Årsplan for VG 3 ved Steinerskolen i Stavanger,

Transkript

1 Årsplan for VG 3 ved Steinerskolen i Stavanger, Fag Klasselærer Norsk Anne Lise S. Fjeldså Matematikk Fredrik M. Kirkemo Årsplan Årsplanen skal gi en kortfattet oversikt over hva som skal gjennomgås i forhold til Læreplanen og kompetansemålene. Beskriv lengden på faget, perioder og eller uketimer. Hvilke typer elevaktivitet er det lagt opp til (gruppearbeid, selvstendige oppgaver, periodebok, elevøvelser i naturfag, foredrag etc.)type skriftlige innleveringer og prøver. Prøveform (muntlig, skriftlig, heldags etc.) I de kunstneriske/praktiske fag beskriv type elevarbeider Elevene har norsk 3 timer i uken, samt 2 norskperioder Parsifal sammen med Vg2: Innledningsvis tar vi for oss stoff som er av generell interesse for gjennomgangen av Wolfram von Eschenbachs store middelalderepos Parzival fra ca. 1210: Legendestoff om den hellige gral. Gralsvokterne hvem var de? Josef av Arimathea og hans historie. Annen gralslitteratur. Arthurlitteratur. Det geografiske området for denne typen litteratur. Katarene i Sør-Frankrike og litt om deres slektskap med manikeismen. Trubadurer og minnesangere. Tempelherrene. I gjennomgåelsen av selve verket bruker vi en prosagjengivelse til svensk av Marit Laurin (ikke ungdomsutgaven), oversatt til norsk av Marianne Uthaug. (Eschenbachs originalutgave er på knittelvers. I undervisningen blir hovedvekten lagt på tolking av og samtale om stoffet for å komme til en utdypet forståelse av Parzivals livsvei og utvikling, og av de allmennmenneskelige spørsmål og problemstillinger som kan utledes av dette stoffet. Perioden blir avsluttet med en tretimersprøve der elevene skal gjøre rede for Parzivals utvikling gjennom de forskjellige stadiene i livet hans. Hva prøven skal gå ut på, er kjent for elevene fra begynnelsen av perioden. Verdens litteraturhistorie, sammen med Vg2: Målet er å få en grov oversikt over de mest kjente linjene i verdenslitteraturen, fra verdens eldste kjente epos Gilgamesj (som vi leser), og opp mot modernismen. Vi ser på den litterære utviklingen ved å lese en del tekstutdrag og plasserer tidligere leste verk inn i sammenhengen. Vi leser utdrag av andre betydningsfulle verk. Vi ser på de store linjene i norsk litteraturhistorie. Periodebok, muntlig fremleggelse + prøve i kunnskapsstoffet. Fagtimer (sammen med Vg2): Lyrikk og skriveverksted. Retorikk, argumentasjon, språklige virkemidler, reklame. Eventyr og sagn, fortellerkunst, forberedelse til Parsifal. Roman, romanteori, særemne: Vg3: ikke-vestlig forfatter, (Vg2 litterært el språklig emne). Lesing av sakprosa; avisartikler, kommentarer etc. Argumentasjon (åpen og skjult), essay, blogg. Språk i dag; dialektkunnskap. Stil- og oppgaveskriving: Disposisjon (oppbygning), sjangrer (kronikk, kåseri, artikkel, essay), rettskriving. Språklige og stilistiske virkemidler blir gjennomgått i tilknytning til stilskrivingen. Muntlig: Trening i argumentasjon i formelle og uformelle diskusjoner. Arbeide med muntlige fortellertradisjoner, inkludert øving i å fortelle fritt f.eks. eventyr, sagn eller historie. Framlegg om ikke vestlig roman. Framlegg i forbindelse med verdens litteraturhistorie. Sidemål: Arbeid med grammatikk og ordtilfang. Lesing og samtale rundt noveller og / eller roman. Stiler og omarbeiding av tekster fra bokmål til nynorsk. Det undervises i matematikk to timer i uken og i to perioder. Den første perioden undervises sammen med Vg2 og omhandler derivasjon. I den andre perioden tar vi for oss integrasjon. Temaene som behandles i fagtimene er matematiske beviser og logikk, projektiv geometri, sfærisk geometri og statistikk og sannsynlighet. En mer detaljert årsplan er

2 Engelsk Spansk Rocio Byberg Eurytmi Mervin Wilk Gym Marius Gannsen Maling Nina Hoftun Bergesen Kor tilgjengelig på elevenes it s learning-side for faget. Det undervises i engelsk i tre timer i uken. Hovedtema for året er den engelske litteraturhistorie der klassen skal ha en gjennomgang av utvalgte lesestoff fra hovedpunkter fra romanens utvikling Fra John Bunyan til Jack Kerouac. Et annet tema er samfunnsvitenskap og kultur som det jobbes med å studere i timene, gjennom aktuelle reportasjer, intervjuer og artikler. Klassen skal lese og analysere Moon Palace av Paul Auster. Denne bearbeides både muntlig og skriftlig. Elevene skal også velge hver sin moderne roman og gi en større muntlig anmeldelse av denne. Elevene skal ha en heldagsprøve om våren som inneholder tekstforståelse og analyse. Spanskundervisningen foregår 3 timer i uken. Vi jobber med lærerheftet knytet til boken Mundos Nuevos 2. Elevene skal ha innleveringsmappe og spansk logg. Arbeid i faget vil bestå av muntlige øvelser, lesing/høytlesing, skriving, oppgaver, grammatikk og tekstforståelse. Det forventes at elevene nå har opparbeidet seg et godt grunnlag i de to foregående årene, og at de derfor er i stand til både å lese og produsere lengre og mer kompliserte spanske tekster. Elevene blir oppfordret til enda mer selvstendig arbeid med faget utenom timene. Arbeidet i VG3 går for det meste til å utvide ordforrådet og dermed oppøve leseforståelsen, samt videreutvikle den skriftlige formuleringsevnen. Det vil brukes varierende verbformer som imperfektum, preteritum og kondisjonalis. I løpet av året skal elevene jobbe med selvvalgte emner og muntlige prosjekter, både individuelt og i lag.elevenes nivå blir vurdert ut i fra skriftlige prøver, lekseinnleveringer, muntlige framstillinger og innsatsen generelt. Vi fokuserer på en sammenligning og drøfting mellom landene i språkområdet og norsk i en fonetisk, historisk og kulturell sammenhenger. Aktuelle tema for samtale er: Turisme og Festiviteter i Spania og Latin Amerika: La semana santa, Flamenco, la jota, la sevillana, etc. Det vil bli brukt sang, dikt, rollespill, power point og filmklipp som en del av språks virkemidler. Det vil bli drøfting og sammenligning av dagligliv, tradisjoner, skikker og levemåter i språkområdet og i Norge. Det undervises i eurytmi to timer i uken med og uten pianist. Undervisningen blir rettet mot et individuelt bevegelsesuttrykk. Det blir vektlagt å forbinde seg med stoffet klassen arbeider med, der eleven skal utvikle evnen til å formidle og synliggjøre det hørbare gjennom bevegelsen. Alle opparbeidete ferdigheter legges til grunn for et mer selvstendig, selvdrevent arbeid hvor et scenisk uttrykk gjennom bevegelsen, blir synliggjort. Stavøvelser skal repeteres i tillegg til grunnelementene i lyd - og toneeurytmi. Det skall arbeides med ulike stil og stilarter i diktning, musikalsk flerstemmighet i klassisk og moderne musikk. Klassen skal jobbe med å vise frem eventyret Ringelihorn. I toneeurytmien skal klassen utarbeide et større stykke. Elevene har to timer undervisning i gymnastikk hver uke. I løpet dette året forbereder og leder elevene timene selv. Forberedelsene skal være skriftlige, der temaet, hovedmål, delmål, oppvarming, hoveddel og avslutning må være ført opp i detaljer. Elevene må skille mellom hoved- og sidemål. Det legges stor vekt på samarbeid mellom elevene seg imellom og læreren. Det undervises i maling to timer i uken. Vi tar utgangspunkt i fargebehandling for senere å arbeide videre med motiv, konkretet, abstrakt eller non-figurativt. Elevene arbeider etter hvert mer og mer selvstendig. Elevene begynner med akvarellmaling, men kan etter hvert selv velge å gå over til akryl hvis de ønsket det. To av arbeidene skal leveres til vurdering, og det ene av maleriene må være et portrett. Det er disse bildene som i hovedsak blir lagt til grunn ved den samlede faglige vurdering. Elevene har kor to timer pr. uke på videregående trinn. Repertoaret omfatter

3 Sverre Bogstad- Kvam Historie, Kunsthistorie Nina Hoftun Bergesen Religion (Anne Lise Straube Fjeldså) Samfunnsfag Kjemi klassisk, musikk, populærmusikk og folkemusikk, både enstemmig og flerstemmig. I koret får elevene øve stemmebruk og gehør, klang og intonasjon. Videre får de trening i å frasere, og de lærer å formidle musikalsk form og uttrykk. Det er nødvendig at elevene lytter til hverandre og at hver elev er bevisst sin personlige stemme i sangerfellesskapet. Det kreves at elevene tar ansvar for seg selv og for hverandre Den andre perioden tar for seg den historiske utviklingen på 1900-tallet, hvor man begynner med Versaillesfreden og ettervirkningene av krigen. De ideologiske forutsetningene for fascisme, kommunisme og kapitalisme beskrives. Videre gjennomgås årsakene til, og følgene av den økonomiske krisen i mellomkrigstiden. Det gis en beskrivelse av de forhold som medvirket til utbruddet av 2. verdenskrig med vekt på forholdene i Nazi- Tyskland: Hovedforløpet i andre verdenskrig blir beskrevet. I den andre perioden gjennomgås avkolonialiseringen i Asia og Afrika og avviklingen av apartheid i Sør-Afrika. Den kalde krigen står sentralt: Sovjetunionens jerngrep over Øst-Europa, Korea- og Vietnamkrigen, våpen- og romkappløp, samt utviklingen i Kina. Vi går inn på årsakene til Sovjetunionens sammenbrudd og den kalde krigens avslutning. Det blir gitt et riss av norsk etterkrigshistorie. (Temaene Israel og Midt-Østens historie i etterkrigstiden og Balkankrigene behandles i samfunnsfagperioden) Det undervises i moderne kunsthistorie i en periode på tre uker. Utviklingen frem til og med nyklassisismen blir skjematisk repetert. Hovedvekten blir lagt på utviklingen av maleriet fra Romantikken og frem til i dag. Formålet med perioden er å gi elevene et innblikk i kunstnernes kamp for frihet til selv å velge sitt motiv, og dernest hvordan de løsriver seg helt fra det ytre motiv for å få frem noe ikke-materielt. På denne måten skal elevene gis større grunnlag til å forstå kunsten av i dag. Undervisningen blir konsentrert om å få dette frem ved å gjennomgå og å analysere bilder mer enn å beskrive de enkelte malerne. I timene skal elevene etter tur ta den muntlige gjenfortellingen av gårsdagens stoff. I arbeidsboken skal ikke alt det gjennomgåtte stoffet tas med, men elevene skal få frem utviklingen av kunsten ved å lage 15 billedanalyser av kunst fra de forskjellige periodene. Fire av disse skal illustreres. For å kontrollere at de har forstått utviklingen, blir det avholdt en prøve hvor de kan ha med seg arbeidsboken. Ved fastsettelse av karakter blir prøven tillagt størst vekt (60 % ). Det undervises i en tre ukers periode i religion sammen med Vg2. Tema blir midtøstenreligionene med vekt på kristendom og islam. Vi vektlegger hvordan religionene har tilpasset seg og endret seg i møtet med det moderne samfunnet. Et sammenligningsperspektiv ligger implisitt i framstillingen. Underveis skal elevene bli kjent med sentrale religiøse begreper. (I Parsifal-perioden: Legendestoff om den hellige gral. Gralsvokterne hvem var de? Josef av Arimathea og hans historie. Katarene i Sør-Frankrike og litt om deres slektskap med manikeismen.) Det undervises i samfunnsfag i en tre ukers periode sammen med Vg2. Her behandles tre hovedemner: krig og fred, globalisering, miljø og klima. Innenfor emnet krig og fred er FN sentralt, hovedoppgaver og hvilke virkemidler de har til rådighet. Terrorisme. Hvilken rolle supermakter som USA spiller, og hva ambisjonene til EU innenfor dette er. Bakgrunnen for, og utviklingen av Midtøstenkonflikten blir tatt opp, samt Balkankrigene, som eksempler på det internasjonale samfunnets rolle i krig og fred. Økonomisk globalisering er et emne som er tatt opp i Vg1 med vekt på den økonomiske. Nå i Vg3 blir dette temaet behandlet noe mer i dybden. I 3.vgt behandles organisk Kjemi. Perioden begynner med en historisk oversikt over den organiske kjemiens utvikling. Som utgangspunkt i organisk

4 Biologi Fysikk Lærarbeid Åse Tvedt Data Gottfried Straube Fjeldså Drama Kjerstin Barkved Sverre Bogstad- Kvam Tur kjemi skal vi se på karbonatomet. Vi skal gjennomgå alkaner og deres betydning i petrokjemien som drivstoff og energikilde. Vi skal gå videre med alkener, alkyner og arener. Klorerte hydrokarboner, alkoholer, karboksylsyrer, og ester skal også bli tema. I biologi skal elevene lære om: ø kologis k s a m s pill a v a rte r i e t ø kos a mfunn encellede organismer, deres levesett og økologiske betydning hovedgruppene av dyr og systematiske karaktertrekk ved disse fenomener og tanker som evolusjonsteoriene bygger på menneskets fosterutvikling og hvordan fosterkroppen blir til å finne løsninger for bærekraftig naturbruk og naturforvaltning internasjonalt arbeid og avtaler rundt globale miljøutfordringer Det undervises i fysikk i en periode sammen med 2.vg. Bølger og stråling blir det sentrale tema. Etter en introduksjon om strålenes betydning i hverdagen, skal bølgenes egenskaper bli behandlet og deretter de forskjellige strålingstypene. Kjernestråling er det neste vi skal gå dypere inn i: Alfa, beta og gammastråling. Radioaktivitet skal også bli gjennomgått. Så skal vi behandler strålene som elektroner i bevegelse danner: røntgenstråler, katodestråler og lysrørets funksjon. Så skal vi gå over til UV-stråling og lys. Det skal også behandles mikrobølger og radiobølger som blir brukt i kommunikasjon. Det skal også behandles teoriene bak og anvendelsen av optisk teknologi og polarisasjon I år, , blir en del av stoffet fra 1.vg behandlet. Det er relativitetsteori vi går inn på. Det undervises i lærarbeid 7 uker a 4 timer. Vi skal arbeide med vegetabilsk garvet okselær. Elevene tegner en skisse av produktet og lager deretter mønster/mal til egen modell. De kan lage ulike ting som mapper, lommebøker og store eller små vesker. En starter med å skjære/klippe ut læret ved å bruke malen, skjelferer, markerer og syr for hånd med sadelmaker søm. Deretter farges læret og etterbehandles med voks og fett etc. Det undervises i data i 9 timer i delte grupper. Etiske, samfunnsmessige, sikkerhetsmessige og juridiske problemstillinger i forbindelse med bruk av moderne teknologi. En del repetisjon fra de forutgående årene, særlig med tanke på årsoppgaven som krever avansert tekstbehandling og en mer krevende utforming av layout. Fordypning i billedbehandling, presentasjoner og behandling av kilder. I 3. videregående skal elevene sette opp et større, og gjerne et moderne stykke. Foruten innstudering og fremføring av stykket, skal elevene ha medansvar for rigging og utforming av kulisser, samt å sørge for rekvisitter. Foruten innøving av replikker og arbeidet med rollene, arbeider elevene med kostymer og scenerom, og de laget plakater og program. Det er satt av fem uker i håndverkstiden til dette arbeidet, ellers er de siste fire ukene bare brukt til arbeidet med skuespillet. Dramaperioden avsluttes med en skoleforestilling og to eller flere forestillinger for publikum. I 3. vg. har elevene en 6-dagers tur med faglig innhold. Det er ikke tatt en endelig avgjørelse om bestemmelsessted, men turen er knyttet opp mot arkitekturhistorieperioden og et faglig opplegg vil bli forberedt på skolen. Opplegget blir i forkant utdelt til elevene hvor de forskjellige dagsturene blir beskrevet. I tillegg vil programmet inneholde historiske og kulturelle opplysninger om byen og aktuelle kunstnere. Det faglige programmet varer i ca 6 timer hver dag. Alle innsamlede midler i løpet av videregående går i hovedsak til denne turen. Et pedagogisk alternativt opplegg blir laget til de elevene som velger ikke å være med. Dette må leveres inn for å få arkitekturhistorieperioden godkjent.

5 Årsoppgave Barbara Lien Klassens time Elevene fortsetter arbeidet med sitt selvvalgte tema fra i fjor. I tre uker vil håndverkstimene brukes til veiledning, ellers er dette et selvstendig arbeid som skal legges frem første uke etter vinterferien hvor alle andre timer går ut. Årsoppgaven blir vurdert av ekstern sensor. Alle elevene på videregående har en time i uken som kalles klassens time. Her diskuteres aktuelle tema både ut fra hendelser i tiden eller på bakgrunn av rent praktiske punkter som innvirker på elevens skolegang. Timene blir også brukt til å arrangere foredrag med eksterne foredragsholder hvor både samfunnsmessige og sosiale spørsmål blir tatt opp. Både elever og lærere kan ta initiativ til å få debattert et tema, men normalt er det klasselærer som styrer timene og elevene blir også øvet i tale og debatteknikk. I tillegg brukes denne timen til å arrangere kunstneriske forestillinger for klassene på høystadiet. I 3. vg vil en betydelig del av timene brukes til spørsmål angående årsoppgaven. Elevene vil også få rådgivning om utdanning, yrkestilbud, yrkesvalg og veiledning om søknadsrutiner til høyere utdanning.