Prosjektrapport for Digitalt utstyr og kompetanse -utviklingslinjer frem mot 2008

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Prosjektrapport for Digitalt utstyr og kompetanse -utviklingslinjer frem mot 2008"

Transkript

1 Prosjektrapport for Digitalt utstyr og kompetanse -utviklingslinjer frem mot juni 15. desember 2005 Prosjektet i PLP-sammenheng Linje - organisasjon Vedtak Vedtak Vedtak Vedtak Prosjektorganisasjon Forstudie Forprosjekt Hovedprosjekt Det er besluttet at alt prosjektarbeid innen ISK skal benytte PLP-metodikken. Dette prosjektet defineres som et FORPROSJEKT (Jfr. figuren over). Prosjektleder John Olav Larsen

2 Innholdsfortegnelse Prosjektet i PLP-sammenheng... 1 Punktvis sammendrag med konklusjoner :... 3 Bakgrunn... 5 Prosjektmål... 5 Prosjektorganisering... 6 Bemanning av prosjektet... 6 Mandat... 7 Spesielle premisser:... 7 Spesielle krav til organisering:... 8 Ansvar:... 8 Frist:... 8 Ressurser:... 8 Oppfølging/statusmøter...8 Milepæler med resultat... 9 Risikovurdering og kvalitetssikring... 9 Prosjektplanlegging:... 9 Rapportering:... 9 Kritiske suksessfaktorer for prosjektet Resultat Gjennomføring...10 Aktivitets- og ressursplan...12 Prosjektresultat...12 Den digitale skolen Status over dagens situasjon på hardware og infrastruktur- og ønsker framover: Bygningsmessig og teknisk infrastruktur ved skolene: Kartlegging av pedagogisk kompetansebehov/utvikling: Behovet for superbrukere som ressurs: Klargjøring av lokal teknisk IKT-kompetanse: Konsekvensoppfølging: Klargjøring av behovet for informasjon innad i enhetene og utad til foresatte og samfunnet for øvrig: Forslag til valg av programvare og lærerverk- samt hvilke tekniske løsninger vi bør velge: Med utgangspunkt i pt. over fremme forslag til nye tiltak - prioriteringer for perioden : Klargjøring av økonomisk ramme: Mål og tiltak for perioden Vedlegg:...20 Brukerundersøkelse kompetanse lærere et sammendrag Resultat fra brukerundersøkelse for lærere prosentvis fordeling Resultat fra brukerundersøkelse for assistenter og ikke lærere prosentvis fordeling Resultat fra brukerundersøkelse for IKT - kontakter prosentvis fordeling IKT relaterte kompetansemål fra L Grunnlagsdokument Den digitale skole Side 2

3 Punktvis sammendrag med konklusjoner : Prosjektgruppen har ikke klart å svare godt nok på alle spørsmålene i mandatet pga tidsfaktor/ressurser. Her følger en punktvis oppstilling av hovedoppgavene i mandatet med konklusjoner: 1. Lag en prosjektplan som viser hvordan prosjektet vil arbeide for å løse oppgaven sin. Oppgaven er løst, og dette er resultatet av denne planen. 2. Gi en status over dagens situasjon på hardware og infrastruktur- og visjoner/ønsker framover: Vi har en situasjon i samkommunen hvor det tekniske og infrastruktur på overordnet nivå er godt utbygd. Skolene mangler ennå en del, det meste skyldes liten plass, og gamle tekniske løsninger. Alle skoler er utbygd med bredbånd, men det mangler ennå en del maskinvare både på lærer og elevsiden. 3. Beskriv bygningsmessig og teknisk infrastruktur ved skolene: Denne oppgaven er ikke løst av prosjektgruppen. Vi bare vet at her mangler mange skoler en del. IT-avd. må involveres ved alle nybygg og nye prosjekter. Det største problemet er plass til PC-er både for elever og lærere. Bærbare PC-er kan være løsningen på kort sikt. 4. Kartlegg pedagogisk kompetansebehov/utvikling. Definert til undervisningspersonell. Spørreundersøkelse hvor alt undervisningspersonell skal svare. Lærerne i samkommunen bruker PC i stor grad i sitt daglige virke, og på hjemmebane. Det er likevel mange store kompetansehull som må dekkes, og det gjenstår ennå mye før lærerne tar i bruk IKT i klasserommet. Implementering av læringsplattform, eller LMS vil være i fokus de 3 nærmeste årene, sammen med digitale mapper. Det må settes krav til at alle lærere kommer opp på et visst minimumsnivå i bruk av IKT. Opplæring bør skje på den enkelte skole. Assistenter i skolene har store hull i IKT kompetansen. Dette skyldes først og fremst mangel på tilgang til verktøyet. Vi har mange gode IKT- kontakter i skolene med stor kompetanse. Dette må utnyttes i fremtiden. Det bør avsettes faste, og større ressurser til IKT kontakter og superbrukere. 5. Klargjør behovet for superbrukere som ressurs. Det bør finnes superbrukere på alle programmer spesielt benyttet av administrasjon og på læringsplattformer. 6. Klargjør lokal teknisk IKT-kompetanse: Det er gjennomført en IKT kontaktundersøkelse som i stor grad viser at den kompetansen som finnes i skolene er realkompetanse. Kompetansen er bred og varierende, men i aller høyeste grad noe skolen bør utnytte bedre. 7. Konsekvensoppfølging: Alle problemer på teknisk infrastruktur er overkommelig, men det koster noen kroner. Når det gjelder bygningsmessige konsekvenser har ikke gruppen nok kompetanse til å utrede konsekvensene. Skulle alle ansatte ha plass til stasjonære PC-er, og alle rom ha installert strøm og datastruktur til dette ville kostnadene bli formidable. IKT utvikles veldig raskt, og løsninger vi ikke så for 2 mnd. siden er i dag mulig. Det viktigste rent bygningsmessig vil likevel være tilgang på nok strømuttak, plass til tekniske rom, og store nok lærerarbeidsplasser. Side 3

4 8. Klargjør behovet for informasjon innad i enhetene og utad til foresatte og samfunnet for øvrig. Dette behovet vil bli dekt gjennom implementering av læringsplattform/lms, og av skolenes, kommunens og samkommunens hjemmesider. 9. Fremme forslag til valg av programvare og lærerverk- samt hvilke tekniske løsninger vi bør velge. Det legges vekt på at det må opprettes et nettverkssamarbeid, også på tvers av kommunegrensene på innkjøp av læreverk og programvare. Det bør bygges opp programpakker for hvert hovedtrinn, 1. 4.,5. 7. osv som legges tilgjengelig på server. Det kjøpes inn fagspesifikke program etter behov i spesialfag. Det bygges opp en pakke med spesialpedagogiske program som ligger tilgjengelig på server. PPT bør være involvert i valget. Det bør snarest velges en læringsplattform som implementeres i Administrativ programvare bør være under revisjon. Det bør legges vekt på at de ulike programmene kan snakke sammen, dvs kompatibilitet. 10. Med utgangspunkt i pt. over fremme forslag til nye tiltak - prioriteringer for perioden Alle lærere og assistenter må ha sin egen PC Maskintetthet bør komme opp i forholdet 1-6 i 2006 til 1-2 i 2008 i ungdomsskolen. På sikt 1 til 1. Noe lavere tetthet i barneskolen. Bruk av traller med bærbar PC-er inntil tettheten øker. Videokanon på alle klasserom. Innen Satsing på bærbare maskiner til alle på ungdomstrinnet på sikt. Trådløse nett ved alle skoler, 3 atskilte nett pr. skole. 11. Klargjør økonomisk ramme. Makinvare/Infrastruktur o Ungdomsskolen 4,5 mill. pr år for å bygge opp og vedlikeholde maskinpark. (Ca enheter) o Barneskolen 1 mill pr. år o Lærere/assistenter 2 mill pr. år. o Totalt: 7,5 mill pr. år. Lisenser for programvare: o Inkludert alt til skole ca. 2 mill pr. år. Kompetanseoppbygging IKT: o Ekstra til IKT kontakter og superbrukere pr. år. o Nyopprettelse av veilederstilling ca pr.år. o Kompetanseløftet eksterne kursholdere pr.år. o Totalt: 1,95 mill Total økonomisk ramme som kommer i tillegg til dagens bevillinger blir ca. 12 mill. 12. Skissere mål og tiltak for hele perioden. Dette er gjort i punktene over. Ellers oppfordres det til å lese hele rapporten, og kanskje spesielt de utfyllende kommentarene under prosjektresultat side 12ff. Side 4

5 Bakgrunn Strukturplanene for de tekniske løsningene ved skolene ser ut til å være under kontroll. Skoleeierne har ansvar for infrastruktur og lokal kompetanseutvikling knyttet til grunnopplæringen. IKT må integreres i læringsarbeidet på en bedre måte enn i dag. Dette krever balanse mellom tilgang til teknologi og den faktiske utnyttelsen av denne. Digital kompetanse må inngå som en naturlig og hverdagslig del av læringsarbeidet. Det er nødvendig å vise fram suksessfaktorer, flaskehalser og de gode eksemplene. Det er behov for å øke teknisk brukerkompetanse ute på enhetene for å redusere belastning på sentral IT-kompetanse. Det er fremdeles behov for flere PC er ved enkelte skoler, men ettersom antallet øker, viser det seg at romforhold og strømforsyning setter grenser for antallsøking. Det beskrives bruk og gjenbruk av PCer i de sentrale planene. Når programvare sendes ut f. eks. til nasjonale prøver krever maskinkapasitet som kan bruke Flash 7, krever dette maskinkapasitet som bare finnes på de nyeste PCene. Dette er en utfordring for sentrale programutviklere. ISK har nå en felles IT-avdeling. Dette betyr at Verdal og Levanger kommune bør koordinere innsatsen på grunnskolefronten. Koordineringa bør omfatte både standardisering av tekniske løsninger og bruk av felles standardisert programvare/læreverk. Dette behovet vil styrkes når vi får de nye læreplanene. Felles plattform for mappevurdering ble drøftet. Skal grunnskolen følge videregående skoles og universitetenes plattform, eller skal HINT s valg være styrende for vårt valg? Det er viktig å komme i gang tidlig med dette arbeidet. Mye må være på plass allerede i Prosjektmål Fire hovedmål: o I 2008 skal skolene ha tilgang til infrastruktur og tjenester av høy kvalitet. Nettforbindelse med tilstrekkelig båndbredde. o I 2008 skal DK stå sentralt i opplæringen på alle nivåer. o I 2008 skal det norske utdanningssystemet være blant de fremste i verden når det gjelder utvikling og pedagogisk bruk av IKT i undervisning og læring. I 2008 skal IKT være et integrert virkemiddel for innovasjon og kvalitetsutvikling basert på organisasjons- og arbeidsformer som fremmer læring og nyskaping. Mål: Sikre en felles plan med utgangspunkt i pågående og nye tiltak. Et mål er også å revidere pågående tiltak/satsninger. Side 5

6 Prosjektorganisering OPPDRAGSGIVER Ola Stene PROSJEKTANSVARLIG Inger Marie Bakken PROSJEKTLEDER John Olav Larsen PROSJEKTGRUPPE Lillian Breivik Heidi Eliassen ikke deltatt Egil Gaupseth Hans-Jakob Krabseth ikke deltatt Torbjørn Olsen Åge Morten Veimo, Utdanningsforbundet Bemanning av prosjektet Navn John Olav Larsen, Inspektør Vuku oppv. senter. Lillian Breivik, Nesheim enhetsleder. Heidi Eliassen, Avd. leder Verdalsøra U. skole. Egil Gaupseth, Inspektør Skogn oppv. senter. Hans-Jakob Krabseth, Grunnskoleansv. Levanger. Torbjørn Olsen, IT avd ISK Åge Morten Veimo, Utdanningsforbundet Rolle/ansvar Prosjektleder, hovedansvar for brukerundersøkelse og kompetanseoppbygging. Sammensying av rapporten. Prosj.medarb. Prosj.medarb. Ikke deltatt Prosj. medarb. Hovedansvar for programvaredelen av rapporten. Prosj. medarb. Ikke deltatt Prosj. medarb. Hovedansvaret for infrastruktur og maskinvaredelen. Prosj. medarbeider Side 6

7 Deltagere forøvrig: Ikt-kontakter ved skolene. Workshop, brukerundersøkelse. Rektorer ved skolene. Workshop, brukerundersøkelser. Øystein Lunnan, Rådhuset Levanger (teknisk løsning brukerundersøkelsen) Magnar Leirdal, IKT avd. samkommunen. (studietur skolen i digital utvikling ) Kommunene Verdal kommune v/grunnskolene Levanger kommune v/grunnskolene Mandat 13. Lag en prosjektplan som viser hvordan prosjektet vil arbeide for å løse oppgaven sin. 14. Gi en status over dagens situasjon på hardware og infrastruktur- og visjoner/ønsker framover: 15. Beskriv bygningsmessig og teknisk infrastruktur ved skolene: 16. Kartlegg pedagogisk kompetansebehov/utvikling. Definert til undervisningspersonell. Spørreundersøkelse hvor alt undervisningspersonell skal svare. 17. Klargjør behovet for superbrukere som ressurs. 18. Klargjør lokal teknisk IKT-kompetanse. 19. Konsekvensoppfølging. 20. Klargjør behovet for informasjon innad i enhetene og utad til foresatte og samfunnet for øvrig. 21. Fremme forslag til valg av programvare og lærerverk- samt hvilke tekniske løsninger vi bør velge. Workshop 26/ Med utgangspunkt i pt. over fremme forslag til nye tiltak - prioriteringer for perioden Klargjør økonomisk ramme. 24. Skissere mål og tiltak for hele perioden. 25. Rapporten skal legges frem som egen sak for kommunestyrene/isk i november Prosjektets analyse, vurderinger og anbefalinger skal dokumenteres i en oversiktlig rapport. Spesielle premisser: Prosjektet skal involvere aktuelle enheter. Som oppstart på prosjektet ble det gjennomført en workshop hvor ledelsen, IKT-kontakter og IT-enheten deltar. Workshop ble gjennomført i kommunestyresalen Levanger Rådhus den 26/8-05 kl Side 7

8 Spesielle krav til organisering: Prosjektet sto fritt til å knytte til seg andre fagfolk/ rådgivere. Øystein Lunnan, Levanger ble benyttet som ekspert for datainnsamling fra brukerundersøkelser. Ansvar: Inger Marie Bakken fra rådmannens kontor i Verdal. Frist: Fristen for rapportering var i utgangspunktet satt til medio september Oppgaven ble gitt medio mai Dette var ikke mulig å få til ut fra mandatets størrelse og prosjektgruppens frafall av medlemmer og tidsressurs til oppgaven. Oppgaven skulle løses i tillegg til alle vanlige gjøremål og arbeidsoppgaver for prosjektgruppens medlemmer. Rapport leveres medio desember 2005 Ressurser: Utgifter skulle dekkes av de enhetene prosjektgruppens medlemmer tilhørte. Dette er også gjort, bortsett fra studietur til Skolen i digital utvikling for 2 personer. Disse utgiftene er delt av rådmann Verdal, rådmann Levanger, og av IKT-avd. ISK. Ingen tidsressurs er gitt noen av prosjektgruppens medlemmer. Dette er dekt av hver enkelt enhet. Oppfølging/statusmøter Det har vært følgende møter med ulike grupper: Prosjektgruppen: 24.juni oppstartsmøte med prosjektgruppen. (3dagsverk) 19.august Planlegging av workshop. (2,5dv) 23.august Planlegging av workshop (2,5 dv) 12.oktober Oppsummering av workshop. Arbeidsmøte. (2,5dv) 14. oktober Arbeidsmøte (2,5 dv) 25.oktober Arbeidsmøte (2,5 dv) 28.oktober Arbeidsmøte (2,5 dv) 3. november. Status så langt, og rapportstart. (2,5 dv) 30. november rapportskrivemøte. (2,5 dv) 9.desember rapportskrivemøte. (2,5 dv) 15.desember. Møte med prosjektleder for kunnskapsløftet. (1 dv) Workshop: Ble gjennomført den 26/8-05. Meget godt arbeidsmøte hvor mye ble klarlagt og presentert. Alle IKT-kontakter og ledelse ved skolene i samkommunen. (25dv) Studietur: Side 8

9 Prosjektleder John Olav Larsen og Magnar Leirdal reiste til Skolen i digital utvikling årskonferanse for skoleledere og IKT folk på Lillestrøm. (4 dv) Presentasjon av It`s learning: Prosjektleder og prosjektmedarbeider Egil Gaupseth var med på en presentasjon av læringsplattformen (programvare) i Trondheim. (2 dv) (sum 57,5 dagsverk) Milepæler med resultat 15/7-05: Underskrive prosjektplan. Resultat: Prosjektplanen var ferdig, men av praktiske årsaker ble den ikke skrevet under av prosjektleder og prosjektansvarlig før den 28/9-05. Dette hadde ikke betydning for fremdriften. 26/8-05: Workshop. Resultat: Dette ble gjennomført etter planen. 15/9-05: Pedagogisk kompetansebehov for undervisningspersonell. Denne milepælen ble utvidet til også å gjelde behov for programvare og infrastruktur og maskinvare. Resultat: Ble ikke klart før ultimo november. 15/9-05: Klargjøring av superbrukere som ressurs. Resultat: Dette var klart innen tidsfristen. Se konklusjoner. 30/9-05: Prioriteringer Resultat: Prosjektgruppen har lagt frem prioriteringer på flere områder. Spesiell vekt på kompetanseutvikling, programvare og infrastruktur/maskinvare. Ferdig 15.desember /10-05: Rapport legges frem for samkommunestyret. Resultat: Prosjektgruppen var ikke ferdig med arbeidet før den 15. desember. Rapport kan først legges frem for samkommunestyret januar Forsinkelse ca. 2 mnd.. Risikovurdering og kvalitetssikring Prosjektplanlegging: Prosjektet fulgte i hovedsak milepælplanen selv om denne ble litt annerledes underveis.. Prosjektet ble satt i gang før prosjektplan var formelt undertegnet. Rapportering: Prinsippet om avviksrapportering i forhold til godkjent prosjektplan praktiseres for alle ansvarsledd. Slik rapportering skjer skriftlig til nærmest overordna i prosjektorganisasjonen. Avviksrapportering har skjedd via mail og telefon til prosjektansvarlig Inger Marie Bakken. Side 9

10 Kritiske suksessfaktorer for prosjektet Identifiserte kritiske suksessfaktorer for prosjektet er: Kritisk suksessfaktor Tiltak Tid for alle i prosjektgruppen og IT avdelingen i ISK. Sommerferie og skoleoppstart kan ta mye av fokus. IT- kompetanse og informasjonsstrøm. Workshop. 1. den 26/8-05 Klargjøring av økonomisk ramme. Side 10 Prioritere. Sette av tid til deltagere i prosjektgruppen. Ansvar: Enhetsledere og Inger M. Bakken. Undervisningspersonalets villighet og kompetanse til å delta i enda en runde med kompetansekartlegging. Rektorer må ansvarliggjøres. Ledelse, IKT kontakter og IT enheten må møte. Vi må ha hjelp av økonomiavd. til dette sammen med IT avdelingen. Resultat Tidsfaktoren har vist seg å bli for stram for dette forprosjektet. Mandatet var veldig stort, og gruppen har til tross for solid tidssprekk sett seg nødt til å begrense seg i forhold til mandatet. Dette går frem av prosjektresultatet. Det har vist seg veldig vanskelig å prioritere prosjektet i en stressende hverdag. Medlemmene i gruppen som har gjennomført store deler av jobben har vært skoleledere/it ledere som fra før har et stort arbeidspress. Vanskelig å finne tid til møter, spesielt rundt skoleavslutning og skolestart, samt budsjettarbeid i leveringsfasen. Undervisningspersonalet har vist stor villighet i besvarelsene. Rektorene tok ansvar, men mange resultat kom inn etter fristen, og ble dermed ikke med i hovedundersøkelsen. Likevel har vi mer enn nok besvarelser å bygge på slik at validiteten er tatt vare på. Klargjøring av økonomisk ramme har vist seg å være svært vanskelig. Dette går frem av prosjektresultatet og konklusjonene. Gjennomføring Gjennomføringen har stort sett gått som planlagt, men det er en del av mandatet som ble kuttet ut av ulike grunner. Lag en prosjektplan som viser hvordan prosjektet vil arbeide for å løse oppgaven sin: Prosjektplanen ble skrevet i juni/juli Ble underskrevet først 28/9-05. Gjennomført. Gi en status over dagens situasjon på hardware og infrastruktur- og visjoner/ønsker framover: Gruppen har sagt hvor vi står og hva som bør prioriteres fremover. Gjennomført. Beskriv bygningsmessig og teknisk infrastruktur ved skolene:

11 Resultat: Dette punktet har stort sett gruppen ikke tatt stilling til. Vi gir likevel noen råd om hva som bør skje fremover. Delvis gjennomført. Kartlegg pedagogisk kompetansebehov/utvikling: Gruppen har gjennomført en omfattende spørreundersøkelse blant undervisningspersonell og assistenter for å kartlegge kompetansebehov og ønsker. Gjennomført. Klargjør behovet for superbrukere som ressurs: Gruppen har diskutert behovet, også i workshop. Anbefalinger følger. Gjennomført Klargjør lokal teknisk IKT-kompetanse: Gruppen har gjennomført en IKT-kontakt undersøkelse for å kartlegge dette. Gjennomført. Konsekvensoppfølging: Gruppen har tatt stilling til hva som bør skje fremover for punktene over, men ikke for de delene av mandatet som ikke er gjennomført. Vi har likevel prøvd å komme med noen føringer. Delvis gjennomført. Klargjør behovet for informasjon innad i enhetene og utad til foresatte og samfunnet for øvrig: Dette punktet i mandatet har hele tiden vært uklart for prosjektgruppen, uten at vi har fått noen avklaring. Vi har definert dette til å være informasjon om aktiviteter i skolen og sagt noe om hvordan vi tror dette kan løses. Delvis gjennomført. Fremme forslag til valg av programvare og lærerverk- samt hvilke tekniske løsninger vi bør velge: For dette punktet gir vi anbefalinger om hvordan prosessen videre bør gjøres. Konkrete valg av programvare og læreverk er ikke foretatt i forprosjektet da vi mener dette tilhører hovedprosjektet, eller gjennomføringen. Gjennomført. Med utgangspunkt i pt. over fremme forslag til nye tiltak - prioriteringer for perioden Gjennomført. Klargjør økonomisk ramme: Dette var en meget vanskelig oppgave. Vi kommer med anbefalinger og økonomiske konsekvenser i store trekk, men ikke på detaljnivå. Delvis gjennomført. Skissere mål og tiltak for hele perioden: Vi har skissert dette gjennom anbefalinger på innkjøp osv.. Ligger til hvert enkelt punkt i mandatet, og i konklusjonene. Gjennomført Rapporten skal legges frem som egen sak for kommunestyrene/isk i november Rapporten kan legges frem 2 mnd etter tidsplanen, dvs januar Gjennomført. Side 11

12 Aktivitets- og ressursplan Aktivitetsplanen tilsvarer milepælplanen, og møte og statusmøteplan. Dette er gjennomført. Som vist over er det brukt 58 dagsverk til møtevirksomhet, konferanser og kurs. I tillegg kommer arbeidstimer utført av medlemmer i prosjektgruppen som her vist: Prosjektleder, John Olav Larsen ca. 15 dagsverk. (Sum 25 dv)) Prosjektmedarbeider, Lillian Breivik, 3 dagsverk. (Sum 9 dv) Prosjektmedarbeider, Egil Gaupseth, 5 dagsverk. (Sum 12 dv) Prosjektmedarbeider, Torbjørn Olsen, 5 dagsverk. (Sum 11 dv) Åge Morten Veimo, utdanningsforbundet 3 dagsverk. (Sum 3 dv) Konsulent, Øystein Lunnan, 2 dagsverk IT-avd, konferanse, Magnar Leirdal, 2 dagsverk. Totalt ressursbruk blir ca. 90 dagsverk. (Alt dekt av enhetene selv) I tillegg kommer utgifter til konferansen Skolen i digital utvikling på ca kr. Konklusjon: Den tidsplan det ble lagt opp til var ikke tilstrekkelig. Prosjektgruppen ser at mandatet er alt for stort til at det var gjennomførbart innen tidsplanen, og med de ressurser som ble stilt til rådighet. Vi vil anslå at dette mandatet egentlig ville hatt behov for et tidsperspektiv på ca. 2 år for å kunne gitt et tilstrekkelig svar. Mye av mandatet bør også ligge i hovedprosjektet slik vi anbefaler i våre slutninger. Prosjektresultat Den digitale skolen HVILKE KRAV STILLER DET TIL SKOLEN GENERELT, OG TIL SKOLENE OG INNHERRED SAMKOMMUNE SPESIELT? Bruken av digitale verktøy er svært sentral i den nye læreplanen, noe som kommer til uttrykk på s.8 i midlertidig trykt utgave september 2005, der det omtales som en av fem grunnleggende ferdigheter: I kompetansemålene i læreplanene for fag er mål for fem grunnleggende ferdigheter integrert på det enkelte fags premisser. De grunnleggende ferdigheter er: å kunne uttrykke seg muntlig, å kunne uttrykke seg skriftlig, å kunne lese, å kunne regne og å kunne bruke digitale verktøy. Elevene og lærlingene skal i arbeidet med fagene tilegne seg de grunnleggende ferdighetene, som er forutsetning for videre utvikling og læring. Hvilke konsekvenser får dette for våre to kommuner? Vårt mandat i dette forprosjektet forplikter oss til å se på den helhetlige konsekvensen av det. Vi har derfor arbeidet ut fra en tredelt tilnærming og lagt vekt på følgende tre deler av mandatet: Hvilke konsekvenser gir dette i forhold til investeringer i digitale verktøy, alt fra infrastrukturelle krav til lagringsbehov for den enkelte bruker i skolen? Side 12

13 Hvilke programvarebehov utløser dette for skolen, fra administrative verktøy til spesialtilpassede program for enkeltbrukere? For ISK vil det være aktuelt å se på hele grunnskoleområdet, både hva gjelder kontorteknisk, skoleadministrativ og pedagogisk programvare. Det siste er ikke minst viktig, og det særegne for skolen. Hvordan kan undervisningspersonalet, det administrative personalet og elevene møte disse utfordringene? Vi gjennomfører derfor en kompetanseundersøkelse som vil gi oss grunnlag for å si noe om hvilke kompetansehevingsbehov personalet i skolen har i forhold til overgang til den digitale skole. Status over dagens situasjon på hardware og infrastruktur- og ønsker framover: Status Ansatte: Pr. i dag brukes det mest tynne klienter/terminalserver til de ansatte. Imidlertid ser vi en stadig større etterspørsel etter bærbare PC er en pr ansatt. Alle skoler har en tilfredsstillende dekning i forhold til fysisk plass. Antar at det er under 2 ansatte pr pc. Bygningsmessige forhold er nå et større problem enn antallet pc-er. Alle maskiner har gode utskrifts muligheter via digitale kopimaskiner eller rene skrivere. De fleste har også mulighet for utskrift i farger. Elever På elevnettet brukes det en blanding av stasjonære pc-er og bærbare pc-er. Alle elev-pc-er er utstyrt med ett eller annet beskyttelsesprogram, som hindrer elevene i å utføre uønskede ting med pc-en. Alle elev-pc-er har en standard installasjon, også med Open Office pluss en del pedagogisk programvare. De stasjonære pc-ene er plassert i egne datarom og/eller i klasserommene, som regel 2 pr rom. Dette er mest brukt på barnetrinnet. På ungdomstrinnet benyttes det mest bærbare pc-er som oppbevares i mobile vogner. Tettheten i ungdomstrinnet er på under 6 elever pr pc. Alle elevpc-er har tilgang til utskrift og trådløst nett. Nett/servere: Alle skoler og barnehager er i dag knyttet opp i kommunens bredbåndsnett. Alle ungdomsskoler har i dag trådløst nett til elevmaskinene. Noen skoler har også trådløst nett til ansatte, elever og gjester. All lagring av data foregår på sentrale servere som er plassert på Rådhuset i Levanger. Visjoner / ønsker: Ansatte: Utstrakt bruk av terminalserver inntil alle ansatte har en bærbar pc til rådighet. En pc pr. lærerarbeidsplass. Ønskelig med bærbare pc-er. Mulighet for utskrift via digital fargemaskin / kopimaskin. Mulighet for digital arbeidsstasjon for oppgaver som ikke kan løses med tynnklientløsning. Anbefaling: Alle ansatte i skolesektoren skal ha tilgang på egen PC, enten bærbar, eller stasjonær i løpet av Avskrivingstid 3 år. Elever: Side 13

14 På sikt bør alle elever i ungdomsskolen ha sin egen bærbare pc. Inntil da må skolene ha traller med bærbare pc-er. 1-3 stasjonære pc-er pr klasserom / grupperom. Fastmontert på vegg. Traller med bærbare pc-er på trinn 5-7. Enkle stasjonære pc-er for småtrinnet i barneskolen. Mulighet for fargeutskrift på hver skole. Spesial pc-er for digital behandling. Digitale videokamera og stillbildekamera til hver skole. 1 stk videokanon i hvert klasserom. 1-3 mottakere for digitalt tv via nettet. (Abb. hos NTE BB) Anbefaling: PC tetthet: 1. 4.trinn 1/6 innen trinn: PC traller bærbart tetthet 1/6 innen trinn: PC traller bærbart tetthet 1/6 innen 2006, og 1/3 innen Avskriving 3 år. Alle skoler bør ha de stasjonære PC-ene i vanlig nett, mens de bærbare bør over til trådløsnett ved skolene innen Nett/servere: Strukturert kabling til alle rom Alle klasserom og grupperom skal ha 1-3 uttak. (Normalt 2 pr klasserom) Det skal bygges ut med trådløst nettverk for elevbruk, og annen relevant bruk. Trådløse sendere skal gi ut minimum 2 nett, adm-nettet og elevnettet. I tillegg kan det bli et gjestenett der det er ønskelig og teknisk mulig. Trådløsnettet må være kryptert og krever autentisering. Dette bør være på plass på alle skoler innen Bygningsmessig og teknisk infrastruktur ved skolene: De fleste skoler har for dårlig infrastruktur sett i forhold til bruk av data. Dette går på manglende nettkabler (strukturert kabling) og strømkontakter. Der det mangler kabling eller er mangelfull kabling blir denne utbedret etter hvert som det er nødvendig. I tillegg er det bygningsmessige problemer. Dette går på for lite plass, eller uhensiktsmessig plassering av arbeidsplasser, tekniske rom osv. Gruppen anbefaler på det sterkeste at IT-avd. i ISK må være med på alle nye byggeprosjekter som settes i gang i samkommunen. Dette for å sikre at infrastruktur og tekniske løsninger rundt IKT og telefoni blir ivaretatt. Store investeringer må til for at arbeidsplassene til lærere og assistenter skal bli tilfredsstillende på alle skoler. Dette har ikke gruppen sett på de økonomiske konsekvensene av. Kartlegging av pedagogisk kompetansebehov/utvikling: De aller fleste lærere og assistenter har deltatt i spørreundersøkelsen. Svarprosenten var svært høy. Dette betyr at spørsmålet rundt IKT kompetanse opptar skolen. Resultatene kan leses i et eget vedlegg til denne rapport, et vedlegg for lærere, et for assistenter o.a. og et for IKT kontakter. Hovedmomenter: o De aller fleste lærere bruker nå IKT, eller PC i sitt daglige virke både på skolen og hjemme. Det er generell god kompetanse i bruk av tekstbehandler, Internett og generell Windows (operativsystem). Det mangler likevel mye kompetanse på flere områder som f. eks e-post, kalenderbruk, regneark, bildebehandling, Side 14

15 videobehandling og ikke minst pedagogiske programmer og læringsplattform. Prosjektgruppen ser det slik at det viktigste i 2006 er å øke det generelle nivået i bruk av IKT slik at alle blir med opp på et minimumsnivå. Da tenkes spesielt på bruk av PC som arbeidsverktøy som administrasjonsverktøy (gen. Windows, tekstbehandler, e-post, kalender, Internett o.l. ) Videre må det utvikles opplæringsmoduler som tar sikte på å implementere læringsplattform i skolene når valg av læringsplattform er tatt. Alt dette må alle i skolen være med på, og det er særdeles viktig at rektorene ser sitt ansvar i å ta dette alvorlig. Det er videre viktig nå å implementere IKT inn i undervisningen på en god måte. Valg av nye læreverk etter den nye læreplanen er her viktig, ikke minst med tanke på valg av standard programvare for server (se programvarerapport), slik at morkommunene i samkommunen er omforent om valg av læreverk. o Assistenter i skolene ser ut til ha et langt svakere utgangspunkt enn lærere. Her trengs mye mer grunnleggende opplæring i forhold til andre grupper. Dette skyldes også sikkert manglende tilgang til egne PC-er. Dette må på plass da assistenter vil være en viktig gruppe å få med når det gjelder implementering inn i klasserommet og direkte på elevnivå. o IKT- kontakter har generelt et meget godt kompetansenivå i IKT. (Se forøvrig lokal IKT kompetanse) IKT-kontaktene bør kunne brukes som kursholdere lokalt i samkommunen da de stort sett utfyller hverandre godt. o Kompetanseoppbyggingen bør i all hovedsak foregå lokalt på hver enkelt skole, og på ansattes egne PC-er, eller i grupper hvor de ansatte føler seg trygg og komfortable. Det er ikke sikkert det er det helt store behovet for å hente ekspertise utenfor samkommunen for å veilede de ansatte i bruk av IKT. o Prosjektgruppen tror at ressurser til opplæring finnes i systemet fra før (bl.a. IKT-kontakter). Men, det må avsettes tid og ressurser til disse. Videre er det en prioritering fra skoleledelsens side å avsette tid til kompetanseoppbygging blant sine ansatte. Rektorene har nå liggende et godt verktøy i brukerundersøkelsen som viser hvem som har behov for hva. De ulike kurs/veiledningsprosjekter som settes i gang bør ikke være langvarige, men hyppige små drypp. o Kompetanseoppbygging: En nettverksgruppe (IKT-kontakter, IT-avd, skoleledere) i samarbeid med Tone Volden Rostad, leder for kunnskapsløftet i samkommunen, utarbeider et kompetanseoppbyggingsprogram. IKT må være en del av kunnskapsløftet, ikke en bit som tas ved siden av. Gruppen bør være i gang i slutten av januar Denne gruppen bør ha nær kontakt med andre nettverksgrupper for fag, som bør se på læreverkinnkjøp for sine respektive fag. Behovet for superbrukere som ressurs: Prosjektgruppen mener det bør finnes superbrukere på følgende programvare: IST-Extence, Unique-programmer, GP-Untis, e-phorte og læringsplattform. Superbrukeren bør brukes som opplæringsressurs ved skolene, og som support over telefon. IKT- kontakten ved skolene bør ha generelle kompetansen på programmene som brukes i ISK. Det må avsettes ressurser til superbrukere og til IKT-kontaktene. I dag gjøres dette meget forskjellig rundt om i enhetene. Det må avsettes ressurser til IKT-kontakter og superbrukere etter hvor mye/stort opplæringsansvar den enkelte får, og etter hvor store enheter IKT- Side 15

16 kontakten/superbrukeren er ansvarlig for. Mangel på tid for IKTkontakter/superbruker er et stort problem i dag. Klargjøring av lokal teknisk IKT-kompetanse: IKT- kontaktundersøkelsen viser at blant IKT-kontaktene er det stor variasjon i teknisk kompetanse. Likevel er kompetansen bred og meget nyttig. IKT kontaktene har stort sett realkompetanse, noen få har tatt såkalt IKT for lærere. Ressursene til disposisjon varierer meget, og her trengs en standardisering. Det bør videre utarbeides en instruks for hva IKT kontakten skal håndtere og ikke håndtere. De sentrale ressurser som servere, nettverk osv. håndteres av IKT- enheten. IKT-kontaktene skal ha teknisk kompetanse til å håndtere de ressurser som finnes på enhetene. IKT-kontakter brukes ofte som støtte opp mot såkalte HMS maskiner til elevene. IKT-kontakter bør kun ta dette ansvaret hvis maskinen er satt opp som en standard elev-pc. Andre HMS - maskiner bør kun ha tilgang til gjestenett (under utbygging) ved skolene. Alle IKT - kontakter bør settes sammen som en nettverksgruppe og skoleres av IT-avdelingen. Verdal bør ha en nettverksgruppe, og Levanger en. Disse to bør samarbeide om å finne felles løsninger sammen med IT- avdelingen i ISK. Nettverksgruppene bør ha egne ledere. Rådmannen må ta ansvaret for at slike nettverksgrupper opprettes snarest. Konsekvensoppfølging: Alle problemer på teknisk infrastruktur er overkommelig, men det koster noen kroner. Når det gjelder bygningsmessige konsekvenser har ikke gruppen nok kompetanse til å utrede konsekvensene. Skulle alle ansatte ha plass til stasjonære PC-er, og alle rom ha installert strøm og datastruktur til dette ville kostnadene bli formidable. IKT utvikles veldig raskt, og løsninger vi ikke så for 2 mnd. siden er i dag mulig. Det viktigste rent bygningsmessig vil likevel være tilgang på nok strømuttak, plass til tekniske rom, og store nok lærerarbeidsplasser. Klargjøring av behovet for informasjon innad i enhetene og utad til foresatte og samfunnet for øvrig: Skolene vil etter hvert bruke læringsplattform og evt hjemmeside på Internett/Intranett. Dette vil dekke behovet for informasjon og kommunikasjon hjem/skole og lærer/elev. Samkommunens hjemmesider bør dekke behovet mot samfunnet forøvrig. Side 16

17 Forslag til valg av programvare og lærerverk- samt hvilke tekniske løsninger vi bør velge: Pedagogisk programvare: Vi anbefaler at det bygges opp standard programpakker for 1.-4.trinn, 5.-7.trinn og trinn. Disse legges ut på elevnett og lærernett. Det bør bygges opp nettverksgrupper som tar stilling til hvilke program som går inn i pakkene. Fagspesifikke program: Vi anbefaler at det kjøpes lisenser til frittstående maskiner i fag som Kunst og Håndverk, Musikk og Heimkunnskap. Som over anbefales at det opprettes nettverksgrupper som sammen tar stilling til hva som bør velges. Spesialpedagogiske program: Som pedagogisk programvare. I tillegg bør PPT-tjenesten være med på dette valget. Administrativ/skoleadministrativ programvare: Integrasjon mellom ulik programvare er viktig. I dag er dette problematisk fordi vi har ulike programleverandører på administrativt og skoleadministrativ programvare. IKT-enheten, administrativ ledelse og skoleadministrativ ledelse må sette seg sammen og komme frem til gode løsninger. Kommunikasjon og informasjon: o Når det gjelder Internett og e-post anbefaler vi at vi fortsetter som i dag. o Det bør overlates til den enkelte skole å vurdere om egen hjemmeside er nødvendig. Det presiseres likevel at lover og regler for hva som legges ut må følges. Dokumentsenteret har et prosjekt for utvikle en felles hjemme/oppstartsside for samkommunen. Hjemmesidene for skolene bør bygge på samme lest etter oppsett valgt av dokumentsenterets prosjekt. Det er særlig viktig at tillatelser for bruk av bilder hentes inn på forhånd, også fra elever og foresatte. Dokumentsenterets prosjekt bør også si noe om hvilken type verktøy som bør brukes. Ansvarlig redaktør for skolesidene må være rektor ved den enkelte skole. Læringsplattform. Det må innen utgangen av februar 2006 avgjøres hvilken type læringsplattform samkommunen velger. Prosjektgruppen anbefaler at det umiddelbart settes ned en gruppe, utpekt av rådmannen, som er sammensatt av IT-avdelingen i samkommunen, og skolefolk fra morkommunene. Videre bør de ulike skolene i samkommunen konsentrere seg om ulike deler av læringsplattformen som blir valgt. Slik opparbeides kompetanse på ulike deler, som igjen kan utnyttes i den videre implementeringen. Læringsplattform må velges innen utgangen av februar 2006, være teknisk installert og implementert våren 06, og i gang i samkommunen ved skolestart skoleåret 06/07. Videre bør den evalueres første gang våren 07. I 2008 skal alle skoler i samkommunen være godt i gang med bruk av den valgte læringsplattform, og skolene bør bruke digitale mapper i vurderingen av elevene. Prosjektgruppen kan ikke på dette tidspunkt ta stilling til hvilken læringsplattform skolene skal ta i bruk. Dette bør en ny gruppe se på med utgangspunkt i en kravspesifikasjon, og bla følgende momenter: Side 17

18 o Hva bør vi velge i forhold til andre instanser rundt oss. Høgskole, fylket osv.. o Er det noen valg som er bedre pga. muligheten for å snakke (kompatibilitet) med andre program vi har fra før. o Pris. Dette er selvfølgelig et viktig punkt, men pris er alltid relativ. Hva følger med av opplæringsprogrammer, support osv.. o Hva passer best med det nettverksystem, båndbredde, servere osv. som er i samkommunen i dag. Med utgangspunkt i pt. over fremme forslag til nye tiltak - prioriteringer for perioden : Tiltakene som er beskrevet over må gjennomføres innen Prioriteringer: 1. PC tetthet på lærer/assistent må økes til 1/1. Våren Opprette nettverksgrupper for fag/trinn og IKT for anbefalinger av tekniske løsninger, programvarevalg og kompetanseheving. Dette i samarbeid med Tone Volden Rostad, leder for kompetanseløftet i samkommunen. 3. Kompetanseheving på allerede valgt programvare må gjennomføres. Start- våren Ressurser blant IKT kontaktene og programleverandører samt IT avdelingen. 4. PC-tetthet på elevsiden må økes som beskrevet 5. Implementering av valgt læringsplattform bør skje høsten Klargjøring av økonomisk ramme: Dette er et vanskelig punkt som gruppen ikke kan gå inn på i detalj. Dette er det vi mener må til ekstra i forhold til dagens budsjetter ved skolene og for IKT-avd. i samkommunen: Teknisk/infrastruktur/maskinvare og programvare/lisenser: På lisenssiden kan vi bruke følgende tall som er hentet fra en nylig inngått avtale mellom MS og Fylkeskommunene. Leie av lisenser til skolepc - er med MS - Office, Windows XP Pro og div cal - lisenser - ca. kr. 400,- pr pc pr år. Dette gjelder alle pc-er i skolen, både elever og lærere. Hvis vi regner 2000 pc'er koster grunnpakken ,- pr år. I tillegg kommer lisenser på andre programmer. Vi må regne med en kostnad på ca. kr. 1000,- pr pc pr år. Da tenker vi på lisenser til andre pedagogiske programmer. På pc siden kan vi gjøre følgende beregning. Dersom alle elever i u-skolen skal ha sin egen pc må vi kjøpe ca 500 pc-er pr år. Dette gir en investering på ca kr ,- pr år i kjøp, og ca kr ,- i vedlikehold av maskinene. (batterier, mus osv.) I barneskolen kan vi regne med ca 500 bærbare pc - er. Det betyr at vi må kjøpe minst 100 stk pr år. Dette gir en kostnad på minst kr ,- pr år. Plusser vi på stasjonære pc-er er vi oppe i en kostnad på ,- pr år. Når denne målsettingen er nådd er vi oppe i 2-3 tusen pc'er. til elevbruk. Side 18

19 På lærer siden kan vi regne med 1 pc pr lærer/assistent. Denne koster nok ,- pr stk og må fornyes hvert 3-5 år - avhengig av bruk. Vi har ca lærere pr. dato og ca. 100 fagarb./assistenter. Dette betyr en kostnad på 8 mill hvert 3-5 år, eller ca. 2 mill. pr. år. Vi bør fokusere på 2 ting når det gjelder kostnader. Det ene er lisenskostnader som da kommer opp i 1-3 mill pr år. Dette avhenger av hvor mye gratisprogrammer vi klarer å bruke. Det andre er maskinvare som kommer opp i 4-6 mill pr år, dersom våre anbefalinger følges. Kompetanseoppbygging: Utgiftene må i utgangspunktet dekkes av den enkelte enhet/virksomhetsområde. Den enkelte enhet må derfor tilføres penger til dette formålet spesielt på IKTområdet. Enhetene må få muligheten til å øke IKT - kontaktens kompetanse og tidsressurs. En IKT - kontakt bør ha en stillingsstørrelse som gjenspeiler antall enheter/pc-er, lærere og elever IKT -kontakten skal serve. På en stor skole bør IKT kontakten ha minst 10% stilling til formålet. Totalkostnad (snitt 8 % stilling (335000) 10 skoler * 2 kommuner) blir ca pr. år. I tillegg kommer kurskostnader fra eksterne aktører. Dette bør dekkes av en sentral kurspott. (Kunnskapsløftet) o I tillegg anbefaler vi at det opprettes en veileder/support stilling i 100 % ved IT enheten som kan serve skolene i samkommunen med X antall kursdager pr. år i tillegg til daglig support over telefon. Kostnad ca pr. år. Mål og tiltak for perioden. Dette går frem av punktene over. Større detaljgrad må komme i hovedprosjektet. Verdal 15/12-05 For forprosjektet John Olav Larsen Prosjektleder Side 19

20 Vedlegg: Brukerundersøkelse kompetanse lærere et sammendrag. Resultat fra brukerundersøkelse for lærere prosentvis fordeling. Resultat fra brukerundersøkelse for assistenter og ikke lærere prosentvis fordeling. Resultat fra brukerundersøkelse for IKT - kontakter prosentvis fordeling. IKT relaterte kompetansemål fra L -06. Grunnlagsdokument Den digitale skole Side 20

Prosjektrapport for Digitalt utstyr og kompetanse -utviklingslinjer frem mot 2008

Prosjektrapport for Digitalt utstyr og kompetanse -utviklingslinjer frem mot 2008 Prosjektrapport for Digitalt utstyr og kompetanse -utviklingslinjer frem mot 2008 1.juni 15. desember 2005 Prosjektet i PLP-sammenheng Linje - organisasjon Vedtak Vedtak Vedtak Vedtak Prosjektorganisasjon

Detaljer

Levanger kommune Rådmannen FORPROSJEKT. Vedtak Vedtak Vedtak Vedtak. Forstudie Forprosjekt Hovedprosjekt

Levanger kommune Rådmannen FORPROSJEKT. Vedtak Vedtak Vedtak Vedtak. Forstudie Forprosjekt Hovedprosjekt Levanger kommune Rådmannen PROSJEKTPLAN FORPROSJEKT TEMA: System for kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling av skolene i Levanger kommune Prosjektet i PLP-sammenheng Linje - organisasjon Vedtak Vedtak

Detaljer

FORPROSJEKT TEMA: Felles lønn- og personalenhet i ISK. Vedtak Vedtak Vedtak Vedtak. Forstudie Forprosjekt Hovedprosjekt

FORPROSJEKT TEMA: Felles lønn- og personalenhet i ISK. Vedtak Vedtak Vedtak Vedtak. Forstudie Forprosjekt Hovedprosjekt PROSJEKTPLAN FORPROSJEKT TEMA: Felles lønn- og personalenhet i ISK Prosjektet i PLP-sammenheng Linje - organisasjon Vedtak Vedtak Vedtak Vedtak Prosjektorganisasjon Forstudie Forprosjekt Hovedprosjekt

Detaljer

PROSJEKTPLAN FORPROSJEKT TEMA: Kvalitetsutvikling i skolen i Levanger. Levanger kommune Rådmannen. Prosjektet i PLP-sammenheng

PROSJEKTPLAN FORPROSJEKT TEMA: Kvalitetsutvikling i skolen i Levanger. Levanger kommune Rådmannen. Prosjektet i PLP-sammenheng Levanger kommune Rådmannen PROSJEKTPLAN FORPROSJEKT TEMA: Kvalitetsutvikling i skolen i Levanger Prosjektet i PLP-sammenheng Linje - organisasjon Vedtak Vedtak Vedtak Vedtak Prosjektorganisasjon Forstudie

Detaljer

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune RAPPORT Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen September 2008 Vest-Agder fylkeskommune Bakgrunn for saken Første halvår 2005 ble det startet opp et pilotprosjekt for

Detaljer

Okkenhaugveien 20A Distrikt Sentrum/Ytterøy. Vedtak Vedtak Vedtak Vedtak. Forstudie Forprosjekt Hovedprosjekt

Okkenhaugveien 20A Distrikt Sentrum/Ytterøy. Vedtak Vedtak Vedtak Vedtak. Forstudie Forprosjekt Hovedprosjekt PROSJEKTPLAN TEMA: Redusert uønsket deltid. Okkenhaugveien 20A Distrikt Sentrum/Ytterøy Prosjektet i PLP-sammenheng Linje - organisasjon Vedtak Vedtak Vedtak Vedtak Prosjektorganisasjon Forstudie Forprosjekt

Detaljer

FORPROSJEKT. Utarbeidelse av en helhetlig tiltakskjede for rusomsorgen i Levanger kommune og Verdal kommune. Revidering av ruspolitisk handlingsplan

FORPROSJEKT. Utarbeidelse av en helhetlig tiltakskjede for rusomsorgen i Levanger kommune og Verdal kommune. Revidering av ruspolitisk handlingsplan PROSJEKTPLAN TEMA: FORPROSJEKT Utarbeidelse av en helhetlig tiltakskjede for rusomsorgen i Levanger kommune og Verdal kommune Revidering av ruspolitisk handlingsplan Prosjektet i PLP-sammenheng Linje -

Detaljer

IKT strategi for grunnskolen i Molde kommune 2015-2019

IKT strategi for grunnskolen i Molde kommune 2015-2019 IKT strategi for grunnskolen i Molde kommune 2015-2019 Innledning Skoleeier Skolens ledelse Skolens ansatte Elever Foresatte verktøy fremme informasjon og kommunikasjon verktøy fremme læring og effektivitet

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE

HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE FOR SKOLENE I RØYKEN KOMMUNE 2006-2008 1 HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE 2006-2008 FOR SKOLENE I RØYKEN KOMMUNE Innledning De nye læreplanene, som trer i kraft

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur 01.10.2015

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur 01.10.2015 Namsos kommune Oppvekstsjefen i Namsos Saksmappe: 2015/7443-1 Saksbehandler: Knut H. Storeide Saksframlegg Prøveprosjekt med nettbrett i skolen Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur

Detaljer

IKT-strategisk plan for. Lilleaker skole. for perioden 2015-2017

IKT-strategisk plan for. Lilleaker skole. for perioden 2015-2017 IKT-strategisk plan for Lilleaker skole for perioden 2015-2017 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innholdsfortegnelse... 2 2 Innledning... 3 2.1 Om strategiprosessen og dokumentet... 3 3 Situasjonsbeskrivelse...

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET Verdal og Levanger kommuner 1. reviderte plan 2005-2008 KUNNSKAPSLØFTET: REVIDERT PLAN 2006 FOR

KUNNSKAPSLØFTET Verdal og Levanger kommuner 1. reviderte plan 2005-2008 KUNNSKAPSLØFTET: REVIDERT PLAN 2006 FOR KUNNSKAPSLØFTET: REVIDERT PLAN 2006 FOR GRUNNSKOLENE I LEVANGER OG VERDAL KOMMUNER HØRINGSUTKAST MARS 2006 1. Innledning KUNNSKAPSLØFTET Verdal og Levanger kommuner Kunnskapsløftet er en ny og omfattende

Detaljer

IT-PLAN FOR GRUNNSKOLEN I VENNESLA

IT-PLAN FOR GRUNNSKOLEN I VENNESLA IT-PLAN FOR GRUNNSKOLEN I VENNESLA 2011 2014 : Elever og ansatte i grunnskolen i Vennesla kommune skal være aktive brukere av digitale verktøy, digitale kommunikasjonsformer og digitale læringsressurser.

Detaljer

-skole fra A til Å! 1

-skole fra A til Å! 1 1 -skole fra A til Å! E-skole fra A til Å! Raumyr E-skole fra A til Å skal i løpet av de neste 3 årene fremstå som en skole der elektronisk teknologi naturlig fremmer læring, motiverer elever til egeninnsats

Detaljer

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan

Detaljer

Plan for digital kompetanse i bergensskolen 2005-2008

Plan for digital kompetanse i bergensskolen 2005-2008 Vedlegg Plan for digital kompetanse i bergensskolen 2005-2008 Innhold 1. Innledning 2. Status og utfordringer 3. Visjon og målsettinger 4. Satsingsområder og tiltak 5. Økonomi/ansvarsfordeling 6. Vurdering

Detaljer

DIGITAL KOMPETANSEPLAN

DIGITAL KOMPETANSEPLAN DIGITAL KOMPETANSEPLAN Vedtatt 08.01.2009 1 1. HVEM OMHANDLER PLANEN 1.1 Planen omhandler alle som har sin arbeidsplass på Vikhammeråsen grendaskole; lærere, førstesekretær, SFO-personale og elevene, samt

Detaljer

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. MANDAT, ORGANISERING OG PROSESS... 3 1.2. STRATEGIENS OPPBYGGING OG SKOLENES OPPFØLGING... 3 1.3. FYLKESKOMMUNENS

Detaljer

Sigdal kommune. Lokal IKT plan for utvikling av digitale ferdigheter for elevene i Sigdalskolen

Sigdal kommune. Lokal IKT plan for utvikling av digitale ferdigheter for elevene i Sigdalskolen Sigdal kommune Lokal IKT plan for utvikling av digitale ferdigheter for elevene i Sigdalskolen Prestfoss 22.6 2009 Revidert 14.6.2011 I Kunnskapsløftet er det å kunne bruke digitale verktøy en av de fem

Detaljer

Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018

Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018 Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018 Visjon: Sm@rt digital skolehverdag Hovedmål: Økt læring med digitale verktøy Elever Elever skal daglig bruke digitale

Detaljer

TEMA: UØNSKET DELTID REDUKSJON AV DELTIDSSTILLINGER Verdal bo og helsetun 2 etg Øra Omsorg og velferdsdistrikt. Vedtak Vedtak Vedtak Vedtak

TEMA: UØNSKET DELTID REDUKSJON AV DELTIDSSTILLINGER Verdal bo og helsetun 2 etg Øra Omsorg og velferdsdistrikt. Vedtak Vedtak Vedtak Vedtak PROSJEKTPLAN TEMA: UØNSKET DELTID REDUKSJON AV DELTIDSSTILLINGER Verdal bo og helsetun 2 etg Øra Omsorg og velferdsdistrikt Linje - organisasjon Vedtak Vedtak Vedtak Vedtak Prosjektorganisasjon Forstudie

Detaljer

IT i skolen Den Norske Dataforening Ålesund 25. oktober 2005 Av Knut Yrvin. Lysark kun til fri kopiering

IT i skolen Den Norske Dataforening Ålesund 25. oktober 2005 Av Knut Yrvin. Lysark kun til fri kopiering Erfaringer med bruk av fri programvare Brukbarhet Driftsøkonomi IT i skolen Den Norske Dataforening Ålesund 25. oktober 2005 Av Knut Yrvin. Lysark kun til fri kopiering La oss rydde en ting unna Høsten

Detaljer

for ansatte i skolen i Levanger og Verdal

for ansatte i skolen i Levanger og Verdal Digitale ferdigheter for ansatte i skolen i Levanger og Verdal Levanger kommune og Verdal kommune 18.11.2011 rev. April 2014 IKT-plan: Strategidokument Opplæringsplan i digitale ferdigheter for elever

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I VERDAL OG LEVANGER KOMMUNER MÅLGRUPPE PERSONALE I GRUNNSKOLEN 2007-2008

KUNNSKAPSLØFTET PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I VERDAL OG LEVANGER KOMMUNER MÅLGRUPPE PERSONALE I GRUNNSKOLEN 2007-2008 KUNNSKAPSLØFTET PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I VERDAL OG LEVANGER KOMMUNER MÅLGRUPPE PERSONALE I GRUNNSKOLEN 2007-2008 side 1 av 11 1. Innledning Planen for kompetanseutvikling omfatter prioriterte opplæringstiltak

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV INFORMASJONS- OG KOMMUNIKASJONS- TEKNOLOGI I GRUNNSKOLEN GRAN KOMMUNE FASE 2 2003-2005

PLAN FOR BRUK AV INFORMASJONS- OG KOMMUNIKASJONS- TEKNOLOGI I GRUNNSKOLEN GRAN KOMMUNE FASE 2 2003-2005 PLAN FOR BRUK AV INFORMASJONS- OG KOMMUNIKASJONS- TEKNOLOGI I GRUNNSKOLEN GRAN KOMMUNE FASE 2 2003-2005 DEL 2: TEKNISKE INVESTERINGER RESSURSER TIL DRIFT OG VEDLIKEHOLD KOMPETANSE INNLEDNING Bakgrunn Skolesjefen

Detaljer

LÆREPLAN / INVESTERINGSPLAN

LÆREPLAN / INVESTERINGSPLAN 1 06/632-1 IKT grunnskole LÆREPLAN / INVESTERINGSPLAN Vedtatt i kommunestyret som sak 66/06 i møte den 26/09-06 2 INNHOLD 1. Visjon... 3 1.1 Mål... 3 1.1.1 Delmål... 3 2. IKT i fagene i ny læreplan...

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET EN PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING FOR PEDAGOGISK PERSONALE I VERDAL OG LEVANGER KUNNSKAPSLØFTET: PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING

KUNNSKAPSLØFTET EN PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING FOR PEDAGOGISK PERSONALE I VERDAL OG LEVANGER KUNNSKAPSLØFTET: PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING KUNNSKAPSLØFTET: PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING FOR PEDAGOGISK PERSONALE I GRUNNSKOLENE I LEVANGER OG VERDAL KOMMUNER HØRINGSUTKAST MAI 2005 1. Innledning Kunnskapsløftet er en ny og omfattende reform av

Detaljer

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5 KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5 Innholdsfortegnelse 1 Målgrupper / kommunale kontaktpersoner... 4 2 Plan for gjennomføring... 4 2.1 Ledere på kommunalt nivå... 4 2.2 Kompetanseutvikling

Detaljer

The Ballast of the School Organization for pedagogical use of ICT

The Ballast of the School Organization for pedagogical use of ICT The Ballast of the School Organization for pedagogical use of ICT Leikny Øgrim + Bård Ketil Engen, Tonje Hilde Giæver og Monica Johannsen Høgskolen i Oslo BALLAST l Bruk Av ikt fra Lærerutdanning til Læring

Detaljer

Eksempel på Prosjektplan

Eksempel på Prosjektplan Prosjektplan en gratis dokumentmal fra www.bedin.no. Bedin er Nærings- og handelsdepartementets egen informasjonstjeneste for etablerere og bedrifter. Målsettingen med tjenesten er å gjøre det enklere

Detaljer

OPPLÆRINGA BARNEHAGANE GRUNNSKOLEN

OPPLÆRINGA BARNEHAGANE GRUNNSKOLEN GJEMNES KOMMUNE Avdeling for skole og barnehage PLAN FOR IKT i OPPLÆRINGA BARNEHAGANE GRUNNSKOLEN Vedtatt av Gjemnes kommunestyre den, 29.05.07, sak 28 1 1. Innleiing Bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi

Detaljer

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Innledning I læreplanverket for Kunnskapsløftet er digitale ferdigheter definert som en grunnleggende ferdighet, på lik linje med

Detaljer

Utvikling av samla arealforvaltning (Plan, Bygning, Oppmåling, Landbruk, Miljø) i Innherred Samkommune

Utvikling av samla arealforvaltning (Plan, Bygning, Oppmåling, Landbruk, Miljø) i Innherred Samkommune Utvikling av samla arealforvaltning (Plan, Bygning, Oppmåling, Landbruk, Miljø) i Innherred Samkommune Bakgrunn og mål Bakgrunn Frosta, Levanger og Verdal kommuner har vedtatt å danne Innherred Samkommune

Detaljer

IKT-ABC. Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves. 08/05/2008 NKUL, Trondheim www.itu.no

IKT-ABC. Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves. 08/05/2008 NKUL, Trondheim www.itu.no IKT-ABC Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves Agenda Bakgrunn for IKT-ABC Hva forskning viser Helhetlig skoleutvikling Hva er IKT-ABC? Betydningen av IKT-strategi Praktisk oppgave:

Detaljer

Health Check. Opplæring tilpasset deg. Åpne kurs. Opplæring på din skole. Webopplæring. Veiledning fra rådgiver

Health Check. Opplæring tilpasset deg. Åpne kurs. Opplæring på din skole. Webopplæring. Veiledning fra rådgiver Kurskatalog 1 Innhold 2 Tjenester vi tilbyr 3 Administrative kurs 4 Grunnleggende pedagogisk bruk 5 Pedagogisk superbruker 6 Planlegging og vurdering 7 Vurdering i itslearning 8 Småtrinnet 9 Skoleledelse

Detaljer

LOKAL PLAN. Vang skole

LOKAL PLAN. Vang skole LOKAL PLAN Vang skole 2010 1 FORORD Denne planen er på sitt vis en del av et historisk vendepunkt i Ryggeskolen. Siden 2002 har skolene fungert som selvstendige driftsenheter. Fra skolesjefen sluttet i

Detaljer

BYOD - Bring Your Own Device

BYOD - Bring Your Own Device ekommune BYOD - Bring Your Own Device Eva Mjøvik, Senter for IKT i Utdanningen Bengt Jacobsen, Akershus fylkeskommune Økende trend: Elever i alle aldre eier og har tilgang til privateide PC, nettbrett

Detaljer

PROSJEKTPLAN. Forskning viser at barnehagebarn med godt språkmiljø har bedre forutsetninger ved skolestart enn barn uten et godt barnehagetilbud.

PROSJEKTPLAN. Forskning viser at barnehagebarn med godt språkmiljø har bedre forutsetninger ved skolestart enn barn uten et godt barnehagetilbud. PROSJEKTPLAN. Fase: Hovedprosjekt. Navn: 1. MÅL OG RAMMER. 1.1. Bakgrunn. Selve bakgrunnen for prosjektet bunner i Statlige føringer. I Stortings melding nr 16, 23 og 41. Der de legger vekt på hvor viktig

Detaljer

PROSJEKTPLAN. for forprosjekt Ruspolitisk handlingsplan for Innherred samkommune

PROSJEKTPLAN. for forprosjekt Ruspolitisk handlingsplan for Innherred samkommune PROSJEKTPLAN for forprosjekt Ruspolitisk handlingsplan for Innherred samkommune Prosjektet i PLP-sammenheng Utvilklingen av ruspolitisk handlingsplan for Innherred samkommune starter direkte i forprosjekt.

Detaljer

IKT - Strategiplan for. Grorud skole

IKT - Strategiplan for. Grorud skole IKT - plan for Grorud skole IKT-ABC 2012 1 INNHOLDSFORTEGNELSE IKT-strategiplan for...1 Grorud skole...1 1 Innholdsfortegnelse...2 2 Innledning...3 3 Situasjonsbeskrivelse...4 4 Kritiske suksessfaktorer...5

Detaljer

Dato 05.08.2015 Vår ref. 14/03829-12. Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur, Kommunalt foreldreutvalg for grunnskolen

Dato 05.08.2015 Vår ref. 14/03829-12. Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur, Kommunalt foreldreutvalg for grunnskolen Frogn kommune Rådmannsgruppen Notat Dato 05.08.2015 Vår ref. 14/03829-12 Til Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur, Kommunalt foreldreutvalg for grunnskolen Fra Saksbehandler Rådmannen Kari Veidahl

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV INFORMASJONS- OG KOMMUNIKASJONS- TEKNOLOGI I GRUNNSKOLEN GRAN KOMMUNE FASE 2 2003-2005

PLAN FOR BRUK AV INFORMASJONS- OG KOMMUNIKASJONS- TEKNOLOGI I GRUNNSKOLEN GRAN KOMMUNE FASE 2 2003-2005 PLAN FOR BRUK AV INFORMASJONS- OG KOMMUNIKASJONS- TEKNOLOGI I GRUNNSKOLEN GRAN KOMMUNE FASE 2 2003-2005 DEL 1: PEDAGOGISK DEL INNLEDNING Bakgrunn Skolesjefen oppnevnte i november 1996 et utvalg som skulle

Detaljer

Orientering til kontrollutvalget om besparelser og resultater kommunene har oppnådd gjennom samarbeidet i ISK.

Orientering til kontrollutvalget om besparelser og resultater kommunene har oppnådd gjennom samarbeidet i ISK. Innherred samkommune Orientering til kontrollutvalget om besparelser og resultater kommunene har oppnådd gjennom samarbeidet i ISK. 11.11.2008 Administrasjonssjef Ola Stene 1 2www.innherred-samkommune.no

Detaljer

IKT i barnehagen - Barns prosjekt er å erobre verden!

IKT i barnehagen - Barns prosjekt er å erobre verden! PROSJEKTRAPPORT IKT i barnehagen - Barns prosjekt er å erobre verden! 1 INNHOLD Sammendrag s. 3 Bakgrunn s. 4 Mål for prosjektet s. 6 Organisering s. 7 Kartlegging av IKT- utstyr i barnehager i Verdal

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 05/01273-004 430 DRAMMEN 26.05.2005 STRATEGI FOR KOMPETANSEUTVIKLING I DRAMMENSSKOLEN 2005-2008

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 05/01273-004 430 DRAMMEN 26.05.2005 STRATEGI FOR KOMPETANSEUTVIKLING I DRAMMENSSKOLEN 2005-2008 Notat Til : Partssammensatt samarbeidsutvalg Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 05/01273-004 430 DRAMMEN 26.05.2005 STRATEGI FOR KOMPETANSEUTVIKLING I DRAMMENSSKOLEN 2005-2008 En

Detaljer

Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære

Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære 1. MÅL OG RAMMER 1.1 Bakgrunn I kommune delplan for undervisning har NLK følgende målsettinger : Øke læringsutbytte hos elevene med fokus på de 5 grunnleggende ferdigheter.

Detaljer

Fremtidsrettet samhandling i skolen CIO Forum Samhandling - 14. november. IT-sjef Anders Aagaard Sørby Rådgiver og prosjektleder Anders Langfeldt

Fremtidsrettet samhandling i skolen CIO Forum Samhandling - 14. november. IT-sjef Anders Aagaard Sørby Rådgiver og prosjektleder Anders Langfeldt Fremtidsrettet samhandling i skolen CIO Forum Samhandling - 14. november IT-sjef Anders Aagaard Sørby Rådgiver og prosjektleder Anders Langfeldt IT-tjenester i Østfold fylkeskommune for elever, lærlinger

Detaljer

Hovedprosjekt 41E Arnstein Søndrol. Cisco Clean Access Valdres Videregående Skole

Hovedprosjekt 41E Arnstein Søndrol. Cisco Clean Access Valdres Videregående Skole Hovedprosjekt 41E Arnstein Søndrol Cisco Clean Access Valdres Videregående Skole Valdres VGS - Valdres VGS har omtrent 550 elever og 100 lærere og ansatte. - Valdres Videregående skole ligger på Leira,

Detaljer

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE KOMPETANSEUTVIKLINGSSTRATEGI FOR PERIODEN 2005 2008 HANDLINGSPLAN FOR SKOLEÅRET 2008/09 I treårsperioden 2005 2008 vil målet for kompetanseutviklingsarbeidet

Detaljer

Grafikkrapport: Rektorer og digital kompetanse

Grafikkrapport: Rektorer og digital kompetanse Grafikkrapport: Rektorer og digital kompetanse Laget for: Laget av: Jobb Nummer: Dato: ITU (Forskn. og komp. nettv. for IT i utd) v/ UiO Håkon Kavli 79068 6. oktober 2006 Prosjektinformasjon Resultatene

Detaljer

Ikt-enheten. 6,8 årsverk 7 personer + 1 lærling

Ikt-enheten. 6,8 årsverk 7 personer + 1 lærling 6,8 årsverk 7 personer + 1 lærling Litt om IKT-enheten Enheten har hovedansvaret for følgende funksjoner Infrastruktur - nettverk Serverpark Drifting Autentisering og sikkerhet. Sikker oppbevaring av alle

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

Kompetanseplan for kvalitet i Lillehammerskolen 2010 2011

Kompetanseplan for kvalitet i Lillehammerskolen 2010 2011 Kompetanseplan for kvalitet i Lillehammerskolen 2010 2011 med utgangspunkt i Strategiplanen for Lillehammerskolen 2008 2012 1 INNLEDNING BAKGRUNN Kompetanseplan for Lillehammerskolen 2009 2012 er en revidert

Detaljer

Vedlagt følger administrasjonens saksutredning og protokoll fra møte 8. januar i Hoveduvalget for utdanning. Mvh

Vedlagt følger administrasjonens saksutredning og protokoll fra møte 8. januar i Hoveduvalget for utdanning. Mvh file:///h /Konvertering%20til%20pdf/200607592_Vestfold1.htm Fra: Per Arild Nord [perno@vfk.no] Sendt: 15. januar 2007 14:32 Til: Postmottak KD Emne: Høring - forslag vedr. lovfesting av skoleeieres ansvar

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2015-16

VIRKSOMHETSPLAN 2015-16 VIRKSOMHETSPLAN 2015-16 1 Samfunn Overordnede mål for seksjon for oppvekst 2008-2012 Mål: 1. Etablere og videreutvikle samarbeid med HiT innenfor; a. skolebasert lærerutdanning og øvingsbarnehager Resultatambisjoner:

Detaljer

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse?

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? 13. November 2009 Astrid Søgnen Direktør 171 undervisningssteder 138 grunnskoler 25 1 videregående

Detaljer

Google Apps og ipad på Gjennestad. Om å velge løsninger utenfor motorveien...

Google Apps og ipad på Gjennestad. Om å velge løsninger utenfor motorveien... Google Apps og ipad på Gjennestad Om å velge løsninger utenfor motorveien... Litt om meg... John Arne Imenes IKT-ansvarlig 4 år på Gjennestad 14 år med IT support i det private næringsliv 3 år som Barne-

Detaljer

Utviklingsplan for Hordvik skole 2011-2012

Utviklingsplan for Hordvik skole 2011-2012 Utviklingsplan for Hordvik skole 2011-2012 - Sammen for en god skole - En inkluderende skole med vekt på faglig og personlig utvikling Satsingsområder for skoleåret 2011-2012 Skape et godt sosialt miljø

Detaljer

Den gode historien fra Åkrehamn vidaregåande skole

Den gode historien fra Åkrehamn vidaregåande skole Den gode historien fra Åkrehamn vidaregåande skole Presentasjon av erfaringer; utfordringer og suksessfaktorer knyttet til arbeidet med digital kompetanse ved egen skole - sett fra et skolelederperspektiv.

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018

Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018 25.11.2014 Trondheim Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018 Utdanningsforbundet Trondheim vil påpeke følgende hovedmomenter ved rådmannens forslag til budsjett

Detaljer

Fase: Forprosjekt Navn: Overgang barnehage / skole

Fase: Forprosjekt Navn: Overgang barnehage / skole Fase: Navn: Overgang barnehage / skole 1. MÅL OG RAMMER 1.1 Bakgrunn FM i Oppland har i år gitt klare føringer på at fokus på tidlig intervenering, sett i forhold til læringsutbytte skal prioriteres. SØVN

Detaljer

Samarbeid mellom Trondheim kommune og HiST, pulje 1

Samarbeid mellom Trondheim kommune og HiST, pulje 1 Berit Kirksæther, Rådgiver, Rådmannens fagstab, Trondheim kommune Ingfrid Thowsen, Studieleder/Førsteamanuensis HiST Samarbeid mellom Trondheim kommune og HiST, pulje 1 Foto: Geir Hageskal Hva har vi lyktes

Detaljer

PROSJEKTPLAN HOVEDPROSJEKT

PROSJEKTPLAN HOVEDPROSJEKT Prosjektnamn: Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Start: 010407 Slutt: 311207 Helge Møller, Reisemål Hardanger Fjord AS Venatio AS v/ Tom Nøvik 1. Bakgrunn og hensikt De fleste reiselivsdestinasjonene i

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage

Prosjektbeskrivelse. Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage Prosjektbeskrivelse Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage Prosjektbeskrivelsen inneholder en oversikt over hva som er målet med prosjektet, og hvordan en har tenkt å nå målet. Dette er et toårig prosjekt

Detaljer

Vesentlig endring i godkjent fagskoleutdanning

Vesentlig endring i godkjent fagskoleutdanning Vesentlig endring i godkjent fagskoleutdanning Opprettelse av nytt studiested i Tønsberg for fagskoleutdanningen strategisk logistikkstyring fra Folkeuniversitetet Sør-Øst Februar 2012 Utdanningssted:

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Kompetanseutvikling. Plan for kompetanseutvikling i Verdal og Levanger kommuner 2009-2012 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Heidi Holmen heidi.holmen@verdal.kommune.no Arkivref: 2005/6209

Detaljer

Arbeidsliv. Levanger kommune Innvandrertjenesten Sjefsgården voksenopplæring. Sluttrapport Forprosjekt Skolens plass i et introduksjonsprogram

Arbeidsliv. Levanger kommune Innvandrertjenesten Sjefsgården voksenopplæring. Sluttrapport Forprosjekt Skolens plass i et introduksjonsprogram Levanger kommune Innvandrertjenesten Sjefsgården voksenopplæring Sluttrapport Forprosjekt Skolens plass i et introduksjonsprogram Arbeidsliv Kurspakke for lærere og andre som jobber med introduksjonsprogrammet

Detaljer

IKT-strategiplan for. Fræna vidaregåande skole. for perioden 2009-2011

IKT-strategiplan for. Fræna vidaregåande skole. for perioden 2009-2011 IKT-strategiplan for Fræna vidaregåande skole for perioden 2009-2011 IKT-ABC 2008 Innholdsfortegnelse 2 Innledning... 3 3 Situasjonsbeskrivelse... 4 4 Kritiske suksessfaktorer... 5 5 Visjon... 6 6 Pedagogisk

Detaljer

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT?

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Lillestrøm 13.11.2008 Statssekretær Lisbet Rugtvedt Kunnskapsdepartementet Kvalitetutfordringer Negativ trend på viktige områder siden 2000 (PISA, PIRLS, TIMSS-undersøkelsene)

Detaljer

Prosjektplan: Barnehageplan 2012-2016. Tema: Utarbeide barnehageplan for perioden 2012-2016

Prosjektplan: Barnehageplan 2012-2016. Tema: Utarbeide barnehageplan for perioden 2012-2016 Prosjektplan: Barnehageplan 2012-2016 Prosjektplan Tema: Utarbeide barnehageplan for perioden 2012-2016 Kort innledning: Det er utarbeidet en barnehageplan som gjelder for perioden 2007 2011. Det skal

Detaljer

Utvikle og gjennomføre en opplæringsplan i forbindelse med innføring av læringsplattformen Fronter ved Fillan sentralskole/hitra ungdomsskole

Utvikle og gjennomføre en opplæringsplan i forbindelse med innføring av læringsplattformen Fronter ved Fillan sentralskole/hitra ungdomsskole Presentasjon av bachelorprosjekt Utvikle og gjennomføre en opplæringsplan i forbindelse med innføring av læringsplattformen Fronter ved Fillan sentralskole/hitra ungdomsskole Utført av: Eva Kristin Lindseth

Detaljer

IKT-plan for Nesoddtangen skole

IKT-plan for Nesoddtangen skole IKT-plan for Nesoddtangen skole Digitale kompetansemål: Å kunne bruke digitale verktøy er: Nødvendig for å kunne mestre nye tekstformer og uttrykk. Dette åpner for nye læringsarenaer og gir nye muligheter

Detaljer

Prosjektplan forprosjekt Sosialfaglig veiledere i grunnskolen

Prosjektplan forprosjekt Sosialfaglig veiledere i grunnskolen Prosjektplan forprosjekt Sosialfaglig veiledere i grunnskolen 0. INNLEDNING...2 1. MÅL OG RAMMER...2 1.1 Bakgrunn...2 1.2 Mål for forprosjektet...2 1.3 Mål for hovedprosjektet...2 1.4 Rammer...3 2. OMFANG

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 KVALITETSSYSTEM FOR SKOLENE I MODUM Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering Saksopplysninger: Rådmannen viser

Detaljer

Resultat fra spørreundersøkelse ang. benyttelse av digitale verktøy;

Resultat fra spørreundersøkelse ang. benyttelse av digitale verktøy; Resultat fra spørreundersøkelse ang. benyttelse av digitale verktøy; Elever, en klasse på 7. trinn: jenter a-g, gutter h-p, ikke oppgitt kjønn q Lærere på trinnet: 1 = kvinne 36 år, 2 = kvinne 40-årene,

Detaljer

Prosjektplan for gjennomføring av utredningsarbeidet

Prosjektplan for gjennomføring av utredningsarbeidet Agdenes kommune Hvordan skaper vi et framtidig bærekraftig omsorgstilbud 2014-2015 Prosjektplan for gjennomføring av utredningsarbeidet 23. oktober 2014 Agdenes kommune 2 3. 1 0. 2 0 14 Innhold 1. BAKGRUNN

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Hauknes skole Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018.

Hauknes skole Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018. Hauknes skole Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018. Innhold: Side 1 Forside Side 2 Skolen / visjon Side 3 Grunnleggende ferdigheter Side 4 Organisering og forankring Side 5 God vurderingskultur / Prioriterte

Detaljer

Læringsmål i digitale ferdigheter

Læringsmål i digitale ferdigheter Læringsmål i digitale ferdigheter Eksempel på lokal læreplan i digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet FAKTA OM LÆRINGSMÅLENE Læringsmålene er eksempler på lokale læreplaner i grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Utviklingsorientert forvaltningsorgan under KD. Etablert 1.jan. Tromsø VIRKEOMRÅDE. Oslo. Sammenslåing av kompetansemiljø. Barnehagelærerutdanning

Utviklingsorientert forvaltningsorgan under KD. Etablert 1.jan. Tromsø VIRKEOMRÅDE. Oslo. Sammenslåing av kompetansemiljø. Barnehagelærerutdanning Etablert 1.jan 2010 Utviklingsorientert forvaltningsorgan under KD Sammenslåing av kompetansemiljø Tromsø VIRKEOMRÅDE Barnehage Grunnskole VGS Lærerutdanning Barnehagelærerutdanning Oslo Etablert 1.jan

Detaljer

Drammensskolen Norges beste skole. En skole der hver enkelt elev oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt og selvstendig menneske

Drammensskolen Norges beste skole. En skole der hver enkelt elev oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt og selvstendig menneske Drammensskolen Norges beste skole En skole der hver enkelt elev oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt og selvstendig menneske Forankring Juni 2007 Bystyret : Ny visjon for skolene med

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten Rommen skole. Strategisk plan Rommen skole 2015-2018

Oslo kommune Utdanningsetaten Rommen skole. Strategisk plan Rommen skole 2015-2018 Oslo kommune Utdanningsetaten Rommen skole Strategisk plan Rommen skole - Utdanningsetatens strategiske kart Kilde: Byrådets budsjettforslag, del 1 Visjon. Osloskolen skal gi elever mulighet til å realisere

Detaljer

DIGITALE LÆREMIDLER I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING - OVERFØRING AV MIDLER TIL NDLA 2009

DIGITALE LÆREMIDLER I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING - OVERFØRING AV MIDLER TIL NDLA 2009 Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 24.03.2009 2008/2332-5900/2009 / B13 Saksframlegg Saksbehandler: Stein Kristiansen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget Hovedsamarbeidsutvalget DIGITALE LÆREMIDLER

Detaljer

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk

Detaljer

14-15 YTTERØY SKOLE V I R K S O M H E T S P L A N. Oppdatert: 04.08.2014/erho. Virksomhetsplan 2014 2015 1

14-15 YTTERØY SKOLE V I R K S O M H E T S P L A N. Oppdatert: 04.08.2014/erho. Virksomhetsplan 2014 2015 1 V I R K S O M H E T S P L A N 14-15 YTTERØY SKOLE Oppdatert: 04.08.2014/erho Virksomhetsplan 2014 2015 1 Presentasjon av skolen Ytterøy skole er en 1 10-skole med 58 elever. Skolen ligger i Levanger kommune,

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Optimale stabs- og støttetjenester

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Optimale stabs- og støttetjenester KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Optimale stabs- og støttetjenester Veiledning til PPT en Denne PPT en er ment som et hjelpemiddel / verktøy i forbindelse med presentasjon den 17. september.

Detaljer

VERDAL KOMMUNE Kontrollutvalget

VERDAL KOMMUNE Kontrollutvalget VERDAL KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Dato: Tirsdag 10. november 2009 Tid: Kl 09:00 Sted: Verdal rådhus kommunestyresalen MERK TID OG STED! De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den

Detaljer

Prosjektansvarlig: Einar Bjørn, Avdelingsdirektør, NAV Hjelpemiddelsentral Troms

Prosjektansvarlig: Einar Bjørn, Avdelingsdirektør, NAV Hjelpemiddelsentral Troms PROSJEKTDIREKTIV Mobil videokonferanse Grønn samhandling Prosjektansvarlig: Einar Bjørn, Avdelingsdirektør, NAV Hjelpemiddelsentral Troms Prosjektleder/ kontaktperson: Sissel Hansen, Førstekonsulent, NAV

Detaljer

OFK IKT-strategi 2012-2016. Besøksrunde til skolene feb. 2012 Innspill til strategien

OFK IKT-strategi 2012-2016. Besøksrunde til skolene feb. 2012 Innspill til strategien Besøksrunde til skolene feb. 2012 Innspill til strategien Fagenhet IKT Fokusområder 2012 Optimalisering Endring Visjon 2012: Bedre brukeropplevelser Support Drift AD og tjenester i elev-/adm.nettverket

Detaljer

Vesentlig endring i godkjente fagskoleutdanninger

Vesentlig endring i godkjente fagskoleutdanninger Vesentlig endring i godkjente fagskoleutdanninger Opprettelse av nytt lærested ved Stord vidaregåande skule for utdanningen «elkraft» fra Fagskulane i Hordaland, Bergen tekniske fagskole Februar 2012 Utdanningssted:

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning for grunnskolen i Aure kommune 2012-2015 2015/2016 Vedtatt av hovedutvalg for helse og oppvekst 12.05.15 Innhold 1. Forord... 3 2. Bakgrunn...

Detaljer

Strategisk plan for Melvold ungdomsskole 2010

Strategisk plan for Melvold ungdomsskole 2010 plan for Melvold ungdomsskole 2010 Tema: Styrke brukerkapitalen ved å gjennomføre tiltak som legger vekt på tillit hos og samspill med foresatte og andre instanser for å bedre elevresultatene : Bedre elevresultater

Detaljer

ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE

ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE Årsmelding 2014/15. Årsmeldingen tar utgangspunkt i de satsingsområdene som er nedfelt i Sande kommunes «Handlingsprogram 2013-16» samt Sande ungdomsskoles egne satsingsområder.

Detaljer

Utviklingsplan som følge av ekstern vurdering 2012-2015 sjekkpkt. desember 2013

Utviklingsplan som følge av ekstern vurdering 2012-2015 sjekkpkt. desember 2013 Utviklingsplan som følge av ekstern vurdering 2012-2015 sjekkpkt. desember 2013 I. INNLEDNING II. RAMMER OG INNRETNING: Hovedmål, visjon og dagens situasjon. III. DELMÅL OG TILTAK I. INNLEDNING Storforshei

Detaljer

Fra forskning til praksis

Fra forskning til praksis Fra forskning til praksis New Millennium Learners Unge, lærende som: Bruker informasjon som gjerne er digital og ikke trykt Prioriterer bilder, lyd og bevegelse fremfor tekst Er komfortable med multitasking

Detaljer