Dybdelæring og grunnleggende ferdigheter i arbeidet med litteratur

Transkript

1 Dybdelæring og grunnleggende ferdigheter i arbeidet med litteratur Læreplan og karakterer i norskfaget Dagkonferanse om forsøket med færre karakterer i undervisningen i norsk Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen 28. januar 2016 Kunnskap for en bedre verden Lars August Fodstad NTNU & LNU

2 Romanen er en lang, lang rebus. Norsk ungdom har et forkvaklet syn på skjønnlitteratur Norsk ungdom syns at man ikke bør skrive romaner Spørsmålene viser hva norske syttenåringer tenker om skjønnlitteratur: 1. Noen bøker har et budskap, noen har det ikke. 2. Et budskap er forfatterens kritikk av et samfunnsmessig forhold. 3. Forfatteren formidler budskapet gjennom virkemidler. Men virkemidlene skjuler samtidig budskapet, og det er leserens oppgave å finne det. Verden er enkel, forfatteren gjør den vanskelig. I deres øyne kan ikke en roman si noe som ikke et slagord sier bedre. Elevenes litteratursyn er altså anti-litterært. Poenget med lesing blir å finne ut hva forfatteren mener. Boka = budskapet. [ ] Hvorfor skrive fortellinger? I følge elevene: Skjønnlitteraturens oppgave er å mene noe om virkeligheten, skjønnlitteraturens form er å tåkelegge meningene gjennom litterære virkemidler. Dermed tar formen strupetak på innholdet. Romanen er et avisinnlegg i form av en lang, lang rebus. Kunnskap for en bedre verden 2

3 Dybdelæring i fremtidens skole Hva er dybdelæring? Dybdelæring handler om elevenes gradvise utvikling av forståelse av begreper, metoder og sammenhenger innenfor et fagområde. Det handler også om å forstå temaer og problemstillinger som går på tvers av kunnskapsområder. Dybdelæring innebærer at elevene bruker sine evner til å analysere, løse problemer og reflektere over egen læring til å konstruere en varig forståelse. Å lære noe grundig og med god forståelse forutsetter aktiv deltakelse i egne læringsprosesser, bruk av læringsstrategier og evne til å vurdere egen mestring og fremgang. Ludvigsen 2015 Kunnskap for en bedre verden 3

4 Dybdelæring «[Elevene] må derfor utforske de former for tenkning som er viktige for forskere (utforme og teste hypoteser, observere på omhyggelig vis, konstruere forklaringer), for matematikere (se etter mønstre, formulere påstander, generalisere, konstruere argumenter), for lesere (tolke, se sammenhenger, forutse), for historikere (se fra ulike perspektiver, resonnere ved hjelp av bevis, konstruere forklaringer) og så videre. Disse måtene å tenke på må utgjøre kjernen av læringsaktivitetene som elevene deltar i, og vi må forvente av elevene at de både kan og vil engasjere seg i de former for tenkning som trengs for å utvikle faglig forståelse.» (Ritchhart et al., 2011: 5-10, her fra Fjørtoft 2016: 66) Kunnskap for en bedre verden

5 Skjønnlitteraturens plass i dybdelæringens fremtid? Kunnskap for en bedre verden

6 Hva skal vi med skjønnlitteratur i skolen? 6 Reasons Science Says you Should Read a Book - Litteraturen gir kunnskapsutbytte, dvs. levende kunnskap, faktisk kunnskap, innsikt, historisk forståelse; slik levende kunnskap har større verdi enn summen av informasjon man kan studere seg til på annen måte. - Litteraturen gir fantasitrening, denne fantasitreningen har stor overføringsverdi til andre ferdigheter man skal mestre. - Litteraturen gir avansert språklig læringsutbytte, i skjønnlitteraturen møter man språket i sine mest avanserte utforminger. - I litteraturen møter man andre kulturer og andre sosiale grupper. - Litteraturen gir emosjonell trening. - Litteraturen gir øvelse i kritisk tenkning. - Gjennom litteraturen blir man glad i å lese, noe som er avgjørende for læring også i mange andre sammenhenger. - Litteraturen gir øvelse i å forholde seg til fakta/fiksjonsproblematikk, noe som er helt avgjørende for en moden måte å forholde seg til det moderne mediesamfunnet på. Andersen 2010 Kunnskap for en bedre verden 6

7 Hva skal vi med skjønnlitteratur i skolen? Kosmopolitisk empati (Nussbaum/Andersen) Emosjoner er ikke naturlige, men sosiale konstruksjoner Kan (og bør!) trenes Læres gjennom fortellinger heller enn argumenter Fiksjonsprosa som empatiteknologi (Pinker) Den realistiske romanen «kan utvide rekkevidden for lesernes empati ved å forføre dem til å tenke og føle som mennesker fra helt andre verdener enn dem selv». Litteratur som symbolsk form (Tygstrup & Winkel Holm) Kulturell poetikk og litterær poetikk Konstruksjon og rekonstruksjon av vår livsverden Kunnskap for en bedre verden 7

8 I det litterære laboratoriet «Skjønnlitteraturens store fortrinn som pedagogisk tekst ligger i at den presenterer helhetlige meningsunivers som vi som lesere kan forholde oss til. Arbeidet med teksten alene likner en laboratoriesituasjon, hvor vi forsøker å holde borte forstyrrende faktorer utenfra. I et slikt laboratorium er teksten verden, og leseren må forholde seg til denne verden.» Skaftun 2009 Kunnskap for en bedre verden 8

9 Skjønnlitteratur og dannelsesoppdraget Material dannelse Kategorial dannelse Formal dannelse Danning er avhengig av at man har lært om noe, men like avhengig av at man har lært av noe og gjennom noe, slik at man har tilegnet seg en ny tenkemåte, væremåte eller blikk på verden. (Klafki i Aase 2005: 20) Kunnskap for en bedre verden 9

10 Litterær kompetanse (Blau 2003) Tekstuell kompetanse Prosessuell kunnskap Lesing, fortolking, kritikk Intertekstuell kompetanse Kulturell referanser Informasjonskunnskap Performativ kompetanse Muliggjørende kunnskap (Sju dimensjoner) Kunnskap for en bedre verden

11 Sju dimensjoner ved litterær kompetanse (Blau 2003) Evnen til å opprettholde fokusert oppmerksomhet Vilje til utsette konklusjoner Vilje til å ta sjanser Toleranse for nederlag Toleranse for tvetydighet, paradokser og usikkerhet Intellektuell raushet og feilbarlighet Metakognitiv bevissthet Kunnskap for en bedre verden 11

12 NOU2015:8 Boks 2.3 Sosiale og emosjonelle kompetanser i kompetanseområdene Følgende sider ved elevenes sosiale og emosjonelle læring og utvikling er vektlagt: Fagspesifikk kompetanse: etisk vurderingsevne, engasjement, holdninger til fag og til egen læring i fagene. Å kunne lære: utholdenhet, forventninger til egen mestring og å kunne planlegge, gjennomføre og evaluere egne læringsprosesser. Å kunne kommunisere, samhandle og delta: å kunne ytre seg og bidra, ta hensyn til fellesskapet ved å regulere egne tanker, følelser og handlinger, anerkjenne at samhandling og deltakelse er basert på gjensidig avhengighet, og respektere og se verdien av andres synspunkter. Å kunne utforske og skape: nysgjerrighet, utholdenhet, åpenhet for å se ting på nye måter og evne til å ta initiativ. Kunnskap for en bedre verden 12

13 NOU2015:8 Figur 2.5 Definisjon av kreativitet Kunnskap for en bedre verden 13

14 Grunnleggende ferdigheter Norskplanen om lesing som grunnleggende ferdighet Å kunne lese i norsk er å skape mening fra tekster fra nåtid og fortid i et bredt utvalg sjangere. Det innebærer å engasjere seg i tekster og få innsikt i andre menneskers tanker, opplevelser og skaperkraft. Det innebærer videre å kunne finne informasjon og forstå resonnementer og framstillinger i ulike typer tekster på skjerm og papir, og å kunne forholde seg kritisk og selvstendig til de leste tekstene. Utviklingen av leseferdigheter i norskfaget forutsetter at elevene leser ofte og mye, og at de arbeider systematisk med lesestrategier som er tilpasset formålet med lesingen, og med ulike typer tekster i faget. Utviklingen går fra grunnleggende avkoding og forståelse av enkle tekster til å kunne forstå, tolke, reflektere over og vurdere stadig mer komplekse tekster i ulike sjangere. Kunnskap for en bedre verden 14

15 Skjønnlitteratur og grunnleggende ferdigheter Snakke om og sammen Skrivelese Formulere fortolkningsvansker, spørsmål, undringer, refleksjoner Lese og uttrykke seg om tekster som ikke først og fremst er effektive og automatiserte kommunikasjonssystemer Vår oppgave: Fasilitere arbeidsmåter med skjønnlitteratur som integrerer lesing, gjenlesing, skrivelesing, samtale, muntlige formuleringer, lytting, skriftlige formuleringer, risiko, kreativitet, metakognisjon Gruppestrukturer Laboratorier Seminarformer Integrerte skriveoppgaver Kunnskap for en bedre verden 15

16 Dybdelæring a la Klafki? - Lære om noe, av noe og gjennom noe - Danning er avhengig av at man har lært om noe, men like avhengig av at man har lært av noe og gjennom noe, slik at man har tilegnet seg en ny tenkemåte, væremåte eller blikk på verden. Kan også inverteres: - Danning er avhengig av at man har lært av noe og gjennom noe, slik at man har tilegnet seg en ny tenkemåte, væremåte eller blikk på verden, men like avhengig av at man har lært om noe. Kunnskap for en bedre verden 16

17 Grunnleggende dybdelæring Boksamtale om Til huttetuenes land av Maurice Sendak, lærer og en gruppe elever på 5-6 år (Chambers 1995) Lærer: Hva syntes dere best om i boken? Flere elever: Monstrene! Kate: Jeg likte best ordene knaste med fryktelige tennene sine, rullet med de fryktelige øynene og strakte ut de fryktelige klørne Neil: Jeg likte best Max i hans private båt. Læreren: Var det noe dere ikke forsto i boken? Michelle: Hvordan kunne det vokse trær på soverommet til Max? Elev (uklart hvem): Hvordan kunne Max seile over havet i en så liten båt? Alan: Hvorfor har Max så rart hår? [ ] James: Huttetuene er kanskje ikke virkelige. Lærer: Hva mener du? Er hutettuene virkelige? James: Nei (bestemt). Lærer: Tror du Max er virkelig? James: Ja, men ikke huttetuene. Lærer. Hvordan henger det sammen? James: Han bare finner på huttetuene. Lisa: Huttetuene må være virkelige, for de har skinn på føttene. (Læreren bestemmer seg for droppe temaet virkelig/ikke virkelig for øyeblikket) Lærer: Kan dere se noen mønstre i boken? Daniel: Max sin mamma sender ham i seng uten å gi ham noe å spise, og Max sender huttetuene i seng uten noe å spise. Philip: Jeg tror ikke at Max egentlig reiste til huttetuenes land. Lærer: Hvor tror du han reiste? Philip: Jeg tror Max drømte. James: Sånn er det Philip. Det tror jeg også. Kunnskap for en bedre verden 17

18 Referanser Andersen, Per Thomas Hva skal vi med skjønnlitteraturen i skolen?. I Norsklæreren, nr. 2, s Blau, Sheridan The Literature Workshop. Teaching Texts and Their Readers. Portsmouth, NH: Heinemann. Børhaug, Kjetil & al. (red.) Fagenes begrunnelser. Skolens fag og arbeidsmåter i danningsperspektiv. Bergen: Fagbokforlaget. Chambers, Aidan Tell me. Children, reading, and talk. Portland, ME: Stenhouse. Fjørtoft, Henning Effektiv planlegging og vurdering. Læring med mål og kriterier i skolen. 2. utg. Oslo: Fagbokforlaget/LNU. Ludvigsen, Sten Dybdelæring og progresjon. Hentet fra NOU 2014: 7. Elevens læring i fremtidens skole. Et kunnskapsgrunnlag. Oslo: Detpartementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon. NOU 2015: 5. Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Oslo: Detpartementenes sikkerhetsog serviceorganisasjon. Nærum, Knut Romanen er en lang, lang rebus. Norsk ungdom har et forkvaklet syn på skjønnlitteratur. I Samtiden, nr. 4, s Pinker, Steven The Better Angels of Our Nature. Why Violence Has Declined. New York: Viking. Skaftun, Atle Litteraturens nytteverdi. Bergen: Fagbokforlaget/LNU. Torell, Örjan & al. (red.) Hur gör man en litteraturläsare? Om skolans litteraturundervisning i Sverige, Ryssland och Finland. Härnösand: Mitthögskolan. Tygstrup, Frederik & Winkel Holm, Isak Litteratur og politikk. I K & K: kultur og klasse: kritik og kulturanalyse, nr. 104, s Utdanningsdirektoratet Læreplan i norsk (gjeldende fra 1. aug. 2013). Kunnskap for en bedre verden 18