TILSTANDSRAPPORT FOR 2014 ÅS UNGDOMSSKOLE

Transkript

1 TILSTANDSRAPPORT FOR 2014 ÅS UNGDOMSSKOLE 1

2 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning Skolens visjon Konklusjon De viktigste tiltakene for Vurdering av de viktigste tiltakene for Elever og undervisningspersonale Antall elever og lærerårsverk Lærertetthet Timer til spesialundervisning Videreutdanning av personalet i Pedagogenes høyeste utdanningsnivå Læringsmiljø Trivsel Støtte fra lærerne Støtte hjemmefra Faglig utfordring Vurdering for læring Læringskultur Mestring Motivasjon Elevdemokrati og medvirkning Felles regler på skolen Mobbing på skolen Resultater Nasjonale prøver 5. trinn gjennomsnittsresultater Nasjonale prøver lesing 5.trinn Nasjonale prøver i lesing 8. trinn Nasjonale prøver regning 5.trinn Nasjonale prøver i regning 8. trinn Nasjonale prøver i engelsk 8. trinn Fravær Elevers fravær Sykefravær blant de ansatte Strategisk plan Tiltak IKT

3 1.0 Innledning 1.1 Skolens visjon Læring, mestring og trivsel i et trygt og stimulerende miljø. Elevene lærer best når de blir sett, hørt og respektert. For øvrig forholder vi oss til Ås-skolens visjon: Ås-skolen er solid og nyskapende og har blikket rettet mot framtidens utfordringer. Elevene har tro på seg selv og egne muligheter. De tar initiativ, er reflekterte, kreative, kritisk tenkende og har evne til å løse problemer. I Ås-skolen brukes arbeidsmetoder som stimulerer til nysgjerrighet, trener tenkning og åpner for ny erkjennelse. Elevene filosoferer, undrer seg og får ny forståelse i gode dialoger med lærere som stiller spørsmål. Verden utenfor trekkes inn i skolen, og kulturfagene skaper liv og glede i læringsarbeidet. Elevene har et mangfold av uttrykksmåter og mestrer de grunnleggende ferdighetene som å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig, å kunne lese, regne og bruke digitale verktøy. I Ås-skolen opplever elevene at det er trygt å møte utfordringer og ta sjanser. Elevene vet hva som skal læres og får tilbakemeldinger som motiverer for videre arbeid. Ås-skolen har et kunnskapsrikt, kompetent og ansvarsbevisst personale. De har god relasjonskompetanse og tar ansvar for relasjonens kvalitet i møte med elever og foresatte. Alle som jobber i Ås-skolen bidrar til en positiv profilering av virksomheten utad, og bruker ressursene i lokalsamfunnet aktivt til beste for elevenes utvikling. Personalet får nødvendig kompetanseheving, utnytter hverandres kunnskap og erfaringer på de ulike læringsarenaene og ved å jobbe godt i team. I Ås-skolen er det tydelig ledelse på alle nivåer, og alle ledere vet hva som forventes av dem. Det er felles forståelse av hva som er god ledelse og hva som må prioriteres. Lederne har tid til å følge opp sine ansatte og være støttespillere samtidig som de utfordrer, ansvarliggjør og er gode sparringspartnere. Det er gjennom de menneskelige ressursene framtiden skapes. I fellesskap nyter vi godt av hverandres kompetanse, inspirerer hverandre og finner de gode løsningene på tvers i organisasjonen. Vi drar i samme retning, og utnytter friheten vi har til gode lokale løsninger. og Løsningen ligger i å etablere opplæringsbetingelser som vil bidra til å vekke nysgjerrighet. Vi trenger flere historier og mindre fakta, for fortellingen utvikler en forståelse for rekkefølgen. Vi trenger mer dialog og mindre overføring av kunnskap, for det er gjennom dialog at vi lærer mest. Vi trenger mer utfordring og mindre undervisning, siden det er fra utfordring at man vokser i kropp, sinn og ånd. (James Nottingham) 3

4 1.2 Konklusjon Sammendrag av alle vurderinger og konklusjoner gjort i tilstandsrapporten. Her skal dere gjøre rektors vurdering av «tingenes tilstand». Svært godt fornøyd med nasjonale prøver på 9. trinn. Mangelfulle lese-skriveferdigheter hos for mange elever på 8. trinn. Resultatene på elevundersøkelsen viser god framgang fra forrige skoleår og jevnt over på Akershus-snittet. Tallet på antall elever som føler seg mobbet er imidlertid for høyt. Det skyldes imidlertid spesifikke utfordringer som det er satt inn tiltak for. Lavt korttidssykefravær blant tilsatte. Noen langtidssykemeldinger som skyldes alvorlig sykdom(ikke jobbrelatert). Elevfraværet er klart innenfor det akseptable. Svært fruktbart arbeid med «Ungdomstrinn i Utvikling» - skolebasert kompetanseutvikling med fokus på klasseledelse og lesing/synlig læring. Mange tar videreutdanning både innenfor den statlige videreutdanningssatsingen og utenfor. Godt arbeidsmiljø med et personale om trekker sammen. 1.3 De viktigste tiltakene som skolen skal gjennomføre for å bedre elevenes og skolens resultater i løpet av Ungdomstrinn i utvikling med fokus på klasseledelse og lesing som grunnleggende ferdighet 2. Synlig læring hva gir best læringseffekt/best progresjon i elevenes læringen? Er en del av den skolebasert kompetanseutviklingen i pkt Målrettet jobbing i forhold til eksamen. Seksjonene i basisfagene arbeider systematisk med analysering av eksamensveiledningsdokumentene som foreligger og de vurderingskriteriene som legges til grunn for eksamensvurderingen for å forberede elevene best mulig til eksamen. 4. Vurdering for læring: Jobbe med strategier som utvikler elevenes egenvurderingskompetanse og at de i større grad nyttiggjør seg lærernes tilbakemeldinger og framovermeldinger. Lærerne jobber kontinuerlig med å forbedre sin vurderingskompetanse. 5. Fortsette med å gi de skoleflinke elevene utfordringer og tilbud om opplæring på videregående nivå. 6. Målrettet arbeid med grunnleggende ferdigheter. Opprettelse av spes.ped. team for bedre å ivareta de elevene som har størst utfordringer i forhold til de gr.leggende ferdighetene 1.4 Vurdering av de viktigste tiltakene som skolen skulle gjennomføre for å bedre elevenes og skolens resultater i 2014 Tiltak Hvordan gikk det i 2014? 1. Målrettet arbeid med grunnleggende ferdigheter Gode resultater på nasjonale prøver på 9. trinn 2. Bedre tilbud til sterkeste elevene 4 elever tar vg1 matematikk på 10. trinn Bedre tilpasning med nok utfordringer til de skoleflinke 3. Vurdering for læring Generelt bra kvalitet på underveisvurderingen 4. Målrettet arbeid mot eksamen Den nye eksamensformen i norsk i 2014 viste seg å gi nye utfordringer til elevene som vi skulle ønske de var bedre forberedt på 4

5 2.0 Elever og undervisningspersonale 2.1 Antall elever og lærerårsverk Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Indikator og nøkkeltall for Ås ungdomsskole Tallet på elever Årsverk for undervisningspersonale 34,2 32,3 31,4 31,8 32,2 Andel årstimer til undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning 97,1 100, ,9 93,1 2.2 Lærertetthet Lærertetthet trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og timer til særskilt norskopplæring for språklige minoriteter. Lærertetthet Ås ungdomsskole 2010/ trinn 17,0 17,6 18,0 18,8 17,9 Kommentar til lærertetthet Budsjettåret 2014 var krevende. Lav bemanning gjorde at det ble utfordrende å gjennomføre alle pålagte oppgaver. I 2015 har budsjettrammene bedret seg. 2.3 Timer til spesialundervisning Prosentvis antall elever som får spesialundervisning Ås ungdomsskole 2010/11 Skoleåret 2011/12 Skoleåret 2012/13 Skoleåret 2013/14 Skoleåret 2014/ trinn 5,8 5,9 6,2 5,6 6,7 Kommentar til spesialundervisning gitt etter enkeltvedtak En prosentvis økning av elever med spes.und. Relativt mange elever har leseskriveproblematikk og har vansker med å tilegne seg teoretisk kunnskap. Tallene hentes i GSI 5

6 2.4 Videreutdanning av personalet i 2014 Sett inn antall lærere som har gjennomført/ gjennomfører videreutdanning på din skole Videreutdanning gir ny formell kompetanse på universitets- og høgskolenivå. Videreutdanning er underlagt eksamens- og vurderingsordninger og gir uttelling i form av studiepoeng innenfor eller utenfor gradssystemet. Har skolen benyttet seg av den statlige ordning? Ja eller nei Dersom statlig ordning for videreutdanning, kryss av for stipendordning eller vikarordning Type videreutdanning/ fag Stipendordning Matematikk (2 lærere) Ja X Tysk (1 lærer) Nei Kroppsøving (1 lærer) Nei Naturfag (1 lærer) Nei Vikarordning Kommentarer til videreutdanning Den statlige ordningen er et godt tilbud hvor lærere er fornøyd med både selve utdanningen og tilretteleggingen. Mens utdanningen pågår jobber lærerne i 62,5% noe som gjør det vanskeligere for dem å delta på det felles planlegging og fellestid. Dersom flere tar utdanningen samtidig kan det være en liten utfordring. De 3 siste kom ikke inn under den statlige ordningen i Pedagogenes høyeste utdanningsnivå Høyeste utdanningsnivå Antall Lektor m/opprykk (godkjent mastergrad, hovedfagseksamen og som samlet har godkjent utdanning fra universitet eller høgskole tilsvarende 6 års normert studietid) 10 Lektor (mastergrad, hovedfagseksamen eller godkjent videreutdanning på hovedfags/mastergradsnivå) 6 Adjunkt m/opprykk (har godkjent utdanning tilsvarende minst 5 års normert studietid (300 studiepoeng/100 vekttall) Adjunkt (samlet har godkjent utdanning fra universitet eller høgskole tilsvarende 4 års normert studietid (240 studiepoeng/80 vekttall)) 9 Lærer med 3-årig høyskole 0 Lærer med 2-årig høyskole samlet har godkjent utdanning fra universitet eller høgskole tilsvarende 2 års normert studietid (120 studiepoeng/40 vekttall)) Læringsmiljø Tallene under er hentet fra elevundersøkelsen som gjennomføres på høsten i 7. og 10. trinn. Elevundersøkelsen ble revidert før gjennomføringen høsten Resultatene fra kan derfor ikke sammenlignes med resultatene fra og seinere. Det foreligger derfor tall kun fra og inneværende skoleår i denne rapporten. Enkelte temaer gjengis med indikatorer, andre med delskårene. 6

7 3.1 Trivsel Indikatoren viser elevens generelle trivsel på skolen. Indikatoren består av følgende spørsmål: Trives du på skolen? Svaralternativene: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt. Indeksen viser elevenes sosiale trivsel på skolen, inkludert trivsel med medelever. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Skjemaet under viser indikatoren til temaet Trivsel. Trivsel for Ås ungdomsskole, 10. trinn 2013/ /15 4,1 4,0 Elevene gir generelt uttrykk for at de trives. Noen vil nok imidlertid oppleve at det er relativt stort faglig press og mye å gjøre. Noen trives godt med det, andre ikke. De spesifikke utfordringene som er nevnt under 3.11 er ganske sikkert også utslagsgivende i forhold til trivsel. 3.2 Støtte fra lærerne Indeksen viser elevenes trivsel med lærerne knyttet til fag og i hvilken grad elevene opplever at lærerne er hyggelige. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Skjemaet under viser delskårene i temaet Støtte fra lærerne. Støtte fra lærerne, for Ås ungdomsskole, 10. trinn 2013/14 3,6 2014/15 Opplever du at lærerne dine bryr seg om deg? 3,6 3,8 Opplever du at lærerne dine har tro på at du kan gjøre det bra på skolen? 3,8 4,0 Opplever du at lærerne behandler deg med respekt? 3,7 4,0 Når jeg har problemer med å forstå arbeidsoppgaver på skolen, 3,7 4,1 får jeg god hjelp av lærerne Lærerne hjelper meg slik at jeg forstår det jeg skal lære 3,2 3,9 3,9 God framgang. 3.3 Støtte hjemmefra Indeksen viser elevenes opplevelse av interessen, støtten og oppmuntringen de får hjemmefra, når det gjelder skole og skolearbeid. Skala 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Skjemaet under viser indikatoren til temaet Støtte hjemmefra. Støtte hjemmefra, for Ås ungdomsskole, 10. trinn 2013/14 3,8 2014/15 3,8 Hjemme viser de interesse for det jeg gjør på skolen 3,9 3,9 Jeg får god hjelp til leksene mine hjemme 3,7 3,5 Hjemme oppmuntrer de voksne meg i skolearbeidet 3,7 3,8 7

8 3.4 Faglig utfordring Indikatoren viser elevenes opplevelse av faglige utfordringer på skolen. Indikatoren består av følgende spørsmål: Får du nok utfordringer på skolen? Svaralternativene: I alle eller de fleste fag I mange fag I noen fag I svært få fag Ikke i noen fag. Skala 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Skjemaet under viser indikatoren til temaet Faglig utfordring. Faglig u, for Ås ungdomsskole, 10. trinn 2013/ / trinn 4,1 4,1 Elevene opplever jevnt over at de har nok utfordringer og passende utfordringer. Ligger likt med Akershus-snittet 3.5 Vurdering for læring Indeksen kartlegger elevenes opplevelse av de fire prinsippene i vurdering for læring: 1. Forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem. 2. Får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen. 3. Får råd om hvordan de kan forbedre seg. 4. Er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling. Skala 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Skjemaet under viser delskårene i temaet Vurdering for læring. Vurdering for læring Ås ungdomsskole, 10. trinn 2013/14 2,9 2014/15 3,3 Forklarer lærerne hva som er målene i de ulike fagene slik at du forstår 3,6 3,6 dem? Forklarer lærerne godt nok hva det legges vekt på når skolearbeidet ditt 3,6 3,7 vurderes? Forteller lærene deg hva som er bra med arbeidet du gjør? 3,3 3,7 Snakker lærerne med deg om hva du bør gjøre for å bli bedre i fagene? 3,2 3,6 Hvor ofte får du tilbakemeldinger fra lærerne som du kan bruke til å bli 2,9 3,3 bedre i fagene? Får du være med og foreslå hva det skal legges vekt på når arbeidet 2,1 2,5 ditt skal vurderes? Får du være med og vurdere skolearbeidet ditt? 2,0 2,5 Gi et praktisk eksempel/ praksisfortelling på/ om hvordan skolen jobber med vurdering for læring God framgang. Spesielt fornøyd med forbedringen i forhold til gode tilbake- og framovermeldinger, noe vi har jobbet mye med. 8

9 3.6 Læringskultur Indeksen viser om elevene opplever at skolearbeidet er viktig for klassen og om det er rom for å gjøre feil i læringsarbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Læringskultur Ås ungdomsskole, 10. trinn 2013/14 3,2 2014/15 Det er god arbeidsro i timene 2,9 3,5 I klassen min synes vi det er viktig å jobbe godt med skolearbeidet 3,0 3,5 Mine lærere synes det er greit at vi elever gjør feil fordi vi kan lære av 3,5 3,9 det 3,6 God framgang. 3.7 Mestring Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Mestring Ås ungdomsskole, 10. trinn 2013/14 3,9 2014/15 Tenk på når du får arbeidsoppgaver på skolen som du skal gjøre på 3,9 4,0 egen hånd. Hvor ofte klarer du oppgavene alene? Tenk på når lærerne går gjennom og forklarer nytt stoff på skolen. 3,8 3,8 Hvor ofte forstår du det som lærerne gjennomgår og forklarer? Får du lekser som du greier å gjøre på egen hånd? 4,1 4,3 4,0 Gi et praktisk eksempel på mestring i skolehverdagen/ En praksisfortelling om mestring. Bra resultatet også her. Elevene får oppgaver som de mestrer samtidig som de har nok utfordringer. 3.8 Motivasjon Indeksen viser elevenes indre motivasjon, interesse og lærelyst for skolearbeidet. Indeksen består av følgende spørsmål: Er du interessert i å lære? Hvor godt liker du skolearbeidet? Gleder du deg til å gå på skolen? Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Skjemaet under viser indikatoren til temaet Motivasjon. Motivasjon, for Ås ungdomsskole, 10. trinn 2013/ /15 Jeg er interessert i skole, jeg liker skolearbeidet og gleder meg til å gå på skolen. 3,5 3,4 Svak tilbakegang. Tror kanskje at noen elever opplever litt press for å prestere bra. 9

10 3.9 Elevdemokrati og medvirkning Indeksen viser elevenes opplevelse av mulighet for å medvirke i arbeidet med fagene, og om de får bli være med å bestemme klasseregler og delta i elevrådsarbeid. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Skjemaet under viser delskårene i temaet Elevdemokrati og medvirkning. Elevdemokrati, Ås ungdomsskole, 10. trinn 2013/14 3,0 2014/15 Er dere elever med på å foreslå hvordan dere skal arbeide med 2,7 2,9 fagene? Legger lærerne til rette for at dere elever kan delta i elevrådsarbeid 3,2 3,4 og annet arbeid som tillitsvalgt? Hører skolen på elevenes forslag? 3,1 3,2 3,2 Fremgang også her. Opplever også at bevisstheten hos lærerne for å involvere dem mer, er større Felles regler Indeksen viser om elevene kjenner til skolens reglement, og hvor samkjørte elevene opplever at de voksne på skolen er i forhold til reaksjoner på ordens- og oppførselsreglementet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Skjemaet under viser delskårene i temaet Felles regler. Felles regler, Ås ungdomsskole, 10. trinn 2013/14 Vet du hvilke regler som gjelder for hvordan dere skal ha det på skolen? De voksne sørger for at vi følger reglene for hvordan vi skal ha det på skolen De voksne på denne skolen reagerer på samme måte hvis elevene bryter reglene. 3,7 2014/15 3,8 3,9 4,2 3,8 3,8 3,3 3,5 Framgang, men felles holdning blant lærerne til å håndtere reglene likt kan bli bedre Mobbing på skolen Indikatoren består av følgende spørsmål: Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? Svaralternativer: Ikke i det hele tatt En sjelden gang - 2 eller 3 ganger i måneden - Omtrent 1 gang i uken - Flere ganger i uken. Gjennomsnittsverdien for indikatoren er beregnet ut fra hvor mange som opplever at de blir mobbet og hvor ofte de blir mobbet. Verdien gir ikke antall elever som i snitt mobbes. En og samme verdi kan enten indikere at mange krysser av at de mobbes sjelden eller at færre krysser av at de mobbes hyppig. I Skoleporten tyder et gjennomsnitt ned mot verdien 1 på lite mobbing i skolen. Skjemaet under viser indikatoren til temaet Mobbing. Mobbing, Ås ungdomsskole, 10. trinn 2013/ /15 Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? 1,4 1,5 10

11 Skisser skolens arbeid med et godt arbeidsmiljø Definert krenkende atferd sammen med elevene (Ås-standarden) Ås-standarden er sendt ut til alle foresatte Tema i klassene Tema i elevsamtaler Tema i SU, SMU og FAU, foreldremøter Tema i elevrådet Tema på utviklingssamtaler Tema i personalgruppa Tema på teammøtene Tema på teamledermøtene Årlig «Manifest mot mobbing»- markering Tema på medarbeidersamtaler Vi har ingen opplevelse av at det er mye mobbing. Spørsmål om mobbing tas stadig opp i elevsamtaler, i elevrådet, på SU-møter, SMU-møter, FAU-møter uten at det gis noen signaler om at skjer mobbing. Vi har definert hva som legges i krenkende atferd på skolen, og terskelen for opplevd krenkelse er lav. Det kan også være at terskelen for å svare bekreftende på mobbing er lav i undersøkelsen. Det som nok er ganske utslagsgivende er spesifikke utfordringer, som har gjort tilværelsen for elver på skolen mer ubehagelig. Vi kjenner godt til utfordringen, og mange tiltak er satt inn, men uten ønskelig resultat. Foresatte og elever melder imidlertid nesten aldri om mobbing. Vi hadde tilsyn fra Fylkesmannen i forhold til 9a i begynnelsen av 2014 hvor foresatte, elever og lærer ble intervjuet uten at mobbing var nevnt som noe problem i hele tatt. Alt som meldes tas på alvor og vedtak gjøres, noe som sjelden skjer. 4.0 Resultater Fra og med 2014 publiseres nasjonale prøver på en ny skala. Det vil ikke være mulig å sammenlikne resultater mellom prøver før høst Da regnes elevenes tidligere resultater om til den nye skalaen slik at samme ferdighet i for eksempel regning gis samme verdi, uavhengig av hvilken versjon av prøven eleven tok. Fra og med neste års gjennomføring kan resultatene sammenlignes mellom år slik at skoler og kommuner kan følge sine egne resultater over tid. Leseprøvene er papirbaserte og foreløpig ikke tilrettelagt for å kunne måle utvikling over tid. Resultatene i lesing vil inntil videre skaleres slik at det nasjonale snittet er 50 hvert år. I 2014 vil det nasjonale snittet på den nye skalaen ligge på 50, med en spredning (standardavvik) på 10 poeng. 11

12 4.1 Nasjonale prøver 9. trinn gjennomsnittsresultater 2014/15 Ås u.skole skole Ås kommune Akershus fylke Nasjonalt Engelsk Lesing Regning Nasjonale prøver lesing 9.trinn Nasjonale prøver, lesing Ås ungdomsskole Ås kommune Akershus fylke Nasjonalt Gjennomsnitt Mestringsnivå 1 1,6 3,3 4,1 5,2 Mestringsnivå 2 6,9 8,4 9,9 11,8 Mestringsnivå 3 28,5 32,2 33,3 35,2 Mestringsnivå 4 26,0 25,2 28,5 27,0 Mestringsnivå 5 39,0 30,8 24,2 20,8 Prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Svært gode resultater med få elever på nivå 1 og med 65 % av elevene på de 2 høyeste nivåene. Vi ligger langt over snittet både for Akershus og nasjonalt 4.3 Nasjonale prøver i lesing 8. trinn Ås ungdomsskole Nasjonale prøver, lesing 2014/15 (5.trinn ) Gjennomsnitt 52 Mestringsnivå 1 8,8 Mestringsnivå 2 12,7 Mestringsnivå 3 35,3 Mestringsnivå 4 25,5 Mestringsnivå 5 17,6 For mange elever på de 2 laveste nivåene(21,5%). Guttene gjør det betydelig dårligere enn jentene. Vil slite med å tilegne seg fagstoff ved lesing 12

13 4.4 Nasjonale prøver regning 9.trinn Nasjonale prøver, regning Ås ungdomsskole Ås kommune Akershus fylke Nasjonalt Gjennomsnitt Mestringsnivå 1 2,3 3,8 4,8 5,3 Mestringsnivå 2 10,1 13,1 13,6 15,2 Mestringsnivå 3 22,5 29,1 31,1 33,2 Mestringsnivå 4 34,1 29,1 27,2 26,4 Mestringsnivå 5 31,0 24,9 23,3 20,1 Prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Svært gode resultater med få elever på nivå 1 og også her 65% av elevene på de 2 høyeste nivåene. Godt over gjennomsnittet for Akershus og nasjonalt 4.5 Nasjonale prøver i regning 8. trinn Ås ungdomsskole Nasjonale prøver, regning 2014/15 (5.trinn ) Gjennomsnitt 52 Mestringsnivå 1 10,5 Mestringsnivå 2 12,4 Mestringsnivå 3 39,0 Mestringsnivå 4 16,2 Mestringsnivå 5 21,9 For mange elever på de 2 laveste nivåene. Guttene gjør det noe dårligere enn jentene noe som er endring fra tidligere år. 4.6 Nasjonale prøver i engelsk 8. trinn Ås ungdomsskole Nasjonale prøver, regning 2014/15 (5.trinn ) Gjennomsnitt 51 Mestringsnivå 1 9,7 Mestringsnivå 2 12,6 Mestringsnivå 3 42,7 13

14 Mestringsnivå 4 21,4 Mestringsnivå 5 13,6 Mange elever på de laveste nivåene. Guttene gjør det betydelig dårligere enn jentene og relativt mange er på et lavt nivå. 5.0 Fravær 5.1 Elevers fravær 2014 Antall elever 370 antall skoledager 190 Antall mottatte søknader om permisjon Antall innvilgede søknader om permisjon Antall avslag på søknader om permisjon trinn 3,2% fravær av fravær i lys av retningslinjer for permisjon Lite fravær for de aller fleste elevene, men noen få elever er borte nesten gjennom enten p.g.a. fysisk sykdom (ME) eller psykiske lidelser som angst av forskjellig slag. Det er bekymringsfullt og det savnes et apparat som tar seg av denne problematikken på en god måte. Permisjonene: Vi forholder oss til de retningslinjene som er, men jeg skiller ikke på faglig dyktighet når det gjelder hvem som får permisjon(som oftest ferie) eller ikke. Det innvilges imidlertid maks 1 gang pr. skoleår. 5.2 Sykefravær blant de ansatte Sett inn tabell over korttidssykefraværet og langtidssykefraværet for 2011, 2012, 2013 og År Kortidssykefravær % Langtidssykefravær % 2011 Skole 2012 Skole 1,03 0, Skole 1,19 2, Skole 1,11 5,45 14

15 Korttidsfraværet holder seg stabilt lavt (42% skyldes sykt barn). Langtidsfraværet skyldes alvorlig sykdom og ettervirkning av alvorlig sykdom. Ikke jobbrelatert 6.0 Strategiplan for barnehager og skoler Med utgangspunkt i planen Kvalitetssystem for barnehager og skoler, har oppvekst- og kulturetaten utarbeidet en strategisk plan for Både enhetenes årsplaner og vår felles kompetanseplan skal basere seg på strategiplanen. Det overordnede målet for alle barnehager og skoler er: Synlig læring og utvikling for alle barn og unge. For å nå dette målet er det satt fire fokusområder for skolen: 1. Lederskap 2. Overganger 3. Synlig læring 4. Grunnleggende ferdigheter Videre har planen tiltak knyttet til hvert fokusområde, som skal gjennomføres i Strategiplan ligger i KSS. 6.1 Tiltak Beskriv hvilke tiltak skolen har igangsatt knyttet til de fire fokusområdene. Ås ungdomsskole deltar i «Ungdomstrinn i utvikling», en nasjonal satsing som både setter fokus på grunnleggende ferdigheter (vi har lesing som satsing) og lederskap (klasseledelse). Vi jobber også med synlig læring(fokus på progresjon bl.a.) og skolebasert kompetanseutvikling(lederskap/ledelsen). 7.0 IKT Antall elever per brukbar PC 1 1 Antall digitale tavler 5 6 Har skolen andre digitale verktøy som er tatt i bruk i 2014? Elever med diagnosen dysleksi får nå alle ipad. Hjelpemiddelsentralen NAV gir etter søknad fra skolen støtter til disse elevene(for tiden 3200 kr). Vi har fått midler for alle som vi har søkt om. Påstand: På skolen brukes det digitale verktøy for å lære. Hvordan jobber din skole for å nå målene IKT- planen i Ås kommune og for å gi elevene grunnleggende ferdigheter i IKT? Hva gjør skolen for å gi elevene grunnleggende ferdigheter innen digitale verktøy? 15

16 På ungdomstrinnet har alle elevene sin PC, et verktøy som brukes daglig og som er et naturlig verktøy i alt skrivearbeid, søking av informasjon, presentasjoner og i matematikken(excel og Geogebra er pålegg om å bruke på eksamen). Læringsplattformen It s Learning brukes også kontinuerlig. Digital dømmekraft er et ferdighetsområde som det jobbes mye med, men det er utfordrende å skape gode holdninger til bruk av nettet. Kildekritikk står sentralt i norskfaget bl.a. Ås ungdomsskole, april 2015 Rektor 16