290 Produktutvikling

Transkript

1 290 Prduktutvikling Optimalisering g krav til utfrming av F-pak, D-pak g Pall med tilhørende emballasjemateriell Gyldige paller g krav til disse Merking av D-pak g Pall Hldbarhetstid g vurderinger knyttet til denne Retningslinjer fr spring, tilbakekalling g tilbaketrekking, med krav til spring, springsinfrmasjn g merking Prsess Prduktutvikling 5. juni 2019 Side 1 av 81

2 Innhld 101 Prduktutvikling Utvikle et prdukt Optimalisering av F-pak, D-pak, Pall g emballasje - sentralt ved utvikling av nye varer Krav til utfrming av F-pak Krav til utfrming av D-pak g emballasje Krav til utfrming av Pall g palletering Plassering av D-pak på Pall Gyldige paller Frmål med merking av D-pak g Pall Prduktinfrmasjn på D-pak med eksempel på D-pak etikett Retningslinjer fr merking av D-pak Prduktinfrmasjn på pall med eksempel på pall etikett Transprtinfrmasjn på pall med eksempel på transprtetikett Retningslinjer fr etiketter på pall Krav til strekkder ved merking med GS1-128 på pall Sjekkliste fr ptimalisering av F-pak, D-pak g Pall Fastsette ttal hldbarhetstid på et prdukt g krav til merking av denne Frdeling av ttal hldbarhetstid på en vare Vurdere bruk av dynamisk hldbarhet Inngåelse av bilaterale avtaler fr frdeling av hldbarhetstid Retningslinjer fr spring, tilbakekalling g tilbaketrekking Krav til spring av varer Krav til springsinfrmasjn g merking Anbefalt springsmetde i verdikjeden VEDLEGG Sjekkliste fr ptimalisering av F-pak, D-pak g Pall Mdulsystemet Fyllingsgrad Tpplastmerkingssystemet Autmatlager hs distributør økt frståelse av depalleteringsprsess Krav til gdkjente Eurpaller Kravspesifikasjn fr gjenbruks 1/1 pall i plast Kravspesifikasjn fr gjenbruks 1/2 pall i plast Kravspesifikasjn fr gjenbruks 1/3 pall i plast (fra NLP) Kravspesifikasjn fr gjenbruks 1/4 pall i plast Kravspesifikasjn gjenbruks 1/2 pall i tre Kravspesifikasjn fr 1/3 g 1/2 engangspall i papp Anbefalt springsmetde i verdikjeden Tabell fr frdeling av ttal hldbarhetstid på en vare Juridisk frankring av retningslinjer fr spring, tilbakekalling g tilbaketrekking Prduktmråder mfattet av retningslinjer fr spring, tilbakekalling g tilbaketrekking Prsess Prduktutvikling 5. juni 2019 Side 2 av 81

3 101 Prduktutvikling Denne prsessen vil variere fra virksmhet til virksmhet, g fra prdukt til prdukt. STAND har ingen føringer til hvrdan denne skal utføres, men har utfrmet retningslinjer innen følgende hvedmråder: Optimalisering g krav til utfrming av F-pak, D-pak g Pall med tilhørende emballasjemateriell Gyldige paller g krav til disse Merking av D-pak g Pall Hldbarhetstid g vurderinger knyttet til denne Retningslinjer fr spring, tilbakekalling g tilbaketrekking, med krav til spring, springsinfrmasjn g merking 102 Utvikle et prdukt Leverandørene ppfrdres til å ha et tett samarbeid både med emballasjeleverandører g kunder ved utvikling av nye prdukter. Områder sm blir berørt g sm mfattes av retningslinjer fra STAND er: Optimalisering g krav til utfrming av F-pak, D-pak g Pall med tilhørende emballasjemateriell Mdulsystemet Fyllingsgrad Tpplastmerkingssystemet Autmatlager hs distributør økt frståelse av depalleteringsprsess Sjekkliste Gyldige paller g krav til disse Krav til merking Frmål med merking av D-pak g Pall Prduktinfrmasjn på D-pak, med eksempel på D-pak etikett Retningslinjer fr fr merking av D-pak Prduktinfrmasjn på Pall, med eksempel på Pall etikett Merking av transprtinfrmasjner Retningslinjer fr etiketter på pall Krav til strekkder ved merking med GS1-128 på Pall Hldbarhetstid Fastsette ttal hldbarhetstid på et prdukt, g krav til merking Frdeling av hldbarhetstid mellm aktørene i verdikjeden Bruk av dynamisk hldbarhet Bilaterale avtaler fr frdeling av hldbarhetstid Sprbarhet på et prdukt Retningslinjer fr spring, tilbakekalling g tilbaketrekking Krav til spring av varer, g hvilke prduktmråder sm er mfattet av dette Krav til springsinfrmasjn g merking Alternative måter å spre en vare i verdikjeden Prsess Prduktutvikling 5. juni 2019 Side 3 av 81

4 169 Optimalisering av F-pak, D-pak, Pall g emballasje - sentralt ved utvikling av nye varer Dagligvarebransjen har en felles målsetting m å kunne: Effektivisere vareflyt Redusere miljøpåvirkning Fremme salg Redusere svinn når nye prdukter skal utvikles. Fr å ppnå dette er det avgjørende å standardisere g ptimalisere pakninger/emballasje på prduktet på alle frpakningsnivåer F-pak, D-pak g Pall. STAND har derfr utarbeidet en standard fr dette, sm gjelder fr alle frpakningsnivåer. Målgruppe fr standarden er ledere g alle sm jbber med prduktutvikling, srtiment g lgistikk i verdikjeden. Ved å etterleve standarden ptimaliseres prsesser i verdikjeden, g det kan tas ut gevinster på en rekke mråder sm: Lager Frmstabile Paller g D-pak Riktig kvalitet på Paller g D-pak fr effektiv håndtering gjennm lager Uttransprt Tåler samstabling Unngår svinn g skader Inntransprt Høy fyllingsgrad Dbbeltstabling av paller Unngår transprtskade Butikk Effektiv varepåfylling Salgsvennlig, gd synlighet ved ekspnering i D-pak Optimal bruk av hylleplass Lavt matsvinn, ved riktig antall F-pak i D-pak Frbruker Optimal g brukervennlig emballasje Tydelig, krrekt g utfyllende varedeklarasjn Kildesrteringsmerking I tillegg vil ptimalisering av emballasje gjennm etterlevelse av standarden gi redusert miljøbelastning i alle ledd av verdikjeden, sm en del av bransjeavtalen med myndighetene. Unntak fra standarden Ved særskilte vilkår, kan unntak fra bransjens standarder g retningslinjer være relevant. Unntak må avtales særskilt mellm de berørte parter g skal beskrives i vedlegg 176 Sjekkliste fr ptimalisering av F-pak, D-pak g Pall. Sjekklisten kan lastes ned sm separat dkument under nedlastinger. Prsess Prduktutvikling 5. juni 2019 Side 4 av 81

5 170 Krav til utfrming av F-pak F-pak er den enheten frbruker kjøper i butikk. F-pak skal tilpasses slik at butikkhyller g annen innredning utnyttes ptimalt. I tillegg skal selgende infrmasjn på F-pak være synlig, selv når pakningen står på et brett i hyllen. F-pak skal være lett å åpne g å bruke. F-pak skal sammen med D-pak g Pall tilpasses mdulsystemet, se vedlegg 173 Mdulsystemet. Luft i emballasjen skal begrenses til det sm er nødvendig fr å beskytte prduktet, g eventuelt sikre mt svinn (små verdifulle F-pak). Mengde (pakningsinnhld) i F-pak fastsettes av prdusent, frtrinnsvis i dialg med distributør/kjede. Fyllingsgrad skal beregnes. Dette er beskrevet i vedlegg 171 Fyllingsgrad. På nye prdukter frventes det at fyllingsgrad er høyere enn snittet fr varegruppen den tilhører. Snittet fr varegruppen kan sjekkes ut på under Publikasjner. Prsess Prduktutvikling 5. juni 2019 Side 5 av 81

6 172 Krav til utfrming av D-pak g emballasje D-pak er den enheten sm detaljist kjøper. D-pak frekmmer i ulike frmer, sm kartng, gjenbrukskasse/pallbks, samlekartng g lignende. Den viktigste ppgaven til D-pak er å sikre F-pak fra den er prdusert til den står ferdig ekspnert i en detaljisthylle. Antall F-pak i en D-pak fastsettes av prdusent, frtrinnsvis i dialg med distributør/kjede. D-pak skal være tilpasset mdulsystemet, se vedlegg 173 Mdulsystemet, slik at plukk g samlasting kan fregå rasjnelt. Fyllingsgrad skal beregnes. Dette er beskrevet i vedlegg 171 Fyllingsgrad. D-pak må være knstruert slik at den tåler belastningen sm kreves i verdikjeden. Autmatlagre krever at D-pak må være gdt emballert så den kan løftes, stables, klemmes g håndteres med frskjellige mekaniserte anrdninger, se vedlegg 178 Autmatlager hs distributør økt frståelse av depalleteringsprsess. Krav til utfrming g emballasje Når D-pak utfrmes må det tas utgangspunkt i mdulsystemet. Det innebærer at D-pak ptimalt ikke skal være mindre enn 100 x 150 mm, g ikke større enn 400 x 600 mm. Eksempel på beste praksis Mdultilpasset D-pak. Fig 252 Eksempel på en ikke egnet D-pak D-pak er ikke mdultilpasset. Fig 253 Prsess Prduktutvikling 5. juni 2019 Side 6 av 81

7 Størrelsen på D-pak må ta hensyn til hylleplassens mål fr den aktuelle prduktgruppen. Krtsiden på D-pak skal være frnt, der dette er hensiktsmessig. Det må finnes en enkel g tydelig åpningsanvisning, gjerne med illustrasjn. Emballasjen må kunne åpnes uten å bruke kniv. Når F-pak ekspneres i D-pak bør minst mulig av D-pak-emballasjen synes i frnt. D-pak skal ikke veie ver 15 kg. D-pak skal være i gjenvinnbar papp eller eventuelt plast. Eksempel på en ikke egnet D-pak Lkk/plastfilm mangler, sm kan medføre at F-pak faller ut under intern-transprt. Fig 254 Plastkasser samtlige varianter - må ta høyde fr å fungere ved autmathåndtering. Prsess Prduktutvikling 5. juni 2019 Side 7 av 81

8 D-pak må være frmstabil. Eksempel på beste praksis D-pak er frmstabil. Fig 255 Eksempel på beste praksis Frmstabile D-pak sm slutter tett m innhldet, g er sterke nk til ikke å defrmeres. Tåler belastning ved inntransprt (2 paller i høyden), samt håndtering gjennm verdikjeden. Fig 256 Eksempel på en ikke egnet D-pak Ikke frmstabil. Tåler ikke belastning ved inntransprt (2 paller i høyden), eller håndtering gjennm verdikjeden. Fig 257 Prsess Prduktutvikling 5. juni 2019 Side 8 av 81

9 D-pak sm kun er emballert i plastflie skal ha brett/trau under. Eksempel på beste praksis D-pak på brett/trau med plast rundt. Fig 258 D-pak skal ha rette sider. Eksempel på beste praksis D-pak med rette sider. Fig 255 Lim-kvalitet g mengde lim på D-pak må være slik at limte flater ikke løsner. Eksempel på beste praksis Lim-kvalitet g mengde lim er slik at limte flater ikke løsner. Fig 259 Prsess Prduktutvikling 5. juni 2019 Side 9 av 81

10 Knstruert eksempel på en ikke egnet D-pak Fr lite lim/fr få lim-punkter medfølger at klaffer spriker med påfølgende stans i autmatanlegg. Fig 260 D-pak skal være stablebar g «ører» skal kun brukes der det er nødvendig i frhld til stabilitet. Må «ører» likevel brukes, skal disse ikke være ver 5mm, g skal ikke brukes i kmbinasjn med mellmleggsplater. D-pak skal ikke ha løst lkk. Lkk må være festet til trau/brett på en slik måte at det ikke løsner under håndtering. Det anbefales at det brukes lim-punkter eller en frm fr låsmekanisme. D-pak skal ha et tyngdepunkt i frhld til grunnflate sm gjør at den kan håndteres på transprtbånd. Frhldet høyde/bredde bør være under 1,7 fr å sikre at varene ikke faller under interntransprt i autmatlager. Eksempel på beste praksis Frhldet høyde/bredde er under 1,7. Fig 252 Eksempel på en ikke egnet D-pak Frhldet høyde/bredde er ver 1,7 sm gjør at D-pak kan falle under interntransprt. Fig 253 Prsess Prduktutvikling 5. juni 2019 Side 10 av 81

11 Ekspneringsfrnt på D-pak skal ikke være under 30 mm uavhengig av hvilken løsning sm velges. Selgende infrmasjn på F-pak skal være synlig. Emballasjens bæreevne Under utfrming av prdukt g emballasje må det tas hensyn til at yttermålene fr ferdig D-pak, brett g annet, under belastning av venpå-liggende prduktemballasje, pga. buling, ligger innenfr marginen. I praksis kan denne være fra 0,5 til 1,0 cm. Optimal transprt frutsetter utnyttelse av transprtsystemenes lastekapasitet (vekt g høyde). Emballasjen skal sm hvedregel minimum kunne bære en tilsvarende pall (2 identiske paller) uten at det ppstår brekkasje eller klemskader ved transprt g lagerhåndtering. Unntak fra dette skal spesifiseres g merkes på pallen. Metde fr beregning av bæreevne er beskrevet i vedlegg 177 Tpplastmerkingssystemet. Emballasjen skal tåle samlasting med andre varer fr frakt ut til detaljist, på en rasjnell måte. Fig 261 Fr å ppnå bransjens felles målsetting m en effektiv vareflyt, redusert negativ miljøpåvirkning, fremmet salg g redusert svinn, er det viktig å ha fkus på: Tpplast Stablebarhet Mdultilpasning Spesielt fr Gjenbrukskasser/pallbkser I utgangspunktet ønskes D-pak i papp, eller i kmbinasjn med plast. Gjenbrukskasser er et alternativ til D-pak i bølgepapp, men skal avtales bilateralt. Spesielt fr Samlekartnger Bruk av samlekartnger minimeres g skal avtales bilateralt. Samlekartng aksepteres i de tilfeller der D-pak løsning ikke er mulig frdi D-pak ikke tilfredsstiller kravene til styrke, stabilitet eller størrelse g der bruk av mellmleggsplate på pall ikke er mulig. Samlekartng må merkes slik at den tydelig skiller seg fra D-pak, g skal ikke veie mer enn 15 kg. Prsess Prduktutvikling 5. juni 2019 Side 11 av 81

12 175 Krav til utfrming av Pall g palletering Pall er den enhet D-pak stables på/pakkes i fr transprt til distributør. Utfrming av Standardpall (Helpall g Lavpall) En Standardpall skal innehlde samme prdukt (samme GTIN) med et fast antall D-pak, i et fast pallmønster, med likt antall D-pak per lag, g hvr merking av entydig prduktinfrmasjn på pallen er mulig. Pallknstruksjnen skal innehlde minst mulig luft. Helpall Pallhøyde skal være maksimum 1200 mm inkl. pall. Tleransegrense fr eksisterende varer er 1249 mm. Fig 238 Lavpall Pallhøyde skal være maksimum 600 mm inkl. pall. Lavpall kan benyttes fr lavfrekvente prdukter g prdukter med krt hldbarhet. Fig 239 Prsess Prduktutvikling 5. juni 2019 Side 12 av 81

13 Prinsipper fr knstruksjn av et pallmønster, sentrale i beregning av tpplastvekt, ref vedlegg 177 Tpplastmerkingssystemet. Ved ppbygging av et pallmønster gjelder følgende: En ferdig emballert pall skal være frmstabil g håndteringsvennlig Pall skal tåle vanlig transprt, håndtering g lagring gjennm verdikjeden Fr artikkel-rene paller skal alle lag innehlde samme antall D-pak, g i et fast pallemønster Krav m likt antall D-pak på hver pall/ like lag fra pall til pall, med mulighet fr variasjn mellm lagene Pallen skal ikke ha verheng D-pak bør stå på pall slik den ekspneres i butikk Ikke lim mellm pallelag eller mellm pakninger i samme pallelag Høyde på pall er brutt 1200 mm. Tleransegrense fr pallehøyde på eksisterende varer er 1249 mm Typer pallmønster Ved bygging av pall skal D-pak plasseres iht et gitt pallmønster. Disse er betegnet sm frbandstabling g søylestabling. Paller kan gså bygges sm en kmbinasjn av frbandstabling g søylestabling. Frbandstabling Frbandstabling innebærer at enhetene på annethvert lag ligger frskjellig g derved låser hverandre i større eller mindre grad, men det reduserer trykkstyrken med ca. 40%. Eksempel på gd pallutnyttelse g stabling i frband, fr gd stabilitet. Fig 264 Søylestabling Søylestabling innebærer at enkeltenheter stables på hverandre uten å verlappe med andre enheter. Denne stablefrmen gir maksimal styrke mht. trykkbelastning pga. at hjørnene har større krengningsstivhet enn sidene, men stablefrmen gir dårlig stabilitet uten ekstra sikring med strekkfilm, strpp, bånd eller lignende. Eksempel på søylestabling i de nederste pallelagene, g frbandstabling på tppen. Med å kmbinere disse ppnås gd stablestyrke på de nederste lagene samtidig sm pallen blir låst på tppen. Dette er fte et gdt alternativ til mellmleggsplater. Prsess Prduktutvikling 5. juni 2019 Side 13 av 81

14 Fig 265 Bruk av plast fr sikring av pall gjennm verdikjeden Krympe/strekkfilm må ikke være så stram at pakningene blir defrmerte Krympe/strekkfilm må slutte tett m pallen Ingen plasthaler må henge løst Krympe/strekkfilm må ikke tildekke lysåpningene på pall Krympe/strekkfilm må ikke festes rundt pallebein Bruk av mellmleggsplater Mellmleggsplater skal begrenses til et minimum, g kun brukes dersm dette er nødvendig fr å sikre kvalitet g transprtdyktighet på pallen. Mellmleggsplater er å fretrekke dersm alternativet til dette er samlekartnger, «ører» på D-pak eller bruk av hjørnelister. Der mellmleggsplater brukes, gjelder følgende krav: Mellmleggsplaten sm skal brukes fr standard eurpall skal ha målene 750 mm * 1150 mm, altså 50 mm mindre enn lengde g bredde på aktuell lastbærer Mellmleggsplaten skal være av stiv kartng eller bølgepapp. Stivheten på platen skal bestå følgende test: Om krtsiden på platen henger 500 mm ut i fra en plan flate (f.eks. et brd), må mellmleggsplaten ikke bøye ned mer enn 50 mm, se illustrasjn under Ikke flere enn én mellmleggsplate mellm hvert lag Mellmleggsplaten må ligge løst g være flat Det skal kun benyttes hel mellmleggsplate, dvs. uten hull eller perfreringer Ved spørsmål så ppfrdres det til å ta kntakt med emballasjeleverandør Fig 266 Se gså vedlegg 178 Autmatlager hs distributør økt frståelse av depalleteringsprsess. Prsess Prduktutvikling 5. juni 2019 Side 14 av 81

15 Eksempel på mellmleggsplate sm ikke har riktig kvalitet. Platen er et tynt ark g er ikke egnet i autmatanlegg Fig 268 Eksempel på hva sm skjer ved bruk av mellmleggsplate av type «tynt ark». Arket blir hengende ned i maskinen. Det blkkerer fr sensrer sm sjekker at laget er separert fra resten av pallen. Maskinen stpper pp, g manuell feilretting må bistå før maskinen igjen kan igangsettes. Fig 267 Eksempel på pall sm har mellmleggsplater sm er fr stre - stikker utenfr pall. Er ikke egnet. Fig 269 Prsess Prduktutvikling 5. juni 2019 Side 15 av 81

16 Mellmleggsplater med hull. Er ikke egnet. Fig 270 Fig Plassering av D-pak på Pall Det er en frutsetning fr å ppretthlde styrke, at D-pak plasseres innenfr pallens kanter med en liten margin. Enheter sm plasseres på eller utenfr kanten kan få knekkskader med påfølgende redusert bæreevne/risik fr skade. Pallarealet skal utnyttes best mulig med prdukter. Ved å følge vedlegg 173 Mdulsystemet sikres gd utnyttelse av pallen, g reduserer risiken fr at lasten frskyver seg under transprt. Overheng aksepteres ikke. Prsess Prduktutvikling 5. juni 2019 Side 16 av 81

17 139 Gyldige paller Fig 217 Her er en animasjn sm viser hvilke paller sm er gdkjent til bruk i varedistribusjnen Kravspesifikasjner, se vedlegg: 140 Krav til gdkjente Eurpaller 141 Kravspesifikasjn gjenbruks 1/1 pall i plast 142 Kravspesifikasjn gjenbruks 1/2 pall i plast 143 Kravspesifikasjn gjenbruks 1/3 pall i plast (fra NLP) 144 Kravspesifikasjn fr gjenbruks 1/4 pall i plast 145 Kravspesifikasjn fr gjenbruks 1/2 pall i tre 146 Kravspesifikasjn fr 1/3 g 1/2 engangspall i papp Prsess Prduktutvikling 5. juni 2019 Side 17 av 81

18 147 Frmål med merking av D-pak g Pall Hensikten med en standard fr merking av D-pak g Pall med påfølgende elektrnisk infrmasjnsutveksling (EDI) er å: Oppnå en effektiv vareflyt fra prdusent g fram til frbruker Sikre sprbarhet gjennm verdikjeden, sm er viktig i tilfelle en hendelse eller krise skulle ppstå sm krever en tilbakekalling eller tilbaketrekking av varen Basis fr dette er merking av hver enkelt pall med unik SSCC. Denne kden er hvednøkkelen i den elektrniske infrmasjnsutvekslingen (EDI-pakkseddel) g kbles til infrmasjn m hvilke GTIN sm pallen består av, antall D-pak g parti/batch/lt-nummer, g eventuelt hldbarhetsinfrmasjn. SSCC er den viktigste nøkkelen ifm. spring av paller, se vedlegg 162 Anbefalt springsmetde i verdikjeden. Av den grunn kan en SSCC ikke gjenbrukes før etter minimum 6 år. Effektivisering g spring ppnås primært gjennm: Synkrnisering av prduktinfrmasjner mellm de ulike leddene i verdikjedene. Hensikten er at alle aktørene skal sitte med krrekt g sammenfallende prduktinfrmasjn m prduktene. Mellm leverandør g kjede i nrsk dagligvare benyttes EPD-basen fr innhenting, kvalitetssikring g distribusjn av prduktinfrmasjner. Elektrnisk infrmasjnsutveksling (EDI) mellm aktørene. Hensikten er å redusere manuelle perasjner g redusere ledetiden i verdikjeden. De mest brukte EDI-meldingene er rdre, rdrebekreftelse, pakkseddel g faktura. Standardisert merking av ytteremballasje. Hensikten er å bidra til raskere g mer effektiv frsendelse, distribusjn g varemttak av prduktene. Her benyttes et felles merkingsknsept fr dagligvarebransjen; GS Fr å sikre en rasjnell vare- g infrmasjnsflyt i distribusjnskjeden anbefaler STAND en enhetlig merking av D-pak g Pall. Dette frenkler merkingen hs prdusent/leverandør, frsendelse ved transprtør/speditør g varemttak hs distributør/butikk. Merkingsknseptet gjelder gså fr andre typer transprtenheter enn paller. Fr fisk g fiskevarer gjelder følgende: STAND har vedtatt at det henvises til Nrsk Standard NS9405:2014 "Fisk g fiskevarer. Krav til merking av distribusjnsenheter g paller ved msetning av fisk g fiskevarer" fr varer sm faller inn under denne kategrien. Den kan bestilles hs Standard Nrge. Den er utgitt på nrsk, engelsk g fransk. Prsess Prduktutvikling 5. juni 2019 Side 18 av 81

19 148 Prduktinfrmasjn på D-pak med eksempel på D-pak etikett Det er kun prduktinfrmasjner sm skal merkes på en D-pak. Hvilken infrmasjn sm skal merkes avhenger av type prdukt. Samlekartnger skal merkes sm D-pak. Mulige prduktinfrmasjner sm SKAL eller KAN merkes på D-pak GTIN Glbal Trade Item Number. Omfatter GTIN-8 (8 siffer), GTIN-12 (12 siffer), GTIN-13 (13 siffer) g GTIN-14 (14 siffer). Alle D-pak skal ha et eget GTIN. Fr D-pak med variabel vekt skal GTIN-14 med et innledende 9-tall benyttes. Fr øvrige prdukter anbefales GTIN-13. Navn på merkevareeier i klartekst. Varetekst Skal stå i klartekst på D-pak prduktetikett Skal baseres på varetekst i nrsk dagligvares prduktregister - EPD-basen, g består av prduktnavn, egenskaper g varemerketekst. Varetekstene sm merkes på D-pak skal stemme verens med varetekstene i pakkseddelen g fakturaen. Varetekst bør gså innehlde pakningsbeskrivelse: f. eks. Kaffe 12 x 500gr. Batch/lt nummer Nummer sm genereres av prdusent g sm brukes fr spring av partier gjennm hele verdikjeden GS1-128 AI 10 skal benyttes. Hldbarhetsinfrmasjn («best-før» dat, alternativt «siste frbruksdat») Skal merkes på alle D-pak sm har hldbarhetsinfrmasjn påført F-pak. GS1-128 AI 15 skal benyttes fr «best-før» dat GS1-128 AI 17 skal benyttes fr «siste frbruksdat» Nett vekt GS1-128 AI 3103 skal merkes fr D-pak med variabel vekt. Med nett vekt menes vekt av prdukt eksklusiv emballasje (den samme vekten sm blir fakturert). Leverandørens artikkelnummer kan merkes i klartekst. Prsess Prduktutvikling 5. juni 2019 Side 19 av 81

20 Tabell med versikt ver hva sm SKAL eller KAN merkes: Oversikt ver prduktinfrmasjn sm skal eller kan merkes på D-pak: Opplysning Klartekst GS1-128 (strekkde) AI Frmat GTIN fr D-pak Skal merkes Skal merkes 01 n2 + n14 Navn på merkevareeier Skal merkes Merkes ikke Varetekst Skal merkes Merkes ikke Batch/lt nummer Skal merkes Skal merkes 10 n2 + an..20 Hldbarhetsinfrmasjn Skal merkes dersm F-pak har påtrykt hldbarhetsinfrmasjn Skal merkes dersm F-pak har påtrykt hldbarhetsinfrmasjn 15, alternativt 17 n2 + n6 Nett vekt Skal merkes fr varer med variabel vekt Skal merkes fr varer med variabel vekt 310X n4 + n6 Leverandørens art. nr. Kan merkes Merkes ikke Eksempel på GS1 Prduktetikett fr D-pak, fr prdukt med «Best-før» dat g fast vekt. Fig 237 Eksempel på GS1 Prduktetikett fr D-pak, fr prdukt med «Siste frbruksdat» g variabel vekt. Fig 298 Prsess Prduktutvikling 5. juni 2019 Side 20 av 81

21 152 Retningslinjer fr merking av D-pak Type strekkdesymbl Ved strekkdemerking av D-pak skal GS1-128 strekkde benyttes Identiske pplysninger Samme pplysning (GS1-128 AI) skal kun frekmme én gang pr. etikett. Størrelse g utfrming av etiketter Siden frm g størrelse på D-pak er sterkt varierende, vil gså størrelse g utfrming av etikett kunne variere. Kvalitet på etiketter Det er en frutsetning at etikettene er lesbare i alle ledd. Kvaliteten på GS1-128 strekkder skal derfr minimum ppfylle utskriftskvalitet med «Grade C» iht. standard ISO/IEC Fr å ppnå «Grade C» ved avlesning anbefales «Grade B» eller bedre ved trykking. Kvalitet på etiketter g strekkder kan verifiseres hs GS1 Nrway. Plassering av etiketter på D-pak Det anbefales at D-pak merkes på t sider. Dersm merking kun kan fretas på én side, skal etiketten på D-pak stå på samme side sm en av de t palletikettene (knsekvent rientering). Ved søylestabling vil D-pak etiketten være rientert mt den ene palle-etiketten (enten krt eller langside). Fig 238 Ved frbandstabling vil D-pak etiketten kunne legges mt pallens t etiketter. Det vil si både på krt g langside. Fig 278 Prsess Prduktutvikling 5. juni 2019 Side 21 av 81

22 Strekkder Følgende anbefalinger gjelder fr GS1-128 strekkdesymbler: Orienteringen av strekkden skal være slik at strekene er lddrette (stakitt). Størrelsesfaktr ligger i intervallet 25 til 94 % av nminell størrelse. Minimum høyde på strekkden er 13 mm. Minimum 5 mm høyde på klartekst. Plassering av strekkden skal være slik at bunn av strekkden er ca 32 millimeter fra bunnflaten på D-pak. Strekkdesymblet, inkludert lysmarger, skal være minst 19 millimeter fra en vertikal kant fr å unngå skade på etiketten. Dersm høyde på D-pak er mindre enn 50 mm, skal strekkden plasseres så høyt sm mulig, g infrmasjn sm skal skrives i klartekst kan plasseres til venstre fr strekkden Plassering av strekkdesymbler på D-pak Fig 249 Plassering av strekkdesymbler på D-pak med høyde mindre enn 50 mm Fig 250 Prsess Prduktutvikling 5. juni 2019 Side 22 av 81

23 149 Prduktinfrmasjn på pall med eksempel på pall etikett Standarden skiller på ulike typer paller avhengig av enhetens innhld. Det er kun Standardpall g Ekspneringsenhet sm kan ha en entydig merking av prduktinfrmasjn sm gjelder fr hele pallen. Standardpall Pall sm innehlder samme prdukt (samme GTIN) med fast antall D-pak g hvr merking av entydig prduktinfrmasjn på pallen er mulig. Det anbefales at Standardpall bare innehlder D-pak med samme batch/lt-nummer g hldbarhetsdat. Det finnes t ulike typer Standardpall: Standardpall med høyde 120 cm Standardpall med høyde 60 cm (Lavpall) Lavpall benyttes fr lavfrekvente prdukter g fr prdukter med krt hldbarhet. Et prdukt kan bare pakkes på én type Standardpall, enten 120 cm høyde eller 60 cm høyde. Standardpall med høyde 120 cm Fig 238 Standardpall med høyde 60 cm (Lavpall) Fig 239 Prsess Prduktutvikling 5. juni 2019 Side 23 av 81

24 Standardpall merkes både med prdukt- g transprtinfrmasjner. Siden prduktinfrmasjn g transprtinfrmasjn sm regel er kjent på ulike tidspunkter, er den praktiske løsningen å merke enheten med t ulike etiketter: 1. Etikett med prduktinfrmasjn (inkl. SSCC) 2. Etikett med transprtinfrmasjn Prduktinfrmasjner på GS1 prduktetikett fr standardpall SSCC (kllinummer) Skal merkes med GS1-128 AI 00 på GS1 Prduktetikett på hver enkelt Standardpall i klartekst g med strekkde. SSCC gir en unik identifikasjn av hver enkelt pall. Pga spring skal en SSCC ikke gjenbrukes før etter minimum 6 år. Strekkden med SSCC skal skrives på nederste linje av strekkdene. Det anbefales å ha SSCC alene på linjen. GTIN - Glbal Trade Item Number Standardpaller skal merkes med GTIN. Det kan gjøres på følgende måter: Primært skal GTIN fr D-pak benyttes GS1-128 AI 02 skal benyttes. Det kreves gså ppgitt antall D-pak på pallen med GS1-128 AI 37 Pallens eget unike GTIN kan gså brukes, med GS1-128 AI 01. Varetekst Prduktets varetekst skal kmme i klartekst på pallens prduktetikett. Varetekst skal baseres på varetekst i EPD-basen sm består av prduktnavn, egenskaper g varemerketekst. Varetekstene sm merkes på pall skal stemme verens med varetekstene i pakkseddelen g fakturaen. Batch/lt nummer GS1-128 AI 10 genereres av prdusent g brukes fr å kunne spre varen tilbake til bestemte prduksjnsserier. Dersm alle D-pak på pallen har samme batch/lt-nummer, angis dette på etiketten i klartekst g strekkde. Dersm pallen innehlder D-pak med ulike batch/lt-nummer, utelates batch/lt-nummer på etiketten. Men da må alle unike batch/lt-nummer ppgis i elektrnisk pakkseddel. Hldbarhetsinfrmasjn GS1-128 AI 15 skal merkes alle paller sm har «Best før dat» påført F-pak. Alternativt kan «siste frbruksdat» GS1-128 AI 17 benyttes til hldbarhetsmerking. Nett vekt (i gram) GS1-128 AI 3103 skal merkes fr prdukter med variabel vekt. Med nettvekt menes vekt av prdukt eksklusiv emballasje (den samme vekten sm blir fakturert). Brutt vekt (i hele kg) skal merkes i klartekst på hver enkelt pall. Med bruttvekt menes vekt av varer, emballasje g pall (lastbærer). Max. stablevekt (i hele kg) skal merkes i klartekst. Paller sm ikke kan stables merkes med: Tåler ikke tpplast. Temperaturkrav skal merkes i klartekst dersm prduktet har temperaturkrav. Prsess Prduktutvikling 5. juni 2019 Side 24 av 81

25 Prduktmerking på Standardpall Oversikt ver prduktinfrmasjn sm skal eller kan merkes på Standardpall: Opplysning Klartekst GS1-128 (strekkde) AI Frmat SSCC (kllinummer) 1) Skal merkes Skal merkes 00 n2 + n18 GTIN fr pallen 2) Kan merkes Kan merkes 01 n2 + n14 GTIN fr D-pak inne i pallen Skal merkes Skal merkes 02 n2 + n14 Antall D-pak inne i pallen Skal merkes unntatt når pall er definert sm D-pak Skal merkes unntatt når pall er definert sm D- pak 37 n2 + n..8 Varetekst Skal merkes Merkes ikke Batch/lt-nummer 3) Skal merkes Skal merkes 10 n2 +an..20 Best før dat 4) Skal merkes dersm F- pak har påtrykt best før dat Skal merkes dersm F- pak har påtrykt best før dat 15 n2 + n6 Nett vekt Skal merkes fr varer med variabel vekt Skal merkes fr varer med variabel vekt 3103 n4 + n6 Brutt vekt Skal merkes Kan merkes 3300 n4 + n6 Max. stablevekt Skal merkes Merkes ikke Temperaturkrav Skal merkes, hvis prduktet har temperaturkrav Merkes ikke 1) SSCC skal angis på prduktetikett, men tillates brukt på begge etiketter frutsatt at det brukes nøyaktig samme nr. 2) Kan i særtilfelle brukes i en vergangsperide. 3) Dersm Batch/lt-nummer er utelatt på D-pak, eller ulike Batch/lt-nummer på D-pak skal dette ikke merkes på pall. 4) Alternativt kan siste frbruksdat GS1-128 AI 17 benyttes til hldbarhetsmerking. Prsess Prduktutvikling 5. juni 2019 Side 25 av 81

26 Eksempel på GS1 prduktetikett fr standardpall Fig. 240 Prsess Prduktutvikling 5. juni 2019 Side 26 av 81

27 Ekspneringsenhet En enhet definert sm D-pak g sm innehlder et fast antall F-pak, beregnet fr ekspnering hs detaljist. Ekspneringsenheten kan være 1/1-pall, 1/2-pall eller 1/3-pall. Hver Ekspneringsenhet har en egen lastbærer. Ekspneringenheter av størrelse 1/2-pall eller 1/3-pall plasseres på en slavepall. Dette utgjør samlet en transprtenhet. Dersm slavepall utelates må dette avtales bilateralt. Eksempelvis kan man fr 1/2-paller med gd stabilitet plaste disse sammen, g utelate slavepallen. Dette muliggjør bedre utnyttelse av pallen ved at ekspneringsenheten kan bygges høyere, g derved få plass til flere varer på pallen. Fig 241 Ekspneringsenheter merkes med SSCC på t nivåer: På laveste nivå merkes Prduktetiketten fr Ekspneringsenhet sm D-pak med tillegg av SSCC. Prduktetiketten merkes på hver Ekspneringsenhet. Fr hele pallen merkes Standard transprtetikett fr Dagligvare. Dersm Ekspneringsenhet er 1/1- pall, merkes denne sm en Standardpall. Merking av Ekspneringsenheter gir økt sprbarhet i verdikjeden Prsess Prduktutvikling 5. juni 2019 Side 27 av 81

28 Prduktinfrmasjner på GS1 prduktetikett fr Ekspneringsenhet SSCC (kllinummer) Skal merkes med GS1-128 AI 00 på GS1 Prduktetikett på hver enkelt Ekspneringsenhet i klartekst g med strekkde. SSCC gir en unik identifikasjn av hver enkelt pall. Pga spring skal en SSCC ikke gjenbrukes før etter minimum 6 år. Strekkden med SSCC skal skrives på nederste linje av strekkdene. Det anbefales å ha SSCC alene på linjen. GTIN - Glbal Trade Item Number Salgs-/kampanjepall skal merkes med GTIN. Det kan gjøres på følgende måter: Primært skal GTIN fr D-pak benyttes GS1-128 AI 01 skal benyttes Varetekst Prduktets varetekst skal kmme i klartekst på pallens prduktetikett. Varetekst skal baseres på varetekst i EPD-basen sm består av prduktnavn, egenskaper g varemerketekst. Varetekstene sm merkes på pall skal stemme verens med varetekstene i pakkseddelen g fakturaen. Batch/lt-nummer GS1-128 AI 10 genereres av prdusent g brukes fr å kunne spre varen tilbake til bestemte prduksjnsserier. Dersm alle D-pak på pallen har samme batch/lt-nummer, angis dette på etiketten i klartekst g strekkde. Dersm pallen innehlder D-pak med ulike batch/lt-nummer, utelates batch/lt-nummer på etiketten. Men da må alle unike batch/lt-nummer ppgis i elektrnisk pakkseddel. Hldbarhetsinfrmasjn GS1-128 AI 15 skal merkes alle paller sm har «Best før dat» påført F-pak. Alternativt kan «siste frbruksdat» GS1-128 AI 17 benyttes til hldbarhetsmerking. Nett vekt (i gram) GS1-128 AI 3103 skal merkes fr prdukter med variabel vekt. Med nettvekt menes vekt av prdukt eksklusiv emballasje (den samme vekten sm blir fakturert). Brutt vekt (i hele kg) skal merkes i klartekst på hver enkelt pall. Med bruttvekt menes vekt av varer, emballasje g pall (lastbærer). Max. stablevekt (i hele kg) skal merkes i klartekst. Paller sm ikke kan stables merkes med: Tåler ikke tpplast. Temperaturkrav skal merkes i klartekst dersm prduktet har temperaturkrav. Prsess Prduktutvikling 5. juni 2019 Side 28 av 81

29 Prduktmerking på Ekspneringenhet Oversikt ver merking av prduktinfrmasjn sm skal eller kan merkes på Ekspneringenhet: Opplysning Klartekst GS1-128 (strekkde) AI Frmat SSCC (kllinummer) Skal merkes Skal merkes 00 n2 + n18 GTIN fr D-pak Skal merkes Skal merkes 01 n2 + n14 Varetekst Skal merkes Merkes ikke Batch/lt-nummer 1) Skal merkes Skal merkes 10 n2 +an..20 Best før dat 2) Skal merkes dersm F-pak har påtrykt best før dat Skal merkes dersm F-pak har påtrykt best før dat 15 n2 + n6 Temperaturkrav Skal merkes, hvis prduktet har temperaturkrav Merkes ikke Leverandørens artikkelnummer Skal merkes Merkes ikke 1) Dersm Batch/lt-nummer er utelatt på D-pak, eller ulike Batch/lt-nummer på D-pak skal ikke dette merkes på pall. 2) Alternativt kan siste frbruksdat GS1-128 AI 17 benyttes til hldbarhetsmerking. Eksempel på D-pak etikett med SSCC fr Ekspneringsenhet Fig 242 Prsess Prduktutvikling 5. juni 2019 Side 29 av 81

30 Paller hvr prduktinfrmasjn ikke kan angis på egen palletikett Blandingspall T varianter av blandingspall er beskrevet; med g uten mellmlagspall. På blandingspaller er det ikke mulig å angi prduktinfrmasjn på egen palletikett. Blandingspall uten mellmlagspall: Pall bestående av flere ulike prdukter. Fig 243 Blandingspall med mellmlagspall: Pall bestående av flere ulike prdukter, hvr hvert prdukt er stablet i ett eller flere lag, g hvr hvert ulikt prdukt er adskilt med pall. Fig 244 Valg av type blandingspall avhenger blant annet av håndteringskstnader, transprt-/miljøkstnader g lagerteknlgi g må avtales bilateralt mellm partene. Prsess Prduktutvikling 5. juni 2019 Side 30 av 81

31 D-pak ens emballasje g stabilitet skal tas hensyn til ved valg av blandingspall. Dersm det brukes mellmlagspall, skal det alltid bestilles hele lag. Blandingspall (både med g uten mellmlagspall) merkes med Standard transprtetikett fr Dagligvare. Kundepakket pall Når en leverandør pakker prdukter fr levering til sluttmttaker, pakkes g merkes prduktene med SSCC på t pakningsnivåer. Kundepakkede enheter merkes fr levering til sluttmttaker g transprtenhet merkes fr levering til transittlager. På kundepakkede paller er det ikke mulig å angi prduktinfrmasjn på egen palletikett. Fig 245 En kundepakket pall kan være Mix enhet, Rute(ren) enhet eller Kunde(ren) enhet. Mix enhet er enhet med varer til t eller flere sluttmttakere g splittes på transittlager. Rute(ren) enhet er enhet med varer til t eller flere sluttmttakere på samme rute eller avgang. Kunde(ren) enhet er enhet med varer sm skal til en g samme sluttmttaker. Pr. definisjn gjelder dette kundepakkede enheter sm ikke trenger å ha egen lastbærer, g bygges pp på en standardisert transprtenhet (fr eksempel eurpall). Mix enhet g Rute(ren) enhet stables i søyler pr. sluttmttager. Kundepakkede enheter av type Mix enhet splittes ved varemttak på transittlager, g den enkelte kundepakkede enhet videresendes til sluttmttaker. En frutsetning er at alle kundepakkede enheter sm befinner seg på en g samme pall, skal til samme transittlager. Prsess Prduktutvikling 5. juni 2019 Side 31 av 81

32 150 Transprtinfrmasjn på pall med eksempel på transprtetikett Innhld i Standard transprtetikett fr Dagligvarebransjen Oversikt ver merking av Standard transprtetikett: Opplysning Klartekst GS1-128 (strekkde) AI Frmat Avsenders navn, gateadresse, pstnummer, pststed Skal merkes Merkes ikke Mttakers navn, gateadresse, pstnummer, pststed Navn, adresse etc. fr samlastingsterminal Skal merkes Skal merkes når leveransen går via samlastingsterminal Merkes ikke Merkes ikke Kjøpers referanse Skal merkes Merkes ikke Brutt vekt Skal merkes Kan merkes 3300 n4+n6 Max. stablevekt 1) Skal merkes Merkes ikke Temperaturkrav Skal merkes Merkes ikke SSCC (kllinummer) Skal merkes Skal merkes 00 n2+n18 1 Max stablevekt utelates fr Blandingspaller. Eksempel på Standard transprtetikett fr Dagligvarebransjen Fig 246 Prsess Prduktutvikling 5. juni 2019 Side 32 av 81

33 Transprtetikett fr Standardpall Standardpall merkes med Standard transprtetikett fr Dagligvarebransjen En GS1 prduktetikett på en Standardpall krever merking av SSCC, bruttvekt, tpplastingsvekt g temperaturkrav. Disse pplysningene kan derfr utelates fra Standard transprtetikett fr Dagligvarebransjen. Dersm både prduktetikett g transprtetikett benyttes, kan SSCC merkes på begge etikettene frutsatt at samme nummer benyttes. Transprtetikett fr Ekspneringsenhet Transprtenheten innehldende en eller flere Ekspneringsenheter merkes med Standard transprtetikett fr Dagligvarebransjen. Transprtenheten identifiseres g merkes med egen SSCC. Dersm Ekspneringsenheten er en 1/1-pall, benyttes samme merking av transprtetikett sm fr Standardpall. Transprtetikett fr Blandingspall Blandingspall (både med g uten palleskille) merkes med Standard transprtetikett fr Dagligvarebransjen. Dersm blandingspallen ikke er stablebar, utelates infrmasjn m tpplastingsvekt. Transprtetikett fr Kundepakket pall Den kundepakkede pallen merkes med Standard transprtetikett fr Dagligvarebransjen. Merk spesielt: Mttakers navn, adresse, etc. Sm mttaker ppgis transittlager g transittlagers leveringsadresse. Pallen skal være merket med transittlagers navn, gateadresse, pstnummer g pststed (leveringsadressen) i klartekst. Navn, adresse, etc. fr distribusjnslager. I via-feltet angis distribusjnslager. Pallen skal merkes med distribusjnslagerets navn, gateadresse, pstnummer g pststed i klartekst. Transprtetikett fr Kundepakket enhet Transprtinfrmasjn. På denne etiketten er det pprettet et eget felt fr Transprtinfrmasjn. Dette er infrmasjn sm kjøper sender til leverandør i sin bestilling, g sm leverandøren må skrive på transprtetikett fr kundepakket enhet. Frmat g innhld i Transprtinfrmasjn avtales mellm partene. Prsess Prduktutvikling 5. juni 2019 Side 33 av 81

34 Innhld i transprtetikett fr kundepakket enhet Oversikt ver transprtetikett fr merking av kundepakket enhet: Opplysning Klartekst GS1-128 AI Frmat (strekkde) Avsenders (leverandørens) navn, gateadresse, pstnummer, pststed Skal merkes Merkes ikke Sluttmttakers navn, gateadresse, pstnummer, pststed Skal merkes Merkes ikke Navn, adresse etc. fr Skal merkes Merkes ikke transittlager 1) Transprtinfrmasjn 2) Skal merkes Merkes ikke Kjøpers referanse 3) Skal merkes Merkes ikke Brutt vekt (i hele kg) 4) Skal merkes Kan merkes 3300 n4+n6 Temperaturkrav Skal merkes dersm prduktet har temperaturkrav Merkes ikke SSCC-kde (kllinummer) Skal merkes Skal merkes 00 n2+n18 1 I via-feltet angis transittlager hvr pallen splittes/crssdckes 2 Transprtinfrmasjn avtales mellm partene 3 Eksempelvis kundens bestillingsnummer 4 Med bruttvekt menes vekt av varer, emballasje g pall (lastbærer) Eksempel på transprtetikett fr kundepakket enhet Fig 247 Prsess Prduktutvikling 5. juni 2019 Side 34 av 81

35 151 Retningslinjer fr etiketter på pall Plassering av etiketter på pall Det skal brukes t typer etiketter; etikett fr prduktinfrmasjn g etikett fr transprtinfrmasjn. Minimumskravet er at pallen skal merkes på t sider med begge etikett-typer; krtsiden g høyre langside (sett fra krtsiden). Prdukt g transprtetikett skal stå på de samme sidene. Når flere etiketter benyttes på samme side av pallen, skal etikettene plasseres under hverandre. Etiketten sm innehlder SSCC plasseres nederst. Etikettene skal plasseres slik at nedre del av den laveste strekkden skal være minimum 400 mm ver gulvet, g slik at øvre del av den øverste strekkden skal være maksimum 800 mm ver gulvet. Etiketten skal gså plasseres minst 50 mm fra den vertikale siden. Fr paller lavere enn 400 mm skal etikettene plasseres så høyt sm mulig. Dersm man kjenner alle pplysningene på det tidspunktet enheten merkes g det er plass på etiketten, kan all infrmasjn samles på en etikett. Fr å sikre autmatisk avlesning av strekkder på Ekspneringsenhet, Kundepakket pall g Blandingspall skal bare transprtetiketten på transprtenhet være lesbar Prduktetikett på Standardpall med høyde 60 cm (Lavpall) skal plasseres så høyt sm mulig. Fig 235 Identiske pplysninger Samme pplysning (GS1-128 AI) skal kun frekmme én gang på prdukt- g transprtetikett. Det betyr i praksis at samme pplysning verken kan gjentas på samme etikett, eller at samme pplysning kan frekmme på flere etiketter på enheten (pallen). Unntaket er SSCC sm tillates på begge etiketter frutsatt at nøyaktig samme nummer benyttes. Prsess Prduktutvikling 5. juni 2019 Side 35 av 81

36 Størrelse g utfrming av etikettene Følgende anbefaling gjelder: Bredden på etiketten skal være 105 mm eller 148 mm Høyden på etiketten kan variere Gangbare frmater er: A5 (148 mm x 210 mm) A6 (105 mm x 148 mm) 105 mm x 192 mm Kvalitet på etikettene Det er en frutsetning at etikettene er lesbare i alle ledd Det er et krav at kvaliteten på GS1-128 strekkder minimum ppfyller utskriftskvalitet med «Grade C» iflg. Standard ISO/IEC Fr å ppnå «Grade C» ved avlesning anbefales «Grade B» eller bedre ved trykking Ved påsetting av etikettene er det viktig å sørge fr at strekene i GS1-128 symblet er rette g ubrutte (unngå «skrukking» på etiketten). 153 Krav til strekkder ved merking med GS1-128 på pall Strekkdemerking med GS1-128 strekkder skal gjøres iht. GS1 General Specificatins Kapittel 5.4. Merk spesielt: Størrelsesfaktr ligger i intervallet 50 % til 94 % av nminell størrelse. Minimum høyde på strekkden er 32 mm. Ved merking av GTIN (AI 01 g AI 02) skal alltid 14 siffer benyttes. Når GTIN har 13 siffer, må det legges inn en franstilt 0 (eks ). Ved strekkdemerking i GS1-128 benyttes et skilletegn, kalt Functin Cde 1 (FNC1), mellm de enkelte infrmasjnene. Dette gjelder brtsett fra de AI-ene sm har frhåndsdefinert fast lengde. Følgende AI-er i dette dkumentet har frhåndsdefinert lengde AI 00, AI 01, AI 02, AI 15. Det anbefales å ha AI-ene sm skal etterfølges av FNC1 til slutt i strekkdelinjen, fr da kan FNC1- kden utelates. Det er viktig at kravene til lysmarger verhldes. Ved størrelsesfaktr 50 % er høyre g venstre lysmarg på 5 mm, g ved størrelsesfaktr 94 % er lysmargene 9,4 mm. Prsess Prduktutvikling 5. juni 2019 Side 36 av 81

37 176 Sjekkliste fr ptimalisering av F-pak, D-pak g Pall Sjekklisten er en deklarering av at standarden etterleves Prdukt: Utfylt av: Leverandør: Dat: Sjekkpunkter F-pak 1. Er fyllingsgrad på F-pak høyere enn snitt i varegruppen? Se tabell fr Fyllingsgrad på 2. Er F-pak knstruert slik at det ikke medfører brekkasje ved håndtering g åpning hs frbruker? 3. Er emballasjematerialet i F-pak g D-pak laget slik at det gir så liten miljøbelastning sm mulig? 4. Kan emballasjen til F-pak g D-pak enkelt kildesrteres? 5. Er antall F-pak i D-pak tilpasset med tanke på matsvinn g mløpshastighet gså hs små detaljister? Sjekkpunkter D-pak 6. Er krtsiden på D-pak ekspneringsside? 7. Er varen merket i henhld til krav til merking av D-pak? 8. Er kravene til strekkdemerking av D-pak med variabel vekt ppfylt? 9. Er varen merket med Grønt Punkt Nrge g relevante piktgrammer? 10. Tåler kmbinasjnen av F-pak g D-pak å bli samstablet g transprtert, uten at skade ppstår på emballasje g vare? 11. Er vekten på D-pak maksimalt 15 kg? 12. Er D-pak enkel å åpne g med anvisninger sm viser åpningsmåten? 13. Kan emballasjen åpnes uten å bruke kniv? 14. Er D-pak knstruert slik at den gir F-pak en gd ekspnering i detaljisthylle/disk? 15. Brukes trau/brett under prduktene dersm kun flie benyttes sm D-pak emballasje? 16. Er brett med varer stabilt når det løftes pp g settes inn i hyllen etter at flien er fjernet? Sjekkpunkter PALL 17. Er det likt antall D-pak på hvert lag på pall? 18. Er brutt pallvekt under 1000 kg? 19. Er prduktet mdultilpasset? 20. Hlder pall med D-pak seg frmstabil under transprt g lagerhåndtering slik at skader ikke ppstår på emballasjen? 21. Benyttes en av nrsk dagligvarebransjes gdkjente paller? Kmmentarer (ved avvik, vennligst gi utfyllende kmmentarer) Ja Nei Fig 271 Prsess Prduktutvikling 5. juni 2019 Side 37 av 81

38 133 Fastsette ttal hldbarhetstid på et prdukt g krav til merking av denne Ansvaret fr å fastsette type hldbarhetsmerking g ttal hldbarhetstid ligger hs prdusent. Hldbarhetstiden regnes fra prduktet er salgsklart, f.eks. fra etter at prduktet er ferdig mdnet g kntrllert. Prduktets faktiske hldbarhetstid påvirkes av en rekke frhld, primært råvarens egenskaper g ekstern påvirkning. Prdusent ppfrdres til å vurdere m dynamisk hldbarhetsmerking kan praktiseres. Dette innebærer at ttal hldbarhetstid utvides når frhldene gir anledning til dette. Antall «stemplingsdager» kan derfr på enkelte prdukter være flere enn antall hldbarhetsdager. I følge Mattilsynet er bruk av dynamisk hldbarhet innenfr dagens regelverk. Merking Emballasjen (F-pak g D-pak) skal merkes i henhld til prdusentens valg av type hldbarhetsmerking g ttal hldbarhetstid. 132 Frdeling av ttal hldbarhetstid på en vare Reduksjn av matsvinn er et verrdnet mål i samfunnet. Matsvinn knyttet til at grenseverdier fr hldbarhet mellm partene i verdikjeden passeres, utgjør en betydelig del. Kartlegging viser at matsvinn reduseres betydelig dersm butikk g frbruker dispnerer en større del av den ttale hldbarhetstiden. Det er derfr en målsetting at prdusent g distributør frbruker minst mulig av tilgjengelig tid, g at mest mulig tid er ekspnert mt frbruker. Dagligvarebransjen har definert en tabell sm regulerer ansvaret fr, g frventninger mttaker av varer har, knyttet til hldbarhet. Se vedlegg 134 Tabell fr frdeling av ttal hldbarhetstid på en vare. Ved mindre verskridelser av tabellens grenseverdier frutsettes at aktørene søker løsninger sm gir lavest mulig matsvinn. Partene ppfrdres til å utvikle resultattyper g samarbeide fr å redusere frbruk av hldbarhetstid. Prsess Prduktutvikling 5. juni 2019 Side 38 av 81

39 129 Vurdere bruk av dynamisk hldbarhet "Utgått på dat" er den viktigste årsaken til matsvinn i verdikjeden. En mer fleksibel hldbarhetsmerking i løpet av året vil kunne bidra til å redusere matsvinn. Hldbarhet påvirkes av en rekke frhld sm kan variere. Det er anledning til å angi økt hldbarhetstid i perider eller fr batcher. Dette betegnes sm «dynamisk hldbarhet». I praksis betyr det at ttal hldbarhet utvides når frhldene gir anledning til det. Leverandør bør infrmere kunden dersm dynamisk hldbarhet tas i bruk. I følge Mattilsynet er bruk av dynamisk hldbarhet innenfr dagens regelverk: "Det er prdusenten sm vurderer g setter hldbarhetsdat på matvaren. Prdusentene kjenner til råvarene g prsessene sm er brukt. Hldbarhetstiden skal settes ut fra vanlige g realistiske betingelser fr transprt, ppbevaring g salg. Dette er ikke til hinder fr at prdusentene kan ta hensyn til at det gså kan være ulike ytre betingelser fr matvarenes hldbarhet. I praksis setter prdusentene fte hldbarhetstiden ut fra de mest krevende, men realistiske betingelsene i løpet av året. Så lenge virksmheten har full kntrll g versikt ver betingelsene, er det ikke ne i veien fr at de kan sette ulik hldbarhet gjennm året fr samme prdukt. Det vil si at matvarene gis en hldbarhet sm er tilpasset sesng, temperatur g andre frutsetninger." Mer infrmasjn finnes her: etsmerking_paa_matvarer.2711 Eksempler sm ved bruk av dynamisk hldbarhet bør gi flere dagers hldbarhet enn det sm fte er praksis i dag: Frskjellig temperatur gjennm året Fr å gjøre en realistisk vurdering tar prdusent utgangspunkt i at prduktene blir ppbevart i nrmal ute/rmtemperatur i krtere tidsrm gjennm verdikjeden, fr eksempel ved mlastning, varepåfylling i butikk, i frbrukernes handlevgn, ved transprt hjem fra butikken g i hjemmet (inn g ut av kjøleskapet g ppbevaring på kjøkkenbrdet). I smmerperiden er ute/rmtemperaturen høyere g har dermed større påvirkning på hldbarheten. Fr å gjøre en realistisk vurdering tar man da fte høyde fr frutsetningene i smmerperiden g fastsetter hldbarhetstiden ut fra dette, g samme hldbarhetstid blir nrmalt brukt hele året. Frskjellig hldbarhet basert på ulik teknlgi Bedrifter kan ha ulike prduksjnsmetder g/eller hygienestandarder. Fr å gjøre en realistisk vurdering tar man utgangspunkt i den teknlgien sm gir krtest hldbarhetstid. Frskjellig hldbarhet på råvarene Frskrift(er) eller interne regler fastsetter at man kan bruke råvarer sm er pptil x dager «gamle» fra et gitt tidspunkt i prduksjnsprsessen. Da fastsettes hldbarheten ut fra at man bruker x dager gammel råvare hver gang. Dette til trss fr at man fte bruker ferskere råvare enn x dager. Frskjellig råvarekvalitet Råvarekvalitet kan variere naturlig i løpet av et år, g i nen tilfeller kan dette påvirke hldbarhetstiden. Fr å gjøre en realistisk vurdering, tar man utgangspunkt i den råvaren sm har krtest hldbarhet, g benytter nrmalt samme hldbarhetstid på de ferdige matvarene gjennm hele året. Dynamisk hldbarhet g EPD-basen Det er ikke behv fr nen endringer i EPD-basen fr å ta i bruk dynamisk hldbarhet. Det er prduktets krteste hldbarhet i løpet av året sm leverandør skal melde inn til EPD-basen. Prsess Prduktutvikling 5. juni 2019 Side 39 av 81

40 130 Inngåelse av bilaterale avtaler fr frdeling av hldbarhetstid Risik fr matsvinn er knyttet til gjenværende hldbarhetstid på et prdukt. Fr å unngå matsvinn har aktørene i dagligvarebransjen blitt enig m å utvise en fleksibilitet i verdikjeden fr å kunne håndtere mindre avvik på frdeling av hldbarhetstid. Dette gjøres ved å inngå bilaterale avtaler. Bilaterale avtaler vil bidra til mer fleksibel frdeling av hldbarheten g derved redusere matsvinn i verdikjeden (prdusenter, distributører, detaljister), ved at det tas hensyn til knkrete g spesifikke frhld, sm eksempelvis gegrafisk avstand til kunde/marked, g msetningsvlum. Dagligvarebransjen har definert en tabell fr frdeling av ttal hldbarhetstid, basert på en tre-deling mellm prdusent, distributør g detaljist/frbruker. Tabellen sm er utarbeidet fr dette gjelder med mindre annet er bilateralt avtalt. Fr prdukter med krt hldbarhet (42 dager eller mindre) vil frhld sm avstand til markedet g msetningsvlum være avgjørende fr fastsetting av ptimal frdeling av hldbarhetstid. Fr prdukter med hldbarhet mellm 17 g 42 dager ppfrdres det å vurdere å inngå bilaterale avtaler Fr prdukter med hldbarhet under 17 dager skal det inngås bilaterale avtaler Hvrdan inngå bilaterale avtaler Frdelingen av hldbarhet sm angitt i tabellen er utgangspunkt fr fastsetting av bilaterale avtaler. Alle parter kan ta initiativ til bilaterale avtaler, basert på frventet ptensial mht. reduksjn av ttalt svinn. Beskrivelse av hvrdan risikdeling skal håndteres, bør inkluderes i avtalene. Måling av frbrukt hldbarhetstid i verdikjeden er et virkemiddel fr å sikre fakta, g vervåke utvikling. Nen eksempler på situasjner hvr det kan være aktuelt å inngå bilaterale avtaler: Avvikende dat fra tabellen Et eksempel på å redusere svinn fr varer med krt hldbarhet, er at en leverandør på Østlandet inngår en bilateral avtale med en kunde m bedre dat enn hva sm står i tabellen fr leveranser til fr eksempel Nrd-Nrge, mens f.eks. Midt- g Vest-Nrge får leveranser i henhld til tabellen g med mulighet fr avvikende dat fr mindre vlumer fr leveranser til Sør- g Øst-Nrge. Avvikende dat først i uken Prdukter sm leveres i begynnelsen av en uke når raskt frem til distributør/distribunal g detaljist før helgen, g er mindre utsatt fr enklere datavvik. Tilsvarende er det mindre hensiktsmessig å levere varer med «siste STAND-dag» eller med datavvik på fredager, dersm de ikke vil bli mttatt av distributør/distribunal før søndag kveld/mandag. Avvikende dat ved kampanjer I frkant av en kampanjeperide kan en avtale m levering med nen dagers datavvik være aktuell, da disse prduktene vil ha høyere rullering enn nrmalt på distributør/distribunal g hs detaljist. Fr å redusere risiken fr økt svinn ved lavere rullering enn nrmalt hs distributør/distribunal g hs detaljist i slutten av kampanjeperiden, bør man levere bedre dat enn angitt i tabellen. Prsess Prduktutvikling 5. juni 2019 Side 40 av 81

41 Prdukt/verdikjedespesifikke vurderinger Avhengig av prdukt/verdikjede kan det være hensiktsmessig å mfrdele dager. Fr eksempel: Prdukt med ujevnt salg hs detaljist g/eller mye svinn hs detaljist. Her kan det være hensiktsmessig å mdefinere dager fra leverandør g/eller distributør til detaljistdager. Prdukt med jevnt salg hs detaljist g/eller lite svinn. Her kan det være hensiktsmessig å mdefinere dager fra detaljist g/eller distributør til leverandør. Prsess Prduktutvikling 5. juni 2019 Side 41 av 81

42 159 Retningslinjer fr spring, tilbakekalling g tilbaketrekking Det er utarbeidet retningslinjer fr spring, tilbakekalling g tilbaketrekking i dagligvarebransjen. Dette er anbefalinger sm aktørene bilateralt må avtale m skal følges eller ikke. Retningslinjene er basert på nrske g internasjnale bestemmelser m mattrygghet g sprbarhet: Nrsk lv m matprduksjn g mattrygghet (Matlven, 1. januar 2004.) EUs Fd Law (Frrdning EC 178/2002, januar 2002), inklusiv bestemmelsr m sprbarhet sm trådte i kraft 1.januar I tillegg har Prduktansvarslven gså generelle regler m sikkerhet g ansvar fr prdukter (fd g nnfd) sm leveres i markedet, samt at det finnes spesielle bestemmelser fr legemidler, sm gså regulerer krav til sprbarhet. Mattilsynet har hatt retningslinjene til gjennmsyn g har bidratt med kmmentarer på relevante mråder. Retningslinjene er bransjens tlkning av eksisterende lver g regler. Retningslinjene er ikke juridisk prøvet, g det finnes i dag ikke rettspraksis på mrådet. Ved innføring av de enkleste systemene vil lvkravene til spring etter bransjens ppfatning være tilfredsstilt. Enkelte typer næringsmidler kan være pålagt ytterligere krav m spring fra myndighetene. Mer m juridisk frankring finnes i vedlegg 161 Juridisk frankring av retningslinjer fr spring, tilbakekalling g tilbaketrekking. Målsetting fr retningslinjene Retningslinjene har sm mål «Å bidra til å ppfylle frbrukernes frventninger til trygge prdukter». Målgruppe fr retningslinjene Ledere av kvalitetssikring Ledere fr frsyningskjede/lgistikk Ledere fr fabrikk g lager Kunde- g frbrukertjenester Juridiske avdelinger Kmmunikasjnsledere IT Persner med ansvar fr implementering av spring g sprbarhetsløsninger Graden av implementering g hvilken infrastruktur en bedrift har valgt, avgjør hvilke investeringer sm må gjøres. Kstnadene kan være betydelige, men kstnadene ved ikke å ha en slik funksjn, eller å ha ineffektive systemer, kan gså være betydelige. Det er en felles ppfatning i dagligvarebransjen at bruken av felles retningslinjer g standarder frbedrer effektiviteten g reduserer de ttale kstnadene i verdikjeden. Prsess Prduktutvikling 5. juni 2019 Side 42 av 81

43 168 Krav til spring av varer Lvverket krever at den enkelte bedrift skal ha systemer fr å kunne dkumentere hvilke prdukter sm er kjøpt fra den enkelte leverandør, g hvilken kunde sm har kjøpt bedriftens ferdigvarer. Dette inkluderer gså råvarer g andre innsatsfaktrer sm er mfattet av lvverket, ref. vedlegg 166 Prduktmråder mfattet av retningslinjer fr spring, tilbakekalling g tilbaketrekking. Det er ikke krav i lvverket til hvilke typer systemer sm skal brukes til dette. Spring kan i den enkleste frm være manuelt basert, mens andre har et avansert IT-system fr å følge pp dette. Sentralt i lvgivningen står den enkelte bedrifts plikt til å freta en risikanalyse ver hvilken helserisik prduktene representerer, g hvrdan bedriften vil frhlde seg til dette når det gjelder sprbarhet. Bedrifter kan praktisere mer mfattende systemer fr spring enn hva minimumskravene i lvverket pålegger, men dette er enten basert på selvpålagte krav eller avtaler med, g pålegg fra avtalepartene. Spring Spring er basert på å følge den fysiske varestrømmen. Alle parter skal kunne spre sine prdukter ett ledd fremver g ett ledd bakver. Spring ett ledd fremver: Spring ett ledd framver betyr den adresse prduktene er levert til Et fakturasystem sm innehlder infrmasjn m varenummer/varenavn, kundenummer/kundenavn g fakturadat er tilstrekkelig fr å kunne spre ett ledd framver i verdikjeden. Hvis bedriften har et partibegrep, bør dette være inkludert i fakturaen, pakkseddelen g lignende, eller at bedriftens eget ekspedisjnssystem er direkte knyttet mt fakturaen. Spring ett ledd bakver: Spring ett ledd bakver betyr den adressen prduktene er levert fra. Bedriften må føre en lgg på mttatte prdukter sm beskriver hvilke prdukter sm er kjøpt fra hvem g i hvilken kvantitet på dat. Dersm adressene fr hvr prdukter leveres fra eller leveres til ikke er i samsvar med det juridiske eierskapet til prduktene g fakturagangen, bør dette avtales separat mellm partene. Prsess Prduktutvikling 5. juni 2019 Side 43 av 81

44 167 Krav til springsinfrmasjn g merking Springsinfrmasjnen har sm hvedfrmål å legge et grunnlag fr effektiv tilbaketrekking/tilbakekalling av næringsmidler g andre prdukter sm et ledd i frbrukernes frventninger til trygge prdukter. Springsinfrmasjn mfatter gså råvarer g andre innsatsfaktrer brukt i prduksjn av ferdigvarer, ref. vedlegg 166 Prduktmråder mfattet av retningslinjer fr spring, tilbakekalling g tilbaketrekking. Springsinfrmasjn g merking EU Regulativ 178/2002 krever at prduktene merkes fr å muliggjøre spring. Merkingen må være påført prduktets emballasje g være leselig. Infrmasjn sm skal være merket på prduktet: Leverandørens navn Varenummer/varebetegnelse I tillegg skal avsender i sitt system ha versikt ver hvilken mttaker prduktene er sendt til, g likeledes skal mttaker ha versikt ver hvilken avsender prduktene er mttatt fra. Infrmasjn sm kan merkes på prduktene g sm vil frenkle arbeidet: Best før dat Siste frbruksdag Batch/Lt-nummer Identifikasjn av lastbærer (fr eksempel pall) I tillegg anbefales: avsender å registrere: Mengde sm er sendt Frsendelsesdat Mttaksdat (hvis denne er kjent) mttaker å registrere: Mengde sm er mttatt Frsendelsesdat (hvis denne er kjent) Mttaksdat Prsess Prduktutvikling 5. juni 2019 Side 44 av 81

45 162 Anbefalt springsmetde i verdikjeden Spring ved bruk av pallemerking g EDI pakkseddel Den anbefalte metden fr spring innebærer merking av lastbærere med GS1 merkesystem kmbinert med EDI pakksedler (Advance Shipping Ntice (ASN)). Fr prdukter sm distribueres gjennm dagligvarekjedenes distribusjnslagre gjelder bransjens mfrente retningslinjer fr merking av D-pak g Pall, basert på GS1s standarder. Det er en frutsetning at hvert enkelt ledd i verdikjeden har et system sm kan lagre g prsessere paller/lgistiske enheter med unik identifikatr. Betydning av SSCC sm springsnøkkel på leveranser SSCC er den viktigste springsnøkkelen i verdikjeden. Til hver pall identifisert g merket med SSCC knyttes alle prdukter sm befinner seg på pallen, med full springsinfrmasjn (GTIN, batch/lt g hldbarhetsdat). Denne infrmasjnen sendes til kjøper i en EDI Pakkseddel. En frutsetning fr at springsinfrmasjnen frblir intakt er at en SSCC ikke gjenbrukes. Gjenbruk av SSCC vil medføre at en pall kan bli stppet i varemttaket, ved at mttakers IT-system vil tr at pallen er mttatt tidligere. Mttaker må dermed utstede en ny SSCC fr pallen, merke denne g knyttet innhldet på pallen pp til ny SSCC. Da pallen nå har fått en ny SSCC vil den ikke lenger fungere sm en felles springsnøkkel i verdikjeden. Ifm. en eventuell tilbakekalling/tilbaketrekking av prdukter vil dette kunne være kritisk. STAND har derfr besluttet følgende: «Fr handel i Nrge er det et krav at SSCC ikke skal gjenbrukes før etter minimum 6 år. Dette er frankret i Matlvens krav til minimum sprbarhet på 5 år. Dette mfatter gså prdukter sm ligger utenfr Matlvens mfang.» Sprbarhet hs g fra avsender Hvert frpakningsnivå (F-pak, D-pak g Pall) har et tildelt unikt GTIN g skal strekkdemerkes. På F-pak skal GTIN frtrinnsvis merkes med EAN-13 strekkdesymbl. D-pak skal være merket med en gdkjent strekkde g knyttes til pallens unike identifikasjn. Hver pall skal merkes med en GS1-128 palletikett. Etiketten innehlder en unik identifikasjn (SSCC) sm muliggjør knytning mellm D-pak på pall g batch/lt-nummer, lagret i avsenders IT systemer. Dersm pallen splittes eller endres (fr eksempel til en Blandingspall eller Ekspneringsenhet, må den identifiseres med en ny GS1-128 etikett g SSCC. Blandingspaller er ikke merket med prduktinfrmasjn. Prduktinfrmasjnen blir her knyttet mt pallens SSCC ved at hver enkelt D-pak skannes når pallen bygges. Når avsender har skapt knytningen mellm D-pak g pall, g sikret dette, kan infrmasjnen benyttes til å lage en EDI pakkseddel. EDI pakkseddel sendes deretter fra avsender til mttaker av prduktene. Partene er identifisert med GLN. Dette gir en entydig g sikker identifikasjn av partene, g er sentral fr sprbarhet. Pakkseddelen innehlder all relevant prduktinfrmasjn (GTIN, batch/lt-nummer g hldbarhetsinfrmasjn) m frsendelsen, samt at den knytter dette pp mt hver enkelt pall ved bruk av SSCC. Ved frsendelse skanner avsender samtlige utgående paller, g har dermed en éntydig knytning mellm det enkelte prdukt, dets tilhørende batcher g hvilken kunde sm mttar prduktet. Dette muliggjør samtidig en effektiv kntrll på at riktige prdukter sendes til kundene. Avsender sender EDI pakkseddel til mttaker til avtalt tid. Prsess Prduktutvikling 5. juni 2019 Side 45 av 81

46 Sprbarhet hs mttaker Når varene ankmmer mttaker, vil hver enkelt pall bli skannet. All D-pak g palleinfrmasjn mttas i EDI pakkseddel. Ved bruk av EDI pakkseddel ivaretas springsinfrmasjnen, g frenkler varemttaket betydelig. Kblingen av prduktinfrmasjn skjer når mttaker skanner SSCC på den enkelte pall. Da kpler mttaker infrmasjn m prduktene (GTIN, batch/lt-nummer g hldbarhetsinfrmasjn, mt avsenderen (GLN). Fr Standardpaller kan all relevant infrmasjn skannes fra palleetikettene. Dermed får man en kntrll på at det er mttatt riktige prdukter samtidig sm det kan knyttes sprbarhetsinfrmasjn tilbake til den enkelte avsender/leverandør. Dette frenkler g sikrer deling av riktig springsinfrmasjn. Blandingspaller må splittes i varemttaket, g gjennm IT-støtte sikre at krrekt g lvpålagt springsinfrmasjn blir ivaretatt g kblet riktig. Prsess Prduktutvikling 5. juni 2019 Side 46 av 81

47 VEDLEGG 176 Sjekkliste fr ptimalisering av F-pak, D-pak g Pall Sjekklisten er en deklarering av at standarden etterleves Prdukt: Utfylt av: Leverandør: Dat: Sjekkpunkter F-pak 1. Er fyllingsgrad på F-pak høyere enn snitt i varegruppen? Se tabell fr Fyllingsgrad på 2. Er F-pak knstruert slik at det ikke medfører brekkasje ved håndtering g åpning hs frbruker? 3. Er emballasjematerialet i F-pak g D-pak laget slik at det gir så liten miljøbelastning sm mulig? 4. Kan emballasjen til F-pak g D-pak enkelt kildesrteres? 5. Er antall F-pak i D-pak tilpasset med tanke på matsvinn g mløpshastighet gså hs små detaljister? Sjekkpunkter D-pak 6. Er krtsiden på D-pak ekspneringsside? 7. Er varen merket i henhld til krav til merking av D-pak? 8. Er kravene til strekkdemerking av D-pak med variabel vekt ppfylt? 9. Er varen merket med Grønt Punkt Nrge g relevante piktgrammer? 10. Tåler kmbinasjnen av F-pak g D-pak å bli samstablet g transprtert, uten at skade ppstår på emballasje g vare? 11. Er vekten på D-pak maksimalt 15 kg? 12. Er D-pak enkel å åpne g med anvisninger sm viser åpningsmåten? 13. Kan emballasjen åpnes uten å bruke kniv? 14. Er D-pak knstruert slik at den gir F-pak en gd ekspnering i detaljisthylle/disk? 15. Brukes trau/brett under prduktene dersm kun flie benyttes sm D-pak emballasje? 16. Er brett med varer stabilt når det løftes pp g settes inn i hyllen etter at flien er fjernet? Sjekkpunkter PALL 17. Er det likt antall D-pak på hvert lag på pall? 18. Er brutt pallvekt under 1000 kg? 19. Er prduktet mdultilpasset? 20. Hlder pall med D-pak seg frmstabil under transprt g lagerhåndtering slik at skader ikke ppstår på emballasjen? 21. Benyttes en av nrsk dagligvarebransjes gdkjente paller? Kmmentarer (ved avvik, vennligst gi utfyllende kmmentarer) Ja Nei Fig 271 Prsess Prduktutvikling 5. juni 2019 Side 47 av 81

48 173 Mdulsystemet Fr å sikre en effektiv utnyttelse av prduksjnsfasiliteter, transprt, lager g detaljistsystemer etc. må alle frpakningsnivåer F-pak, D-pak g Pall - tilpasses mdulsystemet. Mdulsystemet tar utgangspunkt i fysiske mål; lengde, bredde g høyde. Utgangspunktet fr mdulsystemet er en Grunnmdul. Denne har målene 600 mm * 400 mm i grunnflate, g må tilpasses en høyde sm på en Standardpall (Helpall) utgjør 1050 mm eks. pall, 1200 mm inkl. pall. Ved ptimalisering av en eksisterende vare tillates det et avvik på høyde på maks 49 mm. Dette gir en ttal høyde inkl. pall på 1249 mm. Eksempel på ptimalisert pall med grunnmdul 600 x 400 mm Fig 262 Eksempler på størrelser sm er mye brukt på D-pak, g sm er tilpasset grunnmdul Fig 263 Prsess Prduktutvikling 5. juni 2019 Side 48 av 81

49 171 Fyllingsgrad Fyllingsgrad uttrykker frhldet mellm mengde prdukt (målt i vlum) g emballasjens vlum. Emballasjesystemet består av F-pak g D-pak. Eksempel på måling av fyllingsgrad fr en flaske (F-pak): Fig 236 Luft i varestrømmen er kstnadsdrivende g belaster miljøet i hele verdikjeden. Alle prdukter må derfr ptimaliseres, slik at fyllingsgrad g mløpshastighet sikrer: Gdt varetrykk i butikk Lite matsvinn (størrelsen på D-pak må tilpasses mløpshastighet g hldbarhet) Minimal miljøbelastning I denne animasjnen vises hvrdan fyllingsgrad regnes ut fr ulike prdukter Mer m fyllingsgrad, g flere eksempler på hvrdan fyllingsgrad beregnes, finnes på hjemmesiden til Tradeslutin, Prsess Prduktutvikling 5. juni 2019 Side 49 av 81

50 177 Tpplastmerkingssystemet Anbefaling til industri g handel Systemet gir sikkerhet fr at det blir et minimum av prduktskader g det å muliggjøre en autmatisert g effektiv lassplanlegging i hele bransjen. Det henstilles til industrien å jbbe sammen med sine leverandører med mål m at størst mulig gdsmengde tilfredsstiller anbefalingen g at alle varer blir merket med tillatt tpplast. Del A Kstnadseffektiv varetransprt frutsetter bl.a. ptimal utnyttelse av kapasitetsfaktrene vekt g vlum. Frhldet mellm varenes snittvekt g vlum er i hvedsak slik at biler skal kunne utnyttes fullt ut. Virkeligheten er imidlertid at grunnet frskjellige høyder på pallene ikke er mulig å laste biler g f.eks. cntainere på en slik måte at vlumet utnyttes. Dette innebærer betydelige g unødige ekstrakstnader i frsyningskjeden. Utvikling av et felles system fr å bestemme den belastning en pall tåler basert på at emballasjefrbruket skal være ptimalt, vil innebære at hele bransjen kan ppnå bedre transprtutnyttelse g derved en vesentlig kstnadsreduksjn, gså i et nasjnaløknmisk perspektiv, g bidra til psitive knsekvenser fr miljøet. Frutsetninger Systemet er basert på følgende frutsetninger: Sekundæremballasjen skal beskytte primæremballasjen g prduktet under lagring, håndtering g transprt frem til prduktet gjøres tilgjengelig fr frbruker i butikken Emballasjen må tåle den dynamiske belastning ved at t paller med prdukter står på hverandre under reelle transprtfrhld. Industrien er ansvarlig fr å utvikle riktig emballasje fr sine prdukter gjennm bevisst satsning på ttal øknmisk ptimalisering. Sikkerhetsfaktr fastsettes av vareprdusent Merking Ved bruk av tpplastmerkingssystemet mdifiseres STANDs anbefaling m at en pall skal tåle egen vekt ved at pallene merkes med en tilleggspplysning m maksimal tpplast. Med tillatt tpplast skal frstås vekten på den pall sm kan settes ppå en angitt pall uten at emballasjen eller prduktene i emballasjen på den underliggende pallen påføres skade under nrmal håndtering g transprt. Merk at det er en spesifikk vekt sm skal ppgis g ikke en vektklasse. Bruk av enkeltvekter gir størst fleksibilitet g derved mulighet fr å ptimalisere utnyttelse av transprtapparatets lasteevne. Tillatt tpplast skal vises på følgende måte: a) Sm del av standard palletikett (GS1 pall- eller prduktetikett med eget felt) b) På transprtetikett (GS1 transprtetikett med eget felt) c) På egen etikett (Unntaksvis når det ikke er praktisk mulig med a) eller b). Prsess Prduktutvikling 5. juni 2019 Side 50 av 81

51 Transprtetikett med tpplastinfrmasjn Palletikett med tpplastinfrmasjn Fig 246 Fig 240 Prsess Prduktutvikling 5. juni 2019 Side 51 av 81

52 DEL B Emballasjedesign Det anbefales at det tas utgangspunkt i hvrdan en ferdig transprtenhet/pall skal se ut, g så basere design g utvikling av D-pak g F-pak på dette. Det frutsettes et nært samarbeide med "Space" m utfrmingens egnethet i butikkhyllen. Styrkeberegning Det frutsettes at det nrmalt utføres styrkeberegning fr D-pak sin evne til å mtstå trykkbelastning, se DEL C. Praktisk testing kan være eneste mulighet fr å bestemme emballasjens evne til å tåle trykkbelastning. Kmpresjnstest Fr all emballasje unntatt en enkel kasse av bølgepapp hvr beregning kan være tilstrekkelig, frutsettes det at det fretas kmpresjnstest av D-pak samt D-pak fylt med F-pak uansett m F-pak skal gi en del av bærestyrken eller ikke. Nrske pappleverandører, har utarbeidet egne beregnings- g testprsedyrer fr bølgepapp. Fr annen emballasje benyttes prdusentenes nrmer, eventuelt et uavhengig testinstitutt, se DEL C. Sikkerhetsfaktr Fr å kmme frem til maksimalt tillatt tpplast fr en emballasjeenhet g fr en pall med enheter, må det tas hensyn til alle frhld sm har med design, materiale g bruksmråde å gjøre. Dette skjer i praksis ved at beregnede verdier reduseres med en prsentvis reduksjn fr frskjellige frhld sm svekker emballasjen. I tillegg brukes en sikkerhetsfaktr avhengig av transprtfrhld sm skal kmpensere fr eventuelle ufrutsette påvirkninger sm emballasjen g pallen kan bli utsatt fr på sin vei. Se DEL C fr mer utførlig infrmasjn. Transprttest Det anbefales at systemet i den enkelte bedrift innehlder krav til transprttest sm standard. I alle tilfeller hvr det er snakk m en ny eller nrmavvikende emballasje g gså fr alle tilfeller hvr knsekvensene av brekkasje kan være spesielt stre, utføres en transprttest fr å sikre at prduktet ppfører seg sm frutsatt, gså under ugunstige frhld. En transprttest må derfr utføres ver en strekning sm vil medføre at emballasjen blir utsatt fr minst de påvirkninger sm vanlig transprt kan gi. Dette er industriens/prdusentens ansvar. Kstnad Oppgradering av innsatsen rundt emballasjeutvikling IT system fr lassplanlegging med effektiv bruk av tpplastinfrmasjn Oppgradering av merkeutstyr Besparelse Reduserte transprtkstnader Redusert brekkasje Redusert returtransprt Færre feil g krreksjner under utvikling av emballasje Riktigere plassering av varene på lager Prsess Prduktutvikling 5. juni 2019 Side 52 av 81

53 DEL C Styrkeberegning (eksempel) Styrkerapprt Kunde: Prdukt: Fredrikssns Fabrikk AS Aud`s fasngsydde badedrakter Pallemål: Maks høyde inkl. pall: 1200 Fasng (fefc): 2010 D-pack D-pack Pall (Innv.dim:) (Utv.dim) (h=inkl.pall) Lengde: Bredde: Høyde: Vekt: Kvalitet: BB 23 b Antall pr lag: 16 Antall lag: 5 Antall pr pall: 80 Arealutnyttelse%: 100,00 Vlumutnyttelse%: 87,50 Stablemønster: Frband Målt stablestyrke (Stablestyrke BCT målt i labratrie): Beregnet stablestyrke (Teretisk beregnet stablestyrke ): Luftfuktighet (Omgivelsens antatte luftfuktighet målt i % relativ fuktighet): Lagringstid (Antatt lagringstid 0dgr, 3dgr, 10dgr, 1mnd, 2mnd, 3mnd, 6mnd, eller 1år): 1 mnd Pallespalter (Tett,nrmal g åpen. Eks. Eurpall = nrmal): Nrmal Ingen Mengde flextrykk(ingen, lite, nrmalt, mye eller heldekk): Stablemønster (Søyle eller frbandtstabling): 0 159, Kassens stablestyrke på pall: 59,7 Kassens stablestyrke i samstabling: 59,7 Pallens stablestyrke: 443,2 Fig 279 Prsess Prduktutvikling 5. juni 2019 Side 53 av 81

54 Sikkerhetsfaktr Det er flere frhld sm påvirker valg av sikkerhetsfaktr fr transprt. Disse kan deles i følgende hvedgrupper; selve emballasjen hvrdan emballasjen er stablet på pallen (pallmønster) emballasjens plassering på pallen (verheng/underheng) miljøpåvirkningene fra temperatur Riktig sikkerhetsfaktr er vareprdusentens ansvar. Sikkerhetsfaktren skal ta høyde fr frhld sm ikke kan frutsettes/frutses g derved legge inn i beregningene på en enkel måte. Det må derfr ved bruk av sikkerhetsfaktr vurderes m det aktuelle kravet ligger innenfr nrmal transprt g håndtering eller ikke. Fastsettelse av sikkerhetsfaktr er et frhld mellm emballasjeprdusent g vareprdusent, men det er vareprdusent sm er ansvarlig fr at det ikke ppstår brekkasje under transprt til frbruker. Eksempel på sikkerhetsfaktr Faktren kan være satt til SF = 3,5. Det betyr at dersm emballasjen er spesifisert til å tåle en trykkbelastning på 350kg, vil den gdkjennes g merkes fr belastning på 100kg under den type dynamiske frhld sm inntreffer under nrmal transprt g håndtering i Nrge. Emballasjen Utgangspunktet fr emballasjens styrke er valg av materiale g knstruksjn. Et svakt materiale kan utfrmes slik at det gir en knstruksjn med str styrke g et sterkt materiale kan svekkes gjennm valg til galt frmål (inkmpatible materialer), feil bearbeiding (stress, brudd eller knekkanvisninger), dårlig kunnskap etc. Dette gjelder perfrering, rivetape, trykk sm presser sammen bølgen ("fluten") i bølgepapp, påsetting av etiketter etc. I tillegg vil spesielt fuktighet svekke emballasjen g derved styrken vesentlig. Reduksjn av styrke pga. disse frhldene vil nrmalt være del av det arbeidet sm emballasjeleverandøren utfører sm del av utviklingsarbeidet. Pallmønster Det finnes i prinsippet t frskjellige måter å stable varer på en pall på (pallmønstre); søylemønster g frbandmønstre. Søylemønster innebærer at enkeltenheter stables på hverandre uten å verlappe med andre enheter. Denne stablefrmen gir maksimal styrke mht. trykkbelastning pga. at hjørnene har større krenkings-stivhet enn sidene, men stablefrmen gir dårlig stabilitet uten ekstra sikring med strekkfilm, strpp, bånd eller lignende. Frbandmønstre innebærer at enhetene på annethvert lag ligger frskjellig g derved låser hverandre i større eller mindre grad, men det reduserer trykkstyrken med ca. 40 %. Prsess Prduktutvikling 5. juni 2019 Side 54 av 81

55 Fig 297 Søylemønster (sett fra langsiden) Frbandmønster (sett fra langsiden) Prsess Prduktutvikling 5. juni 2019 Side 55 av 81

56 178 Autmatlager hs distributør økt frståelse av depalleteringsprsess Prsess Prduktutvikling 5. juni 2019 Side 56 av 81

57 Prsess Prduktutvikling 5. juni 2019 Side 57 av 81

58 Prsess Prduktutvikling 5. juni 2019 Side 58 av 81

59 Prsess Prduktutvikling 5. juni 2019 Side 59 av 81

60 Prsess Prduktutvikling 5. juni 2019 Side 60 av 81

61 Prsess Prduktutvikling 5. juni 2019 Side 61 av 81

62 140 Krav til gdkjente Eurpaller Fakta: Materialer 11 brd i kvalitetstømmer 9 trespn eller massivt tre blkker 78 spiker Lengde 1200 mm (tleransegrense +8/-5 mm) Bredde 800 mm (tleransegrense +8/-5 x mm) Høyde 144 mm (tleransegrense +10/-0 x mm) Tunellhøyde (lysåpning mellm tpp- g bunnbrd) 100mm (tleransegrense +4/0 mm) Vekt Ca. 25 kg Arbeidsbelastning 1500 kg ved jevn belastning på hele pallen Tppbrdene skal ha en bredde på 22 til 25 mm Bunnbrdene skal ha en bredde på 22 til 24 mm g skal være skråskåret EUR-trepaller skal kun prduseres, repareres g merkes av gdkjente selskaper EUR-trepaller skal være prdusert i hht. kravene i UIC Cde Reparasjn skal gjøres i hht. kravene i UIC Cde Spikermønster: Tppbrd- senterklss Tppbrd- venstre hjørneklss Spikerhde med t bkstaver Merking: Venstre klss Senterklss Høyre klss (2 alternativer) EPAL merket kan være erstattet av merket til eurpeiske jernbaneselskaper. Prsess Prduktutvikling 5. juni 2019 Side 62 av 81

63 Ikke gdkjente paller: Hvis det er en eller flere defekter på pallen, sm vist nedenfr er ikke pallen gdkjent. Pallen må repareres i henhld til UIC-kde Ett øvre eller nedre brd er skadet slik at mer enn en spiker eller skrue er synlig Ett brd mangler En klss mangler, eller er ødelagt slik at mer enn en spiker er synlig En vridd klss kan ikke stikke ut mer enn 10mm. Vridd klss Prsess Prduktutvikling 5. juni 2019 Side 63 av 81

64 Ett brd er brukket på tvers eller diagnalt Mer enn t ytterbrd er skadet g mer enn en spiker eller skrue er synlig på hvert brd Andre krav (Dårlig almenntilstand): Lastekapasiteten kan ikke lenger garanteres (markspist eller råtten) Frurensing slik at prdukter kan bli ødelagte/skadet Stre fliser fra flere av klssene Beviselig benyttet ikke gdkjente materialer fr reparasjn, sm brd eller klsser av dårligere kvalitet ISPM nr. 15 ISPM nr. 15 er en internasjnal standard fr behandling g merking av treemballasje sm er i bruk i den internasjnale varehandelen. Standarden angir krav til varmebehandling eller gassing av trevirket eller selve treemballasjen med metylbrmid fr å drepe trelevende skgskadegjørere, g at dette er dkumentert ved merking av treemballasjen Standarden setter gså krav til avbarking av trevirket. Treemballasje sm krysser EUs ytre grenser skal være merket med dette symblet. Treemballasje sm prduseres g benyttes i Nrge er fritatt behandling g merking. Mer infrmasjn m ISPM 15 på Mattilsynets nettside. IPPC symblet, landkde, registreringsnummer, HT (fr heat treated), lisensnummer-år-måned ISPM 15 behandlede paller skal være merket på senterklssene på langsidene ISPM 15 merkingen kan gså være markert på senterklssene på krtsidene Prsess Prduktutvikling 5. juni 2019 Side 64 av 81