Entreprenørskapskompetanse i den norske grunnskolen 2006/2007. Beate Rotefoss Carl Erik Nyvold

Transkript

1 Entreprenørskapskompetanse i den norske grunnskolen 2006/2007 Beate Rotefoss Carl Erik Nyvold KPB-rapport

2 Kunnskapsparken Bodø AS KPB rapport nr.: 1/2007 Referanseside - rapport Tittel Entreprenørskapskompetanse i den norske grunnskolen 2006/2007 Forfatter: Beate Rotefoss og Carl Erik Nyvold Offentlig tilgjengelig: KPB-rapport 1/2007 ISBN nr.- ISSN Antall sider og bilag: 31 Prosjektansvarlig (sign.) Eirik Pedersen Prosjektleder (sign.) Beate Rotefoss Dato: 10. april 2007 Prosjekt Oppdragsgivere: Entreprenørskapskompetanse i den norske grunnskolen 2006/2007 Oppdragsgivers referanse Sammendrag (skrevet av prosjektleder): Emneord: Formålet med undersøkelsen er å kartlegge utbredelsen av entreprenørskapskompetanse i den norske grunnskolen skoleåret 2006/2007, og se på endringer fra 2005 til Dette innebærer at fokus er på både de entreprenørielle egenskapene (personlige egenskaper og holdninger) og kunnskap og ferdigheter knyttet til å utvikle en idé til konkrete resultat. Videre kartlegges kjennskap til Regjeringens strategiplan for entreprenørskap i utdanningen, Se mulighetene og gjør noe med dem, og hvor langt skolene har kommet med tanke på å nå de mål Regjeringen har satt for entreprenørskap i utdanningssystemet. Prosjektet er støttet økonomisk av Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsfondet Nordland.. Entreprenørskapskompetanse Entreprenørielle egenskaper Kunnskap og ferdigheter Måloppnåelse Regjeringens strategiplan for entreprenørskap i utdanningen Key words: Entrepreneurial competence Entrepreneurial characteristics Knowledge and skills Goal achievement The Government s strategy plan for entrepreneurship in educational training Andre rapporter innenfor samme prosjekt: Salgspris:

3 FORORD Bondevik II-regjeringen lanserte i 2004 strategiplanen Se mulighetene og gjør noe med dem! strategi for entreprenørskap i utdanningen Høsten 2006 lanserte den sittende regjeringen en revidert versjon av denne strategiplanen. Kunnskapsparken Bodø AS utarbeidet i 2005 en forskningsrapport om utbredelsen av entreprenørskapskompetanse i den norske grunnskolen rapporten er det henvist til flere steder i regjeringens strategiplan. Det står også at det er ønskelig med en oppfølging av rapporten. Denne rapporten er en oppfølging av 2005-rapporten. Formålet er å kartlegge utbredelsen av entreprenørskapskompetanse i den norske grunnskolen skoleåret 2006/2007, og se på endringer fra 2005 til Målgruppen for rapporten er lærere, skoleledere, skoleeiere og andre som jobber med entreprenørskap i den norske grunnskolen. Rapporten bygger på data fra 913 innsamlede spørreskjema fra norske grunnskoler. Vi ønsker å takke Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsfondet Nordland for økonomisk støtte som muliggjorde gjennomføring av denne undersøkelsen. Bodø, 10. april 2007 Beate Rotefoss og Carl Erik Nyvold Kunnskapsparken Bodø AS 1

4 SAMMENDRAG Høsten 2006 lanserte dagens regjering en revidert versjon av strategiplanen for entreprenørskap i utdanningen Se mulighetene og gjør noe med dem. I planen videreføres modellen for entreprenørskapskompetanse. Entreprenørskapskompetanse består av to hoveddeler; entreprenørielle egenskaper (personlige egenskaper og holdninger) samt kunnskap og ferdigheter knyttet til entreprenørskap. Regjeringens visjon er at entreprenørskap i utdanningssystemet skal fornye opplæringen og skape kvalitet og mangfold for å fostre kreativitet og nyskaping. Hensikten med denne rapporten er å kartlegge utbredelsen av entreprenørskapskompetanse i den norske grunnskolen i skoleåret 2006/2007. Dette gjøres ved å stille tre hovedspørsmål: 1. I hvilken grad stimuleres entreprenørielle egenskaper i den norske grunnskolen? 2. I hvilken grad er entreprenørskapskunnskap og -ferdigheter utbredt i den norske grunnskolen? 3. I hvilken grad er regjeringens målsettinger oppnådd i den norske grunnskolen? Det ble foretatt en elektronisk spørreundersøkelse blant landets grunnskoler. Det var ikke tilgang på adresser til hele populasjonen, og det ble det sendt ut e-post til av skoler. Selve analysen baserer seg på 913 respondenter, noe som utgjør 29,5 % av den totale populasjonen og 30,1 % av de som fikk tilsendt spørreskjemaet pr e-post. Svarene fra respondentene indikerer at de entreprenørielle egenskapene kan deles i to grupper: generelle egenskaper og gründeregenskaper. De generelle egenskapene får høyere score enn gründeregenskapene, dvs. at det er de generelle egenskapene (f.eks. elevenes evne til å ta ansvar, å ta konsekvenser av egne valg og handlinger, å stole på seg selv, og til å være selvstendig) som prioriteres i undervisningen. Gründeregenskaper er f.eks. elevenes evne til å bygge opp og benytte nettverk, å ha et bevisst forhold til risiko, samt å være innovativ. Kunnskap og ferdigheter inkluderer aktiviteter som elevbedrift, partnerskapsavtaler, Entreprenørskapsuka og messer/martnad. 43,6 % av skolene har elevbedrifter. Blant respondentene er det ca en fjerdedel som har partnerskapsavtaler med næringslivet. Det vanligste er litt over tre avtaler pr skole. Det er få skoler som har deltatt på Entreprenørskapsuka, mens deltakelse på messe/martnad er noe mer utbredt. Regjeringens strategiplan ser ut til å være godt kjent blant respondentene, men den blir i liten grad benyttet. Av de målene som gjelder for alle utdanningsnivå i strategiplanen, er det målet om samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og næringslivet som i størst grad er oppnådd. Målene som regjeringen har satt for entreprenørskap i grunnopplæringen er totalt sett i liten grad oppnådd i grunnskolen. Undersøkelsen har også sammenlignet resultatene denne undersøkelsen med resultatene fra undersøkelsen. Basert på denne sammenligningen, oppsummeres følgende utfordringer: Entreprenørskap forankres i mindre grad i skolenes virksomhetsplaner. Færre lærere er bevisste på hvorfor vi har entreprenørskap i opplæringen. Det er en liten nedgang i andelen skoler som har elevbedrifter. Det er en stor nedgang i andelen skoler som har partnerskapsavtaler. Det er enkelte fylker som har betydelige utfordringer i forhold til nedgang i bruk av både elevbedrifter og partnerskapsavtaler. Andre fylker opplever en betydelig økning i bruken av elevbedrifter og partnerskapsavtaler. Det er større fylkesvise forskjeller i 2007 enn i Det er dobbelt så mange skoler som benytter regjeringens strategiplan for entreprenørskap i skolen i 2007 som i 2005 likevel er det bare 1 av 5 skoler (som i utgangspunktet har kjennskap til planen) som gjør dette. Skoleeier har en positiv holdning til entreprenørskap i opplæringen, men disse positive holdningene følges ikke opp av praktisk tilrettelegging og ressurstilgang. Undersøkelsen oppsummeres med forslag til videre forskning og praktiske tiltak/aktiviteter som bør gjennomføres i forbindelse med satsningen på entreprenørskap i den norske grunnskolen. 2

5 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 1 SAMMENDRAG ) FORMÅL MED UNDERSØKELSEN INNHOLD I DENNE UNDERSØKELSEN OPPBYGGING AV RAPPORTEN ) METODE POPULASJON OG UTVALG SPØRRESKJEMA UNDERSØKELSENS TROVERDIGHET Reliabilitet Validitet ) ENTREPRENØRSKAPSKOMPETANSE I GRUNNSKOLEN 2006/ KJENNETEGN VED RESPONDENTENE ENTREPRENØRIELLE EGENSKAPER Oppsummering av entreprenørielle egenskaper KUNNSKAP OG FERDIGHETER Elevbedrift Partnerskap Entreprenørskapsuka og messer/martnad Oppsummering av kunnskap og ferdigheter MÅLOPPNÅELSE Kjennskap til regjeringens strategiplan Mål på alle utdanningsnivå Målsettinger for grunnskolen Oppsummering av måloppnåelse ) KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER UTBREDELSE AV ENTREPRENØRSKAPSKOMPETANSE Entreprenørielle egenskaper Kunnskap og ferdigheter Måloppnåelse VIKTIGSTE ENDRINGER FRA SKOLEÅRET 2004/2005 TIL SKOLEÅRET 2006/ Beskrivelse av respondentene Forankring av entreprenørskap Entreprenørielle egenskaper Kunnskap og ferdigheter Måloppnåelse ANBEFALINGER Områder der vi har behov for mer kunnskap Anbefalte tiltak/aktiviteter

6 FIGUR- OG TABELLOVERSIKT Figur 1.1: Definisjon av entreprenørskapskompetanse (KD, 2006: 4)... 5 Tabell 2.1: Svar på fylkesnivå... 7 Tabell 3.1: Størrelsen på skolene i undersøkelsen...10 Tabell 3.2: Entreprenørskapsbegrepet i grunnskolen...10 Tabell 3.3: Elementer i entreprenørskapsundervisningen...11 Tabell 3.4: Bevissthet blant lærerne om hensikten med entreprenørskapsundervisning...12 Tabell 3.5: Forankring av entreprenørskap og tilbud om kompetanseheving...12 Tabell 3.6: Stimulering av entreprenørielle egenskaper...13 Tabell 3.7: Stimulering av entreprenørielle egenskaper i undervisningen...14 Tabell 3.8: Stimulering av entreprenørielle egenskaper på ulike trinn...14 Tabell 3.9: Utbredelse av elevbedrift...15 Tabell 3.10: Elevbedrifter fordelt på fylker...16 Tabell 3.11: Utbredelse av partnerskapsavtaler med lokalt næringsliv...17 Tabell 3.12: Partnerskapsavtaler fordelt på fylke...18 Tabell 3.13: Deltakelse i Entreprenørskapsuka og på messer/martnad...19 Tabell 3.14: Kjennskap til regjeringens strategiplan...20 Tabell 3.15: Samarbeid med skoler i Norge...20 Tabell 3.16: Samarbeid med skoler i utlandet...20 Tabell 3.17: Mål for grunnskolen; oppfattelse av skoleeiers tilretteleggelse...21 Tabell 3.18: Mål for grunnopplæringen...21 Tabell 4.1: Fylkesvis forankring av entreprenørskap og tilbud om kompetanseheving 2005 og Tabell 4.2: Elevbedrifter fordelt på fylker 2005 og Tabell 4.3: Partnerskapsavtaler fordelt på fylke 2005 og

7 1) FORMÅL MED UNDERSØKELSEN Våren 2004 lanserte Bondevik-regjeringen strategiplanen for entreprenørskap i utdanningen Se mulighetene og gjør noe med dem. Bondevik-regjeringen lanserte visjonen om at skolene i Norge skal være blant de beste i verden når det gjelder entreprenørskap i utdanningen. Høsten 2006 kom dagens regjering med en revidert versjon av strategiplanen. De beholder modellen for entreprenørskapskompetanse, men har endret visjonen til at entreprenørskap i utdanningssystemet skal fornye opplæringen og skape kvalitet og mangfold for å fostre kreativitet og nyskaping. Motivasjonen for å innføre entreprenørskap i skolen har for politikerne i stor grad vært et ønske om flere bedriftsetableringer og mer nyskaping i næringslivet. Dette fordi evnen til nyskapning er avgjørende for å opprettholde levedyktige lokalsamfunn og for å sikre at Norge er konkurransedyktig internasjonalt. Dagens regjering hevder at entreprenørskap i utdanningen skal styrke individets evne til å se og utnytte muligheter i økonomisk, sosial og kulturell sammenheng. På den måtes legges grunnlaget for framtidig entreprenørskap, innovasjon og verdiskapning i hele landet Innhold i denne undersøkelsen Kunnskapsparken Bodø AS utarbeidet i 2005 en forskningsrapport om utbredelsen av entreprenørskapskompetanse i den norske grunnskolen. I regjeringens strategiplan står det at det er ønskelig med en oppfølging av 2005-rapporten. Denne rapporten er en slik oppfølging av rapporten, og formålet er å kartlegge utbredelsen av entreprenørskapskompetanse i den norske grunnskolen skoleåret 2006/2007. Denne rapporten følger regjeringens definisjon av entreprenørskapskompetanse som vist i figur 1.1. Siden den opprinnelige strategiplanen, har personlige egenskaper og holdninger blitt utvidet med samarbeidsevne og sosiale ferdigheter. Figur 1.1: Definisjon av entreprenørskapskompetanse (KD, 2006: 4) 1 Entreprenørskapskompetanse består ifølge denne modellen av to hoveddeler; personlige egenskaper og holdninger, samt formell kunnskap og ferdigheter (KD, 2006). Videre i denne rapporten omtales personlige egenskaper og holdninger som entreprenørielle egenskaper. Begrepet er hentet fra Rotefoss (2005) 2 og det benyttes som samlebegrep for elementene i venstresiden i entreprenørskapskompetansemodellen. Formell kunnskap og ferdigheter (høyresiden i modellen) refereres ofte til som verktøykassen. Dette fordi utvikling av formell kunnskap og ferdigheter i stor grad dreier seg om å lære et håndverk innen entreprenørskap og fordi det finnes flere metoder 1 Kunnskapskapsdepartementet (i samarbeid med NHD og KRD) (2006). Se mulighetene og gjør noe med dem! strategi for entreprenørskap i utdanningen Oslo: Kunnskapsdepartementet. 2 Rotefoss, B. (2005). Entrepreneurship among youths in Norway. In Lundström, A. (ed.) Creating Opportunities for Young Entrepreneurship. Örebro: FSF-rapport 2005:2,

8 (verktøy) for å lære det. I denne rapporten brukes kunnskap og ferdigheter, og verktøykassen om hverandre. Regjeringens formål med entreprenørskap i utdanningen er å tydeliggjøre entreprenørskap som utdanningsmål og opplæringsstrategi, samt å motivere og inspirere opplæringsinstitusjoner, kommuner og fylkeskommuner til å planlegge og forankre opplæring i entreprenørskap i samarbeid med næringslivet og andre relevante aktører i lokalmiljøet (KD, 2006:3). Entreprenørskap er derfor sterkt knyttet til samhandling mellom skolen og aktører utenfor skolen. Formålet med denne rapporten er å undersøke utbredelsen av entreprenørskapskompetanse i den norske grunnskolen for skoleåret 2006/2007. Dette formålet skal besvares ved hjelp av tre hovedspørsmål: 1. I hvilken grad stimuleres entreprenørielle egenskaper i den norske grunnskolen? 2. I hvilken grad er entreprenørskapskunnskap og -ferdigheter utbredt i den norske grunnskolen? 3. I hvilken grad er regjeringens målsettinger oppnådd i den norske grunnskolen? I tillegg vil undersøkelsen avdekke hva respondentene hos grunnskolene legger i begrepet entreprenørskap, historikk i forhold til entreprenørskapssatsning på den enkelte skole, og kjennskap til og bruk av regjeringens strategiplan Oppbygging av rapporten I neste kapittel beskrives metoden som er benyttet i denne undersøkelsen. Det blir redegjort for operasjonalisering av de tre hovedspørsmålene gjennom konstruksjon av spørreskjema, populasjon og utvalg, samt datainnsamlingsprosessen. Videre drøftes undersøkelsens troverdighet. I kapittel 3 presenteres selve analysen og resultatene. Her beskrives respondentene, stimulering av entreprenørielle egenskaper, og utbredelsen av kunnskap og ferdigheter knyttet til entreprenørskap i den norske grunnskolen. Videre ses det på i hvilken grad regjeringens mål for entreprenørskap i utdanningen er nådd. Kapittel 4 ser på de viktigste endringene fra 2005 til 2007 når det gjelder utbredelse av entreprenørskapskompetanse i den norske grunnskolen. Avslutningsvis vil det bli fremmet forslag til aktiviteter/tiltak den videre satsningen på entreprenørskap i grunnskolen bør inkludere. I størst mulig grad følger strukturen i 2007-rapporten strukturen i 2005-rapporten. Dette for å gjøre det enklere for lesere å sammenligne tabeller fra 2005 og 2007 der det er ønskelig. 6

9 2) METODE Dette kapitlet vil først beskrive undersøkelsens populasjon og utvalg. Deretter ses det på konstruksjon av spørreskjema, og på operasjonaliseringen av forskningsspørsmålene og sentrale begrep i undersøkelsen. Avslutningsvis diskuteres undersøkelsens troverdighet. 2.1 Populasjon og utvalg Populasjonen i denne rapporten er alle grunnskoler i Norge. I følge Utdanningsdirektoratets kontaktlister er dette skoler. Utgangspunktet var at utvalget skulle utgjøre hele populasjonen. Av de e-postene som ble sendt ut, kom 202 i retur. Av disse var det mulig å finne 138 korrekte e-postadresser på internett. Dermed ble spørreskjema sendt til 98 % av grunnskolene i Norge (dvs skoler). For å øke svarprosenten fulgte det med i e-posten sammen med linken til spørreskjema, kortfattet informasjon om undersøkelsen hvor det ble opplyst om at undersøkelsen var et samarbeid mellom Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsparken Bodø AS. Respondentene ble gitt 10 dagers svarfrist. Dette resulterte i 138 svar. Det ble sendt ut en påminnelse som resulterte i ytterligere svar. Totalt kom det dermed inn 913 svar som dannet grunnlaget for analysene, noe som utgjør en svarprosent på 29,5 % av den totale populasjonen, og 30,1 % av de som det ble sendt spørreskjema til. Tabell 2.1 viser en oversikt over svarfordelingen på fylkesnivå. Tabell 2.1: Svar på fylkesnivå Fylker Antall skoler totalt Antall svar Andel skoler som har besvar Andel skoler i prosent av populasjonen Andel svar i prosent av totalt antall svar Akershus ,8 % 7,6 % 6,9 % Aust-Agder ,8 % 2,2 % 2,6 % Buskerud ,2 % 4,7 % 5,5 % Finnmark ,1 % 3,1 % 2,3 % Hedmark ,1 % 4,6 % 5,1 % Hordaland ,1 % 10,7 % 8,0 % Møre og Romsdal ,2 % 7,6 % 7,2 % Nordland ,8 % 8,2 % 7,8 % Nord-Trøndelag ,0 % 3,7 % 6,4 % Oppland ,2 % 4,9 % 4,5 % Oslo ,6 % 4,3 % 5,4 % Rogaland ,5 % 7,7 % 7,4 % Sogn og Fjordane ,9 % 4,4 % 6,2 % Sør-Trøndelag ,6 % 5,3 % 6,6 % Telemark ,3 % 4,3 % 5,1 % Troms ,3 % 4,8 % 3,5 % Vest-Agder ,4 % 3,6 % 2,8 % Vestfold ,5 % 4,2 % 3,2 % Østfold ,4 % 4,1 % 3,4 % Totalt ,5 % 100,0 % 100,0 % 3 22 av disse respondentene måtte fjernes. 18 fordi de hadde trykket på submit-knappen to ganger og dermed sendt inn to identiske spørreskjema. De 4 siste måtte fjernes grunnet for mange missing data. 7

10 I datamaterialet som benyttes i denne undersøkelsen har 21 % eller flere av skolene i hvert fylke besvart undersøkelsen. To fylker har over 40 % deltakelse. I Nord-Trøndelag har halvparten av skolene svart på undersøkelsen. De to kolonnene til høyre i tabell 2.1 viser at de fylkene som har høyest deltakelse (Nord-Trøndelag, Sogn og Fjordane, Oslo og Sør-Trøndelag) er de fylkene som har en noe høyere andel svar pr. fylke sammenlignet med andel skoler pr. fylke. Finnmark, Hordaland, Vestfold, Vest-Agder og Troms har en noe lavere andel svar pr. fylke sammenlignet med andel skoler pr. fylke. Det er imidlertid ingen fylker som er vesentlig under- eller overrepresentert i undersøkelsen dersom vi sammenligner andel svar pr. fylke og andel skoler i prosent av populasjonen pr. fylke. 2.2 Spørreskjema Hovedformålet med undersøkelsen er å kartlegge innhold og omfang av entreprenørskapskompetanse i den norske grunnskolen. Spørsmålene er utformet som hovedspørsmål med underspørsmål. Punktene nedenfor presenterer hvilke hovedspørsmål som er inkludert: Omfanget av entreprenørskap i grunnskolen o Personlige egenskaper og holdninger; de entreprenørielle egenskapene o Kunnskap og ferdigheter Hva de enkelte skolene legger i entreprenørskapsbegrepet Hvilke elementer som de enkelte skolene mener faller inn under entreprenørskapsundervisning, og hvilke av disse de benytter. Historikk om når den enkelte skole begynte med entreprenørskap, og hvor dedikert skolen er til entreprenørskapsarbeid. Hvor mange av skolene som kjenner til regjeringens strategiplan, og hvorvidt den benyttes ved den enkelte skole. I hvilken grad regjeringens målsettinger er oppnådd for grunnskolen. Noen av spørsmålene i spørreskjemaet inneholder variabler som er entydige, eksempelvis antall lærere og elever ved skolen, antall partnerskapsavtaler, samt årstall for oppstart av entreprenørskapsundervisning. I tillegg inneholder skjemaet en del spørsmål der det benyttes en intervallskala hvor avstanden mellom svaralternativene er definert. I skjemaet hvor det er benyttet en slik måleskala, benyttes en fempunkts Likertskala med alternativene: I svært liten grad I liten grad Verken eller I stor grad I svært stor grad eller Svært uenig Uenig Verken enig eller uenig Enig Svært enig I tillegg ble respondenten gitt enda et alternativ vet ikke og der det er hensiktsmessig har respondenten også kunnet svare ikke relevant. Dataene ble analysert ved hjelp av SPSS Undersøkelsens troverdighet I dette avsnittet vil rapportens sterke og svake sider kommenteres med hensyn til pålitelighet (reliabilitet) og gyldighet (validitet) Reliabilitet Reliabilitet dreier seg om hvor pålitelige undersøkelsens funn er. I og med at det er benyttet et elektronisk spørreskjema reduseres muligheten for at forskerne gjør feil ved registrering av data. Derimot er det mulig for respondenten å gjøre feil i forbindelse med besvarelsen ved at det krysses av for galt alternativ. Dessuten er det mulig for respondenten å sende spørreskjema inn flere ganger, hvilket flere gjorde. Sistnevnte ble avdekket og rettet opp i. Hvorvidt respondentene har krysset av feil er svært vanskelig å avdekke. Opplagte feil (f.eks. 160 % er jenter i en elevbedrift) ble behandlet som missing data i analysen. Det er imidlertid sannsynlig at det finnes avkrysningsfeil som ikke er oppdaget slik at feil data ikke kan utelukkes. Det må likevel antas at med så mange respondenter, vil avkryssingsfeil av noen respondenter gi lite utslag på den totale analysen og representerer i så måte bare en minimal trussel mot undersøkelsens reliabilitet. 8

11 En annen mulig svakhet ved undersøkelsens pålitelighet er at 69,9 % av innkomne svar er utfylt av rektor ved skolen. Det kan tenkes at rektor spesielt ved store skoler, er mindre oppdatert på detaljer rundt undervisning i entreprenørskap enn det lærere som jobber med entreprenørskapsundervisning er. Videre kan det tenkes at respondentene har misforstått enkelte spørsmål som ikke lar seg testes i etterkant. For å kunne oppklare eventuelle uklarheter for respondenten i forbindelse med besvarelse av spørreskjema, ble det oppgitt to kontaktpersoner i følgebrevet. Disse kunne kontaktes pr telefon dersom respondentene hadde spørsmål omkring spørreskjema. Det var tre respondenter som benyttet seg av denne muligheten Validitet I forrige avsnitt ble undersøkelsens reliabilitet diskutert. Reliabilitet er ikke et mål i seg selv, men er viktig fordi dårlig reliabilitet svekker begrepsvaliditeten. Denne rapporten har ved hjelp av en spørreundersøkelse hatt til hensikt å finne ut i hvilken grad elementene i entreprenørskapskompetansemodellen er ivaretatt i den norske grunnskolen. I den sammenheng handler da validitet om hvorvidt variablene i spørreskjemaet måler elementene i entreprenørskapskompetansemodellen (begrepsvaliditet), samt om respondentene er representative for populasjonen (ekstern validitet). Begrepsvaliditeten er ivaretatt gjennom å bruke flere kilder til operasjonaliseringen av begrepene; regjeringens strategiplaner (utgavene fra 2004 og 2006), samt Kunnskapsparkens rapport om samme tema fra Det ble videre inkludert svaralternativene vet ikke og ikke relevant i spørreskjemaet for å redusere usikkerhet omkring missing data. Ekstern validitet er betegnelsen for i hvilken grad utvalget er representativt for populasjonen. Spørreundersøkelsen resulterte i at datamaterialet representerer 29,5 % av den totale populasjonen. Alle fylker er representert i dette materialet, men fylkene er representert i ulik grad. I de analysene der hele utvalget inkluderes, utgjør ikke dette noen stor trussel mot den eksterne validiteten. Når det gjelder de fylkesvise analysene, kan det stilles spørsmål om representativiteten for de fylkene med lav svarprosent (se tabell 2.1). For fylker som Nord-Trøndelag og Sogn og Fjordane er det imidlertid et godt utgangspunkt for generalisering. 9

12 3) ENTREPRENØRSKAPSKOMPETANSE I GRUNNSKOLEN 2006/2007 Analysen starter med å gi en presentasjon av respondentene ved hjelp av frekvensanalyser. Deretter undersøkes stimulering av entreprenørielle egenskaper og utbredelse av kunnskap og ferdigheter blant respondentene. Videre ses det på oppnåelse av regjeringens mål for grunnopplæringen. Analysen tar utgangspunkt i 913 respondenter. 3.1 Kjennetegn ved respondentene Respondentene blir presentert i dette avsnittet. Innledningsvis ses det på hvem som har besvart spørreskjema og hvor store skolene er. Deretter rapporteres det hva respondentene legger i entreprenørskapsbegrepet. Videre ses det på hvilke læringsstrategier som benyttes i entreprenørskapsundervisningen og hvor lang erfaring skolen har med entreprenørskap. Til slutt undersøkes hvor bevisste lærerne er på hvorfor det drives med entreprenørskap i skolen, om entreprenørskap er forankret i skolenes virksomhetsplan, og om lærerne fikk tilbud om kompetanseheving i forbindelse med innføring av entreprenørskap i utdanningen. Spørreskjema er hovedsakelig besvart av rektorer (69,9 %), mens det er en jevn fordeling mellom rådgivere, studieinspektører og lærere. Tabell 3.1 viser størrelsen på skolene som er med i undersøkelsen. Tabell 3.1: Størrelsen på skolene i undersøkelsen Antall elever (n=904) Antall skoler Prosent ,4 % ,9 % ,3 % ,7 % ,6 % ,1 % Den minste skolen i undersøkelsen har 3 elever, mens den største har 824 elever. Gjennomsnittlig størrelse på skolene er 205 elever. Av de små skolene er det 33,6 % som har 100 eller færre elever og 73,3 % av skolene som har 300 eller færre elever. Skoler som har flere enn 300 elever defineres her som store skoler og i datamaterialet utgjør disse 26,7 %. 1,0 % av respondentene har ikke oppgitt elevantall. Entreprenørskap som begrep kan ha mange betydninger, og det kan være forskjell på hvordan entreprenørskap defineres i og utenfor skolen. Respondentene ble, med utgangspunkt i 8 ulike betydninger, bedt om å angi i hvilken grad han/hun oppfattet at betydningene beskrev entreprenørskap i utdanningssystemet. Respondentenes svar er gjengitt i tabell 3.2. Tabell 3.2: Entreprenørskapsbegrepet i grunnskolen Entreprenørskapsbegrepet n Gjennomsnitt Std.avvik Bedriftsetablering 876 3,45 1,20 Generell nyskapning/innovasjon 884 3,67 1,03 Stimulering til selvstendig elev 885 3,87 0,95 Elevmedvirkning 898 4,15 0,89 Kreativitet 887 4,20 0,81 Å identifisere muligheter og gjøre noe med dem ved å utforme ideer til praktisk og målrettet aktivitet 888 4,05 0,89 Å ha et bevisst forhold til risiko 856 3,06 1,02 Stimulering av elevenes samarbeidsevne 892 4,08 0,85 (1=svært liten grad, 2=liten grad, 3=verken/eller, 4=stor grad, 5=svært stor grad, 9(vet ikke)=missing) 10

13 Respondentene mener at kreativitet, elevmedvirkning, stimulering av elevenes samarbeidsevne, samt identifisere muligheter og gjøre noe med dem i stor grad beskriver entreprenørskap i grunnskolen. Bedriftsetablering og det å ha et bevisst forhold til risiko fikk de laveste gjennomsnittsverdiene (hhv 3,45 og 3,06), og er de begrepene som respondentene mener i minst grad beskriver entreprenørskap i grunnskolen. Det finnes mange læringsstrategier som kan inngå i undervisningen i grunnskolen. Respondentene fikk oppgitt en liste over mulige slike læringsstrategier, og de ble bedt om å indikere hvorvidt disse undervisningselementene faller inn under entreprenørskapsbegrepet og hvorvidt de har jobbet med disse elementene siste skoleår. Tabell 3.3 presenterer respondentenes svar. Tabell 3.3: Elementer i entreprenørskapsundervisningen Kommer inn under entreprenørskap Har jobbet med siste skoleår Elementer i undervisningen n Andel n Andel Arbeid med lokalt lærestoff om natur og ressursgrunnlag ,1 % ,7 % Arbeid med lærestoff om lokal historie og kultur ,0 % ,7 % Arbeid med lærestoff om lokalt næringsliv ,6 % ,6 % Ekskursjoner i naturen ,2 % ,4 % Ekskursjoner til lokale bedrifter ,8 % ,5 % Utplassering av elever i bedrift/organisasjon ,6 % ,9 % Bruk av lokale ressurser i undervisningen: Foreldre/foreldregrupper ,1 % ,2 % Ansatte i bedrifter ,0 % ,9 % Ansatte i kulturlivet ,9 % ,3 % Ansatte i offentlig virksomhet ,8 % ,3 % (1 = ja, 0 = nei, 9 (vet ikke) = missing) Over 90 % av respondentene mener at undervisningselementer som inkluderer næringslivet faller inn under entreprenørskapsbegrepet; ekskursjoner til lokale bedrifter og arbeid med lærestoff om lokalt næringsliv. Deretter følger utplassering av elever i bedrift/organisasjon, arbeid med lokalt lærestoff om natur og ressursgrunnlag, og arbeid med lærestoff om lokal historie og kultur. Ekskursjoner i naturen er det undervisningselementet færrest (ca halvparten av respondentene) assosierer med entreprenørskap. Når det gjelder hvilke undervisningselementer skolene faktisk har jobbet med forrige skoleår, er dette hovedsakelig de elementene som scorer lavest på om de faller inn under entreprenørskapsbegrepet. Ekskursjoner i naturen og arbeid med ressursgrunnlag og lokalt lærestoff om natur, historie og kultur er de tre undervisningselementene flest av skolene jobbet med i forrige skoleår. De undervisningselementene som er relatert til næringslivet er de det har vært jobbet minst med. Dette betyr at skolene har vektlagt andre undervisningselementer enn de som de i størst grad assosierer med entreprenørskap. Det kan synes som om respondentene anser bruk av ulike lokale ressurser i undervisningen som en viktig del av entreprenørskapssatsningen i grunnskolen. I overkant av tre fjerdedeler mener bruk av ansatte i kulturlivet og offentlige virksomhet faller inn under entreprenørskap. 85 % og 91 % mener det samme om bruk av henholdsvis foreldre/foreldregrupper, og ansatte i bedrifter. Det er ansatte i kulturlivet og foreldre/foreldregrupper som i størst grad ble benyttet i fjorårets undervisning, mens ansatte i bedrifter og offentlig virksomhet ble benyttet av ca. halvparten av skolene. Entreprenørskapsundervisning i skolen er relativt nytt. På spørsmål om når de startet opp med dette, oppgir 90 % av de som besvarte spørsmålet at de startet opp med entreprenørskapsundervisning i 1995 eller senere. Det er imidlertid bare 46,9 % av respondentene som har svart på dette spørsmålet. Den skolen som har jobbet lengst med entreprenørskap, startet opp i Over 60 % av respondentene har begynt med entreprenørskap i undervisningen i år 2000 eller senere. 11

14 Det ble benyttet tre indikatorer på skolens satsning på entreprenørskap: 1) Lærernes bevissthet om hvorfor det drives med entreprenørskapsundervisning i skolen, 2) Forankring av entreprenørskap i skolens virksomhetsplan, og 3) Tilbud til lærerne om kompetanseheving da skolen innførte entreprenørskap. Tabell 3.4 viser en oversikt over andelen lærere som er bevisst på hva som er hensikten med entreprenørskapsundervisning. Tabell 3.4: Bevissthet blant lærerne om hensikten med entreprenørskapsundervisning Andel lærere som er bevisst på hva som er hensikten med Prosent entreprenørskapsundervisning (n=851) Alle lærerne 12,9 % Over 50 % av lærerne 31,4 % Under 50 % av lærerne 47,1 % Ingen av lærerne 8,7 % De fire svaralternativene var gjensidig utelukkende. Dette tilsier at på 55,8 % av skolene er færre enn halvparten av lærerne bevisste på hvorfor vi har entreprenørskap i undervisningen. Dette impliserer at det er behov for informasjon til skolene som forklarer hvorfor entreprenørskap bør være en del av undervisningen. Dette er spesielt viktig nå i forbindelse med implementeringen av Kunnskapsløftet. Tabell 3.5 viser respondentenes svar på om entreprenørskap er forankret i skolens virksomhetsplan, og om lærerne fikk tilbud om kompetanseheving når skolen innførte entreprenørskap. Tabellen viser svarene fordelt på fylker. Tabell 3.5: Forankring av entreprenørskap og tilbud om kompetanseheving Entreprenørskap forankret i skolens virksomhetsplan Tilbud om kompetanseheving til lærerne Fylker n Andel n Andel Akershus 57 21,1 % 39 46,2 % Aust-Agder 19 15,8 % 15 40,0 % Buskerud 44 25,0 % 33 36,4 % Finnmark 18 22,2 % 14 28,6 % Hedmark 43 39,5 % 29 51,7 % Hordaland 60 26,7 % 44 27,3 % Møre og Romsdal 56 39,3 % 43 41,9 % Nordland 69 47,8 % 51 68,6 % Nord-Trøndelag 55 61,8 % 49 75,5 % Oppland 38 47,4 % 25 68,0 % Oslo 43 32,6 % 26 61,5 % Rogaland 64 21,9 % 43 37,2 % Sogn og Fjordane 54 81,5 % 50 68,0 % Sør-Trøndelag 58 58,6 % 44 72,7 % Telemark 43 65,1 % 33 51,5 % Troms 30 33,3 % 18 11,1 % Vest-Agder 25 56,0 % 23 39,1 % Vestfold 26 19,2 % 21 38,1 % Østfold 28 39,3 % 18 72,2 % Totalt ,4 % ,9 % (1 = ja, 0 = nei, 9 (vet ikke) = missing. Indikerer verdier over landsgjennomsnittet) Tabell 3.5 viser at 41,4 % av respondentene som besvarte dette spørsmålet jobber på skoler som har entreprenørskap forankret i virksomhetsplanene sine. Dette er tilfelle for over halvparten av 12

15 skolene i Sogn og Fjordane, Telemark, Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Vest-Agder. Sogn og Fjordane er i en særstilling der 4 av 5 skoler har entreprenørskap forankret i virksomhetsplanene sine. De øvrige fylkene som ligger over landsgjennomsnittet er Nordland og Oppland. I to av fylkene har færre enn 20 % av skolene entreprenørskap forankret i virksomhetsplanene; Aust-Agder og Vestfold. Av de som besvarte spørsmålet (med ja eller nei ) om lærerne fikk tilbud om kompetanseheving innen entreprenørskap når dette ble innført ved skolen, viser tabell 3.5 at 51,9 % av skolene ga et slikt tilbud til sine lærere. I Trøndelagsfylkene og Østfold var dette tilfelle ved over 7 av 10 skoler. Andre fylker som ligger over landsgjennomsnittet er Nordland, Sogn og Fjordane, Oppland og Oslo. Det fylket med færrest skoler som tilbyr kompetanseheving til lærerne er Troms, der bare 11 % av skolene gjør dette. Det kan derfor synes som om det er en positiv sammenheng mellom å tilby kompetanseheving til lærerne og ha forankret entreprenørskap i virksomhetsplanene. Dette tilsier at fylker som har en høyere verdi enn gjennomsnittsverdien for den ene faktoren, også har høyere verdi enn gjennomsnittsverdien på den andre faktoren. Det er to unntak fra dette: Vest-Agder og Østfold. I Vest-Agder er det flere skoler enn landsgjennomsnittet har forankret entreprenørskap i virksomhetsplanene sine, mens færre skoler enn landsgjennomsnittet tilbyr kompetanseheving til lærerne sine. For Østfold er situasjonen den motsatte. 3.2 Entreprenørielle egenskaper I dette avsnittet fokuseres det på entreprenørielle egenskaper (refereres til som personlige egenskaper og holdninger i regjeringens entreprenørskapskompetansemodell). Innledningsvis presenteres en beskrivelse av hvilke entreprenørielle egenskaper som vektlegges på skolene. Deretter vises en oversikt over hvilke deler av undervisningen som vektlegger entreprenørielle egenskaper. Respondentene fikk oppgitt en liste over ulike entreprenørielle egenskaper, og de ble bedt om å indikere i hvilken grad de mener deres skole er med på fremme disse entreprenørielle egenskapene hos elevene. Resultatene presenteres i tabell 3.6. Tabell 3.6: Stimulering av entreprenørielle egenskaper Entreprenørielle egenskaper n Gjennomsnitt Standardavvik Å være innovativ 871 3,14 0,82 Å være selvstendig 904 3,93 0,70 Å være kreativ 903 3,83 0,72 Å våge 900 3,66 0,78 Å prøve og feile 899 3,14 0,73 Å lære av egne og andres feil 891 3,70 0,72 Å ta ansvar 900 4,10 0,70 Å se muligheter 897 3,72 0,73 Å utnytte muligheter 891 3,59 0,73 Å ta konsekvenser av egne valg og handlinger 897 3,97 0,75 Å stole på seg selv 893 3,98 0,69 Å ha et bevisst forhold til risiko 865 2,92 0,89 Å bygge opp og benytte nettverk 867 2,80 0,99 (1=I svært liten grad, 2=I liten grad, 3=verken/eller, 4=I stor grad, 5=I svært stor grad, 9(vet ikke) = missing) Tabell 3.6 viser at skolene i størst grad stimulerer elevenes evne til å ta ansvar, å stole på seg selv, å ta konsekvenser av egne valg og handlinger, å være selvstendig, og å være kreativ. Disse egenskapene beskriver mer generell elevutvikling og modning enn gründeregenskaper (med mulig unntak av det å være kreativ). Slike egenskaper er det behov for i alle situasjoner, enten du skal bli selvstendig næringsdrivende eller ansatt i privat eller offentlig sektor. De egenskapene skolene vektlegger minst er elevenes evne til å bygge opp og benytte nettverk, å ha et bevisst forhold til risiko, å prøve og feile, samt å være innovativ. Disse egenskapene er de som 13

16 kan karakteriseres som de mest typiske gründeregenskapene blant de egenskapene som presenteres i tabell 3.6. Denne undersøkelsen gjelder grunnskolen, og det er naturlig at man spesielt på småtrinnet fokuserer minst på disse gründeregenskapene og mer på generell elevutvikling og modning. Tabell 3.7 viser i hvilke deler av undervisningen de entreprenørielle egenskapene fremmes. Tabell 3.7: Stimulering av entreprenørielle egenskaper i undervisningen Stimulering av entreprenørielle egenskaper i undervisningen (n=913) Andel skoler Generell undervisning 88,4 % Tverrfaglig prosjekt 37,9 % Gjennom bruk av elevbedrift 18,7 % Annet 12,7 % (det var mulig å krysse av for flere alternativer) Nesten 9 av 10 respondenter rapporterer at de entreprenørielle egenskapene fremmes gjennom generell undervisning. 37,9 % av respondentene oppgir at de stimulerer entreprenørielle egenskaper som en del av tverrfaglige prosjekt, mens 18,7 % av respondentene oppgir at stimulering av entreprenørielle egenskaper er en del av opplæringen i forbindelse med elevbedrift. 12,7 % av respondentene har svart at de har egne opplegg for å stimulere entreprenørielle egenskaper. I alt er det rapportert om 59 ulike opplegg. Disse spenner vidt, og blant de hyppigst nevnte er Lions Quest, holdningsskapende opplegg, programfag, MOT-prosjektet, samarbeid med forskningsmiljø, sosial læreplan, steg for steg, elevenes valg, elevråd og elevsamtaler. Tabell 3.8 viser i hvilken grad entreprenørielle egenskaper stimuleres på de enkelte trinn. Tabell 3.8: Stimulering av entreprenørielle egenskaper på ulike trinn Trinn n Gjennomsnitt Standardavvik Barnetrinn (1-4) 664 3,88 0,64 Mellomtrinn (5-7) 683 3,96 0,70 Ungdomstrinn (8-10) 400 3,97 0,66 (1=i svært liten grad, 2=i liten grad, 3=verken/eller, 4=i stor grad, 5=i svært stor grad, 8 (ikke relevant)= missing, 9 (vet ikke)=missing) Tabell 3.8 viser at de entreprenørielle egenskapene stimuleres i stor grad på alle trinn. Det er ubetydelig forskjell på vektleggingen på ungdomstrinnet (snitt 3,97) og mellomtrinnet (snitt 3,96), og det er heller ingen vesentlige forskjeller i forhold til vektleggingen på barntrinnet (snitt 3,88). Det er ikke alle skolene i undersøkelsen som har elever på alle trinnene, noe som forklarer det relativt lave antallet som har besvart spørsmålet. På spørsmål om skolen har en bevisst strategi for å sikre progresjon i stimuleringen av entreprenørielle egenskaper svarer 53,5 % (n=828) bekreftende på dette Oppsummering av entreprenørielle egenskaper I dette avsnittet har det vært sett på stimulering av entreprenørielle egenskaper i grunnskolen. Respondentene synes å gruppere de entreprenørielle egenskapene i to; gründeregenskaper og generelle egenskaper. Førstnevnte egenskaper fikk lavere score enn de generelle egenskapene. De generelle egenskapene stimuleres trolig uavhengig av entreprenørskapsundervisningen ettersom de går mye på generell modning og elevutvikling. Det er derfor logisk at grunnskolen i større grad stimulerer disse egenskapene enn gründeregenskapene. De entreprenørielle egenskapene stimuleres hovedsakelig som en del av den generelle undervisningen. Det ble også undersøkt hvilke trinn i grunnopplæringen de entreprenørielle egenskapene blir stimulert på. På både barne-, mellom- og ungdomstrinnet svarer respondentene at de i stor grad stimulerer til entreprenørielle egenskaper. Det er ingen av trinnene som skiller seg markant fra de andre på dette spørsmålet. 14

17 3.3 Kunnskap og ferdigheter Tradisjonelt er det opplæring i håndverket bedriftsetablering (oftest via elevbedrift) som har vært mest vektlagt i entreprenørskapsundervisningen i skolen. Denne delen av rapporten tar for seg det som i regjeringens entreprenørskapskompetansemodell kalles kunnskap og ferdigheter. Med dette menes å utvikle en idé til praktisk og målrettet aktivitet (KD, 2006:4). I tillegg går det frem av regjeringens strategiplan at dette må ses i en sosial, kulturell eller økonomisk sammenheng. Dette innebærer at entreprenørskapsundervisningen skal foregå både i skolen og i en naturlig kontekst, som for eksempel i en bedrift eller i samhandling med øvrige aktører i lokalsamfunnet. Kunnskap og ferdigheter refereres noen ganger til som verktøykassen. Dette fordi utvikling av formell kunnskap og ferdigheter i stor grad dreier seg om å lære et håndverk innen entreprenørskap og fordi det finnes flere metoder (verktøy) for å lære det. I denne undersøkelsen inkluderer verktøykassa elevbedrift, partnerskap, Entreprenørskapsuka og messe/martnad Elevbedrift Elevbedrift er et pedagogisk opplegg der elevene lærer å etablere og drive sin egen bedrift. Tabell 3.9 viser utbredelsen av elevbedrifter og hvilke pedagogiske opplegg som benyttes for elevbedrifter. Tabell 3.9: Utbredelse av elevbedrift n Ja Nei Vet ikke Har elevbedrift (43,6 %) 505 (55,7 %) 6 (0,7 %) Opplegg for EB: 389 Følger ikke et spesielt opplegg 48,5 % Ungt Entreprenørskap 38,6 % Andre 12,9 % Antall EB i skoleåret 2006/ EB 73,3 % 4-9 EB 15,9 % EB 6,9 % Flere enn 20 EB 3,9 % Andel jenter som deltar i EB 343 Ingen jenter 3,8 % 1-25 % jenter 16,3 % % jenter 57,7 % % jenter 17,2 % % jenter 2,9 % Alle er jenter 2,1 % Andel av årets EB-elever som har deltatt i EB tidligere 311 Ingen 49,2 % 1-25 % 16,4 % % 11,3 % % 12,5 % % 10,6 % EB som en del av undervisningen* 395 Inngår i den generelle undervisningen 48,1 % Inngår som et tverrfaglig prosjekt 39,7 % Programfag 17,3 % Valgfag/praktisk prosjektarbeid 31,1 % Annet 17,7 % * det var mulig å krysse av for flere alternativ 15

18 Av tabell 3.9 kan man se at 43,6 % av skolene som har svart på denne undersøkelsen har elevbedrift. Litt under halvparten av disse 395 skolene har ikke et spesielt program for hvordan elevbedriftene skal gjennomføres. 38,6 % av skolene følger Ungt Entreprenørskap sitt opplegg, mens de resterende har andre opplegg de følger. De fleste som oppgir at de bruker andre opplegg, rapporterer at dette er egenutviklende konsept. Andre opplegg som følges er REAL, kommunale opplegg, og flere sier at de kombinerer UE-modellen med egne opplegg. Blant de skolene som har elevbedrift har flesteparten færre enn 4 (73,3 %), mens 10,8 % av skolene har flere enn 10 elevbedrifter. På spørsmål om hvor mange jenter som deltar på elevbedrift varierer svarene fra 0 til 100 %. Likevel kan man av svarene slå fast at jentene i snitt er underrepresenterte. 22,2 % av elevbedriftene har overvekt av jenter, mens 20,1 % av elevbedriftene består av en fjerdedel eller færre jenter. 2,1 % av skolene hadde kun jenter i elevbedriftene, mens 3,8 % hadde elevbedrifter bestående av kun gutter. Ca halvparten av elevene som deltar i elevbedrift skoleåret 2006/2007 har vært med i elevbedrift tidligere. På 10,6 % av skolene er det mer enn 3 av 4 elever som jobber med elevbedrift for (minst) annen gang. 48,1 % av skolene har elevbedrift som en del av den generelle undervisningen, og på 39,7 % av skolene inngår det som et tverrfaglig prosjekt. På 3 av 10 skoler jobbes det med elevbedrift som del av valgfag eller i forbindelse med praktisk prosjektarbeid. Programfag benyttes til jobbing med elevbedrifter på 17,3 % av skolene, mens 17,7 % av skolene sier de benytter andre deler av undervisningen til elevbedrift. Dette inkluderer i all hovedsak skoler der elevbedrift inkluderer elevdrevet kantine, elevrådsarbeid, tilpasset opplæring og aktiviteter som Innovation Camp og FIRST LEGO League. Tabell 3.10 viser utbredelsen av elevbedrifter fordelt på fylker. Tabell 3.10: Elevbedrifter fordelt på fylker Tall hentet fra datamaterialet Beregninger utfra datamaterialet Fylker Antall skoler Antall skoler med EB Antall EB Andel skoler som har EB Antall EB på skoler med EB Akershus ,3 % 5,0 Aust-Agder ,5 % 1,7 Buskerud ,0 % 4,2 Finnmark ,0 % 1,5 Hedmark ,7 % 3,4 Hordaland ,8 % 2,6 Møre og Romsdal ,3 % 2,4 Nordland ,9 % 3,2 Nord-Trøndelag ,7 % 6,7 Oppland ,3 % 5,5 Oslo ,5 % 6,6 Rogaland ,8 % 2,9 Sogn og Fjordane ,4 % 3,4 Sør-Trøndelag ,0 % 4,4 Telemark ,9 % 2,3 Troms ,4 % 1,5 Vest-Agder ,8 % 1,4 Vestfold ,6 % 2,9 Østfold ,1 % 3,2 Totalt ,3 % 3,7 (Indikerer verdier over landsgjennomsnittet) 16

19 I følge tabell 3.10 er det i Nord-Trøndelag vi finner flest skoler som har elevbedrifter (70,07 %). Nord-Trøndelag følges av Sogn og Fjordane (61,4 %), Sør-Trøndelag (60,0 %), Vestfold (58,6 %), Østfold (58,1 %) og Vest-Agder (53,8 %). I alle disse fylkene har altså mer enn halvparten av skolene elevbedrifter. Andre fylker som har høyere gjennomsnittscore enn landsgjennomsnittet er Telemark, Nordland, Oppland og Hedmark. Lavest andel skoler med elevbedrifter har Finnmark (19,0 %), Oslo (26,5 %), Akershus (33,3 %) og Rogaland (33,8 %). Andel skoler med elevbedrift varierer altså fra 19,0 % til 70,7 %. Av de skolene som har rapportert at de har elevbedrift, har de i snitt 3,7 elevbedrifter. Høyest antall elevbedrifter på skoler med elevbedrift finner vi i Nord-Trøndelag (6,7 EB) tett fulgt av Oslo (6,6 EB). Fylker som kom relativt dårlig ut i forhold til andel skoler som har elevbedrift, har høyere verdi enn landsgjennomsnittet når det gjelder antall elevbedrifter på skoler som har elevbedrifter; Oslo, Akershus (5,0 EB) og Buskerud (4,2 EB). Dette skyldes at det i disse fylkene finnes flere store grunnskoler målt i antall elever, og at det da er naturlig at det er mange elevbedrifter per skole. Ut fra resultatene presentert overfor, vil det være vanskelig å gi et entydig svar på hvilke fylker som er best og hvem som er dårligst, da plasseringene vil avhenge av hvilket mål man benytter seg av. Likevel kan man slå fast at Nord-Trøndelag, Oppland og Sør-Trøndelag er blant de som i størst grad benytter elevbedrifter i undervisningen, mens Finnmark kommer dårlig ut på de to målene som er benyttet Partnerskap Partnerskapsavtaler er et annet element som benyttes gjennom hele grunnskolen. Partnerskap går ut på samarbeid mellom skole og lokalt arbeids- og næringsliv gjennom bedriftsbesøk, prosjektarbeid for elever, og forelesere fra bedriftene på skolen. I følge NHO (KD, 2006) er partnerskapsavtaler mest brukt på ungdomstrinnet, og ca 3 av 4 ungdomsskoler i Norge har partnerskapsavtaler med næringslivet. Tabell 3.11 viser utbredelsen av partnerskapsavtaler med lokalt næringsliv for respondentene i denne undersøkelsen. Tabell 3.11: Utbredelse av partnerskapsavtaler med lokalt næringsliv n Ja Nei Vet ikke Har partnerskapsavtaler (24,5 %) 670 (74,3%) 11 (1.2%) Opplegg for partnerskap 220 Følger ikke et spesielt opplegg 24,5 % NHO 59,5 % Andre 15,9 % Antall partnerskapsavtaler i skoleåret 2006/ avtale 36,5 % 2-5 avtaler 47,6 % 6-10 avtaler 11,1 % avtaler 4,8 % Partnerskap inngår som en del av undervisningen* 221 Inngår i den generelle undervisningen 37,0 % Inngår som et tverrfaglig prosjekt 38,9 % Annet 27,6 % * det var mulig å krysse av for flere alternativ Tabell 3.11 viser at av totalt 902 respondenter har 24,5 % partnerskapsavtaler med næringslivet. NHO rapporterer at 75 % av ungdomsskolene i Norge har partnerskapsavtaler. Forskjellen i disse tallene kan skyldes at denne undersøkelsen inkluderer hele grunnskolen (ikke bare ungdomstrinnet). Nesten 6 av 10 skoler som har partnerskapsavtaler, benytter NHO s opplegg for partnerskapsavtaler, mens 24,5 % ikke har noe spesielt opplegg for hvordan partnerskapet skal gjennomføres. Andre opplegg som ble hyppig nevnt inkluderer egenutviklede avtaler med lokalt næringsliv, samt andre lokale avtaler. 17

20 84,1 % av skolene har færre enn 6 partnerskapsavtaler. Gjennomsnittet ligger på 3,4 avtaler, mens 4,8 % av skolene har flere enn 10 avtaler. Partnerskap benyttes i ulike deler av undervisningen. 38,9 % av skoene inkluderer partnerskapsavtaler i tverrfaglige prosjekt, mens 37,0 % av skolene bruker partnerskap som del av den generelle undervisningen. Over en fjerdedel av skolene sier de benytter partnerskap i andre deler av undervisningen. Hyppigst nevnt var yrkesorientering/-veiledning, karriereveiledning, programfag og arbeidslivskunnskap. Tabell 3.12 viser utbredelsen av partnerskapsavtaler fordelt på fylker. Tabell 3.12: Partnerskapsavtaler fordelt på fylke Tall hentet fra datamaterialet Antall skoler med partnerskapsavtaler Antall partnerskapsavtaler Beregninger ut fra datamaterialet Andel skoler som har partnerskapsavtaler Antall avtaler pr. skole som har partnerskapsavtaler Antall Fylker skoler Akershus ,5 % 3,0 Aust-Agder % - Buskerud ,0 % 3,9 Finnmark ,3 % 1,0 Hedmark ,3 % 5,9 Hordaland ,9 % 5,1 Møre og Romsdal ,2 % 4,8 Nordland ,0 % 3,2 Nord-Trøndelag ,7 % 3,3 Oppland ,4 % 5,0 Oslo ,5 % 2,7 Rogaland ,1 % 3,4 Sogn og Fjordane ,1 % 3,3 Sør-Trøndelag ,3 % 2,3 Telemark ,2 % 2,6 Troms ,9 % 1,6 Vest-Agder ,2 % 1,4 Vestfold ,3 % 5,0 Østfold ,6 % 2,3 Totalt ,2 % 3,4 (Indikerer verdier over landsgjennomsnittet) Når det gjelder andel skoler som har partnerskapsavtaler, viser tabell 3.12 at Telemark skiller seg klart ut fra de andre fylkene da 53,2 % av skolene har partnerskapsavtaler. De øvrige fylkene som har flere skoler med partnerskapsavtaler enn landsgjennomsnittet er Sogn og Fjordane (42,1 %), Nordland (31,0 %), Oslo (26,5 %) og Oppland (24,4 %). Aust-Agder skiller seg ut i den andre enden med ingen skoler som har partnerskapsavtaler. Andre fylker med skoler som har få skoler med partnerskapsavtaler er Vestfold (10,3 %), Finnmark (14,3 %) og Akershus (17,5 %). Med hensyn til antall partnerskapsavtaler hver skole har, er det også store variasjoner fra fylke til fylke. I Hedmark blir det inngått flest avtaler mellom skoler og næringsliv, med en gjennomsnittsverdi på 5,9 avtaler pr. skole, fulgt av Hordaland med 5,1 avtaler per skole som har partnerskapsavtaler. Færrest avtaler (på skoler som har partnerskapsavtaler) inngås i Finnmark (1,0 avtaler), Vest-Agder (1,4 avtaler) og Troms (1,6 avtaler). Det er viktig å presisere at disse fylkesvise beregningene er basert på 221 respondenter, noe som gjør at det blir noe usikkerhet knyttet til om konklusjonene man trekker på fylkesnivå er riktige. Likevel gir dataene en indikasjon om hvordan situasjonen er i de forskjellige fylkene. 18