IKT-strategi

Transkript

1 IKT-strategi Side 1 av 18

2 1 - Innholdsfortegnelse 1 - INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 3 Formål... 3 Mandat... 3 Bakgrunn for planen... 3 Skolens særegne stilling... 3 Grunnlagsdokumenter ORGANISERING AV IKT I ASKØYSKOLENE ASKØYSKOLENS VISJONER OG MÅL PÅ IKT-FELTET NOEN ØKONOMISKE UTFORDRINGER STANDARDISERING... 8 Klasserom... 8 Digitalt utstyr; fotoapparat og filmapparat Standardisering av programmer; musikkprogram, forming, foto- og filmredigering ADMINISTRATIV PROGRAMVARE PEDAGOGISK PROGRAMVARE / LÆRINGSPLATTFORM PEDAGOGISK PROGRAMVARE LÆRINGSPLATTFORMEN IT`S LEARNING HMS-MASKINER (NAV) IKT- OPPLÆRING ELEVER IKT-OPPLÆRING ELEVER PÅ BARNETRINNET IKT-OPPLÆRING ELEVER PÅ UNGDOMSTRINNET Side 2 av 18

3 2 - Innledning Formål Denne planen skal være et strategisk dokument for Undervisningsavdelingens arbeid med utvikling av IKT som redskap i Askøyskolen i de kommende 4 år. Planen vil også være en viktig del av den samlete «Skoleplan» som er under utarbeiding i Askøy Kommune. Mandat Fra undervisningsavdelingen: «Gruppen skal legge fram en strategisk plan for Undervisningsavdelingens IKT- utvikling/satsing i kommende 4 års periode. Planen blir en delplan i forhold til den kommunale IKT- planen.» Gruppen har bestått av Ole Soldal, Tone Næss, Serine Ødejord og Nils-Agnar Johannessen. Bakgrunn for planen I forhold til bruk av IKT har skoleverket de samme utfordringene som andre kommunale fagavdelinger. IKT skal være et hjelpemiddel for å få til en rasjonell, kostnadseffektiv og kvalitetsmessig god oppgaveutføring og tjenesteyting for og fra de ansatte i Askøyskolen. Skolens særegne stilling Dessuten har skoleverket en dimensjon til i sin virksomhet som er særegen i forhold til andre kommunale avdelinger. I tillegg til de ca. 480 ansatte som skal ha tilgang til tjenlig IKT-utstyr, og nødvendig kompetanse i bruk av dette utstyret. Det er ca 3900 elever i Askøyskolen, og elevtallet er stigende. Alle disse elevene skal både lære å bruke IKT-verktøy som et arbeidsredskap, og IKT skal være et pedagogisk hjelpemiddel i undervisningen. Grunnleggende ferdigheter Kunnskapsløftet innebærer at skolen skal prioritere utvikling av grunnleggende ferdigheter i alle fag. Dette er viktige forutsetninger for videre læring. De grunnleggende ferdighetene er Å kunne uttrykke seg muntlig Å kunne lese Å kunne regne Å kunne uttrykke seg skriftlig Å kunne bruke digitale verktøy Askøyskolene har Internett tilgjengelig for informasjonshenting. Askøy kommune har god bredbåndstilknytning til skolene. Hovedutfordringene våre er å få flere PC-er til elever spesielt til barneskolene, gi god og relevant kompetanseutvikling til ansatte og elever. Feide - Felles Elektronisk Identitet. Feide er en viktig nøkkel til den digitale skole. Elever og lærere skal ha ett brukernavn og passord for å logge seg på internett og alle relevante eksterne websider som krever pålogging, it`s learning, elevundersøkelsen, eksamen osv. Planlagt klart i Askøy i Direktoratet arbeider med å kunne ta i mot alle eksamensbesvarelser i norsk og engelsk for 10. klasse via internett, trolig fra Det krever at kommunen lager brukernavn og passord til hver enkelt elev som brukes ved pålogging på skolens PC. For hele grunnskolen gjelder det at all kartlegging og nasjonale prøver gjøres på datamaskiner. Det fordrer at vi i Askøy har god tilgang på PC-er. Side 3 av 18

4 Grunnlagsdokumenter Elevene skal ha digital kompetanse; ferdigheter, kunnskap, kreativitet og holdninger som alle trenger for å bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet. Dette betyr at i tillegg til Askøy kommunes IKT-strategiplan, som er en av støttepilarene for Undervisningsavdelingens IKT-plan, har Undervisningsavdelingen flere grunnlagsdokumenter å forholde seg til i utarbeidingen av sin strategiske plan: Kunnskapsløftet med nye fagplaner, og med endret organisering av skolen. Les mer her. Lov om grunnskole og den videregående opplæring. Program for digital kompetanse. Les mer her. Disse dokumentene gir føringer om hvordan og hvorfor det må satses på IKT i skolene. Foto; Ole Soldal Side 4 av 18

5 3 - Organisering av IKT i Askøyskolene Status på feltet Skolene har hatt en person på IT-drift som har ansvar for teknisk støtte til skolene. Det har endret seg de senere år. Det er IKT-ansvarlige på alle skoler som har et mandat og retningslinjer for kompetanse og arbeidsfelt. Undervisningsavdelingen har tilsatt veileder med IKT-kompetanse. Antall PC-er i skolene er økende. Behovet for økt støtte fra IT-drift er stort. Ressursene til IKT-ansvarlige har ikke økt til tross for at antall PC-er i skolene er betydelig større enn i I tillegg drifter IKT-ansvarlige nå skolenes hjemmesider. På skolen Rektor er ansvarlig, også på IKT-feltet. Som støttespiller har rektor sin IKT-ansvarlige. Viktige felt å ivareta på skolen blir: Skolens IKT-plan Drifte skolens hjemmeside Opplæring av ansatte Sikkerhetsrutiner Rutiner for samarbeid med det kommunale støtteapparatet. Det gjelder særskilt undervisningsavdelingen og IT-avdelingen På Undervisningsavdelingen Undervisningssjefen er den ansvarlige, også på IKT- feltet for Utarbeidelse av planer Føringer for skolene Gjennomføring av Undervisningsavdelingens kompetanseutvikling Vurderinger av felles ekstra innkjøp av utstyr og programvare. På kommunenivå Undervisningsavdelingen støtter seg til: Kommunens IKT-utvalg når det gjelder planarbeid. Dette gjelder spesielt infrastruktur, og kompetanseutvikling på kontorstøtteprogrammer og opplæring i administrativ programvare som eventuelt vil bli et arbeidsredskap på skolene. IKT- reglement. Gjeldende lover og retningslinjer når det gjelder sikkerhet. IT- drift når det gjelder teknisk støtte. Foto; Ole Soldal Mål for perioden Undervisningsavdelingen må ha en organisering som på den ene siden støtter seg til sentral IKTorganisering, og som på den andre siden fungerer hensiktsmessig både ut fra avdelingens særegenheter (med statlige føringer og elever som brukere), og som en del av den kommunale familie. Organiseringen må være slik at man får utnyttet ressursene best mulig. Bedre kompetansen for IKTansvarlige og øke ressursen i forhold til den stigende maskinpark. Fra høsten av skal skolene ha ansvar for å sette opp og vedlikeholde IKT-utstyr fra Hjelpemiddelsentralen/NAV. Hjemmeutstyr fra Hjelpemiddelsentralen/NAV vil IKT-veileder fortsatt ha ansvar for. Side 5 av 18

6 4 - Askøyskolens visjoner og mål på IKT-feltet Askøyskolens målsettinger på IKT-feltet er en syntese av føringene i grunnlagsdokumentene, nevnt tidligere, føringer i Kommuneplan og Undervisningsavdelingens målsettinger for Grunnskolen i Askøy. Utdanningssektoren har et ansvar for å gi barn og unge den kompetansen de trenger til fremtidig utdanning og arbeids- og samfunnsliv. Kompetansen må derfor preges av kvalitet i alle ledd og den må tilpasses samfunnets ulike behov. IKT er en viktig del av denne kompetansen. Digital kompetanse er den kompetansen som bygger bro mellom ferdigheter som å lese, skrive og regne, og den kompetansen som kreves for å ta i bruk nye digitale verktøy og medier på en kreativ og kritisk måte. For å få dette til må maskinvare, infrastruktur og IKT-kompetanse være på et rimelig høyt nivå. Askøy kommunes IKT-strategiplan Askøy Kommune skal bruke IKT for å sikre trygge og gode levekår for sine innbyggere, og gode vekstmuligheter for sitt næringsliv gjennom kvalitet og samarbeid på alle plan. IKT skal være et aktivt hjelpemiddel for realisering av Askøy kommunes målsettinger Kommuneplan for Askøy kommune, (hovedmål for grunnskolen) Askøy kommune har som mål å skape en skole som er lærerik for alle, der elevene får tilpasset opplæring ut fra sine forutsetninger i et trygt og samarbeidende miljø Skolevurdering skal fremme læring Undervisningsavdelingens visjon for pedagogisk arbeid og utvikling i Askøyskolen i kortform: Se: Handlingsplan for kvalitet i Askøyskolen Planen var ferdig høsten 2009 Målsettingen med denne planen kan trekkes sammen til følgende Det er elevenes læring og utvikling som er det overordnete målet for alle tiltak vi vil videreføre og sette i gang på IKT- området. Elevene skal gis mulighet til å få den digitale kompetansen som vårt moderne samfunn krever. Konsekvensene av disse visjonene er Tilstrekkelig antall PC-er tilgjengelig for elever og lærere og en årlig utskifting av PC-er på ca %. Det blir ca 350 PC-er årlig, pris per PC er kr avhengig om det er bærbar eller stasjonær. Noen skoler har tatt i bruk digitale lærebøker på nett (Cyberbook), skal alle elever kunne gjøre det, trengs en opprusting på flere plan, som moderne PC-park og strømuttak i klasserom. Kontinuerlig kompetanseheving for ansatte og for elever. Stadig nye programmer tas i bruk og de krever opplæring. Nye versjoner av gamle programmer krever også opplæring. FEIDE må være implementert. Det krever egen pålogging for hver elev. Elevene på skolene har it`s learning og alle må bruke den. Mest mulig standardisering av programvare er ønskelig for å lette arbeidet for IT-avdelingen og for å gjøre jobben og opplæringen enklere for ansatte i skolene og på undervisningsavdelingen. MS Office bør vurderes innkjøpt til elevene dersom resten av kommunen bruker det programmet. Side 6 av 18

7 5 - Noen økonomiske utfordringer Det er lite hensiktsmessig at lærerne må bruke Microsoft Office på administrasjonsnettet og Open Office på elevnettet. Det bør standardiseres til Microsoft Office dersom alle andre arbeidstakere i kommunen forblir på den plattformen. Det vil koste ca kr å kjøpe MS Office til elevene, uten oppgraderingsrettigheter. Skulle så skje at kommunen endrer fra Microsoft Office til Open Office, fortsetter elever og lærere med Open Office. Vurdere kjøp av administrativ programvare, det vil fort beløpe seg til første året inklusiv opplæring. Deretter en lisens årlig, ca kr (Tilbud fra Oppad 2010) Kommunenes ansvar og oppgaver knyttet til informasjonssikkerhet er beskrevet i Personopplysningsloven med forskrifter, Helseregisterloven med forskrifter, og i fagspesifikke lover. I Personopplysningsloven er krav til konsesjon for grunnskoler og barnehager erstattet av meldeplikt. Kommunene har selv ansvar for å etablere og vedlikeholde et akseptabelt sikkerhetsregime i henhold til lover og regelverk. Vi mangler PC-er. Behovet er spesielt stort på barneskolene. Det har inntil i år (2009) ikke vært avsatt et fast beløp til utskifting av PC-er. Undervisningsavdelingen trenger å investere Det bør være minst 1 PC per 3. elev på alle skolene, men på ungdomsskolene må man ha en PC per elev på det trinnet som har flest elever + 10 % for å kunne gjennomføre tentamen. Noen PCer vil erfaringsmessig alltid være ute av drift. Landsgjennomsnittet er i følge GSI i PC per 3,2 elev, i Askøy er det 1 PC per 4,3 elev. De fleste klasserom har ikke strømuttak til PC-er. Uten strømuttak vil bruken av PC-er og digitale læremidler begrense seg. Da vil skolene sakke akterut i forhold til den ønskede digitale kompetansen. Det mangler strømuttak til PC-er i ca 140 klasserom, pris per rom kr. Det blir billigere hvis man bestiller for alle rom på en skole samtidig. Side 7 av 18

8 6 - Standardisering Vi har startet et arbeid med standardisering av klasserom og programvare til det digitale utstyret som i økt grad tas i bruk. Mest mulige lik programvare vil lette arbeidet for IT-avdelingen og gjøre opplæringen mer rasjonell. Det ideelle er ett fotoredigeringsprogram, ett program for filmredigering, ett tegneprogram, en officepakke og ett program for komponering av musikk. Klasserom Status på feltet. I den grad det er en standardisering av klasserom er det en standardisering som var egnet før PC-ene kom. Det er, i skrivende stund, ingen plan for hvordan fremtidens klasserom skal se ut. Noen skoler har videokanon, andre har ikke. De fleste skoler har et eget datarom, størrelsen og antall PC-er varierer stort. Mange skoler har ikke plass til et eget datarom, det gjør opplæringen vanskeligere. Enkelte skoler har digital tavle (Smardboard), de fleste har det ikke. Mange klasserom ser ut som de har gjort de seneste tiår. Bildet Fra Ravnanger, skinner med strømuttak til PC-er, videokanon og tavle som også brukes som lerret til videokanon. Skinnen er montert 2,10 m over gulvet. Foto tatt av Ingvar Rudi. PC-skapene er fra Erdal u. Foto Ole Soldal. Digitale tavler Det er viktig å tenke helhet når man skal investere og satse på interaktive tavler i skoleverket. Valg av interaktiv tavle er også et valg av plattform for all undervisning, i dag og for fremtiden. Det er en absolutt fordel å standardisere på en type (merke) interaktiv tavle, fremfor å velge flere ulike merker. Det er enklere for brukerne (lærere og ansatte i kommunen) å forholde seg til èn programvare og èn type teknologi. Dette sikrer kompetanseoppbygging og deling av innhold (undervisningsopplegg, gallerier etc.) blant brukerne samt at brukerne kan føle trygghet for at de behersker bruken av en interaktiv tavle også i et annet klasserom eller ved en annen skole i distriktet. Det er i dag flere ulike teknologier og merker på markedet for interaktive tavler, men SMART Board er den desidert mest brukte interaktive tavlen både her i Norge og i resten av verden, og skiller seg ut som et klart førstevalg. Side 8 av 18

9 Mål for perioden Det må satses på innkjøp av Smartboard og en PC knyttet til elevnettet og den digitale tavlen Alle nye klasserom må få Smartboard Innen 2014 må man ha et Smartboard og 1 PC eller en videokanon og 1 PC i alle klasserom Trådløs nett må være godt utbygget. Gjestenett, pednett og adm. nett må være tilgjengelig På nye skoler bør man ha et eget datarom med 30 PC-er tilgjengelig Alle klasserom på skolene som ikke er spesialrom, må ha strømuttak til 30 PC-er på store skoler og nok til den klassen / gruppen det er flest elever på, på mindre og små skoler. I tillegg må det være strømuttak til skriver, radio eller TV, videokanon, lærer-pc, høyttalere og Smartboard. Foto Tone Næss Hetlevik skole. Digitalt utstyr; fotoapparat og filmapparat. Status på feltet foto- og filmapparat / program. Det er ingen standardisering av utstyr, modeller skiftes ofte og innkjøp skjer sporadisk og den billigste modellen blir ofte valgt. Så langt er det ingen standardisering av utstyr og program. Her er kunnskapene hos lærere varierende og ikke så gode. Opplæring er nødvendig. Mål for perioden Ett digitalt kamera til hver klasse fra klase. Ett digitalt videokamera fra klasse. Ved nyinnkjøp av digitale videokameraer bør det velges kamera med harddisk- eller minnekortlagring. Det forenkler overføring til PC. Ved nyinnkjøp av digitale fotoapparat bør det velges kamera med minnekort som kan leses i standardd bærbar PC, dvs. med SD, Memorystick eller xd-kort. Med tanke på rasjonell bruk av batteriladere/batterier er det en fordel å ha flere kamera av samme type men en standardisering er vanskelig. Bildene trenger da relativt mye lagerplass (ca 3 MB pr bilde). Dette må det satses på, lærere må kurses. Windows Moviemaker (som følger med Windows operativsystem) har det nødvendigste til enkel videoredigering. Side 9 av 18

10 Standardisering av programmer; musikkprogram, forming, foto- og filmredigering Status på feltet forming Så langt er det ingen standardisering av utstyr og program. Her er kunnskapene hos lærere varierende og ikke så gode. Dette må det satses på, lærere må kurses. Mål for perioden Vi anbefaler å satse på Google Sketchup og kurse lærere i det. Google Sketchup standard er et enkelt men avansert verktøy til tegning direkte i 3D - Gratis i standard utgave - Enkelt å komme i gang - Avanserte funksjoner ved behov - Det finnes mengder av opplæringsvideoer på YouTube på engelsk Status på feltet musikk. Askøy kommune har allerede en lisens på et program som heter: Gutten og Fossegrimen Dette er frikjøpt (2003) og kan brukes av alle skolene. Passer best for mellom - og ungdomstrinnets første år, 5. til 8. klasse. Programmet er PC-basert og integrerer flere fag, blant dem norskfaget, eventyrsjangeren og drama. Mål for perioden Det trengs både analogt og digitalt utstyr, med analogt menes opptaksutstyr, og med digitalt menes PCbaserte programmer. Noe vil passe best for barnetrinnet og andre programmer best lar seg bruke på ungdomstrinnet. Følgende programmer vil i tillegg være tilgjengelig for alle skolenes PC-er. Gehørstrening ungdomstrinnet gnu Solfege Lydredigering - Lydredigering med Audacit Sequensere/lydredigering/virtuelle instrumenter. Lyder av mange slag: FindSounds.com Innen 2014 må lærerne kurses og programmene tas i bruk. Side 10 av 18

11 7 - Administrativ programvare Status på feltet Per. i dag har ikke skolene i Askøy noe felles administrasjonsprogram. Alle skolene har flere mindre dataprogram som dekker enkelte felt som timeplanlegging (Sats Ariane), karakterføring (WIS), bibliotek (Micromarc) og stillingsberegning for lærere (Laboremus Thule). Programmene som brukes kommuniserer ikke med hverandre og personalia må legges inn manuelt i de ulike programmene. Det er tungvint og tidkrevende. Et nytt program må kunne hente dataene fra AD. Sats Ariane krever diskettstasjon for å ta sikkerhetskopi og overføre data fra skole-pc til hjemme-pc for dem som arbeider to steder med timeplanlegging. Det blir vanskeligere og vanskeligere etter hvert som PC-ene skiftes ut og de nye ikke har diskettstasjon. Sats Ariane blir ikke lenger oppgradert eller supportert fra leverandør. Leverandører har byttet ut Ariane, det er for gammelt. Skoleadministrasjonen sentralt benytter seg av de felles kommunale program for saksbehandling og økonomi (K-2000 og Agresso). K-2000 skal rulles ut til alle skolene i løpet av skoleåret Skoleadministrasjonen sentralt har ikke noe program som kommuniserer direkte med skolene. Barnehagene i Askøy benytter Sats både sentralt og lokalt. Mangelen på et felles administrasjonsprogram gjør at unødvendig mye tid brukes til arbeidsoppgaver som kunne vært løst ved overføring av data mellom f. eks skole-skole eller skole-sentraladministrasjon for eksempel; lønnsrapporter osv. I skrivende stund finnes det 4 større administrasjonsprogram for skoler; IST, Oppad, Sats og Visma. Mål for perioden Det må vurderes om man trenger et administrasjonsprogram. Trolig vil et velegnet program lette arbeidet på skolene og undervisningsavdelingen dersom opplæringen er god og programmet tas i bruk slik det er ment. Et prisoverslag i 2010 på Oppad innkjøpt til alle skolene Askøy inklusiv opplæring, ville kostet i underkant av en millioner kroner. Antall personer som får opplæring og antall moduler vi kjøper vil ha innflytelse på prisen, og den er derfor vanskelig å fastslå nøyaktig. Årlig lisens deretter fra kr. Vi bør vurdere å kjøpe inn et nytt timeplanleggingsprogram til de skolene som bruker Ariane. Det nye programmet vil ta hensyn til de ulike lesebrøker for eldre lærere og det vil være tilpasset Kunnskapsløftes krav om fleksibilitet. WIS vurderer å lage et timeplanleggingsprogram, skulle så skje, vil det være mindre aktuelt å kjøpe inn andre større administrasjonsprogrammer. Mange skoler er fornøyd med WIS og det utvides og oppdateres ofte. Få et verktøy som administrerer utsendelse av SMS til elever, ansatte eller grupper av elever og ansatte. Side 11 av 18

12 8 - Pedagogisk programvare / Læringsplattform Pedagogisk programvare Status på feltet Det er kjøpt inn digitale programvarer til spesialundervisning. Kommunen har følgende programmer frikjøpt til alle elever GM-UNIK Kartleggeren Et komplett helelektronisk kartlegnings- og rådgivningsverktøy for norsk, engelsk og matematikk, til bruk på alle undervisningsnivåer fra mellomtrinn til voksenopplæring. Touch på nett Få mer ut av datamaskinen og lær touchmetoden på en ny og spennende måte. Også installerbar versjon er inkludert i GM Unik. Listen & Learn Effektivt program for engelskopplæring, der elevene tilegner seg innsikt og kunnskap gjennom aktiv og variert oppgaveløsning. Engelsk skrivemåte og uttale blir satt i system for norske elever. Matematikkprogrammet M+: Dataprogram for lærere som underviser i matematikk. Med M+ lager du enkelt oppgaver, aktiviteter og spill tilpasset den enkelte elev eller elevgruppe. DrillPro-systemet Er bygget opp av flere programmer og tilleggssett, som sammen utgjør et komplett tilbud for datastøttet lese- og skrivetrening. Den store fleksibiliteten i programmene gjør at de enkelt kan tilpasses ethvert funksjonsnivå. DrillPro SL Skrive- og lesetreningsprogram med tilleggssettene: 200 Norskøvelser Elementære norskøvelser Engelskøvelser Fremmedord DrillPro Norskbok DrillPro Ordleker e-lector: er et program som gjør det enklere og mer lystbetont å drive lese- og skriveopplæring. Samt for personer med lesevansker og skrivevansker. Programmet tydeliggjør tekst og vil lese opp all tekst med talesyntese slik at man hører teksten også. Lexia: er et språktreningsprogram for mennesker med lese- skrivevansker: Lexia er et verktøy for arbeidet med personer som har afasi, dysleksi og alle språkrelaterte skrive- og lesevansker Lexia tilpasses individuelt til alle aldersgrupper og utviklingstrinn. Lexia er spesielt utviklet for å forenkle øvelsesprosessen og effektivisere språktrening. Side 12 av 18

13 Disse programmene har vært frikjøpt en årrekke og er kompatibel med XP Mons og Marte i regneskogen Klokketrening Puslespill Tegneserien Trafikkskilt Geometriassistenten Tre på rad Lek og lær Tekst og bilde Trylleboka Bildeordboka Les og skriv med Petter Delfin, bokmål og nynorsk IKT-kompetanse hos lærere og elever Skolene har hatt ulike fremdriftsplaner for IKT. Dette har ført til ulik opplæring av elever. IKTkunnskapen blant de voksne er bedret en del, men det er store forskjeller fremdeles. Mål for perioden Innføring av en standardisering av pedagogiske programmer, i tråd med standardisering på IKT området ellers; utstyr i klasserommet jfr. kapittel om standardisering. Alle elever og lærere skal få tilgang på de frikjøpte programmene, ved hjelp av programmet Prism Deploy, via pakkeløsninger til admin-nettet, elevnettet og gjestenettet, og eventuelt på Internett. Det skal foretas felles frikjøp av nettressurser til elevene på trinn, trinn, og trinn. Vi ønsker å sikre en systematisk opplæring av Open Office, datakunnskap og Internett, jfr. IKT trapp. Se: / IKT. Skolene må fortsatt prioritere nødvendig tid til å kurse lærere. Alle skolene skal utarbeide IKT-plan for skolen som forankres i IKT-strategi , statlige planer og forskrifter. Planen skal inneholde minst noe om: Prioritering innkjøp utstyr, kompetanseheving av personale og delplan for opplæring av elever på trinnivå. Side 13 av 18

14 Læringsplattformen it`s learning i`s learning er en brukervennlig og kraftig nettbasert læringsplattform for undervisning i grunnskole, videregående skole og høyere utdanning. it`s larning støtter læringsprosesser, nye læringsformer og gir elever og studenter kontroll over egen læring. it`s larning er en arena for kommunikasjon og samarbeid, samt et verktøy for administrasjon, evaluering og oppfølging av elever/studenter. it`slearning er læringsstedet der du og dine elever/studenter møtes, arbeider og tilegner dere kunnskap. Standardversjonen av it`s learning inneholder alt man trenger for å komme i gang med en brukervennlig læringsplattform på meget kort tid. Moduler. I tillegg til standardversjonen av it`slearning finnes det en rekke tilleggsmoduler som gir utvidet funksjonalitet. De fleste av disse tilbys som del av produktet uten ekstra kostnad. it`s learning plagieringskontroll. Plagiering er å ta andres litterære verk, eller utdrag, ideer eller passasjer, og fremstille det som sitt eget, uten å henvise til kilder. Å finne juksemakere er både vanskelig og tidkrevende. it`slearning integrerte plagieringsteknologi er et kraftig verktøy som kontrollerer tekstmateriale som innleveres via it`slearning, og sammenligner materialet med utallige andre tekster. Denne modulen koster penger og den er frikjøpt av kommunen. Digital eksamen. Digital eksamen er en modul som gjør det mulig for en skole å gjennomføre prøver, heldagsprøver og eksamener i it`s learning. Modulen er laget i forbindelse med gjennomføringen av Utdanningsdiretoratet sitt "Digital eksamen" prosjekt, og tilbys nå som en integrert del av it`slearning. Status på feltet. Alle skolene bruker programmet og tilbakemeldingene er positive. Skolene skal få kurset en superbruker, og overtar mer av videre kompetanseheving på egenhånd. IKT-veilederne støtter og hjelper der det trengs. Foto: Tone Næss Mål for perioden. Alle skolene skal ta i bruk læringsplattformen it`s learning. Dette vil medføre økt innsats på kursing blant lærere og elever. Det er avgjørende at ledelsene ved skoler avsetter tid til opplæring. Side 14 av 18

15 9 - HMS-maskiner (NAV) Kommunen er etter loven ansvarlig for nødvendig opplæring i bruk av data for lærere, elever og foresatte. Hjelpemiddelsentralen -NAV er fortsatt ansvarlig for opplæring i bruk av spesialutstyr dersom kompetanse på dette området ikke finnes i kommunen (eks. utstyr og programvare til blinde og multifunksjonshemmete). Forutsetningen for å få datautstyr er at du har en vesentlig og varig funksjonshemming (over 2 år), og at det er nødvendig og hensiktsmessig med PC for å bedre funksjonsevnen. Mer info på IKT HMS-maskiner. Foto: Ole Soldal Status på feltet Det er rundt 130 elever (omlag 3,4 prosent) av elevene som er brukere av IKT-utstyr fra NAV. Kommunen sin ressursperson på feltet, er en av de pedagogiske veilederne. Mål for perioden Så lenge ordningen med HMS-maskiner eksisterer, så vil det være behov for en person som har oversikt over: Aktuell maskinvare Administrativ programvare Aktuelle hjelpemiddelprogrammer og tilpasninger Aktuelle pedagogiske programmer og tilpasninger HMS-maskiner blir skolenes ansvar fra høsten Pedagogisk veileder skal fortsatt ha ansvar for hjemmeutstyr og nødvendig opplæring for lærere, elever og foreldre. Side 15 av 18

16 10 IKT- opplæring elever IKT-opplæring elever på barnetrinnet. 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn Regneark Hva er regneark Åpne/lukke program Skrive inn tekst/tall Internett Åpne nettleser Følge lenker Internett Bla frem og tilbake Nettvettregler Internett Skrive URL (webadresse) Nettvettregler Lime inn bilder fra nettet. Bli kjent med skolens hjemmeside. Datakunnskap Slå på/av pc Skrivebordet Øve på tastatur/mus Lukke program Tekstbehandling Starte skriveprogram Finne bokstaver på tastaturet. Skrive store og små bokstaver. Skrive navnet sitt It`slearning Bli presentert for og få innsyn i It`slearning sammen med lærer Datakunnskap Åpne/lukke Paint Frihåndstegning Bruke viskelær Fylle med farge Fargeblyant og kost Linjer, geometriske former og tekst. Tekstbehandling Skrive navn og ord/ enkel tekst Linjeskift, mellomrom og slettetaster. Stor forbokstav Avslutte program It`slearning Logge seg inn. Utforske It`slearning. Datakunnskap Sette inn og starte cd/dvd Utskrift Tekstbehandling Skrive enkel tekst. Skrive ut. Lagre og åpne dokument. It`slearning Lese og sende melding. Datakunnskap Åpne/lukke kalkulator Løse noen enkle oppgaver Lagre i stasjon/mappe Tekstbehandling Endre tekstutseende: skrifttype, skriftfarge og F K U. Sette inn bilde. It`s learning Ta enkle tester. Side 16 av 18

17 5. trinn 6. trinn 7. trinn Lyd Presentasjonsverktøy Åpne/lukke program, Lage lysbilder Vise presentasjoner Regneark Enkel formatering av celler, Lagre, gi navn og åpne fil, Summer-funksjonen Internett Enkelt søk Favoritter Utskrift fra Internett Datakunnskap Opprette mapper Arbeide med flere vinduer/faner Ergonomi: tips og triks Tekstbehandling Repetisjon, Endre tekst, Forhåndsvisning Flytte bilder, endre størrelse. Endre skriftstørrelse og skriftfarge. It`slearning Legge til en fil. Bildebehandling Bruk av digitalt kamera, Overføring til pc Rotere/snu et bilde Presentasjonsverktøy Enkel utskrift, Formatering av tekst Sette inn bilde og figur Regneark Legg inn enkle formler Registrering og sortering av data. Internett Nettvettregler Effektive søkemetoder Datakunnskap Ulike filtyper, Kopiere/flytte filer. Mappestruktur, Flytte filer fra server/harddisk til minnepenn Tekstbehandling Sette inn bilder fra fil og internett. Wordart It`slearning Bruke forumverktøyet Foreta lydinnspilling Bildebehandling Endre størrelse, Endre filformat Kontrast, lys og farger Presentasjonsverktøy Sette inn lyd og video, Animasjoner Bildeoverganger Øve på innhold og framføring Regneark Endring av antall desimaler Funksjonstasten, Gjennomsnitt, Maksimum, minimum, Diagrammer Internett Kildekritikk Nettvett Plagiering Datakunnskap Datavirus, Vurdering av informasjon Lage snarveier på skrivebordet Tekstbehandling Lage tabell, Sette inn, redigere tabell Redigering: klippe, lime og kopiere. Tekstbryting (tekst, bilder), Stavekontroll Endre språk It`slearning Kunne bruke testredskaper. Opprette prosjekt Side 17 av 18

18 IKT-opplæring elever på ungdomstrinnet Regneark Presentasjonsprogram Tekstbehandling It`slearning - Repetere stoff fra barnetrinnet - Bruke innebygde funksjoner - Summer - Rot - Opphøy (beregning av potenser) - Gjennomsnitt - Median - Modus (Finner typetallet av dataene i et celleområde) - Antall. Hvis (Finne frekvensen for en observasjon i et celleområde) - Eventuelt andre funksjoner - Autofyll - Utskriftsformater. Vanlig utskrift og formelutskrift. - Cellereferanser - Grafisk løsning av ligninger med 2 ukjente - Grafisk løsning av enkle andregradsligninger - Repetere stoff fra barnetrinnet - Formatering av bakgrunn - Legge til effekter - Lysbildesortering - Utskriftsalternativer - Alternative lysbildefremvisninger - Standard fremvisning - Automatisk fremvisning - Lage og formatere tabeller - Spalter - Tilpassing av bilde - Bildetekst - Beskjæring - Tegneverktøy - Topp og bunntekst - Sidetall og Antall sider - Fast sideskift - Tekstbokser - Søk/Erstatt - Autokorrektur - Innholdsfortegnelse - Hyperkobling - Ulike filformater - Arbeidsmapper - Utvalgsmapper - Mine private filer Side 18 av 18