Åpen idé og prosjektkonkurranse for utvikling av Nessjordet og Straumen

Transkript

1 Åpen idé og prosjektkonkurranse for utvikling av Nessjordet og Straumen Juryens vurdering

2 Innledning: Inderøy kommune inviterte i september 2008 til en åpen idé- og prosjektkonkurranse om utvikling og utforming av Nessjordet ved Straumen. Konkurransen retter seg mot eiendomsutviklere, utbyggere og entreprenører med krav om tilknyttet sivilarkitektkompetanse Konkurransens formål er å få forslag til hvordan Nessjordet kan bli en god utvidelse av dagens tettsted, og med konkrete forslag på bruk og utforming av den mest sentrale tomta i området. Konkurransen skal vektlegge både kvalitet, pris og kompetanse, men med kvalitet som det klart viktigste elementet. Innen fristens utløp var det kommet inn ett forslag benevnt med motto VEV. Forslaget har vært anonymisert i juryens behandling. Juryen har totalt kr til disposisjon for premiering Juryen har bestått av følgende personer: Tor Nilssen, landskapsarkitekt, Rambøll AS (juryleder) Eyvind Kvaale, sjefarkitekt, Husbanken Midt-Norge Grete Sildnes, overarkitekt, Nord-Trøndelag Fylkeskommune Trix Scherjon, daglig leder, Nils Aas kunstverksted Gunnar Winther, enhetsleder Næring og plan, Inderøy kommune Arealplanlegger Pål S Gauteplass fra Inderøy kommune har vært juryens sekretær. I Konkurranseforslaget VEV er det innlevert følgende materiell: Del A: Områdestudie og ideer: - Bebyggelsesplan for hele Nessjordet /Straumen. - Beskrivelse av hovedgrep, grøntstruktur, bevegelsesmønster og universell utforming, trafikkløsninger og energitiltak. Del B: Prosjektområde (sentrumstomta) - Utomhusplan/Situasjonsplan for den sentrale tomta - Plantegninger av sentrale bygninger, U. etg. 1. etg. 2. etg. 3. etg. 4. etg. - Snitt og fasadetegninger av de sentrale bygninger - Beskrivelse av hovedgrep, parkeringsløsning, varelevering, uteoppholdsarealer, boligkvaliteter og arkitektur.

3 Juryens hovedkonklusjon: Det framlagte prosjekt inneholder i all hovedsak det materiale som er etterspurt i konkurransegrunnlaget, og det er lagt ned betydelige ressurser i planlegging og prosjektering. Prosjektet er realistisk og gjennomførbart. Av positive elementer i planmaterialet vil juryen fremheve følgende: Planløsningen for sentrumstomta med tundannelse rundt et bilfritt torg med utsikt over Børgin er en god løsning. Organisering av leilighetene i senterområdet er god. Grønnstrukturen er godt ivaretatt Den frittliggende boligbebyggelsen nordøst i planområdet har mange kvaliteter både i arkitektur, bebyggelsens organisering og utnyttelsen av de mellomliggende grønne arealene. På den annen side er juryen kritisk til de framlagte løsninger i forhold til følgende temaer: Trafikksikkerhet (kryssing av riksvegen i plan) Tilpasning til eksisterende terreng i senterområdet (del B) Den fysiske og visuelle sammenknytningen med dagens tettsted Arkitektur og landskapsarkitektur som virkemidler for å profilere stedets identitet (bygningsmiljø, kunst og kultur) Dette siste punktet ansees som særdeles viktig. Dette er også sterkt understreket i konkurransegrunnlaget. Juryen mener at potensialet som ligger i disse virkemidlene er for dårlig utnyttet i det framlagte prosjektet. Ellers henvises det til vurderingene under hvert tema nedenfor. Av premiebeløpet som er avsatt til denne konkurransen foreslår juryen at kr ,- tildeles prosjektgruppen som honorar for det innsendte forslaget. Vi anbefaler at kommunen benytter eventuelle gjenstående midler til å få en bedre belysning av temaer knyttet til sentrumsutviklingen i Straumen generelt og Nessjordet spesielt. Det vises her til juryens anbefalinger for videre arbeid med Nessjordet.

4 Juryens vurderinger punkt for punkt: Infrastruktur vei: Kort beskrivelse: Hovedgrepet i forslaget er å omgjøre riksvegen til tettstedsgate og bygge opp bebyggelsen omkring denne. Adkomst til området skjer via en rundkjøring på riksvegen. Hovedadkomst til de nye boligområdene blir i bakkant av sentrumstomta med fordelingsnett videre utover mot Børgin. Dagens veg til Nessveet stenges og det foreslås ny adkomstveg på tomta til omsorgsboligene. Situasjonen for riksveg 755 gjennom Straumen er en god del gjennomgangstrafikk med en vesentlig andel tungtrafikk mellom Fosen og Innherred samt videre østover. Det er ingen realistisk alternativ trasé for omlegging av riksvegen, dvs at den kommer til å ha samme plassering også i fremtiden. Rent arkitektonisk vil kryssing av fotgjengertrafikken i plan med riksvegen være en bra løsning. Juryen stiller imidlertid spørsmål ved flere andre punkter: - Juryen mener en må påregne ytterligere trafikkøkning framover er dette da en god langsiktig løsning? - Juryen mener riksvegen aldri vil kunne bli en tettstedsgate som bebyggelsen bygges opp omkring. Til det er avstanden til bebyggelsen langs vegen for stor og ny bebyggelse på vestsiden forholder seg til internt gatenett og ikke til riksvegen. Alternativet er mer en miljøgate. - Selv om en visuelt gjør vegen om til en miljøgate vil det være lav frekvens av fotgjengertrafikk. Ved sjeldne fotgjengerkryssinger vil biltrafikken naturlig opparbeide seg en fortrinnsrett og bilistene være mindre oppmerksomme de gangene det kommer en fotgjenger/syklist. - Selv ved lav fart på biltrafikken vil fotgjengere som barn og eldre føle utrygghet i Straumen sentrum dersom de må konkurrere om plassen med vogntog og tømmertransporter i gjennomfart. Forslaget er også vurdert av Statens vegvesen som ganske klart konkluderer med at de ikke vil godta andre løsning enn planfri kryssing for fotgjengere mellom Nessjordet og Straumen sentrum. Rundkjøringen gir god trafikkflyt og sammenbinding av biltrafikken mellom Nessjordet og dagens sentrum. Juryen setter imidlertid spørsmålstegn ved trafikksikkerheten for myke trafikanter når det blir nødvendig med fotgjengerkryssinger tett inntil rundkjøringen. Juryen mener at bilistenes fokus lett vil være rettet mot kjøretøyene i rundkjøringen på bekostning av fotgjengere. Juryen stiller ellers et spørsmålstegn ved stigningsforholdene på den nye vegen fra nytt sentrumsområde og opp til eksisterende boligfelt i Nessveet. Denne vil også komme til å gå nært omsorgsboligene hvor mange av leilighetene har balkonger og uteareal mot denne siden.

5 For prosjektområde (Del B) er det positivt med, parkeringskjeller og et sentralt bilfritt torg. Juryen er kritisk til følgende forhold her: - Innkjøringen til parkeringshuset er fra nordsiden, som framstår som byggets bakside. Den synes å bli trang, bratt og lite innbydende som bilistenes 1. inntrykk av forretningsområdet. - Kundeparkering for forretningene synes generelt dårlig ivaretatt. De er enten langt fra butikkene eller i parkeringskjelleren som etter juryens vurdering ikke innbyr til bruk. På dager med stor trafikk kan en se for seg lett kaotiske tilstander med leting etter ledige plasser først inne - så ute. Grøntstruktur: Kort beskrivelse: Forslaget inneholder en sammenhengende grøntstruktur langs sjøen. En akse mellom det nye torget/skulpturparken og ned til sjøen, og en indre grøntstruktur, lekesti gjennom boligområdene. Juryen mener grøntstrukturen i store trekk er godt ivaretatt. Aksen mot sjøen med badeplass/badebryggeløsningen ved Børgin og det indre gangvegsystemet i boligområdene framstår som gode løsninger. Juryen påpeker at utformingen av den planlagte vannrennen må gjøres med omtanke det vil være få dager i året hvor det virkelig renner vann i denne. Juryen er kritisk til følgende forhold: - Forslagstiller burde ha gjort mer ut av sammenknytningen via Meieribakken for å oppgradere denne viktige forbindelsen som en del av grønt-/gangvegstrukturen. - Rundkjøringen vil bli en trafikkmaskin som danner en barriere mellom Muustrøparken og det nye sentrumsområdet. En får ingen god sammenkobling her. - For prosjektområdet (Del B) er takhagen det eneste utearealet for leilighetene. Dette er ikke tilfredsstillende for f. eks barns behov for utfoldelse. På grunn av beliggenhet og tilgjengelighet vil takhagene etter juryen vurdering bli et privat område og ikke en del av den offentlige grøntstrukturen. Stedsforming/byggeskikk: Boligområdene utenom senterbebyggelsen (Del A)

6 Kort beskrivelse: Forslaget viser en blanding av eneboliger, terrasseboliger, kjedehus, strålehus og sjøhus. De arkitektoniske løsningene er en blanding av moderne og tradisjonell byggestil. Bygningene ned mot sjøen har fått en maritim bryggestil. Juryen mener den foreslåtte bebyggelsen både i omfang og form er godt tilpasset Straumen uten at den er spesielt nyskapende. Plassering og utforming ivaretar godt utsikten fra riksvegen og sentrumsområdet mot sjøen.) Prosjektområdet (Del B) Kort beskrivelse: Det er foreslått et større forretningsbygg på 1500 m 2 med parkeringshus i kjeller, forretninger i første etasje, leiligheter omkring en takhage fra andre etasje og oppover. Leilighetene varierer fra en til 3 etasjer over takhagen. Utvendige fasader varierer fra 8 til 13 m over terreng. I tillegg er det to mindre forretningsbygg i 2 etasjer + parkeringskjeller. Bebyggelsen danner et sentralt torg med åpning ut mot riksvegovergangen. Løsningen med bygninger i en tunløsning rundt et sentralt bilfritt torg er god. Det legger til rette for bilfritt byliv, samtidig som torget åpner seg mot resten av Straumen sentrum og har tilknytning og utsikt mot Børgin. Juryen mener bebyggelsen i størrelse og form bryter med byggeskikken i Straumen. Bebyggelsen blir etter juryens vurdering for massiv og for høy. Deler av fasaden på de nye bygningene vil f. eks bli ca 4 m høyere enn mønehøyden på bankbygget på motsatt side av vegen. Forslaget forutsetter at terrenget fylles opp ca en meter til nivå for riksvegen. Dette gjør at bebyggelsen i større grad en nødvendig blir høy og dominerende. Juryen mener prosjektet burde tilpasset seg terrengforholdene på stedet bedre. Oppfyllingen av terreng til riksvegens nivå vil også måtte forutsette en hel eller delvis oppfylling av bankplassen på den andre siden av vegen, med påfølgende problemer for den eksisterende bebyggelse her. Arkitekturen i senterbebyggelsen framstår som nokså generell. Den er ikke spesielt tilpasset byggeskikken i Straumen og kan heller ikke sies å være nyskapende. Dette er ikke et arkitektonisk signalbygg slik en har ønsket seg i konkurransegrunnlaget. Bygningskomplekset får en bl.a. en veldig tydelig bakside med en relativ massiv vegg med høyde opptil 13 meter som vender mot eksisterende villabebyggelse. Denne baksiden av bygget er en viktig del av førsteinntrykket av hovedinnkjøringen til Nessveet og Nessjordet. Forslaget har utstrakt bruk av tre i fasadene, men måten materialet er brukt på skiller seg lite ut fra det som er vanlig i moderne bygninger.

7 Bygg som skal oppføres på den beste tomta i by n bør være nyskapende og bidra til å sette stedet på kartet på en god måte i tråd med de naturgitte og bygde kvaliteter som allerede finnes i Straumen. Juryen mener at dette potensialet ikke er utnyttet i det framlagte prosjektet. Forslaget burde etter juryen mening også tatt større grep på motsatt side av riksvegen for å binde sentrum sammen arkitektonisk. Juryen finner likevel flere positive detaljer i arkitekturen. Inngangspartiet til forretningsbygget fra torget har en fin og iøynefallende utforming. Inntrukne inngangspartier på leilighetene trekker juryen også fram som positivt. Kultur: Forslaget inneholder en skulpturpark med paviljong i bakkant av det nye torget opp mot tunet på Ness-gården. Juryen mener at denne parken kan bli noe bortgjemt slik den er plassert. Muustrøparken er en etablert skulpturpark som grenser mot planområdet i vest. Juryen mener derfor at forslagsstiller burde søkt å utvide og videreføre dagens skulpturpark inn i planområdet fremfor å opprette en helt ny park som er plassert uten naturlig forbindelse med dagens anlegg. I forhold til temaet kunst og kultur er det ikke sagt dette skal ivaretas i form av at det utplasseres skulpturer i hele grøntbeltet som går fra Muustrøparken i vest og ned til Børgin i sørøst. Juryen er heller av den oppfatning at ulike kunstuttrykk bør gjennomsyre både grøntanlegg, bygninger og plassdannelser i prosjektområdet (arkitektur, hagekunst, skulptur, billedkunst m.m.). Straumens identitet og merkevare er i dag sterkt knyttet til kunstneren Nils Aas og hans livsverk. Nils Aas Kunstverksted er stedets viktigste kulturinstitusjon. Muustrøparken er et nytt viktig ledd i samme satsing. Det er derfor viktig at stedets kunstidentitet utvikles og styrkes ytterligere gjennom nye tiltak i Straumen. Dette er også strekt framholdt i konkurranseprogrammet. Juryen mener imidlertid at Nessjordet ikke bør konkurrere med gamle Straumen som det kulturelle tyngdepunktet i tettstedet. Universell utforming: Forlaget viser en beskrivelse av gangveglinjer med stigningsforhold som tilfredsstiller universell utforming. Hele sentrumsområdet med unntak av meieribakken - beskrives å tilfredsstille krav til universell utforming. Forslaget beskriver løsninger for bruk av kontrastfarger som og andre tilpasninger for funksjonshemmede. Planløsningen ser ut til å tilfredsstille kravene som forutsatt i konkurranseprogrammet. Tilknytningen til Nessveet er ikke nevnt og vil trolig ikke tilfredsstille kravene til helningsforhold. Forslaget beskriver også mulige tilpasning til andre grupper enn bevegelseshemmede.

8 Leilighetene og forretningsbygget er ikke beskrevet i detalj. Det er derfor ikke mulig å vurdere fullt ut hvorvidt kravene her blir tilfredsstilt. Juryen finner ett punkt som er kritikkverdig. Kafeen i 2. etasje over inngangspartiet (tilknyttet takhagen) har ikke fått trappefri adkomst. Plassering av heiser er langt unna og er tilknyttet adkomst til leilighetene. Miljøprofil: Mulige løsninger for energiøkonomisering er beskrevet på generelt grunnlag med fokus på varmepumpeløsninger som både kan dekke behovet for kjøling om sommeren og oppvarming om vinteren. Forslaget inneholder ikke mange konkrete løsninger, men en generell utredning om mulige løsninger. Bebyggelsen er ikke utformet spesielt med tanke på passiv energidesign bortsett fra plassering av vindusflater. Den er f. eks ikke utformet med tanke på å minimalisere byggenes ytre overflate. Økonomi: Forslaget inneholder byggekostnader pr m2 BRA for de ulike typene bygninger basert på erfaringstall. Det er ikke gjort økonomiske beregninger som går konkret på dette prosjektet. Juryen mener derfor ikke konkurranseprogrammets krav er oppfylt 100 % for de økonomiske beregningene.

9 Juryens råd til kommunen for det videre arbeid: - Juryen anbefaler at kommunen tar kontakt med forfatterne bak det framlagte prosjektet med tanke på å videreutvikle/omarbeide deler av prosjektet for gjennomføring. - Kryssing med riksvegen må skje planfritt, jfr. avklaringen juryen har gjort med Statens vegvesen. - Dersom en ønsker å gå videre med forslaget slik det er fremlagt må det lages en terrengmodell som viser konsekvensene av bebyggelsens omfang og størrelse, og at og adkomsten til parkeringskjelleren og Nessveet lar seg kombinere og løse i praksis. - Rundkjøringen gir generelt en god trafikkløsning men skaper her terrengmessige store utfordringer når en både skal få til en fornuftig tilgang til parkeringskjeller og en brukbar adkomst til Nessveet som ligger betydelig høyere. Dette problemet forsterker seg ytterligere når det legges inn krav om undergang/planfri kryssing som forutsetter at hele grunnflaten for torgområdet trolig bør senkes ca en meter. Reguleringsplanens andre alternativ til adkomst fra riksvegen bør vurderes dersom en skal gå videre med denne planløsningen. Det ville kunne åpne for en parkeringsløsning i en åpen sokkel under torget fremfor kjeller, senking av hele bebyggelsen og torgområdet tilpasset en undergang, bedre grøntstruktur til Muustrøparken, lavere fasader og mindre konsekvenser for eksisterende villabebyggelse. - Meieribakken og kryssingen av riksvegen er de viktigste utfordringene i å få til en god sammenbinding mellom Nessjordet og Straumen sentrum. Juryen vil råde kommunen til å utfordre arkitekt- og kunstnermiljøet i en konkurranse for utforming av undergangen under riksvegen og sammenbindingen via Meieribakken, også tiltak i /utforming av tilstøtende bebyggelse. Organisasjonen KORO (Kunst i offentlige rom) kan trolig bidra økonomisk i en slik konkurranse. - Det burde i forkant av planarbeidet ha vært utarbeidet en egen stedsanalyse for Straumen. Kommunen bør vurderes om en i det videre planarbeidet fortsatt kan ha nytte av et slikt dokument. Tor Nilssen Eyvind Kvaale Grete Sildnes Trix Scherjon Gunnar Winther