294 Leveranse. Plukke, pakke og merke leveransen

Transkript

1 294 Leveranse Plukke, pakke g merke leveransen Vurderinger knyttet til hldbarhet Emballering/palletering Krav til merking Sprbarhet på leveransen Ansvarsvergang fr en vare ved Ex Wrks leveringsbetingelse Utarbeide dkumentasjn, sende g mtta Pakkseddel Generelt m krav til leveransedkumentasjn Bruk av EDI i varehandelen g hvrdan EDI kan implementeres Krav til utfrming g innhld i Pakkseddel (meldingsbeskrivelse) EDI utvekslingsavtale g hvrdan denne skal benyttes fr å dkumentere samhandling knyttet til bruk g utveksling av Pakkseddel Hente hs leverandør, transprt til distributør/detaljist Varemttak Ansvarsvergang fr en vare ved Ex Wrks leveringsbetingelse Kntrller sm skal utføres av transprtør, g mulige reklamasjner knyttet til dette Merking av transprtinfrmasjner g retningslinjer fr etiketter på pall Krav til paller/palletering Ansvarsvergang fr en vare ved Ex Wrks leveringsbetingelse Generelt m hvilke kntrller sm skal utføres på varemttak ved Ex Wrks leveringsbetingelse Gyldige paller g krav til disse Kntrller knyttet til hldbarhet Reklamasjner ihht Ex Wrks leveringsbetingelse Retningslinjer fr retur av varer Krav til merking Emballering/palletering Sprbarhet på leveransen Måling av servicegrad, med definisjner på måltall g eksempler på hvrdan disse beregnes Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 1 av 173

2 Innhld 118 Leveranse Plukke, pakke g merke leveransen Frdeling av ttal hldbarhetstid på en vare Ekspedering av kunderdre relatert til hldbarhet på prdukter Inngåelse av bilaterale avtaler fr frdeling av hldbarhetstid Krav til utfrming av D-pak g emballasje Krav til utfrming av Pall g palletering Plassering av D-pak på Pall Gyldige paller Frmål med merking av D-pak g Pall Prduktinfrmasjn på D-pak med eksempel på D-pak etikett Retningslinjer fr merking av D-pak Prduktinfrmasjn på pall med eksempel på pall etikett Transprtinfrmasjn på pall med eksempel på transprtetikett Retningslinjer fr etiketter på pall Krav til strekkder ved merking med GS1-128 på pall Krav til spring av varer Krav til springsinfrmasjn g merking Anbefalt springsmetde i verdikjeden Ansvarsvergang fr vare ved Ex Wrks leveringsbetingelse Utarbeide dkumentasjn, sende g mtta Pakkseddel Bruk av EDI i varehandelen Utarbeide dkumentasjn, sende g mtta EDI Pakkseddel Hente hs leverandør, transprt til distributør/detaljist Ansvarsvergang fr vare ved Ex Wrks leveringsbetingelse Kntrll av vare ved pplasting, mttak distributørlager g detaljist ved Ex Wrks leveringsbetingelse Reklamasjn ved Ex Wrks leveringsbetingelse Transprtinfrmasjn på pall med eksempel på transprtetikett Retningslinjer fr etiketter på pall Gyldige paller Krav til utfrming av Pall g palletering Plassering av D-pak på Pall Varemttak Ansvarsvergang fr vare ved Ex Wrks leveringsbetingelse Kntrll av vare ved pplasting, mttak distributørlager g detaljist ved Ex Wrks leveringsbetingelse Gyldige paller Frdeling av ttal hldbarhetstid på en vare Inngåelse av bilaterale avtaler fr frdeling av hldbarhetstid Ekspedering av kunderdre relatert til hldbarhet på prduktet Reklamasjn ved Ex Wrks leveringsbetingelse Retningslinjer fr retur av varer Frmål med merking av D-pak g Pall Prduktinfrmasjn på D-pak med eksempel på D-pak etikett Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 2 av 173

3 152 Retningslinjer fr merking av D-pak Transprtinfrmasjn på pall med eksempel på transprtetikett Prduktinfrmasjn på pall med eksempel på pall etikett Retningslinjer fr etiketter på pall Krav til strekkder ved merking med GS1-128 på pall Krav til utfrming av D-pak g emballasje Krav til utfrming av Pall g palletering Plassering av D-pak på Pall Retningslinjer fr spring, tilbakekalling g tilbaketrekking Krav til spring av varer Krav til springsinfrmasjn g merking Anbefalt springsmetde i verdikjeden Iverksetting av tiltak når en hendelse ppstår Servicegrad Hensikt, typer måltall g frutsetninger Definisjner - pririterte måltall Definisjner - sammensatte måltall VEDLEGG Tabell fr frdeling av ttal hldbarhetstid på en vare Mdulsystemet Fyllingsgrad Autmatlager hs distributør økt frståelse av depalleteringsprsess Tpplastmerkingssystemet Krav til gdkjente Eurpaller Kravspesifikasjn fr gjenbruks 1/1 pall i plast Kravspesifikasjn fr gjenbruks 1/2 pall i plast Kravspesifikasjn fr gjenbruks 1/3 pall i plast (fra NLP) Kravspesifikasjn fr gjenbruks 1/4 pall i plast Kravspesifikasjn gjenbruks 1/2 pall i tre Kravspesifikasjn fr 1/3 g 1/2 engangspall i papp Anbefalt springsmetde i verdikjeden Prduktmråder mfattet av retningslinjer fr spring, tilbakekalling g tilbaketrekking EDI-melding, distribusjnsfrm g frister Implementere EDI i varehandelen EDI Utvekslingsavtale Meldingsbeskrivelse EANCOM Meldingsbeskrivelse XML Endringslgg gjeldende versjn vs tidligere versjner Juridisk frankring av retningslinjer fr spring, tilbakekalling g tilbaketrekking Varslingsskjema til bruk ved tilbakekalling, tilbaketrekking eller sperring av en vare Eksempler pririterte måltall Eksempler sammensatte måltall Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 3 av 173

4 118 Leveranse Leveranse mfatter følgende delprsesser: Plukke, pakke g merke leveransen Utarbeide dkumentasjn, sende g mtta Pakkseddel Hente hs leverandør, transprt til distributør/detaljist Varemttak 119 Plukke, pakke g merke leveransen I denne delprsessen beskrives de krav, anbefalinger g retningslinjer STAND har, sm kan være relevant ved effekuering g klargjøring av leveranse til kunde. Dette inkluderer plukk av vare, pakking g merking av leveransen, klart til henting/frsendelse. Områder sm beskrives er: Vurderinger knyttet til hldbarhet Frdeling av ttal hldbarhet på et prdukt med frdelingstabell Eksepedering av kunderdre relatert til hldbarhet på prduktet Inngåelse av bilaterale avtaler fr frdeling av hldbarhetstid Emballering/palletering Krav til utfrming av D-pak g emballasje, med mdulsystemet, fyllingsgrad g tpplastmerkingssystemet, samt spesielle krav knyttet til varer g paller fr at dette skal fungere i distributørens autmatlager Krav til utfrming av Pall g palletering Plassering av D-pak på Pall Gyldige paller g krav til disse Krav til merking Frmål med merking av D-pak g Pall Prduktinfrmasjn på D-pak, med eksempel på D-pak etikett Retningslinjer fr fr merking av D-pak Prduktinfrmasjn på Pall, med eksempel på Pall etikett Merking av transprtinfrmasjner Retningslinjer fr etiketter på pall Krav til strekkder ved merking med GS1-128 på Pall Sprbarhet på leveransen Krav til spring av varer, g hvilke prduktmråder sm er mfattet av dette Krav til springsinfrmasjn g merking Alternative måter å spre en vare i verdikjeden Ansvarsvergang fr en vare ved Ex Wrks leveringsbetingelse Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 4 av 173

5 132 Frdeling av ttal hldbarhetstid på en vare Reduksjn av matsvinn er et verrdnet mål i samfunnet. Matsvinn knyttet til at grenseverdier fr hldbarhet mellm partene i verdikjeden passeres, utgjør en betydelig del. Kartlegging viser at matsvinn reduseres betydelig dersm butikk g frbruker dispnerer en større del av den ttale hldbarhetstiden. Det er derfr en målsetting at prdusent g distributør frbruker minst mulig av tilgjengelig tid, g at mest mulig tid er ekspnert mt frbruker. Dagligvarebransjen har definert et vedlegg 134 Tabell fr frdeling av ttal hldbarhetstid på en vare sm regulerer ansvaret fr, g frventninger mttaker av varer har, knyttet til hldbarhet. Ved mindre verskridelser av tabellens grenseverdier frutsettes at aktørene søker løsninger sm gir lavest mulig matsvinn. Partene ppfrdres til å utvikle resultattyper g samarbeide fr å redusere frbruk av hldbarhetstid. 131 Ekspedering av kunderdre relatert til hldbarhet på prdukter Transprttid g leveringsfrekvens bør m mulig være kriterier sm blir hensyntatt i de tilfeller der det er flere hldbarhetstider tilgjengelige ved ekspedering. «Ferskere varer» leveres til distributører eller kunder med stre transprtavstander/lav leveringsfrekvens. 130 Inngåelse av bilaterale avtaler fr frdeling av hldbarhetstid Risik fr matsvinn er knyttet til gjenværende hldbarhetstid på et prdukt. Fr å unngå matsvinn har aktørene i dagligvarebransjen blitt enig m å utvise en fleksibilitet i verdikjeden fr å kunne håndtere mindre avvik på frdeling av hldbarhetstid. Dette gjøres ved å inngå bilaterale avtaler. Bilaterale avtaler vil bidra til mer fleksibel frdeling av hldbarheten g derved redusere matsvinn i verdikjeden (prdusenter, distributører, detaljister), ved at det tas hensyn til knkrete g spesifikke frhld, sm eksempelvis gegrafisk avstand til kunde/marked, g msetningsvlum. Dagligvarebransjen har definert en tabell fr frdeling av ttal hldbarhetstid, basert på en tredeling mellm prdusent, distributør g detaljist/frbruker. Tabellen sm er utarbeidet fr dette gjelder med mindre annet er bilateralt avtalt. Fr prdukter med krt hldbarhet (42 dager eller mindre) vil frhld sm avstand til markedet g msetningsvlum være avgjørende fr fastsetting av ptimal frdeling av hldbarhetstid. Fr prdukter med hldbarhet mellm 17 g 42 dager ppfrdres det å vurdere å inngå bilaterale avtaler Fr prdukter med hldbarhet under 17 dager skal det inngås bilaterale avtaler Hvrdan inngå bilaterale avtaler Frdelingen av hldbarhet sm angitt i tabellen er utgangspunkt fr fastsetting av bilaterale avtaler. Alle parter kan ta initiativ til bilaterale avtaler, basert på frventet ptensial mht. reduksjn av ttalt svinn. Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 5 av 173

6 Beskrivelse av hvrdan risikdeling skal håndteres, bør inkluderes i avtalene. Måling av frbrukt hldbarhetstid i verdikjeden er et virkemiddel fr å sikre fakta, g vervåke utvikling. Nen eksempler på situasjner hvr det kan være aktuelt å inngå bilaterale avtaler: Avvikende dat fra tabellen Et eksempel på å redusere svinn fr varer med krt hldbarhet, er at en leverandør på Østlandet inngår en bilateral avtale med en kunde m bedre dat enn hva sm står i tabellen fr leveranser til fr eksempel Nrd-Nrge, mens f.eks. Midt- g Vest-Nrge får leveranser i henhld til tabellen g med mulighet fr avvikende dat fr mindre vlumer fr leveranser til Sør- g Øst-Nrge. Avvikende dat først i uken Prdukter sm leveres i begynnelsen av en uke når raskt frem til distributør/distribunal g detaljist før helgen, g er mindre utsatt fr enklere datavvik. Tilsvarende er det mindre hensiktsmessig å levere varer med «siste STAND-dag» eller med datavvik på fredager, dersm de ikke vil bli mttatt av distributør/distribunal før søndag kveld/mandag. Avvikende dat ved kampanjer I frkant av en kampanjeperide kan en avtale m levering med nen dagers datavvik være aktuell, da disse prduktene vil ha høyere rullering enn nrmalt på distributør/distribunal g hs detaljist. Fr å redusere risiken fr økt svinn ved lavere rullering enn nrmalt hs distributør/distribunal g hs detaljist i slutten av kampanjeperiden, bør man levere bedre dat enn angitt i tabellen. Prdukt/verdikjedespesifikke vurderinger Avhengig av prdukt/verdikjede kan det være hensiktsmessig å mfrdele dager. Fr eksempel: Prdukt med ujevnt salg hs detaljist g/eller mye svinn hs detaljist. Her kan det være hensiktsmessig å mdefinere dager fra leverandør g/eller distributør til detaljistdager. Prdukt med jevnt salg hs detaljist g/eller lite svinn. Her kan det være hensiktsmessig å mdefinere dager fra detaljist g/eller distributør til leverandør. Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 6 av 173

7 172 Krav til utfrming av D-pak g emballasje D-pak er den enheten sm detaljist kjøper. D-pak frekmmer i ulike frmer, sm kartng, gjenbrukskasse/pallbks, samlekartng g lignende. Den viktigste ppgaven til D-pak er å sikre F-pak fra den er prdusert til den står ferdig ekspnert i en detaljisthylle. Antall F-pak i en D-pak fastsettes av prdusent, frtrinnsvis i dialg med distributør/kjede. D-pak skal være tilpasset mdulsystemet, se vedlegg 173 Mdulsystemet, slik at plukk g samlasting kan fregå rasjnelt. Fyllingsgrad skal beregnes. Dette er beskrevet i vedlegg 171 Fyllingsgrad. D-pak må være knstruert slik at den tåler belastningen sm kreves i verdikjeden. Autmatlagre krever at D-pak må være gdt emballert så den kan løftes, stables, klemmes g håndteres med frskjellige mekaniserte anrdninger, se vedlegg 178 Autmatlager hs distributør økt frståelse av depalleteringsprsess. Krav til utfrming g emballasje Når D-pak utfrmes må det tas utgangspunkt i mdulsystemet. Det innebærer at D-pak ptimalt ikke skal være mindre enn 100 x 150 mm, g ikke større enn 400 x 600 mm. Eksempel på beste praksis Mdultilpasset D-pak. Fig 252 Eksempel på en ikke egnet D-pak D-pak er ikke mdultilpasset. Fig 253 Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 7 av 173

8 Størrelsen på D-pak må ta hensyn til hylleplassens mål fr den aktuelle prduktgruppen. Krtsiden på D-pak skal være frnt, der dette er hensiktsmessig. Det må finnes en enkel g tydelig åpningsanvisning, gjerne med illustrasjn. Emballasjen må kunne åpnes uten å bruke kniv. Når F-pak ekspneres i D-pak bør minst mulig av D-pak-emballasjen synes i frnt. D-pak skal ikke veie ver 15 kg. D-pak skal være i gjenvinnbar papp eller eventuelt plast. Eksempel på en ikke egnet D-pak Lkk/plastfilm mangler, sm kan medføre at F-pak faller ut under intern-transprt. Fig 254 Plastkasser samtlige varianter - må ta høyde fr å fungere ved autmathåndtering. D-pak må være frmstabil. Eksempel på beste praksis D-pak er frmstabil. Fig 255 Eksempel på beste praksis Frmstabile D-pak sm slutter tett m innhldet, g er sterke nk til ikke å defrmeres. Tåler belastning ved inntransprt (2 paller i høyden), samt håndtering gjennm verdikjeden. Fig 256 Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 8 av 173

9 Eksempel på en ikke egnet D-pak Ikke frmstabil. Tåler ikke belastning ved inntransprt (2 paller i høyden), eller håndtering gjennm verdikjeden. Fig 257 D-pak sm kun er emballert i plastflie skal ha brett/trau under. Eksempel på beste praksis D-pak på brett/trau med plast rundt. Fig 258 D-pak skal ha rette sider. Eksempel på beste praksis D-pak med rette sider. Fig 255 Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 9 av 173

10 Lim-kvalitet g mengde lim på D-pak må være slik at limte flater ikke løsner. Eksempel på beste praksis Lim-kvalitet g mengde lim er slik at limte flater ikke løsner. Fig 259 Knstruert eksempel på en ikke egnet D-pak Fr lite lim/fr få lim-punkter medfølger at klaffer spriker med påfølgende stans i autmatanlegg. Fig 260 D-pak skal være stablebar g «ører» skal kun brukes der det er nødvendig i frhld til stabilitet. Må «ører» likevel brukes, skal disse ikke være ver 5mm, g skal ikke brukes i kmbinasjn med mellmleggsplater. D-pak skal ikke ha løst lkk. Lkk må være festet til trau/brett på en slik måte at det ikke løsner under håndtering. Det anbefales at det brukes lim-punkter eller en frm fr låsmekanisme. Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 10 av 173

11 D-pak skal ha et tyngdepunkt i frhld til grunnflate sm gjør at den kan håndteres på transprtbånd. Frhldet høyde/bredde bør være under 1,7 fr å sikre at varene ikke faller under interntransprt i autmatlager. Eksempel på beste praksis Frhldet høyde/bredde er under 1,7. Fig 252 Eksempel på en ikke egnet D-pak Frhldet høyde/bredde er ver 1,7 sm gjør at D-pak kan falle under interntransprt. Fig 253 Ekspneringsfrnt på D-pak skal ikke være under 30 mm uavhengig av hvilken løsning sm velges. Selgende infrmasjn på F-pak skal være synlig. Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 11 av 173

12 Emballasjens bæreevne Under utfrming av prdukt g emballasje må det tas hensyn til at yttermålene fr ferdig D-pak, brett g annet, under belastning av venpå-liggende prduktemballasje, pga. buling, ligger innenfr marginen. I praksis kan denne være fra 0,5 til 1,0 cm. Optimal transprt frutsetter utnyttelse av transprtsystemenes lastekapasitet (vekt g høyde). Emballasjen skal sm hvedregel minimum kunne bære en tilsvarende pall (2 identiske paller) uten at det ppstår brekkasje eller klemskader ved transprt g lagerhåndtering. Unntak fra dette skal spesifiseres g merkes på pallen. Metde fr beregning av bæreevne er beskrevet i vedlegg 177 Tpplastmerkingssystemet. Emballasjen skal tåle samlasting med andre varer fr frakt ut til detaljist, på en rasjnell måte. Fig 261 Fr å ppnå bransjens felles målsetting m en effektiv vareflyt, redusert negativ miljøpåvirkning, fremmet salg g redusert svinn, er det viktig å ha fkus på: Tpplast Stablebarhet Mdultilpasning Spesielt fr Gjenbrukskasser/pallbkser I utgangspunktet ønskes D-pak i papp, eller i kmbinasjn med plast. Gjenbrukskasser er et alternativ til D-pak i bølgepapp, men skal avtales bilateralt. Spesielt fr Samlekartnger Bruk av samlekartnger minimeres g skal avtales bilateralt. Samlekartng aksepteres i de tilfeller der D-pak løsning ikke er mulig frdi D-pak ikke tilfredsstiller kravene til styrke, stabilitet eller størrelse g der bruk av mellmleggsplate på pall ikke er mulig. Samlekartng må merkes slik at den tydelig skiller seg fra D-pak, g sk Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 12 av 173

13 175 Krav til utfrming av Pall g palletering Pall er den enhet D-pak stables på/pakkes i fr transprt til distributør. Utfrming av Standardpall (Helpall g Lavpall) En Standardpall skal innehlde samme prdukt (samme GTIN) med et fast antall D-pak, i et fast pallmønster, med likt antall D-pak per lag, g hvr merking av entydig prduktinfrmasjn på pallen er mulig. Pallknstruksjnen skal innehlde minst mulig luft. Helpall Pallhøyde skal være maksimum 1200 mm inkl. pall. Tleransegrense fr eksisterende varer er 1249 mm. Fig 238 Lavpall Pallhøyde skal være maksimum 600 mm inkl. pall. Lavpall kan benyttes fr lavfrekvente prdukter g prdukter med krt hldbarhet. Fig 239 Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 13 av 173

14 Prinsipper fr knstruksjn av et pallmønster, sentrale i beregning av tpplastvekt, ref vedlegg 177 Tpplastmerkingssystemet. Ved ppbygging av et pallmønster gjelder følgende: En ferdig emballert pall skal være frmstabil g håndteringsvennlig Pall skal tåle vanlig transprt, håndtering g lagring gjennm verdikjeden Fr artikkel-rene paller skal alle lag innehlde samme antall D-pak, g i et fast pallemønster Krav m likt antall D-pak på hver pall/ like lag fra pall til pall, med mulighet fr variasjn mellm lagene Pallen skal ikke ha verheng D-pak bør stå på pall slik den ekspneres i butikk Ikke lim mellm pallelag eller mellm pakninger i samme pallelag Høyde på pall er brutt 1200 mm. Tleransegrense fr pallehøyde på eksisterende varer er 1249 mm Typer pallmønster Ved bygging av pall skal D-pak plasseres iht et gitt pallmønster. Disse er betegnet sm frbandstabling g søylestabling. Paller kan gså bygges sm en kmbinasjn av frbandstabling g søylestabling. Frbandstabling Frbandstabling innebærer at enhetene på annethvert lag ligger frskjellig g derved låser hverandre i større eller mindre grad, men det reduserer trykkstyrken med ca. 40%. Eksempel på gd pallutnyttelse g stabling i frband, fr gd stabilitet. Fig 264 Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 14 av 173

15 Søylestabling Søylestabling innebærer at enkeltenheter stables på hverandre uten å verlappe med andre enheter. Denne stablefrmen gir maksimal styrke mht. trykkbelastning pga. at hjørnene har større krengningsstivhet enn sidene, men stablefrmen gir dårlig stabilitet uten ekstra sikring med strekkfilm, strpp, bånd eller lignende. Eksempel på søylestabling i de nederste pallelagene, g frbandstabling på tppen. Med å kmbinere disse ppnås gd stablestyrke på de nederste lagene samtidig sm pallen blir låst på tppen. Dette er fte et gdt alternativ til mellmleggsplater. Fig 265 Bruk av plast fr sikring av pall gjennm verdikjeden Krympe/strekkfilm må ikke være så stram at pakningene blir defrmerte Krympe/strekkfilm må slutte tett m pallen Ingen plasthaler må henge løst Krympe/strekkfilm må ikke tildekke lysåpningene på pall Krympe/strekkfilm må ikke festes rundt pallebein Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 15 av 173

16 Bruk av mellmleggsplater Mellmleggsplater skal begrenses til et minimum, g kun brukes dersm dette er nødvendig fr å sikre kvalitet g transprtdyktighet på pallen. Mellmleggsplater er å fretrekke dersm alternativet til dette er samlekartnger, «ører» på D-pak eller bruk av hjørnelister. Der mellmleggsplater brukes, gjelder følgende krav: Mellmleggsplaten sm skal brukes fr standard eurpall skal ha målene 750 mm * 1150 mm, altså 50 mm mindre enn lengde g bredde på aktuell lastbærer Mellmleggsplaten skal være av stiv kartng eller bølgepapp. Stivheten på platen skal bestå følgende test: Om krtsiden på platen henger 500 mm ut i fra en plan flate (f.eks. et brd), må mellmleggsplaten ikke bøye ned mer enn 50 mm, se illustrasjn under Ikke flere enn én mellmleggsplate mellm hvert lag Mellmleggsplaten må ligge løst g være flat Det skal kun benyttes hel mellmleggsplate, dvs. uten hull eller perfreringer Ved spørsmål så ppfrdres det til å ta kntakt med emballasjeleverandør Fig 266 Se gså vedlegg 178 Autmatlager hs distributør økt frståelse av depalleteringsprsess. Eksempel på mellmleggsplate sm ikke har riktig kvalitet. Platen er et tynt ark g er ikke egnet i autmatanlegg Fig 268 Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 16 av 173

17 Eksempel på hva sm skjer ved bruk av mellmleggsplate av type «tynt ark». Arket blir hengende ned i maskinen. Det blkkerer fr sensrer sm sjekker at laget er separert fra resten av pallen. Maskinen stpper pp, g manuell feilretting må bistå før maskinen igjen kan igangsettes. Fig 267 Eksempel på pall sm har mellmleggsplater sm er fr stre - stikker utenfr pall. Er ikke egnet. Fig 269 Mellmleggsplater med hull. Er ikke egnet. Fig 270 Fig 277 Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 17 av 173

18 174 Plassering av D-pak på Pall Det er en frutsetning fr å ppretthlde styrke, at D-pak plasseres innenfr pallens kanter med en liten margin. Enheter sm plasseres på eller utenfr kanten kan få knekkskader med påfølgende redusert bæreevne/risik fr skade. Pallarealet skal utnyttes best mulig med prdukter. Ved å følge vedlegg 173 Mdulsystemet sikres gd utnyttelse av pallen, g reduserer risiken fr at lasten frskyver seg under transprt. Overheng aksepteres ikke. 139 Gyldige paller Fig 217 Her er en animasjn sm viser hvilke paller sm er gdkjent til bruk i varedistribusjnen Kravspesifikasjner, se vedlegg: 140 Krav til gdkjente Eurpaller 141 Kravspesifikasjn gjenbruks 1/1 pall i plast 142 Kravspesifikasjn gjenbruks 1/2 pall i plast 143 Kravspesifikasjn gjenbruks 1/3 pall i plast (fra NLP) 144 Kravspesifikasjn fr gjenbruks 1/4 pall i plast 145 Kravspesifikasjn fr gjenbruks 1/2 pall i tre 146 Kravspesifikasjn fr 1/3 g 1/2 engangspall i papp Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 18 av 173

19 147 Frmål med merking av D-pak g Pall Hensikten med en standard fr merking av D-pak g Pall med påfølgende elektrnisk infrmasjnsutveksling (EDI) er å: Oppnå en effektiv vareflyt fra prdusent g fram til frbruker Sikre sprbarhet gjennm verdikjeden, sm er viktig i tilfelle en hendelse eller krise skulle ppstå sm krever en tilbakekalling eller tilbaketrekking av varen Basis fr dette er merking av hver enkelt pall med unik SSCC. Denne kden er hvednøkkelen i den elektrniske infrmasjnsutvekslingen (EDI-pakkseddel) g kbles til infrmasjn m hvilke GTIN sm pallen består av, antall D-pak g parti/batch/lt-nummer, g eventuelt hldbarhetsinfrmasjn. SSCC er den viktigste nøkkelen ifm. spring av paller, se vedlegg 162 Anbefalt springsmetde i verdikjeden. Av den grunn kan en SSCC ikke gjenbrukes før etter minimum 6 år. Effektivisering g spring ppnås primært gjennm: Synkrnisering av prduktinfrmasjner mellm de ulike leddene i verdikjedene. Hensikten er at alle aktørene skal sitte med krrekt g sammenfallende prduktinfrmasjn m prduktene. Mellm leverandør g kjede i nrsk dagligvare benyttes EPD-basen fr innhenting, kvalitetssikring g distribusjn av prduktinfrmasjner. Elektrnisk infrmasjnsutveksling (EDI) mellm aktørene. Hensikten er å redusere manuelle perasjner g redusere ledetiden i verdikjeden. De mest brukte EDI-meldingene er rdre, rdrebekreftelse, pakkseddel g faktura. Standardisert merking av ytteremballasje. Hensikten er å bidra til raskere g mer effektiv frsendelse, distribusjn g varemttak av prduktene. Her benyttes et felles merkingsknsept fr dagligvarebransjen; GS Fr å sikre en rasjnell vare- g infrmasjnsflyt i distribusjnskjeden anbefaler STAND en enhetlig merking av D-pak g Pall. Dette frenkler merkingen hs prdusent/leverandør, frsendelse ved transprtør/speditør g varemttak hs distributør/butikk. Merkingsknseptet gjelder gså fr andre typer transprtenheter enn paller. Fr fisk g fiskevarer gjelder følgende: STAND har vedtatt at det henvises til Nrsk Standard NS9405:2014 "Fisk g fiskevarer. Krav til merking av distribusjnsenheter g paller ved msetning av fisk g fiskevarer" fr varer sm faller inn under denne kategrien. Den kan bestilles hs Standard Nrge. Den er utgitt på nrsk, engelsk g fransk. Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 19 av 173

20 148 Prduktinfrmasjn på D-pak med eksempel på D-pak etikett Det er kun prduktinfrmasjner sm skal merkes på en D-pak. Hvilken infrmasjn sm skal merkes avhenger av type prdukt. Samlekartnger skal merkes sm D-pak. Mulige prduktinfrmasjner sm SKAL eller KAN merkes på D-pak GTIN Glbal Trade Item Number. Omfatter GTIN-8 (8 siffer), GTIN-12 (12 siffer), GTIN-13 (13 siffer) g GTIN-14 (14 siffer). Alle D-pak skal ha et eget GTIN. Fr D-pak med variabel vekt skal GTIN-14 med et innledende 9-tall benyttes. Fr øvrige prdukter anbefales GTIN-13. Navn på merkevareeier i klartekst. Varetekst Skal stå i klartekst på D-pak prduktetikett Skal baseres på varetekst i nrsk dagligvares prduktregister - EPD-basen, g består av prduktnavn, egenskaper g varemerketekst. Varetekstene sm merkes på D-pak skal stemme verens med varetekstene i pakkseddelen g fakturaen. Varetekst bør gså innehlde pakningsbeskrivelse: f. eks. Kaffe 12 x 500gr. Batch/lt nummer Nummer sm genereres av prdusent g sm brukes fr spring av partier gjennm hele verdikjeden GS1-128 AI 10 skal benyttes. Hldbarhetsinfrmasjn («best-før» dat, alternativt «siste frbruksdat») Skal merkes på alle D-pak sm har hldbarhetsinfrmasjn påført F-pak. GS1-128 AI 15 skal benyttes fr «best-før» dat GS1-128 AI 17 skal benyttes fr «siste frbruksdat» Nett vekt GS1-128 AI 3103 skal merkes fr D-pak med variabel vekt. Med nett vekt menes vekt av prdukt eksklusiv emballasje (den samme vekten sm blir fakturert). Leverandørens artikkelnummer kan merkes i klartekst. Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 20 av 173

21 Tabell med versikt ver hva sm SKAL eller KAN merkes: Oversikt ver prduktinfrmasjn sm skal eller kan merkes på D-pak: Opplysning Klartekst GS1-128 (strekkde) AI Frmat GTIN fr D-pak Skal merkes Skal merkes 01 n2 + n14 Navn på merkevareeier Skal merkes Merkes ikke Varetekst Skal merkes Merkes ikke Batch/lt nummer Skal merkes Skal merkes 10 n2 + an..20 Hldbarhetsinfrmasjn Skal merkes dersm F-pak har påtrykt hldbarhetsinfrmasjn Skal merkes dersm F-pak har påtrykt hldbarhetsinfrmasjn 15, alternativt 17 n2 + n6 Nett vekt Skal merkes fr varer med variabel vekt Skal merkes fr varer med variabel vekt 310X n4 + n6 Leverandørens art. nr. Kan merkes Merkes ikke Eksempel på GS1 Prduktetikett fr D-pak, fr prdukt med «Best-før» dat g fast vekt. Fig 237 Eksempel på GS1 Prduktetikett fr D-pak, fr prdukt med «Siste frbruksdat» g variabel vekt. Fig 298 Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 21 av 173

22 152 Retningslinjer fr merking av D-pak Type strekkdesymbl Ved strekkdemerking av D-pak skal GS1-128 strekkde benyttes Identiske pplysninger Samme pplysning (GS1-128 AI) skal kun frekmme én gang pr. etikett. Størrelse g utfrming av etiketter Siden frm g størrelse på D-pak er sterkt varierende, vil gså størrelse g utfrming av etikett kunne variere. Kvalitet på etiketter Det er en frutsetning at etikettene er lesbare i alle ledd. Kvaliteten på GS1-128 strekkder skal derfr minimum ppfylle utskriftskvalitet med «Grade C» iht. standard ISO/IEC Fr å ppnå «Grade C» ved avlesning anbefales «Grade B» eller bedre ved trykking. Kvalitet på etiketter g strekkder kan verifiseres hs GS1 Nrway. Plassering av etiketter på D-pak Det anbefales at D-pak merkes på t sider. Dersm merking kun kan fretas på én side, skal etiketten på D-pak stå på samme side sm en av de t palletikettene (knsekvent rientering). Ved søylestabling vil D-pak etiketten være rientert mt den ene palle-etiketten (enten krt eller langside). Fig 238 Ved frbandstabling vil D-pak etiketten kunne legges mt pallens t etiketter. Det vil si både på krt g langside. Fig 278 Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 22 av 173

23 Strekkder Følgende anbefalinger gjelder fr GS1-128 strekkdesymbler: Orienteringen av strekkden skal være slik at strekene er lddrette (stakitt). Størrelsesfaktr ligger i intervallet 25 til 94 % av nminell størrelse. Minimum høyde på strekkden er 13 mm. Minimum 5 mm høyde på klartekst. Plassering av strekkden skal være slik at bunn av strekkden er ca 32 millimeter fra bunnflaten på D-pak. Strekkdesymblet, inkludert lysmarger, skal være minst 19 millimeter fra en vertikal kant fr å unngå skade på etiketten. Dersm høyde på D-pak er mindre enn 50 mm, skal strekkden plasseres så høyt sm mulig, g infrmasjn sm skal skrives i klartekst kan plasseres til venstre fr strekkden Plassering av strekkdesymbler på D-pak Fig 249 Plassering av strekkdesymbler på D-pak med høyde mindre enn 50 mm Fig 250 Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 23 av 173

24 149 Prduktinfrmasjn på pall med eksempel på pall etikett Standarden skiller på ulike typer paller avhengig av enhetens innhld. Det er kun Standardpall g Ekspneringsenhet sm kan ha en entydig merking av prduktinfrmasjn sm gjelder fr hele pallen. Standardpall Pall sm innehlder samme prdukt (samme GTIN) med fast antall D-pak g hvr merking av entydig prduktinfrmasjn på pallen er mulig. Det anbefales at Standardpall bare innehlder D-pak med samme batch/lt-nummer g hldbarhetsdat. Det finnes t ulike typer Standardpall: Standardpall med høyde 120 cm Standardpall med høyde 60 cm (Lavpall) Lavpall benyttes fr lavfrekvente prdukter g fr prdukter med krt hldbarhet. Et prdukt kan bare pakkes på én type Standardpall, enten 120 cm høyde eller 60 cm høyde. Standardpall med høyde 120 cm Fig. 238 Standardpall med høyde 60 cm (Lavpall) Fig. 239 Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 24 av 173

25 Standardpall merkes både med prdukt- g transprtinfrmasjner. Siden prduktinfrmasjn g transprtinfrmasjn sm regel er kjent på ulike tidspunkter, er den praktiske løsningen å merke enheten med t ulike etiketter: 1. Etikett med prduktinfrmasjn (inkl. SSCC) 2. Etikett med transprtinfrmasjn Prduktinfrmasjner på GS1 prduktetikett fr standardpall SSCC (kllinummer) Skal merkes med GS1-128 AI 00 på GS1 Prduktetikett på hver enkelt Standardpall i klartekst g med strekkde. SSCC gir en unik identifikasjn av hver enkelt pall. Pga spring skal en SSCC ikke gjenbrukes før etter minimum 6 år. Strekkden med SSCC skal skrives på nederste linje av strekkdene. Det anbefales å ha SSCC alene på linjen. GTIN - Glbal Trade Item Number Standardpaller skal merkes med GTIN. Det kan gjøres på følgende måter: Primært skal GTIN fr D-pak benyttes GS1-128 AI 02 skal benyttes. Det kreves gså ppgitt antall D-pak på pallen med GS1-128 AI 37 Pallens eget unike GTIN kan gså brukes, med GS1-128 AI 01. Varetekst Prduktets varetekst skal kmme i klartekst på pallens prduktetikett. Varetekst skal baseres på varetekst i EPD-basen sm består av prduktnavn, egenskaper g varemerketekst. Varetekstene sm merkes på pall skal stemme verens med varetekstene i pakkseddelen g fakturaen. Batch/lt nummer. GS1-128 AI 10 genereres av prdusent g brukes fr å kunne spre varen tilbake til bestemte prduksjnsserier. Dersm alle D-pak på pallen har samme batch/lt-nummer, angis dette på etiketten i klartekst g strekkde. Dersm pallen innehlder D-pak med ulike batch/lt-nummer, utelates batch/lt-nummer på etiketten. Men da må alle unike batch/lt-nummer ppgis i elektrnisk pakkseddel. Hldbarhetsinfrmasjn GS1-128 AI 15 skal merkes alle paller sm har «Best før dat» påført F-pak. Alternativt kan «siste frbruksdat» GS1-128 AI 17 benyttes til hldbarhetsmerking. Nett vekt (i gram) GS1-128 AI 3103 skal merkes fr prdukter med variabel vekt. Med nettvekt menes vekt av prdukt eksklusiv emballasje (den samme vekten sm blir fakturert). Brutt vekt (i hele kg) skal merkes i klartekst på hver enkelt pall. Med bruttvekt menes vekt av varer, emballasje g pall (lastbærer). Max. stablevekt (i hele kg) skal merkes i klartekst. Paller sm ikke kan stables merkes med: Tåler ikke tpplast. Temperaturkrav skal merkes i klartekst dersm prduktet har temperaturkrav. Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 25 av 173

26 Prduktmerking på Standardpall Oversikt ver prduktinfrmasjn sm skal eller kan merkes på Standardpall: Opplysning Klartekst GS1-128 (strekkde) AI Frmat SSCC (kllinummer) 1) Skal merkes Skal merkes 00 n2 + n18 GTIN fr pallen 2) Kan merkes Kan merkes 01 n2 + n14 GTIN fr D-pak inne i pallen Skal merkes Skal merkes 02 n2 + n14 Antall D-pak inne i pallen Skal merkes unntatt når pall er definert sm D-pak Skal merkes unntatt når pall er definert sm D-pak 37 n2 + n..8 Varetekst Skal merkes Merkes ikke Batch/lt-nummer 3) Skal merkes Skal merkes 10 n2 +an..20 Best før dat 4) Skal merkes dersm Skal merkes dersm F- 15 n2 + n6 F-pak har påtrykt best før dat pak har påtrykt best før dat Nett vekt Skal merkes fr varer Skal merkes fr varer 3103 n4 + n6 med variabel vekt med variabel vekt Brutt vekt Skal merkes Kan merkes 3300 n4 + n6 Max. stablevekt Skal merkes Merkes ikke Temperaturkrav Skal merkes, hvis prduktet har temperaturkrav Merkes ikke 1) SSCC skal angis på prduktetikett, men tillates brukt på begge etiketter frutsatt at det brukes nøyaktig samme nr. 2) Kan i særtilfelle brukes i en vergangsperide. 3) Dersm Batch/lt-nummer er utelatt på D-pak, eller ulike Batch/lt-nummer på D-pak skal dette ikke merkes på pall. 4) Alternativt kan siste frbruksdat GS1-128 AI 17 benyttes til hldbarhetsmerking. Eksempel på GS1 prduktetikett fr standardpall Fig. 240 Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 26 av 173

27 Ekspneringsenhet En enhet definert sm D-pak g sm innehlder et fast antall F-pak, beregnet fr ekspnering hs detaljist. Ekspneringsenheten kan være 1/1-pall, 1/2-pall eller 1/3-pall. Hver Ekspneringsenhet har en egen lastbærer. Ekspneringenheter av størrelse 1/2-pall eller 1/3-pall plasseres på en slavepall. Dette utgjør samlet en transprtenhet. Dersm slavepall utelates må dette avtales bilateralt. Eksempelvis kan man fr 1/2-paller med gd stabilitet plaste disse sammen, g utelate slavepallen. Dette muliggjør bedre utnyttelse av pallen ved at ekspneringsenheten kan bygges høyere, g derved få plass til flere varer på pallen. Fig 241 Ekspneringsenheter merkes med SSCC på t nivåer: På laveste nivå merkes Prduktetiketten fr Ekspneringsenhet sm D-pak med tillegg av SSCC. Prduktetiketten merkes på hver Ekspneringsenhet. Fr hele pallen merkes Standard transprtetikett fr Dagligvare. Dersm Ekspneringsenhet er 1/1-pall, merkes denne sm en Standardpall. Merking av Ekspneringsenheter gir økt sprbarhet i verdikjeden Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 27 av 173

28 Prduktinfrmasjner på GS1 prduktetikett fr Ekspneringsenhet SSCC (kllinummer) Skal merkes med GS1-128 AI 00 på GS1 Prduktetikett på hver enkelt Ekspneringsenhet i klartekst g med strekkde. SSCC gir en unik identifikasjn av hver enkelt pall. Pga spring skal en SSCC ikke gjenbrukes før etter minimum 6 år. Strekkden med SSCC skal skrives på nederste linje av strekkdene. Det anbefales å ha SSCC alene på linjen. GTIN - Glbal Trade Item Number Salgs-/kampanjepall skal merkes med GTIN. Det kan gjøres på følgende måter: Primært skal GTIN fr D-pak benyttes GS1-128 AI 01 skal benyttes Varetekst Prduktets varetekst skal kmme i klartekst på pallens prduktetikett. Varetekst skal baseres på varetekst i EPD-basen sm består av prduktnavn, egenskaper g varemerketekst. Varetekstene sm merkes på pall skal stemme verens med varetekstene i pakkseddelen g fakturaen. Batch/lt-nummer GS1-128 AI 10 genereres av prdusent g brukes fr å kunne spre varen tilbake til bestemte prduksjnsserier. Dersm alle D-pak på pallen har samme batch/lt-nummer, angis dette på etiketten i klartekst g strekkde. Dersm pallen innehlder D-pak med ulike batch/lt-nummer, utelates batch/lt-nummer på etiketten. Men da må alle unike batch/lt-nummer ppgis i elektrnisk pakkseddel. Hldbarhetsinfrmasjn GS1-128 AI 15 skal merkes alle paller sm har «Best før dat» påført F-pak. Alternativt kan «siste frbruksdat» GS1-128 AI 17 benyttes til hldbarhetsmerking. Nett vekt (i gram) GS1-128 AI 3103 skal merkes fr prdukter med variabel vekt. Med nettvekt menes vekt av prdukt eksklusiv emballasje (den samme vekten sm blir fakturert). Brutt vekt (i hele kg) skal merkes i klartekst på hver enkelt pall. Med bruttvekt menes vekt av varer, emballasje g pall (lastbærer). Max. stablevekt (i hele kg) skal merkes i klartekst. Paller sm ikke kan stables merkes med: Tåler ikke tpplast. Temperaturkrav skal merkes i klartekst dersm prduktet har temperaturkrav. Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 28 av 173

29 Prduktmerking på Ekspneringenhet Oversikt ver merking av prduktinfrmasjn sm skal eller kan merkes på Ekspneringenhet: Opplysning Klartekst GS1-128 (strekkde) AI Frmat SSCC (kllinummer) Skal merkes Skal merkes 00 n2 + n18 GTIN fr D-pak Skal merkes Skal merkes 01 n2 + n14 Varetekst Skal merkes Merkes ikke Batch/lt-nummer 1) Skal merkes Skal merkes 10 n2 +an..20 Best før dat 2) Skal merkes dersm F-pak har påtrykt best før dat Skal merkes dersm F- pak har påtrykt best før dat 15 n2 + n6 Temperaturkrav Skal merkes, hvis prduktet har temperaturkrav Merkes ikke Leverandørens artikkelnummer Skal merkes Merkes ikke 1) Dersm Batch/lt-nummer er utelatt på D-pak, eller ulike Batch/lt-nummer på D-pak skal ikke dette merkes på pall. 2) Alternativt kan siste frbruksdat GS1-128 AI 17 benyttes til hldbarhetsmerking. Eksempel på D-pak etikett med SSCC fr Ekspneringsenhet Fig 242 Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 29 av 173

30 Paller hvr prduktinfrmasjn ikke kan angis på egen palletikett Blandingspall T varianter av blandingspall er beskrevet; med g uten mellmlagspall. På blandingspaller er det ikke mulig å angi prduktinfrmasjn på egen palletikett. Blandingspall uten mellmlagspall: Pall bestående av flere ulike prdukter. Fig 243 Blandingspall med mellmlagspall: Pall bestående av flere ulike prdukter, hvr hvert prdukt er stablet i ett eller flere lag, g hvr hvert ulikt prdukt er adskilt med pall. Fig 244 Valg av type blandingspall avhenger blant annet av håndteringskstnader, transprt-/miljøkstnader g lagerteknlgi g må avtales bilateralt mellm partene. Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 30 av 173

31 D-pak ens emballasje g stabilitet skal tas hensyn til ved valg av blandingspall. Dersm det brukes mellmlagspall, skal det alltid bestilles hele lag. Blandingspall (både med g uten mellmlagspall) merkes med Standard transprtetikett fr Dagligvare. Kundepakket pall Når en leverandør pakker prdukter fr levering til sluttmttaker, pakkes g merkes prduktene med SSCC på t pakningsnivåer. Kundepakkede enheter merkes fr levering til sluttmttaker g transprtenhet merkes fr levering til transittlager. På kundepakkede paller er det ikke mulig å angi prduktinfrmasjn på egen palletikett. Fig 245 En kundepakket pall kan være Mix enhet, Rute(ren) enhet eller Kunde(ren) enhet. Mix enhet er enhet med varer til t eller flere sluttmttakere g splittes på transittlager. Rute(ren) enhet er enhet med varer til t eller flere sluttmttakere på samme rute eller avgang. Kunde(ren) enhet er enhet med varer sm skal til en g samme sluttmttaker. Pr. definisjn gjelder dette kundepakkede enheter sm ikke trenger å ha egen lastbærer, g bygges pp på en standardisert transprtenhet (fr eksempel eurpall). Mix enhet g Rute(ren) enhet stables i søyler pr. sluttmttager. Kundepakkede enheter av type Mix enhet splittes ved varemttak på transittlager, g den enkelte kundepakkede enhet videresendes til sluttmttaker. En frutsetning er at alle kundepakkede enheter sm befinner seg på en g samme pall, skal til samme transittlager. Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 31 av 173

32 150 Transprtinfrmasjn på pall med eksempel på transprtetikett Innhld i Standard transprtetikett fr Dagligvarebransjen Oversikt ver merking av Standard transprtetikett: Opplysning Klartekst GS1-128 (strekkde) AI Frmat Avsenders navn, gateadresse, pstnummer, pststed Skal merkes Merkes ikke Mttakers navn, gateadresse, pstnummer, pststed Skal merkes Merkes ikke Navn, adresse etc. fr samlastingsterminal Skal merkes når leveransen går via samlastingsterminal Merkes ikke Kjøpers referanse Skal merkes Merkes ikke Brutt vekt Skal merkes Kan merkes 3300 n4+n6 Max. stablevekt 1) Skal merkes Merkes ikke Temperaturkrav Skal merkes Merkes ikke SSCC (kllinummer) Skal merkes Skal merkes 00 n2+n18 1 Max stablevekt utelates fr Blandingspaller. Eksempel på Standard transprtetikett fr Dagligvarebransjen Fig 246 Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 32 av 173

33 Transprtetikett fr Standardpall Standardpall merkes med Standard transprtetikett fr Dagligvarebransjen En GS1 prduktetikett på en Standardpall krever merking av SSCC, bruttvekt, tpplastingsvekt g temperaturkrav. Disse pplysningene kan derfr utelates fra Standard transprtetikett fr Dagligvarebransjen. Dersm både prduktetikett g transprtetikett benyttes, kan SSCC merkes på begge etikettene frutsatt at samme nummer benyttes. Transprtetikett fr Ekspneringsenhet Transprtenheten innehldende en eller flere Ekspneringsenheter merkes med Standard transprtetikett fr Dagligvarebransjen. Transprtenheten identifiseres g merkes med egen SSCC. Dersm Ekspneringsenheten er en 1/1-pall, benyttes samme merking av transprtetikett sm fr Standardpall. Transprtetikett fr Blandingspall Blandingspall (både med g uten palleskille) merkes med Standard transprtetikett fr Dagligvarebransjen. Dersm blandingspallen ikke er stablebar, utelates infrmasjn m tpplastingsvekt. Transprtetikett fr Kundepakket pall Den kundepakkede pallen merkes med Standard transprtetikett fr Dagligvarebransjen. Merk spesielt: Mttakers navn, adresse, etc. Sm mttaker ppgis transittlager g transittlagers leveringsadresse. Pallen skal være merket med transittlagers navn, gateadresse, pstnummer g pststed (leveringsadressen) i klartekst. Navn, adresse, etc. fr distribusjnslager. I via-feltet angis distribusjnslager. Pallen skal merkes med distribusjnslagerets navn, gateadresse, pstnummer g pststed i klartekst. Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 33 av 173

34 Transprtetikett fr Kundepakket enhet Transprtinfrmasjn. På denne etiketten er det pprettet et eget felt fr Transprtinfrmasjn. Dette er infrmasjn sm kjøper sender til leverandør i sin bestilling, g sm leverandøren må skrive på transprtetikett fr kundepakket enhet. Frmat g innhld i Transprtinfrmasjn avtales mellm partene. Innhld i transprtetikett fr kundepakket enhet Oversikt ver transprtetikett fr merking av kundepakket enhet: Opplysning Klartekst GS1-128 AI Frmat (strekkde) Avsenders (leverandørens) navn, gateadresse, pstnummer, pststed Skal merkes Merkes ikke Sluttmttakers navn, gateadresse, pstnummer, pststed Skal merkes Merkes ikke Navn, adresse etc. fr Skal merkes Merkes ikke transittlager 1) Transprtinfrmasjn 2) Skal merkes Merkes ikke Kjøpers referanse 3) Skal merkes Merkes ikke Brutt vekt (i hele kg) 4) Skal merkes Kan merkes 3300 n4+n6 Temperaturkrav Skal merkes dersm prduktet har temperaturkrav Merkes ikke SSCC-kde (kllinummer) Skal merkes Skal merkes 00 n2+n18 1 I via-feltet angis transittlager hvr pallen splittes/crssdckes 2 Transprtinfrmasjn avtales mellm partene 3 Eksempelvis kundens bestillingsnummer 4 Med bruttvekt menes vekt av varer, emballasje g pall (lastbærer) Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 34 av 173

35 Eksempel på transprtetikett fr kundepakket enhet Fig Retningslinjer fr etiketter på pall Plassering av etiketter på pall Det skal brukes t typer etiketter; etikett fr prduktinfrmasjn g etikett fr transprtinfrmasjn. Minimumskravet er at pallen skal merkes på t sider med begge etikett-typer; krtsiden g høyre langside (sett fra krtsiden). Prdukt g transprtetikett skal stå på de samme sidene. Når flere etiketter benyttes på samme side av pallen, skal etikettene plasseres under hverandre. Etiketten sm innehlder SSCC plasseres nederst. Etikettene skal plasseres slik at nedre del av den laveste strekkden skal være minimum 400 mm ver gulvet, g slik at øvre del av den øverste strekkden skal være maksimum 800 mm ver gulvet. Etiketten skal gså plasseres minst 50 mm fra den vertikale siden. Fr paller lavere enn 400 mm skal etikettene plasseres så høyt sm mulig. Dersm man kjenner alle pplysningene på det tidspunktet enheten merkes g det er plass på etiketten, kan all infrmasjn samles på en etikett. Fr å sikre autmatisk avlesning av strekkder på Ekspneringsenhet, Kundepakket pall g Blandingspall skal bare transprtetiketten på transprtenhet være lesbar Prduktetikett på Standardpall med høyde 60 cm (Lavpall) skal plasseres så høyt sm mulig. Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 35 av 173

36 Fig 235 Identiske pplysninger Samme pplysning (GS1-128 AI) skal kun frekmme én gang på prdukt- g transprtetikett. Det betyr i praksis at samme pplysning verken kan gjentas på samme etikett, eller at samme pplysning kan frekmme på flere etiketter på enheten (pallen). Unntaket er SSCC sm tillates på begge etiketter frutsatt at nøyaktig samme nummer benyttes. Størrelse g utfrming av etikettene Følgende anbefaling gjelder: Bredden på etiketten skal være 105 mm eller 148 mm Høyden på etiketten kan variere Gangbare frmater er: A5 (148 mm x 210 mm) A6 (105 mm x 148 mm) 105 mm x 192 mm Kvalitet på etikettene Det er en frutsetning at etikettene er lesbare i alle ledd Det er et krav at kvaliteten på GS1-128 strekkder minimum ppfyller utskriftskvalitet med «Grade C» iflg. Standard ISO/IEC Fr å ppnå «Grade C» ved avlesning anbefales «Grade B» eller bedre ved trykking Ved påsetting av etikettene er det viktig å sørge fr at strekene i GS1-128 symblet er rette g ubrutte (unngå «skrukking» på etiketten). Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 36 av 173

37 153 Krav til strekkder ved merking med GS1-128 på pall Strekkdemerking med GS1-128 strekkder skal gjøres iht. GS1 General Specificatins Kapittel 5.4. Merk spesielt: Størrelsesfaktr ligger i intervallet 50 % til 94 % av nminell størrelse. Minimum høyde på strekkden er 32 mm. Ved merking av GTIN (AI 01 g AI 02) skal alltid 14 siffer benyttes. Når GTIN har 13 siffer, må det legges inn en franstilt 0 (eks ). Ved strekkdemerking i GS1-128 benyttes et skilletegn, kalt Functin Cde 1 (FNC1), mellm de enkelte infrmasjnene. Dette gjelder brtsett fra de AI-ene sm har frhåndsdefinert fast lengde. Følgende AI-er i dette dkumentet har frhåndsdefinert lengde AI 00, AI 01, AI 02, AI 15. Det anbefales å ha AI-ene sm skal etterfølges av FNC1 til slutt i strekkdelinjen, fr da kan FNC1-kden utelates. Det er viktig at kravene til lysmarger verhldes. Ved størrelsesfaktr 50 % er høyre g venstre lysmarg på 5 mm, g ved størrelsesfaktr 94 % er lysmargene 9,4 mm. Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 37 av 173

38 168 Krav til spring av varer Lvverket krever at den enkelte bedrift skal ha systemer fr å kunne dkumentere hvilke prdukter sm er kjøpt fra den enkelte leverandør, g hvilken kunde sm har kjøpt bedriftens ferdigvarer. Dette inkluderer gså råvarer g andre innsatsfaktrer sm er mfattet av lvverket, ref. vedlegg 166 Prduktmråder mfattet av retningslinjer fr spring, tilbakekalling g tilbaketrekking. Det er ikke krav i lvverket til hvilke typer systemer sm skal brukes til dette. Spring kan i den enkleste frm være manuelt basert, mens andre har et avansert IT-system fr å følge pp dette. Sentralt i lvgivningen står den enkelte bedrifts plikt til å freta en risikanalyse ver hvilken helserisik prduktene representerer, g hvrdan bedriften vil frhlde seg til dette når det gjelder sprbarhet. Bedrifter kan praktisere mer mfattende systemer fr spring enn hva minimumskravene i lvverket pålegger, men dette er enten basert på selvpålagte krav eller avtaler med, g pålegg fra avtalepartene. Spring Spring er basert på å følge den fysiske varestrømmen. Alle parter skal kunne spre sine prdukter ett ledd fremver g ett ledd bakver. Spring ett ledd fremver: Spring ett ledd framver betyr den adresse prduktene er levert til Et fakturasystem sm innehlder infrmasjn m varenummer/varenavn, kundenummer/kundenavn g fakturadat er tilstrekkelig fr å kunne spre ett ledd framver i verdikjeden. Hvis bedriften har et partibegrep, bør dette være inkludert i fakturaen, pakkseddelen g lignende, eller at bedriftens eget ekspedisjnssystem er direkte knyttet mt fakturaen. Spring ett ledd bakver: Spring ett ledd bakver betyr den adressen prduktene er levert fra. Bedriften må føre en lgg på mttatte prdukter sm beskriver hvilke prdukter sm er kjøpt fra hvem g i hvilken kvantitet på dat. Dersm adressene fr hvr prdukter leveres fra eller leveres til ikke er i samsvar med det juridiske eierskapet til prduktene g fakturagangen, bør dette avtales separat mellm partene. Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 38 av 173

39 167 Krav til springsinfrmasjn g merking Springsinfrmasjnen har sm hvedfrmål å legge et grunnlag fr effektiv tilbaketrekking/tilbakekalling av næringsmidler g andre prdukter sm et ledd i frbrukernes frventninger til trygge prdukter. Springsinfrmasjn mfatter gså råvarer g andre innsatsfaktrer brukt i prduksjn av ferdigvarer, ref. vedlegg 166 Prduktmråder mfattet av retningslinjer fr spring, tilbakekalling g tilbaketrekking. Springsinfrmasjn g merking EU Regulativ 178/2002 krever at prduktene merkes fr å muliggjøre spring. Merkingen må være påført prduktets emballasje g være leselig. Infrmasjn sm skal være merket på prduktet: Leverandørens navn Varenummer/varebetegnelse I tillegg skal avsender i sitt system ha versikt ver hvilken mttaker prduktene er sendt til, g likeledes skal mttaker ha versikt ver hvilken avsender prduktene er mttatt fra. Infrmasjn sm kan merkes på prduktene g sm vil frenkle arbeidet: Best før dat Siste frbruksdag Batch/Lt-nummer Identifikasjn av lastbærer (fr eksempel pall) I tillegg anbefales: avsender å registrere: Mengde sm er sendt Frsendelsesdat Mttaksdat (hvis denne er kjent) mttaker å registrere: Mengde sm er mttatt Frsendelsesdat (hvis denne er kjent) Mttaksdat Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 39 av 173

40 162 Anbefalt springsmetde i verdikjeden Spring ved bruk av pallemerking g EDI pakkseddel Den anbefalte metden fr spring innebærer merking av lastbærere med GS1 merkesystem kmbinert med EDI pakksedler (Advance Shipping Ntice (ASN)). Fr prdukter sm distribueres gjennm dagligvarekjedenes distribusjnslagre gjelder bransjens mfrente retningslinjer fr merking av D-pak g Pall, basert på GS1s standarder. Det er en frutsetning at hvert enkelt ledd i verdikjeden har et system sm kan lagre g prsessere paller/lgistiske enheter med unik identifikatr. Betydning av SSCC sm springsnøkkel på leveranser SSCC er den viktigste springsnøkkelen i verdikjeden. Til hver pall identifisert g merket med SSCC knyttes alle prdukter sm befinner seg på pallen, med full springsinfrmasjn (GTIN, batch/lt g hldbarhetsdat). Denne infrmasjnen sendes til kjøper i en EDI Pakkseddel. En frutsetning fr at springsinfrmasjnen frblir intakt er at en SSCC ikke gjenbrukes. Gjenbruk av SSCC vil medføre at en pall kan bli stppet i varemttaket, ved at mttakers IT-system vil tr at pallen er mttatt tidligere. Mttaker må dermed utstede en ny SSCC fr pallen, merke denne g knyttet innhldet på pallen pp til ny SSCC. Da pallen nå har fått en ny SSCC vil den ikke lenger fungere sm en felles springsnøkkel i verdikjeden. Ifm. en eventuell tilbakekalling/tilbaketrekking av prdukter vil dette kunne være kritisk. STAND har derfr besluttet følgende: «Fr handel i Nrge er det et krav at SSCC ikke skal gjenbrukes før etter minimum 6 år. Dette er frankret i Matlvens krav til minimum sprbarhet på 5 år. Dette mfatter gså prdukter sm ligger utenfr Matlvens mfang.» Sprbarhet hs g fra avsender Hvert frpakningsnivå (F-pak, D-pak g Pall) har et tildelt unikt GTIN g skal strekkdemerkes. På F-pak skal GTIN frtrinnsvis merkes med EAN-13 strekkdesymbl. D-pak skal være merket med en gdkjent strekkde g knyttes til pallens unike identifikasjn. Hver pall skal merkes med en GS1-128 palletikett. Etiketten innehlder en unik identifikasjn (SSCC) sm muliggjør knytning mellm D-pak på pall g batch/lt-nummer, lagret i avsenders IT systemer. Dersm pallen splittes eller endres (fr eksempel til en Blandingspall eller Ekspneringsenhet, må den identifiseres med en ny GS1-128 etikett g SSCC. Blandingspaller er ikke merket med prduktinfrmasjn. Prduktinfrmasjnen blir her knyttet mt pallens SSCC ved at hver enkelt D-pak skannes når pallen bygges. Når avsender har skapt knytningen mellm D-pak g pall, g sikret dette, kan infrmasjnen benyttes til å lage en EDI pakkseddel. EDI pakkseddel sendes deretter fra avsender til mttaker av prduktene. Partene er identifisert med GLN. Dette gir en entydig g sikker identifikasjn av partene, g er sentral fr sprbarhet. Pakkseddelen innehlder all relevant prduktinfrmasjn (GTIN, batch/lt-nummer g hldbarhetsinfrmasjn) m frsendelsen, samt at den knytter dette pp mt hver enkelt pall ved bruk av SSCC. Ved frsendelse skanner avsender samtlige utgående paller, g har dermed en éntydig knytning mellm det enkelte prdukt, dets tilhørende batcher g hvilken kunde sm mttar prduktet. Dette muliggjør samtidig en effektiv kntrll på at riktige prdukter sendes til kundene. Avsender sender EDI pakkseddel til mttaker til avtalt tid. Sprbarhet hs mttaker Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 40 av 173

41 Når varene ankmmer mttaker, vil hver enkelt pall bli skannet. All D-pak g palleinfrmasjn mttas i EDI pakkseddel. Ved bruk av EDI pakkseddel ivaretas springsinfrmasjnen, g frenkler varemttaket betydelig. Kblingen av prduktinfrmasjn skjer når mttaker skanner SSCC på den enkelte pall. Da kpler mttaker infrmasjn m prduktene (GTIN, batch/lt-nummer g hldbarhetsinfrmasjn, mt avsenderen (GLN). Fr Standardpaller kan all relevant infrmasjn skannes fra palleetikettene. Dermed får man en kntrll på at det er mttatt riktige prdukter samtidig sm det kan knyttes sprbarhetsinfrmasjn tilbake til den enkelte avsender/leverandør. Dette frenkler g sikrer deling av riktig springsinfrmasjn. Blandingspaller må splittes i varemttaket, g gjennm IT-støtte sikre at krrekt g lvpålagt springsinfrmasjn blir ivaretatt g kblet riktig. 136 Ansvarsvergang fr vare ved Ex Wrks leveringsbetingelse Ansvaret fr varen går ver når selger har gjrt varen tilgjengelig fr kjøper i henhld til avtale. Med mindre annet er avtalt er kjøper ansvarlig fr lasting. Kjøper er ansvarlig fr enhver risik fr tap av eller skade varen påføres fra det tidspunkt varen stilles til kjøpers dispsisjn. Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 41 av 173

42 120 Utarbeide dkumentasjn, sende g mtta Pakkseddel I denne delprsessen beskrives de krav, anbefalinger g retningslinjer STAND har, sm kan være relevant ved utarbeidelse g versendelse av dkumentasjn fr en gitt leveranse. I det vesentligste er dette knyttet til Pakkseddel, g hvrdan denne brukes ift Standardpaller, Blandingspaller, Ekspneringsenheter g Kundepakkede paller, fr distribusjnsfrmene: Leveranser ver distributør Leveranser direkte til detaljist Crssdck-leveranser Områder sm beskrives er: Generelt m krav til leveransedkumentasjn Bruk av EDI i varehandelen g hvrdan EDI kan implementeres Krav til utfrming g innhld i Pakkseddel (meldingsbeskrivelse) EDI utvekslingsavtale g hvrdan denne skal benyttes fr å dkumentere samhandling knyttet til bruk g utveksling av Pakkseddel Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 42 av 173

43 206 Bruk av EDI i varehandelen EDI Electrnic Data Interchange brukes i dagligvarebransjen til å utveksle handelsdkumentene EDI-rdre, EDI-rdrekvittering, EDI-rdrebekreftelse, EDI-pakkseddel, EDI-faktura g EDIfakturakvittering. EDI finnes i ulike frmer, fra helautmatiserte løsninger hs kunde g leverandør, til web-løsninger basert på manuelle rutiner fr utveksling av infrmasjn. EDI benyttes fr alle distribusjnsfrmer. Oversikt ver EDI-meldinger, g i hvilke prsesser de er brukt Fig 234 Hvilke EDI-meldinger sm skal brukes varierer med distribusjnsfrm. En versikt ver dette, sammen med frister fr når meldingene skal sendes er beskrevet i vedlegg 207 EDI-melding, distribusjnsfrm g frister. Før EDI tas i bruk er det nødvendig å avklare hvilke meldinger sm skal benyttes, meldingsfrmater, utvekslingsmåter, elektrniske meldingsadresser, mm. Dette gjøres i vedlegg 205 EDI Utvekslingsavtale. Her spesifiseres gså andre bilaterale frhld i tilknytning til utveksling av EDI-meldinger. Hvrdan kmme i gang med EDI er beskrevet i vedlegg 197 Implementere EDI i varehandelen. Fr å ta EDI i bruk må handelstransaksjnene versettes til et EDI frmat. Følgende frmater er tilgjengelig i vedleggene: 198 Meldingsbeskrivelse EANCOM fr Ordre, Ordrekvittering, Ordrebekreftelse, Pakkseddel, Faktura, Fakturakvittering 199 Meldingsbeskrivelse XML fr Ordre, Ordrekvittering, Ordrebekreftelse, Pakkseddel, Faktura, Fakturakvittering Ved revidering av EDI-frmatene dkumenteres dette i vedlegg 200 Endringslgg gjeldende versjn vs tidligere versjner. Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 43 av 173

44 204 Utarbeide dkumentasjn, sende g mtta EDI Pakkseddel Fig 232 Utarbeide dkumentasjn STAND stiller ingen direkte krav til hvilken dkumentasjn sm skal følge eller dkumentere en leveranse, fruten at EDI Pakkseddel alltid skal brukes ved leveranser ver distributør eller via crssdck. Fr leveranser direkte til detaljist skal det bilateralt avtales m EDI Pakkseddel skal sendes. Det er likevel innfrstått at det kan være behv fr dkumentasjn utver dette, sm eksempelvis fraktbrev, transprtdkumenter eller annen følgedkumentasjn. Ved visse typer leveranser eller i gitte situasjner kan det gså være lvmessige krav til hvilken dkumentasjn sm skal følge varelast. Partene må bilateralt avtale hvilken dkumentasjn sm kreves utver EDI Pakkseddel. Sende pakkseddel Når leverandør har plukket, merket g klargjrt leveransen fr henting (ved leveringsbetingelse EX Wrks) til avtalt tid g sted, skal han sende en pakkseddel iht. frist. Én pakkseddel skal kun mfatte én rdre. Unntak fra dette kan frekmme ved crssdck. Pakkseddelen skal ha referanse til tidligere rdre. Pakkseddel skal kun innehlde de prdukter g det antall sm blir levert. Unntak fra dette kan frekmme ved crssdck, men dette må i tilfelle avtales bilateralt. Paller skal identifiseres med SSCC (Serial Shipping Cntainer Cde), g denne infrmasjnen skal sendes i pakkseddel. SSCC er den viktigste springsnøkkelen, g knytter de enkelte prdukter i leveransen pp til hvilken pall prduktene befinner seg på. Pakkseddel sendes med ulik grad av infrmasjnsdetaljering, avhengig av hvilken palltype leveransen består av, evt. hva sm bilateralt er avtalt. Nrmalt gjelder at: Standardpall skal sendes på nivå 3 Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 44 av 173

45 Blandingspall skal sendes på nivå 3 Kundepakkede paller skal sendes på nivå 4 Ekspneringsenhet skal sendes på nivå 4. Nivå 3 kan avtales bilateralt Fr Ekspneringsenheter gjelder følgende frmulering fra STAND: «Dagligvarebransjen har et felles mål m at alle leveranser i størst mulig grad skal kunne spres gjennm hele verdikjeden. Fr Ekspneringsenheter ppnås dette kun gjennm å merke hver enkelt Ekspneringsenhet med en unik identifikatr (SSCC) g sende denne i pakkseddel til kunden. Dette sikrer sprbarhet helt ut til detaljist. I dag er det variabel praksis både hs kunder g leverandører hvilket nivå av pakkseddel sm sendes g brukes på Ekspneringsenheter. Målet er at både handels- g industri-siden tilrettelegger systemene fr å kunne sende g bruke nivå 4 av pakkseddel på Ekspneringsenheter, slik at ila 2019 skal alle pakksedler sm mfatter Ekspneringsenheter sendes på nivå 4.» Fr de sm bruker TakeCarg fr frmidling av transprt gjelder følgende: Leverandørens sendingsnummer (fraktbrevnummer) skal sendes i pakkseddelmeldingen. I Nrge benyttes GS1 Sendingsnummer sm unik identifikasjn av den enkelte sending. Dkumentasjn på ppbygning g struktur finnes på Sendingsnummeret benyttes frtrinnsvis av transprtørene. Fra kundene sendes det en Transprtinstruks til transprtøren (via TakeCarg) sm beskriver selve frsendelsen. I transprtinstruksen skal sendingsnummer inngå. Det er et krav at det sendingsnummer sm sendes i pakkseddelmeldingen gså er påført transprtdkumentene sm verleveres transprtøren når gdset avhentes. Pakkseddel kan gså sendes til lastbæreraktøren (eksempelvis NLP) med infrmasjn m antall paller av hver palltype sm inngår i palleutvekslingsrdningen. Denne infrmasjnen muliggjør autmatisk ppdatering av pallesald mellm kunde g leverandør. Bruk av pakkseddel fr ppdatering av lastbærerinfrmasjn må avtales med lastbæreraktør før den tas i bruk. I pakkseddel kan det gså ppgis antall pallplasser sm leveransen pptar på bil. Denne infrmasjnen kan distributøren ved leveringsbetingelse Ex Wrks bruke til å kalkulere transprtbehvet, g derved sende riktig størrelse på bil når leveransen skal hentes. Mtta pakkseddel Ved mttak av pakkseddel kan kunden planlegge g frberede varemttak. Bruk av pakkseddel frenkler varemttak g innehlder i tillegg til annen infrmasjn, gså springsinfrmasjn på varelasten. Pakkseddelnummeret skal være unikt fr hver pakkseddel sm sendes fra leverandør. Kjøper skal avvise en pakkseddel med pakkseddelnummer sm er mttatt g behandlet tidligere. Hvrdan pakkseddel brukes videre av kunden i interne systemer mfattes ikke av retningslinjer fra STAND. Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 45 av 173

46 121 Hente hs leverandør, transprt til distributør/detaljist I denne delprsessen beskrives de krav, anbefalinger g retningslinjer STAND har til hvrdan den fysiske leveransen skal skje, med hvedvekt på de kntrller sm skal utføres ved vertagelse av ansvar fr lasten. Områder sm beskrives er: Ansvarsvergang fr en vare ved Ex Wrks leveringsbetingelse Kntrller sm skal utføres av transprtør, g mulige reklamasjner knyttet til dette Merking av transprtinfrmasjner g retningslinjer fr etiketter på pall Krav til paller/palletering Gyldige paller g krav til disse Krav til utfrming av pall g palletering Plassering av D-pak på pall Tpplastmerkingssystemet 136 Ansvarsvergang fr vare ved Ex Wrks leveringsbetingelse Ansvaret fr varen går ver når selger har gjrt varen tilgjengelig fr kjøper i henhld til avtale. Med mindre annet er avtalt er kjøper ansvarlig fr lasting. Kjøper er ansvarlig fr enhver risik fr tap av eller skade varen påføres fra det tidspunkt varen stilles til kjøpers dispsisjn. 137 Kntrll av vare ved pplasting, mttak distributørlager g detaljist ved Ex Wrks leveringsbetingelse Kjøper eller den sm pptrer på kjøpers vegne skal når ansvar fr varen er verdratt kntrllere kvantum g mulige skader i rimelig utstrekning. Ved pplasting: Antall lastbærere g ytre skader kntrlleres, samt m det benyttes utvekslings- eller gjenbrukspall. Mttak distributørlager: Antall lastbærere, ytre skader, riktig vare, samt m det benyttes utvekslings- eller gjenbrukspall. Datmerking g antall D-pak kntrlleres ved plassering på støtlager eller plukkplass. Mttak butikk: Skader sm ikke kunne ha vært ppdaget ved mttak distributørlager. 138 Reklamasjn ved Ex Wrks leveringsbetingelse Kjøper skal reklamere ver feil eller mangler ved varen innen rimelig tid etter at han ppdaget eller burde ha ppdaget feilen eller mangelen. Selger sm vil hevde at reklamasjnsfristen er versittet, må gjøre dette umiddelbart etter at reklamasjnen er mttatt. Kjøper kan kreve etterlevering, mlevering, prisavslag.a. iht Kjøpslvens bestemmelser. Alle feil g mangler må skrive seg fra frhld sm selger har ansvaret fr. Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 46 av 173

47 150 Transprtinfrmasjn på pall med eksempel på transprtetikett Innhld i Standard transprtetikett fr Dagligvarebransjen Oversikt ver merking av Standard transprtetikett: Opplysning Klartekst GS1-128 (strekkde) AI Frmat Avsenders navn, gateadresse, pstnummer, pststed Skal merkes Merkes ikke Mttakers navn, gateadresse, pstnummer, pststed Navn, adresse etc. fr samlastingsterminal Skal merkes Skal merkes når leveransen går via samlastingsterminal Merkes ikke Merkes ikke Kjøpers referanse Skal merkes Merkes ikke Brutt vekt Skal merkes Kan merkes 3300 n4+n6 Max. stablevekt 1) Skal merkes Merkes ikke Temperaturkrav Skal merkes Merkes ikke SSCC (kllinummer) Skal merkes Skal merkes 00 n2+n18 1) Max stablevekt utelates fr Blandingspaller. Eksempel på Standard transprtetikett fr Dagligvarebransjen Fig 246 Transprtetikett fr Standardpall Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 47 av 173

48 Standardpall merkes med Standard transprtetikett fr Dagligvarebransjen En GS1 prduktetikett på en Standardpall krever merking av SSCC, bruttvekt, tpplastingsvekt g temperaturkrav. Disse pplysningene kan derfr utelates fra Standard transprtetikett fr Dagligvarebransjen. Dersm både prduktetikett g transprtetikett benyttes, kan SSCC merkes på begge etikettene frutsatt at samme nummer benyttes. Transprtetikett fr Ekspneringsenhet Transprtenheten innehldende en eller flere Ekspneringsenheter merkes med Standard transprtetikett fr Dagligvarebransjen. Transprtenheten identifiseres g merkes med egen SSCC. Dersm Ekspneringsenheten er en 1/1-pall, benyttes samme merking av transprtetikett sm fr Standardpall. Transprtetikett fr Blandingspall Blandingspall (både med g uten palleskille) merkes med Standard transprtetikett fr Dagligvarebransjen. Dersm blandingspallen ikke er stablebar, utelates infrmasjn m tpplastingsvekt. Transprtetikett fr Kundepakket pall Den kundepakkede pallen merkes med Standard transprtetikett fr Dagligvarebransjen. Merk spesielt: Mttakers navn, adresse, etc. Sm mttaker ppgis transittlager g transittlagers leveringsadresse. Pallen skal være merket med transittlagers navn, gateadresse, pstnummer g pststed (leveringsadressen) i klartekst. Navn, adresse, etc. fr distribusjnslager. I via-feltet angis distribusjnslager. Pallen skal merkes med distribusjnslagerets navn, gateadresse, pstnummer g pststed i klartekst. Transprtetikett fr Kundepakket enhet Transprtinfrmasjn. På denne etiketten er det pprettet et eget felt fr Transprtinfrmasjn. Dette er infrmasjn sm kjøper sender til leverandør i sin bestilling, g sm leverandøren må skrive på transprtetikett fr kundepakket enhet. Frmat g innhld i Transprtinfrmasjn avtales mellm partene. Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 48 av 173

49 Innhld i transprtetikett fr kundepakket enhet Oversikt ver transprtetikett fr merking av kundepakket enhet: Opplysning Klartekst GS1-128 AI Frmat (strekkde) Avsenders (leverandørens) navn, gateadresse, pstnummer, pststed Skal merkes Merkes ikke Sluttmttakers navn, gateadresse, pstnummer, pststed Skal merkes Merkes ikke Navn, adresse etc. fr Skal merkes Merkes ikke transittlager 1) Transprtinfrmasjn 2) Skal merkes Merkes ikke Kjøpers referanse 3) Skal merkes Merkes ikke Brutt vekt (i hele kg) 4) Skal merkes Kan merkes 3300 n4+n6 Temperaturkrav Skal merkes dersm prduktet har temperaturkrav Merkes ikke SSCC-kde (kllinummer) Skal merkes Skal merkes 00 n2+n18 1 I via-feltet angis transittlager hvr pallen splittes/crssdckes 2 Transprtinfrmasjn avtales mellm partene 3 Eksempelvis kundens bestillingsnummer 4 Med bruttvekt menes vekt av varer, emballasje g pall (lastbærer) Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 49 av 173

50 Eksempel på transprtetikett fr kundepakket enhet Fig Retningslinjer fr etiketter på pall Plassering av etiketter på pall Det skal brukes t typer etiketter; etikett fr prduktinfrmasjn g etikett fr transprtinfrmasjn. Minimumskravet er at pallen skal merkes på t sider med begge etikett-typer; krtsiden g høyre langside (sett fra krtsiden). Prdukt g transprtetikett skal stå på de samme sidene. Når flere etiketter benyttes på samme side av pallen, skal etikettene plasseres under hverandre. Etiketten sm innehlder SSCC plasseres nederst. Etikettene skal plasseres slik at nedre del av den laveste strekkden skal være minimum 400 mm ver gulvet, g slik at øvre del av den øverste strekkden skal være maksimum 800 mm ver gulvet. Etiketten skal gså plasseres minst 50 mm fra den vertikale siden. Fr paller lavere enn 400 mm skal etikettene plasseres så høyt sm mulig. Dersm man kjenner alle pplysningene på det tidspunktet enheten merkes g det er plass på etiketten, kan all infrmasjn samles på en etikett. Fr å sikre autmatisk avlesning av strekkder på Ekspneringsenhet, Kundepakket pall g Blandingspall skal bare transprtetiketten på transprtenhet være lesbar Prduktetikett på Standardpall med høyde 60 cm (Lavpall) skal plasseres så høyt sm mulig. Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 50 av 173

51 Fig 235 Identiske pplysninger Samme pplysning (GS1-128 AI) skal kun frekmme én gang på prdukt- g transprtetikett. Det betyr i praksis at samme pplysning verken kan gjentas på samme etikett, eller at samme pplysning kan frekmme på flere etiketter på enheten (pallen). Unntaket er SSCC sm tillates på begge etiketter frutsatt at nøyaktig samme nummer benyttes. Størrelse g utfrming av etikettene Følgende anbefaling gjelder: Bredden på etiketten skal være 105 mm eller 148 mm Høyden på etiketten kan variere Gangbare frmater er: A5 (148 mm x 210 mm) A6 (105 mm x 148 mm) 105 mm x 192 mm Kvalitet på etikettene Det er en frutsetning at etikettene er lesbare i alle ledd Det er et krav at kvaliteten på GS1-128 strekkder minimum ppfyller utskriftskvalitet med «Grade C» iflg. Standard ISO/IEC Fr å ppnå «Grade C» ved avlesning anbefales «Grade B» eller bedre ved trykking Ved påsetting av etikettene er det viktig å sørge fr at strekene i GS1-128 symblet er rette g ubrutte (unngå «skrukking» på etiketten). Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 51 av 173

52 139 Gyldige paller Fig 217 Her er en animasjn sm viser hvilke paller sm er gdkjent til bruk i varedistribusjnen Kravspesifikasjner, se vedlegg: 140 Krav til gdkjente Eurpaller 141 Kravspesifikasjn gjenbruks 1/1 pall i plast 142 Kravspesifikasjn gjenbruks 1/2 pall i plast 143 Kravspesifikasjn gjenbruks 1/3 pall i plast (fra NLP) 144 Kravspesifikasjn fr gjenbruks 1/4 pall i plast 145 Kravspesifikasjn fr gjenbruks 1/2 pall i tre 146 Kravspesifikasjn fr 1/3 g 1/2 engangspall i papp Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 52 av 173

53 175 Krav til utfrming av Pall g palletering Pall er den enhet D-pak stables på/pakkes i fr transprt til distributør. Utfrming av Standardpall (Helpall g Lavpall) En Standardpall skal innehlde samme prdukt (samme GTIN) med et fast antall D-pak, i et fast pallmønster, med likt antall D-pak per lag, g hvr merking av entydig prduktinfrmasjn på pallen er mulig. Pallknstruksjnen skal innehlde minst mulig luft. Helpall Pallhøyde skal være maksimum 1200 mm inkl. pall. Tleransegrense fr eksisterende varer er 1249 mm. Fig 238 Lavpall Pallhøyde skal være maksimum 600 mm inkl. pall. Lavpall kan benyttes fr lavfrekvente prdukter g prdukter med krt hldbarhet. Fig 239 Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 53 av 173

54 Prinsipper fr knstruksjn av et pallmønster, sentrale i beregning av tpplastvekt, ref vedlegg 177 Tpplastmerkingssystemet. Ved ppbygging av et pallmønster gjelder følgende: En ferdig emballert pall skal være frmstabil g håndteringsvennlig Pall skal tåle vanlig transprt, håndtering g lagring gjennm verdikjeden Fr artikkel-rene paller skal alle lag innehlde samme antall D-pak, g i et fast pallemønster Krav m likt antall D-pak på hver pall/ like lag fra pall til pall, med mulighet fr variasjn mellm lagene Pallen skal ikke ha verheng D-pak bør stå på pall slik den ekspneres i butikk Ikke lim mellm pallelag eller mellm pakninger i samme pallelag Høyde på pall er brutt 1200 mm. Tleransegrense fr pallehøyde på eksisterende varer er 1249 mm Typer pallmønster Ved bygging av pall skal D-pak plasseres iht et gitt pallmønster. Disse er betegnet sm frbandstabling g søylestabling. Paller kan gså bygges sm en kmbinasjn av frbandstabling g søylestabling. Frbandstabling Frbandstabling innebærer at enhetene på annethvert lag ligger frskjellig g derved låser hverandre i større eller mindre grad, men det reduserer trykkstyrken med ca. 40%. Eksempel på gd pallutnyttelse g stabling i frband, fr gd stabilitet. Fig 264 Søylestabling Søylestabling innebærer at enkeltenheter stables på hverandre uten å verlappe med andre enheter. Denne stablefrmen gir maksimal styrke mht. trykkbelastning pga. at hjørnene har større krengningsstivhet enn sidene, men stablefrmen gir dårlig stabilitet uten ekstra sikring med strekkfilm, strpp, bånd eller lignende. Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 54 av 173

55 Eksempel på søylestabling i de nederste pallelagene, g frbandstabling på tppen. Med å kmbinere disse ppnås gd stablestyrke på de nederste lagene samtidig sm pallen blir låst på tppen. Dette er fte et gdt alternativ til mellmleggsplater. Fig 265 Bruk av plast fr sikring av pall gjennm verdikjeden Krympe/strekkfilm må ikke være så stram at pakningene blir defrmerte Krympe/strekkfilm må slutte tett m pallen Ingen plasthaler må henge løst Krympe/strekkfilm må ikke tildekke lysåpningene på pall Krympe/strekkfilm må ikke festes rundt pallebein Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 55 av 173

56 Bruk av mellmleggsplater Mellmleggsplater skal begrenses til et minimum, g kun brukes dersm dette er nødvendig fr å sikre kvalitet g transprtdyktighet på pallen. Mellmleggsplater er å fretrekke dersm alternativet til dette er samlekartnger, «ører» på D-pak eller bruk av hjørnelister. Der mellmleggsplater brukes, gjelder følgende krav: Mellmleggsplaten sm skal brukes fr standard eurpall skal ha målene 750 mm * 1150 mm, altså 50 mm mindre enn lengde g bredde på aktuell lastbærer Mellmleggsplaten skal være av stiv kartng eller bølgepapp. Stivheten på platen skal bestå følgende test: Om krtsiden på platen henger 500 mm ut i fra en plan flate (f.eks. et brd), må mellmleggsplaten ikke bøye ned mer enn 50 mm, se illustrasjn under Ikke flere enn én mellmleggsplate mellm hvert lag Mellmleggsplaten må ligge løst g være flat Det skal kun benyttes hel mellmleggsplate, dvs. uten hull eller perfreringer Ved spørsmål så ppfrdres det til å ta kntakt med emballasjeleverandør Fig 266 Se gså vedlegg 178 Autmatlager hs distributør økt frståelse av depalleteringsprsess Eksempel på mellmleggsplate sm ikke har riktig kvalitet. Platen er et tynt ark g er ikke egnet i autmatanlegg Fig 268 Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 56 av 173

57 Eksempel på hva sm skjer ved bruk av mellmleggsplate av type «tynt ark». Arket blir hengende ned i maskinen. Det blkkerer fr sensrer sm sjekker at laget er separert fra resten av pallen. Maskinen stpper pp, g manuell feilretting må bistå før maskinen igjen kan igangsettes. Fig 267 Eksempel på pall sm har mellmleggsplater sm er fr stre - stikker utenfr pall. Er ikke egnet. Fig 269 Mellmleggsplater med hull. Er ikke egnet. Fig 270 Fig 277 Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 57 av 173

58 174 Plassering av D-pak på Pall Det er en frutsetning fr å ppretthlde styrke, at D-pak plasseres innenfr pallens kanter med en liten margin. Enheter sm plasseres på eller utenfr kanten kan få knekkskader med påfølgende redusert bæreevne/risik fr skade. Pallarealet skal utnyttes best mulig med prdukter. Ved å følge vedlegget 173 Mdulsystemet sikres gd utnyttelse av pallen, g reduserer risiken fr at lasten frskyver seg under transprt. Overheng aksepteres ikke. Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 58 av 173

59 122 Varemttak I denne delprsessen beskrives de krav, anbefalinger g retningslinjer STAND har sm gjelder ved mttak av en leveranse. Den beskriver ikke intern behandling, men har hvedvekt på kntrller sm skal g kan gjøres ved mttak av leveransen. Kntrllen mfatter så vel Paller sm den enkelte D-pak. I tillegg er det i delprsessen beskrevet ne m spring g hvedpunkter ved eventuell tilbakekalling eller tilbaketrekking, da varemttak kan ha en aktiv rlle i frbindelse med eventuelle hendelser sm kan ppstå. Til slutt beskrives måling av servicegrad, g hvrdan dette kan brukes sm et effektivt verktøy fr å etablere en felles plattfrm sm utgangspunkt fr måling, kmmunikasjn g gjensidig evaluering av prestasjner. Områder sm beskrives er: Ansvarsvergang fr en vare ved Ex Wrks leveringsbetingelse Generelt m hvilke kntrller sm skal utføres på varemttak ved Ex Wrks leveringsbetingelse Gyldige paller g krav til disse Kntrller knyttet til hldbarhet Frdeling av ttal hldbarhet på et prdukt med frdelingstabell Eksepedering av kunderdre relatert til hldbarhet på prduktet Inngåelse av bilaterale avtaler fr frdeling av hldbarhetstid Reklamasjner ihht Ex Wrks leveringsbetingelse Retningslinjer fr retur av varer Krav til merking Frmål med merking av D-pak g Pall Prduktinfrmasjn på D-pak, med eksempel på D-pak etikett Retningslinjer fr fr merking av D-pak Prduktinfrmasjn på Pall, med eksempel på Pall etikett Merking av transprtinfrmasjner Retningslinjer fr etiketter på Pall Krav til strekkder ved merking med GS1-128 på Pall Emballering/palletering Krav til utfrming av D-pak g emballasje, med mdulsystemet, fyllingsgrad g tpplastmerkingssystemet, samt spesielle krav knyttet til prdukter g paller fr at dette skal fungere i distributørens autmatlager Krav til utfrming av Pall g palletering Sprbarhet på leveransen Retningslinjer fr spring, tilbakekalling g tilbaketrekking Krav til spring av varer, g hvilke prduktmråder sm er mfattet av dette Krav til springsinfrmasjn g merking Alternative måter å spre en vare i verdikjeden Iverksetting av tiltak når en hendelse ppstår Måling av servicegrad, med definisjner på måltall g eksempler på hvrdan disse beregnes 136 Ansvarsvergang fr vare ved Ex Wrks leveringsbetingelse Ansvaret fr varen går ver når selger har gjrt varen tilgjengelig fr kjøper i henhld til avtale. Med mindre annet er avtalt er kjøper ansvarlig fr lasting. Kjøper er ansvarlig fr enhver risik fr tap av eller skade varen påføres fra det tidspunkt varen stilles til kjøpers dispsisjn. Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 59 av 173

60 137 Kntrll av vare ved pplasting, mttak distributørlager g detaljist ved Ex Wrks leveringsbetingelse Kjøper eller den sm pptrer på kjøpers vegne skal når ansvar fr varen er verdratt kntrllere kvantum g mulige skader i rimelig utstrekning. Ved pplasting: Antall lastbærere g ytre skader kntrlleres, samt m det benyttes utvekslings- eller gjenbrukspall. Mttak distributørlager: Antall lastbærere, ytre skader, riktig vare, samt m det benyttes utvekslings- eller gjenbrukspall. Datmerking g antall D-pak kntrlleres ved plassering på støtlager eller plukkplass. Mttak butikk: Skader sm ikke kunne ha vært ppdaget ved mttak distributørlager. 139 Gyldige paller Fig 217 Her er en animasjn sm viser hvilke paller sm er gdkjent til bruk i varedistribusjnen Kravspesifikasjner, se vedlegg: 140 Krav til gdkjente Eurpaller 141 Kravspesifikasjn gjenbruks 1/1 pall i plast 142 Kravspesifikasjn gjenbruks 1/2 pall i plast 143 Kravspesifikasjn gjenbruks 1/3 pall i plast (fra NLP) 144 Kravspesifikasjn fr gjenbruks 1/4 pall i plast 145 Kravspesifikasjn fr gjenbruks 1/2 pall i tre 146 Kravspesifikasjn fr 1/3 g 1/2 engangspall i papp Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 60 av 173

61 132 Frdeling av ttal hldbarhetstid på en vare Reduksjn av matsvinn er et verrdnet mål i samfunnet. Matsvinn knyttet til at grenseverdier fr hldbarhet mellm partene i verdikjeden passeres, utgjør en betydelig del. Kartlegging viser at matsvinn reduseres betydelig dersm butikk g frbruker dispnerer en større del av den ttale hldbarhetstiden. Det er derfr en målsetting at prdusent g distributør frbruker minst mulig av tilgjengelig tid, g at mest mulig tid er ekspnert mt frbruker. Dagligvarebransjen har definert et vedlegg 134 Tabell fr frdeling av ttal hldbarhetstid på en vare sm regulerer ansvaret fr, g frventninger mttaker av varer har, knyttet til hldbarhet. Ved mindre verskridelser av tabellens grenseverdier frutsettes at aktørene søker løsninger sm gir lavest mulig matsvinn. Partene ppfrdres til å utvikle resultattyper g samarbeide fr å redusere frbruk av hldbarhetstid. 130 Inngåelse av bilaterale avtaler fr frdeling av hldbarhetstid Risik fr matsvinn er knyttet til gjenværende hldbarhetstid på et prdukt. Fr å unngå matsvinn har aktørene i dagligvarebransjen blitt enig m å utvise en fleksibilitet i verdikjeden fr å kunne håndtere mindre avvik på frdeling av hldbarhetstid. Dette gjøres ved å inngå bilaterale avtaler. Bilaterale avtaler vil bidra til mer fleksibel frdeling av hldbarheten g derved redusere matsvinn i verdikjeden (prdusenter, distributører, detaljister), ved at det tas hensyn til knkrete g spesifikke frhld, sm eksempelvis gegrafisk avstand til kunde/marked, g msetningsvlum. Dagligvarebransjen har definert en tabell fr frdeling av ttal hldbarhetstid, basert på en tredeling mellm prdusent, distributør g detaljist/frbruker. Tabellen sm er utarbeidet fr dette gjelder med mindre annet er bilateralt avtalt. Fr prdukter med krt hldbarhet (42 dager eller mindre) vil frhld sm avstand til markedet g msetningsvlum være avgjørende fr fastsetting av ptimal frdeling av hldbarhetstid. Fr prdukter med hldbarhet mellm 17 g 42 dager ppfrdres det å vurdere å inngå bilaterale avtaler Fr prdukter med hldbarhet under 17 dager skal det inngås bilaterale avtaler Hvrdan inngå bilaterale avtaler Frdelingen av hldbarhet sm angitt i tabellen er utgangspunkt fr fastsetting av bilaterale avtaler. Alle parter kan ta initiativ til bilaterale avtaler, basert på frventet ptensial mht. reduksjn av ttalt svinn. Beskrivelse av hvrdan risikdeling skal håndteres, bør inkluderes i avtalene. Måling av frbrukt hldbarhetstid i verdikjeden er et virkemiddel fr å sikre fakta, g vervåke utvikling. Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 61 av 173

62 Nen eksempler på situasjner hvr det kan være aktuelt å inngå bilaterale avtaler: Avvikende dat fra tabellen Et eksempel på å redusere svinn fr varer med krt hldbarhet, er at en leverandør på Østlandet inngår en bilateral avtale med en kunde m bedre dat enn hva sm står i tabellen fr leveranser til fr eksempel Nrd-Nrge, mens f.eks. Midt- g Vest-Nrge får leveranser i henhld til tabellen g med mulighet fr avvikende dat fr mindre vlumer fr leveranser til Sør- g Øst-Nrge. Avvikende dat først i uken Prdukter sm leveres i begynnelsen av en uke når raskt frem til distributør/distribunal g detaljist før helgen, g er mindre utsatt fr enklere datavvik. Tilsvarende er det mindre hensiktsmessig å levere varer med «siste STAND-dag» eller med datavvik på fredager, dersm de ikke vil bli mttatt av distributør/distribunal før søndag kveld/mandag. Avvikende dat ved kampanjer I frkant av en kampanjeperide kan en avtale m levering med nen dagers datavvik være aktuell, da disse prduktene vil ha høyere rullering enn nrmalt på distributør/distribunal g hs detaljist. Fr å redusere risiken fr økt svinn ved lavere rullering enn nrmalt hs distributør/distribunal g hs detaljist i slutten av kampanjeperiden, bør man levere bedre dat enn angitt i tabellen. Prdukt/verdikjedespesifikke vurderinger Avhengig av prdukt/verdikjede kan det være hensiktsmessig å mfrdele dager. Fr eksempel: Prdukt med ujevnt salg hs detaljist g/eller mye svinn hs detaljist. Her kan det være hensiktsmessig å mdefinere dager fra leverandør g/eller distributør til detaljistdager. Prdukt med jevnt salg hs detaljist g/eller lite svinn. Her kan det være hensiktsmessig å mdefinere dager fra detaljist g/eller distributør til leverandør. 131 Ekspedering av kunderdre relatert til hldbarhet på prduktet Transprttid g leveringsfrekvens bør m mulig være kriterier sm blir hensyntatt i de tilfeller der det er flere hldbarhetstider tilgjengelige ved ekspedering. «Ferskere varer» leveres til distributører eller kunder med stre transprtavstander/lav leveringsfrekvens. 138 Reklamasjn ved Ex Wrks leveringsbetingelse Kjøper skal reklamere ver feil eller mangler ved varen innen rimelig tid etter at han ppdaget eller burde ha ppdaget feilen eller mangelen. Selger sm vil hevde at reklamasjnsfristen er versittet, må gjøre dette umiddelbart etter at reklamasjnen er mttatt. Kjøper kan kreve etterlevering, mlevering, prisavslag.a. iht Kjøpslvens bestemmelser. Alle feil g mangler må skrive seg fra frhld sm selger har ansvaret fr. Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 62 av 173

63 135 Retningslinjer fr retur av varer Retur av kurante, uskadede varer gdtas nrmalt ikke. Partene kan imidlertid inngå avtaler m retur av varer fr eksempel i frbindelse med: Utskifting av gammel vare ved intrduksjn av ny vare Sesngvarer Kampanjer initiert av selger Returer skal alltid avtales på frhånd. 147 Frmål med merking av D-pak g Pall Hensikten med en standard fr merking av D-pak g Pall med påfølgende elektrnisk infrmasjnsutveksling (EDI) er å: Oppnå en effektiv vareflyt fra prdusent g fram til frbruker Sikre sprbarhet gjennm verdikjeden, sm er viktig i tilfelle en hendelse eller krise skulle ppstå sm krever en tilbakekalling eller tilbaketrekking av varen Basis fr dette er merking av hver enkelt pall med unik SSCC. Denne kden er hvednøkkelen i den elektrniske infrmasjnsutvekslingen (EDI-pakkseddel) g kbles til infrmasjn m hvilke GTIN sm pallen består av, antall D-pak g parti/batch/lt-nummer, g eventuelt hldbarhetsinfrmasjn. SSCC er den viktigste nøkkelen ifm. spring av paller, se vedlegg 162 Anbefalt springsmetde i verdikjeden. Av den grunn kan en SSCC ikke gjenbrukes før etter minimum 6 år. Effektivisering g spring ppnås primært gjennm: Synkrnisering av prduktinfrmasjner mellm de ulike leddene i verdikjedene. Hensikten er at alle aktørene skal sitte med krrekt g sammenfallende prduktinfrmasjn m prduktene. Mellm leverandør g kjede i nrsk dagligvare benyttes EPD-basen fr innhenting, kvalitetssikring g distribusjn av prduktinfrmasjner. Elektrnisk infrmasjnsutveksling (EDI) mellm aktørene. Hensikten er å redusere manuelle perasjner g redusere ledetiden i verdikjeden. De mest brukte EDI-meldingene er rdre, rdrebekreftelse, pakkseddel g faktura. Standardisert merking av ytteremballasje. Hensikten er å bidra til raskere g mer effektiv frsendelse, distribusjn g varemttak av prduktene. Her benyttes et felles merkingsknsept fr dagligvarebransjen; GS Fr å sikre en rasjnell vare- g infrmasjnsflyt i distribusjnskjeden anbefaler STAND en enhetlig merking av D-pak g Pall. Dette frenkler merkingen hs prdusent/leverandør, frsendelse ved transprtør/speditør g varemttak hs distributør/butikk. Merkingsknseptet gjelder gså fr andre typer transprtenheter enn paller. Fr fisk g fiskevarer gjelder følgende: STAND har vedtatt at det henvises til Nrsk Standard NS9405:2014 "Fisk g fiskevarer. Krav til merking av distribusjnsenheter g paller ved msetning av fisk g fiskevarer" fr varer sm faller inn under denne kategrien. Den kan bestilles hs Standard Nrge. Den er utgitt på nrsk, engelsk g fransk. Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 63 av 173

64 148 Prduktinfrmasjn på D-pak med eksempel på D-pak etikett Det er kun prduktinfrmasjner sm skal merkes på en D-pak. Hvilken infrmasjn sm skal merkes avhenger av type prdukt. Samlekartnger skal merkes sm D-pak. Mulige prduktinfrmasjner sm SKAL eller KAN merkes på D-pak GTIN Glbal Trade Item Number. Omfatter GTIN-8 (8 siffer), GTIN-12 (12 siffer), GTIN-13 (13 siffer) g GTIN-14 (14 siffer). Alle D-pak skal ha et eget GTIN. Fr D-pak med variabel vekt skal GTIN-14 med et innledende 9-tall benyttes. Fr øvrige prdukter anbefales GTIN-13. Navn på merkevareeier i klartekst. Varetekst Skal stå i klartekst på D-pak prduktetikett Skal baseres på varetekst i nrsk dagligvares prduktregister - EPD-basen, g består av prduktnavn, egenskaper g varemerketekst. Varetekstene sm merkes på D-pak skal stemme verens med varetekstene i pakkseddelen g fakturaen. Varetekst bør gså innehlde pakningsbeskrivelse: f. eks. Kaffe 12 x 500gr. Batch/lt nummer Nummer sm genereres av prdusent g sm brukes fr spring av partier gjennm hele verdikjeden GS1-128 AI 10 skal benyttes. Hldbarhetsinfrmasjn («best-før» dat, alternativt «siste frbruksdat») Skal merkes på alle D-pak sm har hldbarhetsinfrmasjn påført F-pak. GS1-128 AI 15 skal benyttes fr «best-før» dat GS1-128 AI 17 skal benyttes fr «siste frbruksdat» Nett vekt GS1-128 AI 3103 skal merkes fr D-pak med variabel vekt. Med nett vekt menes vekt av prdukt eksklusiv emballasje (den samme vekten sm blir fakturert). Leverandørens artikkelnummer kan merkes i klartekst. Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 64 av 173

65 Tabell med versikt ver hva sm SKAL eller KAN merkes: Oversikt ver prduktinfrmasjn sm skal eller kan merkes på D-pak: Opplysning Klartekst GS1-128 (strekkde) AI Frmat GTIN fr D-pak Skal merkes Skal merkes 01 n2 + n14 Navn på merkevareeier Skal merkes Merkes ikke Varetekst Skal merkes Merkes ikke Batch/lt nummer Skal merkes Skal merkes 10 n2 + an..20 Hldbarhetsinfrmasjn Skal merkes dersm F-pak har påtrykt hldbarhetsinfrmasjn Skal merkes dersm F-pak har påtrykt hldbarhetsinfrmasjn 15, alternativt 17 n2 + n6 Nett vekt Skal merkes fr varer med variabel vekt Skal merkes fr varer med variabel vekt 310X n4 + n6 Leverandørens art. nr. Kan merkes Merkes ikke Eksempel på GS1 Prduktetikett fr D-pak, fr prdukt med «Best-før» dat g fast vekt. Fig 237 Eksempel på GS1 Prduktetikett fr D-pak, fr prdukt med «Siste frbruksdat» g variabel vekt. Fig 298 Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 65 av 173

66 152 Retningslinjer fr merking av D-pak Type strekkdesymbl Ved strekkdemerking av D-pak skal GS1-128 strekkde benyttes Identiske pplysninger Samme pplysning (GS1-128 AI) skal kun frekmme én gang pr. etikett. Størrelse g utfrming av etiketter Siden frm g størrelse på D-pak er sterkt varierende, vil gså størrelse g utfrming av etikett kunne variere. Kvalitet på etiketter Det er en frutsetning at etikettene er lesbare i alle ledd. Kvaliteten på GS1-128 strekkder skal derfr minimum ppfylle utskriftskvalitet med «Grade C» iht. standard ISO/IEC Fr å ppnå «Grade C» ved avlesning anbefales «Grade B» eller bedre ved trykking. Kvalitet på etiketter g strekkder kan verifiseres hs GS1 Nrway. Plassering av etiketter på D-pak Det anbefales at D-pak merkes på t sider. Dersm merking kun kan fretas på én side, skal etiketten på D-pak stå på samme side sm en av de t palletikettene (knsekvent rientering). Ved søylestabling vil D-pak etiketten være rientert mt den ene palle-etiketten (enten krt eller langside). Fig 238 Ved frbandstabling vil D-pak etiketten kunne legges mt pallens t etiketter. Det vil si både på krt g langside. Fig 278 Strekkder Følgende anbefalinger gjelder fr GS1-128 strekkdesymbler: Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 66 av 173

67 Orienteringen av strekkden skal være slik at strekene er lddrette (stakitt). Størrelsesfaktr ligger i intervallet 25 til 94 % av nminell størrelse. Minimum høyde på strekkden er 13 mm. Minimum 5 mm høyde på klartekst. Plassering av strekkden skal være slik at bunn av strekkden er ca 32 millimeter fra bunnflaten på D-pak. Strekkdesymblet, inkludert lysmarger, skal være minst 19 millimeter fra en vertikal kant fr å unngå skade på etiketten. Dersm høyde på D-pak er mindre enn 50 mm, skal strekkden plasseres så høyt sm mulig, g infrmasjn sm skal skrives i klartekst kan plasseres til venstre fr strekkden Plassering av strekkdesymbler på D-pak Fig 249 Plassering av strekkdesymbler på D-pak med høyde mindre enn 50 mm Fig 250 Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 67 av 173

68 150 Transprtinfrmasjn på pall med eksempel på transprtetikett Innhld i Standard transprtetikett fr Dagligvarebransjen Oversikt ver merking av Standard transprtetikett: Opplysning Klartekst GS1-128 (strekkde) AI Frmat Avsenders navn, gateadresse, pstnummer, pststed Skal merkes Merkes ikke Mttakers navn, gateadresse, pstnummer, pststed Navn, adresse etc. fr samlastingsterminal Skal merkes Skal merkes når leveransen går via samlastingsterminal Merkes ikke Merkes ikke Kjøpers referanse Skal merkes Merkes ikke Brutt vekt Skal merkes Kan merkes 3300 n4+n6 Max. stablevekt 1) Skal merkes Merkes ikke Temperaturkrav Skal merkes Merkes ikke SSCC (kllinummer) Skal merkes Skal merkes 00 n2+n18 1 Max stablevekt utelates fr Blandingspaller. Eksempel på Standard transprtetikett fr Dagligvarebransjen Fig 246 Transprtetikett fr Standardpall Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 68 av 173

69 Standardpall merkes med Standard transprtetikett fr Dagligvarebransjen En GS1 prduktetikett på en Standardpall krever merking av SSCC, bruttvekt, tpplastingsvekt g temperaturkrav. Disse pplysningene kan derfr utelates fra Standard transprtetikett fr Dagligvarebransjen. Dersm både prduktetikett g transprtetikett benyttes, kan SSCC merkes på begge etikettene frutsatt at samme nummer benyttes. Transprtetikett fr Ekspneringsenhet Transprtenheten innehldende en eller flere Ekspneringsenheter merkes med Standard transprtetikett fr Dagligvarebransjen. Transprtenheten identifiseres g merkes med egen SSCC. Dersm Ekspneringsenheten er en 1/1-pall, benyttes samme merking av transprtetikett sm fr Standardpall. Transprtetikett fr Blandingspall Blandingspall (både med g uten palleskille) merkes med Standard transprtetikett fr Dagligvarebransjen. Dersm blandingspallen ikke er stablebar, utelates infrmasjn m tpplastingsvekt. Transprtetikett fr Kundepakket pall Den kundepakkede pallen merkes med Standard transprtetikett fr Dagligvarebransjen. Merk spesielt: Mttakers navn, adresse, etc. Sm mttaker ppgis transittlager g transittlagers leveringsadresse. Pallen skal være merket med transittlagers navn, gateadresse, pstnummer g pststed (leveringsadressen) i klartekst. Navn, adresse, etc. fr distribusjnslager. I via-feltet angis distribusjnslager. Pallen skal merkes med distribusjnslagerets navn, gateadresse, pstnummer g pststed i klartekst. Transprtetikett fr Kundepakket enhet Transprtinfrmasjn. På denne etiketten er det pprettet et eget felt fr Transprtinfrmasjn. Dette er infrmasjn sm kjøper sender til leverandør i sin bestilling, g sm leverandøren må skrive på transprtetikett fr kundepakket enhet. Frmat g innhld i Transprtinfrmasjn avtales mellm partene. Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 69 av 173

70 Innhld i transprtetikett fr kundepakket enhet Oversikt ver transprtetikett fr merking av kundepakket enhet: Opplysning Klartekst GS1-128 (strekkde) AI Frmat Avsenders (leverandørens) navn, gateadresse, pstnummer, pststed Skal merkes Merkes ikke Sluttmttakers navn, gateadresse, pstnummer, pststed Skal merkes Merkes ikke Navn, adresse etc. fr Skal merkes Merkes ikke transittlager 1) Transprtinfrmasjn 2) Skal merkes Merkes ikke Kjøpers referanse 3) Skal merkes Merkes ikke Brutt vekt (i hele kg) 4) Skal merkes Kan merkes 3300 n4+n6 Temperaturkrav Skal merkes dersm prduktet har temperaturkrav Merkes ikke SSCC-kde (kllinummer) Skal merkes Skal merkes 00 n2+n18 1 I via-feltet angis transittlager hvr pallen splittes/crssdckes 2 Transprtinfrmasjn avtales mellm partene 3 Eksempelvis kundens bestillingsnummer 4 Med bruttvekt menes vekt av varer, emballasje g pall (lastbærer) Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 70 av 173

71 Eksempel på transprtetikett fr kundepakket enhet Fig 247 Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 71 av 173

72 149 Prduktinfrmasjn på pall med eksempel på pall etikett Standarden skiller på ulike typer paller avhengig av enhetens innhld. Det er kun Standardpall g Ekspneringsenhet sm kan ha en entydig merking av prduktinfrmasjn sm gjelder fr hele pallen. Standardpall Pall sm innehlder samme prdukt (samme GTIN) med fast antall D-pak g hvr merking av entydig prduktinfrmasjn på pallen er mulig. Det anbefales at Standardpall bare innehlder D-pak med samme batch/lt-nummer g hldbarhetsdat. Det finnes t ulike typer Standardpall: Standardpall med høyde 120 cm Standardpall med høyde 60 cm (Lavpall) Lavpall benyttes fr lavfrekvente prdukter g fr prdukter med krt hldbarhet. Et prdukt kan bare pakkes på én type Standardpall, enten 120 cm høyde eller 60 cm høyde. Standardpall med høyde 120 cm Fig. 238 Standardpall med høyde 60 cm (Lavpall) Fig. 239 Standardpall merkes både med prdukt- g transprtinfrmasjner. Siden prduktinfrmasjn g transprtinfrmasjn sm regel er kjent på ulike tidspunkter, er den praktiske løsningen å merke enheten med t ulike etiketter: 1 Etikett med prduktinfrmasjn (inkl. SSCC) 2 Etikett med transprtinfrmasjn Prduktinfrmasjner på GS1 prduktetikett fr standardpall Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 72 av 173

73 SSCC (kllinummer) Skal merkes med GS1-128 AI 00 på GS1 Prduktetikett på hver enkelt Standardpall i klartekst g med strekkde. SSCC gir en unik identifikasjn av hver enkelt pall. Pga spring skal en SSCC ikke gjenbrukes før etter minimum 6 år. Strekkden med SSCC skal skrives på nederste linje av strekkdene. Det anbefales å ha SSCC alene på linjen. GTIN - Glbal Trade Item Number Standardpaller skal merkes med GTIN. Det kan gjøres på følgende måter: Primært skal GTIN fr D-pak benyttes GS1-128 AI 02 skal benyttes. Det kreves gså ppgitt antall D-pak på pallen med GS1-128 AI 37 Pallens eget unike GTIN kan gså brukes, med GS1-128 AI 01. Varetekst Prduktets varetekst skal kmme i klartekst på pallens prduktetikett. Varetekst skal baseres på varetekst i EPD-basen sm består av prduktnavn, egenskaper g varemerketekst. Varetekstene sm merkes på pall skal stemme verens med varetekstene i pakkseddelen g fakturaen. Batch/lt nummer. GS1-128 AI 10 genereres av prdusent g brukes fr å kunne spre varen tilbake til bestemte prduksjnsserier. Dersm alle D-pak på pallen har samme batch/lt-nummer, angis dette på etiketten i klartekst g strekkde. Dersm pallen innehlder D-pak med ulike batch/lt-nummer, utelates batch/lt-nummer på etiketten. Men da må alle unike batch/lt-nummer ppgis i elektrnisk pakkseddel. Hldbarhetsinfrmasjn GS1-128 AI 15 skal merkes alle paller sm har «Best før dat» påført F-pak. Alternativt kan «siste frbruksdat» GS1-128 AI 17 benyttes til hldbarhetsmerking. Nett vekt (i gram) GS1-128 AI 3103 skal merkes fr prdukter med variabel vekt. Med nettvekt menes vekt av prdukt eksklusiv emballasje (den samme vekten sm blir fakturert). Brutt vekt (i hele kg) skal merkes i klartekst på hver enkelt pall. Med bruttvekt menes vekt av varer, emballasje g pall (lastbærer). Max. stablevekt (i hele kg) skal merkes i klartekst. Paller sm ikke kan stables merkes med: Tåler ikke tpplast. Temperaturkrav skal merkes i klartekst dersm prduktet har temperaturkrav. Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 73 av 173

74 Prduktmerking på Standardpall Oversikt ver prduktinfrmasjn sm skal eller kan merkes på Standardpall: Opplysning Klartekst GS1-128 (strekkde) AI Frmat SSCC (kllinummer) 1) Skal merkes Skal merkes 00 n2 + n18 GTIN fr pallen 2) Kan merkes Kan merkes 01 n2 + n14 GTIN fr D-pak inne i pallen Skal merkes Skal merkes 02 n2 + n14 Antall D-pak inne i pallen Skal merkes unntatt når pall er definert sm D-pak Skal merkes unntatt når pall er definert sm D-pak 37 n2 + n..8 Varetekst Skal merkes Merkes ikke Batch/lt-nummer 3) Skal merkes Skal merkes 10 n2 +an..20 Best før dat 4) Skal merkes dersm F-pak har påtrykt best før dat Skal merkes dersm F- pak har påtrykt best før dat 15 n2 + n6 Nett vekt Skal merkes fr varer med variabel vekt Skal merkes fr varer med variabel vekt 3103 n4 + n6 Brutt vekt Skal merkes Kan merkes 3300 n4 + n6 Max. stablevekt Skal merkes Merkes ikke Temperaturkrav Skal merkes, hvis prduktet har temperaturkrav Merkes ikke 1) SSCC skal angis på prduktetikett, men tillates brukt på begge etiketter frutsatt at det brukes nøyaktig samme nr. 2) Kan i særtilfelle brukes i en vergangsperide. 3) Dersm Batch/lt-nummer er utelatt på D-pak, eller ulike Batch/lt-nummer på D-pak skal dette ikke merkes på pall. 4) Alternativt kan siste frbruksdat GS1-128 AI 17 benyttes til hldbarhetsmerking. Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 74 av 173

75 Eksempel på GS1 prduktetikett fr standardpall Fig. 240 Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 75 av 173

76 Ekspneringsenhet En enhet definert sm D-pak g sm innehlder et fast antall F-pak, beregnet fr ekspnering hs detaljist. Ekspneringsenheten kan være 1/1-pall, 1/2-pall eller 1/3-pall. Hver Ekspneringsenhet har en egen lastbærer. Ekspneringenheter av størrelse 1/2-pall eller 1/3-pall plasseres på en slavepall. Dette utgjør samlet en transprtenhet. Dersm slavepall utelates må dette avtales bilateralt. Eksempelvis kan man fr 1/2-paller med gd stabilitet plaste disse sammen, g utelate slavepallen. Dette muliggjør bedre utnyttelse av pallen ved at ekspneringsenheten kan bygges høyere, g derved få plass til flere varer på pallen. Fig 241 Ekspneringsenheter merkes med SSCC på t nivåer: På laveste nivå merkes Prduktetiketten fr Ekspneringsenhet sm D-pak med tillegg av SSCC. Prduktetiketten merkes på hver Ekspneringsenhet. Fr hele pallen merkes Standard transprtetikett fr Dagligvare. Dersm Ekspneringsenhet er 1/1-pall, merkes denne sm en Standardpall. Merking av Ekspneringsenheter gir økt sprbarhet i verdikjeden Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 76 av 173

77 Prduktinfrmasjner på GS1 prduktetikett fr Ekspneringsenhet SSCC (kllinummer) Skal merkes med GS1-128 AI 00 på GS1 Prduktetikett på hver enkelt Ekspneringsenhet i klartekst g med strekkde. SSCC gir en unik identifikasjn av hver enkelt pall. Pga spring skal en SSCC ikke gjenbrukes før etter minimum 6 år. Strekkden med SSCC skal skrives på nederste linje av strekkdene. Det anbefales å ha SSCC alene på linjen. GTIN - Glbal Trade Item Number Salgs-/kampanjepall skal merkes med GTIN. Det kan gjøres på følgende måter: Primært skal GTIN fr D-pak benyttes GS1-128 AI 01 skal benyttes Varetekst Prduktets varetekst skal kmme i klartekst på pallens prduktetikett. Varetekst skal baseres på varetekst i EPD-basen sm består av prduktnavn, egenskaper g varemerketekst. Varetekstene sm merkes på pall skal stemme verens med varetekstene i pakkseddelen g fakturaen. Batch/lt-nummer GS1-128 AI 10 genereres av prdusent g brukes fr å kunne spre varen tilbake til bestemte prduksjnsserier. Dersm alle D-pak på pallen har samme batch/lt-nummer, angis dette på etiketten i klartekst g strekkde. Dersm pallen innehlder D-pak med ulike batch/lt-nummer, utelates batch/lt-nummer på etiketten. Men da må alle unike batch/lt-nummer ppgis i elektrnisk pakkseddel. Hldbarhetsinfrmasjn GS1-128 AI 15 skal merkes alle paller sm har «Best før dat» påført F-pak. Alternativt kan «siste frbruksdat» GS1-128 AI 17 benyttes til hldbarhetsmerking. Nett vekt (i gram) GS1-128 AI 3103 skal merkes fr prdukter med variabel vekt. Med nettvekt menes vekt av prdukt eksklusiv emballasje (den samme vekten sm blir fakturert). Brutt vekt (i hele kg) skal merkes i klartekst på hver enkelt pall. Med bruttvekt menes vekt av varer, emballasje g pall (lastbærer). Max. stablevekt (i hele kg) skal merkes i klartekst. Paller sm ikke kan stables merkes med: Tåler ikke tpplast. Temperaturkrav skal merkes i klartekst dersm prduktet har temperaturkrav. Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 77 av 173

78 Prduktmerking på Ekspneringenhet Oversikt ver merking av prduktinfrmasjn sm skal eller kan merkes på Ekspneringenhet: Opplysning Klartekst GS1-128 (strekkde) AI Frmat SSCC (kllinummer) Skal merkes Skal merkes 00 n2 + n18 GTIN fr D-pak Skal merkes Skal merkes 01 n2 + n14 Varetekst Skal merkes Merkes ikke Batch/lt-nummer 1) Skal merkes Skal merkes 10 n2 +an..20 Best før dat 2) Skal merkes dersm F-pak har påtrykt best før dat Skal merkes dersm F- pak har påtrykt best før dat 15 n2 + n6 Temperaturkrav Skal merkes, hvis prduktet har temperaturkrav Merkes ikke Leverandørens artikkelnummer Skal merkes Merkes ikke 1) Dersm Batch/lt-nummer er utelatt på D-pak, eller ulike Batch/lt-nummer på D-pak skal ikke dette merkes på pall. 2) Alternativt kan siste frbruksdat GS1-128 AI 17 benyttes til hldbarhetsmerking. Eksempel på D-pak etikett med SSCC fr Ekspneringsenhet Fig 242 Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 78 av 173

79 Paller hvr prduktinfrmasjn ikke kan angis på egen palletikett Blandingspall T varianter av blandingspall er beskrevet; med g uten mellmlagspall. På blandingspaller er det ikke mulig å angi prduktinfrmasjn på egen palletikett. Blandingspall uten mellmlagspall: Pall bestående av flere ulike prdukter. Fig 243 Blandingspall med mellmlagspall: Pall bestående av flere ulike prdukter, hvr hvert prdukt er stablet i ett eller flere lag, g hvr hvert ulikt prdukt er adskilt med pall. Fig 244 Valg av type blandingspall avhenger blant annet av håndteringskstnader, transprt-/miljøkstnader g lagerteknlgi g må avtales bilateralt mellm partene. D-pak ens emballasje g stabilitet skal tas hensyn til ved valg av blandingspall. Dersm det brukes mellmlagspall, skal det alltid bestilles hele lag. Blandingspall (både med g uten mellmlagspall) merkes med Standard transprtetikett fr Dagligvare. Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 79 av 173

80 Kundepakket pall Når en leverandør pakker prdukter fr levering til sluttmttaker, pakkes g merkes prduktene med SSCC på t pakningsnivåer. Kundepakkede enheter merkes fr levering til sluttmttaker g transprtenhet merkes fr levering til transittlager. På kundepakkede paller er det ikke mulig å angi prduktinfrmasjn på egen palletikett. Fig 245 En kundepakket pall kan være Mix enhet, Rute(ren) enhet eller Kunde(ren) enhet. Mix enhet er enhet med varer til t eller flere sluttmttakere g splittes på transittlager. Rute(ren) enhet er enhet med varer til t eller flere sluttmttakere på samme rute eller avgang. Kunde(ren) enhet er enhet med varer sm skal til en g samme sluttmttaker. Pr. definisjn gjelder dette kundepakkede enheter sm ikke trenger å ha egen lastbærer, g bygges pp på en standardisert transprtenhet (fr eksempel eurpall). Mix enhet g Rute(ren) enhet stables i søyler pr. sluttmttager. Kundepakkede enheter av type Mix enhet splittes ved varemttak på transittlager, g den enkelte kundepakkede enhet videresendes til sluttmttaker. En frutsetning er at alle kundepakkede enheter sm befinner seg på en g samme pall, skal til samme transittlager. Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 80 av 173

81 151 Retningslinjer fr etiketter på pall Plassering av etiketter på pall Det skal brukes t typer etiketter; etikett fr prduktinfrmasjn g etikett fr transprtinfrmasjn. Minimumskravet er at pallen skal merkes på t sider med begge etikett-typer; krtsiden g høyre langside (sett fra krtsiden). Prdukt g transprtetikett skal stå på de samme sidene. Når flere etiketter benyttes på samme side av pallen, skal etikettene plasseres under hverandre. Etiketten sm innehlder SSCC plasseres nederst. Etikettene skal plasseres slik at nedre del av den laveste strekkden skal være minimum 400 mm ver gulvet, g slik at øvre del av den øverste strekkden skal være maksimum 800 mm ver gulvet. Etiketten skal gså plasseres minst 50 mm fra den vertikale siden. Fr paller lavere enn 400 mm skal etikettene plasseres så høyt sm mulig. Dersm man kjenner alle pplysningene på det tidspunktet enheten merkes g det er plass på etiketten, kan all infrmasjn samles på en etikett. Fr å sikre autmatisk avlesning av strekkder på Ekspneringsenhet, Kundepakket pall g Blandingspall skal bare transprtetiketten på transprtenhet være lesbar Prduktetikett på Standardpall med høyde 60 cm (Lavpall) skal plasseres så høyt sm mulig. Fig 235 Identiske pplysninger Samme pplysning (GS1-128 AI) skal kun frekmme én gang på prdukt- g transprtetikett. Det betyr i praksis at samme pplysning verken kan gjentas på samme etikett, eller at samme pplysning kan frekmme på flere etiketter på enheten (pallen). Unntaket er SSCC sm tillates på begge etiketter frutsatt at nøyaktig samme nummer benyttes. Størrelse g utfrming av etikettene Følgende anbefaling gjelder: Bredden på etiketten skal være 105 mm eller 148 mm Høyden på etiketten kan variere Gangbare frmater er: A5 (148 mm x 210 mm) A6 (105 mm x 148 mm) 105 mm x 192 mm Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 81 av 173

82 Kvalitet på etikettene Det er en frutsetning at etikettene er lesbare i alle ledd Det er et krav at kvaliteten på GS1-128 strekkder minimum ppfyller utskriftskvalitet med «Grade C» iflg. Standard ISO/IEC Fr å ppnå «Grade C» ved avlesning anbefales «Grade B» eller bedre ved trykking Ved påsetting av etikettene er det viktig å sørge fr at strekene i GS1-128 symblet er rette g ubrutte (unngå «skrukking» på etiketten). 153 Krav til strekkder ved merking med GS1-128 på pall Strekkdemerking med GS1-128 strekkder skal gjøres iht. GS1 General Specificatins Kapittel 5.4. Merk spesielt: Størrelsesfaktr ligger i intervallet 50 % til 94 % av nminell størrelse. Minimum høyde på strekkden er 32 mm. Ved merking av GTIN (AI 01 g AI 02) skal alltid 14 siffer benyttes. Når GTIN har 13 siffer, må det legges inn en franstilt 0 (eks ). Ved strekkdemerking i GS1-128 benyttes et skilletegn, kalt Functin Cde 1 (FNC1), mellm de enkelte infrmasjnene. Dette gjelder brtsett fra de AI-ene sm har frhåndsdefinert fast lengde. Følgende AI-er i dette dkumentet har frhåndsdefinert lengde AI 00, AI 01, AI 02, AI 15. Det anbefales å ha AI-ene sm skal etterfølges av FNC1 til slutt i strekkdelinjen, fr da kan FNC1-kden utelates. Det er viktig at kravene til lysmarger verhldes. Ved størrelsesfaktr 50 % er høyre g venstre lysmarg på 5 mm, g ved størrelsesfaktr 94 % er lysmargene 9,4 mm. 172 Krav til utfrming av D-pak g emballasje D-pak er den enheten sm detaljist kjøper. D-pak frekmmer i ulike frmer, sm kartng, gjenbrukskasse/pallbks, samlekartng g lignende. Den viktigste ppgaven til D-pak er å sikre F-pak fra den er prdusert til den står ferdig ekspnert i en detaljisthylle. Antall F-pak i en D-pak fastsettes av prdusent, frtrinnsvis i dialg med distributør/kjede. D-pak skal være tilpasset mdulsystemet, se vedlegg 173 Mdulsystemet, slik at plukk g samlasting kan fregå rasjnelt. Fyllingsgrad skal beregnes. Dette er beskrevet i vedlegg 171 Fyllingsgrad. D-pak må være knstruert slik at den tåler belastningen sm kreves i verdikjeden. Autmatlagre krever at D-pak må være gdt emballert så den kan løftes, stables, klemmes g håndteres med frskjellige mekaniserte anrdninger, se vedlegg 178 Autmatlager hs distributør økt frståelse av depalleteringsprsess. Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 82 av 173

83 Krav til utfrming g emballasje Når D-pak utfrmes må det tas utgangspunkt i mdulsystemet. Det innebærer at D-pak ptimalt ikke skal være mindre enn 100 x 150 mm, g ikke større enn 400 x 600 mm. Eksempel på beste praksis Mdultilpasset D-pak. Fig 252 Eksempel på en ikke egnet D-pak D-pak er ikke mdultilpasset. Fig 253 Størrelsen på D-pak må ta hensyn til hylleplassens mål fr den aktuelle prduktgruppen. Krtsiden på D-pak skal være frnt, der dette er hensiktsmessig. Det må finnes en enkel g tydelig åpningsanvisning, gjerne med illustrasjn. Emballasjen må kunne åpnes uten å bruke kniv. Når F-pak ekspneres i D-pak bør minst mulig av D-pak-emballasjen synes i frnt. D-pak skal ikke veie ver 15 kg. D-pak skal være i gjenvinnbar papp eller eventuelt plast. Eksempel på en ikke egnet D-pak Lkk/plastfilm mangler, sm kan medføre at F-pak faller ut under intern-transprt. Fig 254 Plastkasser samtlige varianter - må ta høyde fr å fungere ved autmathåndtering. Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 83 av 173

84 D-pak må være frmstabil. Eksempel på beste praksis D-pak er frmstabil. Fig 255 Eksempel på beste praksis Frmstabile D-pak sm slutter tett m innhldet, g er sterke nk til ikke å defrmeres. Tåler belastning ved inntransprt (2 paller i høyden), samt håndtering gjennm verdikjeden. Fig 256 Eksempel på en ikke egnet D-pak Ikke frmstabil. Tåler ikke belastning ved inntransprt (2 paller i høyden), eller håndtering gjennm verdikjeden. Fig 257 Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 84 av 173

85 D-pak sm kun er emballert i plastflie skal ha brett/trau under. Eksempel på beste praksis D-pak på brett/trau med plast rundt. Fig 258 D-pak skal ha rette sider. Eksempel på beste praksis D-pak med rette sider. Fig 255 Lim-kvalitet g mengde lim på D-pak må være slik at limte flater ikke løsner. Eksempel på beste praksis Lim-kvalitet g mengde lim er slik at limte flater ikke løsner. Fig 259 Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 85 av 173

86 Knstruert eksempel på en ikke egnet D-pak Fr lite lim/fr få lim-punkter medfølger at klaffer spriker med påfølgende stans i autmatanlegg. Fig 260 D-pak skal være stablebar g «ører» skal kun brukes der det er nødvendig i frhld til stabilitet. Må «ører» likevel brukes, skal disse ikke være ver 5mm, g skal ikke brukes i kmbinasjn med mellmleggsplater. D-pak skal ikke ha løst lkk. Lkk må være festet til trau/brett på en slik måte at det ikke løsner under håndtering. Det anbefales at det brukes lim-punkter eller en frm fr låsmekanisme. D-pak skal ha et tyngdepunkt i frhld til grunnflate sm gjør at den kan håndteres på transprtbånd. Frhldet høyde/bredde bør være under 1,7 fr å sikre at varene ikke faller under interntransprt i autmatlager. Eksempel på beste praksis Frhldet høyde/bredde er under 1,7. Fig 252 Eksempel på en ikke egnet D-pak Frhldet høyde/bredde er ver 1,7 sm gjør at D-pak kan falle under interntransprt. Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 86 av 173

87 Fig 253 Ekspneringsfrnt på D-pak skal ikke være under 30 mm uavhengig av hvilken løsning sm velges. Selgende infrmasjn på F-pak skal være synlig. Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 87 av 173

88 Emballasjens bæreevne Under utfrming av prdukt g emballasje må det tas hensyn til at yttermålene fr ferdig D-pak, brett g annet, under belastning av venpå-liggende prduktemballasje, pga. buling, ligger innenfr marginen. I praksis kan denne være fra 0,5 til 1,0 cm. Optimal transprt frutsetter utnyttelse av transprtsystemenes lastekapasitet (vekt g høyde). Emballasjen skal sm hvedregel minimum kunne bære en tilsvarende pall (2 identiske paller) uten at det ppstår brekkasje eller klemskader ved transprt g lagerhåndtering. Unntak fra dette skal spesifiseres g merkes på pallen. Metde fr beregning av bæreevne er beskrevet i vedlegg 177 Tpplastmerkingssystemet. Emballasjen skal tåle samlasting med andre varer fr frakt ut til detaljist, på en rasjnell måte. Fig 261 Fr å ppnå bransjens felles målsetting m en effektiv vareflyt, redusert negativ miljøpåvirkning, fremmet salg g redusert svinn, er det viktig å ha fkus på: Tpplast Stablebarhet Mdultilpasning Spesielt fr Gjenbrukskasser/pallbkser I utgangspunktet ønskes D-pak i papp, eller i kmbinasjn med plast. Gjenbrukskasser er et alternativ til D-pak i bølgepapp, men skal avtales bilateralt. Spesielt fr Samlekartnger Bruk av samlekartnger minimeres g skal avtales bilateralt. Samlekartng aksepteres i de tilfeller der D-pak løsning ikke er mulig frdi D-pak ikke tilfredsstiller kravene til styrke, stabilitet eller størrelse g der bruk av mellmleggsplate på pall ikke er mulig. Samlekartng må merkes slik at den tydelig skiller seg fra D-pak, g skal ikke veie mer enn 15 kg. Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 88 av 173

89 175 Krav til utfrming av Pall g palletering Pall er den enhet D-pak stables på/pakkes i fr transprt til distributør. Utfrming av Standardpall (Helpall g Lavpall) En Standardpall skal innehlde samme prdukt (samme GTIN) med et fast antall D-pak, i et fast pallmønster, med likt antall D-pak per lag, g hvr merking av entydig prduktinfrmasjn på pallen er mulig. Pallknstruksjnen skal innehlde minst mulig luft. Helpall Pallhøyde skal være maksimum 1200 mm inkl. pall. Tleransegrense fr eksisterende varer er 1249 mm. Fig 238 Lavpall Pallhøyde skal være maksimum 600 mm inkl. pall. Lavpall kan benyttes fr lavfrekvente prdukter g prdukter med krt hldbarhet. Fig 239 Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 89 av 173

90 Prinsipper fr knstruksjn av et pallmønster, sentrale i beregning av tpplastvekt, ref vedlegg 177 Tpplastmerkingssystemet. Ved ppbygging av et pallmønster gjelder følgende: En ferdig emballert pall skal være frmstabil g håndteringsvennlig Pall skal tåle vanlig transprt, håndtering g lagring gjennm verdikjeden Fr artikkel-rene paller skal alle lag innehlde samme antall D-pak, g i et fast pallemønster Krav m likt antall D-pak på hver pall/ like lag fra pall til pall, med mulighet fr variasjn mellm lagene Pallen skal ikke ha verheng D-pak bør stå på pall slik den ekspneres i butikk Ikke lim mellm pallelag eller mellm pakninger i samme pallelag Høyde på pall er brutt 1200 mm. Tleransegrense fr pallehøyde på eksisterende varer er 1249 mm Typer pallmønster Ved bygging av pall skal D-pak plasseres iht et gitt pallmønster. Disse er betegnet sm frbandstabling g søylestabling. Paller kan gså bygges sm en kmbinasjn av frbandstabling g søylestabling. Frbandstabling Frbandstabling innebærer at enhetene på annethvert lag ligger frskjellig g derved låser hverandre i større eller mindre grad, men det reduserer trykkstyrken med ca. 40%. Eksempel på gd pallutnyttelse g stabling i frband, fr gd stabilitet. Fig 264 Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 90 av 173

91 Søylestabling Søylestabling innebærer at enkeltenheter stables på hverandre uten å verlappe med andre enheter. Denne stablefrmen gir maksimal styrke mht. trykkbelastning pga. at hjørnene har større krengningsstivhet enn sidene, men stablefrmen gir dårlig stabilitet uten ekstra sikring med strekkfilm, strpp, bånd eller lignende. Eksempel på søylestabling i de nederste pallelagene, g frbandstabling på tppen. Med å kmbinere disse ppnås gd stablestyrke på de nederste lagene samtidig sm pallen blir låst på tppen. Dette er fte et gdt alternativ til mellmleggsplater. Fig 265 Bruk av plast fr sikring av pall gjennm verdikjeden Krympe/strekkfilm må ikke være så stram at pakningene blir defrmerte Krympe/strekkfilm må slutte tett m pallen Ingen plasthaler må henge løst Krympe/strekkfilm må ikke tildekke lysåpningene på pall Krympe/strekkfilm må ikke festes rundt pallebein Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 91 av 173

92 Bruk av mellmleggsplater Mellmleggsplater skal begrenses til et minimum, g kun brukes dersm dette er nødvendig fr å sikre kvalitet g transprtdyktighet på pallen. Mellmleggsplater er å fretrekke dersm alternativet til dette er samlekartnger, «ører» på D-pak eller bruk av hjørnelister. Der mellmleggsplater brukes, gjelder følgende krav: Mellmleggsplaten sm skal brukes fr standard eurpall skal ha målene 750 mm * 1150 mm, altså 50 mm mindre enn lengde g bredde på aktuell lastbærer Mellmleggsplaten skal være av stiv kartng eller bølgepapp. Stivheten på platen skal bestå følgende test: Om krtsiden på platen henger 500 mm ut i fra en plan flate (f.eks. et brd), må mellmleggsplaten ikke bøye ned mer enn 50 mm, se illustrasjn under Ikke flere enn én mellmleggsplate mellm hvert lag Mellmleggsplaten må ligge løst g være flat Det skal kun benyttes hel mellmleggsplate, dvs. uten hull eller perfreringer Ved spørsmål så ppfrdres det til å ta kntakt med emballasjeleverandør Fig 266 Se gså vedlegg 178 Autmatlager hs distributør økt frståelse av depalleteringsprsess. Eksempel på mellmleggsplate sm ikke har riktig kvalitet. Platen er et tynt ark g er ikke egnet i autmatanlegg Fig 268 Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 92 av 173

93 Eksempel på hva sm skjer ved bruk av mellmleggsplate av type «tynt ark». Arket blir hengende ned i maskinen. Det blkkerer fr sensrer sm sjekker at laget er separert fra resten av pallen. Maskinen stpper pp, g manuell feilretting må bistå før maskinen igjen kan igangsettes. Fig 267 Eksempel på pall sm har mellmleggsplater sm er fr stre - stikker utenfr pall. Er ikke egnet. Fig 269 Mellmleggsplater med hull. Er ikke egnet. Fig 270 Fig 277 Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 93 av 173

94 174 Plassering av D-pak på Pall Det er en frutsetning fr å ppretthlde styrke, at D-pak plasseres innenfr pallens kanter med en liten margin. Enheter sm plasseres på eller utenfr kanten kan få knekkskader med påfølgende redusert bæreevne/risik fr skade. Pallarealet skal utnyttes best mulig med prdukter. Ved å følge vedlegg 173 Mdulsystemet sikres gd utnyttelse av pallen, g reduserer risiken fr at lasten frskyver seg under transprt. Overheng aksepteres ikke. 159 Retningslinjer fr spring, tilbakekalling g tilbaketrekking Det er utarbeidet retningslinjer fr spring, tilbakekalling g tilbaketrekking i dagligvarebransjen. Dette er anbefalinger sm aktørene bilateralt må avtale m skal følges eller ikke. Retningslinjene er basert på nrske g internasjnale bestemmelser m mattrygghet g sprbarhet: Nrsk lv m matprduksjn g mattrygghet (Matlven, 1. januar 2004.) EUs Fd Law (Frrdning EC 178/2002, januar 2002), inklusiv bestemmelsr m sprbarhet sm trådte i kraft 1.januar I tillegg har Prduktansvarslven gså generelle regler m sikkerhet g ansvar fr prdukter (fd g nn-fd) sm leveres i markedet, samt at det finnes spesielle bestemmelser fr legemidler, sm gså regulerer krav til sprbarhet. Mattilsynet har hatt retningslinjene til gjennmsyn g har bidratt med kmmentarer på relevante mråder. Retningslinjene er bransjens tlkning av eksisterende lver g regler. Retningslinjene er ikke juridisk prøvet, g det finnes i dag ikke rettspraksis på mrådet. Ved innføring av de enkleste systemene vil lvkravene til spring etter bransjens ppfatning være tilfredsstilt. Enkelte typer næringsmidler kan være pålagt ytterligere krav m spring fra myndighetene. Mer m juridisk frankring finnes i vedlegg 161 Juridisk frankring av retningslinjer fr spring, tilbakekalling g tilbaketrekking. Målsetting fr retningslinjene Retningslinjene har sm mål «Å bidra til å ppfylle frbrukernes frventninger til trygge prdukter». Målgruppe fr retningslinjene Ledere av kvalitetssikring Ledere fr frsyningskjede/lgistikk Ledere fr fabrikk g lager Kunde- g frbrukertjenester Juridiske avdelinger Kmmunikasjnsledere IT Persner med ansvar fr implementering av spring g sprbarhetsløsninger Graden av implementering g hvilken infrastruktur en bedrift har valgt, avgjør hvilke investeringer sm må gjøres. Kstnadene kan være betydelige, men kstnadene ved ikke å ha en slik funksjn, eller å ha ineffektive systemer, kan gså være betydelige. Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 94 av 173

95 Det er en felles ppfatning i dagligvarebransjen at bruken av felles retningslinjer g standarder frbedrer effektiviteten g reduserer de ttale kstnadene i verdikjeden. 168 Krav til spring av varer Lvverket krever at den enkelte bedrift skal ha systemer fr å kunne dkumentere hvilke prdukter sm er kjøpt fra den enkelte leverandør, g hvilken kunde sm har kjøpt bedriftens ferdigvarer. Dette inkluderer gså råvarer g andre innsatsfaktrer sm er mfattet av lvverket, ref. vedlegg 166 Prduktmråder mfattet av retningslinjer fr spring, tilbakekalling g tilbaketrekking. Det er ikke krav i lvverket til hvilke typer systemer sm skal brukes til dette. Spring kan i den enkleste frm være manuelt basert, mens andre har et avansert IT-system fr å følge pp dette. Sentralt i lvgivningen står den enkelte bedrifts plikt til å freta en risikanalyse ver hvilken helserisik prduktene representerer, g hvrdan bedriften vil frhlde seg til dette når det gjelder sprbarhet. Bedrifter kan praktisere mer mfattende systemer fr spring enn hva minimumskravene i lvverket pålegger, men dette er enten basert på selvpålagte krav eller avtaler med, g pålegg fra avtalepartene. Spring Spring er basert på å følge den fysiske varestrømmen. Alle parter skal kunne spre sine prdukter ett ledd fremver g ett ledd bakver. Spring ett ledd fremver: Spring ett ledd framver betyr den adresse prduktene er levert til Et fakturasystem sm innehlder infrmasjn m varenummer/varenavn, kundenummer/kundenavn g fakturadat er tilstrekkelig fr å kunne spre ett ledd framver i verdikjeden. Hvis bedriften har et partibegrep, bør dette være inkludert i fakturaen, pakkseddelen g lignende, eller at bedriftens eget ekspedisjnssystem er direkte knyttet mt fakturaen. Spring ett ledd bakver: Spring ett ledd bakver betyr den adressen prduktene er levert fra. Bedriften må føre en lgg på mttatte prdukter sm beskriver hvilke prdukter sm er kjøpt fra hvem g i hvilken kvantitet på dat. Dersm adressene fr hvr prdukter leveres fra eller leveres til ikke er i samsvar med det juridiske eierskapet til prduktene g fakturagangen, bør dette avtales separat mellm partene. Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 95 av 173

96 167 Krav til springsinfrmasjn g merking Springsinfrmasjnen har sm hvedfrmål å legge et grunnlag fr effektiv tilbaketrekking/tilbakekalling av næringsmidler g andre prdukter sm et ledd i frbrukernes frventninger til trygge prdukter. Springsinfrmasjn mfatter gså råvarer g andre innsatsfaktrer brukt i prduksjn av ferdigvarer, ref. vedlegg 166 Prduktmråder mfattet av retningslinjer fr spring, tilbakekalling g tilbaketrekking. Springsinfrmasjn g merking EU Regulativ 178/2002 krever at prduktene merkes fr å muliggjøre spring. Merkingen må være påført prduktets emballasje g være leselig. Infrmasjn sm skal være merket på prduktet: Leverandørens navn Varenummer/varebetegnelse I tillegg skal avsender i sitt system ha versikt ver hvilken mttaker prduktene er sendt til, g likeledes skal mttaker ha versikt ver hvilken avsender prduktene er mttatt fra. Infrmasjn sm kan merkes på prduktene g sm vil frenkle arbeidet: Best før dat Siste frbruksdag Batch/Lt-nummer Identifikasjn av lastbærer (fr eksempel pall) I tillegg anbefales: avsender å registrere: Mengde sm er sendt Frsendelsesdat Mttaksdat (hvis denne er kjent) mttaker å registrere: Mengde sm er mttatt Frsendelsesdat (hvis denne er kjent) Mttaksdat Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 96 av 173

97 162 Anbefalt springsmetde i verdikjeden Spring ved bruk av pallemerking g EDI pakkseddel Den anbefalte metden fr spring innebærer merking av lastbærere med GS1 merkesystem kmbinert med EDI pakksedler (Advance Shipping Ntice (ASN)). Fr prdukter sm distribueres gjennm dagligvarekjedenes distribusjnslagre gjelder bransjens mfrente retningslinjer fr merking av D-pak g Pall, basert på GS1s standarder. Det er en frutsetning at hvert enkelt ledd i verdikjeden har et system sm kan lagre g prsessere paller/lgistiske enheter med unik identifikatr. Betydning av SSCC sm springsnøkkel på leveranser SSCC er den viktigste springsnøkkelen i verdikjeden. Til hver pall identifisert g merket med SSCC knyttes alle prdukter sm befinner seg på pallen, med full springsinfrmasjn (GTIN, batch/lt g hldbarhetsdat). Denne infrmasjnen sendes til kjøper i en EDI Pakkseddel. En frutsetning fr at springsinfrmasjnen frblir intakt er at en SSCC ikke gjenbrukes. Gjenbruk av SSCC vil medføre at en pall kan bli stppet i varemttaket, ved at mttakers IT-system vil tr at pallen er mttatt tidligere. Mttaker må dermed utstede en ny SSCC fr pallen, merke denne g knyttet innhldet på pallen pp til ny SSCC. Da pallen nå har fått en ny SSCC vil den ikke lenger fungere sm en felles springsnøkkel i verdikjeden. Ifm. en eventuell tilbakekalling/tilbaketrekking av prdukter vil dette kunne være kritisk. STAND har derfr besluttet følgende: «Fr handel i Nrge er det et krav at SSCC ikke skal gjenbrukes før etter minimum 6 år. Dette er frankret i Matlvens krav til minimum sprbarhet på 5 år. Dette mfatter gså prdukter sm ligger utenfr Matlvens mfang.» Sprbarhet hs g fra avsender Hvert frpakningsnivå (F-pak, D-pak g Pall) har et tildelt unikt GTIN g skal strekkdemerkes. På F-pak skal GTIN frtrinnsvis merkes med EAN-13 strekkdesymbl. D-pak skal være merket med en gdkjent strekkde g knyttes til pallens unike identifikasjn. Hver pall skal merkes med en GS1-128 palletikett. Etiketten innehlder en unik identifikasjn (SSCC) sm muliggjør knytning mellm D-pak på pall g batch/lt-nummer, lagret i avsenders IT systemer. Dersm pallen splittes eller endres (fr eksempel til en Blandingspall eller Ekspneringsenhet, må den identifiseres med en ny GS1-128 etikett g SSCC. Blandingspaller er ikke merket med prduktinfrmasjn. Prduktinfrmasjnen blir her knyttet mt pallens SSCC ved at hver enkelt D-pak skannes når pallen bygges. Når avsender har skapt knytningen mellm D-pak g pall, g sikret dette, kan infrmasjnen benyttes til å lage en EDI pakkseddel. EDI pakkseddel sendes deretter fra avsender til mttaker av prduktene. Partene er identifisert med GLN. Dette gir en entydig g sikker identifikasjn av partene, g er sentral fr sprbarhet. Pakkseddelen innehlder all relevant prduktinfrmasjn (GTIN, batch/lt-nummer g hldbarhetsinfrmasjn) m frsendelsen, samt at den knytter dette pp mt hver enkelt pall ved bruk av SSCC. Ved frsendelse skanner avsender samtlige utgående paller, g har dermed en éntydig knytning mellm det enkelte prdukt, dets tilhørende batcher g hvilken kunde sm mttar prduktet. Dette muliggjør samtidig en effektiv kntrll på at riktige prdukter sendes til kundene. Avsender sender EDI pakkseddel til mttaker til avtalt tid. Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 97 av 173

98 Sprbarhet hs mttaker Når varene ankmmer mttaker, vil hver enkelt pall bli skannet. All D-pak g palleinfrmasjn mttas i EDI pakkseddel. Ved bruk av EDI pakkseddel ivaretas springsinfrmasjnen, g frenkler varemttaket betydelig. Kblingen av prduktinfrmasjn skjer når mttaker skanner SSCC på den enkelte pall. Da kpler mttaker infrmasjn m prduktene (GTIN, batch/lt-nummer g hldbarhetsinfrmasjn, mt avsenderen (GLN). Fr Standardpaller kan all relevant infrmasjn skannes fra palleetikettene. Dermed får man en kntrll på at det er mttatt riktige prdukter samtidig sm det kan knyttes sprbarhetsinfrmasjn tilbake til den enkelte avsender/leverandør. Dette frenkler g sikrer deling av riktig springsinfrmasjn. Blandingspaller må splittes i varemttaket, g gjennm IT-støtte sikre at krrekt g lvpålagt springsinfrmasjn blir ivaretatt g kblet riktig. Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 98 av 173

99 163 Iverksetting av tiltak når en hendelse ppstår Når det ppstår en hendelse, må leverandøren av prduktet så raskt sm mulig utføre en risikanalyse. Risikanalyse EUs direktiv m generell prduktsikkerhet g mattrygghet/ sprbarhet krever at prdusentene tar frhldsregler sm gjør det mulig å unngå risik gjennm tilbaketrekking av prdukter fra markedet, eller effektiv varsling eller tilbakekalling av prdukter fra frbrukerne. Dette frutsetter at bedriftene er kjent med de risiker prduktene måtte utgjøre g har en beredskap sm sikrer at man handler raskt, riktig g effektivt ved uønskede hendelser. I risikvurdering kan det gså ligge andre elementer enn mattrygghet. Det er særlig risiken fr at prdukter med kvalitetsfeil kmmer ut på markedet, ne sm kan ha stre øknmiske knsekvenser g være til skade fr virksmhetens mdømme. Risikanalysen tar alltid utgangspunkt i en tenkt eller reell hendelse, ne ufrutsett sm inntreffer g sm innebærer en ptensiell risik. Graden av risik må fastslås (sannsynlighet x knsekvens). Det må utarbeides prsedyrer, beredskapsrutiner.l. sm sikrer at hendelsen håndteres på en rask, riktig g effektiv måte. Dette mfatter gså kmmunikasjnstiltak internt i bedriften, mt andre ledd i verdikjeden, mt myndigheter g frbrukere. Risikanalysen består av tre elementer sm både myndigheter g næring bør arbeide etter på lik måte: 1. Risikvurdering 2. Risikhåndtering (tilbaketrekking/tilbakekalling) 3. Risikkmmunikasjn 1. Risikvurdering Elementene i en risikvurdering er: Prdukt, type risik, sannsynlighet g knsekvens. Fr prdukter sm bedriften distribuerer g selger i verdikjeden må følgende vurderes: Type risik frbrukers helse g sikkerhet bedriftens mdømme øknmiske aspekter. Sannsynligheten fr at en hendelse inntreffer er i de fleste tilfeller en ren subjektiv vurdering g kan fr eksempel graderes 1. = Lav (sjeldent frekmmende) 2. = Middels (frekmmer av g til) 3. = Høy (fte frekmmende) Knsekvensen, spesielt den helsemessige, er gså en subjektiv vurdering sm kan graderes på samme måte sm sannsynligheten 1. = Lav 2. = Middels 3. = Høy Sammenstilling g behandling av vennevnte faktrer gir en vurdering av risik sm bedriften må ta stilling til. Leverandøren må gjøre en «wrse-case» risikvurdering der leverandøren vurderer risik ved at prduktet kan brukes på en annen måte enn hva sm er hensikten. Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 99 av 173

100 2. Risikhåndtering (tilbaketrekking/tilbakekalling) Med bakgrunn i risikvurderingen, må det tas stilling til hvilke tiltak sm skal settes i verk venfr prduktet. Eksempler på tiltak: a) Tilbaketrekking Tilbaketrekking betyr at prduktene trekkes tilbake fra distribusjnskjeden/butikk. Hensikten er å hindre at ytterligere prdukter kmmer ut til frbruker. Tilbaketrekking innebærer ingen frm fr varsling til frbruker. I enkelte tilfeller hvr prduktet kan ha blitt slgt til frbruker, gjennmføres likevel bare en tilbaketrekking i distribusjnskjeden/butikk. Det frutsettes da at prduktet ikke medfører nen frm fr helsefare g at det gjelder et lite kvantum. b) Tilbakekalling Tilbakekalling er prsedyren sm iverksettes når prduktet kan ha kmmet ut til frbruker. Det er en mulig høy risik fr at prduktene kan være helsefarlige. Det er avgjørende fr bedriften at tilbakekallingen blir gjrt kjent fr ffentligheten. I henhld til matlven har aktørene varslingsplikt. Bedriften må vurdere mulige alternativer sammen med invlverte parter inkl. myndigheter, på basis av frskrifter, prsedyrer, beredskapsrutiner g lignende. Det må tydelig beskrives hvrdan prduktene skal håndteres g hvem sm har ansvar fr dette. Eksempler på håndtering: Distributør/detaljist kaster prduktet på stedet Prduktet destrueres på gdkjent avfallshåndteringsanlegg Prduktet returneres til distributør g videre til leverandør Frbruker skal kaste eller returnere prduktet Partene må avklare hvem sm har ansvaret, eksempelvis skal distributøren levere prdukter til leverandør eller skal leverandøren hente prdukter selv hs distributør/detaljist. Leverandøren må gså vurdere m det er nødvendig å infrmere myndighetene m hendelsen. Blir frbruker infrmert er det viktig at leverandøren har kapasitet til å håndtere eventuelle kundehenvendelser. Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 100 av 173

101 3. Risikkmmunikasjn Åpen g krrekt infrmasjn skal kmmuniseres til kunder (evt. leverandører), presse g myndigheter. Distributørene har bygget pp egne systemer g rutiner fr varsling av krisesituasjner g sperring av prduktene mt sine distribusjnslagre g detaljister. På denne måten sikres en enhetlig g effektiv håndtering av tilbaketrekking, tilbakekalling eller sperring internt i bedriftene. Alarm/varsling Dersm en krisesituasjn ppstår, skal varsling m tilbakekalling eller tilbaketrekking gis til ett varslingspunkt sm partene er enige m på frhånd. Hs distributørene kan varslingspunktet være distributørens kvalitetsavdeling, varesikringsavdeling eller distribusjnslagre (avtales mellm leverandør g kunde). Varslingspunktet skal alltid være betjent. Bruk av RECALL-prtal/varslingsskjema Ved varsling m tilbakekalling/tilbaketrekking skal alltid Tradeslutin sin RECALL-prtal eller vedlegg 164 Varslingsskjema til bruk ved tilbakekalling, tilbaketrekking eller sperring benyttes. Varslingsskjema vil fases ut ver tid, på et tidspunkt STAND beslutter. Her kan du se en animasjn sm viser hvrdan en tilbakekalling fregår i praksis, vha ReCall-prtal. RECALL-prtal/varslingsskjemaet kan gså brukes i situasjner sm ikke medfører helsemessig risik, men hvr man ønsker å hente inn prdukter med kvalitetsfeil. All skriftlig varsling til distributørene/distribusjnslagrene skal bekreftes gjennm muntlig samtale. Distributørene har bygget pp egne systemer g rutiner fr varsling av krisesituasjner g sperring av prduktene mt sine distribusjnslagre g detaljister. Det anbefales at leverandørene setter seg grundig inn i disse. Infrmasjn til myndigheter g media Det anbefales at invlverte parter (leverandør g kunde) gjensidig infrmerer hverandre før man går videre ut med infrmasjn. Det er viktig at myndigheter g media infrmeres på riktig tidspunkt. Hvilken infrmasjn sm kreves, avhenger av hendelsens/krisens alvrlighetsgrad g mfang. Tilleggsinfrmasjn Ytterligere infrmasjn m saken kan mfatte: Kpi av pressemeldinger Nærmere pplysninger m risik eller faremmenter ved inntak Inf m når prduktet kan frventes å være tilgjengelig igjen (friskmeldt) i de tilfelle alle prduktene trekkes tilbake Hvr man kan finne supplerende infrmasjn En presis beskrivelse av håndtering av varen, både hs distributør g detaljist Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 101 av 173

102 Avslutning av saken Det er viktig at hendelsen/krisen avblåses når den er kmmet under kntrll. Opplysninger sm bør kmmuniseres er: Tidspunktet fr når et friskmeldt prdukt igjen er tilgjengelig Identifikasjn (kjennetegn) på et friskmeldt prdukt Øknmiske frhld (avregning, kreditering) I de tilfeller hvr prduktet skal destrueres skal dette fregå på et gdkjent destruksjnsanlegg, g uten at det er fare fr kntaminering. Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 102 av 173

103 154 Servicegrad Hensikt, typer måltall g frutsetninger Hensikt med måling av servicegrad Måling av servicegrad er et tema sm de fleste aktører er pptatt av, g er et viktig element i relasjnene mellm leverandør g kunde. Partene står fritt i å avtale m måling av servicegrad skal inngås eller ikke. Dersm partene er enige m å inngå avtale, anbefaler STAND at STANDs definisjner benyttes. En utfrdring i frhld til utveksling g evaluering av servicegrad-data har vært at handelspartene fte bruker ulike definisjner g frutsetninger fr måling g ppfølging. Anbefalingen innehlder frslag til måltall g felles definisjner fr måling av servicegrad. Hensikten er å etablere en felles plattfrm sm utgangspunkt fr måling, kmmunikasjn g gjensidig evaluering av prestasjner. Felles utveksling av måleresultater, basert på de freslåtte definisjner vil kunne bidra til bedre servicegrad samt medvirke til økt frståelse av partenes syn på kunde- g leveringsservice. Måltallene bygger på DLFs (Dagligvaruleverantörers Förbund ) g DULOGs (Dagligvaruhandelns Utvecklingsch Lgistikgrupp ) felles definisjner, utarbeidet i Sverige i Med dette sm utgangspunkt samt erfaring fra bedrifter med internasjnale relasjner, bygger de pririterte definisjner pp under behvet fr felles frståelse, måling g evaluering av servicegrad ver landegrensene. Ved kntinuerlig ppfølging vil utvikling g trender kunne følges ver tid. Dette vil sannsynligvis være mer interessant enn enkelt-resultater. Større trendavvik er da varselsignaler g frbedringsprgrammer bør iverksettes fr å redusere sannsynligheten fr at tilsvarende situasjn ppstår i fremtiden. Måltall Anbefalingen beskriver 6 frskjellige måltall, hvrav STAND anbefaler at 3 av disse pririteres, da disse raskt kan implementeres i dagens systemer. Øvrige måltall er sammensatt av av ulike kmbinasjner av pririterte måltall. Valg av måltall gjøres av partene selv, g beskrives i bilaterale avtaler. Pririterte måltall: Riktig mengde Riktig tid Krrekt administrasjn Sammensatte måltall: Leveringsgrad rdre tilgjengelighet Kmplette rdrer til riktig tid Den perfekte rdren Måltallene kan brukes av både kunde g leverandør fr ppfølging av hverandres prestasjner. Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 103 av 173

104 Frutsetninger fr måltall g definisjner Måleenhet I måltallene er måleenheten beskrevet sm «salgsenhet». Det anbefales at D-pak brukes sm salgsenhet. D-pak er etablert i de fleste systemer g er utgangspunkt fr transaksjner; eks. bestilling, levering, fakturering etc. frem til butikk. F-pak sm måleenhet bør imidlertid være visjnen g målsetningen fr fremtiden, da F-pak er den måleenhet sm er enhetlig g felles gjennm hele verdikjeden. Avtale m måling av servicegrad Hvilke måltall sm skal brukes, g hvilke definisjner sm skal gjelde bør frankres i en bilateral avtale. Avtalen kan regulere frhld sm: Peridisering Ledetider Srtiment Tidsvindu Hvrdan utveksling av måleresultater skal skje Hvr g når målingen skal finne sted fr målepunktene knyttet til det pririterte måltallet «Riktig tid» Varighet på målinger. Ved valg av definisjner må partene avtale m servicegraden skal beregnes ver tid eller i frhld til et avtalt antall rdrer 155 Definisjner - pririterte måltall Måltallene tar utgangspunkt i tre viktige dimensjner i begrepet «servicegrad»: Mengde tilgjengelighet Tid pålitelighet Administrasjn sikkerhet De pririterte måltallene bør følges g evalueres kntinuerlig med fkus på nivå, trender g utvikling. Måltall Riktig mengde tilgjengelighet Måltallet «Riktig mengde» måler tilgjengelighet sm presisjn i levert mengde. Definisjn: Antall leverte salgsenheter Antall bestilte salgsenheter = Tilgjengelighet Med antall bestilt menes det antall sm kunden i utgangspunktet har bestilt. Ikke levert kvantum utgjør avvik i leveringsgrad. Måltall Til riktig tid pålitelighet Måltallet «Til riktig tid» måler pålitelighet sm presisjn i leveringstiden. Måltallet benyttes fr å måle verhldelse av tidsfrister definert i avtalen mellm partene. Måltallet kan brukes langs flere dimensjner i verdikjeden. Eksempler kan være m rdrer er sendt til riktig tid, m rdrebekreftelser er sendt til riktig tid, m leveransen er hentet til riktig tid, m pakkseddel er sendt til riktig tid, etc. Definisjn (med eksempel rdre): Antall frsinkede eller fr tidlig leverte rdrer Ttalt antall rdrer = Pålitelighet Frsinket eller fr tidlig måles ut fra m utveksling/leveranse er innenfr avtalt tidsvindu. Ved leveringsbetingelse Incterms Ex Wrks skjer målingen av leverandørens pålitelighet på leverandørens rampe. Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 104 av 173

105 Leveringen er mttatt når rdren/leveransen etc., er kvittert fr. Måltall Krrekt administrasjn sikkerhet Måltallet «Krrekt administrasjn» måler sikkerhet sm verensstemmelse mellm hva sm er bestilt i rdren g hva sm er levert g er blitt fakturert, det vil si riktig vare uten feil g med krrekt dkumentasjn. Definisjn: Antall rdrer uten kredit-/debetntaer Ttalt antall rdrer = Sikkerhet Krrekt administrasjn innebærer at pakksedler, fraktbrev, fakturaer etc. er kmplette g feilfrie i frhld til leveringen. Kun kredit- g debetntaer sm berører den fysiske leveransen tas med i målingen. Måltallet kan gså brukes fr å måle kvaliteten på rdrer fra kunden. Eksempler på utregning av servicegrad fr pririterte måltall finnes i vedlegget 157 Eksempler pririterte måltall. 156 Definisjner - sammensatte måltall De pririterte måltallene kan kmbineres på ulike måter, til sammensatte måltall. STAND har definert 3 eksempler: Måltall Leveringsgrad rdre tilgjengelighet Måltallet «Leveringsgrad rdre» viser andel av rdrene sm er riktig levert. Definisjn: Antall kmplett leverte rdrer Ttalt antall bestilte rdrer = Leveringsgrad fr rdre En kmplett levert rdre innehlder alle bestilte salgsenheter, i riktig antall Tilgjengelighet vil i hvedsak bli målt sm det pririterte måltallet «Riktig mengde - tilgjengelighet», men fr å kunne beregne de sammensatte måltallene nedenfr, er det en frutsetning at «Leveringsgrad rdre - tilgjengelighet» beregnes. Kmplette rdrer til riktig tid tilgjengelighet & pålitelighet Måltallet beskriver både tilgjengelighet g pålitelighet i samhandlingen. Måltallet er sammensatt av måltallene: Leveringsgrad rdre tilgjengelighet Til riktig tid pålitelighet. Definisjn: Tilgjengelighet uttrykt pr rdre - antall frsinkede eller fr tidlige leverte rdrer = Kmplette rdrer til riktig tid Ttalt antall rdrer Kun én feil pr. rdre telles Målingen av «Kmplette rdrer til riktig tid» skal skje på ankmststedet. Ved Incterms Ex Wrks er dette leverandørens rampe Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 105 av 173

106 Den perfekte rdren Dette er det mest krevende måltallet g måler alle typer avvik ift. kmplette rdrer. Måltallet er sammensatt av tre tidligere definerte måltall: Leveringsgrad rdre tilgjengelighet Til riktig tid pålitelighet Krrekt administrasjn sikkerhet Definisjn: Antall kmplette leverte rdrer - frsinkede eller fr tidlig leverte rdrer - rdrer med manglende eller feilaktige dkumenter - rdrer med kredit-/debetntaer Ttalt antall rdrer = Den perfekte rdren Kun én feil pr. rdre telles Dersm både leverandørens g kundens frpliktelser tas hensyn til i måltallet, representerer måltallet den prestasjn sm partene skaper i fellesskap. Eksempler på utregning av servicegrad fr sammensatte måltall finnes i vedlegget 158 Eksempler sammensatte måltall. Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 106 av 173

107 VEDLEGG 134 Tabell fr frdeling av ttal hldbarhetstid på en vare Fr varer med ttal hldbarhet på 150 dager eller mer gjelder at siste frist fr levering til distributør skal være minst 100 dager g til detaljist minst 50 dager. Dette betyr at prdusent får en større andel av ttal hldbarhetstid enn øvrige ledd (skjevfrdeling). Sesngvarer skal selges med gd hldbarhetsmargin fr aktuell sesng. Fr varer med ttal hldbarhet 90 dager eller mindre er tabellen skjevfrdelt til frdel fr å sikre en størst mulig del av hldbarheten til siste ledd. Fr varer med hldbarhet mellm 17 g 42 dager ppfrdres det til å vurdere bilaterale avtaler fr frdeling av ttal hldbarhetstid Fr varer med hldbarhet under 17 dager skal det gjøres bilaterale avtaler fr frdeling av ttal hldbarhetstid Leveringsvilkår regulerer tidspunkt fr ansvarsvergang. Leveringsvilkår følger Incterms ( Definisjn av tabellverskrifter: Ttal hldbarhet: Prdusent: Distributør: Detaljist/frbruker: Prduktets ttale hldbarhet i dager definert av prdusent. Antall dager av ttal hldbarhet sm prdusenten har til rådighet. Antall dager av ttal hldbarhet sm distributøren har til rådighet frem til levering hs detaljist. Antall dager av ttal hldbarhet sm er tilgjengelig fr detaljist g frbruker. Ttal hldbarhet Prdusent Distributør Detaljist/frbruker Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 107 av 173

108 Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 108 av 173

109 Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 109 av 173

110 Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 110 av 173

111 173 Mdulsystemet Fr å sikre en effektiv utnyttelse av prduksjnsfasiliteter, transprt, lager g detaljistsystemer etc. må alle frpakningsnivåer F-pak, D-pak g Pall - tilpasses mdulsystemet. Mdulsystemet tar utgangspunkt i fysiske mål; lengde, bredde g høyde. Utgangspunktet fr mdulsystemet er en Grunnmdul. Denne har målene 600 mm * 400 mm i grunnflate, g må tilpasses en høyde sm på en Standardpall (Helpall) utgjør 1050 mm eks. pall, 1200 mm inkl. pall. Ved ptimalisering av en eksisterende vare tillates det et avvik på høyde på maks 49 mm. Dette gir en ttal høyde inkl. pall på 1249 mm. Eksempel på ptimalisert pall med grunnmdul 600 x 400 mm Fig 262 Eksempler på størrelser sm er mye brukt på D-pak, g sm er tilpasset grunnmdul Fig 263 Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 111 av 173

112 171 Fyllingsgrad Fyllingsgrad uttrykker frhldet mellm mengde prdukt (målt i vlum) g emballasjens vlum. Emballasjesystemet består av F-pak g D-pak. Eksempel på måling av fyllingsgrad fr en flaske (F-pak): Fig 236 Luft i varestrømmen er kstnadsdrivende g belaster miljøet i hele verdikjeden. Alle prdukter må derfr ptimaliseres, slik at fyllingsgrad g mløpshastighet sikrer: Gdt varetrykk i butikk Lite matsvinn (størrelsen på D-pak må tilpasses mløpshastighet g hldbarhet) Minimal miljøbelastning I denne animasjnen vises hvrdan fyllingsgrad regnes ut fr ulike prdukter Mer m fyllingsgrad, g flere eksempler på hvrdan fyllingsgrad beregnes, finnes på hjemmesiden til Tradeslutin, Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 112 av 173

113 178 Autmatlager hs distributør økt frståelse av depalleteringsprsess Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 113 av 173

114 Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 114 av 173

115 Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 115 av 173

116 Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 116 av 173

117 Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 117 av 173

118 Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 118 av 173

119 177 Tpplastmerkingssystemet Anbefaling til industri g handel Systemet gir sikkerhet fr at det blir et minimum av prduktskader g det å muliggjøre en autmatisert g effektiv lassplanlegging i hele bransjen. Det henstilles til industrien å jbbe sammen med sine leverandører med mål m at størst mulig gdsmengde tilfredsstiller anbefalingen g at alle varer blir merket med tillatt tpplast. Del A Kstnadseffektiv varetransprt frutsetter bl.a. ptimal utnyttelse av kapasitetsfaktrene vekt g vlum. Frhldet mellm varenes snittvekt g vlum er i hvedsak slik at biler skal kunne utnyttes fullt ut. Virkeligheten er imidlertid at grunnet frskjellige høyder på pallene ikke er mulig å laste biler g f.eks. cntainere på en slik måte at vlumet utnyttes. Dette innebærer betydelige g unødige ekstrakstnader i frsyningskjeden. Utvikling av et felles system fr å bestemme den belastning en pall tåler basert på at emballasjefrbruket skal være ptimalt, vil innebære at hele bransjen kan ppnå bedre transprtutnyttelse g derved en vesentlig kstnadsreduksjn, gså i et nasjnaløknmisk perspektiv, g bidra til psitive knsekvenser fr miljøet. Frutsetninger Systemet er basert på følgende frutsetninger: Sekundæremballasjen skal beskytte primæremballasjen g prduktet under lagring, håndtering g transprt frem til prduktet gjøres tilgjengelig fr frbruker i butikken Emballasjen må tåle den dynamiske belastning ved at t paller med prdukter står på hverandre under reelle transprtfrhld. Industrien er ansvarlig fr å utvikle riktig emballasje fr sine prdukter gjennm bevisst satsning på ttal øknmisk ptimalisering. Sikkerhetsfaktr fastsettes av vareprdusent Merking Ved bruk av tpplastmerkingssystemet mdifiseres STANDs anbefaling m at en pall skal tåle egen vekt ved at pallene merkes med en tilleggspplysning m maksimal tpplast. Med tillatt tpplast skal frstås vekten på den pall sm kan settes ppå en angitt pall uten at emballasjen eller prduktene i emballasjen på den underliggende pallen påføres skade under nrmal håndtering g transprt. Merk at det er en spesifikk vekt sm skal ppgis g ikke en vektklasse. Bruk av enkeltvekter gir størst fleksibilitet g derved mulighet fr å ptimalisere utnyttelse av transprtapparatets lasteevne. Tillatt tpplast skal vises på følgende måte: a) Sm del av standard palletikett (GS1 pall- eller prduktetikett med eget felt) b) På transprtetikett (GS1 transprtetikett med eget felt) c) På egen etikett (Unntaksvis når det ikke er praktisk mulig med a) eller b). Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 119 av 173

120 Transprtetikett med tpplastinfrmasjn Palletikett med tpplastinfrmasjn Fig 246 Fig 240 Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 120 av 173

121 DEL B Emballasjedesign Det anbefales at det tas utgangspunkt i hvrdan en ferdig transprtenhet/pall skal se ut, g så basere design g utvikling av D-pak g F-pak på dette. Det frutsettes et nært samarbeide med "Space" m utfrmingens egnethet i butikkhyllen. Styrkeberegning Det frutsettes at det nrmalt utføres styrkeberegning fr D-pak sin evne til å mtstå trykkbelastning, se DEL C. Praktisk testing kan være eneste mulighet fr å bestemme emballasjens evne til å tåle trykkbelastning. Kmpresjnstest Fr all emballasje unntatt en enkel kasse av bølgepapp hvr beregning kan være tilstrekkelig, frutsettes det at det fretas kmpresjnstest av D-pak samt D-pak fylt med F-pak uansett m F-pak skal gi en del av bærestyrken eller ikke. Nrske pappleverandører, har utarbeidet egne beregnings- g testprsedyrer fr bølgepapp. Fr annen emballasje benyttes prdusentenes nrmer, eventuelt et uavhengig testinstitutt, se DEL C. Sikkerhetsfaktr Fr å kmme frem til maksimalt tillatt tpplast fr en emballasjeenhet g fr en pall med enheter, må det tas hensyn til alle frhld sm har med design, materiale g bruksmråde å gjøre. Dette skjer i praksis ved at beregnede verdier reduseres med en prsentvis reduksjn fr frskjellige frhld sm svekker emballasjen. I tillegg brukes en sikkerhetsfaktr avhengig av transprtfrhld sm skal kmpensere fr eventuelle ufrutsette påvirkninger sm emballasjen g pallen kan bli utsatt fr på sin vei. Se DEL C fr mer utførlig infrmasjn. Transprttest Det anbefales at systemet i den enkelte bedrift innehlder krav til transprttest sm standard. I alle tilfeller hvr det er snakk m en ny eller nrmavvikende emballasje g gså fr alle tilfeller hvr knsekvensene av brekkasje kan være spesielt stre, utføres en transprttest fr å sikre at prduktet ppfører seg sm frutsatt, gså under ugunstige frhld. En transprttest må derfr utføres ver en strekning sm vil medføre at emballasjen blir utsatt fr minst de påvirkninger sm vanlig transprt kan gi. Dette er industriens/prdusentens ansvar. Kstnad Oppgradering av innsatsen rundt emballasjeutvikling IT system fr lassplanlegging med effektiv bruk av tpplastinfrmasjn Oppgradering av merkeutstyr Besparelse Reduserte transprtkstnader Redusert brekkasje Redusert returtransprt Færre feil g krreksjner under utvikling av emballasje Riktigere plassering av varene på lager Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 121 av 173

122 DEL C Styrkeberegning (eksempel) Styrkerapprt Kunde: Prdukt: Fredrikssns Fabrikk AS Aud`s fasngsydde badedrakter Pallemål: Maks høyde inkl. pall: 1200 Fasng (fefc): 2010 D-pack D-pack Pall (Innv.dim:) (Utv.dim) (h=inkl.pall) Lengde: Bredde: Høyde: Vekt: Kvalitet: BB 23 b Antall pr lag: 16 Antall lag: 5 Antall pr pall: 80 Arealutnyttelse%: 100,00 Vlumutnyttelse%: 87,50 Stablemønster: Frband Målt stablestyrke (Stablestyrke BCT målt i labratrie): Beregnet stablestyrke (Teretisk beregnet stablestyrke ): Luftfuktighet (Omgivelsens antatte luftfuktighet målt i % relativ fuktighet): Lagringstid (Antatt lagringstid 0dgr, 3dgr, 10dgr, 1mnd, 2mnd, 3mnd, 6mnd, eller 1år): 1 mnd Pallespalter (Tett,nrmal g åpen. Eks. Eurpall = nrmal): Nrmal Ingen Mengde flextrykk(ingen, lite, nrmalt, mye eller heldekk): Stablemønster (Søyle eller frbandtstabling): 0 159, Kassens stablestyrke på pall: 59,7 Kassens stablestyrke i samstabling: 59,7 Pallens stablestyrke: 443,2 Fig 279 Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 122 av 173

123 Sikkerhetsfaktr Det er flere frhld sm påvirker valg av sikkerhetsfaktr fr transprt. Disse kan deles i følgende hvedgrupper; selve emballasjen hvrdan emballasjen er stablet på pallen (pallmønster) emballasjens plassering på pallen (verheng/underheng) miljøpåvirkningene fra temperatur Riktig sikkerhetsfaktr er vareprdusentens ansvar. Sikkerhetsfaktren skal ta høyde fr frhld sm ikke kan frutsettes/frutses g derved legge inn i beregningene på en enkel måte. Det må derfr ved bruk av sikkerhetsfaktr vurderes m det aktuelle kravet ligger innenfr nrmal transprt g håndtering eller ikke. Fastsettelse av sikkerhetsfaktr er et frhld mellm emballasjeprdusent g vareprdusent, men det er vareprdusent sm er ansvarlig fr at det ikke ppstår brekkasje under transprt til frbruker. Eksempel på sikkerhetsfaktr Faktren kan være satt til SF = 3,5. Det betyr at dersm emballasjen er spesifisert til å tåle en trykkbelastning på 350kg, vil den gdkjennes g merkes fr belastning på 100kg under den type dynamiske frhld sm inntreffer under nrmal transprt g håndtering i Nrge. Emballasjen Utgangspunktet fr emballasjens styrke er valg av materiale g knstruksjn. Et svakt materiale kan utfrmes slik at det gir en knstruksjn med str styrke g et sterkt materiale kan svekkes gjennm valg til galt frmål (inkmpatible materialer), feil bearbeiding (stress, brudd eller knekkanvisninger), dårlig kunnskap etc. Dette gjelder perfrering, rivetape, trykk sm presser sammen bølgen ("fluten") i bølgepapp, påsetting av etiketter etc. I tillegg vil spesielt fuktighet svekke emballasjen g derved styrken vesentlig. Reduksjn av styrke pga. disse frhldene vil nrmalt være del av det arbeidet sm emballasjeleverandøren utfører sm del av utviklingsarbeidet. Pallmønster Det finnes i prinsippet t frskjellige måter å stable varer på en pall på (pallmønstre); søylemønster g frbandmønstre. Søylemønster innebærer at enkeltenheter stables på hverandre uten å verlappe med andre enheter. Denne stablefrmen gir maksimal styrke mht. trykkbelastning pga. at hjørnene har større krenkings-stivhet enn sidene, men stablefrmen gir dårlig stabilitet uten ekstra sikring med strekkfilm, strpp, bånd eller lignende. Frbandmønstre innebærer at enhetene på annethvert lag ligger frskjellig g derved låser hverandre i større eller mindre grad, men det reduserer trykkstyrken med ca. 40 %. Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 123 av 173

124 Fig 297 Søylemønster (sett fra langsiden) Frbandmønster (sett fra langsiden) Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 124 av 173

125 140 Krav til gdkjente Eurpaller Fakta: Materialer 11 brd i kvalitetstømmer 9 trespn eller massivt tre blkker 78 spiker Lengde 1200 mm (tleransegrense +8/-5 mm) Bredde 800 mm (tleransegrense +8/-5 x mm) Høyde 144 mm (tleransegrense +10/-0 x mm) Tunellhøyde (lysåpning mellm tpp- g bunnbrd) 100mm (tleransegrense +4/0 mm) Vekt Ca. 25 kg Arbeidsbelastning 1500 kg ved jevn belastning på hele pallen Tppbrdene skal ha en bredde på 22 til 25 mm Bunnbrdene skal ha en bredde på 22 til 24 mm g skal være skråskåret EUR-trepaller skal kun prduseres, repareres g merkes av gdkjente selskaper EUR-trepaller skal være prdusert i hht. kravene i UIC Cde Reparasjn skal gjøres i hht. kravene i UIC Cde Spikermønster: Tppbrd- senterklss Tppbrd- venstre hjørneklss Spikerhde med t bkstaver Merking: Venstre klss Senterklss Høyre klss (2 alternativer) EPAL merket kan være erstattet av merket til eurpeiske jernbaneselskaper. Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 125 av 173

126 Ikke gdkjente paller: Hvis det er en eller flere defekter på pallen, sm vist nedenfr er ikke pallen gdkjent. Pallen må repareres i henhld til UIC-kde Ett øvre eller nedre brd er skadet slik at mer enn en spiker eller skrue er synlig Ett brd mangler En klss mangler, eller er ødelagt slik at mer enn en spiker er synlig En vridd klss kan ikke stikke ut mer enn 10mm. Vridd klss Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 126 av 173

127 Ett brd er brukket på tvers eller diagnalt Mer enn t ytterbrd er skadet g mer enn en spiker eller skrue er synlig på hvert brd Andre krav (Dårlig almenntilstand): Lastekapasiteten kan ikke lenger garanteres (markspist eller råtten) Frurensing slik at prdukter kan bli ødelagte/skadet Stre fliser fra flere av klssene Beviselig benyttet ikke gdkjente materialer fr reparasjn, sm brd eller klsser av dårligere kvalitet ISPM nr. 15 ISPM nr. 15 er en internasjnal standard fr behandling g merking av treemballasje sm er i bruk i den internasjnale varehandelen. Standarden angir krav til varmebehandling eller gassing av trevirket eller selve treemballasjen med metylbrmid fr å drepe trelevende skgskadegjørere, g at dette er dkumentert ved merking av treemballasjen Standarden setter gså krav til avbarking av trevirket. Treemballasje sm krysser EUs ytre grenser skal være merket med dette symblet. Treemballasje sm prduseres g benyttes i Nrge er fritatt behandling g merking. Mer infrmasjn m ISPM 15 på Mattilsynets nettside. IPPC symblet, landkde, registreringsnummer, HT (fr heat treated), lisensnummer-år-måned ISPM 15 behandlede paller skal være merket på senterklssene på langsidene ISPM 15 merkingen kan gså være markert på senterklssene på krtsidene Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 127 av 173

128 141 Kravspesifikasjn fr gjenbruks 1/1 pall i plast STATUS: GJELDENDE STANDARD Vekt Pallen vekt skal være maks 18 kil Max last Dynamisk belastning, pallen må klare en last på kil plassert i en standard lagerrel eller autmatlager. Nedbøyning skal ikke være mer enn maks 4 cm Dimensjner ved maks last (SIS standard SS ) Max. ytre mål (LBH) 1203 x 803 x 151 mm Min. ytre mål (LBH) 1200 x 800 x 144 mm Tunnelåpning 800-side, min 90 mm, midtklss maks 150 mm g avstand mellm ytterklsser min 595 mm Tunnelåpning 1200-side, maks 103 mm g min 100 mm høy, midtklss maks 150 mm g avstand mellm ytterklsser min 900 Materiale Materialet skal tåle håndtering i + 40 ºC til -35 ºC Materialet skal tåle belastning av kil i + 50 ºC til -50 ºC på plant underlag Materialet skal ha egenskaper så pallen tåler strekning, defrmasjn innm de ppgitte temperaturer under hele livslengden. Med dette menes at pallen skal gå tilbake til pprinnelig frm etter belastning Brannklassifisering skal angis Fargepigment sm anvendes i pallen skal være fri fr tungmetaller. Med fri fr tungmetaller menes att summen av tungmetaller (Bly, Kadmium, Kvikksølv g Krm) ikke verstiger 75 ppm Pallen skal være 100 % resirkulerbar Pallen skal være antistatisk Egenskaper Kmpresjn kg, 5 paller med kil stablet på hverandre Pallen skal tåle ekspnering i nrdisk klima under minst livslengde under nrmal lagring utendørs, så sm sl, regn, snø etc. Friksjn på pallen verside, underside g under meiene skal være slik at pallen fungerer med en nrmal håndtering av gds med ulike materialtyper så sm plastkasse, bølgepapp, trepaller, halv g kvartpaller, etc. Friksjnen skal gså ha en beskaffenhet at den klarer en nrmal truckhåndtering med halvpall g helpall samt transprt av pallstabel på plastpaller Friksjnen skal hlde under pallens livslengde Nrm fr friksjn er EUR trepall Meienes underside skal ikke være knvekse g pallens meier skal maks være 3mm knkave Pallen skal ha en gd løsning fr å minimere kndens på pallens verside Mulighet fr å la væske renne vekk fra versiden på pallen Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 128 av 173

129 Merking g sprbarhet Pallen skal være merket med prdusent, material, prduksjnstid, maks last g gjenvinningssymbl samt hvem sm eier pallen Pallen skal videre merkes med lg eller annen merking slik at merkingen er synlig fra 2 sider Pallen skal ha 2 RFID-brikker sm partene blir enige m. Plasseringen skal være slik at de skal kunne avleses med fast eller mbil leser både fra begge side g fra ver g underside RFID -brikkene skal fungere i pallens livslengde Håndtering av pallen Pallen skal fungere ved manuell håndtering fra krt g langside, håndtering med plukktrucker g autmatlagerhåndteringssystem Pallen skal være tilpasset fr lagring i standard pallreler med 2 tverrstlper Pallen skal være tilpasset fr transprt på rullebaner (både baner med drift g rullebaner) g kjedetransprtører Pallen skal fungere i standard pallvendere, pallnedstablere g pallmagasiner Design Pallens utfrming skal ha lik dimensjnen på tppdekket g meiene er de samme Oversiden på meiene skal være utfrmet fr langside håndtering med truck Klsser ved truckgaffel åpninger skal vare utfrmet slik att truckgafler lett kan kmme inn i åpningene fr å frhindre påkjørsels skader Pallen skal ha innbygget håndtak fr manuell håndtering fra langside g skal ha en gd utfrming Pallen skal være utfrmet slik at ingen lmmer kan samle smuss, vann, etc. fr å minimere faren fr bakteriesamling Pallen skal være utfrmet fr rengjøring med trykkspyling g nedsenket i bad Pallen vil bli testet av eksterne institutter så sm Mattilsynet, Veritas g pallens materialets ttale miljømessige påvirkning Lastdekket / tppdekket skal være plant fr å ikke skade gds samt underlette manuell håndtering Pallen skal være lysegrå/grå eller annen nøytral farge Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 129 av 173

130 142 Kravspesifikasjn fr gjenbruks 1/2 pall i plast STATUS: GJELDENDE STANDARD Vekt Pallen vekt skal være maks 10 kil Max last Dynamisk belastning: pallen må klare en last på 500 kil plassert i en standard lagerrel eller autmatlager Statisk belastning (på gulv): 1000 kg Dimensjner ved maks last Maks ytre mål (LBH) 603 x 803 x 151 mm Minimum ytre mål (LBH) 597 x 797 x 147 mm Tunnelåpning 600-side, høyde mm, midtklss maks 150 mm g avstand mellm ytterklsser min 550 mm Tunnelåpning 800-side, høyde mm, Midtklss maks 150 mm g avstand mellm ytterklsser min 580 mm Materiale Materialet skal tåle håndtering i + 40 ºC til -35 ºC Materialet skal være HDPE eller andre materialer med tilsvarende styrke g livslengde Materialet skal ha egenskaper sm sikrer at pallen er mtstandsdyktig mt strekning g defrmasjn innen ppgitte temperaturer i hele pallens livslengde Brannklassifisering skal angis Sum tungmetaller (Bly, Kadmium, Kvikksølv g Krm) i fargepigmentet skal ikke verstige 100 ppm Pallen skal være vaskbar g 100 % resirkulerbar Egenskaper Pallen skal tåle nrmal utendørs lagring i nrdisk klima med ekspnering fr sl, regn, snø, etc. i minst pallens livslengde Friksjn på pallens verside, underside g under meiene skal være slik at pallen fungerer med en nrmal håndtering av gds med ulike materialtyper sm plastkasse, bølgepapp, trepaller, halv, kvartpaller, etc Friksjnen skal være knstant i pallens livslengde Nrm fr friksjn er EUR trepall Merking g sprbarhet Pallen skal være merket med prdusent, material, prduksjnstid, maks last g gjenvinningssymbl samt hvem sm eier pallen Pallen skal merkes med lg eller annen merking sm er synlig fra 2 sider Pallen skal ha minst 2 RFID-brikker av typen EPC Gen2. RFID-brikkene skal plasseres på begge krtsidene av pallen g skal kunne avleses med fast eller mbil leser. RFID-brikkene skal fungere i pallens livslengde ved nrmal bruk Pallens RFID-brikker skal identifiseres med EPC GRAI-96. Begge RFID-brikkene skal ha samme idnummer. Minimum brukerminne er 512 bit Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 130 av 173

131 Håndtering av pallen Pallen skal kunne håndteres manuelt fra krt g langside, samt fungere med plukktrucker g autmatlagerhåndteringssystem Pallen skal være tilpasset fr transprt på rullebaner (både baner med drift g rullebaner) g kjedetransprtører Pallen skal fungere i standard pallvendere, pallenedstablere g pallmagasiner Design Pallen skal være utfrmet slik at ingen lmmer kan samle smuss, vann, etc. Dette fr å minimere faren fr bakteriesamling Pallen skal være utfrmet fr rengjøring med trykkspyling g/eller nedsenket i bad Pallens/materialets samlede miljømessige påvirkning skal dkumenteres Lastdekket / tppdekket skal være plant fr ikke å skade gds samt underlette manuell håndtering Fargen skal være nøytral g praktisk Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 131 av 173

132 143 Kravspesifikasjn fr gjenbruks 1/3 pall i plast (fra NLP) STATUS: GJELDENDE STANDARD Vekt Pallens vekt skal være maks 8 kg Max last Dynamisk belastning: pallen må klare en last på minimum 200 kg i henhld til krav m nedsenking se dimensjner ved maks last, siste punkt Statisk belastning (på gulv): 400 kg Dimensjner ved maks last Maks ytre mål (LB) 403 x 803 mm Minimum ytre mål (LB) 397 x 797 mm Høyde: mm Tunnelåpning: mm Lysåpning: Nedsenking av tppdekket under vektbelastning skal lysåpning ikke være under 100 mm Materiale Materialet skal tåle håndtering i + 40 ºC til -35 ºC Materialet skal være HDPE eller andre materialer med tilsvarende styrke g livslengde Materialet skal ha egenskaper sm sikrer at pallen er mtstandsdyktig mt strekning g defrmasjn innen ppgitte temperaturer i hele pallens livslengde Brannklassifisering skal angis Sum tungmetaller (Bly, Kadmium, Kvikksølv g Krm) i fargepigmentet skal ikke verstige 100 ppm Pallen skal være vaskbar g 100 % gjenvinnbar Egenskaper Friksjn på pallens verside, underside g under meiene/ben skal være slik at pallen fungerer med en nrmal håndtering av gds med ulike materialtyper sm plastkasse, bølgepapp, trepall, halvpall, kvartpall, helpall, 1/3 pall etc Friksjnen skal være knstant i pallens livslengde Nrm fr friksjn er EUR trepall Merking g sprbarhet Pallen skal være merket med prdusent, material, prduksjnstid, gjenvinningssymbl, samt hvem sm eier pallen Pallen skal merkes med lg eller annen merking sm er synlig fra 2 sider Håndtering av pallen Pallen skal kunne håndteres fra begge sider, samt fungere med plukktrucker g autmatlagers håndteringssystem Pallen skal fungere i standard pallvendere, pallenedstablere g pallmagasiner Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 132 av 173

133 Design Pallen skal være utfrmet slik at ingen lmmer kan samle smuss, vann, etc. Dette fr å minimere faren fr bakteriesamling Pallen skal være utfrmet fr rengjøring med trykkspyling g/eller nedsenket i bad Pallens/materialets samlede miljømessige påvirkning skal dkumenteres Lastdekket / tppdekket skal være plant fr ikke å skade gds samt underlette manuell håndtering Fargen på pallen skal være nøytral Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 133 av 173

134 144 Kravspesifikasjn fr gjenbruks 1/4 pall i plast STATUS: MÅ AVTALES BILATERALT Gjenbruks 1/4 pall i plast er ikke en gdkjent pall i nrsk dagligvarebransje g må avtales bilateralt dersm den skal benyttes Kravspesifikasjn gjelder kun når det er etablert et retursystem fr slike paller. Størrelse, bruttmål 600 mm (ekspneringsfrnt) x 400 mm Lastevekt Pallen må tåle en vekt på 200 kg Lagring Pallen må kunne stå 4 stk. på en EUR pall ved plassering i støtlager/ autmatlager Utfrming Pallen med meier/ben må være slik at den kan håndteres med truck g/eller jekketralle Friksjn Pallen må ha kntinuerlig friksjn uten friksjnsbelegg slik at varene ikke sklir av Palledekk Dekket skal være plant g tilpasset feste fr strapping av film Ventilasjn gjennm dekket fr å unngå kndens Renhld Pallen skal være lett å hlde ren, uten ppsamling av restvann Farge Pallen bør være av nøytral farge, så den fremstår sm ren g attraktiv i butikk Materiale Pallen må være laget av et materiale sm tilfredsstiller myndighetskrav fr miljø g prdusentansvar g sm ikke innehlder tungmetaller Brannklassifisering skal angis g eventuell UV stabilisatr skal defineres Pallen skal være gjenvinnbar Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 134 av 173

135 145 Kravspesifikasjn gjenbruks 1/2 pall i tre STATUS: MÅ AVTALES BILATERALT Gjenbruks 1/2 pall i tre er ikke en gdkjent pall i nrsk dagligvarebransje g må avtales bilateralt dersm den skal benyttes Størrelse, Brutt-mål: 600 mm x 800 mm Pallen må utføres i tremateriale sm er dimensjnert fr gjenbruk, g dette innebærer at meier g platting må lages av ¾ - 1 brd (1,9 2,5 cm). Høyde fra gulvet g pp til undersiden av pall må være på 10 cm, tilsvarende kravet til eurpaller, slik at alle typer trucker g jekketraller kmmer under pallen, med eller uten last. Klssene på pallen må plasseres slik at jekketralle kan benyttes både på krtside g langside. Meier bør utfrmes på en måte sm gjør det lett å dra jekketralle ver, så den ikke setter seg fast. Pallen må være så sterk, at den ikke gir mer nedbøying enn det sm kreves etter testen i ISO (Nedbøyingstest, hvr akseptert grense fr nedbøying er 26 mm, ut fra ppgitte testbeskrivelser). Pallen må tåle en last på 500 kg. Ved mntering av pall skal det brukes skruer eller spiker sm ikke løsner g skader varene på pallen. Overflaten må ikke være så glatt at varene sklir av pallen. Pallen bør ikke veie mer enn 10kg Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 135 av 173

136 146 Kravspesifikasjn fr 1/3 g 1/2 engangspall i papp STATUS: MÅ AVTALES BILATERALT Engangs 1/3 g 1/2 pall i papp er ikke en gdkjent pall i nrsk dagligvarebransje g må avtales bilateralt dersm den skal benyttes Størrelsen på 1/3 pall, Brutt mål: 400 mm x 800 mm Størrelsen på ½ pall, Brutt mål: 600 mm x 800 mm Pallen må lages av en type pappmateriale, sm kan gjenvinnes sammen med butikkens øvrige papp/bølgepapp Høyden fra gulvet g pp til undersiden av pallen må være på 10 cm, tilsvarende kravet til EUR-paller, slik at alle typer trucker g jekketraller kmmer under pallen, med eller uten last, sm på en EUR-pall i dag Pallen må tåle en last på 250 kg, g gså tåle å bli utsatt fr belastninger sideveis. Den må tåle at tyngre varer lagres i en peride, uten at den synker sammen. (Nedbøyingstest bør være gjennmført før endelig prduksjn). Undersiden av pallemeiene må være mtstandsdyktige mt skrubbe-kjøring inn på lastebilene, samt at den må tåle fuktighet En engangspall i papp frventes å være en aktivitetspall, hvr jekketrallebruk fra krtsiden kan unnværes Overflaten på pallen må ikke være så glatt at varene sklir av. Det bør være en eller annen rdning sm hindrer dette. Pallen må være slik utfrmet, at pallen kan plastes med strekk-film helt ned til meiene Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 136 av 173

137 162 Anbefalt springsmetde i verdikjeden Spring ved bruk av pallemerking g EDI pakkseddel Den anbefalte metden fr spring innebærer merking av lastbærere med GS1 merkesystem kmbinert med EDI pakksedler (Advance Shipping Ntice (ASN)). Fr prdukter sm distribueres gjennm dagligvarekjedenes distribusjnslagre gjelder bransjens mfrente retningslinjer fr merking av D-pak g Pall, basert på GS1s standarder. Det er en frutsetning at hvert enkelt ledd i verdikjeden har et system sm kan lagre g prsessere paller/lgistiske enheter med unik identifikatr. Betydning av SSCC sm springsnøkkel på leveranser SSCC er den viktigste springsnøkkelen i verdikjeden. Til hver pall identifisert g merket med SSCC knyttes alle prdukter sm befinner seg på pallen, med full springsinfrmasjn (GTIN, batch/lt g hldbarhetsdat). Denne infrmasjnen sendes til kjøper i en EDI Pakkseddel. En frutsetning fr at springsinfrmasjnen frblir intakt er at en SSCC ikke gjenbrukes. Gjenbruk av SSCC vil medføre at en pall kan bli stppet i varemttaket, ved at mttakers IT-system vil tr at pallen er mttatt tidligere. Mttaker må dermed utstede en ny SSCC fr pallen, merke denne g knyttet innhldet på pallen pp til ny SSCC. Da pallen nå har fått en ny SSCC vil den ikke lenger fungere sm en felles springsnøkkel i verdikjeden. Ifm. en eventuell tilbakekalling/tilbaketrekking av prdukter vil dette kunne være kritisk. STAND har derfr besluttet følgende: «Fr handel i Nrge er det et krav at SSCC ikke skal gjenbrukes før etter minimum 6 år. Dette er frankret i Matlvens krav til minimum sprbarhet på 5 år. Dette mfatter gså prdukter sm ligger utenfr Matlvens mfang.» Sprbarhet hs g fra avsender Hvert frpakningsnivå (F-pak, D-pak g Pall) har et tildelt unikt GTIN g skal strekkdemerkes. På F-pak skal GTIN frtrinnsvis merkes med EAN-13 strekkdesymbl. D-pak skal være merket med en gdkjent strekkde g knyttes til pallens unike identifikasjn. Hver pall skal merkes med en GS1-128 palletikett. Etiketten innehlder en unik identifikasjn (SSCC) sm muliggjør knytning mellm D-pak på pall g batch/lt-nummer, lagret i avsenders IT systemer. Dersm pallen splittes eller endres (fr eksempel til en Blandingspall eller Ekspneringsenhet, må den identifiseres med en ny GS1-128 etikett g SSCC. Blandingspaller er ikke merket med prduktinfrmasjn. Prduktinfrmasjnen blir her knyttet mt pallens SSCC ved at hver enkelt D-pak skannes når pallen bygges. Når avsender har skapt knytningen mellm D-pak g pall, g sikret dette, kan infrmasjnen benyttes til å lage en EDI pakkseddel. EDI pakkseddel sendes deretter fra avsender til mttaker av prduktene. Partene er identifisert med GLN. Dette gir en entydig g sikker identifikasjn av partene, g er sentral fr sprbarhet. Pakkseddelen innehlder all relevant prduktinfrmasjn (GTIN, batch/lt-nummer g hldbarhetsinfrmasjn) m frsendelsen, samt at den knytter dette pp mt hver enkelt pall ved bruk av SSCC. Ved frsendelse skanner avsender samtlige utgående paller, g har dermed en éntydig knytning mellm det enkelte prdukt, dets tilhørende batcher g hvilken kunde sm mttar prduktet. Dette muliggjør samtidig en effektiv kntrll på at riktige prdukter sendes til kundene. Avsender sender EDI pakkseddel til mttaker til avtalt tid. Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 137 av 173

138 Sprbarhet hs mttaker Når varene ankmmer mttaker, vil hver enkelt pall bli skannet. All D-pak g palleinfrmasjn mttas i EDI pakkseddel. Ved bruk av EDI pakkseddel ivaretas springsinfrmasjnen, g frenkler varemttaket betydelig. Kblingen av prduktinfrmasjn skjer når mttaker skanner SSCC på den enkelte pall. Da kpler mttaker infrmasjn m prduktene (GTIN, batch/lt-nummer g hldbarhetsinfrmasjn, mt avsenderen (GLN). Fr Standardpaller kan all relevant infrmasjn skannes fra palleetikettene. Dermed får man en kntrll på at det er mttatt riktige prdukter samtidig sm det kan knyttes sprbarhetsinfrmasjn tilbake til den enkelte avsender/leverandør. Dette frenkler g sikrer deling av riktig springsinfrmasjn. Blandingspaller må splittes i varemttaket, g gjennm IT-støtte sikre at krrekt g lvpålagt springsinfrmasjn blir ivaretatt g kblet riktig. 166 Prduktmråder mfattet av retningslinjer fr spring, tilbakekalling g tilbaketrekking Retningslinjene mfatter sprbarhet fr: innsatsvarer, planter, dyr eller næringsmidler materialer g gjenstander sm er bestemt til å kmme i kntakt med, eller kan ha innvirkning på innsatsvarer eller næringsmidler. Retningslinjene anbefales benyttet på matvarer g nn-fd prdukter, unntatt legemidler. Områder sm ikke er beskrevet i retningslinjene Interne springssystemer Fôr, allergeniske praksiser g jrdbrukspraksiser, inkludert bruken av GMO-er Frhindring av frurensning (f.eks. desinfeksjnsmidler) Utvikling g implementering av kvalitetssikring i en bedrift Implementering av prdukt- g/eller pallmerkingssystemer sv. At mrådene ver ikke er beskrevet i retningslinjene betyr ikke at det ikke finnes bestemmelser m eller reguleringer av dette andre steder. Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 138 av 173

139 207 EDI-melding, distribusjnsfrm g frister Oversikt ver hvilke meldinger sm skal utveksles fr de ulike distribusjnsfrmer, med frister. Distribusjnsfrm - varer levert ver distributør EDI-melding Skal sendes? Frist Ordre Skal alltid sendes Iht. avtalt avtalt rdrestpptid Ordrekvittering Avtales bilateralt Umiddelbart etter mttak av rdre Ordrebekreftelse Skal alltid sendes Pakkseddel Skal alltid sendes Faktura Skal alltid sendes Etter leveranse Sendes senest 3 timer etter rdrestpptid. Fr leveranser med bestilling g henting samme dag gjelder bilaterale frister Ved EXW: 1 time før tidsvindu fr pplasting på bil starter, m ikke annet er bilateralt avtalt Ved Fritt levert: Sendes senest 1 time før lasten ankmmer kjøpers lager Fakturakvittering Avtales bilateralt Umiddelbart etter mttak av faktura Distribusjnsfrm - varer levert direkte til detaljist EDI-melding Skal sendes? Frist Ordre Skal alltid sendes Iht. avtalt avtalt rdrestpptid Ordrekvittering Avtales bilateralt Umiddelbart etter mttak av rdre Ordrebekreftelse Avtales bilateralt Pakkseddel Sendes nrmalt ikke. Må avtales bilateralt Faktura Skal alltid sendes Etter leveranse Sendes senest 3 timer etter rdrestpptid. Fr leveranser med bestilling g henting samme dag gjelder bilaterale frister Sendes senest 1 time før lasten ankmmer detaljist Fakturakvittering Avtales bilateralt Umiddelbart etter mttak av faktura Distribusjnsfrm - varer levert via crssdck EDI-melding Skal sendes? Frist Ordre Skal alltid sendes Iht. avtalt avtalt rdrestpptid Ordrekvittering Avtales bilateralt Umiddelbart etter mttak av rdre Ordrebekreftelse Skal alltid sendes Pakkseddel Skal alltid sendes Faktura Skal alltid sendes Etter leveranse Sendes senest 3 timer etter rdrestpptid. Fr leveranser med bestilling g henting samme dag gjelder bilaterale frister Ved EXW: 1 time før tidsvindu fr pplasting på bil starter, m ikke annet er bilateralt avtalt Ved Fritt levert: Sendes senest 1 time før lasten ankmmer kjøpers lager Fakturakvittering Avtales bilateralt Umiddelbart etter mttak av faktura Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 139 av 173

140 197 Implementere EDI i varehandelen I det etterfølgende gis det en intrduksjn fr de sm skal implementere EDI i varehandelen hvr STAND sine retningslinjer skal benyttes. Før utveksling av EDI kan finne sted må det inngås en EDI Utvekslingsavtale. I denne spesifiseres all relevant infrmasjn, sm: Hvilke parter sm mfattes av EDI-avtalen Kntaktpersner fr ulike funksjner hs kunde g leverandør Adresser sm skal brukes ved utveksling av EDI-meldinger Hvilke EDI-meldinger sm skal utveksles Hvilket frmat g versjn av EDI-meldinger sm benyttes Hvilken måte EDI-meldingene skal utveksles på I tillegg skal det i utvekslingsavtalen angis alle bilaterale avtaler knyttet til EDI-samhandling. Bilaterale avtaler skal inngås på alle mråder hvr det fremkmmer avvik fra øvrige retningslinjer i STAND, sm invlverer EDI. Dette kan være på: Prsesser Tidsfrister Innhld i EDI-meldinger Nen viktige avklaringer Gyldige frmater på meldinger STAND støtter t hvedfrmater; EANCOM, basert på UN EDIFACT-frmat XML, egenutviklet g tilpasset EANCOM-frmat, med unntak av faktura sm er tilpasset e2b Faktura I tillegg aksepterer nen kunder andre frmater, men beskrivelse av disse er ikke del av retningslinjene fr STAND. De mest brukte av andre frmater er EHF, utviklet av DIFI g bligatrisk i bruk mt ffentlig sektr e2b Faktura Begge disse er XML-basert Utvekslingsmåter Det finnes ulike måter å utveksle EDI-meldinger på. Dette er ikke regulert i STAND, men avtales mellm partene. De mest relevante utvekslingsmåter er: Utveksle meldinger via en pstkassefunksjn. Dette invlverer en tredje-part sm flytter inn- g utgående meldinger mellm kundens g leverandørens pstbks Kunde g leverandør avtaler at meldinger sendes direkte til hverandres server uten å gå veien m tredjepart Leverandør sender g mttar meldinger via en web-prtal Validering av meldinger Nen kunder krever at meldinger de skal mtta er testet ved bruk av GS1 Nrway s valideringstjeneste, før rdinær meldingsutveksling kan finne sted. Dette er en kstnadsfri tjeneste fr brukerne, finansiert av dagligvarekjedene, g administrert av GS1 Nrway. Tjenesten er web-basert g derfr alltid tilgjengelig. Tjenesten baserer seg på at bruker laster pp en fil med den melding sm ønskes testet. I løpet av få sekunder vil denne være testet, g man får tilbake et dkument sm viser m, g hva sm eventuelt er feil i meldingen. Følgende meldinger er tilgjengelig fr validering: Ordrekvittering Ordrebekreftelse Pakkseddel Faktura Både XML g EANCOM-frmat støttes. Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 140 av 173

141 Tilgang til tjenesten kan bestilles på Intrduksjn til teknisk dkumentasjn EDI I det etterfølgende beskrives frhld sm uavhengig av hvilket frmat EDI-meldinger utveksles på er felles g må vurderes/tas hensyn til ved implementering av EDI. Målgruppen fr dkumentasjnen er teknisk persnale sm skal implementere EDI i IT-løsningene hs kunde eller leverandør. Det anbefales likevel sterkt at dkumentasjnen gjennmgås sammen med frretningssiden hs kunde/leverandør, da det på en rekke mråder beskrives detaljert hva sm må tas stilling til fr at frventet samhandling skal kunne finne sted. Teknisk dkumentasjn beskriver meldingsflyt g samhandlingsaktiviteter knyttet til dette fr alle prsesser hvr EDI blir brukt, g mhandler meldingene: Ordre Ordrekvittering Ordrebekreftelse Pakkseddel Faktura Fakturakvittering Da meldinger g samhandling kan variere fr de enkelte distribusjnsfrmer er dkumentasjnen delt i tre deler, én fr hver av distribusjnsfrmene: Leveranse ver distributør Leveranse direkte til detaljist Crssdck Retningslinjene legger vekt på at utveksling av meldinger g samhandling skal skje etter enkle g versiktlige prinsipper sm gså gjør kntrll g ppfølging enklest mulig. Til trss fr dette må det inngås bilaterale avtaler på en rekke mråder. Disse er beskrevet fr hver distribusjnsfrm g prsess i etterfølgende dkumentasjn. Bilaterale avtaler skal dkumenteres i EDI utvekslingsavtale. Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 141 av 173

142 Fig 218 Områder hvr bilaterale avtaler kan inngås: Om Ordrekvittering skal sendes Frist fr rdrebekreftelse dersm bestilling g henting samme dag Om Avvik fra frist på pakkseddel ved EXW Om Fakturakvittering skal sendes Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 142 av 173

143 Fig 219 Områder hvr bilaterale avtaler kan inngås: Ordre Om rdretype Prgnse skal brukes, g hvrdan denne prsessen skal gjennmføres Om rdretype Industrirdre/representantrdre skal brukes, g hvrdan denne prsessen skal gjennmføres dersm denne avviker fra rdinær prsess Ønsket leverings-/hentedat. Om følgende kder skal brukes: Seneste leveringstidspunkt Tidligste leveringstidspunkt Leveringsønske i uke sm begynner med Om Fritekstinfrmasjn skal kunne angis, g hvilke tilhørende kder sm skal brukes Ordrebekreftelse Om Kvantum sm leveres skal angis. Ikke anbefalt å ta med da avvik fra bestilt legges i et eget felt beregnet fr dette Om Tilgjengelighetsdat på vare ved midlertidig utslgt skal angis Om Fritekstinfrmasjn skal kunne angis, g hvilke tilhørende kder sm skal brukes Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 143 av 173

144 Fig 220 Områder hvr bilaterale avtaler kan inngås: Pakkseddel Om Antall lastbærere sm inngår i pallutvekslingsrdningen skal angis Om Antall pallplasser sm frsendelsen pptar på bil skal angis Om Ekspneringsenhet skal angis på Pakkseddel nivå 3 Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 144 av 173

145 Fig 221 Områder hvr bilaterale avtaler kan inngås: Om Enkel eller avansert variant av fakturakvittering skal sendes Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 145 av 173

146 Fig 222 Områder hvr bilaterale avtaler kan inngås: Om Ordrekvittering skal sendes Om Ordrebekreftelse skal sendes Frist fr rdrebekreftelse dersm bestilling g henting samme dag Om Pakkseddel skal sendes Om Fakturakvittering skal sendes Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 146 av 173

147 Fig 223 Områder hvr bilaterale avtaler kan inngås: Ordre Om rdretype Industrirdre/representantrdre skal brukes, g hvrdan denne prsessen skal gjennmføres dersm denne avviker fra rdinær prsess Ønsket leverings-/hentedat. Om følgende kder skal brukes: Seneste leveringstidspunkt Tidligste leveringstidspunkt Leveringsønske i uke sm begynner med Om Fritekstinfrmasjn skal kunne angis, g hvilke tilhørende kder sm skal brukes Ordrebekreftelse Om Kvantum sm leveres skal angis. Ikke anbefalt å ta med da avvik fra bestilt legges i et eget felt beregnet fr dette Om Tilgjengelighetsdat på vare ved midlertidig utslgt skal angis Om Fritekstinfrmasjn skal kunne angis, g hvilke tilhørende kder sm skal brukes Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 147 av 173

148 Fig 224 Områder hvr bilaterale avtaler kan inngås: Pakkseddel Om Antall lastbærere sm inngår i pallutvekslingsrdningen skal angis Om Antall pallplasser sm frsendelsen pptar på bil skal angis Om Ekspneringsenhet skal angis på Pakkseddel nivå 3 Om Mengde (bestilt kvantum) skal angis (kan bare brukes dersm rdrebekreftelse ikke benyttes) Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 148 av 173

149 Fig 225 Områder hvr bilaterale avtaler kan inngås: Om Enkel eller avansert variant av fakturakvittering skal sendes Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 149 av 173

150 Fig 226 Områder hvr bilaterale avtaler kan inngås: Om Ordrekvittering skal sendes Frist fr rdrebekreftelse dersm bestilling g henting samme dag Om Avvik fra frist på pakkseddel ved EXW Om Fakturakvittering skal sendes Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 150 av 173

151 Spesielle frhld ved Crssdck Erstatningsvare (alternativ vare) Bruk av erstatningsvarer må avtales bilateralt. Erstatningsvarer kan benyttes i frbindelse med kundepakkede leveranser. Prinsippet er at pprinnelig vare sm er bestilt, blir erstattet av alternativ vare fra leverandør. Leverandør g kunde har på frhånd avtalt hvilke varer sm skal kunne erstattes. Ordrebekreftelse fr å beskrive avvik mellm hvilket prdukt sm er bestilt g hvilket sm blir levert benyttes ikke i dette tilfellet. Det kan frekmme at én varelinje kan bli erstattet med flere erstatningsvarer. Tilleggs-varelinjer Bruk av tilleggs-varelinjer må avtales bilateralt. Tilleggs-varelinjer kan benyttes i frbindelse med kundepakkede leveranser. Prinsippet er at tilleggs-varelinjer benyttes dersm varen ikke er bestilt i pprinnelig rdre, men bestilles i ettertid (fr eksempel pr. telefn). Leverandør g kunde har på frhånd avtalt hvilke varer sm skal kunne erstattes. Ordrebekreftelse benyttes ikke i dette tilfellet. Kundepakkede leveranser fra leverandør Identifisering av sluttkunde/sluttmttaker Ved kundepakkede leveranser fra leverandør er hvedregelen at sluttmttakeren identifiseres med GLN i rdremeldingen. I spesielle situasjner hvr leverandøren ikke har tilgang til GLN, kan kunden sende med sluttmttakers navn g adresseinfrmasjn. Håndteringsinstruks Ved kundepakkede leveranser fra leverandør har kundene behv fr å få angitt detaljert transprtinfrmasjn/håndteringsinstruks ved crssdcking på transittlager. Denne type infrmasjn utveksles i rdremeldingen. Håndteringsinstruks sm sendes fra kunde til leverandør, angis sm et strukturert fri-tekst felt. Angivelse av SSCC Hver enhet av kundepakkede leveranser skal merkes med SSCC. Infrmasjn m de enkelte enheter g knytning til SSCC sendes i pakkseddelen. Parter Ved Crssdck skal Kjøper eller Varemttaker identifisere samlastingsterminalen. Sluttmttaker skal da identifisere den sm mttar varene, sm kan være et lager eller en detaljist. Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 151 av 173

152 Fig 227 Områder hvr bilaterale avtaler kan inngås: Ordre Ønsket leverings-/hentedat. Om følgende kder skal brukes: Seneste leveringstidspunkt Tidligste leveringstidspunkt Leveringsønske i uke sm begynner med Om Fritekstinfrmasjn skal kunne angis, g hvilke tilhørende kder sm skal brukes Ordrebekreftelse Om Kvantum sm leveres skal angis. Ikke anbefalt å ta med da avvik fra bestilt legges i et eget felt beregnet fr dette Om Tilgjengelighetsdat på vare ved midlertidig utslgt skal angis Om Fritekstinfrmasjn skal kunne angis, g hvilke tilhørende kder sm skal brukes Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 152 av 173

153 Fig 228 Områder hvr bilaterale avtaler kan inngås: Pakkseddel Om Antall lastbærere sm inngår i pallutvekslingsrdningen skal angis Om Antall pallplasser sm frsendelsen pptar på bil skal angis Om Ekspneringsenhet skal angis på Pakkseddel nivå 3 Om Erstatningsvare skal kunne leveres Om Tilleggsvarelinjer skal kunne legges på i leveransen/pakkseddelen Om Sluttmttaker av leveransen skal kunne angis på linjenivå Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 153 av 173

154 Fig 229 Områder hvr bilaterale avtaler kan inngås: Om Enkel eller avansert variant av fakturakvittering skal sendes Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 154 av 173

155 205 EDI Utvekslingsavtale Denne avtalen er et vedlegg til hvedavtalen mellm kunde g leverandør, g skal avklare gjensidige frventninger til hvrdan EDI-trafikken mellm partene skal reguleres. Avtalen skal bidra til en tydelig g enhetlig implementering av EDI mellm kunde g leverandør. Avtalen mfatter ikke juridiske frhld. Dette dekkes gjennm hvedavtalen mellm partene. Avtalen er inngått mellm følgende parter: KUNDE Navn på KUNDE Representert ved navn Telefn E-pst Omfatter følgende virksmheter Sted Dat Underskrift LEVERANDØR Navn på LEVERANDØR Representert ved navn Telefn E-pst Omfatter følgende virksmheter Sted Dat Underskrift Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 155 av 173

156 Rller g kntaktpersner Følgende kntakter skal brukes ved henvendelser knyttet til gjennmføring av avtalen: KUNDE Funksjn Kntaktinf EDI-ansvarlig Navn Telefn/mbil E-pst <Her kan det beskrives hvilke mråder denne funksjnen dekker> Integrasjn Navn Telefn/mbil E-pst <Her kan det beskrives hvilke mråder denne funksjnen dekker> Teknisk infrastruktur/it Navn Telefn/mbil E-pst <Her kan det beskrives hvilke mråder denne funksjnen dekker> Prsess/ Navn Frretningsmessige frhld Telefn/mbil E-pst <Her kan det beskrives hvilke mråder denne funksjnen dekker> Andre Navn Telefn/mbil E-pst <Her kan det beskrives hvilke mråder denne funksjnen dekker> LEVERANDØR Funksjn Kntaktinf EDI-ansvarlig Navn Telefn/mbil E-pst <Her kan det beskrives hvilke mråder denne funksjnen dekker> Integrasjn Navn Telefn/mbil E-pst <Her kan det beskrives hvilke mråder denne funksjnen dekker> Teknisk infrastruktur/it Navn Telefn/mbil E-pst <Her kan det beskrives hvilke mråder denne funksjnen dekker> Prsess/ Navn Frretningsmessige frhld Telefn/mbil E-pst <Her kan det beskrives hvilke mråder denne funksjnen dekker> Andre Navn Telefn/mbil E-pst <Her kan det beskrives hvilke mråder denne funksjnen dekker> Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 156 av 173

157 Meldinngsutveksling Dette kapittelet beskriver på hvilken måte partene har avtalt at meldingene skal utveksles, g hvr meldinger skal sendes. Begge parter har et gjensidig ansvar fr å infrmere hverandre m frhld sm påvirker eller kan påvirke infrmasjnsutvekslingen, uansett hvilke utvekslingsmåter sm velges. Legg gjerne inn egen tekst sm best beskriver utvekslingsmåten. Utvekslingsmåte Beskrivelse/krav/frutsetninger Sett X fr utvekslingsmåte Alternativ 1: Pstbks hs meldingsfrmidler Partene utveksler meldinger via en pstbks hs 3. part. Partene bærer egne kstnader ved leie av pstbks, trafikkavgift per sendte melding, g eventuelle tilleggstjenester sm 3. part utfører på vegne av parten Alternativ 2: Kmmunikasjnstype Alternativ 3: Web-prtal Begge parter sender meldinger direkte til hverandres server Kan være vha FTP/SFTP eller andre kmmunikasjnsfrmer. Dette alternativet er nrmalt kstnadsfritt utver egne kstnader med å etablere kmmunikasjnsfrmen Leverandør sender g mttar meldinger via web-prtal Kstnader med bruk av denne bæres av leverandør. Alternativ 4: Annet Beskrivelse av andre frmer fr utveksling sm ikke dekkes av alternativ 1-3 Kmmentarer til utvekslingsmåte Adresseringsmåter/hvr meldinger skal sendes eller plasseres/identifikasjn av filer etc. Det ppfrdres til at sensitiv infrmasjn/passrd etc. ikke beskrives i selve avtalen, men utveksles direkte mellm aktørene på en sikker måte Meldinger TIL kunde Meldinger TIL leverandør Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 157 av 173

158 DEL 1: Gjelder fr distribusjnsfrm leveranser ver distributør Omfatter alle kategrier varer levert ver distributør. Ordretypen vil være Nrmalrdre eller Industrirdre/representantrdre. Ordretypen Prgnse må avtales spesielt m den skal brukes. Omfatter alle leveringsbetingelser. Meldinger g frmater Følgende meldinger skal utveksles: Meldinger sm brukes Ordre Ordrekvittering Ordrebekreftelse Pakkseddel Faktura Fakturakvittering Frmat g versjn Frmat Kmmentar Meldinger i grønt er påkrevde meldinger fr denne prsessen, mens meldinger i rødt kan avtales bilateralt. Bilaterale avtaler Alle avvik fra gjeldende retningslinjer skal spesifiseres i dette dkumentet fr å være gyldige i samhandlingen. Det må tilstrebes fra begge parter å så langt mulig tilpasse seg gjeldende prsesser g standarder fr meldingene, slik at avvikene blir færrest mulig. Avvik kan være knyttet til hvrdan prsesser gjennmføres, eller til bruk/innhld i meldinger. Ved at avvik er spesifisert i dette dkumentet bidrar det til en frutsigbarhet fr begge parter slik at rutiner g prgramvare sm understøtter prsessene kan tilpasses i virksmhetene. Prsesser Avvik fra beskrivelse i brukerprfil på hvrdan prsessene skal gjennmføres Avvikende frister fr når meldinger skal sendes Ordrebekreftelse Pakkseddel Annet Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 158 av 173

159 Innhld i meldinger Alle infrmasjnsfelter sm i retningslinjene er ppført sm SKAL, eller SKAL DERSOM et gitt kriterium er ppfylt, skal alltid sendes. Infrmasjnsfelter sm er ppført sm KAN sendes, er i utgangspunktet tilleggsinfrmasjn sm ikke er påkrevd må sendes. Det er derfr ikke knyttet spesielle behandlingsregler til dette hs mttaker. Dersm avsender ønsker at mttaker skal agere på dette på en måte sm ikke er beskrevet i retningslinjene, må dette beskrives under. Melding Infrmasjnsfelt Beskrivelse på hvrdan dette brukes Ordre Ordrekvittering Ordrebekreftelse Pakkseddel Faktura Fakturakvittering Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 159 av 173

160 DEL 2: Gjelder fr distribusjnsfrm leveranser direkte til detaljist Prsessen mfatter alle prduktkategrier sm leveres direkte til detaljist. Ordretypen vil være Nrmalrdre eller Industrirdre/representantrdre Omfatter alle leveringsbetingelser hvr leverandør er ansvarlig fr transprt. Meldinger g frmater Følgende meldinger skal utveksles: Meldinger sm brukes Ordre Ordrekvittering Ordrebekreftelse Pakkseddel Faktura Fakturakvittering Frmat g versjn Frmat Kmmentar Meldinger i grønt er påkrevde meldinger fr denne prsessen, mens meldinger i rødt kan avtales bilateralt. Bilaterale avtaler Alle avvik fra gjeldende retningslinjer skal spesifiseres i dette dkumentet fr å være gyldige i samhandlingen. Det må tilstrebes fra begge parter å så langt mulig tilpasse seg gjeldende prsesser g standarder fr meldingene, slik at avvikene blir færrest mulig. Avvik kan være knyttet til hvrdan prsesser gjennmføres, eller til bruk/innhld i meldinger. Ved at avvik er spesifisert i dette dkumentet bidrar det til en frutsigbarhet fr begge parter slik at rutiner g prgramvare sm understøtter prsessene kan tilpasses i virksmhetene. Prsesser Avvik fra beskrivelse i brukerprfil på hvrdan prsessene skal gjennmføres Avvikende frister fr når meldinger skal sendes Ordrebekreftelse Annet Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 160 av 173

161 Innhld i meldinger Alle infrmasjnsfelter sm i retningslinjene er ppført sm SKAL, eller SKAL DERSOM et gitt kriterium er ppfylt, skal alltid sendes. Infrmasjnsfelter sm er ppført sm KAN sendes, er i utgangspunktet tilleggsinfrmasjn sm ikke er påkrevd må sendes. Det er derfr ikke knyttet spesielle behandlingsregler til dette hs mttaker. Dersm avsender ønsker at mttaker skal agere på dette på en måte sm ikke er beskrevet i retningslinjene, må dette beskrives under. Melding Infrmasjnsfelt Beskrivelse på hvrdan dette brukes Ordre Ordrekvittering Ordrebekreftelse Pakkseddel Faktura Fakturakvittering Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 161 av 173

162 DEL 3: Gjelder fr distribusjnsfrm Crssdck Prsessen mfatter alle varer sm inngår i Crssdck. Ordretypen vil være Crssdck. Omfatter alle leveringsbetingelser. Meldinger g frmater Følgende meldinger skal utveksles: Meldinger sm brukes Ordre Ordrekvittering Ordrebekreftelse Pakkseddel Faktura Fakturakvittering Frmat g versjn Frmat Kmmentar Meldinger i grønt er påkrevde meldinger fr denne prsessen, mens meldinger i rødt kan avtales bilateralt. Bilaterale avtaler Alle avvik fra gjeldende retningslinjer skal spesifiseres i dette dkumentet fr å være gyldige i samhandlingen. Det må tilstrebes fra begge parter å så langt mulig tilpasse seg gjeldende prsesser g standarder fr meldingene, slik at avvikene blir færrest mulig. Avvik kan være knyttet til hvrdan prsesser gjennmføres, eller til bruk/innhld i meldinger. Ved at avvik er spesifisert i dette dkumentet bidrar det til en frutsigbarhet fr begge parter slik at rutiner g prgramvare sm understøtter prsessene kan tilpasses i virksmhetene. Prsesser Avvik fra beskrivelse i brukerprfil på hvrdan prsessene skal gjennmføres Avvikende frister fr når meldinger skal sendes Ordrebekreftelse Pakkseddel Annet Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 162 av 173

163 Innhld i meldinger Alle infrmasjnsfelter sm i retningslinjene er ppført sm SKAL, eller SKAL DERSOM et gitt kriterium er ppfylt, skal alltid sendes. Infrmasjnsfelter sm er ppført sm KAN sendes, er i utgangspunktet tilleggsinfrmasjn sm ikke er påkrevd må sendes. Det er derfr ikke knyttet spesielle behandlingsregler til dette hs mttaker. Dersm avsender ønsker at mttaker skal agere på dette på en måte sm ikke er beskrevet i retningslinjene, må dette beskrives under. Melding Infrmasjnsfelt Beskrivelse på hvrdan dette brukes Ordre Ordrekvittering Ordrebekreftelse Pakkseddel Faktura Fakturakvittering 198 Meldingsbeskrivelse EANCOM Meldingsbeskrivelsen er ikke inntatt i dette dkumentet, men kan lastes ned separat fra nedlastinger. 199 Meldingsbeskrivelse XML Meldingsbeskrivelsen er ikke inntatt i dette dkumentet, men kan lastes ned separat fra nedlastinger. Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 163 av 173

164 200 Endringslgg gjeldende versjn vs tidligere versjner a v STAND Elektrnisk utveksling av handelsinfrmasjn i dagligvarebransjen 200 Endringslgg gjeldende versjn vs tidligere versjner Versjn desember 2017 Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 164 av 173

165 Endringslgg Denne lggen beskriver verrdnet g krtfattet alle endringer sm gjøres på STAND EDI. Fr full versikt må de respektive dkumentene gjennmgås Hensikt med lggen er på en krtfattet måte beskrive hva sm er endret ift frrige versjn, fr enklere å vurdere m det er behv fr endringer i egne prsesser/rutiner eller prgramvare. Sjekk derfr alltid lggen ved ny versjn av STAND EDI! Versjn/ Del Melding Endring fra frrige versjn dat Ordrebekreftelse Fjernet den ene frekmsten 29 (Ordre kntrllert fr vareinf) i BGM. Ref. tabell-versikt side 31. Er ikke relevant. Rettet feil i eksempler Pakkseddel Lagt inn flere gyldige kder i tabell 7065 Pakningstyper PCI: Kde 30 er endret til 33E pga eurpeisk harmnisering GIN: Kde SS er endret til BJ pga eurpeisk harmnisering RFF SG endret fra n6 til an6 Rettet feil i eksempler Alle Rettet pp feil mellm dkumentasjn g tilhørende XSD-skjema meldinger Ordre RequestedDeliveryDate/DateCde endret til SKAL OrderDetails/BaseItemDetails/PackageUnitType endret til KAN Ordrekvittering RequestedDeliveryDate/DateCde endret til SKAL Ordrebekreftelse OrderRespnse/MessageNumber endret til SKAL Fjernet den ene frekmsten 29 (Ordre kntrllert fr vareinf) i CnfirmatinStatus. Ref. tabell-versikt side 17. Er ikke relevant. RequestedDeliveryDate/DateCde endret til SKAL DeliveryDate/DateCde endret til SKAL Pakkseddel OrderRespnse/MessageNumber endret til SKAL 1.01/ / Alle Lagt inn SKAL-felt Cmmn Access Respnse i UNH-segmentet, fr å kunne identifisere meldingen sm STAND013-melding 3 Alle Ferdigstilt XML Lagt inn SKAL-felt MessageVersin i Order/OrderRespnse/DeliveryNte/Invice/ApplicatinRespnse, fr å kunne identifisere meldingen sm STAND013-melding 1-5 Ny struktur på dkumentasjn. Gamle versjner er harmnisert mt hverandre. Erstatter følgende versjner av tidligere publiserte meldinger: Dagligvare DEDIP: Bestilling / Ordre v.7 Ordrebekreftelse v.4 Pakkseddel v.7 Guideline Hvrdan implementere DEDIP pakkseddel v.1.1 Faktura v.6 Fakturakvittering v. 7. april 2006 Dagligvare XML: Bestilling v.1.41 Ordrebekreftelse v.1.2 Pakkseddel v.1.5 E2b Faktura Dagligvare v E2b Fakturabekreftelse v Utarbeidet beskrivelser fr prsessene Nrmalrdre distributør Nrmalrdre detaljist Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 165 av 173

166 Crssdck. Prsessene er gjennmgått av DMF LOG g DLF LK, besluttet av STAND 24. nv 2015, g danner utgangspunkt fr STAND013. Det er en frutsetning fr full frståelse av STAND013 at del 1 er grundig gjennmgått. Her står gså en del endringer bl.a. knyttet til frister sm ikke er spesifisert i denne endringslggen. 2 Ordre BGM Ordretyper: Fjernet Hastebestilling g Kampanjerdre. Bestilling endret navn til Nrmalrdre Frhåndsrdre endret navn til Prgnse Industrirdre endret navn til Industrirdre/representantrdre Respnskde: Ny kde Z1 er lagt inn. Erstatter tidligere AE. Z1 innebærer at det avtales bilateralt m rdrekvittering g/eller rdrebekreftelse skal sendes. TOD (leveringsbetingelser) Er fjernet i sin helhet. Har ingen funksjn i dag. Leveringsbetingelser inngår sm del av den kmmersielle avtalen mellm partene. Ordrekvittering Ordrebekreftelse Nytt navn fr rdrebekreftelse Light. Bruker meldingen ORDRSP, men har kun funksjnskde 12 Ikke behandlet sm gyldig kde. Er ellers identisk med tidligere versjn. Endret navn fra ekte/fullgd/fullverdig rdrebekreftelse til kun rdrebekreftelse TOD (leveringsbetingelser) Fjernet sm følge av at den er fjernet i rdre LIN Funksjnskde Kde 5 fjernet. Brukes ikke, g er heller ikke ønsket/planlagt brukt av kjedene PIA Erstatningsvare Kde 3 Erstatningsvare med tilhørende C212 er fjernet. Infrmasjn m dette utveksles i dag via EPD/Tradeslutin DTM Tilgjengelighetsdat ved midlertidig utslgt Lagt inn teksten sm DMF g DLF ble enig m g sm ppfrdrer til at leverandører g kunder tilrettelegger sine systemer til å sende g bruke denne infrmasjnen aktivt QVA Kde fr årsak til avvik Fjernet kde QT (Justert pga kvantumsrabatt g/eller pallelag) QTY Alternativ 2 sm beskriver resting Fjernet da restntering ikke er i bruk, g heller ikke er planlagt å tas i bruk SG 32 LOC/QTY/DTM Fjernet sm følge av at resting ikke brukes Pakkseddel Frhld mellm rdre g pakkseddel Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 166 av 173

167 Presisert hvilke regler sm gjelder ved eventuell pakkseddelsplitt fr de enkelte prsesser, g ved ulike leveringsbetingelser BGM Fjernet funksjnalitet sm tillater at en avsendt pakkseddel kan kanselleres. Er ikke i bruk, g kjedene har heller ikke planlagt å ta dette i bruk RFF Fjernet kde AAK sm følge av at kansellering av tidligere avsendt pakkseddel ikke tillates TOD (leveringsbetingelser) Fjernet sm følge av at den er fjernet i rdre/rdrebekreftelse EQD Nytt KAN-segment med kde Z09 sm angir antall paller/kasser av hver type sm inngår i pallutvekslingsrdningen EQD Nytt KAN-segment med kde Z10 sm angir antall pallplasser sm frsendelsen pptar på bil CPS Frpakningsnummer Manglet SKAL/KAN kde. Er lagt inn sm SKAL datasegment Hierarki Endret til et SKAL dataelement. Feil i dagens brukerveiledning Nivå i frpakningshierarki Fjernet. Ikke i bruk PAC Endret til et SKAL-segment, siden pakkseddel nå kun gdtas på nivå 3 g 4 g skal være merket Tabell ver frpakningskder Nye kder lagt inn. Lagt inn klnne i tabell sm viser hvilke pakningstyper sm er gdkjente til bruk i pakkseddel Antall klli Presisert at antall nå skal stå i relasjn til paller Pakkeinfrmasjnskde Fjernet kde 50 g 51, siden dette dataelementet nå relaterer seg til paller. MEA Presisert at med mål, så menes det mål på pall Tilleggsinfrmasjn Lagt inn nye kder sm skal erstatte de gamle. PCI Endret til et SKAL-segment sm følge av at pakkseddel nå kun aksepteres på nivå 3 g 4, g at PCI derfr alltid skal sendes Merkeinstruks Kde 17 fjernet da den kun gjelder fr pakksedler nivå 2, sm ikke lenger tillates Ny kde 30 (SSCC) er lagt til. Erstatter 30E sm ikke lenger er gyldig kde. Frsendelsesmerking Fjernet, sm følge av at kde 17 (ver) utgår GIN Endret til et SKAL-segment sm følge av at SSCC alltid skal sendes. Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 167 av 173

168 Nummer fra-til Fjernet sm følge av at flere SSCC i samme GIN-segment er fjernet. Denne var tidligere aktuell pga nivå 2 sm ikke lenger aksepteres RFF Bestillingsnummer ved tilleggs-varelinjer Endret fra SKAL til KAN. Feil i tidligere dkumentasjn DTM Dattype Nye kder Z15 g Z17 med ny definisjn er lagt til. Gamle kder med «unøyaktig» definisjn/manglende samsvar med STAND001 g STAND005 tillates i en vergangsfase Faktura Faktura har ikke hatt fkus ved utarbeidelse av STAND013, da fkuset har vært på de lgistiske sidene ved meldingene. Det gjenstår derfr en gjennmgang av faktura med øknmiressurser med sikte på å få en pprydding i kder, spesielt knyttet til avgifter/tillegg/fradrag, g hvrdan disse skal representeres i faktura. Det antas at faktura kan frenkles vesentlig når en pprydding er fretatt. Fakturakvittering En knkret endring er imidlertid besluttet ved denne revisjnen: Samlefaktura er ikke lenger tillatt. DTM Fakturaperide Fjernet sm følge av at samlefaktura ikke lenger er tillatt Denne meldingen har vært del av tidligere standard, men har i liten grad blitt implementert. Den er nå vedtatt av STAND sm del av STAND013 g tilbys de leverandører sm ønsker det, gjennm bilateral avtale med den enkelte kjede Tydeliggjrt hvrdan meldinger, segmenter g dataelementer skal brukes. Rettet pp feil g unøyaktigheter Ikke ferdigstilt Alle meldinger 3 XML Meldingstabell 4 Endringslgg Dette dkumentet. Ett dkument fr hele brukerprfilen hvr alle endringer beskrives, g sm har sm funksjn at aktørene ved endringer i standarden skal sjekke endringslggen fr å vurdere m endringen berører dem g hva sm eventuelt må endres 5 Det er utarbeidet en mfrent EDI Utvekslingsavtale sm skal brukes fr å beskrive EDI-utvekslingen, g hvr alle bilaterale avtaler skal være dkumentert fr at de skal være gyldige Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 168 av 173

169 161 Juridisk frankring av retningslinjer fr spring, tilbakekalling g tilbaketrekking Regler m prduktsikkerhet g sprbarhet finnes definert i flere lver g frskrifter. Sentralt i disse retningslinjene står: Lv m prduktansvar av Lv m matprduksjn g mattrygghet mv. av (Matlven) Prduktansvarslven gjelder det erstatningsansvar en prdusent har fr skade sm vldes av et prdukt framstilt eller satt i msetning sm ledd i hans yrke, ervervsvirksmhet eller dermed likestilt virksmhet ( 1). Prdusenten plikter å erstatte skade sm hans prdukt vlder, g sm skyldes at det ikke byr den sikkerhet sm en bruker eller allmennheten med rimelighet kunne vente ( 2). Matlvens frmål er å sikre helsemessig trygge næringsmidler g fremme helse, kvalitet g frbrukerhensyn langs hele prduksjnskjeden, samt ivareta miljøvennlig prduksjn ( 1, 1. ledd). Lvens saklige virkemråde er alle frhld i frbindelse med prduksjn, bearbeiding g distribusjn av innsatsvarer g næringsmidler, herunder drikkevann. Lven mfatter gså alle frhld i frbindelse med prduksjn av materialer g gjenstander sm er bestemt til å kmme i kntakt med, eller kan ha innvirkning på innsatsvarer eller næringsmidler. Videre gjelder lven all bruk av innsatsvarer ( 2, 1. ledd). Lven har i 11 en bestemmelse m sprbarhet der Kngen kan gi frskrifter. I Ot.prp. nr. 100 ( ) m matlven heter det (s.221) «Departementet gjennmførte sprbarhetskravet slik det følger av EUs Fd Law, fra det tidspunkt bestemmelsen trådte i kraft i EU ( )». I tillegg vises det til at bestemmelsen gir hjemmel til videreføring av eksisterende sprbarhetsbestemmelser (kjøtt). Matlven mfatter gså emballasje i tillegg til selve næringsmidlene, mens EU Fd Law ikke gjør det. EU vil legge inn krav til sprbarhet når det gjelder emballasje i sitt emballasjedirektiv Frrdning EC 94/62) Frskrift m sprbarhet av næringsmidler g fôr. Frskriften trådte i kraft g retter seg mt driftsansvarlig fr næringsmiddel- g fôrfretak i alle ledd i prduksjn, bearbeiding g distribusjn. Hvedprinsippet fr ansvar er det samme sm i EUs Fd Law: Hvert ledd i verdikjeden skal kunne spre sine prdukter ett ledd fram g ett ledd tilbake. IK-mat frskriften (Frskrift m internkntrll fr å ppfylle næringsmiddellvgivningen) skal sikre en systematisert gjennmføring av tiltak fr å ppfylle næringsmiddellvgivningen. Frskriften krever bl.a. at bedriftene skal fastlegge g gjennmføre effektive rutiner fr styring g kntrll med kritiske punkter i sin virksmhet. Skriftlige prsedyrer fr krisehåndtering, tilbaketrekking g tilbakekalling bør inngå i bedriftens system fr internkntrll. EUs Fd Law (Frrdning EC 178/2002) har bestemmelser knyttet til sprbarhet i artiklene 13, 14, 17, 18 g 19. Lven beskriver sprbarhet sm: «muligheten til å spre g følge et næringsmiddel, et fôr, et dyr bestemt til næringsmiddelprduksjn eller et stff sm er bestemt til eller kan frventes å bli tilsatt næringsmidler eller fôr, gjennm alle ledd i prduksjn, bearbeiding g distribusjn.» Hvedprinsippet fr ansvar fr sprbarhet er at hvert ledd i verdikjeden skal kunne spre sine prdukter ett ledd fram g ett ledd tilbake. Merk: Lvteksten handler m resultater bedriftene må ppnå. De har imidlertid ingen frpliktelser når det gjelder måten de ppnår resultatene på. Fr ppdatert infrmasjn m lver g regler, se: Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 169 av 173

170 Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 170 av 173

171 164 Varslingsskjema til bruk ved tilbakekalling, tilbaketrekking eller sperring av en vare Dette er avtalt skjema sm skal brukes ved tilbakekalling, tilbaketrekking eller sperring av en vare, dersm Tradeslutins RECALL-prtal ikke benyttes. Skjema kan lastes ned her fr direkte ifylling. Prsess Leveranse 5. juni 2019 Side 171 av 173