TILSTANDSRAPPORT FOR 2014 RUSTAD SKOLE

Transkript

1 TILSTANDSRAPPORT FOR 2014 RUSTAD SKOLE 1

2 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning Skolens visjon Konklusjon De viktigste tiltakene for Vurdering av de viktigste tiltakene for Elever og undervisningspersonale Antall elever og lærerårsverk Lærertetthet Timer til spesialundervisning Videreutdanning av personalet i Pedagogenes høyeste utdanningsnivå Læringsmiljø Trivsel Støtte fra lærerne... Feil! Bokmerke er ikke definert. 3.3 Støtte hjemmefra... Feil! Bokmerke er ikke definert. 3.4 Faglig utfordring... Feil! Bokmerke er ikke definert. 3.5 Vurdering for læring... Feil! Bokmerke er ikke definert. 3.6 Læringskultur Mestring Motivasjon Elevdemokrati og medvirkning Felles regler på skolen Mobbing på skolen... Feil! Bokmerke er ikke definert. 4.0 Resultater Nasjonale prøver 5. trinn gjennomsnittsresultater Nasjonale prøver lesing 5.trinn Nasjonale prøver i lesing 8. trinn Nasjonale prøver regning 5.trinn Nasjonale prøver i regning 8. trinn Nasjonale prøver engelsk 5.trinn Nasjonale prøver i engelsk 8. trinn Fravær Elevers fravær Sykefravær blant de ansatte Strategisk plan Tiltak IKT... Feil! Bokmerke er ikke definert.4 2

3 1.0 Innledning 1.1 Skolens visjon Rustad skoles visjon På Rustad skole er barnets læring i fokus. Hvert barn opplever å bli sett, inkludert og respektert. Kunnskaper, interesser og drivkraften i barnet brukes bevisst for å fremme læring og personlig vekst. Vi har motiverte, engasjerte og læringsfokuserte barn, som jobber etter tydelige kriterier og er bevisst på hvordan de skal nå målene. Det er en god vurdering for læring på skolen. Alle er vant til å bli vurdert, og selv vurdere både sine og andres arbeid og arbeidsprosesser. Elevene befinner seg i et godt tilrettelagt læringsmiljø, som stimulerer og utfordrer til utforskning, læring og fysisk aktivitet ute og inne. Erfaringsutveksling i personalet er prioritert, slik at vi har høy kvalitet på undervisning. Arbeidsmiljøet på Rustad er godt og preges av gjensidig respekt. På Rustad skole møter man et motivert, engasjert og imøtekommende personale med god faglig kompetanse. Det er lett å få kontakt med personalet, og det finnes mange møtearenaer på skolen, Rustadtunet og i SFO hvor det kan utveksles informasjon. Rustad skole har en tydelig og strukturert ledelse som delegerer arbeidsoppgaver og ansvarsområder, og holder fokus på de langsiktige målene. Skolens utvikling er et felles ansvar. Vi viser gjennom handling og refleksjon at vi er en lærende organisasjon. Kjerneverdier Vi inkluderer og behandler alle likeverdig. Vi har barna i fokus og bruker deres kunnskaper og interesser for å fremme læring. På Rustad er alle verdifulle, og dette viser vi ved å behandle hverandre med respekt og vennlighet. Elevene befinner seg i et estetisk og gjennomtenkt læringsmiljø, som stimulerer og utfordrer til utforskning, læring og fysisk aktivitet ute og inne 3

4 1.2 Konklusjon Sammendrag av alle vurderinger og konklusjoner gjort i tilstandsrapporten. Her skal dere gjøre rektors vurdering av «tingenes tilstand». Resultatene på de nasjonale prøvene på 5. og 8.trinn er gode og vi er jevne fra år til år. Særlig er vi fornøyd med at såpass få elever ligger på de laveste nivåene. Vi mener at innsatsen lærerne gjør, leseveileder og de to spesialpedagogene, sammen fører til bedre tilpasset opplæring og bedre progresjon for den enkelte. Vi kartlegger elevene grundig på alle trinn og har jevnlig dialog med lærerne om tiltak. Dette gjelder elevenes lese-, skrive- og regneferdigheter. Det lages konkrete handlingsplaner to perioder i året for en periode på 6 8 uker med intensiv lese- og skriveopplæring. Det planlegges felles og resultatene deles på personalmøter. Elevene har god framgang i disse periodene. Dette vil vi fortsette med. Vi har hatt og har høyt trykk på grunnopplæringen trinn. Dette gjelder både lese- og skriveopplæringen og i regning. Vi har for andre året på rad testet hver enkelt elev på førstetrinn rett etter skolestart. Leseveileder har sjekket hver enkelt førsteklassing og funnet ut hvor i leseprosessen eleven er. I tillegg har vi tatt begrepskartleggingstesten BoEge ved skolestart i fjor og i år. Aldri har vi hatt så god kunnskap om hva hver elev kan ved skolestart. Forskjellen mellom trinnene er sjokkerende stor når de starter i førsteklasse. Årets førsteklassekull har hovedtyngden av elevmassen fra middels og oppover på begrepstesten, mens fjorårets førsteklasse hadde hovedtyngden av elevgruppen fra middels og under. Det blir spennende å følge disse to forskjellige klassetrinnene. Målrettede tiltak er blitt satt inn. Begrepsopplæring må få mye større plass i opplæringen. Dette bør også være et satsingsområde i barnehagene. Leseveileder og de to spesialpedagogene i ressursteamet har Lesekvart, oppfølging av enkeltelever i lesing, samt trening i Touch, til sammen får ca. 60 elever dette tilbudet hver dag. Det er organisert ved å bruke datarommet og leseveileders rom som ligger ovenfor hverandre, dørene holdes oppe og de tre sirkulerer rundt og bistår alle disse elevene. Elevene møter kl og øver til Elvene er aldersblandet og får skreddersydd opplæring i lesing og Touch trening. Utfordringen i denne perioden er at alle datamaskinene går og at det ikke er innloggingsproblemer. Samtidig skal lærerne i klassene bruke tiden fra kl på lesing, lese- og skrivetrening. Det er felles start for alle kl når disse 60 elevene kommer tilbake til klasserommene. Ressursteamet ved Rustad består av to spesialpedagoger, en vernepleier med pedagogisk utdanning og leseveileder. Disse jobber i team og tilbyr utredning, kartlegging, veiledning, direkte undervisning, IKT opplæring, spesialundervisning, lesekurs og individuell oppfølging av enkeltelever og hele klasser. Teamet er pådrivere i dette arbeidet, har høy kompetanse og er svært effektive. Deres innsats har ført til stor nedgang i spesialundervisningen. Det blir raskt satt inn tiltak. Vi har også et meget godt samarbeid med PPS til gjensidig nytte. Snart like grundig som vi kartlegger lesing og regning, kartlegger vi nå klassemiljøet. Av elevenes svar går det fram hvordan den enkelte trives. Til dette bruker alle trinnene kartleggingsprogrammet klassetrivsel.no. Vi avslører læringshemmende atferd og mobbing og vantrivsel raskere. Vi har en meget dyktig person som ivaretar dette. Han følger opp resultatene, veileder lærerne, observerer, tilbakemelder og følger opp. I tillegg følger han opp enkelt elever, foreldre, samarbeider med Barnevernet, familieteamet og med BUP. Dette gjøres i samarbeid med ledelsen. Vi har i dag mye mer kunnskap om klassemiljøet, den enkeltes utfordringer og hvilken kompetanse vi mangler. Vi vil i større grad bruke tid på å bygge kompetanse i hele personalet om klassemiljøutvikling og hvordan arbeide systemisk rundt elever med atferdsvansker og læringshemmende atferd, samt med mobbeproblematikk. Dette området må få større plass i Rustad skoles utviklingsarbeid i året som kommer. 4

5 Vi er godkjent som Dysleksivennlig skole. To av spesialpedagogene i ressursteamet står i bresjen for dette arbeidet. Det har blant annet ført til at Ipad som læringsbrett for dyslektikere og for elever med behov for mer tilpasset opplæring, har vært en suksess. Elevene er blitt mye mer aktive i læringen og jobber mer konsentrert og mer selvstendig enn tidligere. De skanner tekster, setter på seg øretelefoner og får opplest alle tekster de har behov for å høre. Dysleksien hindrer de ikke i faglæringen. I tillegg lærer de Touch og blir effektive i skriveprosesser. Rent teknisk er det en del problemer knyttet til å få lagt inn lydbøker på Ipad. IT avdelingen sliter med nok ressurser til å hjelpe oss. Det er et dyktig, aktivt og kompetent personale ved Rustad skole. De bidrar til intern kompetanseheving, bistår hverandre og deler erfaring. Utfordringen vår er å lære opp nye ferske lærere. En del av skolens dyktige seniorlærere går av med pensjon i nær framtid. Videre arbeid med Synlig læring vil gi god kompetanseheving også for nye lærere. 1.3 De viktigste tiltakene som skolen skal gjennomføre for å bedre elevenes og skolens resultater i løpet av Fortsette det fjerde året med kommunens kompetanseutvikling i matematikk (økt kompetanse i hvordan arbeide med grunnleggende ferdigheter i matematikk). Arbeide videre med intern kompetanseutvikling med hovedfokus på 1-4.trinn. Utfordringen blir internopplæring knyttet til ferske lærere som starter på 1. 4.trinn som ikke har fått denne opplæringen. Det må skapes rom for erfaringsdeling på disse trinnene. - To lærere, en på 1. 4.trinn og en på 5. 7.trinn tok 30stp videreutdanning i matematikk skoleåret 2014/2015. Disse må få en intern rolle i den interne kompetansehevingen i matematikk for hele skolen. - Øke elevenes ferdigheter med å automatisere addisjonstabellen og multiplikasjonstabellen ved å bruke det IKT baserte treningsprogrammet Tempolex. - Organisere fellestid for lærerne til kompetanseheving i matematikk Ressursteamet arbeider med å videreutvikle tiltak for tidlig og målrettet innsats i lese- og skriveopplæringen. Rustad er godkjent som Dysleksivennlig skole. Dette medfører kvalitetssikrede metoder, tiltak og arbeidsformer som gir økt læring for alle barn med lese- og skrivevansker og dysleksi. Resultatet av dette arbeidet mener vi har ført til at kun 6% av elevene er på nivå 1 i lesing på Nasjonale prøver 5. trinn. Utfordringen til ressursteamet er å ytterligere bidra til kompetanseheving av undervisningspersonalet, slik at en del av tiltakene som i dag gjennomføres av leseveileder og to spesialpedagoger skal kunne gjennomføres i klassene, i et to-lærer system. Inneværende år får 62 elever, organisert aldersblandet, intensiv leseopplæring og Touch trening fra kl av disse tre. Alle klassene på skolen skal i samme tidsrom jobbe med lesing i alle fag, drive ferdighetstrening og arbeide med leseforståelse, i samme tidsrom. Det betyr at alle elevene samles kl til felles skolestart etter lesetrening. 3. Intern kompetanseheving skoleåret 2015/2016: Hvert år starter nye lærere og noen kommer tilbake fra permisjon. Høsten 5

6 2015 får Rustad fire nyutdannede lærere og to nye inspektører. En inspektør er rekruttert internt og en fra annen kommune. Videreføring av tiltak og kompetanseheving innenfor eksisterende satsingsområder blir særlig viktig. Rustad skole har utviklet god og effektiv undervisning i grunnleggende ferdigheter, på klasse og systemnivå. I 2015 må vi lære opp og videreutvikle tiltakene som er iverksatt inneværende skoleår. Det krever at vi setter av fellestid i personalet. Viktig intern opplæring for å videreføre god etablert praksis: - Undervise etter prinsippene i Læringssløyfa. Opplæring av nye ansatte og repetisjon av prinsippene for alle. - Hvordan arbeide med automatiseringsferdigheter i lesing, regning, engelsk og Touch. Internopplæring. - Elevmedvirkning. Erfaringsdeling i hvordan dette kan gjøres på ulike alderstrinn i undervisningen, i utviklingen av det sosiale fellesskapet, individuelt og i gruppevis. - Klasseledelse. Opplæring og veiledning av en i ressursteamet med spesialkompetanse. - Anvende skolens- og kommunens lese- og skriveutviklingsplan. To ganger, høst og vår, lager trinnene handlingsplaner for åtte uker med intensiv trening i grunnleggende ferdigheter, i lesing og skriving, i fagene. Det benyttes før test og etter test. Ressursteam bistår lærerne i denne prosessen. - Synlig læring (Hattie), Ås kommunes satsingsområde med å forbedre læringsresultatene i Ås fortsetter. Opplæring av nye og videreføring av arbeidet med å planlegge og gjennomføre Impact sykluser. Anvende Hatties modell for utregning av elevers progresjon. - Skolens plan for utvikling av sosiale ferdigheter videreutvikles og synliggjøres i lærernes årsplan. Forutsetter erfaringsdeling og læring i fellestid og felles trinnarbeid. - Fortsette med å utvikle et system for gjennomføring av undersøkelsen Klassetrivsel.no, på alle trinn, og drøfte i personalet hvordan følge opp resultatene. 4. Den viktigste forutsetningen for elevenes faglige og personlige utvikling er et trygt læringsmiljø. Gode relasjoner til de voksne og til medelever er en suksessfaktor i følge forskning (Hattie). I arbeidet med å kartlegge (Klassetrivsel.no) elevmiljøet, undersøke hvordan hver enkelt elev opplever klassemiljøet, har vi fått en helt annen innsikt i hva som skjer mellom elevene. I følge forskning er 85% (USA) av tilbakemeldingen elever gir hverandre av negativ karakter. Å arbeide med å lære elever og gi positiv tilbakemelding til hverandre, vil kunne forbedre elevmiljøet betraktelig. Det å utvikle gode tiltak forutsetter kompetanse i personalet: Mål, tiltak og kompetanseheving: - Kunnskap og forståelse av gruppedynamikk og grunnleggende menneskelige behov som skal tilfredsstilles i gruppen. - Ha kunnskap om hvordan grupper utvikler hierarkier og hvordan lærer kan påvirke disse. - Ha forståelse for hva som skjer i Elevkollektivet (Erling Roland, Zero) og kunne endre dette. Utvikle felles forståelse for hva det innebærer å arbeide med Anstendig oppførsel i elevkollektivet. - Ha en kompetent forståelse av hvordan atferd oppstår. Kunne 6

7 atferdsanalyse (FAK = foranledning atferd konsekvens. - Bli like dyktige på å undervise, lære opp elever i gode sosial ferdigheter, som i fag. - Felles normer og verdier i elevmiljøet og voksenmiljøet. Samarbeide med foreldrene om felles normer og verdier. Det vi voksne ikke tåler og ikke liker, skal heller ikke barn utsettes for. Utvikle et inkluderende klassemiljø der det ikke aksepteres at noen holdes utenfor. Dette må det også arbeides med på foreldremøtene. 5. Arbeide videre med målet om ukentlig filosofi på alle trinn: - Nye lærere skoleres i P4C (Philosophy for children), Level 1 og Level 2. De gamle må få oppfriskningskurs. Begrunnelse: Filosofi utvikler kritisk tenkning, blir bevisst egne og andres verdier og kan skifte mening, utvikler forståelse for forskjellige meninger, utvikler språklig forståelse og begreper, gir innsikt i tverrfaglige temaer og ulike livsanskuelser. Utvikler evnen til aktiv lytting og refleksjon. Blir dyktige på å stille spørsmål og ikke godta enkle svar. 1.4 Vurdering av de viktigste tiltakene som skolen skulle gjennomføre for å bedre elevenes og skolens resultater i 2014 Tiltak Hvordan gikk det i 2014? 1. -Fortsette å følge kommunens kompetanseutvikling i matematikk (økt kompetanse i hvordan arbeide med grunnleggende ferdigheter i matematikk) trinn har gjennomført undervisningen i grunnleggende regneferdigheter etter Britt Louise Theglander (BLT) sin veiledning. Av elleve involverte lærere har to vegret seg for å delta. Lærerne som har deltatt har fått økt sin kompetanse og elevene viser tydelig framgang. - To lærere har søkt videreutdanning i matematikk, men fått signaler på at bare en får plass. - Øker innsatsen med å automatisere addisjonstabellen og gangetabellen ved bruk av Tempolex. - Internt samarbeid/erfaringsdeling om begynneropplæringen i matematikk. - Kompetanseheving i matematikk for Det løste seg, begge lærerne er i ferd med å gjennomføre 30stp i matematikk. Et mindre antall elever har fått dette tilbudet. En større del av personalet har ikke fått opplæring i bruk av treningsprogrammet. Arbeides videre med. 1 4 trinn har delt erfaringer gjennom året. De som mestrer dette opplever at de aldri har hatt så god kunnskap og oversikt over hva den enkelte elev kan og hva neste skritt er. Hele personalet har fått en dags 7

8 mellomtrinnet v/ Mona Røssland. 1. Intern kompetanseheving: Lærerne underviser etter prinsippene i Læringssløyfa. Årlig repetisjon og opplæring av nye lærere. Hva og hvordan trene i automatiseringsferdigheter i lesing, regning og engelsk. Ressursteamet ved skolen lærer opp. opplæring med Mona Røssland. Personalet gav meget gode tilbakemeldinger på dagen. Gjennomført. En i ressursteamet observerer undervisningen og veileder i forhold til prinsippene i Læringssløyfa. Leseveileder og to spesialpedagoger i ressursteamet, har inntil 62 elever til 30 min lesetrening. De øver leseferdigheter, leseforståelse og Touch trening (kunne skrive på tastatur uten å se på tastaturet). Elevmedvirkning i læringsprosessen Klasseledelse Skolens og kommunens lese- og skriveutviklingsplan. Erfaringsdeling og tiltaksplaner lages på trinn og team. Noen trinn arbeider systematisk med dette, men her er det store forskjeller mellom trinnene. Dette må fortsatt være et satsingsområde. Fire trinn har blitt observert og mottatt veiledning av en i ressursteamet. Enkeltlærere ber også om veiledning, og det er positivt. Det er blitt mindre farlig og be om veiledning. Trinnene har laget egne Handlingsplaner for intensive lese treningsperioder (varierte metoder),en periode høst og en periode vår. Det foretas førtest og ettertest. Elevene viser stor framgang etter disse periodene. Matematikk på mellomtrinnet, 4. 7.trinn. Kurs med Mona Røssland og intern erfaringsdeling. Erfaringsdeling i å sette undervisningsmål og å utvikle kriterier. 2. Synlig læring: Vi videreutvikler systemet med å gjøre læringen synlig for elevene. Vi lærer å regne oss fram til progresjon etter John Hattie sin metode. 8 Gjennomført og vellykket. Noen mestrer dette, men det trengs mer veiledning, kompetanseheving og øving før alle mestrer dette. Det kommunale prosjektet Synlig læring (John Hattie) fortsetter. Lærerne har utført flere Impact sykluser, på alle trinn. Noen har også brukt Hatties regnemodell for å måle framgang. Prosjektet fortsetter. 3. Skolens sosiale læreplan videreutvikles. Delvis i gang. Mesteparten av vår felles

9 Grunnleggende ferdigheter i sosial kompetanse skal inngå i det daglige arbeidet. 4. Ukentlig filosofi på alle trinn. Videreføre opplæringen i filosofi. Kun et trinn mangler kompetanse. 5. tid er benyttet til å høyne kvaliteten på den grunnleggende opplæringen i lesing, skriving og regning, samt til prosjektene Synlig læring og matteprosjektet (BLT) i tillegg til arbeid med trinnenes årsplaner. Alle trinn utenom to har gjennomført dette. Vi fortsetter å lære opp nye lærere. Filosofi (P4C) er et fantastisk redskap i alle fag, emner og i forståelse av de store spørsmålene. Det utvikler også hver enkeltes forståelse av at på de fleste spørsmål kan en ikke svare enten ja eller nei. En utvikler evnen til mer nyansert tenkning og evnen til å stille spørsmål. 2.0 Elever og undervisningspersonale 2.1 Antall elever og lærerårsverk Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Indikator og nøkkeltall for Rustad skole skoleåret skoleåret skoleåret skoleåret skoleåret Tallet på elever Årsverk for undervisningspersonale 31,7 34,4 32,7 30,4 30,7 Andel årstimer til undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning 96,7 88,3 88,8 93,4 90,5 2.2 Lærertetthet Lærertetthet trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og timer til særskilt norskopplæring for språklige minoriteter. Lærertetthet Rustad skole skoleåret 2010/11 skoleåret skoleåret skoleåret skoleåret trinn 10,7 9,8 10,9 11,8 12,7 Kommentar til lærertetthet Rustad skole tilbyr spesialundervisning for multifunksjonshemmede elever (Rustadtunet), for hele Ås kommune. Rustadtunet har i dag seks elever som mottar spesialundervisning i hele skoletiden. Når Rustad rapporterer til GSI statistikken føres

10 totale antall lærere (Rustad skole + Rustadtunet) ansatt ved Rustad skole i samme rubrikk. Rustadtunet er ikke skilt ut som spesialskole. Derfor blir 12,7 elever pr. lærer misvisende. I den ordinære undervisningen har lærerne langt større grupper. Gruppene er blitt større i den ordinære undervisningen ettersom budsjettet er blitt trangere. 2.3 Timer til spesialundervisning Prosentvis antall elever som får spesialundervisning XXXX skole skoleåret 2010/11 Skoleåret 2011/12 Skoleåret 2012/13 Skoleåret 2013/14 Skoleåret 2014/ trinn 1,9 3,3 1,8 1,8 2, trinn 3,5 6,9 2,5 1,2 5,1 Kommentar til spesialundervisning gitt etter enkeltvedtak Tallene hentes i GSI Rustadtunet sine seks elever som mottar spesialundervisning i hele skoletiden, deres vedtak om antall timer til spesialundervisning ligger også inne i tallene 2,8% og 5,1 %. Når Rustad rapporterer til GSI statistikken føres disse timene (Rustad skole + Rustadtunet) inn i samme rubrikk for spesialundervisningstimer som i den ordinære skolen. I den ordinære undervisningen utenom Rustadtunet er antall elever som mottar spesialundervisning sterkt redusert og er på et minimum. Allikevel er det langt flere elever som mottar tilpasset opplæring enn tidligere. Skolens ressursteam bidrar til dette. Vår målsetting er: - Kartlegge bokstavkunnskap og leseutviklingen ved skolestart, og tester begreper (Bo Ege) - Intensiv lydinnlæring og tilpasset lese- opplæring på 1. trinn - Gjentatte kartlegginger i løpet av de første 3 årene og tilpassede lesekurs med korte treningsøkter daglig for enkeltelever - Intensiv oppfølging av enkeltelever på 1., 2., og 3.trinn etter behov - Alle elever med dysleksi og en sen progresjon i leseopplæringen får tilbud om å bruke Ipad. De får opplæring i bruk av Ipad og daglig trening i Touch. Ressursteamet gir veiledning til lærere på alle trinn som skal jobbe med tilpasset opplæring 2.4 Videreutdanning av personalet i 2014 Sett inn antall lærere som har gjennomført/ gjennomfører videreutdanning på din skole 10

11 Videreutdanning gir ny formell kompetanse på universitets- og høgskolenivå. Videreutdanning er underlagt eksamens- og vurderingsordninger og gir uttelling i form av studiepoeng innenfor eller utenfor gradssystemet. Har skolen benyttet seg av den statlige ordning? Ja eller nei Dersom statlig ordning for videreutdanning, kryss av for stipendordning eller vikarordning Type videreutdanning/ fag Stipendordning 1 Matematikk 30stp Ja 1 1 Matematikk 30stp Ja 1 Vikarordning Kommentarer til videreutdanning Ønske om videreutdanning med vikarordningen er økende, flere enn det som lar seg gjennomføre økonomisk og i praksis. Det virker som det er de faglig sterkeste lærerne som motiveres til videreutdanning, og det er også de mest drevne kontaktlærerne. Ved at for mange gjennomfører videreutdanningen svekkes skolens evne til å gi god undervisning i klassene, i studieperioden. 2.5 Pedagogenes høyeste utdanningsnivå Høyeste utdanningsnivå Antall Lektor m/opprykk (godkjent mastergrad, hovedfagseksamen og som samlet har godkjent utdanning fra universitet eller høgskole tilsvarende 6 års normert studietid) 3 Lektor (mastergrad, hovedfagseksamen eller godkjent videreutdanning på hovedfags/mastergradsnivå) 1 Adjunkt m/opprykk (har godkjent utdanning tilsvarende minst 5 års normert studietid (300 studiepoeng/100 vekttall) Adjunkt (samlet har godkjent utdanning fra universitet eller høgskole tilsvarende 4 års normert 8 studietid (240 studiepoeng/80 vekttall)) Lærer med 3-årig høyskole 2 Lærer med 2-årig høyskole samlet har godkjent utdanning fra universitet eller høgskole tilsvarende 2 års normert studietid (120 studiepoeng/40 vekttall)) Læringsmiljø Tallene under er hentet fra elevundersøkelsen som gjennomføres på høsten i 7. og 10. trinn. Elevundersøkelsen ble revidert før gjennomføringen høsten Resultatene fra kan derfor ikke sammenlignes med resultatene fra skoleåret og seinere. Det foreligger derfor tall kun fra skoleåret og inneværende skoleår i denne rapporten. Enkelte temaer gjengis med indikatorer, andre med delskårene. 11

12 3.1 Trivsel Indikatoren viser elevens generelle trivsel på skolen. Indikatoren består av følgende spørsmål: Trives du på skolen? Svaralternativene: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt. Indeksen viser elevenes sosiale trivsel på skolen, inkludert trivsel med medelever. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Skjemaet under viser indikatoren til temaet Trivsel. Trivsel for Rustad skole, 7. trinn skoleåret 2013/14 skoleåret 2014/15 4,5 4,3 Egen vurdering Følgende tiltak blir prioritert i arbeid med skolemiljøet: Gjennomfører sosiometriske undersøkelser (Klassetrivsel.no) på trinnene. Bistå enkeltelever i utvikling av sosial kompetanse og valg av strategier for å få venner. Bistå, støtte og veilede foresatte slik at de bedre kan bistå egne barn i en hensiktsmessig utvikling. Strakstiltak ved mobbing. En fra ressursteamet følger opp til mobbingen er stoppet. Bruker «Det er mitt valg», et opplæringsprogram som utvikler sosial kompetanse Elevsamtaler og læringssamtaler 3.2 Støtte fra lærerne Indeksen viser elevenes trivsel med lærerne knyttet til fag og i hvilken grad elevene opplever at lærerne er hyggelige. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Skjemaet under viser delskårene i temaet Støtte fra lærerne. Støtte fra lærerne, for Rustad skole, 7. trinn skoleåret 2013/14 skoleåret 2014/15 Opplever du at lærerne dine bryr seg om deg? 4,7 4,0 Opplever du at lærerne dine har tro på at du kan gjøre det bra på skolen? 4,7 4,3 Opplever du at lærerne behandler deg med respekt? 4,7 4,1 Når jeg har problemer med å forstå arbeidsoppgaver på skolen, får jeg god hjelp av lærerne 4,8 4,0 Lærerne hjelper meg slik at jeg forstår det jeg skal lære 4,3 4,0 Egen vurdering Årets syvendetrinn har 55 elever. Tre lærer har ansvaret for trinnet. En lærer er 12

13 nyutdannet, en lærer er nå halvveis i å ta PPU (har fagkompetanse, men ikke ferdig med pedagogikk) og en erfaren lærer. Trinnet har hatt til dels store utfordringer i elevgruppa. Se punktet Mobbing på skolen for videre redegjørelse. Nye lærere trenger veiledning i klasseledelse, elevmedvirkning, og i å balansere individuell støtte til enkeltelever og tilpasset opplæring i fulle klasser. I tillegg er nye lærere ikke rutinerte nok i foreldresamarbeid når det er konflikter mellom elever. Gjennom vårsemesteret har imidlertid veiledning og støtte til lærerne, samt bistand fra et medlem av ressursteamet og tett samarbeid med kontaktforeldrene og FAU, ført til mye bedre klassemiljø. Etter å tatt undersøkelsen Klassetrivsel.no i mars, viser det at langt flere elever har god trivsel og gleder seg til å gå på skolen nå enn før jul. 3.3 Støtte hjemmefra Indeksen viser elevenes opplevelse av interessen, støtten og oppmuntringen de får hjemmefra, når det gjelder skole og skolearbeid. Skala 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Skjemaet under viser indikatoren til temaet Støtte hjemmefra. Støtte hjemmefra, for Rustad skole, 7. trinn skoleåret 2013/14 skoleåret 2014/15 Hjemme opplever jeg støtte, hjelp og oppmuntring 4,1 4,0 3.4 Faglig utfordring Indikatoren viser elevenes opplevelse av faglige utfordringer på skolen. Indikatoren består av følgende spørsmål: Får du nok utfordringer på skolen? Svaralternativene: I alle eller de fleste fag I mange fag I noen fag I svært få fag Ikke i noen fag. Skala 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Skjemaet under viser indikatoren til temaet Faglig utfordring. Faglig utfordring, for Rustad skole, 7. trinn skoleåret 2013/14 skoleåret 2014/15 7. trinn 4,0 4,0 Egen vurdering Dette tas til etterretning og må undersøkes nøyere i en dialog med elevene. 3.5 Vurdering for læring Indeksen kartlegger elevenes opplevelse av de fire prinsippene i vurdering for læring: 1. Forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem. 2. Får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen. 3. Får råd om hvordan de kan forbedre seg. 4. Er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling. Skala 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Skjemaet under viser delskårene i temaet Vurdering for læring. Vurdering for læring Rustad skole, 7. trinn skoleåret 2013/14 skoleåret 2014/15 Forklarer lærerne hva som er målene i de ulike fagene slik at du forstår dem? 4,3 3,8 13

14 Forklarer lærerne godt nok hva det legges vekt på når skolearbeidet ditt vurderes? 4,1 3,7 Forteller lærene deg hva som er bra med arbeidet du gjør? 4,2 3,7 Snakker lærerne med deg om hva du bør gjøre for å bli bedre i fagene? 4,0 3,0 Hvor ofte får du tilbakemeldinger fra lærerne som du kan bruke til å bli bedre i fagene? 3,9 3,5 Får du være med og foreslå hva det skal legges vekt på når arbeidet ditt skal vurderes? 3,6 2,9 Får du være med og vurdere skolearbeidet ditt? 3,8 2,7 Gi et praktisk eksempel/ praksisfortelling på/ om hvordan skolen jobber med vurdering for læring Se 3.2 støtte fra lærerne. Samme forklaring. 3.6 Læringskultur Indeksen viser om elevene opplever at skolearbeidet er viktig for klassen og om det er rom for å gjøre feil i læringsarbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Læringskultur Rustad skole, 7. trinn skoleåret 2013/14 skoleåret 2014/15 Det er god arbeidsro i timene 3,1 2,8 I klassen min synes vi det er viktig å jobbe godt med skolearbeidet 3,7 3,8 Mine lærere synes det er greit at vi elever gjør feil fordi vi kan lære av det 4,6 4,0 Egen vurdering Se 3.2 Støtte fra lærerne. I tredje rubrikk, om det er greit å gjøre feil, er nok noe av forklaringen at lærerne har lagt stor vekt på ukeprøver, noe som kan oppfattes av elevene som at det ikke er greit å gjøre feil. Det er et tankekors og sier noe om dilemmaer i undervisningen. 3.7 Mestring Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Mestring Rustad skole, 7. trinn skoleåret 2013/14 skoleåret 2014/15 Tenk på når du får arbeidsoppgaver på skolen som du skal gjøre på egen hånd. Hvor ofte klarer du oppgavene alene? 4,0 4,0 Tenk på når lærerne går gjennom og forklarer nytt stoff på skolen. Hvor ofte forstår du det som lærerne gjennomgår og forklarer? 3,9 3,8 Får du lekser som du greier å gjøre på egen hånd? 4,2 4,0 Gi et praktisk eksempel på mestring i skolehverdagen/ En praksisfortelling om mestring. Dette punktet må vi ta med inn i hverdagen og reflektere over sammen med elevene. 14

15 3.8 Motivasjon Indeksen viser elevenes indre motivasjon, interesse og lærelyst for skolearbeidet. Indeksen består av følgende spørsmål: Er du interessert i å lære? Hvor godt liker du skolearbeidet? Gleder du deg til å gå på skolen? Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Skjemaet under viser indikatoren til temaet Motivasjon. Motivasjon, for Rustad skole, 7. trinn skoleåret 2013/14 skoleåret 2014/15 Jeg er interessert i skole, jeg liker skolearbeidet og gleder meg til å gå på skolen. 4,0 3,9 Egen vurdering Fritiden, som nok oppleves mer spennende enn før i tiden, konkurrerer med innholdet i skolen. Det utfordrer skolen i større grad på varierte arbeidsformer. Men, vi må jobbe videre med hvordan øke elevenes motivasjon for læring, ikke minst elevmedvirkning i læringen og bruk av varierte arbeidsformer. 3.9 Elevdemokrati og medvirkning Indeksen viser elevenes opplevelse av mulighet for å medvirke i arbeidet med fagene, og om de får bli være med å bestemme klasseregler og delta i elevrådsarbeid. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Skjemaet under viser delskårene i temaet Elevdemokrati og medvirkning. Elevdemokrati, Rustad skole, 7. trinn skoleåret 2013/14 skoleåret 2014/15 Er dere elever med på å foreslå hvordan dere skal arbeide med fagene? 3,5 3,2 Legger lærerne til rette for at dere elever kan delta i elevrådsarbeid og annet arbeid som tillitsvalgt? 4,1 3,4 Hører skolen på elevenes forslag? 4,0 3,4 Egen vurdering Her har vi en utfordring. Dette har med lærernes holdninger, kunnskaper og ferdigheter i hvordan elevene kan trekkes med i planleggingen av undervisningen og vurderingsarbeidet, og hvordan arbeide med demokratiske prosesser i skolen. Dette område må prioriteres i den videre interne kompetanseutviklingen Felles regler Indeksen viser om elevene kjenner til skolens reglement, og hvor samkjørte elevene opplever at de voksne på skolen er i forhold til reaksjoner på ordens- og oppførselsreglementet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Skjemaet under viser delskårene i temaet Felles regler. Felles regler, Rustad skole, 7. trinn skoleåret 2013/14 skoleåret 2014/15 Vet du hvilke regler som gjelder for hvordan dere skal ha det på skolen? De voksne sørger for at vi følger reglene for hvordan vi skal ha det på skolen De voksne på denne skolen reagerer på samme måte hvis elevene bryter reglene. 4,4 4,4 4,4 4,0 3,9 3,6 Egen vurdering Dette viser at elevene kjenner reglene som gjelder, men at oppfølgingen ikke er enhetlig nok og konsekvent nok. Det betyr at felles god klasseledelse på trinnet må prioriteres, 15

16 og har det også vært jobbet med våren Mobbing på skolen Indikatoren består av følgende spørsmål: Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? Svaralternativer: Ikke i det hele tatt En sjelden gang - 2 eller 3 ganger i måneden - Omtrent 1 gang i uken - Flere ganger i uken. Gjennomsnittsverdien for indikatoren er beregnet ut fra hvor mange som opplever at de blir mobbet og hvor ofte de blir mobbet. Verdien gir ikke antall elever som i snitt mobbes. En og samme verdi kan enten indikere at mange krysser av at de mobbes sjelden eller at færre krysser av at de mobbes hyppig. I Skoleporten tyder et gjennomsnitt ned mot verdien 1 på lite mobbing i skolen. Skjemaet under viser indikatoren til temaet Mobbing. Felles regler, Rustad skole, 7. trinn skoleåret 2013/14 skoleåret 2014/15 Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? 1,2 1,6 Skisser skolens arbeid med et godt arbeidsmiljø Skolen har felles verdier og normer for god elevatferd. Felles forståelse: Alle må erkjenne at mobbing foregår, det er naturlig for mennesker, det er et kontinuerlig arbeid å hindre mobbing, og at det daglig må arbeides med anstendig oppførsel, at etterlevelse av normer og verdier må det brukes tid på, at gode relasjoner mellom alle i klassen er den beste forutsetningen for læring. Lærere får veiledning i god klasseledelse. En i ressursteamet observerer i timene, og veileder i god klasseledelse (bruker prinsippene i Læringssløyfa og FAK (foranledning atferd konsekvens). En i ressursteamet bistår lærerne med å bruke programmet klassetrivsel.no for å undersøke hvordan hver enkelt elev har det, og i å tolke klassens sosiogram. Sammen med lærerne avtales det tiltak og videre arbeid, samt ny undersøkelse. Periodevis forsterker vi med økt antall lærere ute i friminuttene. Avsetter tid på personalmøter til kompetanseheving i hvordan forstå elevatferd (all atferd) og hvordan endre den. Alltid de voksnes ansvar. Ledelsen følger opp vanskelige saker sammen med ressurspersonen i skolens ressursteam. Gjelder møter med lærere, elever og foresatte. Samarbeid med kontaktforeldrene om et godt klassemiljø, bursdagsregler, sosiale medier osv. Samarbeider med FAU om et godt skolemiljø Kompetanseheving i fenomenet Mobbing årlig. Tema i personalmøter. Filosofi med mellommenneskelige temaer. Klassemøter, der trivsel tas opp, forpliktende avtaler inngås og evalueres. Gode inspeksjonsrutiner Elevsamtaler Følge intensjonen i Opplæringslovens 9A og sette inn nødvendige tiltak ved mobbing. Melde bekymring til Barnevernet når det er nødvendig. Egen vurdering På årets 7. trinn har det vært store utfordringer i elevmiljøet. Nye elever kom flyttende til trinnet. Disse har hatt problemer med å komme inn i elevmiljøet som består av klikker. Å tøffe seg ved å erte, utøve uhensiktsmessig makt og lignende, har vært et problem. En av de ny ankommende har brukt ugreie måter å tøffe seg på ved å trakassere andre. I tillegg er eleven blitt utestengt og blitt syndebukk. Ofte er det slik at en elev både mobber og blir mobbet. Intriger mellom noen av jentene har også vært en stor utfordring. Noen sårbare elever har også stått utenfor, og ikke hatt noen å leke med. 16

17 En fra ressursteamet har fulgt trinnet tett opp og gjennomført undersøkelsen klassetrivsel.no med jevne mellomrom. Ressurspersonen har også hatt og har tett oppfølging av enkelt elever ukentlig, samarbeider med foresatte og følger opp lærerne på trinnet. Rektor har samarbeidet med skolens ressursperson, foreldre, kontaktforeldre og FAU om mobbingen på klassetrinnet. Skolen har i tillegg en kontrakt med Mjøsen- Bo og Habilitering om oppfølging av en elev som trenger særskilt opplæring. Vi samarbeider også med Barnevernet i forbindelse med mobbingen som har foregått. Tiltak som har vært gjennomført: En fra ressursteamet har daglig og ukentlig fulgt opp klassemiljøet og enkelt elever. Fortatt jevnlige undersøkelser av klassemiljøet (Klassetrivsel) Tett samarbeid mellom ansvarlig i ressursteamet, rektor og foresatte, kontaktforeldre og FAU. Lærene har fulgt opp ute og inne i timene. Hatt ekstra foreldremøte med ressursperson om mobbing og arbeid mot mobbing. Brukt psykologspesialist Erling Rognli fra HIO. Evaluert antimobbearbeidet på foreldremøtet og tilbakemeldingene er entydige positive. Pr. dags dato er vi ikke kjent med at noen mobbes etter siste undersøkelse. 4.0 Resultater Fra og med 2014 publiseres nasjonale prøver på en ny skala. Det vil ikke være mulig å sammenlikne resultater mellom prøver før høst Da regnes elevenes tidligere resultater om til den nye skalaen slik at samme ferdighet i for eksempel regning gis samme verdi, uavhengig av hvilken versjon av prøven eleven tok. Fra og med neste års gjennomføring kan resultatene sammenlignes mellom år slik at skoler og kommuner kan følge sine egne resultater over tid. Leseprøvene er papirbaserte og foreløpig ikke tilrettelagt for å kunne måle utvikling over tid. Resultatene i lesing vil inntil videre skaleres slik at det nasjonale snittet er 50 hvert år. I 2014 vil det nasjonale snittet på den nye skalaen ligge på 50, med en spredning (standardavvik) på 10 poeng. 4.1 Nasjonale prøver 5. trinn gjennomsnittsresultater skoleåret 2014/15 Rustad skole Ås kommune Akershus fylke Nasjonalt Engelsk Lesing Regning Nasjonale prøver lesing 5.trinn Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. 17

18 Nasjonale prøver, lesing Rustad skole Ås kommune Akershus fylke Nasjonalt Mestringsnivå 1 5,7 11,3 19,1 23,2 Mestringsnivå 2 60,4 54,1 49,4 50,6 Mestringsnivå 3 34,0 34,5 31,5 26,2 Prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. 4.3 Nasjonale prøver i lesing 8. trinn (Rustad skoles elever) Nasjonale prøver, lesing skoleåret 2014/15 (5.trinn ) Gjennomsnitt Mestringsnivå 1 7,7 Mestringsnivå 2 17,9 Mestringsnivå 3 35,9 Mestringsnivå 4 17,9 Mestringsnivå 5 20,5 Egen vurdering 5.trinn: Vi er fornøyd med resultatene. Vårt system for «tidlig innsats» viser resultater. Få elever på nivå 1 i lesing. 8.trinn: Vi er mest fornøyd med at så mange elever leser på nivå 4 og 5, tilsammen 39%. Dette kullet gikk trinn, før vi startet med systemet «Tidlig innsats». For stor andel av elevene ligger på de to laveste nivåene i lesing. 4.4 Nasjonale prøver regning 5.trinn Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Nasjonale prøver, regning Rustad skole Ås kommune Akershus fylke Nasjonalt Mestringsnivå 1 7,5 17,2 21,1 24,5 Mestringsnivå 2 64,2 48,8 48,6 49,5 Mestringsnivå 3 28,3 34,0 30,3 26,0 Prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. 18

19 4.5 Nasjonale prøver i regning 8. trinn (Rustad skoles elever) Nasjonale prøver, regning skoleåret 2014/15 (5.trinn ) Gjennomsnitt Mestringsnivå 1 5,0 Mestringsnivå 2 12,5 Mestringsnivå 3 42,5 Mestringsnivå 4 5,0 Mestringsnivå 5 35,0 Egen vurdering 5.trinn: Vi er meget godt fornøyd med at 92,5 % av elevene våre ligger på nivå 2 og 3 i regning. 8.trinn: Vi er strålende fornøyd med at 35% av elevene ligger på nivå 5 i regning og at bare 5% er på nivå 1 og 13% på nivå Nasjonale prøver engelsk 5.trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Nasjonale prøver, engelsk Rustad skole Ås kommune Akershus fylke Nasjonalt Mestringsnivå 1 15,1 20,3 21,1 24,7 Mestringsnivå 2 58,5 55,7 49,9 50,4 Mestringsnivå 3 26,4 24,1 28,6 24,9 Prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. 4.7 Nasjonale prøver i engelsk 8. trinn (Rustad skoles elever) Nasjonale prøver, regning skoleåret 2014/15 (5.trinn ) Gjennomsnitt Mestringsnivå 1 5,0 Mestringsnivå 2 12,5 Mestringsnivå 3 47,5 Mestringsnivå 4 20,0 Mestringsnivå 5 15,0 19

20 Egen vurdering 5.trinn: Vi er fornøyd med at 84,9% av elevene ligger på de to øverste nivåene. Dette er et fag vi jobber med å utvikle. Det mangler gode lærebøker. Vi jobber med å utvikle en samling egnede tekster, og å bruke mer variert og krevende arbeidsmåter slik at elevene får større utfordringer i faget. 8.trinn: 10% færre elever på nivå 1 og 35% av elevene på de øverste to nivåene, i forhold til Nasjonalt snitt. Vi er fornøyd, men dette er et fag vi ønsker å videreutvikle på Rustad. 5.0 Fravær 5.1 Elevers fravær trinn trinn Antall elever x antall skoledager 217 x 1216= = Antall mottatte søknader om permisjon Antall innvilgede søknader om permisjon Antall avslag på søknader om permisjon 0 0 Egen vurdering av fravær i lys av retningslinjer for permisjon Aldri har fraværet vært så stort. Kan ikke se at de nye retningslinjene er begynt å virke. Ferier en uke i forkant eller etterkant av ferier, er det vanligste fraværet. En del foreldre tar ferier utenfor skolens ferier. Det kan ha med fleksibiliteten i arbeidslivet, skilsmisser og flypriser å gjøre. Fraværet kan ikke forklares med skolevegring. 5.2 Sykefravær blant de ansatte Sett inn tabell over korttidssykefraværet og langtidssykefraværet for 2011, 2012, 2013 og År Kortidssykefravær % Langtidssykefravær % 2011 Skole 2,66 4,23 SFO 4,52 6,63 Rustadtunet 1,8 10, Skole 2,0 2,46 SFO 3,09 13,04 Rustadtunet 2,03 15, Skole 2,07 5,58 SFO 2,03 8,97 Rustadtunet 2,73 20, Skole 2,08 1,84 SFO 2,92 8,4 Rustadtunet 3,46 5,21 Egen vurdering Langtidsfraværet har gått ned. SFO og Rustadtunet har hatt langtidssykemeldte som gir 20

21 stort utslag i prosent da de er få ansatte. Sykemeldingene er helt konkrete og reelle og følges opp av nærmeste leder. 6.0 Strategiplan for barnehager og skoler Med utgangspunkt i planen Kvalitetssystem for barnehager og skoler, har oppvekst- og kulturetaten utarbeidet en strategisk plan for Både enhetenes årsplaner og vår felles kompetanseplan skal basere seg på strategiplanen. Det overordnede målet for alle barnehager og skoler er: Synlig læring og utvikling for alle barn og unge. For å nå dette målet er det satt fire fokusområder for skolen: 1. Lederskap 2. Overganger 3. Synlig læring 4. Grunnleggende ferdigheter Videre har planen tiltak knyttet til hvert fokusområde, som skal gjennomføres i Strategiplan ligger i KSS. 6.1 Tiltak Beskriv hvilke tiltak skolen har igangsatt knyttet til de fire fokusområdene. Lederskap og systemer for oppfølging av lærere: - Kollegaveiledning satt i system og etter fastsatte kriterier - Observasjon av undervisningen - Veiledning av kompetente spesialpedagoger, leseveileder og vernepleier med pedagogisk utdanning - Observasjon av lederne - Jevnlige trinnsamtaler med lærerne - Medarbeidersamtaler - Personalsamtaler ved behov - Medarbeiderundersøkelse - Felles kommunikasjonsregler som trenes jevnlig på personalmøtene - Lærere som bidrar med faglige innspill på personalmøtene. - Ressursteamet og leseveileder holder statusmøter i personalmøtetiden jevnlig - Ukentlig faglig innputt på personalmøtene Lederskap og systemer for oppfølging av læringsresultater: - Kartlegger tidlig høst og før jul på alle trinn. I tillegg på våren. Skolens ledelse, spesialpedagog og leseveileder deltar på oppfølgingsmøtene. - Samtaler med trinnlærerne om prioriteringer og tiltak enkeltelever følges nøye av ressursteamet. De testes i forkant av treningsopplegg og etter treningsopplegg. Lærerne får veiledning i hva de må følge opp. - Følger opp nasjonale prøver. - Spesialpedagoger og leseveileder er daglig innom trinnene og følger opp enkeltelever. - Ressursteamet har ukentlige møter - Teamlederne og ledelsen har ukentlige møter - Tirsdag og onsdag har vi felles utviklingstid (3,5 timer pr.uke), hver tredje uke er ett av møtene driftsmøte. - Morgenmøte på 10 min. daglig. 21

22 - Trinnene har en time bundet til trinntid i uka. Grunnleggende ferdigheter: - Felles kompetanseheving i personalet vår og høst innenfor området grunnleggende ferdighet i lesing og skriving. - Skolens ressursteam vurderer etter en total kartlegging av skolens utfordringer og mestringsområder hva som skal forbedres ved hele skolen dette semesteret. De gjennomfører kompetanseheving av lærerne innenfor valgt utbedringsområde. - Det blir målt effekt av prosjektet etter 8-10 uker. - Elever med ulike utfordringer innenfor lesing og skriving får egen Ipad og hjelpemiddelopplæring, slik at de kan bli selvstendige innenfor grunnleggende ferdighet i digital kompetanse. Overganger: - Vi kartlegger alle elever ved skolestart og før sommeren. På 1. Trinn benytter vi begrepstesten BoEge. På de andre trinnene benytter vi ulike kartlegginger avhengige av alder og behov, for eksempel Arbeid med ord og Klassetrivsel. Dette gir lærerne en god oversikt over mestringsområder og utfordringer i elevgruppa og gir lærerne verktøy til å gi rett undervisning og gode tiltak. Nye lærere på et trinn får økt innsikt og bedre verktøy for god undervisning. Forskningen sier at alle overganger gir et tapt læringsutbytte og vi jobber med å kompensere for dette. Synlig læring: - Vi har benyttet ukentlige møter for å jobbe med området Synlig læring i personalet dette skoleåret. Vi har hatt fokus på: - Feedback/gode tilbakemeldinger mellom lærer-elev og elev-elev - Forskning og forbedring av egen undervisningspraksis Impakt Sykluser i personalet - God og synlig progresjon for alle elever gjennom leseprosjekter, god kartlegging før og etter tiltak og bedre tilpasset opplæring for de som strever. - Vi har nylig gjennomført en planleggingsdag for undervisningspersonalet med tema Synlig læring og med fokus på undervisningspraksis. 7.0 IKT Antall elever per brukbar PC Antall digitale tavler Har skolen andre digitale verktøy som er tatt i bruk i 2014? Skolen har 90 Ipadèr 22

23 Påstand: På skolen brukes det digitale verktøy for å lære. Hvordan jobber din skole for å nå målene IKT- planen i Ås kommune og for å gi elevene grunnleggende ferdigheter i IKT? Hva gjør skolen for å gi elevene grunnleggende ferdigheter innen digitale verktøy? - alle trinn bruker IKT-planen- Jo Inge Fjellstad har hatt opplæring i personalet - alle elever får opplæring i grunnleggende ferdigheter - alle elever med behov for tilpasset opplæring, eller spesialundervisning benytter pc eller Ipad og får opplæring i bruk av nødvendig programvare skolens ressursteam tar ansvar for at disse elevene får god hjelpemiddelkompetanse - alle lærerne bruker digital tavle/smartboard - det er mangel på oppdaterte pcèr som begrenser oss, men det foregår nå nødvendig utskifting av utdaterte maskiner. - Vi har hatt egen plandag og flere personalmøter med Grunnleggende ferdigheter i digital kompetanse som tema. Det vi har hatt spesiell fokus på å forbedre har vært kompetanse innenfor It`s Learning, Ipad som et digitalt læringsverktøy og Tempolex som verktøy for å forbedre grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning. Rustad skole, april 2015 Rektor 23