MERKNAD TIL PLANFRAMLEGG

Transkript

1 GNR. 92 BNR. 5, GNR. 108 BNR. 2 - BØMOEN AS MERKNAD TIL PLANFRAMLEGG RULLERING AV VOSS KOMMUNEPLAN

2 På vegne av Bømoen AS, Gnr. 92 Bnr. 5, Gnr. 108 Bnr. 2, leveres her inn merknad til Planframlegg til rullering av Kommuneplan Merknad er skrevet av 3RW arkitekter. Merknaden har følgende 5 hovedpunkter: Båndlegging og Hensynssoner, Flyplass og støy, Tilgrensende ny arealbruk, Sentrumssonen, Samferdsel. 1. BÅNDLEGGING OG HENSYNSSONER 1.1. Båndlegging i påvente av reguleringsvedtak Bømoen, Gnr. 92 Bnr. 5, Gnr. 108 Bnr. 2, er i planframlegg til rullering av Kommuneplanen båndlagt med hensynssone OM710_1 etter pbl d. Føresegner til planfremlegget har følgende beskrivelse av henynsonssonen: Bømoen ( OM710_1) er bandlagt inntil det føreligg godkjend områdereguleringsplan. Areala som forsvaret tidlegare disponerte er no avhenda og er no under regulering med tanke på framtidig sivil bruk. Hovudtyngda av bustadbygging er planlagt å koma i vestre del, medan fritid og turistformål vil vera aktuelt i områda ved indre leir. I nord skal det tilrettelaggjast for næringsbebyggelse og flyplass, medan områdea i aust m.a. er tiltenkt råstoffutvinning. Det skal vidare avsettjast eigna areal til friluftformål. Bømoløypa skal oppretthaldast, men omlegging av traseen vil kunne vera aktuelt fleire stader. Den overordnede beskrivelsen og angivelsen av fremtidige arealformål for Bømoen i KPA sikrer større grad av samsvar mellom kommuneplan og områdeplan for Bømoen. Denne typen samsvar anbefales fra Hordaland Fylkeskommune i sin merknad til områdeplanen. Båndlegging i påvente av vedtak etter plan- og bygningsloven (eller andre lover) er etter Pbl tidsbegrenset til 4 år, men kan forlenges med fire år etter søknad til departement. Voss kommune søkte til Fylkesmannen i Hordaland om aksept for at båndleggingen fra gjeldende kommuneplan (vedtatt 2011) kan forlenges med 4 nye år. Begrunnelsen med at områdeplanen ikke er kommet tilstrekkelig langt for å kartfeste nye arealformål i kommuneplanen er i tråd med lovforarbeider til Pbl (Ot.prp. nr. 32 ( )). Presiseringen «ytterligere fire år» i lovforarbeider forstås imidlertid slik at en forlengelse kun gis én gang. Det forventes at områdeplanen for Bømoen er klar til endelig behandling og politisk vedtak rundt årsskiftet 2015/2016. Pågående rullering av kommuneplanen vil sannsynligvis bli ferdigstilt i løpet av 2015, dvs før områdeplanen blir vedtatt. Det er derfor vesentlig at hensynsonen OM710_1 for Bømoen blir fjernet fra KPA på det tidspunkt hvor områdeplanen blir ferdig vedtatt slik at båndleggingen ikke vedvarer. Dette bør sikres gjennom egen presisering i kommuneplanen, samt at fjerningen av hensynssonen bør delegeres til administrasjonen. 2

3 Merknad: Føresegner til KPA under kap Bandlegging bør suppleres med en presiering om at hensynssone OM710_10 skal fjernes fra plankartet når områdeplanen for Bømoen er endelig vedtatt. Oppdateringen av plankartet bør delegeres til administrasjonen. Selv om forlenget båndlegging av Bømoen i KPA er hjemlet i lov og vedtak hos Fylkesmannen, så er det behov for å kommentere noen forhold som påkrever særlig vurdering. Områdeplanen for Bømoen omfatter et sjeldent stort planområde og et betydelig antall ulike tiltak som skal vurderes og konsekvensutredes. Dette innebærer en vurdering av kausalitet hvor tiltak på Bømoen utgjør årsak, mens konsekvenser vil inntreffe enten i planområdet på Bømoen eller utenfor i et større influensområde. Dvs. at årsakskjeden beveger seg fra Bømoen og utover. En motsatt bevegelse, med vurdering av aktuelle tiltak/planer (årsaker) i områder utenfor Bømoen og med konsekvenser som inntreffer på Bømoen, skal på overordnet nivå vurderes på kommuneplannivå. En forlenget båndlegging av Bømoen gir imidlertid en svak indikasjon på fremtidige arealformål, og gir således berørte parter (naboer, ansvarlige sektormyndigheter etc) et svakt saksunderlag for å ivareta sine interesser. Det vises her til Fvl 17 Forvaltningsorganets utredningsog informasjonsplikt: «Forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes.» Helt konkret gjelder dette f.eks. området Bjørkemoen R2 som er nærmeste nabo til Indre Leir på Bømoen (se utfyllende merknad under kap. 4). Området er i planframlegget avsatt med Råstoffuttak som ny arealbruk. Den samlede vurderingen fra kommunen er at området bør inngå i kommuneplanen som område for råstoffuttak. Vår vurdering er her at båndleggingen av Bømoen gir både en svak opplysning omkring eksisterende kulturminner rett over elva til det anbefalte nye råstoffuttaket, samt gir en svak indikasjon av fremtidige arealformål som fritid og turisme. Dette kan medføre en utilstrekkelig varsomhet under vurdering av interessekonflikten mellom grusuttak og kulturminner Hensynssone bevaring kulturmiljø Planframlegget viser hensynssonen OM570 Bevaring Kulturmiljø, jf. Pbl 11-8c, med en utstrekning som omfatter hele Gnr. 92 Bnr. 5. Den foreliggende hensynssone for bevaring av kulturmiljø i kommuneplanframlegget vurderes å være generell siden det ennå ikke er gjennomført mere inngående vurderinger innenfor ulike områder av Bømoen. Kulturminner og Kulturmiljø blir grundig dokumentert, behandlet og utredet i områdeplanen for Bømoen. Dokumentasjon vil gjennomføres i samarbeid med Fylkeskommunen, og det skal avklares mere presise og avgrensede områder som har grunnlag for å omfattes av hensynssone for bevaring kulturmiljø. Etter at områdeplanen er ferdigstilt vil derfor hensynssonen OM570 i kommuneplanen være for generell og sannsynligvis for stor, sammenlignet med det reelle grunnlaget. Det er derfor viktig at det fremgår tydelig av bestemmelsene i kommuneplanen at enten 3

4 så skal OM570 fjernes fra plankartet når områdeplanen er vedtatt, eller at hensynssonen i områdeplanen gjelder foran hensynssone i kommuneplanen. Merknad: Når områdeplan Bømoen er vedtatt med nye hensynssoner for bevaring av kulturmiljø, så skal enten hensynsone OM570 fjernes fra kommuneplankartet eller det skal fremgå at hensynssone i områdeplan gjelder foran hensynssone i kommuneplan Gjeldende planer Planframlegget viser hensynssone 99007, jf. Pbl. 11-8f, for gjeldende reguleringsplan på Kyrkjeteigen øst på Bømoen. Deler av denne planen er allerede utdatert siden forsvarsformål ikke lenger er aktuelt, mens andre formål som råstoffuttak og hensynssone for kulturminner og vassdrag skal vurderes på nytt i områdeplanen for Bømoen. Planen vil derfor bli ytterligere utdatert etter vedtak av områdeplanen, og det er derfor bra at planfremlegget presiserer at «Dersom det er motstrid mellom tidlegare planer og ny plan gjeld ny plan.» 2. FLYPLASS OG STØY Flyplassen på Bømoen er både en svært viktig ressurs for Voss, samtidig som den medfører lokale utfordringer knyttet til støy, folkehelse og arealbruk. Ved oppstart av områdeplan Bømoen og høring av planprogram kom det inn flere tunge merknader fra Kommunelegen, naboer til Flyplassen, Fylkeskommunen og Fylkesmannen om at støyforurensing fra Flyplassen på Bømoen er en betydelig problemstilling og at Kommunen må grundig vurdere hensyn til folkehelse gjennom støyreduserende tiltak og en klar styring av flyplassdriften. Her følger en kort gjennomgang av forhistorie og forhold som er relevante for vurdering av flyplassrelaterte problemstillinger Mulighetsstudiet 2011 I forbindelse med at Bømoen skulle avhendes fra Forsvaret ble det i 2011 gjennomført en grundig mulighetsstudie i samarbeid mellom Forsvarsbygg/ Skifte Eiendom og Voss kommune. Mulighetsstudien kartla fremtidig etterbruk og utviklingspotensiale, og en svært vesentlig rammebetingelse var her støysoner fra flyplassen kartlagt etter T En av hovedkonklusjonene er at trafikk og støy på Bømoen er høyere i 2011 ift. det som fremgår av støyrapport fra SINTEF fra Mulighetsstudien ble behandlet i Formannskapet (FPL) med vedtak om at de «prinsippielle løysingane kan være førende for vidare planlegging av Bømoen», og den ble deretter lagt til grunn for både taksering og salg av eiendom. 4

5 2.2. Støyrapporter og flyplasskonsesjon SINTEF utarbeider i 2004 støyrapport for Voss flyplass på oppdrag fra Forsvarsbygg basert på innrapportering av 2488 bevegelser. Rapporten skiller mellom Take-off og Landing, slik at begrepet «bevegelser» ikke kan misforståes. 150 bevegelser utgjør militær flyging. SINTEF utarbeider i 2011 ny støyrapport ifbm avhending av Bømoen og utarbeidelse av mulighetsstudien ved Voss kommune og Forsvarsbygg. Voss kommune v/flyplassjef rapporterer den at dagens aktivitet omfatter 4320 årlige flybevegelser. Tilbakemelding fra SINTEF og KILDE akustikk (som var engasjert for å bistå med innledende vurderinger før endelig rapport fra SINTEF forelå), indikerer at tallene fremstår svært høye sett i lys av tidligere støyvurderinger, og de spør om det kan være begrepsmisforståelser mellom «avganger, løft eller bevegeler». Voss kommune v/ flyplassjef forklarer at tallene på 4320 gjelder for bevegelser (dvs 2160 flyturer inklusive take-off og landing), og ikke 4320 løft (som ville tilsvart 8640 bevegelser). Rapport utkast med støykartlegging oversendes til Voss kommune og Skifte Eiendom for kvalitetssikring. Kun Skifte gir tilbakemelding, og det blir etterlyst svar fra kommunen med bekreftelse om at tallene stemmer og at begrepene er forstått riktig. Kommunen bekrefter dette Rapporten blir ferdigstilt og publisert som offentlig støyrapport datert Samtidig søker Voss kommune til Luftfartstilsynet om fornyet konsesjon for for 4000 årlige flybevegelser, og får denne innvilget Voss kommune tok i etterkant kontakt med Luftfartstilsynet og redegjør for at de har misforstått begrepet flybevegelse. I forhold til konsesjonsvilkårene vil en flybevegelse enten være en avgang eller en landing. Voss kommune har forstått en flybevegelse som en betegnelse på både en landing og en avgang (dvs. en operasjon eller et løft). I følge Voss kommune er det derfor søkt om konsesjon for kun halvparten av det antall flybevegelser som er nødvendig for å opprettholde dagens aktivitet ved flyplassen. Dobling av konsesjonen til 8000 bevegelser blir vedtatt Luftfartstilsynet gjør kommunen oppmerksom på at støyberegningen fra 2011 ikke stemmer med den nye konsesjonen. Bømoen ble lagt ut for salg sommeren 2012, med budrundefrist 15. oktober. Det kom i denne perioden ingen innspill fra kommunen om at flystøykartet fra 2011 som ligger til grunn for takst og salgsprospekt, ikke stemmer med gjeldende konsesjon og den faktiske aktiviteten. Til høring av planprogram for områdeplan Bømoen kom det merknad fra kommunelegen om at dagens flyplassaktivitet er mye høyere enn det som ble lagt til grunn i støyrapport fra På bakgrunn av dette utarbeides det revidert støyrapport på bestilling fra Bømoen AS. Kommunen rapporterer inn dagens aktiviteter til 7797 årlige bevegelser. 5

6 2.3. Økning av flytrafikk i perioden uten hjemmel i reguleringsplan og uten konsekvensutredning Økningen fra 2488 bevegelser i 2004 til 7797 bevegelser i 2014 inntraff samtidig med at området var båndlagt i daværende kommuneplaner. Økningen var dermed ikke hjemlet i reguleringsplan. Planprosesser skal sikre tilstrekkelig saksopplysning, medbestemmelse, avveining av ulike hensyn m.m., jf. plan- og bygningsloven 1-1: Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser. ( ) Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives ( ). En tilnærmet firedobling av flyplassaktiviteten fra 2004 til 2014 medfører vesentlige konsekvenser for miljø og samfunn, og burde derfor vært konsekvensutredet, jf. forskrift om konsekvensutredning 1 andre ledd: Formålet med bestemmelsene om konsekvensutredninger (KU) er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av planer eller tiltak, og når det tas stilling til om, og på hvilke vilkår, planer eller tiltak kan gjennomføres. Vedlegg II i forskriften omfatter planer og tiltak som skal vurderes etter 4: 25. Landingsplasser for helikopter og fly og utvidelse og endret bruk av eksisterende flyplasser. 4 Kriterier for vurdering av vesentlige virkninger for miljø og samfunn: d) kommer i konflikt med gjeldende rikspolitiske bestemmelser eller rikspolitiske retningslinjer gitt i medhold plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77 eller statlige planretningslinjer, statlige planbestemmelser eller regionale planbestemmelser gitt i medhold av lov 27. juni 2008 nr. 71, g) gir vesentlig økning i antall personer som utsettes for høy belastning av luftforurensning, støy eller lukt, eller kan føre til vesentlig forurensning til jord, vann eller sedimenter, eller kan føre til vesentlig økning av utslipp av klimagasser, eller kan føre til vesentlig stråling, i) kan få konsekvenser for befolkningens helse eller helsens fordeling i befolkningen, 2.4. Målkonflikt mellom behov for støyreduksjon og videreføring av flyplass Samfunnsdelen til rullering av kommuneplanen legger frem både en ambisjon om at flyplassen med tilhørende aktiviteter skal videreføres, samtidig med en målsetting om at støyulempene skal reduseres. Se kap Kollektivtransport / Luftfart: «Flyplassen på Bømoen vert i dag nytta til fritidsaktivitetar og taxiflyging. Det vil også vera situasjonen i planperioden.» «Mål: - Redusera støyulempene frå luftfart. Målsetting om støtreduksjon blir gjentatt under kap. 8.2 Ureining: «Mål: - Støy og ureining av luft, jordsmonn og vassdrag skal stansast/reduserast.» 6

7 Det vises i denne sammenheng til forskrift om begrensing av forurensing, hvor det understrekes behovet for handlingsplaner og støyreduserende tiltak, jf: 5-1 Formål: Dette kapitlet har til formål å fremme menneskers helse og trivsel ved å sette minstekrav til innendørs støynivå og unngå at dette nivået overskrides. Et videre formål er å forebygge og redusere skadelige virkninger av støyeksponering gjennom krav om å kartlegge støy og opplyse befolkningen om eksponering av støy og støyens virkninger, og ved å utarbeide handlingsplaner og gjennomføre støyreduserende tiltak. Forskriften aktualiserer konflikten mellom de ulike målsettingene om både videreføring av flyplass og behov for støyreduksjon. Som del av arbeidet områdeplanen har det blitt vurdert ulike støyreduserende tiltak sammen med brukerne ved flyplassen, se. Kap. 2.7 i merknaden Tiltaksplikt Forurensingsforskriften regulerer tiltaksplikten knyttet til utslipp. Dette gir en lovmessig hjemmel av innendørs minimumskrav på 42dB i eksisterende boliger, og tiltaksplikt ved overskridelse, jf. 5-4 første ledd: Når det gjennomsnittlige støynivået innendørs over døgnet overskrider 42 db L paeq,24h i eksisterende bygninger, skal det gjennomføres tiltak etter 5-9. Tiltaksgrensen skal være overholdt fra og med 1. januar Den nyeste støykartlegging fra 2014 sier at det er «totalt 3 bygninger med støyfølsomt bruksformål innenfor kartleggingsgrensen. Alle disse har støynivå helt ned mot kartleggingsgrensen og det er lite sannsynlig at det er behov for tiltak for å sikre det som forskriften angir som tilfredsstillende innendørsnivå, LAekv24t på 42 dba.» Basert på forurensingsforskrift og dagens aktivitetsnivå er det sannsynligvis ikke grunnlag for krav om tiltak på eksisterende boligbygninger Erstatningsansvar Naboloven (granneloven) regulerer erstatningsansvaret knyttet til nytt eller økt utslipp. Loven har vært hjemmelsgrunnlag for flere aktuelle saker med erstatningsansvar pga flyplasstøy. Særlig relevant er Høyesterett sin dom i 2006 knyttet til Gardermoen flyplass som ga alle naboer i gul støysone etter T-1442 rett til erstatning. Naboene krevde erstatning for verdiforringelse pga støy, og kravet var hjemlet i Grannelova 9 jf. 2: Ingen må ha, gjera eller setja i verk noko som urimeleg eller uturvande er til skade eller ulempe på granneeigedom. Inn under ulempe går òg at noko må reknast for farleg. I avgjerda om noko er urimeleg eller uturvande, skal det leggjast vekt på kva som er teknisk og økonomisk mogeleg å gjera for å hindra eller avgrensa skaden eller ulempa. Det skal jamvel takast omsyn til naturmangfaldet på staden. 7

8 I avgjerda om noko er urimeleg, skal det vidare leggjast vekt på om det er venteleg etter tilhøva på staden og om det er verre enn det som plar fylgja av vanlege bruks- eller driftsmåtar på slike stader. Jamvel om noko er venteleg eller vanleg etter tredje stykket, kan det reknast som urimeleg så langt som det fører til ei monaleg forverring av brukstilhøva som berre eller i særleg grad råkar ein avgrensa krins av personar. Det vesentlige vurderingskriteriet var om støyen var ventelig, jf. Granneloven 2 tredje ledd. Det innebærer at erstatning kun var aktuelt for naboene som bodde der fra før det ble vedtatt i Stortinget at det skulle anlegges ny hovedflyplass på Gardermoen. Erstatningen ble vurdert uavhengig om boligene hadde fått støyisoleringstiltak eller ikke, og varierte i størrelse alt etter hvilken støybelastning det var tale om Støyreduserende tiltak Voss kommune, naboer, Bømoen AS og sektormyndigheter har felles interesse i at støysonen fra Bømoen flyplass blir redusert i størst mulig grad. Som del av arbeidet med områdeplanen har det blitt gjennomført en brukerprosess sammen med Fonnafly, Fallskjermklubben og Flyklubben, for å vurdere ulike støyreduserende tiltak innenfor rammen av gjeldende konsesjon. Målsettingen har vært å identifisere realistiske og gjennomførbare tiltak som gir en ønsket reduksjonen av støysonen uten at antall årlige flybevegelser reduseres. Følgende støyreduserende tiltak har blitt vurdert: Styring av preferert baneretning. Restriksjoner i bruk av flytyper. Begrensning i flyplassens åpningstid. Forskyvning eller dreining av rullebanesystemet. Overføring av trafikk til andre flyplasser. Mer støysvake motorer, og bedre lyddemping av motorene. Start- og landingsrutiner som reduserer støyen. Begrenset trafikken om natten, eller forbudt nattflyving. Begrensning av farten. Forbud mot lavflyging. Montering av propeller med 3 eller 4 blad i stedet for 2 blader, og montering av ekstra eksospotte for støydemping. Reduksjon av motorpådrag og turtall ved tilstrekkelig høyde. Varierte utflygingsretninger for å spre støyen. Merknader: På bakgrunn av ovennevnte prosess anbefales følgende støyreduserende tiltak: 8

9 Forbud mot eldre flytyper, påbud om kun nye støysvake fly. Forbud mot propeller med kun 2 blader, påbud om bruk av 3 eller 4 propeller. Regulering av flytider med maks tillatt 5 % flyaktivitet etter kl. 19: Dette innebærer 5 % for hver av partenes samlede aktivitet (Fonnafly, Flyklubben og Fallskjermklubben). Dagens aktivitetsnivå etter kl. 19 omfatter 6,22% for Fallskjermklubben, 30% for Flyklubben, 10% for helikopter/fonnafly. I tillegg kommer Jetfly som ikke er registrert og regulert. Relokalisering av Fonnafly ut fra Bømoen til alternativ lokalisering på Voss. I motsetning til Fallskjermklubben og Flyklubben, så er ikke dagens lokalisering av Fonnafly på Bømoen stedbunden. Dvs at deres virksomhet er ikke avhengig av en rullebanen, men har kun behov for hangar og landingslass. Helikopteraktivitet utgjør i dag en vesentlig støykilde mot naboer, og en relokalisering av helikoptervirksomheten representerer et enkelttiltak som vil gi en betydelig reduksjon av støysonen på Bømoen. En relokalisering vil samtidig gi øvrig flymiljø mindre begrensninger av sin luftsportvirksomhet iht. behov for støyreduserende tiltak. En relokalisering kan enten være lenger øst på Bømoen, eller til næring-/industriområdet på Istadmyrene. En evt. relokalisering til Istadmyrene må vurderes på kommuneplannivå Muligheter og behov for styring Dagens konsesjon har vilkår om et trafikkomfang på 500 bevegelser på uke, og 8000 bevegelser pr. år. Konsesjonen har ingen andre vilkår enn at flyplassen er kun tillatt brukt i dagslys. Trafikkomfanget er ikke hjemlet i reguleringsplan og det foreligger ingen annen styring av driften i f.eks. reguleringsbestemmelser. Manglende avklaringer omkring forholdet mellom maks bevegelser pr. uke og maks bevegelser pr. år skaper en uforutsigbar situasjon, hvor det åpnes for tilnærmet tilfeldige og ulike støysoner fra år til år. Konsesjonen er ikke alene et tilstrekkelig styringsverktøy for drift av flyplassen, noe som gir svært begrenset kontroll over de støymessige konsekvenser som produseres ved flyplassen. Etter anbefaling fra miljømyndigheter så legges 3 måneders perioden med høyest trafikk til grunn ved beregning av en støysone. For Bømoen så utgjør dette perioden juni-august. I den siste støyanalysen fra 2014 er innrapportert at aktiviteten i disse månedene omfattet 4409 bevegelser, fordelt på 13 uker (juni-august) så utgjør dette ca. 339 bevegelser pr. uke. Jfr. konsesjonen sin begrensing til maks 500 bevegelser per uke, så åpner dagens styring for en ytterligere økning av flyaktiviteten i denne beregningsperioden og en ytterligere økning av støysonen. Selv om konsesjonen tillater maks 8000 flybevegelser pr. år, så tilsvarer støysonen i støyrapporten fra 2014 en årlig trafikkmengde på ca bevegelser. Dette er mulig fordi det legges til grunn den mest intensive 3 måneders perioden samt at det ikke stilles strengere krav til trafikkomfang per uke. En maks realisering av konsesjonen med 500 flybevegelser per uke vil gi en ytterligere utvidet støysone som tilsvarer

10 årlige flybevegelser. Dette fremstår som en svært uforutsigbar situasjon for alle parter; konsesjonshaver, planmyndighet, naboer og sektormyndigheter. Unntatt for brukerne av flyplassen. Miljøverndepartementets retningslinjer T-1442 fra 2012 gir anbefalinger om at støy bør behandles i plan- og byggesaksbehandling og at det bør utarbeides bestemmelser om grenseverdier og driftstidsbegrensinger, ja. kap. 3.3: Kommunen bør stille juridisk bindende støykrav til tiltakshaver gjennom reguleringsbestemmelser etter pbl 12-7 som gir kommunene adgang til å gi bestemmelser om for eksempel grenseverdier for støy og driftstidsbegrensninger. Reguleringsbestemmelsene bør være så konkrete som mulig. Dette er spesielt viktig dersom planen innebærer avvik fra de anbefalte støygrensene. Det bør videre vurderes om det også skal tas inn rekkefølgebestemmelser som sikrer at støytiltak iverksettes seinest samtidig med utbyggingen. Det kan settes bestemmelser om avbøtende tiltak mot støy i områdene rundt ny støyende virksomhet. Det kan derfor være hensiktsmessig at reguleringsplanen omfatter de områdene rundt virksomheten der det vil kunne være aktuelt å gjennomføre støytiltak. Siden flyplassen sine konsekvenser for miljø og samfunn omfatter et større område enn planområdet til områdeplan Bømoen, Voss kommune er konsesjonshaver til flyplassen samt at flyplassen representerer en overordnet problemstilling for Voss kommune, burde flyplassen vært behandlet på kommuneplannivå og ikke områdeplannivå. Disse to planprosessene har imidlertid allerede kommet langt i sitt arbeid, og hovedinnholdet er definert i hvert sitt planprogram. For å sikre et tydeligere grensesnitt og rollefordeling mellom planene, så anbefales en presisering i kommuneplanen om at områdeplan for Bømoen skal vurdere og anbefale støyreduserende tiltak. Merknad: Kap. 4.2 Støy, i føresegner til kommuneplan, skal suppleres med presisering om at områdeplanen for Bømoen skal vurdere og anbefale realistiske støyreduserende tiltak for flyplassen, samt at det skal utarbeides bestemmelser med krav til flymateriell, grenseverdier for støy og driftstidsbegrensninger. Etter vedtak av områdeplan skal oppdatert støykart fra områdeplan legges inn i kommuneplanen Temakart Naturressurser til KPA I dette kartet er ikke støysonen oppdatert. Kartet viser støysonen fra 2004 med tre støysonekategorier. Denne måten å inndele støysonen i tre kategorier har i sitt opphav i den utdaterte statlige støyretningslinjen T-1277 fra I tillegg viser kartet en prognose for støysonen frem mot 2025, som er feil og misvisende. 10

11 3. TILGRENSENDE NY AREALBRUK Planfremlegget har med nytt område for råstoffuttak på Bjørkemoen R2 som representerer en interessekonflikt mot både vernede kulturminner på Bømoen og vernet vassdrag. Områdeplanen for Bømoen planlegger for råstoffuttak i område øst, og dette representerer et område som tar tilstrekkelige hensyn til eksisterende militærhistoriske kulturminner, sammenlignet med råstoffuttak på Bjørkemoen R2. Kommunen har her anledning til å vise varsomhet gjennom restriksjoner på Bjørkemoen sammen med åpning for råstoffuttak på Bømoen. Bjørkemoen er i dag allerede preget av store råstoffuttak, enten i drift eller nedlagte. Forskjellige industrivirksomheter har blitt opprettet på tidligere flater for råstoffuttak. Dette påvirker landskapsopplevelsen langs Raundalselven og på nordsiden på Bømoen svært negativ. Dette omfatter ikke bare visuelle forstyrrelser men også belastninger gjennom svevestøv og støy. Rett på andre siden av Raundalselven ligger Bømoen leier et militærhistorisk sted med vernestatus og av nasjonal betydning. Alle historiske bygninger i leieren har utvendig vern og noen bygninger med særlig kulturhistorisk verdi har både utvendig og innvendig vern. Hele området er i tillegg underlagt vern som et helhetlig militærhistorisk landskap.tre av disse særlige vernede bygninger ligger i Nedre leiren eller ved kanten av elven og vil derfor være ekstra utsatt mot belastninger og sjenanse fra det planlagte råstoffuttaket på Bjørkemoen. Dette er i konflikt med kulturminner av nasjonal betydning, og konsekvenser av et nærliggende råstoffuttak vil redusere opplevelsesverdien for besøkende av Bømoen leir som et særegent kulturhistorisk sted. Bømoen leir blir i dag brukt til overnatting og arrangementer som stevner, fotballcup etc. Områdeplanen for Bømoen ønsker å tilrettelegge for økt kapasitet og verdi som overnattingssted, turisme og reiselivsformål. For besøkende vil stedet være interessant pga. kulturhistorien ved stedet og naturen rundt. Det planlagte råstoffuttaket vil minimere disse verdier og dermed redusere attraktiviteten av Bømoen leieren for turister, besøkende og tilreisende. Vi er svært forundret over at de ovenfor nevnte verdier og vurderinger bare i mindre grad gjenspeiler seg i verdivurderings- og konsekvensvurderingstabellen som følger med planframlegget til kommuneplan. Her bygger den samlede vurderingen av kommunen seg helt klart på feil/manglende grunnlag, som ikke gjenspeiler dagens situasjon og nasjonale kulturminneverdier i området. En omfattende vurdering må alltid ta hensyn til hele influensområdet og ikke bare selve tiltaksområdet. Vi ber kommunen derfor å revurdere sin beslutning om at kommuneplanen åpner for nytt område for råstoffuttak. Hvis kommunen, etter en helhetlig vurdering av tiltaket, likevel planlegger for råstoffuttak på dette stedet så må buffersonen mot Raundalselven utvides betydelig mer enn de forslåtte 30m. Raundalselva er en del av det vernet Vossavassdraget. Rikspolitiske retningslinjer for vernet vassdrag gir anledning til å sette begrensninger 11

12 for et langt bredere felt enn de 30m som er anvendt her, og anbefaler at det bør gjøres særskilte vurderinger ift arealbruk slik at verneverdiene knyttet til vassdraget ikke reduseres. Vi er usikre på om verneverdiene er tilstrekkelig ivaretatt med en buffersone som er kun 30m bred. Merknad: Nytt område for råstoffutak på Bjørkemoen R2 må revurderes av kommunen ifht et realistisk influensområde hvor det tas særlig hensyn til kulturminner av nasjonal verdi i Bømoen leir, samt verdier knyttet til det vernede vassdraget i Raundalselva. Etablering av råstoffutakk fremstår i konflikt med nasjonale verneverdier knyttet til kulturminner og vassdrag. 4. SENTRUMSSONEN Avgrensing av sentrumsområdet i kommuneplanen gir visse føringer og rammebetingelser for fremtidige tiltak hhv. både innenfor og utenfor sentrumsområdet. Områdeplanen for Bømoen skal vurdere et større omfang ulike tiltak som kan åpne for betydelig fortetting og utbygging med boliger, skole, barnehage, næring, kontor. Dette kan gi kompakte og gunstige områder med bærekraftig samlokalisering av boliger, arbeidsplasser og gode vei- og sykkelforbindelser. Dette er i samsvar med merknader til områdeplanen fra fylkeskommunen og fylkesmannen om statlige retningslinjer som Samordnet transport- og arealplanlegging og Nasjonal transportplan. Vurderinger omkring utviklingen av Bømoen, må derfor ikke for ensidig fokusere på lokaliseringen utenfor sentrumssonen, men også at Bømoen kan utvikles i sammenheng med Palmafossen som lokalsenter. Dette bør presiseres i føresegner til kommuneplanen. Dersom det planlegges gode samferdselsløsninger (se også kapittel under om sammenhengende sykkel- og gangstiforbindelse mellom sentrum og Bømoen), kan dette sikre ytterlige vesentlige betingelser for utviklingen av Bømoen til et kompakt område for både boliger og arbeidsplasser (i område vest og nord). Merknad: Under kapittel 6.2 Retningslinjer for senterstruktur og senterutvikling, ved underkapittel 2. Lokalsenter bør det suppleres med at utviklingen av Bømoen kan omfatte kompakte områder med boliger og arbeidsplasser, og må ses i sammenheng med lokalsenteret ved Palmafossen/Bryn/Lid. 12

13 5. SAMFERDSEL Kommuneplanen har som mål å få til en bedre tilrettelegging for gående og syklende i sentrum. Plan for hovudnett for sykkel i Voss sentrum skal planlegge et mer sammenhengende sykkeltilbud. Planen definerer et hovedvegnett for sykkel som knyter sammen Vangen, Skulestadmoen og Palmafossen. Som planen viser mangler Palmafossen skule, samt Bømoenløypa mangler tilknytting til sykkelvegnettet mot sentrum. Planen henviser til muligheter for å føre sykkelvegen langs Granvinbanens traséen. Områdeplanen som for tiden blir utarbeidet for Bømoen tilrettelegger for boligområder, næringsvirksomhet og fritids-/turismeformål. I framtiden kan Bømoen bli komptakt og samensatt lokalsenter sammen med Palmafossen, hvor mange mennesker kan komme til å bo, jobbe og bedrive aktiviteter knyttet til fritid og rekreasjon. Et slikt område med mangfoldig bruk vil generere en stor del trafikk, som igjen utløser behov for et funksjonelt vegnett som ikke bare prioriterer bilen som eneste transportmiddel, jfr. merknader til områdeplanen fra fylkeskommunen og fylkesmannen. Områdeplanen skal vurdere trafikkløsninger som hensyntar Palmafossen skole. Dette omfatter planlegging av et blandet vegnett av kjøre-, gang- og sykkelveger, med fokus på trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper. Dette kan vi gjøre fram til plangrensen for områdeplanen, men slike trafikkløsninger mister noe av sin verdi, dersom de ikke knyttes til det større vegnettet på Voss. Det er derfor ønskelig at Voss kommune legger til rette for det framtidige gang- og sykkelvegnett på Bømoen blir koblet til gang- og sykkelvegforbindelse til sentrum. Det bør i framtiden være mulig å reise med sykkel mellom Voss sentrum og Bømoen for å komme seg hjem eller til jobb, eller for å ta en tur på Bømoløypa. Forholdet rundt krysset ved Hardangervegen og Tjukkebygdvegen er i denne sammenheng. Merknad: Kommuneplanen må sikre sammenhengende sykkel- og gangforbindelse mellom sentrum og Bømoen, og utvide hovedvegnettet frem til Palmafossen skole og Bømoløypa. 13

14 Med vennlig hilsen Haakon R. Rasmussen Daniel Tallarek Christian Hjelle Daglig leder 3RW arkitekter Landskapsplanlegger og GIS-analytiker Arkitekt og Planlegger 3RW arkitekter 3RW arkitekter 3RW ARKITEKTER tlf Postadresse: PB 1131 Sentrum, 5809 Bergen Besøksadresse: Øvre Korskirkesmauet 2A Bergen 14