TILSTANDSRAPPORT FOR 2014 SOLBERG SKOLE

Transkript

1 TILSTANDSRAPPORT FOR 2014 SOLBERG SKOLE 1

2 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning Skolens visjon Konklusjon De viktigste tiltakene for Vurdering av de viktigste tiltakene for Elever og undervisningspersonale Antall elever og lærerårsverk Lærertetthet Timer til spesialundervisning Videreutdanning av personalet i Pedagogenes høyeste utdanningsnivå Læringsmiljø Trivsel Støtte fra lærerne... Feil! Bokmerke er ikke definert. 3.3 Støtte hjemmefra... Feil! Bokmerke er ikke definert. 3.4 Faglig utfordring... Feil! Bokmerke er ikke definert. 3.5 Vurdering for læring... Feil! Bokmerke er ikke definert. 3.6 Læringskultur Mestring Motivasjon Elevdemokrati og medvirkning Felles regler på skolen Mobbing på skolen... Feil! Bokmerke er ikke definert. 4.0 Resultater Nasjonale prøver 5. trinn gjennomsnittsresultater Nasjonale prøver lesing 5.trinn Nasjonale prøver i lesing 8. trinn Nasjonale prøver regning 5.trinn Nasjonale prøver i regning 8. trinn Nasjonale prøver engelsk 5.trinn Nasjonale prøver i engelsk 8. trinn Fravær Elevers fravær Sykefravær blant de ansatte Strategisk plan Tiltak IKT... Feil! Bokmerke er ikke definert.4 2

3 1.0 Innledning 1.1 Skolens visjon Skolens visjon Solberg skole og SFO er et trygt sted for mestring og læring. Vi har elever som er aktive, nysgjerrige og viser glede ved å søke læring. Elevene får variert undervisning og erfaring i ulike måter å jobbe på. Vi har tro på at elevene får best læringsutbytte ved praktisk jobbing med fag og i lek og deltagelse i daglige gjøremål på SFO. Skolen har ulike læremidler som virker motiverende for elevene. Vi har et mangfold av nye bøker, tilgang til ulike digitale læremidler og konkretiseringsmateriell, i sær i matematikk, norsk og naturfag. På Solberg har vi engasjerte og lærevillige voksne som jobber sammen mot felles mål. Vi har respekt for hverandres forskjellighet og utnytter hverandres kompetanse og erfaring til beste for den enkelte elevs faglige og sosiale utvikling. Solberg er en ZERO skole hvor det er null toleranse for mobbing. Miljøet er trygt og godt for alle. Gjennom felles aktiviteter styrker vi fellesskapet, og elevene blir godt kjent på tvers av alder. De eldste elevene er gode rollemodeller for de yngste. Skolen har plan for arbeidet med opplæring i sosial kompetanse. Solberg har god kommunikasjon med den engasjerte foreldregruppen. Foreldre, elever og personalet jobber sammen om et inkluderende, spennende og kreativt læringsmiljø. Ledelsen ved Solberg er tydelig i hele organisasjonen. Personalet er tydelige ledere overfor barna både på skole og SFO. Ledelsen respekterer ulike synspunkter og utnytter medarbeidernes mangfoldighet. Det blir lagt til rette for muligheter for kompetanseheving gjennom etterutdanning, kurs og veiledning. Ledelsen holder fokus på skolens felles mål. Skolen er opptatt av å styrke elevenes kompetanse i basiskunnskapene norsk og matematikk. I norsk har skolen egen lærer med ansvar for leseopplæringen. Tidlig kartlegging med systematisk lesehjelp til elever med behov er viktige tiltak på skolen. I matematikk vektlegger vi læring i eget tempo på eget nivå. På de laveste trinnene ligger fokuset på matematikk fra dagliglivet og det meste av arbeidet foregår som praktisk trening. Skolen har et felles vurderingssystem som sikrer at alle elevene våre får gode tilbakemeldinger som fører til videre læring og utvikling. Elevene er dyktige i vurdering av egen læring. Enkelteleven vil alltid være i sentrum for all virksomhet på Solberg. Elevene som går videre fra Solberg skal kjennetegnes av god sosial kompetanse, gode basiskunnskaper og være aktive i videre læring. 3

4 1.2 Konklusjon Sammendrag av alle vurderinger og konklusjoner gjort i tilstandsrapporten. Her skal dere gjøre rektors vurdering av «tingenes tilstand». Det er vanskelig over tid å jobbe i så trange lokaler som det nå er på Solberg. Vi har ikke lenger plass til å undervise i mindre grupper. Det er derfor vanskelig å få til optimal tilpasset opplæring. Det er også vanskelig å få til varierte arbeidsmetoder. Lærerne er dyktige og løsningsorienterte. Mye av undervisningen forgår ute, spesielt for de yngste elevene. De praktisk estetiske fagene mangler gode lokaler. Kunst og håndverksavdelingen vår er flyttet ut på Solberg gård. Musikkrommet er borte inneværende skoleår for å gi plass for økningen av nye 1. trinnselever, samt et stort 7. trinn. Vi mangler areal inne for gode aktiviteter i naturfag og matematikk. For mange av elevene våre er det et tydelig savn at det meste av undervisningen kun kan foregå i store grupper i vanlige klasserom. Vi er glade for at kommunestyret vedtok å bygge ny skole på møtet i mars 2014, og det at skolen har med representanter på brukermøtene er avgjørende i forhold til hvordan pedagogikk vi ønsker å ha på ny skole. Det er viktig for oss hele tiden å fokusere på hvor bra det skal bli; i stedet for å psyke hverandre ned med hvor forferdelig dagens situasjon er. Planleggingsarbeidet er godt i gang. Det er inspirerende for hele personalet å få være med i prosessen fra brukerperspektivet. Vi har lagt vekt på å få til fleksible og varierte undervisningsarealer både i klasserom og spesialrom. Den kommunale satsningen på «synlig læring» bidrar til å høyne refleksjonsnivået hos den enkelte pedagog, slik at de pedagogiske diskusjonene er bedre forankret i læringsteori og undervisningen i større grad relatert til forskning. Utfordringene har vært å få til en god kontinuitet. Laglederne som har en viktig rolle i å drive dette arbeidet på skolen, har ikke fått deltatt på disse samlingene fordi det har ligget i undervisningstid. Det jobbes aktivt med at matematikkundervisning på småskoletrinnet drives etter Theglanders sine hovedlinjer. Men også veiledningen fra Theglander foregår i undervisningstid. Derfor får ikke alle lærerne denne veiledningen. Trivselsleder-ordningen fungerer godt på skolen. Elevene tar ansvar og hjelper til med å aktivisere for og veilede i lek. Vi har mange voksne ute i alle friminutt for å hjelpe til med positiv adferd og forebygge konflikter. Voksenmiljøet ved Solberg skole er positivt, løsningsorientert og fleksibelt. De voksne er opptatt av å legge til rette for god læring for alle elevene. Utfordringer løser vi i fellesskap! 1.3 De viktigste tiltakene som skolen skal gjennomføre for å bedre elevenes og skolens resultater i løpet av Arbeide videre med konseptet synlig læring 2. Følge Teglander sine samlinger og veiledning. Matematikk på småtrinnet 3. Følge opp brukermøtene med planlegging av ny skole. 1.4 Vurdering av de viktigste tiltakene som skolen skulle gjennomføre for å bedre elevenes og skolens resultater i 2014 Tiltak Hvordan gikk det i 2014? Arbeid med synlig læring Skolen deltar i satsningsområdet synlig læring som startet opp høsten Dette var tema på første plandag høst Synlig læring har også vært tema på fellesmøter gjennom året. Vanskelig å sende lærere på samlinger når dette blir tatt av elevenes undervisningstid. Fortsette arbeidet med matematikk på småtrinnet Skolen deltar på samlingene og veiledning med Brit-Louise Theglander. 2. og 3. trinn bruker tallhusene systematisk i matematikkundervisningen. 4

5 Utarbeide en plan for systematisk arbeid med kjerneverdiene. Opplæring av ny leselærer Rydde plass til 32 nye 1.trinnselever til høsten. Kommet i gang. Brukt felles tid på personalmøter og som tema for trinnmøter. Skolen har fått på plass deler av leselærerstillingen. Læreren med oppgaven tar videreutdanning i lesing. Skolen har ryddet vekk musikkrommet og på den måten fått plass til hele 1. trinn. 2.0 Elever og undervisningspersonale 2.1 Antall elever og lærerårsverk Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Indikator og nøkkeltall for Solberg skole Tallet på elever Årsverk for undervisningspersonale 14,0 15,4 15,6 16,1 15,3 Andel årstimer til undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning 89,0 80,3 92,7 82,2 88,1 2.2 Lærertetthet Lærertetthet trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og timer til særskilt norskopplæring for språklige minoriteter. Lærertetthet Solberg skole 2010/ trinn 11,7 10,8 10,6 10,6 12,5 Kommentar til lærertetthet Lærertettheten har økt på papiret, men det er fordi tallet inkluderer timer til spesialundervisning. Vi har flere elever som store deler av dagen må ha oppfølging av pedagog. Det fører til at de ordinære gruppen blir store. Ved stort korttidsfravær blir tettheten betydelig redusert, fordi da må skolen selv dekke fraværet, og dette oppleves som vanskelig. 2.3 Timer til spesialundervisning Prosentvis antall elever som får spesialundervisning Solberg skole 2010/11 Skoleåret 2011/12 Skoleåret 2012/13 Skoleåret 2013/14 Skoleåret 2014/ trinn 8,1 8,5 2,1 3,8 2, trinn 4,1 8,4 5,3 3,8 4,5 Tallene hentes i GSI 5

6 Kommentar til spesialundervisning gitt etter enkeltvedtak Prosentvis antall elever til spesialundervisning er den samme, men elevene har flyttet fra småtrinn til mellomtrinn. Det at skolen er trang og nedslitt får innvirkning på alt som skjer på Solberg skole etter hvert. Slik også for spesialundervisningen. Mangel på ledige rom og eller grupperom fører til at for stor del av spesialundervisningen må foregå bakerst i ordinært klasserom. 2.4 Videreutdanning av personalet i 2014 Sett inn antall lærere som har gjennomført/ gjennomfører videreutdanning på din skole Videreutdanning gir ny formell kompetanse på universitets- og høgskolenivå. Videreutdanning er underlagt eksamens- og vurderingsordninger og gir uttelling i form av studiepoeng innenfor eller utenfor gradssystemet. Har skolen benyttet seg av den statlige ordning? Ja eller nei Dersom statlig ordning for videreutdanning, kryss av for stipendordning eller vikarordning Type videreutdanning/ fag Stipendordning Matematikk 2 lærere Ja x Lesing Ja x Spesialpedagogikk Nei Rektorutdanningen Nei Vikarordning Kommentarer til videreutdanning Spesialpedagogikk tas av vernepleieren vår. Hun var ikke kvalifisert til videreutdanning av lærere. Men gir skolen god kompetanse som har vært et savn. 2.5 Pedagogenes høyeste utdanningsnivå Høyeste utdanningsnivå Antall Lektor m/opprykk (godkjent mastergrad, hovedfagseksamen og som samlet har godkjent utdanning fra universitet eller høgskole tilsvarende 6 års normert studietid) Lektor (mastergrad, hovedfagseksamen eller godkjent videreutdanning på 1 hovedfags/mastergradsnivå) Adjunkt m/opprykk (har godkjent utdanning tilsvarende minst 5 års normert studietid (300 studiepoeng/100 vekttall) Adjunkt (samlet har godkjent utdanning fra universitet eller høgskole tilsvarende 4 års normert studietid (240 studiepoeng/80 vekttall)) Lærer med 3-årig høyskole 3 Lærer med 2-årig høyskole samlet har godkjent utdanning fra universitet eller høgskole tilsvarende 2 års normert studietid (120 studiepoeng/40 vekttall)) 3.0 Læringsmiljø Tallene under er hentet fra elevundersøkelsen som gjennomføres på høsten i 7. og 10. trinn. Elevundersøkelsen ble revidert før gjennomføringen høsten Resultatene fra kan derfor ikke sammenlignes med resultatene fra og seinere. Det foreligger derfor tall kun fra og inneværende skoleår i denne rapporten. Enkelte temaer gjengis med indikatorer, andre med delskårene

7 3.1 Trivsel Indikatoren viser elevens generelle trivsel på skolen. Indikatoren består av følgende spørsmål: Trives du på skolen? Svaralternativene: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt. Indeksen viser elevenes sosiale trivsel på skolen, inkludert trivsel med medelever. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Skjemaet under viser indikatoren til temaet Trivsel. Trivsel for Solberg skole, 7. trinn 2013/ /15 4,4 4,2 3.2 Støtte fra lærerne Indeksen viser elevenes trivsel med lærerne knyttet til fag og i hvilken grad elevene opplever at lærerne er hyggelige. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Skjemaet under viser delskårene i temaet Støtte fra lærerne. Støtte fra lærerne, for Solberg skole, 7. trinn 2013/ /15 Opplever du at lærerne dine bryr seg om deg? 4,7 4,1 Opplever du at lærerne dine har tro på at du kan gjøre det bra på skolen? 4,9 4,2 Opplever du at lærerne behandler deg med respekt? 4,8 4,2 Når jeg har problemer med å forstå arbeidsoppgaver på skolen, 4,9 4,1 får jeg god hjelp av lærerne Lærerne hjelper meg slik at jeg forstår det jeg skal lære 4,0 4,3 Det har blitt trangere på skolen. Fjorårets 7. trinn var kun 17 elever. Det sier seg selv av lærer var tettere på og kunne følge opp elevene. Med årets 29 elever blir det mindre tid til hver elev. De føler seg mindre sett og hørt. Det ble gjort en endring rett før jul der vi delte 7. trinn i to i de timene det var tilgjengelige rom andre steder. Dette tror vi har gitt en positiv utvikling. Dersom vi hadde tatt elevundersøkelsen på nytt nå, ville nok svarene ha bedret seg. 3.3 Støtte hjemmefra Indeksen viser elevenes opplevelse av interessen, støtten og oppmuntringen de får hjemmefra, når det gjelder skole og skolearbeid. Skala 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Skjemaet under viser indikatoren til temaet Støtte hjemmefra. Støtte hjemmefra, for Solberg skole, 7. trinn 2013/ /15 Hjemme opplever jeg støtte, hjelp og oppmuntring 4,3 4,1 3.4 Faglig utfordring Indikatoren viser elevenes opplevelse av faglige utfordringer på skolen. Indikatoren består av følgende spørsmål: Får du nok utfordringer på skolen? Svaralternativene: I alle eller de fleste fag I mange fag I noen fag I svært få fag Ikke i noen fag. Skala 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Skjemaet under viser indikatoren til temaet Faglig utfordring. 7

8 Faglig veiledning, for Solberg skole, 7. trinn 2013/ /15 7. trinn 3,9 3,7 3.5 Vurdering for læring Indeksen kartlegger elevenes opplevelse av de fire prinsippene i vurdering for læring: 1. Forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem. 2. Får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen. 3. Får råd om hvordan de kan forbedre seg. 4. Er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling. Skala 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Skjemaet under viser delskårene i temaet Vurdering for læring. Vurdering for læring Solberg skole, 7. trinn 2013/ /15 Forklarer lærerne hva som er målene i de ulike fagene slik at du forstår 4,6 3,9 dem? Forklarer lærerne godt nok hva det legges vekt på når skolearbeidet ditt 4,1 3,6 vurderes? Forteller lærene deg hva som er bra med arbeidet du gjør? 4,3 3,5 Snakker lærerne med deg om hva du bør gjøre for å bli bedre i fagene? 3,9 3,7 Hvor ofte får du tilbakemeldinger fra lærerne som du kan bruke til å bli 3,6 2,8 bedre i fagene? Får du være med og foreslå hva det skal legges vekt på når arbeidet 3,8 3,2 ditt skal vurderes? Får du være med og vurdere skolearbeidet ditt? 3,9 2,7 Gi et praktisk eksempel/ praksisfortelling på/ om hvordan skolen jobber med vurdering for læring Eks. 3/4 trinn: Loggbok hvor elevene vurderer lesinga si hver uke. Dinosaurprosjekt samarbeid mellom 3. og 4. trinn hvor 4. trinn skulle veilede og lære 3.trinn PowerPoint. Jevnlige underveis-samtaler mellom elev og lærer om status og videre arbeid med prosjekt «Norden». «Forfattertekster» hvor elevene trener på å gi hverandre kameratvurdering. Vurdering av resultatene: Totalt sett for stor nedgang på resultatene. Vi har tro på at det systematiske arbeidet med synlig læring vil vise gode resultater på litt lengre sikt. Vi kan allerede se at på femtetrinn er det en positiv utvikling. 3.6 Læringskultur Indeksen viser om elevene opplever at skolearbeidet er viktig for klassen og om det er rom for å gjøre feil i læringsarbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Læringskultur Solberg skole, 7. trinn 2013/ /15 Det er god arbeidsro i timene 3,2 2,6 I klassen min synes vi det er viktig å jobbe godt med skolearbeidet 3,7 3,7 Mine lærere synes det er greit at vi elever gjør feil fordi vi kan lære av 4,4 4,4 det Tid for refleksjon i personalet rundt spørsmålet: Hvilken arbeidsro er det som gir gode læringsresultater? Hvordan skape denne arbeidsro? I arbeidet med planlegging av ny skole, har vi lagt vekt på at det må være ulike arbeids- og undervisningsarealer som 8

9 gir muligheter for stille soner og områder for gruppearbeid med mer aktivitet. 3.7 Mestring Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Mestring Solberg skole, 7. trinn 2013/ /15 Tenk på når du får arbeidsoppgaver på skolen som du skal gjøre på 4,1 4,1 egen hånd. Hvor ofte klarer du oppgavene alene? Tenk på når lærerne går gjennom og forklarer nytt stoff på skolen. 4,1 3,9 Hvor ofte forstår du det som lærerne gjennomgår og forklarer? Får du lekser som du greier å gjøre på egen hånd? 4,6 4,3 Gi et praktisk eksempel på mestring i skolehverdagen/ En praksisfortelling om mestring. «Torsdagsklubben» på Solberg er en gruppe som hver torsdag får praktisk undervisning på ulike læringsarenaer. Disse elevene mislykkes ofte i sosiale sammenhenger og i ordinær klasseromsundervisning. «Torsdagsklubben» består av elever fra ulike trinn som jobber sammen om å løse praktiske byggprosjekter, vedhogst og kløyving til uteskolen, lage bokstøtter til biblioteket, plante i blomsterkasser m.m. De trener på sosiale spilleregler, kommunikasjon, samarbeid, og problemløsning. I tillegg er det fokus på matematiske begreper og problemløsning samt grunnleggende begreper i norsk. Alle møter tidlig på skolen på torsdager og står og venter på læreren. De forteller hjemme om disse dagene med entusiasme og glød. 3.8 Motivasjon Indeksen viser elevenes indre motivasjon, interesse og lærelyst for skolearbeidet. Indeksen består av følgende spørsmål: Er du interessert i å lære? Hvor godt liker du skolearbeidet? Gleder du deg til å gå på skolen? Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Skjemaet under viser indikatoren til temaet Motivasjon. Motivasjon, for Solberg skole, 7. trinn 2013/ /15 Jeg er interessert i skole, jeg liker skolearbeidet og gleder meg til å gå på skolen. 4,0 3,9 3.9 Elevdemokrati og medvirkning Indeksen viser elevenes opplevelse av mulighet for å medvirke i arbeidet med fagene, og om de får bli være med å bestemme klasseregler og delta i elevrådsarbeid. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Skjemaet under viser delskårene i temaet Elevdemokrati og medvirkning. Elevdemokrati, Solberg skole, 7. trinn 2013/ /15 Er dere elever med på å foreslå hvordan dere skal arbeide med 3,3 3,0 fagene? Legger lærerne til rette for at dere elever kan delta i elevrådsarbeid 4,0 3,5 og annet arbeid som tillitsvalgt? Hører skolen på elevenes forslag? 3,7 3,2 Elevrådsarbeidet har blitt lite prioritet dette halvåret grunnet sykdom. 9

10 3.10 Felles regler Indeksen viser om elevene kjenner til skolens reglement, og hvor samkjørte elevene opplever at de voksne på skolen er i forhold til reaksjoner på ordens- og oppførselsreglementet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Skjemaet under viser delskårene i temaet Felles regler. Felles regler, Solberg skole, 7. trinn 2013/ /15 Vet du hvilke regler som gjelder for hvordan dere skal ha det på skolen? De voksne sørger for at vi følger reglene for hvordan vi skal ha det på skolen De voksne på denne skolen reagerer på samme måte hvis elevene bryter reglene. 4,7 4,5 4,5 4,1 4,3 3, Mobbing på skolen Indikatoren består av følgende spørsmål: Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? Svaralternativer: Ikke i det hele tatt En sjelden gang - 2 eller 3 ganger i måneden - Omtrent 1 gang i uken - Flere ganger i uken. Gjennomsnittsverdien for indikatoren er beregnet ut fra hvor mange som opplever at de blir mobbet og hvor ofte de blir mobbet. Verdien gir ikke antall elever som i snitt mobbes. En og samme verdi kan enten indikere at mange krysser av at de mobbes sjelden eller at færre krysser av at de mobbes hyppig. I Skoleporten tyder et gjennomsnitt ned mot verdien 1 på lite mobbing i skolen. Skjemaet under viser indikatoren til temaet Mobbing. Mobbing, Solberg skole, 7. trinn 2013/ /15 Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? 0,0 1,5 Skisser skolens arbeid med et godt arbeidsmiljø Kjerneverdiene våre er viktig holdningsskapende arbeid. Trivselslederne er skolens egne elever som engasjerer seg i friminuttleking. De gjør en fantastisk jobb med å sette i gang ulike lekeaktiviteter Det var en turbulent periode før jul med enkelte elever som stadig var i konflikt. Det ble meldt mobbesak fra en elev. Dette ble det tatt tak i, og har vært jobbet med siden, og det anses ikke lenger som en mobbesak. Men med trinnselever på et klasserom, er det veldig viktig å jobbe med respekt og samhold. 4.0 Resultater Fra og med 2014 publiseres nasjonale prøver på en ny skala. Det vil ikke være mulig å sammenlikne resultater mellom prøver før høst Da regnes elevenes tidligere resultater om til den nye skalaen slik at samme ferdighet i for eksempel regning gis samme verdi, uavhengig av hvilken versjon av prøven eleven tok. Fra og med neste års gjennomføring kan resultatene sammenlignes mellom år slik at skoler og kommuner kan følge sine egne resultater over tid. Leseprøvene er papirbaserte og foreløpig ikke tilrettelagt for å kunne måle utvikling over tid. Resultatene i lesing vil inntil videre skaleres slik at det nasjonale snittet er 50 hvert år. I 2014 vil det nasjonale snittet på den nye skalaen ligge på 50, med en spredning (standardavvik) på 10 poeng. 10

11 4.1 Nasjonale prøver 5. trinn gjennomsnittsresultater 2014/15 Solberg skole Ås kommune Akershus fylke Nasjonalt Engelsk Lesing Regning Nasjonale prøver lesing 5.trinn Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Nasjonale prøver, lesing Solberg skole Ås kommune Akershus fylke Nasjonalt Mestringsnivå 1 11,3 19,1 23,2 Mestringsnivå 2 54,1 49,4 50,6 Mestringsnivå 3 34,5 31,5 26,2 Prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. 4.3 Nasjonale prøver i lesing 8. trinn (Solberg skoles elever) Nasjonale prøver, lesing 2014/15 (5.trinn ) Gjennomsnitt 3,0 Mestringsnivå 1 0,0 Mestringsnivå 2 7,1 Mestringsnivå 3 71,4 Mestringsnivå 4 14,3 Mestringsnivå 5 7,1 Resultatene fra nasjonale prøver i lesing, dette året, ble beklageligvis lagt inn i systemet for sent denne gangen. Vi har resultatene men ikke inndelt i mestringsnivåer. Vi har analysert resultatene på skolenivå og vil bruke dem i videre forbedringsarbeid. Når vi sammenligner årets 8.trinns elever med de samme elevene fra 5. trinn , har resultatene holdt seg bra. Det betyr at det har blitt jobbet godt med disse elevene videre på mellomtrinnet. 4.4 Nasjonale prøver regning 5.trinn Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. 11

12 De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Nasjonale prøver, regning Solberg skole Ås kommune Akershus fylke Nasjonalt Mestringsnivå ,2 21,1 24,5 Mestringsnivå ,8 48,6 49,5 Mestringsnivå ,0 30,3 26,0 Prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. 4.5 Nasjonale prøver i regning 8. trinn (Solberg skoles elever) Nasjonale prøver, regning 2014/15 (5.trinn ) Gjennomsnitt 2,5 Mestringsnivå 1 0,0 Mestringsnivå 2 0,0 Mestringsnivå 3 64,3 Mestringsnivå 4 35,7 Mestringsnivå 5 0,0 Status forteller oss at skolen har for mange elever på mestringsnivå 1. Det er en målsetting at neste års 5. trinn skal ha færre elever på nivå 1. Når vi sammenligner årets 8.trinns elever med 5. trinn , viser det seg at elevene på de laveste nivåene har blitt hevet. Betyr at det har blitt jobbet godt med disse elevene videre på mellomtrinnet. 4.6 Nasjonale prøver engelsk 5.trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. 12

13 Nasjonale prøver, engelsk Solberg skole Ås kommune Akershus fylke Nasjonalt Mestringsnivå ,3 21,1 24,7 Mestringsnivå ,7 49,9 50,4 Mestringsnivå ,1 28,6 24,9 Prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. 4.7 Nasjonale prøver i engelsk 8. trinn (Solberg skoles elever) Nasjonale prøver, regning 2014/15 (5.trinn ) Gjennomsnitt 4,2 Mestringsnivå 1 0,0 Mestringsnivå 2 14,3 Mestringsnivå 3 64,3 Mestringsnivå 4 7,1 Mestringsnivå 5 14,3 Det må jobbes annerledes med elevene på nivå Fravær 5.1 Elevers fravær 2013/ trinn trinn Antall elever x antall skoledager 111*190= *190=13490 Antall mottatte søknader om permisjon Antall innvilgede søknader om permisjon Antall avslag på søknader om permisjon av fravær i lys av retningslinjer for permisjon 5.2 Sykefravær blant de ansatte Sett inn tabell over korttidssykefraværet og langtidssykefraværet for 2011, 2012, 2013 og År Kortidssykefravær % Langtidssykefravær % 2011 Skole SFO 2012 Skole SFO 2013 Skole SFO 13

14 2014 Skole SFO Stort sykefravær gjør hverdagen lite forutsigbart og svært stressende for lærerne som er på jobb. 6.0 Strategiplan for barnehager og skoler Med utgangspunkt i planen Kvalitetssystem for barnehager og skoler, har oppvekst- og kulturetaten utarbeidet en strategisk plan for Både enhetenes årsplaner og vår felles kompetanseplan skal basere seg på strategiplanen. Det overordnede målet for alle barnehager og skoler er: Synlig læring og utvikling for alle barn og unge. For å nå dette målet er det satt fire fokusområder for skolen: 1. Lederskap 2. Overganger 3. Synlig læring 4. Grunnleggende ferdigheter Videre har planen tiltak knyttet til hvert fokusområde, som skal gjennomføres i Strategiplan ligger i KSS. 6.1 Tiltak Beskriv hvilke tiltak skolen har igangsatt knyttet til de fire fokusområdene: 1. Lederskap: Skolens utviklingsgruppe er en viktig medspiller i utvikling av skolen. Alle arbeidslagslederne sitter i gruppa Det blir lagt vekt på å være tydelig i kommunikasjon mellom ledelsen og medlemmene i utviklingsgruppa. Utviklingsgruppas medlemmer legger vekt på en god kommunikasjon med alle på arbeidslaget. Det har vært viktig for rektor og inspektør å delta aktivt i planleggingen av ny skole for å sikre at skolen skal kunne gi rom for best mulig læring for alle elever. Vi har lagt vekt på muligheter for lærende aktiviteter særlig i spesialrommene. Være tett på lærerne. Det er mange nye lærere på skolen. Det er viktig at disse blir en del av kulturen som finnes, men også blir viktige innspillere i videre utvikling. Skolevandring er et tiltak. Ledelsen tilstede på foreldremøtene. Vært viktig å omrokkere arbeidslagene neste år for å få mer riktig fordeling av den kompetansen som finnes. Ledelsen har vært aktive med å sørge for at nytilsatte har den kompetansen skolen mangler. 2. Overganger: Det gjennomføres møter med ungdomsskolen i forbindelse med overgangen fra barne-til ungdomsskolen. Vi har møter med barnehagen(e) om barn med noe spesielle behov. Vi inviterer de nye 1.trinns elevene på besøksdag på skolen i begynnelsen av juni. Foreldrene inviteres til foreldremøte i forkant. 14

15 3. Synlig læring - det har blitt jobbet mye med dette temaet i fellestid for lærerne. Alle arbeidslagene har gjort undersøkelser i forhold til egen praksis med utgangspunkt i å nå målet om synlig lærende elever. Det skal reflekteres rundt funnene med den hensikt å forbedre undervisningen. Se for øvrig andre kommentarer tidligere i dokumentet. 4. Grunnleggende ferdigheter: å kunne lese, regne, muntlige, skriftlige og digitale ferdigheter. Vi har stort fokus på lesingen i alle fag og fokus på at alle lærere er leselærere. Regning får fokus gjennom veiledning fra Theglander på 1.-4.trinn. Mellomtrinnet har fokus på hvordan bygge opp egne fagtekster i ulike temaer. Skolen følger Ås kommunes IKT plan som sørger for gode digitale ferdigheter 7.0 IKT Antall elever per brukbar PC 2,4 inkludert 3,8 tavle pc Antall digitale tavler 9 Har skolen andre digitale verktøy som er tatt i bruk i 2014? 50 i-pad til elevene og 5 stk. til lærerne Påstand: På skolen brukes det digitale verktøy for å lære. Hvordan jobber din skole for å nå målene IKT- planen i Ås kommune og for å gi elevene grunnleggende ferdigheter i IKT? Hva gjør skolen for å gi elevene grunnleggende ferdigheter innen digitale verktøy? Lærerne følger den kommunale IKT- planen og legger til rette for at elevene jobber med PC/i-Pad. Det var svært motiverende for elevene på 6. trinn da de fikk egne i-pader. Solberg skole, april 2015 Kirsten Gustavsen Rektor 15