TILSTANDSRAPPORT FOR Sjøskogen Skole

Transkript

1 TILSTANDSRAPPORT FOR 2014 Sjøskogen Skole 1

2 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning Skoleforbedrende mål Konklusjon De viktigste tiltakene for Vurdering av de viktigste tiltakene for Elever og undervisningspersonale Antall elever og lærerårsverk Lærertetthet Timer til spesialundervisning Videreutdanning av personalet i Pedagogenes høyeste utdanningsnivå Læringsmiljø Trivsel Støtte fra lærerne... Feil! Bokmerke er ikke definert. 3.3 Støtte hjemmefra... Feil! Bokmerke er ikke definert. 3.4 Faglig utfordring... Feil! Bokmerke er ikke definert. 3.5 Vurdering for læring... Feil! Bokmerke er ikke definert. 3.6 Læringskultur Mestring Motivasjon Elevdemokrati og medvirkning Felles regler på skolen Mobbing på skolen... Feil! Bokmerke er ikke definert. 4.0 Resultater Nasjonale prøver 5. trinn gjennomsnittsresultater Nasjonale prøver lesing 5.trinn Nasjonale prøver i lesing 8. trinn Nasjonale prøver regning 5.trinn Nasjonale prøver i regning 8. trinn Nasjonale prøver engelsk 5.trinn Nasjonale prøver i engelsk 8. trinn Fravær Elevers fravær Sykefravær blant de ansatte Strategisk plan Tiltak IKT... Feil! Bokmerke er ikke definert.4 2

3 1.0 Innledning 1.1 Skoleforbedrende mål På Sjøskogen skole skaper vi vekst for liten og stor gjennom - felles forventninger, - gode relasjoner - samarbeid. 1.2 Konklusjon Sammendrag av alle vurderinger og konklusjoner gjort i tilstandsrapporten. Her skal dere gjøre rektors vurdering av «tingenes tilstand». Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samarbeid (PALS) er den metode skolen har valgt for å utvikle skolemiljø og læringsmiljø og derigjennom oppnå bedre resultater. Elevundersøkelsen fra høsten 2014 viser gode resultater på de aller fleste områder som måles. På områder som trivsel, støtte fra lærerne, faglige utfordringer, læringskultur, mestring, motivasjon, felles regler ligger Sjøskogen skole over snittet både for Ås kommune, Akershus fylke og nasjonalt. Det er svært få tilfeller av mobbing, men skolen har nulltoleranse slik at dette har særlig fokus. Nasjonale prøver for 5.trinn viser klar framgang både i regning, lesing og i engelsk. Elever med spesielle behov, psykososiale vansker, er en utfordring både vedr. kompetanse og krav til ressurser. Samhandling mellom disse elevene og andre elever er en utfordring i skolehverdagen, og krever mer ressurser enn hva skolen er tilført. Skolen arbeider med å øke kompetansen hos ansatte på dette området. 1.3 De viktigste tiltakene som skolen skal gjennomføre for å bedre elevenes og skolens resultater i løpet av Synlig læring med fokus på at elevene på Sjøskogen skole skal utvikle bevissthet rundt hva de lærer, hvorfor og hvordan. 2. Implementering av kommunal matematikkplan for 1-2 trinn. 3. Prosjekt «Hva kjennetegner god matematikkundervisning» på Sjøskogen skole 4. Alle tar i bruk «Vokal» for registrering av kartleggingsresultater. Sikre at resultater fra kartleggingsprøver følges opp. 5. Implementere kommunal plan i engelsk på alle trinn 6. Videre arbeid med å utvikle skolen til en PALS-skole. 7. Øke skolens kompetanse i spesialundervisning, - både når det gjelder atferds elever og elever med fagvansker. 3

4 1.4 Vurdering av de viktigste tiltakene som skolen skulle gjennomføre for å bedre elevenes og skolens resultater i 2014 Tiltak Hvordan gikk det i 2014? 1. Delta i kommunal satsning på Synlig læring Bevisstgjøring og arbeid med «Synlig læring er viktig». Det er viktig at dette arbeidet implementeres i arbeidet med de øvrige satsningsområdene på skolen. Det hadde vært ønskelig om skolen var kommet lengere i denne prosessen. 2. Videreutvikle veiledning i lesing Skolen har opparbeidet en god struktur på «lesekvarten», - alle elever leser min. 15 min av en skoletime hver dag. Dette gir mulighet til veiledet lesing på alle trinn. Veiledet lesing må ses i sammenheng med skolens utviklingsområde hvor alle lærere skal være leselærere. 3. Fortsatt videreutdanning av veileder i lesing Skolen har nå god lærerkompetanse i lesing. En lærer avslutter våren 2015 andre semester i sin videreutdanning. 4. Fokus på veiledning og god praksis i regning / matematikk Skolen har lærere på skolering i kommunens etterutdanning på området. I tillegg arbeider skolen med avklaring og utvikling vedr. «Hva kjennetegner god matematikkundervisning på Sjøskogen skole. Dette er et langsiktig arbeid, hvor resultatene ikke kommer «over natta». 5. Større grad av variasjon i Se ovenfor matematikkopplæringen 6. Videreutvikle skolen som PALS-skole Arbeidet med å kommunisere tydelige forventninger til elevene gjennom PALS arbeidet fortsetter og viser positive resultater. 7. Utarbeide og iverksette sosial læreplan for skolen Planen er under utarbeidelse, men ikke ferdigstilt. 2.0 Elever og undervisningspersonale 2.1 Antall elever og lærerårsverk Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Indikator og nøkkeltall for Sjøskogen skole Tallet på elever Årsverk for undervisningspersonale 14,4 15,0 17,4 18,1 18,2 Andel årstimer til undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning 85,8 75,2 79,4 94,2 96,2

5 2.2 Lærertetthet Lærertetthet trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og timer til særskilt norskopplæring for språklige minoriteter. Lærertetthet Sjøskogen skole 2010/ trinn 13,8 16,1 13,2 14,2 13, trinn ordinær undervisn 17,2 18,5 17,2 17,6 16,9 Kommentar til lærertetthet Elevtallet er økende i slik grad at det må opprettes to nye klasser der det tidligere var en. Når det på hvert trinn er mellom 35 og 45 elever, blir lærertettheten økende. Økning av elever på disse trinnene over tid vil medføre at antall elever pr. lærer også øker. 2.3 Timer til spesialundervisning Prosentvis antall elever som får spesialundervisning Sjøskogen skole 2010/11 Skoleåret 2011/12 Skoleåret 2012/13 Skoleåret 2013/14 Skoleåret 2014/ trinn 1,5 4,68 5,4 5, trinn 2,9 8,97 12,5 2,24 Tallene hentes i GSI Kommentar til spesialundervisning gitt etter enkeltvedtak Det er i hovedsak to kategorier elever som mottar spesialundervisning: elever med atferdsproblematikk og elever med lærevansker. Å gi elever med atferdsvansker et tilfredsstillende skoletilbud krever store ressurser. Det krever også ansatte med god kompetanse. Skolen har derfor tilsatt flere ansatte med kompetanse på elever med atferdsproblemer. Dette er en utfordrende arbeidssituasjon og mulighet for avlastning er viktig for at ansatte skal mestre arbeidsdagen Skolen har iverksatt systemiske tiltak for å hjelpe elever med lærevansker på et tidlig tidspunkt, slik at elevene kan ta del i ordinær undervisning og ikke spesialundervisning. Dette forventes å redusere behovet for spesialundervisning for denne gruppen. 2.4 Videreutdanning av personalet i 2014 Sett inn antall lærere som har gjennomført/ gjennomfører videreutdanning på din skole Videreutdanning gir ny formell kompetanse på universitets- og høgskolenivå. Videreutdanning er underlagt eksamens- og vurderingsordninger og gir uttelling i form av studiepoeng innenfor eller utenfor gradssystemet. Har skolen benyttet seg av den statlige ordning? Dersom statlig ordning for videreutdanning, kryss av for stipendordning eller vikarordning 5

6 Type videreutdanning/ fag Ja eller nei Stipendordning Vikarordning Ja x Kommentarer til videreutdanning Skolen har en ansatt som våren 2015 avslutter et toårig løp med videreutdanning i lesing/norsk. Skolen vil med dette få spisskompetanse som dekker hele skoleløpet fra 1 7 trinn. 2.5 Pedagogenes høyeste utdanningsnivå Høyeste utdanningsnivå Lektor m/opprykk (godkjent mastergrad, hovedfagseksamen og som samlet har godkjent utdanning fra universitet eller høgskole tilsvarende 6 års normert studietid) Antall Lektor (mastergrad, hovedfagseksamen eller godkjent videreutdanning på hovedfags/mastergradsnivå) 1 Adjunkt m/opprykk (har godkjent utdanning tilsvarende minst 5 års normert studietid (300 studiepoeng/100 vekttall) 3 Adjunkt (samlet har godkjent utdanning fra universitet eller høgskole tilsvarende 4 års normert studietid (240 studiepoeng/80 vekttall)) 13 Lærer med 3-årig høyskole 0 Lærer med 2-årig høyskole samlet har godkjent utdanning fra universitet eller høgskole tilsvarende 2 års normert studietid (120 studiepoeng/40 vekttall)) Læringsmiljø Tallene under er hentet fra elevundersøkelsen som gjennomføres på høsten i 7. og 10. trinn. Elevundersøkelsen ble revidert før gjennomføringen høsten Resultatene fra kan derfor ikke sammenlignes med resultatene fra og seinere. Det foreligger derfor tall kun fra og inneværende skoleår i denne rapporten. Enkelte temaer gjengis med indikatorer, andre med delskårene. 3.1 Trivsel Indikatoren viser elevens generelle trivsel på skolen. Indikatoren består av følgende spørsmål: Trives du på skolen? Svaralternativene: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt. Indeksen viser elevenes sosiale trivsel på skolen, inkludert trivsel med medelever. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Skjemaet under viser indikatoren til temaet Trivsel. Trivsel for Sjøskogen skole, 7. trinn 2013/ /15 4,3 4,7 Elevundersøkelsen på 7.trinn viser høy grad av trivsel hos elevene. Sjøskogen skole ligger over snittet for Ås kommune, Akershus fylke og Nasjonalt. 3.2 Støtte fra lærerne Indeksen viser elevenes trivsel med lærerne knyttet til fag og i hvilken grad elevene opplever at lærerne er hyggelige. 6

7 Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Skjemaet under viser delskårene i temaet Støtte fra lærerne. Støtte fra lærerne, for Sjøskogen skole, 7. trinn 2013/ /15 Opplever du at lærerne dine bryr seg om deg? 4,0 4,5 Opplever du at lærerne dine har tro på at du kan gjøre det bra på skolen? 4,3 4,6 Opplever du at lærerne behandler deg med respekt? 4,2 4,5 Når jeg har problemer med å forstå arbeidsoppgaver på skolen, 4,2 4,8 får jeg god hjelp av lærerne Lærerne hjelper meg slik at jeg forstår det jeg skal lære 4,5 4,7 Oversikten viser svært god score for Sjøskogen skole. Dette er en anerkjennelse av det arbeidet som gjøres på trinnet, et samarbeid mellom elever, lærere og foresatte. 3.3 Støtte hjemmefra Indeksen viser elevenes opplevelse av interessen, støtten og oppmuntringen de får hjemmefra, når det gjelder skole og skolearbeid. Skala 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Skjemaet under viser indikatoren til temaet Støtte hjemmefra. Støtte hjemmefra, for Sjøskogen skole, 7. trinn 2013/ /15 Hjemme opplever jeg støtte, hjelp og oppmuntring 4,3 4,3 3.4 Faglig utfordring Indikatoren viser elevenes opplevelse av faglige utfordringer på skolen. Indikatoren består av følgende spørsmål: Får du nok utfordringer på skolen? Svaralternativene: I alle eller de fleste fag I mange fag I noen fag I svært få fag Ikke i noen fag. Skala 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Skjemaet under viser indikatoren til temaet Faglig utfordring. Faglig veiledning, for Sjøskogen skole, 7. trinn 2013/ /15 7. trinn 4,2 4,8 Se pkt 3,2 3.5 Vurdering for læring Indeksen kartlegger elevenes opplevelse av de fire prinsippene i vurdering for læring: 1. Forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem. 2. Får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen. 3. Får råd om hvordan de kan forbedre seg. 4. Er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling. Skala 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Skjemaet under viser delskårene i temaet Vurdering for læring. Vurdering for læring Sjøskogen skole, 7. trinn 2013/ /15 Forklarer lærerne hva som er målene i de ulike fagene slik at du forstår dem? Forklarer lærerne godt nok hva det legges vekt på når skolearbeidet ditt vurderes? 4,4 4,6 4,2 4,6 7

8 Forteller lærene deg hva som er bra med arbeidet du gjør? 3,9 4,0 Snakker lærerne med deg om hva du bør gjøre for å bli bedre i fagene? 3,7 3,9 Hvor ofte får du tilbakemeldinger fra lærerne som du kan bruke til å bli 3,8 3,8 bedre i fagene? Får du være med og foreslå hva det skal legges vekt på når arbeidet 4,3 4,1 ditt skal vurderes? Får du være med og vurdere skolearbeidet ditt? 3,6 3,8 Gi et praktisk eksempel/ praksisfortelling på/ om hvordan skolen jobber med vurdering for læring Dette er et utviklingsområde for skolen, som del av arbeidet med Synlig læring. Vi forventer å se ytterligere positiv utvikling i tiden som kommer. Det har sammenheng med arbeidet alle pedagogene fokuserer på gjennom «synlig læring». 3.6 Læringskultur Indeksen viser om elevene opplever at skolearbeidet er viktig for klassen og om det er rom for å gjøre feil i læringsarbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Læringskultur Sjøskogen skole, 7. trinn 2013/ /15 Det er god arbeidsro i timene 3,9 3,8 I klassen min synes vi det er viktig å jobbe godt med skolearbeidet 4,4 4,4 Mine lærere synes det er greit at vi elever gjør feil fordi vi kan lære av 4,5 5,0 det Skolens arbeid med PALS omfatter også arbeid med læringsmiljø og læringskultur. Dette er et området det må arbeides grundig med fra elevene starter på skolen. Årets resultat for Sjøskogen skole viser at skolen ligger over snittet for Ås kommune, Akershus og nasjonalt. 3.7 Mestring Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Mestring Sjøskogen skole, 7. trinn 2013/ /15 Tenk på når du får arbeidsoppgaver på skolen som du skal gjøre på 3,9 4,0 egen hånd. Hvor ofte klarer du oppgavene alene? Tenk på når lærerne går gjennom og forklarer nytt stoff på skolen. 3,8 4,2 Hvor ofte forstår du det som lærerne gjennomgår og forklarer? Får du lekser som du greier å gjøre på egen hånd? 4,2 4,3 Gi et praktisk eksempel på mestring i skolehverdagen/ En praksisfortelling om mestring. At elevene får oppleve mestring er grunnleggende for at de skal få tro på seg selv og egne muligheter. Gjennom PALS arbeidet er skolen opptatt av å bevisstgjøre elevene på det de mestrer og får til, for derigjennom å kunne korrigere på en god måte. Elever får også tilbud om ART-kurs, hvor de får opplæring i sosial kompetanse og mestring av ulike utfordringer de møter i skolehverdagen. 8

9 3.8 Motivasjon Indeksen viser elevenes indre motivasjon, interesse og lærelyst for skolearbeidet. Indeksen består av følgende spørsmål: Er du interessert i å lære? Hvor godt liker du skolearbeidet? Gleder du deg til å gå på skolen? Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Skjemaet under viser indikatoren til temaet Motivasjon. Motivasjon, for Sjøskogen skole, 7. trinn 2013/ /15 Jeg er interessert i skole, jeg liker skolearbeidet og gleder meg til å gå på skolen. 4,1 4,3 Skolen opplever å ha et 7.trinn som er motivert for skole og læring. God samhandling mellom elever, lærere og foresatte. 3.9 Elevdemokrati og medvirkning Indeksen viser elevenes opplevelse av mulighet for å medvirke i arbeidet med fagene, og om de får bli være med å bestemme klasseregler og delta i elevrådsarbeid. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Skjemaet under viser delskårene i temaet Elevdemokrati og medvirkning. Elevdemokrati, Sjøskogen skole, 7. trinn 2013/ /15 Er dere elever med på å foreslå hvordan dere skal arbeide med 4,1 4,1 fagene? Legger lærerne til rette for at dere elever kan delta i elevrådsarbeid 4,2 4,3 og annet arbeid som tillitsvalgt? Hører skolen på elevenes forslag? 3,9 4,0 Elevdemokrati og elevmedvirkning er det viktig å arbeide kontinuerlig med. Resultatet på elevundersøkelsen viser at skolen har lykkes sammenlignet med andre, men viser også at her er det mer å hente Felles regler Indeksen viser om elevene kjenner til skolens reglement, og hvor samkjørte elevene opplever at de voksne på skolen er i forhold til reaksjoner på ordens- og oppførselsreglementet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Skjemaet under viser delskårene i temaet Felles regler. Felles regler, Sjøskogen skole, 7. trinn 2013/ /15 Vet du hvilke regler som gjelder for hvordan dere skal ha det på skolen? De voksne sørger for at vi følger reglene for hvordan vi skal ha det på skolen De voksne på denne skolen reagerer på samme måte hvis elevene bryter reglene. 4,4 4,9 4,3 4,7 3,9 4,3 Et godt resultat viser at felles regler og felles forventninger til atferd har en sentral plass i skolens PALS arbeid. 9

10 3.11 Mobbing på skolen Indikatoren består av følgende spørsmål: Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? Svaralternativer: Ikke i det hele tatt En sjelden gang - 2 eller 3 ganger i måneden - Omtrent 1 gang i uken - Flere ganger i uken. Gjennomsnittsverdien for indikatoren er beregnet ut fra hvor mange som opplever at de blir mobbet og hvor ofte de blir mobbet. Verdien gir ikke antall elever som i snitt mobbes. En og samme verdi kan enten indikere at mange krysser av at de mobbes sjelden eller at færre krysser av at de mobbes hyppig. I Skoleporten tyder et gjennomsnitt ned mot verdien 1 på lite mobbing i skolen. Skjemaet under viser indikatoren til temaet Mobbing. Mobbing, Sjøskogen skole, 7. trinn 2013/ /15 Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? 1,2 1,3 Skisser skolens arbeid med et godt arbeidsmiljø På Sjøskogen skole skaper vi vekst for liten og stor gjennom - felles forventninger, - gode relasjoner - samarbeid. Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samarbeid (PALS) er den metode skolen har valgt for å utvikle skolemiljø og læringsmiljø og derigjennom oppnå bedre resultater. Mobbing er et begrep som benyttes svært ukritisk både i dagligtale og i media. Det er viktig å skille mellom erting/plaging, krenkende atferd og mobbing. Skolen er et speil av samfunnet. Samfunnet kjennetegnes av at enkeltpersoner omtales negativt på nettet, på TV og i media for øvrig. Dette flytter grensene for hva som er akseptabelt, - og påvirker også elevenes holdninger. Skolen er også en arena hvor elever med psykososiale vansker skal inkluderes og aksepteres. Dagens situasjon og dagens utfordring for skolen er en helt annen enn da det kun handlet om at elevene måtte skjerpe seg eller ta seg sammen. I arbeidet for å skape et godt arbeidsmiljø uten mobbing er skolen helt avhengig av et støtteapparat med kompetanse både på å avdekke mobbing og å avvikle mobbing. 4.0 Resultater Fra og med 2014 publiseres nasjonale prøver på en ny skala. Det vil ikke være mulig å sammenlikne resultater mellom prøver før høst Da regnes elevenes tidligere resultater om til den nye skalaen slik at samme ferdighet i for eksempel regning gis samme verdi, uavhengig av hvilken versjon av prøven eleven tok. Fra og med neste års gjennomføring kan resultatene sammenlignes mellom år slik at skoler og kommuner kan følge sine egne resultater over tid. Leseprøvene er papirbaserte og foreløpig ikke tilrettelagt for å kunne måle utvikling over tid. Resultatene i lesing vil inntil videre skaleres slik at det nasjonale snittet er 50 hvert år. I 2014 vil det nasjonale snittet på den nye skalaen ligge på 50, med en spredning (standardavvik) på 10 poeng. 4.1 Nasjonale prøver 5. trinn gjennomsnittsresultater 2014/15 XXXXX skole Ås kommune Akershus fylke Nasjonalt Engelsk

11 Lesing Regning Nasjonale prøver lesing 5.trinn Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Nasjonale prøver, lesing Sjøskogen skole Ås kommune Akershus fylke Nasjonalt Mestringsnivå 1 11,8 11,3 19,1 23,2 Mestringsnivå 2 55,9 54,1 49,4 50,6 Mestringsnivå 3 32,4 34,5 31,5 26,2 Prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. 4.3 Nasjonale prøver i lesing 8. trinn (XXXXXXXX skoles elever) Nasjonale prøver, lesing 2014/15 (5.trinn ) Gjennomsnitt Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Mestringsnivå 4 Mestringsnivå 5 Skolens resultater er betydelig bedre enn tidligere. Dette er et resultat av målrettet arbeid som må starte på første trinn. 4.4 Nasjonale prøver regning 5.trinn Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. 11

12 Nasjonale prøver, regning Sjøskogen skole Ås kommune Akershus fylke Nasjonalt Mestringsnivå 1 20,6 17,2 21,1 24,5 Mestringsnivå 2 52,9 48,8 48,6 49,5 Mestringsnivå 3 26,5 34,0 30,3 26,0 Prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. 4.5 Nasjonale prøver i regning 8. trinn (XXXXXXXX skoles elever) Nasjonale prøver, regning 2014/15 (5.trinn ) Gjennomsnitt Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Mestringsnivå 4 Mestringsnivå 5 Også i regning er resultatene bedre enn tidligere. Skolen arbeider målbevisst med å øke kompetansen i regning og matematikk. Å bedre resultatene i regning handler også om å øke elevenes leseferdigheter og lesestrategier. 4.6 Nasjonale prøver engelsk 5.trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Nasjonale prøver, engelsk Sjøskogen skole Ås kommune Akershus fylke Nasjonalt Mestringsnivå 1 8,8 20,3 21,1 24,7 Mestringsnivå 2 76,5 55,7 49,9 50,4 Mestringsnivå 3 14,7 24,1 28,6 24,9 Prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. 4.7 Nasjonale prøver i engelsk 8. trinn (XXXXXXXX skoles elever) Nasjonale prøver, regning 2014/15 (5.trinn ) Gjennomsnitt Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Mestringsnivå 4 12

13 Mestringsnivå 5 Det er en stor gruppe elever på mestringsnivå 2. Her er det et potensiale for at noen av disse skal utvikle seg til å kvalifisere for mestringsnivå Fravær 5.1 Elevers fravær 2014 Antall elever x antall skoledager Antall mottatte søknader om permisjon Antall innvilgede søknader om permisjon Antall avslag på søknader om permisjon trinn trinn av fravær i lys av retningslinjer for permisjon Skolen innvilger permisjon fra pliktig undervisning i hht nye vedtekter. Det medfører at kravet til begrunnelse for behovet for permisjon nå er strengere enn tidligere. 5.2 Sykefravær blant de ansatte Sett inn tabell over korttidssykefraværet og langtidssykefraværet for 2011, 2012, 2013 og År Kortidssykefravær % Langtidssykefravær % 2011 Skole SFO 2012 Skole SFO 2013 Skole SFO 2014 Skole SFO Sykefraværshåndtering medfører et betydelig arbeid, både når det gjelder å tilrettelegge for den enkelte, oppfølging i forhold til NAV og ved å løse bemanningen på en kvalitativ god måte. Skolen har hatt en del langtidsfravær i tillegg til omsorgspermisjoner. Skole/SFO har et ungt personale med ansatte i en etableringsfase. Dette er en krevende periode for de det gjelder, og det gir seg til tider utslag i sykefravær/sykemeldinger. 13

14 6.0 Strategiplan for barnehager og skoler Med utgangspunkt i planen Kvalitetssystem for barnehager og skoler, har oppvekst- og kulturetaten utarbeidet en strategisk plan for Både enhetenes årsplaner og vår felles kompetanseplan skal basere seg på strategiplanen. Det overordnede målet for alle barnehager og skoler er: Synlig læring og utvikling for alle barn og unge. For å nå dette målet er det satt fire fokusområder for skolen: 1. Lederskap 2. Overganger 3. Synlig læring 4. Grunnleggende ferdigheter Videre har planen tiltak knyttet til hvert fokusområde, som skal gjennomføres i Strategiplan ligger i KSS. 6.1 Tiltak Beskriv hvilke tiltak skolen har igangsatt knyttet til de fire fokusområdene. Etter rektors mening er dette besvart gjennom hele rapporten. 7.0 IKT Antall elever per brukbar PC 4,4 4,4 Antall digitale tavler Digitale tavler finnes i alle undervisningsrom med unntak av 2 Økonomien tillot ikke innkjøp i 2014 Har skolen andre digitale verktøy som er tatt i bruk i 2014? Det er iverksatt ipad prosjekt for 3.trinn Påstand: På skolen brukes det digitale verktøy for å lære. Hvordan jobber din skole for å nå målene IKT- planen i Ås kommune og for å gi elevene grunnleggende ferdigheter i IKT? Hva gjør skolen for å gi elevene grunnleggende ferdigheter innen digitale verktøy? Skolen har store problemer med stabiliteten både på nett og arbeidsstasjoner, noe som er demotiverende og hindrer effektiv undervisning. Kommunen bør ha en grunnleggende gjennomgang av de IKT-løsninger som er valgt, linjekapasitet, antall PCer det er mulig for kommunen å serve mv. Sjøskogen skole, april 2015 Rektor 14