Sogn og Fjordane modellen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sogn og Fjordane modellen"

Transkript

1 Foto: Anders Gjengedal Visitnorway.com Sogn og Fjordane modellen Hvordan utløse det entreprenørielle potensialet i unge mennesker slik at flere etablerer egne bedrifter? 0

2 FORORD Kunnskapsparken Bodø AS har på oppdrag fra Sogn og Fjordane fylkeskommune gjennomført et prosjekt med fokus på å få flere unge i Sogn og Fjordane til å etablere bedrift. Formålet med oppdraget var å besvare følgende to hovedproblemstillinger: 1) Hvordan kan man stimulere flere elever som går yrkesfag til å bli bedriftsetablerere? 2) Hvordan skal vi få flere unge til å etablere bedrifter i Sogn og Fjordane? Informasjonen er innhentet fra flere ulike målgrupper; elever på yrkesfaglige utdanningsprogram, Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Høgskulen i Sogn og Fjordane, Innovasjon Norge, innovasjonsselskaper, NHO, Sogn og Fjordane fylkeskommune, unge gründere og Ungt Entreprenørskap, samt tre andre fylkesvise program for entreprenørskap. Prosjektet er gjennomført i perioden november 2012 april Vi ønsker spesielt å takke Lisbeth Bringebøen som har vært vår kontaktperson hos oppdragsgiver for en konstruktiv dialog og et godt samarbeid i arbeidet med prosjektet. I tillegg ønsker vi å takke alle respondentene og informantene som har svart på spørreskjemaene og deltatt i intervjuer. De mangler og feil rapporten måtte ha, står helt og fullt for forfatternes regning. Bodø, 7. mai

3 INNHOLDSFORTEGNELSE Forord... 1 Sammendrag Innledning Formål med prosjektet Avgrensning Oppbygging av rapporten Metodisk tilnærming Spørreundersøkelsen vg2-elever på yrkesfaglige utdanningsprogram Populasjon Datainnsamling Beskrivelse av respondentene og bortfallsanalyse Intervjuer Temaområder for datainnsamling Undersøkelsens validitet og reliabilitet Status - entreprenørskap i Sogn og Fjordane Entreprenørskap i skolen REAL Ungt Entreprenørskap Bedriftsetableringer Sogn og Fjordane sammenlignet med resten av Norge Beskrivelse av nyetableringene i Sogn og Fjordane Trender innad i Sogn og Fjordane Bruk av FoU i næringslivet Næringsapparatet i Sogn og Fjordane Entreprenørskapsaktiviteter og entreprenørielle intensjoner blant unge i Sogn og Fjordane Hva legger elevene i begrepet entreprenørskap? Effekt av å jobbe med entreprenørskap i skolen Intensjoner, utfordringer og drivkrefter for å etablere egen bedrift Spørreundersøkelsen Fokusgruppeintervjuene med vg3-elever Fokusgruppeintervjuet med unge gründere Utfordringer Videre oppfølging av de entreprenørielle talentene fra skolen Unge gründere som faller utenfor systemet Fokus på og oppfølging av ungdom med yrkesfaglig utdanning Bruk av gründere som inspiratorer og veiledere for UB/SB Forretningsideer i ungdomsbedrift og studentbedrift Kjennskap til virkemiddelapparatet

4 5.2 Database over ungdom i Sogn og Fjordane Nettverk og kompetansetilførsel unge gründere Kapitaltilgang for unge gründere Rollefordeling og forankring Programstyret Førstelinjetjenesten Mangel på målindikatorer Andre fylkesvise entreprenørskapsprogram Møre og Romsdal - hoppid.no Hordaland - LivOGLyst Rogaland Skape.no Forslag til tiltak Stimulere flere elever på yrkesfag til å bli bedriftsetablerere Entreprenørskap i skolen generelt Styrke lærernes kompetanse på entreprenørskap Ungt Entreprenørskap REAL pedagogisk entreprenørskap Tilbud til unge som ønsker å starte bedrift i ung alder Mentorer og veiledere Hvordan få flere unge til å etablere bedrift i Sogn og Fjordane? Samordne og styrke tiltakene gjennom virkemiddelapparatet Oppfølging av ungdom som tar utdanningen sin i Sogn og Fjordane Tydeligere fokus på bedriftsetableringer i partnerskapsarbeidet Oppsummering Vedlegg 1: Oppsummering av 2009-rapporten (Entreprenørskap på høygir!)

5 SAMMENDRAG Formålet med denne rapporten var å gi svar på hvordan man kan få flere unge til å etablere bedrifter i Sogn og Fjordane, herunder spesielt hvordan man kan stimulere flere elever som går yrkesfag til å bli bedriftsetablerere. Informasjonen er innhentet fra fem målgrupper: elever, unge bedriftsetablerere, innovasjonsselskap, partnere i entreprenørskapssatsningen i Sogn og Fjordane, samt andre fylkesvise entreprenørskapstiltak. Dataene ble samlet inn ved hjelp av intervjuer og spørreskjema. Rapporten bygger på statistikk samt primærdata fra totalt 337 respondenter og 37 informanter. Ved utarbeidelsen av rapporten er det innhentet data innenfor følgende hovedområder: Hvilke konkrete entreprenørskapsaktiviteter jobbes det med i skolen i Sogn og Fjordane? Effekten av å jobbe med entreprenørskap i skolen Entreprenørielle holdninger og intensjoner Hvordan kan man ta vare på entreprenørielle talent fra skolen? Utfordringer for unge gründere Rolleavklaringer og forankring av satsningen på entreprenørskap i Sogn og Fjordane Hvordan opprette og holde kontakt med ungdommen? Hva skal til for at flere unge etablerer bedrift? En gjennomgang av status for entreprenørskap i Sogn og Fjordane, viser at Sogn og Fjordane er i tet nasjonalt når det gjelder entreprenørskap i skolen. Fylket har to betydelige tilbydere av entreprenørskap i skolen; Høgskulen i Sogn og Fjordane (REAL) og Ungt Entreprenørskap. Høgskulen er en viktig bidragsyter for å tilføre kommende og eksisterende lærere entreprenørskapskompetanse i bred forstand. Ungt Entreprenørskap har hatt en imponerende økning av antall elever og studenter som gjennomfører deres program i Sogn og Fjordane. I 2012 var det i overkant av åtte tusen elever/ studenter som deltok på UE-program. Sogn og Fjordane var i 2012 det fylket med høyest andel elever som deltok på ungdomsbedrift. Når det gjelder antall bedriftsetableringer har Sogn og Fjordane de siste årene ligget cirka en fjerdedel under landsgjennomsnittet (både når antall nye bedrifter måles i forhold til eksisterende bedriftspopulasjon og personer i yrkesaktiv alder). Når antall nyetableringer måles i forhold til eksisterende bedriftspopulasjon kommer fylket dårligst ut i landet. Det er imidlertid store ulikheter innad i fylket, og enkelte kommuner og regioner har betydelig vekst i etableringsratene. Selv om Sogn og Fjordane ligger på bunnen i antall nyetableringer, så har nyetableringene i Sogn og Fjordane den høyeste overlevelsesgraden sammenlignet med landets øvrige fylker. Spørreundersøkelsen blant vg2-elevene på yrkesfaglige utdanningsprogram viste at elevene assosierer entreprenørskapsbegrepet i størst grad til kreativitet, bedre elevenes evne til samarbeid, elevmedvirkning og bedriftsetablering. Det er flest elever som deltar på ungdoms-/elevbedrift, kurs i regi av UE, messer/utstillinger og Gründercamp. Gjennom å jobbe med entreprenørskap rapporterer elevene at følgende entreprenørielle egenskaper stimuleres mest; å ta ansvar, å lære av egne og andres feil, samt å være kreativ og selvstendig. Seks av ti elever hevder at det å jobbe med entreprenørskap gjør de bedre kjent med elever i klassen sin, og fire av ti har blitt bedre kjent med lærerne sine og lokalt næringsliv gjennom entreprenørskapsjobbing. En tredjedel av elevene rapporterer om konkrete samarbeidsprosjekt med lokalt næringsliv, og en fjerdedel om konkrete samarbeidsprosjekt med offentlige, lokale virksomheter som følge av entreprenørskapsprosjekter. To tredjedeler av elevene vil gå videre på yrkesfaglig utdanning, mens en tredjedel forteller at de har planer om å studere på høgskole/universitet etter videregående skole. 27,8 % av elevene planlegger å etablere egen bedrift når de er ferdige med utdannelsen sin. Dette er en økning på 72,7 % i forhold til det elevene rapporterte i Av de som har planer om å starte sin egen bedrift, ønsker 31,1 % å etablere den i Sogn og Fjordane. Tilsvarende er det en tredjedel av elevene som ønsker å bosette seg på hjemstedet etter endt utdanning. Svært få elever indikerer at deres arbeid med entreprenørskap har hatt negative effekter på deres videre utdanningsplaner, bedriftsetableringsplaner eller ønsket om å bosette seg på hjemstedet sitt. Nesten halvparten av elevene hevder at arbeid med entreprenørskap har hatt positiv innvirkning på resten av skolearbeidet deres, mens fire av ti sier at entreprenørskap har hatt en positiv innvirkning på deres 4

6 planer om å etablere egen bedrift. En tredjedel av elevene mener de har en forretningsidé som de kan basere en bedriftsetablering på. En av ti elever som har konkrete planer om å etablere en bedrift mener de vil etablere den i løpet av ett år etter endt utdanning, mens halvparten tror det vil ta inntil fem år etter endt utdanning før de etablerer bedriften. To tredjedeler av elevene foretrekker å etablere bedriften sammen med noen andre. Gjennom intervjuene som er gjennomført i dette prosjektet, ble det identifisert noen utfordringer knyttet til det å få flere unge til å etablere bedrift: Oppfølging av de entreprenørielle talentene fra skolen. Her trekkes det frem unge gründere som faller utenom systemet, hvordan man kan ha fokus på og oppfølging av ungdom med yrkesfaglig utdanning, hvordan man kan bruke unge gründere som inspiratorer og veiledere for ungdoms- /studentbedrifter, hvordan man kan ta vare på og foredle utvalgte forretningsideer i ungdoms- /studentbedrifter, samt elevenes/studentenes manglende kjennskap til virkemiddelapparatet. Manglende database over ungdom i Sogn og Fjordane. Nettverk og kompetansetilførsel til unge gründere Kapitaltilgang for unge gründere Rollefordeling og forankring. Her diskuteres programstyret og førstelinjetjenesten Mangel på målindikatorer på entreprenørskapssatsningen Basert på de utfordringene som har fremkommet samt en gjennomgang av tre andre fylkesvise entreprenørskapsprogram (Møre og Romsdal (hoppid.no), Hordaland (LivOGLyst) og Rogaland (skape.no)), fremmes det forslag til tiltak i den videre entreprenørskapssatsningen i fylket. Et av tiltakene som skisseres er en ny organisering av Partnerskapet for entreprenørskap. Vi foreslår at partnerskapet ledes av en strategisk styringsgruppe som får mandat til å oppnevne to arbeidsgrupper med fokus på henholdsvis entreprenørskap i skolen og bedriftsetableringer. Den strategiske styringsgruppen skal konkretisere målsettinger og tiltak gjennom en tydelig strategi- og handlingsplan, som de to arbeidsgruppene får ansvar for å implementere. En slik organisering vil skape et tydeligere skille mellom hva som er politisk ansvar og hva som er utførende oppgaver, i tillegg til at det vil bli et sterkere fokus på bedriftsetableringer enn det det var i det tidligere programstyret. Selv om det vil være to arbeidsgrupper med hvert sitt fokusområde, er det viktig at disse er koordinerte og diskuterer tiltak som kan bygge bro mellom utdanningssiden og yrkeslivet. Nedenfor oppsummeres tiltakene vi foreslår relatert til entreprenørskap i skolen (relatert til det brede perspektivet på entreprenørskap som favner stimulering av entreprenørielle egenskaper og pedagogisk entreprenørskap, i tillegg til forretningsutvikling og fokus på bedriftsetableringer): Ha et spesielt fokus på å stimulere flere elever på yrkesfaglige utdanningsprogram til å bli bedriftsetablerere gjennom å utarbeide en fagplan for entreprenørskap i fagopplæringen. Denne bør inkludere forretningsutvikling i tillegg til skreddersydde opplegg knyttet til de ulike utdanningsprogrammene. Styrke lærernes kompetanse på entreprenørskap. Her vektlegges Høgskulen i Sogn og Fjordane sin rolle som tilbyder av entreprenørskapskurs både i grunnutdanningen og som etter- og videreutdanning. Det er hensiktsmessig at Ungt Entreprenørskap kan bidra med informasjon og kunnskap til studenter på lærerutdanningen. Videreutvikle kursene i REAL ved Høgskulen i Sogn og Fjordane. Første- og andrelinjetjenesten må komme ut på de videregående skolene og informere om hvilke muligheter som finnes. Slike møtepunkt var etterlyst av elevene, og det vil være mulig å bruke Ungt Entreprenørskaps fagkurs som en arena for dette. Bruke unge gründere som mentorer og veiledere for ungdoms- og studentbedrifter. Partnerskapet bør se om det er mulig å styrke arbeidet i forhold til entreprenørskap i høyere utdanning. Opprette en rutine som sikrer at de virkelig gode UB-/SB-ideene ivaretas på en hensiktsmessig måte, for eksempel ved at Ungt Entreprenørskap samarbeider med Kunnskapsparken Sogn og Fjordane og inkubatorene i fylket. Fremdeles støtte Ungt Entreprenørskap økonomisk. Ungt Entreprenørskap Sogn og Fjordane er blant fylkesorganisasjonene med lavest finansiering. 5

7 De tiltakene vi har foreslått for å få flere unge til å etablere bedrifter oppsummeres nedenfor: Samordne og styrke tiltakene gjennom virkemiddelapparatet. Det er flere gode tiltak/ aktiviteter som gjennomføres i fylket, men disse må kommuniseres/markedsføres bedre. Førstelinjetjenesten er av stor betydning for unge gründere, men den oppfattes å være av varierende kvalitet. Vi foreslår å stimulere til at flere kommuner samarbeider om førstelinjetjenesten, og at fylkeskommunen inngår skriftlige samarbeidsavtaler med hver enkelt kommune som sikrer at minimumskravene til førstelinjetjenesten og riktig bruk av de kommunale næringsfondsmidlene sikres. Øke kompetansen til førstelinjetjenesten. Dette er et fokusområde i det pågående kommuneprosjektet. Videreutvikle driftig.no til å gi full oversikt over hele virkemiddelapparatet og hva disse tilbyr, og la driftig.no i større grad fokusere på nyetableringer. Legge til rette for samarbeid mellom Ungt Entreprenørskap og innovasjonsselskapene. Utarbeide en komplett oversikt over hvilke kapitalkilder som finnes for etablerere i Sogn og Fjordane. Legge til rette for distribuerte nettverk som spinner ut fra innovasjonsselskapene med fokus på deling av kunnskap, kompetanse og erfaringer. Følge opp ungdom som tar utdanningen sin i Sogn og Fjordane, herunder opprette og vedlikeholde en database over ungdom i fylket og opprette en nettside (evt. bruke drifig.no) og facebookside for å holde dialogen med ungdom fra Sogn og Fjordane. 6

8 1 INNLEDNING 1.1 Formål med prosjektet Sogn og Fjordane har en lang og omfattende historie for å jobbe med entreprenørskap i skolen. En oppsummering av denne historien finnes i rapporten «Entreprenørskap på høygir.» 1 Denne oppsummeringen konkluderer med at det synes å være fire trekk ved entreprenørskapssatsningen i skolen i fylket som har vært viktig over tid: 1) Gjennomføringen har vært i partnerskap mellom mange aktører, 2) Det har vært en breddesatsning på skolene i fylket, 3) Stort politisk engasjement og forankring, og 4) Kompetansebygging har stått sentralt. Det er flere årsaker til satsningen på entreprenørskap i skolen. Både i Sogn og Fjordane og resten av landet har satsningen bygget på at Entreprenørskap er en dynamisk og sosial prosess, der individer, alene eller i samarbeid, identifiserer muligheter og gjør noe med dem ved å omforme ideer til praktisk og målrettet aktivitet, det være seg i sosial, kulturell eller økonomisk sammenheng. 2 Målet med entreprenørskap er dermed både å skape entreprenørielle individer (både egenskaper og holdninger), og stimulere til at flere ønsker og faktisk etablerer bedrifter. Regjeringen har lagt fram en handlingsplan for entreprenørskap i utdanningen , som bygger på de forutgående strategiplanene for entreprenørskap i skolen. 3 I denne handlingsplanen spisser de satsningen også mot høyere utdanning, og utvider entreprenørskap til også å kunne være et verktøy og en arbeidsmåte for å stimulere til læring i ulike fag og i grunnleggende ferdigheter. Her trekkes altså det pedagogiske entreprenørskapet inn. Denne formen for entreprenørskap har Høgskulen i Sogn og Fjordane jobbet med siden årtusenskiftet gjennom distriktsaktiv skole og REALkonseptet. Den satsningen som er gjennomført i fylket har bragt Sogn og Fjordane helt i norgestoppen når det gjelder entreprenørskap i skolen. Samtidig viser nasjonale oversikter over antall nyetableringer at Sogn og Fjordane ligger vesentlig under landsgjennomsnittet både når antall nyetableringer måles i forhold til yrkesaktiv befolkning og bedriftspopulasjon. Denne situasjonen har gjort at Programstyret for Entreprenørskap i Sogn og Fjordane har initiert et prosjekt med følgende to hovedproblemstillinger: 1) Hvordan kan man stimulere flere elever som går yrkesfag til å bli bedriftsetablerere? 2) Hvordan skal vi få flere unge til å etablere bedrifter i Sogn og Fjordane? Det første spørsmålet har en spesifikk målgruppe i elever på yrkesfaglig videregående opplæring, mens spørsmål to er mer generelt og ser på hvordan man kan stimulere til flere bedriftsetableringer blant unge i Sogn og Fjordane. For begge problemstillingene vil spørsmålet om hvordan man kan stimulere til/tilrettelegge for at entreprenørskapsaktivitetene i skolesystemet resulterer i flere bedriftsetableringer i Sogn og Fjordane ligge implisitt. Målet er at svaret på disse spørsmålene skal danne grunnlag for å skape en modell for hvordan man skal få flere unge mennesker til å etablere bedrifter i hjemfylket sitt. Spørsmålene som må stilles for å utvikle denne modellen vil inkludere elevenes (på yrkesfag) entreprenørielle intensjoner og fremtidsplaner, kjennskap til egen bedrift som karrierevei, samt unge menneskers behov for hjelp i etableringsfasen, konkrete aktiviteter som kan gjøres, forankring av satsningen hos ulike aktører, samt behov for samarbeid mellom flere aktører. 1 Rotefoss, B., Ovesen, S. og Nyvold, C.E. (2009). Entreprenørskap på høygir! - en evaluering av satsningen på entreprenørskap i grunnopplæringen i Sogn og Fjordane. KPB-rapport 1/ KD, KRD og NHD (2006:4). Se mulighetene og gjør noe med dem! strategi for entreprenørskap i utdanningen Oslo: KD. 3 KD, KRD og NHD (2009) Handlingsplan for Entreprenørskap i utdanningen fra grunnskole til høyere utdanning Oslo: KD. 7

9 1.2 Avgrensning Sogn og Fjordane er på topp nasjonalt når det gjelder entreprenørskap i skolen og på bunnen når det gjelder antall nyetableringer. Dette gjør det nærliggende å spørre om entreprenørskap i skolen faktisk har en effekt på etableringsraten. Det har tidligere vært gjennomført studier på dette området. I 1998 gjennomførte Ung Företaksamhet (tilsvarende Ungt Entreprenørskap i Norge) en studie blant svenske elever som hadde hatt ungdomsbedrift. Denne studien viste at ca 20 % av ungdommene som hadde deltatt i ungdomsbedrifter, etablerer egen bedrift etter videregående skole (gjennomsnittet for svensk ungdom generelt var ca 2 %). Den svenske studien var modell for en norsk studie som ble gjennomført ved Nord-Trøndelagsforskning i Lignende norske studier har senere blitt gjennomført i og i Tabell 1.1 oppsummerer metodisk tilnærming og de viktigste funnene fra de norske undersøkelsene. Tabell 1.1: Metodisk tilnærming og viktigste funn fra tre norske undersøkelser Populasjon/utvalg Geografi Funn 2003-studien 2005-studien 2011-studien Populasjon: elever hadde deltatt i UB fra 88/89 til 98/99. Spørreskjema ble sendt til personer. Svært mye usikkerhet i adresser. 309 svar (92 fra før 1997 og 217 fra 1997 og senere). 23 % av respondentene var fremdeles i et utdanningsløp. Denne studien inkluderer ingen personer fra Sogn og Fjordane. Av de 309 som svarte på undersøkelsen, hadde 30 personer etablert bedrift (9,8 %). Funnene viser at sannsynligheten for å etablere bedriften øker med alder. Populasjon: elever som hadde deltatt i UB fra 1988/ /2002. Spørreskjema ble sendt til 987 personer. 314 svar. 10 % av respondentene var fremdeles under utdanning. Populasjonen i denne studien inkluderer 14 personer fra Sogn og Fjordane (elever som deltok i UB i 1999/2000) Av de 314 som svarte på undersøkelsen, hadde 52 personer etablert bedrift (16,6 %). Funnene viser at sannsynligheten for å etablere bedriften øker med alder. Populasjon: ca personer født som hadde hatt UB i skoleårene 2003/ /06. Utvalget var 695 personer. I tillegg var det en kontrollgruppe (1 187 personer) i samme aldersgruppe, men som ikke hadde deltatt i UB. 22 % av respondentene i studien kommer fra Vestlandet (Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal). Denne studien har ikke kvantifisert hvor mange som har etablert egen bedrift, men de har funnet ut at deltakelse i UB har en statistisk signifikant positiv sammenheng med entreprenøriell aktivitet, lederansvar og ønsket om å bli selvstendig næringsdrivende. Tabellen viser at det er svært vanskelig å trekke ut fylkesvise data fordi det er lite utvalg totalt, og svært lite utvalg for Sogn og Fjordane. Funnene viser også at det er en positiv sammenheng mellom alder og etableringstilbøyelig for elevene som har hatt ungdomsbedrifter, noe som understreker at man må ha tålmodighet for å vente på at entreprenørskapsinnsatsen i skolen skal resultere i bedriftsetableringer. Det er imidlertid slik at den forskningen som har vært gjennomført indikerer at det er en positiv sammenheng mellom entreprenørskap i skolen og bedriftsetableringer. Vi har i denne rapporten ikke gjort forsøk på å avdekke sammenhengen mellom entreprenørskap i skolen og bedriftsetableringer. Den viktigste årsaken til dette er at det har gått for kort tid siden entreprenørskapssatsningen i skolen i Sogn og Fjordane skjøt virkelig fart og fram til nå. Majoriteten av elevene vil mest sannsynlig være på høgskoler/universitet i dag. Videre er et av kjennetegnene for entreprenørskapssuksessen i skolen i Sogn og Fjordane bredden i aktivitetene som tilbys (både fra Ungt Entreprenørskap og Høgskulen i Sogn og Fjordane (REAL)), og at de starter tidlig i utdanningsløpet. Dette understreker ytterligere at det kan være for tidlig å avdekke om entreprenørskapssatsningen i skolen resulterer i flere bedriftsetableringer. I tillegg finnes det ingen 4 Luktvasslimo, M.S. (2003). Hva hendte siden? Ungdomsbedrifter i den videregående skolen. NTF-notat 2003:1. 5 Haugum, M. (2005). Ungdomsbedrifter og entreprenørskap NTF-notat 2005:4. 6 Johansen, V. (2011). Ungdomsbedrift og entreprenørskap. ØF-notat 17/

10 database med kontaktinformasjon over elever som har hatt entreprenørskap i skolen. Alumnidatabasen til Ungt Entreprenørskap er ikke tilfredsstillende når det gjelder elever fra Sogn og Fjordane (og flere andre fylker), og REAL/Høgskulen har ingen database med kontaktinformasjon til de som har deltatt i deres aktiviteter. Det er derfor umulig å nå et representativt utvalg av elevene som har deltatt i entreprenørskapsaktiviteter i løpet av utdanningen i Sogn og Fjordane for å avdekke deres planer om bedriftsetablering og faktiske bedriftsetableringer. Prosjektbeskrivelsen som denne rapporten bygger på, definerer hvilke målgrupper data skal innhentes fra. Kommunene sin førstelinjetjeneste er ikke en av disse kildene. Førstelinjetjenesten har en sentral rolle i næringsutviklingsarbeidet i fylket. Det har imidlertid ikke vært rammer for å gå i dybden på denne tjenesten i dette prosjektet. Sogn og Fjordane har et prosjekt som omhandler førstelinjetjenesten. Det er næringsavdelingen i fylkeskommunen, fylkesmannen sin landbruksavdeling og Innovasjon Norge som har gått sammen om prosjektet «Kommunal næringsutvikling.» Målet med prosjektet er å sette kommunene og førstelinjetjenesten i bedre stand til å jobbe med næringsutvikling. De definerer førstelinjetjenesten som de som arbeider i det kommunale tiltaksapparatet eller det som kommunen har definert som sitt tiltaksapparat. Tilgang på kapital, og spesielt såkornkapital, er et tilbakevendende tema når en diskuterer gründernes behov i en etableringsfase. Denne rapporten har ikke gått i dybden på fondssituasjonen og kapitaltilgangen i Sogn og Fjordane, men viser til innspill som er fremkommet gjennom intervjuene som er gjennomført. Det er ikke gått i dybden på de ulike utdanningstilbudene i fylket og vurdert om utdanningsaktørene i videregående opplæring og på høgskolenivå tilbyr den utdanningen som næringslivet har behov for, og dermed legger til rette for nyetableringer. I dette ligger det at rapporten ikke går i dybden på næringsstrukturen i fylket. Dette finnes det imidlertid gode oversiktsrapporter på, herunder «Et kunnskapsbasert Sogn og Fjordane.» 7 Denne rapporten går i dybden på seks næringer som de har definert som viktige for utviklingen av Sogn og Fjordane; Reiseliv, Fiskeri og havbruk, Bygg, anlegg og eiendom, Maritime næringer, Fornybar energi og miljø, samt Kunnskapsbaserte tjenester. For de fem første bransjene er verdiskapningen høyere i Sogn og Fjordane enn for landsgjennomsnittet. Videre har Sogn og Fjordane fylkeskommune under utarbeidelse et planprogram for Regional plan for verdiskaping. Formålet med den nye verdiskapingsplanen er å få nye og attraktive arbeidsplasser i fylket. Dokumentet inneholder seks prioriterte plantema; energi, havbruk og fiskeri, reiseliv, tilgang til kunnskap / kunnskapstjenester, landbruk og infrastruktur for nyskaping. 1.3 Oppbygging av rapporten Kapittel 2 beskriver metoden og datagrunnlaget rapporten bygger på. I kapittel 3 presenteres status for Sogn og Fjordane når det gjelder entreprenørskap i skolen, bedriftsetableringer, bruk av FoU i næringslivet, samt en oversikt over førstelinjetjenesten og kommunale næringsfond. Kapittel 4 tar for seg entreprenørskapsaktiviteter og entreprenørielle intensjoner blant elever i Sogn og Fjordane. Basert på resultatene av spørreundersøkelsen, innspillene fra informantene og egne analyser, diskuteres det i kapittel fem hvilke utfordringer Sogn og Fjordane står overfor for at flere elever på yrkesfag og unge generelt skal etablere bedrifter i fylket. I kapittel seks beskrives tre andre fylkesvise entreprenørskapsprogram, mens forslag til tiltak i den videre entreprenørskapssatsningen i Sogn og Fjordane presenteres i siste kapittel. 7 Jakobsen, E. W., Idsø, J. og Skogseid, I. (2011). Strategier for utvikling av Et kunnskapsbasert Sogn og Fjordane. Sluttrapport. Vestlandsforsking-rapport nr. 12/

11 2 METODISK TILNÆRMING Denne rapporten bygger på to større primærdatakilder; spørreundersøkelse til elever på yrkesfaglige utdanningsprogram og intervjuer/fokusgruppeintervjuer med personer som er relevante for å få innsikt i hvordan man kan få flere unge til å etablere bedrifter i Sogn og Fjordane. Metodekapitlet innledes med en presentasjon av populasjonen, utvalgskriterier og datainnsamling for de to datakildene. Kapitlet avsluttes med en diskusjon om undersøkelsenes reliabilitet og validitet. 2.1 Spørreundersøkelsen vg2-elever på yrkesfaglige utdanningsprogram Dette delkapitlet definerer populasjonen, samt beskriver datainnsamlingen og respondentene i den kvantitative undersøkelsen Populasjon Elever på yrkesfaglige utdanningsprogram på vg2 er valgt ut som elevgruppe siden de kan svare på spørsmål ut fra erfaringer på vg1 og vg2, samt grunnskolen. For å fange opp all aktivitet i videregående opplæring ville vg3-elever vært optimalt. Flere av disse er imidlertid lærlinger og er dermed vanskelig å nå via utsendelser til skolen. Det var også ønskelig å kunne sammenligne funnene i denne undersøkelsen med de som ble gjort i rapporten bygger også på data fra vg2- elever. I 2009 ble det sendt ut spørreskjema til alle elevene på vg2, så det foretatt nye analyser for elevene på yrkesfaglige utdanningsprogram slik at dataene blir sammenlignbare. Tabell 2.1 viser antall elever på vg2 på yrkesfaglige utdanningsprogram i 2009 og Tabell 2.1: Antall elever på vg 2 (yrkesfaglige utdanningsprogram) i 2009 og 2013 (populasjonen) Yrkesfaglige utdanningsprogram: Bygg- og anleggsteknikk 129 (14,9 %) 131 (15,3 %) Design- og håndverk 37 (4,3 %) 47 (5,5 %) Elektrofag 113 (13,1 %) 103 (12,0 %) Helse- og oppvekstfag / Helse- og sosialfag 148 (17,1 %) 133 (15,6 %) Medier og kommunikasjon 48 (5,5 %) 36 (4,2 %) Naturbruk 35 (4,1 %) 53 (6,2 %) Restaurant- og matfag 60 (6,9 %) 65 (7,6 %) Service og samferdsel 80 (9,3 %) 115 (13,5 %) Teknikk og industriell produksjon 214 (24,8 %) 172 (20,1 %) Totalt 864 (100,0 %) 855 (100,0 %) Tabell 2.1 viser at det er flest elever som tar teknikk og industriell produksjon, helse- og sosialfag, samt bygg- og anleggsteknikk. Det er færrest elever som velger naturbruk, design- og håndverk, samt medier og kommunikasjon. De største endringene fra 2009 til 2013 er at det har blitt flere elever som går på teknikk og industriell produksjon, og færre som tar naturbruk og service og samferdsel Datainnsamling Spørreskjemaene til elevene på vg2 ble sendt i papirformat til rektorene på de enkelte skolene. I forsendelsen til rektorene var det et skriv fra oppdragsgiver og et fra Kunnskapsparken Bodø AS som inneholdt praktisk informasjon om gjennomføringen av spørreundersøkelsen, samt forklarte hensikten med evalueringen. Rektorene fordelte de forhåndspakkede klassesettene til lærerne, og lærerne delte ut og samlet inn spørreskjemaene fra sine klasser. Lærerne fikk også informasjonsskriv om evalueringen og konkret informasjon om hvordan de skulle gjennomføre datainnsamlingen i sin klasse. Da elevene hadde fylt ut skjemaene, ble de lagt i en felles svarkonvolutt som ble returnert til Kunnskapsparken Bodø AS. Svarene i spørreskjemaene ble registrert i statistikkprogrammet SPSS av forskerne som gjennomførte denne evalueringen. 8 Rotefoss, B. Ovesen, S. og Nyvold C.E. (2009). Entreprenørskap på høygir! en evaluering av satsningen på entreprenørskap i grunnopplæringen i Sogn og Fjordane. KPB-rapport 1/

12 2.1.3 Beskrivelse av respondentene og bortfallsanalyse Tabell 2.2 viser en beskrivelse av respondentene. Tabell 2.2: Beskrivelse av respondentene i videregående opplæring Populasjon Antall svar Svarprosent 39,0 % 28,7 % Andel kvinner blant respondentene 38,2 % 47,3 % 1 I 2013 ble det returnert 383 skjema fra elevene på vg2 (svarprosent på 44,3 %). Av ulike årsaker ble 46 av disse fjernet. Tilsvarende tall for 2009 var totalt 342 skjema (svarprosent på 40,0 %), mens 74 av skjemaene ble fjernet (se tabell 2.3 for bortfallsanalyse). Tabell 2.2 viser at det er en akseptabel svarprosent, og bortfallsanalysen presenteres i tabell 2.3. Tabell 2.3 gir en oversikt over karakteristika ved respondentene i datamaterialet, samt for de som ble fjernet fra datagrunnlaget. I tillegg oppgis årsaken til hvorfor de ble forkastet. Tabell 2.3: Oversikt over fjernede respondenter blant vg2-elevene i 2009 og 2013 Respondenter i datamaterialet Fjernede respondenter Respondenter i datamaterialet Fjernede respondenter Totalt Karakteristika: Andel kvinner 38,2 % 23,8 % 47,3 % 40,7 % Bygg- og anleggsteknikk 17,2 % 23,9 % 8,2 % - Design- og håndverksfag 6,4 % - 9,8 % - Elektrofag 16,9 % 13,0 % 13,9 % 37,8 % Helse- og sosialfag 13,8 % 17,4 % 16,3 % 13,5 % Medier og kommunikasjon 3,7 % 2,2 % 6,9 % 8,1 % Naturbruk 5,5 % - 6,1 % 4,1 % Restaurant- og matfag 8,3 % 8,7 % 6,5 % 1,4 % Service og samferdsel 9,8 % 2,2 % 13,1 % 14,9 % Teknikk og industriell produksjon 18,4 % 28,3 % 19,2 % 20,3 % Årsak til forkasting Svært mye missing data 39,1 % 33,1 % Bare tull 6,6 % 11,7 % Manglende forståelse (egenrapportert) 8,7 % 9,8 % Manglende forståelse (forskerdefinert) 45,6 % 45,4 % Tabell 2.3 indikerer at hhv 12 % og 23 % av de returnerte spørreskjemaene fra elevene i 2013 og 2009 ble fjernet fra datagrunnlaget. Menn er overrepresentert blant de forkastede spørreskjemaene, og dette skyldes trolig at det er tradisjonelt mannsdominerte utdanningsprogram som er overrepresentert blant de fjernede respondentene. Det er ingen signifikante forskjeller relatert til utdanningsprogram blant respondentene i datagrunnlaget og de som er forkastet, unntatt for elektrofag (2009) og service og samferdsel samt teknikk og industriell produksjon (2013). I følge tabell 2.3 ble 33,1 % (2009) og 39,1 % (2013) av spørreskjemaene forkastet fordi de var svært mangelfullt utfylt. I dette ligger at det var manglende svar på majoriteten av spørsmålene. 6,6 % (2013) og 11,7 % (2009) av de forkastede skjemaene var fylt ut mest på tull (f.eks. krysset av i alle mulige ruter eller laget mønster i avkrysningen). I underkant en av ti elever skrev på spørre- 11

13 skjemaet at de ikke visste hva entreprenørskap var (selv om det stod forklart i skjemaet), og dermed ikke kunne besvare skjemaene. Nesten halvparten av skjemaene ble forkastet basert på vår oppfatning av manglende forståelse blant respondentene. Dette var spørreskjema der det var mange motstridende svar kombinert med ubesvarte spørsmål eller svært mange motstridende svar. Ved å forkaste disse 74 (2009)/46 (2013) spørreskjemaene, økes undersøkelsens pålitelighet. 2.2 Intervjuer Det har blitt gjennomført tre typer intervjuer i dette prosjektet; intervju ved personlig oppmøte, telefonintervju og fokusgruppeintervju. Alle intervjuene er basert på strategiske utvalg. Hensikten med intervjuene har vært å få dybdeinformasjon om ulike aspekter ved entreprenørskap blant unge, hvordan satsningen på unge bedriftsetablerere bør være, og hvordan satsningen bør forankres. Det var derfor ønskelig å håndplukke informanter til disse intervjuene. Denne prosessen ble gjort med bakgrunn i vårt kjennskap til satsningen i Sogn og Fjordane, innspill fra oppdragsgiver og Innovasjon Norge. Basert på disse presiseringene, viser oversikten nedenfor hvilke aktører/aktørgrupper vi har intervjuet. Det har totalt blitt gjennomført 15 intervju, og vi har snakket med til sammen 37 personer. 2 fokusgruppeintervju med elever på vg3 (hhv 7 og 8 elever) 1 fokusgruppeintervju med unge gründere (35 år eller yngre) (7 gründere) 1 telefonintervju med Innovasjon Norge 2 personlige intervju med Fylkesmannen i Sogn og Fjordane (næring og utdanning) 2 personlige intervju med Sogn og Fjordane fylkeskommune (næring og utdanning) 1 personlig gruppeintervju med Høgskulen i Sogn og Fjordane (3 personer) 4 intervju med innovasjonsselskaper i Sogn og Fjordane (1 personlig intervju og 3 telefonintervju) Gjennomført telefonsamtaler med personer fra hoppid.no, skape.no og LivOGLyst. 2.3 Temaområder for datainnsamling Evalueringen har samlet inn data på en rekke ulike områder. For enkelte av områdene har det vært viktig å få innspill fra alle respondentene og informantene, mens andre av områdene ble skreddersydd de respektive respondentene og informantgruppene. Tabell 2.4 indikerer hvilke temaområder de ulike gruppene har fått spørsmål om. Tabell 2.4: Temaområder som respondent- og informantgruppene har fått spørsmål om Respondenter / informanter 1 Temaområder A B C D E F Oppfattelse av begrepet entreprenørskap Gjennomføring av entreprenørskapsaktiviteter X X X Effekt av entreprenørskap i skolen X X X X X Entreprenørielle intensjoner og holdninger X X X Hvordan ta vare på entreprenørielle talent fra skolen? X X X X X X Hvordan opprette og holde kontakt med ungdommen? X X X X X X Hvilken informasjon vil de ha i dialogen med hjemfylket? X X X Utfordringer for unge gründere X X X Satsningsområder fremover (bransje og geografi) X X X X Rolleavklaring entreprenørskapssatsningen X X X X Forankring av satsningen på entreprenørskap i Sogn og Fjordane X X X Struktur på entreprenørskapstiltakene (enkelttiltak/felles satsing) X X X X Innsikt i andre fylkesvise entreprenørskapssatsninger X X 1 A = elever på vg2, B = elever på vg3, C = unge gründere, D = innovasjonsselskap, E = Partnere i entreprenørskapssatsningen (NHO, UE, Innovasjon Norge, fylkeskommunen og fylkesmannen), F = Andre fylkesvise entreprenørskapstiltak X 12

14 2.4 Undersøkelsens validitet og reliabilitet Undersøkelser som denne med flere kilder for datainnhenting, møter alltid på utfordringer relatert til validitet (gyldighet) og reliabilitet (pålitelighet). Denne undersøkelsens utfordringer har blitt adressert på følgende måte: Utfordring 1: Representativitet (ekstern validitet) Det er alltid et mål i kvantitative undersøkelser med datagrunnlag som er representativt for populasjonen. Dette avhenger av utvalg og faktiske svar. I denne undersøkelsen utgjorde populasjonen utvalget (elever vg2, yrkesfaglige utdanningsprogram). Svarprosenten var 39 %, noe som er tilfredsstillende. Analysene i tabell delkapittel 2.3 avdekket at det er få signifikante forskjeller mellom populasjonen og respondentene, og de anses ikke å true evalueringens eksterne validitet. Intervjuene som er gjennomført i forbindelse med denne undersøkelsen har vært basert på strategiske utvalg, og ekstern validitet har således ikke vært en målsetting. Formålet med intervjuene har vært å få dybdeinformasjon fra relevante personer i relevante organisasjoner. Utfordring 2: Kvalitetssikring av data Spørreskjema var et av datainnsamlingsverktøyene som ble benyttet. Elevene fylte ut spørreskjemaet manuelt. En utfordring ved manuelle spørreskjema er muligheten for å registrere dataene unøyaktig. Risikoen for dette ble minimalisert ved hjelp av stikkprøver og analyser av datamaterialet for å avdekke logiske feil (f.eks. hvis respondenten skulle krysse av for verdier mellom 1 og 5, ble det kjørt analyser for å forsikre at alle verdiene lå innenfor dette intervallet). For å kvalitetssikre de personlige intervjuene og telefonintervjuene, ble det utarbeidet intervjuguider for de ulike informantgruppene. Videre ble intervjuene tatt opp, og det ble skrevet referat av alle intervjuene. Tre fokusgruppeintervju ble gjennomført med hhv vg3-elever (to fokusgruppeintervjuer) og unge gründere. Fordelen med fokusgruppeintervju er at flere personer med samme erfaring og rolle møtes. Derigjennom genereres ideer og deltagerne får diskutere og utveksle synspunkter. Denne metoden får frem bredden av synspunkter og problemstillinger, men sjelden generaliserbar informasjon. Dataene som ble samlet inn på fokusgruppeintervjuene er tolket av både de som gjennomførte intervjuene og en av forskerne som ikke deltok. Dette gjøres for å sikre objektiv behandling av informasjon som kom frem på fokusgruppeintervjuene. Utfordring 3: Problemer med å dokumentere effekt Effekt av en satsning er ofte ikke synlig før det har gått en viss tid, og det er alltid vanskelig å fastslå kausalitet ved måling av effekt som følge av en satsning. Det kan være andre faktorer som har ført til resultatene. Det finnes en rekke studier som dokumenterer f.eks. elevenes planer og ønsker for videre utdanning, men det er få, om noen, studier som har lyktes å måle om entreprenørskap i skolen har hatt noen effekt på dette. Denne utfordringen møtte vi i undersøkelsen med å stille svært konkrete spørsmål. Blant annet fikk elevene først spørsmål om sine planer for framtiden, etterfulgt av spørsmål om hvordan det å jobbe med entreprenørskap i skolen hadde påvirket disse planene. På denne måten var det mulig å kartlegge effekt av entreprenørskapsaktiviteter i skolen. Vi har benyttet samme spørsmål i denne undersøkelsen. 13

15 3 STATUS - ENTREPRENØRSKAP I SOGN OG FJORDANE Dette kapitlet tar for seg en statusbeskrivelse på entreprenørskap i Sogn og Fjordane. Kapitlet innledes med å se på entreprenørskap i skolen, mens det i delkapittel 2.2 ses på bedriftsetableringer. I 2.3. presenteres bruk av FoU i næringslivet, mens kapitlet oppsummeres med en oversikt over hvordan førstelinjetjenesten og forvaltningen av de kommunale næringsfondene er organisert i den enkelte kommune. 3.1 Entreprenørskap i skolen Sogn og Fjordane har befestet sin posisjon som et av landets ledende fylker på entreprenørskap i utdanningen. Det har vært jobbet målrettet gjennom mange år, og sentrale aktører som fylkeskommunen, fylkesmannen, Ungt Entreprenørskap, Høgskulen i Sogn og Fjordane, NHO og Innovasjon Norge har hatt eierskap til satsningen. Dette kapitlet viser hva som er dagens status for entreprenørskap i skolen i fylket, og sammenligner dette med utviklingen i landets øvrige fylker. Det er aktivitetene i regi av REAL og Ungt Entreprenørskap som vektlegges REAL REAL (Ruralt entreprenørskap gjennom aktiv læring) har vært et satsningsområde i Sogn og Fjordane siden 1999 da tiltaket «Ungt entreprenørskap» ble tatt med inn i fylkesplanens program for etablering og nyskaping. Mye av arbeidet i prosjektet Ungt Entreprenørskap var bygget på materiale fra prosjektet Distriktsaktiv skole og REAL. Undervisningsopplegget ved Høgskulen i Sogn og Fjordane ble også lagt opp etter denne metodikken, og det ble etablert som eget prosjekt og søkt finansiering. Gjennom avtale med Georgia REAL fikk Høgskulen i Sogn og Fjordane ansvaret med å utvikle og tilpasse de pedagogiske verktøyene til alle nivå i grunnskolen og videregående opplæring. I 2003 begynte Høgskulen å kurse lærere i REAL, og i dag tilbys prosesslæring og REAL som del av videregående studietilbud og som enkeltstående etterutdanningskurs over 1, 2 eller 4(5) dager. Hovedvekten av REAL-aktivitetene skjer i Sogn og Fjordane, men det er også avholdt kurs i Møre og Romsdal, Hordaland, Buskerud, Oppland og Sør-Trøndelag i tillegg til Kalundborg i Danmark. Tabell 3.1 viser en oversikt over antall lærere som har blitt kurset i REAL. Tabell 3.1: Oversikt over antall lærere som har blitt kurset i REAL 9 2-dagers kurs Totalt Grunnskole Videregående skole Videreutdanning (5)-dagers kurs Småskole (1-4) / barnehage Grunnskole (5-10) Videregående skole / høgskole Videreutdanning Grunnutd. allmennlærer og PPU Andre kurs hvor REAL inngår 300 Totalt Der hvor kursene har foregått i skoleår, er antall deltakere oppgitt første kalenderåret. Der hvor det er oppgitt en totalsum for en tidsperiode er antall deltakere fordelt jevnt på de årene som inngår i perioden. Andre kurs der REAL inngår som en viktig komponent er ikke fordelt på årstall. Det er ikke utarbeidet statistikk for 2012/2013, men vi har fått oppgitt at tallene for disse årene er på samme nivå som de siste årene. Tallene er mottatt fra Høgskulen i Sogn og Fjordane. 14

16 I evalueringen fra fremgår det at Sogn og Fjordane har svært mange lærere som har fått innføring i entreprenørskap, og som er bevisste på hva som inngår i entreprenørskap i skolen. Tabell 3.1 viser at mye av entreprenørskapsopplæringen av lærere i Sogn og Fjordane har foregått gjennom REAL-konseptet og Høgskulen i Sogn og Fjordane. De siste årene har det vært en nedgang i REAL-aktiviteter, men REAL er fremdeles et viktig tilbud på lærerutdanningen og har en bred pedagogisk tilnærming til entreprenørskap i undervisningen Ungt Entreprenørskap Den andre store tilbyderen av entreprenørskapstilbud i utdanningen i Sogn og Fjordane er Ungt Entreprenørskap (UE). UE Sogn og Fjordane ble etablert i januar De første årene var det kun aktiviteter rettet mot den videregående skolen, mens de i dag tilbyr om lag 20 ulike program som er tilpasset hele utdanningsløpet. Figur 3.1 viser antall elever og studenter som deltok på UEprogrammer i årene Figur 3.1: Antall elever og studenter som deltok på UE-aktiviteter i årene Figur 3.1 viser at det har vært en betydelig vekst i antall elever/studenter som deltar på UEprogram i Sogn og Fjordane fra 2008 til Sogn og Fjordane er det fylket som har hatt høyest prosentvis vekst blant samtlige fylker, tett etterfulgt av Østfold og Troms. Sogn og Fjordane hadde en økning på 163 % mens landet som helhet hadde en økning på 59 %. I 2012 var det totalt elever/studenter som deltok på UE-program i fylket. Målt i absolutte størrelser er det flere fylker som har flere elever/studenter som deltar i UEprogram. For å få et riktigere sammenligningsgrunnlag viser tabell 3.2 og 3.3 antall elever som deltok i elevbedrift/ungdomsdrift i forhold til totalt antall elever på ungdomstrinnet/videregående opplæring. 10 Rotefoss, B., Ovesen, S. og Nyvold, C.E. (2009). Entreprenørskap på høygir! - en evaluering av satsningen på entreprenørskap i grunnopplæringen i Sogn og Fjordane. KPB-rapport 1/ Tallene er mottatt fra Ungt Entreprenørskap. Det samme gjelder for tabell 3.2 og 3.3. I tabell 3.2 og 3.3 er det i tillegg innhentet statistikk fra SSB over antall elever på ungdomstrinnet og videregående skole. 15

17 Tabell 3.2: Andel elever som deltok i elevbedrift (tall i prosent) Fylke Agder 4,93 2,29 2,38 1,74 4,86 Akershus 4,13 4,51 6,55 6,73 7,62 Buskerud 3,12 2,08 3,04 3,52 3,66 Finnmark 6,25 4,55 7,32 5,51 10,68 Hedmark 9,93 11,90 10,95 14,81 15,53 Hordaland 2,02 3,17 3,90 4,30 2,39 Møre og Romsdal 3,39 1,37 1,21 0,18 0,45 Nordland 15,70 20,03 26,66 25,10 26,45 Oppland 18,70 18,43 19,83 20,81 18,82 Oslo 18,80 14,01 13,14 14,41 14,27 Rogaland 1,74 3,13 1,51 0,98 2,57 Sogn og Fjordane 3,38 12,81 26,59 7,21 12,18 Telemark 0,54 0,57 0,51 1,58 1,59 Troms 2,42 1,07 3,06 9,33 14,66 Trøndelag 10,87 10,02 8,17 7,21 6,54 Vestfold 0,38 0,00 0,24 3,45 4,41 Østfold 8,94 8,64 14,04 17,28 8,45 Norge 6,78 6,68 7,78 7,92 8,07 Tabell 3.2 viser at Sogn og Fjordane har hatt en høyere andel elever som deltar i elevbedrifter enn landsgjennomsnittet i 2009, 2010 og Tabell 3.3: Andel elever som deltok i ungdomsbedrift (tall i prosent) Fylker Agder 10,85 9,67 8,42 8,89 8,63 Akershus 4,64 4,00 4,11 3,93 5,07 Buskerud 5,69 4,72 4,84 5,10 4,48 Finnmark 7,31 10,40 10,54 9,64 7,39 Hedmark 8,07 6,26 7,97 6,64 8,21 Hordaland 4,09 4,04 3,59 3,70 3,10 Møre og Romsdal 5,64 4,84 5,77 4,83 4,75 Nordland 8,27 7,55 7,73 7,07 7,83 Oppland 7,10 5,80 7,22 5,70 7,78 Oslo 3,32 2,93 3,88 3,53 4,41 Rogaland 5,12 4,80 4,67 4,04 4,21 Sogn og Fjordane 7,95 10,83 8,81 9,42 13,07 Telemark 10,37 6,65 6,55 4,90 5,30 Troms 10,47 8,65 7,61 7,86 7,10 Trøndelag 7,99 6,67 6,61 5,88 5,42 Vestfold 9,08 7,49 5,11 5,30 4,59 Østfold 9,17 7,48 6,28 6,17 7,22 Norge 6,71 5,87 5,75 5,37 5,69 Tabell 3.3 viser at Sogn og Fjordane er et av fylkene i landet med høyest andel elever som deltar i ungdomsbedrifter. I 2012 utpeker Sogn og Fjordane seg klart som det mest aktive fylket. Omfanget 16

18 av UE-aktiviteter i Sogn og Fjordane er spesielt imponerende med tanke på at Ungt Entreprenørskap Sogn og Fjordane er blant fylkesorganisasjonene som har lavest finansiering. 12 Det har ikke vært mulig å bryte ned UE-aktivitetene på regionnivå i Sogn og Fjordane, da mellom % av elevene ikke er registrert med kommunetilhørighet. 3.2 Bedriftsetableringer Antall årlige bedriftsetableringer (unntatt offentlig forvaltning og primærnæringene) i Sogn og Fjordane har gått fra 786 i 2007 til 696 i Det har vært en nedgang fra 2007 til 2010 (638), mens det fra 2010 til 2011 var en økning på 58 bedriftsetableringer i fylket. Dette delkapitlet viser hvordan Sogn og Fjordane ligger an i forhold til landsgjennomsnittet for bedriftsetableringer, og går i dybden for å avdekke eventuelle regionale forskjeller innad i fylket Sogn og Fjordane sammenlignet med resten av Norge Det er to ulike mål som er vanlig å bruke når man sammenligner antall bedriftsetableringer mellom ulike regioner. Det første er å måle antall bedriftsetableringer i forhold til bedriftspopulasjonen mens det andre måler etableringene i forhold til yrkesaktiv befolkning. Tabell 3.4 viser en fylkesvis oversikt over antall bedriftsetableringer per 1000 eksisterende bedrifter i perioden Tabell 3.4: Antall bedriftsetableringer per 1000 eksisterende bedrifter (kilde: SSB) Fylke Østfold 138,14 134,62 111,99 122,79 122,93 Akershus 157,30 143,21 128,77 141,64 136,43 Oslo 179,75 161,08 139,33 154,98 161,55 Hedmark 113,07 108,99 90,58 107,86 100,55 Oppland 111,93 103,77 92,20 95,62 98,76 Buskerud 140,70 133,18 113,48 120,12 121,17 Vestfold 135,83 133,33 116,10 117,72 123,58 Telemark 142,91 123,08 105,04 110,48 118,68 Aust-Agder 124,64 125,65 102,21 103,87 113,66 Vest-Agder 167,98 157,48 113,25 133,64 128,87 Rogaland 165,83 150,18 114,14 129,63 127,54 Hordaland 161,03 148,31 126,42 130,42 133,42 Sogn og Fjordane 114,51 104,27 86,20 84,65 92,05 Møre og Romsdal 127,27 115,16 95,02 109,20 101,37 Sør-Trøndelag 160,54 153,59 130,69 145,75 144,32 Nord-Trøndelag 127,77 120,75 104,15 107,49 112,13 Nordland 120,93 127,02 102,00 105,14 105,45 Troms 137,24 134,61 119,75 121,37 118,85 Finnmark 131,62 108,11 94,85 101,38 108,77 Landsgjennomsnitt 150,09 139,18 117,63 127,85 129,00 Tabell 3.4 viser at Sogn og Fjordane ligger på bunnen nasjonalt når man måler antall bedriftsetableringer i forhold til eksisterende bedriftspopulasjon. Jevnt over ligger Sogn og Fjordane omtrent en fjerdedel under landsgjennomsnittet. Tabell 3.5 viser en fylkesvis oversikt over antall bedriftsetableringer per 1000 personer i yrkesaktiv alder (16-66 år) i perioden Ovesen, S., Gjertsen, A. og Rønning, W. (2011). Evaluering av KRDs og NHDs tilskudd til Ungt Entreprenørskap. NF-rapport nr 9/ Tallene for 2012 er ikke lagt ut per fylke ennå hos SSB. 17

19 Sogn og Fjordane Aust-Agder Oppland Vest-Agder Nordland Rogaland Finnmark Møre og Romsdal Buskerud Hedmark Østfold Vestfold Nord-Trøndelag Telemark Troms Akershus Hordaland Sør-Trøndelag Oslo Prosent Tabell 3.5: Antall bedriftsetableringer per 1000 personer i yrkesaktiv alder (kilde: SSB) Fylke Østfold 13,82 13,74 11,92 12,97 12,99 Akershus 16,76 15,30 14,44 15,83 15,28 Oslo 27,13 24,00 21,53 23,36 24,13 Hedmark 10,65 10,46 9,03 10,62 9,98 Oppland 11,52 10,89 10,15 10,55 10,75 Buskerud 15,98 15,20 13,69 14,39 14,49 Vestfold 15,00 14,86 13,56 13,72 14,22 Telemark 14,03 12,47 11,13 11,68 12,48 Aust-Agder 12,55 12,70 10,97 11,13 12,01 Vest-Agder 17,79 16,98 13,08 15,39 15,00 Rogaland 15,41 14,14 11,34 12,74 12,52 Hordaland 15,54 14,36 12,89 13,27 13,41 Sogn og Fjordane 11,69 11,01 9,58 9,29 10,04 Møre og Romsdal 12,44 11,38 9,94 11,28 10,50 Sør-Trøndelag 14,70 14,18 12,72 14,02 13,98 Nord-Trøndelag 11,06 10,71 9,75 10,09 10,60 Nordland 10,23 10,97 9,43 9,68 9,55 Troms 11,97 11,85 10,99 11,15 10,80 Finnmark 11,49 9,81 8,98 9,51 9,95 Landsgjennomsnitt 15,77 14,75 13,11 14,12 14,20 Tabell 3.5 viser at Sogn og Fjordane ligger på bunnen nasjonalt også når man måler antall bedriftsetableringer i forhold til befolkning i yrkesaktiv alder. Det er imidlertid flere fylker som ligger på samme nivå som Sogn og Fjordane. Jevnt over ligger Sogn og Fjordane også i denne oversikten omtrent en fjerdedel under landsgjennomsnittet. 30 prosent av norske foretak etablert i 2005 var fortsatt aktive i Figur 3.2 viser at foretak etablert i Sogn og Fjordane hadde den høyeste overlevelsesgraden. Fire av ti foretak etablert i Sogn og Fjordane i 2005 var fortsatt aktive i Dette betyr at selv om Sogn og Fjordane ligger på bunnen i antall nyetableringer, så er de bedriftene som etableres mer overlevelsesdyktige Figur 3.2: Overlevelse i 2010 blant foretak etablert i 2005 (kilde: SSB) 18

20 Antall ansatte Beskrivelse av nyetableringene i Sogn og Fjordane Totalt sett har det i perioden blitt registrert nyetableringer i Sogn og Fjordane, noe som tilsvarer i gjennomsnitt 674 etableringer per år. Tabell 3.6 viser kjennetegn ved nyetablerte foretak i Sogn og Fjordane i årene Tabell 3.6: Kjennetegn med nyetablerte foretak i Sogn og Fjordane (kilde: SSB) Kjennetegn Nyetableringer Uten ansatte Med ansatte Antall ansatte Tabell 3.6 viser at antall bedriftsetableringer økte fra 566 i 2001 til 832 i fremstår som toppåret i forhold til bedriftsetableringer i Sogn og Fjordane. Fra 2006 sank antall bedriftsetableringer årlig til 638 etableringer i I 2011 ser vi igjen en økning i antall bedriftsetableringer. Sogn og Fjordane følger samme etableringskurve som Norge, hvor etableringsfrekvensen var relativt høy i hele perioden 2001 til 2006, før den begynte å synke før det snudde i Det er uklart hva årsaken er til at det kom en slik topp i antall etableringer i 2006 både i Norge generelt og i Sogn og Fjordane. Årsaker som nevnes er blant annet at det kom krav om at selskap måtte være registrert som foretak for å få opprettet domenenavn på internett, samt at det ble en økning i antall virksomheter som ble delt opp i drifts- og eiendomsselskaper. I overkant av 8 % av de nyetablerte bedriftene i 2011 hadde ansatte ved etablering. Dette er helt normalt, da de fleste selskapene bruker en viss tid i begynnelsen før det ansettes flere. Figur 3.3 viser utviklingen i antall ansatte i de nyetablerte selskapene for årene ansatte 5-9 ansatte ansatte Figur 3.3: Utvikling i antall ansatte i nyetablerte selskap (kilde: SSB) De aller fleste selskapene hadde 1-4 ansatte da de etablerte selskapet. Kun en håndfull av selskapene hadde flere enn 5 ansatte på etableringstidspunktet. De aller fleste etablererne velger selskapsformen aksjeselskap eller enkeltpersonforetak. Tabell 3.7 viser hvilke selskapsform de nyetablerte bedriftene i ble registrert under. Tabell 3.7: Selskapsform nyetablerte foretak i Sogn og Fjordane (kilde: SSB) Selskapsform Aksjeselskap (AS) 39,8 % 28,3 % 31,3 % 32,6 % Enkeltpersonforetak (ENK) 51.0 % 57,3 % 58,0 % 59,2 % Norsk utenlandsk registrert foretak (NUF) 3,9 % 6,5 % 5,8 % 4,6 % Delt ansvar (DA) 3,8 % 6,3 % 3,0 % 2,3 % Ansvarlig selskap (ANS) 0,8 % 1,1 % 0,6 % 0,6 % Andre 0,7 % 0,7 % 1,2 % 0,6 % 19

21 Antall etableringer Tabell 3.7 viser at det typiske foretaket er en selvstendig næringsdrivende eller et aksjeselskap som ikke har ansatte ut over den personen som har etablert selskapet. I årene fremover kommer vi sannsynligvis til å se at det etableres flere aksjeselskap og færre enkeltpersonforetak som følge av endringene i krav til aksjekapital Trender innad i Sogn og Fjordane Dette kapitlet viser hvordan nyetableringene fordeles på de ulike regionene i Sogn og Fjordane. Inndelingen av kommuner i regionene i Sogn og Fjordane er den samme som NæringsNM benytter i sine målinger. NæringsNM er en rangering av kommuner regioner og fylker basert på et sett med indikatorer for nyetableringer lønnsomhet, vekst og næringslivets størrelse. Figur 3.4 viser antall nyetableringer per region i Sogn og Fjordane for årene Sunnfjord Sogn HAFS Nordfjord Figur 3.4: Antall nyetableringer per region (kilde: SSB) Som vist i figur 3.4 var det Sogn som hadde flest nyetableringer i Ser man alle årene samlet er det i Sunnfjordregionen at flest nyetableringer er registrert. Siden 2001 har det i gjennomsnitt pr år vært 210 nyetableringer i Sunnfjord, 199 nyetableringer i Sogn, 196 i Nordfjord og 70 nyetableringer i HAFS. Nedenfor vises utviklingen i antall nyetableringer på kommunenivå i hver region. Sunnfjord Sunnfjord har den mest gunstige bransjestrukturen blant regionene i Sogn og Fjordane. Bedriftene er preget av god lønnsomhet, i tillegg til en god vekst og størrelse på næringslivet. I NæringsNM for regioner var Sunnfjord den femte beste regionen på Vestlandet i Sunnfjord gjorde det likevel svakt i forhold til antall nyetableringer. Utviklingen i antall bedriftsetableringer i Sunnfjord presenteres i figur NæringsNM for regioner, NHO

22 Antall nyetablerte bedrifter Antall nyetablerte bedrifter Flora Gaular Jølster Førde Naustdal Figur 3.5: Antall nyetableringer i Sunnfjord fordelt på kommunene som inngår i regionen (kilde: SSB) I figur 3.5 fremkommer det tydelig at det er i kommunene Førde og Flora hvor de aller fleste nyetableringene i Sunnfjord skjer. Førde er den mest folkerike kommunen i fylket og har et omfattende næringsliv innenfor service og handel. Førde utgjør et viktig handelssentrum i fylket, og en rekke av de største bedriftene i Sogn og Fjordane har hovedkontor i Førde. Vi stilte våre informanter spørsmål om hvor de trodde den store næringsutviklingen kommer til å skje i årene fremover, og alle hadde stor på at det vil skje ved kysten og spesielt i Florø. Gjennom mange tiår var Florø en betydelig aktør innenfor verftsindustri. Fra midten av 1980-tallet har Florø vært «oljebyen» i Sogn og Fjordane med fylkets eneste oljebase. Fiskeindustrien har tradisjonelt vært en stor næring i Flora kommune. De senere årene har også oppdrettsnæringen utviklet seg i Flora til å bli en viktig næring. Olje og oppdrett er blant de næringene som fleste av informantene har tro på vil få stor betydning for fylket i forhold til næringsutvikling i årene fremover. HAFS HAFS er navnet på et samarbeid mellom fem kommuner i Ytre Sogn og Ytre Sunnfjord. I følge NæringsNM for bedrifter har regionen svak lønnsomhet, men over middels vekst og nyetableringer i HAFS har generelt lite næringsliv noe som trekker ned i regionsammenligningene. Figur 3.6 viser utviklingen i antall nyetableringer fra 2001 til 2011 i kommunene som inngår i HAFS-regionen Gulen Solund Hyllestad Askvoll Fjaler Figur 3.6: Antall nyetableringer i HAFS fordelt på kommunene som inngår i regionen (kilde: SSB) 21

23 Antall nyetablerte bedrifter Figur 3.6 viser at det er kommunene Askvoll og Fjaler som i perioden hadde flest nyetableringer. Askvoll har hatt en prosentvis stor økning i antall nyetableringer i hele perioden (med unntak av finanskriseperioden). De viktigste næringene i Askvoll er innenfor industri, fiske og havbruk, landbruk og reiseliv. Figur 3.6 viser også at det i Gulen i hele denne perioden har vært store variasjoner i forhold til antall nyetablerte bedrifter. Solund og Hyllestad hadde færrest nyetableringer i regionen i denne perioden med i gjennomsnitt 7 nyetableringer per år, men de har hatt en positiv utvikling de siste årene. Sogn Sognregionen omfatter ni av fylkets 26 kommuner. NæringsNM for regionene på Vestlandet rangerte i 2011 Sogn som den syvende beste regionen på Vestlandet, og som nummer 20 i landet. Regionen ble rangert over middels for vekst og nyetableringer, men under middels for lønnsomhet. Industrien i Sogn omfatter i stor grad nærings- og nytelsesindustri. Noen av landets største frukt/bærbygder er i Sogn. Figur 3.7 viser utviklingen i antall nyetableringer fra 2001 til 2011 i kommunene som inngår i Sogn-regionen Høyanger Vik Balestrand Leikanger Sogndal Aurland Lærdal Årdal Luster Figur 3.7: Antall nyetableringer i Sogn fordelt på kommunene som inngår i regionen (kilde: SSB) Sogndal skiller seg fra de andre kommunene ved en betydelig vekst i antall nyetablerte bedrifter i perioden (med unntak av et sterkt fall under finanskriseperioden). I NæringsNM for kommuner oppnådde Sogndal 4. plass blant alle landets kommuner. Sogndal ble rangert over middels i alle indeksene som inngår i NæringsNM. I følge informantene har Høgskulen i Sogn og Fjordane, Kunnskapsparken Sogn og Fjordane og miljøet rundt Campus en stor betydning i forhold til den næringslivsutviklingen som skjer i Sogndal. Balestrand og Leikanger er de kommunene i Sogn som har færrest nyetableringer i perioden. Leikanger er fylkets administrasjonssenter med en stor offentlig sektor og færre private bedrifter. Nordfjord Næringslivet i Nordfjord er preget av tradisjoner og de naturgitte ressursene. Ute ved kysten er det de marine og maritime bedriftene som dominerer, mens næringslivet lengre inn i fjorden spenner fra fruktdyrking til teknologisk industri. Antall nyetableringer i kommunene som inngår i Nordfjordregionen vises i figur

24 Antall nyetablerte bedrifter Bremanger Vågsøy Selje Eid Hornindal Gloppen Stryn Figur 3.8: Antall nyetableringer i Nordfjord fordelt på kommunene som inngår i regionen (kilde: SSB) I NæringsNM for regioner fikk Nordfjord en plassering på litt over middels i landet, men under middels blant regionene på Vestlandet i Nordfjord hadde et resultat på over middels i forhold til lønnsomhet og vekst i næringslivet, men var en av regionene med færrest nyetableringer. Stryn er den kommunen i region Nordfjord som har hatt flest nyetableringer de siste 10 årene, tett fulgt av Vågsøy. Antall etableringer i Stryn har ligget på et relativt jevnt nivå siden Informantene i prosjektet nevnte Stryn som en av de meste spennende kommunene for nyskaping i fylket de kommende årene. Hornindal er den kommunen som har færrest nyetableringer jevnt over. I snitt har det vært 3,6 nyetableringer per år i perioden 2001 til Trevare og møbelindustri er viktigste næringer utenom offentlig administrasjon og tjenesteyting, i tillegg til en reiselivsnæring i vekst. 3.3 Bruk av FoU i næringslivet Forskningsrådet utgir årlig en Indikatorrapport (Det norske forsknings- og innovasjonssystemet statistikk og indikatorer) der det blant annet presenteres fylkesvise oversikter over FoU- og innovasjonsaktiviteter. Sogn og Fjordane er sammenlignet med resten av landet i følgende figur: Figur 3.9: Sogn og Fjordane utvalgte indikatorer for FoU og innovasjon i I 2012-rapporten fremgår det at Sogn og Fjordane er blant fylkene med minst FoU-aktivitet (0,8 prosent av landets samlede aktivitet). Det er noe FoU-aktivitet i næringslivet, mens den 15 Forskningsrådet (2012). Indikatorrapporten figur

25 institusjonelle sektoren er relativt svakt utviklet. De viktigste institusjonelle aktørene er Høgskulen i Sogn og Fjordane og Vestlandsforsking. Videre presiseres det at næringslivets FoU-aktivitet først og fremst er knyttet til prosessindustrien i fylket. Grunnet få høyere utdanningsinstitusjoner og forskningsinstitutter i fylket er en høy andel av fylkets FoU utført i næringslivet, mens andelen offentlig finansiert FoU er lav. Utdanningsnivået i fylket er relativt lavt og ligger på ca 60 prosent av landsgjennomsnittet. Innovasjonsaktiviteten i fylket ligger noe over landsgjennomsnittet, mens FoU-intensiteten ligger betydelig under. I 2011-rapporten lå Sogn og Fjordane godt under landsgjennomsnittet for andel bedrifter med innovasjonsaktivitet, så her har det skjedd en markant forbedring. Fylkeskommunen er med i Forskningsrådets VRI-satsning (virkemidler for regional forskning, utvikling og innovasjon). Fylkeskommunen har styrket båndene til det teknologiske forskingsmiljøet i Trondheim og det marine forskingsmiljøet i Bergen. Innsatsen er spisset inn mot tema fornybar energi, marin næringsutvikling i tillegg til breddesatsningen kompetansemegling som skal få bedriftene selv til å definere behovet for forskning og utvikling. Vestlandsforsking, Høgskulen i Sogn og Fjordane og fylkeskommunen signerte i 2011 en ny utviklingsavtale som tar sikte på å utvikle institusjonene og samarbeide om tema som er viktig for utviklingen i fylket Næringsapparatet i Sogn og Fjordane Det ble i 2011 lagt fram et policynotat om organisering av næringsapparatet i Sogn og Fjordane. 17 Her defineres næringsapparatet til å inkludere: Kommunene sin førstelinjetjeneste, som kommunene selv definerer denne Det offentlige apparatet på fylkesnivået (fylkeskommunen, fylkesmannen, Fiskeridirektoratet, Innovasjon Norge, SIVA og Forskningsrådet) Innovasjonsselskap (f.eks. Kunnskapsparken Sogn og Fjordane og Fjord Invest) Operatører av langsiktige programsatsninger (f.eks. næringshager og inkubatorer) I denne rapporten har vi hatt fokus på det apparatet som gründerne i all hovedsak møter, og i rapporten brukes førstelinjetjenesten om kommunenes næringsapparat (uavhengig av hvordan de har definert den), mens andrelinjetjenesten i all hovedsak omfatter innovasjonsselskaper (kunnskapsparker, næringshager og inkubatorer hovedsakelig med SIVA på eiersiden og/eller som programeier), næringsutviklingsselskap og Innovasjon Norge. Tabell 3.8 viser en oversikt over hvem som ivaretar kommunenes førstelinjetjeneste og hvordan de kommunale næringsfondene (som tildeles via fylkeskommunen) forvaltes. Denne informasjonen bygger på informasjon fra kommunenes hjemmesider samt oversikten over førstelinjetjenesten på Der hvor denne informasjonen er motstridende, har vi benyttet informasjonen på kommunenes hjemmeside. 16 Årsrapport 2011, Sogn og Fjordane fylkeskommune. 17 Sak 071/11 i Hovedutval for plan og næring. 24

26 Tabell 3.8: Kommunenes førstelinjetjeneste og forvaltning av det kommunale næringsfondet Kommuner Kommunens førstelinjetjeneste Kommunale næringsfond Askvoll Ansatte i kommunen Forvaltes av kommunen Aurland Aurland næringsutvikling AS Balestrand Ansatte i kommunen Forvaltes av kommunen Bremanger Bremanger Havn og Næring KF Tildeles ikke kommunale næringsfondsmidler fra fylkeskommunen Tildeles ikke kommunale næringsfondsmidler fra fylkeskommunen Eid Nordfjord Vekst AS Forvaltes av Nordfjord Vekst AS Fjaler Samarbeid mellom Fjaler Næringsutvikling og kommunen Forvaltes av Fjaler Næringsutvikling Flora Fram Flora AS Forvaltes av FramFlora AS Førde Sunnfjord Næringsutvikling AS Forvaltes av Sunnfjord Næringsutvikling AS Gaular Sunnfjord Næringsutvikling AS Forvaltes av Sunnfjord Næringsutvikling AS Gloppen Sandane næringshage Forvaltes av kommunen Gulen Gulen og Masfjorden næringsutvikling AS Forvaltes av kommunen Hornindal Ansatte i kommunen Forvaltes av kommunen Hyllestad Ansatte i kommunen Forvaltes av kommunen Høyanger Høyanger næringsutvikling AS Tildeles ikke kommunale næringsfondsmidler fra fylkeskommunen Jølster Sunnfjord Næringsutvikling AS Forvaltes av Sunnfjord Næringsutvikling AS Leikanger Ansatte i kommunen Forvaltes av kommunen Luster Lærdal Ansatte i kommunen Lærdal Næringsutvikling AS Tildeles ikke kommunale næringsfondsmidler fra fylkeskommunen Tildeles ikke kommunale næringsfondsmidler fra fylkeskommunen Naustdal Sunnfjord Næringsutvikling AS Forvaltes av Sunnfjord Næringsutvikling AS Selje Nordfjord Vekst AS Forvaltes av Nordfjord Vekst AS Sogndal Sogn Næring AS Forvaltes av Sogn Næring AS Solund Solund næringsutvikling AS Forvaltes av kommunen Stryn Vik Samarbeid mellom Stryn næringshage og kommunen Ansatte i kommunen Forvaltes av kommunen og Stryn næringshage Tildeles ikke kommunale næringsfondsmidler fra fylkeskommunen Vågsøy Nordfjord Vekst AS Forvaltes av Nordfjord Vekst AS Årdal Årdal Utvikling AS Tildeles ikke kommunale næringsfondsmidler fra fylkeskommunen Tabell 3.8 viser at det er et fåtall av kommunene i Sogn og Fjordane som ivaretar førstelinjetjenesten med egne ansatte. De fleste bruker næringsselskap til å utføre denne oppgaven. Flere av kommunene har også satt bort forvaltningen av det kommunale næringsfondet til eksterne aktører. De syv kommunene som ikke får tildelt kommunale næringsfondsmidler fra fylkeskommunen, har alle egne næringsfond/konsesjonsavgiftsfond som kan gi støtte til nyetableringer. Vik og Aurland har både et kommunalt fond og et regionalt næringsfond. 25

27 I policynotatet er anbefalingen at når det gjelder det offentlige virkemiddelansvaret, vil fylkeskommunen arbeide for følgende hovedmønster: Kommunene: Førstelinjetjeneste (både det bedriftsrettede og tilretteleggingsoppgaver) Innovasjon Norge: Andrelinjetjeneste; bedriftsrettede virkemidler Fylkeskommunen: Andrelinjetjeneste; tilrettelegging for næringsutvikling Fylkeskommunen har mulighet til å stille krav til kommunene og oppbygging av næringsapparatet gjennom tildeling av midler fra det kommunale næringsfondet. De siste retningslinjene for kommunale næringsfond Sogn og Fjordane (gjeldende fra 1. februar 2012) stiller fire krav til kommunene som kommer inn under denne ordningen: 18 1) Kommunen må ha retningslinjer for bruk og forvaltning av næringsfondet 2) Kommunen må ha et tilfredsstillende næringsapparat, der minimum en person i 50 % stilling skal være disponibel for oppgaver knyttet til førstelinjetjenesten og at kontaktinformasjonen er lett tilgjengelig for målgruppen. 3) Kommunen må ha en strategi for næringsutvikling 4) Kommunen må levere årsrapport til fylkeskommunen på bruk av tildelte midler Når det gjelder retningslinjene for bruk og forvaltning av næringsfondet, presiserer fylkeskommunen i sak 13/ (kommunale næringsfond tildeling 2013) at kommunene ikke kan benytte midlene fra næringsfondet til drift og forvaltningsoppgaver (inkludert planleggingsoppgaver). Kommunene kan imidlertid bruke inntil 5 % av tilskuddet til å dekke administrasjonskostnader og gjennomføringskostnader ved forvaltning av midlene. I tillegg presiseres det at tilskudd fra kommunale næringsfond i utgangspunktet skal ha en utløsende effekt. Når det gjelder lett tilgjengelig kontaktinformasjon, så finnes det en oversikt på sfj.no som viser kontaktpersoner og informasjon til næringsapparatet i de enkelte kommunene. Tilskuddet til kommunale næringsfond er et skjønnsmessig tilskudd over statsbudsjettet. I 2013 fordelte fylkeskommunen 18,5 MNOK til 19 kommuner. Tilskuddene fordeles på stimuleringstilskudd og ordinære tilskudd. Stimuleringstilskudd er tilskudd som kommuner kan søke på dersom de kan dokumentere at de har en felles førstelinjetjeneste med andre kommuner. Beløpet er inntil kr per kommune. Det samme gjelder for kommuner som har felles næringsfond. Når stimuleringsmidlene er fordelt, fordeles 60 % av de resterende midlene likt mellom de kommunene som oppfyller kravene for å motta tilskudd fra kommunale næringsfond. De resterende 40 % av midlene fordeles på grunnlag av folketallet i kommunen. I 2013 fikk følgende stimuleringstilskudd til felles førstelinjetjeneste; Sunnfjord næringsutvikling (Førde, Gaular, Jølster og Naustdal), Nordfjord Vekst (Selje, Vågsøy og Eid), Gulen (Gulen og Masfjorden Utvikling). Nordfjord Vekst (Selje, Vågsøy og Eid) fikk også tilskudd til felles næringsfond. Fylkeskommunen presiserer at det er flere årsaker til at førstelinjetjenesten i næringsarbeidet bør løses gjennom kommunesamarbeid: Kommunesamarbeid kan være en løsning for å utvikle et apparat med mer spesialisert kompetanse Etablereropplæring kan gjennomføres oftere ved å rekruttere fra flere kommuner Utvikling av konkurransedyktige næringsmiljø krever som oftest innsats utover kommunegrensene Bo- og arbeidsområdene er i de fleste delene av fylket større enn kommunene 18 Kommuner som har inntekter fra konsesjonsavgift som er lavere en 2 MNOK, kommer automatisk inn under ordningen. 26

28 4 ENTREPRENØRSKAPSAKTIVITETER OG ENTREPRENØRIELLE INTENSJONER BLANT UNGE I SOGN OG FJORDANE Dette kapitlet baseres på spørreskjemaet som ble sendt til alle vg2-elevene på yrkesfag, samt fokusgruppeintervjuene med vg3-elevene og de unge gründerne. Kapitlet innledes med hva elevene legger i entreprenørskapsbegrepet. I delkapittel 4.2 presenteres hvilken effekt elevene har av å jobbe med entreprenørskap i skolen, mens kapitlet avsluttes med en beskrivelse av de unges intensjoner, holdninger og drivkrefter for å etablere egen bedrift. Der hvor vi har sammenlignbare data fra 2009-evalueringen presenteres resultatene fra 2009 og En kort oppsummering av de viktigste funnene fra 2009-undersøkelsen finnes i vedlegg Hva legger elevene i begrepet entreprenørskap? Entreprenørskap er et vidt begrep, og elevene i spørreundersøkelsen ble bedt om å indikere i hvilken grad de mener åtte ulike elementer beskriver entreprenørskap i videregående opplæring. Elevenes svar fra 2013 og 2009 er gjengitt i tabell 4.1. Tabell 4.1: Oppfattelse av entreprenørskapsbegrepet, 2013 og Entreprenørskapsbegrepet n gj.sn n gj.sn Kreativitet 232 3, ,82 Bedre elevenes evne til samarbeid 235 3, ,64 Bedriftsetablering 238 3, ,63 Elevmedvirkning 226 3, ,62 Å identifisere muligheter og gjøre noe med dem ved å utforme ideer til praktisk aktivitet 228 3, ,57 Stimulering til selvstendig elev 229 3, ,19 Å ha et bevisst forhold til risiko 232 3, ,33 Generell nyskapning/innovasjon 233 3, ,29 1 = Svært liten grad, 2 = Liten grad, 3 = Middels grad, 4 = Stor grad, 5 = Svært stor grad, Vet ikke = missing Tabell 4.1 viser at elevene i vg2 mener at alle de åtte ulike betydningene kan beskrive entreprenørskap i middels til stor grad. Kreativitet og det å bedre elevenes evne til samarbeid er hva de mener best beskriver entreprenørskap i videregående skole. Elevene mener at generell nyskapning/innovasjon, stimulering til selvstendig elev og det å ha et bevisst forhold til risiko er de elementene som i minst grad beskriver entreprenørskap i skolen. Det er ingen store forskjeller mellom undersøkelsene fra 2009 og For å avdekke om elevene hadde jobbet med entreprenørskap i skolen, ble de spurt om de hadde deltatt på ulike entreprenørskapsaktiviteter på vg2, vg1 og i grunnskolen. Resultatene fra 2013 og 2009 presenteres i hhv tabell 4.2 og 4.3. Tabell 4.2: Entreprenørskapsaktiviteter rapportert av elevene på vg2 i /2013 Vg trinn Entreprenørskapsaktiviteter n andel n andel n andel Ungdoms-/elevbedrift ,8 % ,9 % ,0 % Kurs i regi av UE ,4 % 328 5,8 % 328 7,9 % Partnerskapsavtale ,4 % 327 6,1 % 327 6,1 % Messe/utstillinger ,7 % ,8 % ,3 % Gründercamp ,3 % 328 7,6 % ,0 % REAL-øvelser ,2 % 327 4,6 % 327 9,8 % FIRST Lego League 335 1,2 % ,0 % Newton-rom 335 1,2 % 328 0,3 % 328 0,6 % 27

29 Tabell 4.2 viser at entreprenørskapsaktiviteter i regi av UE er mest utbredt blant elevene. Innen alle kategoriene meldes det om større aktivitet på vg2 enn for vg1. Nesten halvparten av elevene i videregående opplæring (vg2) har vært delaktig i ungdomsbedrift i løpet av skoleåret 2012/2013. Dette var en kraftig økning fra vg1 da det kun var 14,9 %. 38 % av elevene hadde jobbet med elevbedrift på grunnskolen. Rundt en fjerdedel av elevene på vg2 har deltatt på messe/utstillinger og ulike kurs i regi av UE. Andelen som deltok på messe/utstillinger var imidlertid noe høyere i grunnskolen enn for vg2. Om lag en femtedel av elevene på vg2 melder at de har deltatt på Gründercamp i løpet av skoleåret, og andelen er noe lavere enn hva som ble rapportert for grunnskolen. 11,4 % av elevene rapporterer at de jobber med partnerskapsavtaler på vg2, mens dette var tilfelle for 6,1 % da de gikk på henholdsvis vg1 og i grunnskolen. 10,2 % har erfaring med REAL-øvelser fra skoleåret ,6 % av elevene hadde jobbet med REAL-øvelser på vg1, mens dette var tilfellet for 9,8 % av elevene da de gikk på grunnskolen. FIRST Lego League og Newton-rom er nye konsepter som ikke har fått så stor utbredelse enda. Det er kun 1,2 % av elevene som forteller at de har deltatt i aktiviteter knyttet til disse konseptene på vg2, mens 7,0 % rapporterer at de har deltatt på FIRST Lego League på grunnskolen. Tabell 4.3: Entreprenørskapsaktiviteter rapportert av elevene på vg2 i /2009 Vg trinn Entreprenørskapsaktiviteter n andel n andel n andel Ungdoms-/elevbedrift ,2 % ,2 % ,3 % Kurs i regi av UE ,7 % 244 6,6 % 244 2,0 % Partnerskapsavtale ,4 % 244 7,0 % 244 7,0 % Messe/utstillinger ,1 % ,8 % ,1 % Gründercamp ,3 % ,1 % 244 2,9 % REAL-øvelser ,4 % 243 8,2 % 243 7,0 % Tabell 4.3 indikerer at den prosentvise andelen elever i vg2 som deltok i ulike entreprenørskapsaktiviteter var høyere i 2008/2009 enn nå (2012/2013). Det er spesielt for deltakelse på messe/utstillinger (fra 44,1 % til 20,7 %) og REAL-øvelser (fra 25,4 % til 10,2 %) at andelen har gått ned. Det er også færre elever som rapporterer at de jobber med partnerskapsavtaler (20,4 % mot 11,4 % nå). For ungdoms-/elevbedrift synes andelen elever som deltar på dette å være stabil, mens for Gründercamp er andelen som har deltatt på dette på videregående skole noe lavere nå. Dette kan skyldes at andelen som rapporterer at de hadde Gründercamp på grunnskolen er signifikant høyere i 2013-undersøkelsen sammenlignet med resultatene fra Det er en større andel elever som rapporterer at de har deltatt på kurs i regi av UE i 2013-undersøkelsen. 4.2 Effekt av å jobbe med entreprenørskap i skolen Elevene fikk presentert en liste over ulike entreprenørielle egenskaper, og de ble bedt om å indikere i hvilken grad de mener at det å jobbe med entreprenørskap er med på å fremme disse egenskapene hos elevene. Resultatene fra 2009 og 2013 presenteres i tabell

30 Tabell 4.4: Stimulering av entreprenørielle egenskaper, 2013 og Entreprenørielle egenskaper n gj.sn n gj.sn Å ta ansvar 226 3, ,05 Å lære av egne og andres feil 230 3, ,85 Å være kreativ 232 3, ,96 Å stole på deg selv 230 3, ,81 Å være selvstendig 230 3, ,78 Å se muligheter 231 3, ,92 Å ta konsekvenser av egne valg og handlinger 235 3, ,83 Å utnytte muligheter 226 3, ,85 Å våge 230 3, ,77 Å prøve og feile 230 3, ,80 Å være innovativ 230 3, ,58 Å bygge opp og benytte nettverk 218 3, ,60 Å ha et bevisst forhold til risiko 226 3, ,64 1 = Svært liten grad, 2 = Liten grad, 3 = Middels grad, 4 = Stor grad, 5 = Svært stor grad, Vet ikke = missing Tabell 4.4 viser at elevene i middels til stor grad føler at de ulike entreprenørielle egenskapene fremmes gjennom arbeidet med entreprenørskap. Resultatene for denne undersøkelsen ligger jevnt over noe lavere enn hva som ble rapportert i Elevene oppfatter at arbeidet med entreprenørskap i størst grad stimulerer deres evne til å ta ansvar, lære av egne og andres feil og deres evne til å være kreativ. De egenskapene som stimuleres minst er det å ha et bevisst forhold til risiko, evnen til å bygge opp nettverk og være innovativ. Elevene ble stilt spørsmål om det å jobbe med entreprenørskap har ført til at de er blitt bedre kjent med andre elever, lærere, samt næringsliv, kulturliv, offentlig virksomhet i lokalmiljøet. Svarene fra 2009 og 2013 er presentert i tabell 4.5. Tabell 4.5: Bli kjent med andre -effekt av å jobbe med entreprenørskap, 2013 og Aktører n ja vet ikke n ja vet ikke Elever i klassen din ,6 % 14,0 % ,3 % 12,8 % Elever i andre klasser på din skole ,4 % 15,7 % ,9 % 12,4 % Elever på andre skoler ,2 % 13,4 % ,3 % 11,9 % Lærerne dine ,6 % 15,3 % ,2 % 12,8 % Næringslivet i lokalmiljøet ,5 % 19,4 % ,3 % 13,8 % Kulturlivet i lokalmiljøet ,6 % 21,5 % ,1 % 18,8 % Offentlig virksomhet i lokalmiljøet ,5 % 23,4 % ,7 % 20,2 % I følge tabell 4.5 mener 59,6 % av elevene at entreprenørskapsarbeidet har ført til at de har blitt bedre kjent med elever i klassen sin. Videre er det 27,4 % og 14,2 % som mener de har blitt bedre kjent med henholdsvis elever i andre klasser på sin skole, og elever på andre skoler. Andelen som forteller at de har blitt kjent med elever i andre klasser og på andre skoler faller noe fra forrige undersøkelse, mens andelen som har blitt kjent med elever i klassen sin synes å være stabil. 44,6 % forteller at de har blitt bedre kjent med lærerne sine. Når det kommer til kjennskap til eksterne aktører trekker henholdsvis 42,5 % og 29,6 % frem at de har blitt bedre kjent med næringslivet og kulturlivet i lokalmiljøet. Størst endring fra undersøkelsen i 2009 var at elevene i større grad rapporterer at de har blitt kjent med offentlig virksomhet (37,5 % i 2013 mot 31,7 % i 2009). Elevene ble også spurt om det å jobbe med entreprenørskap har ført til at de har gjennomført konkrete samarbeidsprosjekt med ulike aktører. Funnene fra 2009 og 2013 presenteres i tabell

31 Tabell 4.6: Samarbeidsprosjekt som følge av entreprenørskap, 2013 og Aktører n ja vet ikke n ja vet ikke Elever i klassen din ,3 % 10,4 % ,0 % 17,9 % Elever i andre klasser på din skole ,6 % 14,0 % ,5 % 17,4 % Elever på andre skoler ,6 % 15,7 % ,1 % 17,9 % Lærerne dine ,8 % 16,1 % ,5 % 19,3 % Næringslivet i lokalmiljøet ,2 % 20,6 % ,1 % 21,6 % Kulturlivet i lokalmiljøet ,3 % 23,6 % ,4 % 22,9 % Offentlig virksomhet i lokalmiljøet ,2 % 24,8 % ,6 % 23,4 % Tabell 4.6 viser at det har vært gjennomført en rekke samarbeidsprosjekter som følge av arbeidet med entreprenørskap. Den vanligste formen er med elever i egen klasse. En av fire elever har også gjennomført samarbeidsprosjekter med elever i andre klasser på skolen sin. Halvparten har gjennomført konkrete samarbeidsprosjekter som involverte lærerne. En av ti har også hatt samarbeidsprosjekt med elever på andre skoler. I forhold til den forrige undersøkelsen tyder resultatene på at det i større grad enn tidligere er gjennomført samarbeidsprosjekter med aktører utenfor skolen. En tredjedel av elevene som melder om samarbeidsprosjekt med næringslivet, en fjerdedel har hatt samarbeid med offentlig virksomhet, mens i underkant en femtedel har hatt samarbeid med kulturlivet. Elevene på vg2 fikk spørsmål om hvilke fremtidsplaner de har etter videregående skole. Responsen fra elevene i 2009 og 2013 presenteres i tabell 4.7. Tabell 4.7: Elevenes framtidsplaner, 2013 og 2009 Framtidsplaner Har du tenkt å studere på høgskole/ universitet når du er ferdig på videregående skole? Har du tenkt å gå videre på yrkesfaglig utdanning (lærling/fagbrev)? Ønsker du å bosette deg på hjemstedet ditt når du er ferdig med utdannelsen din? Planlegger du å etablere egen bedrift når du er ferdig med utdannelsen din? Planlegger du i så fall å etablere bedriften i Sogn og Fjordane? n Andel ja Andel vet ikke n Andel ja Andel vet ikke ,9 % 22,2 % ,3 % 22,5 % ,7 % 16,2 % ,0 % 81,2 % ,3 % 44,1 % ,9 % 39,4 % ,8 % 34,3 % ,1 % 41,7 % ,1 % 49,1 % 95 29,5 % 54,7 % Tabell 4.7 viser at to tredjedeler av elevene vil gå videre på yrkesfaglig utdanning, mens en tredjedel forteller at de har planer om å studere på høgskole/ universitet etter videregående skole. Sammenlignet med undersøkelsen i 2009, er andelen som vil fortsette på yrkesfaglig utdanning en god del høyere i Et av de mest interessante funnene er at 27,8 % planlegger å etablere egen bedrift når de er ferdige med utdannelsen sin. Dette er en økning på 72,7 % i forhold til det elevene rapporterte i 2009 (16,1 %). Av de som har planer om å starte sin egen bedrift, ønsker 31,1 % å etablere den i Sogn og Fjordane. Tilsvarende er det en tredjedel av elevene som ønsker å bosette seg på hjemstedet etter endt utdanning. Disse to siste resultatene samsvarer med funnene i Videre ble elevene på vg2 spurt om hvordan det å jobbe med entreprenørskap hadde påvirket resten av skolearbeidet deres, deres planer om å studere på høgskole/universitet, planer om å gå videre på yrkesfaglig utdannelse, ønske om å bosette seg på hjemstedet og om planene for å etablere egen bedrift. Resultatene presenteres i tabell 4.8 (2013-undersøkelsen) og 4.9 (2009-undersøkelsen). 30

32 Tabell 4.8: Effekten av entreprenørskap på elevenes framtidsplaner og skolearbeid, 2013 Framtidsplaner og skolearbeid n Positivt Negativt Ingen påvirkning Resten av skolearbeidet ditt ,8 % 2,4 % 49,8 % Planene dine om å studere på høgskole/universitet ,2 % 1,2 % 77,6 % Planene dine om å gå videre på yrkesfaglig utdannelse ,9 % 0,8 % 66,3 % Ønsket om å bosette seg på hjemstedet sitt ,2 % 1,2 % 74,6 % Planene om å etablere egen bedrift ,9 % 2,8 % 58,3 % Tabell 4.8 viser at halvparten av elevene forteller at arbeid med entreprenørskap har hatt positiv innvirkning på resten av skolearbeidet. Færre enn tre av hundre elever melder at det har hatt enn negativ innvirkning på resten av skolearbeidet deres. Tre fjerdedeler mente at entreprenørskap i skolen ikke hadde hatt noen innvirkning på planene om å studere videre på høgskole/universitet, mens over 20 prosent mente det hadde hatt positiv innvirkning. Tilsvarende svarte to tredjedeler at entreprenørskapsarbeidet ikke hadde hatt noen innvirkning på om de ville gå videre på yrkesfaglig utdannelse, mens en tredjedel mente det hadde hatt en positiv innvirkning på planene. Kun én av hundre elever forteller at arbeidet med entreprenørskap har hatt en negativ innvirkning på om de ønsker å bosette seg på hjemstedet sitt, mens en fjerdedel av elevene har blitt mer positive til å bosette seg på hjemstedet sitt som følge av entreprenørskapsaktivitetene i skolen. Nærmere 40 % av elevene melder at entreprenørskapsarbeidet har hatt en positiv effekt på planene om å bli bedriftsetablerer. Tabell 4.9: Effekten av entreprenørskap på elevenes framtidsplaner og skolearbeid, 2009 Framtidsplaner og skolearbeid n Positivt Negativt Ingen påvirkning Resten av skolearbeidet ditt ,4 % 7,3 % 35,3 % Planene dine om å studere på høgskole/universitet ,1 % 5,5 % 62,4 % Planene dine om å gå videre på yrkesfaglig utdannelse ,0 % 3,7 % 63,3 % Ønsket om å bosette seg på hjemstedet sitt ,2 % 6,0 % 68,8 % Planene om å etablere egen bedrift ,7 % 5,0 % 58,3 % Tabell 4.9 viser at de negative effektene av entreprenørskapsarbeidet er betydelig svakere nå enn i 2009, selv om de også i 2009 var marginale. Dette har i hovedsak gitt utslag i at en større andel har angitt at entreprenørskapsarbeidet ikke har hatt noen påvirkning på framtidsplaner og skolearbeid. Det er kun for planene om å etablere egen bedrift at flere melder om en økt positiv effekt. Tallene viser at arbeidet med entreprenørskap fremdeles har en sterk positiv effekt på øvrig skolearbeid og planer om å studere på høgskole/universitet, men at effekten er noe lavere i 2013 enn i Intensjoner, utfordringer og drivkrefter for å etablere egen bedrift I dette delkapitlet brukes data fra spørreundersøkelsen i 2013, samt fokusgruppeintervjuene med vg3-elever og unge gründere Spørreundersøkelsen Elevene på vg2 ble spurt om i hvilken grad de var enige i noen påstander om det å starte og drive egen bedrift. Respondentenes tilbakemelding presenteres i tabell

33 Tabell 4.10: Oppfatninger om å starte og drive egen bedrift Påstander om å starte og drive egen bedrift n gj.sn Det er stor risiko for å mislykkes hvis man starter egen bedrift 303 3,58 Det tar for mye tid og arbeidsinnsats å drive egen bedrift 299 3,55 Å drive egen bedrift har høy status 301 3,53 Man oppnår større frihet ved å starte egen bedrift enn ved å være ansatt hos noen andre 299 3,46 Det er vanskelig å få finansiering til å starte egen bedrift 278 3,35 Det er for mange regler og krav fra myndighetene for å drive egen bedrift 281 3,32 Du blir ikke tatt seriøst dersom du er ung når du etablerer egen bedrift 275 3,22 Å drive egen bedrift gir god inntekt 285 3,15 Å starte egen bedrift gir en trygg arbeidsplass 297 3,02 1 = Svært liten grad, 2 = Liten grad, 3 = Middels grad, 4 = Stor grad, 5 = Svært stor grad, Vet ikke = missing Tabell 4.10 viser at elevene følte at samtlige påstander i middels til stor grad stemte overens med deres oppfatninger om å starte og drive en egen bedrift. Ingen av påstandene skilte seg vesentlig ut. Oppfatningen om at det er stor risiko for å mislykkes og at det krever for mye tid og arbeidsinnsats å starte egen bedrift, samt at det å drive egen bedrift har høy status får de høyeste scorene. Elevene er i middels grad enig i påstanden om at det å drive sin egen bedrift gir en trygg arbeidsplass. Elevene i 2013-undersøkelsen ble spurt om hvilke faktorer som kan motivere dem til å starte egne bedrifter. Svarene presenteres i tabell Tabell 4.11: Motivasjonsfaktorer for å starte egen bedrift Motivasjonsfaktorer n gj.sn Å drive med det jeg brenner for 310 4,00 Mulighet for å tjene mye penger 307 3,81 Å realisere en idé jeg har 299 3,70 Mulighet til å bestemme over egen hverdag 309 3,65 Mulighet til å være min egen sjef 306 3,63 Mulighet for å skape noe sammen med andre 303 3,60 Å se at andre lykkes med å skape gode bedrifter 295 3,56 Mulighet til å realisere mitt talent 298 3,44 Mulighet til å bidra i lokalsamfunnet (arbeidsplasser, verdiskapning o.l) 289 3,20 Mulighet til å fortsette å bo på hjemstedet ditt 293 3,10 1 = Svært liten grad, 2 = Liten grad, 3 = Middels grad, 4 = Stor grad, 5 = Svært stor grad, Vet ikke = missing Den viktigste motivasjonsfaktoren elevene oppgir for å starte egen bedrift er å realisere det de brenner for, fulgt av utsiktene til å tjene mye penger og å realisere en idé de har. Muligheten for å fortsette å bo på hjemstedet og bidra i lokalsamfunnet er kun i middels grad motivasjonsfaktorer for bedriftsetablering. Elevene ble spurt om de hadde en konkret idé som de mente vil egne seg som grunnlag for egen bedrift, og i så fall om denne ideen er relatert til utdanningen de tar. De ble også spurt om de hadde planer om å etablere egen bedrift eller kunne tenke seg å etablere egen bedrift. Svarene presenteres i tabell

34 Tabell 4.12: Idétilfang, etableringsintensjoner og -planer Idétilfang, etableringsintensjoner og-planer n Andel Idétilfang Ja, en idé relatert til utdanningen jeg tar ,2 % Ja, men ideen er ikke relatert til utdanningen jeg tar 321 9,3 % Nei ,2 % Vet ikke ,3 % Etableringsintensjoner og -planer Ja, har konkrete planer om å etablere bedrift 306 6,9 % Ja, kan tenke meg å starte, men har ingen konkrete planer ennå ,9 % Nei ,9 % Vet ikke ,3 % Tabell 4.12 viser at i underkant av en tredjedel av elevene mener at de har en idé som er egnet til å basere en bedriftsetablering på, mens en tredjedel ikke har det. Videre rapporterer 6,9 % av elevene at de har konkrete planer om å etablere bedrift, mens en av fem elever har entreprenørielle intensjoner selv om de ikke har noen konkrete planer ennå. De 85 respondentene som svarte at de enten hadde konkrete planer om å etablere bedrift eller kan tenke seg å starte selv om de ikke hadde noen konkrete planer ennå, ble stilt noen oppfølgingsspørsmål om de planlegger å etablere bedriften i Sogn og Fjordane, hvilket tidsperspektiv de har, og om de foretrekker å starte alene eller sammen med noen. Svarene vises i tabell Tabell 4.13: Idétilfang, etableringsintensjoner og -planer Etableringssted, tidsperspektiv og teamoppstart n Andel Planlegger å etablere bedriften i Sogn og Fjordane? Ja 83 31,3 % Nei 83 16,9 % Vet ikke 83 51,8 % Tidsperspektiv for etablering av egen bedrift I løpet av studietiden 80 3,8 % I løpet av ett år etter endt utdanning 80 6,3 % I løpet av fem år etter endt utdanning 80 48,8 % I løpet av ti eller flere år etter endt utdanning 80 17,5 % Vet ikke 80 23,8 % Foretrekker å starte bedriften alene eller sammen med andre Alene 82 14,6 % Sammen med andre 82 67,1 % Vet ikke 82 18,3 % Tabell 4.13 viser at en tredjedel av respondentene planlegger å starte bedriften i Sogn og Fjordane, mens halvparten av dem ikke har tatt stilling til dette. Ni av ti respondenter tror det vil ta mer enn to år etter endt utdanning før de etablerer bedriften. To tredjedeler av respondentene foretrekker å etablere bedriften sammen med andre. 33

35 De aller fleste trenger hjelp for å etablere bedriften sin. Vi stilte et åpent spørsmål til elevene om hvor de ville henvende seg for å få hjelp i etableringsprosessen (da ideen skal gjøres om til en bedrift). Nedenfor gjengis svarene fra elevene: Banken (9 personer) Banken og ta opp lån. om de ser muligheten og ikke har deltatt i lignende prosjekt som har gått under, kan det være en reell sjanse for å få det i gang. Banken, Brønnøysundregistret, AS/ANS selskap, revisor, arver familiefirma Banken, foreldre Banken, kommunen Banken, myndighetene, kommunen Banken? Høre med andre hva de har gjort? Bekjente som har relevant informasjon Blir vel kanskje en kompis en kan snakke med, så til banken å gjøre en god avtale med de, lån eller lignende De kontaktene vi har fått via ungdomsbedriften Folk som kan hjelpe meg som konsulenter som kan f.eks. få en vare som du selv har produsert ut på markedet Kontaktet folk som visste noe om det. Prøvd og lært meg mest mulig og satsa fullt og helt på drømmen min. Hvis det er noe jeg vil er det nesten ingenting som stopper meg. Kommunen og Sparebanken Sogn og Fjordane for å få tillatelse og kanskje bli sponset eller låne penger for å etablere en bedrift Familie, venner, banken Faren min Foreldre, fagpersoner, bank Få hjelp av familie og venner, og ellers andre etableringsmennesker. Tidligere bedriftsetablerere osv. Få hjelp av familien Husabø (ansatt i Ungt Entreprenørskap) Innovasjon Norge, Fram Flora, Vågsøy kommune Innovasjon Norge, kanskje Nordveggen AS eller Ytterveggen AS Jeg kjenner en som har bedrift og lovet at hun vil hjelpe meg med noen sak Leie maskiner med papsen og arbeidshjelp fra broderen NAV Nettverket mitt Noen som har gjort det samme, få råd av dem. Skaffe samarbeidspartnere og eventuelle sponsorer. Eventuelt ta opp lån. Ta over familiebedrift Svarene fra elevene viser at de fleste ville henvende seg til bank, kommuner, næringsselskap og familie. Noen trekker frem personer de har møtt gjennom å jobbe med entreprenørskap i skolen, men det er kun to elever som har oppgitt Innovasjon Norge som noen de ville gå til. Dette skyldes antakeligvis at de ikke har kjennskap til denne organisasjonen. Avslutningsvis i spørreskjemaet, fikk alle elevene spørsmål om hvor de vil foretrekke å jobbe etter endt utdanning. Svarene presenteres i tabell 4.14 (mulig å krysse av for flere alternativer). Tabell 4.14: Foretrukket sted å jobbe etter endt utdanning Steder Andel (n=337) I egen nyetablert bedrift 5,2 % I en privat bedrift 35,3 % Kommunal sektor 9,5 % Offentlig sektor 18,1 % Vet ikke 40,8 % 34

36 Tabell 4.14 viser at fire av ti elever som går yrkesfaglige utdanningsprogram vet ikke hvor de ønsker å jobbe etter endt utdanning. En tredjedel ønsker å jobbe i det private næringslivet, mens en av tjue elever ønsker å jobbe i egen nyetablert bedrift. I underkant av en femtedel av elevene ønsker å begynne å jobbe i offentlig sektor, mens en av ti elever ønsker å jobbe i kommunal sektor Fokusgruppeintervjuene med vg3-elever Ingen av elevene som deltok på workshopene hadde bestemt seg for å etablere egen bedrift. En av elevene hadde planer om å overta familiebedriften på sikt. Flere av elevene mente at det er spennende å etablere bedrift, men var usikre på hva forretningsideen burde være. Blant motivasjonsfaktorer for å etablere bedrift vektla de mulighetene det gir for å få spennende oppdrag og muligheten for å jobbe med noe som man interesserer seg for. De av elevene som hadde erfaring fra arbeid med ungdomsbedrift tror ikke det er spesielt vanskelig å etablere bedrift, og fortalte at de hadde lært mye gjennom arbeidet med ungdomsbedrift. «Har du vært i UB så vet du hva du går til. I fjor var jeg daglig leder i bedriften. Det er jeg i år også, da visste jeg hvilket ansvar jeg hadde og gikk til. Når du prøver en ting først så er det ikke så skummelt neste gang. Det er bare å hoppe i det og prøve noe nytt Synes det er veldig kjekt å være daglig leder helt utrolig å være litt boss.» Sitat elev fra vg3 Elevene hadde generelt lite kjennskap til virkemiddelapparatet. Blant elevene hadde ingen hørt om Driftig.no, men flere av elevene hadde kjennskap til Framtidsfylket.no. Elevene mener at kontakten mellom fylke/kommune/virkemiddelapparat/næringsliv bør starte mens de allerede går på videregående skole. De hadde ikke opplevd at IN, kommuner eller bedrifter hadde vært på besøk i deres klasser. Derimot fortalte de om at klasse hadde vært på flere bedriftsbesøk, og at det hadde vært veldig spennende og lærerikt. Fokusgruppen med elever fra Medier og kommunikasjon fortalte at de hadde vært hos nesten alle mediebedriftene i Sogn og Fjordane, men også hos bedrifter i Oslo og Bergen. De opplevde dette som bra fordi de da fikk et godt bilde av arbeidsplassene. De mente det ville vært vanskelig bare å sitte på skolebenken å forestille seg hvordan det fungerer i praksis ute i arbeidslivet. Deres erfaring var at elever på yrkesfaglig opplæring var mer ute på bedriftsbesøk enn elever på Studiespesialisering. Årsaken til det er at i Yrkesfaglig utdanning er det et poeng at elevene skal ut i bedrift, de skal bli lærlinger, mens de på Studiespesialisering skal studere videre. Elevene ble videre stilt spørsmål om hvorfor ungdommen flytter fra fylket. Svarene fra de to fokusgruppene var svært like, og nedenfor vises en oversikt over de årsakene som fremkom: De utdanningene (videregående skole og høyere utdanning) som man ønsker å ta finnes ikke i fylket Oppleve noe nytt - forandring Større jobbtilbud i større byer Flere muligheter til å spesialisere seg på ting man vil i større byer. Større globale nettverk i Oslo enn i Sogn og Fjordane. Selv om Høgskulen her hadde hatt utdanningene ville vi likevel dratt ut fordi det handler om arbeidsplassene Boligmarkedet i enkelte av de små kommunene er dårlig (nevnte Gloppen som eksempel) Svært mange av ungdommene fortalte at de ønsker å komme tilbake til Sogn og Fjordane etter endt utdanning, men mye vil da avhenge av jobbmulighetene. På spørsmål om hva fylket kan gjøre for å få ungdom til å flytte tilbake til fylket ble følgende nevnt: Kommunen/fylket bør vise at de ønsker å få ungdommen tilbake, ved å tilrettelegge for det. Det må skapes flere arbeidsplasser samtidig som de arbeidsplassene som allerede er beholdes (ikke nedlegge bedrifter som er liv laga). Det ble også lagt vekt på fylket/kommunene må overbevise ungdommen om at det er trygt og framtidsretta å bosette seg i fylket. I tillegg må ungdommen mot slutten av utdanningen få informasjon om hvilke muligheter som ligger i hjemfylket. Elevene i begge fokusgruppene syntes det er en god idé at fylkeskommunen/kommunene tar initiativ for å følge disse opp også etter avsluttet videregående opplæring. Alle elevene var enige om at deres e-postadresser ikke kom til å bli endret (ingen benyttet seg av skolens e-postadresser), og at de er villig til å oppgi sine e-postadresser til fylke/kommune. Facebook og e-post ble nevnt 35

37 som de viktigste kildene for oppfølging. Andre kilder som ble nevnt i forhold til å spre informasjon var: Twitter, festivaler, kom hjem arrangementer og film. Det pågår for øvrig nå et VRI-prosjekt som blant annet måler ungdommen i Sogn og Fjordane sine holdninger til entreprenørskap og til det å bo og arbeide i rurale strøk. Resultatene fra dette er ikke publisert ennå Fokusgruppeintervjuet med unge gründere Bare en av de syv gründerne som deltok i fokusgruppen hadde erfaring fra ungdomsbedrift, mens tre av gründerne hadde foreldre som hadde egen bedrift. Deltakerne fortalte at de største utfordringene i forhold til etablering av bedrift var økonomi (likviditet, kapitaltilgang (både oppstartkapital og risikokapital), i tillegg til store reiseregninger) og nettverk. Tilgang til nettverk opplevdes som en utfordring. Gründerne hadde et ønske om at Kunnskapsparken i Sogn og Fjordane, inkubatorer og næringshager kunne favne om flere gründere enn bare de som er i deres nærområde. En av gründerne fortalte at folk i Sogn og Fjordane gjerne deler sin kompetanse med andre, ingen er mer enn to ledd unna. Det er en dugnadskultur i fylket og en kultur for å hjelpe hverandre. Det ble bemerket at selv om tidligfasekapital var en stor utfordring ble arbeidet på kapitalsiden bare vanskeligere etter som bedriften utviklet seg, selv om de kom seg videre forbi tiltaksapparatet. De unge gründerne oppfatter at tidligfasekapital gjennom de kommunale næringsfondene fungerer greit. «Det er veldig vanskelig å få finansiert opp virkelig tungt etter etableringsfasen, i hypervekstfasen. Risikokapital er manglende. Der man lykkes er hvor man har kompetanse og kapital i fond, noe som er fraværende her.» Hjertesukk fra en ung gründer En av gründerne fortalte at han løste kapitalbehovet ved å etablere to bedrifter. I den ene bedriften jobbet han som håndverker og tjente opp kapital over en periode slik at han i neste periode kunne jobbe videre med forretningsideen i det andre selskapet. Flere hadde hatt ekstra jobber samtidig med at de startet opp selskapene. Gründerne fortalte at Innovasjon Norge Sogn og Fjordane er veldig flinke til å informere om hvilke offentlige midler som finnes tilgjengelig for gründere. Alle gründerne som deltok i fokusgruppen hadde fått tilskudd fra Innovasjon Norge, og fortalte at de hadde opplevd at behandlingstiden på deres søknader tok svært kort tid. Deres erfaring var også at Innovasjon Norge gjerne kom på besøk og var virkelig engasjerte. Gründerne hadde lite kjennskap til hvilke kurs som finnes innenfor etablereropplæring, og mente at disse burde vært markedsført bedre. I følge deltakerne i fokusgruppen er kompetanse på salg svært viktig for at man skal lykkes med en etablering. De opplevde også at de ulike regionene i fylket har ulik entreprenørskapskultur. Stryn ble vist til som en kommune hvor det er en utbredt kultur for å starte bedrift, mens det i andre kommuner ikke er den samme kulturen. 36

38 5 UTFORDRINGER I dette kapitlet presenteres de utfordringene som har blitt identifisert gjennom dette prosjektet relatert til å få flere unge til å etablere bedrift i Sogn og Fjordane. Utfordringene baseres på innspill fra respondenter og informanter, politiske dokumenter og oppdragsgivers definisjon av prosjektet. 5.1 Videre oppfølging av de entreprenørielle talentene fra skolen Unge gründere som faller utenfor systemet Det befinner seg mange gründerspirer i utdanningssystemet. De fleste av disse venter med etablering til en senere fase i livet, men det er noen som ønsker å realisere sin idé mens de fremdeles i er videregående opplæring. Elever innenfor denne gruppen faller ofte utenfor dagens etablerte systemer for oppfølging av gründere. Det er usikkerhet blant informantene om det finnes tilbud for ungdom (under 18 år) som etablerer en virkelig bedrift mens de er i skolesystemet Fokus på og oppfølging av ungdom med yrkesfaglig utdanning Spørreundersøkelsen til elevene på vg2 på yrkesfaglige utdanningsprogram viste at i underkant av en tredjedel av elevene mener at de har en konkret idé som kan være egnet til å etablere egen bedrift. 7 % av elevene sier de har konkrete planer om å etablere bedrift mens ytterligere 20 % av elevene kan tenke seg å starte egen bedrift selv om de ikke har noen konkrete planer ennå. Nesten syv av ti tror det vil ta mer enn 5 år etter endt utdanning før de etablerer bedriften. Dersom en kun ser på de 7 % som har konkrete planer om å etablere bedrift, utgjør dette potensielt 60 nye gründere hvert år. Inkluderes de som har lyst til å etablere bedrift selv om de ikke har noen konkrete planer per dags dato, så er det her ca 170 potensielle gründere til. Ca en tredjedel av disse potensielle gründerne planlegger å etablere bedriften i Sogn og Fjordane, mens halvparten vet ikke hvor lokaliseringen blir. To tredjedeler foretrekker å starte bedriften sammen med andre, slik at det kan forventes at antall potensielle nyetableringer er noe lavere enn antallet potensielle gründere fra yrkesfaglige utdanningsprogram. Likevel indikerer disse funnene at det ligger et betydelig potensiale for nyetableringer i denne gruppen, og at det er behov for å holde kontakten med disse siden det tar noen år fra de er ferdige på skolen til de etablerer bedriften. Årlig utdeles om lag 500 fagbrev til ungdom i Sogn og Fjordane. Disse ungdommene har en fagopplæring som omfatter et yrkesfaglig utdanningsprogram i tillegg til en lærlingperiode ute i bedrift. Dette er fagpersoner som kan bruke sin fagkompetanse som utgangspunkt for etablering av bedrift, og utgjør en stor gruppe ungdommer som i fremtiden kan bli bedriftsetablerere ved å bruke sitt fag som basis for bedriftsetablering. Utfordringen er å sørge for at de har fått tilstrekkelig entreprenørskapskompetanse før de går ut i lærlingperioden, i tillegg til å motivere til nyskaping gjennom lærlingperioden Bruk av gründere som inspiratorer og veiledere for UB/SB Unge gründere som har etablert bedrift kan være en viktig inspirasjonskilde for elever og studenter i ungdoms- og studentbedrifter. Vg3-elevene ville gjerne møte gründere på sin skole, få høre deres historie og få anledning til å stille de spørsmål. De unge gründere fortalte at de gjerne ville dele sine erfaringer med elever i UB/SB, men at de sjelden eller aldri blir spurt om å stille opp i forhold til denne gruppen. Gründerne mener at det er spesielt viktig å få fram budskapet om at det er mye arbeid som ligger bak en bedriftsetablering, og at evnen til å gjennomføre sine mål er en svært viktig faktor for å lykkes med kommersialiseringen av forretningsideen. Ofte presenteres suksesshistorier knyttet til forretningsideer, men vel så viktig er å få fram budskapet om utfordringene som de vil møte i forbindelse med etableringsprosessen. Leder for Ungt Entreprenørskap bekreftet at de sjelden har anledning til å bruke de lokale gründerne, fordi det ikke eksisterer et system for å kompensere for timene som brukes i skolen. Det er viktig å være oppmerksom på at unge gründere som regel har dårlig økonomi, og det ikke kan forventes at disse skal reise lange avstander og bruke mange timer i skolesystemet uten å få det kompensert Forretningsideer i ungdomsbedrift og studentbedrift Gjennom konseptet ungdomsbedrift og studentbedrift skal elever og studenter lære å etablere, drive og legge ned bedrift. De fleste ideene er veldig enkle, men det skapes også noen spennende 37

39 nye forretningsideer som har potensial for kommersialisering. Utfordringen er at ingen følger opp de gode ideene etter at bedriften er nedlagt ved endt skoleår. Elevene og studentene har kanskje mange år foran seg videre i skolesystemet, så det kan ikke forventes at de skal kunne videreføre forretningsideen. Det finnes eksempler fra andre steder i landet hvor virkelig gode ideer skapt gjennom UB/SB selges eller overføres til andre aktører som har mulighet for å videreføre forretningsideen. Ungt Entreprenørskap sin rolle er innenfor skolen, og de har derfor ikke muligheter for å ta slike forretningsideer videre. I dag er det ingen system verken i Sogn i Fjordane eller nasjonalt for eventuell videreføring av de beste forretningsideene, selv om noen av disse kunne blitt til levedyktige bedrifter med vekstpotensial Kjennskap til virkemiddelapparatet For gründere er det viktig å ha godt kjennskap til de muligheter som eksisterer for å få hjelp i forbindelse med etablering av bedrift, hvem man kan henvende seg til, og hvilke former for støtte som er tilgjengelig. Kun to av 337 vg2-elever som besvarte spørreundersøkelsen nevnte uoppfordret Innovasjon Norge som en aktør de ville gå til for å få hjelp til å etablere bedriften sin. Elevene i vg3 ga uttrykk for at de hadde hørt om at det finnes hjelp å få i forbindelse med etableringer, men de har liten kunnskap om hvem som yter hjelpen. Det er et ønske om at virkemiddelapparat, kommune, og fylkeskommune kommer ut i skolene og informerer om dette mens elevene fremdeles befinner seg i utdanningssystemet. 5.2 Database over ungdom i Sogn og Fjordane Det hevdes at en av de viktigste forklaringsfaktorene for at det er så få unge som etablerer bedrift i Sogn og Fjordane er at ungdommen forlater fylket etter endt videregående opplæring. Svært mange av ungdommene flytter til andre fylker for å studere. Noen flytter tilbake til Sogn og Fjordane etter endte studier, men majoriteten velger å bosette seg utenfor fylket. Blant disse er det sannsynligvis også mange entreprenørielle personer som etablerer bedrift i det nye fylket som de flytter til. Flere av informantene påpekte viktigheten av at kommunen/fylket opprettholder kontakten med elevene når de flytter, for på denne måte kunne «lokke» dem tilbake til fylket etter endt utdanning. Utfordringen i forhold til videre oppfølging er at verken kommunene, fylkeskommunen eller Ungt Entreprenørskap har kontaktinformasjon til elevene, etter at de har flyttet. Det er en utfordring at det ikke eksisterer en database over ungdommen med e-postadresser som gjør det mulig å sende ut informasjon til studentene som studerer andre steder. Det er heller ikke noen som har ansvar for å følge opp elevene etter at de har flyttet fra fylket. 5.3 Nettverk og kompetansetilførsel unge gründere Gjennom mange studier er det forsøkt av å avklare hvilke utfordringer nyetablerte bedrifter står overfor, og hva de viktigste suksesskriteriene er. Mangel på nettverk nevnes ofte som et hinder for vekst. For unge gründere kan nettverk være spesielt nyttig i forhold til å skaffe bedriften tilgang til eksterne ressurser både innenfor kunnskap og kapital. I dagens samfunn foregår stadig større del av den økonomiske aktiviteten, kunnskapsutvikling og innovasjon gjennom ulike former for nettverk. Gründerne som deltok i fokusgruppeintervjuet i forbindelse med dette prosjektet fortalte at de opplevde det som vanskelig å komme inn i mange av de godt etablerte nettverkene, og dette ble sett på som en utfordring. Geografien i fylket medfører ofte lange reiser for å kunne delta i nettverksarbeid. Flere av gründerne hadde ikke kjennskap til at det eksisterer etablereropplæringskurs i Sogn og Fjordane. Flere av informantene påpekte at det er en utfordring at man i fylket ikke er flinke nok til å synliggjøre at det eksisterer et tilbud om etablererkurs, og at slike kurs gjennomføres flere ganger i løpet av året. Samtidig argumenterte noen av gründerne for at skal man lykkes som gründer, må man være i stand til å søke informasjon om denne type tilbud. Gründerne var uansett enig i at informasjon om og synliggjøring av f.eks. etablereropplæringskursene kunne bli bedre. 5.4 Kapitaltilgang for unge gründere Nesten alle nyetableringer har behov for kapital i oppstartsfasen. Det er delte oppfatninger blant informantene om behovet for ytterligere fond som kan gi støtte i forbindelse med oppstart. Flere av informantene viste til de kommunale næringsfondene som en viktig kapitalkilde for unge gründere i 38

40 oppstartsfasen. Både gründerne som deltok på workshopen og flere av informantene fra innovasjonsselskapene mener at tilgangen til tidligfasekapital er en utfordring. Et av innovasjonsselskapene fortalte at de opplever at det er mange små bedrifter med «myke» ideer i fylket, som har vanskeligheter med å få støtte. Kapital til videre utvikling av bedriften etter oppstart oppleves som en større utfordring enn oppstartkapitalen. Det er svært vanskelig å få privat kapital inn på eiersiden. Tilgang til risikokapital gjennom såkornfond savnes. 5.5 Rollefordeling og forankring Programstyret Siden etablering av programstyret i 2006 har aktivitetene innenfor entreprenørskap i skolene Sogn og Fjordane økt betydelig, og det er skapt en forankring både hos skoleeiere, ledere og lærere. Blant de positive sakene som nevnes spesielt er etableringen av Driftig.no og veksten i antall elever som gjennomfører entreprenørskapsaktiviteter i skolen. I forbindelse med intervjuene fremkom flere synspunkter som er spesielt relevant i forhold til den videre organiseringen av et programstyre. Listen nedenfor oppsummerer utfordringer som ble nevnt: Programstyret er svært skoletungt, det blir derfor lite fokus på entreprenørskap utover skolen Svært mange av personene som sitter i styret til Ungt Entreprenørskap sitter også i programstyret Det er i hovedsak de samme personene som har deltatt i programstyret over mange år. Det kunne med fordel vært noen utskiftninger, for å få nye ideer og tanker på bordet Programstyret er alt og ingenting, det er mange som skal synse om saker de ikke har tilstrekkelig kunnskap om Det var en utfordring i perioden hvor det ikke var sterk politisk deltakelse i programstyret. Det er viktig at programstyret er politisk forankret Våren 2012 ble det gjennomført en programstatusvurdering for program entreprenørskap og nyskaping. 19 Rapporten viser at programstyret brukte de første årene på utvikling og tilrettelegging, og at det var stort engasjement blant deltakerne. Videre viser rapporten til at endringer i programstyret og innskrenkninger i innsatsområdene har ført til noe frustrasjon og usikkerhet blant deltakerne i programstyret. Det var flere ledelseskifter. Rapporten konkluderer med at programmålene ikke var målbare, og det synes som at programmet var mer aktivitetsrettet enn målrettet. Samhandlingen mellom politisk og administrativ ledelse drøftes i rapporten. I følge programstatusvurderingen er det fremkommet signaler på at rollefordelingen er uklar i forhold til hvilket ansvar politikerne har og hvilket ansvar som administrasjonen har. Politikere skal som hovedregel fastsette strategi og mål, mens administrasjonen skal sikre at målene nås gjennom planlegging, organisering, bemanning, styring og kontroll Førstelinjetjenesten Førstelinjetjenesten er et sentralt punkt i kommuneprosjektet. Gjennom intervjuene fremkom det tydelige synspunkter på at førstelinjetjenesten anses å være et svakt ledd i entreprenørskapsarbeidet i noen kommuner. Samtidig ble det påpekt hvor utrolig viktig førstelinjetjenesten er som et første kontaktpunkt for gründerne. Uklare oppgaver og ansvarsforhold i førstelinjetjenesten oppleves som en utfordring blant flere av informantene, i tillegg til at tjenesten er lite synlig. Videre fremkom det synspunkter om at kommuneprosjektet ikke er tilstrekkelig konkret, slik at næringssjefene i kommunene kan være usikre på hvilke oppgaver som ligger innenfor deres ansvarsfelt som førstelinjetjeneste. Det kom også innspill fra informantene at første- og andrelinjetjenesten burde bli bedre koordinert. 19 Sak nr: 10/ Avvikling av programstyret for entreprenørskap og nyskaping og videreføring av satsingsområdet. 39

41 5.6 Mangel på målindikatorer Det er gode målindikatorer rundt den aktiviteten som skjer rundt Ungt Entreprenørskaps aktiviteter i skolen. Det er imidlertid en svakhet at det ikke finnes en måte å følge elevene som har hatt entreprenørskap i skolen for å se om de etablerer bedrifter senere. Noen av informantene ytret ønske om bedre målfastsetting i Programstyret. Det ville gjort arbeidet enklere å evaluere, samt at det ansvarliggjør personer/aktører i større grad og sørger for at alle trekker i samme retning. 40

42 6 ANDRE FYLKESVISE ENTREPRENØRSKAPSPROGRAM Vi har sett på tre andre fylkesvise entreprenørskapsprogram for å lære av hvilke erfaringer andre fylker har gjort i sine entreprenørskapssatsninger. Fylkene vi har sett på er Møre og Romsdal, Hordaland og Rogaland. 6.1 Møre og Romsdal - hoppid.no hoppid.no er Møre og Romsdal fylkeskommune sin satsning på entreprenørskap. Satsningen er et samarbeid mellom Innovasjon Norge, Fylkesmannen i Møre og Romsdal og kommunene. hoppid.no har arbeidet etter en visjon om at Møre og Romsdal skal ta tilbake sin status som gründerfylke, og satsingsområdene har vært: satsing på topp-/vekstetablerere satsing på idéfangst og knoppskyting småsamfunnssatsingen satsing på entreprenørskap i utdanning/ungt entreprenørskap satsing på førstelinja og etablereropplæring Programmet har vært prosjektorganisert med en styringsgruppe og en prosjektleder for programmet som helhet, og dedikerte prosjektledere for de respektive satsingsområdene. En tydelig og solid førstelinje for etablererhjelp og tilrettelegging for næringsutvikling, har vært oppfattet å være en suksessfaktor for programmet hoppid.no. Det er skrevet egne partnerskapsavtaler med 35 av fylkets 36 kommuner som definerer hva hver part forplikter å levere i samarbeidet. Med basis i disse avtalene er det etablert 29 lokale hoppid.no-kontorer. Disse kontorene har en dedikert ressurs som skal ivareta førstelinjetjenesten. Denne jobben besittes enten av en næringskonsulent i kommunen, eller ved at kommunen har knyttet seg til en næringshage eller lignende organisasjon. Hoppid.no tilbyr egne kurspakker til førstelinjetjenesten i samarbeid med Høgskolen i Ålesund, for å sikre at de lokale hoppid.no-kontorene har et nødvendig kompetansenivå. Hovedoppgaver for de lokale hoppid.no-kontorene har vært; hjelp til etablerere med deres forretningsidé, arrangør av kurs, bistand med forretningsplan og henvisning videre i virkemiddelsystemet. I tillegg har de ofte vært pådrivere i mobiliseringsprosesser, nettverksarbeid og ungt entreprenørskap. Oxford Research gjennomførte i 2011 en evaluering av entreprenørskapsprogrammet i Møre og Romsdal. En av de viktigste effektene som trekkes frem er at hoppid.no har skapt et samhold mellom virkemiddelaktørene, og at de har blitt mer oversiktlig. Både etablerere og kommunene mente at førstelinjetjenesten var blitt bedre etter at hoppid.no ble lansert, men at det fremdeles var et forbedringspotensial. Prosjektets eiere og sentrale aktører var positive og det var en sterk opplevelse av at grunnoppskriften var god. I forhold til målbare resultater, var det for tidlig å fastslå noe helt konkret, men de registrerte en vekst i antall nyetablerte bedrifter i hoppid.noperioden. Innovasjon Norge meldte også om en klar kvalitetsheving på de sakene som var blitt overført/henvist til dem. Fylkesrevisjonen i Møre og Romsdal har foretatt en forvaltningsrevisjon av etablererordninger og nyskaping i fylket. Denne omfatter også flere av satsingsområdene i hoppid.no-programmet. I denne står det blant annet: "Resultatet av endringa i organiseringa av etablerarsatsinga har vist seg i auka kommunikasjon mellom dei ulike aktørane, eit større nettverk for etablerarar og moglegheiter for å kome seg oppover i systemet med hoppid-kontora som vegvisar i eit komplekst system." Distriktssenteret mener det fremover er spesielt viktig å prioritere: å holde fanen hoppid.no (merkevaren) høyt å holde nettverket av hoppid.no-aktører både regionalt og lokalt samlet og koordinert kompetanseheving hos de gode hjelperne på lokalt nivå (førstelinjen) treffsikre kompetansehevende tilbud til gründere/etablerere sterkere påkobling til kommunene som eiere av førstelinjetjenesten 41

43 6.2 Hordaland - LivOGLyst LivOGLyst-programmet som har som formål å stimulere lokal utviklingskraft på en systematisk og langsiktig måte. Bak satsingen står Hordaland fylkeskommune, Fylkesmannen sin landbruksavdeling og Innovasjon Norge Hordaland. Gjennom systematisk innsats fra det regionale partnerskapet er målsettingen at programmet skal bidra til: Økt trivsel, bolyst, sosial integrasjon, identitetsskaping og lokalt forankret, sosiale mobiliseringsprosesser Styrke lokalt entreprenørskap og lokalt næringsliv Styrke lokal kompetanse, bl.a innen prosjektutvikling Utvikle samarbeid og et lærende nettverk mellom lokalsamfunn og med regionale, nasjonale og internasjonale utviklingsaktører Arrangere møtepunkt, kursvirksomhet og kompetansetiltak som fremmer prosjektutvikling lokalt og regionalt Kobling til nasjonale/internasjonale erfaringer og kunnskapsmiljø En arbeidsgruppe, med faglige ressurser fra både fylkeskommune, fylkesmannen og Innovasjon Norge følger opp det konkrete arbeidet mot prosjektene. Hordaland fylkeskommune er vertsorganisasjon og arbeidsgiver for prosjektleder. Arbeidet spenner mellom direkte rådgivning, tilbud om aktiviteter og kompetansetiltak, nettverksdeltakelse, samarbeid med FoU-miljø m.fl., for faglig påfyll og inspirasjon. Arbeidsgruppen utarbeider årlige handlingsplaner, med aktiviteter og tiltak mot prosjektene. Arbeidsgruppen følger også opp prosjektene med hensyn til årlig rapportering og prosjekt- og programevaluering. LivOGLyst har vært tydelige på at alle prosjekter som mottar penger skal ha en kontaktperson i kommunenes førstelinjetjeneste som kan bistå med hjelp. Disse skal også delta på nettverkssamlingene som arrangeres i regi av LivOGLyst. Kunnskapsutvikling i førstelinjetjenesten er også høyt prioritert, og det tilbys derfor to høgskolekurs i henholdsvis etablererveiledning og samfunnsentreprenørskap. I tillegg arrangeres det en årlig entreprenørskapskonferanse, hvor fokuset er på erfaringsutveksling og kompetanseheving. Distriktssenteret vurderer at LivOGLyst-programmet har tydelig strategisk og organisatorisk forankring fra de offentlige eierne, som har gitt sterk troverdighet hos samarbeidspartnere, kommuner og lokalsamfunn. De mener også at programmet har lyktes godt med å legge til rette for medvirkning og involvering. Videre nevner de at LivOGLyst bidrar til gode resultat og effekter for lokalsamfunnene som er involvert. Både i det enkelte prosjektet, men også mellom prosjektene. Det har så langt ikke vært gjennomført en ekstern evaluering av programmet. Distriktssenteret refererer til at en intern evalueringsprosess i 2010 viste at arbeidsgruppen hadde en positiv oppsummering rundt måloppnåelse. Evalueringen konkluderte med at sterkere koordinering og samhandling med tilgrensende virkemiddel ville styrke programmet og effekten av satsingen i kommunene. I Hordaland har man også en egen informasjonsportal og møtested Kom-an.no. Denne mottok tidligere finansiering fra LivOGLyst. Nettsiden er eid og driftet i et samarbeid mellom fylkesmannen sin landbruksavdeling, fylkeskommunen og Innovasjon Norge Hordaland. Kom-an.no presenterer virkemiddel og virkemiddelapparatet i en helhetlig sammenheng og kobler nærings- og samfunnsentreprenørskap på nye måter. Det gis også oversikt over relevante kurs og gode eksempler på gründere og ildsjeler som har lyktes med etablering av egen bedrift eller prosjekt. 42

44 6.3 Rogaland Skape.no Skape.no er et partnerskap mellom statlige myndigheter (Innovasjon Norge, Fylkesmannen i Rogaland og NAV), kommunene i fylket og Rogaland Fylkeskommune, som også er administrativt ansvarlig for Skape.no. Skape.no ble opprettet i 2007 som et 3 årig prosjekt med hovedmål å gi et helhetlig etablerertilbud i Rogaland. Fra 2010 ble Skape.no videreført som et partnerskap for perioden 2010 og Skape.no er nå inne i en ny partnerskapsperiode Målet er å tilby informasjon og aktiviteter som kan bidra til at etablerere i fylket har større mulighet for å lykkes med sin etablering. Markedsføring skjer gjennom nettstedet der kalenderen gir oversikt over aktuelle tilbud til etablerere i hele fylket. Skape.no har følgende hovedmål: Sette etablereren i sentrum Senke terskelen for etablering Bidra til flere lønnsomme etableringer Bidra til et likeverdig tilbud for etablerere i hele fylket Bidra til at fylket oppfattes som et attraktivt sted å skape ny virksomhet Skape et mer ryddig forhold mellom kommersiell- og offentlig veilednings-/opplæringsaktivitet Skape.no samarbeider med erfarne kursleverandører og bedriftsrådgivere, og tilbyr blant annet følgende aktiviteter: Individuell rådgivning Relevante kurs for etablerere o Introduksjonskurs o Etablererkurs o Temakurs Nettverk o Nettside o Skape Forum Skape.no er et fylkesdekkende initiativ som samarbeider med førstelinjetjenesten i kommuner og regioner over hele Rogaland. Skape.no skal være kommunenes ansikt utad når det gjelder kompetanse og veiledning for dem som vil starte egen bedrift. Førstelinjetilbudet i Stavanger, Sola, Randaberg, Rennesøy, Kvitsøy, Forsand og Vindafjord ivaretas av administrasjonen i Skape.no. I øvrige regioner og kommuner har man knyttet til seg ulike næringssjefer og næringsutviklingsselskap, som blir de lokale representantene. Skape.no utvikler og tilbyr kurs og seminarer til de som jobber i førstelinjetjenesten, og bistår kommunene/regionene ved behov dersom det skulle dukke opp ulike problemstillinger i forbindelse med bedriftsetableringer. I tillegg markedsfører og gjennomfører skape.no ulike kurs rundt om i fylket for etablerere. Skape.no sitt mål er å gi etablerere i hele Rogaland et allsidig og variert opplæringstilbud. Hver kommune betaler 1 kr per innbygger for å drifte skape.no. Skape.no har to ganger gjennomført brukerundersøkelser, og den siste undersøkelsen ble gjennomført våren Undersøkelsen viste at de får jevnt over god tilbakemelding i forhold til hvilken nytteverdi brukerne har hatt av de ulike tilbudene. Innenfor samtlige tilbud er det overvekt av svar i kategorien tilfredsstillende. Størst nytteverdi hadde brukerne av etablererkurs, temakurs og nettsiden Brukerne ble også spurt i hvilken grad de fikk hjelp av skape.no, og rådgivning var den kategorien som kom best ut, og 65 % mente at hjelpen de fikk var tilfredsstillende. Kun 14 % mente at hjelpen de fikk i forhold til finansiering var tilfredsstillende, og bakgrunnen for dette kan være en forventning eller et ønske om at skape.no skulle bidra med økonomisk støtte, noe som ikke er en del av tilbudet. 43

45 7 FORSLAG TIL TILTAK Dette kapitlet presenterer forslag til tiltak for en videre satsning på entreprenørskap i Sogn og Fjordane, og bygger på datainnsamlingen og erfaringene fra andre fylker. I delkapittel 7.1 fremmes forslag i forhold til hvordan Sogn og Fjordane kan stimulere flere elever som går yrkesfag til å bli bedriftsetablerere. Delkapittel 7.2 omhandler entreprenørskap i skolen generelt i Sogn og Fjordane, mens delkapittel 7.3 gir noen overordnede anbefalinger og forslag til tiltak for hvordan få flere unge til å etablere bedrift i Sogn og Fjordane. Gjennom intervjuer er det fremkommet mange kommentarer og forslag i forhold til partnerskapsarbeidet. For å lykkes med den videre satsningen på entreprenørskap og nyskaping i Sogn og Fjordane er det viktig at partnerskapsgruppen også tenker fornyelse i forhold til sin egen organisering. Delkapittel 7.3 avsluttes med forslag til endringer i partnerskapsgruppen som gir et tydeligere fokus på bedriftsetableringer. Kapitlet avsluttes med en oppsummering av anbefalinger/tiltak. 7.1 Stimulere flere elever på yrkesfag til å bli bedriftsetablerere Det er et stort potensiale for å få flere ungdommer som går på yrkesfaglig utdanningsprogram til å etablere egne bedrifter. Hovedutfordringene er å stimulere lysten og evnen til entreprenørskap i utdanning og lærlingperioden, og å holde etableringslysten og evnen ved like siden de selv antar at det tar over fem år fra de er ferdige med utdanningen sin til de etablerer bedriften. Stimulering av lysten og evnen til entreprenørskap i utdanning og lærlingperioden bør sikres gjennom å lage en plan for entreprenørskap i fagopplæringen. Dette tilbudet bør tilpasses de ulike utdanningsprogrammene. Et fellestrekk i tilbudene bør være forretningsutvikling som kan jobbes med i praksis gjennom ungdomsbedrifter. Skreddersømmen kan inkludere spesielle krav om tillatelser og regelverk for det aktuelle området/bransjen de utdanner seg innenfor. Ungt Entreprenørskap bør ha ansvaret mens elevene er i skolen, mens Opplæringskontoret har ansvar for å legge til rette i løpet av lærlingperioden. Lærlingene kan for eksempel inviteres på kurs/seminar om muligheter innenfor bedriftsetablering hvor de også får møte gründere og etablert næringsliv innenfor sin bransje. Fylkeskommunen bør vurdere å øremerke noen midler til entreprenørskapsaktiviteter rettet mot lærlingene siden de vil være «elevgruppen» med størst sannsynlighet for bedriftsetableringer basert på fagkompetanse og erfaring fra relevant næringsliv når de har tatt fagbrevet sitt. Utfordringen om å holde etableringslysten og evnen ved like fra de er ute av utdanningsløpet til de etablerer bedriften, kan løses på samme måte som vi foreslår for entreprenørskap i skolen generelt (se spesielt pkt 7.2.2, 7.2.4, og 7.3.2). 7.2 Entreprenørskap i skolen generelt Satsingen på entreprenørskap i skolen bør videreføres gjennom en fortsatt støtte til Ungt Entreprenørskap, i tillegg til en satsing på å styrke lærernes kompetanse innenfor entreprenørskap Styrke lærernes kompetanse på entreprenørskap En videre satsning på entreprenørskap i skolen krever også at lærere og skoleledere ønsker, og er villige til, å tilegne seg entreprenørskapskompetanse. Dette innebærer at Høgskulen i Sogn og Fjordane fortsatt bør tilby entreprenørskap både i grunnutdanningen og som etter- og videreutdanningskurs ved lærerutdanningen. I regjeringens handlingsplan for entreprenørskap i utdanningen 20 vektlegges at alle universiteter/høgskoler skal synliggjøre læringsutbyttet med hensyn til innovasjon og nyskaping (tiltak 1 i handlingsplanen). Regjeringen legger også opp til å videreføre utlysningene om midler til etterutdanning i entreprenørskap for lærere (tiltak 5). Ungt Entreprenørskap har et ønske om å bidra med informasjon og kunnskap til studenter i lærerutdanningen. Evaluering av UE i viste at stadig flere høgskoler over hele landet inngår samarbeid med Ungt Entreprenørskap. Det finnes flere eksempler på hvordan et slikt samarbeid kan 20 Se fotnote Se fotnote

46 foregå. UE kan komme inn i grunnutdanningen med kurs/seminarer, og/eller lærerstudenter kan få kjøre UE-programmer overfor elever i grunnopplæringen, med veiledning fra UE. På denne måten driver UE kunnskapsoverføring til de kommende lærerne som skal ut i skolene. Siden Ungt Entreprenørskap er den største aktøren innenfor entreprenørskap i skolen i Sogn og Fjordane vil vi anbefale at lærerstudentene allerede i utdanningen får kunnskap om hvordan UEs verktøy kan benyttes i undervisningen. Andre måter å stimulere til økt entreprenørskapskompetanse hos lærerne er samarbeid med næringsliv og bruk av læringsarenaer utenfor skolen. Skoleleder og eier må legge til rette for at en slik kompetansebygging kan skje gjennom å avsette ressurser i form av tid og penger. I Nordland øremerkes en del av de kommunale næringsfondsmidlene til entreprenørskapsaktiviteter i skolen, herunder kompetansebygging hos lærerne Ungt Entreprenørskap Ungt Entreprenørskap Sogn og Fjordane har de siste årene hatt en imponerende vekst i antall elevaktiviteter, og ligger på toppnivå i landet. For at Ungt Entreprenørskap skal kunne fortsette sine aktiviteter innenfor skolene i samme nivå er det viktig at partnerskapet forsetter sin finansielle støtte til dette arbeidet. Partnerskapet bør se om det er mulig å styrke arbeidet i forhold til entreprenørskap i høyere utdanning. Det bør opprettes en rutine som sikrer at de virkelig gode UB- /SB-ideene ivaretas på en hensiktsmessig måte. For å bygge erfaring og kompetanse på videreforedling av disse ideene, kan det være hensiktsmessig at Kunnskapsparken Sogn og Fjordane og inkubatorene i fylket jobber sammen med Ungt Entreprenørskap om dette. Dette er miljøer som jobber med kommersialisering av forretningsideer hver dag. Andre relevante punkt for Ungt Entreprenørskap er 7.2.1, og REAL pedagogisk entreprenørskap Oversikten i punkt viser at REAL har kurset over 2000 lærere i prosesslæring og REAL, og de fleste av disse er lærere og lærerstudenter i Sogn og Fjordane. Evalueringen fra 2009 viste at Sogn og Fjordane er helt i tet nasjonalt når det kommer til entreprenørskapstilbud til lærere og entreprenørskapskompetanse hos lærerne. REAL har vært en betydelig bidragsyter til dette resultatet. En utfordring med at så mange lærere har vært gjennom REAL-kurs, er at det mest sannsynlig er behov for å videreutvikle og fornye moduler i REAL-opplæringen. 22 Vi foreslår at det avsettes midler til Høgskulen i Sogn og Fjordane for å utvikle nye moduler i REAL-opplæringen som gjør Høgskulen mer attraktiv for ytterligere etter- og videreutdanningstilbud i tillegg til bredde i tilbudet på grunnutdanningene. Høgskulen i Sogn og Fjordane bør ha en nøkkelrolle for å oppfylle regjeringens ambisjoner når det gjelder pedagogisk entreprenørskap (entreprenørskap som verktøy og en arbeidsmåte for å stimulere til læring i ulike fag og i grunnleggende ferdigheter) Tilbud til unge som ønsker å starte bedrift i ung alder Første- og andrelinjetjenesten har et ansvar for å følge opp ungdom som ønsker å etablere bedrift. Det er viktig at ungdom i videregående opplæring får kunnskap om at disse eksisterer og er et sted hvor de i første rekke bør henvende seg for å få informasjon og hjelp. Kun to av 337 vg2-elever som besvarte spørreundersøkelsen nevnte uoppfordret Innovasjon Norge som en aktør de ville gå til for å få hjelp til å etablere bedriften sin. Elevene i vg3 ga uttrykk for at de hadde hørt om at det finnes hjelp å få i forbindelse med etableringer, men de har liten kunnskap om hvem som yter hjelpen. Informantene ytret et klart ønske om at virkemiddelapparat, kommune, og fylkeskommune kommer ut i skolene og informerer om dette mens elevene fremdeles befinner seg i utdanningssystemet. Vi anbefaler at dette organiseres i samarbeid med Ungt Entreprenørskap gjennom fagkursene, hvor det settes av tid til presentasjon av virkemiddelapparatet. Fagkursene er en godt etablert arena hvor virkemiddelapparatet vil møte mange av ungdommene i videregående opplæring Mentorer og veiledere Mentorer og andre veiledere spiller en viktig rolle som støttepersoner for gründere i en etableringsprosess, enten det gjelder elever i skolen som etablerer sin første ungdomsbedrift eller det er gründere som skal etablere en virkelig bedrift. Representanter fra næringslivet brukes ofte 22 Her må det presiseres at vi ikke er kjent med hvilke frihetsgrader Høgskulen i Sogn og Fjordane har overfor Georgia REAL ifht å endre/videreutvikle REAL-aktivitetene. 45

47 som veiledere. Det har i mindre grad vært bruk gründere (som nettopp er ferdige med sin etableringsprosess) som mentorer og/eller til å holde presentasjoner. Vi vil anbefale at det settes av et årlig beløp som UE kan benytte til å kompensere unge gründere som arbeider som veiledere for UB/SB. Det bør også utarbeides oversikter over hvilke gründere som kan være aktuelle å bruke, noe som kan gjøres i samarbeid mellom UE, IN, førstelinjetjenesten og innovasjonsselskapene. Det kan være enklere for en elev i videregående skole å identifisere seg med en ung gründer enn det er med en «godt voksen» næringslivsrepresentant. 7.3 Hvordan få flere unge til å etablere bedrift i Sogn og Fjordane? Det er svært mange faktorer som påvirker etableringsratene i et samfunn. Noen av faktorene slik som arbeidsvilkår, bransjestruktur, geografi og tilbud på utdanningsretninger kan ha stor betydning, men er vanskelig å påvirke. Når Sogn og Fjordane har lavere etableringsfrekvens enn andre fylker kan dette skyldes at fylket har en bransjestrukturen med mange bedrifter i bransjer hvor det er mindre nyetablering og samtidig færre nedleggelser. 23 Partnerskapet må i neste programperiode konsentrere seg om de tiltakene som med relativt enkle grep kan få betydning. Vi anbefaler at Programstyret i årene fremover retter fokuset på hvordan samordne, synliggjøre og styrke dagens virkemidler. Samtidig bør det igangsettes et prosjekt som har til formål å holde kontakten med de ungdommene som går ut av videregående opplæring Samordne og styrke tiltakene gjennom virkemiddelapparatet Det synes å være svært mange tiltak rettet mot unge gründere i Sogn og Fjordane. Virkemiddelapparatet anses å være bra, men det bør gjøres noen tiltak spesielt i forhold til å synliggjøre hva som faktisk eksisterer av tilbud, og samordne der hvor det er mulig. Følgende er en liste over tiltak som bør vurderes: Styrke førstelinjetjenesten gjennom at flere av kommunene samarbeider. Vi anbefaler at kommuneprosjektet ser nærmere på hvordan Hoppid.no har organisert sin førstelinjetjeneste, med dedikerte ressurser og ansvarsforhold. Mens hoppid.no har inngått samarbeidsavtaler med hver enkelt kommune, har Sogn og Fjordane fylkeskommune valgt å ha årlige dialogmøter med hver enkelt kommunale førstelinjetjeneste. Dialogbaserte samarbeidsformer er bra, men det bør vurderes å inngå klare samarbeidsavtaler med førstelinjetjenestene i hver kommune. Ved tildelingen av kommunale næringsfond i , kommer det fram at noen kommuner er i grenseland for å tilfredsstille minstekravet til kapasitet og et tydelig nok næringsapparat. I tillegg diskuteres det som enkelte kommuner har benyttet næringsfondsmidlene i strid med regelverket. Det har ikke vært tradisjon for å trekke tilbake midler på grunn av feil bruk av midler, men i saksframlegget til denne saken står det «Men etter fleire år der vi ikkje har trekt tilbake midlar, så kan vi ikkje berre true med sanksjonar.» Dette kan tyde på at det er behov for skriftlige avtaler mellom fylkeskommunen og førstelinjetjenesten. Det er også viktig å sikre at førstelinjetjenesten har det nødvendige kompetansenivået. Sogn og Fjordane har definert dette til å være rettledningskompetanse. En viktig del av kommuneprosjektet er tilføring av kompetanse til personene i førstelinjetjenesten. Videreutvikle Driftig.no til å gi full oversikt over hele virkemiddelapparatet og hva disse tilbyr. 25 Driftig bør i større grad fokusere på nyetableringer. Formålet med Driftig.no bør være å synliggjøre det tilbudet som finnes for gründere i alle aldersgrupper i Sogn og Fjordane. Legge til rette for mer samarbeid mellom Ungt Entreprenørskap og innovasjonsselskapene. På denne måten vil elevene kunne lære mer om det hjelpeapparatet som er tilgjengelig i fylket hvis de engang ønsker å etablere en virkelig bedrift. Det synes som om at det er svært ulike oppfatninger blant informantene om hva som faktisk finnes av tilgjengelig kapital for gründere, noe som kan skyldes manglende synliggjøring. Det bør utarbeides en fullstendig oversikt over hvilke kapitalkilder som finnes for etablerere i Sogn og Fjordane (tidlig fase og vekstfase). Deretter bør det gjøres en vurdering om dette er tilstrekkelig, eller om det må igangsettes tiltak for å etablere nye fond. 23 Regionanalyse Sogn og Fjordane, Telemarksforskning (2012). 24 Sak nr 0019/13 i Hovedutval for plan og næring. 25 Det er utarbeidet et hefte i regi av Kunnskapsparken Sogn og Fjordane som kan være et meget godt utgangspunkt for dette. Heftet heter «Tilskotsordningar i Sogn og Fjordane» og finnes på 46

48 Legge til rette for distribuerte nettverk som spinner ut fra innovasjonsselskapene. Flere av de unge gründerne savnet å få tilgang på det nettverket og kompetansen som disse innovasjonsselskapene representerer uten å være lokalisert der og/eller tatt opp i inkubatorprogrammet Oppfølging av ungdom som tar utdanningen sin i Sogn og Fjordane Partnerskapet bør utvikle et system som gjør det mulig å følge opp ungdom i Sogn og Fjordane en periode etter de går ut av utdanningsløpet. En slik oppfølging gjør det mulig å finne ut hva som skjer med ungdom som er utdannet i fylket, og det vil også være en informasjonskanal til ungdommen. Opprette og vedlikeholde database over ungdom i Sogn og Fjordane Fylkeskommunen i Sogn og Fjordane bør ta ansvaret for å koordinere en årlig innsamling av e- postadressene til elever som avslutter videregående opplæring og høyere utdanning i Sogn og Fjordane. E-postadressene vil gjøre det mulig for fylket og kommunene å holde kontakten med elever som studerer i andre fylker, og eller som har fått seg jobb i andre fylker. Det vil også være en informasjonsmulighet for å «lokke» ungdommen hjem igjen til Sogn og Fjordane. For å lykkes med innsamlingen må det utarbeides noen gode rutiner som sikrer både oppslutning og kvalitet: Det er viktig å informere både skoleledelse, lærere og elever om formålet med innsamlingen av e-postadressene Rektor ved den enkelte skole bør få i oppdrag å samle inn disse adressene, innenfor en fastsatt tidsfrist Det må samtidig innhentes tillatelse fra elevene slik at fylkeskommunen kan oppbevare disse adressene (samtykke-skjema). Det er viktig at dette skjer i henhold til Datatilsynets regelverk for oppbevaring av informasjon om personer E-postadressene må lagres forsvarlig og kun benyttes for utsendelse av den type informasjon som elevene har gitt sitt samtykke til Databasen bør oppdatere kontaktinformasjon årlig. Oppdatering kan gjøres som en automatisk prosess (f.eks. slik som det gjøres i nettbanker) Det må avklares hvem som får ansvaret for innsamling, lagring og vedlikehold av dataene (epostene). Det kan for eksempel være redaktør for Driftig.no som får denne rollen Det må lages rutiner om eventuelle andre skal få tilgang til e-postene, slik som for eksempel hjemstedskommunene til elevene. Det må da være tatt med i samtykke-skjemaet. En slik database vil kunne være et nyttig verktøy i arbeidet med å sikre kontinuitet i oppfølging av elevene/studentene. Ungdommen som deltok på workshop mente at informasjon fra hele fylket var mer ønskelig enn kun fra hjemstedskommunen. Opprette nettside / facebookside for å holde dialogen med ungdom fra Sogn og Fjordane Partnerskapet bør igangsette en utvikling av en nettside og/eller en facebookside som er konkret rettet mot ungdom som har flyttet ut av fylket enten for å studere eller for å arbeide. Sannsynligvis vil utvikling av en Facebookside for utflyttet ungdom være det mest aktuelle. Formålet er å være en informasjonskilde for å få de unge til å kunne se muligheter for arbeids- og etableringsmuligheter i hjemstedsfylket. Det bør videre utredes om denne siden kan utvikles som et samarbeid mellom driftig.no og framtidsfylket.no der driftig.no har fokus på etableringer og framtidsfylket har fokus på etablert næringsliv. I følge elevene fra vg3 og gründerne som deltok på fokusgruppeintervjuene bør en slik nettside/ facebookside inneholde informasjon om: Skryteartikler (hva vi er best på i Sogn og Fjordane) Artikler om personer fra Sogn og Fjordane som gjør det veldig bra Informasjon om bedrifter som lykkes Gladnyheter om et fylke hvor det skjer ting, et fylke i utvikling Informasjon om store ting som skjer i samfunnet, for eksempel at det bygges bruer At det finnes barnehager og jobbtilbud hvis man ønsker å flytte tilbake Kontaktinformasjon 47

49 Noen av informantene anbefalte en samordning med framtidsfylket.no. Ungdommene som deltok på workshopen mente imidlertid at framtidsfylket.no i større grad fokuserer på ledige stillinger, og ikke viser de de spennende utviklingsmulighetene i fylket Tydeligere fokus på bedriftsetableringer i partnerskapsarbeidet En av de viktigste årsakene til at Sogn og Fjordane er blant landets beste fylker innenfor entreprenørskap i skolen, er den solide forankringen av entreprenørskap i skolenes virksomhetsplaner og blant skoleeierne. Å vedlikeholde og styrke forankringen av entreprenørskap hos skoleeier og skoleledelse er avgjørende for at arbeidet med entreprenørskap i skolene i Sogn og Fjordane skal lykkes også på lang sikt. I dette arbeidet spiller Partnerskapet en viktig rolle. I etableringen av et nytt partnerskap anbefaler vi at det i forkant gjøres en klar rollefordeling i forhold til ansvar. Videre er det viktig å sikre riktig kompetanse i partnerskapet slik at målsetningene kan oppnås. Informasjon som er fremkommet gjennom prosjektet tyder på at den gamle partnerskapsgruppen hadde overvekt på satsningen som rettet seg mot skolen, og at det har vært mindre fokus på nyetableringer. Den nye partnerskapsgruppen bør sikre en større likevekt, og bør derfor organiseres som en strategisk styringsgruppe med to arbeidsgrupper; en gruppe som arbeider med entreprenørskap i skolen, og en annen som har fokus på nyetableringer. Begge arbeidsgruppene rapporterer til den strategiske styringsgruppen. Blant styrkene til den gamle partnerskapsgruppen var den politiske deltakelsen som bidro til at beslutninger kunne tas relativt raskt og sikret sterk forankring av aktivitetene. Vi anbefaler at det nye partnerskapet også omfatter politisk ledelse. Strategisk styringsgruppe Den strategiske styringsgruppen bør ha som mandat å styrke arbeidet for å øke antall nyetableringer i fylket og sikre fortsatt satsning på entreprenørskap i skolen. En viktig oppgave for den strategiske styringsgruppen blir å tilrettelegge for samarbeid mellom aktørene, både innenfor utdanning, næringsliv og virkemiddelapparat. Den strategiske styringsgruppen bør prioritere arbeidet med å konkretisere hvilke mål som er viktig å nå de nærmeste årene, samt utvikle måleindikatorer. Målsettinger og tiltak bør konkretiseres gjennom en tydelig strategi- og handlingsplan. I disse planene må det skilles mellom hva som er politisk ansvar, og hva som er utførende oppgaver (både ledelsesnivå og praktisk arbeid). Det er også viktig at styringsgruppen koordinerer sitt arbeid med øvrige relevante politiske planer og andre pågående prosjekter som for eksempel Kommuneprosjektet. Videre må resultatene fra relevante forskningsprosjekter tilfalle styringsgruppen (f.eks. VRI-prosjekter). Den strategiske styringsgruppen bør være sammensatt av flere av aktører, og det er av avgjørende betydning at den er sterkt politisk forankret. Dette innebærer at vi forslår at fylkespolitikere må sitte i denne gruppen og at politikerne representerer både næring og utdanning på hovedutvalgsnivå. Av andre offentlige aktører bør representanter fra fylkesmannen (utdanning og næring) samt Høgskulen og Ungt Entreprenørskap inkluderes. Næringsapparatet bør inkluderes med en aktør fra førstelinjetjenesten og en representant fra innovasjonsselskapene, i tillegg til Innovasjon Norge. Brukerne av entreprenørskapssatsningen bør inkluderes med representanter fra skolen, næringslivet og en gründer. Det bør også være representanter på administrativt nivå fra fylkeskommunen og fylkesmannen i den strategiske styringsgruppen, herunder bør de ivareta sekretariatsfunksjonen. Den strategiske styringsgruppen får mandat til å oppnevne to arbeidsgrupper; en med fokus på entreprenørskap i skolen og en med fokus på bedriftsetableringer. Arbeidsgruppe for entreprenørskap i skolen Mandatet til arbeidsgruppen for entreprenørskap i skolen vil være å iverksette strategi- og handlingsplanen som den strategiske styringsgruppen har utarbeidet for entreprenørskap i skolen. Dette inkluderer å fremme forslag om tiltak som kan stimulere til økt bruk av entreprenørskap i grunnskolen, videregående opplæring og i høyere utdanning. Arbeidsgruppen får også et ansvar for å koordinere de ulike entreprenørskapsaktivitetene i utdanningssystemet for å skape synergieffekter og begrense den administrative belastningen på de enkelte skolene. Arbeidsgruppen bør videre 48

50 bidra med forslag til tiltak for å fremme ytterligere samarbeid mellom Ungt Entreprenørskap, næringsliv og virkemiddelapparatet i fylket. Når det gjelder arbeidsgruppens sammensetning bør denne bestå av representanter fra Ungt Entreprenørskap, Høgskulen i Sogn og Fjordane, utdanningsavdelingen i fylkeskommunen og hos fylkesmannen, samt representanter fra grunnskole og videregående opplæring. Videre bør næringslivet være representert gjennom NHO, enkeltaktører eller innovasjonsselskapene. Representantene fra utdanningsavdelingen hos fylkeskommunen og fylkesmannen bør være de samme som sitter i den strategiske styringsgruppen. Det kan også være fornuftig at deler av styret i Ungt Entreprenørskap inngår i denne arbeidsgruppen. Arbeidsgruppe for nyetableringer Mandatet til arbeidsgruppen for nyetableringer vil være å iverksette strategi- og handlingsplanen som den strategiske styringsgruppen har utarbeidet for nyetableringer. Herunder bør det inngå å sørge for en ryddeaksjon i forhold til alle de tiltak som faktisk eksisterer i Sogn og Fjordane for unge gründere. Arbeidsgruppen bør få et spesielt ansvar i forhold til å komme med forslag til hvordan dagens tiltak bedre kan synliggjøres overfor målgruppen. Sammensetningen for arbeidsgruppen for nyetablering bør inkludere representanter fra Innovasjon Norge, innovasjonsselskaper, førstelinjetjenesten, gründere og næringsavdelingen hos fylkeskommunen og noen som jobber med næringsutvikling hos fylkesmannen. Tilsvarende den andre arbeidsgruppen bør representantene fra næringsavdelingen hos fylkeskommunen og fylkesmannen være de samme som sitter i den strategiske styringsgruppen. Det kan være fornuftig at personer i styringsgruppen for kommuneprosjektet, også blir sittende i denne arbeidsgruppen. Dersom representantene fra fylkeskommunen og fylkesmannen er representert i både den strategiske styringsgruppen og de to arbeidsgruppene bør det sikre koordinering mellom de to ulike arbeidsgruppene. I tillegg bør det være minst ett årlig møte der begge arbeidsgruppene møtes for å utveksle erfaringer og diskutere tiltak som kan bygge bro mellom utdanningssiden og yrkeslivet. 7.4 Oppsummering I dette kapitlet har det blitt presentert forslag til ulike tiltak i den videre satsningen på entreprenørskap i Sogn og Fjordane. Tiltakene på aktivitetsnivå oppsummeres i figur 7.1 mens forslag til rollefordelinger for de ulike tiltakene oppsummeres i figur

51 Figur 7.1: Oppsummering av forslag til tiltak på aktivitetsnivå i den videre entreprenørskapssatsningen i Sogn og Fjordane. 50

52 Figur 7.2: Oppsummering av forslag til rolleavklaring for de ulike tiltakene i den videre satsningen på entreprenørskap i Sogn og Fjordane. 51

Entreprenørskap på høygir!

Entreprenørskap på høygir! Entreprenørskap på høygir! - en evaluering av satsningen på entreprenørskap i grunnopplæringen i Sogn og Fjordane Beate Rotefoss Sissel Ovesen Carl Erik Nyvold KPB-rapport 1/2009 RETTELSE Etter rapporten

Detaljer

Entreprenørskap. Vrådal 19. november 2010

Entreprenørskap. Vrådal 19. november 2010 Entreprenørskap Vrådal 19. november 2010 Hva er Ungt Entreprenørskap? Hva er entreprenørskap i utdanning? Hvorfor entreprenørskap i utdanning? Stanley Jacobsen Daglig leder i Ungt Entreprenørskap Telemark

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram 2Voksne i videregående opplæring Drøyt 20 000 voksne deltakere på 25 år eller mer var registrert som deltakere i videregående opplæring i 2012. To tredeler av disse var nye deltakere, det vil si personer

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

Dialogmøte med kommunane i Sunnfjord

Dialogmøte med kommunane i Sunnfjord Dialogmøte med kommunane i Sunnfjord Opplæringslova: Innhald i dialogmøta 13-3c. Plikt for fylkeskommunen til å sørgje for rettleiing og kvalitetsutviklingstiltak. Fylkeskommunen skal etter oppdrag frå

Detaljer

Dialogmøte med kommunane i Hafs

Dialogmøte med kommunane i Hafs Dialogmøte med kommunane i Hafs Opplæringslova: Innhald i dialogmøta 13-3c. Plikt for fylkeskommunen til å sørgje for rettleiing og kvalitetsutviklingstiltak. Fylkeskommunen skal etter oppdrag frå departementet

Detaljer

Hva driver entreprenørskap i Norge og andre land?

Hva driver entreprenørskap i Norge og andre land? Hva driver entreprenørskap i Norge og andre land? dr Tatiana Iakovleva, dr Ragnar Tveterås 7 mars,2012 http://www.uis.no/research/stavanger_centre_for_innovation_research/ Felles forskningssenter Universitet

Detaljer

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Indikatorrapport 2014 Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Innholdsfortegnelse Samfunnskontrakten for flere læreplasser... 3 Antall lærekontrakter... 4 Antall fag- og svennebrev... 7

Detaljer

UNGT ENTREPRENØRSKAP i NORGE en del av JA-YE worldwide. www.ue.no www.ja-ye.org

UNGT ENTREPRENØRSKAP i NORGE en del av JA-YE worldwide. www.ue.no www.ja-ye.org UNGT ENTREPRENØRSKAP i NORGE en del av JA-YE worldwide www.ue.no www.ja-ye.org UE er hovedaktøren i Norge med god anerkjennelse internasjonalt UE Finnmark UE Troms God forankring i politiske partier lokalt

Detaljer

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2013 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 13. desember 2013. Alle tall og beregninger

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Sogn og Fjordane

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Sogn og Fjordane Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Sogn og Fjordane KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 27/2011 Tittel: TF-notat nr: 27/2011 Forfatter(e): Dato: 11.11.2011 Gradering:

Detaljer

Resultater NNUQ2 2009. Altinn

Resultater NNUQ2 2009. Altinn Resultater NNUQ2 2009 Altinn Innledning Tekniske kommentarer Antall gjennomførte intervjuer 2000 bedrifter Metode for datainnsamling Telefonintervjuer (CATI) Tidspunkt for datainnsamling 5. til 30. juni

Detaljer

NNU 2005 Q2 En bedriftsundersøkelse om Altinn, samt offentlig innrapportering og informasjon

NNU 2005 Q2 En bedriftsundersøkelse om Altinn, samt offentlig innrapportering og informasjon NNU 2005 Q2 En bedriftsundersøkelse om Altinn, samt offentlig innrapportering og informasjon NNU PERDUCO - NORGES NÆRINGSLIVSUNDERSØKELSER NNU 2005 Q2 En bedriftsundersøkelse om Altinn, samt offentlig

Detaljer

20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen. Innovasjon og utvikling

20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen. Innovasjon og utvikling 20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen Innovasjon og utvikling Konkurransen er stor - globalisering Vi konkurrerer med virksomheter i hele verden hvor produksjonskostnadene er lavere enn i Norge

Detaljer

Bedriftsundersøkelse

Bedriftsundersøkelse Bedriftsundersøkelse om AltInn for Brønnøysundregistrene gjennomført av Perduco AS ved Seniorrådgiver/advokat Roy Eskild Banken (tlf. 971 77 557) Byråleder Gyrd Steen (tlf. 901 67 771) NORGES NÆRINGSLIVSUNDERSØKELSER

Detaljer

Entreprenørskap i norsk skole. Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap

Entreprenørskap i norsk skole. Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap Entreprenørskap i norsk skole Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap Trond Storaker 24. mai 2013 03.06.2013 1 Hva er entreprenørskap Entreprenørskap

Detaljer

svømmeopplæring på 1.-7. klassetrinn

svømmeopplæring på 1.-7. klassetrinn Tilstandsrapport angående: svømmeopplæring på 1.-7. klassetrinn Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Dato: 28. februar 2005 Konsulent: Siri Berthinussen Opinion i Bergen: Pb. 714 Sentrum, 5807 Bergen Telefon:

Detaljer

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for U 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft utarbeidet for PERDUCO ORGES ÆRIGSLIVSUDERSØKELSER - U Forord Perduco har på oppdrag fra EURES gjennomført en bedriftsundersøkelse om rekruttering

Detaljer

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

Korleis skape samhandlig lokal og regionalt Solstrand, 26.september 2012

Korleis skape samhandlig lokal og regionalt Solstrand, 26.september 2012 Korleis skape samhandlig lokal og regionalt Solstrand, 26.september 2012 Steinar Johnsen, Seniorrådgivar, Innovasjon Norge Møre og Romsdal partnerskapen hoppid.no Hovudutfordring og strategi Auka tilfang

Detaljer

Analyse av søkertall 2010

Analyse av søkertall 2010 Analyse av søkertall 2010 En analyse av søkertallene til videregående opplæring 2010/2011 viser at langt flere gutter enn jenter søker yrkesfaglige utdanningsprram. Forskjellen er særlig stor tredje året,

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

9.4.2010 Strategiplan for ØRU fram mot 2020 Notat/innspill om utdanning og kompetanse på Øvre Romerike.

9.4.2010 Strategiplan for ØRU fram mot 2020 Notat/innspill om utdanning og kompetanse på Øvre Romerike. 9.4.2010 Strategiplan for ØRU fram mot 2020 Notat/innspill om utdanning og kompetanse på Øvre Romerike. Som grunnlag for behandling av en strategi for utdanning og kompetanse settes nedenfor sammen et

Detaljer

Det e mulig å få det til

Det e mulig å få det til Det e mulig å få det til Ungt Entreprenørskap Finnmark Stiftet 12.juni 2003 Hilde C. J. Mietinen Daglig leder Mette Westlie Leif Arne Bjørkås Medarbeidere Framtid Samspill Skaperglede Ungt Entreprenørskap?

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid

Ungdom utenfor opplæring og arbeid Ungdom utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) juni 1 Sammendrag OTs målgruppe er litt mindre enn i skoleåret 1-1 19 1 ungdommer er registrert i OT i skoleåret 1-1 per juni 1.

Detaljer

Næringsanalyse for Sogn og Fjordane

Næringsanalyse for Sogn og Fjordane Næringsanalyse for Sogn og Fjordane Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 27/2006 Næringsanalyse for Sogn og Fjordane 2 Næringsanalyse for Sogn og Fjordane Forord Denne

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

Sogn og Fjordane sett utanfrå: Hvordan skape framtida. Balestrand 20. september 2013 Knut Vareide

Sogn og Fjordane sett utanfrå: Hvordan skape framtida. Balestrand 20. september 2013 Knut Vareide Sogn og Fjordane sett utanfrå: Hvordan skape framtida Balestrand 20. september 2013 Knut Vareide Først litt om utviklingen i Sogn og Fjordane, i grove trekk 23.09.2013 2 Befolknings-u tviklinga 125 120

Detaljer

Ungt Entreprenørskap. Førde 12.11.2013. ue.no FRAMTID - SAMSPILL - SKAPERGLEDE

Ungt Entreprenørskap. Førde 12.11.2013. ue.no FRAMTID - SAMSPILL - SKAPERGLEDE Ungt Entreprenørskap Førde 12.11.2013 Ungt Entreprenørskap Sogn og Fjordane Ungt Entreprenørskap 17 fylkesorganisasjoner 20 ulike programmer 353 kommuner 1 230 skoler 7 648 lærere 25 773 frivillige 200

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

Indikatorrapport 2016

Indikatorrapport 2016 Indikatorrapport 2016 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser Fotograf Jannecke Sanne Normann Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Antall

Detaljer

Den naturlige skolesekken 2012. Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12

Den naturlige skolesekken 2012. Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12 Den naturlige skolesekken 2012 Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12 Men først Ny versjon av nettstedet til Forumet: Vil ligge på forsiden til nettstedet dirnat.no Vil trolig bli lansert i oktober

Detaljer

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning 3Voksne i fagskoleutdanning 3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning Fagskoleutdanninger er yrkesrettede høyere utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse 1. Utdanningene

Detaljer

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER Innhold I. INNLEDNING... 2 II. RESULTATER... 3 III. ANALYSE AV VEGARD JOHANSEN...13 IV. VIDEREUTVIKLING AV UNGDOMSBEDRIFTDPROGRAMMET...14 Helge Gjørven og

Detaljer

Resultater NNUQ2 2012. IMDi

Resultater NNUQ2 2012. IMDi Resultater NNUQ2 2012 IMDi Innledning NNU 2012 Q2 for IMDi 25.10.2012 2 Tekniske kommentarer Antall gjennomførte intervjuer 2000 bedrifter og 500 offentlige virksomheter Metode for datainnsamling Telefonintervjuer

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Sysselsatte i offentlig forvaltning i 4. kvartal 2001 Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Det er prosentvis flest sysselsatte i offentlig forvaltning i Nord-Norge. har den laveste andelen

Detaljer

Næringslivsindeks Hordaland

Næringslivsindeks Hordaland Næringslivsindeks Hordaland Av Knut Vareide Arbeidsrapport 13/2004 Telemarksforsking-Bø ISSN Nr 0802-3662 Innhold:! Forord 3! Lønnsomhet 4 " Lønnsomhetsutvikling i Hordaland 4 " Lønnsomhet i 2002 alle

Detaljer

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Fylkestinget i Sør-Trøndelag - 14 april, Trondheim. Knut Vareide Telemarksforsking Bosetting

Detaljer

Hva gjør Ungt Entreprenørskap

Hva gjør Ungt Entreprenørskap Hva gjør Ungt Entreprenørskap Ungt Entreprenørskap (UE) er en ideell organisasjon som arbeider med entreprenørskap i skolen og som stimulerer til samarbeid mellom skole og næringsliv. UEs formål er i samspill

Detaljer

Resultater NNUQ4 2012. Patentstyret 18. januar 2012

Resultater NNUQ4 2012. Patentstyret 18. januar 2012 Resultater NNUQ4 2012 Patentstyret 18. januar 2012 Innledning NNU 2012 Q4 for Patentstyret 19.11.2013 2 Tekniske kommentarer Antall gjennomførte intervjuer 2001 bedrifter Metode for datainnsamling Telefonintervjuer

Detaljer

Resultater NNUQ2 2010 IMDi

Resultater NNUQ2 2010 IMDi Resultater NNUQ2 2010 IMDi Innledning Tekniske kommentarer Antall gjennomførte intervjuer 2000 bedrifter og 500 offentlige virksomheter Metode for datainnsamling Telefonintervjuer (CATI) Tidspunkt for

Detaljer

Indikatorrapport 2015

Indikatorrapport 2015 Indikatorrapport 2015 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser Fotograf Jannecke Sanne Normann Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Antall

Detaljer

Nesten halvparten av ungdommene er tilmeldt OT fordi de ikke har søkt videregående opplæring

Nesten halvparten av ungdommene er tilmeldt OT fordi de ikke har søkt videregående opplæring Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten per 15.juni 2011 Sammendrag Tall fra fylkeskommunene per 15. juni 2011 viser at 20 343 ungdommer var i oppfølgingstjenestens målgruppe

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

Internasjonalisering i grunnopplæringen. PetroMaritim rådgiversamling 1. november 2012 Stig Helge Pedersen

Internasjonalisering i grunnopplæringen. PetroMaritim rådgiversamling 1. november 2012 Stig Helge Pedersen Internasjonalisering i grunnopplæringen PetroMaritim rådgiversamling 1. november 2012 Stig Helge Pedersen Innhold 1. Internasjonalisering: Hva og hvorfor 2. Om SIU 3. Internasjonalisering og fag- og yrkesopplæring:

Detaljer

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 Norges folkebibliotek - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 1 Norges folkebibliotek 2 Befolkning og bibliotek I oversikten er innbyggertall sett opp mot enkelte målbare bibliotekstall

Detaljer

Bakgrunn og organsiering

Bakgrunn og organsiering Den naturlige skolesekken FK-samling, Hell 30.11.11 Bakgrunn og organsiering Lansert høsten 2008 Samarbeidsprosjekt mellom Kunnskapsdepartementet og Miljøverndepartementet. Utdanningsdirektoratet og Direktoratet

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Nytt fra UE til grunnskolen

Nytt fra UE til grunnskolen Nytt fra UE til grunnskolen Ungt Entreprenørskap Oppland Grunnskoleansvarlig Thorstein Hernes thorstein.hernes@oppland.org Ansvarlig vgs og høgskole Karin Rønning, daglig leder karin.rønning@oppland.org

Detaljer

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015.

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015. Innovasjon Norge Hovedkontoret Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/51-23 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 - Oppdragsbrev til Innovasjon Norge 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Fra 2011 går Fylkesrådet inn for at etablereropplæringa i Hedmark videreutvikles og organiseres på følgende måte:

Fra 2011 går Fylkesrådet inn for at etablereropplæringa i Hedmark videreutvikles og organiseres på følgende måte: Saknr. 3585/10 Ark.nr.. Saksbehandler: Torunn H. Kornstad ETABLEREROPPLÆRING I HEDMARK FRA 2011 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fra 2011 går Fylkesrådet inn for at etablereropplæringa i Hedmark videreutvikles

Detaljer

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn Spørreundersøkelse blant studenter i alderen -2 år Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet TNS.2.24 Innhold Dokumentasjon av undersøkelsen 3 2 Oppsummering av hovedfunn 3 4 Vedlegg: Bakgrunn 22 Vedlegg:

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

Entreprenørskap i utdanning samarbeid skole næringsliv Næringssamling 24.03.11. Anne Kathrine Slungård Admdir Ungt Entreprenørskap Norge

Entreprenørskap i utdanning samarbeid skole næringsliv Næringssamling 24.03.11. Anne Kathrine Slungård Admdir Ungt Entreprenørskap Norge Entreprenørskap i utdanning samarbeid skole næringsliv Næringssamling 24.03.11 Anne Kathrine Slungård Admdir Ungt Entreprenørskap Norge De som er ledere og etablerere i 2030 kjører ikke Mercedes mopeden

Detaljer

3Voksne i fagskoleutdanning

3Voksne i fagskoleutdanning Kapitteltittel 3Voksne i fagskoleutdanning 1.1 Fagskoler og fagskoleutdanning Fagskoleutdanninger er yrkesrettede utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse. Utdanningene

Detaljer

Næringsanalyse Trondheim

Næringsanalyse Trondheim Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 27/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen av næringslivet i, med hensyn på lønnsomhet, vekst og nyetableringer.

Detaljer

utviklingstrekk. Telemarksforsking

utviklingstrekk. Telemarksforsking Næringsanalyse Telemark utviklingstrekk. Knut Vareide Telemarksforsking 1,6 180 000 0,03 4,4 1,4 Årlig vekstrate Befolkning 170 000 0,02 4,2 1,2 160 000 0,01 1,0 4,0 0,8 150 000 0,00-0,01 3,8 0,6 140 000

Detaljer

Påsatt brann i skolen

Påsatt brann i skolen Påsatt brann i skolen Oppsummering av spørreundersøkelse, april-mai 2010 Bakgrunn I perioden 21. april - 1. mai 2010 gjennomførte Norsk brannvernforening en spørreundersøkelse blant alle norske skoler.

Detaljer

Gjennomførings -barometeret 2013:1

Gjennomførings -barometeret 2013:1 Gjennomførings -barometeret 213:1 Dette er fjerde utgave av Gjennomføringsbarometeret for Ny GIV. Gjennomføringsbarometeret er utarbeidet av Utdanningsdirektoratets statistikkavdeling. Rapporten viser

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. februar 2015

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. februar 2015 Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per. februar Sammendrag OTs målgruppe er mindre enn i februar ungdommer er tilmeldt OT per februar. Det er litt færre enn i februar,

Detaljer

Ungdommer utenfor opplæring og arbeid

Ungdommer utenfor opplæring og arbeid Ungdommer utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 1. november 1 Sammendrag OTs målgruppe er mindre enn i november 1 1 1 ungdommer er tilmeldt Oppfølgingstjenesten (OT) per

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Bosted

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Bosted Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Besøk Basis Gunstig struktur Bosted Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 60 000 50 000 40 000 30 000 35 736 35 330 35 293 35 488 35 440 35 326

Detaljer

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet

Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet 1 Befolkningsutviklingen Oslo, Akershus og Rogaland vokser mye raskere enn resten av landet 125 120 115 Oslo Akershus Rogaland Norge 110 105 100 95

Detaljer

Boligmeteret juni 2014

Boligmeteret juni 2014 Boligmeteret juni 2014 Det månedlige Boligmeteret for JUNI 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 24.06.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i

Detaljer

BoligMeteret august 2011

BoligMeteret august 2011 BoligMeteret august 2011 Det månedlige BoligMeteret for AUGUST 2011 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo,22.08.2011 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Analyse av søkertall 2011

Analyse av søkertall 2011 Analyse av søkertall 2011 Sammendrag Det var 204 543 søkere til videregående opplæring i offentlige skoler for skoleåret 2011-12 per 1. mars. Søkerne er fra 14 til 65 år, men mesteparten er mellom 16 og

Detaljer

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Dialogmøte Hordaland 23.01.2013 Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Kven er Bli helsefagarbeider? 3 arbeidsgivarorganisasjonar: Spekter, KS og VIRKE Finansierast av Helsedirektoratet,

Detaljer

August 2011. NNU rapport Utarbeidet for Altinn. Norges næringslivsundersøkelser - NNU

August 2011. NNU rapport Utarbeidet for Altinn. Norges næringslivsundersøkelser - NNU August 2011 NNU rapport Utarbeidet for Altinn Norges næringslivsundersøkelser - NNU NNU Q2 2011 Innhold Innhold... 1 Innledning... 2 Bakgrunn... 2 Populasjon... 2 Utvalg og utvalgsmetode... 2 Metode for

Detaljer

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Hele Norge hospiterer Videreføring av hospiteringsordninger 2013 2015 Erfaring fra hospitering på Kiwi v/

Detaljer

EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014

EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014 EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014 Det månedlige Boligmeteret for desember 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 16.12.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig

Detaljer

Kreativitet og innovasjon/entreprenørskap i utdanningen i grunnskolen og videregående opplæring i Norge

Kreativitet og innovasjon/entreprenørskap i utdanningen i grunnskolen og videregående opplæring i Norge Oslo, 3. mai. 2013 Kreativitet og innovasjon/entreprenørskap i utdanningen i grunnskolen og videregående opplæring i Norge 1. Er kreativitet og innovasjon ivaretatt i læreplanene/opplæringen, og i tilfelle

Detaljer

Nesten 12 000 personer ble registrert som deltakere ved 16 offentlig godkjente nettskoler i 2012/13.

Nesten 12 000 personer ble registrert som deltakere ved 16 offentlig godkjente nettskoler i 2012/13. VOX-SPEILET 201 NETTSKOLER 1 kap 8 8Nettskoler Nesten 12 000 personer ble registrert som deltakere ved 16 offentlig godkjente nettskoler i 2012/13. Hovedfunn 8 prosent av de som startet opplæringen i 2012/13,

Detaljer

Digitale ordbøker i bruk

Digitale ordbøker i bruk Digitale ordbøker i bruk Undersøkelse blant elever og lærere på mellom- og ungdomstrinnet og i den videregående skolen Innhold 1 Om undersøkelsen 3 2 Oppsummering av resultater 14 3 Elevene 20 4 Lærerne

Detaljer

Juli 2012. NNU - rapport Utarbeidet for Altinn. Norges næringslivsundersøkelser - NNU

Juli 2012. NNU - rapport Utarbeidet for Altinn. Norges næringslivsundersøkelser - NNU Juli 2012 NNU - rapport Utarbeidet for Altinn Norges næringslivsundersøkelser - NNU NNU Q2 2012 Innhold Innledning... 2 Bakgrunn... 2 Populasjon... 2 Utvalg og utvalgsmetode... 2 Metode for datainnsamling...

Detaljer

Entreprenørskap er løsningen for framtida!

Entreprenørskap er løsningen for framtida! Entreprenørskap er løsningen for framtida! Landbrukets kompetansekonferanse 22.10.13 Daglig leder, Anne Marit Igelsrud = ikke gammelt = gå inn = ta fatt på = evne ikke gammelt gå inn ta fatt på evne Ungt

Detaljer

3Voksne i fagskoleutdanning

3Voksne i fagskoleutdanning VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I FAGSKOLEUTDANNING 1 kap 3 3Voksne i fagskoleutdanning Høsten 2013 tok 16 420 voksne fagskoleutdanning i Norge. 61 prosent var over 25 år. 111 offentlig godkjente fagskoler hadde

Detaljer

Boligmeteret oktober 2014

Boligmeteret oktober 2014 Boligmeteret oktober 2014 Det månedlige Boligmeteret for oktober 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 28.10.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Hva koster det å spille fotball i Norge?

Hva koster det å spille fotball i Norge? Hva koster det å spille fotball i Norge? EN RAPPORT OM KOSTNADENE VED Å DELTA PÅ ALDERSBESTEMTE FOTBALL-LAG N F F 2 0 1 1 INNLEDNING Det foreligger lite empiri på hva det koster å drive med aldersbestemt

Detaljer

Knut Vareide. Telemarksforsking

Knut Vareide. Telemarksforsking Knut Vareide Er det attraktivt å bo i Østfold? Er det attraktivt å flytte til Østfold? Netto innenlands flytting 5 4 3 2 Det er en positiv sammenheng mellom nettoflytting og arbeidsplassvekst. 1 0-1 -2

Detaljer

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere 4Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Per 1. januar 211 var det 455 591 innvandrere over 16 år i Norge. 1 Dette utgjør tolv prosent av den totale befolkningen over 16 år. Som innvandrer regnes

Detaljer

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv?

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Bosetting Landstinget for LNK, Sand 28 april 2011 Knut Vareide Utvikling Bedrift Besøk Attraktivitetspyramiden Steder kan være attraktive på tre måter

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere 2012/2013 Lærernes søknader

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere 2012/2013 Lærernes søknader Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere 2012/2013 Lærernes søknader 15. mars: 3671 registrerte søknader fra lærere til frikjøpte og selvvalgte studier Skoleeier kunne innhente flere søknader:

Detaljer

Rapport for Utdanningsdirektoratet

Rapport for Utdanningsdirektoratet Rapport for Utdanningsdirektoratet Status for godkjenning av skoler i Norge per 12.02.08. Gjennomført 11.12.07 08.02.2008. TNS Gallup,12.02.08 Politikk, samfunn, offentlig Innhold Fakta om undersøkelsen...

Detaljer

Gjennomførings -barometeret 2011:2

Gjennomførings -barometeret 2011:2 Gjennomførings -barometeret 2011:2 Dette er andre utgave av Gjennomføringsbarometeret for Ny GIV. Rapporten er utarbeidet av Utdanningsdirektoratets statistikkavdeling. Rapporten inneholder statistikk

Detaljer

Program for entreprenørskap. Eit samarbeid mellom Møre og Romsdal fylke og Innovasjon Norge

Program for entreprenørskap. Eit samarbeid mellom Møre og Romsdal fylke og Innovasjon Norge Program for entreprenørskap Eit samarbeid mellom Møre og Romsdal fylke og Innovasjon Norge Utfordringar (NIFU/STEP): Avgrensa tilgang til gode entreprenørar med gode prosjekt Kjønnsbalansen Avstemming

Detaljer

Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Norge

Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Norge Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Norge - En undersøkelse for Nordisk Ministerråd - August/september 200 Innholdsfortegnelse Om undersøkelsen Akseptable

Detaljer

Entreprenørskapsprosjektet i Kristiansand 2011-2014. v/rådgiver Bente Hansson Oppvekstdirektørens stab

Entreprenørskapsprosjektet i Kristiansand 2011-2014. v/rådgiver Bente Hansson Oppvekstdirektørens stab Entreprenørskapsprosjektet i Kristiansand 2011-2014 v/rådgiver Bente Hansson Oppvekstdirektørens stab Forankret i planer Meld.St.22. Motivasjon. Mestring. Muligheter Handlingsplan Entreprenørskap i utdanningen

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

Ungt Entreprenørskap - løsninger for framtida. Anne Marit Igelsrud Daglig leder Ungt Entreprenørskap Trøndelag. www.ue.no

Ungt Entreprenørskap - løsninger for framtida. Anne Marit Igelsrud Daglig leder Ungt Entreprenørskap Trøndelag. www.ue.no Ungt Entreprenørskap - løsninger for framtida Anne Marit Igelsrud Daglig leder Ungt Entreprenørskap Trøndelag www.ue.no Ungt Entreprenørskap - UE Ungt Entreprenørskap (UE) er en ideell, landsomfattende

Detaljer

Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling

Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling Innledning Tekniske kommentarer Metode for datainnsamling Undersøkelsen er gjennomført på web Populasjon Populasjonen for undersøkelsen er Norges

Detaljer

OMNIBUS UKE 52 2004 - Greenpeace. Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi.

OMNIBUS UKE 52 2004 - Greenpeace. Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi. OMNIBUS UKE 52 24 - Greenpeace Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start 15.1.25 Avsluttet 18.1.25 Antall respondenter

Detaljer

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015.

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015. SIVA - Selskapet for industrivekst SF Postboks 1253 Sluppen 7462 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 14/52-15 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 Oppdragsbrev til Siva SF 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

TF-notat nr. 15/2015 Kap 1 Kap 2 Kap 4 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 1 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 33 720 33 100 33 379 32 480 31 860 31 240 30 620 30 000 2000K1 30

Detaljer

Resultater NNUQ2 2011 Altinn

Resultater NNUQ2 2011 Altinn Resultater NNUQ2 2011 Altinn Innledning Tekniske kommentarer Antall gjennomførte intervjuer 2000 bedrifter Metode for datainnsamling Telefonintervjuer (CATI) Tidspunkt for datainnsamling 9. til 29. juni

Detaljer