Alternativ evaluering av helseforetaksreformen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Alternativ evaluering av helseforetaksreformen"

Transkript

1 Alternativ evaluering av helseforetaksreformen Folkebevegelsen for lokalsykehusene september 2007

2 2 Grafisk form Bente Øien Hauge, Lærdal Digital trykking og ferdiggjøring Arkan kopi & digitaltrykk, Oslo September 2007 Folkebevegelsen for lokalsykehusene og de respektive artikkelforfattere

3 3 Forfatterne... 6 Forord... 7 Egil Marstein Om helsepolitikk, reformer og forvaltning. Noen refleksjoner og kritiske vurderinger Oppsummering Reformperspektiv Sentrale trekk i reformutviklingen Spesialisthelsetjenesten som reformarena Strukturoppgaver og konflikter Styrings- og forvaltningspåbud Nye erkjennelser for fremtidige reformevalueringer Postskript Litteraturreferanser Fanny Voldnes Helseforetakene forretningsmessig drevne foretak i en større reform En reform - mange tiltak Reformens status i Norge De nye regnskapsreglene og aktørene Helseforetakene Oppsummering Litteraturliste Unni Hagen Evalueringen av sykehusreformen er avsluttet. Hva blir konsekvensen? Agenda Muusmann-rapporten "Belyse helseforetakmodellens funksjonalitet" Bestiller-utfører modellen foreslås avviklet Hva da med de kommersielle aktørene Bruk av Regnskapsloven foreslås videreført, men enringer er påkrevd Sterkere kostnadskontroll, men fortsatt høy ISF-andel Demokratiet må styrkes, men forslagene er defensive Resultatevalueringen Generelle kommentarer Noen kommentarer til de ulike delrapportene Aktivitetsutvikling Ventetider og prioritering Samarbeid mellom sykehus og kommuner Finansieringssystemet under reformen... 53

4 4 3.5 Sentralisering eller desentralisering av kirurgi Effektivitet Mer privatisering og lavere kostnader? Brukermedvirkning Medbestemmelse og arbeidsmiljø Noen konklusjoner Agenda Muusmann-rapporten Resultatevalueringen Unni Hagen Fagforbundets evaluering av sykehusreformen August Søkelys på reformen et tilbakeblikk Reformvedtaket Noe av bakgrunnen for sykehusreformen Fagbevegelsens rolle Hvorfor gikk vi imot statsforetaksmodellen Hvorfor gikk vi imot å overføre fylkessykehusene til staten Demokratisk styring sentralt Senterpartiet vedtok følgende i sine resolusjoner om sykehus og forvaltningsreform: Sosialistisk Venstreparti vedtok følgende i sin resolusjon om sykehus: Arbeiderpartiet vedtok dette om forvaltningsreformen: Her følger komitéinnstillingens merknader vedrørende spesialisthelsetjenesten: I LO-sekretariatets vedtak het det følgende: Vurderingen av evalueringen til Helse- og omsorgsdepartementet Fagforbundets evaluering av sykehusreformen Når sykehus blir butikk Om etablering av et sykehusmarked i Norge Lokalsykehusenes akuttfunksjoner i en samlet behandlingskjede Fra forvaltning til marked noen konsekvenser For lite penger for lite demokrati, status i sykehusreformen januar Skottland reverserter markedsmodellen Erfaringene fra Skottland viktig i den norske debatten Det skotske finansieringssystemet Konklusjoner vedrørende fremtidig organisering Avskaff foretaksmodellen Fagforbundets alternativ til fremtidig organisering Dag Johansen og Gunnvald Lindset Sykehusreformen - fem år etter Innledning Dette sa motmeldingen om konsekvensene av reformen... 80

5 5 Innføringen av reformen Avdemokratisering Sentralisert akuttberedskap og fødetilbud Privatisering av spesialisthelsetjenesten Pengeetikk framfor fagetikk Takster på all behandling Sykehusene skal følge regnskapsloven Forskning og pasienter taper Byråkratiet vokser Arbeidsmiljøet blir svekket Innsatsstyrt finansiering (ISF) rammer de sykeste Tillitssvikt Konklusjon Bente Øien Hauge Hvis helseforetak er svaret, hva er da spørsmålet? Lovendringen Den vanlige prosessen frem mot lovvedtak Hva var så spesielt med prosessen foran Lov om helseforetak? Ambisjoner og resultater Statlig eierskap fristilte foretak Det meste skulle bli bedre! Bedre økonomistyring? Bedre ledelse? Styrene Administrasjonen Enhetlig ledelse Reaksjoner på fraværet av faglighet i ledelsen Utmattende prosesser Fremmedgjørende språkbruk Klarere ansvars- og rollefordeling? I forhold til sykehusenes kjerneoppgaver Klinikkorganisering Funksjonsfordeling Funksjonsfordeling innen fødsel I forhold til styringsnivåene Politisk styring av sykehusene gjennom lovverket Formålsbestemmelsene i lovverket Krav om forsvarlighet Noen viktige forskjeller mellom næringsliv og offentlig velferd Tilbake til start?

6 6 Om forfatterne Egil Marstein er 1. amanuensis ved Handelshøyskolen BI, Institutt for offentlige styringsformer. Marstein er fagansvarlig for BI s Masterprogram i helseledelse hvor han også underviser. Forskningsfokus er Helsepolitikk og helseforetaksstyring. E-post: Fanny Voldnes har jobbet 7 år i LO, siste halvår som nestleder av Næringspolitisk avdeling. Bistår forbund og tillitsvalgte ved omstillinger i privat og offentlig sektor, spesielt der det er behov for vurderinger av økonomi og regelverket som hører til. Voldnes er registrert revisor fra BI og cand. philol. fra Universitetet i Oslo og har tidligere bl.a. jobbet 5 år som revisor i et av de store revisjonsfirmaene. Hun representerte LO i regnskapslovutvalget som evaluerte regnskapsloven i E-post: Unni Hagen er rådgiver i samfunnspolitisk enhet i Fagforbundet. Hun har hatt ansvaret for Fagforbundets arbeid med sykehusreformen fra Hagen er kommunalkandidat med sosiologi grunnfag i tillegg. E-post: Dag Johansen er overlege i generell kirurgi og ortopedi ved Helgelandsykehuset avd. Mo i Rana. Han var medforfatter av Motmeldingen til Lov om helseforetak E-post: Gunnvald Lindset er ungdomsskolelærer. Han har vært engasjert i, og jobbet med, helsepolitikk og sykehus siden Han leder Folkeaksjonen for sykehuset i Mosjøen og er regionskontakt i Nord-Norge for Folkebevegelsen for lokalsykehusene. E-post: Bente Øien Hauge er koordinator i Folkebevegelsen for lokalsykehusene og leder den lokale aksjonen Forsvar Lærdal sjukehus. Som sykehusaksjonist følger hun de fleste styremøtene i Helse Førde HF fra tilskuerplass. Hun har allsidig utdanning og yrkeserfaring, men befatning med helsevesenet bare som pasient. E-post:

7 7 Forord Etter at den den siste delen av evalueringen av helseforetaksreformen ble overlevert statsråd Sylvia Brustad i februar i år, var det mange som ventet på en større offentlig debatt om reformen og evalueringsresultatene. Men vi ventet forgjeves. På Folkebevegelsen for lokalsykehusenes halvårssamlinger har reformen og evalueringen av den vært et stadig tilbakevendende tema. Det er mye å sette seg inn i! Underveis har vi hatt god nytte av Roar Eilertsens rapporter for Fagforbundet og KIL (Kommunenes Interesseforening for lokalsykehus). Eilertsen har også vært en inspirerende og kunnskapsrik innleder for oss ved flere anledninger. Arbeidet som Unni Hagen fra Fagforbundet gjør, og informasjonen som hun sender ut til Sykehusnettverket, er også av uvurderlig betydning for oss. På vår forrige samling holdt helsejurist Bente Ohnstad et innlegg om endringen fra forvaltning til foretak et innlegg som inspirerte Folkebevegelsen for lokalsykehusene til å sette i gang arbeid med en alternativ evaluering av reformen. Vi hadde store ambisjoner og søkte om midler både fra næringsliv, flere organisasjoner og det offentlige til et større opplegg som innebar felles seminar i Oslo, samordning av skrivearbeid/temaer og anstendige honorarer til bidragsyterne. Vi fikk mye anerkjennelse for ideen om en slik evaluering, men ingen ville eller kunne finansiere den. Vår alternative evaluering, slik den i dag foreligger, er derfor resultatet av stor velvilje og fleksibilitet fra et lite knippe forfattere. Gjennom ulike innfallsvinkler belyser Egil Marstein, Fanny Voldnes, Unni Hagen og Dag Johansen reformens konsekvenser og kommenterer evalueringen på en slik måte at vi blir klokere. Vi takker dem alle på det hjerteligste både for hyggelig samarbeid og et resultat som ble over all forventning. Hver av artiklene er frittstående og skrevet uten samordning med de andre. Forfatterne representerer selvfølgelig bare de synspunkter som fremkommer i artiklene og kan utover dette ikke tas til inntekt for Folkebevegelsens avvisning av reformen. Vedlegget til rapporten er omfangsrikt. Vi mener materialet underbygger og supplerer artiklene i rapporten: Vi har fått tillatelse fra KIL og forsker Roar Eilertsen fra De Facto til å presentere sammendraget av rapporten "Hva skjer med lokalsykehusene?" som kom i november Folkebevegelsen for lokalsykehusenes kontaktnett omfatter cirka 25 lokale sykehusaksjoner over hele landet. Enkelte av disse har på oppfordring levert rapporter om konsekvensene reformen har fått lokalt. Disse bidragene er også med, i tillegg til generell informasjon om Folkebevegelsen.

8 8 Selv om det ikke har vært en kontinuerlig offentlig debatt om helseforetaksreformen, dukker det med jevne mellomrom opp kronikker, kommentarer og innlegg fra ulike aktører som peker på svakheter ved reformen. Med tillatelse fra de respektive publikasjoner og forfattere gjengir vi også noen av disse bidragene i vedlegget. Med økonomisk støtte fra Fagforbundet har det latt seg gjøre å dekke utgiftene til trykking av rapporten og reiseutgiftene våre. Vi takker dere hjertelig for hjelpen. Vi håper denne alternative evalueringen vil starte en bred, offentlig debatt om organiseringen av norsk sykehusvesen. Sykehusaksjonenes protester, demonstrasjoner og fakkeltog er uttrykk for sterk folkelig misnøye med utviklingen i sektoren. Forfatternes kritiske blikk på reformen setter denne misnøyen inn i et større perspektiv som norske politikere og beslutningstakere absolutt ikke bør ignorere! Folkebevegelsen for lokalsykehusene Oslo, 3. september 2007 Gunnvald Lindset Bente Øien Hauge

9 9 Om helsepolitikk, reformer og forvaltning Noen refleksjoner og kritiske vurderinger 1. amanuensis Egil Marstein Institutt for offentlige styringsformer Handelshøyskolen BI 1. Oppsummering Artikkelen har som mål å skape grunnlag for at følgende forskningsspørsmål kommer på agendaen i neste nasjonale evaluering av spesialisthelsetjenestereformen: (1) Bidrar dagens ISF-baserte finansieringsform til å svekke den nasjonale funksjonsfordeling av spesialisthelsetjenesten? (2) Viser statsovertagelse forsterket prioritering av høyteknologisk medisin og i hvilken grad påvirker dette den nasjonale spesialisthelsetjenesteberedskap? Følgespørsmål er (3) I hvilken grad er vår strategi for universitetssykehusene forenlig med nasjonens epidemiologiske profil og prognose? (4) I hvilken grad påvirker ISF som delfinansiering helseforetakenes helhetlige behandlingsregimer for pasienter med behov for langvarige og koordinerte tilbud; (5) Har reformens markedsliberalisering bidradd til å skape et differensiert helsetjenestetilbud? Forskningsfokus representerer en test av spesialisthelsetjenestens universalismeideal eller likeverdig tilbud uavhengig av diagnose, bosted, personlig økonomi, etnisk bakgrunn og den enkeltes livssituasjon (St.prp.nr , s. 11). Svarene på nevnte spørsmål gir det beste utgangspunkt for å vurdere behov for endring i helsepolitisk retning og/eller forvaltning. Forskningsrådets evaluering 1 alene gir et marginalt bidrag på vei mot en ontologi (hva er kunnskap om dette feltet) og en epistemologi (når vet vi at vi vet?). Ser vi på det utbud av reformevalueringer som er produsert de siste tre til fem år 2, kan man undres over behovet for enda en evaluering. Hva er det vi mangler, og når vil politikerne ta stilling til videre reformretning og premisser som en konsekvens av de funn som gjøres? Eller for å være mer presis; hva styrer vi mot og hva venter vi på? Artikkelen velger et tidsavgrenset og instrumentelt perspektiv og representer en verdimessig diskusjon hvor konstitusjonelt nedfelte nasjonale velferdsidealer og mål aksepteres a priori. 1 Resultatevaluering av sykehusreformen. Tilgjengelighet, prioritering, effektivitet, brukermedvirkning og medbestemmelse, Norges forskningsråd, januar Noen av de mest sentrale reformanalyser er: AGENDA and MUUSMAN (2005). Belyse Helseforetaksmodellens Funksjonalitet. En evaluering av utvalgte sider ved helseforetaksmodellens virkemåte og effekter, begrensinger og potensialer. Oslo: 305, NIBR, N., Rogalandsforskning (2005). Statlig eierskap og foretaksorganisering i spesialisthelsetjenesten. S. o. helsedepartementet, Sosial og helsedepartementet: 203. Dalen, D. M., J. Grytten, et al. (2002). Mer penger eller mer for pengene? Organisering og finansiering av norske sykehus. "Hagenutvalget". S. NAVO, Handelshøyskolen BI. Oslo., Hagen, T. P. and L. E. Kjekshus (2002). Effektivitetseffekter av sykehussammenslåinger. Forskningskonferanse om offentlig sektor i endring. Solstrand, Senter for helseadministrasjon, Det medisinske fakultet., Opedal, S. and I. M. Stigen, Eds. (2005). Helse-Norge i støpeskjeen: Søkelys på sykehusreformen. Foretaksfrihet eller stortingsstyring? Oslo, Fagbokforlaget.

10 10 Samtidig er det viktig å etterlyse også en idéhistorisk filosofisk analyse av norsk helsepolitikk hvor vi ser på velferdsidealer og sosialpolitikk som dynamiske og i et kontinuum. Med det aksepterer vi at velferdsstaten vil kunne dekonstrueres i forhold til det som til enhver tid er Nasjonsstaten ideologiske plattform. Ett scenarie for en svekket helseforvaltning kan være at vi står ved en overgang til det som Habermas (Habermas 1962) betegner som den borgerlige offentlighets sammenbrudd. Her vil man oppleve en refeudalisering av samfunnet hvor neo-merkantilismen utfordrer dagens universalismeidealer. Derfor er det viktig at nettopp reformevalueringer gir et helhetlig analysegrunnlag som belyser forvaltningens effektivitet målt opp imot nasjonsstatens sosialpolitiske idealer. Uten en slik diskurs ser vi konturene på en overgang fra et markedsliberalisert velferdssamfunn til neste paradigme hvor staten fremstår som et velferdsagentur i et helsevesen styrt av private særinteresser og interessemakt. Forskningsrådets evaluering er utilstrekkelig som grunnlag for reformanalyse. Et begrenset sett perspektiver gir et utilfredsstillende grunnlag for å vurdere strategier og mål for helsevesenet. Konklusjonene er etter rapportens egne utsagn usikre og gir ikke grunnlag for en helhetsvurdering av forvaltningen. Organisatoriske og ledelsesmessige perspektiver er utelatt. Strukturelle vurderinger omgås tilfeldig. Referanser til internasjonal litteratur på helsepolitikk, profesjonslogikk, organisasjonskultur, strategi og ledelse er fraværende. Rapportens egen konklusjon (s ) bekrefter evalueringens egen utilstrekkelighet. 2. Reformperspektiv Artikkelen er skrevet som grunnlag for eget innlegg ved debattmøte om Helseforetaksreformen og har som mål å bidra med en utvidet analyse og refleksjon omkring nyere norsk helsepolitikk slik dette angår spesialisthelsetjenesten med bakgrunn i helsereformen av 2001/02. 3 Gjennom artikkelens fokus på dagens helsepolitiske kjerne, nemlig dens verdimessige plattform, ønsker en å skape et supplerende fag-analytisk bakteppe til Forskningsrådets evaluering. Forskningsrådets bidrag er et begrenset utvalg empiriske, kvalitative og case-baserte feltanalyser omkring forvaltingens rammevilkår slik disse påvirker foretakenes ressursmessige styring. Problemet, slik en ser det i denne artikkelen er at disse ikke er knyttet opp til en helsepolitisk eller forvaltningsmessig helhet. For å forstå rekkevidden av helsereformen slik den utvikler seg operasjonelt, er det viktig å ha klart for seg de opprinnelige ambisjonene med statlig overtakelse og de føringer som både helselovene 4 og helseforetaksloven gir. Klar tale kom fra helseminister Tore Tønne på Arbeiderpartiets landsmøte 9. november De fire nye helselovene var tidligere fremmet og godkjent som nye lovproposisjoner i årsskiftet 1998/99. Foretaksloven ble fremmet som Ot.prp.nr. 66 ( ) 5. Tønnes budskap kan derfor sees på som å representere de grunnleggende politiske prinsipper som hadde vært lagt til grunn for reformen. Som sådan må disse kriteria være tilstede i enhver fremtidig reformvurdering. 3 Deler av artikkelens innhold er hentet fra en utredning gjort for NSF april Ot.prp.nr. 10, 11, 12 og 13; hhv. Spesialisthelsetjenesteloven, Pasientrettighetsloven, Helsepersonelloven, Psykiatriloven alle vedtatt 2. juli, Tilråding fra Sosial- og helsedepartementet av 6. april 2001, godkjent i statsråd samme dag.

11 11 Det dreier seg om å videreføre vårt velferdssamfunn. Vi har ansvar for at dette skjer ut i fra våre verdier basert på våre grunnprinsipper, bl.a. om likhet og solidaritet. Videre; Sykehusene skal tjene befolkningen. De skal sikre at alle som trenger det, får gode og likeverdige tilbud om behandling når de trenger det. Tønne uttalte seg på vegne av regjeringen om grunnlaget for statlig overtakelse av sykehusene. Her ble det presisert nødvendigheten av likhet i tilbud. Det er i dag store forskjeller, uforståelige og uforklarlige for folk flest. Og; vi må sikre at den norske befolkning får del i den medisinsk-teknologiske revolusjon som verden nå gjennomlever 6. Det er nettopp valgene av ny-liberalistiske forvaltningsprinsipper som først av alt må settes under lupen slik disse synes å være med på å utfordre helsepolitikkens ideologiske grunnlag. Meta-spørsmålet er om dagens forvaltning og eierstyring er på linje med politikernes prinsipielle støtte til den universalistiske helsetjenestepraksis. All følgende forvaltning og eierstyring skal pr. politisk mandat forholde seg til dette. Spesialisthelsetjenestelovens 2-1 Statens ansvar for spesialisthelsetjenester er normerende for de forvaltningsprinsipper som eier iverksetter på foretaksnivå. For øvrig er dette også uttrykkelig nevnt i Lov om pasientrettigheter 1-1 Formål og 2-1 Rett til nødvendig helsehjelp og Lov om helsepersonell og 7 Øyeblikkelig hjelp. En gjennomgang av Forskningsrådets evaluering og flere av de evalueringer som er kommet siste tre- fire år bekrefter en eierstyring som er i ferd med å utvikle seg mot et differensiert helsevesen; dvs., et offentlig helsevesen som ikke lenger forholder seg lojalt til kollektive likhetsnormer. Tydeligvis opplever andre lands myndigheter de nye norske helsepolitiske virkemidler som utradisjonelle og spennende. Et internasjonalt forskningspanel har under ledelse av Finn Kamper-Jørgensen ved National Institute of Public Health i Danmark og i regi av Norsk forskningsråd gjennomførte en evaluering av norsk medisinsk- og helsefaglig forskning ( Evaluation of clinical, epidemiological, public health, health-related and psychological research in Norway ). Under tema Evaluation of health system reforms fremkommer en klar anbefaling om å sikre/intensivere følgeforskning på reformens utvikling; This new health system is unique in the world and calls for research-based evaluation as part of an international learning process of how to deliver effective and efficient health care to a population. Samtidig slår panelet fast den samme mangel nettopp på en slik forskning: It was striking to the panel that it was not exposed to systematic research-based evaluation of the reforms 7. Om det er dette Forskningsrådets evaluering er ment å være et svar på, strander det fortsatt på en planmessig og helhetlig samt fortløpende reformevaluering. Det er ikke mangel på norske og nordiske forskningsmiljøer som ønsker å medvirke. Det som synes å mangle er en klar forskningsagenda som del av den politiske læringsprosess. 6 Helseminister Tore Tønnes foredrag på Arbeiderpartiets landsmøte 9. november 2000 og hans begrunnelse for hvorfor det er så viktig at staten overtar sykehusene Stoltenberg-I/Sosial--og-helsedepartementet/262356/263560/derfor_bor_staten_eie_sykehusene.html?id= Kamper-Jørgensen, F. (2004). Public health and health services research. Public health, epidemiology, relevant psychology, behavioural reserach, health services researach, ethics and other health-related research. N. forskningsråd, Norges forskningsråd: 65.

12 12 3. Sentrale trekk i reformutviklingen Den reformbølge som har rullet over den offentlige sektor både i Norge og hele den vestlige verden de siste 25 år, har i stor grad hatt som mål å mestre sektorens økende ressursbehov mer enn å markere noe ideologisk veiskille. Virkemidler som er tatt i bruk gjennom en sentralisert eiermakt representerer paradigmatiske brudd med velferdsstatens styringstradisjoner. En reform som bryter med statens og forvaltningens tradisjonelle rolle i formidling av sosiale goder utfordrer vår tolkningsevne som borgere og brukere. I sykehussektoren utfordres institusjonsmiljøer, helseprofesjoner og den enkelte helsearbeider gjennom bedriftsøkonomiske styringsprinsipper som konfronterer verdisystemer, hevd og hegemoni. En må i dag derfor søke etter et helt nytt tolkningsrasjonale for å forstå reformenes intensjoner slik den skal settes ut i praksis gjennom klinikk og omsorgsvirke. I følge Tranøy (Tranøy and Østerud 2001) har reformene tatt sikte på å effektivisere tjenesteytingen, forenkle forvaltningen, dempe utgiftsveksten og skape lønnsomhet i statlig næringsvirksomhet. Virkemidlene har vært fristilling, markedsretting, konkurranse, privatisering og brukerbetaling. Reformene har også vært representert gjennom nye styrings- og budsjettsystemer og regnskapspraksis. Internasjonalt har hovedretningen synliggjort en markedsliberal, incentivorientert trend; en retning som også norske myndigheter har gjort seg bruk av. I spesialisthelsetjenesten ser vi reformene først og fremst gjennom endringer i eierforhold og rettslig status, endringer i finansieringsformer, nye oppgavefordelinger og nivåtilknytting. Reformhensiktene markeres gjennom styring av markedet (finansieringstilskudd), markedsliberalisering (fristilling, selskapsform) og bruk av privat entreprise (konkurranseutsetting) med sikte på effektivisering (Tranøy and Østerud 2001). Helsepolitikk slik denne setter dagsorden for det offentlige helsevesen, er sterkt knyttet til sosialpolitikk. Grunnlaget for vårt moderne sosialdemokratiske styresett har i hele etterkrigstiden vært å videreutvikle nasjonens velferd samt å sikre den økonomiske vekst 8. Viktige oppgaver var forebygging, primærhelsetjeneste og institusjonshelsetjeneste. I følge Halvorsen (Halvorsen 2002) var redskapene en effektiv styringsstruktur, tilstrekkelig utdannet helsepersonell, videreutvikling av medisinsk kunnskap og en hensiktsmessig institusjonell struktur 9. Går vi tilbake til 1920-tallet handlet legitimeringen av offentlig helsepolitikk den gang som i dag om graden av statens intervensjon. I oppbyggingen av de europeiske sosialdemokratier 8 Det er her to hovedformer for velfredsstatens ytelser: pengestøtte til enkeltpersoner og familier, mens tjenester er tildeling av bestemte, mer eller mindre gratis goder i en gitt behovssituasjon. Tjenestene omfatter sosiale tjenester (råd og veiledning, barnevern, barnehage, edruskapsvern), pleie og omsorgstjenester (hjemmehjelp, hjemmesykepleie, sykehjem og andre boformer med heldøgns pleie og omsorg) og helsetjenester (medisinsk behandling, rehabilitering) Halvorsen, K. (2002). Grunnbok i helse- og sosialpolitikk. Oslo, Universitetsforlaget.. 9 Oppbyggingen av de offentlige helsetjenestenes institusjonelle karakter kan sies å være inspirert av 1930-tallets velferdsidealer senere betegnet som samfunnsingeniørkunst. Begrepet viser til en samfunnspolitisk union, eller ekspertvelde bestående av politikere og sentrale profesjoner i videreutviklingen av den Skandinaviske velferdsstat. Bak denne styringsfilosofi sto Gunnar og Alva Myrdahl som appellerte til en vitenskapelig forening mellom politikere, medisinere, psykologer, arkitekter og lærere for å sikre de beste løsninger for helse, familieplanlegging, utdanning og bomiljøutvikling.

13 13 gikk debattene på likevekt og velferd hvor målet var å komme frem til hva som var best for samfunnet. Velferdsteoriene delte seg på beregningen av nytteverdier av en gitt sosialpolitikk innenfor en type blandingsøkonomi. Den store systemdebatten gikk mellom troen på en fullkommen bruk av samfunnets ressurser gjennom markedsøkonomi basert på fri konkurranse eller et sosialistisk alternativt som argumenterte for et planleggingssystem som kunne realisere betingelser for en optimal bruk av samfunnets ressurser. Den norske økonomen Agnar Sandmo (Sandmo 2006) gir viktig innsikt i debatten omkring valget mellom markedsøkonomi og sosialisme, mellom desentralisering og sentralplanlegging. Og selvfølgelig er ikke denne debatten begrenset til den korte periode da denne debatten pågikk. Sandmo viser til at den polariserende diskusjonen om markedet og prisenes rolle for effektiv ressursutnyttelse, om incentiver og informasjon og om forholdet mellom politikk og økonomi, førte til på noe lengre sikt til en klarere forståelse for den rolle økonomisk teori kunne spille i debatten om alternative økonomiske og politiske systemer. I tiden frem til 1960-årene var etterkrigstidens sosialpolitikk sterkt preget av den britiske sosialøkonomen Keynes hvor økonomisk vekst kombinert med sosialpolitiske forbedringer, skulle få bukt med arbeidsløsheten. Sosialpolitikk skulle være produktiv (Slagstad 1998). Støttet av Keynes optimistiske teorier om stabiliseringspolitikkens muligheter la Willliam Beveridge frem en plan for utbygging av de sosiale trygdene i Storbritannia etter krigen (Kuhnle and Solheim 1991). Den Keynesianske revolusjon ble brukt for å beskrive den store internasjonale popularitet Keynes ideer hadde innenfor økonomisk teori og politikk. I følge Sandmo (Sandmo 2006) kom den keynesianske lærebygningen som sterkt legitimerte en aktiv stat i velferds- og pengepolitikk, under sterk kritikk. Blant de mange økonomene som bidro til den nyorienteringen som fulgte, var det spesielt Milton Friedman som fikk størst innflytelse som engasjert talsmann for den frie markedsøkonomi og som kritiker av offentlig styring og detaljregulering. Det verdirasjonale som i dagens helsereform har fått sitt inntog må sees på bakgrunn av en mislykket Keynesiansk motkonjunkturpolitikk på 1970-tallet og Milton Friedmans legitimering av New Public Management som offentlig sektors fagteoretiske styringsmal. Det ny-liberalistiske økonomiske tenkesett fikk tillit i de politiske miljøer. Den påfølgende internasjonale reformbølge av offentlig sektor har tatt utgangspunkt i enkeltindividet; den fornuftige og rasjonelle aktøren. Reformvalgene har tatt sikte på å skape lønnsomhet i statlig næringsvirksomhet. Et slikt mål er ikke nødvendigvis motstridende i forhold til en tradisjonell velferdstankegang. Men satt inn i et individualistisk velferdsrasjonale hvor kortsiktige økonomiske gevinster gis høyest prioritering, vanskeliggjøres en langsiktighet i helsetjenesteutvikling. I lovutredningene i forkant av dagens helsereform fantes en rekke bidrag som tok for seg helsetjenestens oppbygging, organisering og tjenesteyting 10. De forskjellige innstillingene var rimelig omforente i synet på behovet for å holde velferdsstatens verdier og prinsipper uendret. 10 De mest sentrale av disse var (i) NOU 1987:25 Sykehustjenester i Norge. Organisering og finansiering ; (ii) Utredning fra Sosialdepartementet i 1990: Ledelse i sykehus ; (iii); St.meld. nr. 37 ( ), Utfordringer i helsefremmende og forebyggende arbeid ; (iv) St.meld. nr. 50 ( ), Samarbeid og styring. Mål og virkemidler for en bedre helsetjeneste ; (v) NOU 1996:5 Hvem skal eie sykehusene, og (vi) NOU 1997:2 Pasient først Organisering og ledelse i sykehus.

14 14 Med kun mindre dissenser var reformenigheten også tydelig på behovet for å skape en vesentlig endret organisering av spesialisthelsetjenesten. Oppsplittingen av helsetjenestekjeder i 1. og 2. linje, forutsetter et godt samarbeid mellom kommunene og sykehuseier for at brukere skal kunne tilbys et helhetlig og sammenhengende tilbud, og de offentlige ressurser skal kunne utnyttes på en mest mulig effektiv måte 11. Det ble i forkant av helsereformen vist til manglende samordning mellom 1. og 2. linjetjenesten 12. Det ble understreket en forventing til at forvaltningsnivåene i den nye helsereformen selv skal kunne komme frem til de beste løsninger 13. Slik helsereformen er utformet i Spesialisthelsetjenesteloven, er det klart at problem med mangel på samordning mellom helsetjenestenivåene er delvis overført til den nye forvaltningsordningen. I lovkapittel som omhandler ansvarsfordeling (kp. 2), ilegges helseforetaket ansvaret for å utvikle individuelle planer for pasienter med behov for langvarige og koordinerte tilbud ( 2-5). Her sies det klart at Helseforetaket skal samarbeide med andre tjenesteytere om planer for å bidra til et helhetlig tilbud for pasientene ( 2-5). Dette innbefatter at helsepersonell ansatt i offentlige helseinstitusjoner har en veiledningsplikt i forhold til pasienters behov for å kunne ivareta sine rettigheter 14. Dette vil bl.a. dreie seg om somatiske og psykiatriske langtidspasienter med rehabiliteringsbehov og ved andre kroniske lidelser. I Ot prp nr. 10, pkt ( Sosial- og helsedepartementets vurderinger, s. 49) skal hvert av forvaltningsnivåene pålegges en plikt til å samarbeide med andre tjenesteytere, slik at tilbudet til pasienten planlegges og koordineres med helhetlig tenkning som målsetting. Slik helsereformen i dag er formulert, legges det opp til at spesialisthelsetjenesten har et initiativ- og styringsansvar for å samordne sentrale deler av de to helselinjetjenestene. Slik lovutvalget også i sin tid oppsummerte det, må problemet med samordning av tjenestenivåene finne sin løsning nettopp gjennom et mer forpliktende og overgripende samarbeid mellom forvaltingsnivåene. Som et tiltak for å sikre forvaltning av helsetjenestens helhetsansvar, har Helsedepartementet i sitt styringsdokument overfor de regionale helseforetakene presisert et sørge-for -ansvar overfor primærhelsetjenesten. Her understrekes det at: Et godt samarbeid mellom 1. og 2. linjetjenesten er en grunnleggende forutsetning for at pasientene skal oppleve et helhetlig tilbud og god kontinuitet. Samspillet må bære karakter av et likeverdig faglig samarbeid, hvor begge parter bidrar med verdifull og likeverdig kunnskap. Dette sørge for -ansvaret understrekes også i Spesialisthelsetjenesteloven gjennom diverse lovpåbud under lovens kapittel 2. Ansvarliggjøring og generelle oppgaver 15. Gjennom Helsedepartementets initiativ legges det her inn en kime til en fremtidig styringsreform som markerer sentralstyring i kontrast til dagens politiske reformretorikk omkring verdien av kommunal selvstyring. Flo karikerer denne utvikling som om at vi vil ha demokrati utan politikk (Flo 2003). Det kan synes som 11 NOU 2000:22 Om oppgaveforedeling mellom stat, region og kommune, kp Forholdet mellom 1. og 2. linjetjenesten på helse- og sosialområdet generelt, s Se sist i NOU 2000:22 Om oppgavefordeling mellom stat, region og kommune ; kp Forholdet mellom 1. og 2. linjetjenesten på helse- og sosialområdet generelt, s Det uttales bl.a. at Staten kan gjennom lover, forskrifter og rundskriv bidra til å tydeliggjøre ansvarsdelingen mellom kommunen og fylkeskommunen. Erfaringene viser imidlertid at det alene ikke vil kunne sikre at brukerne får et helhetlig tilbud. 14 Informasjonsplikten kan også sies å være ytterligere forsterket samt betraktes som en integrert del av Helsepersonellovens 10 Informasjon til pasienter m.v., samt Pasientrettighetslovens 3-1 Pasientens rett til medvirkning og 3-2 Pasientens rett til informasjon. 15 Se 2-5 Individuell plan, hvor det understrekes at helseforetaket skal i samarbeid med andre tjenesteytere utarbeide behandlings- og pleieplaner for pasienter som frekventerer mellom tjenestenivåene.

15 15 om at man ønsker kommunene ledet av folkevalgte, men uten at kommunestyrene skal utøve for mye politikk. 4. Spesialisthelsetjenesten som reformarena Sykehusarenaens strukturelle oppbygging skaper et handlingsfelt hvor aktørinnflytelse og makt utøves og synliggjøres. Det er derfor viktig å analysere spesialisthelsetjenestens betydning for helsetjenestens reformutvikling slik den også er med på å påvirke primærhelsetjenestens medisinske behandlingsdomene. For å forstå den reformlogikk som har vært rådende for sykehustjenesten, er det viktig å ha en innsikt i sektorens styringspolitikk og styringsmekanismer. Et tilbakeblikk på den historiske utvikling av våre offentlige sykehus er viktig for å forstå dagens forvaltningskontekst. Ifølge Erichsen (Erichsen 1996) kan norsk sykehusutvikling dateres tilbake til oppløsningen av unionen med Danmark i Det er først da at den europeiske modernisme kom til Norge med sin kunnskapsfokusering i troen på vitenskapens betydning. Begynnelsen på det 19. århundre la til rette for styring av medisinen gjennom universitetsutdannelse av leger. Legenes posisjon i sykehusene ble styrket etter hvert som pasienter ikke lenger bare representerte samfunnets elite, men også ble valgt ut på basis av medisinsk interesse. Gjennom en gradvis innføring av offentlig helse- og sosialomsorgsprogrammer ved inngangen til det 20. århundre 16, ble det videre grunnlag for pasientinntak endret. Sykehusene ble arena for utprøving og videreutvikling av kliniske behandlingsmetoder. Dette var også en periode hvor avstanden mellom sykehusenes administrasjon og de medisinske profesjonsmedlemmer først begynte å avtegne seg (Erichsen 1996). Selve profesjonsoppbyggingen ble styrket gjennom en forvaltnings - og organiseringsform som integrerte medisinske kunnskapssystemer (Abbot 1988). I årene mellom 1945 og tidlig 80-tallet utviklet det seg en sterk institusjonalisering av de medisinske tjenester. De moderne sykehus (Erichsen 1996) utviklet seg i denne perioden til store og komplekse organisasjoner med behov for omfattende administrative og medisinske servicesystemer. Det hersket i denne perioden også en generell aksept for at større sykehusenheter var mer ressurseffektiv enn mindre enheter, men uten at dette empirisk sett kunne dokumenteres (Hansen 2001). Et behov for flere sykehussenger og laboratoriekapasitet og pasientbehandlingsfasiliteter, genererte behov for store investeringer i bygg og anlegg/utstyr. En akselererende utvikling innen medisin førte faget fra et pre-vitenskapelig nivå til en vitenskapsbasert medisin og åpnet opp for medisin til å bli en presisjonsbasert og anvendt vitenskap (Berg 1987) 17. Som en konsekvens av denne utviklingen, har det oppstått en markert økning i antall medisinere knyttet til sykehus. Utvidelsen i medisinskfaglige og helsefaglige spesialiseringsgrener er også med på å påvirke sykehusenes organisering og bemanningsstruktur. Også et statlig finansieringssystem hvor behandlingsoppgjør ble kanalisert gjennom sykehusene, har bidradd til å styrke sykehusenes sentrale posisjon i den medisinske praksis. 16 Sykehusforsikring som en forløper til folketrygden, ble innført i Lokale og autonome sykekasser, senere omdefinert til Trygdekassen, gjenspeilet lokale forhold & behov. 17 I følge Berg fremkommer moderne medisin i etterkant av den andre verdenskrig ( ) med en førstefase i bruk av medisinsk diagnostikk med bruk av biokjemiske og biofysiske prosesser.

16 16 Landets første sykehuslov kom i Loven brøt med tidligere praksis hvor det hadde vært opp til det lokale initiativ i de enkelte fylker og kommuner å bygge helseinstitusjoner. Resultatet hadde blitt en utbygging av et stort antall mindre sykehus som var tilpasset lokale behov og økonomiske forutsetninger. Den nye sykehusloven påla fylkeskommunene ansvaret for å planlegge og drifte sykehusene. Det ble slått fast at staten skulle godkjenne disse planene. Driftsutgiftene skulle fordeles mellom stat og fylke. En regionalisering av somatisk helsetjeneste kom først i , selv om en slik løsning hadde vært diskutert så tidlig som på 1930-tallet 20. Det var også innenfor denne perioden at sykepleieprofesjonen markerte seg sterkest som selvstendig profesjonsgruppe. Etter hvert som legeprofesjonen videreutviklet seg i takt med spesialistgrener, medisinsk teknologi og institusjonell ekspansjon, vokste også behovet for sykepleiere. Erichsen (Erichsen 1996) trekker her en klar parallell til den utviklingen som er registrert i England av British National Health Service (NSH). Her erkjennes det at sykepleieprofesjonens utvikling var en klar forutsetning for en modernisering av medisinske tjenester (Stacy 1988). Fra 1980-årene fremkommer det i følge Erichsen Det sen-moderne sykehus (Erichsen 1996). Det organisatoriske og operasjonelle rammeverk tilpasses den nye utviklingen av medisinsk og administrativ teknologi. Helsereformene har i hele etterkrigstiden brakt de somatiske helseinstitusjoner gjennom omfattende organisatoriske endringsprosesser. Komplekse operasjonelle strukturer og rigide administrative prosedyrer har kjennetegnet særlig det moderne og sen-moderne sykehus. Strukturelle og organisatoriske løsninger har utviklet seg gjennom integrerte politiske og offentlige prosesser. Utviklingen av de kliniske avdelingene har fulgt en linje hvor profesjonsetablerte normer har vært rettesnor for organisering av den helsefaglige arbeidsdeling. I denne prosessen utviklet sykehusene seg til lukkede profesjonssystemer styrt av sterke hegemoniske fagmiljøer, uten en sterk overordnet styring. Det har utviklet seg en type hierarkisk lagdeling mellom de administrative og kliniske miljøene; omtalt også som en sedimentær hierarkisk struktur (Marstein 2003). Særlig de kliniske medisinske miljøene preges av styringskonflikter vis a vis både den administrative del av organisasjonen så vel som innad mellom konkurrerende medisinske/helsefaglige enheter. Gjennom de siste par tiår har helsepolitikken nettopp hatt som mål å kunne trenge gjennom til fag- og profesjonsmiljøene for å sikre en best mulig ressursforvaltning. Reformløsningen har vært en rekke helselover basert på valg av organisasjonsformer som støttet opp om et produksjonsorientert styringsfilosofi. Det er også her viktig å ta med erfaringene fra den siste helsereformen hvor man i utgangspunktet skulle ha såkalt profesjonelle styrer hvor styremedlemmene var uten formell politisk tilknytting. Konflikter mellom styrene og politiske eiere har preget begge de politiske administrasjonene som siden reformen har bestyrt forvaltningen. Det har også vært et økende press fra kommune og fylkespolitiske miljøer hvor omkampen har stått nettopp på lokaldemokratiets representasjon. F.o.m har helseforetaksstyrene politisk flertall 18 Lov av 19. juni 1969 nr. 57 om sykehus (Sykehusloven) 19 Sosial- og helsedepartementet; Om et regionalisert helsevesen, 1974/75. Introduserte funksjonsfordeling mellom sykehusene basert på landsfunksjoner, regionsfunksjoner, sentralsykehusfunksjoner og lokalsykehusfunksjoner. 20 Iden om et regionalisert helsevesen ble første gang introdusert av professor Holst i et foredrag som han holdt på Universitet i Oslo i 1934 Holst, J. (1935). "Om organisasjon av vårt offentlige sykehusvesen: Foredrag ved legeforeningens 25. landsmøte 1934." Tidsskrift for Den norske lægeforening:

17 17 gjennom partioppnevnte representanter. De uttalte forventningene til profesjonelle ledere for helseforetakene hadde heller ikke vist seg som en ukvalifisert suksess. En stor ledergjennomstrømning har skapt og fortsetter å skape en betydelig diskontinuitet i organisering og ledelse, dette på tross av storstilt satsing på ledertrening og ledelsesutvikling. På klinikknivå har en rekke personer med medisinsk eller annen helsefaglig utdanning søkt lederposisjoner. Både Forskningsrådets evaluering og AGENDA-Muusmann rapporten bekrefter at reformens ledelses- og organisasjonsidealer har langt igjen før man kan dokumentere en organisasjonsforståelse for reformens førende bedriftsøkonomiske styringsfilosofi. Normen for ledelse og organisasjonsutvikling i helseforetaklene har handlet om å emulere privat næringsliv hvor New Public Management (NPM) virkemidler har vært førende. NPMs rasjonale understreker likeheten mellom offentlig og privat sektor og på ordninger som øker byråkratenes autonomi og valgmuligheter slik at de kan drive mest mulig effektivt (Christensen and Lægreid 2001). En nærmere analyse av NPM - foreskrifter viser at disse er hentet ut fra ulike teoritradisjoner. I følge Christensen (Christensen and Lægreid 2001) kan reformelementene teoretisk deles i to grupper; nemlig de som er faglig inspirert av ulike typer institusjonell teori som public choice, agentteori og transaksjonskostnadsanalyse, og de som henter sin inspirasjon fra ulike management-teorier (Boston, Pallot et al. 1996). Som en forvaltnings- og styringssyntese kan en si at NPM-reformtiltak knyttet til institusjonsbaserte teorier, synliggjør ønsket om forvaltningssentralisering. Dette bekreftes gjennom reformenes kontroll- og kontraktsorientering 21. NPM-reformer som tar sikte på å ansvarliggjøre ledere, handler i stor grad om forenkling av styringshierarkier og nedbygging/ forenkling av hierarkisk autoritet. Med utgangspunkt i moderne organisasjonsteori, pekes det i retning av desentralisering og delegasjon. På denne måten skal produktiviteten økes og ressurseffektiviteten forbedres. Fortakslovens (2002) statsovertagelse og sentralstyring av helseinstitusjonene kan dermed sees som et styringsmessig paradoks i forhold til helseforetakenes nyervervede juridiske autonomitet. Ansporet av NPM-reformer i en rekke land gjennom hele 1980 og -90-tallet, ble det dratt i gang en debatt om ledelse og organisering i norsk helsetjeneste. En rekke utredninger etterlyste en type ledelse som kunne sikre bedre utnyttelse av kompetansetunge fagmiljøer, samt sikre en mer effektiv samordning og utnyttelse av de medisinske, servicerettede og administrative funksjoner. Begrensede ressurser, endringer i pasientdemografi, stadig nye utviklinger innen medisinsk teknologi og kunnskap i tillegg til nye og markerte pasientforventinger, aktualiserer et kontinuerlig fokus på organisasjon og ledelse. Hildebrandt (Hildebrandt and Schultz 1997) peker på behovet for å revidere hele vår konseptforståelse av ledelse i helseinstitusjoner. Utfordringen har vært å gjøre viktige helsepolitiske valg basert på et omforent syn på lederrollen og lederskap. Det siste har vært svært vanskelig, ikke minst på 21 Agentteori som springer ut fra ny-institusjonell teori forutsetter at aktører er motivert av ren egeninteresse og vil som sådan agere opportunistisk i enhver styringssituasjon. For å redusere potensielle negative konsekvenser av agentens egen nyttemaksimering etableres styringssystemer som kontraktfester spilleregler og betingelser. Kenneth Wathne har i sin dr.gradsavhandling ved Handelshøyskolen BI (2001) vist til at incentiv- og monitoreringssystemer ikke tar høyde for ledelse og styring av et mangfold av interessent/aktørgrupper med varierte ambisjoner, men forutsetter rene en-til-en relasjoner basert på en verdiorientering som forutsetter at egeninteresse overstyrer plikt.

18 18 bakgrunn av et uensartet syn på organisasjon og ledelse mellom lege- og sykepleieprofesjonen. Myndighetene har lenge vært bekymret over at selve profesjonsstriden vanskeliggjør en modernisering og effektivisering av helsetjenesten. Det har derfor vært et ønske om å iverksette reformtiltak i sykehus som kunne virke mot unødig yrkesbeskyttelse og som hindret arbeidssegmentering basert på profesjonskonflikter. Helsereformen slik den bygger på NOU 1997:2 s organisatoriske postulater("pasienten først! Ledelse og organisering i sykehus"), mangler en faglig problematisering omkring behovet for organisatoriske løsninger generert gjennom komplekse sosiokulturelle relasjoner. Helsereformens reformlogikk gjenspeiler en tro på byråkratiets rasjonalitet og strukturenes funksjonalitet. Christensens (Christensen 1994) analyse av departemental forvaltningshistorie i Norge bekrefter en lang tradisjon på strukturpreferanser i sikring av en best mulig interessentforvaltning. Denne strukturoptimisme deles ikke av Borum (Borum 1999) som mener at helsereformen bekrefter en offentlig sektor som befinner seg i en læringsparalyse. Dette manifesterer seg gjennom en eksklusiv tro på - og anvendelse av ikke-vitenskapelig baserte reformtiltak 22, knyttet til tjenesteorganisering og valg av ledelsesmodeller. Risikoen er, i følge Måseide (Måseide 1983), at man overser betydningen av de etablerte fag- og profesjonsmiljøer. Reformene synes ikke i tilstrekkelig grad å berøre den etablerte orden innad i institusjoner og helsetjenestemiljøer. Lederutfordringene i helseforetakene kan virke som å være uoverkommelige. Betydelige driftsunderskudd, konflikter med og mellom yrkesgrupper og organisasjoner samt en høy omløpshastighet på toppledere, sier noe om hvor utfordrende ledelse i sykehus kan være. Helsedepartementet har vært helt klar på betydningen av å utvikle en ny lederrolle i sykehus som best kan ivareta helsereformens intensjoner og foretaksreformens styringsmål. Man erkjenner at man under det forrige eierregimet satset for lite på organisasjonsutvikling og ledelse. Under RHF enes lederskap ser man klart en utvikling mot en ny lederrolle i helseforetakene. Foretaksreformen omtales gjerne også som en ansvars- og lederskapsreform så vel som en eierskapsreform. Foretaksreformen søker å skape en styringsfleksibilitet som gir større handlingsfrihet. En slik fleksibilitet skal balansere helsetjenesteetterspørsel på den ene side med teknologi og kunnskapsbedriftens ressurser, på den annen side. Organisering og ledelse i helseforetaket søker derfor å skape et større ledelsesmessig handlingsrom enn var tilfelle under det tidligere eierskapsregime. Ser man på helseforetakenes prioriterte valg knyttet til utvikling av lederrollen, synes forventingene til det å styre omstillings- og endringsprosesser som å ha høyeste prioritet. Man ønsker at ledere skal være i stand til å utøve helhetlig ansvar for mål og resultatutvikling. RHF-ene arbeider nært helseforetakene med å konkretisere innholdet i det som skal håndteres av ledere på ulike nivåer sykehuset. En forutseting for å lykkes er at sykehusledelsen kommer tettere inn på fagmiljøene. Men årelange spenningen mellom den administrative toppledelse og den faglig-medisinske virksomhet, gjør lederskap vanskelig. Sykehusledelsens autoritet utfordres fortsatt av de kliniske miljøene. Forskjellig referanser og uensartede arbeidsmiljøer 22 Professor Kjell Møller Pedersen ved Syd-Danske Universitet omtaler i en kronikk i Aftenposten 13.juli, 2002 norske helsereformer som resultater av politiske panikkhandlinger helt uten empirisk/deskriptiv belegg.

19 19 med sine respektive sosiokulturelle normer og verdier forsterker inntrykket av at den administrative ledelsen ikke er kommet i inngrep med kliniske problemstillinger. Spenningen mellom sykehusledelse og fagmiljøer er innarbeidet over lang tid i sykehusenes arbeidsdeling. Fagmiljøenes interesser, preferanser og referanserammer har skapt en handlingsrasjonale som underminerer et helhetlig, overordnet lederskap 23. Gjennom dagens utvikling mot stadig flere spesialiteter innen medisin og sykepleie, er dette også med på å forsterke fagmiljøenes avstand til det å kunne forholde seg til sykehusets overordnede strategier, valg av styringsstrukturer og organisering av behandlingskjedens samhandling. Krav om ressurseffektivisering og budsjettbalanse budbringes innad i sykehuset både av den administrative toppledelse så vel av klinikkledere. Tillitsvalgte bekrefter at dette oppleves helt ned på den minste enhet i sykehuset. Risikoen for sub-optimalisering i jakten på effektiviseringsgevinster oppleves av noen som en utvidet risiko for pleie og behandlingskvalitet. Men RHF enes styringsdokument målbærer krav både til den økonomiske drift så vel som til forventet pasientkvalitet og samhandling med primærhelsetjenesten. Rapporteringskrav til RHF ene har resultert i et omfattende registreringsarbeid som de kliniske miljøene opplever som belastende i forhold til uendrede krav til pasientrelatert innsats. Det synes som om at RHF-ledelsen ønsker å knytte rapporteringsdata til reformens markedslogikk som benyttes i konkurranse om midler og pasienter. Man er her i ferd med å utvikle en ny felles kultur på foretakslojalitet mellom ledelse og medarbeidere i kampen om å vinne i konkurransen med andre helseforetak og private helsetjenester. I denne prosessen legitimeres også outsourcing eller konkurranseutsettelse av ikke-medisinske tjenester. Denne utviklingen oppleves av mange som en trussel mot arbeidsplassene. 5. Strukturoppgaver og konflikter Som en kan slå fast ser en at helsereformen består av en ideologisk/kulturell del så vel som en strukturell eller forvaltningsmessig del. Første del av helsereformen kom gjennom de fire nye helselovene som ble iverksatt fra 1. januar Denne delen av reformen omfattet regler og normer basert på en ny velferdsrasjonalitet. Universalismen, eller likhetstankegangen er blitt erstattet av en individualistisk reformlogikk. Den nye verdirasjonalitet synliggjøres gjennom utvidede pasientrettigheter, individualisering av sykehusenes finansiering, gjennom fjerning av den lokalpolitiske medvirkning og gjennom en delvis oppløsning av sykehusenes funksjonsfordeling. Reformen ufordrer til en ideologisk og kulturelt betinget endring bort fra den rådende tradisjonelle velferdstankegangen. Reformens forvaltningsdel som kommer med Foretaksloven, 1. januar , kan betegnes som en strukturreform. Foretaksreformen tar mål av seg til å få kontroll med økonomien i sykehus-norge. Den fokuserer på lønnsomhet og økonomiske resultater som løsningsmekanismer for en bedre og mer effektiv helsetjeneste. Foretaksstrukturen på helseforetakene blir lik den for aksjeselskap. Helseforetakene blir nå juridisk og økonomisk selvstendige enheter som skal drives på grunnlag av regnskapslovens regler. Forskjellen fra aksjeselskap er at helseforetakene er 100% eid av Staten og kan ikke 23 Rapport fra Sosial og helsedepartementet; Sykehusreformen noen eierperspektiv, kap. 2. Ledelse og organisasjonsutvikling i sykehusene. 24 Foretaksloven ble vedtatt med støtte fra AP, H og FrP, mens Krf, SP, V og SV stemte i mot.

20 20 slås konkurs. Summen av de to sett av helselover er en forankring av offentlige helsetjenester innenfor et markedsbasert, eller etterspørselstyrt, helsevesen. Pasienten velger behandlingssted og er i dialog med behandlings- og pleiepersonell. Sykehusene konkurrerer om pasientene og har fått stor frihet til å legge opp til en driftsmodell basert på mål om lønnsomhet. Under en stadig sterkere eierkontroll benytter foretakene bruk av private sykehus- og behandlingsledd for å styrke egen produktivitet. Pasienter kan kjøpe seg ut av og forbi behandlingsventelister gjennom private og/eller arbeidsgiverbetalte helseforsikringer. Analyser av dagens helsetjenester dokumenterer større ulikhet i tilgangen på helsetjenester, differensierte behandlingsopplegg, fokus på lønnsomme pasienter, mindre demokratisk kontroll, og et utvidet offentlig forvaltningsregime. Foretaksmodellen legger til rette for at sykehuseier kan endre sykehusstrukturen som en del av en prosess som skal styrke effektivitet og produktivitet. Så lenge somatisk sektor ble politisk styrt, var det vanskelig å få gjennomslag for nedlegginger, sammenslåinger eller flytting av ulike funksjoner. Ved å fjerne den lokalpolitiske sektorstyringen har man fristilt de nye RHF ene og deres profesjonelle foretaksstyrer til å gjennomføre det som måtte anses som nødvendige strukturelle løsninger. Reaksjonene har kommet etter hvert som konsernmodeller for sykehus har blitt introdusert. Nyere forskning på strukturendringer/sammenslåing av sykehus støtter for øvrig ikke hypotesen om bedre ressurseffektivitet ved større behandlingsenheter (Aletras 1997; Hagen, Iversen et al. 2001). Dette har ikke stoppet dagens RHF er fra å bekjenne seg til bedriftsøkonomiske teorier og modeller som støtter stordriftsstrukturer. Sykehus foreslås nedlagt og flere ønskes omlagt til avdelinger som skal driver ulike former for planlagt (elektiv) behandling. I kritikken mot Foretaksloven oppfattes de såkalte foretaksstyrene som udemokratiske i sin søken etter struktur og styringsløsninger som her skissert. Det klages over en gjennomgående mangel på faglig og samfunnsmessig grunnlag i HF-styrenes innsparingstiltak. Man har, spesielt før 2007 med politiske flertallsstyrer etterlyst styrekompetanse og styremedlemmens forutsetninger for å ta ansvar for omstillinger av det offentlige sykehusvesen. Kritikken er her spesielt rettet mot de mange tiltak som har til mål å legge ned lokalsykehus. Dette griper rett inn i bl.a. akuttberedskap og fødselsomsorg. Motsats i forhold til økonomiske drifts- og investeringskalkyler er lokalsykehusenes eksistens i en større samfunnsmessig sammenheng. Sykehusene er ofte hjørnesteinsbedrifter i lokalmiljøene og representerer en økonomisk stabilitet. I debatten etterlyses helsereformers forankring i landets distriktspolitikk. I forhold til de medisinskfaglige argumentasjoner, kritiseres foretaksstyrene for mangelfull forståelse for betydningen av lokalsykehusenes rolle i helsevesenets behandlingskjede. Argumentene for å opprettholde lokalsykehusene er å finne frem til bedre samarbeidsmodeller mellom primærhelsetjenesten og lokalsykehusene og de større sykehusene i helseregionen. Pr. i dag mangler nettopp dokumentasjon på samfunnsmessige, økonomiske og faglige konsekvenser knyttet til helsetjenestens strukturelle problemstilling selv om flere NOU'er/Offentlige utredninger problematiserer dette; e.g. NOU 2005:3 "Fra stykkevis til helt. En sammenhengende helsetjeneste"; St.meld. nr. 25 ( ), "Mestring, muligheter og mening. Framtidas omsorgsutfordringer." På tross av Foretaksloven, synes det som at helsetjenestens

Helse-Norge i støpeskjeen

Helse-Norge i støpeskjeen Ek 1 ooh Helse-Norge i støpeskjeen Søkelys på sykehusreformen FAGBOKFORLAGET Innhold Forord 3 Hvorfor søkelys på sykehusreformen? 9 Tore Hansen Dell Bakgrunn 13 KAPITTEL 1 Innledning 15 Inger Marie Stigen

Detaljer

Sykehuspolitikk og samhandling. Av førsteamanuensis og helserettsjurist Bente Ohnstad

Sykehuspolitikk og samhandling. Av førsteamanuensis og helserettsjurist Bente Ohnstad Sykehuspolitikk og samhandling Av førsteamanuensis og helserettsjurist Bente Ohnstad Mål for helsepolitikken En sentral målsetting i utformingen av den statlige helsepolitikken er å sikre hele befolkningen,

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato 200403215-/TOG.03.2005

Deres ref Vår ref Dato 200403215-/TOG.03.2005 Se liste Deres ref Vår ref Dato 200403215-/TOG.03.2005 Invitasjon til arbeidsmøte Vi viser til St.prp. nr. 1 (2004-2005) der Helse- og omsorgsdepartementet varsler at resultatevaluering av sykehusreformen

Detaljer

Hvordan forvalter vi humankapitalen i våre sykehus?

Hvordan forvalter vi humankapitalen i våre sykehus? Hvordan forvalter vi humankapitalen i våre sykehus? Er det bare økonomi som styrerer det forskjell på ledere? Dag Olaf Torjesen UIA Humankapitalen er sykehusenes største aktivum, men også et problem Sykehus

Detaljer

Helsevesenet del II Reformer i spesialisthelsetjenesten. Jon Magnussen IIIC Høst 14

Helsevesenet del II Reformer i spesialisthelsetjenesten. Jon Magnussen IIIC Høst 14 Helsevesenet del II Reformer i spesialisthelsetjenesten Jon Magnussen IIIC Høst 14 Viktige reformer siste 20 år Innsatsstyrt finansiering 1997 Fritt sykehusvalg - 2001 Fastlegereformen 2001 Helseforetaksreformen

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Spenningsfeltet mellom politikk og styring

Spenningsfeltet mellom politikk og styring Spenningsfeltet mellom politikk og styring 16. september 2004 Siri Hatlen Styreleder Helse Øst RHF Reformens begrunnelse Mer helse for pengene med pasienten i fokus Regionalt perspektiv - bedre ressursutnyttelse

Detaljer

En helsepolitikk flere helseforetak? 1 Helseforetaksreformen sentralisering eller fristilling? Og hva betyr det for samordningen?

En helsepolitikk flere helseforetak? 1 Helseforetaksreformen sentralisering eller fristilling? Og hva betyr det for samordningen? Alternativ tjenesteorganisering - reform eller innovasjon? Arbeidsforskningsinstituttets konferanse Tone Alm Andreassen 1. desember 2005 Arbeidsforskningsinstituttet P.B 6954 St. Olavs plass 0130 OSLO

Detaljer

Helseledelse anno 2013; hva kreves?

Helseledelse anno 2013; hva kreves? Helseledelse anno 2013; hva kreves? NSF; Fagseminar for ledere Fagernes 23. januar 2013 Tor Åm Samhandlingsdirektør, St. Olavs hospital Prosjektdirektør, HOD Samhandlingsreformen - Krav til ledelse Mål;

Detaljer

Innspill fra Fagforbundet til premissene for evaluering av sykehusreformen

Innspill fra Fagforbundet til premissene for evaluering av sykehusreformen Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref. Vår ref / Saksbehandler Dato: 05/02016-002 H11 &34 29.03.2005 Unni Hagen / tlf. 23 06 45 20 Innspill fra Fagforbundet til premissene

Detaljer

Helseforetak bedrift eller forvaltning?

Helseforetak bedrift eller forvaltning? Helse som vare Vareproduksjon er basert på inntjening og lønnsomhetsbetraktninger Fordeling av velferdsgoder kan aldri bli lønnsomt Forvaltning er noe annet enn forretning Samfunnsansvar og ivaretakelse

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

Sakspapirene ble ettersendt.

Sakspapirene ble ettersendt. Saksbehandler: Kristian I. Fanghol, tlf. 75 51 29 11 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 17.10.2008 200800588-4 011 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 111-2008

Detaljer

Mulige økonomiske konsekvenser av samhandlingsreformen: Vil kommunene overta flere pasienter?

Mulige økonomiske konsekvenser av samhandlingsreformen: Vil kommunene overta flere pasienter? Mulige økonomiske konsekvenser av samhandlingsreformen: Vil kommunene overta flere pasienter? Jan Erik Askildsen Forskningsdirektør og professor Uni Rokkansenteret NSH 7. desember 2009 Innhold Betydning

Detaljer

Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene. Rusforum 12.april 2011

Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene. Rusforum 12.april 2011 Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene Rusforum 12.april 2011 Samhandlingsreformen St.medl.nr.47. (2008 2009) Vedtatt i stortinget 27.04.2010 Fakta Vi blir stadig eldre Norge får en dobling av antall

Detaljer

ISF Helseøkonomiske og politiske perspektiv

ISF Helseøkonomiske og politiske perspektiv ISF Helseøkonomiske og politiske perspektiv Bjørn Engum Adm. dir. Helse Finnmark HF DRGforum 2.03.05 1 Opplegg Noen utfordringer i dagens helsevesen ISF og DRG ISF og aktivitet ISF og kostnader ISF og

Detaljer

Det vises til høringsnotat om fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten. LHL har følgende innspill og konkrete merknader.

Det vises til høringsnotat om fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten. LHL har følgende innspill og konkrete merknader. Helse og omsorgsdepartementet postmottak@hod.dep.no Dato: 12. september 2014 Det vises til høringsnotat om fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten. LHL har følgende innspill og konkrete merknader.

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Bergen, 17.01.2011 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Nasjonalt nettverk

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus på vei inn i en ny tid Norges største medisinske og helsefaglige miljø ble

Detaljer

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om

Detaljer

Helse Midt-Norge; strategi 2010 - kommunal høringsuttalelse. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre

Helse Midt-Norge; strategi 2010 - kommunal høringsuttalelse. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2010/3365-1 Saksbehandler: Per A Sperstad Saksframlegg Helse Midt-Norge; strategi 2010 - kommunal høringsuttalelse Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap

Detaljer

Case: Makt og demokrati i Norge

Case: Makt og demokrati i Norge Case: Makt og demokrati i Norge Marianne Millstein Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Universitetet i Oslo Makt og demokrati i Norge Hva skjer med makt og demokrati i Norge i en kontekst av globalisering?

Detaljer

Erfaringer med Samhandlingsreformen? Føringer framover -ser vi en ny kurs?

Erfaringer med Samhandlingsreformen? Føringer framover -ser vi en ny kurs? Erfaringer med Samhandlingsreformen? Føringer framover -ser vi en ny kurs? Samhandlingskonferansen Tromsø 3-4. desember 2014 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør, St. Olavs hospital St. Olavs

Detaljer

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Wenche P. Dehli, helse- og sosial direktør 16.06.2015 Hva vil møte dere i den kommunale verden? Kunnskap om utviklingen hva blir

Detaljer

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov Til HOD Pb. 8036 dep. 0030 Oslo 17.01.2011, Oslo Ref: 6.4/MW Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov er paraplyorganisasjonen for organisasjoner av, med og for unge med funksjonsnedsettelser

Detaljer

Verdispørsmål er ofte spørsmål av etisk, moralsk, religiøs eller filosofisk art uten et utvetydig rett eller galt svar.

Verdispørsmål er ofte spørsmål av etisk, moralsk, religiøs eller filosofisk art uten et utvetydig rett eller galt svar. Eksempel på retorisk analyse av kronikk og debattinnlegg «Prioriteringsutvalget udemokratisk og umoralsk» - kronikk av Vegard Bruun Wyller og «Vi må høre de tause taperne» - debattinnlegg av Ole Frithjof

Detaljer

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak: Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016 Forslag til vedtak: Styret gir sin tilslutning til Nasjonal IKTs strategi

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato

Deres ref Vår ref Dato Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 13/4846-2.10.2015 Spørsmål om plikt til å bistå pasienter med administrering av legemidler som pasientene på egen hånd har finansiert 1. Innledning Det har i media vært

Detaljer

Psykiske helsetjenester samhandling og brukerinnflytelse

Psykiske helsetjenester samhandling og brukerinnflytelse Psykiske helsetjenester samhandling og brukerinnflytelse Trondheim 4.des. 2013 v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet Det handler om retten til å gjenvinne kontrollen over eget liv

Detaljer

Endringer i spesialisthelsetjenesteloven kapittel 4 Forslag til endringer i forskrift om godkjenning av sykehus.

Endringer i spesialisthelsetjenesteloven kapittel 4 Forslag til endringer i forskrift om godkjenning av sykehus. Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Oslo 21.01.2013 Endringer i spesialisthelsetjenesteloven kapittel 4 Forslag til endringer i forskrift om godkjenning av sykehus. Høringsinnspill

Detaljer

Rolleforståelse og rollefordeling

Rolleforståelse og rollefordeling Rolleforståelse og rollefordeling Politikk - administrasjon Arbeidsøkt 5 Rådgiver Morten Strand størst mulig fleksibilitet og ressursutnyttelse Samarbeidets prøvelser Kommunestyret bestemmer Kommuneloven

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Vestregionen 18. Juni 2009. Grunnmuren

Vestregionen 18. Juni 2009. Grunnmuren Vestregionen 18. Juni 2009 Bente Holm Mejdell Erik Omland Grunnmuren Pasientenes behov skal være førende for struktur og innhold i tjenestene 1 Omstilling er nødvendig Et økende gap mellom behov og finansiering

Detaljer

Tannhelsetjenesten og kommunereformen hva skjer?

Tannhelsetjenesten og kommunereformen hva skjer? Tannhelsetjenesten og kommunereformen hva skjer? Camilla Hansen Steinum, President i Bakgrunn: Kommunereformen Et betydelig flertall på Stortinget har samlet seg om behovet for en reform av kommunestrukturen.

Detaljer

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient?

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Helse Sør-Øst Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Dato.. Ingerid Risland dir. Tjenesteutvikling og samhandling Helse Sør-Øst Når jeg blir pasient ønsker jeg at. jeg blir

Detaljer

Sykehuset Telemark Utviklingsplan 2014-2016 - Vurdering av kompetanse jf. helseforetaksloven 30

Sykehuset Telemark Utviklingsplan 2014-2016 - Vurdering av kompetanse jf. helseforetaksloven 30 NOTAT Til: Sykehuset i Telemark HF Fra: Wikborg Rein Dato: 7. april 2014 Ansvarlig partner: Ola Haugen Sykehuset Telemark Utviklingsplan 2014-2016 - Vurdering av kompetanse jf. helseforetaksloven 30 1

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Fylkesmannens helsekonferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Oslo 12. november 2013 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør,

Detaljer

Plan for videre samhandling?

Plan for videre samhandling? Plan for videre samhandling? Kjell Åge Nilsen HMN RHF Klarere pasientrolle Det vil settes inn mer systematisk innsats på å analysere og beskrive de gode pasientforløpene, og ut fra dette skal det vurderes

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015

Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015 SAK NR 017-2015 ÅRLIG MELDING 2014 FOR HELSE SØR-ØST RHF Forslag til vedtak: 1. På grunnlag av samlet rapportering for 2014

Detaljer

Vi har ikke råd til å la være, - pasientens helsetjeneste

Vi har ikke råd til å la være, - pasientens helsetjeneste Helse- og omsorgsdepartementet Vi har ikke råd til å la være, - pasientens helsetjeneste Statssekretær Anne Grethe Erlandsen Sykehusbyggkonferansen Trondheim 9. november 2015 Utfordringer Legge til rette

Detaljer

Innhold. Forord. 2 Å velge betyr også å velge bort

Innhold. Forord. 2 Å velge betyr også å velge bort Innhold Forord 1 Verdens beste helsevesen? Innledning Noen utviklingstrekk ved helsetilstanden i Norge Hvor mye ressurser bruker vi på helsevesenet? Kommunehelsetjenesten Spesialisthelsetjenesten Veien

Detaljer

Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer

Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer Kommunerevisor i Oslo Annette Gohn-Hellum 11. juni 2012 1 Bakgrunn for reformen Målene for reformen Lovendringer knyttet til reformen Nye oppgaver

Detaljer

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben?

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Regional fagkonferanse konferanse for, om og med Habiliteringstjenestene for barn og unge i Helse Sør Øst RHF Knut Even Lindsjørn, direktør samhandling

Detaljer

Høring - forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov

Høring - forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov Arkivsak 201005350-1 Arkivnr. Saksbehandler Bengt Berger Saksgang Møtedato Sak nr. Hovedutvalg for kultur, folkehelse og miljø 07.12.2010 37/10 Høring - forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov Fylkesrådmannens

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Nasjonal kompetansetjeneste for bevegelsesforstyrrelser Helse Stavanger HF Tjenestens innhold: Bør utarbeide en bedre beskrivelse

Detaljer

En programskisse fremstilt for: Rådmannsutvalget KS Agder

En programskisse fremstilt for: Rådmannsutvalget KS Agder En programskisse fremstilt for: Rådmannsutvalget KS Agder Disposisjon Arena for fremragende samhandling Faglig pedagogisk opplegg Læringsplattform Modulstruktur (1 tom 6) Modul 1: Samhandling som politisk

Detaljer

VEDTEKTER FOR HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL HF

VEDTEKTER FOR HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL HF 1 VEDTEKTER FOR HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL HF Den 13.12.2001 ble det avholdt stiftelsesmøte for Helse Nordmøre og Romsdal HF som er et helseforetak i medhold av Lov om Helseforetak av 15.06.2001 nr. 93

Detaljer

Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna

Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna Voss 12.07.08 Spesialrådgiver Bjørg Røstbø Helse Fonna Voss 12.06.2008 2 Helse Fonna - kommunesamarbeidet Helse Fonna HF:

Detaljer

Markedsprinsipper og/eller New Public Management i helsesektoren - hva ønsket man å oppnå?

Markedsprinsipper og/eller New Public Management i helsesektoren - hva ønsket man å oppnå? Markedsprinsipper og/eller New Public Management i helsesektoren - hva ønsket man å oppnå? Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Universitetet i Oslo 1) Obamas utfordring Ca 50 millioner

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO PASIENTPERSPEKTIVET Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO FORVENTNINGER Rehabiliteringstilbud til ALLE som trenger det - NÅR de trenger det. Hva er rehabilitering?

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter.

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Vedtatt i Administrativt samarbeidsutvalg september 2008. Styrende lover/forskrifter:

Detaljer

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering Fokuskommuneprosjekt Vestvågøy kommune. Prosjekt i samarbeid med Husbanken og 7 andre kommuner. Innholdsfortegnelse: 1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Høringsuttalelse - Strategi 2020 - Helse Midt-Norge RHF Saksbehandler: E-post: Tlf.: Tone S. Haugan tone.haugan@verdal.kommune.no 74048572 Arkivref: 2010/2216 - /G00 Saksordfører:

Detaljer

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge 1 Samhandlingsreformen Samfunnsreform Ikke bare en helsereform Alle sektorer

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Flerregional behandlingstjeneste for usikker somatisk kjønnsutvikling Helse Bergen HF og Oslo universitetssykehus

Detaljer

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord... 11 Innhold Forord... 11 1 Innledning... 13 1.1 Den komplekse helsetjenesten... 13 1.2 Det samfunnsøkonomiske perspektivet... 16 1.3 Det bedriftsøkonomiske perspektivet... 17 1.4 Oppsummering... 19 2 Fra forvaltningsorgan

Detaljer

Administrasjon og ledelse utdanningskurs i samfunnsmedisin

Administrasjon og ledelse utdanningskurs i samfunnsmedisin Administrasjon og ledelse utdanningskurs i samfunnsmedisin - forvaltningssystemets oppbygning - organisering av helsetjenesten - politisk og administrativ styring Kari Jussie Lønning, Leder Helse Disposisjon:

Detaljer

Innst. 151 L. (2009 2010) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Sammendrag. Dokument 8:12 L (2009 2010)

Innst. 151 L. (2009 2010) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Sammendrag. Dokument 8:12 L (2009 2010) Innst. 151 L (2009 2010) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen Dokument 8:12 L (2009 2010) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om representantlovforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Strategisk plan Sunnaas sykehus HF 2012-2020

Strategisk plan Sunnaas sykehus HF 2012-2020 Strategisk plan Sunnaas sykehus HF 2012-2020 Innhold side 4 Sunnaas sykehus HF mot 2020 5 Premissleverandør i utvikling av rehabilitering i Norge 7 Strategiske målsettinger 8 Grunnleggende forankring

Detaljer

1. Oppsummering 2. 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2. 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3. 4. Forankring og samarbeid 4

1. Oppsummering 2. 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2. 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3. 4. Forankring og samarbeid 4 Innhold 1. Oppsummering 2 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3 4. Forankring og samarbeid 4 5. STRATEGI FOR KOMPETANSEHJULET 2012-2016 4 5.1

Detaljer

Gode og likeverdige helsetjenester samspillet mellom sykehus og kommuner

Gode og likeverdige helsetjenester samspillet mellom sykehus og kommuner NSH Jubileumskonferanse 5. sept 2007 Gode og likeverdige helsetjenester samspillet mellom sykehus og kommuner Adm.dir Helse Sør-Øst RHF Bente Mikkelsen Sammenhengende behandling krever klarere arbeidsdeling

Detaljer

Endringsoppgave: Ledermøtet som verktøy for utvikling. Nasjonalt topplederprogram. Anita Kvendseth Kull 20

Endringsoppgave: Ledermøtet som verktøy for utvikling. Nasjonalt topplederprogram. Anita Kvendseth Kull 20 Endringsoppgave: Ledermøtet som verktøy for utvikling Nasjonalt topplederprogram Anita Kvendseth Kull 20 Molde/ Oslo 2016 1. Bakgrunn og organisatorisk forankring for oppgaven Helse Møre og Romsdal HF

Detaljer

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet?

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Regional ReHabiliteringskonferanse 2011 Lillestrøm 26. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Stortingsbehandling våren 2010; St.meld

Detaljer

LHLs strategi 2012 2014. Vedtatt på LHLs 23. ordinære landsmøte 21.-23. oktober 2011

LHLs strategi 2012 2014. Vedtatt på LHLs 23. ordinære landsmøte 21.-23. oktober 2011 LHLs strategi 2012 2014 Vedtatt på LHLs 23. ordinære landsmøte 21.-23. oktober 2011 Utgitt av LHL, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke produksjon: Grafisk Form as Trykk: Gamlebyen Grafiske AS OPPLAG:

Detaljer

Samhandlingsreformen Fra ord til handling

Samhandlingsreformen Fra ord til handling Samhandlingsreformen Fra ord til handling Kst. ekspedisjonssjef Tor Åm Årsmøte i Eldre lægers forening Soria Moria Konferansesenter, 8. november 2010 Samhandlingsreformen; På ville veger? 2 Utfordringene

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015

Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015 Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør, St. Olavs hospital Velferdsstaten under press;

Detaljer

Ansvarliggjøring av skolen

Ansvarliggjøring av skolen Ansvarliggjøring av skolen Ledelsesutfordringer og krav til kompetanse Konferanse om ledelse og kvalitet i skolen 12.- 13. februar 2009 Jorunn Møller Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Sluttrapporten

Detaljer

Rehabiliteringstjenestene til voksne pasienter med nyervervet hjerneskade/ hodeskade og påfølgende behov for rehabilitering

Rehabiliteringstjenestene til voksne pasienter med nyervervet hjerneskade/ hodeskade og påfølgende behov for rehabilitering Rehabiliteringstjenestene til voksne pasienter med nyervervet hjerneskade/ hodeskade og påfølgende behov for rehabilitering 1 Tilsynet ble gjennomført av et felles team fra FM i Midt- Norge Fylkesmannen

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Nasjonal ledelsesutvikling fokus på ledelse i helseforetakene nasjonale, regionale og lokale tiltak for å sikre god ledelse

Nasjonal ledelsesutvikling fokus på ledelse i helseforetakene nasjonale, regionale og lokale tiltak for å sikre god ledelse Nasjonal ledelsesutvikling fokus på ledelse i helseforetakene nasjonale, regionale og lokale tiltak for å sikre god ledelse Trond Rangnes Leder Nasjonal Ledelsesutvikling for helseforetakene Programleder

Detaljer

Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012

Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012 Lysbilde 1 FELLESORGANISASJONEN Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012 Tone Faugli, medlem av AU og leder av seksjon for vernepleiere Nestleder

Detaljer

VEDTEKTER FOR RUSBEHANDLING MIDT-NORGE HF

VEDTEKTER FOR RUSBEHANDLING MIDT-NORGE HF 1 VEDTEKTER FOR RUSBEHANDLING MIDT-NORGE HF Den 19.januar 2004 ble det avholdt stiftelsesmøte for Rusbehandling Midt-Norge HF som er et helseforetak i medhold av Lov om Helseforetak av 15.06.2001 nr. 93

Detaljer

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Plan- og bygningsloven (pbl) ble vedtatt i 2008. Plandelen trådte i kraft 1.juli 2009. Bygningsdelen

Detaljer

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst Det gode pasientforløpet Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst August 2012 1 Innhold 1. Pasientsikkerhet og kvalitet... 4 1.1 Kontinuerlig kvalitetsarbeid... 4 1.2 Støtte opp

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF Sak 26/12 Høring ny Helseforetakslov STYRET Saksbehandler Asbjørn Hofsli Ansvarlig direktør Ingerid Gunnerød Saksmappe 2011/601 Dato for styremøte 22.03.12 Forslag til vedtak: 1. Styret

Detaljer

Finn Arthur Forstrøm, AGENDA. Helse, pleie og omsorg er - og vil være - noen av de viktigste basisoppgavene kommunene har ansvar for.

Finn Arthur Forstrøm, AGENDA. Helse, pleie og omsorg er - og vil være - noen av de viktigste basisoppgavene kommunene har ansvar for. Notat Utarbeidet av: Finn Arthur Forstrøm, AGENDA Dato: 1. mars 2010 Emne: HELSE OG SAMHANDLINGSREFORM. NOEN FORHOLD OG PROBLEMSTILLINGER DET BØR TAS STANDPUNKT TIL. Innledning Helse, pleie og omsorg er

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

Fagarbeid i mistroens tid. Christian Grimsgaard Ortopedisk avd Oslo Universitetssykehus

Fagarbeid i mistroens tid. Christian Grimsgaard Ortopedisk avd Oslo Universitetssykehus Fagarbeid i mistroens tid Christian Grimsgaard Ortopedisk avd Oslo Universitetssykehus De som sitter med innsikt slipper for sjelden til med dem blant de som har oversikten. Så sitter du der i "oversikten"

Detaljer

Utfordringene i offentlig sektor Kommisjonsleder Jørn Rattsø

Utfordringene i offentlig sektor Kommisjonsleder Jørn Rattsø Utfordringene i offentlig sektor Kommisjonsleder Jørn Rattsø Seminar om produktiviteten i offentlig sektor, Oslo 21. august 2014 skal: Kartlegge og analysere årsaker til den svakere produktivitetsutviklingen

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 110/07 Langtidsbudsjett 2008-2013 Helse Midt-Norge

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 110/07 Langtidsbudsjett 2008-2013 Helse Midt-Norge HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 11/7 Langtidsbudsjett 28-213 Helse Midt-Norge Saken behandles i: Møtedato Møtesaksnummer Styret i Helse Midt-Norge RHF 29.11.7 11/7 Saksbeh: Reidun Martine Rømo Arkivkode:

Detaljer

Anne-Stine Røberg Stipendiat/ Fag- og forskningssykepleier HiOA/ Sunnaas sykehus HF. Er det en sosial vending i norsk rehabiliteringspolitikk?

Anne-Stine Røberg Stipendiat/ Fag- og forskningssykepleier HiOA/ Sunnaas sykehus HF. Er det en sosial vending i norsk rehabiliteringspolitikk? Anne-Stine Røberg Stipendiat/ Fag- og forskningssykepleier HiOA/ Sunnaas sykehus HF Er det en sosial vending i norsk rehabiliteringspolitikk? Ph.d.-prosjekt 2014-2018 The Momentum of Coordination Reform;

Detaljer

NTL konferansen 2015 Kvalitet og produktivitet. Sørmarka 6. mars

NTL konferansen 2015 Kvalitet og produktivitet. Sørmarka 6. mars NTL konferansen 2015 Kvalitet og produktivitet Sørmarka 6. mars Manglende samsvar mellom ambisjoner og ressurser Medisinske fremskritt, nye og dyrere behandlingsmetoder Økende andel eldre og uføre i befolkningen

Detaljer

Tjenesteavtale nr 7. mellom. Bardu kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid

Tjenesteavtale nr 7. mellom. Bardu kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid UNIVERSITETSSYKEHUSET DAVVI NORGCA UNIVERS'TEHTABUOHCCEVIESSU NORD-NORGE BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 7 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF OM samarbeid om forskning, utdanning,

Detaljer

Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere?

Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere? Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere? Gudrun Haabeth Grindaker Direktør Mars 2012 KS ønsker en Samhandlingsreform

Detaljer

INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET

INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Postboks 54, 8138 Inndyr 21.03.2012 12/158 416 5.1 Medlemmer i Meløy kommunes kontrollutvalg INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Onsdag 28. mars 2012 kl. 09.00 Møtested: Møterom Bolga, 2. etg, rådhuset,

Detaljer

forord Marianne Storm

forord Marianne Storm Forord Arbeidet med å utvikle metodikken som utgjør tiltaket «Brukermedvirkning i praksis», begynte som et ønske om å sette fokus på hva brukermedvirkning er i konkrete handlinger, og i samhandling mellom

Detaljer

Fremragende behandling

Fremragende behandling St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Fremragende behandling Strategi 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr

Detaljer

Innhold. Forord og introduksjon... 5

Innhold. Forord og introduksjon... 5 Innhold Forord og introduksjon... 5 Kapittel 1 Utvikling av staten og konstitusjonen... 13 Norges konstitusjon og betydning for helsepolitikk... 13 Organiseringen av den norske stat... 13 Enhetsstat og

Detaljer

Fra legestyrte til ledelsesstyrte sykehus. Erfaringer og forskning Dag Olaf Torjesen

Fra legestyrte til ledelsesstyrte sykehus. Erfaringer og forskning Dag Olaf Torjesen Fra legestyrte til ledelsesstyrte sykehus Erfaringer og forskning Dag Olaf Torjesen Spørsmål Hvordan har sykepleiere og medisinere posisjonert seg i ledelse i sykehus historisk? Har management-reformer

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling: Saksframlegg PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende: A. Mål: 1) Alle 75-åringer tilbys råd og veiledning for å fremme helse og

Detaljer

Styringsgruppen for nasjonale ledelsesutviklingstiltak Nasjonalt topplederprogram for helseforetakene

Styringsgruppen for nasjonale ledelsesutviklingstiltak Nasjonalt topplederprogram for helseforetakene Styringsgruppen for nasjonale ledelsesutviklingstiltak Nasjonalt topplederprogram for helseforetakene Fagplan Godkjent juni 2005 Revidert februar 2006, januar 2010 1. Hvorfor nasjonalt program 1.1 Utgangspunkt

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

Helse Fonna toppleiarforum...

Helse Fonna toppleiarforum... Helse Fonna toppleiarforum... Haugesund, 24. mai 2013 v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet Regjeringens politikk Statsbudsjettet videreføring av verdigrunnlaget fra Opptrappingsplanen

Detaljer

Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -????

Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -???? Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -???? Jon Hilmar Iversen, prosjektdirektør, Flekkefjord, 30, januar 2013 Samhandlingsreformen Møte utfordringsbildet Sikre kvalitet

Detaljer