OVERORDNET SMITTEVERNPLAN

Transkript

1 Plan for smittevern K-sak / 2015

2 OVERORDNET SMITTEVERNPLAN 1.1. PLANDOKUMENTET- INNHOLD OPPBYGGING AV SMITTEVERNPLANEN INNLEDNING LOVGRUNNLAG OG MÅLSETTING LOVGRUNNLAG GYLDIGHETSOMRÅDE, MÅLGRUPPE OG MÅLSETTING SMITTEVERNMESSIGE UTFORDRINGER SMITTEVERNUTFORDRINGER DEFINISJONER RESSURSER I SMITTEVERNARBEIDET KOMMUNALE RESSURSER RESSURSER UTENOM KOMMUNEN HVOR SKAL MAN HENVENDE SEG? HÅNDTERING AV SMITTESITUASJONER HÅNDTERING AV SMITTSOMME SYKDOMMER KOMMUNAL SMITTEVERNGRUPPE/SMITTEVERNRÅDET FLYTSKJEMA VED UØNSKET OG MULIG ALVORLIG HENDELSE AKSJONSPLAN VED BEREDSKAPSSITUASJON GODKJENNING, REVISJON OG DISTRIBUSJON GODKJENNING OG REVISJON DISTRIBUSJON Dette er del 1 av 2. Del 2 inneholder prosedyrer i daglig drift, infeksjonskontrollprogram og prosedyrer i beredskapssituasjoner og vedtas administrativt. 1

3 1.1. PLANDOKUMENTET - INNHOLD OPPBYGGING AV SMITTEVERNPLANEN Innhold i Smittevernplanen Smittevernplanen er ingen lærebok om smittsomme sykdommer, men er et hjelpemiddel for forebygging og håndtering av smittsomme sykdommer i daglig drift og i beredskapsmessig sammenheng i Øyer kommune. Smittevernplanen er først og fremst skrevet til bruk for kommunens helsepersonell og dets samarbeidspartnere, men deler av planen vil også kunne være til nytte for andre som ønsker å se hvilke rutiner kommunens helsetjeneste har i forhold til smittevern. Smittevernplanen er en del av kommunens plan for helsemessig og sosial beredskap jfr. Plan for helsemessig og sosial beredskap (helseberedskapsloven. Det er utarbeidet en egen Pandemiplan som er å anse som en delplan til smittevernplanen. Smittevernplanen består av følgende deler: Del 1 er smittevernplanens overordnete del, som vedtas på overordnet administrativt og politisk nivå. Denne delen av planen beskriver i hovedsak lovgrunnlag, smittevernmessige utfordringer, ressurser i smittevernarbeidet og det systemet kommunen har for å forebygge og behandle smittsomme sykdommer, spesielt ved alvorlige og/eller uventede smittesituasjoner. Del 2 er en samling av de prosedyrer helsetjenesten har til bruk i sitt daglige arbeid med forebygging og behandling av smittsomme sykdommer. Med prosedyrer forstås her både beskrivelser av samhandling mellom ulike yrkesgrupper og trinnvise tiltak ved ulike smitteutfordringer. Del 2 inneholder også Infeksjonskontrollprogram for kommunehelsetjenesten som er en samling av praktiske prosedyrer for plo-tjenesten der hvor smittevernhensyn kommer inn, samt en samling av de prosedyrer helsetjenesten har til bruk i beredskapsmessig sammenheng med forebygging og behandling av smittsomme sykdommer, det vil si ved mer sjeldne og omfattende smitteproblemer. Del 2 foreligger som vedlegg. Dette er faglig prosedyrer og rutiner vedtatt administrativt. Informasjon om smittsomme sykdommer For faktainformasjon om diverse smittsomme sykdommene henvises til Smittevernhåndbok for kommunehelsetjenesten fra Folkehelseinstituttet Mattilsynet har også nyttig faktainformasjon om aktuelle smittsomme sykdommer og smittevernarbeid. 2

4 INNLEDNING Bakgrunn Smittevernloven pålegger bl.a. kommunene å utarbeide en kommunal smittevernplan som en del av kommunens plan for helsemessig og sosial beredskap. Planen skal sikre at formelle forhold ivaretas og den skal være et praktisk hjelpemiddel i kommunens vern mot smittsomme sykdommer. Planen skal også være samordnet med kommunens beredskapsplaner (inkl. plan for kommunal kriseledelse og plan for helsemessig og sosial beredskap). Den kommunale smittevernplanen skal omfatte de tiltak og tjenester kommunen har for å forebygge og hindre spredning av smittsomme sykdommer - både i det daglige rutinearbeidet og i beredskapssituasjoner. Smittevernlovens 7-2 pålegger kommunelegen, som i Øyer også er smittevernlege, å utarbeide forslag til kommunal smittevernplan, og å lede og organisere dette arbeidet. Utarbeiding og oppdatering av smittevernplanen Øyer kommunes sist oppdaterte smittevernplan er fra Den foreliggende planen bygger på eksisterende kommunale smittevernrutiner, smittevernplaner i andre kommuner og oppdatering/ stadig revisjon av diverse smittevernprosedyrer. Prosedyrer i daglig drift, infeksjonskontrollprogram for pleie og omsorgstjenesten og prosedyrer i beredskapssituasjoner foreligger som vedlegg. Dette er faglige prosedyrer og rutiner vedtatt administrativt. I Øyer kommune deltar også representanter fra pleie og omsorgstjenesten i utarbeiding og revisjon av prosedyrer innen sine naturlige fagfelt. Smittevernplanen består av en overordnet, generell del, ledsagende prosedyrer i daglig drift, infeksjonskontrollprogram for pleie- og omsorgstjenesten, prosedyrer i beredskapssituasjon, ulike vedlegg og en egen intern del med varslingslister og rutiner for systemvedlikehold Den generelle delen av planen godkjennes etter nærmere avtale enten administrativt av rådmannen eller på politisk nivå. Fagprosedyrene, som ikke er av overordnet karakter, forutsettes godkjent av smittevernlege Oppdateringer av eksisterende fagprosedyrer foretas direkte av smittevernlegen i samarbeide med aktuelle ledere med faglig ansvar. Smittevernplanen er i tråd med internkontrollprinsippet bygd opp som en samling av dokumenter, prosedyrer eller vedlegg, alle datert for siste revisjon og med angivelse av frist for neste revisjon og hvem som har ansvar for dette og distribusjon. Fagprosedyrene skal lages og vedlikeholdes i en prosess mellom berørte enheter/tjenester og smittevernrådet. Dette skal skje kontinuerlig etter hvilke behov som finnes i smittevernet. Smittevernlegen er ansvarlig for vedlikehold av dette systemet. 3

5 1.2. LOVGRUNNLAG OG MÅLSETTING LOVGRUNNLAG Oversikt over relevant lovverk Lov om vern mot smittsomme sykdommer (Smittevernloven) er basis for smittevernarbeidet i kommunen. Loven gir klare oppgaver til helsepersonell, kommuneoverlege med særskilt ansvar for smittevern, kommunestyre og andre offentlige etater. Det forutsettes at alle aktører i smittevernarbeidet har kjennskap til loven og aktuelle forskrifter, se under vedlegg. Lov om folkehelsearbeid Lovens kap. 3 omhandler miljørettet helsevern og setter krav til kommunene om årvåkenhet for forhold som kan innvirke på helsen, deriblant forhold som kan øke risiko for smitteoverføring. En rekke forskrifter som har betydning for å forebygge overføring av smittsomme sykdommer som bl.a. drikkevann, kloakk og avfallsbehandling er hjemlet i loven. Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. - Loven danner den rettslige basis for et omfattende regelverk om bl.a. smitteforebyggende tiltak knyttet til produksjon og frambud av næringsmidler. Under loven sorterer bl.a. Drikkevannsforskriften Lov om helsemessig og sosial beredskap - Loven pålegger kommunene å utarbeide beredskapsplaner og stiller sammen med folkehelseloven krav til nødvendige tiltak i forhold til befolkningshygiene og helsetjeneste i en beredskapssituasjon. Lov om vern mot forurensning og om avfall (Forurensningsloven) Myndighetsseksjonen innen samfunnsenheten er her delegert myndighet i forhold til avfall i samband med utsalgssteder, turistanlegg, utfartssteder m.v., inkludert myndighet til å begjære påtale. Kommunens oppgaver (Smittevernloven 7-1): Kommunen skal sørge for at alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen med hensyn til smittsom sykdom er sikret nødvendige forebyggende tiltak, undersøkelsesmuligheter, behandling og pleie utenfor institusjon og pleie i sykehjem eller annen kommunal helseinstitusjon. Kommunen skal også utføre de oppgaver innen smittevernet som pålegges i loven her eller bestemmelser i medhold av loven, herunder: Skaffe seg oversikt over arten og omfanget av de smittsomme sykdommer som forekommer i kommunen. Drive opplysning om smittsomme sykdommer og gi råd og veiledning om forebygging. Sørge for at individuelt forebyggende tiltak blir satt i verk. Sørge for at andre tiltak etter denne loven eller kommunehelsetjenesteloven blir satt i verk. Tiltak og tjenester for å forebygge smittsomme sykdommer eller motvirke at de blir overført skal utgjøre et eget område i planen for kommunenes helsetjeneste. Helsetjenesten i kommunen skal samarbeide med myndigheter som har oppgaver av betydning for tiltakene. Kommunen skal føre tilsyn og sørge for at reglene i loven blir overholdt og at vedtak i medhold av loven blir gjennomført. Ved iverksetting av tiltak etter paragrafene i kapittel 3 og 4 kan kommunen mot vederlag bruke og om nødvendig skade andres eiendom. 4

6 Kommuneoverlegens oppgaver (Smittevernloven 7-2): a) utarbeide forslag til plan for helse- og omsorgstjenestens arbeid med vern mot smittsomme sykdommer, herunder beredskapsplaner og -tiltak, og organisere og lede dette arbeidet, b) ha løpende oversikt over de infeksjonsepidemiologiske forholdene i kommunen, c) utarbeide forslag til forebyggende tiltak for kommunen, d) bistå kommunen, helsepersonell og andre i kommunen som har oppgaver i arbeidet med vern mot smittsomme sykdommer, e) gi informasjon, opplysninger og råd til befolkningen om vern mot smittsomme sykdommer, f) utføre alle andre oppgaver som følger av loven eller bestemmelser i medhold av loven, og medvirke til effektive tiltak for å forebygge smittsomme sykdommer og motvirke at de blir overført. Departementet kan i forskrift bestemme at kommunelegen også skal ha andre oppgaver og herunder angi det nærmere innholdet i de enkelte oppgaver. Økonomi Smittevernarbeidet dekkes normalt innen ordinær kommunal drift, og ved tilskudd fra staten til leger med avtaler. Personer som har allmennfarlig smittsom sykdom skal ha nødvendig helsehjelp uten begrensinger av eventuell svak kommunal økonomi, og får gratis legehjelp og behandling, jfr forskrifter om legehjelp m.m. (forskrift om stønad til dekning av legeutgifter 3 og blåreseptforskriften 4) GYLDIGHETSOMRÅDE, MÅLGRUPPE OG MÅLSETTING Gyldighetsområde og målgruppe Smittevernplanen og det smittevernarbeid den beskriver gjelder for "alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen" (Smittevernloven 7-1). Planen rettes til kommunens helsepersonell og alle andre som har en rolle i smittevernet, for eksempel instanser som Helsetilsynet, Mattilsynet, Sykehuset Lillehammer, politi og fylkesmannen. Målsetting Smittevernarbeidet har som målsetting å sikre personer som oppholder seg i kommunen et vern mot smittsomme sykdommer ved å motvirke at slike sykdommer overføres i befolkningen, samt motvirke at de føres inn i eller ut av kommunen. Planen skal beskrive viktige tiltak og tjenester kommunen har for å forebygge smittsomme sykdommer, både i det daglige rutinearbeid og i beredskapssituasjoner. Planen skal sikre at lovens krav til kommunens smittevern oppfylles. Planen skal være en oppdatert og brukbar dokumentsamling til praktisk nytte i aktuelle situasjoner. 5

7 1.3. SMITTEVERNMESSIGE UTFORDRINGER SMITTEVERNUTFORDRINGER Smittevernmessige utfordringer i lokalt og globalt perspektiv For de industrialiserte land er smittsomme sykdommer en av de viktigste helserisiki for befolkningen. I vår del av verden har vi relativt god kontroll med smitten i befolkningen og har betydelige ressurser til disposisjon for å mobilisere mottiltak, men situasjonen er både hos oss og på verdensbasis til dels bekymringsfull blant annet pga følgende: Befolkningsøkning og øket flyktningproblematikk skaper grobunn for epidemier. Matmangel, flom, tørke og andre naturkatastrofer bidrar til å utløse epidemier og spre disse. Turisme og annen frivillig kommunikasjon over landegrensene er av stor betydning for smittespredningen, f. eks. utbredelse av mage - tarminfeksjoner og årlige influensaepidemier. Også mange bedrifter driver utstrakt reisevirksomhet til fjerne land med til dels stor fare for smittsomme sykdommer. Det blir stadig viktigere å ivareta nødvendig reisevaksinasjon. Øket innvandring. Innvandrere reiser mye, ofte til hjemland med høy forekomst av smittsomme sykdommer og under mer utsatte forhold enn vanlige turister. Dette stiller krav til økt samordning mellom ulike myndigheter og faginstanser. Utviklingen av masseproduksjon og stordistribusjon av næringsmidler øker faren for store eller alvorlig utbrudd med mage-tarm infeksjoner, eks. farlige E.coli-stammer, camfylobakter og andre bakterier. Med økt frihandel og mindre grensekontroll utgjør dette et stort og kostbart problem nasjonalt og internasjonalt. Smittestoffenes utvikling av resistens er en stor utfordring for infeksjonsmedisinen og smittevernet. Den skyldes hovedsakelig ufornuftig bruk av antibiotika i medisinsk og veterinærmedisinsk praksis. Det blir mer vanlig at pasienter med resistente bakterier finnes på sykehjem og i hjemmebaserte tjenester. Bl.a. disse forholdene gjør at det er økt behov for et infeksjonsforebyggende program innen pleie- og omsorgstjenesten. Risikoen for pandemi er økt i en hyppigt reisende befolkning, og dette ble understreket med H1N1 influensa og ebola-epidemien i Afrika. Sprøytenarkomane har betydelig risiko for blodsmitte (Hepatitt og HIV). Endringer i rusmisbruket og et økt antall narkomane øker risikoen for disse infeksjonsformene. Seksuelt overførbare sykdommer er en stadig trussel på grunn av betydelig risikoadferd i hele befolkningen, men spesielt i aldersgruppen år. Det er bl.a. behov for nye strategier for å få ned kjønnssykdommen chlamydia (som smitter minst per år). Alvorlige barnesykdommer er i våre dager blitt sjeldnere takket være høy vaksinasjonsdekning i befolkningen. Tidvis fokuser media på mulige sjeldne bivirkninger av vaksinene, og dette har for enkelte vaksiner ført til synkende vaksinasjonsdekning. Foreldre med små barn har ingen erfaring med skader fra alvorlige infeksjoner som poliomyelitt og meslinger. Det er derfor en stor utfordring å opprettholde kunnskap og motivasjon hos foreldre for fortsatt basisvaksinering, slik at en oppnår minst 95 % vaksinasjonsdekning i framtidige barnekull - og dermed unngår epidemier. Endringer i infeksjonsbildet og nye vaksiner tilsier også endringer i vaksinasjonsprogrammet for barn i årene som kommer. 6

8 DEFINISJONER Allmennfarlig smittsom sykdom Ulike smittsomme sykdommer definert i Forskrift om allmennfarlige smittsomme sykdommer. Undersøkelse og behandling for disse er en plikt for smittede personer og gratis for dem. Kun ved allmennfarlige sykdommer kan tvangstiltak brukes. Blodsmitte Sykdommer som smitter ved overførsel av smittet blod til en frisk persons blod. Det dreier seg hovedsakelig om HIV, Hepatitt B og Hepatitt C, og smittemåten er deling av sprøyter (narkomane), sprøytestikk ved uhell og seksuell aktivitet. Høyendemisk område for en sykdom Områder hvor sykdommen forekommer i mye høyere frekvens enn i Norge. Vest-Europa, USA, Canada, Japan, Australia og New Zealand er ikke høyendemiske for de fleste smittsomme sykdommene. Smitteoppsporing Undersøkelser for å finne ut hvordan den syke har blitt smittet og/eller finne ut om den syke har smittet andre. Formålet er å stoppe videre smitte, finne og behandle smittede. Smittevern Alt organisert arbeid som utføres for å forebygge og begrense smittsomme sykdommer. Smittevernlege Smittevernloven pålegger kommunen å utnevne en kommunelege med særlig ansvar for smittevernet, denne benevnes smittevernlege. Virksomhetsleder kan etter avtale med smittevernlegen utpeke stedfortreder eller samling av regionalt ansvar hos interkommunal enhet. Smittevernpersonell Kommunalt personell med spesielt ansvar for smittevern og smitteoppsporing, jfr. spes.: smittevernlegen (kommunelegen) helsesøstre med definerte oppgaver innen smittevern sykepleiere innen omsorgsenheten med definerte oppgaver innen smittevern ansatte innen Sør-Gudbrandsdalen miljørettede helsevern (interkommunal enhet). Smittsom sykdom. I denne planen menes med smittsom sykdom mer alvorlige sykdommer som kan medføre fare for liv og helse for befolkningen eller deler av den eller som medfører store samfunnskostnader og hvor systematiske tiltak har effekt. Sykehusinfeksjon En infeksjon som har oppstått på grunn av behandling eller opphold ved en helseinstitusjon og som ikke er tilstede eller i inkubasjonsfase ved innleggelse, f.eks. utbrudd av diaré på sykehjem Utbrudd Foreligger når en infeksjon påvises med et høyere antall enn det vanlige. 7

9 1.4. RESSURSER I SMITTEVERNARBEIDET KOMMUNALE RESSURSER Lege med delegert ansvar for smittevern (smittevernlege) Kommuneoverlegen er bl.a. delegert ansvar for miljørettet helsevern, smittevern og medisinsk beredskap, se smittevernloven 7-1 og 7-2 for oversikt over kommunens og kommunelegens lovpålagte oppgaver innen smittevern. Kommuneoverlegen (= smittevernlegen) skal ha oversikt over infeksjonssykdommer i kommunen og mottar gjenpart av alle nominative meldinger om alvorlige infeksjonssykdom, se nedenfor. I hastesaker kan smittevernlegen utøve den myndighet kommunestyret har etter smittevernloven 4-1. Stedfortreder for kommuneoverlegen En av fastlegene i kommunen kan etter avtale som beskrevet ivareta stedfortrederfunksjonen for kommuneoverlegen. Dette gjelder også dersom kommunelegen er fraværende i situasjoner hvor det er aktuelt å sette lokal kriseledelse/ beredskapsråd ihht. plan for kommunal kriseledelse I slike situasjoner kan det være nødvendig å innhente samfunnsmedisinsk og miljøteknisk støtte gjennom Sør-Gudbrandsdal Miljørettet helsevern, se pkt Lillehammer interkommunale legevakt Utenom ordinær arbeidstid er Lillehammerinterkommunale legevakt (ved sykehuset på Lillehammer) første linje i smittevernet og må ta seg av alle akutt oppståtte tilfelle av smittsom sykdom. Miljørettet helsevern i Sør-Gudbrandsdalen Øyer kommune deltar i et samarbeid om miljørettet helsevern sammen med Lillehammer, Gausdal og Ringebu.. Lillehammer kommune er vertskommune. Enheten bistår kommuneoverlegen og teknisk drift i kommunen i teknisk-hygienisk arbeid innen miljørettet helsevern og smittevern, f. eks. kontroll av badeanlegg, barnehager, skoler, frisørsalonger og andre lokaler/installasjoner som kan være av betydning i forebygging og kontroll av smittsomme sykdommer. Enheten innehar en stilling som helsevernrådgiver. Øvrige kommuneoverleger i regionen samarbeider tett med helsevernrådgiveren. Fastlegene Leger som behandler pasienter (på sykehus og utenfor) skal etter loven diagnostisere og behandle smittsomme sykdommer og gi pasientene og deres nærmeste personlige smittevernråd. Legene skal ved behov utføre smitteoppsporing. Hvis de ikke er i stand til dette, skal de kontakte smittevernlegen, som da overtar ansvaret for smitteoppsporingen (evt. i samarbeid med helsesøstertjenesten). Legene melder smittsomme sykdommer og Allmennfarlige smittsomme sykdommer meldes nominativt (enkeltvis og navngitt) til kommunelegen og til Folkehelseinstituttet, med hjemmel i helsepersonelloven og smittevernloven. Hvis det er mulighet for smitte fra næringsmidler, skal sykdommen meldes til Mattilsynet (av behandlende lege eller kommunelegen). Epidemiske sykdommer, for eksempel influensa, meldes samlet fra utvalgte legekontor, i Øyer kommune er det fra Tretten legesenter. Fastlegene tilbyr vaksinasjon mot influensa og pneumokokksykdom til eldre og pasienter med kroniske sykdommer. 8

10 Helsestasjon/skolehelsetjeneste Kommunens helsesøstre har sitt arbeid rettet mot å fremme helse og forebygge sykdom, spesielt hos barn og ungdom. En av de viktigste oppgavene er å forebygge infeksjonssykdommer ved å opprettholde så god vaksinasjonsdekning som mulig. Det er et mål å oppnå 95 % dekning for barn og unge. Kommunen har helsestasjon på Tretten. Skolehelsetjenesten utføres ved skolene.. En av fastlegene er tilknyttet helsestasjonen i deltidsstilling ( helsestasjonslege). Tjenesten ivaretar også andre smitteforebyggende oppgaver. Tuberkulosekontroll i form av evt. Mantoux prøver, IGRA-test og BCG vaksinasjoner til de som etter gjeldende retningslinjer fortsatt skal ha slik undersøkelse. Bistå kommunelegen i arbeidet med smitteoppsporing Vaksinasjoner av flyktninger og innvandrere Reisevaksiner Øyer kommune har inngått avtale med Lille hammer kommune om reisevaksinering Det innebærer at reisevaksinasjoner nå tilbys og gjennomføres ved Lillehammer helsestasjon. Personell i pleie- og omsorgstjenesten Ledelsen ved sykehjem har i følge Forskrift om smittevern i helseinstitusjoner - sykehusinfeksjoner "plikt til å ha infeksjonskontrollprogram og ansvar for gjennomføring". I samsvar med dette er mange av de ansatte innen pleie- og omsorgstjenesten engasjert i smitteforebyggende arbeid på ulike måter. Utbrudd eller mistanke om utbrudd av sykehusinfeksjoner skal av sykehjemsledelsen omgående meldes til smittevernlegen, som melder videre til Folkehelseinstituttet. Tekniske virksomheter Virksomheter med ansvar for vann og avløp og eiendom og anlegg har mange oppgaver som er sentrale ledd i smittevernet, spesielt i forhold til ansvar for kommunens drikkevannforsyning, avløp, renovasjon og badeanlegg. Dessuten har kommunen anledning til å nytte seg av ingeniør ved Sør-Gudbrandsdal miljørettet helsevern, som er en interkommunal enhet lokalisert i Lillehammer kommune. Kommunal kriseledelse Ved større epidemier eller fare for dette, vil store deler av kommunens tjenester kunne bli involvert. Det innebærer at det kan bli vurdert å sette kriseledelse, Jfr. Kommunal beredskapsplan. Medlemmer i beredskapsrådet og kommunalt fagpersonell som bl.a. kommuneoverlege (smittevernlege) vil være en sentral rådgiver for kriseledelsen. 9

11 RESSURSER UTENOM KOMMUNEN Infeksjonsmedisinere og andre legespesialister ved sykehusene i Gjøvik og Lillehammer De smittevernansvarlige legene ved medisinsk avdeling på Gjøvik og Lillehammer er viktige ressurspersoner som rådgivere for kommunelegen og allmennlegene. De har også sentrale oppgaver i behandling av pasienter med sjeldne infeksjoner. Også øvrige spesialister og evt. sengeavdelinger ved lokalsykehusene er sentrale ved alvorlige smittsomme sykdommer. Tuberkulosekoordinator utpekes av det regionale helseforetak og skal kvalitetssikre samarbeidet mellom sykehuset og kommunehelsetjenesten i det tuberkuloseforebyggende arbeid. Koordinator skal se til at tuberkulosekontrollen fungerer i alle sine ledd, etablere behandlingsplan for pasientene i samarbeid med aktuelle aktører, koordinere individuell oppfølging og overvåke forekomsten av tuberkulose i helseregionen. Mattilsynet (med lokalt kontor bl.a. i Lillehammer) fører tilsyn med næringsmidler, herunder drikkevann. Mattilsynet skal bl.a. godkjenne og føre tilsyn med vannforsyningssystemene. Før godkjenning gis skal det innhentes uttalelse fra berørte instanser innen kommunen om forhold som angår miljørettet helsevern og arealdisponering, det vil bl.a. si fra kommunelegen og Lillehammerregionen Helse- og Miljøtilsyn. Det vises til egne prosedyrer vedr. samarbeid omkring oppklaring av (mistenkt) vann- eller matbåren smittsom sykdom. Mattilsynet har også kontroll med dyrehelsen, inkludert med sykdommer som kan smitte til mennesker fra dyr. Informasjon om Mattilsynet fås på Helsetilsynet i Oppland/Fylkesmannen i Oppland, er tilsynsmyndighet i forhold til kommunens smittevernarbeid og koordinerende organ for statlige helsemyndigheter, spesielt i beredskapssituasjoner, slik som ved utbrudd av alvorlige smittsomme sykdommer og ved naturkatastrofer. Nærmere informasjon på Politiet skal avgi melding til helsemyndigheten i henhold til fremmedlov og tuberkuloseforskrift. Politiet skal for øvrig bistå ved gjennomføring av tvangstiltak etter Smittevernloven. Nasjonalt folkehelseinstitutt (Folkehelsa) Folkehelseinstituttet gir råd og veiledning i smittevernarbeidet og er et nasjonalt kompetansesenter for smittevern. De gir ut ukentlige MSIS-rapporter som gir statistikk over smittsomme sykdommer på grunnlag av innmeldte tilfeller, og råd om tiltak. Seksjon for forebyggende infeksjonsmedisin gir råd om smitteforebygging og bekjempelse, og Seksjon for vaksiner gir råd om vaksinasjoner og leverer vaksiner. Folkehelseinstituttet har ansvaret for drift og føring av det sentrale tuberkuloseregisteret og gir råd og veileding til leger, tuberkulosekoordinatorer og andre som deltar i arbeidet med tuberkulosekontrollen. Informasjon om Folkehelsas arbeid fås på Massemedia har et stort ansvar ved utbrudd. De er da en av de viktigste kilder til informasjon for befolkningen, og måten utbruddet presenteres på i media har stor betydning for hele samfunnet. "Ved et alvorlig utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom kan Statens Helsetilsyn pålegge ethvert innenlandsk massemedium å ta inn meldinger til hele befolkningen eller avgrensede grupper av den." ( 4-8). Det er viktig at alle parter samarbeider for å få ut så korrekt informasjon som mulig i media. Sivilforsvaret representerer en viktig forsterkningsressurs som kan være av stor betydning ved større kriser og katastrofer, både i form av Sivilforsvarets fredsinnsatsgruppe i Oppland (FIG), øvrige ressurser innen Oppland sivilforsvarsdistrikt med distriktskontor på Starum og 10

12 Sivilforsvarets skole på Starum. For nærmere informasjon se Andre ressurser I eget vedlegg til Smittevernplanen er det listet opp ulike kompetansekilder (ressursgrupper, fagmiljøer og kunnskapskilder) til nytte i smittevernarbeidet HVOR SKAL MAN HENVENDE SEG? Hvor skal man henvende seg? Enkeltpersoner som har behov for hjelp eller har spørsmål vedr. smittsomme sykdommer, tilrådes primært å kontakte sin fastlege. Hvis situasjonen haster og er utenfor kontortid, tilrås å kontakte Lillehammer interkommunale legevakt, tlf Skoler og barnehager med smittespørsmål bør henvende seg til helsestasjonen/ skolehelsetjenesten eller kommunelegen (tlf ) postmottak@oyer.komune.no for råd vedrørende evt. videre tiltak. Helsepersonell som i arbeidet treffer på smitte(vern)problemer de ikke selv kan løse, må kontakte sin overordnede og evt. kommunelegen (se ovenfor). Fastlegene som har uløste problemstillinger vedrørende smittevern, vurderer ut fra problemets art og evt. formelle forhold vedr. melderutiner/varsling om det skal tas kontakt med smittevernlegen, legespesialist ved Sykehuset Innlandet, Folkehelseinstituttet ( Mattilsynet ( og/eller andre ressurspersoner. Andre etater som ikke har tilknyttet helsepersonell, kan henvende seg til smittevernlegen (se ovenfor) ved spørsmål vedr. smittsomme sykdommer/smittevern. Ved akutte smittesituasjoner samarbeider smittevernpersonell, politi, brannvesen, sivilforsvar med flere direkte. Ved alarmering/melding av smittevernet i slike tilfeller prøves først kontakt med kommunelegen (tlf , postmottak@oyer.kommune.no) dernest evt. stedfortreder for smittevernlegen og dernest Lillehammer interkommunale legevakt ( 11

13 1.5. HÅNDTERING AV SMITTESITUASJONER HÅNDTERING AV SMITTSOMME SYKDOMMER Vanlige, ukompliserte smittsomme sykdommer Behandling av infeksjonssykdommer er blant de vanligste problemstillingene for allmennpraktiserende leger, og de aller fleste av disse tilfellene behandles ut fra faglige anbefalinger og legenes kompetanse uten behov for smittevernmessige forholdsregler eller melderutiner. Melding og varsling av smittsomme sykdommer, evt. næringsbåren sykdom. For en rekke mer alvorlige infeksjonssykdommer, eksisterer det egne skriftlige melderutiner for rapportering fra fastlegene til Folkehelseinstituttet og til kommunelegen/ smittevernlegen, bl.a. for å sikre at nødvendige tiltak for å hindre smittespredning blir fulgt opp. For noen av de meldingspliktige sykdommene er det i tillegg også såkalt varslingsplikt, med plikt for allmennleger og andre til umiddelbar varsling til kommunelegen/smittevernlegen. Reglene for melding og varsling er nærmere beskrevet i Smittevernboken fra Folkehelseinstituttet. Her beskrives også smittevernlegens ansvar ved mottatt varsel om enkelttilfeller eller utbrudd av alvorlige smittsomme sykdommer og ved utbrudd av næringsbåren sykdom eller smitte fra dyr. Mattilsynet og Miljørettet helsevern Lillehammer ved mistanke om mat- eller vannbåren smittsom sykdom (utbruddshåndtering). Behandlingsansvaret overfor den eller de berørte pasientene hviler primært på fastlegene. Det forebyggende arbeidet blir i mange tilfeller en delt oppgave mellom aktørene nevnt ovenfor og evt. andre grupper av helsepersonell. Dette må avklares mellom partene i hvert enkelt tilfelle og ut fra de beskrevne prosedyrene. Resistente mikrober Det er et økende omfang av infeksjoner forårsaket av såkalte resistente, dvs. motstandsdyktige (mot antibiotika) bakterier. Smittevernboken, inneholder prosedyrer for forebygging og håndtering av infeksjoner forårsaket av slike mikrober. Smittsomme sykdommer med beredskapsmessige konsekvenser (epidemier). Lovverk og sentrale helsemyndigheter pålegger kommunene å utarbeide beredskapsplaner for håndtering av eventuelle epidemier eller andre alvorlige smittesituasjoner som krever beredskapsmessige tiltak, dvs. ekstraordinære tiltak utover det som kan håndteres i daglig drift. Flytskjema skisserer den organisatoriske håndtering av slike mulige alvorlige hendelser. Det vises også til Pandemiplan for Øyer kommune i del KOMMUNAL SMITTEVERNGRUPPE/SMITTEVERNRÅDET Sammensetting: - Kommuneoverlegen (smittevernlegen) - Koordinator for helsestasjon/skolehelsetjenesten (helsesøstrene) - Aktuelle ledere i helse- pleie, omsorgstjenesten Oppgaver: - Fungere som fagressursgruppe og fagkoordinerende instans for kommunen ved alvorlige smittesituasjoner. 12

14 - Utarbeide, godkjenne og revidere dokumenter, prosedyrer og vedlegg til Smittevernplanen. Hvert dokument i Smittevernplanen angir hvem som har ansvar for oppdatering av det aktuelle dokumentet. Før godkjenning av nye dokument eller vesentlige revisjoner skal berørte enheter/tjenester få forslag til nye eller reviderte dokument/ prosedyrer til høring, og dokumentet presenteres deretter for medlemmene av smitteverngruppen per e-post eller i avtalt møte før smittevernlegen innarbeider dokumentet i gjeldende smittevernplan og sender ut e-post vedr. endringen til aktuelle personer/resultatenheter. - Evaluere det smittevernforebyggende arbeidet i kommunen etter enhver hendelse og følge opp evt. endringsbehov, inkl. fremme forslag overfor aktuelle resultatenheter og/eller beslutningsfora. - Bidra til faglig oppdatering av kommunens helsepersonell om smittevern, særlig gjennom arbeidet med smittevernplanen og tilhørende prosedyrer. En forutsetning for dette er oppdatering av egen kunnskap om temaet blant medlemmene av smitteverngruppa. Arbeidsform - Kommuneoverlege med delegert ansvar for smittevern (smittevernlegen) leder smittevernrådet. - Smittevernrådet sammenkalles ved behov. - Ved akutte situasjoner vil nødvendig konsultering mellom gruppens medlemmer skje per e- post og/eller telefon, se eget vedlegg over gruppens medlemmer med nødvendige adresser og telefonnummer. - Ansvar for fordeling av utarbeiding og revisjon av dokumenter, prosedyrer og vedlegg i smittevernplanen avklares jevnlig i smittevernrådets møter. Smittevernlegen har det overordnete administrative ansvar for planen/systemet. 13

15 FLYTSKJEMA VED UØNSKET OG MULIG ALVORLIG HENDELSE Uønsket hendelse eks. mistanke alvorlig smittsom Smittevernlegen (evt. stedfortreder) varsles snarest (per telefon/mobil) Smittevernlegen foretar faglig vurdering, evt. konfererer med MHL, Folkehelsa eller andre eksterne kompetansemiljøer Smittevernrådet møter snares (evt. tlf. konferering.) og vurderer situasjonen og aktuelle tiltak ja Innkalle smittevern -rådet nei Meldes til Folkehelsa og/eller Mattilsyn? nei ja Varsle rådmann/ kriseledel se Behov for forebyggende tiltak/oppfølg.? Registerer/varsler elektronisk til Folkehelsa + evt. per tlf. til Mattilsyn ja Rådmann, evt. kriseledelse ja vurderer situasjonen og aktuelle tiltak nei nei Registrer og arkiver ja Iverksetter evt. varslinger og/eller andre tiltak iflg. kommunal plan for kriseledelse Iverksett faglige tiltak iflg. faglige retn.linjer og smitevernplanen for aktuelle situasjon 14

16 AKSJONSPLAN VED BEREDSKAPSSITUASJON Generell aksjonsplan - råd ved utbrudd av smittsom sykdom som kan tenkes å utvikle seg til en beredskapssituasjon: 1. Opprett direkte kontakt med berørte samarbeidspartnere, få oversikt over situasjonen og få bekreftet de faktiske forhold. 2. Vurder innkalling av kommunale smitteverngruppe/rådet. 3. Lokaliser (om mulig) smittekilden. 4. Få oversikt over potensialet for ytterligere smittespredning, kartlegg familieforhold og nærmiljø med henblikk på mulige forebyggende tiltak. 5. Vurder smittesanering. 6. Rask skriftlig informasjon til skole eller barnehage, evt. informasjonsmøte, der det er naturlig. Interkommunale legevaktsordning bør spesielt varsles. Råd og informasjon til ledende sykepleier ved legevakten. 7. Informer rådmannen som vurderer innkalling av kriseledelsen se flytskjema 8. Ikke vent til media kontakter deg. Gjør klar skriftlig informasjon til bruk for media. Ved aktivering av kriseledelsen avklares informasjonshåndtering med kriseledelsen i hht. beredskapsplan. 9. Vurder massevaksinasjon, kontakt apotek eller Folkehelsa ved behov for større leveranser. 10. Sørg for at tilfellet er meldt MSIS, jfr. elektronisk melding, se vedlegg. 11. Vannforsyning, matvareberedskap: Skaff forsikring om at adekvate tiltak er igangsatt. 12. Vurder transport og forsvarlig destruksjon av smitteavfall. 13. Vurder evt. skadedyrsutryddelse. 14. Vurder evt. møteforbud, stengning av forsamlingslokaler, idrettsanlegg, skoler og barnehager. 15

17 1.6. GODKJENNING, REVISJON OG DISTRIBUSJON GODKJENNING OG REVISJON Gyldighet og revisjon Den overordnede delen av smittevernplanen ble vedtatt av kommunestyret 2011 og revidert i Mindre rettinger/justeringer i den overordnede delen av smittevernplanen og som anses å være uten betydning for vedtatte ansvarsforhold, kan foretas fortløpende av kommuneoverlegen /smittevernlegen. Vesentlige endringer i smittevernplanens overordnede del, legges fram for rådmannen til administrativ godkjenning, evt politisk behandling dersom endringene tilsier det. Pandemiplan for Øyer kommune, Revisjon/endringer i pandemiplanen følges samme godkjenningsprosedyrer som for Smittevernplanen. Fagprosedyrene for daglig drift og beredskapssituasjoner og vedleggene til Smittevernplanen skal revideres fortløpende ved behov og senest fortrinnsvis ved den revisjonsdato som er bestemt i prosedyren. Overordnet ansvar for at revisjonen utføres ligger hos smittevernlegen, men ansvar for det praktiske revisjonsarbeidet ligger hos den person som står oppført som ansvarlig for den enkelte prosedyre/ vedlegg. Smittevernlegen fører oversikt over: når de enkelte dokument/prosedyrer/vedlegg er utarbeidet når de enkelte dokument/prosedyrer er godkjent av smittevernrådet når de enkelte dokument/prosedyrer/vedlegg skal revideres hvem som er ansvarlig for revisjon av hvert dokument/prosedyre/vedlegg, Se eget vedlegg i den interne delen av Smittevernplanen (under systemrevisjon) DISTRIBUSJON Den overordnede Smittevernplanen, skal legges inn i kommunens internkontrollsystem, «Standarden». Ved utarbeiding av nye og/eller vesentlige revisjoner av eksisterende dokumenter i Smittevernplanen vil det bli sendt ut en e-post med informasjon om dette til aktuelle instanser. 16