PRESENTASJON STØY RAMBØLL NORGE AS ÅSMUND FLAGSTAD SEKSJONSLEDER, SIV. ING AKUSTIKK TRONDHEIM

Transkript

1 PRESENTASJON STØY RAMBØLL NORGE AS ÅSMUND FLAGSTAD SEKSJONSLEDER, SIV. ING AKUSTIKK TRONDHEIM

2 HVA ER STØY?

3 STØYKILDER

4 STØYKILDER

5 STØYKILDER

6 STØYKILDER

7 STØYKILDER

8 STØYKILDER

9 STØYKILDER

10 STØYKILDER

11 STØYKILDER

12 STØYKILDER

13 STØYKILDER

14 STØYKILDER Skateparker Ballbinger Idrettsanlegg

15 STØYKILDER Skateparker Ballbinger Den dagen vi ikke lenger tåler litt ballsprett og rop fra lekende unger, er vi blitt et fattig samfunn Idrettsanlegg

16 STØYKILDER Utendørs konsertarenaer

17 STØYKILDER Varmepumper Gressklipper Musikk for noen, støy for andre

18 DEFINISJONER dbc NCB C-veid Lw Lp,AeqT Lp,AFmax Rw α Slow A-veid Impuls Lp RC R w dba Etterklangstid db L n,w Lp,CFmax Lden Fast

19 DEFINISJONER

20 DEFINISJONER Veiekurver på grunn av menneskeørets følsomhet. Ørets følsomhet er frekvensavhengig. A-kurven tilsvarer ørets følsomhetskurve ved normale lydnivåer. C-kurven tilsvarer ørets følsomhetskurve ved høye lydnivåer.

21 DEFINISJONER L den er A-veiet ekvivalent lydtrykknivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 10 db/5 db ekstra tillegg på natt/kveld. Tidspunktene for de ulike periodene er dag: 07-19, kveld: og natt: EU standard. L eq er A-veiet ekvivalent lydtrykknivå. Det ekvivalente lydnivået L paeqt er et mål på det gjennomsnittlige (energimidlede) nivået for varierende lyd over en bestemt tidsperiode T, for eksempel ½ time, 8 timer, 24 timer. L AFmax er A-veiet maksimalnivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms. L 5AS er det A-veide nivå målt med tidskonstant Slow på 1 s som overskrides av 5% av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, dvs et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser. L w er lydeffektnivå (må ikke blandes med lydtrykknivå).

22 DEFINISJONER L den er A-veiet ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 10 db / 5 db ekstra tillegg på natt / kveld. Tidspunktene for de ulike periodene er dag: 07-19, kveld: og natt: L eq er A-veiet ekvivalent lydnivå. Det ekvivalente lydnivået L paeqt er et mål på det gjennomsnittlige (energimidlede) nivået for varierende lyd over en bestemt tidsperiode T, for eksempel ½ time, 8 timer, 24 timer. L AFmax er A-veiet maksimalnivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms. L 5AS er det A-veide nivå målt med tidskonstant Slow på 1 s som overskrides av 5% av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, dvs et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser.

23 PAUSE, BEINSTREKK

24 LOVVERK, FORSKRIFTER OG VEILEDERE

25 REGELVERK - HISTORIKK Før 2005: Miljøverndepartementet Retningslinjer for veitrafikkstøy, rundskriv T-8/79 Retningslinjer for fylkesmannens medvirkning vedr. støy i plansaker, rundskriv T-1/86 Retningslinjer for begrensing av støy fra skytebaner, rundskriv T-2/93 Retningslinjer for arealbruk i flystøysoner, rundskriv T-1277/99 SFT (Statens forurensningstilsyn) Retningslinjer for begrensning av industristøy (TA-506), som er lagt til grunn ved konsesjonsbehandling av industribedrifter etter forurensningsloven. Anbefalte støygrenser for motorsportbaner i rapporten Støy fra motorsport i Norge. Veiledning og grunnlag. (TA-1771/2000). Anbefalte støygrenser for vindmøller i SFT Faktaark Støy fra vindmøller (TA-1738/2000). 2002: Miljøverndepartementet Forskrift om grenseverdier for støy, også kjent som «Grenseverdiforskriften», Etter 2005: Miljøverndepartementet T-1442/2005 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, TA-2115 Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (støyretningslinjen) EU standarder ble implementert. Klima- og miljødepartementet Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften), TA-2207 (2006) Veileder til forurensningsforskriftens kapittel 5 om støy, Klima- og miljødepartementet T-1442/2012 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, M-128 Veileder til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012) Uavhengig: Kommunens bestemmelser i plansaker. Lokale reguleringsplaners krav. Handlingsplaner for støy.

26 REGELVERK - HISTORIKK NS 8175 (2005) NS 8175 (2008) NS 8175 (1997) T-1442 (2012) T-8/79 (1979) T-1/86 (1986) T-2/93 (1993) T-1277/99 (1999) T-1442 (2005) NS 8175 (2012) TA-506 (1985) Forskrift om begrensning av forurensning (2005) Forskrift om grenseverdier for støy (2002)

27 DAGENS LOVVERK RETNINGSLINJER

28 DAGENS LOVVERK RETNINGSLINJER

29 DAGENS LOVVERK RETNINGSLINJER

30 VERKTØY

31 STØYUTREDNING Hvorfor utføre støyutredninger? Sentrale eller lokale myndigheter stiller krav om at det utføres en støyfaglig utredning ifm en planprosess/byggeprosess. Støy bidrar til redusert velvære og mistrivsel, og påvirker derfor folks helsetilstand. Sikre at støyfølsomme bruksformål blir ivaretatt, og forebygge mot støyproblemer. Bevisstgjøre utbyggere og arealplanleggere.

32 STØYUTREDNING - Fra kartgrunnlag (SOSI/DWG/DXF) - Til trådmodell - Med objekter bygninger - Fullverdig 3D modell med veger, jernbane, industrikilder mm.

33 STØYSONEKART

34 STØYSONEKART - TVERRSNITT

35 PUNKTBEREGNINGER

36 TILTAKSUTREDNINGER

37 TILTAKSUTREDNINGER

38 STØYBYGG

39 SUMSTØY

40 SUMSTØY Lp1 + Lp2 = 10*log (10^(Lp1/10) + 10^(Lp2/10) )

41 SUMSTØY T-1442 (2012)

42 SUMSTØY Sumstøy - Samlet støybelastning der mottakerpunkt er utsatt for støy fra flere type kilder. Kalles også flerkildestøy. Etablering av ny bebyggelse I et område hvor gul eller rød sone for flere kilder overlapper, vil den totale støybelastningen være større enn nivået fra den enkelte kilde. Dersom det planlegges etablering av bebyggelse med støyfølsom bruksformål i slike områder, anbefales det at kommunen vurderer å benytte inntil 3 db strengere grenseverdier for ekvivalentnivå enn angitt i tabell 3 (T-1442). Dette for å sikre at den samlede støybelastning ikke overskrider anbefalt støynivå på uteoppholdsareal, og at kravene til innendørs støynivå vist i NS 8175 klasse C tilfredsstilles. Etablering av støyende virksomhet For å sikre at den samlede støybelastning fra flere virksomheter i et område ikke overskrider anbefalt støynivå for eksisterende bebyggelse med støyfølsom bruksformål, kan kommunen benytte områderegulering for å regulere støyen. Kommunen bør vurdere områderegulering dersom det planlegges: 1. flere støyende virksomheter i samme område, 2. en støyende virksomhet i et område med en eller flere eksisterende støyende virksomheter.

43 SUMSTØY Eksempel (veg + fly): Forslag til løsning 3 db strengere grenseverdi innendørs For å unngå å involvere Avinor kan en løsning være å sette strengere krav til støy fra ny veg innenfor eksisterende flystøysone. Følgende metodikk foreslås: 1. Innenfor gul og rød flystøysone settes 3 db strengere grenseverdi innendørs mot vegtrafikk. Det tas ikke hensyn til flystøy ved eventuelle fasadetiltak. 2. Tiltak for uteplass gjøres kun mot veg. Det settes ikke strengere grenseverdi til støynivå på uteplass. Årsaken til at akkurat 3 db er valgt som straff er at dette representerer en halvering av lydenergien. Dersom tilsvarende grenseverdi settes til flystøy i en tenkt reguleringsplan (f.eks. utvidelse av flystripen), vil sumstøynivået innendørs bli tilfredsstilt. Fordelen med denne metodikken er følgelig at Avinor ikke trenger involveres. Ulempen er at beboere nær flystripen fremdeles vil kunne være plaget av flystøy etter at eventuelle fasadetiltak er utført, selv om tiltakene også vil redusere flystøyen.

44 STØYBEREGNINGER KONTRA STØYMÅLINGER Trafikkstøy er en årsmidlet verdi utrykt ved et enkelt tall. L den - Basert på L day, L evening og L night Hvordan høres 55 db ut? Svar: Meget forskjellig! L day, L evening og L night er lydtrykknivåer i db for henholdsvis dag, kveld og natt gjennom et referanseår. L den legger større vekt på støy på kvelds- og nattestid på henholdsvis 5 og 10 db. L den kan ikke måles. Der hvor det er beregnet 55 db kan det være forskjeller på db mellom det høyeste og laveste nivået. Noen ganger enda mer når det er pauser i trafikken. En måling er et øyeblikksbilde som kun viser en del av sannheten vi skal måle i meget lang tid for å få med alt. Det er ikke mulig å måle en vei som enda ikke er bygd. L den = 10 log L day L evening L night

45 TYPISK STØYBILDE FRA EN VEI L eq,24h (døgnmiddelverdi) Støyen fra en bil teller likt uansett tidspunkt L den (vektet døgnmiddelnivå) Støyen fra en bil om natten teller som 10 om dagen (+10 db) Støyen fra en bil om kvelden teller som 3 om dagen (+5 db)

46 STØYBEREGNINGER KONTRA STØYMÅLINGER Støymåling vil kun utføres i punkter (ikke støysoner). Krav til måleforhold: svak medvind (± 45 på linje mellom kilde og mottaker, vindhastighet 1-3 m/s). Gjelder ved meter. Måling skal ikke foretas når det er snødekket mark eller tele i bakken. Målinger bør ikke gjennomføres i nedbørsperioder. Årsvariasjoner (våt veg, tørr veg, piggdekk, brøytekanter, markabsorpsjon). Hvordan kontrollere hva vi måler, eksempelvis kun vegtrafikk, kun jernbane, kun flystøy. Hvordan unngå å måle naboens gressklipper, varempumpe, høytrykkspyler, fuglesang etc.

47 STØYBEREGNINGER KONTRA STØYMÅLINGER MEN, måling av støy kan benyttes som et supplement til beregninger der det er tvil om beregninger beskriver støysituasjonen fullt ut. Erfaringsdata viser at beregninger gir resultater 0-3 db høyere enn målinger. Beregninger er mer tids- og kostandseffektivt enn målinger.

48 FYSISKE TILTAK Fra T-1442 (2012): Både ved etablering av ny støyende virksomhet og ved bygging til støyfølsomt bruksformål i gul eller rød sone kan det være vanskelig å tilfredsstille støygrensene som følger av denne retningslinjen uten spesielle avbøtende tiltak. Kommunen bør se til at tiltakshaver vurderer mulighetene for følgende typer av tiltak: Tiltak som reduserer støy ved kilden Skjerming nær kilden Skjerming nær mottaker Plassering og utforming av bygningsmassen Tiltak på bygning Kommunen bør i hvert enkelt tilfelle vurdere hvilke tiltak som er mulige, både ut fra kostnadseffektivitet, støykildens karakter og i forhold til andre hensyn som skal ivaretas gjennom plansaken. Tiltak som reduserer støy ved eller nær kilden bør gis høy prioritet, mens tiltak på bygning primært bare bør benyttes der andre muligheter ikke foreligger.

49 FYSISKE TILTAK Tiltak som reduserer støy ved kilden Det er mange kjente teknikker som kan gjøre maskiner, produksjonsutstyr og transportmidler mindre støyende: lavere hastigheter mindre støyende prosess (for eksempel elektromotor, variabelt turtall uten gir) bedre avbalansert maskin (motor) mindre ujevnheter (skinnegang, veg) bedre, større utblåsingslyddempere tett og lite strålende kapsling rundt støyende prosess passiv dempning (absorpsjon) i omhyllende kapsling aktiv dempning (motlyd, særlig effektiv mot relativt konstant basslyd) lokal skjerm på kilden (hjulskjerm på bil eller jernbanevogn, delvis innkapsling, sammen med absorpsjon)

50 FYSISKE TILTAK Tiltak som reduser utbredelsen Skjerm mellom kilde og mottaker er et enkelt og godt tiltak, men kan ha store estetiske konsekvenser og må brukes med omtanke. Terrengskjerming. Terrenget utnyttes som det er eller bearbeides for å oppnåskjermingseffekter. Sammen med kunstig opplagte jordvoller er terrengskjerm lettere å få estetisk aksept for enn tradisjonelle skjermer. Bygninger kan være viktige skjermer for bebyggelse lenger bak. Skjerm nær kilden (vanligst). Skjerm langs veg/jernbane eller nær installasjonen. Skjermen er gjerne en stor og lang installasjon. Et viktig poeng for å oppnå stille side/ stillekvalitet er at skjermer også må dimensjoneres for virkningen langt borte. Dette betyr at skjermer som har fjernvirkning bør være absorberende, slik at lydenergien som spres langt (reflektert eller spredt fra skjermene) blir minst mulig. Skjerm nær mottakeren: skjerm som beskytter et mindre område.

51 FYSISKE TILTAK Tiltak som beskytter mottakeren Plassering og utforming av bygningsmassen Tiltak på bygning Tiltak som gjør det lettere å leve med støyen Informasjon om situasjonen: når støyen er til stede, når den er slutt, hva som er gjort for å unngå støyen, hva som forårsaker støyen. Handlingsmuligheter: mulighet til å klage til og snakke med en informert person(hvem/hva/hvor), mulighet til å arbeide eller sove et annet sted. Driftstidsbegrensninger: en støyende prosess/aktivitet tillates bare i begrenset, kjent tid (med kjente, stille perioder).

52 OMRÅDESKJERMER VS. LOKALE TILTAK

53 VENTILASJON

54 TAKK FOR MEG.

55 AKUSTIKK OG STØY Bygningsakustikk Akustikk i rom og i større saler Rehabilitering av bygninger Utendørs støyvurderinger og støyreduksjon Industrielle støyvurderinger Lydmålinger Lydtegninger med forskriftskrav Akustisk dimensjonering av konstruksjoner, fasader, vinduer, ventilasjon og vurdering av detaljer Bistå under byggeperioden og å hjelpe til med valg av konstruksjonsmaterialer Ferdigbefaringer og kontrollmålinger FAGDAG STØY -2015/05/05 STJØRDAL STJØRDAL - JBV - STØY I AREALPLANLEGGINGEN

56 SUMSTØY

57 HVA ER AKUSTIKK OG STØY?