Bruk av samtalebilder i kommunikasjon med barn. Frambu Cand.paed.spec. /familierådgiver Merete Holmsen

Transkript

1 Bruk av samtalebilder i kommunikasjon med barn Frambu Cand.paed.spec. /familierådgiver Merete Holmsen

2

3 Marius lytter utenfor døra: Hva skjer her? Hva hører Marius? Hva tenker han om det han hører? Hvordan har han det, tror du? Fokuserte spørsmål: Marius hører at mamma og pappa sier de må reise på sykehuset med lillesøster. Hva tenker han om det? Marius hører at mamma og pappa sier at søsteren skal til besøksfamilien sin. Hva synes han om det?

4 Marius lytter utenfor døra - Spørsmål knyttet til barnets situasjon - Har du stått utenfor en dør og lyttet? - Hva skjedde? - Hva hørte du? - Hva gjorde du? - Hvordan hadde du det inni deg?

5 Definisjoner Samtalebilde Et visuelt uttrykk Formidler tema / følelser Gir mulighet til refleksjon Samtaleguide Kort beskrivelse av det aktuelle bildet Åpent spørsmål i tilknytning til bildet Åpne spørsmål rettet mot barnets situasjon (NB! Vær forsiktig med dette!)

6 Samtalebilder som kommunikasjonsverktøy Barna kan identifisere seg med følelser og tema i bildene Samtalen dreier seg om personene på bildene Barna trekker ofte paralleller til egen livssituasjon, bruker egen erfaring, men unngår å snakke direkte om seg selv, dette gir en nødvendig avstand til det som er vanskelig å snakke om (eksternalisering) Bildene åpner for refleksjon

7

8 Marius i vinduskarmen Fortell om bildet Hva tror du Marius tenker på? Hvordan har han det her? Fokuserte spørsmål: Marius har fått vite at lillebror har en hjerneskade. Hva tenker han om det? Marius har nettopp fått en lillesøster som ble født altfor tidlig. Hun må ligge lenge på sykehuset, og mamma og pappa må være hos henne på sykehuset. Hvordan har Marius det? Hvem passer på Marius, tror du?

9 Marius i vinduskarmen Spørsmål om barnets situasjon: Har du et tenkested? Hvor da? Når bruker du det? Når trenger du å sitte for deg selv å tenke? Fortell om noen gode tanker du har. Fortell om noen triste tanker du har.

10 Hvordan sette bildene sammen? Bildene settes sammen slik at de danner en gjenkjennelig historie for barnet. Introduksjonsbildet trygg setting, skal vekke barnets nysgjerrighet Midtbildene historien bygges opp rundt ulike (vanskelige/alvorlige) situasjoner / følelser. Avslutningsbildet fokus på mestring og muligheter. NB! Bildene danner ikke nødvendigvis en sammenhengende historie slik som i en bildebok.

11 Introduksjonsbilde Den voksne gir informasjon til barnet om et bestemt tema. Forbereder barnet på det som skal skje. Triangulering av informasjon. Informasjon gis i nær tilknytning til den aktuelle hendelsen. Barnet gis anledning til å stille spørsmål. Barnet tar lettere informasjon når det får være i en lytterposisjon fremfor en dialogposisjon. Haldor Øvreeide

12

13 Introduksjon til bruken av bildene Si at barnet skal få se noen bilder av musa Marius og hva musa opplever Barnet kan fortelle hvordan han /hun tror musa har det på bildene Barnet kan også fortelle om seg selv og hvordan barnet opplever lignende situasjoner som Marius om det vil Understreke at barnet er ekspert på seg selv og sine opplevelser

14 Når du møter barnet Vær tydelig og ordentlig og si hvem du er og hvorfor du er der Si noe om barnets identitetsmarkører Si noe om kontakten du har hatt med barnets foreldre Si at barnet selv bestemmer om og når det vil snakke og hva og hvor mye det vil si Fortell også om dere skal møtes igjen

15 Hvorfor skal vi snakke sammen? Det kan ofte hjelpe å snakke med noen om det som er vanskelig Vi har tidligere snakket med andre barn som har hatt lignende opplevelser Barns opplevelser kan være annerledes enn de voksnes opplevelser av det samme Informere barnet om hvorfor foreldrene er til stede i samtalen eller ikke er til stede, men at du har innhentet foreldrenes samtykke til samtalen om de ikke er der. Informere barnet om samtaleverktøy vi bruker

16 Målet for barnesamtalen Ønske om å bli bedre kjent med barnet Ønske om å vite noe om barnets syn på et bestemt tema, for eksempel søskens funksjonshemning. Ønske om å gi barnet informasjon Ønske om å gi barnet en mulighet til å fortelle og reflektere rundt en gjenkjennelig situasjon Ønske om at flere barn skal få lage en fortelling sammen om et kjent tema

17 Mestring Opplevelse av sammenheng: Vi har behov for å oppleve tilværelsen som: - Begripelig kunne forstå situasjonen - Håndterbar finne frem til løsninger - Meningsfull finne god mening i å forsøke det Antonovsky 2000

18 Bruk av samtalebilder for å fremme barns evne til mentalisering Utforske barnets mulige handlingsalternativ i en situasjon En lekende holdning fra den voksnes side Undre oss sammen med barna om hva de tenker om bildet Undring sammen med barna om musen Marius sin situasjon

19 Det narrative perspektiv Bruk av historiefortelling Å fortelle gir oss en identitet Historien blir vår måte å skape mening i tilværelsen på Historien formidler både intensjoner, følelser, refleksjoner og vurderinger Vi skal være tilgjengelige for barnet og lytte til barnets historie Etter Geir Lundby 1998

20 Etikk Er det etisk forsvarlig å gå inn i denne type samtaler med barn? Er det etisk forsvarlig å la være? Viktig å samarbeide med barnets omsorgspersoner underveis. Hva skal informasjonen du får av barnet brukes til? Barns fortrolighet skal ikke misbrukes. Tenk etikk hele veien!

21 Etikk forts Vi har et etisk ansvar for barns rett til delaktighet Fagfolk som lar være å snakke med barn, viser brudd på barns rettigheter Når barn i traumatiske situasjoner opplever fortielse og forvirring, er det en vesentlig skadefaktor for barnet i tillegg til krisen Vise etisk solidaritet

22 Hvordan inndele en barnesamtale? Tema for samtalen Samtalens form Relasjonen i samtalen

23 Informasjonsgivende samtaler I Den voksne gir informasjon til barnet om et bestemt tema. Forbereder barnet på det som skal skje. Triangulering av informasjon. Informasjon gis i nær tilknytning til den aktuelle hendelsen. Barnet gis anledning til å stille spørsmål. Barnet tar lettere informasjon når det får være i en lytterposisjon fremfor en dialogposisjon. Haldor Øvreeide

24 Informasjonsgivende samtaler II Barnet gir den voksne informasjon om et bestemt tema, f.eks. trivsel i egen barnehage, sykdom eller funksjonshemning i familien, e.l. slik barnet opplever det. Barnet er eksperten (på sin opplevelse) og gir kunnskap til den voksne. Den voksne er lytter og tar i mot det barnet formidler. Barnets fortelling øker den voksnes kunnskap om dette barnets opplevelser.

25 Videreformidling av barnets historie Innhente samtykke fra barnet. Barnets historie skal formidles usensurert. Ikke modifisere historien for å skåne foreldre/ ansatte.

26 Tilrettelegging av barnesamtaler Hensikten med samtalen Hvor skal samtalen foregå? Gjenkalling og gjenkjenning. Plassering. Tidspunkt på dagen. Informasjon til barnas foreldre på forhånd.

27 Avslutning av samtalen Avslutt før barnet mister tålmodigheten Kort oppsummering med barnet: Hvordan har barnet opplevd samtalen? Ros og positiv tilbakemelding Evaluering Videre kontakt

28 Ledende beskrivelser Den voksne forteller barnets historie / en lignende historie. Barnet kan selv velge om det vil delta aktivt i fortellingen. Barnet lytter til den voksnes fortelling Barn som svarer vet ikke.

29 Hva slags bilder kan brukes? Bilder av barn / ungdom (fra bøker, egne fotografier eller tegne selv). Bilder av dyr (nøytrale med hensyn til kjønn, alder og etnisitet). Bilder som er åpne uten for mange detaljer Bilder som viser ulike følelser. Bilder som viser gjenkjennelige situasjoner for barnet.

30 Hvordan analysere og forstå barnets historie? Samsvarer historien med det vi visste fra før, eller forteller barnet noe nytt og overraskende? Hvilke temaer er belyst? Er noen viet mer plass enn andre? På hvilken måte? Blir noen temaer unngått? Hvilke? Hva slags stemning formidler historien? Forteller barnet uten å bry seg om den voksnes spørsmål?

31 Hvordan analysere og forstå barnets historie (forts.) Forholder barnet seg taust, eller bare kommenterer bildene med enstavelsesord eller utsagn som jeg vet ikke, husker ikke. Hvordan forstå historien ut fra tidligere observasjoner av det samme barnet? Er barnets historie preget av detaljrikdom, fantasi eller andre spesielle kjennetegn?

32 Muligheter for feiltolkninger Barns fantasi Forteller barnet en selvopplevd eller ønsket historie? Styres barnet inn i bestemte svar på grunn av den voksnes spørsmål? Forteller barnet en ting for å dekke over noe annet? Svarer barnet med enstavelsesord eller vet ikke? Ved gruppesamtale: Blir barnet styrt av andre barn til å gi bestemte svar?

33 Samtalebildevett-regler Se igjennom bildene på forhånd og finn ut hvilke bilder du vil bruke. Start med ufarlige bilder og avslutt med bilder som kan gi barnet opplevelse av mestring. Kontaktetablering. Sørg for at barnet føler seg trygt og godt ivaretatt. Forklar barnet hva som er mål og tema for samtalen. Under samtalen: Følg barnets tempo og retning.

34 Samtalebildevett-regler forts Løsriv deg fra samtaleguiden så langt det er mulig og følg barnet i barnets historie. Ta i mot det barnet forteller. Skriv ned barnets historie og les den opp for barnet etterpå. Hvis barnet svarer vet ikke eller ikke vil snakke, la barnet få høre på at du forteller en historie om bildene.

35 Samtalebildevett-regler forts Husk at barnet er ekspert på sitt liv. Snakk med barnet og informér det hvis du mener det er nødvendig å fortelle videre det barnet har sagt. Avslutning. La barnet forlate samtalen med en følelse av mestring. Inngå et samarbeid med barnets foresatte.

36 Vi skal hjelpe barnet til å: knytte mening til det som skjer gis muligheter til å sette ord på egne opplevelser, tanker og følelser og møte anerkjennelse for sine uttrykk lykkes i egen mestring å utvikle en god selvfølelse utvikle gode mentaliserende evner

37 Avslutning Sitat fra prosjektrapporten: Vi kan jo bare spør de! Kristiandsand, 2004: Hvordan synes du vi har hatt det? spurte den voksne ei 3 år gammel jente etter barnesamtalen: DEILIG var svaret hun fikk.

38 Aktuelle bøker m.m. av Merete Holmsen Vi bor her fordi pappa slår mamma, Rapport fra krisesenter-prosjektet, Moss Krisesenter, Samtalebilder en vei til kommunikasjon med barn, fagbok (2002), ny, revidert utgave, Damm Forlag, (2007). Rasmus på Riksen. Samtaleperm med veiledning. Sykehusskolen i Oslo, (2003). Samtalebilder og tegninger en vei til kommunikasjon med barn i vanskelige livssituasjoner, fagbok (2004), revidert utg. Cappelen-Damm (2011) Samtalebilder et kommunikasjonsverktøy (2010), Cappelen-Damm revidert utg. (2011). Mens Rasmus er på sykehus, barnebok, ill. av Kjell Midthun. Cappelen Forlag (2006).

39 Annen aktuell litteratur: - Arrhenius, Jan, Lisbeth Kristensen og Yvonne Lindberg: Eventyrmetoden en genvei til dialog med børn. Munksgaard / Rosinante Drugli, May Britt og Mona Engen: Spør barn, få svar! Damm Drugli, May Britt og Ragnhild Onsøien: Vanskelige foreldresamtaler gode dialoger. Cappelen Akademiske Eggen, Inger: Fra traumer til vonde minner, Universitetsforlaget Eide, Gunnar og Rolf Rohde: Sammen så det hjelper. Fagbokforlaget Gamst. Anne Trøften: Profesjonelle barnesamtaler å ta barn på alvor. Universitetsforlaget Haaland, Kirsti R.: LØFT og narrativer i profesjonelle samtaler. Universitetsforlaget 2.utg Haugland, Bente Storm Mowatt, Borgunn Ytterhus og Kari Dyregrov (red): Barn som pårørende. Abstrakt forlag Kinge, Emilie: Barnesamtaler, Gyldendal akademisk, 2006.

40 Aktuell litteratur forts Nordenhof, Ingerlise: Pårørendesamtaler med barn og unge. Fagbokforlaget Nordenhof, Ingerlise: Narrative familiesamtaler med utsatte børn og deres forældre. Akademisk forlag 2008 Raknes, Solfrid: Psykologisk førstehjelp. Gyldendal Akademiske Forlag For barn 8-12 år og for ungdom. Raundalen og Schultz: kan vi snakke med barn om alt? Pedagogisk Forum, Raundalen og Schultz: Krisepedagogikk Universitetsforlaget, Ruud, Anne Kirsti: Hvorfor spurte ingen meg? Gyldendal Strøm, Ingrid: Livshistoriebøger en hjælp til identitets- og selvværdsudvikling. Dafolo Forlag Øvreeide, Haldor: Samtaler med barn, HøyskoleForlaget, 2000.

41 Kontakt Merete Holmsens hjemmeside: Mailadresse: Tlf