Korleis byggjer vi attraktive bustadområde? Overordna utfordringar, lokale løysinger

Transkript

1 Korleis byggjer vi attraktive bustadområde? Overordna utfordringar, lokale løysinger

2 Innhold Problemet for Bergen og løsningen (2 sider) Problemer knyttet til inversjon utslipp og helseskader Trafikk Regionale strukturer Hvem flytter, hvorfor gjøre de det, og hvordan skal vi bosette dem? Boligkvalitet Utvikling av Fjell kommune

3 Problemet: Monica Meland: «Det er sagt at det er bilen som er skyld i forurensingsproblemene i Bergen, men i realiteten er det været»

4 Løsningen: Joachim Reuder, Meteorolog ved geofysisk institutt: Eneste måten å fjerne inversjon på er å fjerne Løvstakken

5 Til en viss grad så har de jo rett Oppgave BAS: Therese Øijord Rustad, Ani Vihervaara og Anders Rubing 2011

6 Men det er et stort problem uansett Marianne Voll Aanerud, doktorgrad institutt for klinisk medisin UIB Helseskader ved økning på 10 milligram svevestøv

7 Og den utrolige utfordringen

8

9

10 I Bergen er det definert to måter å fjerne trafikk på 1. Flytte personreiser fra bil over på kollektivt 2. Lage ringveisystem og presse biler ut av sentrum

11 Fortsetter vi som i dag: BT Rambøll for Avinor: trafikk på Flyplassvegen dobles i et 20årsperspektiv. Birkelandskrysset vil ha samme tall som Danmarksplass SVV «Bymann og Stril, Mindre bil» uten trafikantbetaling vil vi ha økning i trafikk på 20 til 66% Dette vil føre til økning på Nygårdstangen på til ÅDT. Dette vil føre til total kollaps av alle veisystem inn og ut av byen, og vil bidra til å øke forurensingsproblemene betraktelig.

12 Oslo kommune Jobber parallelt med tre strategier for å redusere privatbilisme Herlighetsbyen Ringbyen Båndbyen

13 For da er vi på planlegging Bærekraftig planlegging fordi vi får det ikke til innenfor dagens parametre.

14 Plan og bygningsloven 1-1 Lovens formål «Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner.» Overordna arealstrategi For Fjell kommune: Utforme ein forpliktande arealplan som gjev rom for ei berekraftig samfunnsutvikling i Fjell.

15 Bærekraft og miljø Et miljøprosjekt er ikke det samme som et bærekraftsprosjekt. Tilsvarende er et miljøperspektiv ikke det samme som et bærekraftsperspektiv.

16 Kanskje det viktigste poenget er at bærekraft også har en sosial side Og det sosiale aspektet er avgjørende i gjennomføring av miljøutfordringene vi står ovenfor. Vi er avhengig av en endring i adferd i en mer miljøvennlig retning for å komme i mål med de forpliktelser vi har. Spørsmålet blir jo da hva vi som arkitekter og planleggere kan gjøre og hva som er våre forpliktelser og mål.

17 For dette fører til: En beboer i et boligprosjekt bør ha muligheter for å forandre adferd i en miljøvennlig retning, og dermed få mulighet til å leve et klimanøytralt liv Og planleggingens paradigme må da bli å sikre denne muligheten. Eneboligstrukturer beliggende i områder som kan defineres som bilavhengig umuliggjør dette.

18 Og helt uavhengig av miljøperspektivet er min tese at Det er mye enklere å tilrettelegge for en befolkning som ikke trenger eller ønsker å kjøre bil, enn å skulle «straffe» en befolkning som allerede er i bil.

19 Og Fjell kommune har sin naturlige del i dette bildet Det er mellom bydelene trafikkveksten er størst de siste årene, ikke fra bydelene og inn til sentrum.

20 Vi må starte med å planlegge «Komplette» bo/arbeids/og leveområder. - Herlighetsbyer 3RW Flexity Åsane, Bergen

21 Herlighetsbyer trenger ikke kjøre Alle vår bydelssentra og alle steder en planlegger for økt befolkningsvekst må inneholde alle de elementene en trenger i det daglige Barnehager, butikker, jobb, fritid og bolig Sotrabyen kan således blir det beste eller det verste som har skjedd Bergen noen gang Og på grunn av dette har Bergen kommune nå varslet en mulighet for at de kan planlegge for hele veksten som kommer innenfor egne grenser!

22 For å kunne si noe fornuftig videre må vi vite Hvem er det som flytter? Når er det de flytter? Hva er det de vil ha? Og hvordan skal man som kommune tilnærme seg utfordringen?

23 Å vite hvem som kommer til å flytte er utrolig viktig Bokvalitet er veldig forskjellig, og oppleves forskjellig for ulike flyttere Tekniske forskrifter, plan og bygningslov, Husbanken, landbruksmyndigheter, miljøverndepartement, retningslinjer forskrifter, Universell Utforming og masse mer prøver å sette juridiske krav til hvordan boligbyggingen i Norge skal skje, dette for å sikre god boligkvalitet. For å kunne tiltrekke seg folk, hvis det er målet, må man også tilby riktig bokvalitet

24 Riktig bokvalitet er Tilpasset de som skal flytte, hvem er de, hva ønsker disse, hvordan får vi det til Tilpasset det stedet boligene skal bygges på, hvor er det, hvilke kvaliteter er det der, hvordan får vi det til? Vi må bedrive bydesign og tettstedsdesign utfra «hvem» og «hvor» faktorene.

25 Tettere Vi må bo tettere på grunn av miljø, men også andre faktorer 40-50% enpersonshusholdninger 50% av disse lider av ensomhet hver dag! 70% innvandrere i vekstscenarioer Urbane eldre som flytter i egen kommune, trenger leiligheter Unge som vil inn på boligmarkedet Leiligheter for å få i gang boligkretsløpet 90% selveie det trengs flere mindre leiligheter til utleie

26 Utfordringen og muligheten: nye innbyggere Registrering av befolkningsendringer i Norden viser at vi følger den globale trenden med flytting fra bygda til storbyregionene. Oslo regionen får den største utfordringen i årene som kommer. 4 Hovedtrender: 1. aldring, 2. innvandring, 3. befolkningsvekst, 4. sentralisering

27 Hvorfor flytter man? Flyttemotiv Arbeid Bolig Sted og miljø Familie Utdanning Helse Sum Byer/tettsted (ikke storbyer) Hvorfor flytte? hvorfor bli boende? Norut, NIBR 2012:22 Bolig, sted og miljø utgjør opp mot 50% av flyttemotivet!

28 Bergenserne vil ha butikk, buss og bane nær boligen Eiendomsmegler Vest initierte en undersøkelse fra Respons Analyse som ba deltagerne si hvilke av følgende punkter de ville definere som viktig å ha i nærheten av boligen hvis de skulle kjøpt bolig i morgen Tilbud Dagligvarebutikk 86% Kulturtilbud 34% Helsesenter, lege 56% Friluftsområder, turområder 70% Egen arbeidsplass 43% Skole og barnehage 56% Offentlig kommunikasjon 77% Ikke sikker 2% % svarte

29 Men hva bygger vi da? Her snakker vi om boliger helt uten kollektivdekning.

30 Antall boligenheter pr bygningstype (91-08) i Bergen kommune Bygningstype Antall bygg Antall boligenheter Enebolig Tomannsbolig Rekkehus etc Store boligbygg Bofellesskap (inkl student) Til sammen «Prosent høyutnyttet bebyggelse» 6 % 41,6% NB også deler av gruppen «Rekkehus» har et stort bærekraftpotensiale

31 Og Bergen kommune. Har økt ambisjonene om fortetting fra 60% til 80% i ny kpa Men fra 2004 til 2009 har vekst kommet ved å øke tettstedsarealet ikke gjennom fortetting (Kilde SVV) Bergen er dårligst av alle de 10 store bykommunene

32 Og noen steder mangler boligene alt: Ensjø innbyggere i 2020

33 Ensjø (20000 innbyggere i 2020?) Fem barnehager En barneskole En ungdoms- og videregående skole Ett sykehjem En helsestasjon Ingen kommunale kultur- og idrettstilbud. liv/article ece Lillehammer ( innbyggere) 34 barnehager Ni barneskoler To ungdomsskoler Én barne- og ungdomsskole Fem videregående skoler Høyskole Den norske filmskole Kino Kunstmuseum Kulturhus Bibliotek Fornøyelsespark Hoppbakke Skøytehall Tre idrettshaller To svømmeanlegg To fotball- og friidrettsstadioner Sykehus Helsehus Helsestasjon

34 Og dette er da også bokvalitet! Muligheter for parsellhager/bynært jordbruk? Bærekraftige strukturer Tilgang til kollektive løsninger Nærhet til butikk, arbeid, barnehager og arbeid Det er jo dette vi vil ha!

35 Stedet, skala og størrelser Ønsket om det urbane Intime rom Knøsesmauet, Bergen Bildet hentet fra internasjonal turist guide på nett

36 Men igjen, hva tilbyr vi? Til Venstre: Torgallmenningen Under: Eikelandsosen (Fra senteret mot terreng)

37 Eikelandsosen: 147meter x 68 meter Lagunen: 166 meter x 70 meter

38 Vågsbunnen: 286m x 222m

39 Eikelandsosen: 300m x 250m

40 Torgallmenningen dimensjonert for tusenvis av mennesker Hvor mange på Eikelandsosen? Hvilke typer rom skal vi prøve å skape? Eikelandsosen: Mellom Senteret og kommunetorget Fra skolen til sjø

41 Konklusjon Det er et massivt sprik mellom det vi vet fungerer, og det som blir gjort. Vi vet hvem som flytter, vi vet hvor mye penger de har, vi vet når de flytter, når de får barn, når de blir gamle og når de flytter neste gang. Vi vet hva de ønsker, hva de tror de ønsker og hva de faktisk ønsker Vi har lover og regler og krav Alt dette er boligkvalitet

42 Og det er misforstått at dette koster TVERT I MOT mer penger Eksempelvis er en parsellhage koplet til en leilighet en ren gevinst for en utbygger. En båtplass til en leilighet? En ku til en leilighet? Tre høns, en ¼ dels hund, to melkekyr delt på 8 familier, 2 soverom og 4 gjesterom delt på 20 andre familier, og en bolig til under 2 millioner som du kan leie de første tre årene?

43 I første halvdel av 1900 tallet ble det utviklet store hagebyer på verdensbasis. Eksemplifisert her med Radburn (Clarence Stein og Henry Wright).

44 Hagebyer Disse områdene har i dag de høyeste real estate values for boligområder i USA hele 90 år etter de bygdes. Prinsippene med helhetlig planlegging er et økonomisk fortrinn for utbygger, i tillegg at en får bedre by og boområder. Mer hjemlige eksempler finner man foreksempel i Ullevål hageby m.fl. Vi trenger diversitet i: Boligtyper Befolkningssammensetning (både kjønn og alder) Blandingen av næring og bolig Det offentlige rom - møteplassser Torg og handel I opplevelseskvaliteter I overgangen mellom sjø og land Og i samspillet mellom det bebygde og det ikke bebygde.

45 Boligkonsepter Boligtilpasset stedsutvikling Småhus i rekker Skrånende terreng Punkthus avtrappet pga. terrenget gir utsikt Hage/ terrasse i forkant og takterrasse Tilkomst i bakkant I rekker på etasjer 56 kvm grunnflate og 112 m2 i boareal Totalt 24 stk Kan gi 2 leiligheter eller hus med 112 kvm Fellestun Familievennlig Det må til noe mur til for å løse ut boligene lengst nord og lengst sør Små boliger Bak flerbrukshallen Flatt terreng Tilkomst i bakkant 2 etasjer 42 kvm grunnflate og 84 m2 i boareal Totalt 6 stk. Naturlig å tenke seg bolig for elever (horisontaldelt) Rimelige boenheter Rekkehus Relativt flatt terreng Følger terrenget Utsikt i forhold til boliger som ligger i forkant er viktig Hage eller takhage Tilkomst i forkant Trekke bolig litt unna fylkesvegen I rekker på cirka 4 2 etasjer 70 kvm grunnflate og 140 m2 i boareal Totalt 14 stk. Muligheter for utleie i 1. etg

46 Snitt b -b

47 Passivhus storelva Tromsø, Steinsvik Arkitektkontor

48 Snitt d -d

49 Knut Hjeltnes, boligprosjekt Bekkelaget

50

51 For vi kan godt se på muligheter for sjønær bebyggelse, men tettheten åpner for aksept, og planleggingen åpner for allemenn bruk. Naustdalprosjektet var også i et område som ikke var tilgjengelig i utgangspunktet. Ren bonus!

52 Og hvordan boligene forholder seg til landskapet BOLIG, STED og MILJØ

53 Om Fjell kommune Med SSB høy vekst, skal Fjell kommune bosette personer til 2040 Hvis dette blir gjort med ca 2,3 personer pr bolig, betyr det boliger I 2040 vil 50% av husholdningene være enpersonshusholdninger. Dette betyr egentlig et behov for boligenheter bare for disse.

54 SSB Høy vekst

55 Straume og Bildøy I KDP Straume er det et potensiale for nye boliger slik planen er nå KDP Bildøy ca 3000 boliger (meget usikkert) Dette er ca 5300 boliger tilsammen

56 Hva er behovet? Og hva skal vi planlegge for? Dagens planstatus beskriver et forholdstall mellom sentrum og omlandet til 55%-45% En ny satsing på sentraene, kan kanskje gi en balanse på 60%-40%? Skal vi ha vekst på nær mennesker? Dette betyr fra til boliger? Straume og Bildøy har planer for 5300 boliger Hva gjør vi med resten?

57 Omlandet Hvis man ønsker denne befolkningsveksten velkommen må omlandet rundt Straume, Bildøy og Ågotnes? planlegges for høyere vekst Og det må dannes tydelige lokalsentra og bygdesentra ellers i Fjell som kan ta deler av denne veksten En kan ikke under noen omstendigheter akseptere over til boliger «uplanlagt» og spredt utover hele kommunen.

58 For det vil føre til En ulovlig og bilbasert utvikling, vi skal redusere våre utslippstall frem til 2030 tilbake til 50% av 1990 nivå. I Bergen kommune er 46% av utslippene fra privatbilisme. Dette vil bli et ufravikelig krav. En enorm belastning på kommunal infrastruktur, store utgifter koplet til vei, vann og kloakk, skolebusser En stor belastning for foreldre, barnehager, det daglige liv En «ødeleggelse» av naturverdier som man aldri kan få igjen, og gjennom dette et mulig tapt potensiale som ikke kan beskrives

59 For en videreutvikling av dagens systemer ødelegger for utrolige grønne verdier

60 For tette knutepunkter gir mindre transportbehov, og en kan bruke tettstedsnære arealer til andre ting.

61 For ved å fortsette å utvikle vår region slik vi gjør i dag, så vil den bryte sammen

62 Vår oppfordring er Å tenke nøye gjennom hvordan man ønsker vekst, og om man ønsker vekst Anerkjenne at begge valgene må planlegges Anerkjenne at det skjer store forandringer i områder en ikke planlegger eks sør for flyplassvegen i Bergen I hvert fall sette av gode arealer for der det ikke skal skje noe Tenke gjennom muligheten for å spare areal til senere. Hva med fremtidens maritime næring, hvor skal den være?

63 Ambisjonen bør være At alle boligområder i Fjell kommune skal være så gode, at man ikke trenger å kjøre til Straume, eller Bergen Og at man gjennom god planlegging ikke bare planlegger for vekst, men planlegger de områdene der det ikke skal skje vekst, friarealene, områder nær vann, skoger med mer Dette er avgjørende for Bergen, for Fjell, og vil bli avgjørende for fylkesmann som skal godkjenne disse planene.

64 Og dette er bokvalitet, det er det vi ønsker oss av våre omgivelser, Det er det vi trenger i et miljøperspektiv Og i et helseperspektiv

65 Så tusen takk for meg