TILSTANDSRAPPORT FOR 2014 KROER SKOLE

Transkript

1 TILSTANDSRAPPORT FOR 2014 KROER SKOLE 1

2 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning Skolens visjon Konklusjon De viktigste tiltakene for Vurdering av de viktigste tiltakene for Elever og undervisningspersonale Antall elever og lærerårsverk Lærertetthet Timer til spesialundervisning Videreutdanning av personalet i Pedagogenes høyeste utdanningsnivå Læringsmiljø Trivsel Støtte fra lærerne Støtte hjemmefra Faglig utfordring Vurdering for læring Læringskultur Mestring Motivasjon Elevdemokrati og medvirkning Felles regler på skolen Mobbing på skolen Resultater Nasjonale prøver 5. trinn gjennomsnittsresultater Nasjonale prøver lesing 5.trinn Nasjonale prøver i lesing 8. trinn Nasjonale prøver regning 5.trinn Nasjonale prøver i regning 8. trinn Nasjonale prøver engelsk 5.trinn Nasjonale prøver i engelsk 8. trinn Fravær Elevers fravær Sykefravær blant de ansatte Strategisk plan Tiltak IKT

3 1.0 Innledning 1.1 Skolens visjon PÅ KROER SKOLE OG SFO LÆRER VI FOR FRAMTIDEN Jeg kan, jeg duger kjennetegner Kroer skole og SFO. Elevene har lyst til å lære og føler tilhørighet og glede ved å gå på skolen. Elevene våre er trygge og lærer i et rolig og mobbefritt miljø. Vår felles visjon og vårt verdigrunnlag er godt forankret på skolen og SFO og er tydelig formidlet til foresatte og lokalmiljøet. Vi er en skole hvor alle viser engasjement og samhold. Vi har et felles syn på hva som er vårt arbeid og er enige om hvilke spilleregler som gjelder. Mål og strategier er godt forankret i hele personalet. Vi samarbeider og lærer av hverandre og utnytter hverandres kompetanse og styrker både på skolen og SFO. Skolen og SFO inviterer foresatte, kulturskolen og lokale aktører til å delta for å tilføre kunnskap og opplevelser. Elevene får jevnlige tilbakemeldinger om sin faglige og sosiale utvikling. Vi har gode rutiner for å gjennomføre elevsamtalen. Undervisningen er variert og tilpasset hver elev, og de får utfordringer å strekke seg mot. Elevene tar i bruk gode lærings-strategier og varierte arbeidsmetoder. Vi bruker It s learning som et arbeidsredskap. Vi utvikler Kroer skole/sfo sammen med foresatte, og skole og hjem jobber sammen for å nå skolens visjon og mål. Vi samarbeider gjennom en kommunikasjon som er preget av respekt, åpenhet og dialog. Vi bruker It s learning for å kommunisere og dele informasjon. På Kroer leder vi på en god og tydelig måte, vi ser muligheter og tar utfordringer. 1.2 Konklusjon Sammendrag av alle vurderinger og konklusjoner gjort i tilstandsrapporten. Her skal dere gjøre rektors vurdering av «tingenes tilstand». 3

4 Resultater på nasjonale prøver 5.trinn er tilfredsstillende og vi har nådd målene våre i virksomhetsplanen for Resultater på nasjonale prøver 8.trinn indikerer at større fokus på lese- og regneopplæringen på 5. 7.trinn har gitt resultater. Arbeid med egen vurderingspraksis har ført til at elevene i større grad opplever at de får tydelige tilbakemeldinger om hvordan de kan forbedre seg. Vurdering for læring/synlig læring er fortsatt et av våre satsningsområder. Vi har stort fokus god klasseledelse, og vi bruker tid på å dele erfaringer/gi hverandre råd både i felles utviklingstid og på team. Både Elevundersøkelsen og skolens egen trivselsundersøkelse på 1. 4.trinn viser at elevene trives på skolen. Arbeid med sosial kompetanse og skolens kjerneverdier relateres til undervisning og aktiviteter hele året. Vi har hatt fokus på tidlig innsats og styrket opplæringen på småtrinnet, spesielt på 1.-2.trinn. Dette omfatter styrking spesielt av språk- og leseferdigheter. Det er viktig å fange opp de elevene som trenger hjelp og støtte så tidlig som mulig i opplæringsløpet. Vi håper derfor å kunne videreføre noen timer til leseveileder også neste skoleår. Tiltak i forhold til arbeidsmiljøet i personalet har vært også gjennomført. Resultatene på Medarbeiderundersøkelsen 2016 vil vise om tiltakene våre har hatt effekt. Et godt arbeidsmiljø i personalet er viktig for å legge til rette et godt læringsmiljø for elevene. Personalet har god kompetanse og vi er opptatt av å dele kunnskaper med hverandre. 1.3 De viktigste tiltakene som skolen skal gjennomføre for å bedre elevenes og skolens resultater i løpet av Matematikk: - Følge kommunens kompetanseutvikling i forhold til matematikk 2. Engelsk: - Ta i bruk kommunens engelskplan på en systematisk måte - Drøfte metoder og arbeidsmåter i engelskundervisningen - En lærer har søkt videreutdanning i engelsk 3. Lesing: - Fortsatt kompetanseheving: ^ Lese- og læringsstrategier lese for å forstå - Daglig lesing på alle trinn - Aktiv bruk av skolebibliotek 4. Synlig læring: Videre arbeid med: ^ sette mål ^ utarbeide vurderingskriterier ^ tydelige og konkrete tilbakemeldinger både fra lærer og elever ^ å ha fokus på elevens progresjon ^ få større forståelse for og ta i bruk verktøyet impaktsyklus 4

5 5. Skolemiljøutvikling: ^ Sette sosiale mål - daglig trening i forhold til de sosiale målene ^ Fortsette med Trivselslederprogrammet ^ Analysere og sette i gang eventuelle tiltak på bakgrunn av Elevundersøkelsen og skolens trivselsundersøkelse på 1.-4.trinn ^ Aktivt elevråd 1.4 Vurdering av de viktigste tiltakene som skolen skulle gjennomføre for å bedre elevenes og skolens resultater i 2014 Tiltak Hvordan gikk det i 2014? 1. Matematikk: - Følge kommunens kompetanseutvikling i forhold til matematikk Lærerne på 1., 2. og 3.trinn har fulgt kursrekken/ veiledningen med Britt- - En lærer har søkt videreutdanning i Louise Theglander. matematikk Personalet på 1.-4.trinn har økt sin kompetanse i forhold til oppbygging av grunnleggende tallforståelse, men lærerne på mellomtrinnet etterlyser informasjon og kompetanse i forhold til disse arbeidsmetodene. Lærer som søkte videreutdanning i matematikk gikk over i inspektørstilling på skolen og trakk tilbake søknaden sin. 2. Engelsk: - Drøfte metoder og arbeidsmåter i engelskundervisningen - Kompetanseheving Vi nådde målene i forhold til resultat på kartleggingsprøvene i regning på 1.-3.trinn Vi har i liten grad drøftet metoder og arbeidsmåter Kommunal plan i engelsk er tatt opp i personalet og vi jobber med å implementere planen i vårt daglige arbeid. 3. Lesing: - Fortsatt kompetanseheving: ^ Lese- og læringsstrategier lese for å forstå ^ Veiledet lesing - Daglig lesing på alle trinn - Aktiv bruk av skolebibliotek og bibliotekbussen Vi har daglig lesing på alle trinn Vi har stort fokus på å dele erfaringer i forhold til lese- og læringsstrategier Skolebibliotekbussen har vært et godt tiltak for å øke leselysten hos elevene. Skolebiblioteket er rustet opp og vi håper dette skal øke utlån av bøker. 4. Synlig læring fokus på elevenes progresjon Bruk av mål og vurderingskriterier brukes aktivt i den daglige undervisningen Egenvurdering og kameratvurdering er aktivt i bruk Før- og ettertest er i noen grad tatt i bruk for å ha fokus på elevenes progresjon 5

6 Foresatte er med på vurderingsarbeidet, spesielt på noen trinn Synlig læring blir jevnlig drøftet og videreutviklet på fellestid/utviklingstid 5. Skolemiljøutvikling daglig trening av sosiale ferdigheter Felles sosiale mål blir presentert av rektor hver måned på fellessamling i gymsalen. Deretter blir målene jobbet videre med i klassene. Kjerneverdiene er aktivt i bruk i det daglige arbeidet. 2.0 Elever og undervisningspersonale 2.1 Antall elever og lærerårsverk Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Indikator og nøkkeltall for Kroer skole STallet på elever Årsverk for undervisningspersonale 9,2 9,9 8,9 10,3 9,6 Andel årstimer til undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning 2.2 Lærertetthet ,5 Lærertetthet trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og timer til særskilt norskopplæring for språklige minoriteter. Lærertetthet Kroer skole 2010/ trinn 13,6 11,4 12,5 12,3 12,8 Kommentar til lærertetthet Det er god lærertetthet på Kroer skole. Høyere lærertetthet øker lærernes mulighet til å støtte hver enkelt elev i læringsarbeidet. Dette viser seg også i gode resultater på nasjonale prøver. 2.3 Timer til spesialundervisning Prosentvis antall elever som får spesialundervisning Kroer skole 2010/11 Skoleåret 2011/12 6 Skoleåret 2012/13 Skoleåret 2013/14 Skoleåret 2014/ trinn 0,

7 5..7. trinn 5, Tallene hentes i GSI Kommentar til spesialundervisning gitt etter enkeltvedtak Antall elever med spesialundervisning er flere på småtrinnet enn på mellomtrinnet. Dette har sammenheng med at vi prøver: - å fange opp elever med behov så tidlig som mulig for dermed å redusere behovet for spesialundervisning på 5.-7.trinn. Vi organiserer spesialundervisningen i mindre grupper. Forskning indikerer at spesialundervisning i gruppe gir større læringsutbytte enn undervisning kun gitt som enetimer. Lærer som har ansvar for spesialundervisning har videreutdanning i spesialpedagogikk. 2.4 Videreutdanning av personalet i 2014 Sett inn antall lærere som har gjennomført/ gjennomfører videreutdanning på din skole Videreutdanning gir ny formell kompetanse på universitets- og høgskolenivå. Videreutdanning er underlagt eksamens- og vurderingsordninger og gir uttelling i form av studiepoeng innenfor eller utenfor gradssystemet. Type videreutdanning/ fag Har skolen benyttet seg av den statlige ordning? Ja eller nei Nei.. Dersom statlig ordning for videreutdanning, kryss av for stipendordning eller vikarordning Stipendordning Vikarordning Kommentarer til videreutdanning En lærer søkte matematikk og kom med i ordningen, men valgte å trekke seg da hun gikk over i ny stilling på skolen. 2.5 Pedagogenes høyeste utdanningsnivå Høyeste utdanningsnivå 7 Antall Lektor m/opprykk (godkjent mastergrad, hovedfagseksamen og som samlet har godkjent utdanning fra universitet eller høgskole tilsvarende 6 års normert studietid) - Lektor (mastergrad, hovedfagseksamen eller godkjent videreutdanning på hovedfags/mastergradsnivå) - Adjunkt m/opprykk (har godkjent utdanning tilsvarende minst 5 års normert studietid (300 studiepoeng/100 vekttall) Adjunkt (samlet har godkjent utdanning fra universitet eller høgskole tilsvarende 4 års normert studietid (240 studiepoeng/80 vekttall)) 6 Lærer med 3-årig høyskole - Lærer med 2-årig høyskole samlet har godkjent utdanning fra universitet eller høgskole 3 3

8 tilsvarende 2 års normert studietid (120 studiepoeng/40 vekttall)) 3.0 Læringsmiljø Tallene under er hentet fra elevundersøkelsen som gjennomføres på høsten i 7. og 10. trinn. Elevundersøkelsen ble revidert før gjennomføringen høsten Resultatene fra kan derfor ikke sammenlignes med resultatene fra og seinere. Det foreligger derfor tall kun fra og inneværende skoleår i denne rapporten. Enkelte temaer gjengis med indikatorer, andre med delskårene. 3.1 Trivsel Indikatoren viser elevens generelle trivsel på skolen. Indikatoren består av følgende spørsmål: Trives du på skolen? Svaralternativene: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt. Indeksen viser elevenes sosiale trivsel på skolen, inkludert trivsel med medelever. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Skjemaet under viser indikatoren til temaet Trivsel. Trivsel for Kroer skole, 7. trinn 2013/ /15 4,3 4,1 På 7.trinn dette er det bare 7 elever. En elev som skårer lavt vil derfor få store utslag på resultatet. Vi har hele tiden fokus på klasseledelse og viktigheten av relasjonen mellom lærer og elev. Vi har også stort fokus på klasse- og skolemiljø-arbeid og jobber daglig med elevenes sosiale kompetanse. Trivselslederprogrammet og fadderordning fungerer godt på skolen. Resultatet Elevundersøkelsen indikerer at dette er et arbeid som vi fortsatt må holde stort trykk på videre. 3.2 Støtte fra lærerne Indeksen viser elevenes trivsel med lærerne knyttet til fag og i hvilken grad elevene opplever at lærerne er hyggelige. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Skjemaet under viser delskårene i temaet Støtte fra lærerne. Støtte fra lærerne, for Kroer skole, 7. trinn 2013/ /15 Opplever du at lærerne dine bryr seg om deg? 3,8 ^ 3,8 3,4 Opplever du at lærerne dine har tro på at du kan gjøre det bra på skolen? 4,4 ^ 4,2 3,9 Opplever du at lærerne behandler deg med respekt? 3,8 ^ 4,1 3,7 Når jeg har problemer med å forstå arbeidsoppgaver på skolen, 4,5 ^ 4,3 3,9 får jeg god hjelp av lærerne Lærerne hjelper meg slik at jeg forstår det jeg skal lære 4,5 ^ 4,5 4,3 Resultatet på 7.trinn har i noen grad sammenheng med det lave elevtallet. Jeg har derfor valgt også å sette inn resultatet for 5.-7.trinn (merket med ^) da dette gir et 8

9 mer realistisk bilde av situasjonen på skolen. Relasjonen lærer-elev, blikk for den enkelte elev, tilbakemeldinger fra lærer i læringsprosessen og tro på den enkelte elev er her viktige faktorer. 3.3 Støtte hjemmefra Indeksen viser elevenes opplevelse av interessen, støtten og oppmuntringen de får hjemmefra, når det gjelder skole og skolearbeid. Skala 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Skjemaet under viser indikatoren til temaet Støtte hjemmefra. Støtte hjemmefra, for Kroer skole, 7. trinn 2013/ /15 Hjemme opplever jeg støtte, hjelp og oppmuntring 4,5 4,4 3.4 Faglig utfordring Indikatoren viser elevenes opplevelse av faglige utfordringer på skolen. Indikatoren består av følgende spørsmål: Får du nok utfordringer på skolen? Svaralternativene: I alle eller de fleste fag I mange fag I noen fag I svært få fag Ikke i noen fag. Skala 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Skjemaet under viser indikatoren til temaet Faglig utfordring. Faglig veiledning, for Kroer skole skole, 7. trinn 2013/ /15 7. trinn 3,9 4,4 Skolen har i flere år jobbet med Vurdering for læring hvor tilbakemelding i forhold til elevens nivå og utviklingsmuligheter har vært viktig. «Utfordringer» er også en av skolens kjerneverdier som det fokuseres mye på i det daglige arbeidet. 3.5 Vurdering for læring Indeksen kartlegger elevenes opplevelse av de fire prinsippene i vurdering for læring: 1. Forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem. 2. Får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen. 3. Får råd om hvordan de kan forbedre seg. 4. Er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling. Skala 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Skjemaet under viser delskårene i temaet Vurdering for læring. Vurdering for læring Kroer skole, 7. trinn 2013/ /15 Forklarer lærerne hva som er målene i de ulike fagene slik at du forstår 4,9 ^ 4,2 3,4 dem? Forklarer lærerne godt nok hva det legges vekt på når skolearbeidet ditt 4,4 ^ 4,1 4,0 vurderes? Forteller lærene deg hva som er bra med arbeidet du gjør? 4,6 ^ 4,1 3,5 Snakker lærerne med deg om hva du bør gjøre for å bli bedre i fagene? 4,4 ^ 4,2 3,9 Hvor ofte får du tilbakemeldinger fra lærerne som du kan bruke til å bli 3,5 ^ 4,3 4,0 bedre i fagene? Får du være med og foreslå hva det skal legges vekt på når arbeidet 4,0 ^ 3,7 2,6 ditt skal vurderes? Får du være med og vurdere skolearbeidet ditt? 4,1 ^ 3,7 3,6 9

10 Gi et praktisk eksempel/ praksisfortelling på/ om hvordan skolen jobber med vurdering for læring Jeg velger også på dette området å sette inn resultatet på 5.-7.trinn. Jeg mener det gir et mer realistisk bilde av situasjonen på skolen. Det settes læringsmål for basisfagene på alle trinn. Disse synliggjøres på elevens ukeplaner og i klasserommet. I stadig flere fag/fagområder blir det også satt opp vurderingskriterier i forhold til læringsmålene. Elevene får tilbakemeldinger i forhold til disse kriteriene. Eksempel fra 1.trinn: Under bokstavinnlæringen settes det opp kriterier på hvordan hver enkelt bokstav skal formes. Etter en økt hvor de øver på å forme bokstavene, vurderer elevene seg selv ved å sette ring rundt de 2-3 bokstavene de er mest fornøyde med i forhold til vurderingskriteriene. Ut fra resultatet på Elevundersøkelsen ser vi det viktig for oss å trekke elevene mer aktivt med i å utforme kriteriene («hva det skal legges vekt på») og også i større grad trekke elevene mer aktivt med i å vurdere skolearbeidet sitt. 3.6 Læringskultur Indeksen viser om elevene opplever at skolearbeidet er viktig for klassen og om det er rom for å gjøre feil i læringsarbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Læringskultur Kroer skole, 7. trinn 2013/ /15 Det er god arbeidsro i timene 3,2 ^ 3,4 3,3 I klassen min synes vi det er viktig å jobbe godt med skolearbeidet 3,7 ^ 4,4 4,0 Mine lærere synes det er greit at vi elever gjør feil fordi vi kan lære av 4,0 ^ 4,6 4,4 det ^ Resultatene på 5.-7.trinn Vi er noe forundret over at elevene skårer såpass lavt på «arbeidsro» i timene. Vi tror kanskje at elevene tenker at det da skal være helt stille i timene. Lærere og rektor erfarer at det er mye god arbeidsro, sett fra de voksnes ståsted. Det blir imidlertid viktig å avklare dette med elevene. Har de behov for mer stillhet, er det viktig at vi legger til rette for det. 3.7 Mestring Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Mestring Kroer skole, 7. trinn 2013/ /15 Tenk på når du får arbeidsoppgaver på skolen som du skal gjøre på 3,9 4,0 egen hånd. Hvor ofte klarer du oppgavene alene? Tenk på når lærerne går gjennom og forklarer nytt stoff på skolen. 3,9 3,9 Hvor ofte forstår du det som lærerne gjennomgår og forklarer? Får du lekser som du greier å gjøre på egen hånd? 4,2 4,2 Gi et praktisk eksempel på mestring i skolehverdagen/ En praksisfortelling om mestring. En elev sliter med sinnemestring. Han har fått råd om ulike strategier han kan velge for ikke å bli fysisk aggressiv i slike situasjoner. Vi ser stadig at eleven med en liten 10

11 påminnelse fra de voksne klarer å velge en strategi som gjør at han ikke agerer fysisk mot andre elever og voksne. 3.8 Motivasjon Indeksen viser elevenes indre motivasjon, interesse og lærelyst for skolearbeidet. Indeksen består av følgende spørsmål: Er du interessert i å lære? Hvor godt liker du skolearbeidet? Gleder du deg til å gå på skolen? Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Skjemaet under viser indikatoren til temaet Motivasjon. Motivasjon, for Kroer skole, 7. trinn 2013/ /15 Jeg er interessert i skole, jeg liker skolearbeidet og gleder meg til å gå på skolen. 4,0 3,8 For å skape interesse og motivasjon for skolearbeidet må vi i større grad ha fokus på: - Ha tydelige forventninger til elevene - Legge til rette for mestring hos alle elevene - Elevene må oppleve relevans her og nå i arbeid med temaer og oppgaver og hvilken nytte det har for dem i framtidig utdanning og samfunnsliv - Praktiske arbeidsmåter aktiviteter der elevene får være fysisk aktive viktig at vi tydeliggjør hensikten med aktivitetene for elevenes læringsutbytte 3.9 Elevdemokrati og medvirkning Indeksen viser elevenes opplevelse av mulighet for å medvirke i arbeidet med fagene, og om de får bli være med å bestemme klasseregler og delta i elevrådsarbeid. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Skjemaet under viser delskårene i temaet Elevdemokrati og medvirkning. Elevdemokrati, Kroer skole, 7. trinn 2013/ /15 Er dere elever med på å foreslå hvordan dere skal arbeide med 3,3 3,3 fagene? Legger lærerne til rette for at dere elever kan delta i elevrådsarbeid 4,0 4,1 og annet arbeid som tillitsvalgt? Hører skolen på elevenes forslag? 3,9 3,8 Vi har et aktivt elevråd som tar initiativ og legger til rette ulike tiltak for å lage et godt skolemiljø. Vi har en oppgave med å lytte mer til elevenes forslag og hvordan de kan jobbe med fagene for å få best mulig læringsutbytte Felles regler Indeksen viser om elevene kjenner til skolens reglement, og hvor samkjørte elevene opplever at de voksne på skolen er i forhold til reaksjoner på ordens- og oppførselsreglementet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Skjemaet under viser delskårene i temaet Felles regler. Felles regler, Kroer skole, 7. trinn 2013/ /15 Vet du hvilke regler som gjelder for hvordan dere skal ha det på 4,4 4,5 11

12 skolen? De voksne sørger for at vi følger reglene for hvordan vi skal ha det på skolen De voksne på denne skolen reagerer på samme måte hvis elevene bryter reglene. 4,2 4,3 3,6 3,7 Vi har, på bakgrunn av resultatet på Elevundersøkelsen, jobbet mye med rutinene våre spesielt i forhold til hvilke konsekvenser vi bruker når elevene bryter reglene. Disse rutinene blir skriftliggjort og lagt ut på It s learning på Lærerrommet på Kroer Mobbing på skolen Indikatoren består av følgende spørsmål: Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? Svaralternativer: Ikke i det hele tatt En sjelden gang - 2 eller 3 ganger i måneden - Omtrent 1 gang i uken - Flere ganger i uken. Gjennomsnittsverdien for indikatoren er beregnet ut fra hvor mange som opplever at de blir mobbet og hvor ofte de blir mobbet. Verdien gir ikke antall elever som i snitt mobbes. En og samme verdi kan enten indikere at mange krysser av at de mobbes sjelden eller at færre krysser av at de mobbes hyppig. I Skoleporten tyder et gjennomsnitt ned mot verdien 1 på lite mobbing i skolen. Skjemaet under viser indikatoren til temaet Mobbing. Felles regler, Kroer skole, 7. trinn 2013/ /15 Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? 1,3 1,3 Skisser skolens arbeid med et godt arbeidsmiljø Kjerneverdiene trygghet, respekt og utfordringer TRU er grunnpilarene i skolens holdningsskapende arbeid. De utgjør kjernen i «Sola vår» hvor solstrålene utgjør felles sosiale mål gjennom hele året. Hver 5./6.uke introduseres et nytt sosialt mål av rektor på en fellessamling i gymsalen. Deretter jobber klassene på sitt nivå med målet de neste 5-6 ukene. De lager kriterier for hvordan de kan nå målet. Klassene har klassemøte en gang hver uke hvor de gjennom samtale og ulike aktiviteter øver på å nå målet. Faglærere får på denne måten også god informasjon om hvordan de jobber med de sosiale målene i klassene. Trivselslederprogrammet fungerer godt og skaper god aktivitet for elevene i friminuttene. Fadderordning på 1./6.trinn og 2./7.trinn bidrar også til trygghet og sosial tilhørighet. Elevrådet har dette året tatt initiativ til Elevrådskafé der inntektene går til klassetiltak på hvert trinn. Vi har også fokus på godt synlige og aktive voksne under inspeksjon. God klasseledelse er også et satsningsområde. Målet er nulltoleranse for mobbing. Vi jobber kontinuerlig med å skape et godt læringsog klasse/skolemiljø i henhold til Plan for arbeid med sosial kompetanse og tiltak mot mobbing. 12

13 4.0 Resultater Fra og med 2014 publiseres nasjonale prøver på en ny skala. Det vil ikke være mulig å sammenlikne resultater mellom prøver før høst Da regnes elevenes tidligere resultater om til den nye skalaen slik at samme ferdighet i for eksempel regning gis samme verdi, uavhengig av hvilken versjon av prøven eleven tok. Fra og med neste års gjennomføring kan resultatene sammenlignes mellom år slik at skoler og kommuner kan følge sine egne resultater over tid. Leseprøvene er papirbaserte og foreløpig ikke tilrettelagt for å kunne måle utvikling over tid. Resultatene i lesing vil inntil videre skaleres slik at det nasjonale snittet er 50 hvert år. I 2014 vil det nasjonale snittet på den nye skalaen ligge på 50, med en spredning (standardavvik) på 10 poeng. 4.1 Nasjonale prøver 5. trinn gjennomsnittsresultater 2014/15 Kroer skole Ås kommune Akershus fylke Nasjonalt Engelsk Lesing Regning Nasjonale prøver lesing 5.trinn Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Nasjonale prøver, lesing Kroer skole Ås kommune Akershus fylke Nasjonalt Mestringsnivå 1 8,3 11,3 19,1 23,2 Mestringsnivå ,1 49,4 50,6 Mestringsnivå 3 41,7 34,5 31,5 26,2 Prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. 4.3 Nasjonale prøver i lesing 8. trinn (Kroer skoles elever) Nasjonale prøver, lesing 2014/15 (5.trinn ) Gjennomsnitt 56 Mestringsnivå 1 0 Mestringsnivå 2 12,5 Mestringsnivå 3 37,5 Mestringsnivå 4 12,5 Mestringsnivå 5 37,5 13

14 Vi har klart å løfte flere elever til mestringsnivå 3 på barnetrinnet og mestringsnivå 4/5 på ungdomstrinnet. Vi ser at tiltakene våre i lesing i forhold til: lese for å finne informasjon, lese for å forstå og tolke og lese for å reflektere over fungerer og gir elevene bedre leseferdigheter. 4.4 Nasjonale prøver regning 5.trinn Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Nasjonale prøver, regning Kroer skole Ås kommune Akershus fylke Nasjonalt Mestringsnivå 1 7,7 17,2 21,1 24,5 Mestringsnivå 2 46,2 48,8 48,6 49,5 Mestringsnivå 3 46,2 34,0 30,3 26,0 Prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. 4.5 Nasjonale prøver i regning 8. trinn (XXXXXXXX skoles elever) Nasjonale prøver, regning 2014/15 (5.trinn ) Gjennomsnitt 55 Mestringsnivå 1 12,5 Mestringsnivå 2 12,5 Mestringsnivå 3 12,5 Mestringsnivå 4 37,5 Mestringsnivå 5 25 Vi har klart å løfte flere elever til mestringsnivå 3 på barnetrinnet og mestringsnivå 4/5 på ungdomstrinnet. På mellomtrinnet jobbes det mer med å anvende regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger, elevene drøfter og løser problemløsningsoppgaver sammen og vurderer om løsningen de er kommet fram til er rimelig. 14

15 4.6 Nasjonale prøver engelsk 5.trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Nasjonale prøver, engelsk Kroer skole Ås kommune Akershus fylke Nasjonalt Mestringsnivå 1 8,3 20,3 21,1 24,7 Mestringsnivå 2 83,3 55,7 49,9 50,4 Mestringsnivå 3 8,3 24,1 28,6 24,9 Prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. 4.7 Nasjonale prøver i engelsk 8. trinn (XXXXXXXX skoles elever) Nasjonale prøver, regning 2014/15 (5.trinn ) Gjennomsnitt 49 Mestringsnivå 1 12,5 Mestringsnivå 2 12,5 Mestringsnivå 3 50 Mestringsnivå 4 12,5 Mestringsnivå 5 12,5 Vi har i liten grad klart å løfte elevene til de høyeste mestringsnivåene. Dette faget må bli et av satsningsområdene i tiden framover. Både metode, arbeidsmåter og læremidler må drøftes. Videre arbeid med å implementere Kommunal plan i engelsk er også et tiltak. 5.0 Fravær 5.1 Elevers fravær trinn trinn Antall elever x antall skoledager Antall mottatte søknader om permisjon 15 5 Antall innvilgede søknader om permisjon 15 5 Antall avslag på søknader om permisjon - - av fravær i lys av retningslinjer for permisjon 15

16 Permisjonssøknadene: - 90 % 1-2 dager på grunn begivenheter hos familie - Resten gjelder permisjon i forbindelse med foresattes ferier 5.2 Sykefravær blant de ansatte Sett inn tabell over korttidssykefraværet og langtidssykefraværet for 2011, 2012, 2013 og År Kortidssykefravær % Langtidssykefravær % 2011 Skole 53 1,6 % 222 6,6 % SFO 11 1,2 % 81 9 % 2012 Skole 58 1,7 % 192 5,7 % SFO 4 0,6 % 22 3,2 % 2013 Skole 19 0,6 % 177 5,2 % SFO 15 2,2 % % 2014 Skole 37 1 % ,8 % SFO 7 1 % 60 8,8 % Korttidsfravær ligger rundt 1,5 % som er et lavt sykefravær. Langtidssykefraværet har sammenheng med kroniske sykdommer i personalet. Antall ansatte på SFO i 2013/2014 var på 3 personer, noe som kan gi stor arbeidsbelastning. Vi tenker at dette kan relateres til stort langtidsfravær på SFO. 6.0 Strategiplan for barnehager og skoler Med utgangspunkt i planen Kvalitetssystem for barnehager og skoler, har oppvekst- og kulturetaten utarbeidet en strategisk plan for Både enhetenes årsplaner og vår felles kompetanseplan skal basere seg på strategiplanen. Det overordnede målet for alle barnehager og skoler er: Synlig læring og utvikling for alle barn og unge. For å nå dette målet er det satt fire fokusområder for skolen: 1. Lederskap 2. Overganger 3. Synlig læring 4. Grunnleggende ferdigheter Videre har planen tiltak knyttet til hvert fokusområde, som skal gjennomføres i Strategiplan ligger i KSS. 6.1 Tiltak Beskriv hvilke tiltak skolen har igangsatt knyttet til de fire fokusområdene. - Klasseledelse drøfting/erfaringsdeling i personalet. Tema for skolevandring. - Overganger: Større fokus på overgangen fra 4.klasse til 5.klasse Overføringsmøter med barnehagene Overføringsmøter med ungdomsskolen - Synlig læring: 16

17 Se punkt Grunnleggende ferdigheter integreres i alle fag. Vi bør nok i større grad synliggjøre dette på årsplaner og ukeplaner. 7.0 IKT Antall elever per brukbar PC 3 elever per PC 2 elever per PC Antall digitale tavler 8 8 Har skolen andre digitale verktøy som er tatt i bruk i 2014? ipad på 4.trinn. Påstand: På skolen brukes det digitale verktøy for å lære. Hvordan jobber din skole for å nå målene IKT- planen i Ås kommune og for å gi elevene grunnleggende ferdigheter i IKT? Hva gjør skolen for å gi elevene grunnleggende ferdigheter innen digitale verktøy? Vi jobber bevisst med Milepælsplanen i Ås kommune: IKT-veileder i kommunen har flere ganger vært i personalet for å gi kompetanse og veiledning. Elevene på 5.-7.trinn har god tilgang på PC er og bruker disse verktøyene aktivt i sin læring. Elevene på 4.trinn jobber på ipad, og lærer uttrykker at dette verktøyet gir elevene stor læringslyst. Elevene på 1.-3.trinn har ikke i like stor grad hatt tilgang til PC er. Dette vil bedre seg når vi nå får 16 nye bærbare PCér på skolen. Kroer skole, april 2015 Kristin Johnsrud Evang rektor 17