TILSTANDSRAPPORT FOR 2014 ÅSGÅRD SKOLE

Transkript

1 TILSTANDSRAPPORT FOR 2014 ÅSGÅRD SKOLE 1

2 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning Skolens visjon Konklusjon De viktigste tiltakene for Vurdering av de viktigste tiltakene for Elever og undervisningspersonale Antall elever og lærerårsverk Lærertetthet Timer til spesialundervisning Videreutdanning av personalet i Pedagogenes høyeste utdanningsnivå Læringsmiljø Trivsel Støtte fra lærere Støtte hjemmefra... 7Feil! Bokmerke er ikke definert. 3.4 Faglig utfordring... Feil! Bokmerke er ikke definert. 3.5 Vurdering for læring... Feil! Bokmerke er ikke definert. 3.6 Læringskultur Mestring Motivasjon Elevdemokrati og medvirkning Felles regler på skolen Mobbing på skolen... Feil! Bokmerke er ikke definert. 4.0 Resultater Nasjonale prøver 5. trinn gjennomsnittsresultater Nasjonale prøver lesing 5.trinn Nasjonale prøver i lesing 8. trinn Nasjonale prøver regning 5.trinn Nasjonale prøver i regning 8. trinn Nasjonale prøver engelsk 5.trinn Nasjonale prøver i engelsk 8. trinn Fravær Elevers fravær Sykefravær blant de ansatte Strategisk plan Tiltak IKT... Feil! Bokmerke er ikke definert.15 2

3 1.0 Innledning 1.1 Skolens visjon Stjerneskolen Åsgård Åsgård skole er en skole for alle. Vi har et inkluderende miljø, preget av trygghet, mestring og trivsel. Vi verdsetter fellesskapet og det at vi er forskjellige. En Åsgård elev er en god venn! Hver enkelt blir sett og hørt. Vi møter hverandre med en positiv innstilling og raushet. Vi har godt humør og gleder oss til hver dag. Åsgård skole ruster barna for framtiden, og har kunnskap for livet i fokus. Elevene får faglige utfordringer som stimulerer lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet. Elevene har et bevisst forhold til sin egen læring; de vet hva som er målet og hvordan de kan jobbe for å nå det. De kan vurdere eget og andres arbeid på en god måte. De har evne til kreativ og kritisk tenkning, de samarbeider godt og har gode grunnleggende ferdigheter. På Åsgård har vi et inspirerende og trygt læringsmiljø der det er rom for å prøve og feile. De voksne er kunnskapsrike, faglig oppdaterte, og har et reflektert forhold til egen undervisning. Skolen har en god kultur for tilbakemelding. Undervisningen ved skolen er målrettet og variert, tilpasset den enkelte. Den vekker engasjement. Vi begeistrer barna! Åsgård skole har et positivt og imøtekommende personale som samarbeider godt med hjemmet. Samarbeidet er preget av åpenhet, respekt og god dialog, og sikrer foresatte medansvar i skolen. 3

4 1.2 Konklusjon Sammendrag av alle vurderinger og konklusjoner gjort i tilstandsrapporten. Åsgård skole har inneværende skoleår fått ny rektor samtidig som en av undervisningsinspektørene også er nytilsatt. Dette har derfor blitt brukt til å bli kjent med skolen og skolens kultur. Åsgård skole framstår som en velfungerende skole med gode resultater både på Elevundersøkelsen og svært gode resultater på de nasjonale prøvene i lesing, regning og engelsk. Den kommunale satsningen på «synlig læring» bidrar til å høyne refleksjonsnivået hos den enkelte pedagog, slik at de pedagogiske diskusjonene er bedre forankret i læringsteori og undervisningen i større grad relatert til forskning. Det jobbes aktivt med å implementere skolens lokale leseplan og all matematikkundervisning på småskoletrinnet drives etter Theglanders sine prinsipper. Det har i flere år vært fokus på systemarbeidet rundt elevene, dette ser vi god effekt av. Elevgruppen framstår som en gruppe med fornøyde barn som har fokus på læring. Trivselsleder-ordningen og elevrådet er velfungerende. De voksne er tett på elevene både ute og inne, med stor grad av årvåkenhet og reaksjon på uønsket adferd. «Plan for positivt skolemiljø» er aktivt i bruk ved skolen. Voksenmiljøet ved Åsgård skole er positivt og fleksibelt. Man trives på jobb og går sammen for å løse utfordringer! 1.3 De viktigste tiltakene som skolen skal gjennomføre for å bedre elevenes og skolens resultater i løpet av Synlig læring med fokus på at elevene på Åsgård skole skal utvikle bevissthet rundt hva de lærer, hvorfor og hvordan. 2. Implementering av egen lokal leseplan for Åsgård skole, alle elever fra 1.-4.trinn har et eget leseutviklingsskjema. 3. Fokus på klasseledelse med utgangspunkt i Inger Bergakastet sin tankegang. 4. Alle tar i bruk «Vokal» for registrering av kartleggingsresultater. Sikre at resultater fra kartleggingsprøver følges opp. 5. Innføre undervisningsopplegget MITT VALG slik at personalet har flere verktøy i arbeidet med å opprettholde elevenes gode psykososiale miljø. 1.4 Vurdering av de viktigste tiltakene som skolen skulle gjennomføre for å bedre elevenes og skolens resultater i 2014 Tiltak Hvordan gikk det i 2014? 1. All undervisning i norsk, matematikk og engelsk har klare mål og kriterier slik at elevene vet hva som er målet for undervisningen og hva de må gjøre for å nå det Vi er godt i gang og arbeider videre med dette, både i forhold til hele personalet og i forhold til oppfølging individuelt. 2. Utarbeide egen plan for lese- og skriveopplæringen ved skolen. Revidere skolens plan for kartlegging og 4 «Leseplan for Åsgård skole 1.-7.trinn» var ferdig juni Vi har forholdt oss til Ås kommunes

5 oppfølging av faglige resultater. kartleggingsplan for vurdering av elevenes læringsprogresjon. Ta i bruk verktøy for registrering av resultater. Våren 2015 har vi startet med å legge alle resultater for 2014/15 inn i Vokal. 3. Alle bruker leseutviklingsskjemaet Vi er godt i gang med dette, og har hatt felles introduksjon og oppfølging for hele personalet, både høst 2014 og vår All undervisning planlegges i forhold til holdninger og ferdigheter i tillegg til det faglige innholdet (ASK-modellen) 5. Hva vi gir av lekser, omfanget og oppfølgingen. Nyere forskning må styre praksis Dette fortsetter vi å ha fokus på og blir stadig bedre. Dette er et fokusområde som har vært tema for diskusjon, her er vi ikke i mål. 2.0 Elever og undervisningspersonale 2.1 Antall elever og lærerårsverk Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Indikator og nøkkeltall for Åsgård skole Tallet på elever Årsverk for undervisningspersonale 26,5 24,8 25,0 25,1 25,5 Andel årstimer til undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning 88,1 90,2 91,5 95, Lærertetthet Lærertetthet trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og timer til særskilt norskopplæring for språklige minoriteter. Lærertetthet Åsgård skole 2010/ trinn 14,1 14,1 15,5 14,4 15,3 Kommentar til lærertetthet Lærertettheten vil være større på skoler med vikarmodell. Åsgård har en slik modell. Elevene sikres et godt undervisningstilbud ved at det ikke settes inn ufaglærte vikarer ved korttidsfravær. Elevene er ikke delt inn i klasser. Alle elevene på trinnet utgjør basisgruppen. Lærerressursene organiseres i forhold til elevgruppens behov, fag og metodikk. Gruppestørrelsen varierer. Det er tre kontaktlærer på hvert trinn. 5

6 2.3 Timer til spesialundervisning Prosentvis antall elever som får spesialundervisning Åsgård skole 2010/11 Skoleåret 2011/12 Skoleåret 2012/13 Skoleåret 2013/14 Skoleåret 2014/ trinn 1,1% 0,5% 0,5% 0,0% 1% trinn 2,0% 4,3% 2,0% 4,3% 6,3% Tallene hentes i GSI Kommentar til spesialundervisning gitt etter enkeltvedtak Totalt er det 3,2% av elevene på Åsgård som mottar spesialundervisning. Det er en markant økning, men fremdeles en lav prosent. Økningen skyldes både økt elevtall og overføring av elever fra andre skoler som allerede har vedtak om spesialundervisning. Åsgård skole har hele tiden fokus på å utnytte voksenressursen på en best mulig måte med elevenes læring i fokus. 2.4 Videreutdanning av personalet i 2014 Sett inn antall lærere som har gjennomført/ gjennomfører videreutdanning på din skole Videreutdanning gir ny formell kompetanse på universitets- og høgskolenivå. Videreutdanning er underlagt eksamens- og vurderingsordninger og gir uttelling i form av studiepoeng innenfor eller utenfor gradssystemet. Type videreutdanning/ fag Har skolen benyttet seg av den statlige ordning? Ja eller nei Dersom statlig ordning for videreutdanning, kryss av for stipendordning eller vikarordning Stipendordning Vikarordning Kommentarer til videreutdanning Inneværende år er det ingen av skolens lærere som gjennomfører videreutdanning. Det er 5 lærere som har søkt videreutdanning for 2015/16. Skolen håper at to av disse får tilbud om studieplass. 2.5 Pedagogenes høyeste utdanningsnivå Høyeste utdanningsnivå 6 Antall Lektor m/opprykk (godkjent mastergrad, hovedfagseksamen og som samlet har godkjent utdanning 0 fra universitet eller høgskole tilsvarende 6 års normert studietid) Lektor (mastergrad, hovedfagseksamen eller godkjent videreutdanning på hovedfags/mastergradsnivå) Adjunkt m/opprykk (har godkjent utdanning tilsvarende minst 5 års normert studietid (300 studiepoeng/100 vekttall) 12 Adjunkt (samlet har godkjent utdanning fra universitet eller høgskole tilsvarende 4 års normert studietid (240 studiepoeng/80 vekttall)) 11 Lærer med 3-årig høyskole 2 1

7 Lærer med 2-årig høyskole samlet har godkjent utdanning fra universitet eller høgskole tilsvarende 2 års normert studietid (120 studiepoeng/40 vekttall)) Læringsmiljø Tallene under er hentet fra elevundersøkelsen som gjennomføres på høsten i 7. og 10. trinn. Elevundersøkelsen ble revidert før gjennomføringen høsten Resultatene fra kan derfor ikke sammenlignes med resultatene fra og seinere. Det foreligger derfor tall kun fra og inneværende skoleår i denne rapporten. Enkelte temaer gjengis med indikatorer, andre med delskårene. 3.1 Trivsel Indikatoren viser elevens generelle trivsel på skolen. Indikatoren består av følgende spørsmål: Trives du på skolen? Svaralternativene: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt. Indeksen viser elevenes sosiale trivsel på skolen, inkludert trivsel med medelever. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Skjemaet under viser indikatoren til temaet Trivsel. Trivsel for Åsgård skole, 7. trinn 2013/ /15 4,5 4,5 Elevene ved Åsgård skole viser gjennom flere år høy grad av trivsel i forhold til denne indikatoren på landsbasis der den ligger på 4,4. Det er avgjørende for oss at vi fortsetter å ha fokus på utviklingen av elevenes psykososiale miljø. Med dette som bakteppe starter vi med undervisningsopplegget «Mitt valg» for hele skolen. 3.2 Støtte fra lærerne Indeksen viser elevenes trivsel med lærerne knyttet til fag og i hvilken grad elevene opplever at lærerne er hyggelige. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Skjemaet under viser delskårene i temaet Støtte fra lærerne. Støtte fra lærerne, for Åsgård skole, 7. trinn 2013/ /15 Opplever du at lærerne dine bryr seg om deg? 4 4,3 Opplever du at lærerne dine har tro på at du kan gjøre det bra på skolen? 4,2 4,4 Opplever du at lærerne behandler deg med respekt? 3,9 4,4 Når jeg har problemer med å forstå arbeidsoppgaver på skolen, 4,1 får jeg god hjelp av lærerne 4,3 Lærerne hjelper meg slik at jeg forstår det jeg skal lære 3,7 4,2 Elevene ved Åsgård skole viser en positiv utvikling i forhold til trivsel og støtte fra lærerne sine dersom man sammenlikner med tallene fra tidligere år. Vi gleder oss over denne utviklingen, men ser samtidig at vi har et stykke igjen å gå før vi er fornøyde med resultatet. Her har vi allerede satt i verk tiltak, og fra høsten 2015 kommer vi til å satse i enda større grad på klasseledelse som tema samtidig som vi fortsetter å fokusere på «synlig læring». 3.3 Støtte hjemmefra Indeksen viser elevenes opplevelse av interessen, støtten og oppmuntringen de får hjemmefra, når det gjelder skole og skolearbeid. Skala 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. 7

8 Skjemaet under viser indikatoren til temaet Støtte hjemmefra. Støtte hjemmefra, for Åsgård skole, 7. trinn 2013/ /15 Hjemme opplever jeg støtte, hjelp og oppmuntring 4,3 4,4 3.4 Faglig utfordring Indikatoren viser elevenes opplevelse av faglige utfordringer på skolen. Indikatoren består av følgende spørsmål: Får du nok utfordringer på skolen? Svaralternativene: I alle eller de fleste fag I mange fag I noen fag I svært få fag Ikke i noen fag. Skala 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Skjemaet under viser indikatoren til temaet Faglig utfordring. Faglig veiledning, for Åsgård skole, 7. trinn 2013/ /15 7. trinn 4 4,1 Dette er et område som utvikler seg i positiv retning ved skolen, men som helt klart vil være et fokusområde inneværende år. 3.5 Vurdering for læring Indeksen kartlegger elevenes opplevelse av de fire prinsippene i vurdering for læring: 1. Forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem. 2. Får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen. 3. Får råd om hvordan de kan forbedre seg. 4. Er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling. Skala 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Skjemaet under viser delskårene i temaet Vurdering for læring. Vurdering for læring Åsgård skole, 7. trinn 2013/ /15 Forklarer lærerne hva som er målene i de ulike fagene slik at du forstår 4,4 4,3 dem? Forklarer lærerne godt nok hva det legges vekt på når skolearbeidet ditt 4,3 4,3 vurderes? Forteller lærene deg hva som er bra med arbeidet du gjør? 4 4 Snakker lærerne med deg om hva du bør gjøre for å bli bedre i fagene? 3,8 3,7 Hvor ofte får du tilbakemeldinger fra lærerne som du kan bruke til å bli 3,7 4 bedre i fagene? Får du være med og foreslå hva det skal legges vekt på når arbeidet 3,6 3,5 ditt skal vurderes? Får du være med og vurdere skolearbeidet ditt? 3,9 3,8 Gi et praktisk eksempel/ praksisfortelling på/ om hvordan skolen jobber med vurdering for læring Dette er et område vi forventer å se ytterligere positiv utvikling i tiden som kommer. Det har sammenheng med arbeidet alle pedagogene fokuserer på gjennom «synlig læring». 8

9 3.6 Læringskultur Indeksen viser om elevene opplever at skolearbeidet er viktig for klassen og om det er rom for å gjøre feil i læringsarbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Læringskultur Åsgård skole, 7. trinn 2013/ /15 Det er god arbeidsro i timene 3,5 3,6 I klassen min synes vi det er viktig å jobbe godt med skolearbeidet 3,9 3,9 Mine lærere synes det er greit at vi elever gjør feil fordi vi kan lære av 3,6 4,4 det Her har vi tatt spesielt tak i indikatoren for arbeidsro. Den viser en positiv utvikling, men vi synes denne ligger lavere enn forventet. 3.7 Mestring Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Mestring Åsgård skole, 7. trinn 2013/ /15 Tenk på når du får arbeidsoppgaver på skolen som du skal gjøre på 3,9 4,1 egen hånd. Hvor ofte klarer du oppgavene alene? Tenk på når lærerne går gjennom og forklarer nytt stoff på skolen. 3,7 3,8 Hvor ofte forstår du det som lærerne gjennomgår og forklarer? Får du lekser som du greier å gjøre på egen hånd? 4,2 4,4 Gi et praktisk eksempel på mestring i skolehverdagen/ En praksisfortelling om mestring. På Åsgård skole brukes mappevurdering systematisk. Alle elevene har mappeoppgaver i basisfagene norsk, matematikk og engelsk hvert halvår. Oppgavene settes i elevenes mappe, denne mappen følger eleven fra 1.-7.trinn. På utviklingssamtalene er mappeoppgavene et fast tema. Der får elevene vise fram, snakke om og grunngi hva eleven er fornøyd med i forhold til eget arbeid. Mappene blir et svært konkret bevis for både elev, foresatte og lærere i forhold til hver enkelt elev sin faglige utvikling. Det er et høydepunkt for elevene når de etter 7.trinn får med seg mappen sin hjem og de kan se tilbake på egen utvikling. 3.8 Motivasjon Indeksen viser elevenes indre motivasjon, interesse og lærelyst for skolearbeidet. Indeksen består av følgende spørsmål: Er du interessert i å lære? Hvor godt liker du skolearbeidet? Gleder du deg til å gå på skolen? Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Skjemaet under viser indikatoren til temaet Motivasjon. Motivasjon, for Åsgård skole, 7. trinn 2013/ /15 Jeg er interessert i skole, jeg liker skolearbeidet og gleder meg til å gå på skolen. 4 4 Dette er en indikator som vi som skole hele tiden har fokus på og som er viktig for oss å fortsette å jobbe med. 3.9 Elevdemokrati og medvirkning Indeksen viser elevenes opplevelse av mulighet for å medvirke i arbeidet med fagene, og om de får bli være med å 9

10 bestemme klasseregler og delta i elevrådsarbeid. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Skjemaet under viser delskårene i temaet Elevdemokrati og medvirkning. Elevdemokrati, Åsgård skole, 7. trinn 2013/ /15 Er dere elever med på å foreslå hvordan dere skal arbeide med 3,3 3,4 fagene? Legger lærerne til rette for at dere elever kan delta i elevrådsarbeid 3,7 4,2 og annet arbeid som tillitsvalgt? Hører skolen på elevenes forslag? 3,6 3,9 Her ser vi en positiv utvikling ved skolen og resultatene ligger på eller over landssnittet. Det arbeides godt og systematisk både med elevråd og trivselsleder-ordningen ved Åsgård skole. Dette arbeidet opprettholdes og videreføres Felles regler Indeksen viser om elevene kjenner til skolens reglement, og hvor samkjørte elevene opplever at de voksne på skolen er i forhold til reaksjoner på ordens- og oppførselsreglementet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Skjemaet under viser delskårene i temaet Felles regler. Felles regler, Åsgård skole, 7. trinn 2013/ /15 Vet du hvilke regler som gjelder for hvordan dere skal ha det på skolen? De voksne sørger for at vi følger reglene for hvordan vi skal ha det på skolen De voksne på denne skolen reagerer på samme måte hvis elevene bryter reglene. 4,5 4,4 4,4 4,3 3,3 3,6 Som et resultat av at det i januar 2015 ble vedtatt en ny forskrift om orden og adferd for Ås kommune, er skolen i ferd med å utarbeide nye ordensregler som skal være gjeldene fra Dette vil naturlig øke fokuset for både elever og ansatte i forhold til felles regler Mobbing på skolen Indikatoren består av følgende spørsmål: Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? Svaralternativer: Ikke i det hele tatt En sjelden gang - 2 eller 3 ganger i måneden - Omtrent 1 gang i uken - Flere ganger i uken. Gjennomsnittsverdien for indikatoren er beregnet ut fra hvor mange som opplever at de blir mobbet og hvor ofte de blir mobbet. Verdien gir ikke antall elever som i snitt mobbes. En og samme verdi kan enten indikere at mange krysser av at de mobbes sjelden eller at færre krysser av at de mobbes hyppig. I Skoleporten tyder et gjennomsnitt ned mot verdien 1 på lite mobbing i skolen. Skjemaet under viser indikatoren til temaet Mobbing. Mobbing, Åsgård skole, 7. trinn 2013/ /15 Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? 1,3 1,1 Skisser skolens arbeid med et godt arbeidsmiljø Vi jobber systematisk med «Plan for positivt skolemiljø», trivselsleder-ordningen og elevrådet. Dette mener vi er med på å sikre at elevene på Åsgård skole opplever et trygt og godt psykososialt miljø. Skoleåret 2015/16 innfører vi i tillegg MITT VALG som metode for å gi pedagogene enda bedre verktøy i dette arbeidet. Vi er svært fornøyde med resultatet på denne indikatoren og ser at systematisk arbeid over lenger tid gir resultater. 10

11 Det blir viktig for oss å fortsatt holde fokus på og hele tiden utvikle elevenes psykososiale miljø. 4.0 Resultater Fra og med 2014 publiseres nasjonale prøver på en ny skala. Det vil ikke være mulig å sammenlikne resultater mellom prøver før høst Da regnes elevenes tidligere resultater om til den nye skalaen slik at samme ferdighet i for eksempel regning gis samme verdi, uavhengig av hvilken versjon av prøven eleven tok. Fra og med neste års gjennomføring kan resultatene sammenlignes mellom år slik at skoler og kommuner kan følge sine egne resultater over tid. Leseprøvene er papirbaserte og foreløpig ikke tilrettelagt for å kunne måle utvikling over tid. Resultatene i lesing vil inntil videre skaleres slik at det nasjonale snittet er 50 hvert år. I 2014 vil det nasjonale snittet på den nye skalaen ligge på 50, med en spredning (standardavvik) på 10 poeng. 4.1 Nasjonale prøver 5. trinn gjennomsnittsresultater 2014/15 Åsgård skole Ås kommune Akershus fylke Nasjonalt Engelsk Lesing Regning Nasjonale prøver lesing 5.trinn Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Nasjonale prøver, lesing Åsgård skole Ås kommune Akershus fylke Nasjonalt Mestringsnivå 1 10,9 11,3 19,1 23,2 Mestringsnivå ,1 49,4 50,6 Mestringsnivå 3 52,2 34,5 31,5 26,2 Prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. 4.3 Nasjonale prøver i lesing 8. trinn (Åsgård skoles elever) Nasjonale prøver, lesing 2014/15 (5.trinn ) Gjennomsnitt 51 Mestringsnivå 1 12,2 Mestringsnivå 2 14,6 Mestringsnivå 3 31,7 Mestringsnivå 4 31,7 Mestringsnivå 5 9,8 11

12 Vi er svært fornøyd med årets resultater på nasjonale prøver på 5.trinn. Dette vil naturlig variere noe fra år til år og fra kull til kull. Vi er svært fornøyd med at vi har et lite antall av elevene i prøveklasse 1. For å fortsatt sikre gode resultater på lesing har skolen laget og er i ferd med å implementere en lokal leseplan fra 1.-7.trinn. Dersom man ser på resultatene til elevene på 8.trinn som har gått på Åsgård er de tilfredsstillende i lesing, men vi antar at ved å øke fokuset på lesing på barneskolen vil resultatene på nasjonale prøver kunne forbedres ytterligere. 4.4 Nasjonale prøver regning 5.trinn Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Nasjonale prøver, regning Åsgård skole Ås kommune Akershus fylke Nasjonalt Mestringsnivå ,2 21,1 24,5 Mestringsnivå 2 28,3 48,8 48,6 49,5 Mestringsnivå 3 58,7 34,0 30,3 26,0 Prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. 4.5 Nasjonale prøver i regning 8. trinn (Åsgård skoles elever) Nasjonale prøver, regning 2014/15 (5.trinn ) Gjennomsnitt 50 Mestringsnivå 1 7,7 Mestringsnivå 2 13,8 Mestringsnivå 3 46,7 Mestringsnivå 4 19,5 Mestringsnivå 5 12,3 Vi er svært fornøyde med resultatene på årets 5.trinn i regning. Dette mener vi henger sammen med gode, stabile lærerkrefter som har jobbet systematisk med elevene. Her gleder vi oss spesielt over den høye prosentandelen av elevene som befinner seg i prøveklasse 3. Når det gjelder resultatene fra tidligere Åsgård elever på 8.trinn er disse tilfredsstillende, men vi registrerer at vi synes vi har for høy andel av elevene i de to nederste prøve-klassene. Gjennom Ås kommunes satsning på matematikk er målet å økes alle elevers kompetanse i regning, slik at resultatene bedres. 12

13 4.6 Nasjonale prøver engelsk 5.trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Nasjonale prøver, engelsk Åsgård skole Ås kommune Akershus fylke Nasjonalt Mestringsnivå 1 8,7 20,3 21,1 24,7 Mestringsnivå 2 39,1 55,7 49,9 50,4 Mestringsnivå 3 52,2 24,1 28,6 24,9 Prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. 4.7 Nasjonale prøver i engelsk 8. trinn (Åsgård skoles elever) Nasjonale prøver, regning 2014/15 (5.trinn ) Gjennomsnitt 49 Mestringsnivå 1 14,6 Mestringsnivå 2 17,1 Mestringsnivå 3 39,0 Mestringsnivå 4 22,0 Mestringsnivå 5 7,3 Når det gjelder resultatene til årets 5.trinn i engelsk er vi sært fornøyde. Det gleder oss å se at vi har få elever i prøveklasse 1 og mange i prøveklasse 3. Vi mener dette henger sammen med at dette er et kull med faglig sterke elever som det har blitt jobbet systematisk med. De har hatt stabile, gode lærerkrefter som har hatt fokus på å utnytte trinnets ressurser best mulig med tanke på elevenes læring. Når det gjelder tidligere Åsgård elevers resultater i engelsk på 8.trinn kan vi ikke si oss fornøyd med det. Vi må ta med oss erfaringen fra nåværende 5.trinn i videre arbeid. Det er nå laget en kommunal plan for engelsk opplæringen for 1.-7.trinn. Ved å implementere denne planen ved skolen ønsker vi å bedre elevenes kompetanse i engelsk på 8.trinn. 5.0 Fravær 5.1 Elevers fravær trinn trinn Antall elever x antall skoledager Antall mottatte søknader om permisjon Antall innvilgede søknader om permisjon Antall avslag på søknader om permisjon

14 av fravær i lys av retningslinjer for permisjon Rektor var på alle foreldremøter høsten 2014 og informerte foreldre om de nye retningslinjene fra pliktig opplæring i grunnskolen. Skolen tror på å jobbe med foreldrenes holdninger i forhold til å innse viktigheten av at elevene i størst mulig grad deltar i undervisningen. Hver søknad blir vurdert individuelt og sett i forhold til elevenes fravær, både når det gjelder tidligere sykdom og annet fravær. 5.2 Sykefravær blant de ansatte Sett inn tabell over korttidssykefraværet og langtidssykefraværet for 2011, 2012, 2013 og År Kortidssykefravær % Langtidssykefravær % 2011 Skole 143 2, ,25 SFO 57 2, , Skole 136 2, ,72 SFO 66 2, , Skole 231 2, ,77 SFO 49 3, , Skole 199 2, ,79 SFO 43 3,0 94 6,73 Åsgård skole har fokus på å videreutvikle og beholde et godt arbeidsmiljø blant de voksne. Dette mener vi at synes på lave tall når det gjelder sykefravær. De langtidssykemeldingene som har vært, har ikke vært relatert til arbeidsplassen, men ting som skjer i enkeltmenneskers liv. 6.0 Strategiplan for barnehager og skoler Med utgangspunkt i planen Kvalitetssystem for barnehager og skoler, har oppvekst- og kulturetaten utarbeidet en strategisk plan for Både enhetenes årsplaner og vår felles kompetanseplan skal basere seg på strategiplanen. Det overordnede målet for alle barnehager og skoler er: Synlig læring og utvikling for alle barn og unge. For å nå dette målet er det satt fire fokusområder for skolen: 1. Lederskap 2. Overganger 3. Synlig læring 4. Grunnleggende ferdigheter Videre har planen tiltak knyttet til hvert fokusområde, som skal gjennomføres i Strategiplan ligger i KSS. 14

15 6.1 Tiltak Beskriv hvilke tiltak skolen har igangsatt knyttet til de fire fokusområdene: 1. Lederskap - skolen har i løpet av 2014/15 fått ny rektor og en av undervisningsinspektørene er også ny. Vi har brukt tid på å lære hverandre å kjenne, diskutere hva og hvor vi vil, for og med Åsgård skole, og på å fordele oppgaver og holde oss faglig oppdaterte. Vi har i tillegg hatt fokus på å bygge gode relasjoner, både til hverandre og til personalet ved skolen, samtidig som vi har fokusert på forventninger. 2. Overganger: Vi har gjennomført overføringssamtaler med barnehagene våren 2014 i forhold til oppstart 1.trinn, og planlegger å gjøre det samme i år. Det gjennomføres også møter med ungdomsskolen i forbindelse med overgangen fra barne -til ungdomsskolen. 3. Vi inviterer neste års 1.trinns elever på besøksdager på skolen i begynnelsen av mai. Da inviteres også foreldrene til foreldremøte. Det siste foreldremøtet på våren på 7.trinn informeres foreldrene 4. Synlig læring - det har blitt jobbet mye med dette temaet i skolens felles møtetid for de voksne. Alle pedagoger har gjennomført minimum to impaktsykluser der de har gjort undersøkelser i forhold til egen praksis med utgangspunkt i å nå målet om at elevene på Åsgård skole er synlig lærende elever. Undervisningspraksisen endres i forhold til resultatene, hele tiden med fokus på å drive bedre opplæring og undervisning. 5. Grunnleggende ferdigheter De grunnleggende ferdighetene er i Kunnskapsløftet-06 definert som; å kunne lese, regne, muntlige, skriftlige og digitale ferdigheter. De fire første ferdighetene har vi hele tiden fokus på. Lesingen gjennom arbeidet med den lokale leseplanen for skolen og et stadig fokus på at alle lærere er leselærere. Regning gjennom kursingen fra Theglander på 1.-4.trinn. Grunntanken i denne kursingen planlegger vi å videreføre for mellomtrinnlærerne høsten 2015, slik at den gjennomsyrer all matematikkundervisningen på skolen. Skiftelig og muntlig framstilling jobber vi grunnleggende og fortløpende med bl.a via arbeidet med P4C. Utviklingen av digitale ferdigheter er en stor utfordring for oss ved Åsgård skole fordi skolen har svært få og dårlige PCér (se pnkt 7.0). Vi vil i løpet av våren motta 48 nye PCér og det vil gi oss nye muligheter! 7.0 IKT Antall elever per brukbar PC 4,1 10,4 Antall digitale tavler 12 Har skolen andre digitale verktøy som er tatt i bruk i 2014? På Åsgård skole har 3.trinn tatt i bruk Ipad. På dette trinnet har skolen 1 Ipad pr elev i tillegg til en pr lærer. 15

16 Påstand: På skolen brukes det digitale verktøy for å lære. Hvordan jobber din skole for å nå målene IKT- planen i Ås kommune og for å gi elevene grunnleggende ferdigheter i IKT? Hva gjør skolen for å gi elevene grunnleggende ferdigheter innen digitale verktøy? Den reelle situasjonen på Åsgård skole er at vi har alt for få maskiner, i tillegg til at de vi har, er gamle. Det er digitale tavler på hvert trinn. Dette avhjelper noe ved at man kan bruke disse til undervisning, men vi har ikke digitale tavler i hvert klasserom. Det hadde vi ønsket oss, men har ikke økonomi på nåværende tidspunkt til å gjennomføre. PC`ene vi har, er i kontinuerlig i bruk. På dette grunnlaget ser vi at vi sliter med å nå målene i IKT- planen til Ås kommune og også i forhold til å gi elevene grunnleggende ferdigheter innenfor IKT. På 3.trinn der man har tatt i bruk Ipad, dette ser vi er svært motiverende for elevene. Det trådløse nettet fungerer tilfredsstillende. Åsgård skole, april 2015 Vibeke Aaser Grønli Rektor 16