Gode bygningsløsninger for økologiske bygg
|
|
- Arild Edvardsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Gode bygningsløsninger for økologiske bygg Kjell Arne Augustsen, Norsk landbruksrådgiving Helgeland Tore Stokke, Nortura Økoløft seminar Stjørdal oktober 2010
2 Økologiske fjøs - utfordringer Utfording å tilpasse god dyrevelferd til byggløsning Mulighet til naturlig adferd Tilpasse økologisk regelverk Tilpasset økologiske prinsipper Begrenset økonomisk handlingsrom Rimelige løsninger
3 Høy dyrevelferd Forskrifter? Spørr kua Individuelt Lage/velge produkter og løsninger som tilfredstiller dyras krav Lys,luft,klima,foring,helse Normal adferd Liggeplass Naturlig bevegelsesmønster Mosjon Stimulans Røkteren, stell Bygg alltid et kompromiss Tilstrekkelig plass på rett sted
4 Nytt regelverk? Nytt regelverk i EU fra Forventes høring i Norge 2010 I hovedtrekk likt dagens regelverk. Litt mer fleksible rammer
5 Løsdrift Generell regel Oppbinding av storfe er ikke tillatt. Dispensasjon når det er nødvendig ut fra dyrets sikkerhet og velferd. Kun i et begrenset tidsrom
6 Små besetninger Oppbinding av storfe i små besetninger kan godkjennes av myndighetene forutsatt at de går på beite i beiteperioden og luftes minst to ganger uken. Landbruksdepartementet har definert små besetninger til 35 melkekyr. Gjelder dette også for ammekyr? 2011?
7 Husdyrrom Tilpasset dyrenes naturlige behov og instinkter Utvidet arealkrav Halvparten av arealet skal være tett. Store tørre senger av strø skal finnes på hvileplassen? Tilstrekkelig med strø
8 Strø Strøet kan bestå av halm, flis eller annet egnet naturmatriale Flis skal komme fra ubehandlet virke Halm til strø trenger ikke å være økologisk
9 Kalven Kalver over en uke skal ikke holdes i enkeltbinge. Kalver på samme alderstrinn skal gå sammen Kalver skal kunne die i minst 3 dager etter fødsel?
10 Lufting Dyrene skal ha permanent tilgang til lufting fortrinnvis beite, når vær og markforhold tillater det. dersom ikke generelt lovverk medfører innskrenkninger og forpliktelser som angår beskyttelse av menneskers og dyrs helse. Bonden er ansvarlig for drifta. Er det bonden som skal avgjøre når dyrene bør luftes?
11 Luftekrav okse Okser over et år skal ha tilgang til beite eller luftegård Okser uforutsigbare 3 døde personer siden Bonden ansvarlig
12 Hva med okser under et år Beitekravet Hva med de mellom 6-12 mnd Hanndyrlov Arbeidsmiljølov Kan være nok med luftegård hvis det er fare for dyrs og menneskers helse. Må sansyneliggjøres
13 Unntak lufting For dyr som har tilgang til beite i beiteperioden og som har god bevegelsesfrihet innomhus om vinteren kan det gis dispensasjon for krav om lufting
14 Unntaksregel for luftekrav okser Født i februar, beitet i lag med mor fra mai til september. Gikk i løsdrift med god plass fram til slakting i august året etter. Er jeg økologisk?
15 3 måneders regelen Den avsluttende oppforing av voksne storfe for kjøttproduksjon kan skje innomhus hvis perioden ikke overstiger 3 mnd.(mindre enn 1/5 av levetid) Ikke luftegårdskrav for de eldste oksene Ikke luftegårdskrav for okser som har gått på beite en sesong og som fores ferdig innen 3 mnd av neste beitesesong
16 Luftegård Kan være delvis overbygd. Hva er delvis? Åpen løsning. Under vanskelig klima. Hva er viktigst, permanent tilgang eller mest mulig uten tak? Hvem skal avgjøre hva som er best løsning? Bonden, byggplanlegger, debio
17 Hva er inne og uteareal Enkelt i tradisjonelle bygg hvor døra kan lukkes og det er et definert areal inne og ute. Et tolkingsspørsmål for bygg med åpne løsninger hvor ute og innedrift er kombinert Gjelder da sumarealet? Når er byggløsning åpne nok? Inneareal under tak
18 Her er sumarealet godkjent. Fôrbrett Skrapeareal / delvis overbygd luftegård
19 Andre muligheter Kastrater 2 demogårder Mellomkalv Eget luftegård tilskudd?
20 Hvilket driftsopplegg? Hvilke fysiske ressurser på gården og i nærmiljøet? *Beiteressurser? *Fôrmengder? *Strø (halm/flis)? *Tomteplassering-luftegård? *Arbeidskraft? Hvilket driftsopplegg? *Kalvingstidspunkt (konsentrert/spredt/hvilken årstid?) *Tung/lett rase? *Spesialisert m/kalvesalg eller kombinert drift med oppfôring av okser? *Rasjonelt fjøs med rene dyr! Gjør grundige økonomiske beregninger, og tenk godt gjennom saken!
21 Gruppering av dyr Kjønn Alder og aldersspredning Drektige/ikke drektige dyr Hold Gruppestørrelse Planlagt driftsopplegg viktig!
22 Tomteplassering Nærhet til beite Tråkksterk mark Nærhet til tun/tunutforming Tenk rasjonalitet, funksjonalitet og økonomisk Muligheter for luftegård Byggets plassering: -Fremherskende vindretning - Solinnstråling
23 Talleløsninger med fleksibilitet Sør L u f t e g å r d L u f t e g å r d Ta ll e f j øs Liggear eal Ta ll e e l le r l ig g e b å s Gj ød se lgr op 2 7 Sk r a p e a r e a l L u f t e g å r d Alt. med liggebå s Fô r b r e t t L u f t e g å r d Økologisk fjøs for ammekyr/okser. Talle/liggebåsfjøs med luftegård bak Denne presentasjonen 23 Da t o 12./ Rå dgive r Anders Bergum & Tore Stokke Tegningen skal ikke benyt t es som bygget egning, me n s om e t l sningsf or s la g.
24 Ombygging kontra nybygg Kostnad med ombygging av eksisterende fjøs må sammenlignes med nybygg-kostnad -kvalitet på betong (vurdering) -gjødselhåndtering (utbedre kjeller?) -utfôring -lovverket -hvor god blir den endelige løsningen? -benytte eksisterende fjøs for deler av produksjonen? -hvor fremtidsrettet er en ombygging til et relativt lite antall dyr? Vurdèr situasjonen kritisk/realistisk! Tommelfingerregel: Dersom ombyggingskostnad av eksisterende fjøs overstiger 70% av nybyggkostnad-> BYGG NYBYGG!
25 Fôrbrett Ombygging og evt. tilbygg (Eksempelbruk, Hovstein) Utgang til beite/luftegård Kalvingsbinge/ kalvegjømme Kalvingsbinge/ kalvegjømme Kalvingsbinge/ kalvegjømme 28 ammekyr 20 kviger Kalvingsbinge/ kalvegjømme Kalvefôrbrett Fôrbrett Kalvingsbinge/ kalvegjømme 28 etepl. à 0,8m 28 ammekyr Kalvingsbinge/ kalvegjømme Kalvingsbinge/ kalvegjømme Buffer Avlsokse Avlsokse Kalvingsbinge/ kalvegjømme Kalvegjømme Buffer Utgang til beite/luftegård 6 okser 6 okser 6 okser 6 okser 6 okser Pr o dus e nt Adr esse Øystein Hovstein Hovstein, 7120 Leksvik Da t o 18./ Denne presentasjonen Rå dgiv er Tore Stokke 25 Pr o s j e k t 5. Forslag tilbygg fjøs. Tegningen skal ikke benyt t es som by gget egning, me n s om e t løsningsf or sla g.
26 Inngang veterinær/ besøkende Inngang gårdens folk Vippeport 16 eteplasser à 40cm 6400 Fôrbrett kalver 700 <--Skrapeareal kalv. M anuelt. Planlagt nybygg Vippeport Lasteram pe (Eksempelbruk, Kapelrud) Tverrsnitt A-A` Gjødselkulvert: 3 x 17,3 x 2,5 = 130 m Smittesluse Tekn. rom Kontor 700 Kalvingsbinge/ kalvegjømme Drivgang Vekt Kalvingsbinge/ kalvegjømme Drikkekar Halmtalle. Kalvingsbinger og kalvegjømme Avlsokse 24 m Luke for evt. el. pumpe ammekyr à 8,0 m2 pr ku 21 ammekyr à 7,0 m2 pr ku 20 okser à 5,9 m2 pr okse 14 kviger à 5,0 m2 pr kvige eteplasser à 70cm 18 eteplasser à 70cm 16 eteplasser à 67cm Fôrbrett 20 eteplasser à 57cm 10 eteplasser à 53cm Pumpehull. Traktorpumpe. Tverrsnitt A-A` Pr o s j e k t Ammekufjøs Denne presentasjonen Da t o 25./ Pr oduse nt Adr es se Rå d giv e r Tegningen skal ikke benyt t es som bygget egning, men som et løsningsf or slag. Lars Tomas S. Kapelrud Trælnes, 8920 Sømna Tore Stokke
27 Lufting
28
29 Hvorfor lufting? Stimulans Dyra vil ut. Kviger 20-30% ute hvis valg på vinter, 30-50% vår I regn og sludd søker de inn Bevegelse Mosjon Samme tilvekst Kulde lite problem
30 Luftegård til okser i økologisk kjøttproduksjon foreløpige resultater God plass er viktig for velferden. Det ble registrerte færre tilfeller av fortrengning og oppjaging, samt lengre liggetid når oksene hadde god plass (større enn minstekravet). Luftegården ble brukt uansett vær. Alle oksene gikk ut når de fikk mulighet, og var i snitt ute mer enn 50% av observasjonstiden. Oksene brukte luftegården mer og var mer aktive utendørs når luftegården og omgivelsene opplevdes som spennende. Noe raseforskjeller, NRF var mer aktive brukere av luftegården enn Simmentaler
31 Luftegård Minimumskrav i regelverket. Bør helst være større. Kan knyttes til annet areal som kan brukes under gode værforhold. Tråkksterke arealer Dekke avgjøres av størrelse dyr og dyretetthet, klima Kan være delvis overbygd. Skjerming for nedbør. Vind kan dempes med leskjermer/ vindduk. Luftegården bør ligge sørvendt for best mulig opptørking. Foring og liggeplass adskilt fra luftegård letter reinholdet. Ved tett underlaget bør det ha minimum 2% fall for drenering
32 Utforming luftegård Enkelt system for reinhold ved behov Dyr må kunne bevege seg fritt og ha fluktveier. Hjørner bør være over 90 grader Sklisikker løpegang til luftegård og åpning fra inneareal stor nok for å unngå trengsel. Inngjerding må være sikker mot rømming
33 Hvor og når skiter storfeet Foretrekker å stå med krum rygg når de skiter Ved spiseplass, spising Ved liggeareal (mesteparten) God plass,gode liggeplasser og lite stress fremmer skiting ved spiseplass og liggeplass Når storfeet har valgmulighet vil det unngå å legge seg i bløt skit (Stor nok plass på halmtalle)
34 Luftegård minihereford
35 Skrape for luftegård til minilaster
36 Vindduk luftegård Sveits
37 Minimumsløsning luftegård Sveits
38 Snøtråkket tilleggsareal lufting
39 Snøtråkkingsutstyr luftegård
40 Behandlingsboks og foring luftegård
41 Fjøstun - funksjonsbygg Bygg ut fra funksjon i fjøstun Gammel norsk byggeskikk Lett å tilpasse terreng og bruk av eksisterende bygninger Dyra har fire bein og går dit det er mat og der de finner best dyrevelferd. Krever at dyra må ferdes noe ute. Kan spesialtilpasse bygget etter dyregrupper Kan gi mindre bygg og lettere å finne rimelige løsninger Smalere bygg, mindre spenn Lettere å få til større egeninnsats
42 Utearealet skaper tunløsningen Gode tråkksterke arealer mellom bygninene Asfalt, betong, grus,flis. Ved høydeforskjeller bør det brukes trapper framfor skråning. En luftegård er en god måte å binde byggene sammen på Dyra kan bruke utearealen som oppholdsted
43 Foringsplass Skal være overbygd Effektiv tildelig av for Lite manuelt arbeid Kunne gi forskjellig for til forskjellige dyregrupper Mye av gjødsel detter ved foringsplass. Kort vei til gjødselkum Lettvint skraping Forsentral?
44 Spisemodul Skrapeareal Etepall Fôrbrett
45 Liggeavdeling kyr kjøttfe Tunge dyr god liggekomfort Kalving kalvebinge/sykebinge Mor og kalv Mor og kalv sammen alene første tid - binding. Kalv fri tilgang til kalvegjømme og mor Temperatur- Kalven er minimumsfaktor Hirarki-rømningsmuligheter.Gruppering 1. gangskalver. Kalven trekkfri lun liggeplass. Mulighet til tillegsvarme. Sosial adferd med andre kalver. Egen foring. Lav smittefare
46 Liggehall med liggebåser Sveits Smalt bygg, ca 8m. 2 liggebåsrekker
47 Liggehall med kalvegjømme Vindduk Lysplater Kalvegjømme Liggebås Skrapeareal Liggebås Tett vegg
48 Eksisterende båsfjøs ombygd til fôringsavdeling Eteplasser gruppe 2 Tidligere kubåser 16 etepl. ammekyr Fôrgang Fôrsentral mm. 16 etepl. ammekyr Tidligere kubåser Eteplasser gruppe
49 Liggeavdeling kviger kjøttfe Sosiale individer Trenger mosjon for å bygge kropp Tåler uteklimaet godt Lettere dyr som ikke tråkker så mye opp Sette av stort areal for kvigene ute. Gml eng eller raigras. Trenger leskur Arealkrav er at alle skal ligge samtidig. Hvis foring. Forhekk som flyttes ofte for å hindre at det blir tråkket opp rundt Vann en utfordring. Gjennomstrømingskar
50 Flyttbare leskur for kviger Plass nok inne til at alle kvigene kan ligge samtidig. Tre tette vegger. Bakvegg luftespalte ved tak kant for ikke skape undertrykk. Halm eller flis som liggeunderlag. Plasseres på bærekraftige masser. 20% av møkk ved liggeplass
51
52 Liggeavdeling okser kjøttfe Omtrent samme alder. Lite behov for seksjonering Tåler uttemp Urin midt på dyr Utnytte godt grovfor. Apetittforing. Ustabilt humør. Pubertet. Sikre innredninger Kunne fanges Ligge mykt Et alternativ er talleløsning?
53 Fôrbrett Lage r/ div. P laststrimle r P laststrimle r Byggene koblet sammen Eksisterende fjøs Eteplasser gruppe 2 Tidligere kubåser 16 etepl. ammekyr Fôrgang Fôrsentral mm etepl. ammekyr Tidligere kubåser Eteplasser gruppe Fôrpall Luftegård Luftegård gruppe 2 Luftegård gruppe Heltalle for 16 okser Gjødselkum Gruppe 2: 16 ammekyr Gruppe 1: 16 ammekyr Ny gjødselkum Kalvingsbinger/Kalvegjømme dypstrø Kalvingsbinger/Kalvegjømme dypstrø Ny hall for okser Ny liggehall for ammekyr 3200 Gang/Fôrbrett for kalvingsbinger og kalvegjømme Denne presentasjonen
54 Kostnader Ombygging eksisterende fjøs Ammekufjøs Gjødselkum og luftegård Oksebygg Kviger Dette blir 46000kr pr ammeku. Kostnadene fordeler seg grovt sett med 50% arbeid og 50% materialkostnader. Det betyr et kroneutlegg på kr dersom det vesentligste av arbeidet gjøres som egeninnsats
55 Lage r/div P laststri mle r P laststri mle r Alternativ løsning Fôring v/liggehallen Uttak talle Luftegård Fôrbrett Fôrpall Gjødselkum Kjøreveg for fôring Fôrbrett 16 ammekyr 16 ammekyr Heltalle for 16 okser Luftegård Kalvingsbinger/Kalvegjømme dypstrø Kalvingsbinger/Kalvegjømme dypstrø Gang/Fôrbrett for kalvingsbinger og kalvegjømme Tunløsning for 32 ammekyr + okser Denne presentasjonen 55 Da t o 20./ Te gn ing en sk al ik ke ben yt t es so m byg ge t eg ning, me n som et lø sn ing sf or s lag.
56 Økonomisk handlingsrom og fordeling av kostnader i byggeprosjekt Kontroll på kostnadene avgjørende for økonomisk handlingsrom. Grov inndeling av kostnader i fjøsprosjekt: 1/3 grunn- og betongarbeider 1/3 bygg 1/3 i-mek I jakten på kostnadsreduksjoner må man se på alle 3 postene. Hver kvadratmeter koster.prøv å reduser grunnflata UTEN at det går på bekostning av dyrevelferd, samt HMS for røkter. Dvs. reduser på: -bredde på fôrbrett -inngangsparti/sosiale rom -unngå unødig dau-rom Planleggingsfasen er tiden man kan spare millioner
57 Hvordan tilpasse et fjøs til økologiske prinsipper? Topp dyrevelferd basert på miljøvennlige innsatsfaktorer Redusert andel stål og betong Økt andel trevirke i bygg og i-mek (klimamessig fordel) Lokale ressurser
58 Forslag på innsparinger Grunn- og betongarbeider: Finn egnet tomt, etterstreb å reduser antall m3 betong -> halmliggebåser osv. Bygg: Uisolert, stolpebygg, egen skog. I-mek: Treinnredning, enkle fôringslinjer istedenfor kompliserte fôringsanlegg, evt. brukt i-mek
59 Stolpebygg 2 separate bygg Kjøttfefjøs i Sveits Foto: T. Stokke
60 Halmliggebås
61 Funksjonsbygg- mjølkefjøs Kyr som venter på å komme inn. Sveits
62 Treinnredning Få ned kostnaden på bygg 1/3 i innredning God mulighet til egeninnsats innendørs i vinterhalvåret Enkelt vedlikehold Økologisk løsning Foto: T.Stokke
63 Treinnredning egeninnsats Ikke krav til styrkegodkjenning Kan bruke egen skog Typetegninger, beskrivelse og bilder på nett Enkle løsninger
64 Prototype fanghekk
65 Prototype liggebås stk 36 x 98. Den nederste felt inn mellom liggebåsskillene. Bolten som fester nakkebommen skrus igjennom en kloss 36 x 98 som plasseres mellom de 2stk 36 x 98 overgurtene. Vegg mm gjennomgangsbolter "Undergurt" skrudd mellom den doble "overgurt" 1stk 36 x 148 2stk 36 x , "overgurt" 22,5 "undergurt" mm gjennomgangsbolter Midterste 36 x 98 skrudd mellom den doble "overgurt" Høyde nakkebom fra golv: 1,10m uten brystplanke 1,15m med brystplanke Innfesting i vegg: Det beste er gjennomgangsbolter gjennom vegg. Men her må man tilpasse etter forholdene. Eks: I kaldfjøs med reisverkvegger kan over og undergurt skrus rett i siden på stenderne. Ved betongvegger bør ekspansjonsbolter benyttes. 3stk 36 x 98 "Undergurt" skrudd mellom de 2 ytterste 36 x Brystplanke max 10cm høg. Evt. 48 x 98 på kant 2500 Liggebås av trevirke
66 Skråfront av treinnredning til okser Foto: T.Stokke
67 Kalveinnredning
68 Stengefront kyr Foto: T.Stokke
69 Etebom
70 Fra melk til økologisk storfekjøtt på Øver-Jystad
71 Gården Øver-Jystad Utøy i Inderøy kommune, Nord Trøndelag Beliggende sørvendt ned mot Trondheimsfjorden Gården har vært i slekta siden 1700-tallet Dagens eiere: Heidi og Jostein Jørstad. Har drevet gården siden Begge er aktivt med i drifta. Startet omlegging til økologisk i Ferdig omlagt i Melkeproduksjon frem til Kvoten ble da solgt. Overgang til ammekyr og fremfôring av okser
72 Oksefjøset Først: Ensidig tråkkutgjødsling med luftegård bak fjøset. Pult-tak. Deretter: Ensidig 2-rekkers liggebåsløsning med luftegård bak. Pult-tak. Ønske og forslag fra Heidi og Jostein: Luftegård bør være som en integrert del av fjøset. Dette pga: -HMS, utslipp/innslipp av dyr -Rengjøring av luftegård -Mest mulig av luftgården under tak for å redusere mengde nedbør som må lagres i gjødselkum
73 Vekt rekkers liggebåsløsning med luftegård bak Var lenge en høyaktuell løsning Gjødselkulvert (15 x 3,6) x m dyp= 160m Luftegård ikke overbygd, skrapes med traktor Utlasting av okser Utlastingsbinge/ reservesykebinge okser kg 16 okser kg 16 oksekalver kg 16 oksekalver kg 16 oksekalver kg 16 oksekalver kg Sykebinge Luftegård/skrapeareal, delvis overbygd Etepall 3% fall Stolper Drikkekar Fôrbrett Taket trekt ut 2 m over fôrbrett Økologisk liggebåsfjøs for 96 okser. 2-rekker liggebåsfjøs med luftegård bak Da t o 12./ Rå d giv e r Tore Stokke Tegningen s kal ikke benyt t es som bygget egning, men som et løsningsf or sla g.
74 Vekt 2-rekkers liggebåsløsning med integrert luftegård Endelig løsning Utlastingsbinge/ reservesykebinge Utlastingsbinge/ reservesykebinge 16 okser kg 16 okser kg 16 oksekalver kg 16 oksekalver kg 16 oksekalver kg Drivenhet gjødseltrekk Sykebinge Etepall 3% fall Stolper Drikkekar Fôrbrett
75 Tverrsnitt 2000 Åpent Vindbremseduk +550 Fôrbrett. Stolpebygg uten vegger. Fôrbrett Etepall. 3 % fall fra front Skrapeareal / delvis overbygd luftegård /-0 2 rekker liggebåser + skrapeareal. 3 tette vegger + vindbremseduk. Fall på liggebåser: 4 % / Vindbremseduk
76 Kostnad Kostnadsoverslag: 3,3 mill kr kr/m kr/okseplass Byggeregnskap: -Kroneutlegg: 2,5 mill kr + egeninnsats + verdi av egne materialer kr/okseplass (kroneutlegg) Mulig noe årsak: Oppdragene på anbud + mindre press i byggebransjen i 2009 enn i
77
78
79
80
81 Tenk dyrevelferd Da kommer de gode løsningene
Fjøset innvendig. Oppstallingsprinsipper. Fullspaltebinge
Fjøset innvendig Oppstallingsprinsipper Tradisjonelt har bås og fullspaltebinge vært de løsningene en først har tenkt på som oppstallingsform til storfe. Tradisjonelle båsfjøs er på vei ut til fordel for
DetaljerBygg til ammeku. Siljan, Svein Ivar Ånestad
Bygg til ammeku Siljan, 28.11.2017 Svein Ivar Ånestad - 41494604 PLANLEGGINGSPROSSESSEN Kartlegging av ressurser interesser, økonomi Skisse/forprosjekt Besøke andre fjøs! Søknad Innovasjon Norge Økonomisk
DetaljerDriveveger for storfe Luftegårder og beite. Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark
Driveveger for storfe Luftegårder og beite Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark Tilgang til uteliv er positivt for velferd, trivsel, klauvhelse, generell helse (immunforsvar), fordøyelse, mindre spenetråkk,
DetaljerBygg til ammeku. Byggrådgivning Nortura tegnere. Tilbud for Norturamedlemmer fastpris Forprosjektering. NB! Ikke byggetegninger!
Bygg til ammeku Øyvind Froknestad Nortura Byggrådgivning Nortura 2 tegnere 1 storfe 1 småfe Tilbud for Norturamedlemmer fastpris Forprosjektering Søknad til Innovasjon Norge NB! Ikke byggetegninger! 1
DetaljerI vinterhalvåret skal storfe ha tilgang til et bygg med minimum tre vegger og et tørt mykt liggeareal.
Bygninger til ammeku: I Norge har vi en del forskrifter for oppstalling av storfe, selv om Angus klarer seg under ekstreme forhold i andre deler av verden er det vanskelig å få dispensasjon fra minimums
DetaljerBygg til storfekjøttproduksjon. Espen Kvålshagen Nortura
Bygg til storfekjøttproduksjon Espen Kvålshagen Nortura Espen Kvålshagen Spesialrådgiver bygg for småfe og storfe Oppvokst på småbruk i Bøverdalen Utdannet innen landbruksteknikk ved Høgskolen i Hedmark
DetaljerMosjon 2013 hva nå? Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark
Mosjon 2013 hva nå? Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark Foto: Anders Bergum Tilgang til uteliv er positivt for velferd, trivsel, klauvhelse, generell helse (immunforsvar), fordøyelse, mindre spenetråkk,
DetaljerBygg til storfekjøttproduksjon. Øyvind Froknestad Nortura
Bygg til storfekjøttproduksjon Øyvind Froknestad Nortura Øyvind Froknestad Spesialrådgiver bygg for storfe Oppvokst på fôrbrettet til «a bæssmor» Utdannet innen landbruksteknikk ved Blæstad Kjæreste som
DetaljerForing av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku
Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Lett med tanke på at forer en et dyr med mer mat enn hva det trenger i vedlikeholdsfor øker det vekta si, forer en mindre
DetaljerFORSKRIFT OM HOLD AV STORFE
RETNINGSLINJER FOR HOLD AV STORFE Fastsatt av Mattilsynet 22. juli 2005 FORSKRIFT OM HOLD AV STORFE Fastsatt av LMD 22. april 2004 FORMÅL + GENERELT Legge forholdene til rette for god helse og god trivsel
DetaljerIllustrasjon over dyrevelferd. Målet er maksimal dyrevelferd.
Økologiske prinsipper i husdyrholdet. Et viktig prinsipp i økologisk landbruk er at husdyra skal sikres livsutfoldelse og trivsel i samsvar med sin fysiologiske og naturlige adferd. Husdyrhold vil alltid
DetaljerBYGNINGER FOR ØKOLOGISK HUSDYRPRODUKSJON. Gardermoen, 22.10.2015 Per Olav Skjølberg
BYGNINGER FOR ØKOLOGISK HUSDYRPRODUKSJON Gardermoen, 22.10.2015 Per Olav Skjølberg BYGNINGER FOR ØKOLOGISK HUSDYRPRODUKSJON Norsk Landbruksrådgiving har 300 rådgivere som alle er i løpende kontakt med
DetaljerSikker håndtering av storfe
Sikker håndtering av storfe Vegard Urset, Avlssjef Teksten i plansjene er utarbeidet av Kristian Heggelund, Nortura Menneskelig preging av storfeet Mye kontakt med mennesker allerede fra fødselen. TILLIT.
DetaljerHvorfor luftegård? Hvilke dyrevelferdskrav skal en luftegård oppfylle. Bygningsseminar Stjørdal nov
Hvorfor luftegård? Hvilke dyrevelferdskrav skal en luftegård oppfylle Bygningsseminar Stjørdal 23-24 nov. 2009. Disposisjon Regelverk og krav til dyrevelferd ved bruk og utforming av luftegårder for storfe
DetaljerHvordan bygge funksjonelt, rasjonelt og billig - men likevel godt nok
Hvordan bygge funksjonelt, rasjonelt og billig - men likevel godt nok Lars Erik Ruud Tine, fagspesialist HIHM, førsteamanuensis Bakgrunn/ trender; Bygninger tilpasset dyras behov Krav i lovverk og fra
DetaljerIBU-møte Innovasjon Norge
Ammeku-kurs Prosjekt Billige Bygg #T4B IBU-møte Innovasjon Norge 29.03.2017 Prosjekt Billige Bygg #T4B Tid for Biff Ammeku-kurs Bryne november 2015 Fokus på enkle og billige byggløysingar til ammeku Stort
DetaljerBYGNINGER FOR STORFE OG SAU. Nybygg ombygging tilbygg Byggeprosess og kostnadskontroll. Tynset 18. november, 2014 Per Olav Skjølberg
BYGNINGER FOR STORFE OG SAU Nybygg ombygging tilbygg Byggeprosess og kostnadskontroll Tynset 18. november, 2014 Per Olav Skjølberg Gårdstun i landskapet Dal- og fjellbygd - Forankring Gårdstun før 1970
DetaljerGodt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen.
Godt kvigeoppdrett Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Kostnadene knyttet til oppdrett av rekrutteringskviger er
DetaljerNr. 24 - Desember 2010. Luftegård til økologiske okser -anbefalinger for utforming og bruk
TEMA Nr. 24 - Desember 2010 Luftegård til økologiske okser -anbefalinger for utforming og bruk Innen økologisk landbruk er man generelt opptatt av dyrevelferd og å gi dyrene mulighet til naturlig atferd.
DetaljerTett liggeareal til økologisk sau
www.norsok.no Tett liggeareal til økologisk sau Praktiske fjøsløsninger: Eksempel 1 Fjøs i Trøndelag til 220 økologiske vinterfôra sau NORSØK FAGINFO NR 6/2017, ISBN: 978-82-8202-047-3 Norsk senter for
DetaljerHvordan gjøre eldre bygg til store ressurser?
BRUKSUTBYGGING I LANDBRUKET - mulighetenes posisjon Hvordan gjøre eldre bygg til store ressurser? Foto: FM Sør- Trøndelag Tynset Kulturhus, 27. januar 2017 Per Olav Skjølberg, NLR BRUKSUTBYGGING I LANDBRUKET
DetaljerPraktisk tilrettelegging ved inseminering av storfe
Praktisk tilrettelegging ved inseminering av storfe Årsmelding og regnskap 2006 Tilrettelegging for inseminering og sjukdomsbehandling i fjøset er viktig. Ulike praktiske løsninger bør derfor vurderes
DetaljerØkologisk kontra konvensjonell produksjon av storfekjøtt Lønnsomhet og investeringsrom. Stjørdal 25.10.2010 Bård Næss
Økologisk kontra konvensjonell produksjon av storfekjøtt Lønnsomhet og investeringsrom Stjørdal 25.10.2010 Bård Næss Hvorfor se på denne forskjellen? Politiske mål om økt økologisk produksjon og forbruk
DetaljerOppstart med ammekuproduksjon Norvald Aas Solvang
Oppstart med ammekuproduksjon Norvald Aas Solvang Grunnlag for oppstart Oppvokst med mjølk-ku Nummer 3 i søskenflokken Landbruksutdanning Jobbet 6 år som skogsarbeider og 6 år som utmarkskonsulent/oppsyn
DetaljerBruk av beite. Vegard Urset, Avlssjef. Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura
Bruk av beite Vegard Urset, Avlssjef Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura Kvifor bruk av beite Gunstig for dyra dyra treng mosjon For å utnytta ein stor fôrressurs Billig fôr
DetaljerØkokonferanse Bodø 20.-21. november 2013. Birgit Tverås og Trine S. Lænd TINE TRM Elin Thorbjørnsen NLR
Økokonferanse Bodø 20.-21. november 2013 Birgit Tverås og Trine S. Lænd TINE TRM Elin Thorbjørnsen NLR Hva er det? Spydspiss og pådriver Formidling av kunnskap og erfaringer En av satsingene i regjeringas
DetaljerHvordan øke produksjonen av storfekjøtt?
Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00513-8 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning
DetaljerNordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften. Produksjons og bygningsøkonmi
Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften Produksjons og bygningsøkonmi Produksjons og bygningsøkonomi i norsk storfekjøttproduksjon Norsk storfekjøttproduksjon Dekningsbidrag og driftsopplegg
DetaljerPraktisk tilrettelegging ved inseminering av storfe
www.geno.no Praktisk tilrettelegging ved inseminering av storfe Foto: Jens Edgar Haugen Tilrettelegging for inseminering, drektighetskontroll og sykdomsbehandling i fjøset er viktig. Ulike praktiske løsninger
DetaljerBeiteressurser på innmark og i utmark
Beiteressurser på innmark og i utmark Hvordan få til en optimal beitebruk på innmark og i utmark v/jørgen Todnem Bioforsk Øst Fôropptak beite Fôropptak påvirkes av: Dyret (art, rase, kjønn o.l) Beitet
DetaljerFremtidens Melkeku! Gry-Heidi O. Hansen og Cathinka Jerkø. Holt, 05.03.15
Fremtidens Melkeku! Gry-Heidi O. Hansen og Cathinka Jerkø Holt, 05.03.15 Pedagogisk oppbygning av temaet: 1) Mål for kvigeoppdrettet 2) Anbefalt vektutvikling og hold 3) Hvordan nå målet 4) Eksempel på
DetaljerStorfe dyrevelferdskrav i økologisk regelverk
NOTAT april 2014 tittel: Storfe dyrevelferdskrav i økologisk regelverk Tabellen gir oversikt over økologiske tilleggsregler, med utgangspunkt i vanlig norsk produksjon. Bioforsk Økologisk har bidratt med
DetaljerHvordan kan eksisterende driftsbygning brukes? Krav og muligheter ved ombygning
Hvordan kan eksisterende driftsbygning brukes? Krav og muligheter ved ombygning Arvid Reiersen Spesialinspektør/veterinær Mattilsynet, Region Sør og Vest Avdeling Sør Rogaland Regelverk hold av storfe
DetaljerMjølkeproduksjon med lite grovfôr tilpassinger i mjølk- og kjøttproduksjon Fôringsrådgiver Heidi Skreden
Mjølkeproduksjon med lite grovfôr tilpassinger i mjølk- og kjøttproduksjon 12.07.2018. Fôringsrådgiver Heidi Skreden Mulige tiltak Kjøpe fôr? Beholde antall dyr men redusere oppholdstid i fjøset? - Redusere
DetaljerVitaMineral in.no norm
VitaMineral - En liten del av VitaMineral fôrrasjonen, en stor del av resultatet! Er det nødvendig å gi tilskuddsfôr? Dagens melke- og kjøttproduksjon kjennetegnes av kravet til høy avkastning og økt lønnsomhet.
DetaljerLandbruksforum Snåsa Håvard Jystad Rådgiver storfe Nord-Trøndelag
Landbruksforum Snåsa 02.12.2014 Håvard Jystad Rådgiver storfe Nord-Trøndelag Prognose 2015 pr november 2014 Produksjon % Anslag import Salg % Markedsbalanse Storfe/kalv 79 400 100 7 570 (1) 95 200 101-8
DetaljerBruk av overtredelsesgebyr ved brudd på dyrevelferdsloven
Bruk av overtredelsesgebyr ved brudd på dyrevelferdsloven Seminar om transport av levende dyr, Stjørdal 16. april 2016 Steinar Johnsen, Mattilsynet, Avdeling Trondheim og omland Telefon 908 32599 / stjoh@mattilsynet.no
DetaljerVEILEDER TIL FORSKRIFT OM HOLD AV STORFE
VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HOLD AV STORFE side 1 av 25 INNHOLD Innledning... 4 Kapittel I. Formål, virkeområde og definisjoner... 4 Til 1. Formål... 4 Til 2. Virkeområde... 5 Kapittel II. Generelle bestemmelser...
DetaljerStorfehelsenytt. Dårlige klauver gjør det vanskeligere å få kalv i kua Av Nina Svendsby, Helsetjenesten for storfe
http://storfehelse.tine.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 2 Dårlige klauver gjør det vanskeligere å få kalv i kua Av Nina Svendsby, Helsetjenesten for storfe Vonde klauver
DetaljerKyr med horn i løsdriftsfjøs er mulig!
tema storfe Kyr med horn i løsdriftsfjøs er mulig! Undersøkelser viser at det finnes mange forskjellige fjøskonsept som funger godt for kyr med horn. Det finnes altså ikke en løsning som utpeker seg til
DetaljerStorferasene representert på Storfe 2013
Storferasene representert på Storfe 2013 Ei ku er ikke bare ei ku! På Storfe 2013 er det representert mange ulike raser med ulike spesialiteter. Det vil stå alt fra kjøttferaser med nasjonalt avlsarbeid,
DetaljerFriske dyr gir god produksjon!
Friske dyr gir god produksjon! Råd for god helse, dyrevelferd - en lønnsom investering I Helsetjenesten for storfe samarbeider veterinærer med spisskompetanse på forebyggende helsearbeid, med TINEs spesialrådgivere
DetaljerHus for storfe Norske anbefalinger 2014. Lars Erik Ruud Ex-Tine Høyskolen i Hedmark
Hus for storfe Norske anbefalinger 2014 Lars Erik Ruud Ex-Tine Høyskolen i Hedmark www.storfehelse.no nettbutikken 350 kr Kvantumsrabatt. 3. utgave Arbeidsgruppa besto av: Lars Erik Ruud, Tine (redaktør)
DetaljerLandbruksbygg, lønnsomt å bygge i tre Ola Øyen www.silvinova.no
Trekonferansen i Telemark 2014 Landbruksbygg, lønnsomt å bygge i tre Ola Øyen www.silvinova.no Inn blant CO2 fangeren - skogen Massivtre en reise til framtiden Prosjekt «Landbruksbygg i Tre» Initiert av:
DetaljerKalven, et sosialt dyr, gruppeoppstalling m/melkefôring i 3 måneder, beite til unge dyr, fasiliteter for ly og tilleggsfôring
Kalven, et sosialt dyr, gruppeoppstalling m/melkefôring i 3 måneder, beite til unge dyr, fasiliteter for ly og tilleggsfôring v/kristin Sørheim Norsøk (12.20-12.45) Innledning God dyrevelferd er ikke bare
DetaljerProsjekt Økt Storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag. Oppstart Ammeku. Tirsdag 01.12.15 Skaugdal Grendahus
Prosjekt Økt Storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag Oppstart Ammeku Tirsdag 01.12.15 Skaugdal Grendahus Agenda for kvelden. Valg av driftsopplegg/info om raser Dekningsbidrag/Driftsplan Bygge opp produksjon
DetaljerDenne kua har ikke tilgang til noe optimalt liggeunderlag og får nok ikke utnyttet sitt produksjonspotensiale på grunn av redusert dyrevelferd
www.storfehelse.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 01 2011 Dyrevelferd noe for oss? Lars Erik Ruud, fagspesialist bygninger og dyrevelferd Helsetjenesten for storfe, TINE
DetaljerØkoplan plan for økologisk jordbruk
Økoplan plan for økologisk jordbruk Økoplan del 1 Denne skal driftsansvarlig sende til Debio sammen med vedlegg 5. A, B og C før første revisjonsbesøk Navn og adresse Produsent nr Gnr Bnr Org nr e-post
Detaljer30.11.11. Lene Nilssen
30.11.11 Lene Nilssen Dokumentasjon Mottakskontroll Tillatelse frø Gjødsel Plantevernmiddel Parallellproduksjon planter Fôr Veterinærbehandling, journal Parallellproduksjon husdyr Husdyrrom Innkjøp av
DetaljerFra fjøsdrøm - til drømmefjøs
BRUKSUTBYGGING I LANDBRUKET - mulighetenes posisjon Fra fjøsdrøm - til drømmefjøs Foto: FM Sør- Trøndelag Nordøsterdal, 6. og 7. februar 2017 Per Olav Skjølberg, NLR BRUKSUTBYGGING I LANDBRUKET - mulighetenes
DetaljerTett liggeareal til økologisk sau
www.norsok.no Tett liggeareal til økologisk sau Praktiske fjøsløsninger: Eksempel 2 Fjøs i Agder til 60 økologiske vinterfôra sau NORSØK FAGINFO NR 7/2017, ISBN: 978-82-8202-048-0 Norsk senter for økologisk
DetaljerBillige driftsbygninger for sau Alternative driftsformer
Billige driftsbygninger for sau Alternative driftsformer Tør vi tenke nytt? Rolf Ingar Eggum, Nortura Region Nord 11-12/4 2007 Billige? Mål: Skape interesse for å tenke alternativt til - tradisjonelle
DetaljerSosialt og fysisk miljø for geit, 2005-2010; forskningsaktivitet ved UMB. Inger Lise Andersen og Knut Egil Bøe
Sosialt og fysisk miljø for geit, 2005-2010; forskningsaktivitet ved UMB Inger Lise Andersen og Knut Egil Bøe Lave temperaturer og preferanse for liggeunderlag Liggetid (% av obs) Pref. for liggeunderlag
DetaljerGruppehold av kalv. Foredrag 9. Gry Færevik og Knut Egil Bøe Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap
Gruppehold av kalv Gry Færevik og Knut Egil Bøe Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap Introduksjon Sammenlignet med tradisjonell oppstalling av kalver i
DetaljerINNHOLD. FOR 2004-04-22 nr 665: Forskrift om hold av storfe
Side 1 av 10 FOR 2004-04-22 nr 665: Forskrift om hold av storfe DATO: FOR-2004-04-22-665 DEPARTEMENT: LMD (Landbruks- og matdepartementet) AVD/DIR: Avd. for matpolitikk PUBLISERT: I 2004 hefte 5 IKRAFTTREDELSE:
DetaljerHEATIME RUMINACT AKTIVITETSMÅLER
HEATIME RUMINACT AKTIVITETSMÅLER Brunstovervåkning 24 timer i døgnet Hjelp til å bestemme riktig insemineringstidspunkt Den travle bonden sparer tid 1 HVORDAN FUNGERER AKTIVITETSMÅLING? Aktivitetsmåling
DetaljerTekniske løsninger i fjøset, trender Hedmark og Oppland sau & geit
Tekniske løsninger i fjøset, trender 2017 Hedmark og Oppland sau & geit Fjøssystemer Etablert i 1980 av Åge Stenumgård Hovedkontor i Fåvang Avdelinger på Heimdal, Steinkjer, Nordfjordeid, Fåvang, Rudshøgda,
DetaljerSauehus. Trefjøsprosjektet i samarbeid med Bygdesagforeningen i Rogaland Ved Ola Øyen
Sauehus Trefjøsprosjektet i samarbeid med Bygdesagforeningen i Rogaland Ved Ola Øyen Hvorfor bygge ett trefjøs Bondens eget råstoff Økonomisk konkurransedyktig Robuste konstruksjoner Økt produktivitet
DetaljerUNGDYRINNREDNING. Verktøyliste:
UNGDYRINNREDNING Verktøyliste: Drill med 9 mm stålbor, 12 og 16 mm betongbor Pipenøkkelsett Fastnøkkel Unbrakonøkkel - 5 mm Rørtang Hammer Gjengetape Vinkelsliper eller baufil Før bygningsarbeidet settes
DetaljerSaksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL
Teknisk, Landbruk og Utvikling Notat Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL Formannskapet i Folldal kommune gjorde 05.06.2014 følgende
DetaljerGolv og liggeunderlag til sau. Inger Hansen Bioforsk Nord Tjøtta
Golv og liggeunderlag til sau Inger Hansen Bioforsk Nord Tjøtta Gulv til sau Sauene skal i størst mulig grad holde seg tørre og reine Gulvene må gi gode friksjonsforhold under parring og lamming Må ikke
DetaljerFrisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst
Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Målet med reportasjen er å setje fokus på praktiske løysingar for oppstalling av frisk kalv, god avdrått og avkastning med mjølkeproduksjon
DetaljerKontakt din lokale FK i-mek selger tidlig i planleggingen
Planleggingsråd VMS God planlegging Kontakt din lokale FK i-mek selger tidlig i planleggingen Vi er behjelpelig med planlegging og plantegning Om du skulle trenge flere opplysninger Noen av planleggingsmålene
DetaljerFra fjøsdrøm til drømmefjøs
GODE BYGINGSMESSIGE LØSNINGER Fra fjøsdrøm til drømmefjøs Foto: FM Sør- Trøndelag Storfe 2016, 10. oktober 2016 Per Olav Skjølberg, NLR Fra fjøsdrøm til drømmefjøs NLR Byggrådgiving - 23 byggrådgivere
DetaljerErfaringer med planlegging og byggeledelse på eget fjøs
Erfaringer med planlegging og byggeledelse på eget fjøs Agroteknikk 28.11.15 Cathinka Jerkø Fagrådgiver bygg og fôring TINE Gården hjemme Ca 410 000 liter i kvote i fra 2016 Ca 50 melkekyr, 50 kviger
DetaljerTABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON
TABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON Tabell 1. Omregningstabell for beregning av fôr på lager OMREGNINGSTABELL FOR
DetaljerElgundersøkelsene i Nord-Trøndelag, Bindal og Rissa 2005-2010
Elgundersøkelsene i Nord-Trøndelag, Bindal og Rissa 2005-2010 Elgokse 2410, merket november 2007 Christer Moe Rolandsen NTNU / Naturdata Sluttrapport, juni 2010 Bevegelsesmønster Trekkelg / stasjonær Utvandring
Detaljer52 Kapittel 1: SPEDGRIS (i fødeavdelingen) Nr. Kontrollpunkt-beskrivelse Kar. Observasjon
52 Kapittel 1: SPEDGRIS (i fødeavdelingen) 1.1 Fødselsovervåkning 1 Følger godt med alle purkene. Yter fødselshjelp ved behov, gode rutiner for skånsom behandling av purka 2 Følger ekstra med, men ikke
DetaljerMuligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked
Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Landbrukshelga Oppland 31.01-01.02.2015 Oddbjørn Flataker Daglig leder i TYR Muligheter i storfe Organisasjonen TYR Dagens situasjon
DetaljerGod dyrevelferd i storfekjøttproduksjonen - muligheter i fjellregionen
God dyrevelferd i storfekjøttproduksjonen - muligheter i fjellregionen Aktivt fjellandbruk årskonferansen 2017 23. mars, Røros Cecilie M. Mejdell Marianne Gilhuus Gunvor Elise Nagel Alne Christine Kluge
DetaljerElisabeth Kluften. Norturas rolle i etablering og oppfølging Biffring i Glåmdalen
Elisabeth Kluften Norturas rolle i etablering og oppfølging Biffring i Glåmdalen Norturas rolle Litt om ideen Biffring Igangssetting innledende prosess Etablering Oppfølging Hva er en biffring?? En samarbeidsløsning
DetaljerProduktkatalog 2014. Produktkatalog 2014. Tlf: 99 24 58 17 post@dvgjerder.no www.dvgjerder.no
Produktkatalog 2014 DV Banegjerde med nett Produktnr: 00310 Sikkerhetsgjerde med oransje sikkerhetsnett med strammebånd i topp og bunn. Gjerdene kommer med regulerbare og sammenleggbare aluminiumstativ,
DetaljerPERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/
PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012 http://lokkeveien.modum.kommune.no/ Innledning Godt nytt år til alle! Vi ser frem til å starte på vårhalvåret, og vi fortsetter det pedagogiske arbeidet med ekstra
Detaljer1 Vurdering av sats for kompensasjon ved restriksjoner i bruk av utmarksbeite på grunn av rovvilt
Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning Avdeling for statistikk og analyse Gry-Heidi Ruud, Svein Olav Holien og Agnar Hegrenes 09.12.2009 1 Vurdering av sats for kompensasjon ved restriksjoner
DetaljerModernisering av hus og anlegg - plan- og byggeprosess
BYGNINGER FOR STORFE OG SAU Modernisering av hus og anlegg - plan- og byggeprosess Snåsa Hotell 6. november, 2014 Per Olav Skjølberg Gårdstun i landskapet Dal- og fjellbygd - Forankring Gårdstun før 1970
DetaljerLiggeplasser i to etasjer til sau i økologisk drift
Vol.8 Nr.109-2004 Liggeplasser i to etasjer til sau i økologisk drift Inger Hansen, Arne Johan Lukkassen og Vibeke Lind, Planteforsk Tjøtta fagsenter E-post: tjotta@planteforsk.no Sammendrag Vinteren 2004
DetaljerHvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften
Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften Innmarksbeite Økonomi Slakt Priser Interesse Utmarksbeite Livdyr Muligheter Kostnader Raser Rundballer Ressursgrunnlag
DetaljerHesten i det nordiske klimaet - temperaturregulering og utegang. Utgangspunkt i viktige biologiske behov
Hesten i det nordiske klimaet - temperaturregulering og utegang Cecilie M. Mejdell I samarbeid med Knut Bøe (NMBU) og Grete Jørgensen (Bioforsk) Utgangspunkt i viktige biologiske behov Selskap Lang etetid
DetaljerVIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november 2013. A.G.
VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november 2013. A.G. Hva er målet?.best mulig økonomisk resultat i gardsdrifta ut fra gardens ressurser. Dvs. å finne det driftsopplegget som gir
DetaljerLover/Forskrifter som hjemler tilsynet i storfehold
Lover/Forskrifter som hjemler tilsynet i storfehold LOV-2009-06-19-97 Dyrevelferdsloven. Lov om dyrevelferd (2009-06-19) FOR 2004-04-22 nr 665: Forskrift om hold av storfe VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HOLD
DetaljerFôring av ammeku og påsett Kjøtt i Nordland januar Ann-Lisbeth Lieng, Fagsjef Drøv FKA
Fôring av ammeku og påsett Kjøtt i Nordland 22-25 januar Ann-Lisbeth Lieng, Fagsjef Drøv FKA Dagens agenda Fôring av ammekua - Grovfôret - Hold og holdvurdering - Fylleverdi - Fôring gjennom året strategien
DetaljerKornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier
Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier NFK s Temaseminar Oslo, 20 april 2016 Laila Aass Bente A. Åby og Odd Magne Harstad Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap
DetaljerØkonomi i ammeku produksjon og kastratoppdrett på gamle raser. Bengt Egil Elve, Nortura
Økonomi i ammeku produksjon og kastratoppdrett på gamle raser Bengt Egil Elve, Nortura Økende interesse for bevaringsverdige storferaser Interessante som ammeku i ett ekstensivt driftsopplegg Gamle storferaser
DetaljerRIMELIGE BYGNINGER FOR SAU
RIMELIGE BYGNINGER FOR SAU Fagsjef Svein Johnsen, 11. og 12. april 2007 DEL I Disposisjon Kostnadsbegrepet - verdibetoning Varighet Samspill mellom drift og bygninger Minimumshuset Hovedalternativer Eksempler
Detaljersom igjen stresser dyra og gir mer møkk fra bakkant av båsen. Denne brystplan- m plassert mot vegg. Disse tiltakene,
www.storfehelse.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 02 2009 Reinhold i liggebås Mange sliter med at både kuer og liggebåser i løsdrift blir skitne, men noen enkle tiltak
DetaljerMarkedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013
Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2008 2009 2010 2011 2012 2013 1 INNHOLD AVVIK PROGNOSE...
DetaljerKan oksen og ammekua utnytte ledig kapasitet i mjølkeproduksjonsfjøs?
Kan oksen og ammekua utnytte ledig kapasitet i mjølkeproduksjonsfjøs? Fagmøter Rendalen, Folldal og Tynset 7. og 8.februar 2016 Kristoffer Skjøstad, Tine Når er det aktuelt å tenke kjøtt som et alternativ?
DetaljerSTYRINGSAUTOMATIKK FOR SNØSMELTEANLEGG I BAKKE Brukermanual ISFRI 60, revisjon AJ september 2015 (NOR-IDE as, http://www.nor-ide.
STYRINGSAUTOMATIKK FOR SNØSMELTEANLEGG I BAKKE, revisjon AJ september 2015 (NOR-IDE as, http://www.nor-ide.no) http://micromatic.no 1 Side 2/12 INNHOLD BRUKSOMRÅDE... 2 INSTALLASJON... 2 KONTROLLENHET...
DetaljerUtvikling i dyretall
Utvikling i dyretall 1998 2007 Endring Melkekyr 314 000 253 000-61 000 Ammekyr 32 000 61 000 + 29 000 Endring kalver, ca. - 32 000 Drøv Gromkalv tilsatt naturproduktet P.E.P. vitaminer og mineraler tilpasset
DetaljerBEDRE DYREVELFERD I LANDBRUKET
// BEDRE DYREVELFERD I LANDBRUKET // BEDRE DYREVELFERD I LANDBRUKET 01 s. 02 INNLEDNING www.dyrevern.no/dyrevelferd 05 s. 04 GRØNDALEN GÅRD: melkekyr 09 s. 06 INVESTERING & DYREVELFERD 02 s. 03 ÅMOT GÅRD:
DetaljerSmith Stål Øst Smith Stål Vest Smith Stål Nord Holmestrand: Tlf 33 37 25 00 Tranby: Tlf 98 26 93 80
Alltid i nærheten Smith Stål Øst Smith Stål Vest Smith Stål Nord Holmestrand: Tlf 33 37 25 00 Tranby: Tlf 98 26 93 80 Bergen: Tlf 56 31 05 00 Stavanger: Tlf 51 81 19 81 Haugesund: Tlf 52 84 81 80 Trondheim:
DetaljerHvordan bruke Helsegris for produsenter Innhold:
Hvordan bruke Helsegris for produsenter Innhold: 1. Logge seg inn i Helsegris som produsent 2. Godta vilkårene for å bruke Helsegris 3. Oppdatere kontaktinformasjonen 4. Kommer alltid til meny/forsiden
DetaljerTine Driftsplan. Driftsoverskudd før avskriving og lønn.
Tine Driftsplan Driftsoverskudd før avskriving og lønn. Produsent: Rådgiver: 05 29 3087 Valle V.G.Skole. Adresse: Boks 3 2851 Lena Tlf: 61 14 33 50 E-postadresse: vallevdg@oppland.org Kristoffer Skjøstad
DetaljerInn og utlasting av storfe - gjør det i praksis
Inn og utlasting av storfe - gjør det i praksis. Foto A. Bergum Inn- og utlasting av storfe Det er et økende behov for egnet plass for transport av dyr inn og ut fra husdyrrommet. Storfe går oftere i felles
DetaljerKonsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter
Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Økt ytelse: færre melkekyr mindre grovfôr økt kraftfôrforbruk
DetaljerMer effektiv biltransport av tømmer, flis og trevarer. Skog & Tre 2013 Ove Bergfjord
Mer effektiv biltransport av tømmer, flis og trevarer. Skog & Tre 2013 Ove Bergfjord Vesentlige faktorer påvirker effektiv transport Rammebetingelser. Skogsbilveger, snuplasser, velteplasser Flere transportører
DetaljerKartlegging av praksis i økologisk landbruk
Kartlegging av praksis i økologisk landbruk 8. juni 2017 224 Totalt antall svar Dato opprettet: 4. november 2016 Fullstendige svar: 224 Q1: Hvilken driftsform gjelder for deg? Velg det området som utgjør
DetaljerMikromineraler i praksis; hvordan gir man det? Heidi Akselsen Veterinær & «saue-medeier» Akselsens Agenturer AS
Mikromineraler i praksis; hvordan gir man det? Heidi Akselsen Veterinær & «saue-medeier» Akselsens Agenturer AS Hva vil man oppnå med mineraltilskudd? Vedlikeholde helse og produksjon Vekst og fertilitet
DetaljerForvaltning av gjedde: Mål, fiskeregler og effekten av fiske
Forvaltning av gjedde: Mål, fiskeregler og effekten av fiske Jon Museth, NINA Lillehammer På samme måte som ulven er den glupskeste og grusomste blant dyr, er gjedda den grådigste og mest forslukne blant
DetaljerLANDBRUKETS DRIFTSBYGINGER
LANDBRUKETS DRIFTSBYGINGER POTENSIAL FOR FRAMTIDIG BRUK Lillestrøm, 15.11.2012 Per Olav Skjølberg LANDBRUKSBYGG OG KULTURLANDSKAP LANDBRUKSBYGG OG KULTURLANDSKAP Tre stk. arbeidsgrupper - Økonomisk ramme
Detaljer