Dessuten fokuserer vi på det som kan komme til å skje med og i vår kirke i tiden fremover dersom Stålsett-utvalgets innstilling skulle bli vedtatt.

Transkript

1 BKF- NYTT Rundskriv fra Kirkevergen i Bergen Nr. 3 Mars og april 2013 Så er vi her igjen med en ny utgave av BKF NYTT. Vi prøver å gi et innblikk i noe av det som for tiden skjer både i BKF og i Akasia, - det være seg i menighet, kirkebygg eller på gravplass-sektoren. Dessuten fokuserer vi på det som kan komme til å skje med og i vår kirke i tiden fremover dersom Stålsett-utvalgets innstilling skulle bli vedtatt. For øvrig viser vi til våre hjemmesider og Neste utgave av bladet kommer i slutten av mai. Velkommen til å bidra med stoff, eller tips om stoff. God lesning Kjell Bertel Nyland kirkeverge

2 Kirkene i Bergen trekker folk hele uken Langt flere er i kontakt med kirkene i Bergen på hverdagene enn på søndag. En uke i vår var bergensere i kontakt med kirken på en eller annen måte. Det viser en kartlegging Bergen kirkelige fellesråd har foretatt i byens menigheter i uke 11 fra mandag 11. mars til og med søndag 17. mars. Tekst og foto: Tor Kristiansen Tallene for aktiviteten i menigheten er overraskende høye og svært oppmuntrende. De forteller at kirkene i Bergen er hverdagskirker som blir brukt syv dager i uken, sier kirkeverge Kjell Bertel Nyland. Han gleder seg ikke minst over at 3744 barn er i kontakt med kirken i løpet av en uke. Trosopplæringsreformen tror han er medvirkende årsak til det. Flott tilbud Bergen har gjennom de siste tiår fått en rekke moderne kirker som er tilrettelagt for aktiviteter gjennom hele uken. Flere tilbyr åpne barnehager og småbarnstreff. Åpen barnehage er et kjempeflott tilbud både til barna og oss småbarnsforeldre. Barna får viktige impulser i samvær med andre barn og vi foreldre har nytte av å snakke sammen, sier Helga Myrseth som har med seg sønnen Ole Myrseth Olsen på 15 måneder og nevøen Sigvald Myrseth Aarflot på barnehagen i Fridalen kirke. Barnehagen er åpen tre dager i uken fra 9 til Vi tilrettelegger lek og skapende aktiviteter for barna. Foreldrene blir kjent med andre foreldre. Dermed betyr vi mye for nærmiljøet og er et alternativ til tidlig barnehageplass, sier styrer Jorid Flisram Skare. Her er felles lunsj, sangstund og forskjellige aktiviteter alt etter hvilken årstid vi er i. Bærebjelke Ser vi nærmere på tallene, aner vi at store konfirmantkull bidrar til at mange tenåringer er innom kirken til undervisning og ungdomsgudstjenester i løpet av uken. Kirkene i Bergen er i nærkontakt med svært mange fra vugge til grav. Jeg tror vi makter å leve opp til visjonen om å være en åpen og tjenende folkekirke. Vi er en bærebjelke i folks liv og betyr noe for å bygge fellesskap og formidle kulturimpulser. Samtidig har vi alltid noe å strekke oss etter og ønsker i større grad å tilrettelegge for god diakonal omsorg, sier Kjell Bertel Nyland. Hele 1700 små og store var innom Bønes kirke på den store Bønesdagen 16. mars.

3 Det er et veldig kjekt arrangement som denne gangen ble arrangert for 19. gang på rad. Her står lag og organisasjoner sammen om aktiviteter. Vi har konserter og kafé hele dagen, barna har mange tilbud og voksne møtes for å prate. I begynnelsen var tanken å samle inn til et kirkebygg. Nå samles vi for å styrke bydelen. Mye jobb, men et fantastisk hyggelig arrangement, sier Terese Mokkelbost, administrasjonsleder i Bønes menighet. Sang og musikk har alltid fulgt kirken. Derfor er det også mye koraktivitet og konserter i kirkene gjennom uken. Korene øver jevnt og trutt og øvelsene betyr like mye for deltagerne som konsertene. Tall for aktiviteten i menighetene i Bergen i uke 11, 11. til 17. mars 2013 Menighet Barn Unge Voksne Begravelse/ Totalt Bisettelse Løvstakksiden (17) 567 Olsvik (61) 840 Loddefjord (250) 674 Bønes Nygård Laksevåg (295) 375 Slettebakken (90) 610 Eidsvåg Salhus Fyllingsdalen (50) 524 Søreide (170) 1403 Fridalen (105) 496 Biskopshavn Årstad Storetveit (120) 801 (Domkirken stormenighet ) Domkirken (382) 842 Johanneskirken (230) 1220 Nykirken Birkeland (180) 804 Arna (142) 955 Skjold (159) 870

4 Fana (254) 1100 Ytre Arna (386) 632 Sandviken (30) 332 Sædalen Åsane (189) 2054 Sælen Landås (30) 305 Samlet (2951) Totalt deltok dermed på samlinger i regi av menighetene i Bergen knyttet til Den norske kirke. Av disse var 3744 barn, 3696 unge og voksne. Av disse deltok 2951 på begravelser og bisettelser i kirkene. Bisettelser og begravelser på Møllendal, Øvsttun og Solheim er ikke tatt med i disse tallene. Det livssynsåpne samfunn Av Kjell Bertel Nyland I januar la Stålsett-utvalget frem utredningen «Det livssynsåpne samfunn», NOU 2013:1. Utvalget har foretatt en gjennomgang av statens tros- og livssynspolitikk og kommet med forslag som skal skape en mest mulig helhetlig politikk på feltet. F.v.: Gunnhild Hagesæther, nestleder i BKF, Jørn Henning Theis, leder i BKF, Kjell Bertel Nyland, kirkeverge, Frank Grimstad, direktør i KA, Gunnar Bakke, byråd, Halvor Nordhaug, biskop og Rune Skjælaaen, tidligere Stortingsrepresentant for SP og medlem i Stålsettutvalget.

5 Utvalget foreslår tiltak på en rekke områder; - tilskuddsordninger, lovgivning, vigsel, gravferd, tros- og livssynsbetjening i offentlige institusjoner, religiøse plagg og symboler, m.m. Det handler i vesentlig grad om kirkens rolle i fremtidens Norge. Både fellesråd og menighetsråd er invitert til å komme med høringssvar på innstillingen innen 30.-august i år. Som en forberedelse til høringen inviterte BKF til seminar om innstillingen i Skjold menighetshus 15.april. Godt over 100 mennesker deltok på samlingen. Tre meget kompetente innledere deltok med hvert sitt tema: Medlem av Stålsett-utvalget Rune Skjælaaen innledet over temaet: «En aktiv statlig støttende tros- og livssynspolitikkkonsekvenser for DNK». Biskop Halvor Nordhaug hadde valgt følgende temaformulering: «Er religionsfrihet nødvendigvis likebehandling?» Og adm.dir i KA Frank Grimstads team var: Trossamfunn og samfunnsaktør? I tillegg bidrog byråd Gunnar Bakke og nesteleder i fellesrådet Gunhild Hagesæther bidra med hver sine interessant responser. Vi merket oss spesielt byrådens klare melding når det gjelder spørsmålet om hvem som skal ha ansvar for gravferdsforvaltningen i fremtiden. Ansvaret må fortsatt ligge hos fellesrådet, sa Gunnar Bakke so mente at dagens gravferdsforvaltning skjer på en profesjonell og verdig måte. Dessuten har kommunen mer enn nok å ta vare på.

6 Vi legger opp til at fellesrådet vedtar en høringsuttalelse i sitt møte 5.juni. Administrasjonen har begynt å forberede saken. Her følger noen punkter vi tenker å vektlegge: Det er positivt - at en har valgt den visjonære tittelen «det livssynsåpne samfunn» og forlatt tidligere tenkning om den livssynsnøytrale offentlighet - at det legges opp til en aktiv, støttende tros- og livssynspolitikk overfor alle borgeres tros- og livssynspraksis - at det understrekes at alle må akseptere å bli eksponert for andres tros- og livssynspraksis i det offentlige rom Det er problematisk - at utvalget går utover sitt mandat ved å plukke fra hverandre Grunnlovens 2 som ble vedtatt i 2012.Det kan se ut som utvalget ønsker omkamp både på verdiparagrafen, formålsparagrafene for skole og barnehage og på ansvaret for gravferdsforvaltningen, - alt sammen saker som nylig er vedtatt i Stortinget - at utvalget rir likebehandlingsprinsippet altfor langt, dermed oppnås det motsatte av å sikre religionens plass i det offentlige rom. Den religiøse dimensjonen står tvert i mot i fare for å bli utestengt fra viktige offentlige begivenheter - at innstillingen går inn for at ved konflikt mellom likebehandlingsprinsippet og argumenter basert på historiske forhold, så må likebehandlingsprinsippet være overordnet argument basert på den historiske tradisjon (innstillingen s.114) - at utvalget ikke har reflektert mer over at vi har en historie som på sentrale områder er formet av den rolle kirken har spilt gjennom 1000 år i dette landet. Vi starter ikke på et nullpunkt. Ingen kan løpe fra sin egen historie. Utvalget synes å ha oversett Den norske kirkes historiske og kulturelle rolle og hva kirken har betydd for byggingen av den norske grunnmuren. Kirkens sentrale rolle som kultur-, omsorgs- og riteinstitusjon for tre fjerdedeler av befolkningen burde bli tillagt større betydning - at utvalget har en for smal tilnærming og forståelse av begrepet religion. Religion er noe mer enn et livssyn og en tro som en gruppe mennesker slutter seg til. Religion er også kultur, riter, praksiser, tradisjoner, holdninger, verdisystemer, individuelle og kollektive identiteter - at utvalget synes å betvile legitimiteten til livssynsbaserte virksomheter i utføring av offentlige oppgaver. Når utvalget drøfter gravferdsforvaltningen, henter det frem gamle premisser om den «nøytrale» kommune som forutsetning for et likeverdig tilbud om livssynsmangfold Vi mener at - den norske kirkes livssynsmessige forankring er en ressurs og ikke et problem i møte med det religiøse mangfoldet. Når «tro møter tro» f.eks i forbindelse med gravferdsforvaltningen, kan resultatet bli dialog, tillit og gjensidig respekt, ikke spenning og konflikt. Dette er livssynsåpenhet i praksis. Vi tror det kan være lettere for mennesker med et annet livssyn å forholde seg til et annet trossamfunn enn til en «nøytral» instans når det gjelder spørsmål knyttet til gravferd - tro og livssyn er viktig for den enkeltes liv, og dermed for samfunnet som sådan - det livssynsåpne samfunn bygges best ved at tros- og livssynsnærvær på ulike samfunnsområder utfylles og suppleres av et mangfold av tros- og livssynsaktører, og ikke ved at Den norske kirkes rolle og nærvær blir redusert - heller ikke i et pluralistisk samfunn behøver det å være et skarpt skille mellom religion og stat. En stat må kunne knyttes opp til majoritetens livsssyn under forutsetning av at minoritetenes rettigheter beskyttes. En stat må med frimodighet kunne løfte frem sine tradisjoner, uten å lukke for andre. Det handler om preferanse for vårt eget med åpenhet for andre - dersom et land skal bestå som et folkefellesskap, må en stadig bevisstgjøre seg og videreutvikle sin nasjonale tradisjon og kulturelle grunnmur, - uten å krenke rettighetene til dem med en annen tro - samfunnet trenger et sosialt lim som binder sammen, - en trenger å samles om noe substansielt, - noe som har kulturelt og nasjonalt særpreg - i tillegg til utvalgets 8 prinsipper (s106) burde også et niende prinsipp være med: - Statens aktive tros- og livssynspolitikk bør i sin utforming også ta hensyn til samfunnets kulturelle og historiske

7 identitet der denne har tros- og livssynsmessig relevans. Dette prinsippet må gjelde så fremt det ikke bryter med trosfriheten og andre menneskerettigheter - kirken kan nok greie seg uten noe hegemoni, - men samfunnet kan ikke løpe fra sine røtter uten at det får alvorlige konsekvenser Selve innstillingen finner dere på Bergen har behov for nye graver Befolkningsveksten gir behov for flere gravplasser i Bergen. For å sikre nok areal i alle deler av kommunen, foreslås det brukt 400 dekar for å tilrettelegge graver de nærmeste 25 år. Vi tenker at det er klokere å anlegge noen få store nye gravplasser enn mange små. Hele tiden prøver vi å tenke nytt og se hvordan vi best kan tilrettelegge for fremtiden, sier Inghild Hareide Hansen, leder for Gravplasseksjonen i Akasia, som på vegne av Bergen kirkelige fellesråd som har ansvar for drift og tilretteleggelse av nye gravplasser i Bergen. De store nye gravplassene kommer særlig i Åsane, Fana, Fyllingsdalen og Tennebekk. TENKER LANGSIKTIG: Inghild Hareide Hansen vil være i forkant med å tilrettelegge nye gravplasser. Hun verdsetter Assistentkirkegården. Foto: Tor Kristiansen Langsiktig plan Bergen har i dag 27 gravplasser på nærmere 600 dekar med i alt graver. Fem av gravplassene er historiske gravplasser som ikke benyttes til gravlegging. Flere tiår med etterslep på vedlikehold og liten opparbeiding av nye gravplasser har skapt en utfordrende situasjon for Bergen. Derfor har de grep som er gjort de siste år og ny planlegging vært svært viktig. Bergen kirkelige fellesråd har vedtatt å utvide fem gravplasser og anlegge en ny i årene frem til Akasia har gått videre og utarbeidet en overordnet plan frem til Reserve Vi er pålagt å ha en reserve tilsvarende 3 prosent av innbyggertallet, det vil si 8000 ledige gravplasser. Det har vi ikke i dag og får det ikke før de nye gravplassene i Åsane og Øvsttun er ferdig opparbeidet. I Fana og Fyllingsdalen må vi ha på plass

8 nye gravplasser raskt. Årsaken er at vi ønsker å ha en reserve av nye gravplasser i nærheten av der folk bor, opplyser Inghild Hareide Hansen. 15 millioner kroner er avsatt i år til utvidelse av Øvsttun gravplass. Samlet er ervervelse av grunn og opparbeidelse av nye gravplasser her beregnet til å koste 58 millioner kroner. Området på 18 dekar er ferdig regulert og første trinn av utvidelsen kan begynne i år. I Fyllingsdalen skal den eksisterende gravplassen utvides med 40 dekar. I dag er det bare nok plasser til nye kistegraver i to år til og prekært behov for å tilrettelegge utvidelse. Arbeidet vil foregå i flere trinn. Det første er kostnadsberegnet til 25 millioner kroner. Fana og Åsane I Fana er det viktig å få på plass et nytt urnefelt ved den eksisterende kirkegården. For tiden er det bare ledige urnegraver i under ett år. Derfor haster det med å få på plass et nytt område på 700 kvadratmeter. Storetveit kirkegård er full. Også her er det nødvendig å foreta utvidelser. Areal er tilgjengelig. Det første av tre trinn er beregnet å koste seks millioner kroner. På lang sikt vurderes det å bruke arealet rundt presteboligen i Fana som ny gravplass. Det er på 83 dekar. I Åsane skal den eksisterende kirkegården utvides med 13 dekar. Utvidelsen, som innebærer trinn III og IV, er beregnet ferdig i år. Arbeidet til 30 millioner kroner var fullfinansiert i fjor. Men dette dekker bare behovet frem til Derfor er et nytt område på 25 dekar avsatt. Det er beregnet å koste 45 millioner kroner. Det er også ønskelig å foreta en utvidelse på 30 dekar sør for den gamle kirken. Livssynsåpent Tennebekk gravplass på 35 dekar skal avlaste Gravdalspollen og Nygård som kun har kapasitet frem til Tomten eies av kommunene og opparbeidingen har en ramme på 70 millioner kroner. Her skal det anlegges et livssynsåpent seremonirom. Også i Ytrebygda og Arna vurderes nye gravplasser. Hvor mange graver trenges i året i Bergen? Normalt dør det 2200 mennesker i løpet av et år. Med stigende folketall øker dette tallet til 2500 i året, opplyser Inghild Hareide Hansen. Normalt er det plass til 100 kistegraver eller 200 urnegraver på et dekar. 100 dekar gir dermed kistegraver eller urnegraver. For å ha en tilstrekkelig reserve, har Inghild Hareide Hansen og hennes medarbeidere planlagt for tiår frem i tiden. Planen rulleres årlig. Samlet har de funnet en reserve på nærmere 400 dekar som kan gi graver i fremtiden. Kremasjonsprosenten i Bergen ligger på gjennomsnitt 67 prosent. På enkelte gravplasser settes det av egne områder der mennesker fra andre livssyn kan gravlegge sine døde. Gjenbruk Vi arbeider nå med å beregne bedre og sette nye kalkyler for årene etter Alle graver skal dessuten digitaliseres for å sikre oss en bedre oversikt over hvem som er fester og dermed eier gravene og hvilke graver som kan slettes, sier Inghild Hareide Hansen. Når kan en grav brukes på nytt? Etter 25 år er det normalt mulig å bruke en kistegrav på nytt, mens en urnegravplass kan brukes etter 20 år. Men mange fester en grav videre for å ta vare på den og stelle den i familien. I en tid hvor det er krevende å utvide gravplassene på grunn av manglende tilrettelagt areal, er det verdifullt at vi har mulighet for gjenbruk på mange av de store gravplassene våre, opplyser Inghild Hareide Hansen.

9 Ungdomskirken er klar til bruk De viktigste rommene i St. Jakob kirke er pusset opp. Dermed kan byens nye ungdomskirke alt nå så smått tas i bruk. Min drøm er at ungdommene tar alle rommene i bruk og utfolder seg med sine ulike evner og gaver. Her tror jeg de etter hvert vil kjenne seg hjemme og få en tilhørighet, sier Kristin Knudsen, daglig leder i Domkirken menighet og en av de som har stått på i flere år for å realisere ungdomskirken. OPPUSSET: Siri Øijord Haugan (til venstre) og Kristin Knudsen gleder seg over det de ser i kirken. Halverte kirkebenker Arkitekt Siri Øijord Haugan viser henne rundt og forklarer hvorfor hun har lagt vekt på å la en myk hvitfarge dominere sammen med mørk grå fargetone. Menighetsalen er blitt riktig fin og kan egne seg godt for intime konserter. Her er varmepumper og mulighet til å dimme ulike former for belysning. Halverte kirkebenker brukes som møbler. Arne Henriksen fester de siste gulvflisene i linoleum og minner om hvor viktig det er å bone en gang i måneden. Kjøkkenet har både steamer, tørkeskap, kjøleskap, komfyr, ekstra vask, rikelig med skuffer og skap og en kjøkkenøy. Den kan brukes som anretning eller ungdommene kan samles rundt den til et enkelt måltid. Frode Dyngeland fra Sigdal Kjøkken pusser benkeplaten, mens Helge Birkeland, teamleder for elektrikerne i Akasia, justerer det elektriske anlegget. Gir unge signal Det gamle bårerommet er omgjort til toalettavdeling. Her har Siri valgt mørkebrune dører og snekkerne har lagt brune lister rundt speilene. Her er også et eget toalett for funksjonshemmete. Når noe er pent og stilig, gir det ungdommene er signal om at dette er verd å tas vare på og holdes pent, sier Siri Øijord Haugan. Hun har planlagt oppussingen sammen med prosjektleder Øystein Mortensen og prosjektkoordinator Kirsti Leiren. I andre etasje er datarommet og to samtalerom snart ferdig. Nå står lydstudioet for tur.

10 Nye muligheter En kirke som dette gir oss muligheter til å tenke kulturdiakoni på en ny måte. Her kan ungdommene møte noen og drøfte de store, eksistensielle spørsmål med. Tenk om de kunne bruke studioene til å lage sin egen musikk og knytte sitt språk og grafikk til å uttrykke et kyrie eller et gloria. Det ville gi kirken nye impulser, sier Kristin Knudsen. Hun er godt fornøyd med samarbeidet med Bergen kirkelige fellesråd og Akasia om oppussingen av St. Jakob og tror det kan bli en verdifull ungdomskirke. Kirketorget utenfor kan brukes til marked eller utekonserter. Ungdomstinget i Bjørgvin avholdes i april i St. Jakob, og før det skal det avholdes ungdomslederkonferanse. Kulturskolen og Sankta Sunniva kammerkor skal i vår ha noen konserter her. Men først til høsten åpnes kirken offisielt for de unge. FINISH: Frode Dyngeland fra Sigdal Kjøkkensenter tørker benkeplaten. Bak står elektrikernes teamleder i Akasia Helge Bringeland. Månedens smil Kort tur Den korteste turen jeg har hatt, var en tur fra Jernbanen til Hotel Terminus. Drosjesjåfør til Bergens Tidende Lappen på bordet I en bygd i Aust-Agder hørte en kvinne en CD med kristne sanger hos naboen. Hun bestemte seg for å kjøpe den og noterte tittel og sangerens navn på en lapp. Noen dager senere fikk hun skyss til byen og skrev en lapp til mannen om hvor hun hadde reist. Uheldigvis byttet hun lappene og la CD-lappen igjen på kjøkkenbordet. Mannen ble ganske forbauset da han fant følgende beskjed på kjøkkenbordet: Jeg går til Himlen, med Gunstein Draugedalen.

11 Månedens sitat Ei god preike må, om ho skal vera evangelisk og slik Jesus verka, formidla livsmot og få meg til å retta ryggen. Gateprest Kari Veiteberg til BT Aldri har husene vært så fine som nå, men aldri har vi tilbrakt så lite tid i det. Aldri er det solgt så mange kostbare langbord som i vår tid, men aldri før har så få sittet ved bordene. Per Arne Dahl