TILSTANDSRAPPORT FOR 2014 NORDBY SKOLE

Transkript

1 TILSTANDSRAPPORT FOR 2014 NORDBY SKOLE 1

2 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning Skolens visjon Konklusjon De viktigste tiltakene for Vurdering av de viktigste tiltakene for Elever og undervisningspersonale Antall elever og lærerårsverk Lærertetthet Timer til spesialundervisning Videreutdanning av personalet i Pedagogenes høyeste utdanningsnivå Læringsmiljø Trivsel Støtte fra lærerne Støtte hjemmefra Faglig utfordring Vurdering for læring Læringskultur Mestring Motivasjon Elevdemokrati og medvirkning Felles regler på skolen Mobbing på skolen Resultater Nasjonale prøver 5. trinn gjennomsnittsresultater Nasjonale prøver lesing 5.trinn Nasjonale prøver i lesing 8. trinn Nasjonale prøver regning 5.trinn Nasjonale prøver i regning 8. trinn Nasjonale prøver engelsk 5.trinn Nasjonale prøver i engelsk 8. trinn Fravær Elevers fravær Sykefravær blant de ansatte Strategisk plan Tiltak IKT

3 1.0 Innledning 1.1 Skolens visjon Skolens visjon Trygge og sikre elever med blikket rettet mot fremtiden! Kjerneverdier Nordby skole arbeider etter prinsippene i PALS: Vi tar ansvar og viser omsorg og respekt for hverandre. Slik bygger vi en kultur preget av god kommunikasjon innbyrdes i personalet, med elever og med foresatte. Skolens kjerneverdier er ansvar, omsorg, respekt, læring og kommunikasjon. Nordby skole er en VI-skole, der alle elever er våre felles elever! Gleden ved å lære Nordby skoles elever bevarer gleden ved å lære gjennom at de får utfordringer innenfor sin nærmeste utviklingssone. Dette utvikler mestringsfølelse som igjen gir elevene høy grad av trivsel. Elevene får brukt sin evne til nysgjerrighet ved at det er rom for undring og refleksjon i undervisningen. Gjennom filosofiske spørsmål øver både barn og voksne på å se en sak fra flere sider. Spørsmål og undring går hånd i hånd, og det brukes tid på å finne fram til de gode svarene. Undervisningen er variert og spennende, og det benyttes ulike læringsressurser og læremidler som bygger opp under kunnskapsmålene. Nordby skole har stor glede av samarbeidet med nærmiljøet. Kommunikasjon, vurdering og faglige resultater På Nordby skole får elevene positive, atferds-spesifikke tilbakemeldinger. De blir tatt på alvor og utfordret i tenkningen sin. Gjennom elevsamtaler med felles vurderingsverktøy er elevene med på å vurdere om faglige og sosiale mål er oppnådd. Elevene på Nordby skole har gode faglige resultater, og med utgangspunkt i egne forutsetninger utvikler elevene seg til å bli den beste utgaven av seg selv. Nordby skole møter foreldre på en inkluderende måte og verdsetter godt foreldresamarbeid. Det er god kommunikasjonsflyt mellom hjem og skole. Et godt arbeidsmiljø Vi har høy grad av trygghet og åpenhet i personalet, slik at vi får fram vår faglige dyktighet og entusiasme. De som er ansvarlig for et trinn eller en gruppe samarbeider tett, og personalet utnytter hverandres kompetanse til det beste for elevene. Personalet underviser i fag og på trinn der de har særlig kompetanse. Skolen har gode fora og systemer for informasjon, møter har en klar dagsorden, og alle er lojale mot de avgjørelser som tas. Ledelsen er tydelig, informativ og entusiastisk. Alle ansatte får nødvendig faglig oppdatering og kompetanseheving, og derigjennom får de inspirasjon til å være engasjerte yrkesutøvere. På Nordby skole blir du møtt av et dyktig, vennlig, tydelig og hyggelig personale med masse humor! (Utarbeidet av personalet i August Sist redigert i September 2012). 3

4 1.2 Konklusjon Nordby skole er en skole i utvikling der PALS ligger som er trygg plattform for læringsarbeidet. Vi har et stadig stigende elevtall, og det kan se ut til at vi får ca. 50 elever på hvert trinn i årene fremover. Vi har våre utfordringer og vi ser at vi stadig har elever som ikke har det bra jfr. for mange totalt som sier at de blir mobbet fra en gang i blant til ofte. Dette jobber vi med og vi mener at vi har oversikt over hvilke elever dette handler om. Vi ser også at elevundersøkelsen viser at vi på de fleste områder skårer bedre enn i fjor, så må vi bare fortsette å jobbe for å bli enda bedre til neste år. Skolen har fra høsten 2014 et stabilt personale, to inspektører og lavt sykefravær. Vi har mulighet til å følge opp læringsresultater og å sette inn tiltak der det er nødvendig. Vi er også opptatt av å få et sterkere læringstrykk. Samlet skal dette borge for at vi er på god vei til å få gode resultater fremover. 1.3 De viktigste tiltakene som skolen skal gjennomføre for å bedre elevenes og skolens resultater i løpet av Arbeidet med Synlig læring fortsetter med vekt på vurdering for læring og språk for læring 2. PALS videreføres 3. Lesekurs videreføres 4. I-pad prosjektet videreføres og utvides med ett trinn pr.år 5. Trinnmøter videreføres og utvikles til et enda bedre forum for ivaretakelse av elevenes læringsutvikling. 1.4 Vurdering av de viktigste tiltakene som skolen skulle gjennomføre for å bedre elevenes og skolens resultater i 2014 Tiltak Hvordan gikk det i 2014? 1. Gjennomføre minst 3 trinnmøter i løpet av året. Vi har gjennomført flere trinnmøter og opplever at vi er tett nok på det enkelte trinn nå. 2. Tilsette to inspektører Skolen har hatt to inspektører fra Vi ser stor gevinst av dette m.h.t. oppfølging av elever og ansatte, samarbeid med foresatte, drift av trinn og team og drift av skolen generelt. 3. Opprettholde leseveilederstilling Skolen hadde to leseveiledere i hver sin 50 % stilling ved skolestart. En av dem sluttet ved månedsskiftet november/desember. Budsjettet for 2015 tillot ikke nytilsetting i denne stillingen, slik at vi nå har 50% leseveileder fra Videreføre satsning på synlig læring Satsningen videreføres. 5. Videreføre lesekurs og regnekurs Satsningen videreføres. 6. Arbeide videre med å styrke kompetansen i engelskfaget 4 Vi har fått en ny plan for engelskundervisning i Ås kommune. Bruk av denne samt at vi ansetter lærere med god kompetanse i faget vil være med på å styrke skolens samlede kompetanse. 7. Videreføre og utvide I-Pad prosjektet dersom det finnes midler til dette. Vi har god erfaring med denne arbeidsmåten og ønsker å videreføre dette. 8. KOM-prosjektet videreføres. KOM-prosjektet var vellykket og ga elevene en flott trening innenfor å uttrykke seg med kroppen i rytme, bevegelse og lyd. 9. Videreføre PALS (positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen) Videreføringen fortsetter, men vi må gi dette en revitalisering slik at alle ansatte opplever seg som deltakere. 10. Ha fokus på viktigheten av grunnleggende Dette punktet henger sammen med Synlig

5 ferdigheter i alle fag. læring og vil bli ivaretatt innenfor dette arbeidet. 2.0 Elever og undervisningspersonale 2.1 Antall elever og lærerårsverk Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Indikator og nøkkeltall for Nordby skole Tallet på elever Årsverk for undervisningspersonale 20,9 20,9 19,7 18,5 18,4 Andel årstimer til undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning 85,0 91,2 94,7 77,5 89,7 2.2 Lærertetthet Lærertetthet trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og timer til særskilt norskopplæring for språklige minoriteter. Lærertetthet Nordby skole 2010/ trinn 14,7 14,6 15,5 16,6 15,8 Kommentar til lærertetthet Vi har økende elevtall og dermed stadig større grupper. Det betyr at lærertettheten synker stadig, selv om det ikke ser slik ut på det siste tallet. 2.3 Timer til spesialundervisning Prosentvis antall elever som får spesialundervisning Nordby skole 2010/11 Skoleåret 2011/12 5 Skoleåret 2012/13 Skoleåret 2013/14 Skoleåret 2014/ trinn 1,4 3,3 1, trinn 2,1 8,5 7,3 3,1 Tallene hentes i GSI Kommentar til spesialundervisning gitt etter enkeltvedtak Vi har stadig synkende antall elever som får spesialundervisning. Dette handler om at de som trenger ekstra styrking ivaretas i stor grad innenfor klassen og i smågrupper. Det handler også om at vi akkurat nå har færre elever med særlig store læringsutfordringer.

6 2.4 Videreutdanning av personalet i 2014 Sett inn antall lærere som har gjennomført/ gjennomfører videreutdanning på din skole Videreutdanning gir ny formell kompetanse på universitets- og høgskolenivå. Videreutdanning er underlagt eksamens- og vurderingsordninger og gir uttelling i form av studiepoeng innenfor eller utenfor gradssystemet. Har skolen benyttet seg av den statlige ordning? Ja eller nei Dersom statlig ordning for videreutdanning, kryss av for stipendordning eller vikarordning Type videreutdanning/ fag Stipendordning Matematikk Ja X Master i erfaringsbasert spes.ped. Nei Master i digital kommunikasjon og kultur Nei Skoleledelse ved ILS Nei Vikarordning Kommentarer til videreutdanning Skolen har behov for matematikk og synspedagogikk, som spes.ped.utdanningen handler om. Ettersom vi satser på I-PAD på mellomtrinnet er kompetansen innenfor digital kommunikasjon og kultur også nyttig for oss ettersom denne retter seg mot norskfaget fra en annen side enn den tradisjonelle. 2.5 Pedagogenes høyeste utdanningsnivå Høyeste utdanningsnivå Lektor m/opprykk (godkjent mastergrad, hovedfagseksamen og som samlet har godkjent utdanning fra universitet eller høgskole tilsvarende 6 års normert studietid) Lektor (mastergrad, hovedfagseksamen eller godkjent videreutdanning på hovedfags/mastergradsnivå) Adjunkt m/opprykk (har godkjent utdanning tilsvarende minst 5 års normert studietid (300 studiepoeng/100 vekttall) Antall Adjunkt (samlet har godkjent utdanning fra universitet eller høgskole tilsvarende 4 års normert studietid (240 studiepoeng/80 vekttall)) 9 Lærer med 3-årig høyskole 0 Lærer med 2-årig høyskole samlet har godkjent utdanning fra universitet eller høgskole tilsvarende 2 års normert studietid (120 studiepoeng/40 vekttall)) 3.0 Læringsmiljø Tallene under er hentet fra elevundersøkelsen som gjennomføres på høsten i 7. og 10. trinn. Elevundersøkelsen ble revidert før gjennomføringen høsten Resultatene fra kan derfor ikke sammenlignes med resultatene fra og seinere. Det foreligger derfor tall kun fra og inneværende skoleår i denne rapporten. Enkelte temaer gjengis med indikatorer, andre med delskårene

7 3.1 Trivsel Indikatoren viser elevens generelle trivsel på skolen. Indikatoren består av følgende spørsmål: Trives du på skolen? Svaralternativene: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt. Indeksen viser elevenes sosiale trivsel på skolen, inkludert trivsel med medelever. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Skjemaet under viser indikatoren til temaet Trivsel. Trivsel for Nordby skole, 7. trinn 2013/ /15 4,1 4,2 Resultatet på trivsel samsvarer godt med det vi opplever i det daglige. 3.2 Støtte fra lærerne Indeksen viser elevenes trivsel med lærerne knyttet til fag og i hvilken grad elevene opplever at lærerne er hyggelige. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Skjemaet under viser delskårene i temaet Støtte fra lærerne. Støtte fra lærerne, for Nordby skole, 7. trinn 2013/ /15 Opplever du at lærerne dine bryr seg om deg? 3,9 4,0 Opplever du at lærerne dine har tro på at du kan gjøre det bra på skolen? 4,1 4,3 Opplever du at lærerne behandler deg med respekt? 4,1 4,2 Når jeg har problemer med å forstå arbeidsoppgaver på skolen, 4,4 4,4 får jeg god hjelp av lærerne Lærerne hjelper meg slik at jeg forstår det jeg skal lære 4,2 4,4 Dette ser vi på som en positiv utvikling som vi opplever at vi forsterker gjennom arbeidet med synlig læring. 3.3 Støtte hjemmefra Indeksen viser elevenes opplevelse av interessen, støtten og oppmuntringen de får hjemmefra, når det gjelder skole og skolearbeid. Skala 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Skjemaet under viser indikatoren til temaet Støtte hjemmefra. Støtte hjemmefra, for Nordby skole, 7. trinn 2013/ /15 Hjemme opplever jeg støtte, hjelp og oppmuntring 4,2 4,2 3.4 Faglig utfordring Indikatoren viser elevenes opplevelse av faglige utfordringer på skolen. Indikatoren består av følgende spørsmål: Får du nok utfordringer på skolen? Svaralternativene: I alle eller de fleste fag I mange fag I noen fag I svært få fag Ikke i noen fag. Skala 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Skjemaet under viser indikatoren til temaet Faglig utfordring. Faglig veiledning, for Nordby skole, 7. trinn 2013/ /15 7. trinn 3,8 3,8 7

8 Vi ser at vi her skårer for lavt, noe vi trenger å utforske mer. Vi har bl.a. 5 elever fra 7. trinn som følger matematikkundervisning på ungdomsskolen og vi har flere som arbeider med ungdomsskolens kompetansemål i engelsk. Lærerne gir oppgaver som skal være utfordrende, men noe er enten underkommunisert eller utydelig for elevene. En skulle også tro at dette gjenspeiler svarene i 3.2., så her må vi se nærmere på resultatene. 3.5 Vurdering for læring Indeksen kartlegger elevenes opplevelse av de fire prinsippene i vurdering for læring: 1. Forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem. 2. Får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen. 3. Får råd om hvordan de kan forbedre seg. 4. Er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling. Skala 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Skjemaet under viser delskårene i temaet Vurdering for læring. Vurdering for læring Nordby skole, 7. trinn 2013/ /15 Forklarer lærerne hva som er målene i de ulike fagene slik at du forstår 4,1 4,0 dem? Forklarer lærerne godt nok hva det legges vekt på når skolearbeidet ditt 3,9 3,8 vurderes? Forteller lærene deg hva som er bra med arbeidet du gjør? 3,8 4,0 Snakker lærerne med deg om hva du bør gjøre for å bli bedre i fagene? 3,3 3,6 Hvor ofte får du tilbakemeldinger fra lærerne som du kan bruke til å bli 3,5 3,2 bedre i fagene? Får du være med og foreslå hva det skal legges vekt på når arbeidet 2,5 3,3 ditt skal vurderes? Får du være med og vurdere skolearbeidet ditt? 2,4 3,0 Gi et praktisk eksempel/ praksisfortelling på/ om hvordan skolen jobber med vurdering for læring Skolen bruker fire prinsipper for god underveisvurdering. 1)Elevene skal forstå hva de skal lære og hva som forventes av dem. Målet for undervisningen blir skrevet på tavla, ukeplanen, eller sagt muntlig. I personalet setter vi av tid for å få et felles språk for mål og kriterier. 2)Elevene får tilbakemelding fra lærere og medelever som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller presentasjonen for å forstå hvor hun/han er i læringsarbeidet. 3)Elevene får råd av lærere og medelever om hvordan de kan forbedre seg. Enkelte trinn opererer med læringspartnere. 4)Eleven er involvert i eget læringsarbeid ved å vurdere eget arbeid og utvikling. En måte vi gjør dette på er pretester før et nytt emne, en annen er tankekart før og etter et emne. 3.6 Læringskultur Indeksen viser om elevene opplever at skolearbeidet er viktig for klassen og om det er rom for å gjøre feil i læringsarbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Læringskultur Nordby skole, 7. trinn 2013/ /15 Det er god arbeidsro i timene 2,8 3,3 I klassen min synes vi det er viktig å jobbe godt med skolearbeidet 3,2 4,2 8

9 Mine lærere synes det er greit at vi elever gjør feil fordi vi kan lære av det 3,5 4,6 Vi ser en positiv utvikling som stemmer godt overens med det vi opplever i hverdagen. 3.7 Mestring Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Mestring Nordby skole, 7. trinn 2013/ /15 Tenk på når du får arbeidsoppgaver på skolen som du skal gjøre på 3,9 4,0 egen hånd. Hvor ofte klarer du oppgavene alene? Tenk på når lærerne går gjennom og forklarer nytt stoff på skolen. 3,8 4,1 Hvor ofte forstår du det som lærerne gjennomgår og forklarer? Får du lekser som du greier å gjøre på egen hånd? 3,7 4,6 Gi et praktisk eksempel på mestring i skolehverdagen/ En praksisfortelling om mestring. Bruk av læringspartner der den enkelte får bekreftet hva de kan i en liten gruppe for deretter å tørre å uttrykke seg i stor gruppe brukes mest i muntlige oppgaver, men også skriftlig f.eks. i matematikk. Dette er et løft for alle elever både de som kan mye og de som kan mindre i et fag. Denne måten å jobbe på synes vi gir elevene en faglig trygghet til å vise hva de kan og som igjen gjør at de mestrer mer i et fag enn de ville ha gjort ellers. 3.8 Motivasjon Indeksen viser elevenes indre motivasjon, interesse og lærelyst for skolearbeidet. Indeksen består av følgende spørsmål: Er du interessert i å lære? Hvor godt liker du skolearbeidet? Gleder du deg til å gå på skolen? Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Skjemaet under viser indikatoren til temaet Motivasjon. Motivasjon, for Nordby skole, 7. trinn 2013/ /15 Jeg er interessert i skole, jeg liker skolearbeidet og gleder meg til å gå på skolen. 3,4 4,0 Dette resultatet stemmer også godt overens med den skolehverdagen vi opplever. 3.9 Elevdemokrati og medvirkning Indeksen viser elevenes opplevelse av mulighet for å medvirke i arbeidet med fagene, og om de får bli være med å bestemme klasseregler og delta i elevrådsarbeid. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Skjemaet under viser delskårene i temaet Elevdemokrati og medvirkning. Elevdemokrati, Nordby skole, 7. trinn 2013/ /15 Er dere elever med på å foreslå hvordan dere skal arbeide med 2,3 3,3 fagene? Legger lærerne til rette for at dere elever kan delta i elevrådsarbeid 3,3 3,8 og annet arbeid som tillitsvalgt? Hører skolen på elevenes forslag? 3,0 3,8 9

10 Elevrådet gjør det de skal og er svært engasjerte. Dette gjenspeiler seg også i hvordan elevene opplever sin medvirkning. Så har vi mye å gå på på dette punktet, men det arbeider vi med kontinuerlig Felles regler Indeksen viser om elevene kjenner til skolens reglement, og hvor samkjørte elevene opplever at de voksne på skolen er i forhold til reaksjoner på ordens- og oppførselsreglementet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Skjemaet under viser delskårene i temaet Felles regler. Felles regler, Nordby skole, 7. trinn 2013/ /15 Vet du hvilke regler som gjelder for hvordan dere skal ha det på skolen? De voksne sørger for at vi følger reglene for hvordan vi skal ha det på skolen De voksne på denne skolen reagerer på samme måte hvis elevene bryter reglene. 4,5 4,7 3,9 4,5 3,5 3,8 Her ser vi den direkte virkningen av arbeidet med PALS. Elevene vet hva som er forventet av dem og praktiserer det i stor grad. At de voksne ikke alltid følger opp arbeider vi med Mobbing på skolen Indikatoren består av følgende spørsmål: Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? Svaralternativer: Ikke i det hele tatt En sjelden gang - 2 eller 3 ganger i måneden - Omtrent 1 gang i uken - Flere ganger i uken. Gjennomsnittsverdien for indikatoren er beregnet ut fra hvor mange som opplever at de blir mobbet og hvor ofte de blir mobbet. Verdien gir ikke antall elever som i snitt mobbes. En og samme verdi kan enten indikere at mange krysser av at de mobbes sjelden eller at færre krysser av at de mobbes hyppig. I Skoleporten tyder et gjennomsnitt ned mot verdien 1 på lite mobbing i skolen. Skjemaet under viser indikatoren til temaet Mobbing. Mobbing, Nordby skole, 7. trinn 2013/ /15 Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? 1,4 1,4 Skisser skolens arbeid med et godt arbeidsmiljø Skolen har ordensregler og en Forventningsmatrise. Forventningsmatrisen gjennomgås hver høst ved skolestart. Da har de eldste elevene sammen med noen voksne poster på skolens forskjellige arenaer der reglene for det spesifikke området gjennomgås. Videre i øver alle på hvordan man oppfører seg på den enkelte arena settes opp område for en uke eller to gjennom året etter behov. Elevene får også brakort ved forventet atferd særlig knyttet til det vi øver på. Når klassen har samlet et avtalt antall kort får de en belønning utetime, spill, lek m.m. Ellers arbeides det mye med relasjoner på alle plan. Vi har arbeidet med PALS siden Dette er et kontinuerlig arbeid som vi aldri kan hvile fra. Vi ser at ved nytilsettinger så får vi perioder der ikke alle er like samkjørt selv om vi nå har satt i gang fellesskolering hver høst for nytilsatte med våre nettverksskoler. 10

11 4.0 Resultater Fra og med 2014 publiseres nasjonale prøver på en ny skala. Det vil ikke være mulig å sammenlikne resultater mellom prøver før høst Da regnes elevenes tidligere resultater om til den nye skalaen slik at samme ferdighet i for eksempel regning gis samme verdi, uavhengig av hvilken versjon av prøven eleven tok. Fra og med neste års gjennomføring kan resultatene sammenlignes mellom år slik at skoler og kommuner kan følge sine egne resultater over tid. Leseprøvene er papirbaserte og foreløpig ikke tilrettelagt for å kunne måle utvikling over tid. Resultatene i lesing vil inntil videre skaleres slik at det nasjonale snittet er 50 hvert år. I 2014 vil det nasjonale snittet på den nye skalaen ligge på 50, med en spredning (standardavvik) på 10 poeng. 4.1 Nasjonale prøver 5. trinn gjennomsnittsresultater 2014/15 Nordby skole Ås kommune Akershus fylke Nasjonalt Engelsk Lesing Regning Nasjonale prøver lesing 5.trinn Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Nasjonale prøver, lesing Nordby skole Ås kommune Akershus fylke Nasjonalt Mestringsnivå 1 17,5 11,3 19,1 23,2 Mestringsnivå 2 65,0 54,1 49,4 50,6 Mestringsnivå 3 17,5 34,5 31,5 26,2 Prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. 4.3 Nasjonale prøver i lesing 8. trinn (Nordbytun skoles elever) Nasjonale prøver, lesing 2014/15 (5.trinn ) Gjennomsnitt 51 Mestringsnivå 1 6,1 Mestringsnivå 2 9,1 Mestringsnivå 3 57,6 Mestringsnivå 4 21,2 Mestringsnivå 5 6,1 11

12 Skoleåret 14/15 har ikke vært det beste for Nordby skole m.h.t. resultater på Nasjonale prøver. Det er imidlertid slik at ut fra der elevene var i sin læring da prøvene ble gjennomført var dette et godt resultat. Vi iverksatte tiltak fra s begynnelse, og vi ser en betydelig faglig framgang allerede. Nasjonale prøver på 8. trinn 17/18 vil vise hva disse elevene virkelig er gode for. 4.4 Nasjonale prøver regning 5.trinn Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Nasjonale prøver, regning Nordby skole Ås kommune Akershus fylke Nasjonalt Mestringsnivå 1 28,2 17,2 21,1 24,5 Mestringsnivå 2 48,7 48,8 48,6 49,5 Mestringsnivå 3 23,1 34,0 30,3 26,0 Prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. 4.5 Nasjonale prøver i regning 8. trinn (Nordbytun skoles elever) Nasjonale prøver, regning 2014/15 (5.trinn ) Gjennomsnitt 50 Mestringsnivå 1 3,0 Mestringsnivå 2 24,2 Mestringsnivå 3 42,4 Mestringsnivå 4 27,3 Mestringsnivå 5 3,0 Se vurdering under lesing. 4.6 Nasjonale prøver engelsk 5.trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid 12

13 forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Nasjonale prøver, engelsk Nordby skole Ås kommune Akershus fylke Nasjonalt Mestringsnivå 1 40,0 20,3 21,1 24,7 Mestringsnivå 2 47,5 55,7 49,9 50,4 Mestringsnivå 3 12,5 24,1 28,6 24,9 Prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. 4.7 Nasjonale prøver i engelsk 8. trinn (Nordbytun skoles elever) Nasjonale prøver, regning 2014/15 (5.trinn ) Gjennomsnitt 47 Mestringsnivå 1 15,2 Mestringsnivå 2 27,3 Mestringsnivå 3 33,3 Mestringsnivå 4 18,2 Mestringsnivå 5 6,1 Se vurdering under lesing. 5.0 Fravær 5.1 Elevers fravær trinn trinn Antall elever x antall skoledager Antall mottatte søknader om permisjon Antall innvilgede søknader om permisjon Antall avslag på søknader om permisjon 1 6 av fravær i lys av retningslinjer for permisjon Skolen opplever at det er mange søknader om permisjon, de fleste velbegrunnede, noen ikke. De tallene vi har er både relatert til tidligere og nytt permisjonsreglement. Dermed blir det vanskelig å si om det nye reglementet har gjort at det har blitt færre søknader om permisjon. Søknadsmassen for 2015 vil være det første reelle antallet etter endringen av reglene. 13

14 5.2 Sykefravær blant de ansatte Sett inn tabell over korttidssykefraværet og langtidssykefraværet for 2011, 2012, 2013 og År Kortidssykefravær % Langtidssykefravær % 2011 Skole 2,46 8,52 SFO 4,62 14, Skole 2,48 8,52 SFO 5,90 10, Skole 1,94 3,87 SFO 3,12 31, Skole 1,96 4,58 SFO 3,42 6,36 Korttidsfraværet ligger relativt stabilt de siste par årene, mens langtidsfraværet er varierende alt etter sykdomsforløp og alvorlighetsgrad. 6.0 Strategiplan for barnehager og skoler Med utgangspunkt i planen Kvalitetssystem for barnehager og skoler, har oppvekst- og kulturetaten utarbeidet en strategisk plan for Både enhetenes årsplaner og vår felles kompetanseplan skal basere seg på strategiplanen. Det overordnede målet for alle barnehager og skoler er: Synlig læring og utvikling for alle barn og unge. For å nå dette målet er det satt fire fokusområder for skolen: 1. Lederskap 2. Overganger 3. Synlig læring 4. Grunnleggende ferdigheter Videre har planen tiltak knyttet til hvert fokusområde, som skal gjennomføres i Strategiplan ligger i KSS. 6.1 Tiltak En inspektør tar skolelederutdanning oppstart høst Dette kommer resten av ledelsen til gode. Overganger vi følger opp de rutiner som er satt opp både i forhold til overgang fra barnehage til skole og fra barneskole til ungdomsskole og opplever at vi i det store og hele har et godt og i mange tilfeller et utvidet samarbeid med samarbeidspartnerne våre. Arbeidet med synlig læring er godt i gang med vekt på at alle på skolen skal ha et språk for læring og dermed utvikle kompetanse for vurdering for læring. Vi arbeider aktivt med grunnleggende ferdigheter i alle fag, men særlig innenfor lesing og regning. 14

15 7.0 IKT Antall elever per brukbar PC 8 7,5 Antall digitale tavler Har skolen andre digitale verktøy som er tatt i bruk i 2014? Skoleåret fikk 4. og 5. trinn I-PAD i forbindelse med at skolen gikk inn i I- PADprosjektet. Påstand: På skolen brukes det digitale verktøy for å lære. Hvordan jobber din skole for å nå målene IKT- planen i Ås kommune og for å gi elevene grunnleggende ferdigheter i IKT? Hva gjør skolen for å gi elevene grunnleggende ferdigheter innen digitale verktøy? Fra forrige skoleår har vi fått forbedret nettilgang for elevene, noe som gjør det lettere å bruke data i undervisningen. Vi har ikke på langt nær nok tilgang på PC er, men forholdene er i bedring. Igangsettingen av I-PADprosjektet er svært positivt og skolen ønsker å videreføre dette og få flere trinn inn i prosjektet for derved å kunne arbeide mer sammenhengende med grunnleggende ferdigheter innen IKT. Nordby skole, april 2015 Rektor 15