Prosjektrapport for Digitalt utstyr og kompetanse -utviklingslinjer frem mot 2008

Transkript

1 Prosjektrapport for Digitalt utstyr og kompetanse -utviklingslinjer frem mot juni 15. desember 2005 Prosjektet i PLP-sammenheng Linje - organisasjon Vedtak Vedtak Vedtak Vedtak Prosjektorganisasjon Forstudie Forprosjekt Hovedprosjekt Det er besluttet at alt prosjektarbeid innen ISK skal benytte PLP-metodikken. Dette prosjektet defineres som et FORPROSJEKT (Jfr. figuren over). Prosjektleder John Olav Larsen

2 Innholdsfortegnelse Prosjektet i PLP-sammenheng... 1 Punktvis sammendrag med konklusjoner :... 3 Bakgrunn... 5 Prosjektmål...5 Prosjektorganisering... 6 Bemanning av prosjektet... 6 Mandat... 7 Spesielle premisser:...7 Spesielle krav til organisering:...8 Ansvar:...8 Frist:...8 Ressurser:...8 Oppfølging/statusmøter...8 Milepæler med resultat... 9 Risikovurdering og kvalitetssikring... 9 Prosjektplanlegging:...9 Rapportering:...9 Kritiske suksessfaktorer for prosjektet...10 Resultat...10 Gjennomføring Aktivitets- og ressursplan Prosjektresultat Den digitale skolen...12 Status over dagens situasjon på hardware og infrastruktur- og ønsker framover:...13 Bygningsmessig og teknisk infrastruktur ved skolene:...14 Kartlegging av pedagogisk kompetansebehov/utvikling:...14 Behovet for superbrukere som ressurs:...15 Klargjøring av lokal teknisk IKT-kompetanse:...16 Konsekvensoppfølging:...16 Klargjøring av behovet for informasjon innad i enhetene og utad til foresatte og samfunnet for øvrig:...16 Forslag til valg av programvare og lærerverk- samt hvilke tekniske løsninger vi bør velge:...17 Med utgangspunkt i pt. over fremme forslag til nye tiltak - prioriteringer for perioden :...18 Klargjøring av økonomisk ramme:...18 Mål og tiltak for perioden Vedlegg: Brukerundersøkelse kompetanse lærere et sammendrag Resultat fra brukerundersøkelse for lærere prosentvis fordeling Resultat fra brukerundersøkelse for assistenter og ikke lærere prosentvis fordeling Resultat fra brukerundersøkelse for IKT - kontakter prosentvis fordeling...20 IKT relaterte kompetansemål fra L Grunnlagsdokument Den digitale skole...20 Side 2

3 Punktvis sammendrag med konklusjoner : Prosjektgruppen har ikke klart å svare godt nok på alle spørsmålene i mandatet pga tidsfaktor/ressurser. Her følger en punktvis oppstilling av hovedoppgavene i mandatet med konklusjoner: 1. Lag en prosjektplan som viser hvordan prosjektet vil arbeide for å løse oppgaven sin. Oppgaven er løst, og dette er resultatet av denne planen. 2. Gi en status over dagens situasjon på hardware og infrastruktur- og visjoner/ønsker framover: Vi har en situasjon i samkommunen hvor det tekniske og infrastruktur på overordnet nivå er godt utbygd. Skolene mangler ennå en del, det meste skyldes liten plass, og gamle tekniske løsninger. Alle skoler er utbygd med bredbånd, men det mangler ennå en del maskinvare både på lærer og elevsiden. 3. Beskriv bygningsmessig og teknisk infrastruktur ved skolene: Denne oppgaven er ikke løst av prosjektgruppen. Vi bare vet at her mangler mange skoler en del. IT-avd. må involveres ved alle nybygg og nye prosjekter. Det største problemet er plass til PC-er både for elever og lærere. Bærbare PC-er kan være løsningen på kort sikt. 4. Kartlegg pedagogisk kompetansebehov/utvikling. Definert til undervisningspersonell. Spørreundersøkelse hvor alt undervisningspersonell skal svare. Lærerne i samkommunen bruker PC i stor grad i sitt daglige virke, og på hjemmebane. Det er likevel mange store kompetansehull som må dekkes, og det gjenstår ennå mye før lærerne tar i bruk IKT i klasserommet. Implementering av læringsplattform, eller LMS vil være i fokus de 3 nærmeste årene, sammen med digitale mapper. Det må settes krav til at alle lærere kommer opp på et visst minimumsnivå i bruk av IKT. Opplæring bør skje på den enkelte skole. Assistenter i skolene har store hull i IKT kompetansen. Dette skyldes først og fremst mangel på tilgang til verktøyet. Vi har mange gode IKT- kontakter i skolene med stor kompetanse. Dette må utnyttes i fremtiden. Det bør avsettes faste, og større ressurser til IKT kontakter og superbrukere. 5. Klargjør behovet for superbrukere som ressurs. Det bør finnes superbrukere på alle programmer spesielt benyttet av administrasjon og på læringsplattformer. 6. Klargjør lokal teknisk IKT-kompetanse: Det er gjennomført en IKT kontaktundersøkelse som i stor grad viser at den kompetansen som finnes i skolene er realkompetanse. Kompetansen er bred og varierende, men i aller høyeste grad noe skolen bør utnytte bedre. 7. Konsekvensoppfølging: Alle problemer på teknisk infrastruktur er overkommelig, men det koster noen kroner. Når det gjelder bygningsmessige konsekvenser har ikke gruppen nok kompetanse til å utrede konsekvensene. Skulle alle ansatte ha plass til stasjonære PC-er, og alle rom ha installert strøm og datastruktur til dette ville kostnadene bli formidable. IKT utvikles veldig raskt, og løsninger vi ikke så for 2 mnd. siden er i dag mulig. Det viktigste rent bygningsmessig vil likevel være tilgang på nok strømuttak, plass til tekniske rom, og store nok lærerarbeidsplasser. Side 3

4 8. Klargjør behovet for informasjon innad i enhetene og utad til foresatte og samfunnet for øvrig. Dette behovet vil bli dekt gjennom implementering av læringsplattform/lms, og av skolenes, kommunens og samkommunens hjemmesider. 9. Fremme forslag til valg av programvare og lærerverk- samt hvilke tekniske løsninger vi bør velge. Det legges vekt på at det må opprettes et nettverkssamarbeid, også på tvers av kommunegrensene på innkjøp av læreverk og programvare. Det bør bygges opp programpakker for hvert hovedtrinn, 1. 4.,5. 7. osv som legges tilgjengelig på server. Det kjøpes inn fagspesifikke program etter behov i spesialfag. Det bygges opp en pakke med spesialpedagogiske program som ligger tilgjengelig på server. PPT bør være involvert i valget. Det bør snarest velges en læringsplattform som implementeres i Administrativ programvare bør være under revisjon. Det bør legges vekt på at de ulike programmene kan snakke sammen, dvs kompatibilitet. 10. Med utgangspunkt i pt. over fremme forslag til nye tiltak - prioriteringer for perioden Alle lærere og assistenter må ha sin egen PC Maskintetthet bør komme opp i forholdet 1-6 i 2006 til 1-2 i 2008 i ungdomsskolen. På sikt 1 til 1. Noe lavere tetthet i barneskolen. Bruk av traller med bærbar PC-er inntil tettheten øker. Videokanon på alle klasserom. Innen Satsing på bærbare maskiner til alle på ungdomstrinnet på sikt. Trådløse nett ved alle skoler, 3 atskilte nett pr. skole. 11. Klargjør økonomisk ramme. Makinvare/Infrastruktur o Ungdomsskolen 4,5 mill. pr år for å bygge opp og vedlikeholde maskinpark. (Ca enheter) o Barneskolen 1 mill pr. år o Lærere/assistenter 2 mill pr. år. o Totalt: 7,5 mill pr. år. Lisenser for programvare: o Inkludert alt til skole ca. 2 mill pr. år. Kompetanseoppbygging IKT: o Ekstra til IKT kontakter og superbrukere pr. år. o Nyopprettelse av veilederstilling ca pr.år. o Kompetanseløftet eksterne kursholdere pr.år. o Totalt: 1,95 mill Total økonomisk ramme som kommer i tillegg til dagens bevillinger blir ca. 12 mill. 12. Skissere mål og tiltak for hele perioden. Dette er gjort i punktene over. Ellers oppfordres det til å lese hele rapporten, og kanskje spesielt de utfyllende kommentarene under prosjektresultat side 12ff. Side 4

5 Bakgrunn Strukturplanene for de tekniske løsningene ved skolene ser ut til å være under kontroll. Skoleeierne har ansvar for infrastruktur og lokal kompetanseutvikling knyttet til grunnopplæringen. IKT må integreres i læringsarbeidet på en bedre måte enn i dag. Dette krever balanse mellom tilgang til teknologi og den faktiske utnyttelsen av denne. Digital kompetanse må inngå som en naturlig og hverdagslig del av læringsarbeidet. Det er nødvendig å vise fram suksessfaktorer, flaskehalser og de gode eksemplene. Det er behov for å øke teknisk brukerkompetanse ute på enhetene for å redusere belastning på sentral IT-kompetanse. Det er fremdeles behov for flere PC er ved enkelte skoler, men ettersom antallet øker, viser det seg at romforhold og strømforsyning setter grenser for antallsøking. Det beskrives bruk og gjenbruk av PCer i de sentrale planene. Når programvare sendes ut f. eks. til nasjonale prøver krever maskinkapasitet som kan bruke Flash 7, krever dette maskinkapasitet som bare finnes på de nyeste PCene. Dette er en utfordring for sentrale programutviklere. ISK har nå en felles IT-avdeling. Dette betyr at Verdal og Levanger kommune bør koordinere innsatsen på grunnskolefronten. Koordineringa bør omfatte både standardisering av tekniske løsninger og bruk av felles standardisert programvare/læreverk. Dette behovet vil styrkes når vi får de nye læreplanene. Felles plattform for mappevurdering ble drøftet. Skal grunnskolen følge videregående skoles og universitetenes plattform, eller skal HINT s valg være styrende for vårt valg? Det er viktig å komme i gang tidlig med dette arbeidet. Mye må være på plass allerede i Prosjektmål Fire hovedmål: o I 2008 skal skolene ha tilgang til infrastruktur og tjenester av høy kvalitet. Nettforbindelse med tilstrekkelig båndbredde. o I 2008 skal DK stå sentralt i opplæringen på alle nivåer. o I 2008 skal det norske utdanningssystemet være blant de fremste i verden når det gjelder utvikling og pedagogisk bruk av IKT i undervisning og læring. I 2008 skal IKT være et integrert virkemiddel for innovasjon og kvalitetsutvikling basert på organisasjons- og arbeidsformer som fremmer læring og nyskaping. Mål: Sikre en felles plan med utgangspunkt i pågående og nye tiltak. Et mål er også å revidere pågående tiltak/satsninger. Side 5

6 Prosjektorganisering OPPDRAGSGIVER Ola Stene PROSJEKTANSVARLIG Inger Marie Bakken PROSJEKTLEDER John Olav Larsen PROSJEKTGRUPPE Lillian Breivik Heidi Eliassen ikke deltatt Egil Gaupseth Hans-Jakob Krabseth ikke deltatt Torbjørn Olsen Åge Morten Veimo, Utdanningsforbundet Bemanning av prosjektet Navn John Olav Larsen, Inspektør Vuku oppv. senter. Lillian Breivik, Nesheim enhetsleder. Heidi Eliassen, Avd. leder Verdalsøra U. skole. Egil Gaupseth, Inspektør Skogn oppv. senter. Hans-Jakob Krabseth, Grunnskoleansv. Levanger. Torbjørn Olsen, IT avd ISK Åge Morten Veimo, Utdanningsforbundet Rolle/ansvar Prosjektleder, hovedansvar for brukerundersøkelse og kompetanseoppbygging. Sammensying av rapporten. Prosj.medarb. Prosj.medarb. Ikke deltatt Prosj. medarb. Hovedansvar for programvaredelen av rapporten. Prosj. medarb. Ikke deltatt Prosj. medarb. Hovedansvaret for infrastruktur og maskinvaredelen. Prosj. medarbeider Side 6

7 Deltagere forøvrig: Ikt-kontakter ved skolene. Workshop, brukerundersøkelse. Rektorer ved skolene. Workshop, brukerundersøkelser. Øystein Lunnan, Rådhuset Levanger (teknisk løsning brukerundersøkelsen) Magnar Leirdal, IKT avd. samkommunen. (studietur skolen i digital utvikling ) Kommunene Verdal kommune v/grunnskolene Levanger kommune v/grunnskolene Mandat 13. Lag en prosjektplan som viser hvordan prosjektet vil arbeide for å løse oppgaven sin. 14. Gi en status over dagens situasjon på hardware og infrastruktur- og visjoner/ønsker framover: 15. Beskriv bygningsmessig og teknisk infrastruktur ved skolene: 16. Kartlegg pedagogisk kompetansebehov/utvikling. Definert til undervisningspersonell. Spørreundersøkelse hvor alt undervisningspersonell skal svare. 17. Klargjør behovet for superbrukere som ressurs. 18. Klargjør lokal teknisk IKT-kompetanse. 19. Konsekvensoppfølging. 20. Klargjør behovet for informasjon innad i enhetene og utad til foresatte og samfunnet for øvrig. 21. Fremme forslag til valg av programvare og lærerverk- samt hvilke tekniske løsninger vi bør velge. Workshop 26/ Med utgangspunkt i pt. over fremme forslag til nye tiltak - prioriteringer for perioden Klargjør økonomisk ramme. 24. Skissere mål og tiltak for hele perioden. 25. Rapporten skal legges frem som egen sak for kommunestyrene/isk i november Prosjektets analyse, vurderinger og anbefalinger skal dokumenteres i en oversiktlig rapport. Spesielle premisser: Prosjektet skal involvere aktuelle enheter. Som oppstart på prosjektet ble det gjennomført en workshop hvor ledelsen, IKT-kontakter og IT-enheten deltar. Workshop ble gjennomført i kommunestyresalen Levanger Rådhus den 26/8-05 kl Side 7

8 Spesielle krav til organisering: Prosjektet sto fritt til å knytte til seg andre fagfolk/ rådgivere. Øystein Lunnan, Levanger ble benyttet som ekspert for datainnsamling fra brukerundersøkelser. Ansvar: Inger Marie Bakken fra rådmannens kontor i Verdal. Frist: Fristen for rapportering var i utgangspunktet satt til medio september Oppgaven ble gitt medio mai Dette var ikke mulig å få til ut fra mandatets størrelse og prosjektgruppens frafall av medlemmer og tidsressurs til oppgaven. Oppgaven skulle løses i tillegg til alle vanlige gjøremål og arbeidsoppgaver for prosjektgruppens medlemmer. Rapport leveres medio desember 2005 Ressurser: Utgifter skulle dekkes av de enhetene prosjektgruppens medlemmer tilhørte. Dette er også gjort, bortsett fra studietur til Skolen i digital utvikling for 2 personer. Disse utgiftene er delt av rådmann Verdal, rådmann Levanger, og av IKT-avd. ISK. Ingen tidsressurs er gitt noen av prosjektgruppens medlemmer. Dette er dekt av hver enkelt enhet. Oppfølging/statusmøter Det har vært følgende møter med ulike grupper: Prosjektgruppen: 24.juni oppstartsmøte med prosjektgruppen. (3dagsverk) 19.august Planlegging av workshop. (2,5dv) 23.august Planlegging av workshop (2,5 dv) 12.oktober Oppsummering av workshop. Arbeidsmøte. (2,5dv) 14. oktober Arbeidsmøte (2,5 dv) 25.oktober Arbeidsmøte (2,5 dv) 28.oktober Arbeidsmøte (2,5 dv) 3. november. Status så langt, og rapportstart. (2,5 dv) 30. november rapportskrivemøte. (2,5 dv) 9.desember rapportskrivemøte. (2,5 dv) 15.desember. Møte med prosjektleder for kunnskapsløftet. (1 dv) Workshop: Ble gjennomført den 26/8-05. Meget godt arbeidsmøte hvor mye ble klarlagt og presentert. Alle IKT-kontakter og ledelse ved skolene i samkommunen. (25dv) Studietur: Side 8

9 Prosjektleder John Olav Larsen og Magnar Leirdal reiste til Skolen i digital utvikling årskonferanse for skoleledere og IKT folk på Lillestrøm. (4 dv) Presentasjon av It`s learning: Prosjektleder og prosjektmedarbeider Egil Gaupseth var med på en presentasjon av læringsplattformen (programvare) i Trondheim. (2 dv) (sum 57,5 dagsverk) Milepæler med resultat 15/7-05: Underskrive prosjektplan. Resultat: Prosjektplanen var ferdig, men av praktiske årsaker ble den ikke skrevet under av prosjektleder og prosjektansvarlig før den 28/9-05. Dette hadde ikke betydning for fremdriften. 26/8-05: Workshop. Resultat: Dette ble gjennomført etter planen. 15/9-05: Pedagogisk kompetansebehov for undervisningspersonell. Denne milepælen ble utvidet til også å gjelde behov for programvare og infrastruktur og maskinvare. Resultat: Ble ikke klart før ultimo november. 15/9-05: Klargjøring av superbrukere som ressurs. Resultat: Dette var klart innen tidsfristen. Se konklusjoner. 30/9-05: Prioriteringer Resultat: Prosjektgruppen har lagt frem prioriteringer på flere områder. Spesiell vekt på kompetanseutvikling, programvare og infrastruktur/maskinvare. Ferdig 15.desember /10-05: Rapport legges frem for samkommunestyret. Resultat: Prosjektgruppen var ikke ferdig med arbeidet før den 15. desember. Rapport kan først legges frem for samkommunestyret januar Forsinkelse ca. 2 mnd.. Risikovurdering og kvalitetssikring Prosjektplanlegging: Prosjektet fulgte i hovedsak milepælplanen selv om denne ble litt annerledes underveis.. Prosjektet ble satt i gang før prosjektplan var formelt undertegnet. Rapportering: Prinsippet om avviksrapportering i forhold til godkjent prosjektplan praktiseres for alle ansvarsledd. Slik rapportering skjer skriftlig til nærmest overordna i prosjektorganisasjonen. Avviksrapportering har skjedd via mail og telefon til prosjektansvarlig Inger Marie Bakken. Side 9

10 Kritiske suksessfaktorer for prosjektet Identifiserte kritiske suksessfaktorer for prosjektet er: Kritisk suksessfaktor Tiltak Tid for alle i prosjektgruppen og IT avdelingen i ISK. Sommerferie og skoleoppstart kan ta mye av fokus. IT- kompetanse og informasjonsstrøm. Workshop. 1. den 26/8-05 Klargjøring av økonomisk ramme. Side 10 Prioritere. Sette av tid til deltagere i prosjektgruppen. Ansvar: Enhetsledere og Inger M. Bakken. Undervisningspersonalets villighet og kompetanse til å delta i enda en runde med kompetansekartlegging. Rektorer må ansvarliggjøres. Ledelse, IKT kontakter og IT enheten må møte. Vi må ha hjelp av økonomiavd. til dette sammen med IT avdelingen. Resultat Tidsfaktoren har vist seg å bli for stram for dette forprosjektet. Mandatet var veldig stort, og gruppen har til tross for solid tidssprekk sett seg nødt til å begrense seg i forhold til mandatet. Dette går frem av prosjektresultatet. Det har vist seg veldig vanskelig å prioritere prosjektet i en stressende hverdag. Medlemmene i gruppen som har gjennomført store deler av jobben har vært skoleledere/it ledere som fra før har et stort arbeidspress. Vanskelig å finne tid til møter, spesielt rundt skoleavslutning og skolestart, samt budsjettarbeid i leveringsfasen. Undervisningspersonalet har vist stor villighet i besvarelsene. Rektorene tok ansvar, men mange resultat kom inn etter fristen, og ble dermed ikke med i hovedundersøkelsen. Likevel har vi mer enn nok besvarelser å bygge på slik at validiteten er tatt vare på. Klargjøring av økonomisk ramme har vist seg å være svært vanskelig. Dette går frem av prosjektresultatet og konklusjonene. Gjennomføring Gjennomføringen har stort sett gått som planlagt, men det er en del av mandatet som ble kuttet ut av ulike grunner. Lag en prosjektplan som viser hvordan prosjektet vil arbeide for å løse oppgaven sin: Prosjektplanen ble skrevet i juni/juli Ble underskrevet først 28/9-05. Gjennomført. Gi en status over dagens situasjon på hardware og infrastruktur- og visjoner/ønsker framover: Gruppen har sagt hvor vi står og hva som bør prioriteres fremover. Gjennomført. Beskriv bygningsmessig og teknisk infrastruktur ved skolene:

11 Resultat: Dette punktet har stort sett gruppen ikke tatt stilling til. Vi gir likevel noen råd om hva som bør skje fremover. Delvis gjennomført. Kartlegg pedagogisk kompetansebehov/utvikling: Gruppen har gjennomført en omfattende spørreundersøkelse blant undervisningspersonell og assistenter for å kartlegge kompetansebehov og ønsker. Gjennomført. Klargjør behovet for superbrukere som ressurs: Gruppen har diskutert behovet, også i workshop. Anbefalinger følger. Gjennomført Klargjør lokal teknisk IKT-kompetanse: Gruppen har gjennomført en IKT-kontakt undersøkelse for å kartlegge dette. Gjennomført. Konsekvensoppfølging: Gruppen har tatt stilling til hva som bør skje fremover for punktene over, men ikke for de delene av mandatet som ikke er gjennomført. Vi har likevel prøvd å komme med noen føringer. Delvis gjennomført. Klargjør behovet for informasjon innad i enhetene og utad til foresatte og samfunnet for øvrig: Dette punktet i mandatet har hele tiden vært uklart for prosjektgruppen, uten at vi har fått noen avklaring. Vi har definert dette til å være informasjon om aktiviteter i skolen og sagt noe om hvordan vi tror dette kan løses. Delvis gjennomført. Fremme forslag til valg av programvare og lærerverk- samt hvilke tekniske løsninger vi bør velge: For dette punktet gir vi anbefalinger om hvordan prosessen videre bør gjøres. Konkrete valg av programvare og læreverk er ikke foretatt i forprosjektet da vi mener dette tilhører hovedprosjektet, eller gjennomføringen. Gjennomført. Med utgangspunkt i pt. over fremme forslag til nye tiltak - prioriteringer for perioden Gjennomført. Klargjør økonomisk ramme: Dette var en meget vanskelig oppgave. Vi kommer med anbefalinger og økonomiske konsekvenser i store trekk, men ikke på detaljnivå. Delvis gjennomført. Skissere mål og tiltak for hele perioden: Vi har skissert dette gjennom anbefalinger på innkjøp osv.. Ligger til hvert enkelt punkt i mandatet, og i konklusjonene. Gjennomført Rapporten skal legges frem som egen sak for kommunestyrene/isk i november Rapporten kan legges frem 2 mnd etter tidsplanen, dvs januar Gjennomført. Side 11

12 Aktivitets- og ressursplan Aktivitetsplanen tilsvarer milepælplanen, og møte og statusmøteplan. Dette er gjennomført. Som vist over er det brukt 58 dagsverk til møtevirksomhet, konferanser og kurs. I tillegg kommer arbeidstimer utført av medlemmer i prosjektgruppen som her vist: Prosjektleder, John Olav Larsen ca. 15 dagsverk. (Sum 25 dv)) Prosjektmedarbeider, Lillian Breivik, 3 dagsverk. (Sum 9 dv) Prosjektmedarbeider, Egil Gaupseth, 5 dagsverk. (Sum 12 dv) Prosjektmedarbeider, Torbjørn Olsen, 5 dagsverk. (Sum 11 dv) Åge Morten Veimo, utdanningsforbundet 3 dagsverk. (Sum 3 dv) Konsulent, Øystein Lunnan, 2 dagsverk IT-avd, konferanse, Magnar Leirdal, 2 dagsverk. Totalt ressursbruk blir ca. 90 dagsverk. (Alt dekt av enhetene selv) I tillegg kommer utgifter til konferansen Skolen i digital utvikling på ca kr. Konklusjon: Den tidsplan det ble lagt opp til var ikke tilstrekkelig. Prosjektgruppen ser at mandatet er alt for stort til at det var gjennomførbart innen tidsplanen, og med de ressurser som ble stilt til rådighet. Vi vil anslå at dette mandatet egentlig ville hatt behov for et tidsperspektiv på ca. 2 år for å kunne gitt et tilstrekkelig svar. Mye av mandatet bør også ligge i hovedprosjektet slik vi anbefaler i våre slutninger. Prosjektresultat Den digitale skolen HVILKE KRAV STILLER DET TIL SKOLEN GENERELT, OG TIL SKOLENE OG INNHERRED SAMKOMMUNE SPESIELT? Bruken av digitale verktøy er svært sentral i den nye læreplanen, noe som kommer til uttrykk på s.8 i midlertidig trykt utgave september 2005, der det omtales som en av fem grunnleggende ferdigheter: I kompetansemålene i læreplanene for fag er mål for fem grunnleggende ferdigheter integrert på det enkelte fags premisser. De grunnleggende ferdigheter er: å kunne uttrykke seg muntlig, å kunne uttrykke seg skriftlig, å kunne lese, å kunne regne og å kunne bruke digitale verktøy. Elevene og lærlingene skal i arbeidet med fagene tilegne seg de grunnleggende ferdighetene, som er forutsetning for videre utvikling og læring. Hvilke konsekvenser får dette for våre to kommuner? Vårt mandat i dette forprosjektet forplikter oss til å se på den helhetlige konsekvensen av det. Vi har derfor arbeidet ut fra en tredelt tilnærming og lagt vekt på følgende tre deler av mandatet: Hvilke konsekvenser gir dette i forhold til investeringer i digitale verktøy, alt fra infrastrukturelle krav til lagringsbehov for den enkelte bruker i skolen? Side 12

13 Hvilke programvarebehov utløser dette for skolen, fra administrative verktøy til spesialtilpassede program for enkeltbrukere? For ISK vil det være aktuelt å se på hele grunnskoleområdet, både hva gjelder kontorteknisk, skoleadministrativ og pedagogisk programvare. Det siste er ikke minst viktig, og det særegne for skolen. Hvordan kan undervisningspersonalet, det administrative personalet og elevene møte disse utfordringene? Vi gjennomfører derfor en kompetanseundersøkelse som vil gi oss grunnlag for å si noe om hvilke kompetansehevingsbehov personalet i skolen har i forhold til overgang til den digitale skole. Status over dagens situasjon på hardware og infrastruktur- og ønsker framover: Status Ansatte: Pr. i dag brukes det mest tynne klienter/terminalserver til de ansatte. Imidlertid ser vi en stadig større etterspørsel etter bærbare PC er en pr ansatt. Alle skoler har en tilfredsstillende dekning i forhold til fysisk plass. Antar at det er under 2 ansatte pr pc. Bygningsmessige forhold er nå et større problem enn antallet pc-er. Alle maskiner har gode utskrifts muligheter via digitale kopimaskiner eller rene skrivere. De fleste har også mulighet for utskrift i farger. Elever På elevnettet brukes det en blanding av stasjonære pc-er og bærbare pc-er. Alle elev-pc-er er utstyrt med ett eller annet beskyttelsesprogram, som hindrer elevene i å utføre uønskede ting med pc-en. Alle elev-pc-er har en standard installasjon, også med Open Office pluss en del pedagogisk programvare. De stasjonære pc-ene er plassert i egne datarom og/eller i klasserommene, som regel 2 pr rom. Dette er mest brukt på barnetrinnet. På ungdomstrinnet benyttes det mest bærbare pc-er som oppbevares i mobile vogner. Tettheten i ungdomstrinnet er på under 6 elever pr pc. Alle elevpc-er har tilgang til utskrift og trådløst nett. Nett/servere: Alle skoler og barnehager er i dag knyttet opp i kommunens bredbåndsnett. Alle ungdomsskoler har i dag trådløst nett til elevmaskinene. Noen skoler har også trådløst nett til ansatte, elever og gjester. All lagring av data foregår på sentrale servere som er plassert på Rådhuset i Levanger. Visjoner / ønsker: Ansatte: Utstrakt bruk av terminalserver inntil alle ansatte har en bærbar pc til rådighet. En pc pr. lærerarbeidsplass. Ønskelig med bærbare pc-er. Mulighet for utskrift via digital fargemaskin / kopimaskin. Mulighet for digital arbeidsstasjon for oppgaver som ikke kan løses med tynnklientløsning. Anbefaling: Alle ansatte i skolesektoren skal ha tilgang på egen PC, enten bærbar, eller stasjonær i løpet av Avskrivingstid 3 år. Elever: Side 13

14 På sikt bør alle elever i ungdomsskolen ha sin egen bærbare pc. Inntil da må skolene ha traller med bærbare pc-er. 1-3 stasjonære pc-er pr klasserom / grupperom. Fastmontert på vegg. Traller med bærbare pc-er på trinn 5-7. Enkle stasjonære pc-er for småtrinnet i barneskolen. Mulighet for fargeutskrift på hver skole. Spesial pc-er for digital behandling. Digitale videokamera og stillbildekamera til hver skole. 1 stk videokanon i hvert klasserom. 1-3 mottakere for digitalt tv via nettet. (Abb. hos NTE BB) Anbefaling: PC tetthet: 1. 4.trinn 1/6 innen trinn: PC traller bærbart tetthet 1/6 innen trinn: PC traller bærbart tetthet 1/6 innen 2006, og 1/3 innen Avskriving 3 år. Alle skoler bør ha de stasjonære PC-ene i vanlig nett, mens de bærbare bør over til trådløsnett ved skolene innen Nett/servere: Strukturert kabling til alle rom Alle klasserom og grupperom skal ha 1-3 uttak. (Normalt 2 pr klasserom) Det skal bygges ut med trådløst nettverk for elevbruk, og annen relevant bruk. Trådløse sendere skal gi ut minimum 2 nett, adm-nettet og elevnettet. I tillegg kan det bli et gjestenett der det er ønskelig og teknisk mulig. Trådløsnettet må være kryptert og krever autentisering. Dette bør være på plass på alle skoler innen Bygningsmessig og teknisk infrastruktur ved skolene: De fleste skoler har for dårlig infrastruktur sett i forhold til bruk av data. Dette går på manglende nettkabler (strukturert kabling) og strømkontakter. Der det mangler kabling eller er mangelfull kabling blir denne utbedret etter hvert som det er nødvendig. I tillegg er det bygningsmessige problemer. Dette går på for lite plass, eller uhensiktsmessig plassering av arbeidsplasser, tekniske rom osv. Gruppen anbefaler på det sterkeste at IT-avd. i ISK må være med på alle nye byggeprosjekter som settes i gang i samkommunen. Dette for å sikre at infrastruktur og tekniske løsninger rundt IKT og telefoni blir ivaretatt. Store investeringer må til for at arbeidsplassene til lærere og assistenter skal bli tilfredsstillende på alle skoler. Dette har ikke gruppen sett på de økonomiske konsekvensene av. Kartlegging av pedagogisk kompetansebehov/utvikling: De aller fleste lærere og assistenter har deltatt i spørreundersøkelsen. Svarprosenten var svært høy. Dette betyr at spørsmålet rundt IKT kompetanse opptar skolen. Resultatene kan leses i et eget vedlegg til denne rapport, et vedlegg for lærere, et for assistenter o.a. og et for IKT kontakter. Hovedmomenter: o De aller fleste lærere bruker nå IKT, eller PC i sitt daglige virke både på skolen og hjemme. Det er generell god kompetanse i bruk av tekstbehandler, Internett og generell Windows (operativsystem). Det mangler likevel mye kompetanse på flere områder som f. eks e-post, kalenderbruk, regneark, bildebehandling, Side 14

15 videobehandling og ikke minst pedagogiske programmer og læringsplattform. Prosjektgruppen ser det slik at det viktigste i 2006 er å øke det generelle nivået i bruk av IKT slik at alle blir med opp på et minimumsnivå. Da tenkes spesielt på bruk av PC som arbeidsverktøy som administrasjonsverktøy (gen. Windows, tekstbehandler, e-post, kalender, Internett o.l. ) Videre må det utvikles opplæringsmoduler som tar sikte på å implementere læringsplattform i skolene når valg av læringsplattform er tatt. Alt dette må alle i skolen være med på, og det er særdeles viktig at rektorene ser sitt ansvar i å ta dette alvorlig. Det er videre viktig nå å implementere IKT inn i undervisningen på en god måte. Valg av nye læreverk etter den nye læreplanen er her viktig, ikke minst med tanke på valg av standard programvare for server (se programvarerapport), slik at morkommunene i samkommunen er omforent om valg av læreverk. o Assistenter i skolene ser ut til ha et langt svakere utgangspunkt enn lærere. Her trengs mye mer grunnleggende opplæring i forhold til andre grupper. Dette skyldes også sikkert manglende tilgang til egne PC-er. Dette må på plass da assistenter vil være en viktig gruppe å få med når det gjelder implementering inn i klasserommet og direkte på elevnivå. o IKT- kontakter har generelt et meget godt kompetansenivå i IKT. (Se forøvrig lokal IKT kompetanse) IKT-kontaktene bør kunne brukes som kursholdere lokalt i samkommunen da de stort sett utfyller hverandre godt. o Kompetanseoppbyggingen bør i all hovedsak foregå lokalt på hver enkelt skole, og på ansattes egne PC-er, eller i grupper hvor de ansatte føler seg trygg og komfortable. Det er ikke sikkert det er det helt store behovet for å hente ekspertise utenfor samkommunen for å veilede de ansatte i bruk av IKT. o Prosjektgruppen tror at ressurser til opplæring finnes i systemet fra før (bl.a. IKT-kontakter). Men, det må avsettes tid og ressurser til disse. Videre er det en prioritering fra skoleledelsens side å avsette tid til kompetanseoppbygging blant sine ansatte. Rektorene har nå liggende et godt verktøy i brukerundersøkelsen som viser hvem som har behov for hva. De ulike kurs/veiledningsprosjekter som settes i gang bør ikke være langvarige, men hyppige små drypp. o Kompetanseoppbygging: En nettverksgruppe (IKT-kontakter, IT-avd, skoleledere) i samarbeid med Tone Volden Rostad, leder for kunnskapsløftet i samkommunen, utarbeider et kompetanseoppbyggingsprogram. IKT må være en del av kunnskapsløftet, ikke en bit som tas ved siden av. Gruppen bør være i gang i slutten av januar Denne gruppen bør ha nær kontakt med andre nettverksgrupper for fag, som bør se på læreverkinnkjøp for sine respektive fag. Behovet for superbrukere som ressurs: Prosjektgruppen mener det bør finnes superbrukere på følgende programvare: IST-Extence, Unique-programmer, GP-Untis, e-phorte og læringsplattform. Superbrukeren bør brukes som opplæringsressurs ved skolene, og som support over telefon. IKT- kontakten ved skolene bør ha generelle kompetansen på programmene som brukes i ISK. Det må avsettes ressurser til superbrukere og til IKT-kontaktene. I dag gjøres dette meget forskjellig rundt om i enhetene. Det må avsettes ressurser til IKT-kontakter og superbrukere etter hvor mye/stort opplæringsansvar den enkelte får, og etter hvor store enheter IKT- Side 15

16 kontakten/superbrukeren er ansvarlig for. Mangel på tid for IKTkontakter/superbruker er et stort problem i dag. Klargjøring av lokal teknisk IKT-kompetanse: IKT- kontaktundersøkelsen viser at blant IKT-kontaktene er det stor variasjon i teknisk kompetanse. Likevel er kompetansen bred og meget nyttig. IKT kontaktene har stort sett realkompetanse, noen få har tatt såkalt IKT for lærere. Ressursene til disposisjon varierer meget, og her trengs en standardisering. Det bør videre utarbeides en instruks for hva IKT kontakten skal håndtere og ikke håndtere. De sentrale ressurser som servere, nettverk osv. håndteres av IKT- enheten. IKT-kontaktene skal ha teknisk kompetanse til å håndtere de ressurser som finnes på enhetene. IKT-kontakter brukes ofte som støtte opp mot såkalte HMS maskiner til elevene. IKT-kontakter bør kun ta dette ansvaret hvis maskinen er satt opp som en standard elev-pc. Andre HMS - maskiner bør kun ha tilgang til gjestenett (under utbygging) ved skolene. Alle IKT - kontakter bør settes sammen som en nettverksgruppe og skoleres av IT-avdelingen. Verdal bør ha en nettverksgruppe, og Levanger en. Disse to bør samarbeide om å finne felles løsninger sammen med IT- avdelingen i ISK. Nettverksgruppene bør ha egne ledere. Rådmannen må ta ansvaret for at slike nettverksgrupper opprettes snarest. Konsekvensoppfølging: Alle problemer på teknisk infrastruktur er overkommelig, men det koster noen kroner. Når det gjelder bygningsmessige konsekvenser har ikke gruppen nok kompetanse til å utrede konsekvensene. Skulle alle ansatte ha plass til stasjonære PC-er, og alle rom ha installert strøm og datastruktur til dette ville kostnadene bli formidable. IKT utvikles veldig raskt, og løsninger vi ikke så for 2 mnd. siden er i dag mulig. Det viktigste rent bygningsmessig vil likevel være tilgang på nok strømuttak, plass til tekniske rom, og store nok lærerarbeidsplasser. Klargjøring av behovet for informasjon innad i enhetene og utad til foresatte og samfunnet for øvrig: Skolene vil etter hvert bruke læringsplattform og evt hjemmeside på Internett/Intranett. Dette vil dekke behovet for informasjon og kommunikasjon hjem/skole og lærer/elev. Samkommunens hjemmesider bør dekke behovet mot samfunnet forøvrig. Side 16

17 Forslag til valg av programvare og lærerverk- samt hvilke tekniske løsninger vi bør velge: Pedagogisk programvare: Vi anbefaler at det bygges opp standard programpakker for 1.-4.trinn, 5.-7.trinn og trinn. Disse legges ut på elevnett og lærernett. Det bør bygges opp nettverksgrupper som tar stilling til hvilke program som går inn i pakkene. Fagspesifikke program: Vi anbefaler at det kjøpes lisenser til frittstående maskiner i fag som Kunst og Håndverk, Musikk og Heimkunnskap. Som over anbefales at det opprettes nettverksgrupper som sammen tar stilling til hva som bør velges. Spesialpedagogiske program: Som pedagogisk programvare. I tillegg bør PPT-tjenesten være med på dette valget. Administrativ/skoleadministrativ programvare: Integrasjon mellom ulik programvare er viktig. I dag er dette problematisk fordi vi har ulike programleverandører på administrativt og skoleadministrativ programvare. IKT-enheten, administrativ ledelse og skoleadministrativ ledelse må sette seg sammen og komme frem til gode løsninger. Kommunikasjon og informasjon: o Når det gjelder Internett og e-post anbefaler vi at vi fortsetter som i dag. o Det bør overlates til den enkelte skole å vurdere om egen hjemmeside er nødvendig. Det presiseres likevel at lover og regler for hva som legges ut må følges. Dokumentsenteret har et prosjekt for utvikle en felles hjemme/oppstartsside for samkommunen. Hjemmesidene for skolene bør bygge på samme lest etter oppsett valgt av dokumentsenterets prosjekt. Det er særlig viktig at tillatelser for bruk av bilder hentes inn på forhånd, også fra elever og foresatte. Dokumentsenterets prosjekt bør også si noe om hvilken type verktøy som bør brukes. Ansvarlig redaktør for skolesidene må være rektor ved den enkelte skole. Læringsplattform. Det må innen utgangen av februar 2006 avgjøres hvilken type læringsplattform samkommunen velger. Prosjektgruppen anbefaler at det umiddelbart settes ned en gruppe, utpekt av rådmannen, som er sammensatt av IT-avdelingen i samkommunen, og skolefolk fra morkommunene. Videre bør de ulike skolene i samkommunen konsentrere seg om ulike deler av læringsplattformen som blir valgt. Slik opparbeides kompetanse på ulike deler, som igjen kan utnyttes i den videre implementeringen. Læringsplattform må velges innen utgangen av februar 2006, være teknisk installert og implementert våren 06, og i gang i samkommunen ved skolestart skoleåret 06/07. Videre bør den evalueres første gang våren 07. I 2008 skal alle skoler i samkommunen være godt i gang med bruk av den valgte læringsplattform, og skolene bør bruke digitale mapper i vurderingen av elevene. Prosjektgruppen kan ikke på dette tidspunkt ta stilling til hvilken læringsplattform skolene skal ta i bruk. Dette bør en ny gruppe se på med utgangspunkt i en kravspesifikasjon, og bla følgende momenter: Side 17

18 o Hva bør vi velge i forhold til andre instanser rundt oss. Høgskole, fylket osv.. o Er det noen valg som er bedre pga. muligheten for å snakke (kompatibilitet) med andre program vi har fra før. o Pris. Dette er selvfølgelig et viktig punkt, men pris er alltid relativ. Hva følger med av opplæringsprogrammer, support osv.. o Hva passer best med det nettverksystem, båndbredde, servere osv. som er i samkommunen i dag. Med utgangspunkt i pt. over fremme forslag til nye tiltak - prioriteringer for perioden : Tiltakene som er beskrevet over må gjennomføres innen Prioriteringer: 1. PC tetthet på lærer/assistent må økes til 1/1. Våren Opprette nettverksgrupper for fag/trinn og IKT for anbefalinger av tekniske løsninger, programvarevalg og kompetanseheving. Dette i samarbeid med Tone Volden Rostad, leder for kompetanseløftet i samkommunen. 3. Kompetanseheving på allerede valgt programvare må gjennomføres. Start- våren Ressurser blant IKT kontaktene og programleverandører samt IT avdelingen. 4. PC-tetthet på elevsiden må økes som beskrevet 5. Implementering av valgt læringsplattform bør skje høsten Klargjøring av økonomisk ramme: Dette er et vanskelig punkt som gruppen ikke kan gå inn på i detalj. Dette er det vi mener må til ekstra i forhold til dagens budsjetter ved skolene og for IKT-avd. i samkommunen: Teknisk/infrastruktur/maskinvare og programvare/lisenser: På lisenssiden kan vi bruke følgende tall som er hentet fra en nylig inngått avtale mellom MS og Fylkeskommunene. Leie av lisenser til skolepc - er med MS - Office, Windows XP Pro og div cal - lisenser - ca. kr. 400,- pr pc pr år. Dette gjelder alle pc-er i skolen, både elever og lærere. Hvis vi regner 2000 pc'er koster grunnpakken ,- pr år. I tillegg kommer lisenser på andre programmer. Vi må regne med en kostnad på ca. kr. 1000,- pr pc pr år. Da tenker vi på lisenser til andre pedagogiske programmer. På pc siden kan vi gjøre følgende beregning. Dersom alle elever i u-skolen skal ha sin egen pc må vi kjøpe ca 500 pc-er pr år. Dette gir en investering på ca kr ,- pr år i kjøp, og ca kr ,- i vedlikehold av maskinene. (batterier, mus osv.) I barneskolen kan vi regne med ca 500 bærbare pc - er. Det betyr at vi må kjøpe minst 100 stk pr år. Dette gir en kostnad på minst kr ,- pr år. Plusser vi på stasjonære pc-er er vi oppe i en kostnad på ,- pr år. Når denne målsettingen er nådd er vi oppe i 2-3 tusen pc'er. til elevbruk. Side 18

19 På lærer siden kan vi regne med 1 pc pr lærer/assistent. Denne koster nok ,- pr stk og må fornyes hvert 3-5 år - avhengig av bruk. Vi har ca lærere pr. dato og ca. 100 fagarb./assistenter. Dette betyr en kostnad på 8 mill hvert 3-5 år, eller ca. 2 mill. pr. år. Vi bør fokusere på 2 ting når det gjelder kostnader. Det ene er lisenskostnader som da kommer opp i 1-3 mill pr år. Dette avhenger av hvor mye gratisprogrammer vi klarer å bruke. Det andre er maskinvare som kommer opp i 4-6 mill pr år, dersom våre anbefalinger følges. Kompetanseoppbygging: Utgiftene må i utgangspunktet dekkes av den enkelte enhet/virksomhetsområde. Den enkelte enhet må derfor tilføres penger til dette formålet spesielt på IKTområdet. Enhetene må få muligheten til å øke IKT - kontaktens kompetanse og tidsressurs. En IKT - kontakt bør ha en stillingsstørrelse som gjenspeiler antall enheter/pc-er, lærere og elever IKT -kontakten skal serve. På en stor skole bør IKT kontakten ha minst 10% stilling til formålet. Totalkostnad (snitt 8 % stilling (335000) 10 skoler * 2 kommuner) blir ca pr. år. I tillegg kommer kurskostnader fra eksterne aktører. Dette bør dekkes av en sentral kurspott. (Kunnskapsløftet) o I tillegg anbefaler vi at det opprettes en veileder/support stilling i 100 % ved IT enheten som kan serve skolene i samkommunen med X antall kursdager pr. år i tillegg til daglig support over telefon. Kostnad ca pr. år. Mål og tiltak for perioden. Dette går frem av punktene over. Større detaljgrad må komme i hovedprosjektet. Verdal 15/12-05 For forprosjektet John Olav Larsen Prosjektleder Side 19

20 Vedlegg: Brukerundersøkelse kompetanse lærere et sammendrag. Resultat fra brukerundersøkelse for lærere prosentvis fordeling. Resultat fra brukerundersøkelse for assistenter og ikke lærere prosentvis fordeling. Resultat fra brukerundersøkelse for IKT - kontakter prosentvis fordeling. IKT relaterte kompetansemål fra L -06. Grunnlagsdokument Den digitale skole Side 20