Utviklingen i fag- og yrkesopplæringen i Norge

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utviklingen i fag- og yrkesopplæringen i Norge"

Transkript

1 Utviklingen i fag- og yrkesopplæringen i Norge Dette notatet gir en oversikt over utviklingen i fag- og yrkesopplæringen i Norge, med vekt på bakgrunnen, utformingen og resultatene av Reform 94 og Kunnskapsløftet. Reform 94 1 Bakgrunnen for Reform 94 Utdanningsdeltakelse første høst etter avgang fra grunnskolen for gutter og jenter født Prosent av alle gutter og jenter i fødselskullet. Figuren viser hvordan avgangselevene fra grunnskolen i perioden fra 1960 til innføringen av Reform 94 fordeler seg på studieforberedende, yrkesfag og ingen videregående utdanning første høst etter avsluttet grunnskole. Blant dem som var født i 1960, var det nesten en tredjedel av guttene og en fjerdedel av jentene som ikke hadde begynt i videregående utdanning. Denne andelen synker imidlertid raskt over tid, og i 1978-kullet er den nede i to prosent for begge kjønn. Fra og 1 Presentasjonen bygger på: Nordli Hansen, M. og A. Mastekaasa (2010). «Reform 94 et trendskifte i videregående utdanning?» Søkelys på arbeidslivet. 27(3): Markussen, E. (2010). «Valg og gjennomføring av videregående opplæring før Kunnskapsløftet». Acta Didactica. 4(1):1 18.

2 med dette kullet går altså så godt som alle grunnskoleelevene videre til videregående opplæring. En viktig forklaring på endringene var at ungdomsarbeidsmarkedet i stor grad forvitret og at ungdommene i stedet strømmet til videregående opplæring. På slutten av 1980-tallet var søkningen til videregående opplæring så stor at utdanningssystemet ikke var i stand til å ta imot alle søkerne. Videregående opplæring var ikke i stand til å ta imot alle ungdommene, slik den da var organisert, strukturert og dimensjonert. Hver høst stod tusener av søkere i kø for å komme inn på grunnkurs, for å få fortsette på VKI eller VKII eller for å få seg en læreplass. Tre strukturelle forhold la hindringer i veien for ungdommene: 1. Det var ikke tilstrekkelig med plasser på grunnkurs, og alle som ville begynne kom ikke inn. Hvem som fikk plass ble bestemt av hvilke karakterer man hadde fra før. Inntaksreglene var slik utformet at de eldste søkerne (med tilleggspoeng) gikk foran de yngste i køen, med det resultat at mange 16-åringer som var ferdige med niende klasse ikke kom inn, mens 19-åringene gikk foran. 2. Ungdom som begynte på en yrkesfaglig studieretning hadde ingen garanti for å kunne fullføre et treårig løp frem mot en yrkeskompetanse. Det var langt færre plasser på VKI og VKII enn på grunnkurset. Mulighetene for å komme videre var dårligst på de studieretningene der det tradisjonelt var flest jenter. Resultatet av disse strukturelle hindringene var at mange gikk på kryss og tvers og «samlet» grunnkurs før de eventuelt kom videre i utdanningsløpet. 3. Det var stor mangel på læreplasser, og særlig var det et problem at eldre lærlinger gikk foran yngre. Blant nye inngåtte lærekontrakter på og begynnelsen av 1990-årene ble den overveiende majoriteten inngått med personer over 20 år. I tillegg til disse problemene som gjaldt organisering, struktur og dimensjonering, var det også behov for en innholdsmessig reform av videregående opplæring: 4. Innenfor de ti studieretningene var det før reformen til sammen 109 grunnkurs, det vil si 109 mulige inngangsporter til videregående opplæring, og majoriteten av disse var innenfor yrkesopplæringen. Dette innebar en spesialisering som tok til allerede fra første dag. Denne spesialiseringen ble sett på med bekymring ut fra at den fremtidige arbeidskraften burde være fleksibel overfor endringer i samfunns- og arbeidsliv. 5. Den eksisterende læreplanstrukturen, med opplæringsplaner for fagopplæringen og fagplaner for skoleopplæringen (utarbeidet av forskjellige instanser) gjorde det vanskelig å få til den nødvendige faglige og pedagogiske sammenhengen i opplæringen.

3 Situasjonen med en struktur, organisering og dimensjonering av videregående opplæring som hindret mange ungdommer i å få en kompetansegivende videregående opplæring, og et innhold i utdanningen som ikke samsvarte med tidens behov, ble uholdbar. Utformingen av Reform 94 Totalt sett klarte ikke videregående opplæring å ivareta etterspørselen til alle elever, og i Blegen-utvalgets innstilling NOU 1991:4 Veien videre til studie- og yrkeskompetanse for alle ble vilkårene karakterisert som «systematisk forskjellsbehandling» (NOU 1991:4:44). Videre ble det oppfattet som problematisk at elevene kunne starte på så mange som 109 spesialiserte grunnkurs. I offentlige dokumenter ble det argumentert for en «[b]redde i kunnskapene, både innenfor allmennfag og innenfor brede bransjeområder» og videre at fremtidens kompetanse i mindre grad kan «relateres til dybde og spesialisering» (St.meld. nr. 33 ( ), s. 22). I 1993 vedtok Stortinget en reform av videregående opplæring, Reform 94. I grunnlagsdokumentet, St.meld. nr. 33 ( ) Kunnskap og kyndighet, omtales målet for den nye videregående opplæringen på to måter: «Dels å øve de ferdigheter som trengs for spesialiserte oppgaver, dels å gi en generell kompetanse som er bred nok for omspesialisering senere i livet. Ferdighetene må kunne gi adgang til dagens arbeidsmarked og kyndighet til å mester skiftende omgivelser. Både for offensivt å kunne gå løs på nye oppgaver senere i livet og for defensivt å unngå ledighet når det teknologiske grunnlaget for yrker forsvinner» (St.meld. nr. 33 ( ):3). Reform 94 ble omtalt som en rettighetsreform, en strukturreform og en innholdsreform. Rettighetsreform Alle som hadde gått ut av grunnskolen fikk en individuell lovfestet rett til tre års videregående opplæring. Denne retten måtte tas ut i løpet av fire år. 2 Alle fikk også rett til å komme inn på ett av tre kursønsker ved inntak til grunnkurs. Reformen slapp 16-åringene rett inn i videregående opplæring foran de voksne søkerne, og reformen gjorde det mulig for alle å gjennomføre treårige løp, slik at vandringen på kryss og tvers kunne opphøre. For å sikre at alle fikk muligheten til å ta i bruk retten sin, ble Oppfølgingstjenesten innført. 3 Tjenesten skulle hjelpe ungdom som hadde rett til 2 Elever med behov for spesialundervisning kunne etter sakkyndig vurdering få tilbud om opplæring utover tre år. Elever med sakkyndig vurdering kunne komme inn på primært valgt grunnkurs. 3 Det var Stortinget, og ikke regjeringen, som tok initiativ til Oppfølgingstjenesten. Tjenesten var sånn sett ikke en del av det opprinnelige Reform 94.

4 videregående opplæring, men som ikke var i utdanning eller arbeid, tilbake til utdanning eller inn i en jobb. Tjenesten var kanskje det fremste uttrykket for samfunnets forventning om at man i alderen år skulle være elev i videregående opplæring. Strukturreform Strukturreformen bygget opp under et mål om å tilby flere yrkesfaglige elevplasser og å gi elevene en bredere inngang til videregående opplæring. Antallet studieretninger ble riktignok utvidet fra 10 til 13, men hver studieretning hadde nå bare ett grunnkurs: Allmenne, økonomiske og administrative fag Musikk, dans og drama Idrettsfag Helse- og sosialfag Formgivingsfag Naturbruk Hotell- og næringsmiddelfag Byggfag Tekniske byggfag Elektrofag Mekaniske fag Kjemi- og prosessfag Trearbeidsfag I 2000 ble tilbudsstrukturen supplert med de nye studieretningene Salg og service og Media og kommunikasjon. Antallet grunnkurs ble redusert fra 109 til 13 (15) og videregående opplæring ble med det mer oversiktelig: Dermed dreide innholdet i yrkesopplæringen fra tidlig spesialisering over til et bredere innhold. Når hvert av de nye grunnkursene skulle danne grunnlag for en rekke spesialiseringer på høyere nivå, måtte de ha et innhold som var bredere enn de gamle grunnkursene. Derfor ble det lagt vekt på basisferdigheter i programfagene. Det var et prinsipp at den nye strukturen skulle ivareta samfunnets og arbeidslivets behov for kompetanse. Reformen innførte også 2+2-modellen, det vil si at yrkesutdanningen gjennomføres med de to første årene i skole og de to siste i bedrift. I tillegg til studiekompetanse og yrkeskompetanse, ble dokumentert delkompetanse innført for de som ikke klarte studie- eller yrkeskompetanse. 4 Innholdsreform Det ble også utarbeidet nye læreplaner tilpasset den nye tilbudsstrukturen. De nye felles læreplanene for alle fag kom til erstatning for en plan for skoledelen og en plan for fagopplæringsdelen, og muliggjorde et enhetlig innhold i fagene. Det nye læreplanverket skulle definere den nasjonale kompetansen og sørge for god faglig 4 Det var Stortinget, og ikke regjeringen, som tok initiativ til dokumenterte delkompetanse. Tjenesten var sånn sett ikke en del av det opprinnelige Reform 94.

5 og pedagogisk sammenheng mellom de ulike utdanningsområdene. Den prinsipielle forskjellen fra alle tidligere undervisnings- og fagplaner, var at planene nå var målstyrte. Det ble også innført felles allmenne fag (norsk, engelsk, matematikk med mer) i alle de yrkesfaglige studieretningene. Resultater av Reform 94 Rettighetsreformen Rettighetsreformen ble en suksess. Alle søkere med rett til videregående opplæring kom inn, men det varierte hvor stor andel som fikk innfridd førsteønsket, både over tid, mellom studieretninger og fra fylke til fylke. Baksiden av medaljen var at de voksne søkerne (uten rett) ikke fikk innfridd førsteønsket i like stor grad som rettssøkerne. Reformen fokuserte i mindre grad på overgangsordninger for de voksne søkerne. Den andre siden av rettighetsreformen, retten til å gå tre år, ble også innfridd, formelt sett. Alle som hadde begynt, og som hadde hatt ønske om å fortsette alle tre årene, hadde fått mulighet til det. Ikke alle fikk innfridd sine førsteønsker ved overgangen fra grunnkurs til VKI, men de fikk det som reformen lovte dem: muligheten til å fortsette på et VKI som bygde på det grunnkurset de hadde begynt på. Ved overgangen til VKII eller lære etter gjennomført VKI, var det enda flere som ikke hadde fått innfridd sitt primære ønske. Størst var dette problemet for noen av de som hadde ønsket seg en læreplass de ikke hadde fått. Det at så mange fikk innfridd førsteønsket i valg av grunnkurs, ga en viss opphopning av ungdom på enkelte populære yrkesfaglige studieretninger. Når disse ungdommene var ferdige med VKI og skulle over i lære, var ikke læreplassene der, fordi bransjens behov for tilførsel av ny arbeidskraft ikke samsvarte med inntaket til grunnkurs to år tidligere. Evalueringen av Oppfølgingstjeneste i Reform 94 viste at tjenesten bare i begrenset grad lyktes. Selv om de unge kom til Oppfølgingstjenesten og var interessert i hjelp, hadde ikke alltid tjenesten noe attraktivt å tilby ungdom som ikke ville tilbake til skolen. Strukturreformen Om reformen ble vellykket som strukturreform, kan vurderes avhengig av om den nye strukturen bidro til at en større andel av årskullene oppnådde studie- eller yrkeskompetanse, og om man klarte å gi et reelt tilbud om en kompetansegivende utdanning til alle. Den nye muligheten for yrkesfagelever til å gjennomføre et treårig løp, førte til at andelen yrkesfagelever som oppnådde yrkeskompetanse ble fordoblet fra 30 til 60 prosent. I alt har om lag prosent av kullene etter 1994 oppnådd yrkeskompetanse dokumentert med vitnemål eller fagbrev seks år etter start i videregående. Noe over halvparten prosent av årskullene har oppnådd studiekompetanse, mens om lag prosent av kullene har oppnådd kompetanse på lavere nivå. Under én prosent av kullene har vært i planlagte løp mot kompetanse på lavere nivå.

6 Innholdsreformen Lærere og elever ga tilslutning til prinsippet om målstyrte læreplaner, og de konsekvenser dette hadde for endrede elev- og lærerroller. Lærerne sluttet opp om læreplanmålene. Måten de var formulert på gjorde at lærebøkene hadde stor innflytelse på hvilket innhold man valgte på veien mot målet. Lærerne så verdien av elevenes ansvar for egen læring og elevenes medvirkning i planlegging av undervisningen, men de syntes dette var vanskelig å få til i praksis. Kunnskapsløftet Bakgrunnen for Kunnskapsløftet Andel kvinner og menn med oppnådd videregående utdanning ved hhv. 20 og 21 års alder for fødselskullene Figuren over viser hvor stor andel av fødselskullene fra 1960 og fremover som har oppnådd full kompetanse på videregående nivå innen året de fyller 20 og 21 år. Fram til 1977-kullet, som var det siste som startet i videregående før Reform 94, økte andelen som oppnådde videregående utdanning både blant jenter og gutter. Da Reform 94 ble innføret (1978-kullet) skjedde det et brudd, hvor andelen jenter som oppnådde videregående utdanning stabiliserte seg, mens andelen gutter sank. Fra 1977-kullet og fram mot 1990-kullet sank andelene blant gutter med så mye som prosentpoeng. Omtrent 70 prosent av elevene som startet på allmennfaglig eller yrkesfaglig studieretning i videregående opplæring høsten 2001, hadde oppnådd studie- eller

7 yrkeskompetanse i løpet av fem år etter at de startet på grunnkurs for første gang. Det er forskjeller i gjennomføring mellom allmennfaglige og yrkesfaglige utdanningsprogrammer: Nesten tre av ti elever og lærlinger på yrkesfaglige studieretninger og som startet på grunnkurs første gang i 2001, sluttet underveis i utdanningsløpet. Til sammenligning var det kun 6 prosent av elevene på allmennfaglige studieretninger som sluttet. Mens 84 prosent på allmennfaglige studieretninger oppnådde formell kompetanse i løpet av fem år, var tilsvarende tall for elever og lærlinger på yrkesfaglige studieretninger 54 prosent. Andelen lærlinger som består fag- og svenneprøven er svært høy i de aller fleste fag. Andelen som består, har ligget stabilt over 90 prosent i de seneste årene. Det store problemet er med andre ord alle elevene og lærlingene i fag- og yrkesopplæringen som faller fra i løpet av opplæringen. Utformingen av Kunnskapsløftet I St.meld. nr. 30 ( ) Kultur for læring skriver departementet at «de prinsippene som ble lagt til grunn for Reform 94, fortsatt har aktualitet og tilslutning, og at det ikke er behov for vesentlige endringer i dem» (s. 67). Derfor er endringene i videregående opplæring begrenset til enkelte justeringer. Kunnskapsløftet innebærer en reduksjon i tilbudsstrukturen fra tolv yrkesfaglige studieretninger til ni yrkesfaglige utdanningsprogrammer. 5 Reduksjonen innebærer færre inngangsporter til videregående opplæring. En konsekvens av reduksjonen er at noen av utdanningsprogrammene må få et bredere innhold på Vg1, ettersom de nå skal være grunnlaget for flere Vg2. Dette vurderes av noen som en fordel fordi det for noen kan utsette valget, og dermed redusere sjansen for bortvalg. Andre hevder at mye av lærestoffet ikke vil oppleves relevant i forhold til det Vg2 man har søkt seg til. 5 De yrkesfaglige utdanningsprogrammene er bygg- og anleggsteknikk, design og håndverk, elektrofag, helse- og sosialfag, medier og kommunikasjon, naturbruk, restaurant- og matfag, service og samferdsel og teknikk og industriell produksjon. De studieforberedende utdanningsprogrammene er idrettsfag, musikk, dans og drama og studiespesialisering.

8 Opplæringsmodell for videregående opplæring etter Kunnskapsløftet. Figuren over viser veiene frem mot studie- eller yrkeskompetanse etter innføringen av Kunnskapsløftet, basert på en 2+2-modell i yrkesfag. Det finnes flere avvik fra denne hovedmodellen, for eksempel rent skoleløp, særløp, avviksfag, lærekandiat, praksisbrev, individuelle alternative ordninger, påbygging til generell studiekompetanse, tekniske fag og allmennfag (TAF) og landsdekkende tilbud. Kunnskapsløftet innebærer også endringer i strukturen innenfor utdanningsprogrammene: Det innføres en mulighet for at skoleeier kan omdisponere inntil 25 prosent av timene som er fastsatt i det enkelte fag når det er grunn til å anta at dette vil kunne føre til bedre måloppnåelse i fagene samlet sett for den enkelte elev. Prosjekt til fordypning innføres som et nytt fag. 6 I ungdomsskolen etableres programfag til valg. Faget innebærer en mulighet for elever i ungdomsskolen til å prøve seg i videregående opplæring for å kunne finne ut hvilke utdanningsprogrammer som kan være aktuelle eller uaktuelle å søke på. Tanken er at dette skal bidra til et riktigere førstevalg, redusert omvalg og bortvalg og økt andel som fullfører. Også det nye faget på de yrkesfaglige studieretningene i videregående opplæring, prosjekt til fordypning, er et virkemiddel for at ungdommene skal gjøre sikrere valg og unngå omvalg og bortvalg. Resultater av Kunnskapsløftet 7 6 Faget skal enten brukes til opplæring i kompetansemål fra Vg3 innenfor eget utdanningsprogram, til opplæring i kompetansemål fra andre utdanningsprogrammer der dette er faglig relevant, til relevante fellesfag fra Vg3, til fellesfag i fremmedspråk eller til programfag fra studieforberedende utdanningsprogrammer. 7 Resultatene bygger på delrapporter i Evalueringen av Kunnskapsløftet. Sluttrapportene kommer våren 2012.

9 Syn på Kunnskapsløftet som reform De første rapportene fra evalueringen av Kunnskapsløftet viser at de ulike partene i fag- og yrkersopplæringen opplever tiltakene i Kunnskapsløftet mer som en justering enn som en reform. Hos aktører på nasjonalt nivå, som representerer bransjer, organisasjoner og ulike interessegrupper, er det liten entusiasme for reformen. Mange av aktørene tvilte i utgangspunktet på om reformen ville gi et løft i fagopplæringen. Innføringen av Kunnskapsløftet har kommet godt i gang, men i ulik grad på ulike nivåer. Opplæringspraksisen i den normale modellen, med to år i lære og to år i bedrift, er relativt lite påvirket av Kunnskapsløftet. Flere av de forutsetninger som eksisterer i Kunnskapsløftet som idé, er ikke synlige i opplæringshverdagen. Dette gjelder blant annet at bredere utdanningsprogrammer på Vg1- og Vg2-nivå er viktige for å tilføre bedriftene breddekompetanse. Opplæringskontorene spiller en viktig rolle som samarbeidspartner for lærebedriftene, skolene og fylkeskommunen. Fylkeskommunen anerkjenner i større grad enn tidligere at den har en rolle for hele fag- og yrkesopplæringen, og ikke bare for de delene av opplæringen som skjer i skolen. Fylkeskommunen begynner nå spisse sin rolle som støttespiller også for lærebedriftene. Konsekvenser av strukturendringer Fylkene har fått de nye utdanningsprogrammene på plass uten store problemer. Den nye tilbudsstrukturen har stort sett ikke ført til endringer i hvilke fag elevene velger eller i antall elever som gjennomfører. Bredere programområder på Vg2 i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene ser så langt ikke ut til å ha gitt den ønskede effekten på gjennomføring. Den viktigste hindringen for å nå målet om økt gjennomføring og kompetanseoppnåelse, er at en betydelig andel av elevene har svake faglige forutsetninger fra grunnskolen. 8 Forskerne kan så langt ikke se at endringene i tilbudsstrukturen har gitt noen bedring i overgangen mellom det andre og tredje året i videregående opplæring. Etter det andre året på videregående søker bare halvparten av elevene på yrkesfag læreplass og yrkesfaglig kompetanse. En tredjedel søker seg mot studiekompetanse gjennom Vg3 påbygging. Resten avbryter opplæringen eller går om igjen. Over tid har det vært en kontinuerlig økning i andelen som går mot studiekompetanse. Det kan være flere forklaringer på dette. Undersøkelser viser at mange elever foretar bevisste valg og at de har et mål om generell studiekompetanse allerede når de begynner på Vg1 i et yrkesfaglig utdanningsprogram. En annen forklaring på den relative store andelen elever som slutter underveis eller gjør omvalg er knyttet til elevenes motivasjon. Flere hevder at motivasjonen til å lære reduseres på grunn av de brede inngangene og lite relevant opplæring knyttet til fagene de ønsker å utdanne seg til. 8 Prosjektet Ny GIV er et treårig prosjekt som ble igangsatt i 2010 med tiltak blant annet for å bedre situasjonen for disse elevene. Forsøket med praksisbrev som startet opp i 2007 rettet seg også mot denne elevgruppen og viser seg å ha gitt positive resultater.

10 Det er store variasjoner mellom fylker i hvor mange søkere som får tilbud om læreplass. Fylkene langs kysten fra Telemark til Møre og Romsdal gir størst andel av søkerne tilbud om læreplass. Også mellom fagene finner forskerne store variasjoner. Innenfor helsearbeiderfaget får 80 prosent av de som søker tilbud om læreplass, mens det samme tallet for salgsfaget er 56 prosent. Mangel på læreplasser og et betydelig geografisk misforhold mellom tilbud og etterspørsel er ifølge forskerne viktige grunner til at ikke flere av de som søker plass kommer i lære. Det er to tydelige endringer som henger direkte sammen med innføringen av ny tilbudsstruktur. I helse- og sosialfag er færre på vei mot yrkeskompetanse etter innføringen av Kunnskapsløftet. Innføringen av 2+2-modellen, med to år i skole og to år i bedrift, i helsearbeiderfaget har svekket rekrutteringen. Antallet som går videre mot fagbrev er redusert med 39 prosent fra til 2006-kullet. Situasjonen er ikke bedre for 2007-kullet. Med Kunnskapsløftet mistet utdanningsprogrammet design og håndverk det populære tilbudet tegning, form og farge. Dette var et fleksibelt fag hvor elevene kunne utsette hovedvalget mellom studiekompetanse og yrkeskompetanse helt til det siste året. Høsten 2007 og 2008 var elevtallet på det nye Vg2 formgivingsfag innenfor studiespesialisering henholdsvis 50 og 40 prosent av opprinnelig elevtall på tegning, form og farge, slik det var før reformen. Konsekvensen av dårlig søkning til det nye tilbudet, og til utdanningsprogrammet design og håndverk generelt, er at stadig flere skoler legger ned tilbudet. Forskerne vurderer det også som sannsynlig at finanskrisen kan ha påvirket gjennomføringen i noen fag. I teknikk og industriell produksjon finner NIFU bare marginale forskjeller i gjennomføring til tredje år i forhold til situasjonen før reformen. Gjennomføringen er imidlertid dårligere for 2007-kullet enn for kullet. Dette kan ikke tilskrives reformen, men henger trolig sammen med konjunkturendringer som fulgte av finanskrisen. I bygg- og anleggsteknikk finner man de samme tendensene som i teknikk og industriell produksjon, nemlig marginale forskjeller i gjennomføring til tredje år før og etter reformen. Det er særlig i byggfagene at gjennomføring for 2007-kullet er dårligere enn for 2006-kullet. Dette tyder på at nedgangen i konjunkturene kan ha rammet byggebransjen hardere enn anleggsbransjen. Det kan også være grunn til å tro at innføringen av bredere programområder har virket mot sin hensikt, ved at bedriftene har blitt mer tilbakeholdne med å ta inn lærlinger med mindre spesialisert fagkunnskap. I restaurant- og matfag er det ingen endring i andelen av elevene som går videre til lære etter reformen. Det er heller ingen bedret rekruttering til de små fagene med et bredere Vg2-tilbud. Utdanningsprogrammet har opplevd en jevn trend mot større frafall som neppe kan forklares med reformen. Færre søkere til læreplass har ikke medført at en høyere andel av de som søker kommer i lære. Prosjekt til fordypning

11 For fag- og yrkesopplæringen var innføringen av faget prosjekt til fordypning (PTF) en av de viktigste endringene i Kunnskapsløftet. Formålet med PTF er å gi elevene på yrkesfaglige utdanningsprogram mulighet til å gjøre seg kjent med aktuelle fag og yrker og til å velge faglig fordypning tidlig i opplæringen. Evalueringen av PTF viser at stor lokal frihet i gjennomføringen av PTF åpner for et nært samarbeid mellom skolene og det lokale arbeidslivet. Samtidig er det gitt stor lokal frihet til skoleeier- og skolenivået når det gjelder organisering og innhold i faget. Ansvaret for PTF ser i stor grad ser ut til å være lagt til avdelingsledere og faglærere på den enkelte skole. Samarbeidet med arbeidslivet er ofte preget av enkeltpersoners faglige kontakter og nettverk. På Vg1 har faget i stor grad fått preg av yrkesorientering. Elevene introduseres for en rekke ulike fag og yrker, og mye av undervisningen foregår på skolen. På Vg2 er det vanligere at PTF gjennomføres som praksisperioder i arbeidslivet, med større muligheter for faglig fordypning. Prosjekt til fordypning kan være viktig for å skaffe læreplass Tilgangen til læreplasser er en kritisk faktor når det gjelder gjennomføring og kompetanseoppnåelse i fag- og yrkesopplæringen. Det er flere forhold som tyder på at PTF kan være viktig for å skaffe seg læreplass. For bedriftene er det å få kontakt med aktuelle lærlinger et hovedmotiv for å samarbeide med skolene om praksisperioder i PTF.

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2008 2009 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Analyse av søkertall 2010

Analyse av søkertall 2010 Analyse av søkertall 2010 En analyse av søkertallene til videregående opplæring 2010/2011 viser at langt flere gutter enn jenter søker yrkesfaglige utdanningsprram. Forskjellen er særlig stor tredje året,

Detaljer

Søkere til videregående opplæring

Søkere til videregående opplæring Søkere til videregående opplæring I løpet av perioden 2006-2009 innføres Kunnskapsløftet i videregående opplæring. Denne reformen medfører endringer både i opplæringens struktur, opplæringens innhold samt

Detaljer

Søknad videregående skole foreldremøte 27. januar

Søknad videregående skole foreldremøte 27. januar Søknad videregående skole foreldremøte 27. januar Utdanningsprogram - de ulike programmene - fag- og timefordeling Hvor kan du på skole? Hvilke rettigheter/plikter har du? Vi snakker litt om: - 3 alternativer

Detaljer

Velkommen til orienteringsmøte om videregående skole

Velkommen til orienteringsmøte om videregående skole Velkommen til orienteringsmøte om videregående skole Presentasjon «Den enkelte har aldrig med et andet menneske at gøre, uden at han holder noget af dets liv i sin hånd. Det kan være meget lidt, en forbigående

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

Videregående opplæring

Videregående opplæring Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Tilbudsstrukturen for videregående opplæring i Hedmark skoleåret 2015/2016

Tilbudsstrukturen for videregående opplæring i Hedmark skoleåret 2015/2016 Saknr. 14/10707-4 Saksbehandler: Kasper Tøstiengen Tilbudsstrukturen for videregående opplæring i Hedmark skoleåret 2015/2016 Innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet vedtar tilbudsstrukturen for skoleåret

Detaljer

Ditt valg! Videregående opplæring 2017 2018. Gjelder for skoleåret 2017 2018. Side 1. Oppdatert 25.08.2016

Ditt valg! Videregående opplæring 2017 2018. Gjelder for skoleåret 2017 2018. Side 1. Oppdatert 25.08.2016 Ditt valg! Videregående opplæring 2017 2018 Side 1 Hva er videregående opplæring? Inngangsport til yrkeslivet og til videre studier Studieforberedende og yrkesfaglig opplæring: Studieforberedende opplæring

Detaljer

Hvorfor velger ungdom bort videregående?

Hvorfor velger ungdom bort videregående? Hvorfor velger ungdom bort videregående? Eifred Markussen og Nina Sandberg I det femårige prosjektet «Bortvalg og kompetanse» følger NIFU STEP 9756 ungdommer fra de gikk ut av tiende klasse våren 2002,

Detaljer

Gjennomførings -barometeret 2011:2

Gjennomførings -barometeret 2011:2 Gjennomførings -barometeret 2011:2 Dette er andre utgave av Gjennomføringsbarometeret for Ny GIV. Rapporten er utarbeidet av Utdanningsdirektoratets statistikkavdeling. Rapporten inneholder statistikk

Detaljer

INFO OM VALG AV FREMMEDSPRÅK / ENGELSK FORDYPNING ELLER ARBEIDSLIVSFAG 8. KL. 2016/2017

INFO OM VALG AV FREMMEDSPRÅK / ENGELSK FORDYPNING ELLER ARBEIDSLIVSFAG 8. KL. 2016/2017 FROLAND SKOLE Ungdomstrinnet Rådgiver ivar.salvesen@froland.kommune.no Telefon: 37 50 24 20 INFO OM VALG AV FREMMEDSPRÅK / ENGELSK FORDYPNING ELLER ARBEIDSLIVSFAG 8. KL. 2016/2017 VALGMULIGHETER OG TILBUD

Detaljer

Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016

Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016 Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016 Gjennomføring (etter fem år) Andelen som fullfører og består innen fem år har ligget stabilt mellom 67 og 71 prosent siden 1994-. For 2010- har andelen

Detaljer

Gjennomføringsbarometeret Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene

Gjennomføringsbarometeret Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene Gjennomføringsbarometeret 2016 Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Figuroversikt... 2 Gjennomføringsbarometeret... 3 1. Hvor mange ungdommer fullfører

Detaljer

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31.01.2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Velkommen til Informasjonsmøte for foreldre OM VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

Velkommen til Informasjonsmøte for foreldre OM VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Velkommen til Informasjonsmøte for foreldre OM VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Hvorfor foreldre informasjonsmøte? Opplæringsloven legger vekt på foreldremedvirkning Forskning viser at foreldre, særlig mor, er den

Detaljer

VELKOMMEN ALLE FORESATTE

VELKOMMEN ALLE FORESATTE VELKOMMEN ALLE FORESATTE Agenda: 18.00 ca.19.00: Generell informasjon fra rådgiver/ avdelingsleder 19.00 19.30: Kort presentasjon fra representanter fra ulike videregående skoler 19.30 20.30: Stands i

Detaljer

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Asgeir Skålholt Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Overgangen mellom utdanning og arbeidsliv Studien Hvordan er egentlig forbindelsene mellom dagens yrkesfagprogrammer og det

Detaljer

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt val! Vidaregåande opplæring 2007 2008 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medium og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

VIKTIG! Spansk eller Tysk. Fordypning i Engelsk. Eller.. Arbeidslivsfag. Altså Din sønn el. datter skal nå velge enten:

VIKTIG! Spansk eller Tysk. Fordypning i Engelsk. Eller.. Arbeidslivsfag. Altså Din sønn el. datter skal nå velge enten: ARBEIDSLIVSFAG Valgets kvaler. VIKTIG! Altså Din sønn el. datter skal nå velge enten: Spansk eller Tysk Fordypning i Engelsk (Tidligere tilbød vi også Fransk, men for få elever ønsket det hos oss.) Eller..

Detaljer

Utdanningsavdelingen Buskerud fylkeskommune. Til regionrådet i Midt-Buskerud

Utdanningsavdelingen Buskerud fylkeskommune. Til regionrådet i Midt-Buskerud Utdanningsavdelingen Buskerud fylkeskommune Til regionrådet i Midt-Buskerud INVITASJON TIL INNSPILL TIL REVIDERING AV LANGSIKTIG VIDEREGÅENDE SKOLETILBUD I BUSKERUD Bakgrunn Fylkestinget vedtok i desember

Detaljer

Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene?

Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene? Håkon Høst 22.10.2012 Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene? Kompetanse i reiseliv og matindustrien. Gardermoen 22. oktober 2012 Hva skal jeg snakke om? Litt om bakgrunnen for at vi har det systemet

Detaljer

Sak 127/12 Endringer i tilbudsstrukturen for videregående opplæring i Nordland fra og med skoleåret 2013-2014

Sak 127/12 Endringer i tilbudsstrukturen for videregående opplæring i Nordland fra og med skoleåret 2013-2014 Komite for utdanning Sak 127/12 Endringer i tilbudsstrukturen for videregående opplæring i Nordland fra og med skoleåret 2013-2014 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkestinget vedtar følgende endringer

Detaljer

Hvor mange har fullført videregående opplæring i løpet av fem år?

Hvor mange har fullført videregående opplæring i løpet av fem år? NYE TALL OM UNGDOM 105 Hvor mange har fullført videregående opplæring i løpet av fem år? Liv Anne Støren og Nina Sandberg NIFU har vært med på å evaluere Reform 94. Artikkelen oppsummerer noen hovedresultater

Detaljer

VIKTIG! Spansk eller Tysk. Fordypning i Engelsk. eller. Arbeidslivsfag. Din sønn eller datter kan på Froland skole velge mellom:

VIKTIG! Spansk eller Tysk. Fordypning i Engelsk. eller. Arbeidslivsfag. Din sønn eller datter kan på Froland skole velge mellom: ARBEIDSLIVSFAG Valgets kvaler. VIKTIG! Din sønn eller datter kan på Froland skole velge mellom: Spansk eller Tysk Fordypning i Engelsk eller Arbeidslivsfag Hvorfor mere språk? Hvem bør velge Fremmedspråk?

Detaljer

Indikatorrapport 2016

Indikatorrapport 2016 Indikatorrapport 2016 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser Fotograf Jannecke Sanne Normann Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Antall

Detaljer

Tall og analyse av barnehager og grunn opplæringen i Norge

Tall og analyse av barnehager og grunn opplæringen i Norge Utdanningsspeilet 2014 Tall og analyse av barnehager og grunn opplæringen i Norge Utdanningsspeilet I Utdanningsspeilet finner du tall og analyser av barnehager og grunnopplæringen i Norge. udir.no/utdanningsspeilet

Detaljer

Ditt valg. Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon

Ditt valg. Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Bygg- og anleggsteknikk Elektrofag Helse- og Oppvekst Naturbruk Restaurant- og matfag Service og

Detaljer

Fem år etter grunnskolen. Kompetanseoppnåelse i videregående opplæring og overgangen til høyere utdanning og arbeid før og etter Kunnskapsløftet

Fem år etter grunnskolen. Kompetanseoppnåelse i videregående opplæring og overgangen til høyere utdanning og arbeid før og etter Kunnskapsløftet Fem år etter grunnskolen Kompetanseoppnåelse i videregående opplæring og overgangen til høyere utdanning og arbeid før og etter Kunnskapsløftet Mari Wigum Frøseth Nils Vibe Rapport 3/2014 Fem år etter

Detaljer

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 3 områder til evaluering Det er valgt ut 3 områder som skal evalueres i Kunnskapsløftet. Disse områdene har blitt grundig belyst av forskningsinstitusjoner

Detaljer

4S studiehåndbok Service og samferdsel med studiekompetanse

4S studiehåndbok Service og samferdsel med studiekompetanse 4S studiehåndbok Service og samferdsel med studiekompetanse Introduksjon til 4S Et unikt tilbud! I nært samarbeid med lokalt næringsliv tilbyr Elverum videregående skole med 4S et unikt opplæringstilbud

Detaljer

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Utdanningsvalg: 1 time pr uke (aug-okt, jan+febr) Individuell rådgiving/veiledning (nov-febr) Hospitering i videregående skole: 26. oktober Yrkeslabyrinten:

Detaljer

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 3 Gjeldende per 15.10.2009 Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier

Detaljer

Utbildning Nord

Utbildning Nord Utbildning Nord 24.05.2016 Lærebrev 1871 mai 16 2 Vg1 strukturen * Teknikk og industriell produksjon * Elektrofag * Bygg- og anleggsteknikk * Restaurant- og matfag * Helse- og oppvekstfag * Design og håndverksfag

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2017 2018 Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk / medieproduksjon

Detaljer

Oppdatert utgave 14. januar 2016. 4S studiehåndbok Service og samferdsel med studiekompetanse

Oppdatert utgave 14. januar 2016. 4S studiehåndbok Service og samferdsel med studiekompetanse Oppdatert utgave 14. januar 2016 4S studiehåndbok Service og samferdsel med studiekompetanse Introduksjon til 4S Et unikt tilbud! I nært samarbeid med lokalt næringsliv tilbyr Elverum videregående skole

Detaljer

Bakgrunn for Kunnskapsløftet

Bakgrunn for Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet Bakgrunn for Kunnskapsløftet Internasjonale undersøkelser viste at norske elever hadde dårlige faglige resultater i forhold til de ressursene vi bruker på utdanning i Norge Store forskjeller

Detaljer

Polarsirkelen videregående skole

Polarsirkelen videregående skole Polarsirkelen videregående skole 31.01.2017 1 Hva er videregående opplæring? Inngangsport til yrkeslivet og til videre studier. Studieforberedende opplæring legger mest vekt på teoretisk kunnskap (gir

Detaljer

Velkommen til foreldremøte på Lundehaugen ungdomsskole

Velkommen til foreldremøte på Lundehaugen ungdomsskole Velkommen til foreldremøte på Lundehaugen ungdomsskole Hvilke rettigheter har elever som går ut av grunnskolen? Inntak på Vg1 på ett av tre prioriterte utdanningsprogram Tre års videregående opplæring

Detaljer

Kunnskapsløftet i vidaregåande opplæring Struktur, innhald og fleksibilitet

Kunnskapsløftet i vidaregåande opplæring Struktur, innhald og fleksibilitet Kunnskapsløftet i vidaregåande opplæring Struktur, innhald og fleksibilitet Strukturen i vidaregåande opplæring Studiekompetanse, yrkeskompetanse eller grunnkompetanse Kunnskapsløftet Mål: at alle elevar

Detaljer

Høring Endringer i opplæringsloven Praksisbrevordningen og godkjenning av utenlandsk fagopplæring Kunnskapsdepartementet frist 14.

Høring Endringer i opplæringsloven Praksisbrevordningen og godkjenning av utenlandsk fagopplæring Kunnskapsdepartementet frist 14. Vår dato Deres dato Vår referanse Vår saksbehandler 14.12.2015 13.10.2015 15/01820-18 Astrid Kristin Moen Sund Avdeling Deres referanse Arkivkode Direkte telefon Seksjon for utdanning og 15/4758 62 24142078

Detaljer

Vår dato: 30.11.2010 Vår referanse: SRY-møte 4-2010. Oppfølging av oppdragsbrev om fag- og timefordeling i yrkesfagene

Vår dato: 30.11.2010 Vår referanse: SRY-møte 4-2010. Oppfølging av oppdragsbrev om fag- og timefordeling i yrkesfagene VEDLEGG 1 Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan Vår dato: 30.11.2010 Vår referanse: Deres dato: Deres referanse: SRY-møte 4-2010 Dato: 09.12.2010 Sted: Oslo SRY-sak 20-05-2010 Dokument Innstilling:

Detaljer

STATISTIKK OVER INNTAK OG FORMIDLING. skoleåret 2012-2013

STATISTIKK OVER INNTAK OG FORMIDLING. skoleåret 2012-2013 STATISTIKK OVER INNTAK OG FORMIDLING skoleåret 2012-2013 Forord Akershus fylkeskommune har i 2012 behandlet 24 002 søknader til videregående opplæring, og det er etablert 22 038 elevplasser skoleåret

Detaljer

10.Trinn 2015-2016. Infomøte fra avd.leder/

10.Trinn 2015-2016. Infomøte fra avd.leder/ 10.Trinn 2015-2016 Infomøte fra avd.leder/ 2015-2016 Siste året på Kyren. 10.trinn forplikter Eldst på skolen Forbilder /hilsekampanje Atferd Olweus TL Kantine Gangareal Elevene har tatt utfordringen.

Detaljer

Kurs i utdanningsprogram

Kurs i utdanningsprogram Oslo kommune Utdanningsetaten Kurs i utdanningsprogram Kurstilbud for 9. trinn våren 2016 Velkommen til kurs i utdanningsprogram! Det er ikke lenge til du skal ta et valg om hva slags videregående opplæring

Detaljer

Orientering om søking til skole og læreplass Informasjon ved overgang grunnskole videregående opplæring

Orientering om søking til skole og læreplass Informasjon ved overgang grunnskole videregående opplæring Orientering om søking til skole og læreplass 2017-2018 Informasjon ved overgang grunnskole videregående opplæring www.vigo.no Hvordan søke? Det søkes og svares på vigo.no Logg inn med MinID Sjekke at det

Detaljer

VELKOMMEN ALLE ELEVER OG FORESATTE

VELKOMMEN ALLE ELEVER OG FORESATTE VELKOMMEN ALLE ELEVER OG FORESATTE Agenda: 18.00 ca.18.25: Generell informasjon fra rådgiver/ avdelingsleder 18.25 19.25: Kort presentasjon fra representanter fra ulike videregående skoler 19.25 20.30:

Detaljer

Kompetanseutvikling gjennom hospitering

Kompetanseutvikling gjennom hospitering Kompetanseutvikling gjennom hospitering Om grunnlaget for en hospiteringsordning for lærere og instruktører i bygg- og anleggsfag Presentasjon på Fafo-seminar 22. april 2010 Rolf K. Andersen, Anna Hagen

Detaljer

Overgang fra skole til sysselsetting for personer med utviklingshemming

Overgang fra skole til sysselsetting for personer med utviklingshemming Utdanningsprogram 1. Hvilke utdanningsprogram tilbyr din skole Studiespesialisering Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Bygg og anleggsteknikk Design og

Detaljer

Videregående opplæring i Follo

Videregående opplæring i Follo Videregående opplæring i Follo F Y L K E N E S I N F O R M A S J O N S T J E N E S T E F O R S Ø K E R E T I L V I D E R E G Å E N D E O P P L Æ R I N G Flåtestad skole 8. januar 2018 Veiledningssenteret

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2015 2016 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Rådgiverkonferanse. Valgmuligheter og regelverk. 14 des 2011 i Bodø. Foto: Crestock.com

Rådgiverkonferanse. Valgmuligheter og regelverk. 14 des 2011 i Bodø. Foto: Crestock.com Rådgiverkonferanse Valgmuligheter og regelverk 14 des 2011 i Bodø Foto: Crestock.com En rettelse etter 14 des Jeg kom antakelig i skade for å si at minoritetsspråklige på studieforberedende kunne omdisponere

Detaljer

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Hvorfor er fagutdanning viktig? Trend mot høyere utdanning Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

Færre tar utdanning etter avsluttet videregående opplæring

Færre tar utdanning etter avsluttet videregående opplæring Bare en av tre elever fortsetter med utdanning Færre tar utdanning etter avsluttet videregående opplæring Våren 2000 var det til sammen litt over 60 000 elever som gikk ut av videregående skole med studiekompetanse

Detaljer

Polarsirkelen videregående skole

Polarsirkelen videregående skole Polarsirkelen videregående skole Utdanningsprogram Studieforberedende Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Studiespesialisering med teknologi og forskningslære Medier og kommunikasjon

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2011 2012 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Søkerstatistikk. Antall primærsøkere

Søkerstatistikk. Antall primærsøkere Søkerstatistikk Søkere med ungdomsrett til fylkeskommunale vg skoler, pr 14.03.2016 Søkere til Vg1 med ungdomsrett Pr 14.03.16 Antall primærsøkere Utdanningsprogram 2012-2013 2013-2014 2014-2015 2015-2016

Detaljer

Polarsirkelen videregående skole

Polarsirkelen videregående skole Polarsirkelen videregående skole Utdanningsprogram Studieforberedende Idrettsfag Kunst, Design og Arkitektur Musikk, dans og drama Medier og kommunikasjon Studiespesialisering Studiespesialisering med

Detaljer

Yrkesfag lengre vei til målet

Yrkesfag lengre vei til målet Yrkesfag lengre vei til målet Det er mindre sannsynlig at elever som velger yrkesfag, fullfører videregående opplæring enn dem som tar studieforberedende. Mens 83 prosent av elevene på studieforberedende

Detaljer

Velkommen til foreldremøte på Gjesdal ungdomsskole

Velkommen til foreldremøte på Gjesdal ungdomsskole Velkommen til foreldremøte på Gjesdal ungdomsskole Bry deg lær deg vær deg Tema Videregående skole - Struktur og søkeprosess Det er du som må gå på skolen. Bruk dine evner, følge dine drømmer. Skape din

Detaljer

Analyse av søkertall 2011

Analyse av søkertall 2011 Analyse av søkertall 2011 Sammendrag Det var 204 543 søkere til videregående opplæring i offentlige skoler for skoleåret 2011-12 per 1. mars. Søkerne er fra 14 til 65 år, men mesteparten er mellom 16 og

Detaljer

Innhold. Udir-1-2015: Endringer. Udir-1-2015: Vedlegg 1. Søk SØK

Innhold. Udir-1-2015: Endringer. Udir-1-2015: Vedlegg 1. Søk SØK Søk SØK SØK MENY Du er her: Forside Regelverk og tilsyn Finn regelverk - skole og opplæring Sortert etter tema Innhold i opplæringen Fag- og timefordeling og tilbuds... Innhold Udir--205: Endringer Endringer

Detaljer

Indikatorrapport 2017

Indikatorrapport 2017 Indikatorrapport 2017 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser (20162020) Foto: Tine Poppe Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Hvor mange

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.

Detaljer

Gjennomføringstall viderega ende opplæring status per september 2013

Gjennomføringstall viderega ende opplæring status per september 2013 Gjennomføringstall viderega ende opplæring status per september 2013 Mandag 2. september publiserte vi nye tall under området gjennomføring i Skoleporten. Dette notatet gir en overordnet oversikt over

Detaljer

Vår dato: 25.8.2011 Vår referanse: 2011/118. SRY-møte 5-2011. Bruk av kryssløp i videregående opplæring Oppfølging

Vår dato: 25.8.2011 Vår referanse: 2011/118. SRY-møte 5-2011. Bruk av kryssløp i videregående opplæring Oppfølging Vår saksbehandler: Aina Helen Bredesen Telefon: 23 30 12 00 E-post: post@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 25.8.2011 Vår referanse: 2011/118 Deres dato: Deres referanse: Dato: 9. september 2011 Sted:

Detaljer

Evalueringen av Kunnskapsløftet - og veien videre. Torgeir Nyen og Anna Hagen Tønder Oppland fylkeskommune, 13. mars 2013

Evalueringen av Kunnskapsløftet - og veien videre. Torgeir Nyen og Anna Hagen Tønder Oppland fylkeskommune, 13. mars 2013 Evalueringen av Kunnskapsløftet - og veien videre Torgeir Nyen og Anna Hagen Tønder Oppland fylkeskommune, 13. mars 2013 Evalueringen av Kunnskapsløftet fag- og yrkesopplæringen NIFU Tilbudsstruktur og

Detaljer

Ditt valg! UTDANNINGSTORGET/ÅPEN DAG ARBEIDSHEFTE TIL 2015/2016. Utdanning er det viktigste våpen hvis vi skal oppnå forandring i verden

Ditt valg! UTDANNINGSTORGET/ÅPEN DAG ARBEIDSHEFTE TIL 2015/2016. Utdanning er det viktigste våpen hvis vi skal oppnå forandring i verden «Utdanning er det viktigste våpen hvis vi skal oppnå forandring i verden Nelson Mandela» Ditt valg! ARBEIDSHEFTE TIL UTDANNINGSTORGET/ÅPEN DAG 2015/2016 1 HVEM ER DU OG HVA ER VIKTIG FOR DEG? Vi vil at

Detaljer

Kristiansund videregående skole og fagskole

Kristiansund videregående skole og fagskole Kristiansund videregående skole og fagskole Noen nøkkeltall: 864 elevplasser i videregående skole 180 studenter i fagskolen 220 ansatte, hvorav 22 i fagskolen 2 ansatte i et selvfinansiert ressurssenter

Detaljer

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG videregående skole GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG IKONER: FORVIRRA? Hvilken utdanningsretning skal du søke etter ungdomsskolen? Usikker? Veldig mange er forvirra og aner ikke hva de skal velge. Det er helt

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29.januar 2013. Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29.januar 2013. Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29.januar 2013 Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet Bredere

Detaljer

Prosjekt til fordypning sluttrapporten

Prosjekt til fordypning sluttrapporten Prosjekt til fordypning sluttrapporten Samhandlingsdag skole bedrift Nord-Trøndelag fylkeskommune 14. november 2012 Anna Hagen Tønder Opplegget for presentasjonen Prosjekt til fordypning i Kunnskapsløftet

Detaljer

Situasjonsbeskrivelse og enkelte utfordringer knyttet til fag- og yrkesopplæringen

Situasjonsbeskrivelse og enkelte utfordringer knyttet til fag- og yrkesopplæringen Situasjonsbeskrivelse og enkelte utfordringer knyttet til fag- og yrkesopplæringen 1. Innledning Samfunnet har gitt grunnopplæringen et omfattende mandat som konkretiseres i formålsparagrafen for grunnopplæringen,

Detaljer

Utdanningsvalg KURS 2015/2016. i videregående skole på Østre Romerike. 9. trinn

Utdanningsvalg KURS 2015/2016. i videregående skole på Østre Romerike. 9. trinn Utdanningsvalg KURS i videregående skole på Østre Romerike 2015/2016 9. trinn VELKOMMEN TIL KURS! Velkommen til kurs i faget utdanningsvalg. Det er ikke lenge til du skal ta en av dine første valg for

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2013 2014 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Startpakke for Service og samferdsel

Startpakke for Service og samferdsel Startpakke for Service og samferdsel 1. Kort oppsummering av forrige utviklingsredegjørelse og oppfølgingsspørsmål til FRSS Utdanningsprogrammet service og samferdsel er et prioritert område for gjennomgangen

Detaljer

Seksjonskonferanse Sør Trøndelag 24.januar 2007

Seksjonskonferanse Sør Trøndelag 24.januar 2007 Seksjonskonferanse Sør Trøndelag 24.januar 2007 Temaer Kvalitet Sykehus Kompetanseløftet Tjenestedirektivet 2 Kvalitet Kvalitet skapes i møtet mellom tjenesteutøver og bruker Bedre kvalitet kan utvikles

Detaljer

Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren

Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren 0 Troms har mange av de samme utfordringene knyttet til helse- og omsorgstjenester som landet for øvrig: disse tjenestene. i tjenestetilbudet

Detaljer

Utdanningsvalg i praksis

Utdanningsvalg i praksis 8. trinn HAUGALANDET Utdanningsvalg i praksis med utgangspunkt Lokalt arbeidshefte i faget utdanningsvalg Tilhører: HAUGALANDET Alle kopirettigheter på tekst innhold tilhører UE Rogaland og HSA 1 HAUGALANDET

Detaljer

Struktur og programmer i VGO

Struktur og programmer i VGO Struktur og programmer i VGO Yrkesfaglig utdanning Studieforberedene utdanning Dette fører frem til en yrkeskompetanse eller et fag-/ svennebrev. Gir generell eller spesiell studiekompetanse Mandal videregående

Detaljer

Polarsirkelen videregående skole

Polarsirkelen videregående skole videregående skole Utdanningsprogram Studieforberedende Idrettsfag ID Musikk, dans og drama MDD Studiespesialisering SP Medier og kommunikasjon MK Kunst, Design og Arkitektur KDA Yrkesforberedende Bygg

Detaljer

9.4.2010 Strategiplan for ØRU fram mot 2020 Notat/innspill om utdanning og kompetanse på Øvre Romerike.

9.4.2010 Strategiplan for ØRU fram mot 2020 Notat/innspill om utdanning og kompetanse på Øvre Romerike. 9.4.2010 Strategiplan for ØRU fram mot 2020 Notat/innspill om utdanning og kompetanse på Øvre Romerike. Som grunnlag for behandling av en strategi for utdanning og kompetanse settes nedenfor sammen et

Detaljer

Utarbeidet dato/sign. Feb.15/hra RULLERING AV PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - BESTILLING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT

Utarbeidet dato/sign. Feb.15/hra RULLERING AV PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - BESTILLING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT Utarbeidet dato/sign. Feb.15/hra Kommune: Telemark fylkeskommune Prosjekt: 700034 Frafall i videregående opplæring Prosjektplan Bestilling Kontrollutvalget gjorde følgende vedtak i møte 05.11.14, jf. sak

Detaljer

FRIST FOR UTTALELSE

FRIST FOR UTTALELSE AVSENDER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 24.05.2017 24.02.2017 2017/2515 Høring forslag om overgang fra Vg1 studiespesialisering til yrkesfaglige programområder

Detaljer

INFO OM VALG AV FREMMEDSPRÅK / ENGELSK FORDYPNING ELLER ARBEIDSLIVSFAG 8. KL. 2017/2018

INFO OM VALG AV FREMMEDSPRÅK / ENGELSK FORDYPNING ELLER ARBEIDSLIVSFAG 8. KL. 2017/2018 FROLAND SKOLE Ungdomstrinnet Rådgiver ivar.salvesen@froland.kommune.no Telefon: 37 50 24 25 / 91168625 INFO OM VALG AV FREMMEDSPRÅK / ENGELSK FORDYPNING ELLER ARBEIDSLIVSFAG 8. KL. 2017/2018 VALGMULIGHETER

Detaljer

TAB_VITNEMAL_VGSKOLE. Koder. Variabelnavn Kortnavn Datatype, lengde. Definisjon Kommentar. Gyldig fra: Gyldig til: Gyldig fra: Gyldig til: Gyldig fra:

TAB_VITNEMAL_VGSKOLE. Koder. Variabelnavn Kortnavn Datatype, lengde. Definisjon Kommentar. Gyldig fra: Gyldig til: Gyldig fra: Gyldig til: Gyldig fra: Snr SNR_NUDB VARCHAR 8 Snr er et løpenummer som unikt identifiserer personer over tid. Ved skifte av fødselsnummer en eller flere ganger vil Snr være bindeleddet mellom de ulike fødselsnumrene og sikre

Detaljer

Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe?

Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe? Håkon Høst Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe? IA-konferanse Bodø 27.10.2014 Under 50 prosent fullfører yrkesfag i løpet av 5 år Tett sammenheng sosial bakgrunn og gjennomføring Ledet til pessimisme Kampen

Detaljer

Program for utprøving uke 45 2010

Program for utprøving uke 45 2010 Romsdal videregående skole Program for utprøving uke 45 2010 TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON - 08.45 09.00 Kort omvisning gjennom avdelingens programfagområder primært så viser vi våre verkstedlokaler

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP

http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP Generelt styrke ungdomsskoleelevers forutsetninger for rett førstevalg på videregående

Detaljer

En, to tre? Den vanskelige overgangen

En, to tre? Den vanskelige overgangen RAPPORT 21/2010 En, to tre? Den vanskelige overgangen Evaluering av Kunnskapsløftet. Fra andre til tredje år i videregående opplæring Mari Wigum Frøseth, Elisabeth Hovdhaugen, Håkon Høst og Nils Vibe NIFU

Detaljer

Vgs-tilbodet i Nordfjord

Vgs-tilbodet i Nordfjord Vgs-tilbodet i Nordfjord Om vidaregåande opplæring Vidaregåande opplæring fører fram til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller grunnkompetanse. -Studiekompetanse gjev høve til å søkje dei fleste fag

Detaljer

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen Anne Sara Svendsen Hvorfor fagutdanning? Trend mot høyere utdanning fører til mangel på gode fagarbeidere = Godt arbeidsmarked. Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12 Innhold Sammendrag... 2 Tabeller, figurer og kommentarer... 4 Elevtall... 4 Utvikling i elevtall... 4 Antall skoler og skolestørrelse... 5 Gruppestørrelse...

Detaljer

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september Navn: Klasse: Skole: Opplæringskontorene i Vest-Agder VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE POLITI TØMRER SYKEPLEIER URMAKER FOTTERAPEUT BILLAKKERER HEI! I løpet av de nærmeste

Detaljer

Overgang grunnskole videregående opplæring

Overgang grunnskole videregående opplæring Overgang grunnskole videregående opplæring 2016-17 Søknadsfrister 1. februar 1. mars Se forskrift til Opplæringslova kapittel 6 Plan for overgangen til vgs - Utdanningsvalg 1 t/u - Karrieredager uke 40

Detaljer

Vi skal informere om: Videregående opplæring Hva vi kan tilby på Nesodden vgs Hvordan det er å være elev på Nesodden vgs

Vi skal informere om: Videregående opplæring Hva vi kan tilby på Nesodden vgs Hvordan det er å være elev på Nesodden vgs Vi skal informere om: Videregående opplæring Hva vi kan tilby på Nesodden vgs Hvordan det er å være elev på Nesodden vgs Framtidas kompetansebehov Hvilke yrker finnes om 10-20 år? Hva bør eleven velge?

Detaljer