Entreprenørskap på høygir!

Transkript

1 Entreprenørskap på høygir! - en evaluering av satsningen på entreprenørskap i grunnopplæringen i Sogn og Fjordane Beate Rotefoss Sissel Ovesen Carl Erik Nyvold KPB-rapport 1/2009

2 RETTELSE Etter rapporten var trykket, ble vi gjort oppmerksomme på at det er noen uoverensstemmelser mellom tallene som er mottatt fra Ungt Entreprenørskap sentralt og tall som Ungt Entreprenørskap Sogn og Fjordane har når det gjelder antall ungdomsbedrifter i I rapportens tabell 4.6 er det for 2007 oppgitt at Sogn og Fjordane hadde 57 ungdomsbedrifter og at 381 elever var involvert i disse. Tall fra Ungt Entreprenørskap Sogn og Fjordane tilsier at korrekt antall er 72 ungdomsbedrifter og 520 elever som er involvert i disse. Dette har følgende implikasjoner: 1. Det har kun vært en liten nedgang i antall ungdomsbedrifter i Sogn og Fjordane fra 2005 til 2007, og ingen endring i tallene fra 2006 til Selv om det har vært en liten nedgang i antall ungdomsbedrifter i Sogn og Fjordane, har antallet elever som er involvert i disse hatt en liten økning fra 2005 til I absolutte tall er Sogn og Fjordane et av fylkene med færrest antall ungdomsbedrifter og elever som deltar i disse. Rangeringen av fylkene kan imidlertid bli annerledes dersom en beregner forhåndstall (f.eks antall ungdomsbedrifter/antall elever i vgo). Disse tallene har det dessverre ikke vært mulig å skaffe til veie for årene på fylkesnivå.

3 Kunnskapsparken Bodø AS KPB rapport nr.: 1/2009 Referanseside - rapport Tittel Entreprenørskap på høygir! - en evaluering av satsningen på entreprenørskap i grunnopplæringen i Sogn og Fjordane Forfatter: Beate Rotefoss Sissel Ovesen og Carl Erik Nyvold Prosjekt Evaluering av satsningen på entreprenørskap i grunnopplæringen i Sogn og Fjordane Offentlig tilgjengelig: KPB-rapport 1/2009 ISBN nr. ISSN Antall sider og bilag: 75 Prosjektansvarlig (sign.) Eirik Pedersen Prosjektleder (sign.) Beate Rotefoss Dato: 31. august 2009 Oppdragsgivere: Programstyret for entreprenørskap og nyskaping, Sogn og Fjordane fylkeskommune Oppdragsgivers referanse Sammendrag: Formålet med denne evalueringen var å kartlegge status på entreprenørskapssatsningen i grunnopplæringen i Sogn og Fjordane, og se hvilken effekt entreprenørskapssatsningen i fylket har hatt. Informasjonen er innhentet fra fire målgrupper: lærere, elever, skoleledere og skoleeiere i grunnskolen og videregående opplæring. Dataene ble samlet inn ved hjelp av tre metoder; spørreskjema, telefonintervju og fokusgruppeintervju. Fra grunnskolen ble det mottatt data fra 611 personer, og fra videregående opplæring ble det mottatt data fra totalt 615 personer. Evalueringen fremmer følgende forslag til hvordan satsingen på entreprenørskap i grunnopplæringen kan videreføres: 1) Styrke entreprenørskapskompetansen hos lærere og rektorer 2) Videreføring av entreprenørskapssatsingen på Høgskulen i Sogn og Fjordane 3) Bedre rutinene for rapportering og dokumentasjon av entreprenørskapsaktivitetene 4) Erfaringsoverføring fra ildsjeler til noviser 5) Bygg et nettverk mellom entreprenørskapslærerne i Sogn og Fjordane 6) Videreføring av partnerskapet og programstyret 7) Øremerke midler til entreprenørskap i skolen Emneord: Entreprenørskap Grunnopplæringen Sogn og Fjordane Key words: Entrepreneurship Basic education Sogn og Fjordane Andre rapporter innenfor samme prosjekt: Salgspris:

4 FORORD Kunnskapsparken Bodø AS har på oppdrag fra Programstyret for entreprenørskap og nyskaping, Sogn og Fjordane fylkeskommune, gjennomført en evaluering av satsningen på entreprenørskap i grunnskolen og videregående opplæring i Sogn og Fjordane. Formålet med oppdraget var å evaluere satsningen på entreprenørskap i skolen i Sogn og Fjordane med spesielt fokus på: I hvilken grad er entreprenørskap tilpasset skolens sitt arbeid, spesielt relatert til læreplanverket? Hva er vilkårene for å lykkes med arbeid med entreprenørskap i utdanningen? Hva skjer/har skjedd i relasjon til lokal samfunnsutvikling? Hva har innsatsen i skolen ført til når det gjelder å skape for eksempel entreprenørielle egenskaper? Kartlegge forståelsen av entreprenørskapsbegrepet Informasjonen er innhentet fra fire målgrupper: lærere, elever, skoleledere og skoleeiere i grunnopplæringen. Evalueringen er gjennomført i perioden januar august Vi ønsker spesielt å takke Bjørn Tønnesen og Lill Mona Solberg (begge fra Fylkesmannen i Sogn og Fjordane), Per Jørgen Loen (Sogn og Fjordane fylkeskommune) og Rasmus Stokke (Høgskulen i Sogn og Fjordane) for en konstruktiv dialog og et godt samarbeid i arbeidet med evalueringen. I tillegg ønsker vi å takke alle respondentene og informantene som har svart på spørreskjemaene, og deltatt i intervjuer. De mangler og feil rapporten måtte ha, står helt og fullt for forfatternes regning. Bodø, 31. august 2009

5 INNHOLD FORORD...1 INNHOLD...2 SAMMENDRAG INNLEDNING Entreprenørskapssatsningen i Sogn og Fjordane Oppbygging av rapporten METODISK TILNÆRMING Definisjon av entreprenørskap og region Populasjon, utvalg og utvalgskriterier Populasjon Utvalgskriterier Utvalg Datainnsamling Gjennomføring av datainnsamling Temaområder for datainnsamling Beskrivelse av respondentene og informantene Undersøkelsens validitet og reliabilitet HVA ER ENTREPRENØRSKAP I SKOLEN I SOGN OG FJORDANE? Definisjon av begrepet entreprenørskap Grunnskolen Videregående opplæring Undervisningselementer i arbeidet med entreprenørskap i skolen Grunnskolen Videregående opplæring Aktører som er involvert i entreprenørskapsundervisningen Grunnskolen Videregående opplæring Oppsummering HVILKE KONKRETE ENTREPRENØRSKAPSAKTIVITETER JOBBES DET MED? Entreprenørskapsaktiviteter Grunnskolen Videregående opplæring Entreprenørskap i undervisningen Grunnskolen Videregående opplæring Oppsummering ENTREPRENØRSKAP I KUNNSKAPSLØFTET Entreprenørskap i læringsplakaten Grunnskolen Videregående opplæring Entreprenørskap for å stimulere grunnleggende ferdigheter Grunnskolen Videregående opplæring Entreprenørskap i fagplanene i grunnskolen Inkludering av entreprenørskap i læreplanene i utdanningsprogram Oppsummering

6 6. FORANKRING AV ENTREPRENØRSKAP Bruk av entreprenørskapsbegrepet og forankring i plandokumenter Grunnskolen Videregående opplæring Entreprenørskapskompetanse blant lærerne Grunnskole Videregående opplæring Suksessfaktorer for en vellykket satsning på entreprenørskap i skolen Grunnskolen Videregående opplæring Effekt av den økonomiske satsningen til fylkesmannen/fylkeskommunen Scenario for entreprenørskap i utdanningen i Sogn og Fjordane Oppsummering EFFEKTEN AV Å JOBBE MED ENTREPRENØRSKAP I SKOLEN Entreprenørielle egenskaper Grunnskolen Videregående opplæring Samarbeid Grunnskolen Videregående opplæring Læringsutbytte Elevenes fremtidsplaner Grunnskolen Videregående opplæring Oppsummering KONKLUSJONER OG VIDERE ANBEFALINGER Konklusjoner relatert til hovedproblemstillingene Entreprenørskap i relasjon til læreplanverket og skolens øvrige arbeid Vilkårene for å lykkes med arbeid med entreprenørskap i utdanningen Lokal samfunnsutvikling Entreprenørielle egenskaper Forståelsen av entreprenørskapsbegrepet Effekt av entreprenørskapssatsningen i forhold til elevenes fremtidsplaner Sammenligning av entreprenørskapssatsningen i Sogn og Fjordane med landet forøvrig Anbefalinger for den videre satsningen i Sogn og Fjordane VEDLEGG 1: Oversikt over deltakerne på fokusgruppeintervjuene

7 SAMMENDRAG Formålet med denne evalueringen var å kartlegge status på entreprenørskapssatsningen i grunnopplæringen i Sogn og Fjordane, og se hvilken effekt entreprenørskapssatsningen i fylket har hatt. Evalueringen legger til grunn regjeringens definisjon av entreprenørskap i opplæring og utdanning, og rapporten inkluderer derfor utvikling av både personlige egenskaper og holdninger (entreprenørielle egenskaper), og formelle kunnskaper og ferdigheter. Informasjonen er innhentet fra fire målgrupper: lærere, elever, skoleledere og skoleeiere i grunnskolen og videregående opplæring. Dataene ble samlet inn ved hjelp av tre metoder; spørreskjema, telefonintervju og fokusgruppeintervju. Evalueringen bygger på data fra totalt informanter og respondenter, fordelt på 611 fra grunnskolen og 615 fra videregående opplæring. Evalueringen innhentet data innenfor følgende hovedområder: Hva er entreprenørskap i skolen i Sogn og Fjordane? Hvilke konkrete entreprenørskapsaktiviteter jobbes det med i skolen i Sogn og Fjordane? Entreprenørskap i Kunnskapsløftet Forankring av entreprenørskap Effekten av å jobbe med entreprenørskap i skolen Alle respondentgruppene vektla andre sider ved entreprenørskapsbegrepet enn bedriftsetablering, som tradisjonelt har vært sterkt assosiert med entreprenørskap. Kreativitet og det å bedre elevenes evne til å samarbeide er de to elementene som elevene mener gir best beskrivelse av begrepet entreprenørskap. Alle øvrige respondentgrupper trekker fram elementene kreativitet, elevmedvirking og det å identifisere muligheter og gjøre noe med dem. Med hensyn til entreprenørskapsaktiviteter er det i hovedsak aktiviteter knyttet til næringslivet (ekskursjoner til lokale bedrifter, arbeid med lærestoff om lokalt næringsliv og utplassering av elever) som samtlige respondentgrupper assosierer sterkest med entreprenørskap. Ansatte i bedrifter er den viktigste eksterne aktøren i forbindelse med entreprenørskapsarbeid i grunnopplæringen. Rapporten gir en oversikt over konkrete entreprenørskapsaktiviteter som gjennomføres i skolene i Sogn og Fjordane. I grunnskolen er det gjennom elevbedrift at de fleste respondentene møter entreprenørskap. Etter elevbedrift er det REAL-øvelsene økonomi og markedsføring/salg som flest elever gjennomfører. I videregående skole er det gjennom ungdomsbedrift at de fleste elevene møter entreprenørskap. Deretter følger messer/utstillinger, gründercamp og REAL-øvelser. Sogn og Fjordane er også det fylket i landet med flest NHO partnerskapsavtaler i grunnopplæringen. I både grunnskolen og videregående opplæring foregår de fleste av entreprenørskapsaktivitetene i den generelle delen av undervisningen. Faget Utdanningsvalg er arena for entreprenørskap hos nesten halvparten av grunnskolene i fylket. Respondentene er enige om at entreprenørskap kan relateres til de fleste av de elleve punktene i læringsplakaten, men punktet om å legge til rette for at lokalsamfunn blir involvert i opplæringen på en meningsfylt måte er det som vektlegges mest av alle respondentene. De syv punktene som respondentene i størst grad mener kan relateres til entreprenørskap i skolen, er de samme syv punktene som regjeringen fremhevet i sin strategiplan for entreprenørskap i utdanningen. Relatert til grunnleggende ferdigheter bruker lærerne og rektorene i grunnopplæringen i Sogn og Fjordane entreprenørskap hovedsakelig til å stimulere bruken av digitale verktøy. Entreprenørskap er også i stor grad inkludert i fagplanene i grunnskolene, og samfunnsfag er det faget hvor flest har inkludert entreprenørskap. I videregående opplæring rapporterer en stor andel av rektorene at det er utdanningsprogram hvor entreprenørskap er inkludert i en eller flere av læreplanene. Mer enn 60 % av elevene i grunnopplæringen har hørt begrepet entreprenørskap bli brukt i klassen eller på skolen sin. Det er langt flere rektorer enn lærere som bruker begrepet entreprenørskap i skolehverdagen. Av elevene på 10.trinn er det 39,7 % som har svarte at de har jobbet med entreprenørskap i skoleåret 2008/2009. I videregående opplæring er det 36,9 % av elevene på vg2 som mener de har jobbet med entreprenørskap i løpet av det siste skoleåret. Utvidede analyser viser at det er en relativt stor andel av elevene som sier at de ikke har jobbet med entreprenørskap 4

8 som samtidig rapporterer å ha gjennomført flere entreprenørskapsaktiviteter. Dette kan bety at elever og lærere jobber med entreprenørskapsaktiviteter uten å kalle det for entreprenørskap, eller at elevene ikke oppfatter slike aktiviteter som entreprenørskap. En meget stor andel rektorer i grunnopplæringen fortalte at entreprenørskap er et satsningsområde på skolen, og at entreprenørskap er forankret i skolens virksomhetsplan. Av en rekke suksessfaktorer trekker både lærere og rektorer i grunnopplæringen fram at skoleeiers positive holdning til gjennomføring av entreprenørskap er den faktoren som i størst grad er oppfylt. Knapphet på tidsressurser nevnes som den største hindringen for en vellykket satsning på entreprenørskap av både lærere og rektorer i grunnskolen, og blant lærerne i videregående opplæring. Rektorene i videregående opplæring mener manglende motivasjon hos lærerne er det største hinderet. 60,8 % av rektorene i grunnskolen, og 80 % av rektorene i videregående skole rapporterer at de hadde mottatt økonomisk støtte til entreprenørskap fra fylkesmannen/fylkeskommunen. Tre fjerdedeler av lærerne, rektorene og skoleeierne rapporterer at disse midlene har hatt en positiv og utløsende effekt på gjennomføringen av entreprenørskapsaktivitetene. Både i grunnskolen og videregående opplæring i Sogn og Fjordane legges det vekt på å stimulere entreprenørielle egenskaper som elevenes evne til å være kreativ, selvstendig, ta ansvar og å stole på seg selv. Entreprenørskap har ført til samarbeid internt på skolen, men også mellom skolen og eksterne aktører. Over tre fjerdedeler av lærerne og rektorene i grunnopplæringen rapporterer at entreprenørskapsaktiviteter har ført til konkrete samarbeidsprosjekter med det lokale næringslivet. Skoleeierne er positive til læringsutbyttet av entreprenørskap i skolen, og de trekker spesielt fram at entreprenørskap bidrar til å fremme kreativitet og selvstendighet blant elevene. Over halvparten av elevene i grunnopplæringen fortalte at de hadde planer om å studere på høgskole eller universitet, og i overkant av en fjerdedel ønsker å bosette seg på hjemstedet etter fullført utdannelse. Av elevene i grunnskolen er det 15,7 % som ønsker å etablere bedrift når de er ferdige med utdannelsen sin, og av disse er det 44,4 % som ønsker å etablere bedriften i Sogn og Fjordane. Tilsvarende tall for elevene i videregående opplæring er henholdsvis 14,8 % og 43,3 %. Over halvparten av elevene trekker fram at entreprenørskap har en positiv effekt på resten av skolearbeidet deres. Videre viser evalueringen at entreprenørskap har en hovedsakelig positiv effekt på elevenes valg knyttet til høyere utdanning, elevenes ønske om å bosette seg på hjemstedet og elevenes ønske om å etablere bedrift etter endt utdanning. Denne trenden forsterkes dersom en bare ser på de elevene som rapporterer at de ønsker å ta høyere utdanning, bosette seg på hjemstedet sitt og etablere bedrift etter endt utdanning. Denne evalueringen har avdekket et ønske om at satsningen på entreprenørskap i grunnopplæringen fortsetter. Basert på den kunnskapen og de innspillene som har framkommet gjennom denne evalueringen, fremmes det følgende forslag til hvordan satsningen på entreprenørskap i grunnopplæringen i Sogn og Fjordane kan videreføres: 1) Styrke entreprenørskapskompetansen hos lærere og rektorer 2) Videreføring av entreprenørskapssatsningen på Høgskulen i Sogn og Fjordane 3) Bedre rutinene for rapportering og dokumentasjon av entreprenørskapsaktivitetene 4) Erfaringsoverføring fra ildsjeler til noviser 5) Bygge et nettverk mellom entreprenørskapslærerne i Sogn og Fjordane 6) Videreføring av partnerskapet og programstyret 7) Øremerke midler til entreprenørskap i skolen 5

9 1. INNLEDNING Dette kapitlet innledes med en kort oppsummering av den satsningen på entreprenørskap i grunnopplæringen som har vært på fylkesnivå. Kapitlet avsluttes med en beskrivelse av hvordan rapporten er oppbygget Entreprenørskapssatsningen i Sogn og Fjordane Etablererarbeid har vært et satsningsområde i Sogn og Fjordane siden Etablererservice Sogn og Fjordane var den første satsningen, og siden ble det et eget programområde: Program for nyskaping. I forbindelse med rullering av fylkesplanen, program for etablering og nyskaping i ble det vedtatt å satse videre på etablering og entreprenørskap. Ett av tiltakene var prosjektet Ungt entreprenørskap, som gikk fra august 1999 og ut Fylkesmannen ved landbruksavdelingen var prosjektansvarlig, og i styringsgruppen satt representanter fra NHO, Høgskolen, Statens Utdanningskontor, fylkeskommunen, SND og kommunene. Tiltaket skulle innlemme distriktsaktiv skole i grunnskolen, samt yrkesorientering og prosjektarbeid i videregående skole, med vekt på entreprenørskap. Hovedmålet for prosjektet var å Utvikle entreprenørskap og kunnskap om ressursforståing hjå ungdom som grunnlag for lokal utvikling. Tiltaket hadde flere delprosjekter som blant annet gikk ut på å etablere og utvikle en rekke kurs/utdanninger i entreprenørskap, lage nettverk for de som jobber med entreprenørskap, og etablere foreningen Ungdomsbedrifter i Sogn og Fjordane. Gjennom arbeidet med prosjektet ble det bygget et solid og fungerende nettverk mellom de ulike aktørene. Flere enn ungdommer hadde i prosjektperioden vært involvert i ett eller flere tiltak, og ca 100 bedrifter ble etablert i grunnopplæringen, ofte i partnerskap med lokalmiljøet. Mye av arbeidet i prosjektet Ungt Entreprenørskap var bygget på materiale fra prosjektet Distriktsaktiv skole og REAL (Ruralt entreprenørskap gjennom aktiv læring), og flere av lærerne/skolene og aktører i virkemiddelapparatet som deltok i fagnettverket for entreprenørskap gjennomførte blant annet sommerkurs ved REAL Institutes. Undervisningsopplegget ved Høgskulen i Sogn og Fjordane ble også lagt opp etter denne metodikken, og det ble etablert som eget prosjekt og søkt finansiering. Grunnlaget for samarbeidsavtalen mellom Sogn og Fjordane og Georgia REAL ble etablert i 1999/2000 gjennom kontakter som Høgskulen og Fylkesmannen opprettet. Gjennom prosjektet REAL Norge skulle Høgskulen i Sogn og Fjordane ha ansvaret med å utvikle og tilpasse de pedagogiske verktøyene til alle nivå i grunnskolen og videregående opplæring. I fylkesplanen for Sogn og Fjordane var entreprenørskap i skolen et av de prioriterte områdene under programmet Kompetanse og opplæring. I 2003 ble det igangsatt en større entreprenørskapssatsning i grunn- og videregående skole i Sogn og Fjordane. Arbeidet var koordinert av utdanningsavdelingen hos fylkesmannen i samarbeid med de kommunale regionene, fylkeskommunen, Høgskulen, SND og Ungt Entreprenørskap (UE). Det ble lagt vekt på å skape samhandling med regionalt/kommunalt planarbeid, næringsutvikling, arbeidsliv, samarbeid grunnskole/videregående opplæring, Ungt Entreprenørskap, Høgskulen m.fl. Hver region og opplæringsavdeling ville i en treårsperiode kunne disponere en sum på kr , som kunne brukes til frikjøp av lærere og ekstra lærerinnsats til å gjennomføre undervisning, rettledning, aktiviteter i entreprenørskap, utgifter til kompetanseheving/kurs, og utgifter i forbindelse med flytting av elever til bedrifter og andre læringsarenaer. Hver enkelt kommune og skole måtte også vise til en egen ressursinnsats. I 2003/2004 deltok 80 av 141 grunnskoler i satsningen. Alle de videregående skolene fikk tilbud om opplæring av ressurspersoner i entreprenørskap, mens fire av de videregående skolene fikk tilskudd til egne prosjekt. Forutsetningen for at grunnskolene skulle få ta del i ordningen var blant annet at entreprenørskap skulle være med i skolens utviklingsplan, kommunenivået måtte utarbeide en plan for entreprenørskap i skolene i kommunen, og planen måtte være behandlet i et politisk organ eller godkjent av ordfører. Skoler som deltok i satsningen fikk tilbud om kurs i sin region, veiledning og oppfølging fra Ungt Entreprenørskap, Høgskulen i Sogn og Fjordane og andre. 6

10 I 2006 ble det gjennomført en konferanse i Loen hvor gode erfaringer fra satsningen i grunn- og videregående skole ble spredd. Konferansen skulle også gi de 140 deltakerne et grunnlag for videre satsning lokalt og regionalt. Partnerskapet for entreprenørskap i skolen sto bak arrangementet. Satsningen ble videreført i ytterligere 3 år, da med et sterkere fokus på internasjonalisering og de minste barna. Det ble også opprettet et programstyre i Entreprenørskap og nyskaping i 2006, med sterkere politisk styring og bredere fokus på satsningen, som også skulle omfatte entreprenørskap i skole og lokalsamfunn. Dette krevde økt samhandling og tydeligere prioriteringer både i skolen og i lokalsamfunnet. I 2008 lagde partnerskapet for entreprenørskap i barnehage og skole i Sogn og Fjordane et strateginotat. Dette notatet skulle fungere som et innspill til budsjettprosessen når det gjaldt entreprenørskap i Sogn og Fjordane. I dette notatet kommer det fram at de ønsker å opprettholde og kanskje utvide deler av aktiviteten for resten av planperioden fram til Her viser de til at alle kommunene og de fleste skolene har i perioden gjennomført entreprenørskapsrelaterte prosjekter. Flere prioriterte områder trekkes fram som inkluderer; videreutvikling av entreprenørskap og utprøving av REAL for småskoletrinnet og barnehager, tilpasning av arbeidet med entreprenørskap og REAL til det nye læreplanverket, utvikling av kvalitetssikringsverktøy, kurs og kompetanseheving av lærere i småtrinnet, og fremming av entreprenørskapstanken i barnehagen. En av satsningene er nettportalen Driftig.no som ble lansert i mai Nettsiden skal gi nyttige verktøy til alt fra unge entreprenører i barnehager og skoler til idérike etablerere og bedriftseiere som vil drive bedre. Portalen er en del av satsningen til programstyret i Entreprenørskap og Nyskaping i Sogn og Fjordane. I forbindelse med lansering av portalen ble elever i 10. klasse og i videregående skoler utfordret på å lage en markedsføringsplan. Oppsummert kan man si at det synes å være fire trekk ved entreprenørskapssatsningen i fylket som har vært viktig over tid: Gjennomføringen har vært i partnerskap mellom mange aktører Det har vært en breddesatsning på skolene i fylket Stort politisk engasjement og forankring Kompetansebygging har stått sentralt Denne evalueringen skal kartlegge status på entreprenørskapssatsningen i grunnopplæringen, og se hvilken effekt entreprenørskapssatsningen i fylket har hatt Oppbygging av rapporten Hovedproblemstillingene som ønskes belyst i denne evalueringen er: I hvilken grad er entreprenørskap tilpasset skolens sitt arbeid, spesielt relatert til læreplanverket? Hva er vilkårene for å lykkes med arbeid med entreprenørskap i utdanningen? Hva skjer/har skjedd i relasjon til lokal samfunnsutvikling? Hva har innsatsen i skolen ført til når det gjelder å skape for eksempel entreprenørielle egenskaper? Kartlegge forståelsen av entreprenørskapsbegrepet For å belyse disse fem punktene er rapporten bygget opp slik: Kapittel 2 beskriver metoden som er benyttet i denne evalueringen. Sentrale begrep blir beskrevet. Videre defineres populasjon, utvalgskriterier og utvalg, og datainnsamlingsprosessen beskrives. Avslutningsvis drøftes evalueringens reliabilitet og validitet. I kapittel 3 belyses hvordan begrepet entreprenørskap oppfattes av informantene og respondentene. Videre kartlegges hvilke elementer som faller inn under arbeidet med entreprenørskap, samt hvilke aktører som er involvert i entreprenørskapsundervisningen. Kapittel 4 ser på hvilke konkrete entreprenørskapsaktiviteter det jobbes med i undervisningen, mens entreprenørskap relatert til Kunnskapsløftet blir belyst i kapittel 5. I kapittel 6 beskrives forankring av entreprenørskap i skolen, samt entreprenørskapskompetanse hos lærerne. Videre 7

11 diskuteres suksessfaktorer og hindringer for entreprenørskap i skolen, og effekten av de økonomiske tildelingene fra fylkeskommunen/fylkesmannen kartlegges. Effekten av entreprenørskap diskuteres i kapittel 7. Effekten diskuteres relatert til stimulering av entreprenørielle egenskaper, samarbeid, læringsutbytte og elevenes fremtidsplaner. Avslutningsvis, i kapittel 8, blir det presentert konklusjoner relatert til de fem hovedområdene som belyses i rapporten. Videre blir det foretatt en oppsummering som sammenligner entreprenørskap i Sogn og Fjordane med landet for øvrig. Rapporten avrundes med anbefalinger for den videre satsningen på entreprenørskap i grunnopplæringen i Sogn og Fjordane. Data er samlet inn fra elever, lærere, rektorer og skoleeiere fra grunnskolen og videregående opplæring i Sogn og Fjordane. Under hvert delkapittel presenteres først funnene for grunnskolen, og deretter funnene for videregående opplæring. Der det er mulig vil funnene i denne evalueringen diskuteres opp mot tidligere forskningsresultater og statistikk på nasjonalt nivå. 8

12 2. METODISK TILNÆRMING Den metodiske tilnærmingen til evalueringen beskrives i dette kapitlet. I delkapittel 2.1 defineres entreprenørskaps- og regionbegrepene som benyttes. Det redegjøres for populasjon, utvalgskriterier og utvalg i delkapittel 2.2, mens neste delkapittel beskriver datainnsamlingen. Karakteristika ved respondentene og informantene som utgjør datagrunnlaget, presenteres i delkapittel 2.4. Dette delkapitlet inkluderer også bortfallsanalyser som sier noe om dataenes representativitet for de ulike populasjonene. Kapitlet avsluttes med en diskusjon omkring evalueringens reliabilitet og validitet Definisjon av entreprenørskap og region Evalueringen benytter regjeringens definisjon av entreprenørskap i opplæring og utdanning: Entreprenørskap er en dynamisk og sosial prosess, der individer, alene eller i samarbeid, identifiserer muligheter og gjør noe med dem ved å omforme ideer til praktisk og målrettet aktivitet, det være seg i sosial, kulturell eller økonomisk sammenheng. 1 Entreprenørskap omfatter derfor utvikling av både personlige egenskaper og holdninger (såkalte entreprenørielle egenskaper), og formelle kunnskaper og ferdigheter. Dette er det tatt hensyn til ved datainnsamlingen. Sogn og Fjordane består av 26 kommuner som kan deles inn i fire regioner. Tabell 2.1 gir en oversikt over hvilke kommuner som inngår i de ulike regionene. Tabell 2.1: Definisjon av regioner i Sogn og Fjordane Region Indre Sogn Sunnfjord HAFS Nordfjord Kommuner Aurland, Leikanger, Luster, Lærdal, Sogndal, Vik, Balestrand, Årdal Førde, Flora, Gaular, Jølster og Naustdal Askvoll, Fjaler, Hyllestad, Solund, Gulen og Høyanger Hornindal, Stryn, Eid, Gloppen, Vågsøy, Bremanger og Selje 2.2. Populasjon, utvalg og utvalgskriterier Dette delkapitlet definerer populasjon og utvalg, samt hvilke utvalgskriterier som er benyttet. Data har blitt samlet inn på to nivå (grunnskolen og videregående opplæring) og fra fire ulike grupper (elever, lærere, rektorer og skoleeiere). I avsnitt defineres populasjonen, mens utvalgskriteriene presenteres i avsnitt Avsnitt beskriver utvalget av respondenter og informanter som inngår i datagrunnlaget. Data om populasjonen er basert på skoleåret 2008/ Populasjon Tabell 2.2 viser populasjonen for de fire ulike gruppene i grunnskolen relatert til kjønn og region. Tabell 2.2: Definisjon av populasjon for grunnskolen Elever (10. trinn) Lærere Rektorer Skoleeiere Totalt Kjønnsfordeling: Kvinner 726 (47,3 %) (71,1 %) 56 (44,1 %) Menn 808 (52,7 %) 549 (28,9 %) 71 (55,9 %) Regionfordeling: Indre Sogn 376 (24,5 %) 481 (25,3 %) 31 (24,4 %) 8 (30,8 %) Sunnfjord 472 (30,8 %) 537 (28,2 %) 30 (23,6 %) 5 (19,2 %) HAFS 217 (14,1 %) 297 (15,6 %) 23 (18,1 %) 6 (23,1 %) Nordfjord 469 (30,6 %) 586 (30,9 %) 43 (33,9 %) 7 (26,9 %) 1 KD, KRD og NHD (2006:4). Se mulighetene og gjør noe med dem! strategi for entreprenørskap i utdanningen Oslo: KD. 9

13 Det er totalt er 127 grunnskoler i Sogn og Fjordane. Tabell 2.2 viser at det jobber lærere på disse skolene, hvorav majoriteten (71,1 %) er kvinner. Det er flest lærere i Nordfjord og færrest i HAFS-regionen. Tall fra Utdanningsdirektoratets database over grunnskolen (GSI-databasen) viser at disse lærerne fordeler seg jevnt på de ulike trinnene (småtrinn: 640 lærere (33,7 %), mellomtrinn: 623 (32,7 %) og ungdomstrinn: 638 (33,6 %)). Elever på 10. trinn er valgt ut fordi de best kan besvare spørsmål om entreprenørskap gjennom hele grunnskoleløpet. Det er totalt tiendeklassinger i Sogn og Fjordane, og 52,7 % av disse er gutter. Det er flest elever i Sunnfjord og Nordfjord, og færrest i HAFS-regionen. Blant de 127 rektorene er 44,1 % kvinner. En tredjedel av skolene ligger i Nordfjord mens færrest skoler ligger i HAFS-regionen. Gruppen av skoleeiere utgjøres av skoleansvarlig i hver kommune, og det er følgelig 26 skoleeiere i fylket. Færrest kommuner ligger i Sunnfjord, mens Indre Sogn er den regionen som består av flest kommuner. Det er ikke oppgitt kjønnsfordeling for populasjonen av skoleeiere. Dette skyldes at skolesjefene i enkelte kommuner delegerte til andre å svare på vegne av kommunen. Tabell 2.3 gir en oversikt over elever, lærere og rektorer i videregående opplæring. Tabell 2.3: Definisjon av populasjon for videregående opplæring 2 Elever (vg2) Lærere Rektorer Totalt Kjønnsfordeling: Kvinner 712 (47,2 %) 336 (43,6 %) 5 (35,7 %) Menn 797 (52,8 %) 434 (56,4 %) 9 (64,3 %) Det er totalt 14 videregående skoler som utgjør populasjonen i denne evalueringen. Blant de 770 lærerne som jobber i videregående opplæring, er 56,4 % menn. Blant rektorene er 35,7 % kvinner. Elever i vg2 er valgt ut som elevgruppe siden de kan svare på spørsmål ut fra erfaringer på vg1 og vg2. For å fange opp all aktivitet i videregående opplæring ville vg3-elever vært optimalt. Flere av disse er imidlertid lærlinger og er dermed vanskelig å nå via utsendelser til skolen. Det er totalt vg2-elever fordelt på de fjorten videregående skolene, og av disse er 47,2 % kvinner. Tabell 2.4 viser hvordan elevene fordeler seg på de ulike utdanningsprogrammene. Tabell 2.4: Vg2-elever fordelt på ulike utdanningsprogram Studieforberedende utdanningsprogram: Stud.spes, programområde for realfag 235 (15,6 %) Stud.spes, programområde for språk, samfunnsfag og økonomi 252 (16,7 %) Stud.spes, programområde for formgivingsfag 15 (1,0 %) Idrettsfag 107 (7,1 %) Musikk, dans og drama 45 (3,0 %) Yrkesfaglige utdanningsprogram: Bygg- og anleggsteknikk 131 (8,7 %) Design- og håndverksfag 47 (3,1 %) Elektrofag 103 (6,8 %) Helse- og sosialfag 133 (8,8 %) Medier og kommunikasjon 36 (2,4 %) Naturbruk 53 (3,5 %) Restaurant- og matfag 65 (4,3 %) Service og samferdsel 115 (7,6 %) Teknikk og industriell produksjon 172 (11,4 %) 2 Skoleeier inngår også blant aktørene det samles inn data for. Det er kun en skoleeier i denne sammenheng (fylkeskommunen), og skoleeier tas derfor ikke med i tabell

14 Tabell 2.4 viser at 654 (43,3 %) av elevene går på studieforberedende utdanningsprogram. De fleste av disse elevene går på studiespesialiseringer med programområde innenfor realfag, samt språk, samfunnsfag og økonomi. Blant de yrkesfaglige utdanningsprogrammene er det flest elever som går på teknikk og industriell produksjon, helse- og sosialfag og bygg- og anleggsteknikk Utvalgskriterier For å få mest mulig representative undersøkelser er det ønskelig at utvalget av respondenter tilsvarer populasjonen. Ofte er ikke dette praktisk mulig, og da er det viktig å benytte utvalgskriterier som sikrer god validitet og reliabilitet. I denne evalueringen har det vært mulig å la populasjonen utgjøre utvalget for noen av respondentgruppene. Der det ikke har vært mulig, er det benyttet to ulike typer utvalg: 1) Representativt utvalg. Dette er et begrenset utvalg av medlemmer i populasjonen dannet slik at trekk ved utvalget motsvarer kjente trekk ved populasjonen. 2) Strategisk utvalg. Her velges informanter selektivt fra populasjonen i forhold til problemstillingen som skal belyses. Delkapittel 2.4 vil gå nærmere inn på datainnsamlingsprosessen, men primærdata ble samlet inn ved hjelp av tre metoder; Spørreskjema, telefonintervju og fokusgruppeintervju. Datainnsamlingen ble gjennomført i to omganger, og tabell 2.5 viser en oversikt over hvilke datainnsamlingsmetoder og utvalgstyper som ble benyttet i denne evalueringen. Tabell 2.5: Datainnsamlingsmetoder og type utvalg Grunnskole: Datainnsamling 1 Type utvalg Datainnsamling 2 Type utvalg Elever (10. trinn) Spørreskjema Populasjon Lærere Spørreskjema Representativt utvalg Fokusgruppeintervju Strategisk utvalg Rektorer Spørreskjema Populasjon Fokusgruppeintervju Strategisk utvalg Skoleeier Telefonintervju Populasjon Vdg opplæring: Elever (vg2) Spørreskjema Populasjon Lærere Spørreskjema Populasjon Fokusgruppeintervju Strategisk utvalg Rektorer Telefonintervju Populasjon Fokusgruppeintervju Strategisk utvalg Skoleeier Telefonintervju Populasjon Tabell 2.5 viser at i den første datainnsamlingsrunden, utgjør populasjonen utvalget for alle gruppene med unntak av lærere i grunnskolen. Der benyttes et representativt utvalg. Den andre datainnsamlingsrunden bestod av fokusgruppeintervju, og det ble benyttet strategisk utvalg da det var ønskelig med informanter som har lang erfaring i å jobbe med entreprenørskap i skolen. En slik kombinasjon av datainnsamlings- og utvalgsmetoder er med på å fremskaffe både generaliserbare data og data som går i dybden på utvalgte områder Utvalg Siden det ikke finnes en tilgjengelig oversikt over e-postadresser til samtlige lærere i grunnskolen, ble det besluttet å foreta et representativt utvalg blant lærerne. Utvalget bestod av totalt 378 lærere (19,9 % av populasjonen). Blant disse var 70,6 % kvinner. Fordelingen på små-, mellom- og ungdomstrinn var henholdsvis 33,9 %, 32,8 % og 33,3 %. Både kjønns- og regionfordeling gjenspeiler populasjonen. Fokusgruppeintervjuene er basert på strategiske utvalg. Hensikten med fokusgruppeintervjuene var å få dybdeinformasjon om satsningen på entreprenørskap i skolen i Sogn og Fjordane, herunder utfordringer og innspill til hvordan den videre satsningen bør gjennomføres. Det var derfor ønskelig å håndplukke informanter til disse intervjuene. Denne prosessen ble gjort med bakgrunn i vårt kjennskap til satsningen i Sogn og Fjordane og innspill fra oppdragsgiver. Basert på disse presiseringene, viser tabell 2.6 en oversikt over de utvalgene som denne evalueringen bygger på. 11

15 Tabell 2.6: Utvalg i de to rundene med datainnsamling Datainnsamling 1 Datainnsamling 2 Grunnskole: Elever (10. trinn) elever Lærere 378 lærere 7 lærere Rektorer 127 rektorer 8 rektorer Skoleeier 26 skoleeiere Videregående opplæring: Elever (vg2) elever Lærere 770 lærere 3 lærere Rektorer 14 rektorer 3 rektorer Skoleeier 1 skoleeier Alle respondentene og informantene i datainnsamling 1 har svart anonymt 3, men en oversikt over lærere og rektorer som deltok i fokusgruppeintervjuene ligger i vedlegg Datainnsamling Datainnsamlingen ble gjennomført ved hjelp av spørreskjema, telefon- og fokusgruppeintervju. Avsnitt tar for seg hvordan datainnsamlingen ble gjennomført for de ulike gruppene, mens avsnitt omhandler hvilke temaområder det ble samlet inn data for hos de ulike respondent- og informantgruppene Gjennomføring av datainnsamling Spørreskjemaene til elevene på 10. trinn og vg2 ble sendt i papirformat til rektorene på de enkelte skolene. I forsendelsen til rektorene var det et skriv fra oppdragsgiver og et fra Kunnskapsparken Bodø AS som inneholdt praktisk informasjon om gjennomføringen av spørreundersøkelsen, samt forklarte hensikten med evalueringen. Rektorene fordelte de forhåndspakkede klassesettene til lærerne, og lærerne delte ut og samlet inn spørreskjemaene fra sine klasser. Lærerne fikk også informasjonsskriv om evalueringen og konkret informasjon om hvordan de skulle gjennomføre datainnsamlingen i sin klasse. Da elevene hadde fylt ut skjemaene, ble de lagt i en felles svarkonvolutt som ble returnert til Kunnskapsparken Bodø AS. Svarene i spørreskjemaene ble registrert i statistikkprogrammet SPSS av forskerne som gjennomførte denne evalueringen. Lærerne og rektorene ble alle bedt om å fylle ut et spørreskjema i elektronisk format (Questback). For å unngå å komme i konflikt med Datatilsynets retningslinjer for personvern, ble e-post til respondentene sendt ut fra henholdsvis fylkesmannen (lærere og rektorer i grunnskolen) og fylkeskommunen (lærere og rektorer i videregående opplæring). Denne e-posten inneholdt informasjon om undersøkelsen fra både oppdragsgiver og Kunnskapsparken Bodø AS, i tillegg til en link til spørreskjemaet. Etter svarfristens utløp ble det sendt ut en ekstra påminnelse til respondentene. Også denne ble sendt fra fylkesmannen og fylkeskommunen. Alle informantene har svart anonymt. Intervjuene med skoleeierne varte fra tjue minutter til halvannen time. De ble gjennomført via telefon, og intervjuene ble tapet. Det ble skrevet referat fra hvert intervju. Totalt tre fokusgruppeintervju ble gjennomført. To av gruppene bestod av henholdsvis lærere og rektorer fra grunnopplæringen. Den tredje gruppen hadde både lærere og rektorer som deltakere, og felles for disse var at de representerte modellskoler. Alle deltakerne i fokusgruppeintervjuene hadde erfaring i å jobbe med entreprenørskap i skolen. Fokusgruppeintervjuene ble gjennomført som en blanding av samtale rundt bordet og gruppearbeid. 3 Skoleeier i videregående opplæring kan vanskelig være anonym, og vedkommende har derfor fått lese den informasjonen som er benyttet fra intervjuet. Skoleeierne i grunnskolen har også fått lese tekst dersom det er benyttet eksempler eller historier som gjør dem identifiserbare. Alle som har fått tekst til gjennomlesning har godkjent bruken av informasjonen. Utover dette har alle informantene (de som deltok i telefon- og fokusgruppeintervju) signert en samtykkeerklæring om bruk av informasjon fra intervjuene. 12

16 2.3.2 Temaområder for datainnsamling Evalueringen har samlet inn data på en rekke ulike områder. For enkelte av områdene har det vært viktig å få innspill fra alle respondent- og informantgruppene, mens andre av områdene ble skreddersydd de respektive respondent- og informantgruppene. Tabell 2.7 indikerer hvilke temaområder de ulike gruppene har fått spørsmål om. Tabell 2.7: Temaområder som respondent- og informantgruppene har fått spørsmål om Grunnopplæring 1 Videregående opplæring 1 E L R S E L R S Definisjon av begrepet entreprenørskap x x x x x x x x Bruk av entreprenørskapsbegrepet x x x x x x Elementer og aktører i entreprenørskapsundervisning x x x x x x x Inkludering av entreprenørskap i undervisningen x x x x Gjennomføring av entreprenørskapsaktiviteter x x x x x x Entreprenørskap i Kunnskapsløftet x x x x x x Forankring av entreprenørskap i plandokumenter x x Entreprenørskapskompetanse blant lærerne x x Suksessfaktorer for en vellykket satsning på entreprenørskap i skolen Effekt av den økonomiske satsningen fra fylkesmann og fylkeskommune Effekt av entreprenørskap i form av stimulering av elevenes entreprenørielle egenskaper Effekt av entreprenørskap i form av samarbeid internt på skolen og med eksterne aktører x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x Effekt av entreprenørskap i form av læringsutbytte x x Effekt av entreprenørskap i form av elevenes framtidsplaner 1 E = elever, L = lærere, R = rektorer, S = skoleeiere x x Elevene og lærerne har blitt stilt spørsmål som går på sine egne erfaringer og oppfattelser. Rektorene har i all hovedsak besvart spørsmålene på vegne av skolen sin, mens skoleeierne hovedsakelig har bidratt med informasjon på kommunenivå og fylkeskommunalt nivå Beskrivelse av respondentene og informantene Dette delkapitlet gir en beskrivelse av respondentene og informantene som inngår i datagrunnlaget denne evalueringen bygger på. Karakteristika ved respondentene/informantene sammenstilles med tilsvarende karakteristika hos de individene som utgjør de ulike utvalgene. Denne sammenstillingen gjøres for å kunne si noe om representativitet for dataene som benyttes. Siden flere av de returnerte spørreskjemaene fra de to elevgruppene har blitt forkastet, gjennomføres det bortfallsanalyser relatert til dette. Tabell 2.8 gir en beskrivelse av respondentene og informantene som utgjør de fire aktørgruppene i grunnskolen. 13

17 Tabell 2.8: Beskrivelse av respondentene og informantene i grunnskolen Elever (10. trinn) Lærere Rektorer Skoleeiere Utvalg Antall svar Svarprosent 29,5 % 23,0 % 40,2 % 76,9 % Kjønnsfordeling: Andel kvinner utvalg 47,3 % 71,1 % 44,1 % Andel kvinner blant respondentene 52,3 % 63,2 % 41,2 % Regionfordeling: Andel fra Indre Sogn i utvalget 24,5 % 25,3 % 24,4 % 30,8 % Andel fra Indre Sogn blant respondentene 53,6 % 35,3 % 23,5 % 30,0 % Andel fra Sunnfjord i utvalget 30,8 % 28,2 % 23,6 % 19,2 % Andel fra Sunnfjord blant respondentene 14,6 % 14,1 % 11,8 % 15,0 % Andel fra HAFS i utvalget 14,1 % 15,6 % 18,1 % 23,1 % Andel fra HAFS blant respondentene 8,8 % 15,3 % 35,3 % 25,0 % Andel fra Nordfjord i utvalget 30,6 % 30,9 % 33,9 % 26,9 % Andel fra Nordfjord blant respondentene 23,0 % 35,3 % 29,4 % 30,0 % 1 Det ble returnert totalt 613 skjema fra elevene på 10. trinn. Dette innebærer at svarprosenten var 40 %. Av ulike grunner ble 160 av disse skjemaene forkastet (se tabell 2.9 for bortfallsanalyse). I følge tabell 2.8 varierer responsraten fra 23 % (lærere) til 76,9 % (skoleeiere). Grunnskoleaktørene har samlet en responsrate på 29,6 %. I forhold til kjønnsfordeling, indikerer tabell 2.8 at kvinnene er noe underrepresentert i datamaterialet for lærere, mens det ikke er signifikante forskjeller på kjønnsfordeling blant utvalg og respondenter for elevene og skoleeierne. Ytterligere analyser viser at lærerne fordeler seg slik på de ulike trinnene: småtrinn (25,3 %), mellomtrinn (26,4 %) og ungdomstrinn (46 %). Dette innebærer ungdomsskolelærere er noe overrepresentert i datamaterialet. Når det gjelder geografisk spredning blant respondentene og informantene, er det ingen signifikante forskjeller på utvalget og respondentene for skoleeiergruppen. Blant elevene og lærerne som inngår i datamaterialet er Indre Sogn overrepresentert mens Sunnfjord er underrepresentert. Sunnfjord er også underrepresentert blant rektorgruppen mens HAFS-regionen er overrepresentert. Dersom det er store regionale ulikheter i entreprenørskapssatsningen i grunnskolen, kan dette påvirke datagrunnlaget gjennom den geografiske over- og underrepresentasjonen blant elevene, lærerne og rektorene. Det er imidlertid ingen indikasjoner på at noen regioner er forfordelt med hensyn til satsningen på entreprenørskap i grunnskolen. Som nevnt i fotnote til tabell 2.8, ble 160 av de returnerte spørreskjemaene fra tiendeklassingene forkastet. Tabell 2.9 gir en oversikt over hvorfor de ble forkastet, samt karakteristika ved de respondentene som ble fjernet fra datagrunnlaget. 14

18 Tabell 2.9: Oversikt over fjernede respondenter blant tiendeklassingene Fjernede respondenter Respondenter i datamaterialet Totalt Karakteristika: Andel kvinner 43,3 % 52,3 % Andel fra Indre Sogn 13,4 % 53,6 % Andel fra Sunnfjord 47,1 % 14,6 % Andel fra HAFS 16,6 % 8,8 % Andel fra Nordfjord 22,9 % 23,0 % Årsak til forkasting Svært mye missing data 28,8 % Bare tull 25,0 % Manglende forståelse (egenrapportert) 12,5 % Manglende forståelse (forskerdefinert) 33,7 % Tabell 2.9 indikerer at 26,1 % av de returnerte spørreskjemaene fra elevene på 10. trinn ble fjernet fra datagrunnlaget. Av disse ble 43,3 % svart på av kvinner. I følge tabell 2.8 er elever fra Indre Sogn overrepresentert i datagrunnlaget, mens elever fra Sunnfjord er underrepresentert. Noe av forklaringen kan leses i tabell 2.9, der det fremgår at nesten halvparten av de forkastede spørreskjemaene er fra respondenter fra Sunnfjord, mens bare 13,4 % av de forkastede skjemaene er fra elever i Indre Sogn. I følge tabell 2.9 ble 28,8 % av spørreskjemaene forkastet fordi de var svært mangelfullt utfylt. I dette ligger at det var manglende svar på majoriteten av spørsmålene. En fjerdedel av de forkastede skjemaene var fylt ut mest på tull (f.eks. krysset av i alle mulige ruter eller laget mønster i avkrysningen). 12,5 % av elevene skrev på spørreskjemaet at de ikke visste hva entreprenørskap var, og dermed ikke kunne besvare skjemaene. I overkant av en tredjedel av skjemaene ble forkastet basert på vår oppfatning av manglende forståelse blant respondentene. Dette var spørreskjema der det var mange motstridende svar kombinert med ubesvarte spørsmål eller svært mange motstridende svar. Ved å forkaste disse 160 spørreskjemaene, økes undersøkelsens pålitelighet. Tabell 2.10 presenterer respondentene og informantene som utgjør de fire aktørgruppene i videregående opplæring. Tabell 2.10: Beskrivelse av respondentene og informantene i videregående opplæring Elever (vg2) Lærere Rektorer Utvalg Antall svar Svarprosent 34,1 % 11,6 % 71,4 % Kjønnsfordeling: Andel kvinner i utvalget 47,2 % 43,6 % 35,7 % Andel kvinner blant respondentene 58,1 % 38,2 % 30,0 % 1 Det ble returnert totalt 678 skjema fra elevene på vg2. Dette innebærer at svarprosenten var 44,9 %. Av ulike grunner ble 163 av disse skjemaene forkastet (se tabell 2.11 for bortfallsanalyse). Tabell 2.10 viser at responsraten varierer fra 11,6 % (lærere) til 71,4 % (rektorer). Dersom alle respondentgruppene ses under ett, er responsraten 26,8 % for aktørene i videregående opplæring. Svarprosenten blant elever og rektorer anses som tilfredsstillende, men det hadde vært ønskelig 15

19 med flere svar fra lærerne. Det er ingen signifikante forskjeller relatert til andel kvinner for respondentene som inngår i henholdsvis datagrunnlaget og utvalget, selv om kvinner er noe overrepresentert blant elevene. 163 av de 678 returnerte spørreskjemaene fra vg2-elevene ble forkastet. Tabell 2.11 gir en oversikt over karakteristika ved de respondentene som ble fjernet fra datagrunnlaget, samt hvorfor de ble forkastet. Tabell 2.11: Oversikt over fjernede respondenter blant vg2-elevene Fjernede respondenter Respondenter i datamaterialet Totalt Karakteristika: Andel kvinner 40,7 % 58,1 % Stud.spes, programområde for realfag 19,3 % 15,9 % Stud.spes, programområde for språk, samfunnsfag og økonomi 18,6 % 18,6 % Stud.spes, programområde for formgivingsfag 2,5 % 1,6 % Idrettsfag 9,9 % 10,7 % Musikk, dans og drama 3,7 % 5,6 % Bygg- og anleggsteknikk - 3,9 % Design- og håndverksfag - 4,7 % Elektrofag 17,4 % 6,6 % Helse- og sosialfag 6,3 % 7,8 % Medier og kommunikasjon 3,7 % 3,3 % Naturbruk 1,9 % 2,9 % Restaurant- og matfag 0,6 % 3,1 % Service og samferdsel 6,8 % 6,2 % Teknikk og industriell produksjon 9,3 % 9,1 % Årsak til forkasting Svært mye missing data 33,1 % Bare tull 11,7 % Manglende forståelse (egenrapportert) 9,8 % Manglende forståelse (forskerdefinert) 45,4 % Tabell 2.11 indikerer at 24 % av de returnerte spørreskjemaene fra vg2-elevene ble fjernet fra datagrunnlaget. Av disse ble 40,7 % returnert av kvinner. Blant respondentene er det 58,1 % kvinner. Menn er dermed overrepresentert blant de forkastede spørreskjemaene, og dette kan ha sammenheng med at det er et tradisjonelt mannsdominert utdanningsprogram som er overrepresentert blant de fjernede respondentene (elektrofag). Utover elektrofag, er det ingen signifikante forskjeller relatert til utdanningsprogram blant respondentene i datagrunnlaget og de som er forkastet. I følge tabell 2.11 ble en tredjedel av spørreskjemaene forkastet fordi de var svært mangelfullt utfylt (manglende svar på majoriteten av spørsmålene). 11,7 % av de forkastede skjemaene var fylt ut mest på tull, noe som er en halvering i forhold til tiendeklassingene. I underkant av en av ti elever skrev på spørreskjemaet at de ikke visste hva entreprenørskap var, og dermed ikke kunne besvare skjemaene. 45,4 % av skjemaene ble forkastet basert på vår oppfatning av manglende forståelse blant respondentene. Som tidligere nevnt er dette spørreskjema der det var enten svært mange motstridende svar, eller mange motstridende svar kombinert med mange ubesvarte spørsmål. 16

20 2.5. Undersøkelsens validitet og reliabilitet Evalueringer som denne møter alltid på utfordringer relatert til validitet (gyldighet) og reliabilitet (pålitelighet). Denne undersøkelsens utfordringer har blitt adressert på følgende måte: Utfordring 1: Representativitet (ekstern validitet) Det er alltid et mål å få datagrunnlag som er representativ for populasjonen. Dette avhenger av utvalg og faktiske svar. I denne undersøkelsen er det åtte ulike respondent-/informantgrupper (elever, lærere, rektorer og skoleeiere i grunnskolen og videregående opplæring). For syv av disse gruppene utgjorde populasjonen utvalget, og representativt utvalg ble benyttet for den siste gruppen. Svarprosenten varierte fra 11,6 % (lærere i videregående opplæring) til 76,9 % (skoleeiere i grunnskolen). Samlet sett var responsraten 29,6 % for grunnskolen og 26,8 % for videregående opplæring. Analysene i delkapittel 2.4 avdekket at det er få signifikante forskjeller mellom utvalgene og respondentgruppene, og de anses ikke å true evalueringens eksterne validitet. Utfordring 2: Kvalitetssikring av data Spørreskjema var et av datainnsamlingsverktøyene som ble benyttet. Elevene fylte ut spørreskjemaet manuelt, mens lærerne og rektorene svarte på elektroniske spørreskjema. En utfordring ved manuelle spørreskjema er muligheten for å registrere dataene unøyaktig. Risikoen for dette ble minimalisert ved hjelp av stikkprøver og analyser av datamaterialet for å avdekke logiske feil (f.eks. hvis respondenten skulle krysse av for verdier mellom 1 og 5, ble det kjørt analyser for å forsikre at alle verdiene lå innenfor dette intervallet). Bruk av elektronisk spørreskjema fjerner muligheten for at forskerne gjør feil ved registrering av data, og fire av aktørgruppene svarte på spørreskjemaene elektronisk. Det ble gjennomført telefonintervju med skoleeierne i Sogn og Fjordane. For å kvalitetssikre disse dataene, ble det utarbeidet intervjuguide som ble fulgt under intervjuene. Videre ble intervjuene tatt opp, og det ble skrevet referat av alle intervjuene. Tre fokusgruppeintervju ble gjennomført med lærere og rektorer som har erfaring med å jobbe med entreprenørskap i skolen. Fordelen med fokusgruppeintervju er at flere personer med samme erfaring og rolle møtes. Derigjennom genereres ideer og deltagerne får diskutere og utveksle synspunkter. Denne metoden får frem bredden av synspunkter og problemstillinger, men sjelden generaliserbar informasjon. Dataene som ble samlet inn på fokusgruppeintervjuene er tolket av både de som gjennomførte intervjuene og en av forskerne som ikke deltok. Dette gjøres for å sikre objektiv behandling av informasjon som kom frem på fokusgruppeintervjuene. Utfordring 3: Problemer med å dokumentere effekt Effekt av en satsning er ofte ikke synlig før det har gått en viss tid, og det er alltid vanskelig å fastslå kausalitet ved måling av effekt som følge av en satsning. Det kan være andre faktorer som har ført til resultatene. Det finnes en rekke studier som dokumenterer f.eks. elevenes planer og ønsker for videre utdanning, men det er få, om noen, studier som har lyktes å måle om entreprenørskap i skolen har hatt noen effekt på dette. Denne utfordringen har blitt møtt ved å stille svært konkrete spørsmål. Blant annet fikk elevene først spørsmål om sine planer for framtiden, etterfulgt av spørsmål om hvordan det å jobbe med entreprenørskap i skolen hadde påvirket disse planene. På denne måten er det mulig å kartlegge effekt av entreprenørskapsaktiviteter i skolen. 17