Områdereguleringsplan for Skøyen

Transkript

1 Oslo kommune Områdereguleringsplan for Skøyen Samfunnssikkerhet - sårbarhetsanalyse

2 Oppdragsgiver: Rådgiver: Oppdragsleder: Fagansvarlig: Andre nøkkelpersoner Oslo kommune Norconsult AS, Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Frode Voldmo Tore Andre Hermansen Kevin H. Medby J For bruk ToAHe KHMe ToAHe B Til kommentar hos PBE ToAHe KHMe ToAHe A Utkast til intern gjennomgang ToAHe KHMe Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier Side 2 av 20

3 Sammendrag Med utgangspunkt i forslag til områdereguleringsplan Skøyen, er det gjennomført en sårbarhetsanalyse som skal etterkomme plan- og bygningslovens krav, jf Planforslaget som er lagt til grunn på tidspunktet for gjennomføring av denne analysen var under arbeid, og med flere uavklarte spørsmål. Dette gjelder særlig omfang av utfyllinger i Bestumkilen og etablering av Hoffsdiagonal. Hensikten med analysen er å vurdere sårbarhet knyttet til planområdet for områderegulering Skøyen. Planområdet fremstår generelt, etter denne overordnede sårbarhetsvurderingen på områdeplannivå, som moderat til svært sårbart. Dette betyr imidlertid ikke at området kan ikke kan utvikles videre, men at det må gjennomføres mer detaljerte ROS-analyser og iverksettes risiko- og sårbarhetsreduserende i forbindelse med de kommende detaljreguleringsplanene. Det har blitt utført en innledende fareidentifikasjon, og sårbarhetsvurdering av de temaene som gjennom fareidentifikasjonen fremsto som relevante. Følgende farer har blitt vurdert med hensyn på sårbarhet: Skredfare Ustabil grunn Flom i vassdrag Havnivåstigning (herunder stormflo og bølgeoppskylling) Ekstremnedbør//overvannshåndtering Brann/eksplosjon i industrianlegg Transport av farlig gods Forurensning i grunn VA-anlegg og ledningsnett Trafikkforhold Sårbare bygg Tilsiktede handlinger Disse faretemaene må gis spesielt fokus i den videre detaljplanleggingen. Planområdet anses å ha liten sårbarhet for de øvrige farene i tabellen i kap. 4.3, vurdert på dette overordnede nivået. Analysen er gjennomført som en oversiktsanalyse på områdeplannivå og vil være et utgangspunkt for detaljerte hendelsesbaserte ROS-analyser som må gjennomføres i forbindelse med detaljreguleringsplanene Side 3 av 20

4 Innhold Innledning 5 Bakgrunn 5 Forutsetninger og avgrensninger 5 Begreper og forkortelser 6 Styrende dokumenter 6 Grunnlagsdokumentasjon 7 Om analyseobjektet 9 Beskrivelse av analyseområdet 9 Planlagte tiltak 10 Metode 11 Innledning 11 Fareidentifikasjon 11 Sårbarhetsvurdering 11 Fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering 12 Fareidentifikasjonsmøte 12 Kartgrunnlag 12 Innledende farekartlegging 12 Sårbarhetsvurdering 14 Sårbarhetsvurdering skredfare 15 Sårbarhetsvurdering ustabil grunn 15 Sårbarhetsvurdering flom i vassdrag 15 Sårbarhetsvurdering havnivåstigning (herunder stormflo og bølgepåvirkning) 16 Sårbarhetsvurdering ekstremnedbør/overvannshåndtering 17 Sårbarhetsvurdering brann/eksplosjon ved industrianlegg 17 Sårbarhetsvurdering transport av farlig gods 17 Sårbarhetsvurdering forurensning i grunn 18 Sårbarhetsvurdering VA-anlegg og ledningsnett 18 Sårbarhetsvurdering trafikkforhold 18 Sårbarhetsvurdering sårbare bygg 19 Sårbarhetsvurdering tilsiktede handlinger 19 Konklusjon Side 4 av 20

5 Innledning Bakgrunn Plan- og bygningsloven stiller krav om gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) ved all arealplanlegging, jf. 4.3: "Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta en slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf og Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap." Denne sårbarhetsanalysen er gjennomført som en oversiktsanalyse på områdelplannivå og vil være et utgangspunkt for mer detaljerte ROS-analyser som må gjennomføres på reguleringsplannivå. Byggteknisk forskrift (TEK 10) gir sikkerhetskrav med tanke på naturfare (TEK til 7-4), og det er gitt et generelt krav om at byggverk skal utformes og lokaliseres slik at det er tilfredsstillende sikkerhet mot fremtidige naturfarer. Videre stiller NVEs retningslinjer «Flaum og skredfare i arealplanar» krav om at det ikke skal bygges i utsatte områder. Tilsvarende gir også andre lover og forskrifter krav om sikkerhet mot farer. Blant annet skal det tas hensyn til beregninger om fremtidens klima. Se oversikt over styrende dokumenter i kapittel 1.4. Forutsetninger og avgrensninger Følgende forutsetninger og avgrensninger er gjeldende for denne analysen: Sårbarhetsanalysen er en overordnet og kvalitativ grovanalyse. Den er avgrenset til temaet samfunnssikkerhet slik dette brukes av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Analysen omfatter farer for tredjeperson, ytre miljø og materielle verdier. Vurderingene i analysen er basert på foreliggende dokumentasjon om prosjektet. Analysen tar for seg forhold knyttet til driftsfasen (ferdig løsning), dersom ikke helt spesielle forhold knyttet til anleggsfasen som vil ha betydning for driftsfasen avdekkes. Analysen omhandler enkelthendelser, ikke flere uavhengige og sammenfallende hendelser Side 5 av 20

6 Begreper og forkortelser Tabell 1.3 Begreper og forkortelser Uttrykk Konsekvens Risiko Risikoanalyse Risikoreduserende tiltak Safety Samfunnssikkerhet Sannsynlighet Security Sårbarhet Ekom DSB NGU NVE SVV Beskrivelse Mulig følge av en uønsket hendelse. Konsekvenser kan uttrykkes med ord eller som en tallverdi for omfanget av skader på mennesker, miljø eller materielle verdier. Det vil alltid være usikkerhet knyttet til hva som vil bli konsekvensene. Uttrykk for kombinasjonen av sannsynlighet for og konsekvensen av en uønsket hendelse. Systematisk fremgangsmåte for å beskrive og/eller beregne risiko. Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser, deres årsaker, sannsynlighet og konsekvenser. Tiltak som påvirker sannsynligheten for eller konsekvensen av en uønsket hendelse. Risikoreduserende tiltak består av forebyggende tiltak og konsekvensreduserende tiltak. Sikkerhet mot uønskede hendelser som opptrer som følge av en eller flere tilfeldigheter. Evnen samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og å ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov under ulike former for påkjenninger. I hvilken grad det er trolig at en hendelse vil kunne inntreffe. Sikkerhet mot uønskede hendelser som er resultat av overlegg og planlegging. Manglende evne hos et analyseobjekt til å motstå virkninger av en uønsket hendelse, og til å gjenopprette sin opprinnelige tilstand eller funksjon etter hendelsen. Elektronisk kommunikasjon. Med EKOM menes all form for elektronisk kommunikasjon og den infrastrukturen som må være tilstede for at kapasitetskrevende tjenester skal fungere. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Norges geologiske undersøkelse Norges vassdrags- og energidirektorat Statens vegvesen Styrende dokumenter Tabell 1.4 Styrende dokumenter Ref. Tittel Dato Utgiver NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger 2008 Standard Norge Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift TEK 10). FOR Kommunal- og regionaldepartementet Side 6 av 20

7 Ref. Tittel Dato Utgiver Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) 2008 Miljøverndepartementet Brann- og eksplosjonsvernloven 2002 Justis- og beredskapsdepartementet Storulykkeforskriften 2005 Justis- og beredskapsdepartementet Forskrift om strålevern og bruk av stråling 2010 Helse- og omsorgsdepartementet Samfunnssikkerhet i arealplanlegging 2011 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Samfunnssikkerhet i plan- og bygningsloven 2011 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap NVEs retningslinjer nr : Flaum og skredfare i arealplanar Retningslinjer for Fylkesmannens bruk av innsigelse i plansaker etter plan og bygningsloven 2014 Norges vassdrags- og energidirektorat 2010 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap StrålevernInfo 14:2012 Radon i arealplanlegging 2012 Statens strålevern Havnivåstigning. Estimater av framtidig havnivåstigning i norske kystkommuner. Revidert utgave Økt sikkerhet og beredskap i vannforsyningen - Veiledning 2009 Klimatilpasning Norge 2006 Mattilsynet m.fl Grunnlagsdokumentasjon Tabell 1.5 Grunnlagsdokumentasjon Ref. Tittel, beskrivelse Dato Utgiver Planbeskrivelse Foreløpig Oslo kommune, Plan og bygningsetaten Plankart Foreløpig Oslo kommune, Plan og bygningsetaten Veileder for risiko- og sårbarhetsanalyse i arealplaner - Oslo kommune, Plan og bygningsetaten Plan- og bygningsetatens sjekkliste for ROS-analyser i reguleringsplaner - Oslo kommune, Plan og bygningsetaten Bestumkilen, grunnlagsrapport (mulighetsstudie) januar 2015 Norconsult Åpning av Hoffselva (mulighetsstudie) januar 2015 Norconsult Trafikk Skøyen januar 2016 Norconsult Side 7 av 20

8 Ref. Tittel, beskrivelse Dato Utgiver Veiledning Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap Veiledning om tekniske krav til byggverk (Publikasjonsnummer HO-2/2011) NVE-veileder nr : Sikkerhet mot kvikkleireskred. Vurdering av områdestabilitet ved arealplanlegging og utbygging i områder med kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper NVE-veileder nr : Sikkerhet mot skred i bratt terreng. Kartlegging av skredfare i arealplanlegging og byggesak Oslo kommune, Brann og redningsetaten 2011 Direktoratet for byggkvalitet 2014 Norges vassdrags- og energidirektorat 2014 Norges vassdrags- og energidirektorat Veileder ROS-analyser i arealplanlegging 2013 Plan- og temadatautvalget i Oslo og Akershus GIS i samfunnssikkerhet og arealplanlegging 2011 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, FM Rogaland, FM Hordaland, FM Sogn og Fjordane, Statens kartverk Håndtering av havnivåstigning i kommunal planlegging 2015 Klimatilpasning Norge Klimahjelperen 2015 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Forvaltningsstrategi om magnetfelt og helse ved høyspentanlegg 2005 Statens strålevern Åpen trusselvurdering 2016 Politiets sikkerhetstjeneste Fokus Etterretningstjenestens vurdering 2016 Etterretningstjenesten Offisielle kartdatabaser og statistikk Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Norges vassdrags- og energidirektorat, Norges geologiske undersøkelse, Statens vegvesen, Miljødirektoratet, Statens strålevern, Riksantikvaren, Statens kartverk, m.fl Side 8 av 20

9 Om analyseobjektet Beskrivelse av analyseområdet Planområdet for områderegulering Skøyen ligger i bydel Ullern. Totalt utgjør planområdet ca m 2. Av dette arealet utgjør sjøarealene m 2, E18 ca m 2 og grøntområder på Bygdøy ca m 2. Områdeutnyttelse etter utregning som i kommuneplan (eks. Bygdøy, E18 og sjøflaten) gir 72 %. Av BRA bygningsmassen utgjør boligandelen ca. 23 %. Det er registrert 3122 bosatte innenfor planområdet per 2015, og arbeidsplasser. Planområdet grenser til sjø og det renner 3 elver/bekker gjennom området. Jernbane og E18 går gjennom området i øst-vest retning, og Drammensveien er en viktig forbindelse mellom Ring 2 øst i planområdet og E18. Området kjennetegnes ellers av høy andel næring, og småhusbebyggelse i ytterkant. Enkelte blokker er oppført sentralt på Skøyen de siste årene. Figur 2.1 Planområdets avgrensning Side 9 av 20

10 Planlagte tiltak Fornebubanen vil gjøre Skøyen til ett av Oslos viktigste kollektivknutepunkter, og området er under et stort utbyggingspress. Områdereguleringen skal sikre en framtidsrettet og helhetlig byutvikling som knytter Skøyen til fjorden. Ambisjonen for nye Skøyen er å utvikle området til en flerfunksjonell, tett 24- timers by som møter fjorden. Blågrønne og urbane allmenninger, plasser og torg skal utvikles og sikre attraktive forbindelser og møteplasser mellom det tette og bymessige Skøyen, og tilgrensende rekreasjonsområder som Bygdøy, Frognerparken, marka og fjorden. Elvene skal utbedres og gjøres tilgjengelige. Havnepromenaden skal forlenges fra Frognerstranda til Lysaker for å åpne byen mot fjorden. Det legges opp til boliger i hele området, og større høyder og utnyttelse enn i dag. Biltrafikk og bilparkering skal reduseres, og gode gang- og sykkelforbindelser prioriteres Følgende planlagte tiltak inngikk i grunnlaget for ROS-analysen: E18 i tunnel forbi Skøyen Ny lokalgate i øst-vest retning Økt utnyttelse, høyere bygg Utfylling og bebyggelse på Karenslyst Flyttet trikketrasé Hoffsdiagonal 2 nye krysninger for fotgjengere under jernbanen Bekkeåpning Frognerelva Båtlokk på Karenslyst Ny skole Nye barnehager Det er i denne analysen på områdereguleringsnivå vurdert sårbarhet på et overordnet nivå for alle alternativene. Når detalj- og presisjonsnivået for planleggingen øker, og det skal gjennomføres ROSanalyser i forbindelse med detaljreguleringsplanene, og for det valgte alternativet med tilhørende løsninger, vil dette også kreve mer detaljerte risikovurderinger med større presisjon Side 10 av 20

11 Metode Innledning Analysen av sårbarhet for menneskers liv og helse, ytre miljø og materielle verdier følger hovedprinsippene i NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger (ref ) og retningslinjene i DSBs veiledning Samfunnssikkerhet i arealplanlegging (ref ). Det er gjennomført en innledende farekartlegging hvor relevante farer tas med videre til en sårbarhetsvurdering. Gjennom denne overordnede sårbarhetsanalysen identifiseres eventuelle tema som vil være sentrale i ROS-analysen som senere må utarbeides i forbindelse med detaljreguleringen. Fareidentifikasjon Med fare menes forhold som kan medføre konkrete stedfestede hendelser. En fare er derfor ikke stedfestet og kan representere en gruppe hendelser med likhetstrekk. I kapittel 4.1 gjøres det en systematisk gjennomgang av analyseobjektet i en tabell basert på DSBs veiledning Samfunnssikkerhet i arealplanlegging (ref ) og, Oslo kommunes sjekkliste for ROS-analyser til arealplaner og andre veiledninger utarbeidet av relevante myndigheter. Det benyttes oppdaterte kartgrunnlag til fareidentifikasjonen. Sårbarhetsvurdering De farer som fremstår som relevante gjennom innledende farekartlegging, tas videre til en sårbarhetsvurdering i kapittel 4.2. I denne analysen graderes sårbarhet slik: Svært sårbart Moderat sårbart Lite sårbart Ikke sårbart Sårbarhet kan omtales som det motsatte av robusthet, og sårbarhetsbegrepet brukes når en er opptatt av konsekvensene av en inntruffet hendelse Side 11 av 20

12 Fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering Fareidentifikasjonsmøte Det ble gjennomført et fareidentifikasjonsmøte 25. april hos Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune. Følgende deltok på møtet: Navn Heidrun Kolstad Hanne Bendixen Erland Per Volden Steinar Sidselrud Hernan Vasquez Pål Damskaug Harald Dalen Svein Hjelmtveit Anne Siri Haddeland Åsne Fyhri Kevin Medby Tore Andre Hermansen Virksomhet Oslo kommune/plan- og bygningsetaten Oslo kommune/plan- og bygningsetaten Oslo kommune/plan- og bygningsetaten Oslo kommune/eiendoms- og byfornyelsesetaten Oslo kommune/eiendoms- og byfornyelsesetaten Oslo kommune/bymiljøetaten Oslo kommune/bymiljøetaten Oslo kommune/bydel Ullern Oslo kommune/vann og avløpsetaten Jernbaneverket Norconsult Norconsult (møteleder) Statens vegvesen var også invitert til møtet, men hadde ikke anledning til å delta. Kartgrunnlag Det er i denne Sårbarhetsanalysen lagt til grunn kartinnsynsløsninger fra DSB, NVE, NGU, Mdir, m.fl. I tillegg er det lagt til grunn hensynssoner fra Oslo kommunes kartinnsynsløsning for kommuneplanen på internett, og det er fra Plan- og bygningsetaten/avdeling for geodata innhentet andre forefinnende og relevante aktsomhetskart for planområdet. Innledende farekartlegging Nedenfor følger en oversikt over relevante farer for planområdet. Oversikten tar utgangspunkt i DSBs veiledning Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen, men tar også for seg forhold som etter faglig skjønn vurderes som relevante for dette analyseobjektet. Oversikten nedenfor er sammenholdt med Plan- og bygningsetatens sjekkliste for ROS-analyser knyttet til arealplaner Side 12 av 20

13 Fare Vurdering NATURBASERTE FARER: naturlige, stedlige farer som gjør arealet sårbart og utsatt for uønskede hendelser Skredfare (snø, is, stein, leire, jord) Ustabil grunn Flom i vassdrag (herunder isgang) Havnivåstigning (herunder stormflo og bølgeoppskylling) Vind/ekstremnedbør Skog- / lyngbrann Radon VIRKSOMHETSBASERT FARE Det er av Oslo kommune kartlagt aktsomhetsområder innenfor planområdet. Temaet vurderes. Det er påvist ustabil grunn innenfor planområdet. Temaet vurderes. Det er vassdrag i planområdet. Temaet vurderes. En vesentlig del av planområdet ligger lavt og sjønært. Temaet vurderes. Det er utfordringer med overvann og kapasitet i området. Temaet vurderes. Det er ikke vegetasjon som kan medføre skogbrann i planområdet. Imidlertid kan planområdet bli påvirket av røyk i en situasjon med skogbrann på Bygdøy og med vindretning (fremherskende er sørøst) mot planområdet. Temaet vurderes ikke videre her. Radon aktsomhetskart (Strålevernet/NGU) viser «særlig høy aktsomhet» for radon i deler av planområdet og «moderat til lav aktsomhet» i det resterende området. Det forutsettes imidlertid sikkerhetstiltak mot radon ved senere prosjektering og oppføring av bygg for personopphold. TEK 10 legger til grunn at det ved nybygg kan være radon i grunnen. Tetting og ventilasjon skal dimensjoneres deretter. Krav går fram av 13-5 i TEK 10. Temaet vurderes ikke videre her. Brann/eksplosjon ved industrianlegg Kjemikalieutslipp og annen akutt forurensning Transport av farlig gods Det er lokaliteter innenfor og i nærheten av planområdet som oppbevarer farlige stoffer. Temaet vurderes. Det ligger ikke større anlegg som er potensielle kilder til større kjemikalieutslipp eller annen akutt forurensning på eller i umiddelbar nærhet til planområdet. Se for øvrig beskrivelse av registrerte tanker med stoffer som også har forurensningspotensial under sårbarhetsvurderingen av temaet Brann/eksplosjon ved industrianlegg. Temaet vurderes ikke videre her. Det transporteres farlig gods på E18 og på jernbanen. Temaet vurderes. Forurensning i grunn Elektromagnetiske felt Det er registrert forurenset grunn i planområdet (miljostatus.no). Temaet vurderes. Det er ikke registrert slike kilder i området som gir fare for helseskader. Det er ingen høyspentlinjer, bare nedgravde kabler som gir lavere felt. Det kan imidlertid være kilder (trafo) med lavere spenning som senere detaljplanlegging må fange opp. Det forutsettes at nybygg tilfredsstiller gjeldende krav, evt. at det gjennomføres nødvendige tiltak slik at grenseverdiene ikke blir overskredet. Det skal være 30 meter byggegrense fra jernbanen (kjøreledning). Temaet vurderes ikke videre her Side 13 av 20

14 Fare INFRASTRUKTUR VA-anlegg VA-ledningsnett Trafikkforhold Eksisterende kraftforsyning Drikkevannskilder Fremkommelighet for utrykningskjøretøy Slokkevann for brannvesenet Vurdering Det er flere utfordringer knyttet til VA-nettet på Skøyen. Temaet vurderes. Det er planlagt med to alternative løsninger for E18 i dagen eller lagt i tunnel. Det er også skissert alternative løsninger for trikkespor og Hoffsdiagonalen. Temaet vurderes. Det er ingen høyspentlinjer i planområdet. Annen eksisterende kraftforsyning må hensynstas under anleggsarbeid. Temaet vurderes ikke videre her. Det er ikke registrert drikkevannskilder i området (GRANADA). Temaet vurderes ikke. Byggteknisk forskrift (TEK10) setter krav til fremkommelighet for utrykningskjøretøy, og det forutsettes at dette følges i senere planfase. Temaet vurderes ikke videre her. Byggteknisk forskrift (TEK10) 15-9 og forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 4-3 og 5-4 setter krav til slokkevann, og det forutsettes at dette følges i senere planfase. Temaet vurderes ikke videre her. SÅRBARE OBJEKTER: Anlegg, bygg, natur og kulturområder som er sårbare Sårbare bygg* Kulturminner Det er registrert noen slike bygg i eller i umiddelbar nærhet til planområdet. Temaet vurderes. Temaet utredes og dokumenteres i egen rapport. Byantikvaren skal bidra med beskrivelse av hva som er særegent for Skøyen. Ved eventuelle funn av kulturminner under arbeid i planområdet skal arbeidet stanses og Fylkeskommunen kontaktes. Temaet vurderes ikke videre her i denne planfasen. TILSIKTEDE HANDLINGER: Forhold ved analyseobjektet som gjør det sårbart for tilsiktede handlinger Tilsiktede handlinger Temaet vurderes. *"Sårbare bygg" samsvarer med datasettet i kartinnsynsløsningen til DSB og omfatter barnehager, lekeplasser, skoler, sykehus, sykehjem, bo- og behandlingssenter, rehabiliteringsinstitusjoner, andre sykehjem/aldershjem og fengsler. Sårbarhetsvurdering Følgende uønskede hendelser fremsto i fareidentifikasjonen som relevante, og det gjøres en sårbarhetsvurdering av disse: Skredfare Ustabil grunn Flom i vassdrag Havnivåstigning (herunder stormflo og bølgeoppskylling) Ekstremnedbør/overvannshåndtering Brann/eksplosjon i industrianlegg Transport av farlig gods Forurensning i grunn VA-anlegg og ledningsnett Trafikkforhold Sårbare bygg Side 14 av 20

15 Tilsiktede handlinger Sårbarhetsvurdering skredfare Det er ikke av NVE/NGU registrert noen aktsomhetsområder for skred innenfor eller i umiddelbar nærhet av planområdet. Det er imidlertid noen bratte skrenter i området, som er så bratte at steinsprang kan være aktuelt og disse fremgår av temakart til kommuneplanen. Områdene er lokalisert ved Hoffsbakken og ved Bestum, og er å betrakte som aktsomhetssoner som er basert på GIS-analyse og ikke på utførte boringer. Det er ikke kartlagt potensielle områder for kvikkleireskred, men det er gjort registreringer i området i forbindelse med tidligere prosjekter som er gjennomført. Prosjektet Fornebubanen har også avdekket forhold knyttet til kvikkleire som det bør sees nærmere på i forbindelse med de kommende ROSanalysene for detaljreguleringene. Det er registrert et historisk skred i Bygdøy alle 127 B. Det var et relativt stort leirskred den 24. oktober 1913 som tok skinnegangen der. Volum var ca m3. Skadeomfanget er ikke kjent. Planområdet vurderes å være moderat sårbart over for temaet skredfare. Sårbarhetsvurdering ustabil grunn Området består hovedsakelig av løsmasser som forvitringsmateriale, tykk havavsetning og fyllmasse (NGU, Nasjonal løsmassedatabase). Det er langt ned til fast fjell enkelte steder. Det er ustabile masser som beveger på seg, bl.a. er det registrert setningsskader på E18. Karenslyst-området har spesielt utfordringer med setninger i grunnen. Det er ved forsøk på spunting i dette området erfart at det selv etter 60 meter ikke er fast forankring, men at spunten forsvant ned i grunnen. Videre er det opplyst mulig fare for horisontalbevegelser, for eksempel er det registrert at gang- /sykkelveien vestover har beveget seg nærmere sjøen. Det er utført flere geotekniske vurderinger knyttet til planlegging og utredning i forbindelse med reguleringsplaner i Oslos del av Vestkorridoren, og i forbindelse med prosjektet Fornebubanen hvor det påpekes at Skøyen har geotekniske utfordringer. I forbindelse med et mulighetsstudie for Bestumkilen (ref.1.5.5) er det også vurdert grunnforhold. Det er mest aktuelt med utbygging i områdene som har dårligst grunnforhold. Utbygging på eksisterende landareal ser ut til å være gjennomførbart, men kan kreve kostbare tiltak. Utbygging over det som i dag er sjø vil sannsynligvis kreve peling til fjell (ca m) og kan være kostbart. Det vil være utfordringer knyttet til stabilitet for utfyllinger i sjø på grunn av store løsmassemengder over fjell. Det vurderes å være nødvendig med geotekniske undersøkelser i forbindelse med senere detaljplanlegging i planområdet, der dette tidligere ikke tidligere er utført. Det vurderes i tillegg å være nødvendig med sikring av elvemunninger. Planområdet vurderes å være svært sårbart for temaet ustabil grunn. Sårbarhetsvurdering flom i vassdrag Hoffselva, Frognerelva og Merradalsbekken vil ved 100- og 200 års flom ha stor påvirkning i området. Plan- og bygningsetatens geodataavdeling har kartdata som kan illustrere aktsomhetssoner for elveflom, historiske elve- og bekkeløp og dreneringslinjer. Dette er et viktig grunnlag som må benyttes Side 15 av 20

16 i senere detaljplanlegging i området. Dreneringslinjer (Urban flomvei) er en matematisk beregning av hvordan vannet vil drenere ut fra terrengform og helning. Fornebubanen Parsell 2 skal krysse Hoffselva og Frognerelva. I tillegg ligger en betydelig del av Fornebubanen på et lavt nivå slik at den står i fare for oversvømmelse på grunn av stormflo. Det er lagt til grunn at Fornebubanen skal sikres mot flomhendelser med gjentaksintervall på 200 år, inkludert et tillegg for forventede klimaendringer. Det er store utfordringer meg kapasiteten til kulvertene i området, og for Hoffselva er det i forbindelse med et mulighetsstudie av åpning av Hoffselva (ref ) skissert følgende flomtiltak (referert fra rapporten): Tiltak 1: Bedre den hydrauliske kapasiteten på samtlige kulverter langs vassdraget. Tiltak 2: Lage en kunstig flomvei, enten under eller over bakken. Det er utfordringer med begge flomtiltakene, og det kan se ut som at det er spesielt utfordrende å utføre flomtiltak 1 for kulverten som går under Skøyen stasjon da det er ekstremt mye infrastruktur i bakken i det området. For å kunne si noe om hvilket flomtiltak som er mest gunstig vil det i neste arbeidsperiode være behov for å innhente informasjon om samtlige kulverter og å simulere hvilke områder som vil bli oversvømt ved hvilket gjentaksintervall, og hvor sårbart området som oversvømmes er. Elvene er store på våren, spesielt ved snøsmeltning i marka. I dagens situasjon kan det stå en halv meter vann i undergangen under jernbanen. Det er en struping av VA-nettet under E18 og dermed blir det bassengdannelse oppstrøms denne. Statens vegvesen har ansvaret for kulverten under E18. For å ivareta akseptkriteriene gitt i Byggteknisk forskrift (TEK 10) når det gjelder sikkerhet mot flom, må byggverk beregnet for personopphold, herunder boliger, plasseres slik at disse sikres mot flom med 200-års gjentaksintervall (sikkerhetsklasse F2). Planområdet vurderes å være moderat til svært sårbart for temaet flom i vassdrag. Sårbarhetsvurdering havnivåstigning (herunder stormflo og bølgepåvirkning) Stormflo vil i høy grad kunne påvirke store deler av planområdet, spesielt Sjølystområdet, Karenslyst, og Skøyenområdet opp til Drammensveien. En utfylling på Karenslyst vil dermed være spesielt utsatt, det vil også nytt VA-anlegg som skal etableres samme sted. Plan- og bygningsetatens geodataavdeling har kartdata som viser aktsomhetssoner og faresoner for stormflo. Dette er et viktig grunnlag som må benyttes i senere detaljplanlegging i området. Aktsomhetssone for stormflo i år 2100 baserer seg på høydeangivelser fra DSB og Klimatilpasning.no (Miljødirektoratet). Høyeste anslag er benyttet. Faresonene for stormflo er beregnet med bygg som barrierer og områder som ikke har forbindelse med kyst og elv er fjernet. Eventuell bølgehøyde er ikke lagt til og det må vurderes om dette skal beregnes i forbindelse med ROS-analyser for senere detaljplaner der dette er relevant. Fremherskende vindretning fra sør/øst i Oslofjorden og inn mot dette området, kan gjøre det utsatt. For også å ivareta akseptkriteriene gitt i Byggteknisk forskrift (TEK 10) når det gjelder sikkerhet mot havnivåstigning (herunder stormflo og bølgepåvirkning) må dette sikres på samme måte som for flom i vassdrag. Det vil si at byggverk beregnet for personopphold, herunder boliger, plasseres slik at disse sikres mot flom med 200-års gjentaksintervall (sikkerhetsklasse F2). Planområdet vurderes å være svært sårbart for temaet havnivåstigning (herunder stormflo og bølgepåvirkning Side 16 av 20

17 Sårbarhetsvurdering ekstremnedbør/overvannshåndtering Det forventes hyppigere ekstremnedbørepisoder som følge av klimaendring, og dette igjen stiller store krav til overvannshåndtering i urbane områder. Oslo er generelt lite fysisk sårbar for klimaendringer som forårsaker naturkatastrofer, men på grunn av befolkningens sosiale sammensetning kommer Oslo ut med nokså høy total sårbarhet (miljostatus.no). Det forventes en nedbørsendring i dette området på 10-15% i normal årsnedbør fra normalperioden til perioden (miljostatus.no). Kartdata som viser dreneringslinjer (Urban flomvei), som nevnt under kap , er en matematisk beregning av hvordan vannet vil drenere ut fra terrengform og helning. Dette er et viktig grunnlag som må benyttes i senere detaljplanleggingsfase. Oslo VAV opplyser at de nå betrakter 2-årsregnet som dimensjonerende der de tidligere har trodd at 10-årsregnet skulle kunne tas unna. Dette medfører hyppige og store bassengdannelser i deler av planområdet. Det er spesielt kritisk for kulvertene i de sjønære delene av området. Det er avgjørende at det tilrettelegges trygge og åpne flomveier, og Oslo kommune har satt krav om at utbygger innenfor hver tomt skal sikre flomveiene og ikke plassere bygg og andre konstruksjoner som hinder for dette. Dagens overvannskulverter har ikke nok kapasitet. Samtidig ekstremnedbør og oppstuvning fra stormflo medfører store problemer ved tidligere nevnte kulvert under E18, som i verste fall gjør at kulverten kan sprekke. Planområdet vurderes å være svært sårbart for temaet ekstremnedbør/overvannshåndtering Sårbarhetsvurdering brann/eksplosjon ved industrianlegg Det ligger ikke store anlegg som er potensielle kilder til brann/eksplosjon på eller i umiddelbar nærhet til planområdet, men Plan- og bygningsetaten ved geodataavdelingen har registrert lokaliteter som oppbevarer farlige stoffer under karttemaet «virksomhetsfare». Herunder finnes registrerte kjelanlegg, gassanlegg, drivstoffanlegg og andre tankanlegg. I bydel Ullern opplyses det at det skal finnes om lag 700 nedgravde oljetanker, men som VAV ikke kan stedfeste. Det forutsettes at disse anleggene oppbevarer og benytter de farlige stoffene etter gjeldende regelverk, men temaet bør allikevel ha fokus i den senere detaljplanleggingen. Det er planlagt et båtlokk på Karenslyst, dette skal forlenge dagens lokk over E18 og det er planlagt å lagre båter i to etasjer. Dette innebærer at det er stor brannenergi lagret på et lite sted og temaet må vurderes nærmere med hensyn på risiko i detaljplanfasen. Planområdet vurderes som moderat sårbart for brann/eksplosjon forårsaket av de registrerte anleggene med farlig stoff. Sårbarhetsvurdering transport av farlig gods Det transporteres, ifølge kartdata fra DSB, farlig gods i de fleste ADR-klassene på E-18 og på jernbanen innenfor planområdet. DSB mottar årlig mellom hendelser som inkluderer farlig gods, 44 hendelser i 2014 (DSBs uhellsstatistikk for 2014). Dette tallet omfatter også hendelser med farlig gods på jernbane. Det er rimelig å anta at hendelser med farlig gods vil forekomme hyppigst i de områdene hvor det fraktes mest gods (rundt de store byene og langs hovedtrafikkårene). I de fleste tilfellene fører en hendelse med farlig gods til akutt utslipp til grunnen og til luft. Andelen hendelser hvor det vil oppstå en brann eller eksplosjon er erfaringsmessig svært lav, og med små konsekvenser for liv og helse Side 17 av 20

18 Dersom alternativet med E18 i tunnel velges vil dette i de fleste tilfeller innebære større konsekvenser for hendelser som involverer kjøretøy med farlig gods enn for hendelser på en vei i dagen. Dette gjelder spesielt last med stoffer som kan medføre brann/eksplosjon. Basert på planområdets nærhet til veiene hvor det transporteres farlig gods og at det er et alternativ å legge E18 i tunnel, vurderes planområdet som moderat sårbart og temaet må vurderes nærmere med hensyn på risiko i forbindelse med detaljreguleringen. Sårbarhetsvurdering forurensning i grunn Det er registrert forurenset grunn flere steder innenfor planområdet (miljostatus.no) De fleste lokalitetene kan imidlertid brukes med restriksjoner. Det vurderes at hele planområdet bør håndteres som aktsomhetsområde for forurenset grunn. I forbindelse med mulighetsstudiet for Bestumkilen (ref ) er det også vurdert forurensning i sjøområdet. Det finnes høye verdier av enkelte forurensningstyper. Dette gjelder forurensning i sedimenter på sjøbunnen. Tiltak for opprydding/rensing anses å være uavhengig av eventuell utbygging, og ser ikke ut til å gi arealmessige konsekvenser. Det vurderes at det er stor sannsynlighet for å finne nedgravde oljetanker. Som nevnt i kap er det opplyst om at det i bydel Ullern skal finnes om lag 700 nedgravde oljetanker, men som VAV ikke kan stedfeste. Planområdet vurderes som moderat til svært sårbart for forurensning i grunn. Sårbarhetsvurdering VA-anlegg og ledningsnett Som nevnt under kap , medfører ekstremnedbør, evt. i kombinasjon med flom eller stormflo at det ofte er overløpshendelser i VA-nettet på Skøyen. Dette vil bli forbedret i forbindelse med utviklingen av Skøyen, bl.a. med en avskjærende ledning, VEAS-tunnelen. Det forekommer overløp i pumpestasjonene som ligger på Hoff, sentralt på Skøyen. Hoffselva vurderes å bli et tilsvarende problemområde som Akerselva ved Bjørvika, og Oslo VAV ventes å få store utfordringer med håndtering av alt vannet som dreneres til dette lille området. Nytt VA-anlegg ved Karenslyst skal etableres. Tidligere omtalte setninger og horisontalbevegelser i grunnen (se kap ) og stormflo (se kap ), vil kunne gi store utfordringer med å etablere et slik anlegg. Øvrige eksisterende anlegg bør oppgraderes, da noe at dette nettet er fra Kapasiteten i ledningsnettet skal være tilstrekkelig for å håndtere tilkoblingen til nye bygg. Eksisterende VA-anlegg/- nett må hensynstas under anleggsarbeid. Oslo VAV sine anlegg vil kun ligge i offentlige veier, der det er private veier er det også private VAnett. Planområdet vurderes som moderat til svært sårbart for temaet VA-anlegg og ledningsnett. Sårbarhetsvurdering trafikkforhold Det er foretatt en vurdering av trafikksituasjonen på Skøyen i dag og hovedutfordringer ved framtidig planlegging (ref ) og følgende er refereres fra rapporten: Det er gjort en vurdering av registrerte trafikkulykker med personskade i 10-årsperioden Ulykkespunkter med 4 eller flere registrerte ulykker, eller der det er registrert dødsulykke, er vurdert nærmere, til sammen 7 punkter. Det er inntruffet 44 ulykker i de 7 punktene. Det er én ulykke med dødelig utgang, én ulykke med Side 18 av 20

19 alvorlig skade og 42 med letter personskade. Det lave antallet med alvorlig skadde indikerer et generelt lavt fartsnivå i området. Noen av de vurderte punktene har relativt mange ulykker der fotgjengere eller syklister er innblandet. Det vurderes at dersom man i den videre planleggingen får redusert biltrafikken gjennom området og legger til rette for syklister og gående, vil trafikksikkerheten bli forbedret og antall trafikkulykker vil bli sterkt redusert. Det er planlagt med to faser for E18, dagens E18 som går i dagen, og med E18 i tunnel. Tunnelportalene vil ligge rett utenfor planområdet det er per nå ikke helt kjent hvor tunneltrase vil gå. Kun 60-70% av all trafikk på E18 vil foregå i tunnel, gjenværende lokalveier i området vil ha ÅDT. Alle krysninger er planlagt å skje i plan. Trafikkmengden i området gjør dette utfordrende. Avbøtende tiltak som bør vurderes her er under-/overganger. Nye gater, blant annet Hoffsdiagonalen ligger inne i planforslaget, men det er per nå ikke kjent om den skal være med eller ikke. Det er planlagt at Hoffsdiagonalen skal krysse under jernbanen og den vil få mye trafikk, anslagsvis ÅDT. Hoffsdiagonalen er komplisert å realisere og vil innebære en sjakt som vil gå dypt hvilket medfører utfordringer bl.a. knyttet til flom, nedbør og fare for setninger på jernbanen. En evt. ny tunnel for E18 gir sårbarhet knyttet til omkjøring ved situasjoner som medfører stengning av denne. Det er vurdert at ved slike hendelser må ca. 2/3 av trafikken tas på lokalveg gjennom området, og 1/3 tas på ring 3/Drammensveien. Det må vurderes nærmere i ROS-analyse til detaljreguleringsplan hvilke risikoer som kan oppstå ved at jernbanen og boligområder ligger i samme terreng øst i planområdet, blant annet fare for kryssing av jernbanen. Det er uavklart hvordan atkomstveier mv. skal etableres i området. Det må også vurderes risiko knyttet til togavsporing. Byggteknisk forskrift (TEK10) setter krav til fremkommelighet for utrykningskjøretøy, og dette må hensynstas i den senere detaljplanleggingen i området. Planområdet vurderes å være moderat sårbart for temaet trafikkforhold. Sårbarhetsvurdering sårbare bygg "Sårbare bygg" samsvarer med datasettet i kartinnsynsløsningen til DSB og omfatter barnehager, lekeplasser, skoler, sykehus, sykehjem, bo- og behandlingssenter, rehabiliteringsinstitusjoner, andre sykehjem/aldershjem og fengsler. Det er innenfor planområdet planlagt en ny barne- og ungdomsskole og flere barnehager. Disse byggene med deres omgivelser må vies oppmerksomhet i kommende ROS-analyser til detaljreguleringsplanene for at sårbarhet ikke skal bygges inn i disse områdene. Planområdet vurderes å være moderat sårbart for temaet sårbare bygg. Sårbarhetsvurdering tilsiktede handlinger Det vurderes å være forhold ved analyseobjektet som gjør det sårbart for tilsiktede handlinger sett opp mot gjeldende trusselvurderinger. I ROS-analysene som skal utarbeides til kommende detaljreguleringsplaner må det fokuseres på at området vil være et stort knutepunkt for kollektivtransport, herunder etablering av Fornebubanen, eksisterende tunnel for jernbanen og evt. en ny E18 i tunnel. Det er også lokalisert ambassader i området. Planområdet vurderes å være moderat sårbart for temaet sårbare tilsiktede handlinger Side 19 av 20

20 Konklusjon Planområdet fremstår generelt, etter denne overordnede sårbarhetsvurderingen på områdeplannivå, som moderat til svært sårbart. Dette betyr imidlertid ikke at området kan ikke utvikles videre, men at det må gjennomføres mer detaljerte ROS-analyser og iverksettes risiko- og sårbarhetsreduserende i forbindelse med de kommende detaljreguleringsplanene. Det har blitt gjennomført en innledende fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering av de temaer som gjennom fareidentifikasjonen fremsto som relevante. Følgende farer har blitt vurdert med hensyn på sårbarhet: Skredfare Ustabil grunn Flom i vassdrag Havnivåstigning (herunder stormflo og bølgeoppskylling) Ekstremnedbør/overvannshåndtering Brann/eksplosjon i industrianlegg Transport av farlig gods Forurensning i grunn VA-anlegg og ledningsnett Trafikkforhold Sårbare bygg Tilsiktede handlinger Av disse fremstod planområdet svært sårbart for temaene ustabil grunn, havnivåstigning (herunder stormflo og bølgeoppskylling) og ekstremnedbør/overvannshåndtering. For temaene flom i vassdrag, forurenset grunn og VA-anlegg/ledningsnett fremsto planområdet som moderat til svært sårbart, og for temaene skredfare, brann/eksplosjon i industrianlegg, transport av farlig gods trafikkforhold, sårbare bygg, tilsiktede handlinger og særskilte forhold ved planområdet fremsto området som moderat sårbart. Disse faretemaene må gis spesielt fokus i den videre detaljplanleggingen. Planområdet anses i denne overordnede sårbarhetsvurderingen å ha liten sårbarhet for de øvrige farene listet i tabellen i kap.4.3. Denne analysen er gjennomført som en oversiktsanalyse på områdeplannivå og vil være et utgangspunkt for detaljerte hendelsesbaserte ROS-analyser som må gjennomføres i forbindelse med detaljreguleringsplanene Side 20 av 20