Gjennomføring av modenhetsvurderinger
|
|
- Oddbjørg Slettebakk
- 4 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Gjennomføring av modenhetsvurderinger 1
2 Sammendrag Ved å jobbe systematisk med modenhetsarbeid vil offentlige virksomheter forbedre sine forutsetninger for å gjennomføre prosjekter og programmer og styre sine porteføljer. Denne evnen er avgjørende dersom offentlige virksomheter skal lykkes med de økte kravene til fornying, forenkling og forbedring. For å stimulere til økt profesjonalisering av offentlige virksomheters arbeid med prosjekt-, program- og porteføljestyring, har Difi utarbeidet en pakke med støttemateriell som skal hjelpe offentlige virksomheter til å ta i bruk modenhetsvurderinger som et redskap i sitt forbedringsarbeid. Materialet kan brukes av hele offentlig sektor. Pakken består av a) En presentasjon som beskriver betydningen av økt prosjektmodenhet i organisasjonen, samt hvordan man kan benytte modenhetsvurderinger som et virkemiddel i denne sammenhengen. Målgruppen er beslutningstagere i offentlige virksomheter. b) En kort veiledning om gjennomføring av modenhetsvurderinger (dette dokumentet) som beskriver hvordan bruken av modenhetsvurderinger kan tilpasses til virksomhetens ståsted og behov, noen råd om forberedelser og gjennomføring, samt oppfølging av resultatene fra vurderingene. c) En oversikt over hvilke spørsmål som må tas stilling til innenfor hhv prosjekt-, program- og porteføljestyring, knyttet til de ulike perspektivene som modenhetsvurderingen tar utgangspunkt i. Materiellet er basert på Axelos modenhetsmodell P3M3 som tilhører samme modellfamilie som for eksempel Prince2, MSP og MoP. Ved å lese dette dokumentet får du en beskrivelse av: hva en modenhetsvurdering innebærer hvordan bruken av P3M3 kan tilpasses til eget behov hvilket materiell som er tilgjengelig anbefalinger for forberedelser og gjennomføring av modenhetsvurderinger Grunnlaget for utarbeidelsen er basert på dialog med Bergen Kommune Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Helsedirektoratet Direktoratet for e-helse Husbanken Den norske kirke Riksantikvaren Skattedirektoratet Politidirektoratet Sykehuspartner 2
3 Innhold 1. Innledning Hvordan arbeide med modenhet Hva er hensikten? Hvor er virksomheten i dag? Planlegging Gjennomføring Oppsummering Hvor ønsker virksomheten å være? Sette mål Bestemme tiltak Iverksette og følge opp gjennomføringen av tiltakene Måle og dokumentere oppnådd effekt av tiltakene Nådde vi målet? Relaterte dokumenter
4 1. Innledning Offentlig sektor bruker store ressurser på gjennomføring av prosjekter og programmer. Difi ønsker å bidra til at en størst mulig del av disse investeringene gir de ønskede gevinstene og har derfor utviklet flere virkemidler for å støtte virksomhetene i dette arbeidet. Skal målsetningen om å realisere de ønskede gevinstene bli en realitet er det viktig at Difis virkemidler suppleres med et kontinuerlig forbedringsarbeid hos den enkelte virksomhet. En modning av virksomhetenes evne til å iverksette de riktige prosjektene/programmene og å styre disse på en god måte krever en langsiktig og målbevisst satsning på forbedringsarbeid. Bruk av modenhetsvurderinger er et godt redskap for å skape innsikt i styrker og svakheter ved organisasjonens evne til å lykkes med sine prosjekter, programmer og sin porteføljestyring. Basert på det forbedringspotensialet som identifiseres kan da virksomheten iverksette gode og målrettede tiltak for å øke organisasjonens prosjektmodenhet. Forsking1 har vist at det er en direkte kobling mellom kvaliteten på produktene som produseres i et prosjekt, og prosessene som gjennomføres for å skape dem. Modenhetsarbeid hjelper virksomheter til å forbedre sine prosjektprosesser og dermed sine prosjektresultater. Den første modenhetsmodellen ble utviklet på Carnegie Mellon University i starten 1980 tallet. Det finnes nå hundrevis av modenhetsmodeller innen ulike disipliner og fagområder som baserer seg på den grunnleggende strukturen fra Carnegie Mellon University med 5 modenhetsnivåer. P3M3 er en av disse hvor den første versjonen av modellen kom i Siden da har modellen blitt oppdatert tre ganger, og siste versjonen ble lansert i Research by quality guru Phil Crosby demonstrated that the quality of project outputs are directly related to the quality of the processes used to create them 4
5 P3M3 kategoriserer organisasjoners modenhet i fem nivåer: Nivå 1 Prosessbevissthet (Awareness process) Virksomheten kan identifisere et initiativ (eksempelvis et prosjekt), men har ingen strukturert tilnærming til håndteringen av det. Nivå 2 Repeterbar prosess (Repeatable process) Det finnes områder der man har startet å benytte standard arbeidsmetoder (for eksempel i prosjekter), men det er ingen konsistens på tvers av organisasjonen. Nivå 3 Definert prosess (Defined process) Det er et konsistent sett av standarder (for eksempel for alle prosjekter) i hele virksomheten og det er et klart eierskap knyttet til de tilhørende prosessene. Nivå 4 Styrt prosess (Managed process) Virksomheten styrer og måler sin prosesseffektivitet gjennom faktabaserte leveranseforbedringer basert på ytelsesmålinger. Virksomheten fokuserer på å optimalisere sine kvantitativt styrte prosesser som også tar hensyn til endrede behov og rammebetingelser. Det foreligger etterspørselsprognoser for kapasitet og kapabilitet, eksempelvis gjennom porteføljeanalyser. Nivå 5 Optimert prosess (Optimised process) Virksomheten vektlegger kontinuerlig ende til ende optimalisering av sine prosesser basert på endrede behov og rammebetingelser. Det læreres hele tiden av erfaring, og det er en bærekraftig og verdibasert kultur for styring og utvikling i virksomheten. Alle virksomhetsprosesser forvaltes helt i tråd med virksomhetens strategi. Innenfor hvert av områdene prosjekt-, program- og porteføljestyring gir P3M3 hjelp til å vurdere virksomhetens prosjektmodenhet i relasjon til ett eller flere av de 7 perspektivene: 2 1. Management Control Ledelsens oppfølging og kontroll 2. Benefits management Gevinststyring 3. Financial management Økonomistyring 4. Stakeholder management Interessenthåndtering 5. Risk management Usikkerhetsstyring 6. Organizational Governance Virksomhetens styringsstruktur 7. Resource management Ressursstyring I sin bruk av P3M3 kan virksomheten selv velge om modenhetsvurderingen skal gjennomføres for ett eller flere av områdene prosjekt-, program- og porteføljestyring, og hvilke av de 7 perspektivene som skal vurderes. Valget mellom selvevaluering eller ekstern evaluering er også noe virksomheten må vurdere, og bestemme ut fra sitt eget behov og sin kapasitet. Det er viktig for virksomheten å forstå hvilket modenhetsnivå som er optimalt for å lykkes med sine målsetninger. Svært få virksomheter har behov for å etablere seg på det høyeste modenhetsnivået, og for mange er et mellomnivå mer hensiktsmessig for å nå sine mål. For å 2 Norske oversettelser i henhold til norsk oversettelse av MoP begrepsapparat: 5
6 få mest mulig utbytte av å jobbe med P3M3 bør modenhetsarbeidet være en del av et langsiktig forbedringsarbeid. Å utvikle modenhet tar tid og krever en målrettet innsats. Erfaringer fra arbeid med P3M3 tilsier at det tar vanligvis mellom 12 og 18 måneder å etablere seg på et nytt modenhetsnivå. Nedenstående figur illustrerer typisk utvikling av modenhet over tid. I denne sammenhengen blir det helt vesentlig å sikre en bred og grundig forståelse og forankring hos virksomhetsledelsen. Som en hjelp til dette har Difi utarbeidet et forslag til presentasjon (Power-Point) som beskriver betydningen av økt prosjektmodenhet i organisasjonen, samt hvordan man kan benytte modenhetsvurderinger som et virkemiddel i denne sammenhengen. Målgruppen er beslutningstagere i offentlige virksomheter. Det er også utarbeidet en veiledning om gjennomføring av modenhetsvurderinger (dette dokumentet) som beskriver hvordan bruken av modenhetsvurderinger kan tilpasses til virksomhetens ståsted og behov, noen råd om forberedelser og gjennomføring, samt oppfølging av resultatene fra vurderingene. Det finnes også en oversikt (skjema i Excel-format) over hvilke spørsmål som må tas stilling til innenfor hhv prosjekt-, program- og porteføljestyring, knyttet til de ulike perspektivene som modenhetsvurderingen tar utgangspunkt i. Dette støttemateriellet er ment som en hjelp til å komme i gang med bruk av modenhetsvurderinger på en god måte, og kan lastes opp fra difi.no/ppp/xxx Dersom din virksomhet ønsker å komme i gang med modenhetsarbeid - ta kontakt med Difi, for eksempel via mail prosjektveiviseren@difi.no 6
7 2. Hvordan arbeide med modenhet Å arbeide med modenhetsutvikling er en langsiktig prosess. Det handler om å endre virksomhetens prosesser, evne og kultur ved iverksettelse og gjennomføring av prosjekter og programmer. En P3M3 -vurdering gir innsikt i hvordan en virksomhet arbeider med prosjekt, program- og porteføljestyring, men den virkelige verdien kommer fra hva man bruker denne innsikten til. En P3M3 -vurdering legger til rette for at det fremskaffes informasjon om tilstanden til virksomheten, men ikke minst en plattform for forbedring. En P3M3 vurdering består av fire skritt. Skritt 1 Hva er hensikten? Skritt 2 Hvor er vi i dag? Skritt 3 Hvor skal vi? Skritt 4 Nådde vi målet? Disse skrittene kan oppsummeres som følger: Skritt 1 Hva er hensikten? Å klargjøre hva man egentlig ønsker å oppnå er en nøkkelforutsetning for å kunne sette mål og visjoner for modenhetsarbeidet. Det kan være flere årsaker til å gjennomføre en modenhetsvurdering. Å tydeliggjøre hvorvidt modenhetsarbeidet er igangsatt som et ledd i et forbedringsarbeid, eventuelt for å skaffe dokumentasjon for revisjonsformål er avgjørende for hvordan modenhetsvurderingen gjennomføres og organiseres. Skritt 2 Hvor er virksomheten i dag? Modenhetsvurderingen vil gi et bilde av hvor organisasjonen er i dag. En god vurdering kan også gi innsikt i hvilke områder som hemmer virksomhetene mest og hvor det kan være mulig å oppnå hurtige resultater. Det er egentlig ikke resultatet i form av et gitt nivå som er verdifullt, men den innsikten som blir skapt om hvorfor man er på dette nivået. Skritt 3 Hvor ønsker virksomheten å være? Ønsker virksomheten et høyt modenhetsnivå på alle områder? Er det behov for det? Det er ikke nødvendigvis slik at alle virksomheter må være på samme modenhetsnivå på alle områder. Ambisjonsnivå, kostnader og rammebetingelser avgjør hva som er riktig nivå for din virksomhet. I dette skrittet fastsettes ønsket nivå og hvilke tiltak som må iverksettes for å komme dit. Skritt 4 Nådde vi målet? Siste skritt på modenhetsreisen er å bekrefte at målene er nådd eller få en status for utviklingen på enkelte områder. På samme måte som i skritt 2 kan man velge hvorvidt man ønsker å gjøre en full måling eller kun å fokusere på de forbedringsområdene som ble identifisert i skritt tre. P3M3 er fleksibel og kan tilpasses begge tilnærminger. 7
8 2.1 Hva er hensikten? Det først skrittet i et modenhetsarbeid er å klarlegge hva vi egentlig ønsker å oppnå med dette arbeidet. Det innebærer å være tydelig på sentrale spørsmål som: Hva ligger bak ideen om å vurdere modenheten i vår organisasjonen? Er det noen konkrete utfordringer som ligger bak dette initiativet? Hvilket behov ønsker vi å dekke med å gjennomføre en modenhetsvurdering? Er det spesielle problemområder som virksomheten ønsker å vektlegge? Hvor stort behov er det for objektivitet rundt resultatene? I hvilken grad vil det være vilje og kapasitet til å iverksette tiltak basert på modenhetsvurderingen? Hvilken effekt forventes av modenhetsvurderingen og de tiltakene som iverksettes? Ved å besvare disse spørsmålene legges grunnlaget for et vellykket modenhetsarbeid. Behov, ambisjoner og rammevilkår vil påvirke valg av gjennomføringsmodell for modenhetsarbeidet. Dette vil være styrende for hvordan modenhetsvurderingen gjennomføres. P3M3 har et utvalg av metoder som kan benyttes, avhengig av virksomhetens behov og hensikt med arbeidet. I tillegg til å avklare målsetningene for modenhetsarbeidet er det nødvendig å ta stilling til hvor mye ressurser man er villig til å investere, hvor man tror utfordringene er størst og hva man ønsker å ha i fokus. Det må således tas stilling til: Hvor har vi mest å vinne? Hvor er det riktig å starte? Hvor bred og dyp involvering ønskes? Hva vil dette kreve av oss? Hvor mye ressurser er vi villig til å bruke? 2.2 Hvor er virksomheten i dag? - gjennomføring av modenhetsvurdering En modenhetsvurdering må alltid tilpasses det ambisjonsnivået og de behov virksomheten har. Ressursbruk og gjennomføringsmodell må være tilpasset behovet for involvering av organisasjonen, graden av objektivitet i vurderingen og organisasjonens kompetanse og kapasitet. Uavhengig av dette vil gjennomføringen av en modenhetsvurdering alltid følge tre trinn: 1. Planlegging 2. Gjennomføring 3. Oppsummering For at modenhetsarbeidet skal skape verdi for virksomheten er det vesentlig at omfang og innretningen på de tre skrittene tilpasses virksomhetens situasjon. 8
9 2.2.1 Planlegging Bruken av P3M3 kan i stor grad tilpasses virksomhetens behov og forutsetninger. Dette kan gjøres både i forhold til hvilke områder og temaer som skal prioriteres, og hvilket detaljnivå som er hensiktsmessig i forhold til dagens situasjon. Valg av fokus P3M3 er bygget opp som tre adskilte deler; prosjektstyring, programstyring og porteføljestyring. En modenhetsvurdering kan derfor gjøres for en eller flere av disse områdene i en valgfri kombinasjon. Her må det gjøres et valg av hvilket/hvilke områder som er mest hensiktsmessig å prioritere ut fra organisasjonen ståsted, behov og gjennomføringskapasitet. Hvor føler vi oss mest usikre på vår modenhet? Hvor bør vi prioritere vår innsats? Det må gjøres et gjennomtenkt valg av eventuell avgrensning av modenhetsvurderingen. Ved å gjennomføre en vurdering av alle tre områdene samtidig får man et godt totalbilde av organisasjonens modenhet innen hele prosjektsektoren. Ulempen er at dette krever mer ressurser enn å se på et avgrenset område. Husk at hvis gjennomgangen skal gi noen verdi for virksomheten må resultatene også brukes til å identifisere, iverksette og gjennomføre tiltak. Dette arbeidet vil ofte være minst like ressurskrevende som selve gjennomgangen. Det kan ofte være smart å prioritere det området som oppfattes som aller viktigst. Når virksomheten har gjort en vurdering av hvilket/hvilke av områdene prosjekt-, program- og porteføljestyring som skal vurderes må det også tas stilling til hvilke perspektiver som skal vurderes innenfor hvert av områdene. I P3M3 -modellen vurderes modenheten i relasjon til ett eller flere av 7 perspektiver eller temaer: 3 1. Management Control Oppfølging og kontroll 2. Benefits management Gevinststyring 3. Financial management Økonomistyring 4. Stakeholder management Interessenthåndtering 5. Risk management Usikkerhetsstyring 6. Organizational Governance Virksomhetens styringsstruktur 7. Resource management Ressursstyring Dersom man ønsker å bestemme sitt totale modenhetsnivå innenfor et område må alle perspektivene brukes i modenhetsvurderingen. Det er også mulig å gjøre en gjennomgang for ett eller flere av disse perspektivene i en hvilken som helst kombinasjon. Dersom modenhetsvurderingen skal gjennomføres for flere enn ett av områdene prosjekt-, program- og porteføljestyring er det også prinsipielt mulig å velge å bruke forskjellige perspektiver innen hvert område. 3 Norske oversettelser i henhold til norsk oversettelse av MoP begrepsapparat: 9
10 Jo flere perspektiver man velger å bruke i sin gjennomgang, jo større helhet og verdi vil gjennomgangen ha. Dette må veies opp mot omfang og ressursbruk ved gjennomføringen. Selvevaluering eller ekstern evaluering? Prosessen med å klarlegge hvilke modenhetsnivåer organisasjonen befinner seg på kan gjennomføres i to ulike former. Man kan enten velge å gjøre en forenklet selvevaluering, eller det kan igangsettes en ekstern vurdering av kvalifiserte P3M3 -ressurser, basert på et mer detaljert kriteriesett enn i selvevalueringen. Selvevaluering En selvevaluering vil gi virksomheten innsikt i sitt modenhetsnivå på en ressurseffektiv måte. Selvevalueringen vil derimot ikke gi like eksakt innsikt og samme analysemuligheter som en full, ekstern evaluering. Dersom virksomheten ønsker å gjennomføre en modenhetsvurdering som selvevaluering finnes det en veileder utarbeidet av Axelos 4 og en nettbasert selvevalueringstjeneste hvor resultatene kan legges inn for å genere rapporter. Online tjenesten krever at man er registret som bruker, men er p.t gratis. Se Den nettbaserte selvevalueringen gir brukeren veiledning gjennom spørsmål per område og perspektiv. Man besvarer 3 spørsmål per perspektiv som dekker organisasjonens prosesser, organisering og effektivitet. Hvilke spørsmål dette er kan du se i oversikten (skjemaet) som er omtalt blant annet i sammendraget. Ved en selvevaluering kan det kanskje hende at man mer eller mindre ubevisst plasserer seg på et høyere modenhetsnivå enn det som er reelt, spesielt hvis organisasjonen av ulike årsaker skulle ønske å bruke resultatene som en «dokumentasjon» på egen modenhet. Neste gang samme selvevaluering gjennomføres vil likevel endringer (forbedringer?) i forhold til forrige vurdering være reelle nok. Hvis hensikten er å gi organisasjonen bedre innsikt i egne styrker og svakheter, og velge forbedringstiltak ut fra dette, kan selvevaluering være et godt valg dersom organisasjonen har tilstrekkelig intern kompetanse og kapasitet til å organisere og gjennomføre en slik modenhetsvurdering. Ekstern evaluering Ved en ekstern evaluering kan man være tryggere på at de modenhetsnivåene som settes er mer objektive og reelle. Dersom det er viktig for organisasjonen å sikre denne objektiviteten eller man ikke har intern kompetanse og kapasitet til å organisere og gjennomføre modenhetsvurderingen vil ekstern evaluering være et godt valg. En ulempe vil være at bistanden fra de eksterne ressursene normalt vil innebære en vesentlig kostnad for organisasjonen. På den annen side vil den eksterne bistanden som oftest inkludere et velprøvd opplegg som tilpasses og gjennomføres uten bruk av intern kapasitet. Nedenstående tabell viser fordeler og ulemper ved å gjennomføre modenhetsvurderingen som en selvevaluering eller som en full, ekstern evaluering: 4 P3M3 self-assesment user guide 10
11 Område Selvevaluering Ekstern evaluering Tilnærming Gjennomført av en gruppe personer fra virksomheten, for eksempel ved å benytte den nettbaserte selvevalueringstjenesten Gjennomført av en ekstern part med god kjennskap til P3M3, ved å bruke det fulle kriteriesettet. Dybde på analysen Kostnad Tre spørsmål (attributter) per perspektiv per modenhetsnivå. Lav til høy kostnad avhengig av avgrensning og tilnærming. Generelt lavere kostnad enn en full, ekstern evaluering spørsmål (attributter) per perspektiv per nivå. Lav til høy avhengig av avgrensning og tilnærming. Generelt høyere kostnad enn en selvevaluering Objektivitet og troverdighet Lav Høy Tid Kort Lang Solid grunnlag for omfattende forbedringsplaner Sammenlikning med andre virksomheter Nei Ja Ja Ja Gjennomføring En modenhetsvurdering gjennomføres som oftest gjennom intervjuer og workshops, og virksomheten må ta stilling til hvor bred deltakelse som er hensiktsmessig. Hvis mange personer involveres i gjennomgangen skapes et bredt engasjement og høy bevissthet på organisasjonens modenhet, men innebærer stor bruk av interne ressurser. En bred deltakelse vil sannsynligvis også gi en riktigere fastsettelse av modenhetsnivået. En mindre omfattende deltakelse, for eksempel begrenset til nøkkelpersonell med roller og ansvar direkte knyttet til området og perspektivet, vil være mindre ressurskrevende. Likevel vil dette kunne gi en god bevisstgjøring og modenhetsvurdering, og et godt grunnlag for å identifisere tiltak. Uansett vil god involvering av ledelsen være viktig for å skape bevissthet på sammenhengen mellom organisasjonens modenhet og evnen til nå virksomhetens mål. Virksomheten har under planleggingen (se kapittel 2.2.1) gjort noen generelle vurderinger om avgrensning og tilnærming. Under forberedelsene av selve gjennomføringen bestemmes graden og formen for involvering. Her bør virksomheten ta stilling til følgende: Hvilke deler av organisasjonen bør være representert? Hvem har noe å bidra med i vurderingene? 11
12 Hvem er det viktig å involvere mht til forankring av resultatet? Hvilke roller bør være representert i intervjuer og workshops? Intervjuer Hensikten med intervjuene er todelt: Skape bevissthet og refleksjon hos de som intervjues Utarbeide en sammenstilling fra intervjuene som kan brukes som utgangspunkt for etterfølgende workshops. Det er også fullt mulig å kun basere seg på bruk av intervjuer, og ikke gjennomføre workshops. Hvem skal intervjues? Intervjuobjektene bør utgjøre et tilstrekkelig bredt og representativt utvalg av alle som er eller bure være - involvert i virksomhetens håndtering av det området og de perspektivene som skal vurderes. Sørg for at ulike roller og innfallsvinkler til temaet er representert, for eksempel linjeledere, prosjektledere, prosjekteiere, prosjektkontor, porteføljekontor, økonomioppfølging, personalavdelingen, etc. Ta gjerne utgangspunkt i Difis oversikt hvor P3M3 s modenhetsbeskrivelser/kriterier og tre spørsmål/attributter per perspektiv og modenhetsnivå er sammenstilt. Hvem har erfaringer, oversikt forutsetninger for å svare på disse spørsmålene? Forberedelser: 1. Beskriv hva intervjuene skal klarlegge 2. Hvor mange intervjuer? 3. Omfang og strukturering av intervjue? 4. Hvem bør intervjues ifm hvilke områder og perspektiver? 5. Bestem form og innhold i intervjuene 6. Gi på forhånd informasjon om bakgrunn, ramme og innhold i intervjuene Gjennomføring: Gjennomfør intervjuene Sammenstill resultatene Workshops Hensikten med gjennomføringen av workshops er å skape en felles forståelse og erkjennelse av organisasjonens modenhet. Det kan være ulike opplevelser og oppfatninger i ulike deler av organisasjonen, og det blir da viktig å skape et felles bilde av situasjonen gjennom å utveksle erfaringer og synspunkter. Resultatene fra workshopene skal direkte kunne transformeres til et fastsatt modenhetsnivå for de områdene/perspektivene som gjennomgangen er valgt å omfatte. Forberedelser: 1. Bestem hvilke workshops som skal gjennomføres, og omfang/innhold i hver av dem. 2. Opplegg og arbeidsform ved gjennomføring av workshops? 3. Hvem bør delta ifm hvilke områder og perspektiver? 12
13 4. Hvor mange workshops? 5. Hvem leder gjennomføringen? 6. Hvem dokumenterer resultatene? 7. Send ut innkallinger med informasjon om bakgrunn, ramme og innhold i hver workshop Gjennomføring: Ta utgangspunkt i den overordnede beskrivelsen for hvert perspektiv/modenhetsnivå, og finn eksempler/observasjoner som belyser organisasjonens modenhet. Dokumenter disse eksemplene underveis. Vurder om dette nivået er oppfylt eller ikke. Dokumenter vurderingene som legges til grunn Oppsummering Oppsummer resultatene fra intervjuer og workshops. Visualiser resultatene på en enkel måte som synliggjør hovedtrekkene modenhetsvurderingen som er gjort. Dersom dere benytter Axelos nettbaserte selvevalueringstjeneste vil denne genere rapporter som gir en slik synliggjøring. Se Eventuelt kan man bruke Difis skjema hvor P3M3 s modenhetsbeskrivelser/kriterier og mer detaljerte spørsmål/attributter er sammenstilt. Her finnes en oversiktsside som sammenfatter resultatene på et overordnet nivå. Her kan dessuten notater med kommentarer og observasjoner også legges inn. Nedenfor finnes et prinsipielt eksempel på hvordan resultatet av konkluderte modenhetsnivåer kan se ut. 13
14 2.3 Hvor ønsker virksomheten å være? Sette mål På hvilket modenhetsnivå er det nødvendig for virksomheten å være? Modenheten bør være «god nok» for å kunne styre virksomhetens prosjektaktiviteter på en god måte. Hva er behovet? Hva er et tilstrekkelig og realistisk ambisjonsnivå? Ut fra oppsummeringen i kapittel bestemmes hvor innsatsen med å heve virksomhetens modenhetsnivå primært skal sette inn. Innen prosjekt,- program- eller porteføljestyring? Innen hvilke perspektiver knyttet til disse? Husk at å utvikle modenhet tar tid og krever et målrettet forbedringsarbeid, gjerne over flere år. Erfaringer fra arbeid med P3M3 tilsier at det tar vanligvis mellom 12 og 18 måneder å etablere seg på et nytt modenhetsnivå. Dessuten er det viktig å være klar over at et eksisterende modenhetsnivå også må aktivt vedlikeholdes for at ikke organisasjonen skal falle ned på et lavere nivå. 14
15 2.3.2 Bestemme tiltak Uten at resultatene fra intervjuer og workshops brukes til å bestemme og iverksette tiltak har selve kartleggingen og fastsettelsen av modenhetsnivåer liten verdi. Det anbefales å arrangere egne workshops for identifisere gode tiltak og prioritere disse. Grovt sett kan slike forbedringstiltak klassifiseres i tre grupper: Strukturelle tiltak, som for eksempel innføring eller videreutvikling av prosjektmodell, arbeidsrutiner, samarbeidsformer, informasjonsflyt, organisasjonsstruktur, roller/ansvar, etc Kompetanseutvikling, som for eksempel kurs, etterutdanning, sertifisering, seminarer, konferanser, mentorordninger, etc Atferd og holdninger, knyttet til lederskap, organisasjonskultur og verdier, oppfølging og evaluering, åpenhet, forbedringskultur, motivasjon, etc Bestem hvem som er ansvarlig for å iverksette og følge opp de enkelte tiltakene. Sørg for at ansvaret er erkjent og forankret på et tilstrekkelig høyt nivå i organisasjonen Iverksette og følge opp gjennomføringen av tiltakene Erfaringsmessig er det her det svikter! Sørg for at dette ikke skjer i din virksomhet! Tips: Bygg gjerne tiltakene inn som en del av de avtalte resultatmålene til de linjelederne der tiltakene naturlig hører hjemme Måle og dokumentere oppnådd effekt av tiltakene Finn hensiktsmessige måter å observere konkrete effekter av tiltakene og hvordan dette har bidratt til forbedre virksomhetens evne til å håndtere sine prosjekter, programmer eller sin portefølje. Slike dokumenterte resultater vil gjøre det lettere å få besluttet gjennomføring av nye modenhetsvurderinger og forbedringstiltak i neste runde. Merk: Difi ber om at resultatet av modenhetsvurderingen meldes inn til Difi. På denne måten vil det være mulig for Difi å forbedre sin innsikt i modenhetsnivået i offentlig sektor, og på bakgrunn av dette være bedre i stand til å identifisere og gjennomføre tiltak som støtter virksomhetene i deres forbedringsarbeid. Informasjonen vil ikke bli brukt eller offentliggjort på noen måte som kan spores tilbake til virksomheten, med mindre virksomheten selv eksplisitt har godkjent dette. Bruk gjerne adressen prosjektveiviseren@difi.no 15
16 2.4 Nådde vi målet? Som tidligere nevnt krever modenhetsutvikling stor grad av langsiktighet og systematisk arbeid. Ved å gjennomføre en modenhetsvurdering dannes et bilde av virksomhetenes nåværende situasjon, som gir grunnlag for å sette forbedringsmål og iverksette tiltak. Dersom virksomheten over tid skal lykkes med modenhetsutviklingen er det viktig at det måles i hvilken grad virksomheten lykkes med å forbedre sin modenhet. Det anbefales at tilsvarende modenhetsvurdering gjøres med ett til to års mellomrom. For å sikre best mulig sammenligningsgrunnlag bør gjennomføringsformen være tilsvarende den som ble benyttet forrige gang. Bruk av ulike metoder og tilnærminger kan gi utslag på de fastsatte nivåene i modenhetsvurderingen. Imidlertid kan den neste modenhetsvurderingen godt omfatte flere områder/perspektiver uten at dette svekker sammenlignbarheten med resultatene fra forrige modenhetsvurdering. Påviste forbedringer i modenhet innen de områdene/perspektivene hvor det ble gjennomført tiltak vil skape troverdighet og motivasjon for å fortsette å investere i en kontinuerlig modenhetsutvikling i virksomheten. Relaterte dokumenter Hvorfor jobbe med modenhetsvurderinger? (Power-Point) o Skjema P3M3 (Excel) o 16
Hvordan kan rammeverk for Prosjekt-, Program- og Porteføljestyring (P3M) bidra til økt gevinstrealisering?
Hvordan kan rammeverk for Prosjekt-, Program- og Porteføljestyring (P3M) bidra til økt gevinstrealisering? Difi 18 desember 2013 Ingar Brauti, P3M Registered Consultant Med tilpasning og praktisering av
DetaljerHVA BETYR MODENHET I PROSJEKT, PROGRAM OG PORTEFØLJE?
HVA BETYR MODENHET I PROSJEKT, PROGRAM OG PORTEFØLJE? Siv. ing. Ingar Brauti, RC (Registered Consultant) +47 911 400 49 ingar.brauti@fornebuconsulting.com Fornebu Consulting AS 20.10.2011 Prosjekt 2011
DetaljerHvordan beste praksis rammeverk praktiseres aller best
Hvordan beste praksis rammeverk praktiseres aller best Felles introduksjon til kurs 1A, 1B og 1C Ingar Brauti, RC Fornebu Consulting AS NOKIOS kurs tirsdag 29. oktober 2013 ingar.brauti@fornebuconsulting.com
DetaljerFra teori til praksis
Fra teori til praksis Hvor modne er virksomhetene til å tenke helhetlig styring? Ingar Brauti, RC Fornebu Consulting AS Temamøte nr. 3 NFP 19.9.2014 ingar.brauti@fornebuconsulting.com Torodd Ingar Jan
DetaljerHvorfor porteføljestyring god praksis, Management of Portfolios (MoP )
Hvorfor porteføljestyring god praksis, Management of Portfolios (MoP ) DIFI Gevinstrealiseringsseminar 16/12-14 Ingar Brauti, Fornebu Consulting Geir Graff, Asker kommune Liv Dreierstad, Skatteetaten Grete
DetaljerNår beste praksis rammeverk bidrar til bedre governance. Ingar Brauti, RC Fornebu Consulting AS
Når beste praksis rammeverk bidrar til bedre governance Ingar Brauti, RC Fornebu Consulting AS :. er når man har en tilpasset egen bruk Et riktig modenhetsnivå! IT Governance Institute's definisjon er:
DetaljerOverordnet presentasjon av PRINCE2/Prosjektveiviseren, MoP og MSP og hvordan disse henger sammen. Nettverk for program- og porteføljestyring
Overordnet presentasjon av PRINCE2/Prosjektveiviseren, MoP og MSP og hvordan disse henger sammen Nettverk for program- og porteføljestyring 2. mai 2016 Ingar Brauti, RC Gevinster skal drive porteføljestyrte
DetaljerEtablering av en felles prosjektmodell i politiet
Etablering av en felles prosjektmodell i politiet DIFI s gevinstrealiseringsseminar 18.12.2013 Cato Rindal, IKT-direktør Politidirektoratet Mange analyser har pekt på politiets umodenhet knyttet til prosjekter
DetaljerPROFF Gjentagende gode prosjekter
PROFF Gjentagende gode prosjekter PROSJEKTVEIVISEREN Helse Sør-Østs felles prosjektstyringsmodell Prosjektveiviseren beskriver en overordnet prosess for prosjektledelse gjennom prosjektets livssyklus,
DetaljerEn viktig oppgave er å sende innkalling i god til alle involverte.
Innkalling til et møte En viktig oppgave er å sende innkalling i god til alle involverte. Doodle Dersom dato ikke er avtalt på forrige møte, så er et tips å sende ut en Doodle med alternative datoer, vertskap
DetaljerOrganisering og ledelse av LEAN-innføring i Skatteetaten. Lucie Aunan, Programleder KF Øyvind Roseth, Prosjektleder KF Skatt
Organisering og ledelse av LEAN-innføring i Skatteetaten Lucie Aunan, Programleder Øyvind Roseth, Prosjektleder Skatt Vi kommer til å fokusere på Skatteetatens tilnærming til lean Organisering og fokus
DetaljerProfesjonalisering av prosjektledelse
Profesjonalisering av prosjektledelse Ingar Brauti, RC Fornebu Consulting AS Software2013, IT-ledelse i fremtiden Onsdag 13. februar 2013 ingar.brauti@fornebuconsulting.com I fremtiden vil IT funksjonen
DetaljerProfesjonalisering av prosjektledelse
Profesjonalisering av prosjektledelse Ingar Brauti, RC Fornebu Consulting AS Software2013, IT-ledelse i fremtiden Onsdag 13. februar 2013 ingar.brauti@fornebuconsulting.com Registrerte varemerker tilhørende
DetaljerSSBs rammeverk for prosjekt- og porteføljestyring. DIFIs storsamling 29. januar 2013 Seksjonssjef Marit Rønning
1 SSBs rammeverk for prosjekt- og porteføljestyring DIFIs storsamling 29. januar 2013 Seksjonssjef Marit Rønning 1 Behov for forbedret prosjektstyring i SSB 1. Utarbeide en samlet oversikt over prosjektstyringsrutiner
DetaljerStrategitips til språkkommuner
Strategitips til språkkommuner Om Strategi for språk, lesing og skriving Språkkommuner, skal med grunnlag i analyse av status og lokale målsettinger lage en strategi for arbeidet med språk, lesing og skriving.
DetaljerBergljot Baklien: Intern evaluering - et redskap for læring og kvalitetsforbedring Nordland fylkeskommune, nettverkssamling i Bodø, august 2019
Bergljot Baklien: Intern evaluering - et redskap for læring og kvalitetsforbedring Nordland fylkeskommune, nettverkssamling i Bodø, august 2019 https://www.ks.no/contentassets/6dc53395d53a44e4a6c2ce0473655335/veilederegenevalueringmars2019.pdf
DetaljerProsjektmetode i Politiet
NATIONAL POLICE DIRECTORATE Prosjektmetode i Politiet Hvorfor og hvordan tilpasse prosjektmetoden modenheten i organisasjonen? ENHET/AVDELING NATIONAL POLICE DIRECTORATE Agenda Hvorfor er valg av prosjektmetode
DetaljerRisikomodenhet en enkel modell. Ayse Nordal & Ole Martin Kjørstad K&R DAGENE
Risikomodenhet en enkel modell Ayse Nordal & Ole Martin Kjørstad K&R DAGENE 2019 07.06.2019 Fokus på målsetninger og attributter fremfor lineær utvikling Agenda 1. Hva er risikomodenhet, og hvorfor er
DetaljerBergljot Baklien: Intern evaluering. Desember Tiltak som skal evalueres
Bergljot Baklien: Intern evaluering Desember 2018 Tiltak som skal evalueres Hva sier Finansdepartementet om «gjøre det selv»? Evalueringer bør være et aktivt redskap i virksomhetenes styrings- og kontrollprosesser.
DetaljerVeileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere
Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker
DetaljerHvordan håndterer du anskaffelser i IT-prosjekter? Bente Hagelien Mari Vestre Jannicke Klepp Tryggestad Lars Nokken
Hvordan håndterer du anskaffelser i IT-prosjekter? Bente Hagelien Mari Vestre Jannicke Klepp Tryggestad Lars Nokken PROGRAM: Kl. 09.30 Kaffe/te - nettverking Kl. 10.00 Hvorfor har vi laget veilederen?
DetaljerJens Nørve 3 september 2015
DnD 3Ps Jens Nørve 3 september 2015 Virksomhetens kompetansetiltak Formål og tiltak Vellykkede digitaliseringsprosjekter Kurs og kompetansetilbud i markedet Modenhetsundersøkelse Leverandørutviklet verktøystøtte
DetaljerStrategi for Langtidfrisk i Notodden kommune
Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på
DetaljerGevinstrealisering i program Felles Infrastruktur og Arkitektur (FIA)
Gevinstrealisering i program Felles Infrastruktur og Arkitektur (FIA) For liten grad av realisering av gevinster i offentlig sektor Forvaltningen gjør enorme investeringer i IKT, men nytteeffektene av
DetaljerAB-Konferansen 2011 Delseminar L)
AB-Konferansen 2011 Delseminar L) WORKSHOP: EQUASS krever resertifisering hvert annet år. Hvordan jobbe med kontinuerlig forbedring i AB for å møte sertifiseringskravene? v/andreas Tømmerbakke, bransjeforeningen
DetaljerPresentasjon av veileder for tidligfase BA2015-konferanse
Presentasjon av veileder for tidligfase BA2015-konferanse 2016-01-26 B A 2 0 1 5 - E N B A E - N Æ R I N G I V E R D E N S K L A S S E Innholdsfortegnelse Introduksjon Bakgrunn Prosjektmodell Faser og
DetaljerForberedelser - Avklaring av roller og ansvar
Forberedelser - Avklaring av roller og ansvar Det viktig å poengtere at roller og ansvar i planlegging og gjennomføring bør være avklart før man starter selve planleggingen. Derfor innleder denne veilederen
DetaljerDigitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune. Revidert
Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune Revidert 2018-2020 Buskerud fylkeskommune Stab og kvalitetsavdelingen oktober 2017 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...
DetaljerKontinuerlig forbedring Oppstart og forankring. Lean forum Tromsø 19. juni 2012
Kontinuerlig forbedring Oppstart og forankring Lean forum Tromsø 19. juni 2012 Skatteetaten gjennomfører et LEAN-inspirert program med fokus på Prosess Ledelse Kultur Forbedring av arbeidsprosesser Smarte
DetaljerKontinuerlig forbedring i den praktiske hverdagen i Skatteetaten. Lucie Aunan, Programleder Kristin Paulgaard, prosessveileder Skatt Nord
Kontinuerlig forbedring i den praktiske hverdagen i Skatteetaten Lucie Aunan, Programleder Kristin Paulgaard, prosessveileder Skatt Nord Vi kommer til å fokusere på Skatteetatens tilnærming til lean Organisering
DetaljerDette kreves for å lykkes med it-prosjekter i det offentlige CIO Forum Prosjektstyring august
Dette kreves for å lykkes med it-prosjekter i det offentlige CIO Forum Prosjektstyring - 30. august Hans Christian Holte Direktoratet for forvaltning og IKT Kommisjonens viktigste anbefaling er at ledere
DetaljerBETTER PROJECTS THE KNOWLEDGE TO GET YOU THERE. Best i Prosjektledelse Metier Forum, 6. februar
Best i Prosjektledelse Metier Forum, 6. februar Mål med innlegget 1. Dele erfaringer 2. Finnes det en beste praksis innen prosjektledelse og styring og hva gjør de beste? Innhold 3. Diskusjon 4. Hvordan
DetaljerSkjematikk for gjennomføring av Individuell «Tett på» samtale. m/lederveiledning. EBS coaching modell
Skjematikk for gjennomføring av Individuell «Tett på» samtale m/lederveiledning EBS coaching modell Rasmussen, Partner Euro Business School PRINSIPPER I EBS COACHINGMODELL Observasjon I forhold til mål
DetaljerLEDER- OG PERSONALUTVIKLING
LEDER- OG PERSONALUTVIKLING TEAMUTVIKLING, LEDELSE OG KOMMUNIKASJON BAKGRUNN, OPPLEGG OG GJENNOMFØRING INNLEDNING Lederrollen er en av de mest krevende og komplekse oppgaver i bedriften. Etter hvert som
DetaljerVeiledning i gevinstrealisering ved innføring av elektronisk handel
Veiledning i gevinstrealisering ved innføring av elektronisk handel I dette dokumentet er fremgangsmåten for å realisere gevinster beskrevet i en steg for steg guide Forutsetninger Virksomheten gjennomfører
DetaljerForholdet mellom revisjon og veiledning Riksrevisjonens rolle. Tor Saglie Institutt for statsvitenskap, UiO Partnerforum 8.12.11
Forholdet mellom revisjon og veiledning Riksrevisjonens rolle Tor Saglie Institutt for statsvitenskap, UiO Partnerforum 8.12.11 Påstander 1. Riksrevisjonen er en viktig aktør og medspiller i utviklingen
DetaljerTRINE NYGÅRD DAGLIG LEDER, METIER PROJECT RESOURCES GEIR BERGERSEN DAGLIG LEDER, METIER IKT
TRINE NYGÅRD DAGLIG LEDER, METIER PROJECT RESOURCES GEIR BERGERSEN DAGLIG LEDER, METIER IKT HVORDAN STÅR DET TIL MED PROSJEKTMODENHETEN I NORGE, OG HVA ER VEIEN VIDERE? Metierundersøkelsen 2016 - Hvordan
DetaljerDe samlede svarene fra de syv kommunene som deltar vil derimot bli sammenstilt i en fylkesrapport som blir offentliggjort.
SPØRREUNDERSØKELSE OM FOLKEHELSEARBEID I XXX KOMMUNE Du er blitt valgt ut til å delta i en intern evaluering av folkehelsearbeidet i XXX kommune. Undersøkelsen gjennomføres på oppdrag fra Østfoldhelsa
Detaljer«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO
«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO Ledelse, kultur og organisasjonsutvikling. Hva? Hvorfor? Hvordan? Øyvind
DetaljerStyret Sykehuspartner HF 11. november Styret slutter seg til fremlagte forslag til måling av tilfredshet på kundenivå
Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Sykehuspartner HF 11. november 2015 SAK NR 063-2015 MÅLING AV TILFREDSHET PÅ KUNDENIVÅ Forslag til vedtak: Styret slutter seg til fremlagte forslag til måling
DetaljerEvaluering av styret. Oppsummering
Evaluering av styret Oppsummering 2 Forutsetninger og mål Lite forbedrings- Stort forbedringspotensial potensial 1 2 3 4 5 6 a) Er din forståelse av forutsetningene og målene med styrearbeidet klare? 4
DetaljerSTRATEGISK IKT-KOMPETANSE FOR TOPPLEDERE. Informasjon til departementene
STRATEGISK IKT-KOMPETANSE FOR TOPPLEDERE Informasjon til departementene Til departementsråden Difi har satt i gang et kompetansetiltak i strategisk IKT-kompetanse for toppledere. Målgruppen er departementsrådens
DetaljerArbeidsgiverstrategi - Østre Toten Kommune
Arbeidsgiverstrategi - Østre Toten Kommune 2017 2020 Innledning I årene som kommer må kommunal sektor forvente store krav til omstillinger for å møte et samfunn og arbeidsliv i endring. For å kunne møte
DetaljerEvaluering. Samarbeidsforum IK Direktoratet for økonomistyring
Evaluering Samarbeidsforum IK 2014 Side 1 Dette vil jeg snakke om Hva er evaluering? Hvorfor evaluere? Når bør man evaluere og «Hvor» bør det gjennomføres evalueringer? Evalueringsportalen og hvilken nytte
DetaljerBedre effekt av IKT jobb systematisk!
NSF ehelsekonferanse Bedre effekt av IKT jobb systematisk! ehelse et nødvendig virkemiddel for samhandling 13. 14. mai 2009 Deloitte AS Tønsberg 13.mai 2009 Bedre effekt av IKT er mulig! Effekter fra IKT
DetaljerMEDLEMSMØTE I NETTVERK STATLIG SEKTOR GEVINSTREALISERING OG INTERNREVISORS ROLLE. DFØ 21. april 2017
MEDLEMSMØTE I NETTVERK STATLIG SEKTOR GEVINSTREALISERING OG INTERNREVISORS ROLLE DFØ 21. april 2017 Agenda 90.00-09.15 Kort intro 09.15-09.45 Hva er gevinstrealisering i en statlig kontekst v/sverre Berg
DetaljerProgram for digitale anskaffelser
Program for digitale anskaffelser Presentasjon for oppdragsgivere - BAD 12. april 2018 Gunnar Wessel Thomassen Programleder Fagdirektør, Difi - ANS Agenda 1. Innledning bakgrunn 2. Nåsituasjon, mål og
DetaljerMetier tar tempen på prosjektnorge - 2015
Metier tar tempen på prosjektnorge - 2015 Otto Husby Prosjektdirektør Metierundersøkelsen 2015 Hensikt: Etablere en rettesnor for prosjektintensive virksomheter. Hvordan ligger vi an i forhold til andre,
DetaljerDFØ 19. april 2016 Samarbeidsforum internkontroll Fundament og planlegging
DFØ 19. april 2016 Samarbeidsforum internkontroll Fundament og planlegging Hvordan implementere og forankre internkontroll ved hjelp av involvering, gode eksempler og begeistring? Trygt fram sammen Statens
DetaljerOppdraget. Leveranse 1 Oversikt over utvalgte statlige digitaliseringsinitiativ som påvirker kommunene (pilottest).
Bakgrunn: Riksrevisjonen: staten koordinerer ikke digitaliseringsinitiativ som påvirker kommunal sektor godt nok nødvendig med et mer forpliktende samarbeid mellom stat og kommune på IKT-området samordning
Detaljer«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Den beste måten å utvikle en skole på er å gjøre det selv!
«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Den beste måten å utvikle en skole på er å gjøre det selv! Fyr som organisasjons- og kulturutvikling. Hva? Hvorfor? Hvordan? Øyvind Sæther - oyvind.sather@bi.no
DetaljerProgrambeskrivelse. Versjon Program for administrativ forbedring og digitalisering
Programbeskrivelse Versjon 1.5 28.05.2018 Program for administrativ forbedring og digitalisering Behandlet dato Behandlet av Utarbeidet av 12.02.2018 Programstyret Jan Thorsen 25.05.2018 Programstyret
DetaljerLærings- og forbedringsarbeid Åta seg tid til å tenke nytt om noe som allerede eksisterer.
Systematisk lærings-og forbedringsarbeid Systemer og prosesser som skaper varige forbedringer sprer de gode tiltakene 1 Lærings- og forbedringsarbeid Åta seg tid til å tenke nytt om noe som allerede eksisterer.
DetaljerFylkesmannen i Buskerud 22. august 2011. Risikostyring i statlige virksomheter. Direktør Marianne Andreassen
Fylkesmannen i Buskerud 22. august 2011 Risikostyring i statlige virksomheter Direktør Marianne Andreassen 11.10.2011 Senter for statlig økonomistyring Side 1 Senter for statlig økonomistyring (SSØ) -
DetaljerHva sammenlikner vi med? Historien Mulighetene Forventningene
Rikets tilstand Hva Tilstanden er rikets til tilstand? hva? Hva sammenlikner vi med? Historien Mulighetene Forventningene Hva jeg vil si noe om ( på 22 minutter?) Tiden vi lever i Hvor digitalisert er
DetaljerLanseringsseminar for veileder i resultatmåling 13. mars Marianne Andreassen Direktør i Senter for statlig økonomistyring
Lanseringsseminar for veileder i resultatmåling 13. mars 2007 Marianne Andreassen Direktør i Senter for statlig økonomistyring Program for dagen 09:00-09:15 Velkommen og innledning Direktør Marianne Andreassen,
DetaljerDigital fornying. Digitalt tett på et endringsprosjekt En friskere hverdag for både pasienter og ansatte i Helse Sør-Øst RHF
Digitalt tett på et endringsprosjekt En friskere hverdag for både pasienter og ansatte i Helse Sør-Øst RHF Digital fornying Direktør for teknologi og ehelse Thomas Bagley Prosjektledersamlingen, 29.januar
DetaljerLedelse i Skatteetaten
Ledelse i Skatteetaten 1 2 3 Hensikten med plattform for ledelse Å synliggjøre og tydeliggjøre: hva som er god ledelse i Skatteetaten hvilke krav og forventninger vi stiller til ledere i Skatteetaten hvordan
DetaljerEn forløpsguide for Assistert selvhjelp
En forløpsguide for Assistert selvhjelp Slik kan du legge opp et behandlingsforløp over 6 uker! Forberedelser Første samtale Veiledningssamtaler Avslutningssamtale Assistert selvhjelp er et fleksibelt
DetaljerKokebok for einnsyn. Verktøy for å kartlegge holdninger. Versjon 0.2
Kokebok for einnsyn Verktøy for å kartlegge holdninger Versjon 0.2 Innholdsfortegnelse Side Tema 03 Hvorfor kartlegge holdninger? 04 Metoder for å kartlegge holdninger 10 Hvordan dokumentere funn 11 Funnark
DetaljerEffektiv møteledelse. Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296
Effektiv møteledelse Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296 Definisjon En situasjon der flere mennesker er samlet for å løse en oppgave En situasjon hvor arbeidsmåten velges ut fra møtets mål hensikt
DetaljerOrganisasjonsutvikling som kulturarbeid
Organisasjonsutvikling som kulturarbeid Fagutvikling kan være innføring av nye tiltak eller evaluering og justeringer av etablerte tiltak. Fagutvikling kan også være innføring av nye metoder eller det
DetaljerHvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?
Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Forskning og annen kunnskap viser variasjoner mellom og innad i kommuner/ fylkeskommuner: Behov for tydeligere nasjonale myndigheter
DetaljerTema: Medarbeidersamtale/personvurdering
Tema: Medarbeidersamtale/personvurdering Innledning En medarbeidersamtale er en regelmessig, organisert form for samtale mellom medarbeider og nærmeste overordnede, der en samtaler om arbeidsoppgaver,
DetaljerSTRATEGI FOR NORMENS KURS- OG KOMPETANSEVIRKSOMHET
STRATEGI FOR NORMENS KURS- OG KOMPETANSEVIRKSOMHET Godkjent i Styringsgruppemøtet 07.03.2019 Side 1 INNHOLD Bakgrunn Det store og det litt mindre bilde Nåsituasjon Mål Prioritering Evaluering og korrigering
DetaljerFra data til innsikt. Om prosjektet
Fra data til innsikt DEFINERE FOKUS Om prosjektet De store produksjonsselskapene innen olje og gass må hele tiden strebe etter å effektivisere drift og øke sikkerheten på sine installasjoner. For å støtte
DetaljerVeileder i økonomiplanlegging med kommuneplanperspektiv for folkevalgte
Veileder i økonomiplanlegging med kommuneplanperspektiv for folkevalgte Kommuneøkonomikonferansen 2013 Simen Pedersen, Vista Analyse www.vista-analyse.no Hovedutfordringen er å få til handling hva finnes
DetaljerUtviklingsprosjekt. Prosjektveiledning
Utviklingsprosjekt Prosjektveiledning Juni 2011 Målsetting Utviklingsprosjektet skal bidra til utvikling både av deltakeren og hennes/hans organisasjon gjennom planlegging av et konkret endringsprosjekt
DetaljerLedersamling Øvre Eiker kommune 20.januar 2015. KS KommIT. Oslo 28.05.15
Tenke digitalt Jobbe nasjonalt Gjennomføre lokalt KS KommIT Oslo 28.05.15 Hovedoppgaver KommIT Effektmål Samordning i kommunesektoren (428 kommuner, 19 fylkeskommuner, 500+ foretak) Samordning stat/kommune
DetaljerLEAN. Kontinuerlig forbedring. Aktivitet. / arbeidsprosessa. Verdistrøm. Sløsing. Fokusintervju. Problemtre. Interessentanalyse.
Kontinuerlig forbedring ord og uttrykk: LEAN Kontinuerlig forbedring Aktivitet Verdistrøm / arbeidsprosessa Sløsing Fokusintervju Problemtre Interessentanalyse Brunpapirsesjon Hvitpapirsesjon Forbedringsforslag
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten
Oslo kommune Utdanningsetaten Alle skoler Dato: 07.11.2017 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 17/08987-4 Unni Margareth Mortensen, 92421842 Strategisk plan for 2018 Vi viser til Byrådets
DetaljerLivskraftige sammen! Øvre Eiker kommunes strategi for medvirkning og samskaping Høringsutkast
Livskraftige sammen! Øvre Eiker kommunes strategi for medvirkning og samskaping 2017-2027 Høringsutkast LIVSKRAFTIGE SAMMEN! 2 Medvirkningsplakaten strategien i kortversjon Det gode liv i Øvre Eiker skapes
DetaljerFra ord til handling Når resultatene teller!
Fra ord til handling Når resultatene teller! Av Sigurd Lae, Considium Consulting Group AS Utvikling av gode ledelsesprosesser i et foretak har alltid til hensikt å sikre en resultatoppnåelse som er i samsvar
DetaljerProsjekt: Organisering av Forvaltning, Drift, Vedlikehold og utvikling (FDVu) området hos Akershus universitetssykehus HF i et 2011 perspektiv.
Prosjekt: Organisering av Forvaltning, Drift, Vedlikehold og utvikling (FDVu) området hos Akershus universitetssykehus HF i et 2011 perspektiv. Nasjonalt topplederprogram Alf Christian Jørgensen Nordbyhagen
DetaljerVeiledning i gjennomføring av medarbeidersamtaler
1. Hensikt En medarbeidersamtale har fire hensikter: 1. Å ha en konstruktiv dialog om arbeid og arbeidsutførelse både for medarbeider og leder 2. Å bedre kontakt og mulighet for tilbakemelding mellom medarbeider
DetaljerVerktøy Kulturdialog til gode trivselsprosesser
Verktøy Kulturdialog til gode trivselsprosesser Hvordan En metode utvikle for å drømmearbeidsplassen følge opp en arbeidsmiljøundersøkelse med utgangspunkt i kulturen på arbeidsplassen Kort om metoden:
DetaljerLederhåndbok for spørreundersøkelser
Lederhåndbok for spørreundersøkelser Hva kreves av kommunen? Gjennomføring av spørreundersøkelser vil i seg selv skape forventninger, både i forhold til resultater og oppfølging. Det vil bli iverksatt
DetaljerFelles studieadministrativt tjenestesenter (FSAT)
Felles studieadministrativt tjenestesenter (FSAT) Organisasjonsprosjekt for utvikling av tjenestesenteret Forslag til målbilde for FSAT Målbilde for FSAT Et målbilde kan forstås som beskrivelsen av en
DetaljerEvaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015
Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale
DetaljerOfte stilte spørsmål.
Ofte stilte spørsmål. Spm.1 Hvordan kan det dokumenteres / bevises at de ansatte er kjent med visjon, formål og kvalitetspolitikk? SVAR.1 Dette kan vises gjennom samme type tilbakemeldinger fra hver av
DetaljerKonsernrevisjonen Rapport 7/2019. Revisjon av Program for standardisering og IKT-infrastrukturmodernisering (STIM) 2. tertial 2019.
Konsernrevisjonen Rapport 7/2019 Revisjon av Program for standardisering og IKT-infrastrukturmodernisering (STIM) 2. tertial 2019 Sykehuspartner HF 16. september 2019 1. Introduksjon Revisjonens formål
DetaljerStudentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole
Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet
DetaljerKrav til kunnskaper og ferdigheter for mangfoldsleder
Dette dokumentet gjengir krav til kandidatens kompetanse i Normativt dokument for sertifisering av mangfoldsledere. Kravene til kunnskap og ferdigheter vil danne grunnlag for godkjennelse av kurs, utarbeidelse
DetaljerKollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15
Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring Thomas Nordahl 19.08.15 Utfordringer i videregående opplæring handler ikke om organisering eller insentiver, men primært om kompetanse hos lærere og
DetaljerPORTEFØLJESTYRING. og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT. www.telemark.no
PORTEFØLJESTYRING og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT Det skjer ikke av seg selv NOEN må ville Skal vi lykkes! I TFK strategirådgiver og stabssjef Forankring Forankring i egne styringsdokumenter
DetaljerINKLUDERENDE BARNEHAGE- OG SKOLEMILJØ, SAMLINGSBASERT TILBUD
INKLUDERENDE BARNEHAGE- OG SKOLEMILJØ, SAMLINGSBASERT TILBUD 01.08.2019 Underveisevaluering pulje 2 - barnehage udir.no Sammendrag Det samlingsbaserte tilbudet «Inkluderende barnehage- og skolemiljø» er
DetaljerEFFEKTIVISERINGSNETTVERK SAMHANDLING FOR UTSATTE BARN OG UNGE I ØSTFOLD
EFFEKTIVISERINGSNETTVERK SAMHANDLING FOR UTSATTE BARN OG UNGE I ØSTFOLD OM NETTVERKET OG RAMBØLLS RAPPORT Samarbeid mellom KS Akershus/Østfold og Fylkesmannen i Østfold Nettverket startet opp i 2010, og
DetaljerProsjektveiviseren.no fokus på gevinstrealisering
Prosjektveiviseren.no fokus på gevinstrealisering 02.06.10 Ved Jens Nørve Direktoratet for forvaltning og IKT Hva er problemet? Endring - Felles utfordring for offentlig sektor Statlige departementer
DetaljerProsjektoppgave INF3290 høsten 2018
Prosjektoppgave INF3290 høsten 2018 I kurset INF3290 er prosjektarbeid en viktig arbeidsform. Prosjektoppgaven vil kreve mye av dere. Samtidig vet vi av erfaring at aktiv deltakelse i prosjektarbeidet
DetaljerDigitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.
Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...
DetaljerPÅ DEN GODE ANSKAFFELSEN
PÅ DEN GODE ANSKAFFELSEN LA JAKTEN BEGYNNE! Jakten på den gode anskaffelsen er et e-læringskurs i fem korte episoder om strategisk bruk av offentlige anskaffelser, og om planlegging, gjennomføring og oppfølging
DetaljerKontinuerlig forbedring Implementering av kontinuerlig forbedring i Pasientreiser HSØ - Enhet for reiseoppgjør Sammendrag for styret.
Kontinuerlig forbedring Implementering av kontinuerlig forbedring i Pasientreiser HSØ - Enhet for reiseoppgjør Sammendrag for styret Prosjektet har nådd formålet med å bygge kompetanse i forbedringsarbeid,
DetaljerPÅ DEN GODE ANSKAFFELSEN
PÅ DEN GODE ANSKAFFELSEN HVEM KAN TA KURSET? LA JAKTEN BEGYNNE! Jakten på den gode anskaffelsen er et e-læringskurs i fem korte episoder om strategisk bruk av offentlige anskaffelser, og om planlegging,
DetaljerMålgruppe. Barnehage- og skoleeier Rektor og styrere Pedagoger i barnehage og skole
Målsetting I denne pakken skal kommuner få økt kunnskap om overgangen og utarbeide rutiner som ivaretar språk, lese- og skriveutvikling på best mulig måte i overgangen fra barnehagen til skolen. Arbeid
Detaljer«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Den beste måten å utvikle en skole på er å gjøre det selv!
«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Den beste måten å utvikle en skole på er å gjøre det selv! Fyr som organisasjons- og kulturutvikling. Hva? Hvorfor? Hvordan? Øyvind Sæther - oyvind.sather@bi.no
DetaljerHva er hemmeligheten med vellykket implementering?
Hva er hemmeligheten med vellykket implementering? Sjekkliste for organisatorisk beredskap Hege Andersen, PhD, Leder Kontinuerlig forbedring UNN HF Førsteamanuensis, Institutt for statsvitenskap, UiT Norges
DetaljerSjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste)
OPPLEGG FOR MEDARBEIDERSAMTALE Mål, status og utvikling 1. Innledning og formålet med samtalen 2. Rammer for medarbeidersamtalen innhold og forberedelse 3. Hvordan gjennomføre den gode samtalen? 4. Oppsummeringsskjema
Detaljer«Glød og go fot» Utviklingsstrategi. Orkdal kommune. Nyskapende. Effek v. Raus 2012-2015. Våre strategier er:
Utviklingsstrategi Orkdal kommune «Glød og go fot» Nyskapende Effek v Raus 2012-2015 Vi vil skape en arbeidsplass der ledere og ansatte jobber sammen om læring og forbedring. Vi mener at en slik arbeidsplass
DetaljerKompetente, endringsdyktige og motiverte medarbeidere Drammen Taxi`s viktigste ressurs og innsatsfaktor i fremtiden. Januar 2012. Glenn A.
Kompetente, endringsdyktige og motiverte medarbeidere Drammen Taxi`s viktigste ressurs og innsatsfaktor i fremtiden Januar 2012 Glenn A. Hole Innledning HUSK Uansett hvilken strategi Drammen Taxi bestemmer
DetaljerGevinstrealisering som innovasjonsdriver i kommunen. HiMolde Februar 2016
Gevinstrealisering som innovasjonsdriver i kommunen HiMolde Februar 2016 Agenda KS sin Gevinstkokebok Praktisk eksempel med et ØTK prosjekt Innovasjon i ØTK KS sin Gevinstkokebok (GKB) Finnes her: http://ks.no/fagomrader/utvikling/digitalisering/kommit/gevinstrealisering/
Detaljer