Kan kunstnerpolitikken redde kunstnerne fra fattigdomsfellen?
|
|
- Ådne Dale
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 1 Per Mangset: Kan kunstnerpolitikken redde kunstnerne fra fattigdomsfellen? (foredrag for nordiske kulturadministratorer, Konstnärsnämnden, Stockholm, , litt revidert manus) Innledning Kan kunstnerpolitikken redde kunstnerne fra fattigdomsfellen? Det er den utfordrende tittelen jeg har satt på mitt foredrag. For kulturadministratorer og kulturpolitikere virker det trolig som en svært pessimistisk problemstilling. Sett fra deres synsvinkel er det vel bortimot en selvfølge at politikk og forvaltning virker, iallfall mer eller mindre, i forhold til de kulturpolitiske mål som er satt. Således erklærer den nye, blå-blå regjeringen i Norge optimistisk at den vil opprettholde offentlig støtte til et profesjonelt kulturliv. Og den forrige, rød-grønne regjeringen hadde også de beste intensjoner om å «arbeide for å styrke kunstnernes levekår» i sitt «Kulturløftet 3». Nylig avgått kulturminister Tajik ville således innføre nye stipendordninger i sitt ferske kulturbudsjett. For kort tid siden nedsatte hun også en arbeidsgruppe «som skal foreslå tiltak for å bedre kunstnernes levekår». Lykke på reisen, sier jeg. Men mon det er omsonst? Kanskje det ikke nytter, når alt kommer til alt? Kanskje kunstnere flest er dømt til fattigdom? Den hollandske billedkunstneren og økonomen Hans Abbing er iallfall skeptisk. Han mener at offentlig kunststøtte på lang sikt virker mot sin hensikt. Det bidrar heller til å forverre enn til å bøte på kostnadskrisa på kunstfeltet. Nordisk kunstnerpolitikk Men den nordiske kunstnerpolitikken har gjennomgående vært mer optimistisk. Vi skiller oss som kjent fra mange andre land ved å legge stor vekt på velferdsorienterte individuelle støtteordninger til kunstnere. Andre land legger heller vekt, enten på (1) støtte til kunstneriske prosjekter, eller på (2) individuelt opphavsrettslig vederlag. Eller på begge deler. I Norden satser vi i tillegg til dette altså mye på individuelle arbeidsstipendier, reisestipendier, materialstipendier, utstillingsstipendier, mm. Dessuten har vi en sterk tradisjon for indirekte kunstnerstøtte gjennom fast eller midlertidig tilsetting av utøvende kunstnere ved offentlig subsidierte teatre, orkestre mm. Slik får mange skuespillere og musikere anstendig tarifflønn, langt høyere enn skapende kunstnere flest. Den nordiske kunst- og kunstnerstøtten blir også vurdert som generelt mer generøs enn tilsvarende kunststøtte i mange andre land. Dessuten har vi en særskilt tradisjon for at kunstnerorganisasjonene har sterk innflytelse på den statlige kunstnerstøtten. Vi samfunnsforskere snakker gjerne om korporative ordninger og peker på at korporatisme vanskelig kan forenes med prinsippet om en «armlengdes avstand» mellom
2 2 politikkens og kunstens sfærer. Samtidig er det grunn til å tro at kunstnerorganisasjonene har bidratt til den relativt sterke, velferdsorienterte kunstnerpolitikken i de nordiske land. I Norge ble de viktigste elementene i den nye kunstnerpolitikken etablert på 1970-tallet, med den såkalte «Kunstneraksjonen 1974» som pådriver. Det ble innført garantert minsteinntekt, arbeidsstipendier, en rekke andre stipendier og forhandlingsrett mellom kunstnerorganisasjonene og staten. Hvordan har det virket? Har det bidratt til å få kunstnere flest ut av fattigdomsfellen? Til forskjell fra mange andre land har vi i Norge hatt mulighet til å undersøke utviklingen av inntekts- og arbeidssituasjonen for kunstnere ved hjelp relativt pålitelige landsrepresentative surveyundersøkelser over tid, det vil si i , og Det henger sammen med at de fleste profesjonelle kunstnere i Norge tradisjonelt har vært medlemmer av kunstnerorganisasjoner. Jeg var med på å gjennomføre den siste av disse undersøkelsene, sammen med Knut Løyland og Mari Torvik Heian ved Telemarksforsking. Kanskje var det siste gang man kan gjøre en slik undersøkelse, dels fordi flere postmoderne kunstnere svikter kunstnerorganisasjonene, dels fordi verken de eller andre svarer på spørreskjemaer lenger. Rapporten vår kom iallfall ut i Seinere har vi også analysert kunstnernes levekår i noen artikler. Hva vet vi så ut ifra dette om utviklingen av kunstnernes levekår? Utviklingen av kunstnernes levekår De norske kunstnerundersøkelsene som altså er gjennomført over en periode på over 25 år viser gjennomgående at store kunstnergrupper har ganske lave inntekter, klart lavere enn folk flest. Den typiske årlige kunstneriske inntekten (medianinntekten) for en billedkunstner var på bare NOK i 2006 (det vil si ca Euro); for dansekunstnere var den kunstneriske årsinntekten på NOK; for hele kunstnerbefolkningen var den på NOK (det vil si på vel Euro årlig). Mange kunstnere kompenserer imidlertid for de lave kunstneriske inntektene med annet arbeid dels kunstnerisk tilknyttet arbeid, dels andre typer arbeid (for eksempel taxikjøring eller arbeid i helsesektoren). Men fortsatt tjente kunstnere flest betydelig mindre enn andre yrkesaktive i Undersøkelsene viste også inntektsforskjellene mellom kunstnergrupper har holdt seg forbausende stabile over tid. Det var de visuelle kunstnerne billedkunstnere, kunsthåndverkere og fotografer sammen med ballettdansere, som rangerte lavest i det kunstneriske inntektshierarkiet i Bortsett fra noen mindre innbyrdes omrokkeringer var det fortsatt slik både i 1993 og i De visuelle kunstnerne og danserne befant seg stadig
3 3 på bunnen av det kunstneriske inntektshierarkiet, iallfall så lenge vi holder oss bare til kunstneriske inntekter. På den andre siden befant scenekunstnerne i denne sammenheng særlig skuespillere og sceneinstruktører seg nær toppen av det kunstneriske inntektshierarkiet på alle tre tidspunkter, uten at dette uten videre forteller om en svært høy levestandard. Når mange scenekunstnere har en nokså anstendig inntekt, skyldes det selvsagt for en stor del at de ofte er fast eller midlertidig tilsatt ved tungt offentlig subsidierte scenekunstinstitusjoner. Og det meste av teatrenes og orkestrenes budsjetter går jo til lønn til de ansatte. Det fins noen klassiske, vedvarende skillelinjer når det gjelder inntektsforskjeller i kunstnerbefolkningen: Selvstendige kunstnere tjener ofte mindre enn ansatte; utøvende frilansere tjener ofte mindre enn utøvende ansatte kunstnere, osv. Det betyr jo at det kan være store inntektsforskjeller innad i kunstnergrupper med et gjennomsnittlige relativt høyt inntektsnivå: Mens fast og midlertidig ansatte skuespillere tjener relativt bra, må en god del frilansskuespillere nøye seg med svært lave kunstneriske inntekter. Mange lavinntektskunstnere kombinerer da som nevnt det kunstneriske arbeidet med annet arbeid, eller de har en ektefelle eller samboer som sørger for anstendige levekår for familien. Dessuten kan vi ikke slutte at alle selvstendige eller alle frilansere har lave inntekter. Inntektsforskjellene kan være store, jo noen ganger enorme, også innenfor disse kategoriene: Noen suksessrike selvstendige kunstnere for eksempel billedkunstnere oppnår svært høye inntekter, mens den typiske profesjonelle billedkunstneren ikke tjener stort på sitt kunstneriske arbeid. Noen populære frilansskuespillere gjør betydelig kommersiell suksess, mens mange frilansskuespillere i utkanten av arbeidsmarkedet har svært lave og ustabile inntekter av sitt kunstneriske arbeid. Tilstrømningen av nye rekrutter er viktig for å forstå utviklingen på de forskjellige kunstneriske arbeidsmarkedene. Kulturøkonomen Vidar Ringstad (2005:194) slår fast at det de seinere år har skjedd «en enorm tilstrømning til kunstneryrkene i alle de rike land». Man kan jo spekulere på om dette er et økonomisk overskuddsfenomen, om det skyldes en type generell individualistisk selvrealiseringskultur blant de unge, og om tilstrømningen vedvarer i økonomisk mer usikre tider. Jeg lar disse spørsmålene ligge. Våre egne undersøkelser bekrefter imidlertid langt på vei Ringstads påstand: Fra ca til 1993 vokste den totale kunstnerbefolkningen i Norge med %. Og fra 1993 til 2006 vokste den omtrent tilsvarende. Litt avhengig av hvordan man avgrenser «profesjonell kunstner», anslo vi antall
4 4 profesjonelle kunstnere i Norge til ca i Ingen stor yrkesgruppe, men åpenbart flere kunstnere enn de ulike kunstmarkedene helt greier å absorbere. Hvordan har så norske kunstneres inntekter utviklet seg fra rundt 1980 til 2006? Det fins en internasjonal kunstneraksjon som hevder at kunstneres levekår generelt «prekariseres». Men prekariserings-hypotesen får bare delvis støtte i våre data. Vi konstaterer at det ikke har skjedd noen generell realnedgang, men tvert om en viss realvekst, i norske kunstneres inntekter i denne perioden. Kunstnere flest er altså ikke blitt fattigere i absolutt forstand. Prekariseringsaksjonen kan likevel ha en viss rett: Realinntektene til kunstnere generelt har vokst mindre enn for andre yrkesgrupper. Dessuten tyder mye på at iallfall scenekunstnerne lever mer økonomisk usikkert enn før, på grunn av økt frilans-, deltids- og midlertidig arbeid. Realinntektsveksten for norske yrkesaktive generelt var på rundt 40 % fra 1993 til Den tilsvarende realinntektsøkningen for kunstnere generelt var betraktelig lavere på knapt 19 %. Det kan således være rimelig å snakke om en form for «relativ deprivasjon» - en relativ prekarisering. Kunstnere flest er blitt hengende etter i inntektsutviklingen. Trass i en aktiv kunstnerpolitikk de siste 40 år ser det slik sett ut til at mange kunstnere er blitt sittende fast i en fattigdomsfelle. Vi har ingen systematisk kunnskap om inntektsutviklingen for norske kunstnere etter Men det er liten grunn til å tro at inntektssituasjonen har bedret seg veldig mye. Det kan også virke som om myndighetene trass i mye fin retorikk har mistet mye av troen på en stor bedring. Støtte til «kunstnerformål» var nemlig et av områdene som hadde svakest vekst på statlige kulturbudsjetter fra 2005 til 2013, en periode da den statlige kulturstøtten ellers vokste formidabelt i Norge. Ettersom man nå også har vedtatt å utfase den såkalte garantiinntekten for kunstnere, kan man spørre om den typisk norske og kanskje nordiske kunstnerpolitikken som ble etablert på 1970-tallet, nå er inne i en avviklingsfase. Realinntektsutviklingen fra 1993 til 2006 har imidlertid variert mellom kunstnergrupper. Noen grupper har hatt ganske kraftig realvekst. Det gjelder blant andre kunsthåndverkerne (77 %), oversetterne (54 %) og filmkunstnerne (44 %), ifølge våre tall. Derimot har musikere (2,2 %), scenografer (- 1,4 %), sceneinstruktører (-1,1 %) og skuespillere (- 8,2 %) stagnert eller gått tilbake når det gjelder realinntekter. 1 Kunstmarked og kunstneryrke Men hvorfor er det så vanskelig å få gjort noe med kunstnernes fattigdomsproblem? Hvorfor blir store kunstnergrupper systematisk hengende etter i inntektsutviklingen, trass i god vilje og 1 Heian m.fl. 2008:208.
5 5 aktiv kunstnerpolitikk fra offentlige myndigheter? Kunstmarkedene er ikke uten videre som andre arbeidsmarkeder, og kunstnere er ikke uten videre som andre yrkesgrupper. Det dreier seg i høy grad om risikoyrker, der det er vanskelig å forutsi hvem som vil lykkes både kunstnerisk og økonomisk. Svært mange ønsker en eller gang i løpet av livet å bli kunstnere. «Mange er kalt, men få er utvalgt», som det het i en rapport jeg skrev for noen år siden (2004). Bare en liten del av de håpefulle slipper inn ved de profesjonelle kunstutdanningene. Enda færre greier å etablere seg varig som yrkesaktive kunstnere. Sånn sett er det litt av et lotterispill å satse på en kunstnerkarriere. Det kunstneriske anerkjennelsesog kvalitetshierarkiet innenfor de ulike kunstnergruppene er dessuten svært bratt. Det samme gjelder inntektshierarkiet. Det betyr at mange profesjonelle kunstnere blir værende på bunnen av pyramiden, med moderat anerkjennelse og ofte lave inntekter. Inntektsfordelingen innenfor kunstneryrkene er som kjent oftest slik at noen få oppnår svært høye inntekter, mens det store gross må nøye seg med middelmådige eller lave inntekter. Derfor gir gjennomsnittstall et noe misvisende inntrykk av inntektssituasjonen innenfor en kunstnergruppe. Det er som regel mer treffende å se på medianinntekten det vil si på inntekten til den som ligger midt i fordelingen for å få et inntrykk av den typiske inntekten innenfor en gitt kunstnergruppe. Kunstnerundersøkelser viser gjerne at medianinntekten er betraktelig lavere enn gjennomsnittsinntekten. Noen få kunstnere med svært høye inntekter trekker gjennomsnittet opp. Ettersom køen av rekrutter til kunstnerisk utdanning og arbeid er så stor, bidrar det utvilsomt til et press på inntektsutviklingen: Det fins alltid en sulten frilansskuespiller eller -danser utenfor porten til teateret som gjerne kunne tenkt seg å gjøre jobben for mindre betaling eller kanskje uten å få betalt i det hele tatt. Overskuddet på rekrutter og eksistensen av en slik reservearmé påvirker utvilsomt inntektsdannelsen. En skulle da kanskje tro at den vedvarende usikkerheten særlig blant skapende kunstnere og frilansere ville skremme mange fra å søke seg til kunstneryrkene. Men lite tyder på at det er slik, iallfall så lenge vi er, eller har vært, inne i en høykonjunktur. Tvert om tyder både mine og andres undersøkelser på at mange kunstnere er preget av den såkalte karismatiske kunstnermyten. Det vil si at de er tilbøyelige til å ignorere usikkerheten for egen del. De fleste har gjerne en sterk tro på at nettopp de selv vil lykkes som kunstnere. Ja, mange er til og med besjelet av en tro på at de er «født til kunstnere», at de har et særskilt talent eller kall, og at de har helt unike forutsetninger for å lykkes som kunstnere framfor mange andre. Denne karismatiske troen på eget talent, eller egne «nådegaver», fungerer dermed som et slags psykologisk panser, en beskyttelse, mot den
6 6 usikkerheten som faktisk rår på de kunstneriske arbeidsmarkedene. Mange rekrutter til kunstnerkarrierer overvurderer derfor sine sjanser for å lykkes. De er induced to take risks by a probabilistic miscalculation. Occupations where enormous rewards are concentrated in the hands of a small number of practitioners while the majority of entrants may do poorly entail a high degree of uncertainty; entry into these fields is like a lottery where players overestimate their chances, skriver således den franske kultursosiologen Pierre-Michel Menger (2006:777). Mange kunstnerne er dømt til en nokså prekær livssituasjon på bunnen av anerkjennelses- og/eller inntektshierarkiet. Mange kombinerer kunstnerisk arbeid med annet arbeid. En god del blir stående mer eller mindre ved inngangsporten til de kunstneriske arbeidsmarkedene som en permanent reservearmé. En god del men kanskje færre enn en skulle tro orienterer seg etter hvert ut av kunstneryrket og permanent over i det midlertidige biyrket. Men styrken i den karismatiske kunstnermyten gjør nok ofte en slik reorientering vanskelig, ja smertefull. Jeg kjenner ikke til noen forskningsbaserte studier av nettopp denne kategorien av frafalne. Slik forskning trengs. Konklusjoner Hvordan skal vi så konkludere? Kan kunstnerpolitikken redde kunstnerne fra fattigdomsfellen? Jeg vil ikke påstå at kunstnerpolitikken er uten betydning. Det er for eksempel påtakelige forskjeller i kunstneres levekår mellom land. Og de nordiske land kommer neppe dårligst ut i en internasjonal sammenligning. Men utviklingen i Norden de siste årene gir grunn til å mane til nøkternhet, om ikke pessimisme, når det gjelder mulighetene til å løse kunstneres inntektsproblemer ad politisk vei. Effekten av de kunstnerpolitiske tiltakene de siste årene har vært ganske begrenset, noe som avspeiler de særtrekk ved kunstarbeidsmarkedene som jeg har omtalt foran. Hvis man ser spesielt på utviklingen av norske kunstneres levekår fra til 2006, som vi har hatt mulighet til å studere nærmere, er det noen interessante trekk som faller i øynene: (1) Perioden fra tidlig 1990-tall til 2006 var i Norge preget av høykonjunktur og stor generell realinntektsutvikling for de fleste yrkesaktive. Helt generelt burde dette også bidra til økt etterspørsel etter kunstneres produkter. Men som vi har sett, hadde norske kunstnere gjennomgående en langt svakere realinntektsutvikling enn den øvrige yrkesaktive befolkningen.
7 7 (2) Én forklaring på den relativt svake realinntektsutviklingen kan være tilstrømningen av flere profesjonelle kunstnere. Vi beregnet som nevnt en «genuin vekst» - altså en vekst basert på samme kunstnerdefinisjon på % fra 1993 til Selv om markedet for kunstneres produkter kanskje har økt i perioden, er det blitt flere å dele på «flere om beinet», som vi gjerne sier på norsk. Det kan være en forklaring på den «relative deprivasjonen» kunstnere flest har opplevd. (3) Hvis vi ser nærmere på sammenhengen mellom a) tilstrømning av kunstnere og b) realinntektsutvikling innenfor spesifikke kunstnergrupper, blir bildet mer tvetydig. Men forklaringen synes å passe for skuespillerne. De er som nevnt den kunstnergruppen som har hatt svakest realinntektsutvikling fra 1993 til 2006, faktisk en realnedgang på - 8 %. Det er nærliggende å se dette i sammenheng med en kraftig vekst i antall skuespillere i samme periode, det vil si mer enn en dobling (Heian m.fl. 2008:75). Arbeidsmarkedet for profesjonelle skuespillere er nok også betydelig utvidet, men altså ikke nok til å kompensere for den store tilstrømningen. En annen faktor som sikkert har medvirket til realnedgangen, er den sterke overgangen fra fast ansatte til frilans skuespillere: Andelen fast ansatte skuespillere og dukkespillere sank fra 43 % til 19 % i perioden Men det er ingen entydig sammenheng mellom (a) tilstrømning og (b) realinntektsutvikling innenfor spesifikke kunstnergrupper: Riktignok hadde både musikere/sangere/dirigenter (populasjonsvekst 173 %, realinntektsutvikling + 2,2 %), sceneinstruktører (97 % /- 1,1 %), dansekunstnere (79 % /+ 11,2 %) og kunstneriske fotografer (65 % /+ 14,6 %) stor tilstrømning av nye kunstnere, men moderat realinntektsutvikling fra 1993 til 2006 (Heian m.fl. 2008:75, 208). Men vi ser samtidig at enkelte andre kunstnergrupper som filmkunstnerne både hadde stor tilstrømning og solid realinntektsvekst (108 % /+ 43,5 %). Og vi ser dessuten at to ganske nærskyldte kunstnergrupper billedkunstnerne og kunsthåndverkerne har hatt omtrent like stor relativt tilstrømning, men helt ulik realinntektsutvikling: Antallet billedkunstnere økte betraktelig (23,5 %), mens realinntektsutviklingen sto nesten stille (+ 3 %) i perioden. Antallet kunsthåndverkere økte nesten like mye (20,5 %), men realinntektsutviklingen var likevel svært sterk (76,7 %) (riktignok fra et svært lavt utgangspunkt). Selv om tilstrømningen av nye rekrutter kan være en viktig forklaringsfaktor, er det åpenbart flere andre faktorer som spiller inn når en skal forklare inntektsutviklingen innenfor den enkelte kunstnergruppe.
8 8 (4) Påstanden om at norske kulturmyndigheter «syr puter under armene» på kunstnerne, får liten støtte i vårt materiale, iallfall ikke så lenge vi holder oss til garanti- og stipendordninger som spesifikt kommer de skapende kunstnerne til gode. Den såkalte garantiinntekten som har vært en svært viktig støtte til billedkunstnere, kunsthåndverkere og forfattere siden 1970-tallet hadde iallfall en svakere realvekst enn konsumprisindeksen fra 1993 til Nå fases den også helt ut, samtidig som statlig kunstnerstøtte har vært en taper på statens kulturbudsjett de siste årene. (5) Men hvis man vil være litt demagogisk, kan man jo si at nordiske kulturmyndigheter har «sydd puter under armene» på en del utøvende kunstnere, det vil si på en god del skuespillere og musikere med fast (eller midlertidig) ansettelse og tarifflønn i tungt statlig subsidierte institusjonsteatre og symfoniorkestre. Disse utøvende kunstnerne har jo nytt godt av langt mindre jobbmessig usikkerhet enn de fleste andre kunstnere. Kanskje man kunne løse fattigdomsproblemet blant kunstnere ved å ansette alle både skapende og utøvende både billedkunstnere, forfattere, skuespillere, dansere og musikere på statlig garantert tarifflønn? Utviklingen går jo i motsatt retning, både av kunstneriske, økonomiske og politiske grunner. Antall fast ansatte skuespillere ved norske institusjonsteatre er redusert og strengt kontrollert. Eksperimentet med en type automatisk garantiinntekt for hollandske billedkunstnere på og 80-tallet og ordningen med en særskilt arbeidsledighetstrygd for utøvende franske kunstnere illustrerer noen av problemene med slike mer eller mindre automatiske ordninger: De åpner lett for ukontrollert tilstrømning og misbruk. (6) Men kanskje markedet kan redde kunstnerne fra fattigdomsfellen? Mange politikere og noen forskere har stor tro på økt etterspørsel etter kunstnernes tjenester i det private næringsliv framover. Gran og De Paoli (2005: 17) skriver for eksempel: «Når en økende andel bedrifter bruker midler til utvikling av ansatte på innleide kunstnere, betyr det at kunstnerne er i ferd med å innta rollen til tidligere lederkonsulenter. Kunstnere har både verdier og kompetanser som næringslivet søker.» Det er ikke vanskelig å finne enkelteksempler på slikt samarbeid mellom kunstnere og næringsliv, for eksempel på at bedrifter leier inn skuespillere til seminarer om bedriftskultur og - kommunikasjon. Men det foreligger foreløpig ingen solid empirisk dokumentasjon på at slikt samarbeid har noe særlig omfang, eller på at inntekter fra slike oppdrag betyr mye for kunstnernes økonomi. Jeg har liten tro på at slike markedsstrategier kan redde mange kunstnere fra fattigdomsfellen.
9 9 Nei, jeg er redd den eventuelle politiske løsningen på kunstnernes fattigdomsproblem ligger et annet sted. For min del kan myndighetene gjerne styrke de typisk nordiske stipend- og garantiordningene, gjerne også subsidiere utøvende kunstnere indirekte gjennom institusjonsstøtte. De totale samfunnsøkonomiske kostnadene ville tross alt ikke vært enorme. Men jeg tror likevel det mest virksomme og realistiske virkemiddelet ligger i en form for rekrutteringskontroll. Søkelyset må altså rettes mot kunstutdanningene, mot stipendier og annen støtte til unge talenter. Hvor langt skal man gå når det gjelder å stimulere flere unge til å satse på en kunstnerisk karriere? Er det mulig og ønskelig å få bedre kontroll med tilstrømningen av nye rekrutter? Eller støter slike politiske motstrategier mot liberale prinsipper om fritt utdanningsvalg? I hvilken grad det er politisk mulig å utforme en slik mer eller mindre restriktiv rekrutteringspolitikk, i en tid da hver-og-en-mann titulerer seg som «forfatter», og da de aller fleste satser på en suksessrik musiker- eller skuespillerkarriere via Idol, skal være usagt. Men selv med en noe sterkere og mer målrettet rekrutteringskontroll unngår man neppe at mange kunstnere havner i fattigdomsfellen.
Hvorfor blir norske kunstnere fattigere?
1 Hvorfor blir norske kunstnere fattigere? Introduksjon for Myndigheten for kulturanalys og Norsk kulturråd, 2. desember 2015, i Kulturrådets lokaler. Introduksjon. Hvorfor blir kunstnerne fattigere i
DetaljerKunstnerpolitikk og kulturøkonomi i Norge og Sverige
1 Kunstnerpolitikk og kulturøkonomi i Norge og Sverige Introduksjon Jeg vil først takke for at jeg er blitt invitert hit for å snakke om kunstnerpolitikk og kulturøkonomi, tema som jeg har arbeidet med
Detaljerlykkes. De er induced to take risks by a probabilistic miscalculation, skriver Pierre-Michel Menger (2006).
1 Sentrale utviklingstrekk nasjonalt og regionalt i det profesjonelle kunstlivet. Hva er effekten av mulige tiltak, både politiske og andre? (foredrag på konferansen Kunsten i bristepunktet mellom bygda
DetaljerKunstnerundersøkelsen 2013
Kunstnerundersøkelsen 2013 Kunstnernes inntekter Revidert utgave MARI TORVIK HEIAN, KNUT LØYLAND OG BÅRD KLEPPE TF-rapport nr. 350 2015 Tittel: Kunstnerundersøkelsen 2013 Undertittel: Kunstnernes inntekter
DetaljerKunstnerpolitikk og kunstnerøkonomi. En komparativ skisse
1 Per Mangset og Mari Torvik Heian Kunstnerpolitikk og kunstnerøkonomi. En komparativ skisse Paper til Den tredje nordiske konferansen i kulturpolitikkforskning, Bø, 23.-24. august, 2007. Innledning Kunstnere
DetaljerLikestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive
Pressenotat fra Manpower 7. mars 2011 Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Når arbeidsgiveren aktivt forsøker å skape likestilte muligheter for kvinner og menn på arbeidsplassen, ser
DetaljerManpower Work Life Rapport 2012 DRØMMEJOBBEN 2012
Manpower Work Life Rapport 2012 DRØMMEJOBBEN 2012 Alle vil ha drømmejobben. Men hva betyr det i dag og hvilke typer jobber er det nordmenn drømmer mest om? INGENIØR ER DEN NYE DRØMMEJOBBEN Det er en jevn
DetaljerForslag til kvotefordeling 2009
Forslag til kvotefordeling 2009 I St. prp. Nr. 1 for 2009 fra Kultur og kirkedepartementet sies følgende om kvotefordelingen mellom kunstnergruppene: "Utvalget for statens stipend og garantiinntekter for
DetaljerBILLEDKUNST TEMA. Levekår 2008
Levekår BILLEDKUNST TEMA Levekår 2008 Ansvarlig redaktør: Ingvill Henmo Redaksjonssekretær: Line Ruud Ørslien Redaksjonsråd: Halvor Haugen, Janicke Iversen, Samir M kadmi, Nina Schjønsby og Beate Petersen
DetaljerKUNSTNERNES AKTIVITET, ARBEIDS- OG INNTEKTSFORHOLD, 2006
KUNSTNERNES AKTIVITET, ARBEIDS- OG INNTEKTSFORHOLD, 2006 Av Mari Torvik Heian, Knut Løyland og Per Mangset Rapport nr 241 Revidert utgave 2008 Telemarksforsking-Bø FORORD Denne rapporten dokumenterer
DetaljerFigur 1: Drømmejobb blant alle respondenter (ansatte, studenter, arbeidssøkende og selvstendig næringsdrivende)
Manpower Work Life Rapport 2011 Drømmejobben 2011 Alle vil ha drømmejobben. Men hva betyr det i dag og hvilke typer jobber drømmer nordmenn hovedsakelig om? Manpower Work Life har i flere år studert forandringene
DetaljerMatt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015
Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Jeremia ble kalt til profet. Han var ung. Han var redd. Han ville trekke seg, men Gud visste hva han gjorde. Det var Jeremia han ville bruke. I dag møtes
DetaljerUtredning om kunstnerøkonomi Attn: Utredningsleder Vigdis Moe Skarstein E-post: postmottak@kud.dep.no. Oslo, 15. august 2014
Utredning om kunstnerøkonomi Attn: Utredningsleder Vigdis Moe Skarstein E-post: postmottak@kud.dep.no Oslo, 15. august 2014 Utredning av kunstnerøkonomien - Innspill fra Skuespiller- og danseralliansen
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerHvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?
Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk
DetaljerDatamodellering 101 En tenkt høgskoledatabase
Datamodellering 101 En tenkt høgskoledatabase Spesifikasjoner for databasen vi skal modellere: Oversikt over studenter med: Fullt navn Klasse Studium Avdeling Brukernavn Fødselsdag Adresse Telefonnummer
DetaljerTelemarksforskings rapport om kunstnernes aktivitet, arbeids- og inntektsforhold Høringsuttalelse fra Norske Billedkunstnere
Kulturdepartementet, Postboks 8030 Dep., 0030 Oslo. Ref.: 2006/00143KU/KU1 ILK:sko 01.07.2008 Telemarksforskings rapport om kunstnernes aktivitet, arbeids- og inntektsforhold 2006. Høringsuttalelse fra
DetaljerSysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land
Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen
DetaljerKUNSTNERNES AKTIVITET, ARBEIDS- OG INNTEKTSFORHOLD, 2006
KUNSTNERNES AKTIVITET, ARBEIDS- OG INNTEKTSFORHOLD, 2006 Av Mari Torvik Heian, Knut Løyland og Per Mangset Rapport nr 241 2008 Telemarksforsking-Bø Telemarksforsking-Bø 2008 Rapport nr. 241 ISBN 978-82-7401-262-2
DetaljerKNUT GEORG ANDRESEN M A N N E N S O M V I L L E D Ø LY K K E L I G
KNUT GEORG ANDRESEN MANNEN SOM VILLE DØ LYKKELIG Knut Georg Andresen MANNEN SOM VILLE DØ LYKKELIG Fair Forlag AS Copyright Fair Forlag AS 2012 Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen Omslagsdesign: MAD
DetaljerDet står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:
Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.
DetaljerKvinne 30, Berit eksempler på globale skårer
Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:
DetaljerEt studieopplegg til Kulde av Lars Norèn.
Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Utarbeidet av lektor Øyvind Eide. Noen forslag til enkle spill i klasserommet Noen spørsmål/arbeidsoppgaver i forbindelse med stykket Gode teatergjenger Dette
DetaljerKultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo
Kultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo De beste virksomheter i verden har tydelige svar på livets store spørsmål. De fleste andre har rikelig med svar på livets små spørsmål, men ikke på de
Detaljer"Kunstens autonomi og kunstens økonomi" Utredning om kunstnerøkonomien høringssvar fra Norsk Billedhoggerforening
Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep., 0030 Oslo. postmottak@kud.dep.no Oslo, 14.05.2015 "Kunstens autonomi og kunstens økonomi" Utredning om kunstnerøkonomien høringssvar fra Norsk Billedhoggerforening
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerHALVÅRSRAPPORT SiN YTRE HELGELAND
HALVÅRSRAPPORT SiN YTRE HELGELAND Høsten 2009 MARI MOE KRYSINSKA Prosjekter i perioden 01.august-31.desember, 2009 1 INNHOLD: 1. REGIONALT PROSJEKT, LITTLE SHOP OF HORRORS...S. 3 2. REGIONALT PROSJEKT,
DetaljerRapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi
Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og
DetaljerOrdfører fremmet følgende forslag; Høringsuttalelse: OM KONSESJONSLOV OG BOPLIKT
Behandling i Formannskap: Rita Roaldsen leverte/fremmet følgende forslag i saken før hun forlot møtet; Gratangen kommune går imot en fullstendig avskaffelse av konsesjonsloven og boplikten. Konsesjonsloven
DetaljerKVALIFISERINGSPROGRAMMET
KVALIFISERINGSPROGRAMMET Hvert år kommer mange i jobb takket være deltakelse i Kvalifiseringsprogrammet. Er det din tur nå? Eller kjenner du noen andre dette kan være aktuelt for? Ønsker du å komme i arbeid,
DetaljerEIGENGRAU av Penelope Skinner
EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.
DetaljerContext Questionnaire Sykepleie
Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-
DetaljerBygging av mestringstillit
Bygging av mestringstillit Grunnlagsforståelser: Om å møte andre folk og tenke at de er tilregnelige selv om de erfarer å være situasjonsstyrte (årsaksbestemte) Noen mål Forklare automatisert atferd Løfte
DetaljerGrammatikk Adverb. Forteller oss noe nytt om ord eller setninger
Side 1 av 10 Tekst og filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 20. november 2003 Forteller oss noe nytt om ord eller setninger er navnet på en rekke småord i språket som forteller oss noe om
DetaljerDen økonomiske situasjonen i kommunesektoren
Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2008 I forbindelse med det første konsultasjonsmøtet om statsbudsjettet
DetaljerTalen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.
Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og
Detaljer1. Aleneboendes demografi
Aleneboendes levekår Aleneboendes demografi Arne S. Andersen 1. Aleneboendes demografi En stor og voksende befolkningsgruppe Rundt 900 000 nordmenn må regnes som aleneboende. Denne befolkningsgruppen har
DetaljerProof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.
PROOF av David Auburn Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far,
Detaljer1 = Sterkt uenig 2 = Uenig 3 = Nøytral 4 = Enig 5 = Svært enig. Jeg er en gavmild person som ofte gir eller låner ut penger til andre.
Sacred Money Archetypes 1 = Sterkt uenig 2 = Uenig 3 = Nøytral 4 = Enig 5 = Svært enig GRUPPE 1: Jeg er en gavmild person som ofte gir eller låner ut penger til andre. K2 Jeg liker å vurdere fordelene
DetaljerMaler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads.
Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Om du føler at du trenger mer bakgrunn, gå tilbake å lytt til webinaropptaket # 3. Der forteller jeg mer om hvorfor og hva som
DetaljerNasjonalmuseets innspill til Kunstnermeldingen
Nasjonalmuseets innspill til Kunstnermeldingen 1.2.2019 Bakgrunn... 2 Nasjonalmuseet som arena for kunstnerisk virksomhet... 2 Billedkunstnere, kunsthåndverkere og designere... 3 1. Utstillingsvederlag...
DetaljerVelkommen til minikurs om selvfølelse
Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse
DetaljerEvaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven
TØI rapport 498/2000 Forfatter: Fridulv Sagberg Oslo 2000, 45 sider Sammendrag: Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven Aldersgrensen for øvelseskjøring
DetaljerKjære unge dialektforskere,
Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men
DetaljerFamilier med funksjonshemmede barn. Oppvekst og familie. Lese og skrivevansker / Dysleksi.
Familier med funksjonshemmede barn. Oppvekst og familie. Lese og skrivevansker / Dysleksi. Dysleksi går ikke over når du er blitt 18 år. Laila Brandsdal Johnson. Dysleksi Vestfold I Norge er det over
DetaljerSvarene dine vil lagres automatisk underveis. Dersom du må avbryte prosessen før du er
Velkommen til Undersøkelse om kunstneres inntekter 2013 Svarene dine vil lagres automatisk underveis. Dersom du må avbryte prosessen før du er ferdig med spørreskjemaet, vil de svarene du har lagt inn
DetaljerHva er din største utfordring når det handler om å selge og å rekruttere?
Hva er din største utfordring når det handler om å selge og å rekruttere? 3 vanlige feil de fleste gjør som dreper veksten i vår bedrift: 1. Vi gjør det om oss. Selvfølgelig ønsker du å dele det du selv
DetaljerManus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. HANNAH
GIRLS av Lena Dunham Scene for to kvinner Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. INT. I LEILIGHETEN TIL OG.KVELD Vent, så du kjøpte
DetaljerMinikurs på nett i tre trinn. Del 1
Minikurs på nett i tre trinn Del 1 Vi er født med forutsetningene for å kunne utføre våre livsoppgaver, enten vi har én stor eller mange mindre. Eller kanskje mange mindre som blir en stor tilsammen. Våre
DetaljerHva er bærekraftig utvikling?
Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle
DetaljerDIFI Direktoratet for forvaltning og IKT
DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT Befolkningsundersøkelse holdninger til og erfaringer med skriftlig informasjon fra offentlige myndigheter TNS Gallup januar 009 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig
DetaljerDen europeiske samfunnsundersøkelsen 2004
IO-nummer A-2 Seksjon for intervjuundersøkelser Postboks 8131 Dep., 0033 Oslo Telefon 800 83 028, Telefaks 21 09 49 89 Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 Til den intervjuede:
DetaljerJeg må først takke for invitasjonen. Jeg oppfatter det som en ære å bli invitert til å snakke til et utvalg i det danske Folketing.
1 Armlengdesprinsippets historie og praksis i nordisk og internasjonal sammenheng Foredrag for kulturutvalget i den danske folketinget, 22. februar 2017.02.15 Innledning Jeg må først takke for invitasjonen.
DetaljerKristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen
Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer
DetaljerHøring - Utredning om kunstnerøkonomi
Kulturdepartementet Deres ref.: Vår ref.: Dato: 15/424 074-15 OL 8. mai 2015 Høring - Utredning om kunstnerøkonomi Vi viser til Kulturdepartementets høringsbrev av 11. februar 2015. MFO er i hovedsak tilfreds
DetaljerZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway
ZA5439 Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway FLASH 283 ENTREPRENEURSHIP D1. Kjønn [IKKE SPØR MARKER RIKTIG ALTERNATIV] Mann... 1 Kvinne...
DetaljerHENRIK Å tenke seg at dette en gang har vært et veksthus. ANNA Orgelet må visst også repareres. HENRIK Anna? Jeg vil at vi
DEN GODE VILJEN Skrevet av Ingmar Bergman. Regi: Bille August. FORHISTORIE: Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket seg i overklassekvinnen
DetaljerKortryllekunst og matematikk.
Kortryllekunst og matematikk. Innlevert av 7. trinn, Ulsmåg skole ved Ulsmåg skole (Bergen, Hordaland) Årets nysgjerrigper 201 Kjære leser Nå skal du få lese en rapport om et korttriks og mattematikk.
DetaljerArbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land
Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere
DetaljerBESLUTNINGER UNDER USIKKERHET
24. april 2002 Aanund Hylland: # BESLUTNINGER UNDER USIKKERHET Standard teori og kritikk av denne 1. Innledning En (individuell) beslutning under usikkerhet kan beskrives på følgende måte: Beslutningstakeren
DetaljerTELEMARKSFORSKING-BØ
TELEMARKSFORSKING-BØ Mari Torvik Heian, Knut Løyland og Per Mangset: Kunstnernes aktivitet, arbeids- og inntektsforhold, 2006 Telemarksforsking-Bø 2008 Rapport nr. 241 ISBN 978-82-7401-262-2 ISSN 1501
DetaljerHVILKEN PLASS OG ROLLE HAR KUNSTNERNE I DEN HELHETLIGE KULTURPOLITIKKEN?
HVILKEN PLASS OG ROLLE HAR KUNSTNERNE I DEN HELHETLIGE KULTURPOLITIKKEN? Norsk kulturforums landskonferanse, Narvik, 6. juni 2013 Ved Synnøve Persen Innledning Den dagen jeg fikk forespørselen om dette
DetaljerArmlengdes-prinsippet
Kulturudvalget 2016-17 KUU Alm.del Bilag 103 Offentligt Armlengdes-prinsippet Av Per Mangset, seniorforsker/professor emeritus, Telemarksforskning, Bø, Norge. Innledning i kulturutvalget, Danmarks folketing,
DetaljerEvaluering av Kunstløftet. Ole Marius Hylland, Telemarksforsking
Evaluering av Kunstløftet Ole Marius Hylland, Telemarksforsking Utgangspunkt fra Kulturrådet Et todelt mål ved evalueringen: vurdere hensiktsmessigheten ved Kunstløftet som en arbeidsform for å realisere
DetaljerØkonomiblekke for lokallag i PRESS
Økonomiblekke for lokallag i PRESS Formålet med denne blekka er å gi leseren litt informasjon om hvordan lokallag i PRESS kan styre sin økonomi på en god måte. Her kan du blant annet lære deg hva alle
DetaljerMENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv.
MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. HOVEDPUNKTER: Folk ønsker fortsatt å jobbe i privat fremfor offentlig sektor.
DetaljerIngar Skaug. Levende lederskap. En personlig oppdagelsesferd
Ingar Skaug Levende lederskap En personlig oppdagelsesferd Om forfatteren: INGAR SKAUG er en av Norges få toppledere av internasjonalt format. Han hadde sentrale lederroller i de store snuoperasjonene
DetaljerREFLEKSJONSBREV FOR SLEIPNER FEBRUAR 2013
REFLEKSJONSBREV FOR SLEIPNER FEBRUAR 2013 Ås kommune Gjennom arbeidet med karnevalet, opplevde vi at fokusområde ble ivaretatt på flere måter, gjennom at barna delte kunnskaper, tanker og erfaringer, og
DetaljerSak 072/13 Høring NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014
Komite for kultur og miljø Sak 072/13 Høring NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkestinget vil oversende følgende uttalelse til Kulturdepartementet til høring av NOU
DetaljerINT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE
I DAG OG I MORGEN av Liv Heløe Scene for mann og kvinne Manuset finnes til utlån på NSKI I DAG OG I MORGEN er et stykke som handler om Inge og Barbro som er et par, bosatt på en øy et sted i Norge. Inge
DetaljerFakultetsoppgave i avtale- og obligasjonsrett (domsanalyse) innlevering 14. oktober 2011. Gjennomgang 18. november 2011 v/jon Gauslaa
Fakultetsoppgave i avtale- og obligasjonsrett (domsanalyse) innlevering 14. oktober 2011 Gjennomgang 18. november 2011 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven og oppgavetypen: Halvdagsoppgave. Domspremissene
DetaljerMANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua.
NATT En enakter av Harold Pinter INT. KJØKKEN. NATT Jeg snakker om den gangen ved elva. Hva for en gang? Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. Jeg husker ikke. På brua. Vi stansa og så på vannet.
DetaljerHva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.
Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.
DetaljerFra pensjon til stønad et uføre for kvinner. Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad
Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad Ulike måter å tenke på Rett til arbeid eller rett til verdig liv hvis ikke det er mulig (arbeid eller
DetaljerHøring Løken-utvalgets rapport: Forenklet, samordnet og uavhengig - Om behov for endringer i tilskuddsforvaltningen for kunst- og kulturfeltet
Kulturdepartementet postmottak@kkd.dep.no Deres ref. 2006/05048 KU/KU1 DAN:sko Oslo, 1. september 2008 Høring Løken-utvalgets rapport: Forenklet, samordnet og uavhengig - Om behov for endringer i tilskuddsforvaltningen
DetaljerLP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)
3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer
DetaljerFest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/
Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet
DetaljerJeg og Earl og jenta som dør
Erik Holien Jeg og Earl og jenta som dør Oversatt av Egil Halmøy Om forfatteren: Jesse Andrews er amerikansk manusforfatter og musiker. Han har jobbet som reisejournalist, reiseguide og som resepsjonist
DetaljerHØRINGSSVAR FRA KORO: KUNSTNERNES AKTIVITET, ARBEIDS- OG INNTEKTSFORHOLD 2006
KORO KUNST I OFFENTLIGE ROM / PUBLIC ART NORWAY Kultur- og kirkedepartementet Postboks 8030 Dep 0030 Oslo Dato: 30.10.08 Vår ref.:o 00155-;,GK Deres ref.: Prosjektnr.: Tel. dir.: 22 99 11 90 E-post: gk@koro.no
DetaljerVeien videre. Kandidatundersøkelse blant tidligere kunststudenter BÅRD KLEPPE
Veien videre Kandidatundersøkelse blant tidligere kunststudenter BÅRD KLEPPE TF-notat nr. 18/2011 TF-notat Tittel: Veien videre. Kandidatundersøkelse blant tidligere kunststudenter TF-notat nr: 18/2011
DetaljerRapport: Undersøkelse utseendepress
Rapport: Undersøkelse utseendepress Temaet vårt er utseendepress på Horten Videregående Skole. Hvorfor?: Det angår oss siden det er vår skole, og vi omgir oss med dette hver dag. Det er spennende å se
DetaljerDersom spillerne ønsker å notere underveis: penn og papir til hver spiller.
"FBI-spillet" ------------- Et spill for 4 spillere av Henrik Berg Spillmateriale: --------------- 1 vanlig kortstokk - bestående av kort med verdi 1 (ess) til 13 (konge) i fire farger. Kortenes farger
DetaljerNyliberalisme, velferdsstat og rettferdighet
Nyliberalisme, velferdsstat og rettferdighet Hilde Bojer www.folk.uio.no/hbojer 11 desember 2007 INNHOLD Om liberalisme Hva er velferdsstat? Velferdsstat som forsikring Argumenter mot velferdsstaten Velferdsstat
DetaljerBilledkunstnernes arbeidsog inntektsforhold i 2006
Solhjell og Øien: Spesialstudie billedkunstnere 1 Billedkunstnernes arbeidsog inntektsforhold i 2006 En spesialstudie på grunnlag av Telemarksforskings rapport 241 Kunstnernes aktivitet, arbeids- og inntektsforhold,
DetaljerNorske Billedkunstnere setter stor pris på anledningen til å komme med innspil til Kulturutredningen 2014.
Til KULTURUTREDNINGEN 2014 Norske Billedkunstnere setter stor pris på anledningen til å komme med innspil til Kulturutredningen 2014. Vi vil også nevne at Norske Billedkunstnere har vært en pådriver for
DetaljerKunstnere og bedriftsmarkedet
Kunstnere og bedriftsmarkedet Basert på kunstnerundersøkelser uført i perioden 2008-2011 Av Anne-Britt Gran Notat nr. 1 2014 1 Innholdsfortegnelse Innledning; om tema og undersøkelsene 3 Omfang av og type
DetaljerVinden hvisker... Hva er styrke? Hvordan løser vi konflikter uten vold? 3 skuespillere. 3 reisekofferter. 3 fabler av Æsop
Vinden hvisker... 3 skuespillere 3 reisekofferter 3 fabler av Æsop Nordavindens oppblåste kinn mot solens hete Kronhjortens arroganse mot pinnsvinets ydmykhet Ekens majestet mot gressets bøyelighet Spennende
DetaljerOBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN
OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt
DetaljerVirkemidlene virker de?
Virkemidlene virker de? Sentrale føringer vs. lokal handlefrihet Torstein Dahle er siviløkonom, høgskolelektor og en markant politiker i partiet Rødt. Han sitter i kommunestyret i Bergen, og høster stor
DetaljerAllokering av talent og ungdommers utdanningsvalg
Allokering av talent og ungdommers utdanningsvalg Ingvild Almås, Alexander Cappelen, Kjell G. Salvanes, Erik Sørensen and Bertil Tungodden Norges Handelshøyskole Høstkonferansen Oktober, 2013 Motivasjon
Detaljer10 mistak du vil unngå når du starter selskap
10 mistak du vil unngå når du starter selskap Ove Brenna Senior Bedriftsrådgiver Kontakt: E-post: ove.brenna@norskbedriftstjenste.no Tlf: 21 89 92 37 Ove Brenna har over 20 års erfaring fra selskapetableringer
DetaljerMakrokommentar. Juni 2015
Makrokommentar Juni 2015 Volatiliteten opp i juni Volatiliteten i finansmarkedene økte i juni, særlig mot slutten av måneden, da uroen rundt situasjonen i Hellas nådde nye høyder. Hellas brøt forhandlingene
Detaljer11. Deltaking i arbeidslivet
Aleneboendes levekår Deltaking i arbeidslivet Arne S. Andersen 11. Deltaking i arbeidslivet Mange aleneboende menn sliter på arbeidsmarkedet Aleneboende menn 30-66 år er oftere marginalisert i forhold
DetaljerMaria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.
Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene
DetaljerDeres ref.: Vår ref.: Dato: 07/01487-002 006382/07 SR TBB-07-249 7. august 2007
Landsorganisasjonen i Norge Samfunnspolitisk avdeling Youngs gate 11 0181 OSLO Deres ref.: Vår ref.: Dato: 07/01487-002 006382/07 SR TBB-07-249 7. august 2007 HØRING ENDRING AV DAGPENGEFORSKRIFTEN Vi viser
DetaljerFAGFORBUNDETS KAFFEKURS
FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om pensjon - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Pensjon Offentlig tjenestepensjon versus private pensjoner Dette er et ti minutters kurs om et vanskelig tema.
DetaljerFaggruppen Stormaskin DATAFORENINGEN OPPSUMMERING AV SPØRREUNDERSØKELSEN FAGGRUPPEN STORMASKIN
Faggruppen Stormaskin DATAFORENINGEN OPPSUMMERING AV SPØRREUNDERSØKELSEN FAGGRUPPEN STORMASKIN Innhold 1. INNLEDNING... 1 1.1 FAGGRUPPEN STORMASKIN... 1 2. OPPSUMMERING... 1 2.1 BAKGRUNN... 2 2.2 AKTIVITETSNIVÅ...
DetaljerSAK 8 BESTEMMELSER OM PARTIBIDRAG I OSLO MDG
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 SAK 8 BESTEMMELSER OM PARTIBIDRAG I OSLO MDG Vedlegg i denne saken: 1.
DetaljerWEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340
Dok. ref. Dato: 06/1340-23/LDO-312//RLI 22.05.2007 WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340 Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage
Detaljer