Omsorg, vennskap og entreprenørskap

Transkript

1 NORDLANDSFORSKNING NF-rapport nr. 12/2007 Omsorg, vennskap og entreprenørskap Omsorg, vennskap og entreprenørskap Om barnehagens fortolking og utvikling av entreprenørskapsbegrepet av Wenche Rønning NF-rapport nr. 12/2007 ISBN-nr.: ISSN-nr.:

2 NORDLANDSFORSKNING NF-rapport nr. 12/2007 Omsorg, vennskap og entreprenørskap 8049 BODØ Tlf.: Telefaks: REFERANSESIDE - Rapporten kan også bestilles via nf@nforsk.no Tittel Omsorg, vennskap og entreprenørskap Offentlig tilgjengelig: Ja NF-rapport nr.: 12/2007 Om barnehagens fortolking og utvikling av entreprenørskapsbegrepet ISBN nr ISSN Forfatter: Wenche Rønning Prosjekt: Entreprenørskap i barnehagen Ant. sider og bilag: 64 Dato: November 2007 Prosjektansvarlig (sign): Wenche Rønning Forskningsleder: Tina Luther Handegård Oppdragsgiver: Nordland fylkeskommune, Utdanningsavdelingen Oppdragsgivers referanse: Anton Hoff Sammendrag Rapporten oppsummerer erfaringer fra et pilotprosjekt i to barnehager i Nordland fylke, der målet var å utvikle metode for arbeidet med Barnas Bedrift. Rapporten viser til barnehagens prosess og erfaringer med arbeidet og forsøker avslutningsvis å komme med noen tilrådinger for hvordan andre barnehager kan jobbe med Barnas Bedrift, eller entreprenørskap i barnehagen. Andre rapporter innenfor samme forskningsprosjekt/program ved Nordlandsforskning Emneord Entreprenørskap Barnehage Prosjektarbeid Utviklingsarbeid Keywords Entrepreneurship Kindergarten Project work Development work Salgspris NOK 100,- Nordlandsforskning utgir tre skriftserier, rapporter, arbeidsnotat og artikler/foredrag. Rapporter er hovedrapport for et avsluttet prosjekt, eller et avgrenset tema. Arbeidsnotat kan være foreløpige resultater fra prosjekter, statusrapporter og mindre utredninger og notat. Artikkel/foredragsserien kan inneholde foredrag, seminarpaper, artikler og innlegg som ikke er underlagt copyright rettigheter.

3 NORDLANDSFORSKNING NF-rapport nr. 12/2007 Omsorg, vennskap og entreprenørskap FORORD Denne rapporten omfatter evaluering av pilotprosjektet Entreprenørskap i barnehagen som ble gjennomført ved to barnehager i Nordland i perioden september 2006 juni Oppdragsgiver for forskningsarbeidet er utdanningsavdelingen i Nordland fylkeskommune. Jeg er stor takk skyldig til alle som har bidratt med sine erfaringer og tanker om prosjektet, både barn og voksne. Først og fremst vil jeg takke store og små ved de to barnehagene, Skivik og Studentongan, i Bodø. Deretter en stor takk til ansvarlig for arbeidet ved utdanningsavdelingen i Nordland fylkeskommune, Anton Hoff. Til sist en takk til representantene fra de øvrige instansene som har vært involvert i arbeidet gjennom arbeidsgruppe/prosjektgruppe; utdanningsavdelingen hos Fylkesmannen i Nordland, barnehagekontoret i Bodø kommune, Team Bodø, Høgskolen i Bodø og Ungt Entreprenørskap i Nordland. Nordlandsforsknings arbeid ble startet opp av Sandra Val Flaatten, som ivaretok våre oppgaver fram til februar Etter at Sandra gikk over i annen jobb, tok undertegnede over prosjektledelsen. Bodø, november

4 NORDLANDSFORSKNING NF-rapport nr. 12/2007 Omsorg, vennskap og entreprenørskap INNHOLD FORORD... 1 SAMMENDRAG... 4 SUMMARY INNLEDNING OG BAKGRUNN BAKGRUNN FOR RAPPORTEN PILOTPROSJEKTETS ARBEIDSFORM OG ORGANISERING FORANKRING AV ARBEIDET HOS BARNEHAGENES EIERE OPPSTARTSEMINAR FOR BARNEHAGENE GJENNOMFØRING AV FORSKNINGSARBEIDET OPPBYGGING AV RAPPORTEN ENTREPRENØRSKAP I OPPLÆRING OG UTDANNING DEN NASJONALE SCENEN Strategi for entreprenørskap i utdanningen Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver ENTREPRENØRSKAP I UTDANNINGEN I NORDLAND BARNAS BEDRIFT - INNHOLD, GJENNOMFØRING OG ERFARINGER INNLEDNING OMSORGSBOKA SKIVIK BARNEHAGE Kort om barnehagen Barnas Bedrift - om gjennomføring av prosjektet i barnehagen Omsorgsboka - det ferdige produktet Erfaringer med arbeidet VENNSKAPSKALENDEREN - STUDENTONGAN BARNEHAGE Kort om barnehagen Barnas Bedrift om gjennomføring av prosjektet i barnehagen Samarbeid med russisk barnehage Vennskapskalenderen - det ferdige produktet Erfaringer med arbeidet INOVUS OPPSUMMERING LÆRING OG ENTREPRENØRSKAP I BARNEHAGEN

5 NORDLANDSFORSKNING NF-rapport nr. 12/2007 Omsorg, vennskap og entreprenørskap 5. VURDERING AV PILOTPROSJEKTET OG TILRÅDINGER FOR VIDERE ARBEID MÅLOPPNÅELSE I PILOTPROSJEKTET Utvikling av entreprenørielle ferdigheter og barns vekst og utvikling Utvikling av konsept og læremetode ØVRIGE TILRÅDINGER FOR VIDERE ARBEID...59 REFERANSER

6 NORDLANDSFORSKNING NF-rapport nr. 12/2007 Omsorg, vennskap og entreprenørskap SAMMENDRAG Entreprenørskap i opplæring og utdanning har gjennom det siste tiåret vært et satsingsområde for norske utdanningsmyndigheter. Gjennom flere nasjonale strategidokumenter har det vært lagt til rette for at barn og unge skal kunne utvikle entreprenørielle evner gjennom å arbeide med ulike typer aktiviteter som eksempelvis elev- og ungdomsbedrifter. Nordland fylkeskommune har gjennom lengre tid satt entreprenørskap i utdanningen på dagsorden og har gjennomført en rekke tiltak for å følge opp den nasjonale satsingen på entreprenørskap i utdanningen i Nordland fylke, i første omgang innenfor skolesystemet. Etter at politisk og administrativ forankring var på plass, satte imidlertid Nordland fylkeskommune høsten 2006 i gang et pilotprosjekt for også å inkludere barnehagene i satsingen på entreprenørskap. To samarbeidspartnere ble valgt ut, Bodø kommune og Studentsamskipnaden i Bodø, som begge eier og driver barnehager i Bodø. De to eierne valgte ut én barnehage hver, hhv. Skivik og Studentongan barnehager, som året deltok i pilotprosjektet for å utvikle en god tilnærming til arbeidet med entreprenørskap i barnehagen. Hovedmålet for fylkeskommunens satsing på barnehagene var å: Utvikle barnas evne til å stole på seg selv, få oppleve mestring, utvikle ideer og tenke nytt, ta ansvar, få lov til å prøve og feile, stimulere kreativitet og utforskertrang. Utvikle konsept og læremetode for Barnas Bedrift. I løpet av våren 2007 gjennomførte de to barnehagene et konkret utviklingsprosjekt innenfor rammen av Barnas Bedrift. Ett av de sentrale delmålene for fylkeskommunen, var at arbeidet i barnehagene skulle resultere i utvikling av en metode for arbeid med entreprenørskap i barnehagen. Hovedutfordringen som gikk til barnehagene, var derfor å dokumentere og systematisere det de gjorde slik at det kunne utvikles og beskrives som en metode som kunne spres til andre. Invitasjonen fra fylkeskommunen om å delta i arbeidet med Barnas Bedrift ga barnehagene stimulans til å igangsette et utviklingsarbeid, og de benyttet 4

7 NORDLANDSFORSKNING NF-rapport nr. 12/2007 Omsorg, vennskap og entreprenørskap prosjektarbeidsmodellen for å organisere og gjennomføre arbeidet. Forskjellen fra tidligere utviklingsprosjekter de hadde gjennomført, var målet, det å utvikle entreprenørielle ferdigheter hos barna, noe som medførte at man måtte bruke litt ekstra tid på å gjøre seg kjent med det sentrale begrepet som lå til grunn for arbeidet entreprenørskap. Når de mer grunnleggende brikkene var falt på plass, ga metoden seg av seg selv, og personalet brukte de ferdighetene og erfaringene de hadde utviklet gjennom tidligere utviklingsprosjekter. Det handlet om å sette mål, avklare og fordele roller, sørge for at deltakerne ble involvert, lage plan, gjennomføre og evaluere. Barnehagene hadde noe ulikt innhold i arbeidet. Skivik barnehage tok tak i begrepet omsorg, jobbet med begrepet i hverdagen, som del av aktiviteten både inne og ute, dokumenterte barnas refleksjoner, og lot barna få konkretisere sine tanker om omsorg gjennom kunstneriske uttrykk som tegning, maling og fotografi. Sluttproduktet for arbeidet har blitt Omsorgsboka, ei bok til glede og refleksjon, der barnas tanker og ideer om omsorg er presentert. Studentongan barnehage har gjennomført sitt prosjekt i samarbeid med sin russiske vennskapsbarnehage i St. Petersburg. Sentralt i deres arbeid har vært samarbeid og vennskap, og de har i fellesskap med den russiske barnehagen laget en kalender som inneholder oversikt over norske og russiske merkedager, kunstneriske uttrykk som er laget av barna og bilder og inntrykk fra prosessen. Vennskapskalenderen symboliserer vennskap og samarbeid på tvers av landegrensene og har et sterkt uttrykk for nettopp dette på forsiden, et bilde laget av russiske fireåringer. Både i Skivik og Studentongan har personalet lagt stor vekt på å knytte arbeidet med Barnas Bedrift tett til det som er samfunnets mandat for barnehagene Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Det har vært satt fokus på sentrale områder i rammeplanen som barns medvirkning, omsorg, samarbeid og læring. Når det gjelder læringsaspektet omfatter dette både arbeid med å gi innhold til og praktisk erfaring og trening knyttet til sentrale begreper som samarbeid, medvirkning og omsorg, men også konkrete ferdigheter i forhold til å lage kunstneriske uttrykk ved hjelp av ulike teknikker, anvende elektroniske verktøy som kamera, datamaskin og skriver i arbeidet, og ikke minst trening i forhold til å presentere arbeidet sitt og opptre for andre. Begge barnehagene mener at arbeidet har gitt seg konkrete utslag i endringer i barnas adferd, og hvordan de snakker om 5

8 NORDLANDSFORSKNING NF-rapport nr. 12/2007 Omsorg, vennskap og entreprenørskap de begrepene som har vært sentrale i arbeidet. I Skivik mener personalet at barna har blitt særlig oppmerksomme på, og flinke til, å snakke om det å gi omsorg, mens man i Studentongan mener at barna har blitt flinkere til å hevde egne meninger og til både å snakke om og å faktisk samarbeide med hverandre, noe de fikk mye trening i gjennom arbeidet med Barnas Bedrift. Også de voksne har lært mye gjennom arbeidet med pilotprosjektet. Muligheten til å jobbe i dybden med sentrale begreper som omsorg, samarbeid og medvirkning, har utfordret de voksnes syn på egen rolle, og har gitt muligheter for felles refleksjon om sentrale områder av barnehagens virksomhet. Dette har, i følge de som har deltatt i prosjektet, vært givende og har gitt en ekstra dimensjon til det konkrete arbeidet. En felles, positiv erfaring for de to barnehagene, er at prosjektet har bidratt til å øke både barnas og de voksnes stolthet for det de står for, gjennom at det de har gjennomført og produsert blir verdsatt av mange utenfor barnehagen. Både Omsorgsboka og Vennskapskalenderen har fått mye oppmerksomhet og har hatt godt salg. Selv om ikke produktet har vært det viktigste i prosessen, oppleves det som positivt at barnas kunstneriske uttrykk og deres utsagn blir tatt vare på gjennom et ordentlig produkt som kan leve videre også utenfor barnehagen. Hvis vi så ser på fylkeskommunens mål for pilotprosjektet, det å bidra positivt til barns utvikling, så viser personalets vurdering at de mener gjennomføring av pilotprosjektet har bidratt positivt til barnas vekst gjennom utvikling av entreprenørielle ferdigheter som evne til idéskaping, kreativitet, utforsking og mestring. Arbeidet med Barnas Bedrift har altså gitt de ønskede effektene, slik de voksne vurderer det, og man har i tillegg fått koblet aktiviteten til arbeid med måloppnåelse i forhold til rammeplanen. Når det gjelder målet om utvikling av metode for Barnas Bedrift, så er det et lite grunnlag å skulle bygge en læremetode eller et konsept for arbeid med entreprenørskap i barnehagen på bare to eksempler, men vi vil likevel hevde at de erfaringene som Skivik og Studentongan har gjort gjennom dette arbeidet, legger et godt grunnlag for at andre kan sette fokus på utvikling av entreprenørielle ferdigheter gjennom arbeid med Barnas Bedrift. 6

9 NORDLANDSFORSKNING NF-rapport nr. 12/2007 Omsorg, vennskap og entreprenørskap Det barnehagene har vist gjennom sitt arbeid, er at det ikke er noen motsetning, slik de fortolket oppdraget, mellom å jobbe med Barnas Bedrift og samtidig oppfylle sentrale mål i rammeplanen. Tvert imot er det godt samsvar mellom entreprenørielle ferdigheter og de ferdighetene man ifølge rammeplanen og andre sentrale dokumenter innenfor opplæringssystemet, har ansvar for å prøve å utvikle hos barn og unge. Dersom vi på grunnlag av pilotprosjektene i de to barnehagene skal starte prosessen med å definere et konsept eller ei ramme for arbeid med entreprenørskap i barnehagen, så vil vi trekke fram følgende tilrådinger for hvordan arbeidet kan legges opp: Bruk tid innledningsvis til å forstå og forankre begrepet entreprenørskap og entreprenørielle ferdigheter i kollegiet, samt å forankre det til Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Velg mål og fokus for arbeidet med utgangspunkt i egen situasjon og eget nærmiljø. Benytt prosjektarbeidsmetoden eller andre kjente arbeidsmåter for å organisere arbeidet. La resultatet av arbeidet bli et produkt med kvalitet. Jobb utadrettet. 7

10 NORDLANDSFORSKNING NF-rapport nr. 12/2007 Omsorg, vennskap og entreprenørskap SUMMARY During the last decade entrepreneurship in education has been a priority for Norwegian educational authorities. Through several national strategy documents national authorities have tried to facilitate the development of entrepreneurial skills among children and young people, amongst other through working with different activities such as pupil and student enterprises. Nordland county municipality has over a number of years focused on entrepreneurship in education and has carried through a number of different activities to follow up the national strategy, primarily within the school system. However, after securing political and financial support, the county municipality started a pilot project in the autumn of 2006 to include the kindergartens in the entrepreneurship in education approach. Two partners were chosen, Bodø municipality and Bodø Student Association, which both own and run kindergartens in Bodø. The two owners chose one kindergarten each to participate in the project, Skivik kindergarten and Studentongan kindergarten. During the kindergarten year they participated in the pilot project to develop a good approach to working with entrepreneurship in the kindergarten. The main objective for the county municipality was to: Develop the children s ability to trust in themselves, experience mastery, develop ideas and think new thoughts, be responsible, be allowed to try out things and fail, stimulate creativity and eagerness to investigate. Develop a concept for and a learning method for the Children s enterprise. During spring 2007 the two kindergartens carried out a development project, and the main challenge posed to the kindergartens by the county municipality was to document and systematise their experiences in such a way that they could be used in order to develop and describe a method which could later be used by others. Both kindergartens used the project work method to organise and carry out their work. The difference between this project and previous developments projects they had worked with was the objective, to develop the children s entrepreneurial skills. 8

11 NORDLANDSFORSKNING NF-rapport nr. 12/2007 Omsorg, vennskap og entreprenørskap This called for time to get to know the central concept, entrepreneurship. When they had come to grips with what the concept meant and how it was related to their work in the kindergarten, they approached their work in the same way they had done with many previous projects; setting the aims, clarifying and distributing the different roles in the project, making sure everybody was involved and included in the work, making a plan, carrying out the activities and evaluating. The two kindergartens had slightly different approaches to their work. Skivik kindergarten used the concept care, worked with the concept in everyday life in the kindergarten, as part of the activity both inside and outside the kindergarten, documented the children s ideas and reflections and let the children concretise their ideas about care through artistic expressions such as drawings, paintings and photography. The final product is The Book about Caring, a book to cherish and to inspire reflection while studying the children s views on care. Studentongan kindergarten developed their pilot project in close cooperation with their Russian friendship kindergarten in St. Petersburg. Central to their work has been the concepts of cooperation and friendship. Together with the children and adults in the Russian kindergarten they have made a calendar which contains an overview of Russian and Norwegian holidays, artistic expressions made by the children, and photographs and other impressions from the process. The Friendship Calendar symbolises friendship and cooperation across borders and has a very strong expression of this on the front page, a painting made by Russian four-year olds. Both in Skivik and Studentongan the adults have focused strongly on connecting their work with the Children s Enterprise to the society s mandate for kindergartens, The Framework Plan for the Kindergarten s Content and Activities. Central areas in the framework plan such as children s participation, care, cooperation and learning have been focused. With regard to learning, this is both related to concretising and working with central concepts such as cooperation, participation and care, but also the development of practical skills such as different artistic techniques, using electronic tools such as computer, camera and printer in their work, and not least presentation skills when presenting their work to others inside and outside the kindergarten. 9

12 NORDLANDSFORSKNING NF-rapport nr. 12/2007 Omsorg, vennskap og entreprenørskap Both kindergartens claim that their work has resulted in changes in the children s behaviour and how they talk about the concepts which have been central to their work. In Skivik the adults tell about how the children have become aware of and good at talking about caring for others and being in need of care, while in Studentongan the adults tell about how the children have become better at raising their own views on different issues, to talking about and actually cooperating with each other, something they had a lot of training in when working with the Children s Enterprise. The adults have also learned a lot through working with the pilot project. The opportunity to work in depth over time with concepts such as care, cooperation and participation has challenged the adults views on their own role, and has opened up for reflection together on central issues for the kindergartens work. According to the people who have participated this has been very rewarding and has added an extra dimension to their work. Another joint positive experience for the two kindergartens is that the project has made both adults and children more proud of their work and what they do in the kindergarten, since their work has been approved by many people outside the kindergarten. Both The Book about Caring and The Friendship Calendar have received a lot of attention and have sold very well. Even though the products have not been the main objective for the projects, both kindergartens feel that it is important to take care of and cherish the children s artistic expressions and their reflections in real products with good quality, products that can live on and create interest also outside the kindergarten. With regard to the county municipality s aims for the pilot project, the views expressed by the adults in the kindergartens show that they feel that the pilot project has contributed positively to the children s growth by developing entrepreneurial skills such as ideas formation, creativity, eagerness to investigate and mastering different skills. The work has, according to the adults evaluation, given the wanted effects, and the activity has been closely connected to the kindergartens mandate, the framework plan. 10

13 NORDLANDSFORSKNING NF-rapport nr. 12/2007 Omsorg, vennskap og entreprenørskap With regard to developing a method for working with Children s Enterprises, it is not much to build a method on only two cases, but we still claim that the experiences made by the two kindergartens can lay a good basis for how other kindergartens may focus on developing entrepreneurial skills through working with Children s Enterprise. On the basis of these two kindergartens work, we give the following advice on how to approach the work: Use enough time at the beginning to reflect on, understand and root the concepts of entrepreneurship and entrepreneurial skills in the staff, and to connect working with these concepts to the framework plan for the kindergartens work, Choose aims and focus for the work based on the situation and opportunities in the kindergarten s local environment, Use the project work method or another well-known method to organise the work, Work hard to let the final result of the work be a good quality product, and Work to present and create interest in your work also outside the kindergarten. 11

14 1. INNLEDNING OG BAKGRUNN 1.1 BAKGRUNN FOR RAPPORTEN Entreprenørskap i opplæring og utdanning har gjennom det siste tiåret vært et satsingsområde for norske utdanningsmyndigheter. Gjennom flere nasjonale strategidokumenter har det vært lagt til rette for at barn og unge skal kunne utvikle entreprenørielle evner gjennom å arbeide med ulike typer aktiviteter som eksempelvis elev- og ungdomsbedrifter. Så langt har ikke barnehagen vært omfattet av denne nasjonale satsingen, men det finnes eksempler rundt om i landet på at fylkeskommuner og kommuner likevel har satt i gang arbeid for å stimulere til aktiviteter som er blitt karakterisert som entreprenørskap i barnehagen. I Telemark 1 fylke inkluderte man eksempelvis barnehagene i satsingen på entreprenørskap gjennom prosjektet Entreprenørskap i barnehage, grunnskule og vidaregåande skule i Vest-Telemark som foregikk i perioden I likhet med i Telemark, har entreprenørskap vært satt sterkt på dagsorden i Nordland fylke. Etter at politisk og administrativ forankring var på plass, satte Nordland fylkeskommune høsten 2006 i gang et pilotprosjekt i to barnehager i Bodø kommune for å inkludere barnehagene i satsingen på entreprenørskap i fylket. Målet som ble definert for pilotprosjektet var å: Utvikle barnas evne til å stole på seg selv, få oppleve mestring, utvikle ideer og tenke nytt, ta ansvar, få lov til å prøve og feile, stimulere kreativitet og utforskertrang. Utvikle konsept og læremetode for Barnas Bedrift. Som en nærmere konkretisering av dette målet, ble det definert seks delmål: Beskrive og formalisere læremetode/metodikk, Sikre at metoden påvirker entreprenørielle egenskaper, Gjøre metoden overførbar til andre barnehager, 1 Rapport og mer opplysninger finnes på hjemmesidene til Telemark fylkeskommune: 12

15 Evaluere virkningen gjennom ett år, Lage en rapport, Planlegge spredningsprosess. Denne rapporten inneholder en beskrivelse og evaluering av dette pilotprosjektet som ble gjennomført barnehageåret PILOTPROSJEKTETS ARBEIDSFORM OG ORGANISERING For å gjennomføre den konkrete satsingen på entreprenørskap i barnehagen, valgte Nordland fylkekommune høsten 2006 ut to samarbeidspartnere, Bodø kommune og Studentsamskipnaden i Bodø, som begge eier og driver barnehager i Bodø. De to eierne valgte ut én barnehage hver, hhv. Skivik og Studentongan barnehager, som skulle delta i pilotprosjektet for å utvikle en god tilnærming til arbeidet med entreprenørskap i barnehagen. For å få ytterligere innspill og retning på arbeidet, samt sikre nødvendig forankring hos viktige samarbeidspartnere, ble det opprettet en arbeidsgruppe. Arbeidsgruppa har hatt medlemmer fra følgende instanser: Nordland fylkeskommune, utdanningsavdelingen, Bodø kommune, barnehagekontoret, Skivik og Studentongan barnehager, Fylkesmannen i Nordland, utdanningsavdelingen, Team Bodø 2, Ungt Entreprenørskap i Nordland, Høgskolen i Bodø, fagområde for lærerutdanning og kulturfag, og Nordlandsforskning. 2 Team Bodø er et kommunalt foretak som arbeider med nærings- og samfunnsutvikling i Bodøregionen. Årsaken til deres engasjement i arbeidet med Entreprenørskap i barnehagen, er programmet i2016 (se nedenfor), der satsing på entreprenørskap i opplæring og utdanning er et sentralt element. 13

16 Arbeidsgruppa møttes første gang i slutten av september 2006, og har deretter møttes jevnlig gjennom hele prosjektperioden. I sitt arbeid har arbeidsgruppa fokusert på oppfølging av og å gi innspill til barnehagenes arbeid, samt drøfting av hvordan de erfaringene som gjøres underveis i prosjektperioden skal kunne spres og nyttiggjøres av de ulike samarbeidspartnerne, og hvordan arbeidet dermed skal kunne videreføres og styrkes. Gjennom diskusjoner i arbeidsgruppa og internt i barnehagene, kom man etter hvert fram til at begrepet som i det daglige skulle brukes om arbeidet med entreprenørskap i barnehagen, var Barnas Bedrift. Til grunn for denne beslutningen lå en omfattende diskusjon høsten 2006 om hva innholdet i en satsing på entreprenørskap i barnehagen kunne være, og hvilket begrep som føltes mest hensiktsmessig i forhold til å beskrive aktiviteten. Ordet bedrift har en todelt betydning 3 ; imponerende (og fortjenstfull) handling og håndverks- eller industriforetagende. I tilretteleggingen for arbeidet med Barnas Bedrift var den sistnevnte betyningen av ordet lite framme i diskusjonen; i stedet ble fokuset lagt på å definere og utvikle evnene som barn, unge og voksne må ha for å kunne gjøre gode handlinger, jfr. den førstnevnte betydningen av ordet og det vi senere omtaler som entreprenørielle egenskaper. Fylkeskommunen har opplevd betydelig interesse fra andre kommuner i fylket gjennom prosjektperioden. Det videre arbeidet vil derfor ha fokus på spredning til andre barnehageeiere og barnehager i Nordland, samt trykk for å få entreprenørskap i inn i utdanningen av førskolelærere i fylket. På grunnlag av de positive erfaringene som er blitt gjort gjennom arbeidet, fortsetter de to barnehagene nå, høsten 2007, sitt arbeid med entreprenørskap, og fylkeskommunen er i full gang med tilrettelegging for spredningsarbeid i fylket. 1.3 FORANKRING AV ARBEIDET HOS BARNEHAGENES EIERE I og med at entreprenørskap i barnehagen, så langt i hvert fall, ikke er et nasjonalt satsingsområde, måtte de to barnehagenes involvering i arbeidet sikres aksept og 3 Jfr. norsk ordbok på 14

17 forankring lokalt hos barnehagenes eiere, hhv. Bodø kommune og Studentsamskipnaden i Bodø. Bodø kommune, som er en av samarbeidspartene i fylkeskommunens arbeid for entreprenørskap i barnehagen, har sin egen satsing på innovasjon og entreprenørskap fram mot kommunens 200-års jubileum i Nyskapingsprogrammet i2016 har som mål å samordne aktiviteter innen innovasjon og iverksetting i Bodø, og i dette inkluderes en nokså omfattende satsing på utdanningssektoren. Det overordnede målet for i2016 er 4 : Når kanonene smeller på Nyholms Skandse i det Bodø by runder 200 år skal byens næringsliv, skoler og lokalmiljø syde og koke av kreativitet og aktivitet! I ett av delmålene for arbeidet er også barnehagene inkludert: Bygge entreprenørskapskultur fra barnehage- til høgskolenivå. Studentsamskipnaden i Bodø, som eier Studentongan barnehage, har deltatt i det forberedende arbeidet til gjennomføring av pilotprosjektet og har gitt sin tilslutning til de intensjoner og rammer som er satt for arbeidet. Det er også viktig å nevne at Studentongan er lokalisert i nær tilknytning til og rekrutterer barn av studenter ved Høgskolen i Bodø. Høgskolen har gjennom mange år vært sentral innenfor utdanning og forskning om entreprenørskap, både når det gjelder entreprenørskap i en bedriftsøkonomisk og næringsmessig sammenheng, og entreprenørskap i opplæring og utdanning. Gjennom involvering av barnehagekontoret i kommunen og samskipnaden både i forberedende arbeid og i gjennomføring av prosjektet, ble det sikret forankring hos eierne for dette nybrottsarbeidet. 4 Sitatene fra i2016 er hentet fra programmets hjemmeside: 15

18 1.4 OPPSTARTSEMINAR FOR BARNEHAGENE For å få til en god prosess i de to barnehagene, ble det i januar 2007 arrangert et felles seminar for arbeidsgruppen og ansatte i barnehagene. Nordlandsforskning bidro med faglig innspill, og deretter ble det avsatt tid til at man gruppevis kunne diskutere sentrale spørsmål for gjennomføring av prosjektet. Som vi kommer tilbake til i kapittel 3, var dette oppstartseminaret viktig for begge barnehagene i deres videre arbeid. Seminaret ga svar på en del sentrale spørsmål knyttet til selve entreprenørskapsbegrepet, noe som gjorde at de ansatte i barnehagene følte at de etter seminaret stod bedre rustet til å gå i gang med konkretisering av arbeidet. Fra forskerens side ble følgende entreprenørielle kvaliteter trukket fram, og dannet grunnlag for videre drøftinger blant deltakerne: Evne og vilje til å ta initiativ Nytenkning og kreativitet Risikovilje Selvtillit og sosial kompetanse Evnen til å se konsekvensen av egne handlinger Evne og vilje til å finne løsninger Utvikle skapende egenskaper og atferd Både lederne og personalet i barnehagen viser til at denne klargjøringen av hvilke verdier og ferdigheter entreprenørskap i opplæringen skal bidra til å fremme, medførte at de følte seg mer hjemme med begrepet. Ikke minst så de at mye av det man allerede jobbet med i barnehagen, kunne knyttes til det som i denne sammenhengen ble definert som entreprenørielle kvaliteter ved et menneske. Mens arbeidet så langt hadde vært preget av en del usikkerhet om hva man skulle legge i begrepet entreprenørskap, fikk personalet med denne felles drøftingen bedre retning på arbeidet, og de gikk i gang med den konkrete planleggingen og gjennomføringen av aktivitetene. I Kapittel 3 nedenfor ser vi nærmere på hvordan de to barnehagene har jobbet med utviklingsprosjektet Barnas Bedrift. 16

19 1.5 GJENNOMFØRING AV FORSKNINGSARBEIDET For å få innspill til og en forskningsmessig oppfølging av arbeidet, jfr. delmålene for prosjektet som er presentert i punkt 1.1, ble Nordlandsforskning invitert inn i arbeidet med pilotprosjektet. Nordlandsforskning har, som referert ovenfor, deltatt i arbeidsgruppa, og deler av datagrunnlaget er innhentet gjennom vår deltakelse der. For å få innsikt både i oppstarten av arbeidet med pilotprosjektet i de to barnehagene, og hvordan arbeidet forløp gjennom perioden, ble det foretatt intervju med personalet før de gikk i gang med arbeidet, og etter at prosjektet var avsluttet. Det ble foretatt noen korte intervju med barna som deltok, i forbindelse med at de deltok på en messe om innovasjon og entreprenørskap INOVUS (se nærmere beskrivelse av messen i punkt 3.4). I tillegg er det avholdt møte med styrerne for de to barnehagene for å avklare prosjektenes innhold, omfang og organisering. Den forskningsmessige oppfølgingen av prosjektet hadde økonomiske begrensninger, og det ble derfor ikke gjennomført noen tettere oppfølging av arbeidet i barnehagen, eksempelvis gjennom observasjon av aktivitetene som inngir i prosjektarbeidet. Det ble heller ikke foretatt intervju med foresatte, noe som også kunne ha vært interessant, særlig på bakgrunn av at begrepene entreprenørskap og Barnas Bedrift er uvante i en barnehagesammenheng. Våre vurderinger av effektene av arbeidet i barnehagen og av foresattes vurderinger, er derfor basert på de ansattes og ledelsens erfaringer, slik de framkommer i intervju, jfr. Kapittel 3 nedenfor. 1.6 OPPBYGGING AV RAPPORTEN Etter dette kapittelet, som beskriver bakgrunn og rammer for arbeidet med entreprenørskap i barnehagen i Nordland, går vi i Kapittel 2 nærmere inn på den nasjonale satsingen på entreprenørskap i opplæring og utdanning, og hvordan den er fulgt opp og konkretisert i Nordland fylke. Kapittel 3 inneholder en beskrivelse av pilotprosjektet i de to barnehagene, illustrert med bilder, samt en drøfting av erfaringene barnehagene har gjort gjennom arbeidet. I Kapittel 4 ser vi nærmere på hvordan arbeidet med Barnas Bedrift kan bidra til å realisere mål i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, mens vi til slutt, i Kapittel 5, gir det en evaluering av hvorvidt man har nådd målene med pilotprosjektet, og gjør et forsøkt 17

20 på å beskrive et konsept for hvordan man kan arbeide med entreprenørskap i barnehagen, samt gir noen tilrådinger om videre arbeid. 18

21 2. ENTREPRENØRSKAP I OPPLÆRING OG UTDANNING 2.1 DEN NASJONALE SCENEN Strategi for entreprenørskap i utdanningen Gjennom det siste tiåret har entreprenørskap i utdanningen vært et sentralt punkt i norsk skole- og utdanningspolitikk. Gjennom framlegging av strategiske planer for arbeidet, har regjeringen lagt føringer for hvordan skoler og andre institusjoner innenfor utdanningssystemet skal jobbe med å realisere de nasjonale målene for entreprenørskap i opplæringen. Gjeldende strategiplan Se mulighetene og gjør noe med dem! Strategiplan for entreprenørskap i utdanningen , bygger på EUs definisjon av hvordan entreprenørskap i opplæring og utdannings skal forstås (s. 4): Entreprenørskap er en dynamisk og sosial prosess, der individer, alene eller i samarbeid, identifiserer muligheter og gjør noe med dem ved å omforme ideer til praktisk og målrettet aktivitet, det være seg i sosial, kulturell eller økonomisk sammenheng. Planen støtter seg videre til EU når den definerer entreprenørskap som (s. 4): en grunnleggende ferdighet som tilegnes gjennom livslang læring. Barnehagene er ikke inkludert i strategiplanen, og det er derfor ikke noen konkrete nasjonale målsettinger som man kunne benytte som grunnlag for arbeidet i Nordland. Det nærmeste man eventuelt vil kunne støtte seg til, er målene som er definert for barnetrinnet i grunnopplæringen, og der sier strategiplanen følgende om hva som skal stå i fokus (s. 5): Entreprenørskapsopplæringen på dette trinnet skal ha hovedfokus på å utvikle elevenes evne til å stole på seg selv, ta ansvar og tillate seg å prøve og feile, og bygge opp under kreativitet og utforskertrang. Videre er utvikling av sosiale ferdigheter og evne til samarbeid helt sentralt. 19

22 Når det gjelder de mer konkrete føringene for hvordan skolene skal jobbe med entreprenørskap i grunnopplæringen under Kunnskapsløftet, trekker planen opp fem ulike kriterier for god opplæring. Entreprenørskapsarbeidet skal (s. 8-9) bidra til: Stimulering og utvikling av kreativitet, Elevmedvirkning og aktiv læring, Tverrfaglig arbeidsform, Samarbeid mellom skole og lokalt samfunns- og næringsliv, og Verdiskaping. Når det gjelder det siste punktet, presiseres det at verdiskaping i arbeidet med de minste barna først og fremst skal fokusere på sosial og kulturell verdiskaping, mens det økonomiske aspektet skal gis økt vekt ettersom barna blir eldre. I punktet om tverrfaglig arbeidsform, viser planen til at entreprenørskap i opplæringen skal gi barna muligheter for å jobbe med helhetlige tema eller problemstillinger på tvers av fagene, noe som ifølge planen muliggjør at elevene får benytte kunnskap og ferdigheter de har tilegnet seg i én sammenheng, på nye og utfordrende oppgaver. Det å kunne anvende ferdigheter man har utviklet i en sammenheng i en annen situasjon eller på et annet kunnskapsområde, er en stor utfordring og noe barn ikke mestrer uten videre (Long 1988), og det er derfor veldig viktig å trene om og om igjen på de samme ferdighetene i ulike settinger. Det å beherske dette, er et kjennetegn på en ekspert (Bransford et al. 1999) og derfor noe som må oppøves over lang tid. Regjeringen inkluderer, som nevnt ovenfor, ikke barnehagene i sin strategi for entreprenørskap i opplæringen. Når man i Nordland, og i andre fylker (jfr. punkt 1.1), likevel har valgt å satse på entreprenørskap i barnehagen, betyr det at det innen barnehagens rammer for innhold og organisering må finnes en mulighet for at entreprenørskapsarbeid kan prioriteres. Før vi ser nærmere på hva som gjøres i Nordland, skal vi derfor se på hvilken forankring man eventuelt kan finne for å satse på entreprenørskapsopplæring for barn i barnehagealder. 20

23 2.1.2 Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver er samfunnets kontrakt med, eller mandat for, barnehagene. Gjeldende rammeplan, som trådte i kraft 1. august 2006, har forskriftsstatus. I det ligger at eierne av og personalet i barnehagene er forpliktet til på best mulig måte å legge til rette for at hver enkelt barn får et opplærings- og omsorgstilbud i tråd med de rammene planen trekker opp. I vår sammenheng innebærer dette at arbeidet med entreprenørskap og Barnas Bedrift må forankres i rammeplanen. Barnehagens samfunnsmandat er definert i Barnehageloven 1: Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Arbeidet med entreprenørskap og Barnas Bedrift må altså inneholde aktiviteter som gir barna muligheter for vekst og utvikling, samtidig som arbeidet må være i tråd med de foresattes forståelse av hva som er bra for deres barn. Barnehageloven 2 trekker opp hvilke grunnleggende verdiers som skal prege arbeidet i barnehagen: Omsorg, oppdragelse og læring i barnehagen skal fremme menneskelig likeverd, likestilling, åndsfrihet, toleranse, helse og forståelse for bærekraftig utvikling. Som vi vil komme tilbake til når prosjektene i barnehagene presenteres nærmere nedenfor (se Kapittel 3), har begge barnehagene tatt tak i flere av de mest sentrale begrepene i denne paragrafen omsorg, læring og toleranse. Gjeldende rammeplan skiller seg noe fra foregående plan, blant annet gjennom at den er klarere på barns rett til medvirkning. Den lovmessige forankringen for dette fokuset finnes i Barnehageloven 3: Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. 21

24 Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. Barnehageåret var det første året med den nye rammeplanen, og begge barnehagene har jobbet mye med begrepet medvirkning og hvordan det skal gis innhold i hverdagen. Som vi vil komme tilbake til nedenfor, har arbeidet med entreprenørskap i barnehagen blitt sett på som en god anledning til å gi barns medvirkning et konkret og målrettet innhold. Rammeplanen går videre og definerer rammer og mål for innholdet i barnehagen. Som grunnlag for konkretiseringen av innholdet, ligger Barnehageloven 2: Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. (Barnehageloven 2 Barnehagens innhold) Vi ser her at det er godt samsvar mellom det de formelle dokumentene som styrer drift av barnehager sier om barnehagens innhold, og det strategiplanen for entreprenørskap definerer som viktig for arbeidet med entreprenørskap på barnetrinnet (jfr. punkt 2.1.1); det handler om vitebegjær, utforskertrang, kreativitet, og utvikling av kunnskaper og ferdigheter som gjør barna i stand til å medvirke til egen og andres læring i barnehagen og skolen. Med bakgrunn i Barnehageloven definerer rammeplanen sju fagområder som barnehagene skal jobbe med: Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse og helse Kunst, kultur og kreativitet Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn 22

25 Natur, miljø og teknikk Antall, rom og form Når vi drøfter pilotprosjektet i relasjon til rammeplan mer detaljert i Kapittel 4 nedenfor, vil vi se nærmere på hvilke av disse fagområdene det er jobbet med i de to pilotprosjektene. 2.2 ENTREPRENØRSKAP I UTDANNINGEN I NORDLAND Nordland fylkeskommune har gjennom en rekke år arbeidet for at entreprenørskap skal stå sentralt i opplæringssystemet i fylket. Sommeren 2004 resulterte dette i en intensjonsavtale mellom de tre høgskolene i fylket, fylkesmannens utdanningsavdeling, Ungt Entreprenørskap i Nordland og fylkeskommunen, der disse partene forpliktet seg til å arbeide for følgende visjon: Et Nordland som koker og syder av aktivitet, initiativ og kreativitet i skolene, i næringslivet og i lokalmiljøene med nyskaping som mål. For å få resultater må vi arbeide for en økt skaperkultur i skoler og lærebedrifter en bevisstgjøring på regionale utviklingspotensialer og regional identitet. Intensjonserklæringen og plan for hvordan denne visjonen skal kunne la seg realisere, ble lagt fram som egen sak i fylkestinget i april 2005 (Fylkestingssak ), der fylkestinget ga sin tilslutning til et omfattende utviklingsarbeid som ble kalt Et felles løft for barn og ungdom. Innovasjon og entreprenørskap i utdanning og opplæring i Nordland. Utviklingsarbeidet skulle blant annet resultere i at det ble utviklet et helhetlig utdanningstilbud innenfor innovasjon og entreprenørskap på alle nivå, at arbeidet med entreprenørskap i utdanningen skulle knyttes til fylkeskommunens øvrige utviklingsarbeid, konkretisert gjennom Utviklingsprogram Nordland (UPN), samt at det skulle utarbeides handlingsplaner på fire ulike områder: kompetanseheving for undervisningspersonell, forskningsprosjekter, satsing på unge etablerere, og oppfølging av jenter etter ungdomsbedrift. 5 Sakspapirer til fylkestinget finnes på Nordland fylkeskommunes hjemmeside: 23

26 Som del av fylkestingssaken (s. 14) ble det lagt fram en modell for hvordan man, på de ulike nivå innenfor utdanningssystemet, kan legge til rette for utvikling av entreprenørielle egenskaper. Modellen følger nedenfor. Kontinuitet: Målsettinger på ulike nivå. Barnehage Barneskole Ungdomsskole Videregående opplæring Høgskole/universitet Stimulere entreprenørielle egenskaper: -Mestring -Ta ansvar -Prøve og feile -Stimulere kreativitet -Stole på seg selv -Utforskertrang (Gjennom lek) Stimulere entreprenørielle egenskaper/mye lek Bevisstgjøring om ressurser i lokalmiljøet Få en første forståelse av økonomiske sammenhenger i samfunnet Få kjennskap til ulike sider ved arbeidslivet Stimulere entreprenørielle egenskaper Utnytte ressurser i lokalmiljøet Ta ansvar for felles oppgaver og ta konsekvenser av egne handlinger Så ideen om entreprenørskap som yrkesvalg Også teoretiske element i undervisningen, men fremdeles fokus på praktisk læring(ub og LB og VB) Tverrfaglig Fokus (Videregående opplæring omfatter her: Videregående skole, fagopplæring og voksenopplæring) Sterk fokus på ferdigheter (teori og praksis) Tverrfaglig fokus Fokus på å forstå også hva som er drivkreftene bak entreprenørskap Entreprenørielle egenskaper Kunnskap og ferdigheter Som vi ser av modellen ovenfor, er barnehagen inkludert i figuren av utdanningssystemet, og det ble i denne saken lagt føringer for at det skulle settes inn tiltak rettet mot barnehagene. Ett av de satsingsområdene som ble listet opp (s. 14), var fokus på utvikling av modeller for hvordan man kunne jobbe med entreprenørskap på de ulike nivåene, fra barnehage til høyere utdanning. Modellen ble kalt Fra barnehagebedrift til studentbedrift og ung etablerer, og en figur som presenterer modellen følger nedenfor 24

27 Innovasjon og entreprenørskap i utdanning; ut i verden hjem igjen? Identitet, trygghet, hjemstedsfølelser ut i verden og hjem igjen Vi ser av figuren at arbeidet skal ha fokus på kreativitet og lek på de lavere trinnene, i barnebedrift (BB) og elevbedrift (EB), mens bedriftsutviklings- og næringsperspektivet får større og større tyngde etter som man beveger seg ut av grunnopplæringen og over til lærlingebedrifter (LB), studentbedrifter (SB) og tiltak mot voksne innenfor videregående opplæring (voksenbedrift VB). Dette er i tråd med regjeringens strategi som, som før nevnt, presiserer at det økonomiske aspektet ikke skal vektlegges på de lavere trinnene i grunnopplæringen, men i stedet få økt vekt i arbeidet overfor ungdom og unge voksne. Året etter, i april 2006, ble det lagt fram en ny fylkestingssak (Fylkestingssak ) der handlingsplaner for tre 6 av de fire overnevnte områdene ble vedtatt. På bakgrunn av fylkestingssaken og vedtatt finansieringsplan, ble det i løpet av skoleog barnehageåret satt i verk en rekke tiltak for å styrke satsingen på innovasjon og entreprenørskap i fylket. De tre høgskolene gikk blant annet i gang med etterutdanningstilbud til lærere og førskolelærere, der Høgskolen i Nesna hadde en spesialisering innen kulturelt entreprenørskap, Høgskolen i Narvik innen 6 Den fjerde handlingsplanen, Handlingsplan for forskning, er under utarbeidelse nå og legges fram for fylkestinget i desember

28 entreprenørskapsteknologi og Høgskolen i Bodø innen entreprenørskapsdidaktikk. Intensjonen var at det skulle inkludere både lærere og førskolelærere, men man lyktes ikke i første runde med å rekruttere førskolelærere til studiet. Tilbudet videreføres imidlertid studieåret , og da har man håp om å få med førskolelærere, blant annet på bakgrunn av den satsingen som har vært på entreprenørskap i barnehagen gjennom høsten 2007 og våren For å starte satsingen på entreprenørskap i barnehagen, ble pilotprosjektet som evalueres i denne rapporten, satt i gang høsten Arbeidet med Barnas Bedrift ved to barnehager i fylket hadde som mål å utvikle modeller for hvordan man kan jobbe med entreprenørskap i barnehagen, og modellene og erfaringene fra arbeidet i pilotbarnehagene skulle så spres videre til andre barnehager i fylket. 26

29 3. BARNAS BEDRIFT - INNHOLD, GJENNOMFØRING OG ERFARINGER 3.1 INNLEDNING I dette kapittelet skal vi se nærmere på hvordan de to barnehagene har arbeidet med pilotprosjektet. Utvikling av prosjektet skjedde i tett dialog med arbeidsgruppa, der styrerne i de to barnehagene møtte fast og orienterte om status og videre planer i arbeidet. Den konkrete utforming av prosjektet har imidlertid skjedd internt i barnehagene, der personalet og ledelsen i fellesskap har utformet mål, valgt aktiviteter og gjennomført prosjektet. De synlige resultatene av arbeidet er, som vi kommer tilbake til nedenfor, blitt to flotte produkter som barnehagene med rette kan være veldig stolte av. De usynlige resultatene, dvs. den læringen som har skjedd både hos barn og voksne, er imidlertid like viktig, og vil bli viet oppmerksomhet mot slutten av kapittelet, når vi oppsummerer hvilke erfaringer de har gjort i løpet av prosessen. 3.2 OMSORGSBOKA SKIVIK BARNEHAGE Kort om barnehagen Skivik barnehage er en kommunal barnehage i Bodø kommune. Barnehagen startet opp i 1987, først som en toavdelings barnehage, men ble i 1992 utvidet til en femavdelings barnehage, noe som også er situasjonen i dag. To av avdelingene er småbarnsavdelinger, mens de tre avdelingene som har deltatt i prosjektet, er avdelinger med barn i alderen 3-6 år. Totalt har barnehagen plass til om lag 100 barn. I arbeidet med Barnas bedrift er det fire- og femåringene på de tre storavdelingene som har deltatt, totalt 23 barn. De tre avdelingslederne har, sammen med barnehagens styrer, utgjort kjernegruppen internt for utvikling av prosjektet. Avdelingslederne og assistenter fra de tre avdelingene har, sammen med styrer i barnehagen, deltatt på intervju med Nordlandsforskning Barnas Bedrift - om gjennomføring av prosjektet i barnehagen Skivik barnehage har lang erfaring med å jobbe med ulike prosjekter og så dette som et nytt utviklingsprosjekt som barnehagen skulle knytte til arbeid og 27

30 innsatsområder de allerede var i gang med. Bodø kommune, som er barnehagens eier, har definert en visjon som skal være styrende for arbeidet i barnehagene i kommunen Kvalitet, omsorg og respekt. Allerede tidlig i prosessen bestemte man i Skivik barnehage at arbeidet med entreprenørskap, eller Barnas Bedrift, skulle knyttes til begrepet omsorg. Dette er, som før nevnt (se punkt ovenfor), også et sentralt begrep i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Uten å ha fattet noen endelig beslutning om hva arbeidet i Barnas Bedrift mer konkret skulle resultere i, lå ideen om ei bok der helt fra starten av, ei bok som handlet om barns syn på omsorg. Personalet i Skivik følte innledningsvis i prosjektarbeidet at det å skulle benytte begrepet entreprenørskap som grunnlag for utviklingsarbeid i barnehagen, var uvant. På spørsmål om hva de forstod med begrepet entreprenørskap da de ble bedt om å delta i prosjektet, viser de til at de rent umiddelbart tenkte på maskinentreprenører, og både den betydningen av begrepet og det tradisjonelle fokuset på entreprenørskap og økonomisk virksomhet og vekst, ble opplevd å ha lite med barnehagens virksomhet å gjøre. Etter oppstartseminaret i januar (se punkt 1.4 ovenfor) ble det ifølge personalet litt lettere å få tak på hva begrepet entreprenørskap kunne innebære for arbeidet i barnehagen. Mange av de entreprenørielle kvalitetene som ble definert og drøftet på seminaret, ble opplevd å henge godt sammen med de holdninger, verdier og ferdigheter man ifølge rammeplanen og Barnehageloven skal jobbe for å utvikle gjennom den tiden barna er i barnehagen. Etter oppstartseminaret hadde barnehagen et arbeidsmøte internt, der de fikk drøftet fokus og innhold i arbeidet. På bakgrunn av avklaringene i dette møtet, ble følgende tre mål for arbeidet med Barnas Bedrift definert: Gjennom samspill i lek, der initiativ, fantasi, kreativitet, undring, fellesskap, mestring, utfordringer og engasjement er sentrale begreper, skal Barnas Bedrift vokse frem. Gjennom barnas egne uttrykksmåter skal de gjennom Barnas Bedrift jevnlig ha mulighet til aktivt å delta i planlegging, utvikling og vurdering av aktivitetene. 28

31 Omsorg, oppdragelse og læring i barnehagen skal fremme menneskelig likeverd, likestilling, åndsfrihet, toleranse, helse og forståelse for bærekraftig utvikling. Det siste bombepunktet er tatt direkte ut av 2 i Barnehageloven som omhandler innholdet i barnehagen, og også i de to andre målformuleringene har barnehagen lagt seg tett opp til sentrale formuleringer i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. I tillegg til de tre overnevnte målene, trakk man i Skivik barnehage også fram betydningen av å se sammenhengen mellom eget bidrag og utviklingen i samfunnet rundt en: Gjennom arbeidet med Barnas Bedrift skal barna få innsikt i og erfaring med deltakelse i et demokratisk samfunn. Barna skal øke sin forståelse for sammenhengen mellom deres bidrag og økt kvalitet, nytte og glede dette har for andre. Når det gjelder koblingen til innholdsområdene i rammeplanen, viser barnehagen i sin prosjektbeskrivelse til at de vil fokusere på tre av områdene: kommunikasjon, språk og tekst, nærmiljø og samfunn og antall, rom og form. Hvordan har man så mer konkret jobbet med Barnas Bedrift og begrepet omsorg? Det er som nevnt de tre storavdelingene som har deltatt i utviklingsarbeidet. Hovedfokus har vært begrepet omsorg og hvordan barn forstår og praktiserer omsorg i hverdagen. Omsorg er et vanskelig og abstrakt begrep for barn. For å starte prosessen med å konkretisere hva omsorg kan være, tok de voksne opp ordet i felles samlingsstund, og startet i samarbeid med barna prosessen med å finne ut hva det å ha behov for, eller det å kunne vise omsorg, kan være. På bakgrunn av felles diskusjon med og innspill fra barna, skrev de voksne ned stikkord og utsagn på flipoverark. Disse flipoverarkene dannet så grunnlag for videre arbeid med begrepet på neste samlingsstund, gjennom at de voksne ved å bruke utsagn og ord som var skrevet ned på arket, forsøkte å gjenkalle og forsterke barnas forståelse av 29