier DET KONGELIGE SOSIAL- OG HELSEDEPARTEMENT Forskrift Forhåndsundersøkelse av arbeidstakere innen helsevesenet - antibiotika resistente bakterier * Forskrift om forhåndsundersøkelse av arbcidstakerc innen

Detaljer

SMITTEVERNPLAN FOR NORD-FRON KOMMUNE. Utgjeve 16.02.2006 Revidert 27.05.14

SMITTEVERNPLAN FOR NORD-FRON KOMMUNE. Utgjeve 16.02.2006 Revidert 27.05.14 SMITTEVERNPLAN FOR NORD-FRON KOMMUNE Utgjeve 16.02.2006 Revidert 27.05.14 Vedteke av Nord-Fron kommunestyre i sak 2 / 06-16.02.2006 1 Registrering av fortløpende endringer i smittevernplanen Dato Beskrivelse

Detaljer

Fagdag privat vann og avløp Private drikkevannskilder Mattilsynets rolle

Fagdag privat vann og avløp Private drikkevannskilder Mattilsynets rolle Fagdag privat vann og avløp Private drikkevannskilder Mattilsynets rolle Elisabeth Harrang, Mattilsynet Valdres- og Gjøvikregionen Hamar 24. februar 2012 Om meg Utdannet Næringsmiddelteknolog («matingeniør»)

Detaljer

Sarpsborg mot 2016. Kommuneplan for Sarpsborg. Smittevernplan Plan for pandemisk influensa 2008-2011

Sarpsborg mot 2016. Kommuneplan for Sarpsborg. Smittevernplan Plan for pandemisk influensa 2008-2011 Sarpsborg mot 2016 Kommuneplan for Sarpsborg Smittevernplan Plan for pandemisk influensa 2008-2011 Vedtatt av hovedutvalg helse og sosial 8. april 2008 ALLMENT OM PLANEN 4 KAP. 1 - FORANKRING OG ORGANISERING

Detaljer

PHS2. Smittevernplan. for. Flekkefjord kommune

PHS2. Smittevernplan. for. Flekkefjord kommune PHS2 Smittevernplan for Flekkefjord kommune 1 1.0 Innledning Smittsomme sykdommer har utgjort en trussel for mennesker gjennom hele historien. Gode antibiotika og nye og effektive vaksiner, ga grunnlag

Detaljer

Har vi et barnevaksinasjonsprogram som virker? Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Folkehelseinstituttet

Har vi et barnevaksinasjonsprogram som virker? Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Folkehelseinstituttet Har vi et barnevaksinasjonsprogram som virker? Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Folkehelseinstituttet Vaksiner redder liv Lørdagsseminar UiO 26. april 2014 Hva er

Detaljer

Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1

Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1 Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1 Sentrale begreper og definisjoner Antibiotikaassosiert diaré colitt forårsaket av antibiotikabehandling, hvor bakterien Clostridium difficile produserer toksiner

Detaljer

SKJEMA: Melding og tilsyn asylmottak

SKJEMA: Melding og tilsyn asylmottak Skjemaet kan brukes ved kommunalt tilsyn etter «Forskrift om miljørettet helsevern» som hjelpemiddel ved melding til kommunen før oppstart, ved vesentlige utvidelser eller endringer ( 14 forskrift om miljørettet

Detaljer

Forskrift om smittevern i helsehelsetjenesten. Petter Elstrøm Rådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for infeksjonsovervåking

Forskrift om smittevern i helsehelsetjenesten. Petter Elstrøm Rådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for infeksjonsovervåking Forskrift om smittevern i helsehelsetjenesten Petter Elstrøm Rådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for infeksjonsovervåking Forskrift om smittevern i helseinstitusjoner - sykehusinfeksjoner 5.

Detaljer

Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune

Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune Utarbeidet av smitteverngruppen i Arendal kommune Godkjent av kommuneoverlegen/smittevernlegen 13. desember 2007 Mål Kap 1.1 Hovedmål Målet med dette infeksjonskontrollprogrammet

Detaljer

Får vi et vaksinasjonsprogram for voksne? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet

Får vi et vaksinasjonsprogram for voksne? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Får vi et vaksinasjonsprogram for voksne? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet: Utrede opprettelsen av et vaksinasjonsprogram for voksne tilsvarende barnevaksinasjonsprogrammet

Detaljer