SMITTEVERNPLAN FOR VÅGSØY KOMMUNE

Transkript

1 SMITTEVERNPLAN FOR VÅGSØY KOMMUNE

2 SMITTEVERNPLAN FOR VÅGSØY KOMMUNE -revidert pr med basis i plan fra 2003 A. GRAFISK KORTVERSJON s.4-7 B. PLAN. s INNLEDNING 1.1 Målsetning 1.2 Relevant lovverk 1.3 Definisjoner 1.4 Økonomi s AKTØRER I SMITTEVERNARBEIDET 2.1 Kommunale 2.2 Statlige.. s Andre instanser 3. SMITTEVERNARBEIDET I DEN DAGLIGE DRIFT Hovedprinsippet ved smittevernarbeidet 3.1 Helseopplysning 3.2 Vaksinasjon s Barnevaksinasjonsprogrammet Kontroll med tuberkulose Reisevaksiner Annen anbefalt vaksinasjon 3.3 Drikkevann s Næringsmiddelhygiene 3.5 Avfallshåndtering Vanlig avfall Problemavfall 3.6 Skadedyrkontroll. s Hygiene i institusjoner 3.8 Hygiene i skoler/barnehage 3.9 Hygiene i forsamlingslokaler m.m. 3.10Badevannskvalitet 3.11Frisørsaloger, solarier m.m. 4. EPIDEMIOLOGISK OVERSIKT, MELDERUTINER OG INFO. s Epidemiologisk oversikt 4.2 Sentralt meldesystem MSIS 4.3 Informasjon 5. BEREDSKAP... s Smittevernlova 5.2 Beredskapsanalyse. s Beredskapsorganisasjon Ansvar Varsling Kommunikasjon s Aksjonsplan 2

3 6. PROSEDYRER I EN BEREDSKAPSSITUASJON. s Organisering, epidemiologisk kartlegging og tiltak 6.2 Diagnostikk av smittesykdommer 6.3 Behandling av smittesykdommer 6.4 Spesielle sykdomsutbrudd Smitte via dråper Smitte via vann.. s Smitta via mat Smitte via blod Bioterror 7. ORGANISERING 8. RELEVANT LITTERATUR. s. 20 3

4 A. GRAFISK KORTVERSJON SMITTEVERNPLAN HVEM SKAL BRUKE SMITTEVERNPLANEN? Plan er laget etter krav i Smittevernlovens 7.2 pkt. a: Kommunelegen skal utarbeide framlegg til plan for helsetjenesta sitt arbeid med vern mot smittsomme sykdommer, herunder beredskapsplaner og tiltak, og organisere og lede dette arbeidet. Planen er laget for kommuneadministrasjonen Den skal være en konkret rettesnor for kommunelegen sitt arbeid med smittevern. Planen skal være kjent for politisk ledelse, slik at disse forstår prinsippene i arbeidsmetode og tiltak som kan iverksettes i en beredskapssituasjon. Andre kommunale instanser skal være informert om planen og innholdet. HVORDAN BRUKER JEG SMITTEVERNPLANEN? Bruk ved aktuelle hendelse. Når du har en hendelse slår du opp på kapittel 6 og 7. Under disse kapitlene er det utarbeidet prinsipp for hvordan helsetjenesten jobber og skal reagere ved en hendelse som krever smittevernarbeid. I kapittel 5 finnes mal for aksjonsplan. Du kan også velge å se på innholdslisten for å finne mer direkte frem til en problemstilling. De første kapitlene i planen vil omhandle en beskrivelse av normalsituasjonen, henvisninger til lover og retningslinjer, samt vanlige rutiner. PLASSERING AV SMITTEVERNPLANEN Planen skal oppbevares på følgende steder: Kommuneoverlegens kontor Måløy Legekontor Kommunelege II ass. Smittevernlege Ledende helsesøster I kommunens planverk som digital utgave Aktuelle telefonnumre: Smittevernlege Mattilsynet, avd Nordfjord Fylkeslegen Fylkets smittevernlege SSSF Folkehelsa

5 VARSLINGSPLAN FOR ALVORLIG SMITTESYKDOM SMITTESYKDOM OPPDAGET AV: Allmennlege, legespesialist, legevaktlege, sykehus, andre MELDING TIL SMITTEVERNLEGEN Mindre alvorlig utbrudd Blir taklet direkte av smittevernlegen Alvorlig utbrudd BEREDSKAPSGRUPPE blir innkalt BEREDSKAPSGRUPPE Smittevernlege/r Ledende helsesøster Kommuneadministrajon Sekretær Distriktsveterinær Evt: Fylkes-smittevernlege, Lensmann, Leder teknisk drift, andre HANDLING Det blir laget en aksjonsplan som inneholder: Kartlegging Kurative tiltak Avgrensning Info til publikum/media Evaluering 5

6 AKSJONSPLAN FOR UTBRUDD AV SMITTESYKDOM I VÅGSØY MELDINGER OM ALLMENNFARLIG SMITTESYKDOM Allmennlege Helsesøster Politi Fylkeslege Mattilsyn Publikum, barnehage, skole Media SMITTEVERNLEGEN (Ved fravær: Kommunelege II) Alle meldinger om allmennfarlig smittesykdom skal meldes med personalopplysninger og symptom. Smittevernlege skal sjekke opplysningene. Videre aksjon er avhengig av denne oppklaringen Smittevernlegen setter sammen en beredskapsgruppe: Kommunelege(r), ledende helsesøster, sekretær, distriktsveterinær, evt. andre. Informasjon til rådmann/kommuneledelse. Melding som ikke er bekreftet ved prøvetagning og påvisning av smittestoff Kommuenlegen påserr at pasienten(e) blir henvist til undersøking. Kommunelegen vurderer faren for smitteutbrudd m/allmennfaglig sykdom som stor PRESSEKONTAKT Se også neste side Forberede pressekontakt Smittevernlege er til vanlig pressetalsmann Sende pressemelding, evt. pressekonferanse KARTLEGGING Kommunelegen starter kartlegging av smittetilfellet: Det blir laget logg som inneholder informasjon om situasjonen. Følgende aktuelle å kontakte: Behandlende lege Kontakt med alle leger i området for lignende tilfeller. Laboratoriet SSSF flere tilfelle i omegnen? Mattilsynet Helsesøster hjelp til praktiske undersøkelser Politi hjelp til praktiske undersøkelser Teknisk drift sjekke vann, avfall, kloakk 6

7 KONTAKT MED OVERORDNET MYNDIGHET 1. Når en har grov oversikt over situasjonen skal fylkeslegen informeres. 2. Folkehelsa skal kontaktes for å opprette kontakt for rettledning/rådgivning. 3. Rådmannen skal informeres. 4. Fylkets smittevernlege skal kontaktes hvis situasjonen gjelder mer enn egen kommune, ellers hvis en regner med bruk av sykehus, SSSF Tlf KURATIVE TILTAK Aktuelle tiltak blir gjennomført under rådføring med Folkehelsa og evt. smittevernlegen for fylkeskommunen. Følgende tiltak kan være aktuelle i en smittevernsituasjon: Samarbeid Direkte kontakt med berørte samarbeidsparter. Stikkord: Hurtig, omsorg, informasjon. Smitteoppsporing. Lokalisering av smittekilde i samarbeid med den/de som har diagnostisert. Helsesøster kan bistå aktivt. Dette kan være viktigste skrittet i tiltakskjeden. Vurdere bruk av Næringsmiddeltilsyn, Politi, Plan- og eiendomsavd. Stikkord: partner, nærmiljø, næringsmidler, kloakk/smitteavfall, turister, vann. Begrensning av smitte Sanering av smitte: Stikkord: antibiotika, vaksine, isolering, smitteavfall, skadedyr, næringsmiddel, vann, turister. Forebygging vidare, smitte og ny smitte: Stikkord: vaksinasjon, verneutstyr,adekvat behandling, informasjon, media. PRESSEKONTAKT Det bør holdes pressekonferanse med fyldig informasjon. Smittevernlegen deltar hvis det er praktisk mulig. OBS METODEARK KAN BRUKES SOM INFO-MAL FOR PRESSEN! Det bør være så åpen kontakt med presse/media som mulig. Evt. taushetsbelagte opplysninger må holdes tilbake etter ønske fra pasient/familie. Forberede deg før uttalelse. Vær gjerne tidlig ute. Ta kontakt med presse/media. Vær ærlig, grundig, men kortfattet. Sørg for at media kan komme i kontakt med pressekontakt når de har behov for det. Pressekontakten må være oppdatert hele tiden. Rådmannen / ordfører skal informeres i forkant. EVALUERING Gå gjennom kartlegging med berørte parter, er alt med? Gå gjennom samareidsrutinene med berørte parter. Gå gjennom tiltakskjede Lage skriftlig konklusjon ved hver evaluering Aksjonen skal avsluttes med en hovedevaluering med tilbakemelding til alle berørte parter. 7

8 B SMITTEVERNPLAN VÅGSØY KOMMUNE 1. INNLEDNING 1.1 Målsetning Smittevernarbeidet har som målsetning å sikre befolkningen vern mot smittesykdommer ved å forebygge disse og motvirke at de blir overført i befolkningen, dessuten motvirke at slike sykdommer blir førte inn i eller ut av kommunen. Med smittesykdommer mener vi her alvorlige smittsomme sykdommer som er definerte som allmennfarlige sykdommer, se side 4. Planen skal omfatte de tiltakene og tjenestene kommunen har for å forebygge smittesykdommer og motvirke at de blir overført, både i daglig rutinearbeid og i beredskapssituasjoner. 1.2 Relevant lovverk Lov om vern mot smittsomme sykdommer (smittevernloven) 7.1 Kommunen skal sørge for at alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen med hensyn til smittsom sykdom er sikret nødvendige forebyggende tiltak, undersøkelsesmuligheter, behandling og pleie utenfor institusjon og pleie i sykehjem eller annen kommunal helseinstitusjon 7.2 kommunelegen skal utarbeide forslag til plan for helsetjenestens arbeide ved vern mot smittsomme sykdommer Lov om helsetjenesten i kommunene (kommunehelsetjenesteloven) (1982) gir en generell føring for kommunen sitt arbeide. 4a om miljørettet helsevern stiller krav til kommunen om årvåkenhet rundt de forhold som kan virke inn på helsa. Lov om matproduksjon og mattrygghet (2003) (Matloven) er rettsgrunnlaget for regelverk som skal hindre smitte som kan overføres fra produksjon og frambud av næringsmidler. Drikkevannsforskriften sorterer under denne lova (er hjemlet i kommunehelsetjenestelova og helseberedskapslov), (og generell forskrift for produksjon, frambud m.v. av næringsmiddel) Lov om helsemessig og sosial beredskap (2000) gir hjemmel for tiltak i forhold til befolkningshygiene og helsetjeneste i en beredskapssituasjon. Lov om vern mot forurensning og om avfall (1981) (Forurensningsloven) gir hjemmel for kommunen i forhold til avfall med mer nr 1779: Forskrift om lovbestemt sykepleietjeneste i kommunens helsetjeneste nr 0002: Forskrift for hygieniske forhold ombord i fartøyer nr 0836: Forskrift om fastsettelse av tvangsmulkt i medhold av lov om helsetjenesten i kommunen nr 0100: Forskrift om allmennfarlige smittsomme sykdommer nr 0928: Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v nr 0592: Forskrift for badeanlegg, bassengbad og badstu m.v nr. 19: Forskrift om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler mv. (blåreseptforskriften) nr. 19: Forskrift om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler mv. (blåreseptforskriften) nr 0327: Forskrift om transport, håndtering og emballering av lik samt gravferd. 8

9 nr 0581: Forskrift om hygienekrav for frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet m.v nr 0328: Forskrift om fastlegeordning i kommunene nr 1556: Forskrift om tekniske funksjonskrav til kommunikasjonsteknisk utstyr som inngår i helsetjenestens kommunikasjonsberedskap nr 1406: Forskrift om skadedyrbekjempelse nr 1372: Forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften) nr 0567: Forskrift om tuberkulosekontroll nr 0450: Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten nr 0486: Forskrift om miljørettet helsevern nr 0740: Forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i Meldingssystem for smittsomme sykdommer og i Tuberkuloseregisteret og om varsling om smittsomme sykdommer (MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften) nr 0959: Forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling i private medisinske laboratorie- og røntgenvirksomheter nr 1728: Forskrift om dekning av utgifter til transport av helsepersonell m.m. i forbindelse med reise for å foreta undersøkelse eller behandling nr 0252: Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus nr 0610: Forskrift om smittevern i helsetjenesten nr 1196: Forskrift om smittefarlig avfall fra helsetjeneste og dyrehelsetjeneste mv nr 1573: Forskrift om varsling av og tiltak ved alvorlige hendelser av betydning for internasjonal folkehelse (IHR-forskriften) nr 320: Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp nr 0714: Forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege. 1.3 Definisjoner Smittesykdom: en sykdom eller smittebærertilstand som skyldes en mikroorganisme (smittestoff) eller del av slik organisme eller av en parasitt som kan overføres mellom mennesker. Som smittesykdom regner en også sykdom som skyldes gift(toksin) fra mikroorganismer. Allmennfarlig smittesykdom: en sykdom som er særlig smittsom, eller kan opptre hyppig, eller har høy dødelighet eller kan gi alvorlige eller varige skader, og som vanligvis fører til langvarig håndtering, eventuelt sykehusinnleggelse, langvarig sykefravær eller rekonvalesens, eller kan få så stor utbredelse at sykdommen blir en vesentlig belastning for folkehelsa eller utgjør en særlig belastning fordi det ikke finnes effektive forebyggende tiltak eller kurerende håndtering for den. (Forskrift om allmennfarlige smittsomme sykdommer). Alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittesykdom: et utbrudd, eller fare for utbrudd som krever særlig omfattende tiltak. Statens helsetilsyn kan i tvilstilfelle avgjøre når det foreligger slikt utbrudd. Smittevernlege: den lege som er tillagt ansvaret for smittevernarbeidet: Kommunelege I. 1.4 Økonomi 9

10 Smittevernarbeidet skal dekkes normalt innen ordinær kommunal drift og ved basistilskudd til fastlegene. Pasienter som har allmennfarlig smittesykdom skal ha nødvendig helsehjelp uten avgrensninger av kommunens økonomi, og få gratis legehjelp og håndtering etter forskrifter om legehjelp. (Forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege og i private medisinske laboratorier og røntgenvirksomheter). 2 AKTØRER I SMITTEVERNARBEDET 2.1 Kommunale Følgende kommunale instanser utfører oppgaver i forhold til vern mot smittesykdommer: Helsesenteret: Smittevernlege: Trond Inselseth Overordnet ansvar Vara smittevernlege: Audun Hammer Helsesøstertjenesten: Miljøretta helsevern: Legetjenesta: Mattilsynet i Nordfjord: Reisevaksinasjon (vedlegg: Retningslinjer for reisevaksinasjon) i lag med fastlegene. Tuberkulosearkiv/overvåking Helsestasjoner (vaksinering og helsekontroll mor/barn 0-5 år) Meldesystem for vaksinering, SYSVAK. Anbefalt vaksinasjonsprogram. Skolehelsetjeneste (vaksinering). Helseopplysning. Influensa/pneumokokkvaksinering. Drikkevannskvalitet. Hygienekontroll av campingplasser, hygienekontroller ( eks. bassengbad, frisørsalonger, hotell/herberge, avfallshåndtering) Diagnose, melding og håndtering/oppfølging, de har det daglige arbeidet med pasientene med smittesykdommene. Inspeksjon og kontroll av næringsmiddelproduksjon/omsetning. Hygienekontroll. Pleie- og omsorgstjenesta: I den daglige drifta skal det legges opp rutiner slik at det motvirker overføring av smittesykdommer. Det er laget en god håndbok i hygiene og smittevern for sykehjem som sykehjemmene er anbefalt å bruke. Støttefunksjon ved hygienesykepleier ved Helse Førde i henhold til avtale med kommunene. Teknisk etat: Teknisk etat har ansvar for drift og vedlikehold av vannverk og avløpsanlegg, mens plan- og eiendomsavdelinga er ansvarlig for reguleringssaker. 10

11 Vaksinemateriell: Folkehelsa leverer vaksiner til det offentlige vaksinasjonsprogrammet, reisevaksiner og vaksiner til utsatte grupper. Apotekene leverer vaksiner etter bestilling. 2.2 Statlige Helse Førde Helseforetak: Nordfjord sykehus, medisinsk avdeling: Behandling. SSSF: medisinsk avdeling: Behandling, isolering. Diagnosestasjon: Tuberkulosediagnostikk/-oppfølging. Mikrobiologisk avdeling. Bakteriedyrksning, serologisk og annen mikrobiologisk diagnostisering. Helse Bergen Helseforetak: HAUKELAND SYKEHUS: Mikrobiologisk og virologisk avd. 2.3 Andre instanser Fylkeslege: Tilsyn, klagesaker ettter 4-2 og 5-8 Fylkesmann: Sekretariat for smittervernnemnda (jfr. 7-5 til 7-7) Politi: Gir melding til helsemyndigheter i samsvar med fremmedlov/tuberkuloseforskrifter. Toll og annen offentlig Myndighet Hjelpe helsemyndigheter, jfr SMITTEVERNARBEIDET I DEN DAGLIGE DRIFT Hovedprinsippet ved smittevernarbeide4t er å bryte smitteveien/overføringen: Aktuelle tiltak kan være informasjon, forebygging, antibiotika, sanering, isolering og kan etter behov settes inn mot Smittekilden Smittestoffet Smittemåten Smittemottager 3.1 Helseopplysning Helseopplysning er en viktig oppgave for kommunehelsetjenesten. Helsestasjonen har ansvar overfor barn og skoleelever. De gir råd til barnehager og skoler for å hindre smittespredning ved infeksjonssykdommer og bidrar med informasjon rundt seksuelt overførbare sykdommer. I tillegg spesiell informasjon ved alvorlige sykdommer som for eksempel smittsom hjernehinnebetennelse i forhold til russen. Dette er spesielt viktig i de videregående skolene. 11

12 Legekontoret driver helseopplysning i forhold til egne pasienter. Legene skal igjennom opplysningsarbeidet motivere til fornuftig og restriktiv bruk av antibiotika for å hindre resistensutvikling. 3.2 Vaksinasjon Barnevaksinasjonsprogrammet Anbefalt alder Vaksine mot: 3 måneder Difteri, stivkrampe, kikhoste, HIB, polio, pneumokokksykdom 5 måneder Difteri, stivkrampe, kikhoste, HIB, polio, Pneumokokksykdom måneder Difteri, stivkrampe, kikhoste, HIB, polio. Pneumokokksykdom 15 måneder Meslinger, kusma, røde hunder(mmr) 7-8 år -2.klasse Difteri,stivkrampe,kikhoste, polio 12 år -6.klasse Meslinger, kusma, røde humder (MMR) 13 år -7.klasse Humant Papillomavirus(HPV) Vaksine mot livmorhalskreft 3 doser Ungdomsskolen 10.klasse Difteri,stivkrampe,polio Vaksine mot tuberkulose og hepatitt gis til barn i definerte risikogrupper Kontroll med tuberkulose Helsesøster har hånd om de praktiske oppgavene med tuberkulosearbeidet. Økt smittepress pga. sterk økning i forekomst av tuberkulose, dels med multiresistens, har gjort dette arbeidet spesielt viktig de senere år. Helsestasjoner følger opp Forskrift om tuberkulosekontroll med kontroll av skoleelever. De utfører tuberkulintest til de som trenger å dokumentere tuberkulinstatus. De utfører smitteoppsporing og kontroll med utlendinger. Utlendinger som skal oppholde seg mer enn 3 måneder i landet plikter å gjennomgå tuberkulosekontroll. Flyktninger, asylsøkere og personer som øker oppholdstillatelse pga. famliegjenforening skal undersøkes innen 14 dager etter innreise. Alle andre skal undersøkes snarest mulig og innen 3 måneder. Unntaket er personer fra andre nordiske land og fra land med lav forekomst av tuberkulose. Den tidligere rutinemessige tuberkuloseundersøkelsen av en rekke grupper som lærere, personer knyttet til barneomsorg, helsepersonell, sjøfolk og militært personell er opphevet og erstattet med en mer målrettet undersøkelse. Tuberkuloseundersøkelsen knytter seg nå til personer som har oppholdt seg i land med høy forekomst av tuberkulose i minst 3 mnd og skal tiltre i eller gjenintre i stilling i helse- og sosialtjenesten, i lærerstillinger eller andre stillinger knyttet til barneomsorg. Særskilt kartlegging omkring funn av smittsom tuberkulose.. Det henvises i øvrig til egen plan for tuberkulosearbeid i kommunen Reisevaksiner 12

13 Helsestasjonen og legekontoret tilbyr rådgivning, vaksinasjon og forebyggende medikasjon. Rådgivninga baserer seg på MSIS-meldinger og WHO s årlige publikasjon International Travel and Health. Vaksinasjonsboka - smittevern Annen anbefalt vaksinasjon Hver høst blir alle personer over 65 år samt alle med kroniske lidelser som disponerer for alvorlig forløp av influensa tilbudt vaksinasjon. Vaksiner til målgruppen blir rekvirert til lav pris fra Folkehelsa, øvrige vaksiner blir kjøpt fra apotek. De samme gruppene blir og tilbudt vaksine mot pneumokokk lungebetennelse. 3.3 Drikkevann Vågsøy kommune har etter hvert et kommunalt drikkevannstilbud til alle større boligkonsentrasjoner med godkjente vannverk. Områder som gjenstår med privat drikkevannsforsyning av varierende kvalitet er: Rimstaddalen, strekningen Trollebø-Osmundsvåg, strekningen Oppedal -Vågsvåg, nordre del av Vågsøy med unntak av Kvalheim, og Silda. Teknisk Etat har ansvaret med drift av de kommunale vannverkene samt Raudeberg vannverk. Forsyningssituasjonen er rimelig stabil etter etablering av høydebasseng på Nygård og i Vågsvåg. Det er etablert rutiner for kontroll av drikkevannskvalitet på alle vannverk Teknisk etat har driftsansvar for. Eiere av øvrige vannforsyningskilder har selv ansvar for kontroll og oppfølging, samt innsending av vannprøver som analyseres ved Fjordlab, Måløy, og eier har også ansvar for informasjon til abonnentene ved driftsavvik. 3.4 Næringsmiddelhygiene Mattilsynet fører tilsyn med hygienen i næringsmiddel. Arbeidet omfatter både kontroll av produktene, samt godkjennelse av og tilsyn med bedrifter som produserer og selger/serverer matvarer. Til oppgavene hører blant annet kjøttkontroll på slakteri, drikkevannskontroll og kontroll med matvareimport. Mattilsynet har også tilsyn med kjøkkenhygiene i institusjonskjøkken som sykehjem, barnehager og skoler. 3.5 Avfallshåndtering Vanlig avfall Teknisk Etat har driftsansvar. Mattilsynet og helsetjenesten har tilsyn med de hygieniske forholdene. Det er innført tvungen offentlig renovasjonsordning med en viss grad av kildesortering. Gjeldende forskrift: Forskrift om oppbevaring av avfall og renovasjon. Kloakkavfall og slam blir i dag i all vesentlig grad sluppet til sjøen, med unntak av Måløy sentrum der største delen nå pumpes til kloakkanlegg i Sæterneset. I henhold til kommunal utvidelsesplan vil Deknepollen og Kulen området bli koblet på samme avløpsanlegg Problemavfall Definisjon: Stikkende/skjærende, biologisk og annet smittefarlig avfall. Brukerne, for eksempel legekontoret og sykehjemmet samler avfallet i spesialemballasje. Det er etablert tømmepunkt for toalett i campingvogner og campingbiler. 3.6 Skadedyrkontroll 13

14 Aktuelle hygieniske ulemper: Rotter kan overføre pest Duer kan overføre psittakose, campylobacter, salmonelloser, duemidd (ikke problem. Måker kan overføre campylobacter, salmonelloser Katter kan overføre toxoplasmose og gi luktplager Insekt eks. lopper, lus, fluer, veggdyr, kakerlakker -kan overføre smitte mellom annet i forbindelse med mathåndtering. Hjort mellomvert for flått som kan være Borreliainfisert Helsetjenesten har kontakt med personer/firma som kan utføre -avliving av katter (Dyrevernnemnda) -insektfjernings/skadedyr (Anticimex, Bergen) 3.7 Hygiene i institusjoner Ansvaret ligger på institusjonseier som skal se etter at hygieniske forhold i forbindelse med medisinske prosedyrer foreligger, er tilstrekkelige og blir fulgt. 3.8 Hygiene i skoler/barnehager Ansvar: Driftsansvarlig Tilsyn: Skolehelsetjenesten Hjemmel: Forskrift om miljøretta helsevern i barnehager og skoler m.m. Aktuelt i forhold til å forebygge utbrudd av smittesykdommer er generelt renhold, toalettforhold og håndhygiene i barnehager med bleiebarn. For å forebygge infeksjonsspredning trengs nøktern informasjon om karantene hjemme for syke barn ved utbrudd av mage/tarminfeksjoner, luftveisinfeksjoner, øyekatarr m.v. Luseepidemier kommer hyppig i barnehager og skoler. Det er utarbeidet eget skjema med informasjon. Alle skoler og barnehager er behandlet og godkjent etter Forskrift om miljøretta helsevern i barnehager og skoler m.m. i Hygiene i forsamlingslokaler m.v. Blir dekket av forskrift med hjemmel i kommunehelselova, tilsynsansvar har kommunehelsetjenesta. Mattilsynet har tilsynsansvar ved produksjon og salg av næringsmiddel Badevannskvalitet Plan- og eiendom, sammen med Mattilsynet, har ansvaret for at vannkvaliteten ved svømmebasseng i kommunen blir undersøkt. Prøvene blir tatt i driftssesongen (septembermai). Driftsansvarlig er pålagt å følge forskriftene for bassengbadene samt å utføre sjokk klorering 6 ganger årlig Frisørsalonger, solarier m.v. Helsetjenesten skal føre tilsyn. Tilsynet er delegert til smittevernlegen. Virksomhetene skal føre internkontroll. 14

15 4 EPIDEMIOLOGISK OVERSIKT, MELDERUTINER OG INFORMASJON 4.1 Epidemiologisk oversikt Kommunelege/smittevernlege skal ha oversikt over sykdomsmønsteret i kommunen. Dette får de ved å delta i klinisk praksis. I tillegg får de tilbakemeldinger fra meldesystemene for infeksjonssykdommer fra Folkehelsa. Ved utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom vil det som ledd i smitteoppsporing, kartlegging og sanering bli aktuelt å informere alle aktuelle aktører i smittevernarbeidet på et tidlig tidspunkt. Smittevernlege bør snarest mulig, etter å ha skaffet den nødvendige oversikten, ta kontakt med aktuelle samarbeidsinstanser. 4.2 Sentralt meldesystem MSIS Som en del av det fortløpende smittevernarbeidet har helsetjenesten rutiner for informasjon i enkelttilfelle av alvorlig infeksjon til Staten Institutt for Folkehelse (MSIS). De fleste tilfellene vil vi få mistanke om klinisk eller ved melding fra sykehus/laboratorium. Allmennfarlige smittesykdommer etter forskriften er merket med understreking. Gruppe A: Meldes nominativt muntlig og skriftlig umiddelbart til MSIS og kommunelege (ved mistenkt eller bekreftet tilfelle). Botulisme, difteri, flekktyfus, gul feber, hemorrhagisk feber, kolera, miltbrann, pest, poliomyelitt, rabies, tilbakefallsfeber, SARS. Gruppe B: Meldes nominativt skriftlig samme dag til MSIS og kommunelege (ved påvist tilfelle). AIDS, athypiske mykobakterie-infeksjon, brucellose, campylobakteriose, encephalitt, entamøbiasis, enteropatogene E-coli-enteritt, giardiasis, hemophilus influenzae-sykdom systemisk, Hepatitt A-B-C-D-E, Hepatitt non- A,B,C,D,E, HTLV I og II, kikhoste, kusma, legiollenose, lepra, listeriose, lyme borreliose, malaria, meningitt, meningokokk-sykdom systemisk, meslinger, meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA), nefropatia epidemica, overførbare spongioforme encefalopatier, paratyfoidfeber, pneumokokker med nedsatt følsomhet for penicillin infeksjon, pneumokokksykdom systemisk, røde hunder, salmonellose, shigellose, streptokokk gruppe A og B systemisk, tetanus, trikinose, tuberkulose, tularemi, tyfoidfeber, yersinose, alvorlig følgetilstand evt. død av smittsom sykdom, vaksinasjonskomplikasjon, vankomycinresistente enterokokker infeksjon. Gruppe C: Meldes kun til MSIS ved påvist infeksjon. Bløt sjanker, gonorè, granuloma inguinale, HIV-infeksjon, barn født av mor med HIV-infeksjon, syfilis, venerisk granulom, annen alvorlig infeksjonssykdom. Gruppe D: Meldes summarisk hver uke, gjelder influensalignende sykdommer for oss som vakttårn og som fungerer i uke hver sesong. Klamydiainfeksjon, genital 4.3 Informasjon Ved utbrudd av allmennfarlig sykdom skal informasjon til befolkningen ha prioritet. Smittevernlegen leder og har ansvar for informasjonsarbeidet. 15

16 Informasjon for å endre holdninger og atferd som påvirker smittespredning, må ut til befolkningen i forhold til tema som: Allmenn hygiene Vaksinasjoner Reisehygiene- og vaksine Seksuelt overførbare sykdommer. Videre må helsetjenesten drive opplysningsvirksomhet i forhold til etater og bedrifter der hygieniske forhold er viktig: Helseinstitusjoner Vannverk Skoler og barnehager Svømmebasseng Generelt drar helsetjenesten nytte av informasjonsarebeidet som blir gjort av Mattilsynet for å styrke hygienebarrierene i alle typer næringsvirksomhet og i vannverk. 5. BEREDSKAP 5.1 Smittevernloven 7-1 i smittevernloven pålegger kommunene å beskrive arbeidet med vern mot smittesykdommer i en egen Smittevernplan som skal være en delplan i kommunen sin samlede helsetjenesteplanlegging. Følgende paragrafer har spesiell betydning for organiseringen av det kommunale smittevernarbeidet: 7-1 Kommunen har ansvar for smittevernet. 7-2 Kommunestyret utpeker en kommunelege, smittevernlegen som skal - utarbeide framlegg til smittevernplan - ha oversikt over smittesykdommene - foreslå forebyggende tiltak - bistå i smittevernarbeidet - gi informasjon og råd til befolkningen - utføre alle andre oppgaver som følger av loven 7-3 Fylkeslegen har ansvaret for smittevernet sin spesialisthelsetjeneste, dessuten utpeke en sykehuslege med særlig ansvar i forhold til smittevernet, mellom annet i samarbeid med kommunal smittevernlege ved pålegg om yrkesforbud og tvungen innleggelse i hastesaker ( 4-2 og 5-8). 7-4 Fylkeslegen skal føre et særlig tilsyn. 7-5 Sosial- og helsedepartementet utpeker Smittevernnemnder med ansvar for tiltak med tvangsinnleggelse og isolering. 16

17 I forhold til utbrudd av smittesykdommer er ansvar/myndighet på lokalt nivå fordelt som følger: KOMMUNESTYRET 4-1 første ledd Vedta smitteverntiltak: Møteforbud, stenging av virksomhet, isolering, desinfeksjon m.m. 4-1 femte ledd Bruke og skade andre sin eiendom, jfr. 1. ledd. 4-6 første ledd Vedta forholdsregler ved begravelse. 4-9 første ledd Pålegge helsepersonell å ta opplæring. 4-9 andre ledd Pålegge medvirkning i smittevernarbeid. 4-9 fjerde ledd Pålegge leger å medvirke i forebyggende arbeid, undersøking, behandling etc. 7-1 femte ledd Bruke og skade andre sin eiendom i sammenheng med tiltak etter 3-1 og 3-8 (undersøkelse og vaksinering). KOMMUNELEGEN (Smittevernlegen) 2-2 syvende ledd Kreve taushetsbelagte opplysninger 3-8 tredje ledd Treffe forholdsregler for uvaksinerte. 4-1 femte ledd Handle på kommunestyret sine vegne i hastesaker om diverse smitteverntiltak etter 4. Ved forhold til næringsvirksomhet kan hastevedtak på samme måte settes i verk av næringsmiddeltilsynet. 4-2 andre ledd Nedlegge arbeidsforbud. 4-5 første ledd Vedta obduksjon av avdød smittet person. 5-8 første ledd Treffe hastevedtak om tvangsundersøkelse. Smittevernloven skiller, ut fra alvorlighetsgrad, ut en gruppe sykdommer som allmennfarlige, og mange tiltak omtalt i loven får bare tillemping i forhold til tiltak som skal gjøres når disse opptrer: 2-1 (informasjon og personlig smitterettledning) 2.2 (unntak fra taushetsplikt) 3-5 (undersøkelse av smittede personer) 3-6 (smitteoppsporing) 5 (plikter for smittede og tvangstiltak) 6-1 (andre ledd, utvidet rett til smittevernhjelp) 5.2 Beredskapsanalyse Grader av detaljer i planleggingen er avhengig i prinsippet av risiko = konsekvenser x sannsynlighet. Dersom en sykdom har svært lav konsekvens eller forekommer svært sjelden, vil det være mest rasjonelt å basere seg på en generelt utformet beredskapsplan, som så blir tilpasset den aktuelle situasjonen. Smittevernplanleggingen skal omtale forebyggelse, spesielt for å unngå at en faresituasjon utvikler seg til en krisesituasjon. 17

18 5.3 Beredskapsorganisasjon Ansvar Kommunehelsetjenesteloven sin vektlegging av kommunestyret som ansvarlig instans, blir avløst i Smittevernloven av at det i lovteksten blir lagt et klart ansvar på myndigheten til kommunelegen, smittevernlegen, som kommunen i samsvar med 7-2 er pålagt å utpeke. SMITTEVERNLEGEN har i kraft av sin profesjon og en rekke paragrafer i loven (se 1.3.1) flere selvstendige oppgaver som ikke er delegert fra overordnet kommunal instans, som planansvar for smittevernarbeidet, ansvar for personrettet tiltak som tvangsundersøkelse, innkreving av taushetsbelagte opplysninger, nedlegging av arbeidsforbud, og kan handle på kommunestyret sine vegne i hastesaker. Smittevernlege blir ikke pålagt noen form for beredskap. Vikar skal bli utnevnt, videre må varslingsrutinene gjøres kjent og være tilgjengelige på døgnbemannet legevaktsentral. Dersom smittevernlege og hans vikar ikke er tilgjengelige, blir ansvaret for første fase av smittevernarbeidet/-tiltakene lagt på vakthavende lege. Kommunen plikter å se etter at alle ansvarlige er kjent med, og i stand til å utføre pliktene sine i samsvar med Smittevernloven. Rådmann skal informeres når planen blir tatt i bruk i beredskapssammenheng Varsling Se kortversjon. Varslingsplan ved epidemi: A. Mindre alvorlig. Smittevernlegen vurderer faregrad som liten og takler situasjonen selv. B. Alvorlig utbrudd Melding til Fylkeslegen og til Folkehelsa. Beredskapsgruppe blir opprettet (ledende helsesøster, assisterende smittevernlege, evt. distriktsveterinær, evt. lensmann, plansjef, andre) Smittevernlegen kaller inn beredskapsgruppa som vurderer sin faglige sammensetning etter behov. Smittevernlegen er gruppa sin leder og kaller evt. inn fylkesutnevnt smittetvernlege. Sekretariatet skal føre logg, skrive referat, arkivere dokumentasjon, sørge for kommunikasjon Kommunikasjon Må sikres internt i forhold til beredskapsgruppen sine medlemmer, eksternt i forhold til samarbeidspartnere. Det er erfaringsmessig lurt å gå tidlig ut med relevant informasjon til aktuelle parter. Vurdere informasjon opp mot taushetsplikt. Informasjon som må vurderes ved utbrudd av smittesykdom Helsepersonell -for å øke årvåkenhet og i informasjon videre: Leger, helsesøstre, legekontor Den/de som er syke og pårørende -om sykdomsforløp, og tiltak for å hindre smittespredning Skoler, barnehager, bedrifter Ansvarlig Smittevernlegen Fastlege Smittevernlegen Smittevernlegen 18

19 -for å gi rett informasjon og å øke årvåkenheten, gi skriftlig og muntlig informasjon. Lokalbefolkning via media -Informasjon via aviser og lokalradio Fylkeslege, Folkehelsa Helsesøster Smittevernlegen Smittevernlegen Aksjonsplan SE KORTVERSJON I hvert enkelt utbrudd bør det utarbeides en systematisk plan: Karlegging Kurativte tiltak Avgrensning Forebygging Evaluering Klar dokumentasjon på ansvar og tidsfrister er et krav både i forhold til informasjon, koordinering og evaluering. Disponering av personell må være avklart sammen med betalingsansvar i forhold til tiltak og tjenester som er igangsatt. Vedlegg viser konkrete eksempel. 6. PROSEDYRER I EN BEREDSKAPSSITUASJON Se også AKSJONSPLAN 6.1 Organisering, epidemiologisk kartlegging og tiltak. opprette direkte kontakt med berørte samarbeidspartnere lokalisere smittekilden finne ytterligere smittespredning vurdere smittesanering vurdere massevaksinering kontakte apotek eller folkehelsa ved behov for større leveranser vannforsyning, matvareberedskap. Skaff forsikring om at adekvate tiltak er tatt av kompetent organ, for eksempel at Mattilsynet har kunngjort kokepåbud, har stengt bedrift m.m., at det er etablert alternative forsyningslinjer etc. transport og destruksjon av smitteavfall skadedyrutryddelse møteforbud, stengning av forsamlingslokale, idrettsanlegg, skoler og barnehager. 6.2 Diagnostikk av smittesykdommer aktuelt med massediagnostikk? analyser behov for ekstern hjelp obduksjon 19

20 6.3 Behandling av smittsomme sykdommer epidemi planlegg masseterapi, kontakt apotekene innkalling av helsepersonell omlegging av vanlig drift, omdisponering av ressurser planlegge eventuelt masseisolasjon 6.4 Spesielle sykdomsutbrudd Smitte via dråper De fleste infeksjonssykdommer smitter ved dråpesmitte, de aller fleste er ufarlige. Mer alvorlige er kikhoste, influensa som er vanlig at vi vaksinerer mot. Tuberkulose vil kreve tiltak i form av smitteoppsporing som skal styres av smittevernlegen og helsesøster. Dette arbeidet er grundig omtalt i håndboka; kontroll av tuberkulose fra SHUS/SH. Meningokokksykdom er en alvorlig infeksjon og som ikke er helt sjelden, og forekommer oftest hos barn og unge. De aller fleste tilfellene er enkeltstående, antibiotika skal gis til barn under 15 år i nærmeste familie eller andre tette kontakter til den syke (lekekamerater og lignende). Ved type C skal en vurdere vaksinasjon. Ved flere tilfeller i kommunen bør vaksinering/antibiotika behandling diskuteres med Folkehelsa. Legionærsykdom har nå spredd seg frå innenlands kilde og må vurderes ved aktuelle symptomer. Sykdommen forekommer helst i vannkjøleanlegg og blir spredd som aerosoler. De siste år har vist behov for egen plan for pandemisk influensa, jfr.svineinfluensaepidemien. Vågsøy Kommune har utarbeidet egen beredskapsplan for pandemi Smitte via vann Infeksjoner som smitter via drikkevann kan føre med seg alvorlige sykdomsutbrudd med mange syke på kort tid. Eier av vannverkene (Plan og eiendom) har ansvar for prøvetaking, informasjon til abonnentene, igangsetting av tiltak som avstengning, klorering. Diagnostikk skal gjøres av fastlegene, smittevernlegen og Mattilsynet har overordnet ansvar for at informasjonen kommer ut Smitte via mat Dette gir oftest mage/tarm symptom pga. infeksjon eller toksin. Legene er ansvarlige for diagnostikk, informasjon og behandling. Mattilsynet og smittevernlegen er ansvarlige for kortlegging og informasjon til publikum Smitte via blod Dette er alvorlige sykdommer som HIV, Hepatitt B-C-A. Legene er ansvarlige for diagnostikk, håndtering og informasjon. Smittevernlegen skal kartlegge utbrudd og informere helsepersonell. Se metodebok for posteksposisjonell profylakse Blodterror Etter 11. september 2001 er dette blitt en aktuell risiko. En tenker seg at de mest aktuelle truslene kan komme fra sprednign av biologisk agens som pestbakterier, botulisme, koppevirus og miltbrann. Helsetjenesten må være forberedt på slike hendelser. En viktig del av forebygging er å oppdage og ettersforske sykdomsutbrudd. Rask varsling til smittevernlegen og Folkehelsa er viktig for å unngå forsinkelser av responsen. 20

21 7. ORGANISERING SMITTEVERNLEGE Mattilsynet Nordfjord Kommuneveterinær, Inspektører, lab.personell, og merkantilt personell Kommunelege II/ vara smittevernlege Sekretær Helsesøstertjenesten Andre kommunale tjenester Teknisk etat 8. RELEVANT LITTERATUR Tittel Lov om vern mot smittsomme sykdommer av Veledning om vaksinasjon Allmennfarlige sykdommer Plassering/kommentar Smittevernlegens kontor Smittevernlege og helsestasjon Forskrift om allmennfarlige Smittsomme sykdommer. Resepsjonen Resepsjonen Skjema for melding av smittesykdommer MSIS-rapporter Førstegangs helseundersøkelse av asylsøkere/flyktninger IK Resepsjonen. Benenson AS, red: Control of communicable disease manual: American Public Health Association, 1995 Folkehelseinstituttet: Aavitsland P, red. Metodebok , Oslo: Klinikk for seksuell opplysning Granum PE, red. Smittsomme sykdommer fra mat. Oslo: Høyskoleforlaget, 1996 Håndbok i smittevern og hygiene. Universitetssykehuset Nord-Norge. Håndbok i hygiene og smittevern ved sykehjem og langtidsinstitusjoner, redaktør Bjørg Marit Andersen Ullevål sykehus 2006 Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa (2006). International Travel and Health (WHO-publikasjon) Tiltak etter ett tilfelle av meningokokksykdom 21

22 Telefonliste Navn Tlf. kontor Mobiltlf / adresse Kommuneoverlege faglig ansvar for helsetjenesten, herunder smittevernbekjempelse Trond Inselseth Stedfortreder for kommuneoverlegen Audun Hammer e.no Enhetsleder helse Jeanette Jensen Kommunalsjef drift Legevakt Enhetsleder kommunalteknisk Sentralsykehuset i Sogn og Fjordane Avd.overlege mikrobiologisk avd Hygienesykepleier Smittevernlege Apotek Kommueadministrasjon Lover og forskrifter Folkehelseinstituttet Utenom åpningstid: Smittevernvakta: Ambulanse/AMK Mattilsynet Nordfjord Statens helseundersøkelser /Statens helsetilsyn Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, helseavdelingen Se også telefon- og adresselister i plan for kommunal kriseledelse for kommunen. Kommunens kriseledelse Medlem Ordfører Morten Hagen Rådmann Tone Holvik Varaordfører Kristin Maurstad Fagsjef Jeanette Jensen Fagsjef Jan C. Janson 22

23 23