Hvorfor blir norske kunstnere fattigere?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hvorfor blir norske kunstnere fattigere?"

Transkript

1 1 Hvorfor blir norske kunstnere fattigere? Introduksjon for Myndigheten for kulturanalys og Norsk kulturråd, 2. desember 2015, i Kulturrådets lokaler. Introduksjon. Hvorfor blir kunstnerne fattigere i verdens rikeste land? Det er det kinkige spørsmålet jeg skal prøve å belyse i denne innledningen. For det er jo litt underlig: Norge er et av verdens rikeste land kanskje det rikeste; vi kom nesten uskadd gjennom finanskrisa i ; nordmenns realinntekter har økt kraftig fram til nå; fra 2005 til 2013 hadde vi også en stor økning på det statlige kulturbudsjettet; vi nådde nesten opp til målet om 1 % til kultur før de blåblå tok over i Likevel ser det ut til at norske kunstneres realinntekter har gått ned fra 2006 til 2013 med hele 15 %! Hvordan kan det ha seg? Vi har ganske gode, forskningsbaserte kunnskaper om kunstneres inntekter. Og Norge er kanskje det land i verden som har gjennomført flest landsomfattende spørreundersøkelser om kunstneres inntekter og arbeidssituasjon. Det ble nemlig gjennomført slike undersøkelser i Norge både i , , , 2006 og Resultatene er omtrent de samme fra gang til gang: Kunstnere er generelt en lavinntektsgruppe. Noen kategorier kunstnere særlig skapende kunstnere som billedkunstnere, kunsthåndverkere og forfattere tjener nokså lite på sitt kunstneriske arbeid. De fleste av dem tjener langt fra nok til å kunne leve bare av det kunstneriske arbeidet. Det samme gjelder mange utøvende frilansere. Således er også danserne en typisk lavinntektsgruppe. En del andre scenekunstnere særlig slike som er fast eller midlertidig tilsatt ved tungt offentlig subsidierte institusjoner rangerer høyere i det kunstneriske inntektshierarkiet. I tillegg er det ofte store inntektsforskjeller innad i den enkelte kunstnergruppe: Noen få billedkunstnere oppnår for eksempel svært høye inntekter. Men det store flertall tjener ganske lite på sitt kunstneriske arbeid. Det er også påfallende at inntektsforskjellene mellom kunstnergrupper har holdt seg nokså stabile over lang tid. Det er lite som tyder på at kulturpolitikere og kunstnerorganisasjoner har funnet noen virksom medisin mot lavinntektsproblemet blant kunstnere. I Norge ble jo en serie offensive kunstnerpolitiske virkemidler garantiinntekt, stipendier mm innført på andre halvdel av 1970-tallet. De bidro nok til en viss inntektsvekst blant kunstnere. Men i perioden økte de kunstneriske realinntektene en god del mindre enn realinntektene til folk flest, og i perioden 2006 til 2013 sank altså de kunstneriske realinntektene med hele 15 %, ifølge våre undersøkelser samtidig som realinntektene til folk flest økte ganske kraftig.

2 2 Det faktum at vi i Norge har gjennomført flere, nokså likeartede, undersøkelser av norske kunstneres inntekter og arbeidsforhold over tid, gir oss unike muligheter til å undersøke hvilke sosiale mekanismer hvilke årsaksfaktorer som påvirker inntektsutviklingen i denne yrkesgruppen. Jeg var med på å gjennomføre en slik undersøkelse sammen med Mari Heian og Knut Løyland basert på spørreskjemadata fra Den var for en stor del sammenlignbar med en undersøkelse som Jon Ivar Elstad gjennomførte på grunnlag av spørreskjemadata fra Heian, Løyland og Kleppe gjennomførte så en ny undersøkelse basert på data fra , publisert på nyåret Alle disse tre studiene bygde på spørreundersøkelser med medlemmer av norske kunstnerorganisasjoner. Organisasjonsgraden er høy blant nordiske kunstnere, men en del uorganiserte kunstnere faller jo utenom med denne metoden. Datakvaliteten varierte ellers en god del, særlig på grunn av fallende svarprosent. Jeg kan ikke gå nærmere inn på slike metodiske problemer her. Men vi mener at vi alt i alt har tilgang til verdifulle data som gir grunnlag for å undersøke endringstendenser over tid, det vil si fra tidlig på 1990-tallet til Etter at den siste undersøkelsen ble publisert, har jeg arbeidet med et paper og fortrinnsvis en artikkel til et internasjonalt tidsskrift om hvilke mekanismer, hvilke årsaksfaktorer som ligger bak inntektsnedgangen blant norske kunstnere fra 2006 til Jeg skriver artikkelen sammen med Mari Heian, Knut Løyland og Bård Kleppe, alle knyttet til Telemarksforsking i Bø. Særskilt om kunstneryrker Men før vi går videre, må jeg minne om noen særtrekk som karakteriserer kunstnere som yrkesgruppe. I forskningslitteraturen legges det ofte vekt på at kunstneryrker er risikoyrker. Det er ganske usikkert om de som søker seg til slike yrker, faktisk vil lykkes: «Mange er kalt, men få er utvalgt», som det heter i en av mine rapporter. Selv om mange kunstnere kanskje ikke helt vil erkjenne det, er dette en type yrker der bare noen få virkelig gjør stor suksess, mens mange bare lykkes så måtelig, og en god del slett ikke greier å skape seg en yrkeskarriere i det hele tatt. Det er i utgangspunktet mange flere som ønsker å satse på en yrkeskarriere enn de kunstneriske oppdrags- og arbeidsmarkedene faktisk gir rom for. Derfor er det også en vedvarende tendens til at det etablerer seg et overskudd av rekrutter - og en relativt stor reservearmé av «would-be-artists» ved inngangsporten til det profesjonelle kunstfeltet. Det hevdes at kunstfeltet lider av en «excess supply disease», en overrekrutteringssykdom. Men selv om de fleste rekrutter til kunstnerkarrierer vet at ikke alle vil lykkes, det vil si at det skjer en ganske ubønnhørlig seleksjon, vil den enkelte selv ofte tro at nettopp han eller hun kan se fram til en sterk kunstnerkarriere. Mange er fortsatt preget av

3 3 den karismatiske kunstnermyten, det vil si av forestillingen om at nettopp de er født til kunstnere, at de har et mer eller mindre guddommelig talent, osv. Den ledende franske forskeren på dette feltet, Pierre-Michel Menger, sier således at kunstnere er tilbøyelige til å ta sjanser gjennom «probabilistic miscalculation» (altså «sannsynlighetsmessig feilberegning»). Kunstnere er dessuten ofte «mangesyslere»: En god del av dem kombinerer det kunstneriske arbeidet med annet kunstnerisk tilknyttet arbeid (som musikklærer eller kunstformidler) eller med ikke-kunstnerisk arbeid (som hjelpepleier eller taxi-sjåfør). Det har vist seg at gjennomsnittskunstneren kan nå opp på et noenlunde anstendig inntektsnivå gjennom slike jobbkombinasjoner. Selv om den «kunstneriske inntekten» er lav, kan «totalinntekten» således ligge nær opp til gjennomsnittsinntekten i befolkningen. Men mange kunstnerne ønsker ikke å bruke arbeidstida på slikt «annet arbeid». De foretrekker å frigjøre tid til kunstnerisk arbeid framfor å bruke arbeidstid til å søke mer økonomisk fortjeneste: Som økonomiske aktører handler de i tråd med «the work-preference model of artistic behaviour», ifølge flere kulturøkonomer. Men igjen: Hvorfor er norske kunstnere blitt fattigere, det vil si hvorfor har deres kunstneriske inntekter generelt gått ned fra 2006 til 2013? Kan det skyldes overrekruttering, sviktende offentlig støtte, endring i kunstneres arbeidssituasjon eller sviktende etterspørsel etter kunst blant folk? I arbeidet med denne artikkelen har vi gått skrittvis fram som sosiologiske sporhunder. Vi har systematisk prøvd ut forskjellige mer eller mindre sannsynlige forklaringsfaktorer. Samtidig har vi vært fullt klar over at vi ikke kan gi noe «endelig bevis» på hvilke årsaksfaktorer som har størst virkning. Analysen gir bare et tentativt bilde av mer eller mindre sannsynlige årsaker. Alder. Men først måtte vi sjekke ut om inntektsnedgangen rett og slett kunne ha en ganske banal forklaring, nemlig at kunstnerbefolkningen er blitt forynget fra 2006 til Resonnementet er som følger: Det har skjedd en kraftig økning i kunstnerbefolkningen over tid, ikke minst i den siste perioden fra 2006 til Stadig flere unge rekrutter, som er i begynnelsen av kunstnerkarrieren, har strømmet til. Og unge, uetablerte kunstnere har naturlig nok ofte lavere kunstnerisk inntekt enn de eldre og etablerte. Men når vi sammenligner aldersnivået i kunstnerbefolkningene i 2006 og 2013 finner vi ingen slik tendens. Det gjennomsnittlige aldersnivået er omtrent det samme omkring 46 år i begge populasjoner. Det er heller ingen store forskjeller når vi bryter ned på de enkelte kunstnergrupper. Det virket altså ikke som om foryngelseshypotesen hadde noe for seg, så vi kunne gå videre med analysen.

4 4 Nedgang i offentlig kunstnerstøtte? Men kanskje nedgangen i kunstneriske inntekter fra 2006 til 2013 skyldtes sviktende offentlig kunstnerstøtte? Som nevnt økte det statlige kulturbudsjettet kraftig under det rødgrønne kulturløftet. Men det er et faktum at mye av denne økningen gikk til institusjonsstøtte, frivillighet og musikkformål. Økningen i direkte kunstnerstøtte altså til individuelle stipender og garantiinntekter var langt mer beskjeden. Vi snakker likevel om en realøkning i kunstnerstøtte riktignok beskjeden men altså en økning. Men ettersom antall kunstnere også økte kraftig i perioden, kanskje den svake økningen i kunstnerstøtte likevel kan forklare inntektsnedgangen? Da burde vi også finne en sammenheng mellom a) endring i kunstnerstøtte og b) inntektsutvikling i de ulike kunstnergruppene. Men vi finner ingen slik konsistent sammenheng. Vi finner for eksempel flere kunstnergrupper som har fått økt stipendene sine ganske solid, men samtidig har hatt en stor nedgang i sine kunstneriske inntekter. Så mye tyder på at vi må forkaste sviktende statlig kunstnerstøtte som hovedforklaring på inntektsnedgangen. Kulturøkonomer er i det hele tatt litt skeptiske til økt offentlig kunstnerstøtte som hjelpemiddel til å løse lavinntektsproblemet. Den hollandske kulturøkonomen Hans Abbing, som selv også er billedkunstner, mener for eksempel at økte offentlige subsidier snarere vil bidra til økt tilstrømning av rekrutter til disse arbeidsmarkedene, og i neste omgang til å reprodusere fattigdomsproblemet. Sviktende statlig kunstnerstøtte kan nok ha bidratt til nedgang i kunstnerinntekter i noen kunstnergrupper for eksempel blant billedkunstnere. Men det er neppe en generell hovedforklaring. Nå tyder jo alt på at Stortinget vil vedta en betydelig økning av de statlige kunstnerstipendene i forbindelse med Statsbudsjettet for Men vil det løse lavinntektsproblemet framover? Det vil utvilsomt bety en kjærkommen inntektsøkning for de kunstnerne som mottar stipend. Men i tråd med Abbings analyse er jeg mer usikker på om det vil bidra noe særlig til å løse de generelle lavinntektsproblemene blant kunstnere, iallfall så lenge man ikke samtidig har kontroll med tilstrømningen av rekrutter. Overrekruttering? Så kanskje nedgangen i kunstneriske inntekter fra 2006 til 2013 heller skyldtes overrekruttering til kunstneryrkene? Det er nesten logisk ubestridelig at de kunstneriske inntektene vil falle hvis det blir mange flere kunstnere uten at kunstmarkedet og den offentlige støtten øker tilsvarende. Og den norske kunstnerbefolkningen har faktisk vokst

5 5 kraftig over lengre tid: Fra 1993 til 2006 estimerte vi økningen i antall profesjonelt yrkesaktive kunstnere til mellom 30 og 40 %. Fra 2006 til 2013 regnet vi med en økning på rundt 24 %. Det betyr at den årlige veksten har vært litt høyere i den siste enn i den forrige perioden. Det totale inntektsgrunnlaget for norske kunstnere har også økt fra 2006 til 2013, men kunstnerbefolkningen har økt enda mer. Så overrekrutteringsforklaringen virker sannsynlig. Men haken er igjen at vi ikke finner noen klar og entydig sammenheng mellom a) tilstrømning av rekrutter og b) inntektsutvikling når vi bryter ned på de ulike kunstnergruppene. Riktignok har både skuespillere og billedkunstnere over lengre tid både hatt en kraftig rekrutteringsvekst og en svak inntektsutvikling. Men andre kunstnergrupper for eksempel dramatikere og filmskapere har både hatt kraftig rekrutteringsvekst og samtidig god inntektsutvikling. Det siste stemmer dårlig med hypotesen. Så overrekrutteringshypotesen kan nok ha noe for seg på et aggregert nivå og for spesifikke kunstnergrupper. Men den gir ingen tilfredsstillende generell og overordnet forklaring på inntektsnedgangen. Endring i kunstnernes arbeidssituasjon? Men kanskje inntektsnedgangen heller skyldes noen grunnleggende endringer i kunstnernes arbeidssituasjon? Vi vet fra før at en massiv overgang fra fast ansatt til frilans/selvstendig trolig forklarte den negative inntektsutviklingen blant skuespillere fra 1993 til Men dette kan knapt være hovedforklaring på den generelle nedgangen i kunstnerinntekter etter 2006, rett og slett fordi overgangen fra fast ansatt til frilans/selvstendig ikke fortsatte etter Mellom 2006 og 2013 var fordelingen mellom fast ansatte og frilans/selvstendige nokså stabil, både blant kunstnere generelt og blant skuespillere spesielt. Kunstnerundersøkelsen gir for øvrig liten støtte til Regjeringens strategi med å gjøre stadig flere kunstnere til selvstendig næringsdrivende «kulturentreprenører». Iallfall som en strategi for å løse lavinntektsproblemet. For det første er det få av respondentene som i det hele tatt identifiserer seg med en sånn næringsrettet kunstnerrolle. For det andre viser det seg klart at det er de selvstendig næringsdrivende kunstnerne eller frilanserne som har hatt den mest negative inntektsutviklingen fra 2006 til Det har i tillegg skjedd noen andre påtakelige endringer i kunstneres arbeidssituasjon mellom 2006 og Det viser seg at kunstnerne bruker mindre tid til kunstnerisk arbeid enn før. Den gjennomsnittlige kunstneriske arbeidstida har sunket med 19 % fra 2006 til Samtidig bruker kunstnerne gjennomsnittlig mer arbeidstid til kunstnerisk tilknyttet arbeid - +

6 6 32 %, og mer arbeidstid til ikke-kunstnerisk arbeid %. Nå har vi jo all grunn til å tro at kunstnere flest ville foretrekke å bruke arbeidstida primært til kunstnerisk arbeid om de kunne velge helt fritt. Så det kan se ut som om mange kunstnere er blitt «presset ut» i kunstnerisk tilknyttet eller ikke-kunstnerisk arbeid mer eller mindre motvillig. Denne overgangen eller omprioriteringen av arbeidstid fra kunstnerisk til kunstnerisk tilknyttet og ikke-kunstnerisk arbeidstid framstår som den kanskje mest sannsynlige hovedforklaringen på inntektsnedgangen. Det styrker dessuten denne forklaringen at vi også finner den samme sammenhengen mellom forskyvning i arbeidstid og inntektsnedgang i de fleste kunstnergrupper. Men stopp litt: Er forskyvningen i arbeidstid virkelig en sannsynlig årsak? Kan det ikke like gjerne være en virkning av andre, mer dypereliggende årsaksfaktorer? Endringer på kunstmarkedet og i kunstforbruk? Da vi la fram dette paperet til diskusjon på den nordiske kulturpolitikk-konferansen i Bø i september, undersøkte vi også om et fall i markedsinntekter som andel av totalinntekter blant kunstnere kunne forklare nedgangen i kunstnerinntekter fra 2006 til Spørreskjemaundersøkelsen viste en viss nedgang i markedsinntektene fra 2006 til Men heller ikke her holdt en slik forklaring vann når vi undersøkte mer spesifikt innenfor de enkelte kunstnergrupper. For eksempel økte andelen markedsinntekter litt blant billedkunstnere, mens de kunstneriske inntektene totalt gikk tilbake. Men etter Bø-konferansen har vi trukket inn andre typer data omkring kunstforbruk og markedsutvikling i analysen. Statistisk sentralbyrå har for eksempel gode generelle data om utvikling av norske husholdningers forbruksmønster. Byråets undersøkelser viser at norske husholdningers kultur- og fritidsforbruk har gått klart tilbake de siste årene. Fra 2007 til 2012 gikk kultur- og fritidsforbruket ned, både i absolutte kroner og i prosent av totalt forbruk (tabell 1). Det er dessuten grunn til å merke seg at nedgangen skjedde etter en lang periode fra 1999 til 2007 da kultur- og fritidsforbruket hadde økt jevnt og trutt. Kanskje en kollaps i folks forbruk av kunstneriske produkter kan forklare nedgangen i kunstnerinntekter? Går man nærmere inn i forbruksundersøkelsen, viser den nedgang i flere typer kulturforbruk som berører kunstnere direkte: Forbruket på film, CDer og videokassetter har falt fra 1465 kr til 825 kr per år per husholdning i perioden. Forbruket på kulturelle tjenester og underholdning har falt fra 5567 kr til 4933 kr. Forbruket på kino, teater og konserter har falt fra 1452 kr til 1198 kr. Forbruket på bøker har falt fra 2300 kr til 1638 kr alt i faste 2012-kroner.

7 7 Table 1. Expenditure per Norwegian household per year, in 1999, 2007 and 2012, culture and leisure. Expenditures in 2012 prices and in % of total consumption. Statistics Norway s survey of consumer expenditure, Expenditures, 2012 prices Expenditures, % of total consumption Services, culture and leisure ,7 2 1,9 Audio-visual equipment ,5 2,3 1,7 Holiday travel, package tours ,9 2,0 1,9 Newspapers, books, writing ,9 1,6 1,1 material Other equipment, leisure, ,9 2,1 2 garden Other commodities, leisure, ,2 0,9 culture Culture and leisure, in general , Nå kunne man jo tenke seg at disse endringene i folks kultur-forbruksmønster ene og alene skyldtes den digitale revolusjonen som har pågått siden 1990-tallet. Det er jo ingen tvil om at mye kulturformidling og kulturforbruk har endret seg grunnleggende siden 1990-tallet: Folk kjøper ikke plater, videokassetter og CD-er lenger. De strømmer langt oftere musikk over nettet, og mange laster ned filmer fra Nettflix. Hvordan den digitale revolusjonen har slått ut på musikkfeltet, går delvis fram av figur 1 nedenfor:

8 8 Figur 1. Utviklingen av den fysiske og den digitale omsetningen av musikk over tid. Omsetning i 1000-kr. Medie-Norge/IFPI Physical Digital Vi ser at den fysiske omsetningen av plater, CD-er og kassetter har falt dramatisk siden slutten av 1990-tallet, mens den digitale omsetningen gradvis har tatt seg kraftig opp. I 2011 krysset kurvene hverandre. Men dette gir knapt grunnlag for å hevde at den digitale revolusjonen er hovedforklaringen på nedgangen i kunstnerinntekter. Tabellen og forbrukstallene vi gjenga foran, viste jo at forbruksnedgangen var mer generell. Både det fysiske forbruket av CD-er, bøker mm. og besøket på kulturarrangementer hadde gått ned. Vi kunne supplere disse forbruksdataene med data om utvikling av kunstmarkedet fra en helt annen kilde. Bildende Kunstneres Hjelpefond registrerer det meste av omsetningen av billedkunst i Norge, fordi alle som selger et billedkunstverk, i prinsippet skal betale en avgift til Hjelpefondet (det er den norske versjonen av den internasjonale «droit de suite»- ordningen). Hjelpefondets statistikk viser at det skjedde en kollaps i omsetningen av billedkunst i Norge fra 2007 og framover: I 2007 betalte museer, gallerier mm. 36,5 millioner 1 Omfatter om lag 90 % av all musikkomsetning.

9 9 kr i avgift til Hjelpefondet; i 2009 var innbetalingen falt til under 24 millioner kr. I årene som fulgte, har omsetningen gradvis tatt seg opp igjen men uten å nå opp til 2007-nivå (iallfall i 2013). Det er vanskelig å si sikkert hva denne nedgangen i kunstomsetning og kulturforbruk etter 2007 skyldtes. En nærliggende forklaring er selvsagt finanskrisa i Men da må vi minne om at Norge kom veldig greit igjennom krisa og at folks generelle realinntekter økte jevnt og trutt også gjennom kriseårene. Men finanskrisa kan vel likevel hatt en slags negativ psykologisk effekt. Et annet forhold er jo at nordmenns forbruk til boligformål har økt kraftig, både absolutt og prosentvis av totalforbruk. Kanskje folk har fått mindre penger igjen til kultur- og fritidsforbruk fordi de bruker stadig mer til boliglån, elektrisitet og brensel? Ja, kanskje det. Men boligrelaterte utgifter har økt jevnt og trutt i hele perioden fra 1999 til Det er ikke noe spesielt for de aller siste årene og kan knapt forklare kollapset etter Vi kan også spekulere på om nedgangen i kulturkonsum er en slags indirekte virkning av den digitale revolusjonen: Når det skjer en slik massiv overgang fra analog til digital formidling, skaper det kanskje en midlertidig usikkerhet især blant oss eldre. Det tar litt tid før vi tilpasser oss de nye formidlingskanalene, noe som kanskje kan ha bidratt til å bremse på det totale kulturforbruket. Konklusjon Men alt i alt må vi konkludere vårt systematiske detektivarbeid med at det er vanskelig å peke på en enkelt hovedårsak til nedgangen i kunstnerinntekter fra 2006 til Det er mye som taler for at årsakene varierer en god del mellom kunstnergrupper: Overrekruttering kan være viktigste faktor i én gruppe, teknologiske endringer i en annen, sviktende omsetning i en tredje. Eller flere faktorer kan virke sammen. Mye tyder dessuten på at man må se spesielt på det jeg vil kalle «den sosiale banen» til de ulike kunstnergruppene. Noen nye kunstnergrupper for eksempel de kunstneriske fotografene er på frammarsj i det seinmoderne samfunnet. De kunstneriske fotografene opplever således samtidig både kraftig vekst i antall og sterk inntektsvekst. Andre kunstnergrupper jeg tenker særlig på kunsthåndverkerne har kanskje gullalderen bak seg. De opplevde både vekst i antall og kraftig inntektsvekst fra 1993 til Fra 2006 til 2013 har antallet sunket. Det har også inntektene, ifølge våre tall. Det er likevel to hovedspor i analysen som virker mer lovende enn de andre: (1) Det første slående funnet i materialet vårt er nedgangen i kunstnernes kunstneriske arbeidstid og den

10 10 parallelle økningen i kunstnerisk tilknyttet og ikke-kunstnerisk arbeidstid. Det kan se ut som om mange kunstnere «presses ut» av kunstnerisk arbeid og over i kunstnerisk tilknyttet og ikke-kunstnerisk arbeid. Vi har diskutert dette som en årsak til inntektsnedgangen. Men det kan like gjerne være en virkning eller en mellomliggende faktor: Kanskje den store tilstrømningen av rekrutter og evt. svikten i forbruk av kunst bidrar til å «presse» mange kunstnere over i annet arbeid? (2) Det andre slående funnet i undersøkelsen er den tydelige nedgangen i kulturforbruk og svikten i kunstomsetning etter Det er rimelig å tro at dette har bidratt til sviktende kunstneriske inntekter. Men vi har ikke grunnlag for å undersøke mulige effekter av dette på spesifikke kunstnergrupper. Vi vet heller ikke om denne nedgangen er situasjonsbetinget og temporær, eller om den vil vedvare framover. Altså: Skurken i fortellingen er fortsatt på frifot. Vi må fortsette jakten. Takk for oppmerksomheten.

Kunstnerpolitikk og kulturøkonomi i Norge og Sverige

Kunstnerpolitikk og kulturøkonomi i Norge og Sverige 1 Kunstnerpolitikk og kulturøkonomi i Norge og Sverige Introduksjon Jeg vil først takke for at jeg er blitt invitert hit for å snakke om kunstnerpolitikk og kulturøkonomi, tema som jeg har arbeidet med

Detaljer

Kan kunstnerpolitikken redde kunstnerne fra fattigdomsfellen?

Kan kunstnerpolitikken redde kunstnerne fra fattigdomsfellen? 1 Per Mangset: Kan kunstnerpolitikken redde kunstnerne fra fattigdomsfellen? (foredrag for nordiske kulturadministratorer, Konstnärsnämnden, Stockholm, 17-10-13, litt revidert manus) Innledning Kan kunstnerpolitikken

Detaljer

Oppgave 6 (4 poeng) La X være utbyttet til kasinoet ved en spilleomgang. a) Forklar at. b) Skriv av og fyll ut tabellen nedenfor.

Oppgave 6 (4 poeng) La X være utbyttet til kasinoet ved en spilleomgang. a) Forklar at. b) Skriv av og fyll ut tabellen nedenfor. Oppgave 6 (4 poeng) I et terningspill på et kasino kastes to terninger. Det koster i utgangspunktet ikke noe å delta i spillet. Dersom summen av antall øyne blir 2 eller 12, får spilleren 200 kroner. Blir

Detaljer

Innspill til utredning om kunstnerøkonomien fra Musikkutstyrsordningen

Innspill til utredning om kunstnerøkonomien fra Musikkutstyrsordningen Innspill til utredning om kunstnerøkonomien fra Musikkutstyrsordningen Oppsummering Musikkutstyrsordningen mener at vel så viktig som stipender er tiltak som direkte stimulerer til utøvelse av kunstnerisk

Detaljer

Temanotat 2006/8: Pensjonering i skoleverket etter år 2000

Temanotat 2006/8: Pensjonering i skoleverket etter år 2000 Temanotat 2006/8: Utarbeidet av Bjarne Wik for Utdanningsforbundet Temanotat 2006/8 Utarbeidet i avdeling for utredning Utdanningsforbundet Postboks 9191 Grønland 0134 OSLO www.utdanningsforbundet.no Innholdsfortegnelse

Detaljer

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway ZA5439 Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway FLASH 283 ENTREPRENEURSHIP D1. Kjønn [IKKE SPØR MARKER RIKTIG ALTERNATIV] Mann... 1 Kvinne...

Detaljer

Tallinjen FRA A TIL Å

Tallinjen FRA A TIL Å Tallinjen FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til tallinjen T - 2 2 Grunnleggende om tallinjen T - 2 3 Hvordan vi kan bruke en tallinje T - 4 3.1 Tallinjen

Detaljer

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt

Detaljer

ZA4726. Flash Eurobarometer 192 (Entrepeneurship) Country Specific Questionnaire Norway

ZA4726. Flash Eurobarometer 192 (Entrepeneurship) Country Specific Questionnaire Norway ZA4726 Flash Eurobarometer 192 (Entrepeneurship) Country Specific Questionnaire Norway Flash Eurobarometer 192 Entrepreneurship Draft Questionnaire DEMOGRAPHICS D1. Kjønn (IKKE SPØR - MARKER RIKTIG ALTERNATIV)

Detaljer

Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene?

Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? Av Johannes Sørbø og Kari-Mette Ørbog Sammendrag Vi ser i denne artikkelen på hvilke rekrutteringskanaler bedriftene benyttet ved siste rekruttering. Vi

Detaljer

Brukerundersøkelse om medievaktordningen. Januar 2011

Brukerundersøkelse om medievaktordningen. Januar 2011 Brukerundersøkelse om medievaktordningen Januar 2011 Om undersøkelsen Undersøkelsen er en evaluering av medievaktordningen ILKO. Medievaktordningen er en døgnkontinuerlig telefonvakttjeneste som har vært

Detaljer

Kulturminneåret er i gang, og prosjektleder Sidsel Hindal er travel med å bistå, organisere og tjene høy og lav for å få markeringsåret på skinner.

Kulturminneåret er i gang, og prosjektleder Sidsel Hindal er travel med å bistå, organisere og tjene høy og lav for å få markeringsåret på skinner. Trekker i trådene Av Inger Anne Hovland 03.03.2009 01:02 Kulturminneåret er i gang, og prosjektleder Sidsel Hindal er travel med å bistå, organisere og tjene høy og lav for å få markeringsåret på skinner.

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Q&A Postdirektivet januar 2010

Q&A Postdirektivet januar 2010 Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter

Detaljer

ADDISJON FRA A TIL Å

ADDISJON FRA A TIL Å ADDISJON FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til addisjon 2 2 Grunnleggende om addisjon 3 3 Ulike tenkemåter 4 4 Hjelpemidler i addisjoner 9 4.1 Bruk av tegninger

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

Telle i kor steg på 120 frå 120

Telle i kor steg på 120 frå 120 Telle i kor steg på 120 frå 120 Erfaringer fra utprøving Erfaringene som er beskrevet i det følgende er gjort med lærere og elever som gjennomfører denne typen aktivitet for første gang. Det var fire erfarne

Detaljer

Om 8 minutter kommer du til å smile som disse gjør! De neste 8 minuttene vil forandre ditt liv!

Om 8 minutter kommer du til å smile som disse gjør! De neste 8 minuttene vil forandre ditt liv! Om 8 minutter kommer du til å smile som disse gjør! De neste 8 minuttene vil forandre ditt liv! Er du klar? Bruk de neste 8 minuttene til å lese denne presentasjonen nøye! 1 Vi vet alle at store tall alltid

Detaljer

Utviklingen i tilskudd til studieforbundene 2001-2012

Utviklingen i tilskudd til studieforbundene 2001-2012 Utviklingen i tilskudd til studieforbundene 2001-2012 Dette notatet ser på pengene som tilfaller studieforbundene over statsbudsjettet. Nærmere bestemt over Kunnskapsdepartementets programkategori 07.50:

Detaljer

Endelig seier til Hardhaus?

Endelig seier til Hardhaus? Endelig seier til Hardhaus? Bidrag fra Svein Bertin Simonsen 07.09.2011 Hardhaus har sluppet inn mange mål i årets serie, og poenghøsten har vært skral etter ferien. Men mot Leknes på lørdag er de håp

Detaljer

Svarene dine vil lagres automatisk underveis. Dersom du må avbryte prosessen før du er

Svarene dine vil lagres automatisk underveis. Dersom du må avbryte prosessen før du er Velkommen til Undersøkelse om kunstneres inntekter 2013 Svarene dine vil lagres automatisk underveis. Dersom du må avbryte prosessen før du er ferdig med spørreskjemaet, vil de svarene du har lagt inn

Detaljer

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke.

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke. RABBIT HOLE av David Lyndsay-Abaire Scene for mann og kvinne. Rabbit hole er skrevet både for scenen og senere for film, manuset til filmen ligger på nettsidene til NSKI. Det andre manuset kan du få kjøpt

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Innholdsfortegnelse Sammendrag 2 Innledning 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer 2 Spesialundervisning

Detaljer

Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9.

Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9. Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9.2012 Fylkesårsmøtet i Utdanningsforbundet i Møre og Romsdal vedtok å fremme

Detaljer

ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse. Simon Ryghseter 02.10.2014

ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse. Simon Ryghseter 02.10.2014 ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse Simon Ryghseter 02.10.2014 Innledning Hva oppgaven handler om I denne oppgaven skal jeg ta for meg en tekstanalyse av en Netcom reklame, hvor du får en gratis billett til å

Detaljer

Kan vi klikke oss til

Kan vi klikke oss til Kan vi klikke oss til bedre læring? l Om studentrespons (SRS) i undervisninga i et bacheloremne i psykologi Dan Y. Jacobsen & Gabrielle Hansen Highteck-Lotech Lotech,, NTNU, 21. mai 2008 Studentrespons

Detaljer

SAK 8 BESTEMMELSER OM PARTIBIDRAG I OSLO MDG

SAK 8 BESTEMMELSER OM PARTIBIDRAG I OSLO MDG 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 SAK 8 BESTEMMELSER OM PARTIBIDRAG I OSLO MDG Vedlegg i denne saken: 1.

Detaljer

Flere står lenger i jobb

Flere står lenger i jobb AV OLE CHRISTIAN LIEN SAMMENDRAG Antall AFP-mottakere har økt kraftig siden årtusenskiftet og vi kan fortsatt forvente en betydelig økning i årene som kommer. Dette er tilsynelatende i strid med NAVs målsetning

Detaljer

Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011

Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Nå skal jeg fortelle dere om en merkelig ting som hendte meg en gang. Det er kanskje ikke alle som vil tro meg, men du vil uansett bli forundret. Jeg og den kule

Detaljer

Brent Crude. Norges Bank kuttet renten med 0,25 prosentpoeng til 1,25 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank

Brent Crude. Norges Bank kuttet renten med 0,25 prosentpoeng til 1,25 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank Norges Bank kuttet renten med 0,5 prosentpoeng til,5 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank Rentemøtet. desember medførte at Norges Bank (NB) kuttet styringsrenten fra,50 % til,5 %.

Detaljer

Veien videre. Kandidatundersøkelse blant tidligere kunststudenter BÅRD KLEPPE

Veien videre. Kandidatundersøkelse blant tidligere kunststudenter BÅRD KLEPPE Veien videre Kandidatundersøkelse blant tidligere kunststudenter BÅRD KLEPPE TF-notat nr. 18/2011 TF-notat Tittel: Veien videre. Kandidatundersøkelse blant tidligere kunststudenter TF-notat nr: 18/2011

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere // Notat 2 // 2014 Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Av Johannes Sørbø Innledning Etter EU-utvidelsen i 2004 har

Detaljer

Statistikk Dette er Norge

Statistikk Dette er Norge Statistikk Dette er Norge Å kunne tolke statistiske data er en viktig den av den digitale kompetansen. Man skal både klare å tolke det man ser av tabeller, grafer og diagrammer - og man skal være kildekritisk

Detaljer

Nasjonal Innovasjonscamp 2016 Rev EL usjonen

Nasjonal Innovasjonscamp 2016 Rev EL usjonen Nasjonal Innovasjonscamp 2016 Rev EL usjonen Vår løsning på oppgaven er et helhetlig konsept, som vil fungere både i nåtiden og i framtiden. RevELusjonen sitt hovedfokusområde er å forbedre tilbudet som

Detaljer

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

Fortelling 3 ER DU MIN VENN? Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye

Detaljer

Vi trives i hjel! Glimt fra Lokalsamfunnsundersøkelsen 2013. Oddveig Storstad Norsk senter for bygdeforskning

Vi trives i hjel! Glimt fra Lokalsamfunnsundersøkelsen 2013. Oddveig Storstad Norsk senter for bygdeforskning Vi trives i hjel! Glimt fra Lokalsamfunnsundersøkelsen 2013 Oddveig Storstad Norsk senter for bygdeforskning Lokalsamfunnsundersøkelsen (LSU) Gjennomført første gang 2011. Ambisjonen er å gjennomføre LSU

Detaljer

Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien

Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien Om når regjeringens kreftgaranti vil være en realitet, med henvisning til målsettingen om at det skal gå maksimalt

Detaljer

CLAUDIA og SOPHIE møtes for å diskutere det faktum at Claudia har et forhold til Sophies far, noe Sophie mener er destruktivt for sin mor.

CLAUDIA og SOPHIE møtes for å diskutere det faktum at Claudia har et forhold til Sophies far, noe Sophie mener er destruktivt for sin mor. HONOUR Av Joanna Murray-Smith og møtes for å diskutere det faktum at Claudia har et forhold til Sophies far, noe Sophie mener er destruktivt for sin mor. EKST. PARK. DAG. Jeg kjenner deg igjen. Jeg gikk

Detaljer

Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2014

Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2014 Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2014 Januar 2015 Oslo kommune Helseetaten Velferdsetaten Arbeids- og velferdsetaten NAV Oslo Forord Høsten 2014 ble det gjennomført en undersøkelse for å kartlegge

Detaljer

Forelesning # 2 i ECON 1310:

Forelesning # 2 i ECON 1310: Forelesning # 2 i ECON 1310: Arbeidsmarkedet og konjunkturer Anders Grøn Kjelsrud 26.8.2013 Praktisk informasjon Kontaktstudenter: Marie: mariestorkli@gmail.com Steffen: steffen.m.kristiansen@gmail.com

Detaljer

Å klippe seg på Gran Canaria

Å klippe seg på Gran Canaria Å klippe seg på Gran Canaria Jeg skal gå å klippe meg. Dette er jo et helt feil utsagn. Jeg skal jo ikke klippe meg selv foran speilet, men få noen til å klippe meg. Det rette hadde vel vært å si jeg skal

Detaljer

KNUT GEORG ANDRESEN M A N N E N S O M V I L L E D Ø LY K K E L I G

KNUT GEORG ANDRESEN M A N N E N S O M V I L L E D Ø LY K K E L I G KNUT GEORG ANDRESEN MANNEN SOM VILLE DØ LYKKELIG Knut Georg Andresen MANNEN SOM VILLE DØ LYKKELIG Fair Forlag AS Copyright Fair Forlag AS 2012 Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen Omslagsdesign: MAD

Detaljer

Oppgaven består av to deler, del A og del B. Alle skal besvare både del A og del B, men det finnes noen valgmuligheter innenfor hver del.

Oppgaven består av to deler, del A og del B. Alle skal besvare både del A og del B, men det finnes noen valgmuligheter innenfor hver del. Oblig 4 INF1000-SIKT Gulbrand Grås Husleiesystem Mål: Formålet med oppgaven er å gi erfaring med å løse et større programmeringsproblem ved hjelp av klasser og objekter (og tilhørende metoder), dessuten

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

Foreldreundersøkelsen

Foreldreundersøkelsen Utvalg År Prikket Sist oppdatert Kampen skole (Høst 2014) Høst 2014 03.12.2014 Foreldreundersøkelsen Bakgrunn Kryss av for hvilket årstrinn barnet går på: Trivsel Barnet mitt trives på skolen 4,7 Barnet

Detaljer

Kap. 3 Hvordan er Gud?

Kap. 3 Hvordan er Gud? Kap. 3 Hvordan er Gud? Rettferdighetens prinsipp går altså ut på at den sjel som synder, skal dø (Esek. 18, 20) og like fullt og helt at den sjel som ikke synder, ikke skal dø. Dette er et prinsipp som

Detaljer

Keynes-modeller. Forelesning 3, ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud 5.9.2014

Keynes-modeller. Forelesning 3, ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud 5.9.2014 Keynes-modeller Forelesning 3, ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud 5.9.2014 Oversikt over dagens forelesning 1. Konsumfunksjonen, den nøytrale realrenten (fra forrige uke) 2. Konjunkturer vs. vekst 3. Start

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Hvordan forberede studenter på arbeidslivet noen perspektiver

Hvordan forberede studenter på arbeidslivet noen perspektiver Hvordan forberede studenter på arbeidslivet noen perspektiver Samarbeidskonferanse NAV Universitet og høgskolen. 31. mars 1. april, 2014. Quality Gardermoen. Andre Vågan Introduksjon Nyutdannede profesjonsutøveres

Detaljer

vet vi hvilke fartsgrenser som gjelder der vi er???

vet vi hvilke fartsgrenser som gjelder der vi er??? 1 2 vet vi hvilke fartsgrenser som gjelder der vi er??? 3 Kan vel egentlig svare Hvorfor ikke? Begrunnelsen er hentet fra den sentrale fartsforskiften som gjelde rhele landet. Denne forskriften hjemler

Detaljer

Undersøkelse om inkasso og betaling. Befolkningsundersøkelse gjennomført for Forbrukerrådet av TNS Gallup, januar 2016

Undersøkelse om inkasso og betaling. Befolkningsundersøkelse gjennomført for Forbrukerrådet av TNS Gallup, januar 2016 Undersøkelse om inkasso og betaling Befolkningsundersøkelse gjennomført for Forbrukerrådet av TNS Gallup, januar 2016 Utvalg og metode Bakgrunn og formål Formålet med undersøkelsen er å kartlegge forbrukernes

Detaljer

Gangemesteren Nybegynner Scratch PDF

Gangemesteren Nybegynner Scratch PDF Gangemesteren Nybegynner Scratch PDF Introduksjon I dag skal vi lage et nyttig spill, nemlig et spill som hjelper oss å lære andre ting. Vi skal få hjelp til å lære gangetabellen! Steg 1: Læremesteren

Detaljer

FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen.

FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen. I OUGHT TO BE IN PICTURES FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen. INT. LEILIGHET. DAG. Libby

Detaljer

Åpningsinnlegg under Ahusbanekonferansen 24/9-2014 Av Bjørn Edvard Engstrøm, Ellingsrud Velforening:

Åpningsinnlegg under Ahusbanekonferansen 24/9-2014 Av Bjørn Edvard Engstrøm, Ellingsrud Velforening: 1 Åpningsinnlegg under Ahusbanekonferansen 24/9-2014 Av Bjørn Edvard Engstrøm, Ellingsrud Velforening: Velkommen til en viktig konferanse! Konferansen er viktig som et ledd i å få realisert byggingen av

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Presentasjon Landsmøtet Svolvær

Presentasjon Landsmøtet Svolvær Presentasjon Landsmøtet Svolvær Red kvalitet Hva er det Petersplassen Tilnærming Folk kjenne seg igjen Dette landsmøtet har på mange og ulike måter konkludert med det samme: I fremtiden skal vi leve av

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12 Innhold Sammendrag... 2 Tabeller, figurer og kommentarer... 4 Elevtall... 4 Utvikling i elevtall... 4 Antall skoler og skolestørrelse... 5 Gruppestørrelse...

Detaljer

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon?

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Av: El isa b e t h Fo u g n e r SAMMENDRAG Fedre som har hele eller deler av sin inntekt som selvstendig

Detaljer

HALVÅRSRAPPORT SiN YTRE HELGELAND

HALVÅRSRAPPORT SiN YTRE HELGELAND HALVÅRSRAPPORT SiN YTRE HELGELAND Høsten 2009 MARI MOE KRYSINSKA Prosjekter i perioden 01.august-31.desember, 2009 1 INNHOLD: 1. REGIONALT PROSJEKT, LITTLE SHOP OF HORRORS...S. 3 2. REGIONALT PROSJEKT,

Detaljer

BI Studentsamfunn Bergen 10-11- 2014 REFERAT. Styremøte 10.11.2014 BI Bergen

BI Studentsamfunn Bergen 10-11- 2014 REFERAT. Styremøte 10.11.2014 BI Bergen REFERAT Styremøte 10.11.2014 BI Bergen 1 Innholdsfortegnelse Sak 65-14- Behandlingssak: Godkjenning av innkalling og dagsorden. Sak 66-14 - Behandlingssak: Valg av ordstyrer og referent Sak 67-14 - Behandlingssak:

Detaljer

Langfredag 2016: Mark 14,26-15,37

Langfredag 2016: Mark 14,26-15,37 Langfredag 2016: Mark 14,26-15,37 Vi har lyttet oss gjennom Jesu lidelseshistorie. Vi har hørt den før, på samme måte som nyhetssendingene fra Brussel stadig har repetert seg de siste dagene. Når voldsomme

Detaljer

Fra yrkesrisiko til kulturell kontroll? Tore Tjelmeland Phd. kandidat

Fra yrkesrisiko til kulturell kontroll? Tore Tjelmeland Phd. kandidat Fra yrkesrisiko til kulturell kontroll? Tore Tjelmeland Phd. kandidat Yrkesrisiko It is, however, interesting that this occupational group still has such high injury rates compared with other groups, despite

Detaljer

kulturinstitusjoner. For begge institusjonene har formidling og

kulturinstitusjoner. For begge institusjonene har formidling og Seminar om jødisk immateriell kulturarv Forfatter: Vidar Alne Paulsen, september 2014 Det siste året har Jødisk Museum i Oslo hatt et prosjekt gående sammen med Lise Paltiel fra Jødisk museum Trondheim.

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. BADREOM MORGEN Line er morgenkvalm. Noe hun har vært mye den siste uken. Hun kaster opp,

Detaljer

Teskjekjerringa er en hjertevenn!

Teskjekjerringa er en hjertevenn! Teskjekjerringa er en hjertevenn! En hjertevarm sommermusikal om mennesker og dyr i Alf Prøysens rike! Om forestillingen: Forestillingen ble spilt i juni -14 av 60 barn i alder 1-5 år, med hovedvekt på

Detaljer

STYREMØTE: BI STUDENTSAMFUNN

STYREMØTE: BI STUDENTSAMFUNN STYREMØTE: BI STUDENTSAMFUNN Dato: 21.10.2014 Tid: 15.30 Sted: BI Trondheim, U1 TILSTEDE: Leder, SPA, UA, AK, HR, SA, NLD, MA, MU, KA, FA Sak 135-14: Til behandling: Valg av ordstyrer og referent Forslag

Detaljer

Enebakk er en kommune hvor jord- og skogbruksnæringen tradisjonelt har hatt en sentral plass. Det har imidlertid etter hvert blitt langt mellom

Enebakk er en kommune hvor jord- og skogbruksnæringen tradisjonelt har hatt en sentral plass. Det har imidlertid etter hvert blitt langt mellom Enebakk er en kommune hvor jord- og skogbruksnæringen tradisjonelt har hatt en sentral plass. Det har imidlertid etter hvert blitt langt mellom husdyrbesetningene. Tilflyttingen til kommunen har vært stor

Detaljer

Likestilling, levekår og religiøsitet på Agder: Hvordan bringe debatten videre? May-Linda Magnussen, Agderforskning

Likestilling, levekår og religiøsitet på Agder: Hvordan bringe debatten videre? May-Linda Magnussen, Agderforskning Likestilling, levekår og religiøsitet på Agder: Hvordan bringe debatten videre? May-Linda Magnussen, Agderforskning Hva krever den fremtidige debatten av forskere, politikere, mediefolk og andre regionale

Detaljer

Appell vårsleppet 2007 Os Venstre Tore Rykkel

Appell vårsleppet 2007 Os Venstre Tore Rykkel Kjære Osinger, kjære medpolitikere! Vi har en jobb å gjøre! Aldri før har en forskningsrapport skapt så store bølger som nå. Aldri før har vi vært i en situasjon som vil berøre så mange menneskers liv

Detaljer

VENNSKAP TROMSØ-GAZA ÅRSMELDING 2007

VENNSKAP TROMSØ-GAZA ÅRSMELDING 2007 VENNSKAP TROMSØ-GAZA ÅRSMELDING 2007 Vennskap Tromsø Gaza er en religiøs- og partipolitisk uavhengig organisasjon og har som formål å fremme: Forståelse mellom folk i Tromsø og Gaza Gjensidig sosial- og

Detaljer

Kjære alle sammen - Det er en glede for meg å ønske velkommen til konferanse i hjembygda mi - VELKOMMEN TIL OPPDAL og VELKOMMEN TIL KOMMUNEKONFERANSE.

Kjære alle sammen - Det er en glede for meg å ønske velkommen til konferanse i hjembygda mi - VELKOMMEN TIL OPPDAL og VELKOMMEN TIL KOMMUNEKONFERANSE. Kjære alle sammen - Det er en glede for meg å ønske velkommen til konferanse i hjembygda mi - VELKOMMEN TIL OPPDAL og VELKOMMEN TIL KOMMUNEKONFERANSE. Mange av oss har nettopp møttes på nok et vellykka

Detaljer

ter». Men det er et problem med denne påstanden, for hvis den er absolutt sann, så må den være absolutt usann.

ter». Men det er et problem med denne påstanden, for hvis den er absolutt sann, så må den være absolutt usann. Da jeg var liten stilte jeg slike spørsmål som mange barn gjør. Barn vil vite hvor langt er langt, hvor lite er lite. Særlig vil de vite hvorfor? Jeg ble aldri voksen. Jeg stiller fremdeles sånne spørsmål,

Detaljer

Kultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo

Kultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo Kultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo De beste virksomheter i verden har tydelige svar på livets store spørsmål. De fleste andre har rikelig med svar på livets små spørsmål, men ikke på de

Detaljer

Hva sier brukerne om møtet med NAV-kontoret?

Hva sier brukerne om møtet med NAV-kontoret? Hva sier brukerne om møtet med NAV-kontoret? AV: MARTIN HEWITT SAMMENDRAG Våren 2007 ble det gjennomført en brukerundersøkelse rettet mot personbrukere ved de 25 første pilotkontorene i NAV. Resultatene

Detaljer

«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen.

«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen. Kjære foreldre! Vi har biting pågående på avdelingen. Dette er dessverre situasjoner som forekommer på småbarnsavdeling. Personalet på avdelingen prøver å jobbe målbevisst for å avverge bitesituasjonene.

Detaljer

Trygghet og innflytelse. i Fredrikstad kommune

Trygghet og innflytelse. i Fredrikstad kommune i Fredrikstad kommune Spørreundersøkelse blant kommunens innbyggere gjennomført på telefon 02.06-16.06. 2014 på oppdrag for Fredrikstad kommune 1 Om undersøkelsen 3 2 Hovedfunn 8 Contents 3 Oppsummering

Detaljer

REFERAT OØ2SK 04. januar 2014

REFERAT OØ2SK 04. januar 2014 REFERAT OØ2SK 04. januar 2014 TILSTEDE: Leder, Vara Sekretær, Kasserer, O&I leder, 7 stk. GSR, 1 stk. Vara GSR, RKM (8 stk. med stemmerett), totalt 13 stk. INNLEDENDE PUNKTER: Leder ønsket velkommen, vi

Detaljer

Eirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015

Eirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Eirik Sivertsen Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Takk for invitasjonen til å delta på dette seminaret i Alta og til å snakke om urfolkenes rolle i det arktiske samarbeidet. Jeg vil innledningsvis si

Detaljer

Vår dato: 30.11.2010 Vår referanse: SRY-møte 4-2010. Oppfølging av oppdragsbrev om fag- og timefordeling i yrkesfagene

Vår dato: 30.11.2010 Vår referanse: SRY-møte 4-2010. Oppfølging av oppdragsbrev om fag- og timefordeling i yrkesfagene VEDLEGG 1 Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan Vår dato: 30.11.2010 Vår referanse: Deres dato: Deres referanse: SRY-møte 4-2010 Dato: 09.12.2010 Sted: Oslo SRY-sak 20-05-2010 Dokument Innstilling:

Detaljer

Undervisningsressurser på Filosofi og Exphil 2016-2025

Undervisningsressurser på Filosofi og Exphil 2016-2025 Undervisningsressurser på Filosofi og Exphil 2016-2025 12.04.2016/ACL Beregning av behov for undervisningsressurser Kilder for dette er i all hovedsak arbeidspliktregnskapet og de kostnadsberegningene

Detaljer

næringsliv TEKNA-RAPPORT 3/2015

næringsliv TEKNA-RAPPORT 3/2015 Konkurranseklausuler i norsk næringsliv TEKNA-RAPPORT 3/2015 Konkurranseklausuler i norsk næringsliv Tekna-rapport 3/2015 Forord Tekna gjennomførte i juli og august 2015 en spørreundersøkelse blant Teknas

Detaljer

3...og hvorfor noen ikke blir det

3...og hvorfor noen ikke blir det 3...og hvorfor noen ikke blir det 3...og hvorfor noen ikke blir det Hva skal til for å få kvinnelige journalister til å søke lederstillinger? Hva motiverer og hva demotiverer? Også denne gangen har vi

Detaljer

Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005

Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005 Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005 Sammendrag Om lag 64 500 husholdningskunder skiftet leverandør i 1. kvartal 2005. Dette er en oppgang på 10 000 i forhold til 4. kvartal 2004, men lavere enn

Detaljer

MINORITETER I FOKUS BJERGSTEDIVISJONEN

MINORITETER I FOKUS BJERGSTEDIVISJONEN MINORITETER I FOKUS Sted: Stavanger bibliotek og kulturhus, Sølvberget Galleri 2/12/2011 Fredag 2. Desember ble rapporten hva vet vi om etnisk norsk kulturkonsum? offentliggjort på Sølvberget Stavanger

Detaljer

"Kunstens autonomi og kunstens økonomi" Utredning om kunstnerøkonomien høringssvar fra Norsk Billedhoggerforening

Kunstens autonomi og kunstens økonomi Utredning om kunstnerøkonomien høringssvar fra Norsk Billedhoggerforening Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep., 0030 Oslo. postmottak@kud.dep.no Oslo, 14.05.2015 "Kunstens autonomi og kunstens økonomi" Utredning om kunstnerøkonomien høringssvar fra Norsk Billedhoggerforening

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.»

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» 044-049 09.02.04 14:05 Side 2 «Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» Hans Petter Blad Det er svært få kvinner som regisserer spillefilm i Norge. For å bøte på dette problemet har det

Detaljer

Metodeskriv for undersøkelsen «Digital tilstand i høyere utdanning 2014», Norgesuniversitetets monitor

Metodeskriv for undersøkelsen «Digital tilstand i høyere utdanning 2014», Norgesuniversitetets monitor Metodeskriv for undersøkelsen «Digital tilstand i høyere utdanning 2014», Norgesuniversitetets monitor 1. Innledning Ipsos MMI har gjennomført en nasjonal undersøkelse om omfang, utbredelse og bruk av

Detaljer

1 Sentrale resultat i årets rapport

1 Sentrale resultat i årets rapport 1 Sentrale resultat i årets rapport 1.1 Fortsatt en del mangelfulle pasientdata I 2003 hadde man pasientdata av en akseptabel kvalitet for i overkant av 73 prosent av innleggelsene. Vi vet med andre ord

Detaljer

Heltid/deltid. Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007

Heltid/deltid. Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007 Heltid/deltid Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007 Kjære representantskap. Jeg takker for invitasjonen hit til Øyer for å snakke om heltid/deltid. 1 Deltid i kommunesektoren Stort omfang Viktig

Detaljer

Akershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene

Akershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene UNG I ARBEID FORORD Denne rapporten tar for seg den nåværende situasjonen til våre medlemmer som nettopp har startet sin karriere i arbeidslivet. Tallene er hentet fra lønnsundersøkelsen til Econa som

Detaljer

Christensen Etikk, lykke og arkitektur 2010-03-03

Christensen Etikk, lykke og arkitektur 2010-03-03 1 2 Plansmia i Evje 3 Lykke Hva gjør vi når ikke alle kan få det som de vil? Bør arkitekten ha siste ordet? Den som arkitekten bygger for? Samfunnet for øvrig? Og hvordan kan en diskusjon om lykke hjelpe

Detaljer

Eksamen MAT 1011 Matematikk 1P Høsten 2014

Eksamen MAT 1011 Matematikk 1P Høsten 2014 Eksamen MAT 1011 Matematikk 1P Høsten 2014 Oppgave 1 (2 poeng) Diagrammet ovenfor viser hvor mange bøker en forfatter har solgt hvert år de fire siste årene. Når var den prosentvise økningen i salget fra

Detaljer

Høyest dødelighet blant ufaglærte menn

Høyest dødelighet blant ufaglærte menn Sosioøkonomisk status og dødelighet 960-2000 Høyest dødelighet blant ufaglærte menn Mens dødeligheten blant ufaglærte menn ikke var spesielt høy i 960 og 970-årene, er det denne gruppen som har hatt den

Detaljer

Likestilling og livskvalitet 2007. Kort om undersøkelsen

Likestilling og livskvalitet 2007. Kort om undersøkelsen Likestilling og livskvalitet 27 Øystein Gullvåg Holter (NIKK) Cathrine Egeland (AFI) Helge Svare (AFI) Kort om undersøkelsen Oppdragsgiver: Barne- og likestillingsdepartementet Ca 28 respondenter 41 %

Detaljer

Redd verden. Steg 1: Legg til Ronny og søppelet. Sjekkliste. Introduksjon

Redd verden. Steg 1: Legg til Ronny og søppelet. Sjekkliste. Introduksjon Redd verden Nybegynner Scratch Introduksjon Kildesortering er viktig for å begrense hvor mye avfallet vårt påvirker miljøet. I dette spillet skal vi kildesortere og samtidig lære en hel del om meldinger

Detaljer

Oslo kommune. Møteinnkalling 3/10

Oslo kommune. Møteinnkalling 3/10 Oslo kommune Møteinnkalling 3/10 Møte: Rådet for funksjonshemmede Møtested: Bydelsadministrasjonen, Markveien 57 (inngang Korsgata) Møtetid: Tirsdag 08. juni 2010 kl. 17.00 SAKSKART Åpen halvtime Opprop

Detaljer

Har barn og unge med nedsatt funksjonsevne i dag de samme sjanser og muligheter som andre barn og unge? v/forsker Lars Grue

Har barn og unge med nedsatt funksjonsevne i dag de samme sjanser og muligheter som andre barn og unge? v/forsker Lars Grue FOREDRAG OSLO. 3. DESEMBER 2014 Har barn og unge med nedsatt funksjonsevne i dag de samme sjanser og muligheter som andre barn og unge? v/forsker Lars Grue For å svare på dette spørsmålet er det nyttig

Detaljer